Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu
|
|
- Lillian Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Cell Motility - Microtubules and Intermediate Filaments - Kap. 19 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu Tor- Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf PBS`s hjemmeside (hvor forelesningene er samlet) ;
2 Emner som gjennomgåes Innledning Mikrotubuli : Mikrotubuli struktur - tubulin Mikrotubuli - dynamikk og assosierte proteiner: Mikrotubuli - organisering av oppbyggingen av mikrotubuli Forbindelser som påvirker mikrotubuli-dynamikken Kinesin, dynein og intracellulær transport : Mikrotubuli - et spor for vesikel- og organell-transport? Kinesin og dynein - mikrotubuli motor proteiner Cilier og flageller : Struktur og bevegelse - mikrotubuli Dynenin
3 Emner som gjennomgåes Mikrotubuli - dynamikk og motorproteiner i mitose Mikrotubuli maskin og kromosom-separasjon Kinetochore - kromosom-sentromer Spindelfunksjon Kromosom-bevegelse Anafase Cytokinese Plantecellevegg Intermediære filamenter (IF) Struktur og funksjon av IF IF proteiner og organisering i filamenter IF som dynamiske polymere IF og kobling til andre cellestrukturer IF - membraner, cell junctions, sarcomerer og keratin
4 Innledning Mikrofilamenter som er den minste typen av cytoskjellettfibre, er gjennomgått i Kap. 18. Kap. 19 tar for seg Mikrotubuli og Intermediære filamenter (IF) som er viktige for bevegelse og form hos cellen - begge er lange protein-polymere Lokalisert i cytosol - mellom kjerne og cellemembran I en overordnet sammenheng så er : Mikrotubuli - ansvarlig for cellebevegelse gjennom polymerisering/depolymerisering (cilier, flageller, transport av vesikler, kromosomforflytning, bevegelse av nervecelle-axoner) IF - kun strukturell funksjon
5 Mikrotubuli Mikrotubuli struktur - tubulin Mikrotubuli er en polymer av globulære tubulin-underenheter arrangert i et sylindrisk rør Byggeblokker er α - og β - tubulin i en heterodimer (også en tredje form - γ-tubulin deltar under polymeriseringen ). GTP deltar ved irreversibel og reversibel binding på to seter til α - og β - tubulin. I β - tubulin-setet hydrolyseres GTP --> GDP. Dette er et utbyttbart sete hvor GDP kan erstattes av GTP. Den fysiske lokalisering er vist på Figure Den tubulære form opprettholdes gjennom laterale og longitudinelle interaksjoner mellom de tubulin-underenheter. Det longitudinelle protofilament er lateralt assosiert gjennom sylindre til et enkelt (singlet) rør - dvs. en mikrotubulus (Figure 19-2b). Hver mikrotubulus består vanligvis av 13 protofilamenter - kan også være dubletter (f.eks. i cilier) og tripletter (f.eks. i sentrioler) av rørene (Figure 19-3). Mikrotubuli har også en (+) og (-) ende. Mikrotubuli kan være både lang- og kortlivet. De siste (ustabile ) deltar i mitosen - de langlivete finnes i ikke-replikerende celler mens f.eks. neuroner (axoner) har en indre kjerne av stabile mikrotubuli av fundamental betydning(figure 19-4b).
6 Mikrotubuli (forts.) Mikrotubuli - organisering av oppbyggingen av mikrotubuli I interfase vil cytosol struktureres av et hjul med skjeker (spoke) -mønster hvor skjekene går ut fra et sentral sete - en sentrosom (i dyreceller) eller generelt et mikrotubuli-organiserende senter (MTOC) som i dyr (men ikke planter og sopp) kan inneholde et par sentrioler (Figure 19-5b). Depolymerisering av mikrotubuli kan skje eksperimentelt ved endringer i temperatur (0 o -37 o C) eller ved bruk av f.eks. colcemid. Når dette fjernes deltar sentrosomen i en repolymerisering av mikrotubuli (Figure 19-6). MTOC er ansvarlig for organisering og derved polariseringen av de cellulære mikrotubuli i ulike celler og cellefaser (Figure 19-7). I organiseringen (assembley) og polymeriseringen av av mikrotubuli underenheter deltar også proteinet γ-tubulin (Figure 19-8).
7 Mikrotubuli - dynamikk og assosierte proteiner Hvordan skjer assembley, disassembley og polarisering av mikrotubuli? Mikrotubuli samles ved polymerisering av α /β - tubulin-dimerene. Dette skjer primært ved (+)-enden. Etter samlingen er mikrotubuli-stabiliteten temperatur- og konsentrasjons- avhengig (Figure 19-9). Den kritiske konsentrasjonen (C c ) er hvor dimere α /β - tubulin er i likevekt med mikrotubuli. Mikrotubuli samlingen omfatter tre trinn : 1. Dannelse av protofilamenter fra α /β - underenheter, 2. Assosisering av protofilamentene til å danne vegg i mikrotubuli og 3. Forlengelse av protofilamentene ved påføring av nye underenheter (Figure 19-11). Forbindelser som påvirker mikrotubuli-dynamikken Dynamisk ustabilitet er en fremtredende egenskap ved mikrotubuli (se Figure 19-13) - påvist både in vitro og in vivo. Vekst og reduksjon i lengde av mikrotubuli kan følges på video. Over og under den kritiske konsentrasjonen (C c ) gir resp. vekst og reduksjon av den totale masse av mikrotubuli. Lokalisering av GTP ellergdp på det utbyttbare setet på β - tubulin ved (+) enden påvirker også stabiliteten til mikrotubuli (Figure 19-15). Drugs som påvirker stabiliteten av mikrotubuli er colchicine, taxol og vinblastine - alle isolert fra planter. Bruk av colchicine - og colcemid - blokkerer metafase. Taxol påvirker forlengelse/avkorting og vinblastine blokkerer ved å danne vinblastine parakrystaller.
8 Mikrotubuli - dynamikk og assosierte proteiner (forts.) Mikrotubuli -assosierte proteiner (MAP) Mikrotubuli-assosierte proteiner er blitt isolert sammen med tubuliner. D e såkalte assembley-maps som er ansvarlig for kryss-binding av mikrotubuli i cytosol, er organisert i to domains. De ulike grupper av MAPs er presentert i Table For detaljer i funksjon og struktur av disse vises til tabellen og teksten i boken. Når MAP dekker den ytre veggen av et mikrotubulus er tubulin-underenhetene ikke istand til å til å dissosiere fra endene av mikrotubuli dvs. MAP hindrer cytosoliske mikrotubuli fra å depolymerisere. Lengden av mikrotubuli kontrolleres ved modulering av bindingen av MAP. Sentralt i dette er fosforylering av MAP. To enzymer - MAP-kinase som er viktig i fosforyleringen av MAP - og cdc2 kinase, har stor betydning i celle signalisering og kontroll (Kap. 20) av cellesyklus (Kap. 13).
9 Kinesin, dynein og intracellulær transport Mikrotubuli - et spor for vesikel- og organell-transport? Vesikler og proteiner transporteres inne i cellen langs mikrotubuli-spor Et meget konkret eksempel er den axonale transport. Hastighet og formen på denne transporten kan bestemmes ved puls-radioaktivitetsforsøk (Figure 19-19). Den axonale transport skjer i begge retninger ; anterograde transport fra cell-body til de synaptiske junctions og retrograde transport mot cell-body. Også i melanoforer dvs. spesialiserte pigmentceller som amfibier og fisk bruker for å endre farge, skjer transporten av pigment-kornene langs mikrotubuli-spor. Mest alment kjent er transporten av Golgi-vesikler og det at ER-membraner bindes med bestemte proteiner til mikrotubuli og at membranene synes å forlenges langs slike spor. Begge systemer er tett koblet opp mot MTOC.
10 Kinesin, dynein og intracellulær transport Kinesin og dynein - mikrotubuli motor proteiner For å avklare de axonale mekanismer er det undersøkt i in vitro-forsøk hvilke proteiner som kan fremme transporten av synaptiske vesikler langs mikrotubuli. Ved eksperimentelt bruk av vesikler, nerve cytosol, AMPPNP (analog til ATP) og ATP ble det påvist at kinesin er et motor-protein som transporterer vesikler, proteiner og organeller langs mikrotubuli. Strukturen av kinesin er vist i Figure ; tre domains - to tunge kjeder (hode), et α- helix nakke-område og to lette kjeder ( hale). Respektive oppgaver ; 1. Hode: ATPhydrolyse + binding av mikrotubuli (ansvarlig for motor-aktiviteten) og 2. Hale : binding til vesikler (cargo). Kinesin ligner strukturelt Ras (guanin-nukleotid-bindingsprotein) og har også likheter med myosin-motor-domain - viser felles opphav. Kinesin-motor transport er anterograde dvs. transporterer vesikler fra (-) til (+) enden på et mikrotubuli (Figure 19-24). Kinesin tilhører en familie (12 medlemmer) av beslektede motor-proteiner men med bl.a. forskjell i hale-domain. Kinesin kan også deles i to funksjonelle grupper - cytosolisk- og spindel-kinesin - avhengig av cargo (se oversikt i Table 19-2).
11 Kinesin, dynein og intracellulær transport Kinesin og dynein - mikrotubuli motor proteiner (forts.) Dynein tilhører en annen gruppe av ekstra store motor-proteiner, men med transportretning motsatt (retrograde) av kinesin - dvs.mot (-)enden av mikrotubuli. Dynein er delt i to funksjonelle klasser (Table 19-2); cytosolisk (vesikler og kromosomer) og axonemal (cilia og flageller). Strukturelt ligner dynein kinesin pga de to hoder (Figure 19-25). Men -dynein kan ikke fremme transport uten hjelp av komplekser av mikrotubuli-bindingsproteiner (MBP). Best karakterisert er dynactin med 8 underenheter bl.a. dynamatin, actin-capping protein Arp 1 og Glued. I Figure er vist en generell - men forenklet modell - for kinesin-(anterograde) og dynein-(retrograde) fremmet transport i cellen.retningen av vesikeltransporten er også avhengig av orienteringen av mikrotubuli som er bundet av MTOC.
12 Cilier og flageller - struktur og bevegelse Struktur og bevegelse - betydning av mikrotubuli Bølgebevegelsen er karakteristisk for cilier og flageller - illustrert i Figure med sædcelle og Chlamydomonas.Merk at bøyningen presser på omgivende medium og presser cellen forover eller beveger væske langs et fiksert epitel. Merk også forskjellen mellom de to faser ; effective og recovery stroke. Axonem er den sentrale samling av mikrotubuli i et mønster (Figure 19-28) avgrenset av en plasmamembran. Hver dublett mikrotubulus inneholder A og B -rør bundet sammen med proteinet tektin. Forøvrig finnes 13 og 10 protofilamenter med dynein-armer, nexinbinding, inner sheat og radielle skjeker (spoke) med hode på. Axonemet er festet til et basal-legeme (Figure 19-29) som hver består av ni triplettmikrotubuli(figure 19-3). Biokjemiske og genetiske studier av Chlamydomonas reinhardtii og mutanter av denne har gitt mye kunnskap om flageller. Axonem- bevegelsen er en gliding av protein-filamenter relativt til hverandre. Her spiller dynein en sentral rolle.
13 Cilier og flageller - struktur og bevegelse Betydning av dynenin Mekanismene for dynein-fremmet gliding av de axonemale ytre dublett-mikrotubuli er vist i Figure og Sentrale elementer i bevegelsen er : Dynenin er flerhodete motor-proteiner Kraften som kreves for aktiv gliding krever ATP Cilier og flageller har en aktiv ATPase er forbundet med dynein-armene Binding og hydrolyse av ATP medfører at dynein-armene suksessivt frigjøres fra og bindes til nærliggende dublett Glidingen (lineær) skjer relativt mellom dublett A og B subfiberen og mot (-)-basis av B Axonemalt dynein består strukturelt av basis og hode, basis er festet til A-delen og hodet til B-delen, ATP hydrolyseres i A-delen, ATP bindes til hodet. Bøyningen i cilier og flageller dannes i områder hvor gliding og motstand mot gliding forekommer. Kontrollen av bøyningen har sin basis i respektiv bøyning i to halvdeler av dynenin-armen. De radielle skjeker (spokes), de to sentrale mikrotubuli og indre-arm dyneiner (Figure 19-28) spille en viktig rolle i flagell-bøyningen. Dynamikk, oppbygging og stabilitet i axenomale mikrotubuli er vist i fusjonsforsøk med Chlamydomonas (Figure 19-33).
14 Mikrotubuli - dynamikk og motorproteiner i mitose Mikrotubuli maskin og kromosom-separasjon Regulering av cellesyklus - herunder mitose - ble gjennomgått i Kap. 13. De fire hovedtrinn (profase, metafase, anafase og telofase) er vist i Figure Det mitotiske apparatet - dannet av mikrotubuli - endres kontinuerlig under mitose med den primære oppgave å separere kromosomene. I metafase er det mitotiske apparatet en kort tid statisk og organisert i to deler ; 1. En mitotisk spindel (bilateral, symmetrisk samling av mikrotubuli) og 2. Et par med asters (dannet av astrale mikrotubuli) (Figure 19-36). I hver halvdel av spindelen organiserer en sentrosom tre sett av mikrotubuli; 1. Astrale mikrotubuli, 2. Kinetochore mikrotubuli og 3. Polare mikrotubuli. Spindelen utgjøres av kinetochore og polare mikrotubuli. Organiseringen i gjærceller avviker noe fra overnevnte. Planteceller mangler synlig sentriole (Figure 19-5b).
15 Mikrotubuli - dynamikk og motorproteiner i mitose (forts) Kinetochore - kromosom-sentromer Søster-kromatidene i metafase-kromsomene transporteres til hver pol langs kinetochore mikrotubuli. Kinetochoren (Figure 19-39) observeres først i sen profase men før etableringen av det mitotiske apparatet. Kinetochoren ligger i sentromeren som er høyst spesialisert område av kromosomet hvor søster-kromatidene ligger tettest. Lokaliseringen av kinetochoren og dermed sentromeren er direkte kontrollert av en spesifikk sekvens av kromosomalt DNA kalt sentromerisk (CEN) DNA.. CEN DNA er organisert i tre regioner kalt CDE I-III (Figure 19-41) eller sentromer DNA-elementer I, II og III. Den siste er viktigst for sentromer-funksjonen og samvirker med en sentromer-bindingsfaktor (CBF3). Sentrosomen skal dupliseres i mitosen og beveges mot polen. Prosessen kalt sentriolesyklus (eller sentrosom-syklus) starter i G1-fasen (Figure 19-40). Høy omsetning av tubulin i mikrotubuli under mitosen viser betydningen av mikrotubuli-dynamikk i mitosen (Figure 19-41). Levetiden for mikrotubuli går ned fra 10 min i interfase til 30 sek i mitotisk spindel dvs. raskere organisering/deorganisering.
16 Mikrotubuli - dynamikk og motorproteiner i mitose (forts) Kinetochore - kromosom-sentromer (forts.) Spindelfunksjon Kinsein-relaterte proteiner (KRP) eller spindel-kinesiner deltar i bevegelsen av sentrosomen og dermed i organiseringen av spindel og spindel-aster. I tillegg virker cytosolisk dynein i sentrosom-bevegelsen og spindel-orienteringen (Figure 19-42). KRP, dynein og NuMA kryssbinder (-)enden av spindel-mikrotubuli i dannelsen av spindel-polen koblet mot sentrosomen (Figure 19-43b). Hurtige fluktuasjoner i lengden av (+)enden av mikrotubuli, brukes for å fange opp kromsomene i kinetochoren under profase mens kjernemembranen brytes ned (Figure 19-44). Kromosom-bevegelse Kromsomene bundet til kinetochor-mikrotubuli beveger seg ved hoppende (=saltatory) bevegelser på veien mot ekvator av spindelen. Før alle mikrotubuli er bundet til kinetochorer vil ikke anafase inntre. Det er tenkt alternative mekanismer for hvordan samlingen av kromsomene i ekvator skjer. Dette omfatter bl.a. polymerisering og depoylymerisering av vil tubulinunderenheter, CENP-E og dynein (Figure 19-45)
17 Mikrotubuli - dynamikk og motorproteiner i mitose (forts) Anafase De samme krefter som virker ved dannelsen av spindelen i pro- og metafase, er også med å trekke kromosomene mot de motsatte poler i anafase. Denne deles i tidlig (Anafase A) og sen (Anafase B) anafase. Ved at mikrotubuli forkortes gjennom depolymerisering fra (+)enden i Anafase A vil kromosomene forflyttes mot (-)enden og derved mot polene (Figure 19-46). I Anafase B vil spindelen forlenges ved påleiring av tubulin til (+)enden av de polare mikrotubuli (Figure 19-47). Cytokinese Når kromosomene er kommet til polene, gjendannes kjernemembranen rundt kromosomene og cellen deles (cytokinese - Figure 19-34). Delingsplanet og delingsfuren bestemmes ikke av spindelen selv men av to asters (Figure 19-48) som sender signaler som aktiverer actin og myosin med påfølgende dannelse av delingsfuren. Plantecellevegg I planteceller dannes i cytokinesen en fragmoplast (--> celleplate) fra Golgi-vesikler. I gjendannelsen av celleveggen deltar kortikulære mikrotubuli (cmt) - Figure
18 Intermediære filamenter (IF) Struktur og funksjon av IF IF er det tredje settet av cytoskjellett-fibre i eukaryote celler (Figure : mikrofilamenter, mikrotubuli og IF) IF`s primære funksjon er struktur-styrking av cellen og organisering til vev. I hår og klover er IF-proteiner i sin mest ekstreme funksjon. Forskjell fra mikrofilamenter og mikrotubuli ; IF deltar ikke i bevegelser, er ekstremt stabile (tåler detergenter, salter, urea), mellom-størrelse, alfa-heliks som samles i taulignende filamenter, krever ikke GTP/ATP, bindes ikke til nukleotider. IF-proteiner er klassifisert i 6 typer (Table 19-3) av stor variasjon og MW ; * Sure og basiske keratiner (Type I og II) i harde epitelceller (negler etc.) og cytokeratiner * Vimentin (leukocytter,fibroblaster m.fl.), desmin (muskelceller), glial-sure proteiner (GFAP; filamenter i glial-celler omkring neuroner og ascocyter) og peripheriner (neuroner i perifert nervesystem) - Type III IF * Neurofilamenter (NFs) i neuronale axoner - Type IV polypeptider. Ansvarlig for radiell vekst (diameter) av et axon dvs. bestemmer hastigheten av ledningsimpulsen. * Laminer -Type V IF proteiner - i kjernen Kunnskap om IF proteiner brukes i kreftdiagnostisering og behandling. Tumorceller uttrykker de IF proteiner den opprinnelige normale cellen hadde og man kan diagnostisere celletypen på basis av spesifikke Mabs.
19 Intermediære filamenter (IF) - forts. IF proteiner og organisering i filamenter Felles domain-struktur : α-helix-kjerne flankert av globulære N- og C-terminale domains (Figure 19-51, øverst) separert av 4 spacers (ikke-helixer). To monomerer danner en parallel dimer med hode (NH-grupper) og hale (COOHgruppe) som videre danner antiparallele tetramerer som bindes sammen ende til ende og danner underenheten (protofilamentet) i IF. Protofilamenter parres sammen til protofibriller - fire av disse danner et enkelt IF. Ulike IF proteiner kan danne både homopolymere og heterodimere filamenter. IF som dynamiske polymere Man diskuterer fortsatt om tetrameren er grunnenheten for organisering av IF. Eksperimenter med bl.a. biotin-merket Type 1 keratin i tidstudier (Figure 19-53) og FRAP-teknikk (Figure 5-36) har vist at IF-proteiner kan erstatte IF-cytoskjelletet. IFunderenheter fra en løselig pool i cellen vil derfor påleires og avsnøres fra intakte IF. Det er viktig for cellen å ha et dynamisk system av IF - spesielt i mitotiske celler hvor bl.a. filamenter av vimentin, desmin og laminer nedbygges tidlig og reorganiseres etter celledelingen. I dette dynamiske systemet deltar kinaser (cdc2-kinase) og fosfataser.
20 Intermediære filamenter (IF) IF og kobling til andre cellestrukturer IF-assosierte proteiner (IFAPs) kryssbinder IF til hverandre og danner en samling (tonofilament) eller et nettverk som også er bundet til andre cellestrukturer.kun noen få IFAP er identifisert. En forutsetning for den fysiske bindingen mellom IF og mikrotubuli er tilstedeværelse av sammenbindende proteiner (IFAP) og mikrotubuli. Et slikt IFAP er påvist - kalt plectin. Dette kan også samvirke med andre cytoskjellettproteiner (f.eks. spectrin), MAPs og lamin B. På Figure demonstreres immuno-gullmerket MAbs til plectin som viser de tynne plectin-forbindelser mellom mikrotubuli og vimentin. IF - membraner, cell junctions, sarcomerer og keratin Et nettverk av IF danner en mekanisk støtte for cellulære membraner - f.eks. kjernelamina. Epitel-celler i organer i kroppen og i huden holdes sammen av IF i spesialiserte cell junctions kalt desmosomer (celle-celle-tiltrekning) og hemidesmosomer (binding til underliggende membraner) - se Figure Bindingene som IF her representerer er med å gi mekanisk støtte til hele cellen.
21 Intermediære filamenter (IF) IF - membraner, cell junctions, sarcomerer og keratin (forts.) IF av Type III - desmin - omgir sarcomeren i muskelceller (Figure 19-57). Desmin filamentene er kryssbundet til plasmamembranen av flere typer IFAP. I lengderetningen finnes også desmin-filamenter som holder sammen Z-skiver innen og mellom myofibriller. Desmin deltar ikke i kontraktile bevegelsre i muskelen. I epidermis som bl.a. hindrer vanntap, er bunter av keratin kryssbundet av filaggrin (en IAFP) og forankret i endene til desmosomer. Alvorlige degenerative sykdommer i huden, muskler og neuroner forårsakes av nedbrytning av IF cytoskjellettet eller dets forbindelser til andre cellestrukturer.
Cytoskjelettet. plasmamembran. Terje Espevik IKM. plasmamembran. Oversikt over Aktinfilamenter Mikrotubuli Intermediærfilamenter
plasmamembran Cytoskjelettet Terje Espevik IKM plasmamembran Oversikt over Aktinfilamenter Mikrotubuli Intermediærfilamenter Intermediærfilamenter; inndeling Aktinfilamenter Struktur av G- og F-aktin Funksjoner
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
DetaljerProtein Sorting- Kap. 17
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13
Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)
Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen
DetaljerBesvarelse eksamen TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 28 mai 2004
1 Besvarelse eksamen TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 28 mai 2004 Oppgave 1 a) Transport av elektriske signal Aksjonspotensialet transporteres ved at et segment av axonet der aksjonspotensialet
DetaljerCellesyklus. Medisin stadium IA, 17. september 2012
Cellesyklus Medisin stadium IA, 17. september 2012 Trude Helen Flo Cellesyklus: En oversikt Definisjoner De ulike fasene av cellesyklus Regulering av cellesyklus Kort om apoptose Kort om stamceller Cellesyklus:
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI
Side 1 av 7 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel 73593688 eller 41666231
DetaljerTor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Biomembraner og subcellular organisering av eukaryote celler - Kap. 5 - vår 2002 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI
Side 1 av 6 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel.73593688 Eksamensdato: 9.
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium
DetaljerLøsningsforslag eksamen Emne SIF4070 Cellebiologi Onsdag 2 august 2000, kl
Løsningsforslag eksamen Emne SIF4070 Cellebiologi Onsdag 2 august 2000, kl. 09.00 14.00 OPPGAVE 1 a) Typer av ionekanaler De tre typer av ionekanaler i plasmamembranen er i) ligandkontrollerte, ii) (elektrisk)
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.
Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai
DetaljerCellular Energetics- Kap. 16
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Cellular Energetics- Kap. 16 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no
DetaljerMembran-proteiner (Del 3.4)
Membran-proteiner (Del 3.4) Poriner adskiller seg dramatisk fra andre integral proteiner. Finnes bl.a. i ytre membranen hos E.coli (se Figure 1-7). Poriner er med å beskytte bakterien mot toksiske forbindelser
Detaljer... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid
30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller
DetaljerRepetisjonsoppgaver samling 1 Cellen
Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?
DetaljerBesvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003
1 Besvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003 Oppgave 1 Ionetransport.Aksjonspotensial. Na/K ATP ase pumpe a) Ionetransport Flux: Ioner diffunderer passivt gjennom ionekanalene med sin elektrokjemiske
DetaljerSkolelaboratoriet for Biologi
Skolelaboratoriet for Biologi Naturfagskonferansen 2013 Cellen seeing is believeing Kristin Glørstad Tsigaridas Tone Fredsvik Gregers Mål for dagen Å få tips om noen enkle øvelser som lett lar seg gjøre
DetaljerKapittel 20, introduksjon
Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering
Detaljerc) Hvilke funksjoner har de tre ulike typene proteinfilamenter i cytoskjelettet? (3 poeng)
Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett Den totale materien i ei animalsk celle (protoplasma) inneholder ca. 1% uorganiske ioner
DetaljerKap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA
Kap 12. Det eukaryote kromosom En organelle for pakking og styring av DNA Oversikt over kapittel 12 Komponentene i et kromosom: DNA, histoner, og nonhiston proteiner Ett langt DNA molekyl og mange typer
DetaljerMedisinske aspekter; rehydreringsterapi
Osmose, vannkanaler og regulering av cellevolum (Del 15.8- forts.) Medisinske aspekter; rehydreringsterapi Dannelsen av urin er basert på epitelceller som oppkonsentrerer urinen ved å trekke vannet ut
DetaljerOncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation
Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)
Før de sekretoriske proteiner transporteres videre fra ER-lumen til sitt endelige bestemmelsessted, blir de modifisert ; Dannelse av disulfid-bindinger Foldinger av proteinet Påleiring og prosessering
DetaljerEKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Fag/ Emnekode: BI1001 Dato: Kandidatnr.: Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Institutt for Biologi EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Ansvarlig kontakt ved eksamen: Berit Johansen Phone:
DetaljerGrunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
DetaljerBESVARELSE EKSAMEN SIF4070 CELLEBIOLOGI 9. MAI 2003
1 BESVARELSE EKSAMEN SIF4070 CELLEBIOLOGI 9. MAI 2003 Oppgave 1 a) Transport over membraner Glukose transporteres inn i leverceller med sin konsentrasjonsgradient og ved hjelp av et bæreprotein, dvs at
DetaljerBesvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002
1 Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002 Oppgave 1: Syntese av plasmamembranen. Transport over plasmamembranen a) Proteinet når ER Transport til ER membranen Transmembranproteiner som skal til ER
DetaljerRegulering av eukaryotisk cellesyklus- Kap. 13
Regulering av eukaryotisk cellesyklus- Kap. 13 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59 60 87 PBS`s hjemmeside (hvor
DetaljerIdrett og energiomsetning
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike
DetaljerBesvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011
1 Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011 Oppgave 1 a) Membranens overgangstemperatur og fluiditet bestemmes av: - Lengden på karbohydrat-halene av fosfolipidet. Lengre
DetaljerBIOS 2 Biologi
. Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (98691), Anita Skarstad (51266)
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (98691), Anita Skarstad (51266)
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 19. mai
Detaljer4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013
1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13
Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte
DetaljerFaglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001
DetaljerTRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll
DetaljerLøsningsforslag eksamen Emne SIF4070 Cellebiologi torsdag 25 mai 2000, kl
Løsningsforslag eksamen Emne SIF4070 Cellebiologi torsdag 25 mai 2000, kl. 09.00 14.00 OPPGAVE 1 a) Strukturen av plasmamembranen Plasmamembranen består av lipider, proteiner og karbohydrater. Lipider
DetaljerBesvarelse eksamen i emnet TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 1 juni 2010
1 Besvarelse eksamen i emnet TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 1 juni 2010 Oppgave 1: Transport over membraner. Na + /K + -ATPase pumpe Na+/K+ pumpen er et transmembranprotein som har 3 bindingssteder
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 25. mai
DetaljerKapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:
Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon
DetaljerForslag til besvarelse eksamen TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 23. mai 2012
Forslag til besvarelse eksamen TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 23. mai 2012 Oppgave 1: Plasmamembranen. Aksjonspotensial. Transport av neurotransmittor a) Plasmamembranen består av lipider,
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerLEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY
David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring
DetaljerCellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser
Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase
DetaljerTor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Membrantransport - Kap. 15 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59 60 87 PBS`s
DetaljerSkjelettet og Musklene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU
Skjelettet og Musklene v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Skjelettet 1 Kroppens reisverk Beskytter de indre organene, bidrar til bevegelse og viktig lager for kalsium og fosfat
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
Detaljer2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori dsrna-duplekset har en lengde fra 8 basepar (bp) ti 30 bp.
1 Patentkrav 1. Fremgangsmåte for å endre et mål-dna, der fremgangsmåten omfatter å bringe mål-dna-et i kontakt med et kompleks omfattende: (a) et Cas9-polypeptid og (b) et enkeltmolekyl-rna som er målrettet
DetaljerSymbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme
Symbiose Mutualisme Kommensalisme Parasittisme Bestemmelse av LD50 for en patogen mikroorganisme Betingelser for bakterieinfeksjon 1. Transport til vertsorganismen (transmisjon) 2. Invasjon, adhesjon,
DetaljerSammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.
Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring
DetaljerTrener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014
Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 31. mai
DetaljerOppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe.
Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 4 sider Hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 04. desember
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle og molekylærbiologi
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi Norwegian University of Science and Technology Department of Biology EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle og molekylærbiologi - Faglig kontakt
DetaljerBioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
DetaljerBINGO - Kapittel 5. Celle som sender signaler mellom hjernen og andre kroppsceller (nerveceller, fig. side 77)
BINGO - Kapittel Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 976 08 994 - Eksamensdato: 29.5.2008
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
DetaljerEksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi
Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi Faglig kontakt under eksamen: Professor Berit Johansen Tlf.: 73598691 Eksamensdato: 30 november Eksamenstid (fra-til): 9-15 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b
Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet
DetaljerBI Celle- og molekylærbiologi
BI1001 1 Celle- og molekylærbiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering Startside Dokument Automatisk poengsum 1 1a Skriveoppgave Manuell poengsum 2 1b Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1c Skriveoppgave Manuell
DetaljerForelesningsoversikt. Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur. Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon
Ola Eriksrud Forelesningsoversikt Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur q q q Anatomi Mikroskopisk anatomi Kontraksjon Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon
DetaljerLæringsutbyttebeskrivelser
Delemne 1.5: Gener, celleproliferasjon og kreft Inngår i emne: MED-1501 Medisin og odontologi 1. studieår Oppdatert dato: 10. november 2018 Godkjent av Studieplanutvalget medisin Omfang: 5 uker Faglig
DetaljerLøsningsforslag TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk
1 Løsningsforslag TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 18 mai 2013 Oppgave 1: Transport over epitelcellelag Fra tarm inn i epitelcellen med fasilitert diffusjon - Fasilitert diffusjon benytter bærerprotein
DetaljerProteiner og aminosyrer
Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Cellen Grunnleggende komponenter DNA til mrna til proteiner Den genetiske koden: Hva er et codon? Presentasjonsplan 2/2 Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er
DetaljerOppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD
Side 10 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD Del 1: DÅRLIG HØRSEL Ingrid er 30 år og merker at hun hører stadig dårligere. Dette kan skyldes otosklerose der det skjer det en gradvis avleiring av bensubstans
DetaljerViktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall
DetaljerDyreceller. - oppbygning. - celleånding
Dyreceller - oppbygning - celleånding Du skal kunne Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller
DetaljerAktiv transport og ATP-pumper (Del 15.5- forts.) V-klasse proton ATPaser
Aktiv transport og ATP-pumper (Del 15.5- forts.) V-klasse proton ATPaser Alle V-klasse ATPaser pumper kun protoner dvs. er H + - ionepumper. Har som oppgave å holde lav ph ved hydrolyse av ATP i lysosomer,
DetaljerMedisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen II
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Den eukaryote cellen II Cellens hovedstrukturer og -funksjoner Plasma membran Cellekjernen Lipider proteiner Kjernemembran Nukleoplasma Omslutter cellen Regulerer
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av 4 Studentnr... Studieprogram... Sidenr. NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen:
DetaljerFosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal
Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal! Introduksjon! Intra/inter-cellulære lipid sek. budbringere! Fosfolipase A2! Fosfolipase C og D! Sfingomyelinase!
DetaljerHar du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?
Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m
DetaljerDen eukaryote cellen II Animalsk celle. Endoplasmatisk retikulum
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Cellens hovedstrukturer og -funksjoner Den eukaryote cellen II Animalsk celle Plasma membran Cellekjernen Organeller Lipider proteiner Kjernemembran Nukleoplasma
DetaljerKapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk
Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse
DetaljerBIOS 2 Biologi
BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder
DetaljerBioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering
Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 97608994 Eksamensdato: 14. desember
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015. 2 Cellebiologi. Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 2 Cellebiologi Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO CELLEBIOLOGI PROKARYOTE anaerobe kan leve uten tilførsel av oksygen mangler celle kjerne bakterier har
DetaljerUniversitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30
DetaljerHolder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.
Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein
DetaljerPlanteceller og planter
Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når
DetaljerMedisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen I
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Den eukaryote cellen I Celler finnes i utallige varianter Prokaryote celler Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5
DetaljerFremstilling av heterosykliske derivater av 2-metoksiøstradiol
Fremstilling av heterosykliske derivater av 2-metoksiøstradiol Masteroppgave i farmasi Mai 2011 Hoan Vu Nguyen Seksjon for legemiddelkjemi, avdeling for farmasøytisk kjemi ved Farmasøytisk institutt, Det
DetaljerDen eukaryote cellen I. Prokaryote celler
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Celler finnes i utallige varianter Den eukaryote cellen I Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5 μm) og har en enkel
DetaljerLøsningsforslag eksamen Emne SIF4070 Cellebiologi Mandag 7 mai 2001 OPPGAVE 1
Løsningsforslag eksamen Emne SIF4070 Cellebiologi Mandag 7 mai 2001 OPPGAVE 1 a) De tre hovedmåtene for transport av proteiner i cellene er: transport gjennom kjerneporekomplekser (porttransport), transport
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate
Side 140 Rød blodcelle Nervecelle Muskelcelle Cellene kan variere mye i form etter den funksjonen de har i kroppen. Side 141 jernemembran ellemembran ellekjerne rvestoff (DNA) itokondrie ndoplasmatisk
DetaljerCelle- og molekylærbiologi. 2.januar 2019 kl Maria Dung Cao. Mette Lundstrøm Dahl. Norunn Konstanse Storbakk
SENSORVEILEDNING Emnekode: IRBIO24016 Emnenavn: Celle- og molekylærbiologi Eksamensform: Skriftlig Dato: 2.januar 2019 kl.09.00-13.00 Faglærer(e): Maria Dung Cao Mette Lundstrøm Dahl Norunn Konstanse Storbakk
DetaljerDet praktiske arbeidet med denne oppgaven har blitt utført ved Institutt for kreftforskning, Avdeling for biokjemi ved Radiumhospitalet.
Forord Det praktiske arbeidet med denne oppgaven har blitt utført ved Institutt for kreftforskning, Avdeling for biokjemi ved Radiumhospitalet. Takk til mine veiledere, Camilla Raiborg og Hilde Abrahamsen,
DetaljerKap. 5 - vår 2002(forts.) Del 5.4 Celleorganeller En typisk plantecelle
Kap. 5 - vår 2002(forts.) Del 5.4 Celleorganeller En typisk plantecelle En oversikt over plantecellen er vist i Fig. 5-43 (under). Merk forskjeller mellom de dyre- og plantecelletyper ; i planten finnes
Detaljer