Flomsonekartlegging. Lunner kommune. Beregning av berørt område ved og årsflom

Transkript

1 Lunner kommune Flomsonekartlegging Harestua Beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom Op p dragsnr.: 1332 Dokumentnr.: 2 Versjon:

2 Oppdragsnr. : 1332 Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 Flomsonekartlegging Harestua Beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Lunner kommune Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, N O Sandvika Håvar Slåtten Jon Olav Stranden Olav A. Jørstad Flomsonekartlegging Harestua Jon Olav Stranden Olav Jørstad Håvar Slåtten Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrek ning enn formålet tilsier. x: \ nor \ oppdrag \ gjøvik \ 13 \ 3 \ 1332 \ arbeidsdokumenter \ hydraulikk \ jon olav \ 1 rapporter \ d2 harestua - beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom.docx Side 2 av 19

3 Oppdragsnr. : 1332 Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 Flomsonekartlegging Harestua Beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom Sammendrag I forbindelse med planlegging av Lunner bo - og omsorgssenter på Harestua er det utført en beregning av flomutsatt område ved 1 - årsflom og 2 - årsflom i Klemma og Sveselva ved Harestua. Beregningene som er utført, er en oppdatering av tidligere flomsonekartlegging utført av Norconsult i 21/ 21. Bakgrunnen for oppdateringen er at terrenget på Harestua er flatt og flomutbredelsen blir usikker ved bruk av en 1 - dimensjonal hydraulisk modell. Beregningene som er utf ørt nå, er derfor utført med en 2 - dimensjonal modell. Resultatet av de nye beregningene viser for dagens situasjon at vann vil drenere ut av Klemma og sørover like oppstrøms kulvert 3 (der Elvefaret krysset Klemma tidligere) mot sagbruk stomta og Harestuvol len, både ved 2 - årsflom og 1 - årsflom. I begge flomsituasjoner vil også en strekning av Hadelandsveien like sør for kryssingen av Klemma, samt to kortere strekninger noe lenger sør, stå under vann. Også Vestbygdvegen står under vann vest for kryssingen av Sveselva. En o mbygging av kulvert 3 til en bro med ca. m lysåpning med underkant bro på minimum kote 23, i elva vil forhindre at vann renner ut av Klemma og sørover mot sagbruk stomta. En utvidelse av elveløpet ved bro 1 (den nederste broen over elv a mot Harestuvannet) vil ha liten virkning på flomvannstandene i vassdraget, og vil ikke forhindre at vann drenerer over Hadelandsveien like sør for kryssingen av Klemma. Årsaken til dette er i hovedsak høy vannstand i Harestuvannet, samt begrenset kapasit et under Hadelandsveien. Det foreligger også planer om å bygge en gangveibro over Klemma litt ovenfor kulvert 3, der bro tidligere krysset Klemma. Beregningene viser at underkant på denne broen bør ligge på minimum kote 24,9 for å gå klar av en 1 - år sflom. Dette forutsetter at det bygges en bro med 4, m lysåpning fra brokar til brokar, og der bunnivået under broa har en gjennomsnittlig høyde (under hel e broa) på maksimalt 239, moh. Selv om broa ligger tilstrekkelig høyt for å unngå en flom, så vil i midlertid terrenget på sidene av broa bli satt under vann ved både 2 - og 1 - årsflom. Eventuell delvis eller full tilstopping av bruer, kulverter eller smale partier i elva vil kunne påvirke flomvannstandene i en reell flomsituasjon sammenlignet med det som er beregnet. x: \ nor \ oppdrag \ gjøvik \ 13 \ 3 \ 1332 \ arbeidsdokumenter \ hydraulikk \ jon olav \ 1 rapporter \ d2 harestua - beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom.docx Side 3 av 19

4 Oppdragsnr. : 1332 Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 Flomsonekartlegging Harestua Beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom I nnhold Beskrivelse av oppgaven Forutsetninger 2.1 Flomstørrelser 2.2 Vannstand i Harestuvannet Beregningsmodell Modell Friksjonsforhold Mode lltilpasninger Modellkjøringer 1 Resultater årsflom å rsflom i dagens situasjon årsflom og tiltak ved kulvert årsflom og tiltak ved bro årsflom årsflom og dagens situasjon årsflom med tiltak ved kulvert 3 og bro Konklusjon 1 Vedlegg 18 x: \ nor \ oppdrag \ gjøvik \ 13 \ 3 \ 1332 \ arbeidsdokumenter \ hydraulikk \ jon olav \ 1 rapporter \ d2 harestua - beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom.docx Side 4 av 19

5 Oppdragsnr. : 1332 Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 Flomsonekartlegging Harestua Beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom 1 Beskrivelse av oppgaven Flomsonekartlegging for Harestua fra januar 21 viste at dreneringsmønsteret i Klemma/ Sveselva ved Harestua er komplisert og ikke kan modelleres med forenklede hydrauliske modeller for 1 - dimensjonal strømning. Årsaken er det svært flate terrenget i den nedre delen av vassdraget som gjør at flomveiene er vanskelig å forutse fordi vanndekt område er stort, og at terrenget ikk e lar seg representere i enkle tverrsnittsprofiler. Det er derfor utført beregninger med en 2 - dimensjonal hydraulisk modell som, i kombinasjon med en detaljert terrengmodell for området, vil kunne gi et mer presist flomsonekart. Beregningene er utført både for en 2 - årsflom (Q 2 ) og 1 - årsflom (Q 1 ). Beregningene er i tillegg utført for tre situasjoner i vassdraget: 1. Dagens situasjon. Tiltak i elva utført i henhold til anbefalinger fra Norconsult i henhold til tiltaksbeskrivelse for alternativ 1 i rappo rt Flomsonekart Harestua fra januar Kulvert 3 (kulvert som gikk under tidligere trasé for Elvefaret ) gjøres om til bro med spennvidde på minimum m, bunnivå i elva på k 23, og underkant brodekke minimum på kote 23,. 3. Den nederste broen mot Harestuvannet (bro 1) utvides til 2 m spennvidde og brodekket heves over flomnivået, i tillegg til at kulvert 3 fjernes. x: \ nor \ oppdrag \ gjøvik \ 13 \ 3 \ 1332 \ arbeidsdokumenter \ hydraulikk \ jon olav \ 1 rapporter \ d2 harestua - beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom.docx Side av 19

6 Oppdragsnr. : 1332 Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 Flomsonekartlegging Harestua Beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom 2 Forutsetninger 2.1 Flom størrelser Feltarealet til Klemma er på 1, km² ved samløpet med Sveselva, mens feltarealet til Sveselva er på 2 3,4 km². Samlet utgjør dermed de to nedbørfeltene til sammen om lag 29 % av det 139,4 km² store naturlige nedbørfeltet til Harestuvatnet. Nøkkeldata for feltene er hentet fra NVEs lavvannsapplikasjon (Vedlegg 1 ) og oppsummert i Tabell 1. Norconsult utførte flomberegninger for Klemma i 21, hvor det ble funnet god korrelasjon me llom spesifikk flomstørrelse og feltareal i denne regionen. Fordi det er relativt liten forskjell i feltareal, effektiv sjøprosent og høydefordeling mellom Klemma og Sveselva er det antatt samme spesifikke flomstørrelser i de to feltene. Dette g ir flomvann føringer som vist i Tabell 1, som er inkludert 2 % klimapåslag. Merk at flommene i Sveselva er vesentlig lavere enn ved Norconsults forrige vannlinjeberegning fra 21/ 21. Dette skyldes at Sveselva i forrige omgang ble forutsatt å ha hele flomvannføringen til Harestuvannet, det vil si at vannføringen i Sveselva også inkluderte vannføringen i Myllselva. Flomstørrelsene som nå er lagt til grunn for Sveselva er derfor mer realistiske. Tabell 1 F lomstørrelser Klemma og Sveselva. Areal km² Eff.sjø % Høyde min - med - max 2 - årsflom m³/s 1 - årsflom m³/s Klemma Sveselva Nedstrøms samløp V annstand i Harestuvannet Vannstanden i Harestuvannet påvirker flomvannstandene på Harestua, siden terrenget er flatt mellom Harestua og Harestuvannet. Vannstanden i Harestuvannet er derfor en sentral forutsetning i modellen. I 21 ble det utført en beregning for Harestuvannet, d er det på grunnlag av elvegeometri nedstrøms Strykenvannet og overløpsgeometri for utløpet av H arestuvannet ble beregnet vannstand i Harestuvannet ved 2 - og 1 - årsflom, se Tabell 2. Vannstandene gjelder på tidspunktet for kulminasjon av va nnføringen i Klemma og Sveselva. Dette svarer til en litt lavere vannstand enn ved kulminasjon av vannstand i Harestuvannet ved en 1 - årsflom. Dette skyldes at vannstanden i Harestuvannet kulminerer først noen timer etter at vannføringen i Klemma og Sveselva kulminerer. I Figur 2 er initialsituasj onen vist, hvor det er tydelig at vannstanden ved 23,39 moh i Harestuvannet står oppover i Klemma et stykke forbi Hadelandsveien. x: \ nor \ oppdrag \ gjøvik \ 13 \ 3 \ 1332 \ arbeidsdokumenter \ hydraulikk \ jon olav \ 1 rapporter \ d2 harestua - beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom.docx Side av 19

7 Oppdragsnr. : 1332 Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 Flomsonekartlegging Harestua Beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom Tabell 2 Vannstand i Harestuvannet ved flom. Vst. ved flomtopp i Klemma/Sveselva moh moh 2 - årsfl om årsflom x: \ nor \ oppdrag \ gjøvik \ 13 \ 3 \ 1332 \ arbeidsdokumenter \ hydraulikk \ jon olav \ 1 rapporter \ d2 harestua - beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom.docx Side av 19

8 Oppdragsnr. : 1332 Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 Flomsonekartlegging Harestua Beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom 3 Beregningsmodell 3.1 Modell Det er satt opp en hydraulisk modell i HEC - RAS. som beregner vannets strømning i 2 dimensjoner. Sammenlignet med den tidligere utførte 1 - dimensjonale beregningen for Klem ma og Sveselva, vil dette gi mer presise beregninger, særlig siden det er flatt på Harestua og det ikke alltid er lett å vurdere hvilken vei vannet går. En 2 - dimensjonal modell gir en vesentlig mer realistisk gjengivelse av nettopp dette. Beregningene utføres i et definert beregnin gs grid (mesh). Beregningscellene i meshet henter høydedata fra en underliggende terrengmodell, som er modellert på grunnlag av lasermålte høydedata. Terrengmodell en har en oppløsning på, m, mens m esh et har en oppløsning på, m. Siden beregningscellen e i meshet henter høyder for hvert hjørnepunkt fra terrengmodellen, blir reell oppløsning bedre enn, m skulle tilsi., m /, m er vurdert som tilstrekkelig fin oppløsning for også å fange opp strømningsforhold i selve elveløpene til Klemma og Svese lva, som på de t smaleste kun er noen få meter brede. En konservativ tilnærming i disse beregningene, er at terrenget regnes til vannstandsnivå i elvene (ikke under vannoverflaten). Dette vil være en konservativ tilnærming, siden beregnet strømningsareal b lir noe mindre enn reelt strømningsareal. Tilnærmingen er likevel vurdert som akseptabel, siden flomvannføringene som ses på her, er vesentlig større enn en normalvannføring. Autovern/ rekkve rk på veier er ikke lagt inn i modellen. Modellen dekker Klemma f ra like oppstrøms der veien Elvefaret krysser Klemma. Sveselva er modellert fra Kvernhusveien nr. 3.2 Friksjonsforhold Det er brukt et Mannings tall for selve elveløpene i Sveselva og Klemma og for dyrket mark på 2 m 1/3 /s. Områdene langs elvene med tett veg etasjon er lagt inn med et Mannings tall på 12 m 1/3 /s. 3.3 Modelltilpasninger Under er modelltilpasninger som er gjort ved kulverter og broer i vassdraget, omtalt. Nummereringen følger nummereringen som tidligere er brukt i forbindelse med flomsonekartlegging på Harestua, se Figur 1. Kulvert og bro Det forutsettes a t tiltakene ved kulvert og bro er fullført i henhold til beregninger utført av Norconsult, og at Q 1 inklusive klimapåslag ledes forbi dette området uten overtopping av vei banen. Oppstrøms grensebetingelse r er angitte flomvannføringer for hhv. Svesel va og Klemma med en helning på energilinjen på 1 %. x: \ nor \ oppdrag \ gjøvik \ 13 \ 3 \ 1332 \ arbeidsdokumenter \ hydraulikk \ jon olav \ 1 rapporter \ d2 harestua - beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom.docx Side 8 av 19

9 Oppdragsnr. : 1332 Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 Flomsonekartlegging Harestua Beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom Kulvert Kulvert er i dag fjernet og er planlagt erstattet med en gang bro med 4, m lysåpning, og vertikale sider / brokar i lysåpningen. Det planlagte brotverrsnittet er lagt inn i simuleringene. Elveb unnen er oppmålt til ca. 238,8 på oppstrøms side og 238, på nedstrøms side. Bunnivået er forutsatt beholdt i samme høyde i hele bredden under broa, men er i modellen hevet til kote 239, for å ta høyde for at bunnivået vil variere noe over bredden. Vannet går ut på sidene i terrenget i dette området ved storflom, slik at en gangvei i tilknytning til en ny bro også vil være utsatt ved flom. Terskel 4 er fjernet. Kulvert 3 under tidligere trasé for Elvefaret. Bunnivå 23,4 moh. Det er i terrengmodelle n lagt inn en åpen slisse med tilsvarende kapasitet ved nivå vegbane som kulvert. Bro 2 Bunnivå på kote 23,, som svarer om lag til gjennomsnittet av innmålt høyde opp - og nedstrøms for brua, tillagt tykkelsen på brodekket ((234,3+234,39)/2+ 1 ), for å kom pensere for at b rodekke t ikke er lagt inn. Dette er en konservativ forutsetning. Vannstand når opp i underkant bro ved kote 23,4 moh, som omtrent svarer til vannstanden i Harestuvannet ved beregningene for 1 - årsflom. Bro 1 Bunnivå under broa er antatt på kote 234,3 (1 m over elvebunn i senter av elveløpet), for å ta høyde for at brodekket me d cm tykkelse ikke er lagt inn i beregningene, samt at dybden vil variere over bredden. Figur 1 Kart med nummererte broer o g kulverter i Klemma/ Sveselva. x: \ nor \ oppdrag \ gjøvik \ 13 \ 3 \ 1332 \ arbeidsdokumenter \ hydraulikk \ jon olav \ 1 rapporter \ d2 harestua - beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom.docx Side 9 av 19

10 Oppdragsnr. : 1332 Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 Flomsonekartlegging Harestua Beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom 3.4 Modellkjøringer Det er kjørt 2D modellsimuleringer for 3 ulike alternativer: 1. Dagens situasjon med ny bro over Klemma (bro ) og ny bro (bro ) (gangvei mot idrettsanlegg ). Kulvert er gjort om til kanal, terskel 4 er forutsatt fjernet og bro er forutsatt bygget med underkant bro over flomvannstand. Bro er lagt inn i modellen, og forutsatt bygget slik at alt vannet passerer under broa ved en 1 - årsflom. 2. Kulvert 3 fje rnes og erstattes med bro som ligger over flomvannstanden. Bunnivå ved innløp er tidligere innmålt til 23,4, og ved utløp 23,2 moh, antatt gjennomsnittlig nivå 23, moh i modellen, siden dette nivået er forutsatt gjennomsnitt over hele bredden. Lysåpnin gen under broa er forutsatt med vertikale sider og en bredde på m. m er bredden på elva ved en vannføring noe høyere enn normalvannføring. 3. Bro 1 heves over flomvannstand og lysåpning/ spenn utvides til 2 m under broa. Høyde på elveløpet under dagens b ro er oppmålt til 233,3-233,9 moh, med gjennomsnitt antatt på 233, moh. Terrenget vil ved graving/ sprenging for utvidelse i bredden skrå opp mot ca. kote 234, på begge sider. G jennomsnittlig dybde i hele bredden ved en utvidelse er antatt til 234,2 moh. Alternativet er beregnet med samtidig gjennomføring av alternativ 2, men resultatene påvirkes ikke av om alt. 2 gjennomføres, siden det er vannstanden i Harestuvannet som styrer forholdene ved Bro 1. Dagens situasjon er beregnet med både 1 - og 2 - årsflom i vassdraget. For alternativ 2 og 3 er det kun beregnet for 1 - årsflom. x: \ nor \ oppdrag \ gjøvik \ 13 \ 3 \ 1332 \ arbeidsdokumenter \ hydraulikk \ jon olav \ 1 rapporter \ d2 harestua - beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom.docx Side 1 av 19

11 Oppdragsnr. : 1332 Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 Flomsonekartlegging Harestua Beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom 4 Resultater I avsnittene under er resultatene for 1 - årsflom og 2 - årsflom med og uten tiltak i vassdraget vurdert og kommentert. I Vedlegg 2-4 er det vist flomsonekart for 1 - årsflom og 2 - årsflom i dagens situasjon, samt for 1 - årsflo m med tiltak ved kulvert 3 (der Elvefaret tidligere krysset Klemma). Det er ikke laget separat flomsonekart for 2 - årsflom med tiltak, ettersom 1 - årssituasjonen gir et dekkende bilde av effekten av tiltaket årsflom Vannstanden i Harestuvannet er på 23,39 moh når flomtoppen nås i Klem ma og Sveselva. I en teoretisk situasjon med dette vannstandsnivået og liten vannføring i elvene står vannstanden langt innover i Sveselva/ KIemma, som vist i Figur 2. Blant annet står den nederste broa mot Harestuvannet (bro 1) under vann allerede ved denne vannstanden. Laveste punkt på Hadelandsveien i området der Klemma krysser, er på ca. 23,8, som er,4 -, m høyere enn flom vannstanden i Harestuvannet (1 - årsflom). En mer detaljert beregning av avløpskapasiteten fra Harestuvannet eller eventuelle tiltak som påvirker avløpskapasiteten fra Harestuvannet vil derfor kunne påvirke flomvannstanden i de nedre delene av Klemma og S veselva. Også Vestbygdvegen like vest for Sveselva berøres så vidt ved dette vannstandsnivået. Når vannføringen i Klemma og Sveselva i tillegg er høy, vil vannstanden i elvene øke ytterligere. I de påfølgende avsnittene er dette belyst både for dagens situ asjon, samt i en situasjon der det gjøres tiltak ved kulvert 3 og bro 1 som beskrevet i avsnitt 3.4. x: \ nor \ oppdrag \ gjøvik \ 13 \ 3 \ 1332 \ arbeidsdokumenter \ hydraulikk \ jon olav \ 1 rapporter \ d2 harestua - beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom.docx Side 11 av 19

12 Oppdragsnr. : 1332 Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 Flomsonekartlegging Harestua Beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom Kulvert 3 Bro 1 Figur 2 Illustrasjon av hvor langt innover i Klemma/ Sveselva et vannstandsnivå i Harestuvannet på 23,39 moh svarer til (teoretisk situasjon uten vannføring i elvene). Kartet viser gammel trasé for Elvefaret. x: \ nor \ oppdrag \ gjøvik \ 13 \ 3 \ 1332 \ arbeidsdokumenter \ hydraulikk \ jon olav \ 1 rapporter \ d2 harestua - beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom.docx Side 12 av 19

13 Oppdragsnr.: 1332 Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 Flomsonekartlegging Harestua Beregning av berørt område ved 2- og 1-årsflom årsflom i dagens situasjon Flomsonekart ved Q1 for dagens situasjon er vist i Figur 3. Hadelandsvegen blir da stående under vann like sør for kryssingen av Klemma, samt på to kortere delstrekninger ca.,2-, km lenger sør. Vestbygdvegen settes under vann vest for Sveselva. Det drenerer en vannmengde på i størrelsesorden 2 m³/s ut av Klemma ved kulvert 3 og sørover mot sagbrukstomta. Dette flomvannet drenerer over Hadelandsvegen og ned i Harestuvannet (innfelt i Figur 3). I dagens situasjon er det en vannstandsforskjell på,4 m fra Harestuvannet og,9-1 km oppover til der Hadelandsveien krysser Klemma. Figur 3 1-årsflom i dagens situasjon på Harestua. Hadelandsvegen ca. m sør for kryssingen av Klemma er innfelt. x:\nor\oppdrag\gjøvik\13\3\1332\ arbeidsdokumenter\ hydraulikk\jon olav \1 rapporter \1332-d2 harestua beregning av berørt område ved 2- og 1-årsflom.docx Side 13 av 19

14 Oppdragsnr.: 1332 Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 Flomsonekartlegging Harestua Beregning av berørt område ved 2- og 1-årsflom årsflom og tiltak ved kulvert 3 Med beskrevet tiltak ved kulvert 3 forhindres vannet fra å gå ut av Klemma og sørover like oppstrøms kulverten. Vannstanden er beregnet til 23, like oppstrøms broa (uten sikkerhetsmargin). Et brodekke på en bro ved dagens kulvert 3 må som et minimum legges med underkant over dette vannstandsnivået for å gå klar av en 1-årsflom, og utformes som beskrevet i avsnitt 3.4, med lysåpning mellom brokarene på minimum m og gjennomsnittlig bunnivå i elva på kote 23,. Fordi Klemma faller relativt mye på strekningen videre oppover, får ikke tiltak på kulvert 3 effekt på vannstandene lenger opp i Klemma annet enn en kort strekning oppstrøms kulverten/brua. Figur 4 Flomsone i Sveselva og Klemma (rosa) ved 1-årsflom og tiltak ved kulvert 3 (markert). x:\nor\oppdrag\gjøvik\13\3\1332\ arbeidsdokumenter\ hydraulikk\jon olav \1 rapporter \1332-d2 harestua beregning av berørt område ved 2- og 1-årsflom.docx Side 14 av 19

15 Oppdragsnr.: 1332 Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 Flomsonekartlegging Harestua Beregning av berørt område ved 2- og 1-årsflom årsflom og tiltak ved bro 1 Flomutbredelsen ved tiltak både ved bro 1 og kulvert 3 er vist i Figur. Selv om elveløpet er utvidet vesentlig under bro 1, så er innvirkningen på vannstanden beskjeden. I Klemma like på nedsiden av Hadelandsveien er reduksjonen i vannstand på,1 m. Oppstrøms Hadelandsveien har tiltak på bro 1 ingen innvirkning på vannstanden. Årsaken til den beskjedne endringen i vannstanden selv med relativt omfattende tiltak ved bro 1 er at vannstanden i Harestuvannet er høy ved flom, og mye av vannet kan da renne over eksisterende bro og på sidene av denne. Selv om bro 1 legges over flomnivået på 23,-23, moh, så vil veien på begge sider av broa settes under vann hvis denne legges på eksisterende terreng. Figur Flomsone i Sveselva og Klemma (rosa) ved 1 -årsflom og tiltak ved kulvert 3 og bro 1 (markert). x:\nor\oppdrag\gjøvik\13\3\1332\ arbeidsdokumenter\ hydraulikk\jon olav \1 rapporter \1332-d2 harestua beregning av berørt område ved 2- og 1-årsflom.docx Side 1 av 19

16 Oppdragsnr.: 1332 Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 Flomsonekartlegging Harestua Beregning av berørt område ved 2- og 1-årsflom årsflom 2-årsflommen i Klemma utgjør 84 % av Q1. Den relativt beskjedne forskjellen mellom 2- og 1-årsflom gjør at flomsonen ved en 2 -årsflom er litt, men ikke vesentlig, forskjellig fra flomsonen ved en 1-årsflom (se Vedlegg 2-3). Det er derfor bare vist flomsone for en 2-årsflom i dagens situasjon årsflom og d agens situasjon Utbredelse av en 2-årsflom i dagens situasjon er vist i Figur og kan sammenlignes med 1årsflommen vist i Figur 3 (samt i Vedlegg 2-3). I likhet med ved en 1-årsflom vil flomvannet også ved en 2-årsflom gå ut av elveløpet oppstrøms kulvert 3 og så sørover. Vannføringen ut av Klemma ved en 2-årsflom er noe mindre enn ved 1-årsflom, og dette vannet vil følge samme vei som ved Q1, over sagbrukstomta, over Hadelandsveien og ned til Harestuvannet. Dette området tar imidlertid lengre tid å «fylle» ved 2 -årsflom, på grunn av lavere vannføring, noe Figur viser, der simuleringen ikke er kjørt helt ut. Ellers er vannstandsnivået litt lavere og flomutbredelsen litt mindre ved en 2-årsflom sammenlignet med 1-årsflommen (Figur 3). Figur Flomsone i Sveselva og Klemma (rosa) ved 2 -årsflom i dagens situasjon. x:\nor\oppdrag\gjøvik\13\3\1332\ arbeidsdokumenter\ hydraulikk\jon olav \1 rapporter \1332-d2 harestua beregning av berørt område ved 2- og 1-årsflom.docx Side 1 av 19

17 Oppdragsnr. : 1332 Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 Flomsonekartlegging Harestua Beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom årsflom med tiltak ved kulvert 3 og bro 1 Det er foreløpig ikke beregnet flomsonekart for disse alternativene. Utbredelsen av flomsonen vil imidlertid være sammenlignbar med flomsonen for Q 1 i Figur 4 og Figur, men områdene som er berørt av flomvannet, er litt mindre ved Q Konklusjon Ved flommer m ed 2-1 å rs gjentaksintervall i Klemma, vil det i dagens situasjo n gå vann ut av elveløpet og sørover mot sagbrukstomta. Årsaken til dette er liten kapasitet i kulverten der Elvefaret tidligere krysset Klemma (kulvert 3, se Figur 1 ). Flomanalysene som er utført, viser at et tiltak som innebærer at kulverten erstattes med en bro som beskrevet i avsnitt 4.1.2, vil forhindre at flomvann går ut av elva på dette partiet. Bygging av en bro er også mer robust med hensyn på tilstoppingsfare. Også Had elandsvegen og Vestbygdvegen berøres ved en 2 - og en 1 - årsflom. Tiltak for å forhindre flom over Hadelandsvegen ved kryssingen av Klemma vil innebære å øke kapasiteten under eksisterende bro. Vestbygdvegen ligger på det laveste helt ned mot fl omvannstand i Harestuvannet, og eventuelle tiltak her vil være heving av veibanen eller tiltak for å øke avløpskapasiteten fra Harestuvannet ved flom. For nærmere studier av tiltak både ved Hadelandsveien og Vestbygdvegen anbefales det at det i første omga ng gjøres mer detaljerte beregninger av avløpskapasitet fra Harestuvannet. x: \ nor \ oppdrag \ gjøvik \ 13 \ 3 \ 1332 \ arbeidsdokumenter \ hydraulikk \ jon olav \ 1 rapporter \ d2 harestua - beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom.docx Side 1 av 19

18 Oppdragsnr. : 1332 Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 Flomsonekartlegging Harestua Beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom Vedlegg 1. Utskrift fra NVEs lavvannsapplikasjon 2. Flomsonekart 1 - årsflom (dagens situasjon) 3. Flomsonekart 2 - årsflom (dagens situasjon) 4. Flomsonekart 1 - årsflom med tiltak kulvert 3 (kulvert under tidligere trasé for Elvefaret ) x: \ nor \ oppdrag \ gjøvik \ 13 \ 3 \ 1332 \ arbeidsdokumenter \ hydraulikk \ jon olav \ 1 rapporter \ d2 harestua - beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom.docx Side 18 av 19

19 Oppdragsnr. : 1332 Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 Flomsonekartlegging Harestua Beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom Vedlegg 1 x: \ nor \ oppdrag \ gjøvik \ 13 \ 3 \ 1332 \ arbeidsdokumenter \ hydraulikk \ jon olav \ 1 rapporter \ d2 harestua - beregning av berørt område ved 2 - og 1 - årsflom.docx Side 19 av 19

20 Flomsonekart Harestua 2-årsflom Dagens situasjon Bygning 2-årsflom (uten tiltak) Veg Ekvidistanse 1 m ± m

21 Flomsonekart Harestua 1-årsflom Dagens situasjon Bygning 1-årsflom (uten tiltak) Veg Ekvidistanse 1 m ± m

22 Flomsonekart Harestua 1-årsflom Med tiltak ved kulvert 3 Bygning 1-årsflom med tiltak Veg Ekvidistanse 1 m ± m