ETISKE RETNINGSLINJER FOR KUNSTTERAPEUTER KTFN Kunstterapiforeningen, Norge

Transkript

1 ETISKE RETNINGSLINJER FOR KUNSTTERAPEUTER KTFN Kunstterapiforeningen, Norge 1. Gyldighet De følgende etiske retningslinjer er bindende for alle medlemmer av foreningen. 2. Hensikten med KTFNs etiske retningslinjer Disse prinsippene er utformet i den hensikt at de skal: være en støtte for Kunstterapeuter i forhold til etiske spørsmål beskytte klienter mot uhensiktsmessig og/eller skadelig forhold vise til normer for etisk og faglig forsvarlig samarbeid mellom Kunstterapeuter og annet personell stille krav til fagetisk kvalitet for alle medlemmer ha klare retningslinjer for klagesaker skape og opprettholde tillit til Kunstterapeutiske metoder være i henhold til norsk lov Retningslinjene er bindende for alle medlemmer. 3. Verdigrunnlag Kunstterapeutens arbeid bygger på en humanistisk holdning som omfatter respekt for menneskers likeverd, egenart og tro. Bruk av kunstuttrykk i terapi bygger på følgende forhold: at det i alle mennesker finnes en iboende skapende evne at mennesket trenger estetisk stimuli som en del av sin utvikling at skapende prosesser og kunstnerisk utfoldelse kan fremme god helse uavhengig av alder og kultur at det finnes en grunnleggende forbindelse mellom skapende uttrykk og intra- og interpsykiske prosesser 4. Kunstterapeutens oppgave Det omfatter følgende: kartlegging av klientens problemområder, ståsted og mål for terapien ta hensyn til klientens verdighet, selvaktelse og interesse ha fokus på klientens ressurser, evne til mestring og mulighet til vekst 5. Kunstterapeutens kompetanse En kunstterapeut har kjennskap til psykologien i det å uttrykke seg gjennom nonverbal kommunikasjon og symbolisering, og bruker sine erfaringer og innsikt i den skapende prosess i en terapeutisk sammenheng. Kunstterapeuten er ikke primært opptatt av å foreta en estetisk eller diagnostisk vurdering av klientens/pasientens arbeid. Det handler om den iboende kraften i den billedskapende aktivitet hvor kunstterapeuten ved hjelp av sin visuelle og psykoterapeutiske kunnskap tilrettelegger for endring

2 Kunstterapeuten innretter sin virksomhet slik at den ikke kommer i strid med Norsk lov. Kunstterapeuter påtar seg kun oppdrag hun/han vet de har nødvendig kompetanse for. Hvis kunstterapeuten likevel i løpet av den terapeutiske prosessen innser sine begrensninger, henviser han/hun klienten til en annen terapeut eller avslutter terapien. Hvis klienten velger å fortsette hos terapeuten, krever dette at hun/han styrker sin kompetanse på det gitte område, for eksempel gjennom veiledning. For å opprettholde og styrke kunstterapeutstandens faglige og etiske nivå sørger den enkelte for å få nødvendig praksis, veiledning, oppfølging og faglig oppdatering. Kunstterapeuten forplikter seg til å følge med på relevant forskning og utvikling som skjer på det kunstterapeutiske området. 6. Taushetsplikt og fortrolighet Kunstterapeuten har taushetsplikt i forhold til det klienten har betrodd seg om. Informasjon om klienten som fremkommer under veiledning er også underlagt taushetsplikt. Opplysninger som terapeuten får ellers i sin praksis behandles med diskresjon. Dette gjelder også når det ikke omfattes av terapeutens taushetsplikt. Personer som forøvrig er tilknyttet eller involvert i terapeutens virksomhet pålegges de samme krav om taushetsplikt. Taushetsplikt eller diskresjonsplikt er ikke tidsbegrenset. Gruppemedlemmer har innbyrdes taushetsplikt om hverandre når de deltar i samme gruppe. Kun klienten kan gi samtykke til at opplysninger undergitt taushetsplikt kan gis til andre. I spesielle situasjoner hvor klienten kan være en vesentlig fare for seg selv eller for andre, må klienten bli gjort oppmerksom på at taushetsplikt kan bli brutt. Når terapeuten ønsker å bruke informasjon og stoff fra sitt klientarbeide i undervisning, casefremleggelse eller lignende, innhentes klientens tillatelse. Ved opptak av lyd eller bilde kreves klientens skriftlige samtykke. For mindreårige kreves samtykke fra foresatte/verge. 7. Oppbevaring og bruk av terapeutisk materiale Klient og terapeut avtaler i fellesskap ved avslutning av behandling den videre oppbevaring eller makulering av arbeider fra den terapeutiske situasjon. Dette gjelder bilder/tegninger, masker, skulpturer, lydopptak, film, dikt og annet skrevet materiale og laget materiale. Terapeuten oppbevarer, behandler og bruker sin journal i samsvar med gjeldende normer og retningslinjer for behandling av pasientjournal. For øvrig henvises til nr 1385: Forskrift om pasientjournal 2

3 8. Rammer, struktur og informasjon til klienten Kunstterapeuten bør på forhånd gjøre klienten oppmerksom på deres rettigheter med vekt på følgende: informasjon om kunstterapeutiske metoder omfang og omtrentlig varighet av behandlingen betalingsbetingelser (honorar, refusjonsregler, betaling for avbestillingstimer) taushetsplikt prosedyre for klaging Klienten skal gis mulighet til å bestemme hvorvidt de ønsker å gå inn i den kunstterapeutiske behandling eller ikke. Terapeuten skal opptre ansvarlig. Enhver opplagt misvisende markedsføring er ikke tillatt 9. Forholdet til klienten Det terapeutiske forhold krever spesiell omtanke da det bygger på tillit og en viss grad av avhengighet. Misbruk og brudd på tilliten er definert som terapeutens forsømmelse av sitt profesjonelle ansvar i forholdet til klienten. ( i forsøk på å tilfredsstille egne emosjonelle, sosiale, seksuelle eller økonomiske interesser.) det som vi her har merket i rødt foreslår vi å stryke Ethvert misbruk anses som en forseelse (krenking) av de profesjonelle terapeutiske retningslinjer. Mangel på ansvarlig opptreden vedrørende tillit og avhengighet i den terapeutiske relasjon er en alvorlig feil i behandlingen. Ansvaret ligger hos terapeuten. 10. Kollegiale forpliktelser Kollegialt samarbeid baseres på gjensidig respekt og tillit. Dersom en kunstterapeut finner at en kollega handler i strid med KTFN s Vedtekter og Etiske retningslinjer, skal kollegaen gjøres oppmerksom på dette. Dersom forholdet ikke endrer seg skal kunstterapeuten melde saken skriftlig til Fagetisk råd med kopi til landsstyret. Tvister mellom terapeuter tilknyttet KTFN søkes løst i minnelighet: Lar det seg ikke gjøre, fremmes saken for Landsstyret i KTFN som eventuelt oversender saken til Fagetisk råd. 11. Klage- og ankeprosedyrer Fagetisk råd er KTFNs kvalitetssikrings- og utviklingsorgan som skal sikre faglig etisk praksis. I klagesaker skal KTFNs Landsstyre henvise til foreningens Fagetiske råd. a. Mandat Det Fagetiske råd skal, med utgangspunkt i Etiske Retningslinjer for Kunstterapeuter og KTFNs vedtekter: fremme medlemmenes faglig etiske standard være et rådgivende organ for KTFNs Landsstyre og medlemmer i faglig etiske spørsmål 3

4 være rådgivende for Landsstyret i klage- og tvistesaker som Landsstyret bringer inn for rådet være rådgivende organ for Landsstyret ved eventuell revurdering av KTFNs Etiske Retningslinjer for Kunstterapeuter Fagetisk råd skal behandle klager på medlemmer fra klienter eller medlemmer etter etiske regler og retningslinjer for Fagetisk råd vedtatt på årsmøte. Fagetisk råd har kompetanse til å avgjøre klager, gi advarsler, rette kritikk, samt fatte vedtak i saker som eksklusjon. Fagetisk råd er beslutningsdyktig når rådets medlemmer er fremmøtt. Beslutninger tas med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Fagetisk råds vedtak om eksklusjon må godkjennes av Landsstyret og kan klages inn for årsmøtet. b. Klagesaker saksbehandling Ved behandling av klagesaker skal KTFNs Fagetiske råd legge til grunn Etiske Retningslinjer for Kunstterapeuter og KTFNs vedtekter. Klagesaker skal fremmes Landsstyret, som videresender saken til Fagetisk Råd Fagetisk råd skal holde Landsstyret orientert om saksbehandling og fremdrift av saker som er under behandling Så raskt som mulig tilbys partene et møte med en megler, valgt av årsmøtet. Hvis partene avslår tilbudet, eller hvis meglingen ikke fører til en avklaring, følges videre saksgang Dersom Fagetisk råd avviser en klagesak av formelle grunner, skal Landsstyret få en rask tilbakemelding med begrunnelse Instansen som mottar klagen, sender innen 14 dager skriftlig bekreftelse til klageren på mottatt klage og orienterer om saksgangen. Ved ferier (sommer, jul og påske) beregnes lengre behandlingstid, men bekreftelse på mottatt klage bør fortsatt foreligge innen 14 dager Fagetisk Råd har ansvaret for innhenting av uttalelser fra partene, og for den løpende orientering til partene i saken slik den er beskrevet nedenfor: 1. Klagerens skriftlige redegjørelse registreres og tas opp til behandling i Fagetisk råd 2. Kopi av klagen sendes til påklagede sammen med en orientering om sakens videre gang 3. Så raskt som mulig tilbys partene et møte med en habil megler. Hvis dette ikke er mulig eller ønskelig, følges videre saksgang 4. Påklagedes skriftlige redegjørelse innhentes, og rådet sender kopi til klageren 5. Skriftlig kommentar innhentes fra klageren, kopi sendes påklagede 6. Skriftlig kommentar innhentes fra påklagede, kopi sendes klageren 7. Fagetisk råd skal holde Landsstyret orientert om saksgang 8. Fagetisk råd begrunner sin konklusjon som oversendes KTFNs Landsstyre og stiller saksdokumentene til landsstyrets disposisjon 9. Inhabile styremedlemmer har ingen innsynsrett. Saksdokumentene er taushetsbelagt 10. Landsstyrets endelige konklusjon sendes klageren og påklagede, med kopi til Fagetisk råd Dersom rådet mener det er grunnlag for organisatoriske forføyninger overfor et medlem, avgir det innstilling til styret, som avgjør spørsmålet. 4

5 c. Klagesaker og inhabilitet Er klagen fremmet av, eller rettet mot et medlem i Fagetisk råd, har Landsstyret mandat til å opprette en uavhengig klagekomité, bestående av fullverdige KTFN medlemmer, for å behandle den aktuelle saken. Er klagen fremmet av, eller rett mot et medlem i Landsstyret, har Fagetisk råd mandat til å utvide rådet med to (2) KTFN medlemmer under behandling av denne saken. Utvidet Fagetisk råd har da mandat til å sluttføre klagesaken. Landsstyrets og Fagetisk råd s medlemmer har rett til å melde seg inhabile. Hvis dette medfører at Landsstyret eller Fagetisk råd ikke blir beslutningsdyktig, har Landsstyret eller Fagetisk råd mandat til å oppnevne habile medlemmer blant KTFNs medlemmer i behandling av den aktuelle saken. Både klageren og påklagede har mulighet til å få vurdert inhabilitet. d. Anke En anke kan fremmes av klageren eller påklagede på følgende grunnlag: at korrekt prosedyre ikke ble fulgt at resultatet av klagebehandlingen er åpenbart urimelig i forhold til det klagen gjelder Anken skal behandles av en ankeinstans som opprettes av Landsstyret og/eller Fagetisk råd. Samme prosedyre for saksbehandling følges. Ankeinstansen skal bestå av tre (3) medlemmer. e. Utelukkelse / Eksklusjon (jvf. vedtekter 2.6) Landsstyret kan suspendere eller ekskludere et medlem som: 1. opptrer i strid med KTFNs vedtekter 2. opptrer i strid med Etiske Retningslinjer for Kunstterapeuter 3. ikke retter seg etter pålegg truffet av styret; Det medlemmet pålegget gjelder gis adgang til å forklare seg skriftlig og muntlig for Landsstyret før vedtak om suspensjon eller eksklusjon For at vedtaket skal være gyldig kreves 3/4 flertall av Landsstyret Vedtak om suspensjon skal gjøres tidsbegrenset. Den suspenderte kan ikke inneha tillitsverv i perioden og pålegg følges opp med anbefalte tiltak Den suspenderte/ekskluderte kan forlange ny behandling av sin sak. Fristen for å fremsi slikt krav er to (2) måneder fra Landsstyrets vedtak er truffet Den ekskluderte kan etter søknad bli medlem igjen, dersom Landsstyret med alminnelig flertall treffer vedtak om dette f. Dokumentasjon og konfidensialitet Fagetisk råd fører protokoll over sin virksomhet. Protokollene og de dokumenter som rådet anser som konfidensielle, skal ikke være tilgjengelig for andre enn rådets og landsstyrets medlemmer. Konfidensielle dokumenter i avsluttede saker makuleres etter tre (3) år. g. Årsberetning Fagetisk råd skal avgi årsberetning til årsmøtet. 5