Illvatn pumpekraftverk Luster kommune

Transkript

1 Luster kommune Konsesjonssøknad med konsekvensutredning Mai 2010

2

3

4 INNHOLD 1 SAMMENDRAG 7 2. INNLEDNING BAKGRUNN BEGRUNNELSE FOR TILTAKET KORT OM UTBYGGER SAKSGANG INFORMASJON OG MEDVIRKNING 9 3. EKSISTERENDE ANLEGG BESKRIVELSE AV UTBYGGINGSPLANEN OVERSIKT MED HOVEDDATA Foreslått regulering Illvatn TEKNISK BESKRIVELSE Generelt Planlagt utbygging Kraftstasjonen med vannveier og inntak Veier, tipper og masseuttak Kraftledninger Arbeidssteder og riggområder PRODUKSJONSBEREGNINGER Normalproduksjon, sommer og vinter Naturhestekrefter KOSTNADER OG BYGGETID Tidsplan. Bemanning Utbyggingskostnader Arealbruk Driftsforhold EIENDOMSFORHOLD, OFFENTLIGE PLANER OG NØDVENDIGE ILLATELSER EIENDOMSFORHOLD FORHOLDET TIL KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE PLANER NØDVENDIGE OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK FOR PROSJEKTET NØDVENDIGE TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER KRAFTOVERFØRINGSNETTET Kapasitet i kraftoverføringsnettet i Sogn HYDROLOGISKE FORHOLD, SEDIMENTTRANSPORT, VANNTEMPERATUR OG LOKALKLIMA HYDROLOGI Datagrunnlag og metode Dagens forhold Fremtidig situasjon VANNTEMPERATUR, ISFORHOLD OG LOKALKLIMA Status Virkninger Avbøtende tiltak SEDIMENTTRANSPORT OG EROSJON Status Tiltakets virkning Avbøtende tiltak METODE FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN DATAGRUNNLAGET METODIKK FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDER 30 4

5 8. KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN LANDSKAP OG INNGREPSFRIE OMRÅDER Landskapet i tiltaks- og influensområdet Omfang og konsekvens Samlet vurdering av konsekvensene for landskap Alternativ utbyggingsløsning Avbøtende tiltak FRILUFTSLIV Problemstillinger, influensområde og metode Datagrunnlag Status og verdi Omfang og konsekvens Alternativ utbyggingsløsning Avbøtende tiltak NATURMILJØ Problemstillinger, influensområde og metode Datagrunnlag Status og verdi Naturtyper, vegetasjon og flora Fauna Sammenstilling av viktige forekomster Omfang og konsekvens Samlet vurdering av konsekvensene Alternativ utbyggingsløsning Avbøtende tiltak FISK OG BUNNDYR Problemstillinger og influensområde Datagrunnlag og feltundersøkelser Status og verdi Omfang og konsekvens Avbøtende tiltak KULTURMILJØ OG KULTURMINNER Problemstillinger og influensområde Datagrunnlag og metode Definisjoner Status og verdi Omfang og konsekvens Avbøtende tiltak JORD OG SKOGBRUK Problemstillinger og influensområde Status og verdi Omfang og konsekvens Avbøtende tiltak VANNKVALITET, VANNFORSYNING OG FORURENSNING Problemstilling og influensområde Omfang og konsekvens Avbøtende tiltak SAMFUNN Luster kommune Sysselsetningsvirkninger Skattemessige virkninger Lokal og nasjonal kraftoppdekking RISIKO OG SÅRBARHET Klassifisering av anlegget Risiko og sårbarhet Sammenstilling av konsekvenser Sammenstilling av avbøtende tiltak 60 5

6 9. ALTERNATIVE LØSNINGER FORSLAG TIL YTTERLIGERE OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER 63 BILAG Fagrapport konsekvensutredning 6

7 1. SAMMENDRAG Hydro søker med dette om konsesjon for å bygge Illvatn pumpekraftverk ved Fivlemyr i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det planlagte kraftverket vil inngå som en del av Hydros eksisterende anlegg i Fortun som er beskrevet i kapittel 3. De har en normalproduksjon på 1576 GWh. Illvatn kraftverk anslås å øke normalproduksjonen med 111 GWh. Ved bygging av Illvatn pumpekraftverk vil man øke magasinkapasiteten i Illvatn for å unngå vanntap fra Fivlemyrmagasinet, og samtidig utnytte fallhøyde mellom Illvatn og Fivlemyr. Fra Fivlemyr vil vannet ledes til Skagen kraftverk via Skålavatn, og da utnyttes det meste av den samlede fallhøyden på 1300 meter, På denne måten vil vannet i høyfjellet kunne lagres i sommerperioden og kjøres ut til kraftproduksjon om vinteren. Kraftverket planlegges med et aggregat på 48 MW. En mer detaljert beskrivelse gis i kapittel 4. Konsekvensutredningen viser at utbyggingen kan gjennomføres med relativt små konsekvenser for miljø, naturressurser, kulturminner og samfunn. Dette er det gjort nærmere rede for i kapitlene 7 og 8. Saksgangen for søknaden og allmennhetens muligheter for å medvirke er det redegjort for i kapittel 2 nedenfor. Hydro søker for øvrig samtidig om konsesjon for bygging av Øyane kraftverk i Fortunsdalen, som anslås å øke produksjonen i Fortun med 98 GWh. Denne søknaden sendes separat. 7

8 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Da anleggene i Fortun ble bygd ut mot slutten av 1950-årene, var formålet å skaffe mere kraft til aluminiumsindustrien i Årdal. Kraftforsyningen var monopolisert og det eksisterte ikke noe kraftmarked som kan sammenlignes med dagens system. De kriteriene som ble lagt til grunn for dimensjonering og utforming av anlegget var derfor annerledes enn i dag, det primære målet var å skaffe stabil kraft til å dekke industriens behov. Det innebar at utbyggingen ble planlagt med visshet om at det ville bli en god del tap av vann i perioder av året i deler av reguleringsanlegget, fordi det ikke var avtak av overskuddskraften. Følgelig er det et betydelig kraftpotensial i området som ikke utnyttes i dagens anlegg. 2.2 Begrunnelse for tiltaket Hydro har de siste årene arbeidet kontinuerlig med å utvikle sine anlegg for å øke kraftproduksjonen, så også i Fortun. Det er gjennomført en rehabilitering av anlegget i Skagen, og en oppgradering av ulike deler i reguleringsanleggene. I tillegg er det gjennomført omfattende studier for å kartlegge mulige måter å redusere det relativt store flomtapet, fordi det er mangel på magasinkapasitet i reguleringsområdet. Bygging av Illvatn pumpekraftverk er en slik mulighet som Hydro ønsker å gjennomføre. Den innebærer muligheter for å bedre reguleringen av avrenningen fra høyfjellsområdet, ved å magasinere mer vann om sommeren og kjøre det ut om vinteren. Prosjektet som omfattes av denne søknaden, vil kunne gi ca. 114GWh ny kraft pr. år i Fortunsystemet til akseptable kostnader og med relativt beskjedne naturinngrep. Tiltaket vil føre til økt lokal aktivitet i utbyggingsfasen og økte offentlige inntekter i driftsfasen. 2.3 Kort om utbygger Hydro er en internasjonalt aluminiumsselskap med omlag ansatte i 40 land, av dem i Norge. Den fornybare vannkraften har vært en kjernevirksomhet i Hydro siden starten i Hydro er landets nest største produsent av vannkraft. Selskapet har i mer enn 100 års drevet produksjon av fornybar energi, teknologiutvikling og nyskapende samarbeid i Norge. 2.4 Saksgang Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, fastsatte 4. august 2009, program for konsekvensutredningen som skal følge søknaden om konsesjon for den planlagte utbyggingen av Illvatn pumpekraftverk. Konsekvensutredningen, som skal belyse forhold som er relevante for beslutningsprosessen og sikre offentligheten informasjon om prosjektet, er gjennomført sommeren og høsten 2009, i henhold til de krav som er stilt i programmet. Parallelt med dette har de tekniske planene blitt utviklet basert på økt kunnskap som er innhentet i denne perioden. Etter at søknad med konsekvensutredning er sendt NVE vil den bli behandlet etter gjeldende regler. Søknaden sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Det vil også bli arrangert et nytt, åpent møte i Luster kommune. I tillegg til konsekvensutredningen vil det bli utarbeidet en brosjyre som kort gjør rede for planer, konsekvenser og videre saksgang, og denne vil bli distribuert i lokalsamfunnet. Deretter vil NVE fremme sin innstilling til søknaden og oversende den til Olje- og energidepartementet (OED) hvor endelig behandling vil bli gjennomført. I konsesjonen vil det bli satt vilkår for driften av kraftverket, og gitt pålegg om tiltak for å avbøte eventuelle skader og ulemper som følge av utbyggingen. 8

9 2.5 Informasjon og medvirkning Under arbeidet med konsekvensutredningen har det vært utstrakt kontakt med en rekke organisasjoner, grunneiere og innbyggere i Luster kommune, kulturminneavdelingen i Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane og NVE. Hensikten med disse aktivitetene har vært å utveksle informasjon og å drøfte aktuelle avbøtende tiltak og alternative løsninger for gjennomføringen. Spørsmål om saksbehandlingen kan rettes til: NVE - Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091, Majorstua, 0301 Oslo, tlf Kontaktperson: Spørsmål om utbyggingen kan rettes til: Norsk Hydro ASA, N-0246 Oslo, tlf Kontaktpersoner: Knut Solnørdal, e-post: knut.solnordal@hydro.com Oddgeir Steinheim, e-post: oddgeir.steinheim@hydro.com 9

10 3. EKSISTERENDE ANLEGG Fortundalselvi ligger i Luster kommune, Sogn og Fjordane, og vassdraget drenerer til Lustrafjorden, som er en av de innerste fjordarmene i Sognefjorden. Fortundalselvi har sin opprinnelse i Illvatn nord for Nørdstedalen, og renner ut i fjorden ca. 30 km lenger sør ved Skjolden. De største sideelvene fra øst er Grandfasta og Bergselvi, fra sør kommer det også et større sidevassdrag, Berdalselvi. Det er et omfattende overføringssystem, såkalt takrenne, langs sørsiden av Hurungane helt fra Murane i øst til Turtagrø og ut til Heirsnosi ovenfor Skagen kraftstasjon. På skissen nedenfor er reguleringsanlegget angitt. Det er 3 kraftverk i drift i dag i dette området, som vist på skissen over. 10

11 Skagen kraftverk Skagen er det store kraftverket i systemet og utnytter et fall på 941 meter fra Skålavatn til Fortunsdalen. Vannet fra reguleringsområdet ledes til Skålavatn som er magasin for Skagen kraftverk. Skålavatn er regulert mellom kote 1013 og 998. Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 1458 GWh og det er installert 6 turbiner med en samlet kapasitet på 270 MW. Herva kraftverk Herva kraftverk er et pumpekraftverk som ligger ved Skålavatn. Det produserer kraft ved at vann overføres fra to ulike reguleringsmagasiner, Storevatn og Øvre Hervavatn. Det fungerer også som pumpekraftverk og pumper vann fra Skålavatn opp i Storevatn i peroder med stort tilsig til Skålavtn, for å unngå tap av vann herfra. Storevatn reguleres mellom kote 1270 og Dit overføres i dag også vann fra Illvatn. Følgelig blir vannet i Illvatn utnyttet i Herva kraftverk før det igjen utnyttes i Skagen kraftverk. Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på brutto 118 GWh. Fivlemyr kraftverk Fivlemyr kraftverk er et lite anlegg, som ligger på 1030 moh. Det produserer på vann fra Gravdalsvatn som reguleres mellom kote 1268 og Fivlemyr kraftverk har en installert effekt på 2 MW og har en midlere årsproduksjon på 9 GWh, hvorav det meste produsert på sommeren. Fra Fivlemyr overføres vannet via tunnel til Skålavatn. I perioder om sommeren og høsten er det ikke tilstrekkelig kapasitet på overføringssystemet, og mye vann renner i overløp og ned i Fortunsdalen. Illvatn magasinet Vannet fra Illvatn, som opprinnelig rant ned Fortunsdalen via Fivlemyr, ble i forbindelse med utbyggingen i 1960-årene overført til Storevatn og nedslagsfeltet for Grandfasta. Som nevnt over, går vannet gjennom kraftverket i Herva før det ledes til Skålavatn og videre til Skagen kraftverk. 11

12 4. BESKRIVELSE AV UTBYGGINGSPLANEN 4.1 Oversikt med hoveddata Utbyggingsplanen går ut på å etablere et vesentlig større magasin i Illvatn enn dagens, som er på ca. 50 mill. m 3, og å pumpe vann fra Fivlemyr-magasinet opp i dette. Ved å etablere et magasin på ca 140 mill. m 3 er det mulig å redusere overløp fra Fivlemyr til et minimum, og å få frigitt magasinvolum i Skålavatn i sommerhalvåret. I tillegg vil man også utnytte fallet mellom Illvatn og Fivlemyr på ca 340 m til produksjon av kraft, for det meste i vinterhalvåret. Nedbørfeltet til Illvatnet er 28 km 2 med midlere årsavløp på ca. 37 mill. m 3. Restfeltet til Fivlemyrmagasinet er 59 km 2 med et midlere årsavløp på ca. 110 mill. m 3 pr år. I tillegg overføres avløpet fra Gravdalsvatnet, 8,9 km 2 /15,5 mill. m 3 til Fivlemyrmagasinet via Fivlemyr kraftverk. Avløpene fra bekkeinntakene i Midtdalen og Vetledalen inklusive Nedre Grønevatn (33 km 2 /65 mill. m 3 ) kan også overføres til Fivlemyrmagasinet (fig. 3.2). Samlet disponibelt vannmengde for utbyggingen blir dermed ca. 260 mill. m 3 /år Foreslått regulering Illvatn Illvatnet, er i dag regulert med 15 meter, HRV 1382 LRV 1367, og det er en liten dam i den sørlige enden av vannet. I sommer ble det gjennomført dybdemålinger som viser at vannet et nær 140 meter dypt og at det har et relativt stort magasin. Følgelig kan det ønskede magasinvolumet på 140 m3 oppnås ved å senke LRV til kote Det vil innebære en reguleringshøyde på 60 meter. Det går en rygg på tvers av vannet et stykke fra den sørlige enden, som deler vannet i to bassenger under kote Det innebærer at overføringstunnelen må føres ca 1.5 km lenger inn i vannet enn tidligere antatt, for å få inntaket på ønsket nivå. 4.2 Teknisk beskrivelse Generelt I søknaden beskrives et pumpekraftverk med tilhørende anleggskomponenter. I forhold til selve planprosessen så skal det også utredes et såkalt null - alternativ. I dette tilfellet vil dette alternativet være at utbyggingen ikke gjennomføres. Men for de komponenter det finnes flere varianter, vil disse bli beskrevet og vurdert i det etterfølgende. Som beskrevet foran er området hvor anlegget planlegges bygget, i betydelig grad berørt av tekniske inngrep gjennom tidligere reguleringer, kraftverk og overføringer med tilhørende veier og steintipper. Området ble utbygget i to hovedperioder, den første i slutten av årene den andre om lag 5 år senere. Inngrepene må derfor vurderes i lys av de virkninger tidligere utbygging har hatt for omgivelsene i området. 12

13 På kartet nedenfor er vist den planlagte utbyggingen Planlagt utbygging Kraftverkets hoveddata blir følgende: Data for tilsig Nedbørfelt til Illvatn 27,9 km 2 Midlere årlig tilsig fra Illvatn -feltet 50 Mill m 3 Samlet tilsig til Fivlemyr-magasinet 207 Mill m 3 Data for Illvatn- magasinet Magasininvolum 140 Mill m 3 HRV 1382 moh LRV 1320 moh Data for kraftverk Inntak (HRV-10m) 1372 moh. Utløp Fivlemyr (LRV +3m) 1021 moh. Midlere fallhøyde 360 m Maksimal slukeevne 15 m 3 /s Tilløpstunnel, tverrsnitt (minstetverrsnitt) ca 20 m 2 Tilløpstunnel lengde Ca m Maksimalt installert effekt som turbin 48 MW Maksimalt installert effekt som pumpe 39 MW Forventet samlet brukstid 2400 timer/år Data for produksjon Produksjon, vinter (Illvatn og Skagen) ca 175 GWh Pumpekraft sommer ca 62 GWh Samlet økt produksjon i Fortunreguleringen ca 113 GWh Data for økonomi Utbyggingskostnad mill. kr Utbyggingskostnad 4,0 5,1 kr/kwh Den planlagte kraftstasjonen og vannveien vil i sin helhet ligge i fjell. Det store magasinvolumet i Illvatnet medfører at det ikke er behov for bygging av ny dam i den sørlige 13

14 Illvatn pumpekraftverk enden, som betyr at virkningene av utbyggingen blir vesentlig mindre enn det som var antydet i meldingen. Nedstrøms utløpet av Illvatnet med dagens terskel som markerer HRV Illvatnet Kraftstasjonen med vannveier og inntak Kraftstasjonen Kraftstasjonen er foreslått bygget i fjell på den sør-østre siden av Fivlemyrmagasinet. Det må bygges egen adkomsttunnel og avløp via en tunnel fra kraftstasjonen. Adkomst til påhugget vil skje på eksisterende veg langs magasinet, som må forlenges noe. Avløpstunnelen vil bli ført ut på de dypeste områdene i Fivlemyr for å kunne pumpe vannet på lave vannstander. Kraftstasjonen er flyttet sørover langs magasinet i forhold til det som ble vist i meldingen. Dette medfører en økning i tunnellengden, men avbøter flere negative forhold som ble avdekket i konsekvensutredningen og som også ble påpekt av høringsinstansene. 14

15 Illvatn pumpekraftverk Det er forutsatt installert ett vertikalt Francis pumpeaggregat med pumpeturbin og generator/motor med en foreløpig, maksimal ytelse på 48 MW i turbindrift og 39 MW i pumpedrift. Maksimal slukeevne ved turbindrift blir 15 m3/s. Vannveien Tilløps- og avløpstunnelene blir henholdsvis ca og ca. 800 m og utføres som råsprengte tunneler med minstetverrsnitt på m2. Tilløpstunnelen stålfores ca. 50 m foran kraftstasjonen. Tunnelen til Illvatn er så lang at det vil være en fordel å få to påhugg på den. Anslagsvis 2/3 av tunnelen sprenges via kraftstasjonen, mens den siste tredjedelen ved Illvatn sprenges ut via et påhugg der. I forbindelse med den bygges sjakt for luke og varegrind og lukehus. Utsikt mot Fivlemyrmagasinet. Kraftstasjonen vil ligge i fjellmassivet til venstre på bildet med adkomst fra indre ende av vatnet Fra nordre ende av Fivlemyrmagasinet. Avløp fra Harbardsbreen til venstre (Steind.elva). Innløpselva til høyre 15

16 4.2.4 Veier, tipper og masseuttak Veier For å komme fram til kraftstasjonen må veien langs Fivlemyrmagasinet forlenges noen hundre meter. Som en følge av at det nå kun foreslås senking av Illvatn, vil det ikke være behov for veiadkomst til Illvatnet. Tipper Med den utbyggingen som nå er foreslått, vil det bli om lag m3 steinmasse fra tunnelen som må deponeres. Anslagsvis m3 vil bli tatt ut gjennom påhugget på østsiden av Fivlemyr og må deponeres i området ved sørenden av magsinet og langs veien ned mot Nørdstedalseter. Fra påhugget ved sørenden av Illvatn, vil det bli tatt ut anslagsvis m3 stein. Disse massene forutsettes deponert i Illvatn under HRV. Mulige områder for deponering av massene er angitt på kartet. Endelig plassering og utforming av de valgte tippene vil skje i samråd med kommunen og NVE i detaljplanfasen. De valgte løsninger vil bli sendt NVE for endelig godkjenning, i hht kravene i konsesjonen. Masseuttak Slik planen nå foreligger, er det ikke behov for å etablere noe masseuttak for byggingen av kraftverket Kraftledninger Det går i dag en 132 kv ledning opp Fortundalen fra Skagen kraftstasjon og videre langs Grandfasta til Skålavatnet og Herva pumpekraftstasjon. Det forutsettes at Illvatn pumpekraftverk knyttes til denne ledningen ved at det bygges en avgrening omtrent ved Sveinsøystølen. I dag går det en 22 kv ledning fra dette stedet og videre opp dalen til Fivlemyr kraftverk og Nørdstedalseter. Det er lagt til grunn at den nye 132 kv ledningen som må bygges opp til den nye pumpekraftverket, skal erstatte 22 kv ledningen på det aller meste av strekningen. Det må bygges en ny linje fra dammen og videre langs Fivlemyrmagasinet til den nye kraftstasjonen. Dagens 22 kv ledning vil fungere som anleggskraftforsyning i byggetiden, mens kraftforsyning for arbeidene ved Illvatnet vil bli basert på bruk av et aggregat. Når den nye 132 kv ledningen er på plass, forutsettes 22 kv ledningen revet mellom avgreiningspunktet ved Sveinsøystølen og linjekrysset ved Fivlemyrdammen. I Fivlemyrområdet vil det bli et lokalt 22 kv nett med uttak ved det nye pumpekraftverket og fordeling til Fivlemyr kraftverk og Nørdstedalseter. Dagens ledning mellom Fivlemyr kraftstasjon og Nørdstedalseter antas å bli en del av dette lokalnettet. Traseen vil også så langt mulig bli valgt slik at den ikke kommer i konflikt med verneinteresser eller sårbare forekomster Arbeidssteder og riggområder Det må etableres en rigg nær påhugget til kraftverket på østsiden av Fivlemyr. Endelig sted vil bli fastsatt i detaljplanfasen. Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i området ved eksisterende dagbrudd. I tillegg vil man utnytte de fasiliteter som eksisterer på Fivlemyr kraftstasjon på vestsiden av vannet. Her er det i tillegg til kraftstasjon en fullt ut innredet damvokterbolig som ble benyttet fram til 1980-tallet. På Illvatn er det i utgangspunktet ikke antatt behov for noen stor permanent rigg, men det må etableres en rigg for bruk i perioder av utbyggingstiden, med fasiliteter for å understøtte tunneldriften derfra. 16

17 4.3 Produksjonsberegninger Normalproduksjon, sommer og vinter Samlet produksjonsøkning ved en utbygging av Illvatn kraftverk er beregnet til ca. 115 GWh pr år. Det meste av dette kommer som et resultat av redusert vanntap om sommeren fra Fivlemyr, men også som tap fra resten av overføringssystemet til Skagen kraftverk i sommerhalvåret. Til pumpingen av vann fra Fivlemyr til Illvatn er det beregnet å medgå ca. 63 GWh, mens vinterproduksjon i dette anlegget samt i Skagen, er beregnet på til sammen ca. 174 GWh Naturhestekrefter For Illvatn er fallet mellom vannene allerede ervervet. Det er tre effekter av utvidet reguleringsmagasin i Illvatn i forhold til innvunnede naturhestekrefter i vassdraget: 1. Økt regulert vannføring i planlagte Illvatn pumpekraftverk (nytt kraftverk) 2. Økt regulert vannføring i Skagen kraftverk (økt magasin) 3. Reduksjon i regulert vannføring for Herva kraftverk (redusert magasin og redusert tilløp) Det er på denne bakgrunnen beregnet at naturhestekrefter kan innvinnes ved de planlagte endringene i reguleringssystemet. Utregningen er basert på dagens metodikk for beregning av naturhestekrefter i forhold til vassdragsreguleringsloven. 4.4 Kostnader og byggetid Tidsplan. Bemanning Byggetiden er beregnet til ca. 2,5-3 år, med en gjennomsnittlig bemanningsstyrke på ca personer. Antatt tidligst oppstart av anleggsarbeider er vår/sommer 2012, med mulig oppstart av produksjon fra anlegget sommeren Det forutsettes at det kan drives helårlig drift fra Fivlemyr, ved at mannskaper kan flys inn og ut av området med helikopter i vinterhalvåret Utbyggingskostnader Utbyggingskostnader for anlegget framgår av tabell 3 Tabell 3. Kostnader for bygging av Illvatn pumpekraftverk Delpost Millioner Kr/kWh kroner Byggteknisk inkl. rigg 260 Maskinteknisk 65 Elektroteknisk 70 Prosjektering 10 Usikkerhet, byggherrekost Prosjektreserve Sum lavt estimat 445 4,0 Sum høyt estimat 570 5,1 17

18 4.4.3 Arealbruk Utbyggingen vil innbære relativt små inngrep i terrenget, da det meste av anleggene ligger i fjell. Arealet som blir berørt er relativt beskjedent i utstrekning siden sidene rundt vannet er relativt bratte. Etter at utbyggingen er ferdig, vil steindeponiene ved Fivlemyr sannsynligvis være de mest synlige følgene fra anlegget. Nødvendige utbedring av veier vil også kunne bli merkbare i en viss periode. Videre vil inngrep i forbindelse med oppgradering av kraftlinjen fra 22 kv til 132kV også kunne bli synlig på visse strekninger, men det vil bare bli begrensede økte arealbehov til dette. I anleggsperioden vil inngrepene omfatte riggområder og anleggstrafikk for Fortun til Fivlemyr Driftsforhold Kraftstasjonen vil være ubemannet, og styringen av den vil bli samordnet med driftssystemet for de øvrige kraftverkene i Fortun. Periodevis tilsyn og vedlikehold vil bli gjennomført av personell fra driftsenheten som er tilknyttet Skagen kraftverk. 18

19 5. EIENDOMSFORHOLD, OFFENTLIGE PLANER OG NØDVENDIGE TILLATELSER 5.1 Eiendomsforhold Hydro disponerer fallet, men er ikke grunneier. Hydro tar sikte på å forhandle fram minnelige avtaler med berørte grunneiere om avståelse av nødvendig grunn og rettigheter. For det tilfelle at forhandlinger ikke fører fram søkes om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningsloven. 5.2 Forholdet til kommunale og fylkeskommunale planer Kommunale planer Tiltaket ligger i et område som er avmerket som LNF-område (landbruk, natur og friluftsliv) i kommuneplan for Luster kommune (2008). Bygging i LNF-området krever dispensasjon fra forskriftene som gjelder. Ellers er det ingen del av tiltaksområdet som kommer i konflikt med eller berører kommunale planer. Fylkeskommunale planer Prosjektet kommer ikke i konflikt med fylkeskommunale planer Verneplaner Prosjektet berører verken vernet vassdrag eller områder vernet i medhold av naturvernloven. Det grenser til Breheimen nasjonalpark som ble opprettet i august 2009 (fig. 5.1). Utbyggingen kommer imidlertid ikke i konflikt med de grensene som er trukket opp for nasjonalparken. 5.3 Nødvendige offentlige og private tiltak for prosjektet Som tidligere omtalt ble det foretatt utbygging i det aktuelle området for 50 år siden. Det er derfor ikke behov for ny infrastruktur knyttet til utbyggingen. Eksisterende veinett gir atkomst til området, men det må sannsynligvis opprustes noe på enkelte steder for å ta hånd om transporten til utbyggingen. Tiltaket vil ikke kreve utbygging av annen infrastruktur. Midlertidig og permanent vannforsyning og avløp ordnes av utbygger. 5.4 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter I forbindelse med utbyggingsplanene vil det bli søkt om tillatelse og godkjenning etter følgende lovverk: Vannressursloven og vassdragsreguleringsloven Utbyggingen må ha konsesjon etter vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. Denne behandlingen startet med en meldings- og konsekvensutredningsfase for å klarlegge virkningene av tiltaket. Illvatn er allerede regulert og det søkes derfor om å utvide gjeldende regulering av vannet. Energiloven Det kreves konsesjon for bygging og drift av elektriske anlegg som beskrevet foran. Søknad om anleggskonsesjon etter denne loven fremmes sammen med søknad om utbygging etter vannressursloven og behandles parallelt. 19

20 Forurensningsloven Utbyggingen vil kreve tillatelse etter forurensningsloven for den permanente driften av anlegget. I byggeperioden vil det bli nødvendig med egne tillatelser etter forurensningslover av hensyn til de midlertidige anleggene, så som brakkerigger, lager, verksteder osv. Oreigningsloven Det forutsettes at eksisterende konsesjoner som ble gitt ved utbyggingen av Fortun/Grandfaste anleggene gir Hydro nødvendige rettigheter til de grunnarealene som er nødvendige for å bygge de delene av anlegget som ligger på statlig grunn. Kommuneplan/reguleringsplan Dersom det blir nødvendig, vil det bli søkt om dispensasjon fra krav til reguleringsplan for tipper og anleggsveier. 5.5 Kraftoverføringsnettet Kapasitet i kraftoverføringsnettet i Sogn I høringsuttalelsen til meldingen av og Øyane kraftverk har Statnett og SFE har anført at sentralnettssituasjonen er anstrengt i Sogn frem til Ørskog-Fardal er etablert, antydningsvis i 2013 eller I tillegg har Statnett anført at overføringssituasjonen kan bli anstrengt i enkeltledninger hvis alle konsesjonsgitte og konsesjonssøkte prosjekter blir realisert. Illvatn pumpekraftverk er ikke forventet å være i produksjon før tidligst i 2014, basert på normal formell behandling og byggetid for slike kraftverk. Første innmating vil derfor skje etter at 420 kv ledning Ørskog-Fardal er satt i drift, og den generelle diskusjonen vedrørende effekt- og energikapasitet i overføringsnettet mht. overskudd i Sogn synes derfor ikke å være relevant for disse prosjektene. Kapasitetsbegrensninger mht. transformeringskapasitet i Fortun og kraftflyt på ledningen Fortun-Leirdøla-Fardal, er ikke forventet å være av vesentlig karakter. Nye kraftverksplaner i området er av ulik karakter; for eksempel vil Hydros konsesjonsgitte kraftverk Holsbru i likhet med Øyane i all hovedsak kun ha sommerproduksjon, mens Illvatn pumpekraftverk vil ha produksjon på vinter og kjøre med pumpedrift på sommeren. Når man tar hensyn til at de planlagte kraftverkene ikke vil produsere kraft samtidig, er det klart at det blir unøyaktig å lage analyser ved å summere installerte kapasiteter. Historisk kraftflyt for våtårene 2007 og 2008 viser at det svært sjelden har forekommet kraftflyt over 700 MW på den høysest belastede delstrekningen Nuken-Fardal. Denne har en kapasitet på ca. 900 MW ved utetemperatur 20 ºC og ca MW ved 0 ºC. For transformeringen i Fortun sentralnettsstasjon er det ikke sannsynlig at kapasiteten skal bli begrensende ved intakt nett etter at planlagte kraftverk er satt i drift. Hovedutfordringen i sentralnettet i Sogn kan dermed forventes å være løst innen de planlagte kraftverkene skal stå i drift. Øvrige potensielle flaskehalser vil kun opptre ved svært spesielle driftssituasjoner som vil kunne håndteres med eksisterende virkemidler all den tid en betydelig del av vannkraften i området er regulerbar. For ytterligere vurderinger henviser vi til SFE sitt notat av 7. desember 2009: Vurdering av nettsituasjonen i Luster og Årdal kommune samt til Statnetts brev til OED om samme tema datert 28. september

21 6. HYDROLOGISKE FORHOLD, SEDIMENTTRANSPORT, VANNTEMPERATUR OG LOKALKLIMA 6.1 Hydrologi Datagrunnlag og metode Det foreligger bra med hydrologiske data for området, i og med at det har vært en del av reguleringsområdet for Fortun kraftverk som har vært i drift siden tidlig på 1960 tallet. For detaljert info om hydrologiske forhold se eget notat som er et vedlegg til søknaden. Datagrunnlaget for tilsiget til Illvatn består av to deler. For lokalfeltet til Illvatn benyttes en egen tilsigsserie (HYD-9940-A) som i dag benyttes av Hydro for produksjonsplanleggingen. Denne serien er delvis basert på noe modifiserte vannføringsdata fra vannmerke Gilja i nabovassdraget i Mørkridsdalen i perioden og egne beregninger av tilsig til kraftverkene i Fortun fra Videre er det benyttet flomdata fra Skagen kraftverk som er målt fra Informasjon fra disse målingene har gitt grunnlaget for å foreslå bygging av Illvatn pumpekraftverk, og er også årsaken til at en har brukt perioden som datagrunnlag Data fra vannmerke Gilja er benyttet for å estimere alminnelig lavvannføring på enkelte punkter i Fortundalselvi og anses å være representativt Dagens forhold Tilsig til Illvatnet Naturlig årlig tilsig til Illvatnet er på om lag 50 mill. m 3 som gir et midlere tilsig på 1,74 m 3 /s, med et midlere sommertilsig på 3,62 m 3 /s og alminnelig lavvannføring på 0,047 m 3 /s. Tilsiget gjennom året er preget av en dominerende vårflom, som varierer betydelig fra år til år. Lavvannføring inntreffer normalt på vinteren. Figur 5.1 viser sesongvariasjonen i tilsig til Illvatn i dagen situasjon, I dette datagrunnlaget ( ) er det en variasjon i årstilsiget på +72%/-37% i forhold til normaltilsiget. For sommersesongen er variasjonen på +80%/-40%. Tilsig til Fivelmyr Midlere tilsig til Fivlemyr, som er dimensjonerende for pumpekraftverket som skal bygges, er 127 Mm3/år. Vannet fra Illvatnet, som tidligere drenerte til Fivlemyr overføres i dag østover til Storevatnet via Middalsvatnet. Det slippes ikke vann i Illvasselvi, som drenerer til Fivlemyrmagasinet. Overløp fra Fivlemyr Overløpet fra Fivlemyrmagasinet, som går ned i Fortundalselvi, har et årsgjennomsnitt på 1,1 m 3 /s, og en årsvariasjon på +300%/-90% ( ). Figur 5.2. viser sesongvariasjonen i vanntap fra Fivlemyrmagasinet til Fortundalselvi i dagens situasjon. Det meste av overløpet skjer i sommerhalvåret ved stor snø- og bresmelting og på høsten i perioder med sterk nedbør. 21

22 Tilsig til Illvatn før utbygging Middeltilsig Median Min 5% percentil 8 m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Figur 5.1 Kurven viser sesongvariasjonen i tilsig til Illvatn i dagens situasjon basert på flerårs døgnverdier ( ). Vanntap fra Fivlem yrane (År ) Middel Median Min 8 m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Figur 5.2. Kurven viser sesongvariasjonen i vanntap fra Fivlemyranemagasinet til Fortundalselvi i dagens situasjon basert på flerårs døgnverdier ( ). Vannføring i Fortunsdalselvi Tabell 5.1 viser estimert alminnelig lavvannføring, 5-persentiler for vannføring i sommer resp. vinterhalvåret på noen lokaliteter i Fortundalselvi i dagens situasjon. På grunn av store partier med grove masser kan elva i den øvre delen ovenfor Øyane gå i grunnen i enkelte perioder i tørre år. 22

23 Tabell 5.1. Estimert alminnelig lavvannføring og 5-persentiler for sommer sesongen (1/5-30/9) og vintersesongen (1/10-30/4) på enkelte lokaliteter i Fortundalselvi. Alle verdier i m 3 /s. Lokalitet Alminnelig lavvannføring 5-persentil 5-persentil sommer vinter Kongsøybrui 0,024 0,140 0,023 Oppstrøms utløp, Skagen krv. 0,169 1,209 0, Fremtidig situasjon Tilførsel til Illvatnet etter utbygging Forskjellen i tilsiget til Illvatn før og etter utbyggingen vil være i sommersesongen når det pumpes vann fra Fivlemyr for magasinering. Etter utbyggingen vil tilførselen til Illvatn bli summen av lokaltilsiget og pumpet vann fra Fivlemyr. I perioder kan det også bli aktuelt å pumpe opp vann fra bekkeinntakene i Middalen og Vetledalen. Midlere tilsig til Illvatnet inkl. pumpet volum er beregnet til 3,63 m 3 /s. Midlere sommertilsig inkl. pumping er 8,0 m 3 /s. Median sommertilsig inkl.pumping er 5,7 m 3 /s. Forskjellen på middel og median tilsig over sommersesongen vil være betydelig over årene, fordi det er store variasjoner i snømengden i dette området. I snørike år med mye nedbør i vårflomperioden vil sommertilsiget være ekstra stort, mens det i år med lite snø vil det bli lite pumping. Figur 5.3 viser sesong-variasjonen i tilsiget medregnet pumping til Illvatnet Middeltilsig Tilsig til Illvatn etter utbygging m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Figur 5.3. Kurven viser sesongvariasjonen i tilsig til Illvatn medregnet pumpet volum fra Fivlemyrane basert på flerårs døgnverdier ( ). Tilførsel til Fivlemyr Tilførselen til Fivlemyr vil øke med gjennomsnittlig 50 mill. ved at vann fra Illvatn, som i dag blir overført til Storevatn, nå blir tilført magasinet via det nye pumpekraftverket. Utbyggingen vil også gjøre det mulig å ta inn vann fra Vetledalen og Midtdalen i perioder av året, dersom det er hensiktsmessig for reguleringen av systemet. Regulering av Fivlemyrmagasinet Fivlemyrmagasinet har en regulering på 10 m. Magasinet fylles opp i snøsmeltingen om våren og nivået holder seg relativt høyt gjennom hele sommeren, til tross for at det overføres så mye vann som mulig til Skålavatn. Det er tidvis betydelig overløp i nedbørrike perioder utover høsten. Om vinteren overføres vann til Skålavatn og vannivået går ned mot LRV. Etter utbyggingen av pumpekraftverket, vil det bli pumpet vann opp til Illvatn om sommeren. Det innebærer at det blir en større fluktuasjon i vannstanden i Fivlemyrmagasinet enn i dag. Pumping vil primært foretas ved relativt høy vannstand, og volumet som overføres vil bli tilpasset tilsiget til magasinet. I perioder med forventet store tilsig er det viktig å få redusert vannstanden i magasinet for å forhindre overløp. Følgelig kan det i perioder oppleves en lavere vannstand i magasinet om sommeren enn det man har i dag. 23

24 Tilsig til Fortundalselvi Utbyggingen vil medføre at det blir minimalt med overløp over dammen på Fivlemyr. Det innebærer at Fortundalselvi får redusert vannføring i overløpssituasjonene. Men dette gjelder stort sett i perioder hvor det er stort tilsig i området, mest i vårflomperioden. Da er det også stor lokal tilførsel til elva nedenfor Fivlemyrsdammen Som en følge av byggingen av Illvatn pumpekraftverk blir det mulig å redusere skadeflommene i Fortunsdalen, siden en del av flomvannet vil bli pumpet til Illvatn. Det blir i større grad mulig å få etablert buffermagasin i Fivlemyr og Skålavatn. Tiltaket vil ikke påvirke lavvannføringene i vassdraget, fordi det i tørre perioder ikke er overløp på Fivlemyr. Tabell 5.5 viser flomtap ved Fivlemyrane for typiske år før og etter utbygging. Situasjon Tørt år 2004 Middels år 2008 Vått år 2005 Før utbygging Etter utbygging Tabell 5.2. Antall dager med overløp ved dammen ved Fivlemyrane i et tørt, middels og vått år før og etter utbygging av Illvatn pumpekraftverk. Figur 5.4 viser gjennomsnittlig vannføring oppstrøms Skagen kraftverk før og etter utbyggingen. I gjennomsnitt blir vannføringen oppstrøms Skagen kraftverk redusert med 0,90 m 3 /s. Dette utgjør ca %. Også her er det reduserte flomtopper ved høye vannføringer som er utslagsgivende for den beregnede vannføringsreduksjonen (se fig. 5.5). Vannføring oppstrøms Skagen utløp før/etter utbygging Middel før Middel etter 5 prosentil. på døgnmidler før 5 prosentil. på døgnmidler etter 20 m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Figur 5.4. Gjennomsnittlig vannføring før og etter utbygging av Illvatn pumpekraftverk ved Fortun oppstrøms utløpet fra Skagen kraftverk( ). Avløp fra Skagen kraftverk Etter utbyggingen av Illvatn pumpekraftverk vil driftsvannføringen i Skagen om vinteren kunne øke betydelig fordi man kan kjøre Skagen med full kapasitet i perioder ved å utnytte vann som er magasinert i høyfjellet. Det vil være mulig å kjøre med 6 aggregater i kortere perioder i stedet som nå med 3 aggregater det meste av vinteren. Driftsvannføringen i Skagen vil øke med om lag 35% om vinteren, men samtidig vil en redusere noe på brukstiden for kraftverket. Endringen av vannføringen nedstrøms Skagen kraftverk før og etter utbygging er vist i figur 5.6. Det er vist et år med middel driftsvannføring (2002) før vs. et typisk år (estimert) etter utbygging. 24

25 60 Vannføring Ytri bru før/etter utbygging Middel år før Middel år etter m3/s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Figur 5.6. Gjennomsnittlig vannføring i Fortundalselvi nedstrøms utløpet fra Skagen kraftverk før og etter utbygging av Illvatn pumpekraftverk. Figuren viser et år med middels vannføring (år 2002) i m 3 /s mot middel av alle år ( ) etter utbygging. 6.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Status Vanntemperatur For å undersøke forholdene for anadrom fisk er det gjort temperaturmålinger i vassdraget i flere perioder og på flere lokaliteter i Fortundalselvi (Sægrov & Urdal 2008). Oppstrøms utløpet fra Skagen kraftverk er det gjennomført temperaturmålinger i periodene og (fig. 5.7). Nedstrøms utløpet fra Skagen kraftverk finnes det temperaturdata for perioden Høsten 2005 ble det i tillegg lagt ut temperaturloggere flere plasser i elva for å innhente mer detaljert informasjon om temperaturforholdene i de ulike delene av vassdraget (fig. 5.7). Om vinteren ligger temperaturen i overkant av 1 o C fra desember til mai. I midten på mai begynner temperaturen å stige fram til et årsmaksimum på drøyt 8 o C i slutten av juli. Ved Yttri bru oppstrøms kraftverkutløpet er elva litt kaldere om vinteren enn nedenfor, men her begynner temperaturen å stige i slutten av mars, og når et maksimum på 9,5 o C i august. Vanntemperaturen oppstrøms Skagen kraftverk ligger nær 9 o C i slutten av juni i et gjennomsnittsår, men det vil være variasjoner fra år til år. 25

26 Figur 5.7. Til venstre: Gjennomsnittlig vanntemperatur i Fortundalselvi oppstrøms utløpet fra Skagen kraftverk i perioden , og ca. 1 km nedstrøms kraftverksutløpet i perioden I tillegg er vanntemperatur fra årene og 2007 oppstrøms kraftverket også vist. Til høyre: Temperaturmålinger på fem ulike stasjoner i Fortundsvassdraget i Spitarfossen (575 moh.) og Holmestad bru (ca moh.) ligger oppstrøms Skagen kraftverk. Dregni bru ligger nedstrøms kraftverksutløpet og Haugeelva er en sideelv som har samløp med hovedelva fra vest oppstrøms kraftverkutløpet (Sægrov & Urdal 2008). Ved den øverste målestasjonen i vassdraget, ved Spitarfossen i dalen ovenfor Øyane, følger temperaturkurven de andre stasjonene om våren, men om høsten synker temperaturen raskere, og vannet holder seg kaldt med temperaturer mellom 0,3-1 o C det meste av vinteren. Isforhold og lokalklima Fortunsdalen har et suboseanisk klima, som innebærer at det er innlandspreg med varme somre og kalde vintre, samtidig som det er en viss oseanisk påvirkning med relativt mye nedbør høst og vinter. Generelt er det stabile vinterforhold i Fortundalen med islagt elv i de øvre delene ovenfor Øyane om lag fra november fram til april. Nedstrøms Øyane er isforholdene betydelig mer ustabile. Fivlemyrane er normalt islagt fra slutten av oktober til slutten av mai/begynnelsen av juni. I den sørlige enden av Fivlemyrmagasinet er det usikre isforhold som følge av utløpet fra Fivlemyr kraftverk. Illvatnet er normalt islagt fra oktober til langt ut i juli. På denne høyden er det ikke uvanlig at det kun er snøfritt i en kort periode rundt månedsskiftet juli-august. Vannet tappes ned ca 15 meter om vinteren, noe som resulterer i oppsprukket is langs land. Til tross for dette er det i dag mulig å ta seg ut på vannet på ski, og en skiløype som kvistes om våren krysser den sørlige delen av Illvatnet. Tappeluken stenges normalt før isløsning, og isforholdene ved inntaket er stabile både vinter og vår Virkninger Vanntemperatur Fortundalsvassdraget Samlet sett vurderes tiltaket å ha liten effekt på vanntemperaturen i Fortundalselvi. Utbyggingen vil føre til at det vil bli mindre overløp på Fivlemyr med tilhørende redusert vannføring i Fortunvassdraget i sommerhalvåret, fordi vann fra de høyest liggende områdenevil bli magasinert i Illvatnet. Redusert vannføring i perioden mai til november vil føre til at vanntemperaturen i større grad vil tilnærme seg lufttemperaturen. Nedstrøms Skagen kraftverk forventes det en viss temperaturøkning på forsommeren, men vanntemperaturen vil fortsatt ligge under 3 o C i denne perioden. Tiltaket ikke påvirke vanntemperaturen i Fortundalselvi fra Fivlemyrane til utløpet fra Skagen kraftstasjon i vinterperioden, fordi det blir ingen endringer i tilførselen av Fivlemyr om vinteren. Fraføring av smeltevann på vår/forsommer vil ha en helt marginal effekt på vanntempareturen langs denne strekningen. 26

27 Magasinene Det foreligger ingen vanntemperaturmålinger fra Fivlemyrane eller Illvatnet. Om sommeren mottar Fivlemyrmagasinet kaldt vann fra det høyereliggende Gravdalsvatnet og smeltevann fra Harbardsbreen. Det antas at temperaturdifferansen mellom vannet i Illvatnet og Fivlemyrane er liten, og at pumping og tapping i liten grad vil endre forholdene i de to magasinene. Isforhold Etablering av et nytt utløp fra kraftverk i Fivlemyrmagsinet vil påvirke isforholdene i dette grunne magasinet. Utløpet blir ført ut på dypt vann i den sørlige delen av magasinet. Økt gjennomstrømming av vann og flere innløpspunkter vil føre til at isen i denne delen av magasinet blir mer usikker enn i dag, og at dette vil berøre et større areal. Som i dag vil senking av vannstanden ved tapping om vinteren resultere i oppsprukken is langs land. Inntakspunktet i Illvatn vil ligge på 60 meters dyp. Virkningen av den store reguleringen, med tilførsel av vann tidlig på sommeren mens isen ennå ligger på vannet, vil være at isen på vannet kan bli oppsprukken og usikker langs land. Sidene er bratte og det vil bli liggende is ned i reguleringssonen om vinteren da vannet tappes ned. På slakere områder i sørenden vil det bli mindre virkninger av reguleringa. Lokalklima Fortundalselvi Redusert vannføring i sommerhalvåret kan føre til noe redusert fuktighetsregime i bekkekløfter og lignende topografiske utforminger i vassdraget. I Fortundalselvi gjelder dette framfor alt i Bakligjelet. For øvrig går elva i relativt åpent terreng, og tiltaket vurderes i liten grad å påvirke lokalklimaet langs elva. Magasinene I og med at Illvatn vil bli få en stor senking om vinteren, må en forvente at det blir en kaldluftansamling nede i magasinet. Det kan også bli liggende igjen isblokker langs strandsonen etter nedtapping. Kompakt og hard is vil smelte seinere enn snøen som dekket den gamle overflaten. Begge disse effektene kan lokalt forsinke våren med noen få dager, men det vil avhenge av vannstand i magasinet ved issmeltingen Avbøtende tiltak Ved inntaksstedet og utslippsstedet vil det bli merket med standard skilter for å advare mot usikker is og dragsug. 6.3 Sedimenttransport og erosjon Status Illvatnet er stort sett omgitt av bart fjell, men på østsiden er det stedvis et tynt morenedekke. I nordøst er det skredmateriale fra fjellsidene. Rundt Fivlemyrmagasinet er det et tynt morenedekke. Store mengder bretransportert materiale avsettes i magasinet. Fra Fivlemyrane ned til Fossabakkane går vassdraget gjennom et område med fjell og tynt morenedekke. I de flatere partiene av elva, ca. fra Kongsøybrui til Spitarfossen, går elva gjennom områder med elveavsetninger, og bunnsubstratet er stedvis dominert av grus og sand (fig. 5.8). Nedstrøms Spitarfossen er det mye skredmaterialer på østsiden av elva (fig. 5.8). I det trange Bakligjelet er det ikke avsatt finere løsmasser. Fra Øyane og videre nedstrøms til Holmastad er dalen relativt flat, og dalbunnen består av grove masser. I nedbørfattige perioder forsvinner vannet i grunnen. 27

28 Illvatn pumpekraftverk Figur 5.8. Til venstre: I flatere partier i den øvre delen går Fortundalselvi stedvis gjennom elveasetninger med mye grus og sand. Til høyre: Store rasvifter på østdien av elva nedstrøms Spitarfossen Avløpsvannet fra Skagen er litt farget av leire fra brevannet det meste av året, men vannet er klarere enn i de fleste andre brevassdragene i Sogn. Før reguleringen var elvevatnet klart fra sen høst til ut i juli, men var relativt sterkt farget av leire og silt om sommeren. Etter reguleringer er vannet oppstrøms Skagen kraftverk relativt klart hele året (Sægrov & Urdal 2008) Tiltakets virkning Den økte senkingen av Illvatnet forventes ikke å føre til erosjon ettersom vannet stort sett er omgitt av bart fjell, og siden senkingen vil foregå om vinteren under snø- og isdekke. Redusert overløp fra Fivlemyr vil begrense flommene i Fortundalselvi og dermed redusere transport av bremateriale til vassdraget oppstrøms Skagen kraftverk. Tiltaket vil ikke medføre aktiviteter som vil påvirke forhold knyttet til skred eller ras, verken i anleggs- eller driftsfasen Avbøtende tiltak Opphoping av materiale i elveløpet kan på sikt føre til problemer hvis massene kommer i bevegelse. Pålagring av materiale i Fortundalselvi vil derfor bli overvåket. 28

29 7. METODE FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN 7.1 Datagrunnlaget I tillegg til befaringer i det aktuelle området er det innhentet informasjon fra en rekke skriftlige og muntlige kilder (se referanseliste). Deler av konsekvensutredningen er basert på følgende fagrapporter: - Hydrologiske data til bruk for planlegging av Illvatn pumpekraftverk - Risikoanalyse - Fagrapport miljø og naturressurser (Ambio Miljørådgivning) Disse rapportene er samlet i en egen fagrapport som er tilgjengelige ved forespørsel til Hydro. 7.2 Metodikk for konsekvensutredningen Konsekvensutredningens hovedhensikt er å avdekke tiltakets konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. I kapittel 7 gis en beskrivelse av dagens situasjon for de ulike utredningstemaene, hvilken påvirkning tiltaket forventes å ha for disse temaene og hvilke konsekvenser, direkte og indirekte, dette kan føre til. Sammenligningsgrunnlaget for konsekvensvurderingene er en forventet utvikling i henhold til 0-alternativet, dvs. at det planlagte tiltaket ikke gjennomføres. Konsekvensvurderingene av ikke-prissatte konsekvenser (dvs. ikke økonomisk målbare konsekvenser) er utført i henhold til et metodesett som er beskrevet av Statens Vegvesen. Forutsetningene for å komme fram til en vurdering av konsekvensene er en systematisk gjennomgang av: 1. Verdi For de fleste temaene kvantifiseres verdien på en tredelt skala: liten, middels og stor verdi. For eksempel vil sjeldne eller verneverdige naturtyper få stor verdi, mens vanlig forekommende naturtyper vil få liten verdi. Statens vegvesens (2006) kriterier for fastsetting av verdi er fulgt for de temaer der dette er relevant, og er disse er presentert i fagrapport om miljø og naturressurser. 2 Omfang Begrepet omfang brukes som en vurdering av hvordan og i hvor stor grad tiltaket innvirker på det temaet og de interessene som blir berørt. Ved vurdering av omfang er det ikke tatt hensyn til verdien av temaet. Tiltakets omfang defineres etter en 5-delt skala fra stor negativ til stor positiv (fig. 6.1). Statens vegvesen har også fastsatt kriterier for vurdering av omfang. Disse kriteriene er lagt til grunn for konsekvensvurderingene, og nærmere beskrevet i fagrapport om miljø og naturressurser. 3. Konsekvens Virkningens konsekvens fastsettes ved å sammenholde opplysninger/vurderinger om det berørte temaets verdi og omfanget av tiltakets virkning. Konsekvensmatrisen som er brukt i vurderingene er vist i figur

30 Figur 6.1. Prinsippet for en konsekvensmatrise 7.3 Avgrensing av influensområder For å avgrense det geografiske området som omfattes av konsekvensutredningen, må en fastsette grenser for tiltakets influensområde. Influensområdet vil variere avhengig av hvilket tema som belyses. For eksempel vil influensområdet for landskap avgrenses av de områder som har innsyn til berørte områder, mens influensområdet for biologisk mangfold i stor grad vil bestemmes av hvilke arter som finnes i området, hvordan disse bruker arealene og hvor følsomme de er for forstyrrelser. Nærmere definisjon av influensområdet gis i fagrapporten om miljø og naturressurser. I konsekvensutredningen skilles det mellom tiltaksområdet (som blir direkte påvirket av inngrep) og influensområdet, hvor påvirkningene er av en indirekte karakter. 30

31 8. KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN 8.1 Landskap og inngrepsfrie områder Landskapets oppbygging, skala, utforming, farger og romstørrelse er alle faktorer som har betydning for inngrepenes virkning.. Direkte inngrep og indirekte virkninger, som f.eks endret vannføring, kan påvirke landskapet. Noen landskap har lavere terskel for når et inngrep endrer landskapets karakter. Graden av påvirkning avhenger imidlertid av landskapets karakter og utforming. Den visuelle tåleevnen for landskap øker i små avgrensede landskapsrom, og dess mer atskilte disse landskapsrommene er. Med landskapsrom menes her det område som er visuelt avgrenset av terrengformene rundt. Disse forholdene er lagt til grunn for vurderingene av tiltakets landskapmessige konsekvenser. Landskapet i tiltaks- og influensområdet er kartlagt etter metode som følger Norsk Institutt for Jord og Skogkartlegging (NIJOS) sitt klassifiseringssystem for landskap (Puschmann 2005). I denne metoden brukes et fast oppsett for gjennomgang av de ulike landskapskomponentene, som til sammen utgjør grunnlaget for å beskrive landskapskarakteren og fastsette landskapets verdi Landskapet i tiltaks- og influensområdet Området Fortundalen er en dyp, lang og smal dal som strekker seg fra Skjolden opp til Bakligjelet. Den ligger i landskapsregion 23 Indre bygder på Vestlandet. Et fellestrekk for disse er at det er dyptskårne daler som strekker seg fra fjorden og langt inn i landet, omgitt av høye fjell. Fortundalen er slik en overgangskorridor mellom fjorden og høyfjellsområdene i innlandet. Fra fjorden og opp til Nørdstedalsæter (937 moh.) er det 32 km lang. Tiltaks- og influensområdet ligger i grenseområdet mellom to nasjonalparker, Breheimen og Vest-Jotunheimen. Fortundalen og anleggsveien videre opp til fjellet er en av innfallsportene til dette området, med Nørdstedalsæter som et viktig knutepunkt for fotturtrafikken i denne delen av fjellmassivet. Fortundalselvi (Fortunselvi) renner gjennom hele dalføret. Ovenfor Øyane går elva stedvis forholdsvis stritt, noen plasser i dype gjel, med Bakligjelet som det mest markante. Fra Åsete og nordover vider dalen seg ut med elveslette. Dalsidene kommer tettere på, og det er store parti med grov steinur, vekslende med bart fjell. Elva renner her rolig gjennom ør- og myrområder. I området rundt Nørdstedalsæter, ca moh., åpner den trange dalen seg opp og forgrener seg videre på tre dalfører; Nørdstedalen (nordvest), Middalen (nordøst) og Vetledalen (øst). Disse dalførene er klart markerte, typiske U-daler adskilt og definert av store avrundede fjellmassiver. Med unntak av kraftledningstraseen ligger utbyggingsområdet i høyfjellet, over 1000 moh. Landskapsmorfologisk tilhører dette området landskapsregion 16 Høgfjellet i Sør-Norge. Karakteristisk for denne landskapsregionen er avrundet fjellhei og fjelldaler med mye snaue bergflater, blokkmark, lavvokst vegetasjon, lite bebyggelse og mange varige snø- og isdekker. Vann og vassdrag Vann er viktig som et dynamisk innslag i landskapsbildet. Vassdragene i hele tiltaks- og influensområdet er allerede relativt sterkt påvirket av kraftutbygging. Ved Nørdstedalsæter, der de tre dalførene Nørdstedalen, Middalen og Vetledalen møtes, løper også tre vassdrag sammen. Disse danner til sammen Fortundalselvi. Alle tre elvene er også regulert via tunnelsystemer som fører vannet over til Skålavatn. Fortundalselvi renner gjennom hele Fortundalen, men er både visuelt og fysisk lite tilgjengelig over lange strekninger. Både topografi og vegetasjon skjermer mot innsyn til elva fra veien langs store deler av strekningen. Elva betyr derfor lite for landskapsbildet i store deler av dalen, med unntak av Fossbakkane og Spitarfossen (fig ). 31

32 Illvatn pumpekraftverk Figur Til venstre: Fossabakkene sør for Nørdstedalssæter ved liten vannføring. Til høyre: Spitarfossen sett fra veien Like sør for gårdene ved Øyane, ved Svendsøy, tar Fortundalselvi opp elva Grandfasta fra øst. Denne elva er også regulert og tørrlagt det meste av året. Like nord for Fortun kirkested tar den opp Bergselva, også fra øst. Fortunselvi renner ut i Eidsvatnet og går derfra i fjorden ved Skjolden. Geologi, løsmasser og vegetasjon Det meste av Breheimen består av ulike gneisarter av prekambrisk alder (grunnfjell). Løsmassedekket i hele Fortundalen ovenfor Øyane er tynt og usammenhengende, og består stort sett av morene- eller skredavsetninger nederst i dalsidene. I dalbunnen består løsmassene av morene og elveavsetninger. Vegetasjonen er typisk for de indre fjordbygdene på Vestlandet, med frodige lauvskoglier dominert av bjørkeskog, med innslag av fattig gråor og almeskog og edelløvskog med alm og lind på mindre lokaliteter. De høyest beliggende områdene er dekket av snø det meste av året, her er kun bart et par måneder på sensommeren og tidlig høst. I området rundt Illvatnet (fig ) er det stort sett glattskurt fjell. Ulike arter av skorpelav dominerer det tynne vegetasjonsdekket. 32

33 Illvatn pumpekraftverk Figur Høyfjellslandskapet ved Illvatnet. Et tynt morenedekke i Nørdstedalen gir grunnlag for en noe rikere grashei, men vegetasjonen er fortsatt tynn og karrig. Bebyggelse og tekniske anlegg Veien fra Øyane opp til Fivlemyrane ble bygget i forbindelse med utbyggingen av kraftverket, og følger elva på vestsiden. En 22 kv kraftlinje fra Fivlemyr kraftverk går mer eller mindre parallelt med veien, og krysser denne flere steder. Kraftledningen følger linjene i landskapet, og går i hovedsak gjennom skog det aller meste av strekningen. Linja er derfor i stor grad skjermet fra veien. Selv om dalføret er forholdsvis trangt fra Øyane og opp til Nørdstedalsæter, absorberes linja på en god måte og er derfor lite dominerende i landskapsbildet (figur 8.1.3). 33

34 Illvatn pumpekraftverk Figur Kraftlinja er lite til stede i landskapet i det meste av Fortundalen, her ved Øyaskredene. Linjen kommer inn i venstre billedkant, der den krysser nederste del av Bakligjelet, og følger så videre langs fjellkanten sentralt i bildet. Kulturlandskap Kulturlandskap omfatter, slik begrepet vanligvis forstås, jordbrukets landskap/ tradisjonslandskap. I tiltaks- og influensområdet forekommer dette kun på Øyane, i nedre deler langs den nye planlagte 132 kv-linja. Her er dalen mer åpen, med fulldyrket grasmark på elveavsetningene i bunnen. Langs vestsiden av elva er det også stedvis utmarksbeite langs linjetraseen. Det er flere gamle stølsplasser oppover Fortundalen, deriblant Sveinsøystølen, Øyabotn, Klepp, Åsete, Tverrdalen og Nørdstedalsæter. Det tradisjonelle stølslandskapet var kjennetegnet av sesongvariasjon i bosetning og bruk. I dag preges mange stølsområder av gjengroing og forfall. Nørdstedalsæter (fig ) domineres av turistforeningens hytter og anlegg, mens kulturminner og stølsanlegg er noe mindre framtredende. 34

35 Figur Nørdstedalsæter ligger i et åpent og bredt landskapsrom, men domineres i dag først og fremst av turistforeningens hytter og anlegg. Overordnet landskapskarakter og verdivurdering De markante dalgangene medfører en romform som binder områdene sammen, til tross for den betydelige endringen i landskapskarakter i utredningsområdet, fra frodige skogsområder og jordbruksarealer nede i Fortundalen til høyfjells- og viddepreg i de høyest beliggende områdene. De langstrakte dalførene har en forholdsvis enkel oppbygging, og endringer i form og innhold skjer sakte og gradvis. Dalførene og de bratte fjellsidene i tiltaks- og influensområdet danner likevel flere klart avgrensete landskapsrom. Overgangen mellom den trange og skogkledde Fortundalen og de mer åpne og snaue sidedalførene Nørdstedalen og Middalen representerer kanskje den mest markante og største endringen i området. Området rundt Nørdstedalsæter er således et viktig møte- og krysningspunkt. Eksisterende inngrep ved kraftverket på Fivlemyrane, framstår som dominerende i landskapet. Dam, reguleringssone, rørgate, kraftstasjon, anleggsvei, deponi og godt synlige kraftledninger står i stor kontrast til den storslåtte naturen. Inngrepene dekker her dalførets bredde. Fjellformasjonene på begge sider av dalen er inntrykkssterke og dominerende, og framstår som tett på i landskapsbildet. Det overordnede landskapsrommet som Fivlemyrane er en del av er likevel forholdsvis storskala, med lange siktlinjer oppover Nørdstedalen til Fortundalsbreen og nedover Fortundalen. Fortun- og Nørdstedalen: Landskapet er typisk/representativt for området og regionen, som kjennetegnes av store sammenhengende fjellområder med høy landskapsverdi. Landskapet er naturskjønt, og har betydelig opplevelsesverdi og generelt høy inntrykksstyrke. Eksisterende kraftutbygging reduserer imidlertid landskapsverdien i det meste av tiltaks- og influensområdet. Landskapet i Fortundalen og Nørdstedalen vurderes derfor til middels verdi. Illvatnet: Reguleringssonen i Illvatnet bidrar til å redusere de landskapsmessige verdiene også i dette området. Øvrige inngrep (terskel og lukehus) er små, og påvirker i liten grad helhetsinntrykket av landskapet ved innsjøen. Fjellformasjonene rundt Illvatnet definerer et markant og tydelig avgrenset storskala landskapsrom. Vannet er det samlende og dynamiske elementet i et ellers forholdsvis monotont og detaljfattig landskap. Landskapet ved Illvatnet er representativt for høyereliggende områder i regionen, er noe preget av inngrep og vurderes å ha middels verdi. 35

36 Inngrepsfrie områder Inngrepsfrie områder (INON) defineres som områder som ligger minst 1 km fra tyngre tekniske inngrep (Direktoratet for Naturforvaltning, INON-databasen). Vassdragsregulering og skogbilveier er eksempel på tyngre, tekniske inngrep. Ettersom hele vassdraget er påvirket av utbygging er tiltaksområdet definert som inngrepsnært områder. Tiltaket vil ikke redusere arealet av inngrepsfrie områder Omfang og konsekvens Sårbarhet Den åpne karakteren i Nørdstedalen og rundt Illvatnet gjør at inngrep vil være godt synlige i landskapet. Vurderingsgrunnlag Flere av inngrepene er visualisert ved hjelp av fotomontasjer. Inngrep ved Illvatnet Synlige inngrep ved Illvatnet er begrenset til økt reguleringssone og tunnelpåhugg. Nedtappingen vil skje om vinteren, og i forbindelse med snøsmeltingen vil magasinet igjen fylles. Vurdering av omfang og konsekvens: Før vårflommen i områdene rundt Fivlemyrane starter vil Illvatnet kunne være nedtappet ytterligere 45 m, dvs. 60 m ift. 15 m som i dag. Den store reguleringssonen vil framstå som dårlig tilpasset landskapet form og elementer. Nedtappingen stopper før påske. I takt med at flomvann pumpes opp og vannstanden stiger vil den negative virkningen avta, og om sommeren antas vannet å framstå omtrent som i dag. I de perioder som det ferdes folk i området, dvs. enten på ski om vinteren eller etter snøsmeltingen på sommeren vil tiltaket i liten grad føre til at opplevelsen av landskapet endres i forhold til dagens situasjon. Tunnelpåhugget vil være synlig fra stien som går opp til vannet, men dette vil ha en helt lokal effekt. Samlet sett vurderes tiltaket derfor å ha lite-middels omfang og liten-middels negativ konsekvens for landskapet ved Illvatnet. Inngrep ved Fivlemyr Vei og kraftverksportal vil stort sett bli tilpasset omgivelsene, og kraftverksportalen vil få en diskret utforming. Det vil være behov for å forlenge veien langs fjellveggen øst for det regulerte magasinet, men kun med noen få hundre meter. Overskuddsmassene vil bli lagt i forlengelsen av eksisterende deponi sør for dammen. Nytt deponi vil få et areal på ca.25 daa. Deponiet vil bli revegetert, men i dette utpregede høyfjellsområdet vil det gå mange år før området vil framstå som godt integrert i landskapet. Figur viser en visualisering av vei, kraftverksportal og kraftlinje hit sett fra Fivlemyr kraftstasjon. Fotomontasjen i figur viser det planlagte deponiet etter revegetering. På bildet vises også den nye 132 kv linjen, som vil gå parallelt med eksisterende 22 kv linje i ca. 1 km. 36

37 Illvatn pumpekraftverk Figur Visualisering av kraftverksportalog adkomstvei sett fra Fivlemyr kraftstasjon Figur Visualisering av deponi og ny 132 kv-ledning parallelt med eksisterende 22 kv ledning sør for Fivlemyrdammen sett fra østsiden av anleggsveien. Vurdering av omfang og konsekvens: Vei og kraftverksportal vil bli tilpasset omgivelsene så langt som mulig, og lagt til den del av magasinet som også i dag er preget av inngrep. For de som ferdes på anleggsveien opp til Fivlemyrane kraftverk og videre inn mot Nørdstedalen vil tiltaket oppleves som negativt, men det vil ha begrenset synlighet på avstand. Samlet sett vurderes inngrepene ved Fivlemyrmagasinet å ha lite-middels negativ omfang og liten negativ konsekvens for landskap. 37

38 Kraftledning Den nye 132 kv ledningen vil følge samme trasé som eksisterende linje. Det vil bli brukt tremaster, slik som i dag. Mastene vil bli noe større, men dimensjonene på den nye og gamle linjen vil oppleves nokså likt. Ryddebeltet langs linjen må stedvis utvides med 6,5 meter på hver side. Dette er først og fremst aktuelt i nedre deler av traseen opp til Kleppaskardet. Fra Øyane til avgreiningen ved Nørdstedalen vurderes virkningsomfanget av den nye linjen å være omtrent som for dagens linje. Fra avgreiningen til Nørdstedalen vil den nye ledningen gå parallelt med eksisterende 22 kv ledning. I dette snaue fjellandskapet vil de parallelle ledningene gi et lite harmonisk og dominant inntrykk (se fig ). Vurdering av omfang og konsekvens: Ny 132 kv ledning i Fortundalen vil i liten grad medføre endret landskapsbilde i forhold til dagens situasjon, dvs. at virkningsomfang og konsekvens blir liten til ubetydelig. Fra avgreining ved Nørdstedalseter vil parallellføringen av de to ledningene i det åpne landskapet ha middels negativt omfang, og liten - middels negativ konsekvens. Redusert vannføring i Fortundalselvi Endringene i avrenningsmønsteret fra Fivlemyr vurderes ikke å ha noen vesentlig betydning for opplevelsesverdiene i vassdraget. Virkningsomfang og konsekvens settes dermed til intet/ubetydelig. Omfang for vannføringen i fossefallene i Fossabakkane og Spitarfossen vurderes derfor til å være ubetydelig, med ubetydelig til liten negativ konsekvens Samlet vurdering av konsekvensene for landskap En sammenstilling av verdivurderingene og vurdering av tiltakts omfang og konsekvens for landskap er gitt i tabell Økt senking av Illvatnet og parallellføring av ny 132 kv-ledning langs eksisterende 22 kvledning fra linjekrysset vest for Nørdstedalseter til Fivlemyr er de inngrep som vurderes å gi de største negative konsekvensene for landskapsverdiene i tiltaks- og influensområdet. Høy vannstand i Illvatnet i sommerperioden bidrar likevel til at virkningsomfanget vurderes som lite-middels negativt. Samlet sett vurderes tiltaket å ha liten-middels negativ konsekvens for landskap. Tabell Sammenstilling av konsekvenser for landskap Område Type inngrep Verdi Omfang Konsekvens Illvatnet Økt regulering Middels Lite-middels Lite-middels negativ negativt Fivlemyrane Kraftverksportal, vei, Middels Lite-middels Liten-middels negativ deponi og kraftlinje negativt Fortundalen Kraftledning og redusert Middels Lite negativt Liten negativ flomvannføring SAMLE T VURDERING Lite-middels negativ Alternativ utbyggingsløsning Legging av 132 kv kabel i driftvannstunnelen til Skålavatnet vil ikke påvirke landskapsbildet. Fra avgreiningen inn til Fivlemyr vil et alternativ med kabel føre til at en unngår parallellføring av to linjer langs en strekning på ca. 1 km. Bortsett fra dette vurderes ikke kabelalternativet å medføre noen vesentlig endring for landskapsverdiene i influensområdet. Under forutsetning at eksisterende 22-kV ledning rives, vil et alternativ med kabel ha en liten positiv konsekvens for landskap i Fortunsdalen. 38

39 8.1.5 Avbøtende tiltak I forhold til landskap vil tilpasninger av massedeponi ha størst betydning for inngrepets virkning. Generelt sett er det viktig å tilpasse inngrepene til terrenget og gi det en formmessig forankring i det omleggende landskapet. Revegetering av deponier vil bli gjort med stedegne planter og vekster. I fjellområder der landskapets småformer består av en ujevn, uregelmessig og oppbrutt overflate vil helt plane tippområder skille seg markant ut, også etter revegetering. Tippområdene vil derfor få en oppbrutt og ujevn flatekonjunktur, i tråd med de nære omgivelser. 8.2 Friluftsliv Problemstillinger, influensområde og metode Det er vannføringsendringene på regulerte elvestrekninger som oftest oppleves som de vesentligste konsekvensene av vassdragstiltak. Regulering av vann og magasiner vil også kunne ha innvirkning for friluftsinteressene. Berørte elvestrekninger kan ha svært forskjellig karakter og betydning i landskapet, og dermed også ulik betydning for friluftslivets kvalitet og innhold. Man kan se for seg at tiltakets konsekvenser for bruken kan beskrives på følgende måter: - Bruken av området blir mindre enn før inngrepet - Bruken av området blir annerledes enn før inngrepet - Bruken av området blir ikke endret, men opplevingsverdien blir redusert - Brukerne omfordeler seg i området - Bruken av området øker - Endring i aktivitetstyper - Ingen endring Lokale forhold spiller inn på effekten av et naturinngrep for brukergruppene. Her vil de historiske bruksrelasjonene og grunnlaget for bruken være viktig. Deretter vil utvalget av alternative bruksområder for friluftslivet være viktig. Metodikken som er beskrevet i DN-håndbok 25 (DN 2004), er lagt til grunn for å kartlegge og vurdere områdets verdi og potensial for friluftsliv. Ved konsekvensvurderingene er det også tatt utgangpunkt i DN-håndbok 18 Friluftsliv i konsekvensutredninger (DN 2001) Datagrunnlag Vurderingene er basert på relevant informasjon fra en rekke kilder, både skriftlige, muntlige og nettbaserte kartbaser, m.m. Av relevante skriftlige kilder er blant annet informasjonsmateriell utgitt av Den Norske Turistforening (DNT) Blant de muntlige kildene er det både grunneiere og andre lokalkjente, næringsaktører innen reiseliv, kommunen og Luster Turlag, som er en lokal forening tilknyttet DNT Status og verdi Breheimen Breheimen er et viktig friluftsområdene, som fikk status som nasjonalpark sist høst. Den Norske Turistforening (DNT) har etablert et nett av hytter og stier i området og det ligger sentralt med gjennomgangsløyper for både sommer- og vinterturer. Det går T-merka turruter til Skjåk (Sota Sæter, Trulsbu), Mørkridsdalen (Arentzbu) og Sognefjellet (Nørdstedalseter, Sognefjellshytta m.fl.).. 39

40 Illvatn pumpekraftverk Sammenlignet med Jotunheimen er området mindre tilgjengelig og i mindre grad preget av kommersiell tilrettelegging. Området blir relativt lite brukt, og friluftslivet begrenser seg for en stor del til tradisjonell og enkel bruk (fotturer, skiturer, jakt og fiske) (Øyian m. fl. 2008). Selve Fortundalen er langt på vei utilgjengelig og lite brukt til friluftsformål. Men den er imidlertid er en viktig innfallsport til Breheimen. Nørdstedalseter Nørdstedalseter (937 moh.) er en viktig innfallsport til Breheimen-området både sommer og vinter. Turistforeningshytta her er en av 13 hytter i tilknytning til Breheimen nasjonalpark som er åpne for allmennheten. Hytta drives av DNT, og er en av to i området som er betjent. Hytta er et knutepunkt i turrutene i denne delen av Jotunheimen og Breheimen. Nørdstedalseter er blant hyttene i Breheimen-området med størst belegg Årlig registreres det nærmere 1200 overnattingsgjester, og dette har vært stabilt i mange år. I tillegg til overnattingsgjestene er det årlig anslagsvis nærmere tusen dagsturister som kommer kjørende opp dalen. Nærmere 90 % av de besøkende på Nørdstedalsæter kommer opp veien gjennom Fortunsdalen. Fra Nørdstedalseter går det både sommer- og vinterløype langs østsiden av magasinet i Fivlemyrane og videre oppover Nørdstedalen til Tverrådalskyrkja. Langs Fivlemyrane går stien svært nær reguleringssonen, som er meget tydelig ved lav vannstand i magasinet (fig ). Bortsett fra kraftverket med dammen i enden av vannet, samt reguleringssonen, er det ikke inngrep i området Naturopplevelsen er imidlertid forholdsvis stor til tross for dette. Harbardsbreen er godt synlig langs fjellkammen i vest, og har sammen med Steindalselvi som faller ned dalsiden stor opplevelsesverdi. Det går også en merket sti langs østsiden av Illvatn, i et til dels bratt og urete terreng fig.7.2.1). Figur / Til venstre:turstien langs østsiden av Fivlemyrane. Til høyre: Turstien langs østsiden av Illvatnet. Jakt Området ved Fivlemyrane og Illvatn inngår i et jaktvald for villrein. De 20 fellingstillatelsene som gis for villrein skjer i samarbeid med Skjåk allmenning. Det er stor interesse for villreinjakta i Luster, men det er lite eller ingen rein i den delen av valdet som ligger innenfor Luster kommune. Her har villreinstammen vært fredet de to siste årene pga. dårlig bestandsutvikling. Det selges årlig ca. 200 småviltkort for hele Luster Austre Statsallmenning, men det finnes ikke data på hvor mange som jakter innenfor influensområdet. Fiske Forholdene for fisk er dårlige i de berørte vannene, til tross for at det sporadisk er satt ut fisk. I Illvatn er det ikke blitt fanget fisk og i Fivlemyrmagasinet er det en tynn bestand av aure, men det er svært få som prøver fiskelykken her. Fortunsdalselvi oppstrøms Spitarfossen er imidlertid et populært fiskeområde med fin aure. Det er også kortsalg for fiske i nedre deler av Fortundalselvi. Her blir det i hovedsak fanget sjøaure. De siste årene har fangsten ligget mellom sjøaurer pr. år. 40

41 Verdi Turistforeningshytta på Nørdstedalseter og de omtalte stiene i høyfjellet er sentrale i denne delen av fjellet i Breheimen. Til tross for en del eksisterende kraftutbygging, har landskapet i området mange kvaliteter og opplevelsesverdier og områdene vurderes derfor sammenlagt til å ha middels verdi for friluftsliv Omfang og konsekvens Anleggsfasen I anleggsfasen vil støy fra anleggsarbeid virke forstyrrende for de som ferdes i området. Ved Fivlemyr vil de vesentligste virkninger for omgivelsene være trafikk i forbindelse med utkjøring av masser knyttet til tunnelarbeidene. I oppstarten av anleggsperioden vil det også bli støy knyttet til utsprenging av adkomst til tunnelen. Ved Illvatn vil det også bli mest merkbart at masser må transporteres til deponi. Ved Fivlemyr vil det bli etablert en anleggsrigg og denne vil også virke som et forstyrrende element for utøvelsen av friluftsliv. Anleggsarbeidene vil stort sett foregå i sommersesongen og det vil redusere områdets attraktivitet i utbyggingsperioden. Arbeidene vurderes å ha stort negativt omfang, men over en begrenset tid. Konsekvensen for friluftsliv vurderes derfor å være middels negativ. Driftsfasen Den omsøkte senkingen av Illvatnet vil ikke berøre turstien som går langs østsiden av Illvatnet. Reguleringen vil sannsynligvis medføre at det ikke vil være mulig å krysse vannet på ski om vinteren annet enn helt i sørenden. Friluftslivet i området er framfor alt knyttet til skiutfart i påsken og turgåing om sommeren, dvs. i perioder da virkningene av det økte reguleringsnivået i er mindre tydelige enn på våren og forsommeren. Virkningsomfang og konsekvens for friluftslivet ved Illvatnet vurderes derfor å være lite-middels negativt. Nede ved Fivelmyrane vil det være massedeponiet som vil bli mest synlig, men dette vil over tid gro igjen og bli mindre markert. Utbyggingen vurderes å ha liten negativ konsekvens for friluftslivet ved Fivlemyrane. Redusert vannføring i Fortundalselvi Redusert varighet og størrelse på flomtoppene vil føre til at elven sjeldnere vil gå flomstor. Lavvannføringer vil ikke bli påvirket av tiltaket. For tilreisende vil det, slik som i dag, være vannføringen den aktuelle dagen som avgjør hvor stor opplevelsen av elva og strykene i den vil være. Fisket langs anadrom strekning oppstrøms utløpet fra Skagen kraftverk kan bli noe redusert som følge av redusert størrelse på flommene. For fisket oppstrøms Spitarfossen vil det derimot ikke ha noen betydning. Samlet sett vurderes tiltaket å ha lite middels negativt omfang og liten-middels negativ konsekvens for friluftslivet knyttet til Fortundalselvi. Samlet vurdering av konsekvenser for friluftsliv En sammenstilling av verdivurderingene og vurdering av tiltakts omfang og konsekvens for friluftsliv er gitt i tabell Anleggsaktivitet i sommersesongen vurderes å gi den største negative virkningen og konsekvensen for friluftslivet i tiltaks- og influensområdet. Denne virkningen vil imidlertid være midlertidig. I driftsfasen vurderes senking av Illvatnet å gi den største negative konsekvensen for friluftslivet. 41

42 Tabell Vurdering av konsekvenser for friluftsliv Område Verdi Tiltakets omfang Konsekvens Illvatnet - anleggsfasen - driftsfasen Middels-stor Stort negativt Lite-middels negativt Middels negativ* Liten-middels negativ Fivlemyr - anleggsfasen - driftsfasen Middels-stor Stort negativt Lite negativt Middels negativ* Liten negativ Fortunsdalen Middels Liten negativ Liten negativ Anadrom strekning av Fortundalselvi Middels Liten negativ Liten negativ SAMLET VURDERING Liten n egativ * Forutsatt at magasinet fylles godt opp om sommeren Alternativ utbyggingsløsning I likhet med konsekvensvurderingene for landskap vurderes etablering av ny 132 kv-ledning i Fortundalen å ha liten negativ konsekvens for friluftslivet Avbøtende tiltak Anleggsarbeidene vil bli utført så skånsomt som mulig. Dette vil kunne ha betydning for kvaliteten på friluftslivet i områdene etter at anleggsperioden er ferdig. For ikke å hindre turisttrafikken til Nørdstedalseter vil nødvendige utbedringer av anleggsveien opp til Fivlemyrane blir gjort før sesongåpningen. 8.3 Naturmiljø Problemstillinger, influensområde og metode I anleggsperioden kan støy, ferdsel og trafikk ha negative konsekvenser for sårbare viltarter. Disse virkningene vil i de fleste tilfeller ha en midlertidig effekt. Pattedyr og fugler vil som oftest trekke bort fra tiltaksområder i anleggsperioden, men vil som regel benytte området etter avsluttet anleggsarbeid. I driftsfasen er de negative virkningene av tiltaket i første hånd knyttet til redusert vannføring. Dette kan ramme fuktkrevende naturtyper, vegetasjon og flora. Redusert vannføring kan også ha konsekvenser for vilt, fugl og fisk som er helt er delvis avhengige av elven som leve- eller næringsområde. Influensområdet inkluderer alle tiltaksområdene og elvestrekninger som får endret vannføring. Ved vurdering av forekomst av viktige eller sårbare natur- og vegetasjonstyper er det tatt utgangspunkt i følgende håndbøker og veiledninger: - Kartlegging av naturtyper, verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok Håndboken beskriver 56 utvalgte naturtyper i Norge som er antatt å være spesielt viktig for biologisk mangfold. - Kartlegging av vilt. DN-håndbok Norsk rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006) - Truede vegetasjonstyper i Norge (Fremstad & Moen 2001) - Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (Korbøl m.fl. 2009) (NVE, veileder ) Datagrunnlag Det er gjennomført feltarbeid og befaringer i tiltaks- og influensområdet sommeren Feltarbeidet fokuserte på områder som kan bli direkte berørt av inngrep og endret vannføring. 42

43 I tillegg til feltundersøkelser bygger sammenstillingen på materiale fra offentlig tilgjengelige nettsteder som Fylkesatlas, Naturbasen og Universitetet i Oslos databaser om lav, moser og sopp. Videre er det innhentet opplysninger om forekomster som er unntatt offentligheten fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Datagrunnlaget vurderes som relativt representativt for de fleste tema av biologisk mangfold i influensområdet, selv om feltarbeidet kun er representativt for en begrenset periode. Søket etter evt. forekomst av rødlistede eller sjeldne lav- og moser i databasene til Universitetet i Oslo gav begrenset informasjon. Gjel, sprøytesoner og bekkekløfter i vassdraget er undersøkt i områder hvor det har vært mulig å komme til Status og verdi Naturtyper, vegetasjon og flora Berggrunnen i tiltaksområdet består utelukkende av granittiske bergarter som er næringsfattige og harde. Denne type bergarter gir ikke grunnlag for et rikt jordsmonn med innslag av kalkkrevende plantearter. Illvatnet og Fivlemyrane I vest grenser Illvatnet mot bratte fjellsider uten høyere vegetasjon. De slakere strandområder i sør, nord, og til dels øst er dominert av bart fjell, blokk- og noe steinmark i strandnære områder. Vegetasjonen øker gradvis nedover Nørdstedalen, men artssammensetningen er nok så lik. Vegetasjonsdekket består i hovedsak av fattige risheier med museøre, krekling, blålyng som dominerende arter. Det forekommer også litt blåbær, tyttebær, rypebær og moselyng. Blant gress og urter finnes typiske fjellarter som fjellburkne, hestespreng, fjelljamne, lusegras, geitsvingel, rabbesiv, stjernesildre, høyfjellskarse, fjelltjæreblom og issoleie. På bløte steder finnes bl.a. duskull, snøull, blankstarr og seterstarr. Det mest interessante funnet var mosen putesigd som vokser på bratt mark på vestsiden av Illvatnet sammen med bl.a. såtesigd og sveltsigd. Det planlagte deponiområdet sør for Fivlemyrmagasinet er til store deler allerede kraftig påvirket. Det ble ikke funnet noe av verdi her og området har ingen eller meget liten verdi for biologisk mangfold. Oppsummering: Vegetasjonen er triviell og fattig, med en artssammensetning som er typisk for fattigere fjellflora i regionen. Ingen spesielt interessante funn ble gjort. Områdene har liten verdi for naturtyper og vegetasjon. Fortundalselvi Dalgangen langs øvre del av Fortunsdalselvi er trang. Ved Fossabakkene ligger en del rasmasser og vegetasjonen langs elven er dominert av bjørkeskog av blåbærstype. I tresjiktet finnes litt rogn og urtefloraen domineres av blåbær og krekling. Andre vanlige arter er fugletelg, hengeving og skrubbær. Ved Kongsøybrui flater elva ut, og finere løsmasser karakteriserer både elvebunn og strandsonen. Lignende miljø finnes nedstrøms Åsete og langs et mindre parti av elva nedstrøms Spitarfossen. Det er lite vegetasjon i elva i områder med mye finmasse og stein, og det lett bevegelige bunnsubstratet i elva gjør at slike områder er lite egnet for mose- eller annen vannflora (fig ). Vegetasjonen på de fuktige strendene domineres av gråor- og seljekratt. Feltsjiktet er hovedsakelig trivielt med bl.a. skogstorkenebb, firkantperikum, gullris, engsoleie, sølvbunke, duskull, slåttestorr, aksfrytle og skogsev. Her vokser også evjesoleie, en vanlig art som er typisk for flomsoner på sand. Mosefloran langs strandlinjen domineres av pionerarter. Dominerende er svartknoppnikke, stortaggmose, teppekildemose, flekkmose, kragesleivmose, flikvårmose og tvillingtvebladmose. 43

44 Illvatn pumpekraftverk Figur / Til venstre: Vegetasjonsdekket øker gradvis ned mot Nørstedalselvi. Til høyre: Langs flatere strekninger i den øvre delen av Fortundalselvi er bunnen dominert av sand og grus Spitarfossen og dens nærmeste omgivelser ble kartlagt med tanke på fossprøytvegetasjon og fuktighetskrevende moser. Det ble ikke funnet noen rødlistede arter men den sjeldne arten klubbemose vokser i sprekker i berget ved fossen. Arten er ikke spesielt knyttet til bekker eller vassdrag. Klubbemose er under vurdering å bli innført på rødlisten Bland andre mer interessante moser som ble funnet her kan nevnes fjellnervemose, trinnbekkemose, tungeblomstermose og steinhutremose. Nedstrøms Spitarfossen og de følgende sandområdene renner elva gjennom det meget dype Bakligjelet. Her er dalsidene svært bratte og det er til stor del umulig å komme ned til bunnen. Bakligjelet representerer naturtypen bekkekløft. Kun en liten del av gjelet lengst i vest ble undersøkt. Ingen sjeldne eller rødlistede arter ble funnet i det lille avsnitt som var mulig å ta seg fram til. Området har imidlertid potensial for å huse rødlistede eller sjeldne moser og laver. Nedstrøms Bakligjelet domineres elveleiet av grovere masser og lite vegetasjon. Langs de flate partiene ved Øyane vokser det en relativt rik og flompåvirket gråorskog, som vurderes å være en viktig naturtype. Her er rikelig med død, stående gråor. På en stamme av gråor ble den sjeldne, rødlistede mosen stammesigd funnet. Denne forekomsten lå imidlertid et godt stykke fra elva. Arten er plassert i rødlistekategori VU (sårbar). Nedstrøms Øyane får elva tilført betydelige vannmengder fra lokalfeltene, og vannføringsendringene her vurderes å være av mindre betydning for vegetasjonen langs denne strekningen. Her finnes heller ingen bekkekløfter eller fossesprøytsoner. Vegetasjonen langs elva nedstrøms Øyane er ikke nærmere undersøkt. Det ligger et viktig naturområde helt nederst i Fortundalselvi. Dette er en sumpskog. Vannføringsendringene nedstrøms Skagen kraftverk forventes ikke å påvirke fuktighetsregimet i dette området i nevneverdig grad. Oppsummering: De mest interessante områdene langs elva er mindre utforminger av ører med pionersamfunn og krattvegetasjon samt mosesamfunnet ved Spitarfossen, men ingen av utformingen kan defineres som viktige naturtyper. Det ble ikke funnet typiske arter for fossesprøytvegetasjon ved Spitarfossen. Her ble imidlertid den sjeldne klubbemosen registrert. Denne arten er ikke spesielt knyttet til bekker eller vassdrag. Bakligjelet er en typisk bekkekløft med potensial for funn av sjeldne og rødlistede mose- og lavarter. Gjelet er utilgjengelig, og ved søk i et begrenset område ble det ikke gjort funn av sjeldne arter. På grunn av eksisterende vannkraftsutbygging kan bekkekløften ikke defineres som intakt, og gis middels verdi. Gråorskogen øst for elva ved Øyane representerer naturtypen gråor-heggeskog, og vurderes å være en flommarkskog. Gråorskogen vurderes å ha stor verdi selv om den også i dag er påvirket av vannkraftsutbygging. Kraftledningstraseen Fra Fivlemyrane ned til linjeavgreiningen til Nørdstedalseter og videre til Fossabakkene vil 132 kv ledningen gå over et vegetasjonsfattig område med mye fjell i dagen. Vegetasjonen er dominert av de samme artene som er registrert langs Fivlemyrane. 44

45 Videre ned til Tverradalen går ledningstraseen gjennom fattig fjellbjørkeskog. Enkelte gran- og furutrær forkommer, og antallet øker nedover dalen. Fra Åsete går ledningen opp via Kleppaskardet. Her er det mye fjell i dagen og glissen bjørkeskog av blåbærtype. Vegetasjonen ved Åsete bærer preg av gammel kulturmark, men områdene holdes ikke i hevd. I sørskråningen etter Kleppaskaret vil ledningen gå gjennom en forholdvis fattig gråoralmeskog på rasmark. Her ble det registrert to rødlistede arter; lavartene bleikdoggnål og almelav, som begge har status som nær truet (NT). Begge artene er knyttet til eldre trær. Almelav betraktes som er god indikatorart på rik lavflora i edelløvskog (artsdatabanken.no). Funnene ble gjort på gamle, grove almetrær. Flere av almene i området er styvingstrær. Alm er også en rødlistet art med status nær truet. Begrunnelsen for dette er almesyken, som har spredt seg raskt i hele Europa, og er under spredning i Norge. I flere land er alm nær utryddet. Foreløpig har det ikke vært noen sterk bestandsnedgang i Norge, men i følge Artdatabanken er en nedgang de nærmeste tiårene forventet. Eksisterende trasé går gjennom området. På sørsiden av Sveinsøyholter går kraftledningstrasen gjennom en fattig blåbær-bjørkeskog som går over i gråorskog i lavereliggende områder. Det ble ikke funnet noen viktige naturtyper eller rødlistede arter langs denne delen av traseen. Ved Øyane går eksisterende trasé over dyrka mark, og krysser elva nordøst for Sveinsøystølen. I rydningsbeltet for eksiterende trasé er det det gjengroings hagemark. På vestsiden er det oppslag av ung gråorskog, men blåbær-bjørkeskog dominerer på østsiden. Oppsummering: Ledningstraseen går stort sett gjennom vanlig forekommende natyrtyper. En sørvendt rasmark med fattig gråor-almskog huser rødlistede lavarter, og dette området har stor verdi for biologisk mangfold. Øvrige deler av traseen vurderes å ha liten verdi Fauna Fugl I tiltaksområdene ved Fivlemyrane, Illvatn og Middalen ble vanlig forekommende arter i fjellet som tårnfalk, ringstrost, hussvale, rødstilk, heipiplerke, løvsanger og steinskvett observert. Fjellrype finnes også, men på grunn av negativ bestandsutvikling i influensområdet i senere år har grunneierlaget bestemt å stoppe jakten til bestanden igjen tar seg opp. På grunn av negativ bestandsutvikling er steinskvett ført opp på rødlisten med status nær truet (NT). Det er framfor alt lavlandsbestanden som har gått tilbake. Det er opplyst fra fylkesmannens miljøvernavdeling at kongeørn, som er en rødlistet art med status som nær truet (NT), hekker i dalsystemet. Ingen andre viktige forekomster av vilt er kjent i influensområdet. Leveområder for steinskvett gis liten-middels verdi. Hekkeplasser for kongeørn har stor verdi. For øvrig har tiltaksområdet liten verdi for fugl. Villrein Villrein er en norsk ansvarsart, fordi arten som finnes her i landet er truet på europeisk eller global nivå. Ettersom bestandsutviklingen av villrein i Norge er vesentlig for artens eksistens i europeisk perspektiv har Norge er særskilt forvaltningsansvar for villrein. Villreinens arealbruk er ekstensiv, og dyrene forflytter seg gjennom året mellom ulike funksjonsområder som kan ligge langt fra hverandre. De skrinne beiteressursene i fjellområdene forklarer i stor grad reinens store arealkrav. Videre vil ulike deler av villreinområdet kunne ha forskjellige næringsforhold og næringstilgang. Under kalvingen søker simlene til uforstyrrede områder med kort avstand til gode sommerbeiter. Tiltaksområdet ligger innfor leveområdet for villrein (Ottadalsstammen). Dette er det tredje største leveområdet for villrein i Norge, med areal innenfor 3 fylker og 10 kommuner. Reindyrstammen i området, som inkluderer deler av Lesja, Skjåk og Luster kommuner ligger i dag på rundt dyr. Områdene ved Illvatn og Fivlemyrmagasinet ligger perifert i det aktuelle villreinområdet, men benyttes til en viss grad som sommerbeiteområde (fig ). 45

46 Figur Viktige områder for villrein. Konfliktområde nr 28 = reguleringer og anleggsveier i Fortunsdalen (fra Bevanger m.fl. 2007). Villreinbestanden i Luster kommune er fortsatt relativt liten, og i de senere årene er det kun observert bukker på sommerbeite. Simler og kalver kommer ikke over til disse områdene. På bakgrunn av dette vedtok nemnden for gjenoppbygging av villreinstammen i området at det skulle kjøpes inn tamrein for å prøve og bygge opp en fast stamme i kommunen igjen. Dyrene som ble satt ut dro imidlertid nordover, og blanda seg med resten av Ottadalsreinen. Siden år 2000 har det årlig blitt felt mellom 16 og 35 dyr i Luster kommune. For å legge til rette for at bestanden kan bygge seg opp er det nå innført jaktforbud i en 5-årsperiode på Lustersiden. Det arbeides også med å fjerne merkingen langs en av Turistforeningens stier for å redusere ferdselen i området om sommeren. I senere tid er det observert noe mer rein i områdene. Et av de største villreintrekkene lå fra gammelt av ved Illvatnet. Dette er ikke mye brukt i dag. Dalføret nord for Illvatnet benyttes som sommerbeite av voksne bukker, og spesielt i jakttiden kan det ses store flokker her. Verdivurdering: Viktige funksjonsområder for villrein i tiltaks- og influensområdet er sommerbeite og trekkveier. Bestanden er liten, men det arbeides aktivt for å gjenoppbygge bestanden i kommunen. Tiltaks- og influensområdet inngår som en del av et større viktig leveområde for villrein. Selv om området ligger noe perifert i forhold til kjerneområdene, vurderes det å ha middels-stor verdi for villrein. 46

47 Andre viktige forekomster Hjort er vanlig forekommende i Fortundalen. Jerv forekommer også i høyereliggende områder. Det er ikke kjent om arten har yngleområder innenfor influensområdet, men det er en fast bestand i Breheimen. De tre siste årene er det felt tre jerver i Fortundalen. Jerv er ført opp på rødlisten som sterkt truet (EN), og bestanden av reproduserende individ er estimert til under 250. I tillegg til jakt utgjør forstyrrelser som følge av veibygging og andre inngrep en trussel mot arten. Det foreligger ellers ingen opplysinger om spesielt viktige funksjonsområder for vilt i tiltaksog influensområdet Sammenstilling av viktige forekomster Viktige forekomster er oppsummert i tabell og lokaliseringen er vist i figur Tabell Sammenstilling av viktige lokaliteter for naturmiljø Nr. Sted - Middalen- Illvatnet- Nørstedalen Leveområde for steinskvett Funksjon/naturtype Verdi Sommerbeite for Middelstor villrein (se fig ) Litenmiddels Del av leveområde for jerv Stor 1 Kongsøyane Elveørvegetasjon Liten - Fortundalen Hekkeområde kongeørn Stor 3 Oppstrøms Åsete Elveørvegetasjon Liten 4 Spitarfossen Sjelden mose Litenmiddels Bekkekløft med 5 Bakligjelet potensial for forekomster av rødlistede Middels moser og laver Gammel fattig edelløvskog med rødlistede 6 Øyabotn arter som alm, Stor almelav og bleikdoggnål 7 Øyabotn Naturbeitemark Liten 8 Øyane Flommarkskog med rødlistede arter Stor Figur Viktige områder for biologisk mangfold Omfang og konsekvens Inngrep ved Illvatnet Det er framfor alt villrein som kan påvirkes av inngrep ved Illvatnet. Det ble ikke registrert andre sårbare forekomster i dette området. I de siste årene er det gjennomført en rekke studier av villreinens arealbruk og atferd i forhold til tekniske inngrep og forstyrrelser. Det skilles mellom minst fire ulike effekter knyttet til tekniske inngrep og forstyrrelse: 1. Arealtap som en direkte følge av inngrep 2. Kortvarige fysiologiske og atferdsmessige responser hos enkeltdyr som blir utsatt for forstyrrelse 3. Barriereeffekter 4. Kumulative effekter av ulike typer forstyrrelse og inngrep 47

48 Vassdragsutbygginger vil i prinsippet kunne gi alle de fire virkningstypene på villrein som er nevnt over. I anleggsfasen vil trafikk, støy og menneskelig ferdsel virke forstyrrende for reinen, og det forventes at dyrene ikke vil gå inn i områder som blir påvirket av støyutbredelse eller har innsyn til anleggsområdene. I anleggsperioden vurderes tiltaket å ha middels negativt omfang. Reguleringen av Illvatnet vil ikke berøre framkommelighet eller trekkveier for dyrene. Tiltaket vil ikke føre til direkte eller indirekte arealtap. Tiltaket vil påvirke et område som er relativt lite brukt i dag, og som allerede er påvirket av inngrep. Det vil likevel ha en negativ virkning med tanke på det arbeid som gjøres for å styrke villreinstammen i kommunen. Tiltaket vurderes likevel i liten grad å forverre vekst- og levevilkår for villrein, dvs. lite middels negativt omfang. Konsekvensen for villreinbestanden i influensområdet vurderes å være lite-middels negativ. Fivlemyrane Det er ikke registrert sårbare naturtyper, eller sårbar flora og fauna ved Fivlemyrane. En art som steinskvett (som er rødlistet) finnes i området i dag, tåler normalt både ferdsel og denne typen inngrep. I anleggsfasen kan en forvente at en del arter vil unngå områder som ligger tett opp mot arbeidsområdene. Tiltaket vurderes stort sett ikke å resultere i endret artsmangfold eller en forverring av vekst- og levevilkår for artene, og har lite negativt omfang og konsekvens. Jerv streifer i de høgereliggende delene av tiltaksområdet og er også observert ved Fortunselvi i Tverradalen. Det foreligger lite informasjon om hvorvidt tiltaks- og influensområdet utgjør viktige funksjonsområder for jerv, men det kan ikke utelukkes at økt aktivitet i anleggsfasen betyr at arten vil unngå tiltaksområdene i denne perioden. Hvorvidt et økt inngrepsregime på sikt vil medføre at arten også vil unngå områdene i driftsfasen er uklart. Den er i hvert fall observert flere plasser som i dag er påvirket av inngrep knyttet til vannkraftutbygging, og/eller som er utgangspunkt for friluftsliv og turaktivitet. Det antas at tiltaket kan ha middels negativt omfang i anleggsfasen og lite negativt omfang i driftsfasen. Samlet sett vurderes konsekvensen for jerv å være liten-middels negativ. Kraftledning Fra Fivlemyrane til Kleppaskaret vil det i liten grad være behov for hogging i rydningsbeltet, og direkte inngrep vil være begrenset til punktinngrep ved masteplasseringene. Langs denne strekningen vil tiltaket ikke berøre sårbare naturtyper eller viktige botaniske forekomster. Anleggsarbeidet kan derimot virke forstyrrende for kongeørn som har en reirplass i denne delen av dalføret. Normalt sett har kongeørn flere reirplasser, og kan alternere mellom disse. Det er ikke kjent hvor evt. andre reirplasser ligger. Støy og økt ferdsel kan ha en negativ effekt for kongeørn dersom anleggsarbeidet pågår i den mest sårbare perioden fra mars til og med juni. I verste tilfelle kan fuglene avbryte hekkingen. For kongeørn vurderes tiltaket å ha middels negativt omfang og middels-stor negativ konsekvens. Dette forutsetter at tiltaket fører til at hekking uteblir i det aktuelle året. I driftsfasen vurderes den nye ledningen ikke å utgjøre større risiko for kollisjon med fugl enn hva dagens linje gjør. Ved Øyabotn vil ledningen gå gjennom en sørvendt rasmark med fattig edelløvskog og rødlistede lavarter. Her vil det være behov for å utvide eksisterende ryddingsbeltet, og dermed kan enkelte gamle almer stå i faresonen for å bli hogget ut.. Tiltaket vurderes å ha middels negativt omfang og middels-stor negativ konsekvens for det biologiske mangfoldet ved Øyabotn. Omfanget er avhengig av hvor mange trær som må tas ut, og om en kan unngå å ta ut gamle trær, og avbøtende tiltak vil kunne redusere konsekvensene betydelig (se kap ) Videre ned mot Øyane og Sveinsøystølen følger er det ikke påvist at sårbare områder eller arter bli berørt. Det vil imidlertid være behov for å hogge ned en del bjørke- og gråorskog på begge sider traseen. 48

49 Redusert vannføring i Fortundalselvi Tiltaket vil føre til redusert størrelse og varighet på flomtoppene, men vil ikke påvirke lavere vannføringer. Reduserte flommer kan føre til at områdene med elveørvegetasjon blir noe redusert. Reduksjon av flomsonen kan åpne for at vegetasjonssamfunn som krever mer stabilt substrat kan vandre inn i disse områdene. Vannføringen i vannfallene ved Fossabakkane og Spitarfossen er varierende, fallet er relativt lavt og utformingen åpen. Reduserte flomvannføringer vil dermed ikke påvirke fuktighetsregimet i vesentlig grad. Det forventes ikke at tiltaket vil ha noen vesentlig virkning for vegetasjonen ved fossene. Bakligjelet er utformet som en typisk bekkekløft med steile dalsider. Nord- og nordøstvendte bekkekløfter har de gunstigste levevilkårene for en rekke spesialiserte arter av lav, moser og karplanter. I forhold til dagens situasjon vil tiltaket føre til at fuktighetsregimet i bekkekløften blir ytterligere noe redusert. Fossekall ble registrert ved Øyane, men det er sannsynlig at arten har flere territorier i influensområdet. Da kun flomvannføringer blir påvirket forventes tiltaket ikke å ha noen vesentlig negativ virkning for denne arten. Den flompåvirkede gråorskogen på østsiden av elva ved Øyane vil også bli påvirket av redusert størrelse på flommene. Området er også i dag påvirket av regulering. Redusert flomvannføring vil i liten eller noen grad kunne føre til ytterligere forringelse av vekst- og levevilkår for arter som er knyttet til vannstrengen. Virkningsomfanget vurderes som lite-middels negativt med liten negativ konsekvens for biologisk mangfold Samlet vurdering av konsekvensene En sammenstilling av verdivurderingene og vurdering av tiltakts omfang og konsekvens for naturmiljø er gitt i tabell Forstyrrelser under anleggsaktivitet ved Illvatnet, kan ha negative virkninger for villrein, særlig hvis det vil foregå over flere sommersesonger. Forstyrrelser i nærområdene til en reirplass for kongeørn og evt. hogging av gamle almer i kraftledningstraseen ved Øyabotn er også aktiviteter som kan ha negativ konsekvens for biologisk mangfold. For øvrig vurderes tiltaket å ha små negative konsekvenser for biologisk mangfold og naturmiljø. Tabell Sammenstilling av konsekvenser for naturmiljø Område Forekomster Verdi Omfang Konsekvens Illvatnet, Nørdstedalen og Middalen Sommerbeiteområde og trekkveier for villrein Middels Lite-middels negativt Liten til middels negativ Leveområder for steinskvett Del av leveområde for jerv Liten-middels Stor Lite negativt Lite-middels negativt Liten negativ Liten til middels negativ Fivlemyrane Ingen sårbare forekomster Liten Lite negativt Liten negativ Fortundalen, Hekkeområde for kongeørn linjetrasé Sør- og østvendte rasmarker ved Øyabotn med rødlistede lavarter Fortundalselvi Sjeldne moser ved Spitarfossen og potensial for funn av rødistede arter i Bakligjelet SAMLE T VURDERING Stor Stor Middels Middels-stort negativt Lite- middels negativt Middels til stor negativ Liten negativ Middels n egativ 49

50 8.3.6 Alternativ utbyggingsløsning Legging av 132 kv kabel i driftvannstunnelen til Skålavatnet betyr at alle inngrep knyttet til kraftledningstraseen faller bort. Nettilknytningen vil dermed ikke ha noen konsekvens for biologisk mangfold Avbøtende tiltak Anleggsarbeid i tilknytning til etablering av ny kraftledning i øvre delen av Fortundalen vil unngås i den mest sårbare perioden for kongeørn (mars-juni). Alternativt vil en gjøre undersøkelser i begynnelsen av mars for å fastslå om ørnen vil bruke det aktuelle reiret og om evt. alternative reirplasser ligger utenfor influensområdet. Dersom det kan påvises at ørnen dette året bruker en reirplass utenfor influensområdet vil det ikke være nødvendig å tidsbegrense anleggsperioden. Ledningstraseen planlegges lagt så skånsomt som mulig gjennom rasmarkene og urene ved Øyabotn med tanke på å spare gamle almetrær. I forbindelse med utstikking av traseen bør området befares av en biolog med kunnskap om laver. Det vurderes ikke å være behov for slipp av minstevannføring fra Fivlemyrane. 8.4 Fisk og bunndyr Problemstillinger og influensområde Som tidligere nevnt vil utbyggingen føre til noe redusert vannføring i Fortunselvi fra Fivlemyrane til utløpet fra Skagen kraftverk i månedene mai til oktober. I og med at det kun er flomtoppene som blir redusert, forventes det i liten grad at permanente leveområder for fisk eller bunndyr vil falle bort. Vandringsforholdene for anadrom fisk kan derimot bli påvirket langs de strekninger som får redusert flom. Fraføring av kaldt vann fra de øverste delene av vassdraget vil i en viss grad påvirke vanntemperaturene lenger nedstrøms. Dette kan ha en positiv virkning på oppvekstvilkår for yngel, særlig for laksyngel som krever høyere vanntemperaturer ved klekkingstidpunktet sammenlignet med aure. Influensområdet for fisk inkluderer Illvatnet, Fivlemyrane og elvestrekningene, dvs. Nørstedalselvi fra Fivlemyrane og Fortundalselvi til utløpet i sjø Datagrunnlag og feltundersøkelser Det er utført fiske med elektrisk fiskeapparat i Fortundalsvassdraget ved Kongsøybrui, Åsete, nedstrøms Spitarfossen og ved Øyane. I tillegg er sidebekken Åseteelvi undersøkt. Når det gjelder anadrom strekning er vurderingene basert på resultater fra foreliggende undersøkelser. Ungfisk- og gytefiskbestanden langs denne strekningen er overvåket årlig siden Videre er det innsamlet informasjon fra lokale ressurspersoner. Det er tatt bunndyrprøver ved Kongsøybrui, nedstrøms Spitarfossen og ved Øyane. Opplysninger om vannkvalitet er basert på informasjon fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og på enkelte ph-prøver som er tatt i forbindelse med feltundersøkelsene i Status og verdi Fisk i Illvatnet og Fivlemyrane Illvatnet er naturlig fisketomt, men det ble satt ut 150 aureyngel på 7-8 cm i Illvatnet i Det er ikke gjort prøvefiske i vannet, men fiske med stang har ikke resultert i fangst. På grunn av at vannet er islagt i 9-10 måneder pr. år og har en stor reguleringssone antas det at forholdene for fisk er lite gunstige. 50

51 Det er satt ut aure i Fivlemyrmagasinet ved flere tilfeller, sist i 2007 og 2008, da det ble satt ut 200 aurer/år. Stangfiske i vannet har resultert i relativ fin fangst. På grunn av stor breavrenning i innløpsbekken er det ingen gode gyteområdet her. Vannnkvaliteten i Fivlemyrvatnet er også sterkt preget av breavrenning. Det er nødvendig med regelmessige utsetninger dersom en ønsker å ha fisk i vannet. Illvatnet og Fivlemyrane er begge regulert, og en fiskebestand er avhengig av utsetting. Magasinene har liten verdi for fisk. Det er ikke pålegg om fiskeutsetting i noen av vannene. Fisk i Fortundalselvi Oppstrøms anadrom strekning Det settes ut en god del aure i Fortundalselvi fra Spitarfossen til Kongsøybrui. I 2006 og 2008 ble det satt ut 600 små aurer/år. Det er også satt ut fisk i årene før. De beste forholdene og tetteste bestandene er langs strekningen som det blir satt ut fisk på. Bunnsubstratet på store arealer er dominert av sand og grus, og utgjør gode gyteområder. Få blokker og lite vegetasjon gjør at det er få skjulesteder for fisken her. Mest fisk står i kulpene. Ved fiskeundersøkelser ved Åseti og Kongsøybrui ble det fanget både merket aure og aure som er naturlig reprodusert. Ved Kongsøybrui var tetthetene svært lave. Nedstrøms Spitarfossen er det begrensede arealer som er egnede gyte- og oppvekstområder for aure. Elfiskeundersøkelser her ga heller ingen fangst. Det er vanlig at aure fra hovedelva foretar nærings- og gytevandringer mellom bekk og hovedløp. Av sidebekkene er det Åseteelvi som vurderes å ha størst betydning som gyteområde. Noen av sidebekkene fra østsiden av Tverrdalen kan også benyttes som gyteområder, men tilgjengelig gyteareal her er begrenset. Elvestrekningen oppstrøms anadrom strekning har liten verdi for fisk. Anadrom strekning Lakseførende strekning i Fortunvassdraget er ca. 16 km lang. Laks og sjøaure kan vandre ca. 8,5 km oppstrøms Skagen kraftverk, dvs. et stykke forbi Øyane. Fangsstatistikk for 2006 hentet fra DNs lakseregister viser at det ble fanget 142 sjøaurer med en samlet vekt på 329 kg dette året. Det ble ikke tatt laks. I henhold til krav i konsesjonen er det satt ut settefisk og smolt av både laks og aure i vassdraget. Vintrene ble det gravd ned laksrogn på elvestrekninger oppstrøms kraftverksutløpet. Fiskeundersøkelser gjennomført i oktober 2007 viste at tetthetene av laks og aure var høyere oppstrøms kraftverksutløpet. Forholdet mellom laks og aure var ca. 1:2 både opp- og nedstrøms kraftverket. Laksen gyter ikke lengst opp på anadrom strekning, fra S. Bjørk til Øyane, og årsaken til dette antas å være at det er relativt lite vann i denne delen av elva. Fortunsvassdraget vurderes å ha middels verdi for sjøaure. Laksen i vassdraget er av Direktoratet for naturforvaltning vurdert for fåtallig til at den kan karakteriseres som egen bestand. Vassdraget vurderes derfor å ha liten verdi for laks. Bunndyr Bunndyrfaunaen var på de undersøkte lokalitetene var arts- og individfattig. Det ble ikke registrert rødlistede arter. Arts- og individantallet økte jo lenger ned i vassdraget prøvene var tatt. Klassifisering av økologisk status I henhold til det nye vanndirektivet skal det fastsettes miljømål som sikrer en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Miljømålet for naturlige vannforekomster av overflatevann er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. Det er utarbeidet et klassifiseringssystem som gir konkrete klassegrenser for en rekke kjemiske, fysiske og biologiske parametere. For vannforekomster som ligger i klassene svært dårlig, dårlig og moderat skal til iverksettes miljøforbedrende tiltak for å heve den økologiske tilstanden til klassene god eller svært god. Vanndirektivet gjelder også for såkalte sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Miljømålet for SMVF kalles godt økologisk potensial, 51

52 men i tillegg er det også krav om minst god kjemisk tilstand på linje med naturlige vannforekomster. Kriteriene for fastsettelse av økologisk tilstand for basert på fisk i regulerte elver tilsier tilstandsklasse moderat ved en sannsynlig reduksjon i produksjon på %. Dette sammenfaller med DNs kategori betydelig redusert ungfiskproduksjon i laksesystemet. Det foreligger imidlertid lite data om tilstanden før reguleringen. Undersøkelser fra 2007 viste at estimerte tettheter av presmolt kun var 25 % av hva en kunne forvente oppstrøms utløpet fra Skagen kraftverk. At en til tross for omfattende fiskeforsterkende tiltak har en sannsynlig reduksjon i produksjon på 75 % indikerer at den økologiske tilstanden for fisk langs anadrom strekning trolig er dårligere en moderat. Når det gjelder fisk på elvestrekninger uten sjøvandrende arter anbefales det at klassegrensene baseres på utregning av fragmenteringsgrad og barriereeffekt. I øvre del av Fortundalselvi vurderes utbyggingen ikke å ha ført til nye vandringshinder eller fysiske inngrep i elvebunnen som kan være til hindring for fisk. Her vurderes minimumsvannføring om vinteren å være en begrensende faktor. Basert på vannanalyser i Fortundalselvi fra er vannkvaliteten god med tanke på næringsstoffer og forsuringsparametere, og tilfredsstiller kravene til svært god/god vannkvalitet for fosfor, nitrogen og ph. Det er ingen kilder til utslipp av miljøgifter i vassdraget. Ut fra tilgjengelig informasjon vurderes Fortundalselvi å ligge i klassen svært god økologisk tilstand for vannkvalitet, og moderat til dårlig økologisk tilstand for fisk. Vurderingsgrunnlaget for fisk er imidlertid dårlig, og det er uklart hvor stor aurebestanden oppstrøms Spitarfossen ville være uten utsettinger. Utbyggingen av Illvatn pumpekraftverk vil ikke endre på den økologiske tilstanden i forhold til i dag Omfang og konsekvens Illvatnet og Fivlemyrane Økt reguleringssone i Illvatnet vil medføre at levevilkårene for fisk blir ytterligere redusert. I tillegg vil økt tilførsel av bretilsig trolig redusere sikten i vannet, i hvert fall lokalt. Utbyggingen vurderes ikke å ha noen betydning for fiskebestanden i Fivlemyrane. Tiltaket vurderes å ha middels negativt omfang og liten negativ konsekvens for den utsatte fisken i de to magasinene. Fortundalselvi Oppstrøms anadrom strekning Da det kun er flomtoppene som vil bli redusert forventes det ikke at tiltaket vil ha noen vesentlig effekt på vanndekket, produktivt areal. Som i dag antas det at det er den lave vintervannføringen som er den begrensende faktoren for aure i denne delen av vassdraget, og dette forholdet vil ikke bli påvirket av tiltaket. For den øvre delen av Fortundalselvi vurderes tiltaket ha intet-lite negativt omfang og ubetydelig-liten negativ konsekvens. Anadrom streking Redusert flomvannføring forventes ikke å resultere i reduksjon av tilgjenglige gyte- og oppvekstarealer oppstrømas Skagen kraftverk. Nedstrøms Øyane vil restfeltet bidra med mer vann i flomperioder, og vannføringsreduksjonene ved flom vil bli mindre tydelige enn oppstrøms Øyane. Som følge av fraføring av kaldt vann vil en oppnå en liten økning av vanntemperaturen, men basert på en enkelt beregning vil dette har marginal betydning. Nedstrøms Skagen kraftverk er det forventet at vannføringen vil bli redusert med % i april og mai i forhold til i dag. Utover sommer og høst ventes ingen store endringer. Høst og vinter vil vannføringen bli ca % større enn i dag. Elva har en ganske flat profil nedstrøms Skagen kraftverk, og redusert vannføring vil føre til en reduksjon av vanndekket areal. I følge estimater fra undersøkelsene i 2007 ligger vanndekket areal på tre prøvefiskestasjoner nedstrøms Skagen kraftverk på mer enn 80 % ved en vannføring på 11 m 3 /s. Etter utbyggingen av Illvatn pumpekraftverk kan vannføringen i april ligge mellom 8-10 m 3 /s, men det antas at vanndekket areal fortsatt vil være relativt 52

53 stort. Høy vannføring om høsten kan føre til at fisken gyter på områder som vil ligger over vanndekket areal i april. Dette kan føre til uttørking av rogn. Denne effekten vil imidlertid berøre et begrenset areal, da mesteparten av elveleiet vil være vanndekket hele året. Vanntemperaturen vurderes fortsatt å være den begrensende faktoren for produksjon av fisk nedstrøms Skagen kraftverk. Det forventes ikke at vannføringsendringene nedstrøms kraftverket vil redusere oppvandringen av anadrom fisk fra sjø til elv. Den videre vandringen vil være styrt av fiskens motivasjon for å vandre, for eksempel i forhold til hvor den hører til i vassdraget, samt av muligheten for vandring i forhold til vannføring og eventuelle vandringshindre på den videre veien opp i vassdraget. Da oppgangen videre fra Skagen kraftverk ikke er begrenset av vandringshindre vurderes reduserte flomtopper oppstrøms kraftverket å ha liten betydning for den videre vandringen opp til gyteområdene. Tiltaket vurderes å ha lite negativt omfang og liten negativ konsekvens for anadrom fisk Avbøtende tiltak Utbyggingen vurderes ikke å føre til vannføringsendringer som krever slipp av minstevannføring eller andre avbøtende tiltak i forhold til fisk og ferskvannsorgansimer. 8.5 Kulturmiljø og kulturminner Problemstillinger og influensområde Tiltaket kan virke inn på kulturminner og kulturmiljø på grovt sett to måter: Direkte virkning Direkte virkning omfatter skade, ødeleggelse, endring eller tildekking. Heving og senking av vannstanden vil kunne påvirke eventuelle kulturminner under vann. Indirekte virkning Indirekte virkninger oppstår ved at tiltaket preger omgivelsene på en måte som gjør at landskapet endrer karakter og kulturminnets/ kulturmiljøets opprinnelige sammenheng blir endret eller forstyrret. Indirekte virkninger i denne sammenhengen inkluderer visuell påvirkning fra tekniske installasjoner og landskapsinngrep, redusert vassføring og støy, som for eksempel kan redusere kulturminners autentisitet, landskapsmessige plassering og opplevelsesverdi. Influensområdet er avgrenset til tiltaksområdene, den berørte vassdragsstrengen samt områder som har innsyn til disse Datagrunnlag og metode Vurderingene bygger på en gjennomgang av opplysninger i Riksantikvarens nettbaserte fornminnedatabase Askeladden, generell faglitteratur, bygdebøker, lokalhistoriske bøker og muntlige opplysninger. I tillegg er det gjort befaringer i tiltaksområdet for å vurdere potensialet for tidligere ikke registrerte, automatisk fredete kulturminner. Sentrale feltmetoder for vurdering av potensial er visuelt søk etter synlige kulturminner og generelle landskapsbetraktninger Definisjoner Kulturminner eldre enn reformasjonen (1537), kalles automatisk fredete kulturminner, eventuelt fornminner. Etterreformatorisk tid (etter 1537) kalles generelt for nyere tids kulturminner. Slike kulturminner er, med unntak av hus fra perioden og samiske og marine kulturminner eldre enn hundre år, ikke automatisk fredet, men kan fredes ved vedtak 53

54 SEFRAK er et nasjonalt register over bygninger som er eldre enn Registeret medfører i seg selv ikke noe formelt vern, men er en oversikt og et utgangspunkt for forvaltningen av denne kulturarven. Imidlertid vil også nyere bygninger kunne ha kulturhistorisk eller arkitektonisk verneverdi Status og verdi Automatisk fredete kulturminner Det er bare gjennomført to kulturminneregistreringer i området, en i forbindelse med kraftutbyggingen i 1961 og det nylig gjennomførte feltarbeidet i Det er få kjente kulturminner fra den første registreringen og de er også dårlig kartfestet. Det ble imidlertid gjort noen funn i nærheten av Fivlemyrane (dyregraver, hellere og en rasteplass). Området er ikke ØK-registrert. Sogn og Fjordane fylkeskommune, som sektormyndighet innen kulturminnevern, har sommeren 2009 gjennomført 9-registreringer i tiltaks- og influensområdet. Bergens Sjøfartsmuseum gjennomførte befaring i planområdene i august 2009 med tanke på kulturminner under vann. Det ble ikke observert vernede eller automatisk fredete kulturminner eller potensial for slike i de befarte områdene ved Illvatnet eller langs elvestrekningen som blir berørt. To av dyregravene fra registreringen i 1961 ser ut til å være under vann i magasinet Fivlemyrane. Det er også potensial for andre kulturminner under vann på østlig side. De automatisk fredete kulturminnene i tiltaks- og influensområdet har middels verdi. Potensial for funn av automatisk fredete kulturminner Det er et visst potensial for kulturminner fra steinbrukende tid rundt Illvatnet. Potensialet begrenser seg til de områder med svakt hellende terreng og tynt løsmassedekke. Det må videre forventes at det finnes flere uregistrerte kulturminner knyttet til jakt og fangst av rein i Nørdstedalen. Dette kan være kulturminner som dyregraver, ledegjerder og bogastiller. Det er et visst potensial for automatisk fredete kulturminner knyttet til stølsdrift og utmarksbruk også i forhistorisk tid og middelalder ved de kjente stølsområdene fra nyere tid. Gjennom Fortundalen har det vært mange ferdselsveger. Det er derfor trolig at det er potensial for mange ikke registrerte kulturminner knyttet til ferdsel, herunder overnattingssteder som hellere. Nyere tids kulturminner Nyere tids kulturminner i tiltaks- og influensområdet inkluderer framfor alt gårder og støler. Størst kulturhistorisk interesse er knyttet til hyllegården Ormelid, som består av brukene Øvrelid og Nedrelid. Deler av bygningene daterer til 1700-tallet, men kan også være helt fra 1500-tallet. Rundt tunet er det et helhetlig kulturlandskap bestående av beitemark og slåtteeng med stort biologisk artsmangfold, rydningsrøyser, steingarder og bakkemurer. Ormelid ligger øst for Fortundalselvi ved Øyane. Gårdene Øyane og Svensøy hadde flere vår-, høst- og fjellstøler oppover dalføret (se fig ). Disse inkluderer Sveinsøystølen (100 moh), Øyabotn (300 moh), Klepp (690 moh), Åsete (620 moh), Bakli (260 moh.), Tverrdalen (700 moh.) og Nørdstedalseter, som er SEFRAK-registrert. Fram til ca lå imidlertid denne stølen noe lenger oppe i dalføret, mot Fivlemyrane. På begge sider av anleggsveien det siste stykket før damanlegget ligger tuftene etter tre bygninger fra denne eldre stølsperioden. Blant nyere tids kulturminner er det særlig Ormelid som framhever seg og har stor verdi. Øvrige lokaliteter har liten- middels verdi. 54

55 Figur Stølsområder nær tiltaksområdene. Kulturlandskap Kulturminnene knyttet til jakt og fangst av villrein er tilsynelatende lite til stede i landskapsbildet, men fjellet har et tradisjonsrikt bruks- og høstingslandskap. Det er sannsynligvis mange uregistrerte fangstanlegg også videre innover i høyfjellet. 55