Øyane kraftverk Luster kommune

Transkript

1 Luster kommune Konsesjonssøknad med konsekvensutredning Mai 2010

2

3

4 INNHOLD 1 SAMMENDRAG 7 2 INNLEDNING BAKGRUNN BEGRUNNELSE FOR TILTAKET UTBYGGING AV ILLVATN PUMPEKRAFTVERK KORT OM UTBYGGER SAKSGANG INFORMASJON OG MEDVIRKNING 9 3 EKSISTERENDE ANLEGG I FORTUN-GRANFASTA VASSDRAGENE 10 4 TILTAKSBESKRIVELSE GEOGRAFISK PLASSERING OG OVERSIKT OVER TILTAKET TEKNISK BESKRIVELSE Inntak Øyane kraftstasjon og vannveier Adkomstvei til kraftstasjonen Kraftlinje Tipper og masseuttak Arbeidssteder og rigg-områder Drift av anlegget PRODUKSJONSBEREGNINGER Normalproduksjon, sommer og vinter Naturhestekrefter Virking av en eventuell økning i minstevannføringen KOSTNADSOVERSLAG OG BYGGETID 20 5 AREALBRUK, EIENDOMSFORHOLD, OFFENTLIGE PLANER OG NØDVENDIGE TILLATELSER AREALBRUK OG EIENDOMSFORHOLD Arealbruk Eiendomsforhold FORHOLDET OFFENTLIGE PLANER Kommunale planer Fylkeskommunale planer Verneplaner Samlet Plan NØDVENDIGE OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK FOR PROSJEKTET NØDVENDIGE TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER Vannressursloven Energiloven Forurensningsloven Oreigningsloven Kommuneplan/reguleringsplan KRAFTOVERFØRINGSNETTET Kapasitet i kraftoverføringsnettet i Sogn 23 6 HYDROLOGISKE FORHOLD, SEDIMENTTRANSPORT, VANNTEMPERATUR OG LOKALKLIMA HYDROLOGI Datagrunnlag og metode Dagens forhold Forholdene etter at Øyane kraftverk er bygget Avbøtende tiltak 27 4

5 6.2 VANNTEMPERATUR, ISFORHOLD OG LOKALKLIMA Dagens forhold Forholdene etter at Øyane kraftverk er bygget Avbøtende tiltak SEDIMENTTRANSPORT OG EROSJON Dagens forhold Forholdene etter at Øyane kraftverk er bygget Avbøtende tiltak 31 7 METODE FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN DATAGRUNNLAG METODIKK FOR KONSEKVENS-UTREDNINGEN AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDER 33 8 KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN LANDSKAP OG INNGREPSFRIE OMRÅDER Problemstillinger, influensområde og metode Status og verdi Omfang og konsekvens Samlet konsekvensvurdering Avbøtende tiltak FRILUFTSLIV Problemstillinger, influensområde og metode Status og verdi Omfang og konsekvens Samlet konsekvensvurdering NATURMILJØ Problemstillinger, influensområde og metode Status og verdi Omfang og konsekvens Samlet konsekvensvurdering FISK OG FERSKVANNSORGANISMER Problemstillinger, influensområde og metode Status og verdi Omfang og konsekvens Avbøtende tiltak KULTURMILJØ OG KULTURMINNER Problemstillinger, influensområde og metode Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Verdi Omfang og konsekvens Samlet konsekvensvurdering NATURRESSURSER Problemstillinger, influensområde og metode Status og verdi Omfang og konsekvens VANNKVALITET, VANNFORSYNING OG FORURENSNING Problemstilling og influensområde Status og verdi Omfang og konsekvens Avbøtende tiltak SAMFUNN Luster kommune i dag Sysselsetningsvirkninger Skattemessige virkninger Lokal og nasjonal kraftoppdekking SAMFUNNSSIKKERHET Klassifisering av anlegget 64 5

6 8.9.2 Risiko og sårbarhet 64 9 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER ALTERNATIVE UTBYGGINGSLØSNINGER Plassering av inntaket nedenfor Spitarfossen Plassering av utløpet oppstrøms anadrom strekning (kote 140) Alternativ atkomst til kraftverket Alternativ plassering av masser Null-alternativet AVBØTENDE TILTAK FORSLAG TIL YTTERLIGERE OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER REFERANSER 70 6

7 1 SAMMENDRAG Hydro søker om konsesjon for å bygge Øyane kraftverk i Fortunsdalen i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Fortunvassdraget er allerede sterkt utbygget. Det planlagte kraftverket vil inngå som en del av Hydros eksisterende anlegg i Fortun. Hydros nåværende anlegg i Fortun som er beskrevet i kapittel 3, har en normalproduksjon på 1576 GWh. Øyane kraftverk anslås å øke produksjonen med 98 GWh. Øyane kraftverk vil utnytte restvannføringen i Fortunselven samt flomoverløp fra ovenforliggende felt. Fallhøyden blir 482 meter med inntak ovenfor Spitarfossen på 577 moh og utløp ved Øyane 95 moh. Kraftverket planlegges med to aggregater på til sammen 61 MW. En mer detaljert beskrivelse gis i kapittel 4. Konsekvensutredningen viser at utbyggingen kan gjennomføres med relativt små konsekvenser for miljø, naturressurser, kulturminner og samfunn. Dette er det gjort nærmere rede for i kapitlene 8 og 9. De største miljømessige utfordringene synes å være å finne en god tilpasning av adkomsten til kraftverket med tanke på bosetning, naturmiljø og kulturminner ved Øyane. Saksgangen for søknaden og allmennhetens muligheter for å medvirke er det redegjort for i kapittel 2. Hydro søker samtidig om konsesjon for bygging av Illvatn pumpekraftverk som anslås å øke produksjonen i Fortun med 115 GWh. Illvatn pumpekraftverk beskrives i en separat søknad 7

8 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Da anleggene i Fortun ble bygd ut mot slutten av 1950-årene, var formålet å skaffe mere kraft til aluminiumsindustrien i Årdal. Kraftforsyningen var monopolisert og det eksisterte ikke noe kraftmarked som kan sammenlignes med dagens. De kriteriene som ble lagt til grunn for dimensjonering og utforming av anlegget var derfor annerledes enn i dag, det primære målet var å skaffe stabil kraft til å dekke industriens behov. Det innebar at utbyggingen ble planlagt med visshet om at det ville bli en god del tap av vann i perioder av året, fordi det ikke var avtak av overskuddskraften. Følgelig er det et betydelig kraftpotensial i området som ikke utnyttes i dagens anlegg. 2.2 Begrunnelse for tiltaket Hydro har de siste årene arbeidet kontinuerlig med å utvikle sine anlegg for å øke kraftproduksjonen, så også i Fortun. Det er gjennomført en rehabilitering av Skagen kraftverk, og en oppgradering av ulike deler av reguleringsanleggene. Øyane kraftverk er en tilleggsutbygging som utnytter restvannføringen i Fortundalselven. Kraftverket vil årlig kunne gi ca. 98 GWh ny kraft til akseptable kostnader og med relativt beskjedne naturinngrep. Hydro fremmer dette prosjektet fordi det vil forbedre utnyttelsen av det kraftpotensialet som ligger i konsesjonen for Fortun-Grandfasta og være med på å øke den lokale verdiskapningen basert på regionens ressurser. I en større sammenheng vil utbyggingen også bidra til kraftbalansen i Norge, selv om produksjonen er relativt beskjeden i en slik sammenheng. Dersom den nye produksjonen fra Øyane kraftverk erstatter produksjon i varmekraftverk på kontinentet vil reduksjonen i CO 2 -utslipp bli på tonn/år 1 hvilket tilsvarer utslippet fra om lag personbiler 2. Tiltaket vil føre til økt lokal aktivitet i utbyggingsfasen og økte offentlige inntekter i driftsfasen. 2.3 Utbygging av Illvatn pumpekraftverk Samtidig med at det søkes konsesjon for bygging av Øyane kraftverk, søker Hydro også om konsesjon for bygging av Illvatn pumpekraftverk. Disse planene vil redusere overløpene ved Fivlemyrane og bekkeinntakene oppstrøms Øyane slik at noe mindre vann blir tilgjengelig for Øyane kraftverk. Mye av denne reduksjonen kommer imidlertid i perioder av året da man uansett vil ha overløp forbi Øyane kraftverk. Produksjonen i Øyane kraftverk beregnes å bli redusert med 9 GWh dersom Illvatn pumpekraftverk også bygges ut. 2.4 Kort om utbygger Hydro er en global leverandør av aluminium og aluminiumprodukter. Selskapet har ansatte i 40 land, av dem i Norge, og har virksomhet på alle kontinenter. Med utgangspunkt i mer enn 100 års produksjon av fornybar energi, teknologiutvikling og nyskapende samarbeid er Hydros oppgave å gi større livskraft til kundene vi betjener, og til samfunnet vi er en del av. 2.5 Saksgang Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, fastsatte 4. august 2009, utredningsprogram for den planlagte utbyggingen av Øyane kraftverk. Konsekvensutredningen som skal belyse forhold som er relevante for beslutningsprosessen og sikre offentligheten informasjon om prosjektet, er gjennomført sommeren og høsten 2009, i henhold til de krav som er stilt i programmet. Parallelt 1 SINTEF Reduserte CO2-utslipp som følge av økt fornybar kraftproduksjon i Norge. Teknisk rapport km/år x 165g/km 8

9 med dette har de tekniske planene blitt utviklet basert på økt kunnskap som er innhentet i denne perioden. Etter at søknad med konsekvensutredning er sendt NVE vil den bli behandlet etter gjeldende regler. Konsekvensutredningen sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Det vil også bli arrangert et nytt, åpent møte i Luster kommune. I tillegg til konsekvensutredningen vil det bli utarbeidet en brosjyre som kort gjør rede for planer, konsekvenser og videre saksgang. Denne vil bli distribuert i lokalsamfunnet. Deretter vil NVE fremme sin innstilling til søknaden og oversende den til Olje- og energidepartementet (OED) hvor endelig behandling vil bli gjennomført. I konsesjonen vil det kunne bli satt vilkår for driften av kraftverket samt pålegg om tiltak for å avbøte eventuelle skader og ulemper som følge av utbyggingen. Antatt tidligst oppstart av anleggsarbeider er sommeren 2012, med mulig ferdigstillelse av byggearbeidene sommeren Informasjon og medvirkning Under arbeidet med konsekvensutredningen har det vært kontakt med en rekke organisasjoner, grunneiere og innbyggere i Luster kommune, kulturminneavdelingen i Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane og NVE. Hensikten med disse aktivitetene har vært å utveksle informasjon og å drøfte aktuelle avbøtende tiltak og alternative løsninger for gjennomføringen. Spørsmål om saksbehandlingen kan rettes til: NVE - Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091, Majorstua, 0301 Oslo, tlf Kontaktperson: Inger Staubo, e-post: inst@nve.no Spørsmål om utbyggingen kan rettes til: Norsk Hydro ASA, N-0246 Oslo, tlf Kontaktpersoner: Magne Fauli, e-post: magne.fauli@hydro.com Oddgeir Steinheim, e-post: oddgeir.steinheim@hydro.com 9

10 3 EKSISTERENDE ANLEGG I FORTUN-GRANFASTA VASSDRAGENE Fortundalselvi ligger i Luster kommune, Sogn og Fjordane. Vassdraget drenerer til Lustrafjorden, som er en av de innerste fjordarmene i Sognefjorden. Fortundalselvi har sin opprinnelse i Illvatn nord for Nørdstedalen, og renner ut i fjorden ca. 30 km lenger sør ved Skjolden. De største sideelvene fra øst er Grandfasta og Bergselvi, fra sør kommer det også et større sidevassdrag, Berdalselvi. Det er et omfattende overføringssystem, såkalt takrenne, langs Hurungane helt fra Murane i sør via Turtagrø. Skagen kraftverk Skagen er det store kraftverket i systemet og utnytter et fall på 941 meter fra Skålavatn til Fortunsdalen. Vannet fra reguleringsområdet ledes til Skålavatn som er magasin for Skagen kraftverk. Skålavatn er regulert mellom 1013 og 998 moh. Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 1458 GWh. Det er installert 6 turbiner med en samlet kapasitet på 270 MW. Herva kraftverk Herva kraftverk er et pumpekraftverk som ligger ved Skålavatn. Det produserer kraft ved at vann overføres fra to ulike reguleringsmagasiner, Storevatn og Øvre Hervavatn. Herva fungerer også som pumpekraftverk og pumper vann fra Skålavatn opp i Storevatn for å unngå tap av vann i reguleringssystemet i perioder med stort tilsig. Storevatn reguleres mellom 1270 og 1244 moh og dit overføres i dag også vann fra Illvatn. Følgelig blir vannet i Illvatn utnyttet i Herva kraftverk før det igjen utnyttes i Skagen kraftverk. Herva kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på netto 118 GWh. Fivlemyr kraftverk Fivlemyr kraftverk er et lite anlegg, som ligger på 1030 moh. Det produserer på vann fra Gravdalsvatn som reguleres mellom 1268 og 1242 moh. Fivlemyr kraftverk har en installert effekt på 2 MW og har en midlere årsproduksjon på 9 GWh, hvorav det meste på sommeren. Fra Fivlemyr overføres vannet via tunell til Skålavatn. Figur 3.1 viser eksisterende anlegg med overføringssystem og de tre kraftverkene. 10

11 Figur 3.1. Kraftverk og reguleringer i Fortunsdalen i dag. Lokaliseringen av det planlagte Øyane kraftverk er også vist. 11

12 4 TILTAKSBESKRIVELSE 4.1 Geografisk plassering og oversikt over tiltaket Øyane kraftverk vil utnytte vannet i Fortundalselvi i et fall på ca. 482 m. Inntaket vil bli lagt på ca. kote 577 og kraftstasjonen på ca. kote 95. En kartskisse vises på figur 4.1 på neste side. Nedbørsfeltet er vist i figur 6.1. Kraftstasjonen vil ligge inne i fjellet på østsiden av dalen og får avløp til elva ved Øyane, ca. 8 km ovenfor Skagen kraftverk. Det blir ingen reguleringer, bare et inntaksbasseng med tilstrekkelig dybde for frostfritt inntak. Nedbørfeltet til inntaket er restfeltet nedenfor Fivlemyrmagasinet og Gravdalsvatnet og bekkeinntakene i Middalen og Vetledalen. I tillegg er det et betydelig overløp av flomvann fra disse inntakene som vil bli fanget opp i inntaket for Øyane kraftverk Generelt er nedbørfeltet lite berørt av tekniske inngrep. Anleggsveien mellom Fortun og reguleringsanleggene i fjellet går langs vestsiden av elva på utbyggingsstrekningen. Hoveddata for utbyggingen er presentert i tabell 4.1. Tabell 4.1. Hoveddata for utbygging av Øyane kraftverk Data for tilsig Nedbørfelt oppstrøms inntak, nedenfor inntak Skagen 41,3 km 2 Midlere tilløp, fra feltet nedenfor inntak Skagen 2,5 m 3 /s Midlere tilløp, inklusive overløp forbi inntak Skagen 3,6 m 3 /s Alminnelig lavvannføring ved inntaket 0,067 m 3 /s 5-persentil sommer ved inntaket (1/5-30/9) 0,714 m 3 /s 5-persentil vinter ved inntaket (1/10-30/4) 0,058 m 3 /s Data for kraftverk Inntak 577 moh. Utløp 95 moh. Lengde på berørt elvestrekning ca. 5 km Brutto fallhøyde 482 m Maksimal slukeevne m 3 /s Minimal slukeevne 0,25 m 3 /s Tilløpstunnel, tverrsnitt (minstetverrsnitt) 18 m 2 Maksimalt installert effekt MW Brukstid timer/år Data for produksjon Produksjon, vinter (1/10-30/4) 9 GWh Produksjon, sommer (1/5-30/9) 89 GWh Produksjon, årlig middel 98 GWh Produksjon, årlig middel dersom Illvatn pumpekraftverk bygges ut 89 GWh Data for økonomi Utbyggingskostnad mill. kr Utbyggingskostnad 3,62 4,34 kr/kwh 12

13 Figur 4.1. Oversiktkart som viser plassering av inntak i Fortunselven samt lokalisering av kraftverk og linje. Figuren viser adkomstalternativ 1 av 3 mulige, se figurene 4.4, 4.5 og 4.6 for detaljer. 13

14 4.2 Teknisk beskrivelse Inntak Et typisk trekk for denne delen av dalen er store urer på østre side. Dette gjør et vanskelig å finne et egnet damsted. De beste forholdene finner vi ved kote ca. 577 meter (fig. 4.2). Her forutsettes det bygget en betongdam over elva slik at vet blir dannet et vannspeil med nødvendig dybde for et frostfritt inntak. Lengden på damkronen blir ca 60 m. Gjennomsnittlig høyede antas å bli ca 1 m. Dammen vil få et fast overløp og det vil bli bygget inn en luke eller et tapperør med ventil for å gi mulighet for å håndtere utslipp av minstevannføring. Selve inntaket legges umiddelbart oppstrøms betongdammen, på sørvestsiden av elva. Inntaket utføres med vertikal og dykket varegrind, og kan stenges med luke og et enkelt bjelkestengsel. Høyden på inntakshuset vil bli begrenset slik at landskapsbildet påvirkes minst mulig. Atkomst til inntaksområdet er via anleggsveien til Fivlemyrane som passerer like ved det planlagte inntaket. Vannstanden i inntaksbassenget vil variere noe på grunn av variasjoner i tilsiget, men det vil ikke reguleres aktivt. Figur 4.2. Fra inntaksområdet (Foto: Ragnar Kåre Nesset) Øyane kraftstasjon og vannveier Kraftstasjonen er forutsatt bygget i fjell ved elva på ca. kote 95, ca. 500 m fra bebyggelsen på Øyane, ca. 8 km fra Fortun. Det er ikke tatt endelig stilling til turbintyper og slukeevner. Dette vil 14

15 bli bestemt i detaljplanleggingsfasen. Det forutsettes installert et vertikalt Francisaggregat med en foreløpig ytelse på 41 MW og et vertikalt Peltonaggregat med en foreløpig ytelse på 20 MW. Maksimal slukeevne er estimert til m 3 /s mens nedre slukeevne er estimert til 0,25 m 3 /s. Netto fall blir ca 480 meter. Figur 4.3. Kraftstasjonsområdet. Påhugg for atkomsttunnel vil ligge i fjellsiden på den andre siden av elva bakenfor bygningene på bildet. Ny vei (alternativ 3) er vist fra høyre billedkant. Tilløpstunnel Vannet vil bli ført fra inntaket i en vertikal, boret sjakt på ca. 70 m, og videre i råsprengt tunnel, som blir ca m lang fra inntaket til kraftstasjonen (fig. 4.1). Nederst mot stasjonen føres vannet i innstøpte foringsrør av stål. Utløpstunnel Avløpet fra Øyane kraftstasjon vil bli ført i en kort tunnel og kanal ut i Fortundalselvi Adkomstvei til kraftstasjonen Adkomstveien til kraftstasjonen vil bære en avgrening fra eksisterende vei i Fortunsdalen i området ved gårdene Øyane og Sveinsøy. Det er angitt tre alternativer, 1. Vei på østsiden av elva med utgangspunkt i veien til Ormelid som vist i figur Avgrening fra eksisterende vei til Fivlemyr, via en ny bro over Fortundalselva nord for gårdene på Øyane som vist i figur Vei på en ny voll som etableres langs elvens vestside, eventuelt med forlengelse til Fivlemyrveien nord for gårdene. Det må bygges ny bro over elven på hensiktsmessig sted. Se figur 4.6. Ny vei i alternativ 3 er visualisert i figur 4.3, for de andre alternativene ligger veiene hovedsakelig i skog og lar seg vanskelig visualisere. De angitte alternativene har ulike innvirkninger på miljø og Kulturminner. Belastningen på de nærmeste gårdene i byggeperioden vil også være forskjellig. Endelig valg av løsning forutsettes tatt ut fra en helhelstvurdering i detaljplanleggingsfasen, og i nært samarbeid med kommune, grunneiere, NVE, entreprenør og andre berørte interessenter. Ved valg må det også tas hensyn til behovet for deponering av masser og plassering av kraftlinje. Det er ikke antatt at valg av løsning vil ha stor innvirkning på kostnadene for utbyggingen. 15

16 Figur 4.4. Kraftstasjonsområdet. Adkomstalternativ 1 av 3. Vei på østsiden av elva med utgangspunkt i veien til Ormelid 16

17 Figur 4.5. Kraftstasjonsområdet. Adkomstalternativ 2 av 3. Avgrening fra eksisterende vei til Fivlemyr, via en ny bro over Fortundalselva nord for gårdene på Øyane 17

18 Figur 4.6. Kraftstasjonsområdet. Adkomstalternativ 3 av 3. Vei på en ny voll som etableres langs elvens vestside, eventuelt med forlengelse til Fivlemyrveien nord for gårdene. Det må bygges ny bro over elven på hensiktsmessig sted. 18

19 4.2.4 Kraftlinje Både Øyane kraftverk og Illvatn pumpekraftverk planlegges knyttet til eksisterende 132 kv linje mellom Skagen og Herva omtrent ved Sveinsøystølen. Nettilknytning av prosjektene må derfor sees i sammenheng. Forestått linjetrassé er vist i likt i figurene 4.4 til 4.6. Endelig trasé vil bli valgt i detaljplanleggingsfasen under de samme hensyn som gjelder for valg av trasé for adkomstvei. Det er også mulig å knytte Øyane kraftverk til nettet ved at det graves ned en kabel parallelt med den nye adkomstveien (alternativ 1) og frem til 132 kv linjen ved Sveinsøystølen. Dette vil fordyre prosjektet med ca 5 millioner kroner. Kabelalternativet fremstår som svært lite hensiktsmessig dersom veialternativ 2 eller 3 blir valgt eller dersom Illvatn pumpekraftverk blir bygget. Anleggskraft i byggetiden tas fra 22 kv linjen mellom Skagen og Fivlemyr Tipper og masseuttak Fra utspreningen av tunneler og kraftstasjon blir det anslagsvis m 3 løse steinmasser. Alt tunnelarbeid vil bli drevet fra Øyane og massene tranporteres ut derfra. Massene kan tenkes brukt for eksempel til veibygging og veiutbedring, betongtilslag og utfylling eller knusing til andre formål. Det vil i detaljplanleggingsfasen bli ført en dialog med grunneiere, kommunen, NVE og andre med tanke på å finne de beste anvendelsene av massene. Figurene 4.4 og 4.5 viser hvor det kan være aktuelt å plassere steinmasser ved respektive adkomstalternativ. Alle tippalternativene ligger i skog og tippene vil neppe bli synlige etter revegetering, de er derfor heller ikke visualisert her. Ved valg av adkomstalternativ 3 (fig. 4.6) antas det at det meste av steinmassene kan deponeres i vollen under veien. Endelig plassering og utforming av eventuelle tipper vil skje i samråd med NVE. Det vil bare i ubetydelig grad bli aktuelt med masseuttak, steinbrudd eller uttak av andre masser i forbindelse med anlegget Arbeidssteder og rigg-områder Arbeidssted kraftstasjonsområdet Den største riggen etableres i nærheten av tunnelpåhugget ved Øyane. Påhugget etableres for driving av atkomsttunnelen til kraftstasjonen, kraftverkshallen, utløpstunnelen, trykksjakt og alt montasjearbeid i forbindelse med elektrotekniske og maskintekniske installasjoner. Det vil bli etablert en rigg som omfatter mannskapsforlegning, kontor, verksted og lager. Arbeidssted ved inntaket En mindre rigg etableres rett ved inntaket og omfatter hvilebrakker og kontor. Arbeidsstedet etableres for bygging av dam og inntak Drift av anlegget Kraftverket er uregulert, og vil bli kjørt avhengig av tilsiget. Dersom tilsiget er mindre enn minste driftsvannføring stoppes stasjonen. Kraftstasjonen vil være ubemannet, og driften vil bli knyttet til driftssystemet for Hydros øvrige kraftverk. Det vil bli regelmessige inspeksjoner av inntaket, hovedsakelig for grindrensking. Hyppigst skjer nok det ved høstflommer etter løvfall grunnet fare for tetting av grind. Ising på grinden forventes 19

20 ikke å være et problem dersom vannstanden i inntaksbassenget holdes stabilt høyt gjennom vinteren. 4.3 Produksjonsberegninger Normalproduksjon, sommer og vinter Produksjonen ved Øyane kraftverk er beregnet til 98,3 GWh pr år ved slipp av alminnelig lavvannføring på 0,067 m 3 /s hele året. Produksjonen fordeler seg på 89,3 GWh sommerproduksjon og 9,0 GWh vinterproduksjon. Hydro søker også om bygging av Illvatn pumpekraftverk. Dersom dette tiltaket også gjennomføres vil noe av tilsiget til Øyane kraftverk fjernes. Dette anslås å redusere produksjonen i Øyane kraftverk med 9 GWh Naturhestekrefter Det er ikke planlagt reguleringsmagasin, og fallstrekningen som utnyttes er tidligere ervervet i forbindelse med utbygging av Skagen kraftverk. Beregning av naturhestekrefter har derfor bare relevans for beregning av konsesjonsavgift (kraftverk med produksjon > 40 GWh/år). Med en alminnelig lavvannføring på 0,067 m³/s, og brutto fallhøyde 482 m blir antall innvunnede naturhestekrefter på: 13,33*0,067m3/s*482 = 430 nat.hk Virking av en eventuell økning i minstevannføringen En eventuell økning av minstevannføring til 0,714 m 3 /s (5-percentil) om sommeren vil redusere produksjonen med ytterligere 8 GWh til 90,3 GWh pr. år. Se også tabell Kostnadsoverslag og byggetid Kostnadene for kraftverket er beregnet til mellom 355 og 425 millioner kroner. Kostnadsfordelingen er vist i tabell 4.3. Tabell 4.3. Kostnader for bygging av Øyane kraftverk Delpost Millioner Kr/kWh kroner Byggteknisk inkl. rigg 160 Maskinteknisk 60 Elektroteknisk 70 Planlegging og prosjektledelse 40 Finansiering 25 Sum lavt estimat 355 3,62 Usikkerhet og prosjektreserve 70 Sum høyt estimat 425 4,34 Byggetiden er beregnet til ca. 2 år, med en gjennomsnittlig bemanning på ca personer. Antatt tidligst oppstart av anleggsarbeider er sommeren 2012, med mulig ferdigstillelse av byggearbeidene sommeren

21 5 AREALBRUK, EIENDOMSFORHOLD, OFFENTLIGE PLANER OG NØDVENDIGE TILLATELSER 5.1 Arealbruk og eiendomsforhold Arealbruk Tabell 5.1 gir en oversikt over permanent og midlertidig arealbruk i tilknytning til utbyggingen. Tabell 5.1. Oversikt arealbruk, omsøkt alternativ Midlertidig arealbruk Areal (daa) Riggområde 1,5 Permanent arealbruk Areal (daa) Kraftstasjonsområdet 1 Inntaket <0,5 Inntaksbasseng, neddemt areal 70 Ny vei, ca. 1 km 8 Steindeponi 15 Ryddebelte ny 132 kv linje 20 SUM Ca. 116 Atkomstvei til tippområder og arealer som blir direkte berørt av massedeponering vil bli behandlet og tilbakelevert grunneier i tråd med de anbefalinger som vil bli fremmet av NVE Eiendomsforhold Hydro er falleier, men ikke grunneier. De grunneierne som kan bli direkte berørt av tiltakene er Johannes Nyløy, Leidulf Veka, Monrad Svensøy og Torill og Andreas Otterhjell alle fra Luster. Hydro tar sikte på å forhandle fram minnelige avtaler med berørte grunneiere om avståelse av nødvendig grunn og rettigheter. For det tilfelle at forhandlinger ikke fører fram søkes om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningsloven. 5.2 Forholdet offentlige planer Kommunale planer Tiltaket ligger i et område som er avmerket som LNF-område (landbruk, natur og friluftsliv) i kommuneplan for Luster kommune (1998). Ellers er det ingen del av tiltaksområdet som kommer i konflikt med eller berører kommunale planer Fylkeskommunale planer Prosjektet kommer ikke i konflikt med fylkeskommunale planer Verneplaner Prosjektet berører verken vernet vassdrag eller områder vernet i medhold av naturvernloven. Derimot grenser det til Breheimen nasjonalpark som ble opprettet i august Nasjonalpark omfatter høyereliggende arealer på begge sider av Fortunsdalen (fig. 5.1). 21

22 Figur 5.1. Tiltaksområdet grenser til den nyopprettede Breheimen nasjonalpark (grønn linje) Samlet Plan Direktoratet for Naturforvaltning og NVE har gitt Øyane kraftverk fritak for behandling i Samla Plan. Dette innebærer at det kan sendes konsesjonssøknad for utbygging av anlegget. 5.3 Nødvendige offentlige og private tiltak for prosjektet Avhengig av hvilken adkomstløsning som velges kan utbyggingen komme til å kreve opprustning av en kort kommunal veistrekning i Øyane. I tillegg etableres en avkjøring og ny permanent vei bort til inntaket. Midlertidig og permanent vannforsyning og avløp ordnes av utbygger. 5.4 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter Vannressursloven Tiltaket må ha konsesjon i medhold av vanressurslovens 8. Ettersom midlere årsproduksjon vil utgjøre 98 GWh, vil nærmere angitte bestemmelser i vassdragsreguleringsloven også få anvendelse, jfr.vannressurslovens 19, 2.ledd Energiloven Det kreves anleggskonsesjon etter energiloven for bygging og drift av de elektriske anlegg som er beskrevet i søknaden, herunder også tilhørende kraftlinjer. 22

23 5.4.3 Forurensningsloven Det søkes om tillatelse etter forurensningsloven for den permanente drift av anlegget. Når konsesjon er gitt vil det bli søkt særskilt tillatelser etter forurensningsloven i tilnytning til midlertidige anlegg i utbyggingsperioden Oreigningsloven Hydro eier selv de aktuelle fallrettigheter, men må erverve nødvendige grunn og rettigheter for øvrig. Hydro tar sikte på å forhandle fram minnelige avtaler med de berørte grunneiere. For det tilfellet at forhandlinger ikke fører fram søkes alternativt om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslovens 2 nr 51, jfr 2 nr Kommuneplan/reguleringsplan Dersom det blir nødvendig, vil det bli søkt om dispensasjon fra krav til reguleringsplan for tipper og anleggsveier. 5.5 Kraftoverføringsnettet Kapasitet i kraftoverføringsnettet i Sogn Statnett og SFE har anført at sentralnettssituasjonen er anstrengt i Sogn frem til Ørskog-Fardal er etablert, forventningsvis i 2013 eller I tillegg har Statnett anført at overføringssituasjonen kan bli anstrent i enkeltledninger hvis alle konsesjonsgitte og konsesjonssøkte prosjekter i området blir realisert. Illvatn pumpekraftverk og Øyane kraftverk er ikke forventet å være i produksjon før tidligst i 2014, gitt normal formell behandling og byggetid for slike kraftverk. Første innmating vil derfor skje etter at 420 kv ledning Ørskog-Fardal er satt i drift, og den generelle diskusjonen vedrørende effekt- og energikapasitet i overføringsnettet mht. overskudd i Sogn synes derfor ikke å være relevant for disse prosjektene. Kapasitetsbegrensninger mht. transformeringskapasitet i Fortun og kraftflyt på ledningen Fortun- Leirdøla-Fardal, er ikke forventet å være av vesentlig karakter. Nye kraftverksplaner i området er av ulik karakter; for eksempel vil Hydros konsesjonsgitte kraftverk Holsbru i likhet med Øyane i all hovedsak kun ha sommerproduksjon, mens Illvatn pumpekraftverk vil ha produksjon på vinteren og kjøre med pumpedrift på sommeren. Når man tar hensyn til at de planlagte kraftverkene ikke vil produsere kraft samtidig, er det klart at det det gir et feilaktig inntrykk å lage analyser ved å summere installerte kapasiteter. Historisk kraftflyt for våtårene 2007 og 2008 viser at det svært sjelden har forekommet kraftflyt over 700 MW på den høyest belastede delstrekningen Nuken-Fardal. Denne har en kapasitet på ca. 900 MW ved utetemperatur 20 ºC og ca MW ved 0 ºC. For transformeringen i Fortun sentralnettsstasjon er det ikke sannsynlig at kapasiteten skal bli begrensende ved intakt nett etter at planlagte kraftverk er satt i drift. Hovedutfordringen i sentralnettet i Sogn kan dermed forventes å være løst innen de planlagte kraftverkene blir satt i drift. Øvrige potensielle flaskehalser vil kun opptre ved svært spesielle driftssituasjoner som vil kunne håndteres med eksisterende virkemidler all den tid en betydelig del av vannkraften i området er regulerbar. For ytterligere vurderinger henviser vi til SFE sitt notat av 7. desember 2009: Vurdering av nettsituasjonen i Luster og Årdal kommune samt til Statnetts brev til OED om samme tema datert 28. september Hydros planer for Illvatn pumpekraftverk og Øyane kraftverk er for øvrig tatt opp med Statnett. 23

24 6 HYDROLOGISKE FORHOLD, SEDIMENTTRANSPORT, VANNTEMPERATUR OG LOKALKLIMA. 6.1 Hydrologi Datagrunnlag og metode Det lokale nedbørsfeltet til Øyane kraftverk er området ovenfor kraftverkets inntak oppstrøms Spitarfossen, fratrukket områdene ovenfor inntakene til Skagen og Fivlemyr kraftverk lenger opp i vassdraget. Nedbørsfeltet er vist i figur 6.1. Figur 6.1 Nedbørsfelt for Øyane kraftverk 24

25 Som grunnlag for å estimere de hydrologiske forholdene i lokalfeltet er data fra NVEs vannmerke Gilja i nabovassdraget Mørkridsdalen benyttet. Dette nedbørsområdet er sammenliknbart med lokalfeltet for Øyane kraftverk. Videre er Hydros egne tilsigsdata og målinger av flomtap fra Skagen kraftverk benyttet Dagens forhold Tilsig til Øyane kraftverk Figur 6.2 viser vannføringen ved Spitarfossen gitt eksisterende utbygginger. Middelvannføringen er beregnet til 3,61 m 3 /s, av dette kommer i middel 2,5 m 3 /s fra det uregulerte lokalfeltet, mens resten skyldes overløp fra overliggende inntak til Skagen kraftverk. Det er som synes store variasjoner innenfor året. Midlere sommervannføring er beregnet til 7,77 m 3 /s, mens alminnelig lavvannføring er 0,067 m 3 /s. Tilsiget har store variasjoner fra år til år. Vannføringen preges av stor flomvannføring, noe som delvis skyldes overløp fra ovenforliggende reguleringer. Flommenes virkning på middelvannføringen kommer delvis til uttrykk ved den store forskjellen mellom middel og median i figur 6.2. Medianen gir her et bedre inntrykk normal vannføring på stedet. Figur 6.3 viser varighetskurven for inntaksstedet. Vannføring ved Spitarfossen før utbygging( ) Middel Median 5% percentil m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Figur 6.2 Kurven viser sesongvariasjonen i tilsig til inntak ved Spitarfossen i dagens situasjon basert på flerårs døgnverdier ( ) 25

26 Varighetskurve for inntaket til Øyane kraftverk Vannføring i m3/s 30,00 m3/s 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % % av årets timer Figur 6.3 Varighetskurve for inntaket til Øyane kraftverk, største slukeevne 15 m 3 /s og minste slukeevne 0,25 m 3 /s er indikert med rødt Det fremgår av figur hvordan Spitarfossen ser ut ved ulike vannføringer Forholdene etter at Øyane kraftverk er bygget Kraftverket vil med planlagt slukeevne utnytte 75% av tilgjengelig vannføring. Vanntap skyldes slipp av alminnelig lavvannføring som minstevannføring, samt flomoverløp når vannføringen overstiger øvre slukeevne på 15 m 3 /s. Tabell 6.1 viser estimert antall dager med flomtap over inntaksdamen. Antall dager med flomtap avhenger som synes av om også Illvatn pumpekraftverk blir realisert. Driftsvannføringen blir til enhver tid lik tilgjengelig vannføring fratrukket alminnelig lavvannføring, begrenset av slukeevnen. Lokalitet Tørt år 2004 Middels år 2008 Vått år 2005 Spitarfossen inntak u/illvatn pumpe Spitarfossen inntak m/illvatn pumpe Tabell 6.1. Antall dager med overløp ved inntaket ved Spitarfossen i et tørt,middels og vått år. Ubyggingen vil medføre at vannføringen på elvestrekningen like nedenfor inntaket blir betydelig redusert. Lenger nedstrøms vil reduksjonen bli noe mindre. På anadrom strekning oppstrøms utløpet får elva tilsig fra et restfelt på 14,5 km 2 med en gjennomsnittlig avrenning på 0,52 m 3 /s. I tillegg kommer alminnelig lavvannføring på 0,067 m 3 /s og flomoverløp forbi inntaket. Figur 6.4 viser denne vannføringen i et normalår før og etter utbyggingen. 26

27 Tilsig oppstrøms utløp Øyane før/etter utbygging ( ) Median før Median etter 5 prosentil sesong. før utb. 12 m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Dato Figur 6.4. Kurven viser vannføring oppstrøms utløpet ved Øyane etter utbygging av Øyane kraftverk. Hydro søker også om konsesjon til å bygge Illvatn pumpekraftverk oppstrøms Øyane kraftverk. Dersom dette kraftverket realiseres vil flommene ved Spitarfossen reduseres. Middelvannføringen er for dette tilfellet beregnet til 2,73 m 3 /s. Variasjoner innenfor året blir redusert. Midlere sommervannføring er for dette tilfellet beregnet til 5,35 m 3 /s, mens alminnelig lavvannføring fortsatt er 0,067 m 3 /s Avbøtende tiltak Det foreslås sluppet alminnelig lavvannføring som avbøtende tiltak. Videre vil det bli vurdert å etablere terskler og/eller høler på anadrom strekning. Tabell 6.2 viser estimert produksjon ved noen alternative minstevannføringskrav. MV vinter m³/s MV sommer m³/s Prod. GWh/år Alm. lavvf. sommer Alm. lavvf. hele året persentil sommer pers. vinter og sommer Tabell 6.2. Produksjon i Øyane kraftverk ved ulike krav til minstevannføring. 6.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Dagens forhold Vanntemperatur I forbindelse med vurderinger av forhold for anadrom fisk er det gjort temperaturmålinger i vassdraget i flere perioder og på flere lokaliteter i Fortundalselvi (Sægrov & Urdal 2008). Oppstrøms utløpet fra Skagen kraftverk er det gjennomført temperaturmålinger i periodene og (fig. 6.5). 27

28 Figur 6.5. Gjennomsnittlig vanntemperatur i Fortundalselvi oppstrøms utløpet fra Skagen kraftverk i perioden , og ca. 1 km nedstrøms kraftverksutløpet i perioden I tillegg er vanntemperatur fra årene og 2007 oppstrøms kraftverket også vist (Sægrov & Urdal 2008). Ved Spitarfossen følger temperaturkurven figur 6.5 om våren, men om høsten synker temperaturen raskere, og vannet holder seg kaldt med temperaturer mellom 0,3-1 o C det meste av vinteren. Isforhold og lokalklima Fortunsdalen har et suboseanisk klima, som innebærer at det er innlandspreg med varme somre og kalde vintre, samtidig som det er en viss oseanisk påvirkning med relativt mye nedbør høst og vinter. Generelt er det stabile vinterforhold i Fortundalen med islagt elv i de øvre delene ovenfor Øyane om lag fra november fram til april. Nedstrøms Øyane er isforholdene betydelig mer ustabile Forholdene etter at Øyane kraftverk er bygget Vanntemperatur Fraføring av vann fra langs den berørte strekningen av Fortundalselvi forventes å gi litt høyere vanntemperaturen fra siste del av mai til starten av juli. Det forventes ingen vesentlige endringer resten av året. Tiltaket vil føre til at vanntemperaturen nedstrøms kraftverksutløpet vil bli lavere enn i dag, anslagsvis 0,5-1 o C. Denne effekten vil avta nedstrøms som følge av tilpasning til lufttemperaturen og innblandning med annet vann. Isforhold og lokalklima Da det normalt er for lite vann til at kraftverket kan kjøres vinterstid vil isforholdene om vinteren ikke påvirkes. Det vil imidlertid kunne bli usikre i forhold i inntaksbassenget, særlig om våren når kraftverket begynner å gå for sesongen Redusert vannføring vil føre til redusert fuktighetsregime i Bakligjelet. For øvrig forventes neglisjerbare effekter på lokalklima Avbøtende tiltak Ved inntaksstedet og utslippsstedet vil det bli merket med standard skilter for å advare mot usikker is og dragsug. Inntaket må utformes slik at det ikke tettes av issørpe. 28

29 6.3 Sedimenttransport og erosjon Dagens forhold Store deler av berørt strekning går elva gjennom områder med rasmasser, særlig øst for elva. På vestsiden er det mange steder hvor det går årlige snøras, og innimellom også steinsprang. Både oppstrøms og nedstrøms det planlagte inntaket går elva gjennom et område med elveavsetninger. Figur 6.6. Rolig parti med avsetninger av løsmasser nedstrøms Spitarfossen. Lenger nedstrøms går elva gjennom et bratt og utilgjengelig gjel. Bunnsubstratet langs mesteparten av denne elvestrekningen består av stor stein og fjell. Ved Øyane er det elveavsetninger, men elvebunnen er dominert av stein Forholdene etter at Øyane kraftverk er bygget Bunntransportert materiale oppstrøms inntaket vil under naturlige forhold sedimentere i inntaksmagasinet. Tiltaket vil derfor grad kunne påvirke tilførselen av bunntransportert materiale videre nedstrøms i elva noe. De naturlige fluviale prosessene vil fortsette på grunn av betydelige overløp, men flommene vil bli mindre. Erosjonsevnen langs den berørte delen av elvestrekningen ventes derfor i noen grad å bli redusert. Etter reguleringene på 50- og 60-tallet har opphopning av materiale som tilføres fra sideelvene ikke forårsaket problemer relatert til flom eller elveløpsforflytninger. Noen av sidebekkene nedstrøms Spitarfossen drenerer imidlertid gjennom rasvifter (fig. 6.7). Her er det naturlig å tro at 29

30 løsmasser kan tilføres og opphopes langs den berørte elvestrekningen mellom Spitarfossen og Øyane. Dette kan muligens innvirke på flomkapasiteten oppstrøms Øyane. Figur 6.7. Store rasvifter på østsiden av elva nedstrøms Spitarfossen Sannsynligheten for at redusert vannføring og flomfrekvens vil føre til problemer med sjenerende begroing i selve elven er liten pga. lave næringssaltkonsentrasjoner. Derimot kan redusert flomfrekvens føre til at høyere vegetasjon etablerer seg inn i dagens elveleie. Ved svært store flommer og overløp kan effekten av flom øke til tross for at størrelsen på flommene er redusert. Økt vegetasjon kan redusere elvebredden og dermed flomløpene. Dette gjelder særlig langs de flatere strekningene oppstrøms Øyane (fig. 6.8). 30

31 Figur 6.8. Lavere vannføring og mindre vanndekket areal kan føre til at høyere vegetasjon etableres seg i elveleiet, som her oppstrøms det planlagte kraftverkutløpet Avbøtende tiltak Utløpet fra kraftstasjonen bør utformes slik at en forebygger eventuelle erosjonseffekter. Opphoping av materiale i elveløpet kan på sikt føre til problemer hvis massene kommer i bevegelse. Pålagring av materiale nedstrøms inntaket bør derfor overvåkes. Gjengroing av elveløpet ved kulturlandskapet ved Øyane bør overvåkes med tanke på eventuell rydding for å forebygge forhøyet vannstand ved flom. 31

32 7 METODE FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN 7.1 Datagrunnlag Tiltakets naturfaglige konsekvenser samt konsekvenser for kulturminner er utredet av Ambio Miljørådgivning AS. I tillegg til befaringer i det aktuelle området er det innhentet informasjon fra en rekke skriftlige og muntlige kilder I tillegg har Kulturminnemyndigheten i Sogn og Fjordane fylkeskommune foretatt en kulturhistorisk registrering i området. 7.2 Metodikk for konsekvens-utredningen Konsekvensutredningens hovedhensikt er å avdekke tiltakets konsekvenser for samfunn, miljø og naturressurser. I kapittel 8 gis en beskrivelse av dagens situasjon for de ulike utredningstemaene, hvilken påvirkning tiltaket forventes å ha for disse temaene og hvilke konsekvenser, direkte og indirekte, dette kan føre til. Sammenligningsgrunnlaget for konsekvensvurderingene er en forventet utvikling i henhold til 0-alternativet, dvs. at det planlagte tiltaket ikke gjennomføres. Konsekvensvurderingene av ikke-prissatte konsekvenser (dvs. ikke økonomisk målbare konsekvenser) er utført i henhold til et metodesett som er beskrevet av Statens Vegvesen (2006). Forutsetningene for å komme fram til en vurdering av konsekvensene er en systematisk gjennomgang av: 1. Verdi For de fleste temaene kvantifiseres verdien på en tredelt skala: liten, middels og stor verdi. For eksempel vil sjeldne eller verneverdige naturtyper få stor verdi, mens vanlig forekommende naturtyper vil få liten verdi. Statens vegvesens (2006) kriterier for fastsetting av verdi er fulgt for de temaer der dette er relevant. Dette er nærmere beskrevet i den naturfaglige rapporten. 2 Omfang Begrepet omfang brukes som en vurdering av hvordan og i hvor stor grad tiltaket innvirker på det temaet og de interessene som blir berørt. Ved vurdering av omfang er det ikke tatt hensyn til verdien av temaet. Tiltakets omfang defineres etter en 5-delt skala fra stor negativ til stor positiv (fig. 7.1). Statens vegvesen har også fastsatt kriterier for vurdering av omfang. Disse kriteriene er lagt til grunn for konsekvensvurderingene, og nærmere beskrevet i den naturfaglige rapprten. 3. Konsekvens Virkningens konsekvens fastsettes ved å sammenholde opplysninger/vurderinger om det berørte temaets verdi og omfanget av tiltakets virkning. Konsekvensmatrisen som er brukt i vurderingene er vist i figur

33 Figur 7.1. Prinsippet for en konsekvensmatrise 7.3 Avgrensing av influensområder For å avgrense det geografiske området omfattet av konsekvensutredningen, må en fastsette grenser for tiltakets influensområde. Influensområdet vil variere avhengig av hvilket tema som belyses. For eksempel vil influensområdet for landskap avgrenses av de områder som har innsyn til berørte områder, mens influens-området for biologisk mangfold i stor grad vil bestemmes av hvilke arter som finnes i området, hvordan disse bruker arealene og hvor følsomme de er for forstyrrelser. I konsekvensutredningen skilles det mellom tiltaksområdet (som blir direkte påvirket av inngrep) og influensområdet, hvor påvirkningene er av en indirekte karakter. 33

34 8 KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN 8.1 Landskap og inngrepsfrie områder Problemstillinger, influensområde og metode Direkte inngrep og indirekte virkninger, som redusert vannføring, kan påvirke landskapet. Landskapets oppbygging, skala, utforming, farger og romstørrelse er alle faktorer som har betydning for inngrepenes virkning. Noen landskap har lavere terskel for når et inngrep endrer landskapets karakter. Trolig er det slik at mange små inngrep gradvis endrer landskapets karakter, mens større inngrep raskt tråkker over denne terskelen. Dette avhenger imidlertid av landskapets karakter og utforming. Den visuelle tåleevnen for landskap øker i små avgrensede landskapsrom, og dess mer atskilte disse landskapsrommene er. Med landskapsrom menes her det område som er visuelt avgrenset av terrengformene rundt. Disse forholdene er lagt til grunn for vurderingene av tiltakets landskapmessige konsekvenser. Influensområdet inkluderer tiltaksområdene ved inntak og kraftstasjon (kraftverksportal, tipp og adkomstvei), samt elvestrekningen fra inntaket til kraftverksutløpet. Landskapet i tiltaks- og influensområdet er kartlagt etter metode som følger Norsk Institutt for Jord og Skogkartlegging (NIJOS) sitt klassifiseringssystem for landskap (Puschmann 2005). I denne metoden brukes et fast oppsett for gjennomgang av de ulike landskapskomponentene, som til sammen utgjør grunnlaget for å beskrive landskapskarakteren og fastsette landskapets verdi Status og verdi Fortundalen er en dyp, lang og smal dal som strekker seg 32 km fra Skjolden ved Sognefjorden opp til Nørdstedalsæter (937 moh.). Fortundalselvi renner gjennom hele dalføret. De øverste gårdene i Fortundalen ligger på Øyane. Ovenfor Øyane går elva stedvis forholdsvis stritt, noen plasser i dype gjel, med Bakligjelet som det mest markante. Fra Åsete og nordover vider dalen seg ut med elveslette. Dalsidene kommer tettere på, og det er store parti med grov steinur, vekslende med bart fjell. Elva renner her rolig gjennom ør- og myrområder. I området rundt Nørdstedalsæter, ca moh., åpner dalen seg opp og forgrener seg videre på tre dalfører; Nørdstedalen (nordvest), Middalen (nordøst) og Vetledalen (øst). Tiltaks- og influensområdet ligger i overgangen mellom bebygde lavereliggende jordbruksområder og den delen av dalføret som fører videre opp mot høyfjellet. Fortundalen og anleggsveien forbi Øyane og videre opp til Nørdstedalsæter er en av innfallsportene til Breheimen-området, med Nørdstedalsæter som et viktig knutepunkt for fotturtrafikken i området. Flere mindre elver og bekker kaster seg utover fjellsidene og munner ut i Fortundalselvi. Sidebekkene i de bratte fjellsidene (fig ) danner typiske vertikale linjedrag som lokalt preger landskapsbildet vel så mye som Fortundalselvi nede i dalbunnen. Landskapsmorfologisk tilhører Fortundalen landskapsregion 23 Indre bygder på Vestlandet, som representerer Norges kanskje mest storslagne fjordlandskap. Landskapet i denne regionen kjennetegnes av dypt skårne storformer. 34

35 Figur Sidebekkene til Fortundalselvi er flombekker som styrter seg nedover fjellsidene 35

36 Geologi, løsmasser og vegetasjon Det meste av Breheimen består av ulike gneisarter av prekambrisk alder (grunnfjell). Løsmassedekket i hele Fortundalen ovenfor Øyane er tynt og usammenhengende, og består stort sett av morene- eller skredavsetninger nederst i dalsidene. I dalbunnen består løsmassene av morene og elveavsetninger. Langs dalsidene er det mange steder store rasmarker. Vegetasjonen er frodig i Fortundalen, og dominert av bjørkeskog. Det er innslag av fattig gråor og almeskog samt edelløvskog med alm og lind på mindre lokaliteter. På bart berg, i urer og rasvifter og rundt fosser og stryk i de bratteste partier er det lavvokst vegetasjon og ulike arter av gras, lyng og mose. Kulturlandskap Kulturlandskapet på Øyane består i hovedsak av fulldyrkede arealer brukt til gras-produksjon. Rester etter gammel kulturmark er bevart rundt Sveinsøystølen og rundt den gamle stølen i Øyabotn. På disse lokalitetene er det både sel, tufter, rester etter gardfar og rydningsrøyser. I Øyaskredene like ovenfor Øyane er det ugjødslede beitebakker delvis på de bratte rasviftene i fjellsidene. Det gamle gårdsbruket Ormelid ligger på en fjellhylle ca. 450 moh. ovenfor Øyane. Rundt gårdstunet med gammel og kulturhistorisk verdifull bebyggelse er det et helhetlig kulturlandskap. Men det er lite visuell kontakt mellom Ormelid og Øyane. Det er flere gamle stølspasser oppover i dalen og nærmest kraftverksområdet ligger Sveinsøystølen. Lenger oppe i dalføret ligger Øyabotn og Nyasetli. Den nærmeste stølsvollen som fremdeles er åpen, er godt skjermet av omkringliggende skog. Stølsområdene er derfor generelt lite til stede i landskapsbildet. Bebyggelse og tekniske inngrep I dalføret fra Øyane opp til det planlagte inntaksområdet er det få tekniske inngrep. Veien til Nørdstedalen som ble bygget i forbindelse med utbyggingen av vassdraget, følger elva på vestsiden langs den aktuelle strekningen. En 22 kv kraftlinje kommer ned Kleppaskardet til Øyabotn, hvor den krysser veien og elva. Fra Øyabotn til Øyane går linja gjennom skog i den bratte fjellsiden, før den så krysser dyrket mark på Øyane. Dalføret ovenfor Øyane er trangt og svingete, og siktlinjene begrenser seg til kortere strekninger i dalførets lengderetning og oppover de bratte fjellsidene. Dalføret består derfor av flere avgrensede landskapsrom. Utenfor veien er dalføret svært lite tilgjengelig. Fortundalselvi langs utbyggingsstrekningen Spitarfossen er det største vannfallet langs den berørte strekningen. Den ligger ca. 600 meter nedstrøms planlagt inntakspunkt (fig.8.1.2). Ved Spitarfossen renner elva over et bart sva og er synlig fra veien. Nedenfor Spitarfossen er det et slakt parti på noen hundre meter, før elva faller bratt og stryklignende over en lengre strekning gjennom det dype Bakligjelet. Elva er fysisk og med få unntak (figur 8.1.3) også visuelt lite tilgjengelig gjennom hele Bakligjelet. 36

37 Figur Spitarfossen sett fra veien Figur En av få delstrekninger gjennom Bakligjelet der elva er synlig fra veien. 37

38 Først innerst i Øyabotn er elva igjen mer synlig i landskapsbildet (figur 8.1.4), men den er på deler av strekningen delvis skjermet av trær og skog. Figur Fortundalselvi mot Øyabotn. Veien følger parallelt (til venstre i bildet). Ved kulturlandskapet ved Øyane er dalen bredere og mer åpen. Elveleiet svinger noe østover inn mot fjellkanten og blir mer borte fra landskapsbildet igjen. Jordbruksområdene ligger mellom veien og elva. Skog og randvegetasjon langs begge sider av elva skjermer også, slik at den kun er synlig helt lokalt (figur og 8.1.6). Elva blir igjen synlig fra veien ved Slettabakkane der Grandfasta fra Liaskardet munner ut, nedstrøms planlagt avløpstunnel. 38

39 Figur Fortundalselvi renner inni skogsområdet i bakgrunnen her på Øyane, sett fra veien. Figur Fortundalselvi langs utbyggingsstrekningen på Øyane Overordnet landskapskarakter og verdivurdering Landskapets intensitet og visuelle opplevelseskvaliteter i dette delområdet er knyttet til de bratte fjellsidene som stuper nærmest loddrett ned mot dalbunnen og juvet. Det dype gjelet ved Bakli gir et voldsomt inntrykk fra veien opp dalen. Lenger opp er Spitarfossen det enkeltelement med størst opplevelsesverdi, men den ligger i et voldsomt landskapsrom hvor det også stuper vann ned fra 39

40 fjellsidene. Den er derfor ikke på noen måte dominerede. Ved Øyabotn er elva et markant innslag i landskapsbildet, se figur Til tross for at landskapsbildet har generelt høy inntrykksstyrke, framstår det i det store og hele som noe ensformig. Landskapet vurderes derfor til å ha middels verdi. Inngrepsfrie områder (INON) Inngrepsfrie områder defineres som områder som ligger minst 1 km fra tyngre tekniske inngrep. Vassdragsregulering og skogbilveier er eksempel på tyngre, tekniske inngrep. Ettersom hele vassdraget er påvirket av utbygging og tiltaksområdene i hovedsak ligger i inngrepsnære områder, vil tiltaket dermed ikke påvirke inngrepsfrie områder Omfang og konsekvens Dam og inntak Dam- og inntaksområdet ligger i et forholdsvis uberørt naturområde med gode visuelle kvaliteter, men med veien ganske nær. Trær og skog skjermer og begrenser innsynet til elva betydelig (fig ). Det meste av inntakskonstruksjonen vil ligge under vann, men vil allikevel være et tydelig teknisk inngrep som reduserer landskapsverdien lokalt. Heving av vannspeilet med ca 1 m vil medføre at det blir et vannspeil i elveleiet på ca. 600 meter oppstrøms inntaket. Store dele av dette området står også i dag under vann ved stor vannføring (fig ). Vannspeilet vil kunne oppfattes som positivt fra de deler av veien hvor det er synlig. Figur Inntaksområdet sett fra elvebredden retning oppstrøms. Skog mellom veien og elva skjermer for innsyn. 40

41 Figur Bassengene nedstrøms inntaksområdet sett fra helikopter. Skog mellom veien og elva skjermer for innsyn Nedenfor dammen er det to mindre partier hvor elva vider seg ut med lav vannhastighet og hvor det er tildels trange utløp (fig ). På grunn av dette antas det at en vil ha et vannspeil nedstrøms dammen også med mindre vannføring etter utbygging. Vurdering av omfang og konsekvens Inntakskonstruksjonen og dammen vurderes stort sett å ha en utforming og dimensjonering som er tilpasset omgivelsene, dvs. lite negativt omfang og liten negativ konsekvens. 41

42 Figur Bildet illustrer områder som blir lagt under vann som følge av etablering av dam. Området der det blir etablert et vannspeil har i dag svært varierende vannstand. Ved høy vannføring er store deler av området dekket av vann også i dagens situasjon. Redusert vannføring I og med at Fortunsdalselva, fra inntaksområdet og ned til Øyane for det meste renner i et dypt nedskåret gjel, vil de landskapsmessige virkningene av redusert vannføring være relativt små. Den mest synlige effekten vil man se ved Spitarfossen rett nedenfor inntaket, figur

43 Vannføring 0,18 m 3 /s ( ) Vannføring 2,8 m 3 /s ( ) Vannføring 14 m 3 /s ( ), bildet er manipulert med utgangspunkt i et bilde fra en annen vinkel Figur Spitarfossen sett fra veien ved forskjellige vannføringer 43

44 Liten vannføring i fossen, som i det øverste fotografiet i figur , forekommer oftest tidlig vår og sein høst når det er frossent i høyereliggende deler av nedbørfeltet. I mer enn 30 % av dagene fra 26/5-14/ lå vannføring under ca. 3 m 3 /s dvs. at fossen framsto omtrent som på bildet som viser en vannføring på 2,8 m 3 /s. I ca. 20 % av dagene sommeren 2009 var vannføringen i Spitarfossen over 10 m 3 /s, og framsto omtrent som på bildet som viser en vannføring på 14 m 3 /s. Etter utbyggingen vil det kun bli sluppet alminnelig lavvannføring (0,067 m 3 /s), og dersom det ikke er overløp vil fossen framstå som mer eller mindre tørr. Som det framgår av tabell 6.1 vil det relativt sjelden være overløp (ca. 10 % av dagene i et middels vått år) Vannføring ca. 0,2 m 3 /s ( ) Vannføring >3 m 3 /s ( ) Figur Fortundalselvi oppstrøms utløp fra Øyane kraftverkved forskjellige vannføringer Langs de flatere delene ved Øyane består elvebunnen av grove masser som gjør at store deler av vannet kan gå i grunnen. Redusert vannføring vil ikke medføre store endringer i landskapsbildet, fordi det i perioder med nedbør og snøsmelting vil renne relativt mye vann på denne strekningen på grunn av avrenning fra dalsidene nedstrøms inntaket. 44

45 Selv i tørre år vil vannføringen oppstrøms kraftverket ligge rundt 1 m 3 /s fra juni-september. I middels år vil den ligger over 1,5 m 3 /s i samme periode. Ved en slik vannføring vil vannet være samlet i ett løp, og vel halvparten av elveløpet er vanndekket. En vannføring på 2 m 3 /s resulterer i at mesteparten av elveløpet er dekket av vann. Vurdering av omfang og konsekvens: De landskapsmessige virkningene av redusert vannføring vil være mest tydelige ved Spitarfossen og fra enkelte betraktningspunkt ned mot Øyane. Totalt sett vurderes endret vannføring i Fortundalselvi å ha middels negativt omfang og middels negativ konsekvens for de landskapsmessige forhold. Adkomstvei Alternativ 1 (fra øst, figur 4.4) Det meste av adkomstveien ligger godt tilbaketrukket i skog og vil ikke være synlig annet enn rent lokalt. Sørlig del av veitraseen passerer gammel kulturmark og vil kunne komme i konflikt med kulturminner ved Sveinsøystølen. Det vil være utfordrende å finne en god tilpasning til omgivelsene og stedets landskapskarakter. Vurdering av omfang og konsekvens: Middels negativt omfang og middels negativ konsekvens. Alternativ 2 (fra nord, figur 4.5) Ved valg av en adkomst nord for Øyane, vil veien følge en bratt skråning ned mot elva før den krysser over på en ny bru. Skråningen er dekket av skog, og tiltaket vil bli lite synlig. Ved dette alternativet kan det vise seg utfordrende å unngå rasfarlige strekninger. Vurdering av omfang og konsekvens: Lite negativt omfang og liten negativ konsekvens. Alternativ 3 (fra sørvest, figur 4.6) Veien vil bli lagt på en elveforbygging i ytterkanten av jordene langs elva. Den vil krysse elva via en ny bro på et passende sted. Veien vil bli ført videre inn på den eksisterende veien nord for gårdene. Veien vil bli synlig, men vil inngå som et element i elveforbyggingen. Så mye som mulig av skogbeltet langs elva vil stå igjen. Veien vil framstå som en landbruksvei, og utformingen vil stort sett være tilpasset omgivelsene. Vurdering av omfang og konsekvens: Lite negativt omfang og liten negativ konsekvens. Portal Portalen ligger i skogsområde som vil skjerme mot innsyn fra alle kanter, og vil være lite synlig (se fig ). Vurdering av omfang og konsekvens: Lite negativt omfang og liten negativ konsekvens. Tippområde De foreslåtte tippområdene vil ligge inntil fjellfoten og i nedre kant av naturlig ur. De to sørlige tippene vil bli skjermet av skog, og lite synlige fra veiene i området. Tipp C vill derimot bli synlig fra veien, som her ligger høyere i terrenget. Den gamle stien/ferdselsveien vil gå langs tipp A og B. Tipp C ligger mer skjermet i forhold til denne stien. Se figurene 4.4, 4.5 og 4.5. Dersom alternativet med vei på elveforbygging langs elva velges, vil behovet for deponi reduseres betraktelig. I et lavereliggende område som dette (100 moh) vil tippområdene raskt kunne revegeteres. Vurdering av omfang og konsekvens: Lite negativt omfang og liten-middels negativ konsekvens. Ny 132 kv-linje Det vil bli brukt tremaster, slik som i eksisterende 22 kv ledning fra Øyane og videre opp i Fortundalen. Mastene vil bli noe større, men dimensjonene på den nye og gamle linjen vil oppleves nokså likt. 45

46 En vesentlig del av traseen går i nedre kant av de store rasviftene sør for kraftverksportalen. Sør for disse går den i skog, hvor det må etableres et ryddebelte på inntil 22 meters bredde. Linjen vil bli lite synlig på avstand (fig ). For de som ferdes langs stien på østsiden av elva vil linje fremstå som lite harmonisk i de store urene. Plasseringen langs fjellveggen vil bidra til at linjen stort set vi være tilpasset landskapet. Vurdering av omfang og konsekvens: Lite negativt omfang og liten negativ konsekvens. Figur Fotomontasje som viser kraftverksportal og ny 132 kv linje på østside av Fortundalselvi. Bebyggelsen ved Øyane viser til venstre. Bildet er tatt fra veien til Øyane (Se figur 4.3 for tilsvarende visualisering der adkomstvei ihht alternativ 3 er tatt med) Samlet konsekvensvurdering En sammenstilling av verdivurderingene og vurdering av tiltakts omfang og konsekvens for landskap er gitt i tabell Tabell Sammenstilling av konsekvenser for landskap Område Type inngrep Verdi Adkomst Omfang Konsekvens alternativ Fortunselvi Redusert vannføring, dam og inntak Middels Middels negativt Middels negativ Øyane/Sveinsøystølen Adkomstvei, portal, tippområde og ny 132 kv linje Middels 1 Middels negativt Middels negativ 2 Lite negativt Lite negativt 3 Lite-middels negativt Ormelid - Stor Ubetydelig lite negativt SAMLET VURDERING Lite-middels negativ Lite-middels negativt Liten negativ Lite-middels negativ 46

47 8.1.5 Avbøtende tiltak For å oppnå større vannspeil i den synlig delen av elva i dalføret ved Øyane er det mulig å bygge terskler. Inngrep som deponi og anleggsvei bør tilpasses til terrenget og gis en formmessig forankring i det omkringliggende landskapet. Veiskulder og deponier anbefales revegetert med stedegne planter. Med tanke på skjerming av anleggene vil anleggsarbeidet bli utført så skånsomt som mulig, og uttaket av trær må holdes på et minimum. 8.2 Friluftsliv Problemstillinger, influensområde og metode Vannkraftutbygginger medfører som regel fysiske inngrep som veier, dammer og inntak, men ofte er vannføringsendringene en mer fremtredende konsekvens. Berørte elvestrekninger kan ha svært forskjellig karakter og betydning i landskapet, og dermed også ulik betydning for friluftslivets kvalitet og innhold. Influensområdet for friluftsliv inkluderer tiltaksområdene og Fortundalselvi fra inntaket til utløpet fra kraftstasjonen. Metodikken som er beskrevet i DN-håndbok 25 (DN 2004), er lagt til grunn for å kartlegge og vurdere områdets verdi og potensial for friluftsliv. Ved konsekvensvurderingene er det også tatt utgangpunkt i DN-håndbok 18 Friluftsliv i konsekvensutredninger (DN 2001) Status og verdi Friluftsliv i tiltaks- og influensområdet Fortundalen er en viktig innfallsport for fot- og skiturer i Breheimen, Landskapsopplevelsen har betydning for friluftslivets opplevde kvalitet også under transportetappen opp til der fotturene normalt begynner. Den svingete veien opp forbi Bakligjelet fremstår som et spesielt parti av dalen. Selve Fortunselva er med få unntak lite visuelt tilgjengelig på det meste av strekningen fra Øyane til inntaksdammen. Spitarfossen og deltaet nedenfor denne på noen hundre meter, er her viktige opplevelseselementet knyttet til elva. Det ligger ingen hytter i tiltaks- eller influensområdet. Fiske Det er ikke organisert salg av fiskekort i tiltaksområdet eller nære influensområdet. Det er mulig for laks og sjøaure å vandre helt opp til Øyane, men på grunn av lite vann utnyttes områdene her ikke som gyteområde av laks. Sjøaure kan vandre ca. 800 m oppstrøms planlagt kraftverksutløp. Jakt Hjortejakt er den primære jaktvirksomheten i Fortundalen. Det er ikke organisert salg av jaktkort, og jakten her utøves primært av grunneiere og lokale. Hjortebestanden i dalen er meget bra. To vald dekker det meste av influensområdet, disse har hhv. 15 og 9 fellingsløyver og kvotene blir som regel felt. Det foregår også noe småviltjakt, men i svært begrenset omfang. Områdets potensial Den gamle ferdselsveien langs østisden av elva fra Sveinsøystølen til Øyabotn (se fig ) har et potensial som tursti dersom den tilrettelegges, skjøttes og skiltes. Tiltaks- og influensområdet for øvrig vurderes å ha meget begrenset potensial for friluftsliv. 47

48 Verdi Landskapsverdiene i området er vurdert til å være middels. Tiltaks- og influensområdet har begrenset bruk og potensial for bruk til friluftsliv. Naturlandskapet har imidlertid forholdsvis stor indirekte betydning som opplevelseselement for ferdsel til og fra viktige friluftsområder i høyfjellet og Breheimenområdet. Tiltaks- og influensområdets verdi for friluftsliv er sammenfattet i tabell Tabell Verdisettingsskjema (DN 2004) for tiltaks- og influensområdet. Gitte verdier markeres med X. Kategori Beskrivelse Verdi Bruk Selve tiltaks- og influensområdet er ikke spesielt Liten X Stor brukt til friluftsformål. Regionale/nasjonale Tilreisende passerer området. Spitarfossen er et Aldri X Ofte brukere opplevelseselement knyttet til dette. Opplevelseskvaliteter Naturkvalitetene er representative for regionen, Ingen Mange men har gode opplevelseskvaliteter. Landskapet X har generelt høy intensitet, men kan oppleves som noe gjentakende og ensformig. Få markante enkeltobjekter. Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? Ingen Stor X Funksjon Fortundalen er adkomstkorridor til svært viktige friluftsområder i høyfjellet og Breheimenområdet. Ikke spesiell Spesiell Funksjon X Veien til Ormelid er adkomstkorridor for turgåere. funksjon Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Dårlig X Godt Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Ikke tilrettelagt X Høy grad av tilrettelegging Kunnskapsverdier Kulturmiljøet Ormelid er et referanseområde Få X Mange med store natur- og kulturvitenskapelige kvaliteter. Sveinsøystølen og andre støler i influensområdet har også pedagogiske verdier. Fortundalen har både U-form og V-form, i tillegg til flere kvartærgeologisk interessante lokaliteter. Inngrep Ingen deler av influensområdet er inngrepsfritt. Utbygd X Inngrepsfritt Anleggsvei, kraftlinje og vannføringsendring påvirker øvre deler av influensområdet til en viss grad. Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede For lite Stort nok aktiviteter X Potensiell bruk Den gamle ferdselsveien har et visst potensiale Liten Stor dersom den tilrettelegges og skjøttes. For øvrig lavt potensial. X Tilgjenglighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? Dårlig God X Området vurderes sammenlagt til å ha liten direkte verdi for friluftsliv og middels stor indirekte verdi som adkomstkorridor til viktige friluftsområder Omfang og konsekvens Inngrepene er av forholdsvis begrenset omfang og vurderes ikke som særlig problematiske i forhold til friluftsliv eller reiseliv i området. Tradisjonelt friluftsliv utøves i liten grad fra inntaksområdet og videre ned til Øyane. Det er ikke merkede turstier langs elva på denne strekningen. Den gamle ferdselsveien fra Sveinsøystølen opp til Øyabotn har karakter av sti og er fremdeles godt synlig i terrenget. Det er imidlertid ingen registrert ferdsel langs denne. Det er dermed først og fremst dalføret som adkomstkorridor til 48

49 viktige friluftsområder i fjellet som vil bli berørt. Den viktigste virkningen i forhold til dette blir redusert vannføring i Spitarfossen. Beregnet restvannføring vil være tilstrekkelig for å opprettholde en bestand av anadrom fisk ved Øyane, men bestanden langs berørt elvestrekning vil mest sannsynlig bli noe mindre enn i dag. Fiskeopplevelsen vil også kunne bli negativ påvirket av de lave vannføringene her. Avbøtende tiltak som terskler kan avhjelpe dette. Langs ikke anadrom del av den berørte elvestrekningen vil forholdene for fisk bli sterkt redusert. For fritidsfiske av stasjonær aure er det imidlertid framfor alt de elvestrekningene oppstrøms Spitarfossen som ikke blir berørt, som er brukt Samlet konsekvensvurdering Konsekvensvurderingene for friluftsliv er kort sammenfattet i tabell Sammenlagt vurderes tiltaket å ha lite-middels negativt omfang, med tilsvarende konsekvens, i forhold til friluftsliv i området. Tabell Vurdering av konsekvenser for friluftsliv Område Verdi Tiltakets omfang Konsekvens Spitarfossen Middels Middels-stort Middels negativ Fortundalen som adkomstkorridor Stor Lite negativt Liten negativ Fiske Liten Lite negativt Liten negativ Jakt Liten Ubetydelig - lite negativt Ubetydelig Samlet vurdering Liten-middels negativ 8.3 Naturmiljø Problemstillinger, influensområde og metode I anleggsperioden kan støy, ferdsel og trafikk ha negative konsekvenser for sårbare viltarter. Disse virkningene vil i de fleste tilfeller ha en midlertidig effekt. Pattedyr og fugler vil som oftest trekke bort fra tiltaksområder i anleggsperioden, men vil som regel benytte området etter avsluttet anleggsarbeid. I driftsfasen vil eventuelle negative virkninger av tiltaket være knyttet til de fysiske inngrepene eller til redusert vannføring. Det siste kan ramme fuktkrevende naturtyper, vegetasjon og flora. Redusert vannføring kan også ha konsekvenser for vilt, fugl og fisk som er helt er delvis avhengige av elven som leve- eller næringsområde. Influensområdet inkluderer alle tiltaksområdene samt berørt elvestrekning fra inntaksdammen til kraftverksutløpet. Ved vurdering av forekomst av viktige eller sårbare natur- og vegetasjonstyper er det tatt utgangspunkt i følgende håndbøker og veiledninger: - Kartlegging av naturtyper, verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok Håndboken beskriver 56 utvalgte naturtyper i Norge som er antatt å være spesielt viktig for biologisk mangfold. - Kartlegging av vilt. DN-håndbok Norsk rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006) - Truede vegetasjonstyper i Norge (Fremstad & Moen 2001) - Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (Korbøl m.fl. 2009) (NVE, veileder ) Status og verdi Naturtyper, vegetasjon og flora 49

50 Berggrunnen i tiltaksområdet består utelukkende av granittiske bergarter som er næringsfattige og harde. Denne type bergarter gir ikke grunnlag for et rikt jordsmonn med innslag av kalkkrevende plantearter. De mest interessante områdene langs elva er mindre utforminger av ører med pionersamfunn og krattvegetasjon samt mosesamfunnet ved Spitarfossen, men ingen av områdene kan defineres som viktige naturtyper. Det ble ikke funnet typiske arter for fossesprøytvegetasjon ved Spitarfossen. Her ble imidlertid den sjeldne klubbemosen registrert. Denne arten er ikke spesielt knyttet til bekker eller vassdrag. Bakligjelet er en typisk bekkekløft med potensial for funn av sjeldne og rødlistede mose- og lavarter. Gjelet er utilgjengelig, og ved søk i et begrenset område ble det ikke gjort funn av sjeldne arter. På grunn av eksisterende vannkraftsutbygging kan bekkekløften ikke defineres som intakt, og gis middels verdi. På vestsiden av elva nord for Øyane (mellom elva og veien) vokser det er gråor-almeskog med mange gamle, styvede almer. Alm er en rødlistet art med status nær truet. Her er det gjort funn av den rødlistede mosearten stammesigd (sårbar) og de rødlistede lavartene bleikdoggnål og blådoggnål, som begge har status nær truet. Ved Øyane flater elva ut. Bunnsubstratet er dominert av grove masser. Langs østssiden av elva vokser flompåvirket gråorskog. Stedvis vokser gråor langt ut i elveløpet, figur Figur Flompåvirket gråorskog i Fortundalselvi oppstrøms planlagt kraftverksutløp Gråorskogen øst for elva ved Øyane representerer naturtypen gråor-heggeskog, og vurderes å være en flommarkskog. I de øvre, tørrere deler av gråorskogen, som, avhengig av valgt alternativ, vil kunne bli berørt av adkomstvei kraftverkportal og tipp, er det en rik høgstaudeflora. I denne delen er det rikelig med død, stående gråor. Alm forekommer spredt i området Også her ble den sjeldne, rødlistede mosen stammesigd (sårbar) funnet på en stamme av gråor. De rødlistede lavartene almelav (nær truet) og blådoggnål (sårbar) ble funnet på alm. På grunn av forekomstenr av flommarkskog og rødlistede arter vurderes gråorskogen å ha stor verdi. 50

51 Den nye kraftledningen vil gå i den bratte lisiden ovenfor gråorskogen. Over de store urene her vokser det en frodig almskog med innslag av bjørk. Også i de lavere delene av urene og lisidene finnes det spredte almetrær. Fauna Fuglefaunaen i tiltaks- og influensområdet er karakterisert av vanlig forekommende arter. Fossekall og strandsnipe ble observert langs vannstrengen ved Øyane. Hjort er vanlig forekommende i Fortundalen. Tiltaks- og influensområdet vurderes å ha middels til stor verdi for pattedyrfaunaen Omfang og konsekvens Naturtyper, vegetasjon og flora Redusert flomvannføring vil i liten eller noen grad kunne føre til ytterligere forringelse av vekst- og levevilkår for arter som er knyttet til vannstrengen. De rødlistede arter vil ikke bli påvirket av de hydrologiske endringene, men frekvens og varighet av flom i grå-orskogen vil endre betingelsene for flommarksskogen i de strandnære områdene. Plassering av kraftstasjon mellom kote 140 og 160 (se kapittel ) vil være betydelig mindre konfliktfult for biologisk mangfold. En slik løsning vil gi full vannføring og ingen inngrep i den verdifulle gråorskogen øst for elva ved Øyane. Valg og utforming av adkomstløsning og plassering av tipper, kraftlinje og kraftverksportal vil ha stor betydning for hvor mye av gråorskogen som må hogges ut, og for hvor mye livsgrunnlaget for de sjeldne mose- og lavartene som er registrert, blir redusert. Adkomstalternativ 1 (fra øst) Bygging av vei inn i gråorskogen vil føre til at skogen hogges ut, og at livsgrunnlaget for flere av de sjelden mose- og lavartene reduseres. Den viktige naturtypen vil bli fragmentert og trolig også forandret som følge av økt lysinnstråling. Alternativet vurderes lokalt å ha stort negativ omfang og stor-meget stor negativ konsekvens for naturtypen og forekomst av rødlistede arter. Omfanget og konsekvens er avhengig av i hvilken grad en kan tilpasse veitraseen til verdifulle forekomster. Gode tilpasninger kan redusere konfliktnivået. Adkomstalternativ 2 (fra nord) Adkomst fra nordvest (alt. 2) vil føre til inngrep og hogst i et område med gammel alm og gråor. Også her kan livsgrunnlaget for rødlistede mose- og lavarter bli redusert som følge av tiltaket. Som for alternativ 1 er omfang og konsekvens avhengig av hvor mange trær som må tas ut, og om en kan unngå å ta ut gamle trær. Adkomstalternativ 3 (fra sørvest) Etablering av vei i kanten av dyrket mark vurderes ikke å komme konflikt med verdifulle forekomster. Deponialternativ C og A ligger ikke områder med kjente forekomster av rødlistede arter eller verdifulle naturtyper. Alternativ B vil derimot føre til at skogen hogges ut, og at livsgrunnlaget for flere av de sjelden mose- og lavartene reduseres. Etablering av kraftlinje kan også medføre uthogging av alm som er rødlistet, og som har stort potensial som vokseplass for rødlistede laver. Omfanget og konsekvens er avhengig av i hvilken grad en kan tilpasse linjetraseen til verdifulle forekomster. I anleggsfasen kan støy, trafikk og ferdsel virke forstyrrende på vilt og fugl. Dette er en midlertidig effekt, og det er ikke kjent at det vil ha innvirkning på sjeldne eller sårbare arter. Virkningsomfang og konsekvens for biologisk mangfold vurderes som lite negativt. Fauna 51

52 I anleggsfasen kan en forvente at en del arter vil unngå områder som ligger tett opp mot arbeidsområdene. Tiltaket kan ha negative konsekvenser for fossekall, men vurderes totalt sett å ha lite negativt omfang og liten negativ konsekvens for fauna Samlet konsekvensvurdering Konsekvensene av tiltaket for naturmiljø er i all hovedsak knyttet til adkomstvei, eventuelle tipper og kraftlinje i kraftverksområdet. Naturtyper og vegetasjon i dette området har stor verdi. Det er presentert tre alternativer for adkomst, alle med tilpasningsmuligheter. Fleksibiliteten vil gjøre det mulig å finne løsninger som gir middels negativt omfang og middels til liten negativ konsekvens. 8.4 Fisk og ferskvannsorganismer Problemstillinger, influensområde og metode Redusert vannføring kan føre til en reduksjon av produksjons- og oppvekstareal for fisk. I tillegg kan større variasjoner i vanntemperatur og fysiske forandringer av oppvekstområdene som følge av økt sedimentering og gjengroing påvirke fiskens leveforhold. Redusert vanndekket areal kan også føre til nedsatt produksjon av bunndyr. Influensområdet for fisk inkluderer den berørte vannstrengen, dvs. fra inntaksmagasinet til kraftverksutløpet. Elvestrekninger nedstrøms kraftverksutløpet som får endrete temperaturforhold er også inkludert i influensområdet. Vurderingene bygger på materiale fra feltregistreringer utført i juni, august og oktober I tillegg er det innsamlet opplysninger fra foreliggende undersøkelser (Sægrov & Urdal 2008), Fylkesmannens miljøvernavdeling og lokale ressurspersoner. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på én stasjon ovenfor og på fire stasjoner nedenfor planlagt inntak. Berørt elvastrekning ble vurdert med tanke på egnethet for gyte- og oppvekstforhold. Det ble også tatt bunndyrprøver nedstrøms Spitarfossen og ved Øyane Status og verdi Ovenfor anadrom strekning Det settes ut en god del aure i Fortundalselvi oppstrøms anadrom strekning, fra Spitarfossen til Kongsøybrui, og ved Åsete er det gode tettheter av fisk. Det foregår også naturlig reproduksjon. Undersøkelser viste at bunndyrfaunen er arts- og individfattig. Det ble ikke registrert rødlistede arter. Anadrom strekning Lakseførende strekning i Fortunvassdraget er ca. 16 km lang. Laks og sjøaure kan vandre ca. 8,5 km oppstrøms Skagen kraftverk, dvs. til Øyane. Etter reguleringene rundt 1960 ble vannføringen på den elvestrekningen som vil bli påvirket av Øyane kraftverk sterk redusert. Som en del av konsesjonsvilkårene for eksisterende reguleringer er det er det krav om utsetting av fisk. I dag legges det ut lakserogn i tillegg til utsetting av laksesmolt. Det drives ikke lenger kultivering av sjøaure. Laksen gyter ikke lengst opp på anadrom strekning, fra S. Bjørk til Øyane. Årsaken til dette antas å være at det er relativt lite vann i denne delen av elva. På grunn av bedre temperaturforhold er tetthetene av laks og aure høyere oppstrøms kraftverksutløpet på Skagen. I år med lave vanntemperaturen om sommeren er det liten rekruttering av laks. Det antallsmessige forholdet mellom laks og aure er ca. 1:2 både opp- og nedstrøms kraftverket. På grunn av mye grove masser og lite egnede gyteområder oppstrøms det planlagte kraftverksutløpet vurderes dette området å være av mindre verdi for sjøaure. Dette, i kombinasjon 52

53 med lave fisketettheter gjør at Fortundalselvi mellom Spitarfossen og det planlagte kraftverksutløpet vurderes å ha liten verdi for laks, sjøaure og aure. Nedstrøms Øyane vurderes elva å ha middels verdi for sjøaure Omfang og konsekvens Hvor stor betydning redusert vannføring i sommerhalvåret vil ha for fisk i vassdrag er vanskelig å vurdere. Aure er relativt fleksibel med tanke på strømhastighet, vanntemperatur og substrat. Med lavere vannføringer vil forholdene for laksyngel bli dårligere enn i dag, og det kan ikke utelukkes at auren vil ha et konkurransefortrinn. Slipp av alminnelig lavvannføring som planlagt vil ha en positiv effekt på vanndekket areal langs anadrom strekning. Redusert vannføring vil ikke påvirke gyteforholdene for laks, ettersom denne arten heller ikke i dag benytter elvestrekningen oppstrøms det planlagte kraftverket. Tiltaket vil ikke legge hindringer i veien for fortsatt utsetting i området. Tiltaket vurderes å ha middels-stort negativt omfang og liten-middels negativ konsekvens for fisk langs anadrom strekning. Oppstrøms inntaket vil det bli dannet en dam med stillestående vann. Denne vil utgjøre et godt habitat for aure, og kan virke som en refuge på vinteren ved lave vannføringer. Enkelte gyteområder kan gå tapt, men dette vurderes ikke å være en begrensende faktor for fisk i denne delen av vassdraget Avbøtende tiltak Tiltaket vil føre til at forholdene for fisk blir forverret ved Øyane. For å oppnå god økologisk status i dette området vil biotopforbedrende tiltak bli vurdert i tillegg til slipp av minstevannføring. Biotopforbedrende tiltak inkluder etablering av terskler og høler som vil bidra til å sikre vanndekket areal langs strekningen med grove masser oppstrøms kraftverksutløpet. Tersklene må utformes slik at fisk kan vandre forbi. 8.5 Kulturmiljø og kulturminner Problemstillinger, influensområde og metode Tiltaket kan virke inn på kulturminner og kulturmiljø på grovt sett to måter: Direkte virkning Direkte virkning omfatter skade, ødeleggelse, endring eller tildekking. Kulturminnelovens 3 første ledd skisserer forbud mot disse former for inngrep i automatisk fredete kulturminner, med mindre det er lovlig etter 8, det vil si tillatelse etter dispensasjon. Alle automatisk fredete kulturminner etter kml. 6 har dessuten en sikringssone på fem meter fra fornminnets synlige eller kjente ytterkant. Indirekte virkning Indirekte virkninger oppstår ved at tiltaket preger omgivelsene på en måte som gjør at landskapet endrer karakter og kulturminnets/ kulturmiljøets opprinnelige sammenheng blir endret eller forstyrret. Kulturminner og kulturmiljø både i og utenfor tiltaksområdet kan bli indirekte påvirket. Indirekte virkninger i denne sammenhengen inkluderer visuell påvirkning fra tekniske installasjoner og landskapsinngrep, redusert vassføring og støy, som for eksempel kan redusere kulturminners autentisitet, landskapsmessige plassering og opplevelsesverdi. Influensområdet er avgrenset til tiltaksområdene, den berørte vassdragsstrengen samt områder som har innsyn til disse. Datagrunnlag og metode Vurderingene bygger på en gjennomgang av opplysninger i Riksantikvarens nettbaserte fornminnedatabase Askeladden, generell faglitteratur, bygdebøker, lokalhistoriske bøker og muntlige 53

54 opplysninger. I tillegg er det gjort befaringer i tiltaksområdet for å vurdere potensialet for tidligere ikke registrerte, automatisk fredete kulturminner. Sentrale feltmetoder for vurdering av potensial er visuelt søk etter synlige kulturminner og generelle landskapsbetraktninger Automatisk fredete kulturminner Kulturminner eldre enn reformasjonen (1537) er automatisk fredet. Undersøkelsesplikten er oppfylt i regi av Sogn og Fjordane fylkeskommune, som i september 2009 gjennomførte overflateundersøkelser og prøvestikk i tiltaksområdet (Utne & Drageset 2009). Det er få kjente kulturminner i området fra tidligere registreringer og det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner ved feltarbeidet i sommer, verken i tiltaks- og influensområdet eller i dalen forøvrig. Fylkeskommunens undersøkelser avdekket fire hellere som kan ha vært brukt som skjulested for mennesker. Disse ligger alle i, eller nært opp mot det sydligste av de skisserte tippområdene Nyere tids kulturminner Tiden etter reformasjonen (1537) kalles generelt for nyere tid, og kulturminner fra denne perioden for nyere tids kulturminner. Det er ingen SEFRAK-registrerte kulturminner i tilknytning til eller i umiddelbar nærhet av utbyggingsområdene. Det er heller ikke kjent at det er rester etter eldre vassdrevne anlegg som kvernhus eller sagbruk i influensområdet. Tidligere har det vært drevet kraftproduksjon i det aktuelle fallet, og det finnes fortsatt rester etter den gamle inntaksdammen og fundamenter til rørgate. Kraftverket ble fjernet av okkupasjonsmakten under krigen. Ved tippområde C ble det funnet en steingard og en rydningsrøys, som trolig ble lagt opp i forbindelse med rydding av området (Utne & Drageset 2009). Gammel ferdselsvei Det går en gammel ferdselsvei på østsiden av elva (fig ), forbi Sveinsøystølen og inn til Øyabotnen, der den krysset elva over ei bru. I Øyabotnen delte veien seg i to. Den ene gikk oppover Bakligjelet forbi Bakli til stølen Nyasetli og videre langs elva rundt Reinshovden til stølen Åsete. Den andre gikk opp Kleppaskardet til stølene Klepp og videre til Åsete. 54

55 Figur Den gamle ferdselsveien på strekningen mellom elva og ura der adkomstportalen er planlagt. Gårder og støler Gårdene Øyane (gnr. 2) og Svensøy (gnr. 4) hadde flere vår-, høst- og fjellstøler oppover dalføret (Øvregard 1999). Bruken av disse har vært sesongbetont og flyttet seg henholdsvis oppover etter hvert som våren og sommeren tok til, og nedover igjen som vinteren bredte seg. Sveinsøystølen Sveinsøystølen (100 moh., fig ). var vår- og høststølen til gården Sveinsøy lenger nede i Fortundalen. Ved Sveinsøystølen er det bygget kraftige steinmurer som har vært brukt til å samle inne sauer og geiter. Murene er imidlertid svært forseggjorte i forhold til dette bruksformålet, og det kan ikke utelukkes at de har vært brukt til andre formål i eldre tid (pers. medd. Eva Moberg, Sogn og Fjordane Fylkeskommune). Opprinnelig alder og funksjon er derfor ukjent. 55

56 Figur Sveinsøystølen. Øyabotn Det er en av vår- og høststølene til Øyane. Stølen (300 moh) ligger på nordsiden der elva Indre Smola renner ut i Fortundalselvi, ca. 2 km nord for gården. Her var opprinnelig to sel, det ene ble tatt av snøras i 1960, mens det andre står fremdeles. Klepp Dette er en av fjellstølene til Øyane. Stølen (690 moh) ligger ca. 2,5 km nord for Øyabotn på vestsiden av fjellet Reinshovden. Her står fremdeles de to gamle selene med skut og innsel, men stølen har ikke vært i bruk siden tidlig på 1950-tallet. Nyasetli Dette er en mellomstøl for brukene på Sveinsøy. Stølen ligger nord for Balklibotn og under fjellet Reinshovden, ca. 100 meter fra Fortundalselvi. Det var fra gammelt av to sel her, disse er fremdeles i god stand. Åsete Åsete (620 moh) er en av fjellstølene til gården Sveinsøy, og ligger 1 km nord for Klepp. Stølsvegen fra Nyasetli fram til Åsete gikk langs elva rundt Reinshovden. Den raskeste veien hvis man kom nedenfra Sveinsøy var imidlertid opp lia fra Øyabotn og Kleppaskaret. Stølsdriften på Åsete tok slutt rundt Det står fremdeles et sel i tålelig bra stand (figur 8.5.3). 56

57 Figur Gammelt sel ved Åsete Figur Ormelid ligger på en hylle 450 moh. 57

58 Ormelid Ormelid er en hyllegård som ligger ca. 450 moh. i Fortundalen, øst for Øyane (fig.8.5.4). Gården består av brukene Øvrelid og Nedrelid, og kulturverninteressene er først og fremst knyttet til Øvrelid. Her er fem større og mindre hus, bl.a. laftet kårstue i to etasjer med svalgang fra tallet og en stuebygning i stein. Kjelleretasjen i denne kan være fra 1500-tallet. Rundt tunet er det et helhetlig kulturlandskap bestående av beitemark og slåtteeng med stort biologisk artsmangfold, Ormelid et kulturmiljø med stor tidsdybde og høy kulturhistorisk verdi. Figur gir en oversikt over nyere tids kulturminner i tiltaks- og influensområdet Verdi Kulturmiljøet på Ormelid har en sammensetning, tidsdybde og autentisitet som er sjelden forekommende. Bevarte bygninger har til dels stor kulturhistorisk verdi Sveinsøystølen er i utgangspunktet et representativt og vanlig forekommende stølsområde preget av gjengroing og forfall. Innhegningen/de store murene og den gamle ferdselsveien som passerer skaper imidlertid et mer sammensatt kulturmiljø. Stølen gis middels verdi. Lite er bevart av den gamle kraftstasjonen, her er ingen kulturhistoriske verdier og opplevelsesverdien er lav (liten verdi). Stølsområdene i influensområdet oppover Fortundalen er også representative og vanlig forekommende. De fleste preges av gjengroing og forfall. Opprinnelig kontekst er for øvrig inntakt. Sammenlagt gis disse områdene liten verdi. 58

59 Figur Nyere tids kulturminner nær tiltaksområdene Omfang og konsekvens Ingen av de omtalte og registrerte kulturminnene vil bli direkte berørt av det planlagte tiltaket. Tiltakenes omfang i forhold til kulturminner vurderes sammenlagt likevel som små, med tilsvarende liten konsekvens. Dam og inntak Det nærmeste kjente kulturminnet ved inntaksområdet er stølsområdet Nyasetli, ca. 1,3 km lenger nede og Åsete ca. 900 meter lenger oppe mot nordvest. Ingen av disse stølsområdene ligger med særlig markant tilknytning til Fortundalselvi. 59

60 Redusert vannføring Redusert vannføring som følge av utbyggingen vil ikke påvirke noen av de registrerte kulturminnene på den berørte strekningen. Adkomstvei til kraftverket Alternativ 1 (på østsiden av elva) følger parallelt med eksisterende 22 kv-linje. Veien vil dermed måtte tilpasses de store murene på Sveinsøystølen for minst mulig berøring. Veien videre langs Fortundalselvi vil komme i konflikt med den gamle ferdselsveien på østsiden av elva. Alternativ 2 (fra nordvest) vil berøre den gamle ferdselsveien. Tippområde Tippområde B og C vil sannsynligvis berøre den gamle ferdselsveien, enten direkte og/eller som følge av anleggsarbeid i området under etablering. Tippområde C er trukket vekk fra Sveinsøystølen, men ligger i utkanten av det gamle kulturbeitet. Ny 132 kv-linje Planlagt linje fra kraftverket vil ikke komme i konflikt med kjente kulturminner. Ormelid Kulturmiljøet ved Ormelid vil ikke bli direkte berørt av tiltakene. Tiltakene vil heller ikke være synlige fra Ormelid. Ormelid er imidlertid plassert på en fjellhylle, og må sees i en større landskapssammenheng. Ny kraftlinje fra Øyane kraftverk fram til eksisterende linje vil derfor ha en viss negativ virkning i forhold til landskapsbildet som Ormelid er en del av sett nedenfra Samlet konsekvensvurdering Samlet sett vurderes tiltaket ved god lokal tilpasning å ha lite negativt omfang og liten negativ konsekvens for kulturminner. 8.6 Naturressurser Problemstillinger, influensområde og metode. Temaet naturressurser inkluderer jord- og skogbruk og grunnvann. Ingen kjente, drivverdige mineral- og masseforekomster vil bli berørt av tiltaket, og dette temaet diskuteres derfor ikke videre. Jord- og skogbruk Anleggsarbeid og terrenginngrep kan føre til midlertidige og permanente arealbeslag av jord- og skogbruksmark. Anleggsaktiviteter kan også virke forstyrrende eller hindrende for landbruksaktiviteter. Deponiområder kan tilbakeføres og brukes som dyrkingsjord. Fraføring av vann kan i svekke vassdragets evt. funksjon som gjerde for dyr på beite. Det kan også hindre beitedyr fra å bruke elva som drikkevannskilde. Grunnvann I de fleste elveslettene i Norge vil grunnvannstanden endre seg praktisk talt like mye som vannstanden i vassdraget, dvs. at redusert vannføring og vannstand vil resultere i senket grunnvannsnivå. En relativt liten senkning av grunnvannsnivået i vekstsesongen kan ha betydning for avlingen, avhengig av planteslag og jordart. En senkning av grunnvannspeilet og kan dermed medføre hyppigere uttørring av dyrkningsjord og derfor større behov for bruk av vanningsanlegg i tørre perioder. Redusert vannføring vil redusere vassdragets evne til å fortynne eventuelle forurensninger, og endring i grunnvannskvalitet kan være en konsekvens av direkte infiltrasjon av elvevann med dårlig kvalitet. Datagrunnlag og metode Datagrunnlaget som ligger til grunn for statusbeskrivelsen av jord- og skogbruksressursene er basert på digitalt markslagskart (NIJOS). Informasjon om viktige grunnvannsforekomster er hentet 60

61 fra NGU's grunnvannsdatabase. For vurdering av ressursenes verdi og tiltakets omfang vises det til Statens vegvesens kriterier (Statens vegvesen 2006) Status og verdi Jord- og skogbruk Jordsmonnet ved Øyane er dominert av elveavsetninger, som er grunnlaget for de gardsbrukene som driver her. Jordbruksområdene består av fulldyrket lettbrukt og mindre lettbrukt jord. Øyane er fra naturens side et marginalt jordbruksområde med tanke på areal, men har et godt egnet jordsmonn. Som landbruksområde gis Øyane middels verdi. Dalsidene er for en stor del dekket med løvskog av middels bonitet. Vanligst forekommende er løvblandningsskog. Foruten vedhogst til eget bruk, drives det ikke skogbruk av betydning i influensområdet. Mesteparten av skogen ligger i bratt og vanskelig tilgjenglig terreng. De alternative massedeponiene vil berøre områder med bart fjell/grunt løsmassedekke og noe skog av middels bonitet. Det er ikke skogdrift her i dag. Grunnvann Deler av elveavsetningen ved Øyane er definert som en viktig grunnvannsressurs (NGUs grunnvannsdatabase). Figur viser utbredelsen av grunnvannsreservoaret ved Øyane. Figur Mesteparten av avsetnignene langs Fortundalselvi helt opp til Øyane er definert som et viktig grunnvannsreservoar (NGU grunnvannsdatabase) Grunnvannsressursene ved Øyane vurderes å ha stor verdi Omfang og konsekvens Jord- og skogbruk Område for kraftverksportal og tipp vil ikke påvirke arealer som i dag utnyttes til landbruksformål. Det kan bli aktuelt å ta ut en del løvskog i deponi-, området, vei- og linjetraseer. Ved adkomstalternativ 3 blir veien lagt på en voll i kanten av dyrket. Vollen vil redusere sannsynligheten for flomskade, og dette vil ha en positiv virkning for jordbruket. Flommen i september 2009 gjorde stor skade på en elveforbygging i dette området. Dersom Illvatn pumpekraftverk også realiseres vil dette bidra ytterligere til å redusere sannsynligheten for skadeflommer. 61

62 Grunnvann Det kan ikke utelukkes at det kan bli litt lavere grunnvannstand på dyrka mark oppstrøms kraftverksutløpet enn i dag. Det kan ikke utelukkes at vanningsbehovet på de nordlige delene av dyrka mark oppstrøms kraftverksutløpet blir noe større enn i dag. Tørre somrer er det behov for vanning også i dag. Tiltaket vurderes derfor samlet sett å lite negativt omfang og ha ubetydelig konsekvens for jordog skogbruk. 8.7 Vannkvalitet, vannforsyning og forurensning Problemstilling og influensområde Vannkvalitet Eventuell forurensning av vann og vassdrag fra utbyggingen vil være knyttet til aktiviteter i anleggsfasen. I forbindelse med driving av tunneler vil det kunne bli tilførsel av uorganisk materiale og slam til vann og vassdrag fra drensvannet. I tillegg kan det bli tilførsler av noen nitrogenforbindelser fra sprengstoff. Avrenning av steinpartikler fra tippområdene kan føre til økt tilførsel av partikler til vann og vassdrag, med blakking og redusert sikt som følge. Utslipp av støy og støv i anleggsfasen kan virke forstyrrende og sjenerende for bebyggelse som ligger nært anleggsområdene. Det må søkes om utslippstillatelse etter forurensningsloven for drift av brakkeleir, verksteder og riggplasser samt for driving av tunneler/sprenging. Vannforsyning Redusert vannføring i en elv har ingen betydning for kapasiteten til pumpebrønner langs vassdraget Status og verdi Vannkvalitet Bortsett fra avrenning fra landbruksområder er det ingen forurensningskilder til denne delen av Fortundalselvi. Sanitærvann fra bebyggelsen renses ved hjelp av infiltrasjonsanlegg. Vannkvaliteten i Fortundalselvi overvåkes av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Analyseresultater fra prøver tatt i nedre del av vassdraget i perioden viser at vannkvaliteten er god med tanke på næringssalter, bakterier og forsuring (ph over 6,0). Vannforsyning En av gardene ved Øyane tar sitt vann fra en løsmassebrønn øst for garden. Elven brukes ikke som drikkevannskilde for bebyggelsen i dalen. I perioder med lite nedbør brukes vann fra elva for å vanne jordbruksarealene ved Øyane. Elven er også drikkevannskilde for dyr som går på beite i dette området Omfang og konsekvens Vannkvalitet Driftsperioden Det er det naturlig å anta at vannkvaliteten i elva ved Øyane i perioder kan være påvirket av avrenning fra jordbruksarealene. I perioder med gjødsling kan vannkvaliteten i elva oppstrøms utløpet fra kraftverket bli noe dårligere enn i dag. Fra kraftverksutløpet vil elva igjen ha full vannføring. Tiltaket vurderes å ha lite negativt omfang og liten negativ konsekvens for vannkvaliteten. Anleggsperioden 62

63 Mulige forurensning fra anleggsaktiviteter forutsettes forebygget gjennom god planlegging og oppfølging av driften. Det forutsettes at nødvendige renseanlegg etableres. Støy og støv De vesentligste støykildene i anleggsperioden er fra anleggsmaskiner og byggeprosesser ved etablering av arbeidssteder og riggområder, samt transport og tipping av tunnelmasser og transport av utstyr og varer i byggeperioden Vannforsyning og drikkevann Tiltaket vurderes å ha ubetydelig/liten negativ konsekvens for vannforsyning Avbøtende tiltak For de fastboende ved Øyane vil anleggsperioden kunne bli belastende. Støvforurensning på veiene kan forebygges ved vannpåsprøyting ved tørt vær. Støy fra transport og tipping av tunnelmasser kan reguleres ved at denne typen arbeid ikke utføres på kveldstid og i helger. Byggherren vil utarbeide et miljøoppfølgingsprogram som skal angi retningslinjer for å redusere mulige ulemper ved utbyggingen. Programmet vil være førende for alle entreprenører, leverandører etc. som blir engasjert i anleggsfasen. 8.8 Samfunn Luster kommune i dag Luster kommune har om lag innbyggere, og har i de senere år hatt problemer med å opprettholde folketallet. Folketallet har gått ned med rundt 250 personer, eller nær 5 %, de siste ti år. Kommunen har til sammen rundt sysselsatte, og et næringsliv basert på landbruk, vannkraftproduksjon, industri og turisme. Kommunesenteret Gaupne er et tettsted på rundt innbyggere, og et variert handels- og tjenestetilbud tilpasset senterets størrelse. Luster kommune er en av de største kraftkommunene i Norge, med tre store kraftverk, Fortun, Jostedalen og Leirdøla, og en lang rekke mindre kraftverk. Samlet kraftproduksjon er i et normalår rundt 2,8 TWh. Vannkraftproduksjon gir ifølge kommunen arbeid til personer, og gir Luster kommune årlige skatteinntekter på rundt 55 mill kr i form av eiendomsskatt. I tillegg kommer naturressursskatt. Disse inntektene utgjør nesten 25 % av kommunens driftsbudsjett. Kraftproduksjonen gir også kommunen inntekter i form av konsesjonsavgift og billig konsesjonskraft. Disse inntektene går inn i et kommunalt næringsfond, og brukes av kommunen for å legge forholdene til rette for etablering av industrivirksomhet i kommunen Sysselsetningsvirkninger Investeringene er foreløpig beregnet til mellom 355 og 425 millioner kroner. Bemanningen i anleggsfasen antas å bli ca mann i gjennomsnitt. Med ca. 2 års byggetid kan antall årsverk anslås til ca En del av bemanningen vil sannsynligvis bli rekruttert lokalt/regionalt. Mye av arbeidet i hovedentreprisen vil ventelig bli satt bort til underentreprenører, og virksomheter fra distriktet vil kunne delta i konkurransen om disse oppgavene. Det forventes bare få, eventuelt ingen nye, faste arbeidsplasser etter at anlegget er ferdig og satt i drift, men kraftverket vil styrke opprettholdelsen av den lokale bemanningen i Fortun Skattemessige virkninger Kommunen vil få inntekter fra anleggene i form av naturressursskatt og eiendomsskatt. Naturressursskatten utgjør 1,1 øre/kwh og er beregnet til ca 1 MNOK pr år etter fastsatt opptrappingsperiode (fordeles mellom kommuner og fylkeskommune). Årlig eiendomsskatt er 63

64 beregnet til 1,5 MNOK. De statlig inntektene fra selskapsskatt og grunnrenteskatt er estimert til ca 9 MNOK. Det er estimert at en elsertifikatordning kan øke de statlige inntektene til ca 26 MNOK. Konsesjonsavgift beregnes av NVE basert på anleggets kraftgrunnlag og en avgiftssats som vanligvis fastsettes til kr 24 pr naturhestekraft til kommunene og kr 8 pr naturhestekraft til staten (NVE 2004). Det beregnede kraftgrunnlaget for Øyane kraftverk blir på rundt 430 naturhestekrefter. Anslagsvis kan dette gi en kommunal konsesjonsavgift på rundt kr pr år. Det antas at Øyane kraftverk ikke vil gi grunnlag for ny konsesjonskraft fra Fortunsystemet. Luster kommune tar uansett allerede ut konsesjonskraft fra eksisterende anlegg tilsvarende den kraftmengden som forbrukes til alminnelig forsyning i kommunen. Eventuell konsesjonskraft fra nye anlegg vil derfor tilfalle fylkeskommunen Lokal og nasjonal kraftoppdekking Øyane kraftverk vil bidra til å oppfylle offentlige mål om økt produksjon av fornybar kraft, men vil kun ha marginal betydning for nasjonal kraftoppdekning. Regionen har overskudd på kraft, tiltaket vil øke dette overskuddet marginalt. 8.9 Samfunnssikkerhet Klassifisering av anlegget I henhold til NVE s regelverk skal reguleringsanlegg og rørgater plasseres i bruddkonsekvensklasser avhengig av hvor store konsekvenser et dambrudd/rørbrudd kan påføre mennesker, miljø eller eiendom/infrastruktur. Øyane kraftverk har en liten inntaksdam ca 577 moh. Det er beregnet at et brudd på inntaksdam Øyane vil føre til en økt vannføring i vassdraget på ca. 14 m³/s, når effekten av naturlig dempning i det flate området nedstrøms Spitarfossen tas høyde for. I en situasjon med middelflom i vassdraget er en økning av vannføringen med 14 m³/s ikke vurdert å kunne føre til konsekvenser av betydning. Dette begrunnes med at uregulert middelflom referert til Ytri bru er på 138 m³/s, og en økning med 14 m³/s til ca. 152 m³/s svarer til mindre enn en uregulert 5-årsflom. På grunnlag av at et brudd på at den planlagte inntaksdammen for Øyane kraftverk ikke er ventet å gi nevneverdige konsekvenser for mennesker, miljø eller eiendom i vassdraget nedstrøms, anbefales det at dammen plasseres i bruddkonsekvensklasse Risiko og sårbarhet Det planlagte kraftverket blir liggende i et området hvor det allerede er omfattende kraftutbygging fra før. Det vil bidra til å øke produksjonen innen den gitte reguleringskonsesjonen for Fortun- Grandfasta, men vil ikke ha noen stor innvirkning på den samlede produksjonen til Hydro. Et eventuelt utfall av kraftverket vil derfor ikke få noen konsekvenser for leveringssikkerheten inn på sentralnettet fra Fortuns-anleggene, og dermed ikke ha noen samfunnsmessige virkninger utover selskapets egne tap. En stans av anlegget vil føre til at vannet vil renne over dammen og renne ned Fortunselvi på samme måte som i dag, og det vil ikke bli noen økt flomfare i Fortunsdalen pga en slik hendelse. Utbyggingen av anlegget vil ikke krevet endringer i infrastruktur som vil få konsekvenser for allmenhenten, annet enn en ca 1 km lang 132kV tilknytningslinje. 64

65 9 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER Konsekvensen for landskap vil avhenge av valgt adkomstløsning. En utbyggingsløsning som reduserer inngrepsnivået ved Sveinsøystølen, dvs. ackomstalternativene 2 og 3 vil ha liten-middels negativ konsekvens, ved alternativ 1 blir konsekvensen middels negativ. Det er framfor alt inngrep ed Sveinsøystølen og redusert vannføring i Spitarfossen som ligger til grunn for denne vurderingen. Tiltaket vurderes å ha ubetydelig til lite negativt omfang, med tilsvarende konsekvens, i forhold til friluftsliv i området. De planlagte inngrepen vil kunne komme i konflikt med flere forekomster av verdifulle naturtyper og rødlistede arter knyttet til alm- og gråorskog Dette gjelder framfor alt for adkomstveier (alt. 1 og 2), ny kraftlinje og tippalternativ B. Adkomstalternativ 1 (via Sveinsøystølen) vurderes å være mer konfliktfylt enn adkomstalternativ 2 (fra nordvest), da dette vil berøre større arealer med sårbare forekomster. Konsekvensen er vurdert å være stor negativ. Omfang og konsekvens er avhengig av hvor mange trær som må tas ut, og om en kan unngå gamle trær. Gode tilpasninger i planleggingsfasen sammen med detaljert kartlegginger i de aktuelle områdene kan bidra til å redusere konfliktnivået. Redusert vannføring langs berørt strekning vil endre betingelsene for en flompåvirket gråorskog, og vurderes å ha middels negativ konsekvens. Forutsatt at tunnelmassene kan brukes i forbindelse med etablering av en adkomst som legges mellom elva og jordbruksarealene på vestsiden av elva vil adkomstalternativ 3 ikke komme i konflikt med områder med verdifull alm- og gråorskog. Tetthetene av fisk langs anadrom strekning i tiltaksområdet er lave, og området er ikke viktig for produksjon av fisk i vassdraget. Redusert vannføring vil forringe og til viss grad ødelegge vekst- og levevilkårene for fisk nedstrøms inntaket. Restvannføringen vil bidra til å opprettholde levevilkår for fisk. Samlet sett vurderes konsekvensen for fisk å være liten-middels negativ. Tiltaket vil ikke komme i direkte konflikt med kulturminner. Den største negative konsekvensen er sumvirkningen av mange inngrep ved Sveinsøystølen. Samlet sett vurderes konsekvensene likevel å være små negative. Tiltaksområdene vil ikke berøre jordbruks-mark. Etablering av adkomstvei på en voll langs dyrket mark (alt. 3) vil bidra til å forebygge flomskader på jordbruksområdene. Dette veialternativet vil også lede til at trafikken videre opp i Fortundalen vil bli ført utenom gårdstunene. Utbyggingen vil ikke ha vesentlige konsekvenser for vannkvalitet eller vannforsyning. En sammenstilling av konsekvensvurderingene er vist i tabell 9.1. Tabell 9.1. Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvens for de ulike utredningstemaene (verdi og omfang er kun angitt for de temaer hvor dette er relevant). For de temaer som alternativ atkomst har betydning for konsekvensvurderingen er dette angitt. Tema Verdi Omfang Konsekvens Landskap Middels negativt Middels negativ Middels Utbygging med veialternativ 3 Lite-middels negativt Lite-middels negativt Friluftsliv og reiseliv Lite-middels Lite-middels negativt Liten-middels negativ Naturmiljø Stort negativt Stor negativ Stor Utbygging med veialternativ 3 Middels negativt Middels negativ Fisk og ferskvannsmiljø Liten Middels-stort negativt Liten-middels negativ Kulturminner og kulturlandskap Middels-stor Lite negativt Liten negativ Jord- og skogbruk Intet-lite positiv Ubetydelig-lite positiv Middels Utbygging med veialternativ 3 Lite-middels positivt Lite-middels positiv Vannkvalitet, vannforsyning og forurensning - - Ubetydlig 65

66 10 ALTERNATIVE UTBYGGINGSLØSNINGER I utredningsprogrammet har NVE fastslått at konsekvensutredningen også skal belyse følgende alternative utbyggingsløsninger: 1. Plassering av inntaket nedenfor Spitarfossen 2. Plassering av utløpet oppstrøms anadrom strekning (kote 140) 3. Alternativ atkomst til kraftverket 4. Alternativ plassering av masser Plassering av inntaket nedenfor Spitarfossen Strekningen mellom Spitarfossen og inngangen til Bakligjuvet har vært befart med tanke på å finne mulige inntaksplasseringer. På østre del av dalen er det ur nederst mot elva på det meste av strekningen. Området er også rasutsatt og det er ikke tilrådelig å bevege seg inn i området om vinteren og våren. Det antas teknisk mulig å bygge et inntaksmagasin og et inntak i løsmassene i området, men det kan ikke påregnes god tetting rundt inntaksdammen. En vil derfor ikke ha kontroll med hvor stor del av vannføringen som blir tilgjengelig for kraftproduksjon. Rasfaren i området betyr at det er fare for at inntaket kan tettes av stein. Videre gjør rasfaren at det ikke blir mulig å foreta grindrens dersom inntaket blir tettet. Dette vil kunne ha stor betydning for produksjonen i vårsmeltingen. Ovennevnte to forhold gjør at det ikke er aktuelt å bygge inntak på strekningen mellom Spitarfossen og Bakligjelet Plassering av utløpet oppstrøms anadrom strekning (kote 140) Anadrom strekning i Fortundalselvi går ca. 800 m forbi det planlagt kraftverksutløpet. Utløpet kan alternativt plasseres oppstrøms anadrom strekning slik det er vist på figur Dette vil redusere fallhøyden gjennom kraftverket fra 482 til 437 meter og årsproduksjonen fra 98 til 88 GWh. Kostnadene vil bli om lag uendret. Elvestrekning oppstrøms hovedalternativets kraftverksutløp har begrenset verdi som produksjonsområde for laks og aure. En utbygging etter hovedalternativet vil ha lite betydning for produksjon av anadrom fisk i Fortundalselvi, forutsatt at minstevannføring slippes som planlagt for hovedalternativet. Redusert vannføring slik hovedalternativet vil medføre, vil i noen grad kunne føre til forringelse av vekst- og levevilkår for arter som er knyttet til vannstrengen. Plassering utløpet oppstrøms anadrom strekning vil eliminere denne forringelsen for området ved Øyane Alternativ atkomst til kraftverket En alternativ atkomst til kraftstasjonen kan legges nord for Øyane. Dette er beskrevet i kapittel Alternativ plassering av masser Alternative områder for massedeponering er beskrevet i kapittel

67 Null-alternativet Det er ikke noe reelt null-alternativ annet enn å la elva gå som den gjør i dag. Den estimerte produksjonsøkningen og bidraget til de offentlige mål om økt fornybar kraftproduksjon vil da gå tapt. Figur10.1. Kartskisse av alternativ løsning med utløp oppstrøms anadrom strekning. 67