KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk 8 SVIN. Sjekkliste med rettleiing. Foto: Grethe Ringdal, Animalia.
|
|
- Linn Pedersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober Nynorsk 8 SVIN Sjekkliste med rettleiing Foto: Grethe Ringdal, Animalia 2017 Matmerk
2 Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja * Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg dokumentasjon er markert med grøn bakgrunnsfarge. (* IA = ikkje aktuelt) Helsegris i regi av Animalia er eit system for dokumentasjon og oppfølging av helse, velferd og hygiene i alle typar norske svinebesetningar. Har du ein fullstendig utfylt helseplan og besetningsplan i Helsegris, og har besetninga di godkjend Helsegrisstatus ( mottar helsegristillegg ), har du også oppfylt og dokumentert krava i sjekkliste 8 Svin. Helsegris og KSL-standarden blir lagt til grunn ved eksterne KSL-revisjonar. Les meir om Helsegris på animalia.no. 8.1 SPORING Er dyra forskriftsmessig merka? Korrekt merking av dyra saman med dokumentasjon på kjøp og sal, er ein føresetnad for å kunne spore eventuell smitte. Dyra må vere merka i samsvar med forskrifta for å kunne leverast til slakteriet. Les meir om merking og registrering av produksjonsdyr på mattilsynet.no Blir flytting av svin rapportert til Mattilsynet innan 7 dager? (gjeld ikkje dersom dette skjer via slakteriet) Når svin blir flytta mellom to besetningar, skal dyrehaldar i mottakarbesetninga registrere opplysningar om flyttinga i Husdyrregisteret innan 7 dagar etter framkomst. Når svin blir kjøpt og selt via slakteri, vil slakteriet ta hand om kravet til rapportering om flytting Blir det kontinuerleg ført driftseiningsregister (dyrehaldjournal) for alle dyr i besetninga, enten via husdyrkontrollen eller dyrehaldjournal på papir (skjema godkjent av Mattilsynet)? Driftseiningsregister (dyrehaldjournal) skal førast for at ein skal ha ein oppdatert oversikt over hendingar i dyrehaldet. Journalen skal vere eit vertøy for sporing mellom anna i samband med utbrot av smittsame dyresjukdomar. Dyrehaldar skal registrere/notere følgjande: driftseininga sin identifikasjonskode talet på avvente svin flytting av svin til og frå driftseininga ommerking av innkjøpt svin Opplysningane skal ajourførast innan 1 døgn etter at hendinga skjer. Dersom opplysningar om flyttingar blir registrert i Husdyrregisteret innan eit døgn etter at flyttinga har skjedd, er det ikkje krav om å føre dei same opplysningane i driftseiningsregisteret. Driftseiningsregisteret (dyrehaldjournalen) skal finnast på driftseininga og arkiverast i minst 3 år Svin
3 --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer --Forskrift om sporbarhet av svin 8.2 SMITTEFØREBYGGING Er du kjent med kravet om å varsle Mattilsynet ved mistanke om utbrot av alvorlege smittsame sjukdomar, og er det rutinar i drifta som sikrar at Mattilsynet, veterinær og varemottakar blir varsla dersom det er mistanke om smittsame dyresjukdomar? Dyrehelsepersonell, dyreeigarar og publikum er ein viktig del av overvakinga av alvorlege og smittsame dyresjukdomar. Funn eller mistanke om utbrot av A- og B- sjukdomar hos landdyr skal varslast til Mattilsynet på telefon Som hovudregel skal derfor verksemda beinveges varsle Mattilsynet, veterinær og varemottakar ved mistanke om smittsam dyresjukdom som kan gi vesentlege samfunnsmessige konsekvensar (t.d. munn- og klauvsjuke, svinepest og afrikansk svinepest). I samråd med Mattilsynet og aktuelle varemottakarar skal det straks setjast i verk nødvendige tiltak for å førebygge, redusere eller eliminere eventuelle skadeverknader. Kva for dyresjukdomar som blir rekna som A-, B- og C-sjukdomar går fram av forskrift om varsel og melding om sjukdom hos dyr. For meir informasjon sjå mattilsynet.no Er det ei smittesluse der alle skifter til besetninga sitt tøy og sko, og vaskar eller desinfiserer hender når dei går inn i grisehuset? Smittesluse er eit rom ved inngangen til husdyrrom der det er mogleg for veterinær og andre besøkjande å skifte tøy og fottøy, vaske hender m.m. for å hindre smitteoverføring og sikre god hygiene. Alle personar, både røktar og besøkjande, som skal inn i grisehuset skal bruke smitteslusa. Dette for å forhindre at smittestoff frå miljøet rundt, eller frå andre besetningar, kjem inn i huset. Smitteslusa skal ha eit markert skilje mellom urein sone og rein sone Blir det ført besøksjournal som gir oversikt over alle som har vore på besøk i grisehuset? Ein besøksjournal gir oversikt over kven som har vore på besøk i grisehuset, og når. Dette gir større moglegheiter til å spore smitte ved sjukdomsutbrot. Besøksjournalen skal førast for besøkjande som passerer smitteslusa. Dette kan sikrast ved å plassere ei eiga notisbok ved smitteslusa. Spesielt krav knytt til MRSA: Er alle som jobbar i besetninga, og som har vore i kontakt med husdyrhald i utlandet eller som av andre grunnar har økt risiko for å vere berar av MRSA, testa for MRSA, og blir det brukt nødvendig verneutstyr inntil prøvesvar er kjend? Det er fleire risikofaktorar for å bli smitta av MRSA. Myndigheitene tilrår testing av alle personar som skal arbeide i svine-, storfe- eller småfebesetning og som i løpet av dei siste 12 månader: har hatt fast bustad i utlandet pendlar mellom utlandet og arbeidsstad i Noreg har vore i kontakt med ei bekrefta smitta husdyrbesetning har besøkt eller arbeidd i husdyrbesetning i andre land har vore innlagd i helseinstitusjonar eller fått omfattande undersøking i heletenesta i land utanfor Norden (gjeld også tannbehandling) Med alle meiner ein eigar og andre som jobbar i besetninga. MRSA er gule stafylokokkbakteriar som har blitt motstandsdyktig mot antibiotika. LA-MRSA er MRSA-stammar som spreiast lett mellom husdyr. 8 - Svin 3
4 Når du skal teste deg for MRSA: ta kontakt med din fastlege eller kommunelege (testing skal gjennomførast i samarbeid med offentleg helsevesen og med godkjent metode) det er enkelt og smertefritt å ta prøva du får svar på prøva etter ei vekes tid Kva skjer dersom det blir funne MRSA-smitte hos personar? alle som blir smitta av MRSA vil få tilbod om behandling behandlinga varar i 1 veke. Det vil bli tatt kontrollprøvar 1, 2 og 3 veker etter avslutta behandling. Alle 3 kontrollprøvane må vere negative før behandlinga blir rekna som vellykka, det anbefalast også å ta kontrollprøvar etter 3, 6 og 12 månader personar som blir smitta med MRSA kan ha normal kontakt med andre og gå på arbeid som vanleg, barn kan gå i barnehage og på skule som før Personar som har fått påvist MRSA, eller fell innanfor ei av risikogruppene (sjå over) og ikkje kan dokumenterast fri for MRSA, skal ta følgjande forholdsreglar dersom dei skal ha kontakt med husdyrbesetningar: det skal brukast verneutstyr som hovudplagg, eingongshanskar og maske av standard FFP-3 utan ventil, for å unngå å smitte grisane i besetninga der tilhøva ligg til rette for det, bør ein dusje før ein går inn i grisehuset det skal skiftast til reine arbeidsklede kvar dag arbeidsklede skal vaskast ved minst 60 C Det finst detaljerte anbefalingar om smittevern i svinebesetningar på mattilsynet.no. Dersom smitteverntiltaka ikkje let seg gjennomføre i praksis, tilrådast det at personane held seg borte frå husdyr til dei er dokumentert fri for MRSA. På mattilsynet.no kan du finne meir informasjon om testing og behandling. Spesielt krav knytt til MRSA: Er det rutinar som sikrar at alle besøkjande som har økt risiko for å vere smitta med MRSA, og som har ukjent smittestatus, bruker nødvendig utstyr for smittevern? For å unngå at norske husdyrbesetningar blir ei kjelde for MRSA ynsker Mattilsynet at alle som skal jobbe med husdyr skal vere fri for MRSA-smitte. Alle som ikkje kan dokumenterast fri for MRSA må behandlast som om dei er smitta. I første rekkje betyr det at personar som ikkje har nødvendig ærend inn i grisehuset ikkje skal sleppast inn. Dersom det er nødvendig å bevege seg inn i grisehuset skal ein leggja til grunn følgjande reglar: bruk besetninga si smittesluse der forholda ligg til rette for det bør ein dusje før ein går inn i grisehuset heng ureint tøy i urein sone, helst i eit skåp som berre blir bruka til dette vask hendene grundig med såpe og vatn og tørk dei med papir skift til overtrekkstøy og skotøy som blir brukt i besetninga bruk hovudplagg, eingongshanskar og maske av standard FFP-3 utan ventil det skal skiftast til reine arbeidsklede kvar dag, og arbeidskleda skal vaskast ved minst 60 C Fleire råd om smittevern finn du på mattilsynet.no. Resten av krava gjeld generelt, og er ikkje spesielt knytt til MRSA: Blir det sikra at personar som har vore i kontakt med husdyrhald i utlandet ikkje får tilgang til husdyrrom før det har gått minst 48 timar? Personar som har opphalde seg i utlandet skal ikkje inn i husdyrromma før dei har dusja og skifta klede og sko. For personar som har vore i kontakt med husdyrmiljø i andre land, inklusiv husdyrkongressar, skal det gå minst 48 timar, minst 24 av desse i Noreg, før ein går inn i ei norsk svinebesetning. Ved utbrot av husdyrsjukdommar i utlandet må ein rette seg etter dei regelendringane dette fører med seg Svin
5 8.2.7 Blir det gjennomført smitteførebyggande tiltak som bruk av helseattest og eigenerklæring ved innkjøp av dyr til besetninga? Livdyrhandel er den største risikofaktor for spreiing av smitte. Smitteførebyggjande tiltak ved innkjøp av dyr i besetninga må vurderast i kvart enkelt tilfelle og i samråd med veterinær. Kjøpar skal krevje helseattest for avlsdyr og eigenerklæring for smågris frå seljar. Det skal vere høveleg plass som sikrar at inn- og utlasting av dyr kan gå føre seg på ein sikker måte med omsyn til dyrevern og smitte Finst det dokumentasjon i samband med kjøp, sal og leige av dyr? Namn på den som sel, kjøper/leiger og på dyretransportør, og dato for flytting skal noterast. Mattilsynet har informasjon om regelverket Blir det berre kjøpt avlsdyr frå godkjende avlsbesetningar? For purkebesetningar som kjøper smågris i tillegg til dei eigenproduserte: Blir det berre kjøpt smågris frå andre godkjende avlsbesetningar? Livdyrflyt på tvers av helsepyramiden bidreg til å undergrave dagens helsepyramide, som har vore og er eit samarbeid mellom myndigheitene og næringa og som ble etablert for å hindre ukontrollert smittespreiing Blir det utført tiltak slik at fuglar og smågnagarar blir halde borte frå fôret? Det skal finnast rutinar for å sikre at det ikkje blir overført smitte til fôret. Til dømes kan fugl, mus og rotter vere berarar av salmonella. --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer --Forskrift om hold av svin --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om sporbarhet av svin --Lov om dyrevelferd --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) 8.3 IMPORT AV SVIN, SÆD ELLER EMBRYO Blir Mattilsynet og KOORIMP varsla før import og ved vidaresal/overtaking av svin eller rånesæd frå utlandet? Kan det ved import dokumenterast at offentlege krav er oppfylt, at dyr og avlsmateriale er undersøkt, og at tiltak er utført i samsvar med krav utarbeida av KOORIMP? Ved import av levande dyr, sæd og embryo skal offentlege krav og KOORIMP* sine tilleggskrav oppfyllast. Den som er ansvarleg for import skal kontakte KOORIMP for å varsle om import, og for å få informasjon om krav til undersøkingar, tiltak og dokumentasjon (koorimp@animalia.no). Manglande dokumentasjon på at offentlege krav og KOORIMP sine tilleggskrav er oppfylt, kan medføre KSL-trekk frå varemottakar på produkt frå garden, uavhengig av dyreart. Målet med tilleggskrava frå KOORIMP er å redusere risikoen for å innføre smitte ved å dokumentere status for helse for dyr, sæd og embryo som skal importerast og besetningane desse kjem frå. Tilleggskrava gjeld forhold som ikkje er tilstrekkeleg dekka av dei offentlege krava, og der det er kjend førekomst av smittestoff i husdyrpopulasjonen i eksportlandet eller der utbreiing og førekomst er usikker. * KOORIMP er den norske husdyrnæringa sitt eige organ for smittevern ved import. Husdyrnæringa har oppretta KOORIMP for å sikre den norske husdyrhelsa etter at myndigheitene sin sjanse for å stille helsekrav ved import blei avgrensa av EØS-avtalen. For meir informasjon sjå animalia.no. 8 - Svin 5
6 8.3.3 Kan det dokumenterast at KOORIMP sine tilleggskrav ved vidaresal/overtaking av svin innført frå utlandet er oppfylt? Ved overtaking eller kjøp i Noreg av dyr og sæd som er innført frå utlandet, skal det kunne leggast fram dokumentasjon for at KOORIMP sine tilleggskrav er oppfylt i samband med innførselen. Krav til dokumentasjon er skriftleg stadfesting frå KOORIMP om at tilleggskrava er oppfylt i samband med innførselen. Kontakt KOORIMP (koorimp@animalia.no) dersom det er spørsmål. Manglande dokumentasjon kan føre med seg KSL-trekk frå varemottakar på produkt frå garden, uavhengig av dyreart. --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer --Forskrift om dyrehelsemessige vilkår for import og eksport av levende dyr, sæd, egg og embryo (forskrift om handel av dyr) 8.4 HALD AV KAMELIDAR (LAMA, ALPAKKA) På grunn av faren for smittespreiing er det viktig å ha oversikt over alle dyreslag, og spesielt for dei som har sitt opphav utanfor Noreg Er kamelidane (lama og alpakka) øyremerkt? Det er krav i regelverket om å øyremerke lama og alpakka, og registrering av opplysningar om dyra i ein dyrehaldjournal skal finnast i dyrehaldet. Eksotiske drøvtyggjarar som lama og alpakka, kan utgjere ein smitterisiko for andre husdyr. Dei kan også vere berarar av smittestoff som kan smitte til menneske (zoonoser). Mange av lamaene og alpakkaene som held til i Noreg no er importert frå andre land. Det skjer jamleg import av kamelidar (lama og alpakka) til Noreg, og mange av desse blir haldne saman med, eller i nærleiken av matproduserande dyr. Les meir om merking, registrering og øyremerking på mattilsynet.no For kamelidar (lama, alpakka) som er importert frå andre land, ligg det føre dokumentasjon på at offentlege krav og anbefalingar, og KOORIMP sine tilleggskrav er oppfylt? Ved hald av eksotiske drøvtyggjarar som lama og alpakka (kamelidar) på gardsbruk der det også blir halde matproduserande dyr gjeld følgjande: Ved import skal alle offentlege krav og anbefalingar frå Mattilsynet følgjes opp, inkludert forsvarleg gjennomføring av isolat når dei kjem til Noreg. Ved import skal også KOORIMP sine tilleggskrav når det gjeld kamelidar følgjast opp og dokumenterast. Ved anskaffing av importerte kamelidar frå norske dyrehald, skal det finnast dokumentasjon på at alle offentlege krav og anbefalingar, og KOORIMPs tilleggskrav vart oppfylt ved import. Kamelidar skal vere utstyrt med øyremerker og det skal registrerast opplysningar om dyra i eit driftseiningsregister (dyrehaldjournal) som skal finnast i dyrehaldet. Les meir om krav til driftseiningsregister på mattilsynet.no Blir alvorleg sjukdom og funn av sjølvdaude kamelidar meldt til Mattilsynet? Blir daude kamelidar undersøkt av veterinær og obdusert? Alvorleg sjukdom og funn av sjølvdaude kamelidar skal varslast til Mattilsynet. Daude kamelidar skal undersøkjast av veterinær, og obduserast av kyndig veterinær, eller ved Veterinærinstituttet. --Forskrift om merking og registrering av lamadyr og oppdrettshjort Svin
7 8.5 HELSE OG MEDISINBRUK Det skal leggast vekt på førebyggjande tiltak slik at risiko for sjukdom blir minst mogleg. Sjuke dyr skal bli gitt nødvendig stell og behandling, eller dei skal avlivast. Det skal vere etablerte faste rutinar for korleis dyr blir avliva og anbefalt avlivingsmetode skal brukast. Les meir om avliving av svin på garden på animalia.no Blir «KSL-medisinstandard» følgt? KSL-medisinstandard, gyldig frå 2010, er ein del av KSL-standarden for husdyrproduksjonane. Medisinstandarden definerer krava som kvalitetssystemet (KSL) stiller til husdyrprodusentane når det gjeld bruk av medisinar i besetninga. Veterinær har ansvar for at det blir gitt tilstrekkeleg opplæring ved inngåing av medisineringsavtale. Opplæringa skal dokumenterast. Når den nye forskrifta forskrift om bruk av legemidler til dyr blir sett i verk, vil den erstatte KSL-medisinstandard Er det rutinar som sikrar at: fôr er utan skadelege framandstoff (t.d. innhald av mykostoksin ved bruk av eige korn og framandlekamar i grovfôr) produkta som leverast til foredling er utan skadelege framandstoff (medisinrestar)? Ved bruk av eigeprodusert korn til fôr, er det viktig å vurdere om kornet kan innehalde mykotoksin. Ved mistanke om dette skal det gjennomførast analysar. Ferdige fôrblandingar skal ikkje innehalde mykotoksin ut over Mattilsynet sine anbefalte grenseverdiar. Bruk av reseptpliktige legemiddel skal berre baserast på diagnose stilt av veterinær. Merking av medisinbehandla dyr (individ eller binge) skal vere slik at alle som steller dyra har god kjennskap til kva for individ som er behandla og kva for tilbakehaldingsfrist som gjeld Krev du at veterinær rapporterer alle behandlingar, og har du rutinar om rapportering av eigne behandlingar av dyra slik at slakteriet har tilgang til matkjedeinformasjon frå besetninga di 24 timer før slakting? Animaliehygieneforskrifta sett krav om at slakteriet skal ha tilgang på matkjedeinformasjon frå besetning 24 timar før slakting for å kunne planleggje slakting og kjøttkontroll. Opplysningar om besetninga og dei aktuelle dyra sin helsetilstand er sentral matkjedeinformasjon. Formelt er det dyreeigaren sitt ansvar å skaffe denne informasjonen, men dataflyten i husdyrnæringa er bygd opp slik at slakteriet har tilgang på relevant informasjon også frå andre kjelder. Kravet er oppfylt dersom: Mistanke om alvorlig smittsam dyresjukdom alltid meldast til Mattilsynet. Praktiserande veterinær rapporter alle behandlingar i besetninga gjennom Dyrehelseportalen. Dersom dette ikkje er tilfelle, må veterinæren endre sine rapporteringsrutinar eller du som produsent må sørgje for å rapportere alle helsehendingar som inneber veterinærbehandling løpande gjennom den aktuelle husdyrkontrollen eller sjølv gjere dette i Dyrehelseportalen. Alle behandlingar utført av dyreeigar med reseptpliktige preparat, t.d. parasittbehandling, rapporterast fortløpande gjennom den aktuelle husdyrkontrollen eller direkte i Dyrehelseportalen av dyreeigar Andre helsetilstandar som kan ha betyding for slakting og transport, som brokk, haltheit, skadar etter halebiting, speneskade m.m., rapporterast gjennom husdyrkontroll eller Dyrehelseportalen i rimeleg tid før slakting Blir det ført helsekort i besetninga, og blir opplysningane rapportert inn til den aktuelle husdyrkontrollen? Diagnose, dato, type og mengd medisin/preparat/parasittmiddel og slaktefrist skal førast på helsekortet. Dette gjeld også ved eigenbehandling. Helsekortopplysningane skal rapporterast inn til den aktuelle husdyrkontrollen. Helsekort skal oppbevarast av dyrehalder i minimum 3 år etter at dyr som er omtala på kortet, er slakta eller har døydd. 8 - Svin 7
8 Helsekort for svin finn du på animalia.no Blir analyseresultat og obduksjonsrapportar arkiverte? Følgjande skal arkiverast: analyseresultat frå laboratorium rapportar frå Mattilsynet eventuelle obduksjonsrapportar frå veterinær sjukdomsregistreringar frå slakteriet --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Lov om dyrevelferd --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer --Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek --Forskrift om overvåkning av og kontroll med forekomsten av salmonella hos levende storfe og svin --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om velferd for produksjonsdyr --Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utføring av arbeid) --Forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskrifta) --Forskrift om sporbarhet av svin --Forskrift om avliving av dyr 8.6 KADAVERHANDTERING Går mellombels oppbevaring av kadaver føre seg på ein tilfredsstillande måte med tanke på smitte, lukt og at dei ikkje er synlege? Daude dyr representerer ein fare for smittespreiing og forureining. Dette gjeld både til andre dyr, menneske, mat og vatn. Midlertidig oppbevaring fram til henting skal vere slik at det ikkje fører til forureining eller at åtseldyr kjem til kadavera Blir kadaver levert til godkjend mottak? I følgje animaliebiproduktforskrifta er det generelt ikkje lov å grave ned kadaver, men i 7 er det opna for unntak for fjerntliggjande område. Ein må da ha gitt melding til og fått tilvising til dette frå Mattilsynet. --Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum (animaliebiproduktforskrifta) --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova) 8.7 FÔR OG VATN Fôr og vatn skal ikkje medføre fare for helseskade hos dyr eller menneske, eller medføre skade på miljøet. Det er eit krav om at det ikkje skal brukast fôr som inneheld genmodifiserte organismar (GMO). Fôrleverandørane er ansvarlege for at dette kravet blir følgt, og det er derfor ikkje teke inn i sjekklista. Kravet byggjer på ei avtalt haldning i norsk landbruk om ikkje å bruke genmodifiserte organismar. Ved bruk av eigeprodusert korn til fôr, er det viktig å vurdere om kornet kan innehalde mykotoksin.ved mistanke om dette skal det gjennomførast analysar. Ferdige fôrblandingar skal ikkje innehalde mykotoksin ut over Mattilsynet sine anbefalte grenseverdiar Svin
9 Dersom ein også har drøvtyggarar på garden skal eventuell bruk av fiskemjøl godkjennast av Mattilsynet. Tiltak må sikre at dyr som ikkje skal ha fiskemjøl, ikkje har tilgang til lagerrom med fiskemjøl eller blandingar med fiskemjøl. Det er ikkje lov å fôre med kjøttbeinmjøl Ved bruk av reine tilsetningsstoff og/eller premiksar ved heimeblanding av fôr: Er du registrert hos Mattilsynet som fôrprodusent? Dersom det blir brukt premiks*) og/eller reine tilsetningsstoff (til dømes sink og maursyre) ved heimeblanding av fôr, er ein å rekne som fôrprodusent.gardsblanderiet skal da blant anna registrere seg særskild hos Mattilsynet og foreta ein fareanalyse (HACCP) knytt til produksjonen. Heimeblandarar kan også bruke ein kraftfôrblanding eller vitamin- og mineralfôrblandingar tilpassa dei andre ingrediensane. Denne blandinga skal vere merka tilskotsfôr og er ikkje ein premiks. Bruk av tilsetjingsstoff og premiks må ikkje overskride grenseverdiane som gjeld for fôrblandinga. Ved blanding av fôr er det ikkje lov å bruke sink i så store mengder at det har medisinsk verknad. Heimeblandarar som brukar fiskemjøl treng ikkje særskilt godkjenning dersom: 1) dei er registrert av Mattilsynet, 2) dei ikkje har drøvtyggarar, 3) dei berre bruker fôret i eiga verksemd og 4) fôret med fiskemjøl ikkje overstig 50 % råprotein. *) Premiks er ei blanding med høg konsentrasjon av tilsetningsstoff, og skal vere merkt premiks Blir drikkekar, niplar og anna drikkeutstyr kontrollert dagleg slik at dyra har god tilgang på vatn? Fôr og vatn skal bidra til god helse og velferd for dyra. Mengda skal vere tilpassa dyra sin alder, vekt og fysiologiske og åtferdsmessige behov. Dyra skal ha tilgang på tilstrekkeleg mengde vatn av tilfredsstillande kvalitet. Vassautomatar, drikkekar, niplar og liknande skal kontrollerast dagleg for å sikre at dei fungerer og gir nok vatn til dyra sine behov Har purker, ungpurker og rånar tilgang på tilstrekkeleg mengd fôr med høgt fiberinnhald? Svin som ikkje har fri tilgang til fôr, skal ha tilgang på fôr med høgt innhald av fiber som kan gi kjensle av metting og som tilfredsstiller behovet for tygging Har dyra tilstrekkeleg mengde rotemateriale? Svin skal til ei kvar tid ha tilgang på tilstrekkjeleg mengde materiale som dei kan undersøkje, rote i og sysselsette seg med Blir det teke vare på fôrprøver og varedeklarasjon/fôrsetel for innkjøpt kraftfôr? Fôrprøvene skal lagrast så lenge det kan ha betyding for produksjonsresultat og produktkvalitet. Prøvene kan vere av betyding ved ei eventuell reklamasjonssak. Dersom ein vel å la fôrleverandør oppbevare fôrprøvene, er det ikkje krav om at ein samtidig skal oppbevare fôrprøver på garden. Dokumentasjonen skal innehalde: Dato for leveranse og transportør (når dette ikkje er bonden) og varedeklarasjon/fôrsetel. Rekneskapsvedlegg er tilstrekkeleg dokumentasjon av dato for leveranse og transportør. Varedeklarasjon/ fôrsetel skal arkiverast så lenge fôrprøven blir lagra Finst det dokumentasjon knytt til eventuell bruk av alternative fôrmiddel? Det skal dokumenterast kven dei alternative fôrmidla kjem frå, kva som er kjøpt og når det er brukt. Alternative fôrmiddel kan vere brød, sjokolade, myse, mask og liknande. Alt fôr skal vere utan emballasje. Alle som leverer restprodukt til fôr, t.d. bakeri, bryggjeri og meieri, skal vere registrert eller godkjent som fôrverksemd hos Mattilsynet. Leverandøren skal kunne leggje fram kvittering for registrering hos Mattilsynet. Det kan også sjekkast på mattilsynet.no. 8 - Svin 9
10 8.7.7 Er det rutinar for å sjekke behaldning av kraftfôr slik at ein unngår å gå tom? Fortløpande oversikt over kraftfôrbehaldning og forbruk er viktig slik at ein bestiller nytt fôr i tide både for å unngå å gå tom, og ikkje minst unngå hastetillegg på leveransen. Bestilling i tide gir også den beste logistikken for leverandør og det kan også spare miljøet i form av ein meir effektiv transport. --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Lov om dyrevelferd --Forskrift om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) --Forskrift om hold av svin --Forskrift om fôrvarer --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om velferd for produksjonsdyr --Forskrift om fôrhygiene (fôrhygieneforskrifta) --Forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer --Retningslinjer for hold av svin 8.8 OPPSTALLING, STELL OG REINHALD AV DYR Alle dyr skal sikrast god dyrevelferd, med godt stell og riktig oppstalling Er oppstalling av dyra i samsvar med forskrift om hold av svin? Forskrift om hold av svin inneheld fleire krav til oppstalling. Nokre punkt blir nemnt her: Svin skal ha tilgang til behageleg, tørr, rein og trekkfri liggjeplass med passe temperatur. Svin skal ha separat liggjeplass og gjødselplass. Det skal vere tett golv, djupstrø eller talle på liggjeplassen. Svin skal normalt ikkje fikserast. Eventuell fiksering i samband med grising skal avgrensast til tidspunktet for grising om inntil 1 veke etter dette Blir sjuke og skadde dyr, og dyr som skal grise, skjerma frå andre dyr? Sjuke eller skadde dyr, samt purker som skal grise skal isolerast på eigna stad med tørr og mjuk liggjeplass Er det tilstrekkeleg ventilasjon som gir eit tilfredsstillande klima i husdyrrommet gjennom heile året? Temperatur og luftkvalitet skal vere tilpassa dyra sine behov. Alle dyrerom skal ha ventilasjonssystem som sikrar tilstrekkeleg luftskifte. Gassar i uheldige konsentrasjonar skal ikkje kome inn i eller oppstå i rom der det er dyr. Når gjødsel blir røyrt og køyrt ut skal det vere rutinar som sikrar at det ikkje er fare for at dyr eller menneske blir forgifta av gjødselgass. Støv og anna luftforureining skal haldast på eit akseptabelt nivå. Ventilasjonsanlegget skal vere konstruert slik at det ikkje spreier branngassar. Mekanisk ventilasjon skal vere knytt til alarm som varslar om ventilasjonssvikt. Alarmsystemet skal testast jamleg. --Forskrift om hold av svin --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om velferd for produksjonsdyr --Lov om dyrevelferd --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Retningslinjer for hold av svin Svin
11 8.9 REINHALD OG HYGIENE I FJØS, FÔR- OG LAGERROM Blir husdyrrom reingjort regelmessig slik at husdyra har eit godt miljø og smittepresset reduserast? Husdyrrom skal reingjerast regelmessig. Det skal vere godt reinhald i alle husdyrrom, slik at dyra har eit godt miljø og smittepresset blir redusert Blir fôrrom, lagerrom og utstyr til fôring reingjort regelmessig, og blir romma haldne ryddige? Husdyrrom skal reingjerast regelmessig. Det skal vere godt reinhald i alle husdyrrom, slik at dyra har eit godt miljø og smittepresset blir redusert Noterast dato for desinfeksjon og kva for middel som er brukt? Dato for desinfisering og kva for type desinfeksjonsmiddel som er brukt skal dokumenterast. --Forskrift om fôrhygiene (fôrhygieneforskrifta) --Forskrift om hold av svin --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Lov om dyrevelferd --Retningslinjer for hold av svin 8.10 KRAV FRÅ VAREMOTTAKAR Blir eventuelle tilleggskrav frå varemottakar følgt? Dersom ein har spesielle krav frå sine varemottakarar, skal desse følgjast. Dette kan vere krav som gjeld spesifikke kvalitetar eller produkttypar. 8 - Svin 11
12 Tiltaksplanar KRAV NR. FORBETRINGAR/TILTAK ETTER EIGENREVISJON Frist dato Utført dato MATMERK Besøksadresse: Tollbugt. 32 Postboks 487 Sentrum 0105 Oslo Telefon: ksl.no
RETTLEIAR KSL-STANDARD. 8 - Svin. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 8 - Svin Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing
DetaljerRETTLEIAR KSL-STANDARD. 8 - Svin. Versjon 12, oktober 2016 nynorsk
KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 nynorsk RETTLEIAR 8 - Svin Foto: Foto: Animalia/Cathrine Animalia/GretheHexeberg Ringdal KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast
DetaljerKSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Nynorsk 8 SVIN. Sjekkliste med rettleiing Matmerk
KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Nynorsk 8 SVIN Sjekkliste med rettleiing 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja * Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg dokumentasjon er
DetaljerRETTLEIAR. 8 Svin KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 nynorsk
KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk RETTLEIAR 8 Svin Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standard omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing
DetaljerVEILEDER KSL-STANDARD. 8 Svin. Versjon 11, oktober 2015 bokmål
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 8 Svin Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til
DetaljerKSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål 8 SVIN. Sjekkliste med veiledning. Foto: Grethe Ringdal, Animalia.
KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Bokmål 8 SVIN Sjekkliste med veiledning Foto: Grethe Ringdal, Animalia 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja * Sjekklistespørsmål hvor det kreves
DetaljerVEILEDER. 8 Svin KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 bokmål
KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål VEILEDER 8 Svin Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standard omfatter både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til
DetaljerVEILEDER KSL-STANDARD. 8 - Svin. Versjon 12, oktober 2016 bokmål
KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 bokmål VEILEDER 8 - Svin Foto: Foto: Animalia/Cathrine Animalia/GretheHexeberg Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes
DetaljerKSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 8 SVIN. Sjekkliste med veiledning Matmerk
KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Bokmål 8 SVIN Sjekkliste med veiledning 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja * Sjekklistespørsmål hvor det kreves skriftlig dokumentasjon er
DetaljerRETTLEIAR KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggarar. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 6 - Drøvtyggarar Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon.
DetaljerRETTLEIAR KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggarar. Versjon 12, oktober 2016 nynorsk
KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 nynorsk RETTLEIAR 6 - Drøvtyggarar KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing til sjekklista 6.1
DetaljerRETTLEIAR. 6 Drøvtyggarar KSL-STANDARD. KSL-standard omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon.
KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk RETTLEIAR 6 Drøvtyggarar Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standard omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing
DetaljerKSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk 6 DRØVTYGGARAR. Sjekkliste med rettleiing. Foto: Animalia, Grethe Ringdal.
KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Nynorsk 6 DRØVTYGGARAR Sjekkliste med rettleiing Foto: Animalia, Grethe Ringdal 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja * Sjekklistespørsmål der
DetaljerKSL-medisinstandard. Bruk av medisinar til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er ein del av KSL-standardene i husdyrproduksjonane
KSL-medisinstandard Bruk av medisinar til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er ein del av KSL-standardene i husdyrproduksjonane Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innleiing KSL-medisinstandard
DetaljerKSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Nynorsk 6 DRØVTYGGARAR. Sjekkliste med rettleiing Matmerk
KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Nynorsk 6 DRØVTYGGARAR Sjekkliste med rettleiing 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja * Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg dokumentasjon
DetaljerVEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 11, oktober 2015 bokmål
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 6 - Drøvtyggere Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning
DetaljerVEILEDER. 6 Drøvtyggere KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 bokmål
KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål VEILEDER 6 Drøvtyggere Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standard omfatter både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning
DetaljerKSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene
KSL-medisinstandard Bruk av medisiner til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innledning KSL-medisinstandard
DetaljerVEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 12, oktober 2016 bokmål
KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 bokmål VEILEDER 6 - Drøvtyggere KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten 6.1 SPORBARHET
DetaljerKSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål 6 DRØVTYGGERE. Sjekkliste med veiledning. Foto: Animalia, Grethe Ringdal.
KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Bokmål 6 DRØVTYGGERE Sjekkliste med veiledning Foto: Animalia, Grethe Ringdal 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja * Sjekklistespørsmål hvor
DetaljerKSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 6 DRØVTYGGERE. Sjekkliste med veiledning Matmerk
KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Bokmål 6 DRØVTYGGERE Sjekkliste med veiledning 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja * Sjekklistespørsmål hvor det kreves skriftlig dokumentasjon
DetaljerSJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 9- Fjørfe Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmåla i denne sjekklista er lovpålagte krav eller
DetaljerSporbarhet og merking
Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet
DetaljerRETTLEIAR KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing til sjekklista
DetaljerSJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 9- Fjørfe Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmåla i denne sjekklista er lovpålagte krav eller
DetaljerDyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite
Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Vi har god dyrehelse i Norge. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være! Forebygging er viktigere enn noen gang, og DU som jobber med husdyr har et stort
DetaljerKSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Nynorsk 4 POTET. Sjekkliste med rettleiing Matmerk
KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Nynorsk 4 POTET Sjekkliste med rettleiing 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja Nei IA* Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg dokumentasjon
Detaljer4 POTET. Sjekkliste med rettleiing KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk
KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Nynorsk 4 POTET Sjekkliste med rettleiing Foto: Kristin Sørensen/ Tromspotet/ Produsentorganisasjonen Ottar Matmerk 2017 Sjekklistespørsmål med rettleiing
DetaljerFaglig bekjempelsesplan (FBP)
Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)
DetaljerSJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 9 - Fjørfe Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 9.1 GENERELT Ja Nei Ikkje 9.1.1 Egg: Sikrast det at
DetaljerReinhald, hygiene og kvalitet
Som forbrukarar blir vi i vår del av verda meir og meir bevisste på kva vi et og drikk, og kva maten inneheld. Samtidig er det viktig for oss å vite at maten vi et, er trygg. At maten er trygg, vil seie
DetaljerSJEKKLISTE FOR EGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller
DetaljerSJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 11 - Inn på tunet Namn: Dato for utført eigenrevisjon: 11.0 IPT-VERKTØY: MÅL OG ORGANISERING 11.0.1 Har du fylt ut opplysingar
DetaljerKSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 4 POTET. Sjekkliste med veiledning Matmerk
KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Bokmål 4 POTET Sjekkliste med veiledning 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja Nei IA* Sjekklistespørsmål hvor det kreves skriftlig dokumentasjon
DetaljerVEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten
Detaljer3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.
HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009 1 Formål Formålet
DetaljerForskrift om velferd for småfe
Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerTilskottssamling 29/1-13. Tema: Risikobasert kontroll
Tilskottssamling 29/1-13 Tema: Risikobasert kontroll 1 Oppdrag til fylkesmannen Veilede og følge opp kommunene i forvaltningen av økonomiske og juridiske virkemidler og regelverk knyttet til gårdbrukerens
DetaljerForhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017
1 Veiledning: Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017 Kravpunkt Regelverk Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Ok Avblødning ved avliving Ved bruk
DetaljerÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import
ÅRSMELDING 2010 Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Formål Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, KOORIMP, er opprettet av en samlet norsk
DetaljerNytt om tilsyn og regelverk Driftsforum kompostering Marit Larssen Sekse, Mattilsynet Region Sør og Vest
Nytt om tilsyn og regelverk Driftsforum kompostering 2018 Marit Larssen Sekse, Mattilsynet Region Sør og Vest Kampanjetilsyn 2018 Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) Forskrift om gjødselvarer
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerSmittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland
Smittebeskyttelse i landbruket Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland Unikt god dyrehelse i Norge A og B-sjukdommer Mattilsynet overvåker og kontrollerer (OK-program
DetaljerReingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.
Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert
Detaljer5 Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 5 Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon.
DetaljerENDELEG TILSYNSRAPPORT
Sakshandsamar, innvalstelefon Jarle Berggraf, 55572264 Vår dato 20.05.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2015/6484 611 Dykkar referanse 13/756 Bømlo kommune Leirdalen 1 5430 BREMNES ENDELEG TILSYNSRAPPORT
DetaljerForskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr.
Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet 29.mars 2007 i medhold av lov 19. desember 2003
Detaljer3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.
HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009, revidert 06.06.2014
DetaljerSJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 1 - Generelle krav til garden Namn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført eigenrevisjon: Underskrift: KSL EIGENREVISJON:
Detaljer5 - Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus
KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 nynorsk RETTLEIAR 5 - Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus Foto: Metro Branding KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge
DetaljerAntibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell
Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst
DetaljerSJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 1 - Generelle krav til garden Namn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført eigenrevisjon: Underskrift: KSL EIGENREVISJON:
DetaljerBEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE
Styrende dokument Utarbeidet av: 10571 Sist endret: 28.01.2015 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Kristina Landsverk Retningslinje Utgave: 1 ephorte saksnr: 2014/123461 BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Retningslinjene
DetaljerDefinisjonar: Kva slags gjerde og leveggar er søknadspliktige og kva typar er unntatt frå søknadsplikt?
Send søknaden til: Skodje kommune Teknisk avdeling 6260 SKODJE postmottak@skodje.kommune.no Gjerde: Levegg: Definisjonar: Innhegning med enkle, lette konstruksjonar som skal hindre ferdsel, til dømes flettverksgjerde
DetaljerTILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke
SCANDIC HOTELL TROMSØ Postboks 2243 9269 TROMSØ Dykkar ref: Vår ref: 2014/221568 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av
DetaljerSJEKKLISTE FOR EGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller
DetaljerProsedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø
Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,
DetaljerLandbruksvarehandelen I eit mattryggleiksperspektiv
Landbruksvarehandelen I eit mattryggleiksperspektiv Torbjørn Tufte 17/11-2017 Snapshot frå eg byrja å jobbe i landbruket I ein nys utarbeid rapport frå Den vitskaplege komité for EU kommisjonen vert stoda
Detaljer5 GRØNSAKER, FRUKT OG BÆR
KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - nynorsk 5 GRØNSAKER, FRUKT OG BÆR Sjekkliste med rettleiing 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja * Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg
DetaljerENDELEG TILSYNSRAPPORT
Sakshandsamar, innvalstelefon Jarle Berggraf, 55572264 Vår dato 18.05.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2015/6484 611 Dykkar referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen ENDELEG TILSYNSRAPPORT
DetaljerGod veterinær praksis på produksjonsdyr
God veterinær praksis på produksjonsdyr God veterinær praksis på produksjonsdyr Produksjonsdyrveterinærers forening har gitt ut dokumentet God veterinær praksis på produksjonsdyr. Hensikten er å markere
DetaljerSJEKKLISTE FOR EGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9 - Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 9.1 GENERELT Ja Nei Ikke 9.1.1 Egg: Sikres det at egg
DetaljerLover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold
Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold LOV-2009-06-19-97 Dyrevelferdsloven. Lov om dyrevelferd (2009-06-19) FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HOLD
DetaljerSmittebeskyttelse av grisehus
Smittebeskyttelse av grisehus Elkontrollkonferansen 18. 19. april 2018 Peer Ola Hofmo, overveterinær Norsvin SA Norsvin SA Samvirkeorganisasjon eid av ca 1 600 norske svineprodusenter Etablert i 1958 Norsvins
DetaljerFØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN
FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN 1 REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN I HELSE VEST Regionalt kompetansesenter for smittevern (tidlegare Regionalt kompetansesenter
DetaljerSmittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP
Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,
DetaljerTILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke
SMØRKRINGLA CAFE AS Sjøgata 11 9008 TROMSØ Dykkar ref: Vår ref: 2014/219961 Dato: 30.09.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat
DetaljerInfiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.
http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos
DetaljerSJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS) Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmåla i denne sjekklista
DetaljerSJEKKLISTE FOR EGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 1 - Generelle krav til gården Navn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført egenrevisjon: Underskrift: KSL EGENREVISJON:
DetaljerKravstandard for FarmSert
Kravstandard for FarmSert Sjekkliste med kravelementer Versjon V 26. mars 2014 Oppdretter: Adresse: Egenrevisjon gjennomført (dato): Underskrift: Knut Berg administrerende direktør Godkjent 26.3.2014 Kravstandard
DetaljerMattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne,
Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn Ingeborg Stavne, 7.6.2016 Mattilsynet Hovedkontor, regioner, avdelinger Avdeling Gudbrandsdal - Dovre, Gausdal, Lesja, Lillehammer,
Detaljermed mistanke om klassisk svinepest Side 1
Dato utskrift 18. desember 2012, sist endret 1. november 2003 Opplysninger om dyrehold med mistanke om klassisk svinepest Side 1 FØRSTE MELDING TIL REGIONAL MYNDIGHET: Fylles ut og refereres omgående over
DetaljerNy dyresjukdom påvist hos vilt i Norge
Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD chronic wasting disease Juni 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde etter merking med helikopter
DetaljerKRAVSSPESIFIKASJON BEDRIFTSHELSETENESTE
KVAM HERAD VEDLEGG 1 KRAVSSPESIFIKASJON BEDRIFTSHELSETENESTE INNHALDSLISTE 1.1 GENERELT... 3 1.2 NÆRMARE OM DEI FAGLEGE KVALIFIKASJONANE... 4 1.2.1 Godkjenning... 4 1.2.2 Krav til kontorstad... 4 1.2.3
DetaljerSJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS) Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmåla i denne sjekklista
DetaljerRettsvern. ved tvang. Kontrollkommisjonane i det psykiske helsevern 1 NYNORSK
Rettsvern ved tvang NYNORSK Kontrollkommisjonane i det psykiske helsevern 1 Kontrollkommisjonane i det psykiske helsevernet har som hovudoppgåve å ta vare på rettstryggleiken din. Alle institusjonar, distriktspsykiatriske
DetaljerSJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS) Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 2.1 VERNERUNDE, RISIKOVURDERING,
DetaljerSkjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013
Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Vernerunde er den mest kjende metoden for generell kartlegging av arbeidsmiljøet.
DetaljerUtbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune
Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent
Detaljer4 POTET. Sjekkliste med veiledning KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål Matmerk
KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Bokmål 4 POTET Sjekkliste med veiledning Foto: Kristin Sørensen/ Tromspotet/ Produsentorganisasjonen Ottar 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2008/71/EF. av 15. juli om identifikasjon og registrering av svin
27.8.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/95 RÅDSDIREKTIV 2008/71/EF 2015/EØS/49/16 av 15. juli 2008 om identifikasjon og registrering av svin (kodifisert utgåve)(*) RÅDET FOR DEN
DetaljerAnbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019
Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019 Anbefalingen bygger på utkastet til «Den norske kjøttbransjens retningslinjer for omsetning av livdyr i storfeproduksjonen som er utarbeidet
DetaljerMiljøretta helsevern har ikkje avdekka avvik ved skulen i 2012.
Inneklima Ølve skule: I utgreiinga om skulestrukturen, side 25, står det følgjande: Miljøretta helsevern har ikkje avdekka avvik ved skulen i 2012. Hatlestrand skule: I utgreiinga finn me ikkje at det
DetaljerSJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 1 - Generelle krav til garden Namn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført eigenrevisjon: Underskrift: KSL EIGENREVISJON:
DetaljerOvervåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge
Overvåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge Karen Johanne Baalsrud, direktør planter og dyr, Mattilsynet DVM, PhD Carl Andreas Grøntvedt, svinehelseansvarlig/forsker, Veterinærinstituttet DVM, Dipl.ECPHM
Detaljerside 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit
side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit side 2 Samandrag Friskere geiter del 1 går ut på å sanere for dei smittsame sjukdomane CAE, byllesjuke og paratuberkulose i 20 buskapar.
DetaljerKjøp eller leige av elektronisk sak- og arkivsystem
V o s s k o mmu ne Anbodsinnbyding KONKURRANSEGRUNNLAG Open anbodskonkurranse på Kjøp eller leige av elektronisk sak- og arkivsystem Tilbodsfrist: 10.10.2014 kl 12.00 Besøksadresse: Voss kommune, Uttrågata
DetaljerREGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET
REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene
DetaljerKravstandard for pelsdyroppdrett
standard for pelsdyroppdrett Sjekkliste med kravelementer Versjon IV 1. april 2013 Oppdretter : Adresse: Egenrevisjon gjennomført (dato): Underskrift: Knut Berg administrerende direktør Godkjent 12.02.13
DetaljerVeileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier
Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) Revidert 8. mai 2014 1.0 Innledning Forordning (EF)
DetaljerSkrantesjuke (CWD) på hjortevilt konsekvensar og status
Skrantesjuke (CWD) på hjortevilt konsekvensar og status Loen 1.november 2017 Rune Myklatun Seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnfjord og Sogn «Foto: Colourbox.com» Disposisjon - Mattilsynet si rolle - Status
DetaljerKva type støttemurar er søknadspliktige og kva er unntatt frå søknadsplikt?
Send søknad til: Bremanger kommune Rådhuset Postboks 104 6721 Svelgen Kva type støttemurar er søknadspliktige og kva er unntatt frå søknadsplikt? Når du skal setje opp støttemur er det tre ulike kategoriar
DetaljerFagdag 12.april-18 CASE. Gruppearbeid auditoriet
Fagdag 12.april-18 CASE Gruppearbeid auditoriet Guri 85 år overflyttast frå Haukeland sjukehus, infeksjonsposten og til sjukeheim/medisinsk avdeling Helse Førde. Guri har framleis infeksjon i sår som og
DetaljerSauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær
Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Aktuelt lovverk for hold av sau. Dyrevelferdsloven Forskrift om velferd for sau ( + velferd
DetaljerKSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk 11 INN PÅ TUNET. Sjekkliste med rettleiing. Foto: Metro Branding/Matmerk.
KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Nynorsk 11 INN PÅ TUNET Sjekkliste med rettleiing Foto: Metro Branding/Matmerk 2017 Matmerk Innledning Systemet for tryggleik og kvalitet i Inn på tunet-verksemder
DetaljerREGLEMENT FOR HANDEL UTANOM FAST UTSALSSTAD FRÅ KOMMUNAL EIGEDOM I ULSTEINVIK
REGLEMENT FOR HANDEL UTANOM FAST UTSALSSTAD FRÅ KOMMUNAL EIGEDOM I ULSTEINVIK Fastsett av Ulstein kommunestyre den 23.04.2015. Side 1 av 7 Kapittel 1 - Føremål 1.1. Ulsteinvik sentrum skal vere eit sterkt
DetaljerRevisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet
DEN NORSKE KYRKJA KM 5.1/06 Kyrkjemøtet Saksorientering Revisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet Samandrag Mandatet og retningslinjene for protokollkomiteen vart vedtekne av høvesvis
Detaljer1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.
Vedlegg 1: (Vedlegg til LES-plan) MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret [xx.xx.xxxx]
Detaljer