OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Merk!!! Møtested: Åsen barne- og ungdomsskole, Inng. øvre gårdsplass Oppmøtested og tid!! Dato: Tid: 14:00 Orientering/omvisning fra kl Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e- post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Saksnr PS 14/07 Innhold Referatsaker PS 15/07 Godkjenning av protokoll fra Driftskomiteens møte PS 16/07 PS 17/07 PS 18/07 Søknad om godkjenning av Heirsaunet familiebarnehage Godkjenning av Munkeby gårds og naturbarnehage Barnehageplass for flyktningebarn PS 19/07 Høringsuttalelse - "Bibliotekreform 2014" Orienteringer: Fremdrift i arbeidet med forslag til ny pleie- og omsorgsplan v/kommunalsjef Øystein Sende og prosjektleder Elin Aune Barnehagedekning og årets hovedopptak v/fagansvarlig barnehage Hartvik Eliasson Levanger, den 21. mars 2007 sign. Steinar Mikalsen leder OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 PS 14/07 Referatsaker 1/07 Referat fra møte i samarbeidsutvalget ved LBAS kl /07 Ref. fra møte i samarbeidsutvalget ved Levanger bo og aktivitetssenter /07 Referat fra tilsyn for Leira mottak - avdeling for enslige mindreårige PS 15/07 Godkjenning av protokoll fra Driftskomiteens møte av 15

3 Levanger kommune Sakspapir SØKNAD OM GODKJENNING AV HEIRSAUNET FAMILIEBARNEHAGE. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hartvik M Eliasson hartvik.eliasson@levanger.kommune.no Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /07 Rådmannens forslag til vedtak: Heirsaunet familiebarnehage godkjennes for inntil 4/5 plasser. Barnehage godkjennes forøvrig i samsvar med lov om barnehager og de til enhver tid gjeldene bestemmelser. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om barnehager med forskrifter Søknad om godkjenning Rapport befaring Heirsaunet Saksopplysninger: Lisbeth Vestnes Guddingsmo, Heirsaunet, ønsker å starte familiebarnehage. Søknaden gjelder i første omgang godkjenning for enkelgruppe med inntil 5 barn. Åpningstid er planlagt Eier som skal arbeide på heltid i barnehagen er utdannet førskolelærer med 11 års praksis fra både private og kommunale barnehager. Hun arbeider for tiden i Frosta kommune som barnehagestyrer. Barnehagen vil ha lokaler i eiers bolig. Boligen ligger i ligger i kort avstand til Hegle barnehage. Eier ønsker å benytte 1.etasje som lokaler for barnehagen. Lokalene består av vaskeromgang/garderobe, bad, stue, kjøkken og lekerom /hvilerom ved behov. I henhold til lov om barnehager skal familiebarnehagen være et felleskap mellom minst to hjem eller mellom minst ett hjem og en vanlig barnehage for å få godkjenning. Familiebarnehagen har inngått samarbeidsavtale med Hegle barnehage. I tillegg til faglig samarbeid vil de samarbeide om vikarordning. 3 av 15

4 På sikt kan det være aktuelt å utvide til dobbelgruppe. Kommunen var på befaring Her møtte Torbjørn Sirum, byggesaksbehandler, Morten Sjøli, miljøhygieniker, Hartvik M. Eliasson, barnehageansvarlig. Ellers møtte Lisbeth Vestnes Guddingsmo og Svein Erik Guddingsmo. som huseiere. Vurdering: Lokaler og uteområde vil kunne være godt egnet til drift av familiebarnehage. Krav i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager må oppfylles. Det forutsettes ellers at forhold spesifisert i brev av blir brakt i orden. Det er stor etterspørsel etter småbarnplasser, så det er behov for plassene. Eier har fått flere henvendelser om plass, og registrert interesse er stor nok til at det er grunnlag for drift. Hvis eier ønsker å utvide antall barn til såkalt dobbelgruppe forutsettes det at bruksendring er i orden før oppstart. Kommunalt driftstilskudd utbetales hvis barnehagen inngår driftsavtale med Levanger kommune. 4 av 15

5 Levanger kommune Sakspapir GODKJENNING AV MUNKEBY GÅRDS OG NATURBARNEHAGE. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hartvik M Eliasson hartvik.eliasson@levanger.kommune.no Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /07 Rådmannens forslag til vedtak: Munkeby gårds og naturbarnehage godkjennes for 20 plasser. Barnehage godkjennes forøvrig i samsvar med lov om barnehager og de til enhver tid gjeldene bestemmelser. Det forutsettes videre at godkjent bruksendring og krav i forhold til miljørettet helsevern blir oppfylt. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Bakgrunn prosjektbeskrivelse- Munkeby gårds- og naturbarnehage. Saksopplysninger: Wenche Moa og Mona Skjerve ønsker å starte barnehage medio august Det søkes om godkjenning av for plasser. I utgangspunktet er tenkt åpningstid kl , men en stiller seg åpen for å tilpasse seg andre tider ved behov. Forøvrig ønsker en ved behov å satse på en hente/bringe tjeneste for foreldrene. Begge eierne er førskolelærerutdannet. Barnehagen blir etablert på Munkeby søndre i utkanten av Levanger. Gården har i dag eggproduksjon som hovednæring. Barnehagen er tenkt lokalisert i deler av tidligere driftsbygning, det vil si 1. etasje og en del av låven. På låven prosjekteres en stor aktivitetssal som i tillegg til å bli benyttet av barna også skal kunne benyttes som treningsrom for foreldre og andre interesserte. I tillegg er det planlagt en større lavo lokalisert 2-300m fra gården. Det kreves tildels omfattende restaurering før bygget kan tas i bruk til barnehageformål. Eier har imidlertid fått garanti fra byggherre om ferdigstillelse før barnehageopptak 5 av 15

6 Vedtekter vil bli ettersendt. Byggesaksbehandler Torbjørn Sirum, miljøhygieniker Morten Sjøli og barnehageansvarlig var på befaring for ca. 1 år siden. Vurdering: Gården ligger landlig til, og gir flotte muligheter for et inneliv. Ferdigstilt lokale vil kunne gi god mulighet for varierte aktiviteter inne. Det er viktig at forhold knyttet til trafikksikkerhet i forbindelse med gårdsdrifta blir ivaretatt. Søknadsfristen for barnehageplasser til årets hovedopptak er ute. Det er registrert økt interesse fra forrige år spesielt gjelder dette ettåringene. Eier tar høyde for at hovedtyngden av aktuelle søkere vil være under 3 år. Eier har hatt god respons på planer om oppstart selv om en pr. dags dato har registrert få konkrete søknader så langt. Mange velger å avvente å sende søknad til de får svar på det ordinære opptaket. Ved underskrevet driftsavtale med Levanger kommune vil barnehagen være berettiget kommunalt driftstilskudd. Barnehagen vil også kunne søke om statlig investeringstilskudd. Det forutsettes at godkjent bruksendring er i orden før oppstart, samt at forhold knyttet til forskrift om miljørettet helsevern er oppfylt. 6 av 15

7 Levanger kommune Sakspapir BARNEHAGEPLASS FOR FLYKTNINGEBARN Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hartvik M Eliasson hartvik.eliasson@levanger.kommune.no Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /07 Rådmannens forslag til vedtak: For å bidra til at flyktningebarn får språkstimulering gis denne gruppen fortrinnsrett til opptak i barnehage med virkning fra barnehageåret 2007/2008. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Rundskriv F Statstilskudd til drift av barnehager Saksopplysninger: Levanger har sagt ja til å bosette 35 flykninger i året t.o.m familiegjenforening kommer i tilegg.det er derfor behov for tilgjengelige barnehageplasser året rundt, men spesielt i forbindelse med årlige hovedopptak om våren. Det er viktig at aktuelle barn så tidlig som mulig får muligheter til aktiv språkstimulering gjennom et pedagogisk tilrettelagt tilbud i barnehage. I tillegg har foreldre rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram som går over 2 år, og er et heldags og helårlig kvalifiseringsprogram. Det begynner å nærme seg full barnehagedekning i Levanger kommune. De fleste minoritetsspråklige barna får et barnehagetilbud. Ved årsskiftet var det til sammen 42 barn med minoritetsspråklig bakgrunn i barnehagene. Etter at Leira barnehage ble nedlagt har Levanger kommune inngått samarbeidsavtaler med to private barnehager.casa Musica gir tilbud til nyankomne flyktningebarn under 3 år. Dagali barnehage gir dessuten et tilbud til barn ved Leira mottak. I tillegg har flere barnehager tatt imot barn fra den aktuelle målgruppen. I rundskriv F-02/2007 Statstilskudd til drift av barnehager er det blant annet omtalt statlige tilskuddsordninger på området. Barnehager som tar imot minoritetsspråklige barn kan søke om midler til tiltak 7 av 15

8 For å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige i førskolealder. Kommunen får statlig tilskudd til dette formålet i forhold til hvor mange minoritetsspråklige barn som får tilbud i barnehage. I tillegg forsøker en å gi noe kommunalt tilskudd blant annet i samråd med flyktningetjenesten. For barnehager som tar imot 4 eller flere nyankomne flyktningers barn kan det gis et tilskudd på inntil 9,mndr, som blant annet kan gi tilskudd til lønn etc. Sistnevnte ordning har i liten grad vært aktuell i Levanger da det er få barnehager som har tatt imot tilstrekkelig antall barn samtidig. Vurdering: Levanger kommune har etter hvert fått relativt god barnehagedekning. Vi opplever imidlertid at det kan være vanskelig å skaffe plass til alle førskolebarn med flyktningebakgrunn. Det er heller ikke alltid lett å benytte seg av alle aktuelle tilbud. Svært få foreldre disponerer bil, og det er ikke like enkelt å benytte seg av offentlige transportmiddel. Mange er bosatt i områder hvor det er stor etterspørsel etter barnehageplasser. Dette gjelder spesielt Bruborg/Frol. Dette er også et populært område da voksenopplæringen for voksne innvandrere har tilhold her. Selv om langt på vei de fleste tilbys plass er det viktig at alle aktuelle barn i denne målgruppen sikres et barnehagetilbud. Vi har som mottakskommune et spesielt ansvar for at foreldre kan starte på norskkurs. Ved at barna raskt kan få et tilbud i barnehage vil dette også kunne gi et godt grunnlag før skolestart. En vil i de fleste tilfeller kunne redusere behov for ekstra tiltak i skolen. Det er samtidig viktig at vi kan legge tilrette for ulike språkstimulerende tiltak. Her er det ønskelig at en blant annet kan gi tilbud om tospråklig assistanse, blant annet for å gi et best mulig grunnlag når det gjelder begrepsinnlæringen i norsk. 8 av 15

9 Levanger kommune Sakspapir HØRINGSUTTALELSE - "BIBLIOTEKREFORM 2014" Saksbehandler: E-post: Tlf.: Guri Sivertsen Haugan guri.sivertsen.haugan@levanger.folkebibl.no Arkivref: 2007/788 - /C60 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /07 Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen foreslår at følgende høringsuttalelse sendes fra Levanger kommune: Innledning Denne høringsuttalelsen er behandlet politisk i driftskomiteen i Levanger kommune onsdag 28. mars Generelle kommentarer Levanger kommune mener at Bibliotekreform 2014 er en framtidsrettet og offensiv reform, som gir en helt spesiell mulighet for styrking av biblioteksektoren. Økt bruk av bibliotekene har stor verdi, både fordi bibliotekene er kilder til kunnskap og kulturopplevelser og fordi bibliotekene underbygger demokrati og ytringsfrihet ved å tilby alle gratis tilgang. Levanger kommune støtter i hovedsak utredningens uttalte hovedmål for biblioteksektoren utvikle og tilby digitalt innhold og nettbaserte tjenester fremme bibliotekene som ressurs for læring og kultur- og litteraturformidling gjennomføre en reform av bibliotekstrukturen gjennom lokale og regionale tiltak basert på lokale forhold og demokratiske vedtak styrke og fornye kompetansen i biblioteksektoren Levanger kommune er positiv til at utredningen legger opp til et større statlig ansvar for utviklingen av nasjonale bibliotektjenester og generelt innenfor biblioteksektoren, også på folke- og skolebiblioteksektoren. Målområde 1 Innhold og tjenester Tilgang til sentrale kunnskapskilder og utvikling av nye digitale tjenester er svært viktig for hele befolkningen. Levanger kommune støtter tiltakene under strategi 1.1, 1.2 og 1.3. Det er også viktig å videreutvikle bibliotekene som ressurs for læring og kultur- og litteraturformidling, og er positive til tiltakene under strategi 1.4 og av 15

10 Bibliotekene er en viktig arena for integrering, inkludering og kulturelt mangfold. Det er viktig å styrke kompetansen på dette området ute i kommunene. Det er også svært viktig for bibliotektjenester til innvandrerbefolkningen rundt om i Norge at det flerspråklige biblioteket i Oslo får nok ressurser til å videreføre sitt arbeid som kompetansebibliotek innenfor dette området. Målområde 2 Struktur og organisering En konsolidering av bibliotek må føre til en styrking av bibliotekene. Det er viktig at koordinator for prosessen har verktøy for å stimulere til konsolidering. Det er også viktig at allerede etablerte samarbeidsformer videreføres også i denne prosessen. Situasjonen i mange skolebibliotek er svært dårlig. Et tettere samarbeid mellom folkebibliotek og skolebibliotek vill hjulpet mye på situasjonen. Dette ville styrket bibliotekkompetansen ute i skolene. Iversetting av program for skolebibliotek støttes. Levanger kommune ser positivt på at det lages en felles biblioteklovgiving for alle offentlige bibliotektyper i Norge. Dette vil være nødvendig for å gjennomføre et sømløst og brukervennlig bibliotektilbud til alle innbyggere. Et investeringsprogram for biblioteklokaler er positivt. Bibliotekene skal ha universell utforming, og her har mange kommuner utfordringer. Det bør også være rom for stimulering til økt mobil bibliotektjeneste både til fornying og til ny etablering. Målområde 3 Kompetanse og forskning Det er en rivende teknisk utvikling innen informasjonskompetanse. Bibliotekene bør ligge i forkant av den vanlige bruker når det gjelder å følge med på denne utviklingen. Den viktigste ressursen i biblioteket er menneskene. For å nå målet om like tjenester til alle må alle bibliotek ha bred kompetanse. Tiltakene som er foreslått vil være viktige redskap for å oppnå dette. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Kunnskapsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet ga i 2004 ABM-Utvikling i oppdrag å lage en bibliotekutredning. Utredningen fikk navnet Bibliotekreform 2014 og er nå sendt ut til høring, med utvidet høringsfrist den 1. mai Utredningen er et omfattende dokument og består av to hoveddeler: DEL I STRATEGIER OG TILTAK DEL II NORGESBIBLIOTEKET NETTVERK FOR KUNNSKAP OG KULTUR Samt flere delutredninger. Det holder at man i hovedsak har satt seg inn i del I. 10 av 15

11 Kort resymé av del I: Bibliotekene skal sikre adgang til kunnskap og kultur for alle landets innbyggere og bidra til at brukerne skal kunne utnytte informasjonen til kunnskapsdannelse. Bibliotekene skal også være en kulturell og sosial møteplass, og ha et særlig fokus på litteratur- og aktivitetstilbud til barn og ungdom. I det flerkulturelle Norge har bibliotekene en viktig funksjon i integrasjonsarbeid og ved å tilby et mangfold av kulturuttrykk på ulike språk. Norge har mange små bibliotek med begrensede ressurser. De minste kommunene har brukere som er like forskjellige når det gjelder interesser og behov som de største, og det er en utfordring å kunne tilby gode bibliotektjenester uansett hvilket bibliotek brukerne henvender seg til. Bibliotekenes vilkår for å kunne fylle sine samfunnsoppgaver har endret seg så radikalt at det nå må på plass nye løsninger for de store utfordringer og krav som stilles, for at bibliotekene skal være en sterk aktør og partner i det framtidige kunnskapssamfunnet. For å kunne møte disse utfordringene, kreves det en reform. Det må investeres i felles digital infrastruktur og tjenester, og det er behov for egne program for bibliotekbygg, nye lærings- og nettbaserte tilbud og formidling og en organisatorisk reform. Hovedutfordringen for bibliotekreformen vil være å gå fra et tradisjonelt, samlingsorientert bibliotek med fokus på interne systemer til reell brukerfokusering, et sterkere biblioteknettverk og felles digitale bibliotek. Samarbeid er viktig for å kunne realisere bibliotekenes samlede potensiale til utvikling av gode bibliotektjenester. I Bibliotekutredningen innføres begrepet Norgesbiblioteket som betegnelse for et samarbeidende nettverk av alle bibliotektyper. Satsingsområdene i Bibliotekutredningen skal bidra til realiseringen av Norgesbiblioteket. Hovedingrediensene er satsing på kvalitet og fornyelse i innhold og tjenester gjennom digitale fellestjenester og aktiv formidling, gjennomføring av en organisatorisk reform, og satsing på kompetanseutvikling og forskning. Realiseringen forutsetter samarbeid på nasjonalt, lokalt og regionalt nivå der alle forvaltningsnivåer, bibliotekeiere og bibliotek må bidra aktivt til å gjennomføre en samlet bibliotekreform. Hovedsatsinger Målområde 1: Innhold og tjenester Det er to hovedsatsinger innenfor dette målområdet. En hovedsatsing er å utvikle og tilby digitalt innhold og nettbaserte tjenester. Målet er å skape et digitalt bibliotek som gir alle enkel tilgang til kunnskap og kultur. Gjennom samarbeid mellom bibliotekene og nasjonal koordinering og finansiering realiseres nasjonale tjenester som er fritt tilgjengelige for alle. Den andre hovedsatsingen skal fremme bibliotekene som ressurser for læring og for kultur- og litteraturformidling. Bibliotekene skal også styrkes som bidragsytere til integrering og kulturelt mangfold. Bibliotekenes tjenester skal ha den nødvendige kvalitet og de skal gjøres lett tilgjengelige for hele befolkningen. Målområde 2: Struktur og organisering Hovedsatsingen under dette målområdet er å gjennomføre en reform av bibliotekstrukturen. Målet med reformen er å gi brukerne bedre bibliotektjenester, gjennom sterkere bibliotek og kompetansemiljøer som er i stand til å utvikle flere og bedre tjenester. Sterkere bibliotek oppnås gjennom samordning av flere bibliotek i et geografisk område til et nytt bibliotek. (En konsolidering av flere bibliotek slik at alle enheter har et minimum antall stillinger.) Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres bedre kjent for innbyggerne. Strukturreformen må følges opp med et program for å videreutvikle det fysiske biblioteket. Her er målet at bibliotekene skal være attraktive møteplasser i lokalsamfunn og utdanningsmiljø. Målområde 3: Kompetanse og forskning Hovedsatsingen i dette målområdet er å styrke og fornye kompetansen i biblioteksektoren. Bibliotekforskningen skal gi ny kunnskap til praksisfeltet, og det skal være et samspill mellom 11 av 15

12 disse. Målet er at bibliotekene skal ha bred og oppdatert kompetanse og dermed kunne yte bedre bibliotektjenester. Vurdering: De foreslåtte tiltakene i Bibliotekreform 2014 er i all hovedsak svært gunstig for innbyggerne av Levanger kommune. Reformen skal være en kvalitetsreform, ikke en rasjonaliseringsreform. Det skal satses på bibliotek for å løse mange viktige samfunnsoppgaver. Gjennomføring av reformen avhenger av at staten bevilger nok midler, og at kommunene er villige til å følge opp med sine andeler. Mange av tiltakene i utredningen, er tiltak som er foreslått finansiert med statlige tilleggsmidler. Mens på andre områder, hvor det forventes innsats fra kommunene, er Levanger bibliotek allerede nokså langt framme. Men mulighetene for fortsatt å ligge i forkant avhenger av at man opprettholder en bred kompetanse og har ressurser nok til å drive utviklingsarbeid. Også Levanger har mange utfordringer når det gjelder videreutvikling av bibliotektjenestene sine, ikke minst gjelder det skolebibliotekene. I vurderingen av strategiene og tiltakene knyttet til disse, er kun det som har betydning for Levanger tatt med. Målområde 1: Innhold og tjenester Strategi 1.1 Tilby digitalt innhold og nettbaserte tjenester Iverksette programmet Norsk digitalt bibliotek (NDB) Gi tilgang til sentrale kunnskapskilder Strategi 1.2 Digitalisere viktige innholdsressurser Etablere et program for digitalisering av materiale i arkiv, bibliotek og museer Strategi 1.3. Utvikle nye digitale tjenester Stimulere til utprøving av nye IKT-tjenester og -løsninger Tiltakene knyttet til disse strategiene vil gi innbyggerne i Levanger tilgang til mye informasjon i digital form som enten ikke er tilgjengelig i dag, eller som i dag er betalingstjenester. Noen av tjenestene som ønskes fritt tilgjengelige ved statlige avtaler, er tjenester vi i dag betaler for, for å kunne tilby våre brukere. De fleste tiltakene er tenkt finansiert av staten. Men det forventes at også de enkelte bibliotek jobber med å tilgjengeliggjøre sine spesialsamlinger i digital form. Dette er noe Levanger bibliotek lenge har hatt som et satsingsområde for sin lokalsamling, men som er vanskelig å få satt av nok ressurser til. Det er foreslått bevilgninger til prosjektmidler for å stimulere til slikt arbeid. Strategi 1.4 Videreutvikle bibliotekene som læringsarena og læringsressurs Utvikle tilgang til vitenskapelig informasjon produsert ved universitet og høgskoler gjennom åpne digitale løsninger Utvikle verktøy og metoder for opplæring i informasjonskompetanse Tiltakene som foreslås her vil bedre tilgangen til vitenskapelig informasjon for alle, og gi oss nye verktøy i opplæring i informasjonskompetanse. 12 av 15

13 Strategi 1.5 Videreutvikle kultur- og litteraturformidlingen i bibliotekene Iverksette et program for litteraturformidling Sette av nasjonale midler vedr. Den kulturelle skolesekken Styrke og utvide de offentlige innkjøpsordningene for litteratur og andre medier Tiltakene er alle positive, og vil styrke de kommunale bibliotekenes arbeid med litteraturformidlig mot barn, unge og voksne med ulike leseferdigheter. Program for litteraturformidling skal også støtte opp under lesestimulering og tilby tilrettelagt litteratur f.eks. gjennom samarbeid med utdanningssektoren. Det skal satses på utvikling og drift av nettbaserte formidlingstjenester for å synliggjøre bibliotekenes mangfold og bredde av litteratur. Strategi 1.6 Styrke bibliotekene som bidragsytere til inkludering, integrering og kulturelt mangfold Bidra til inkludering av innvandrere gjennom litteratur- og kunnskapsformidling Alle som har besøkt Levanger bibliotek, vet at det er en viktig arena for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Utredningen mener at bibliotekene skal brukes systematisk i språkopplæringen og øvrige opplæringstiltak for innvandrere. Det er behov for mer systematisk utviklingsarbeid og kunnskapsdeling for at dette skal bli best mulig. Bibliotekene skal også bidra aktivt til gjennomføringen av 2008 som skal være Markeringsår for kulturelt mangfold i Norge og Året for Interkulturell dialog i Europa. Økt satsing på utvikling av kompetanse på dette området er svært positivt. Styrking av det flerspråklige bibliotek i Oslo er også en styrking av bibliotektjenester til innvandrerbefolkningen i vår kommune. Målområde 2: Struktur og organisering Strategi 2.1 Styrke og utvikle de organisatoriske enhetene i Norgesbiblioteket Etablere sterkere og mer kompetente folkebibliotek gjennom en konsolideringsprosess For at bibliotekene skal kunne møte befolkningens behov for et kvalitativt godt bibliotektilbud, er det nødvendig å skape bibliotek med sterkere kompetansemiljøer som kan yte bedre tjenester og utnytte ny teknologi. Det må derfor etableres sterkere bibliotek gjennom en konsolideringsprosess sier utredningen. Behovet for dette er størst i folkebiblioteksektoren. Flere kommuner innenfor et geografisk område skal gå sammen om å etablere et felles konsolidert bibliotek, som vanligvis har minst én avdeling i hver av de kommunene det skal omfatte. Et konsolidert bibliotek skal ha minimum 6 8 årsverk fordelt på variert bibliotekfaglig kompetanse. Levanger bibliotek har i underkant av 6 årsverk, og vil sannsynligvis ikke være et bibliotek som forventes å konsoliderer seg med andre. Levanger bibliotek er også den situasjon at man har gjennom nytilsettinger de siste åra, fått en variert kompetansebakgrunn hos de ansatte, som styrker mulighetene til å utvikle tjenester i takt med brukernes krav og den teknologiske utvikling. 13 av 15

14 Det er likevel viktig å se på hvordan bibliotektjenestene i Levanger også kan gjøres bedre. Kravene til bibliotekenes tjenester og innhold endrer seg hurtig og stiller store krav til utvikling. Levanger og Verdal bibliotek samarbeider godt i dag, bl.a. ved god utnytting av hverandres mediestammer, ikke minst takket være en utmerket transportordning mellom de to kommunene. Fra høsten 2007 inngår Levanger igjen en kontrakt om kjøp av bokbusstjenester fra Verdal rettet mot skolene. Selv om bibliotekene samarbeider allerede i dag, så kan det være gevinster å hente i et mer forpliktende samarbeid. Ikke nødvendigvis i en konsolidering, men i form av bedre utnyttelse av de totale ressursene, så som mediesamling, personale, utstyr og kompetanse. Dette må politikerne i de to kommunene på sikt vurdere. Hvis det i en konsolideringsprosess er økonomisk gevinst å hente for kommunene for å styrke bibliotektjenesten, må dette også vurderes. Iverksette et program for skolebibliotekutvikling Et skolebibliotekutviklingsprogram skal ta utgangspunkt i en nærmere vurdering av hvilke funksjoner skolebibliotekene skal ivareta i en mer digital framtid, samt en vurdering av ressurs- og kompetansebehov og av hvordan skole- og folkebibliotek kan samarbeide. Skolebibliotekene i Levanger er av ulik kvalitet, men alle har betydelig forbedringspotensiale. Dette er et problem i mange kommuner. For å kunne gjennomføre Kunnskapsløftet er det nødvendig med gode skolebibliotek, men manglende kompetanse ute i skolene, har ført til forfall i skolebibliotektilbudet. En del kommuner har opprettet koordinatorstillinger for å gjøre noe med dette. Dette er et av forslagene i utredningen, at dette vurderes av kommunene. En koordinatorstilling lagt til folkebiblioteket, men som betjener alle skolene, vil kunne føre til en mye bedre ressursutnyttelse totalt sett, både av samlinger og kompetanse. Levanger har her kommet et stykke på vei, men har fortsatt mye ugjort. En koordinatorstilling i kommunen ville være positivt for en videreutvikling av skolebibliotekene i kommunen. Samtidig som en slik stilling også ville styrke det samlede bibliotektilbudet il innbyggerne. Strategi 2.2 Videreutvikle det fysiske biblioteket Etablere et investeringsprogram for biblioteklokaler Økte midler til biblioteklokaler vil være med på å stimulere til nybygg og videreutvikling av bibliotekene som fysisk rom. Bibliotekene skal ha universell utforming. Her har også Levanger utfordringer. Det bør også være rom for stimulering til økt mobil bibliotektjeneste både til fornying og til ny etablering. Utstyre alle bibliotek med trådløst høyhastighetsnett. Levanger bibliotek er allerede utstyrt med et sikret trådløst nett for publikum. Strategi 2.3 Utvikle et brukerorientert og samarbeidende Norgesbibliotek Transportordning for distribusjon av materiale mellom bibliotekene. Endre dagens biblioteklovgivning Styrke krav til skolebibliotektjenester i forskrifter til opplæringsloven Gjøre Norgesbiblioteket kjent gjennom profilering av innhold og tjenester 14 av 15

15 Tiltakene her er svært viktig for at brukerne av bibliotektjenester i Levanger skal få samme tilbud som i større byer. Særlig gjelder dette våre innbyggere som er under utdanning, videreutdanning, omskolering mm. Store deler av befolkningen er under livslang læring, og er avhengig av at det lokale bibliotek kan tilby de tjenestene de behøver. Et sømløst bibliotektilbud gjør at det er lettere å bo på hjemstedet samtidig som man utdanner/videreutdanner seg. Både tiltakene om transportordninger og felles biblioteklovgiving har stor betydning for å kunne gjennomføre tankene om et sømløst brukerorientert bibliotekvesen. Styrke krav til skolebibliotektjenesten i forskrifter til opplæringsloven er også viktig for å sikre jevnere kvalitet på skolebibliotekene på de ulike skolene. Målområde 3: Kompetanse og forskning Strategi 3.1 Fornye den samlede kompetansen i biblioteksektoren Etablere kompetanseutviklingsprogram for å styrke Norgesbiblioteket og de konsoliderte bibliotekene Utvikle hospiteringsprogram for bibliotekansatte Strategi 3.2 Støtte faglig utvikling og kunnskapsdeling på tvers Det er en rivende teknisk utvikling innen informasjonskompetanse. Bibliotekene bør ligge i forkant av den vanlige bruker når det gjelder å følge med på denne utviklingen. Det forutsetter at det blir avsatt nok penger og tid til oppdatering og utvikling av ny kompetanse. Den viktigste ressursen i biblioteket er menneskene. For å nå målet om like tjenester til alle må alle bibliotek ha bred kompetanse. Tiltakene som er foreslått vil være viktige redskap for å oppnå dette. 15 av 15