MØTEBOK. Leikanger - Fylkeshuset, møterom Sygna. Møtedato Kl. 11:30 12:45

Transkript

1 MØTEBOK Organ Møtestad Planutvalet Leikanger - Fylkeshuset, møterom Sygna Møtedato Kl. 11:30 12:45 Faste medlemer til stades: Jenny Følling (Sp) Åshild Kjelsnes (Ap) Sigurd Reksnes (Sp) Aleksander Øren Heen (Sp) Trude Brosvik (KrF) Hilmar Høl (Ap) Helen Hjertaas (Ap) Bjørn Hollevik (H) Gunhild Berge Stang (V) Stein Malkenes (MDG) Frank Willy Djuvik (FrP) Jakob André Sandal (SV) Forfall til møtet: Karen Marie Hjelmeseter (Sp) Karianne Torvanger (Ap) Noralv Distad (H) Varamedlemer til stades: Til stades med møte- og talerett: Sekretariat for møtet: Ingen varamedlemer til stades Tore Eriksen Svein Arne Skuggen Hoff Stig Vattekar Ingen merknader til innkalling og sakliste.

2 Møtebok Planutvalet SAK 1/16 Regional plan for vassforvaltning - Organisering av arbeidet - oppfølging og revidering av planen Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: 2. Bakgrunn for arbeidet Planutvalet ber om at planen vert gjennomført samstundes som grunnlaget for ein revidert plan vert utarbeid. 4. Tilhøve mellom nasjonale føringar og regional styring Planutvalet ber om at nasjonale føringar for arbeidet vert tatt med vidare og at det vert lagt opp til regionale prioriteringar når vassforvaltningsplanen vert revidert. Klimatilpassa tiltak i vassforvaltningsplanen bør samkjørast med den nye regionale planen for klima. 6. Organisering av arbeidet for planperioden Arbeidsutvalet etablert i perioden vert omgjort til ei administrativ einig og ei politisk eining. Administrasjonen i fylkeskommunen vil leie den administrative eininga. Den politiske eininga vert leia av leiaren i vassregionutvalet. Den politiske gruppa vi leggje vekt på god koordinering mellom leiing av vassområdeutvala og vassregionutvalet med mål om å få til ein heilskapleg forvaltning av vassførekomstane våre. I tillegg held politisk leiing av vassregionutvalet og administrasjonen fram med førebuande møte for vassregionen/v assregion-utvalet. I planperioden 2016 til 2021 vert prosessen lagt opp slik at det vert eit tydlegare skilje mellom politisk nivå og administrasjonen. Side 2 av 6

3 Møtebok Planutvalet Endringsframlegg: 1. Framlegg frå AP til punkt 4: Siste setning vert endra frå: «Klimatilpassa tiltak i vassforvaltningsplanen bør samkjørast med den nye regionale planen for klima» til «Klimatilpassa tiltak i vassforvaltningsplanen bør samkjørast med den nye regionale planen for klima og miljø». 2. Fellesframlegg frå AP og SP til punkt 6: Innhald i punkt 6 går ut og vert erstatta med: «Samarbeidet mellom politisk og administrativ leiing er ekstra viktig på dette fagfeltet. Arbeidsutvalet etablert i periode , held fram arbeidet som i førre periode, i perioden ». 3. Tilleggsframlegg frå MDG med understreking til sist i teksten frå Ap og Sp Samarbeidet mellom politisk og administrativ leiing er ekstra viktig på dette fagfeltet. Arbeidsutvalet etablert i periode , held fram arbeidet som i førre periode, i perioden , men utvidast til 4 politikarar (noverande vara). Avrøysting: 1. Framlegget til endring i punkt 4 vart samrøystes vedteke 2. Fellesframlegg frå Ap og Sp vart vedteke med 8 røyster for og 4 mot. 3. Tillegget frå MGD fekk 2 røyster og fall Dette gir følgjande VEDTAK: 2. Bakgrunn for arbeidet Planutvalet ber om at planen vert gjennomført samstundes som grunnlaget for ein revidert plan vert utarbeid. 4. Tilhøve mellom nasjonale føringar og regional styring Planutvalet ber om at nasjonale føringar for arbeidet vert tatt med vidare og at det vert lagt opp til regionale prioriteringar når vassforvaltningsplanen vert revidert. Klimatilpassa tiltak i vassforvaltningsplanen bør samkjørast med den nye regionale planen for klima og miljø. 6. Organisering av arbeidet for planperioden Samarbeidet mellom politisk og administrativ leiing er ekstra viktig på dette fagfeltet. Arbeidsutvalet etablert i periode , held fram arbeidet som i førre periode, i perioden Side 3 av 6

4 Møtebok Planutvalet SAK 2/16 Regional plan for klima og miljø Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: 2. Bakgrunn for arbeidet Planutvalet tek informasjonen til vitande og ber om at nytt handlingsprogram for perioden vert utarbeidd saman med den nye klimaplanen, innafor den tidsramma som FT har gitt. 3. Internasjonale og nasjonale føringar Planutvalet tek informasjonen til vitande og ber om at føringane vert teke med i det vidare planarbeidet. 4. Regionale føringar Planutvalet ber om planarbeidet bygger på gjeldande plan med mål om å forenkle og tydeleggjere dei viktige føringane vidare. Planarbeidet må og bygge på kunnskapsgrunnlaget til regional planstrategi og dei mange innspela i høyringa. 5. Avgrensing og mål for planen Planutvalet ber om at ny regional plan for klima får arbeidstittelen «Klimaomstilling i Sogn og Fjordane». Planutvalet vil at ambisjonsnivået i høve gjeldande plan ikkje vert redusert og at arbeidet munnar ut i ein forpliktande klimapolitikk. Planen skal konkretisere strategiane på vegen mot eit nullutsleppssamfunn og vise korleis Sogn og Fjordane kan bli eit føregangsfylke i det grøne skiftet. 6. Planprogram og føremålet med planarbeidet Planutvalet sluttar seg til at det gjennom handsaming av planprogrammet vert konkretisert tydelegare mål for planarbeidet, avgrensing av arbeidet og konkretisert meir spesifikke behov for utgreiingar. Planutvalet ber og om at planprosessen tek omsyn til andre og nye regionale planar under utarbeiding i perioden og gjev tydelege føringar for anna planarbeid. Planutvalet sluttar seg til at ein tek utgangspunkt i dei tema som ligg i notatet i det vidare arbeidet med planprogrammet. Planutvalet ber og om at ein i planarbeidet søkjer å få fram eit verkty for å kvantifisere viktige deler av klimaarbeidet. Side 4 av 6

5 Møtebok Planutvalet Prosess medverknad, organisering Planutvalet sluttar seg til bruken av eksisterande klimagrupper og ber samtidig om at omtalen av prosessen synleggjer god involvering frå dei viktige aktørane i fylket. 8. Framdrift Planutvalet sluttar seg til framdriftsplanen som ei råme for arbeidet vidare. Endringsframlegg: 1. Forslag frå MDG pkt 4: Planutvalet ber administrasjonen om å gjennomgå og systematisere begrepsbruken om klima og miljø i heile dokumentet 2. Framlegg frå Ap om tilleggssetning til slutt i pkt 5: «Planen skal vidare sjå på førebyggjande og klimaomstillande tiltak når det gjeld naturfare og naturhendingar i samband med eit klima i endring». Avrøysting: 1. Framlegget frå MDG vart samrøystes vedteke 2. Framlegget frå Ap om tilleggssetning i pkt. 5 vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande VEDTAK: 2. Bakgrunn for arbeidet Planutvalet tek informasjonen til vitande og ber om at nytt handlingsprogram for perioden vert utarbeidd saman med den nye klimaplanen, innafor den tidsramma som FT har gitt. 3. Internasjonale og nasjonale føringar Planutvalet tek informasjonen til vitande og ber om at føringane vert teke med i det vidare planarbeidet. 4. Regionale føringar Planutvalet ber om planarbeidet bygger på gjeldande plan med mål om å forenkle og tydeleggjere dei viktige føringane vidare. Planarbeidet må og bygge på kunnskapsgrunnlaget til regional planstrategi og dei mange innspela i høyringa. Planutvalet ber administrasjonen om å gjennomgå og systematisere bruken av omgrep om klima og miljø i heile dokumentet. 5. Avgrensing og mål for planen Planutvalet ber om at ny regional plan for klima får arbeidstittelen «Klimaomstilling i Sogn og Fjordane». Planutvalet vil at ambisjonsnivået i høve gjeldande plan ikkje vert redusert og at arbeidet munnar ut i ein forpliktande klimapolitikk. Planen skal konkretisere strategiane på vegen mot eit nullutsleppssamfunn og vise korleis Sogn og Fjordane kan bli eit føregangsfylke i det grøne skiftet. Planen skal vidare sjå på førebyggjande og Side 5 av 6 klimaomstillande tiltak når det gjeld naturfare og naturhendingar i samband med eit klima i endring.

6 Møtebok Planutvalet Planprogram og føremålet med planarbeidet Planutvalet sluttar seg til at det gjennom handsaming av planprogrammet vert konkretisert tydelegare mål for planarbeidet, avgrensing av arbeidet og konkretisert meir spesifikke behov for utgreiingar. Planutvalet ber og om at planprosessen tek omsyn til andre og nye regionale planar under utarbeiding i perioden og gjev tydelege føringar for anna planarbeid. Planutvalet sluttar seg til at ein tek utgangspunkt i dei tema som ligg i notatet i det vidare arbeidet med planprogrammet. Planutvalet ber og om at ein i planarbeidet søkjer å få fram eit verkty for å kvantifisere viktige deler av klimaarbeidet. 7. Prosess medverknad, organisering Planutvalet sluttar seg til bruken av eksisterande klimagrupper og ber samtidig om at omtalen av prosessen synleggjer god involvering frå dei viktige aktørane i fylket. 8. Framdrift Planutvalet sluttar seg til framdriftsplanen som ei råme for arbeidet vidare Side 6 av 6

7 Side 1 av 1 MØTEIN N KALLIN G Organ: PLAN UTVALET Møtestad: Leikanger - Fylkeshuset, møterom Sygna Møtedato: Tid: 11:30 Medlemene blir med dette kalla inn til møte t. Ev entuelt forfall må meldast til utvalssekretæren straks. Varamedlem e r møter berre etter særskild innkalling. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. / Tittel 1 / / 4635 Regional plan for vassforvaltning - Organisering av arbeidet - oppfølging og revidering av planen 2 / / 3972 Regional plan for klima og miljø

8 Side 1 av 9 Nærings - og kulturavdelinga Planutvalet, møte 22. juni 2016 Sakshandsamar: Merete Farstad E - post: Merete. Farstad@sfj.no Tlf. : Vår ref. Sak nr.: 16 / Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr / 16 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Arbeidsdokument - Regional plan for vassforvaltning Oppfølging og revidering av planen planperiode Innhald i arbeidsdokumentet Hovudpunkt - Bakgrunn for arbeidet gir ein oversikt k v a ein regional plan for vassforvaltning er, og føringar for arbeidet. - Status for godkjenning av Regional plan for vassforvaltning , frå Klima - og miljødepartementet - Tilhøve mellom nasjonale føringar og regional styring (prioritering og prosess) - Framdrift o Oppfølging av vedteken plan o Revidering av planen - Organisering av arbeidet for planperioden Dokumentet gir ein oversikt over status og framdrift for å gjennomføre planen for Det gir og ein oversikt over milepelar i samband med å revidere planen for Org anisering av vassregionen i plan perioden er vektlagt, både for å gi ein oversikt over korleis organiseringa har vore og endringar som vi ønskjer å gjere. 2. Bakg runn for arbeidet Ei berekraftig forvaltning av vassresursane våre bidreg positivt til regional og lokal utvikling. Reint vatn er viktig fo r fleire satsingar i fylket. Det er vesentleg både for fiskeria og havbruksnæringa. Mange nyttar vatn til industri -, mat og kraftproduksjon. Av omsyn til liv i vatn og brukarinteresser som reiseliv, friluftsliv, rekreasjon og generell livskvalitet er det viktig at uttak av vatn frå vass - draga våre er berekraftig. Vatnet vert påverka av menneskeleg aktivitet. Den region ale planen for vassforvaltning (også omtalt som vassforvaltningsplanen) gir ei vurdering av tilstanden i vassdraga våre, grunnvatnet, fjordane, og langs kysten. Planen gir oversikt over utfordringar for vassmiljøet som bør løysast i vassregionen. Målet er heilskapleg forvaltning og berekraftig bruk av vassresursane våre. Dette gjer vi ved å sette miljømål for vassførekomstane og å gjennomføre tiltak for å nå miljømåla. Standard miljømål er minst god økologisk tilstand der det ikkje er vedteke lågar e miljømål for vassførekomstane. Lågare miljømål er ofte knytt til regulerte vassdrag. Det er trong for å betre miljøtilstanden i mange av vassførekomstane våre. Det inneber m.a. å redusere ureining inn til vassførekomstane, rette opp fysiske inngrep ved t.d. fjerne vandrings - hinder for fisk, endre vassføringsregime i regulerte vassdrag og å redusere negativ biologisk påverknad (t.d. uheldig spreiing av artar som ikkje naturleg høyrer heime i vassførekomstane, lakselus og rømt oppdrettsfisk (dei to siste er ikkje skikkeleg integrert i arbeidet enno)). Planen Besøk s adresse : Postadresse : E - post: post@sfj.no Kultur: Storehagen 1 B, Førde Askedalen 2 Heimeside: Næring: Fylkeshuset, Leikanger 6863 LEIKANGER Telefon: Bankgiro: Org.nr : NO MVA

9 Side 2 av 9 viser og at det er stor trong for å hente inn ny kunnskap for betre å kunne vurdere miljøtilstanden. Sogn og Fjordane vassregion må ta sitt ansvar for å betre tilstanden i vassførekomstane i regionen. For å få det til må ei rekkje sektorstyresmaktar og kommunar gjennomføre tiltak innanfor sine ansvarsområde. Det er viktig at ulike sektorstyresmaktar og ko mmunar samar - beider for å nå dei felles miljømåla, t.d. kan rekkjefølgja av tiltak dei ulike sekto rane skal gjennomføre vere viktig. Alle bør forankre arbeidet i sine planar, t.d. kommunale planar osv. Regional plan for vassforvaltning - om planperiode og planperiode er den første forvaltningsplanen for Sogn og Fjordane vassregio n. Planen, saman med tilhøyrande h andlingsprogram og t iltaksprogram, vart vedteke av f ylkestinget Fylka Hordaland, Buskerud, Oppland og Møre og Romsdal har mindre areal i vassregionen og har av den grunn og vedteke planen med tilhøyrande handlings program og tiltaksprogram i desember Sjølve planen må godkjennast av Klima - og miljødepartementet. Planen vart sendt over til KLD for godkjenning 21. desember Endeleg vedtak av handlingprogram og tiltaksprogram vert gjort av Fylkestinga og går ikkje vidare til godkjenning i KLD. Den e ndelege planen består av 3 delar 1) Planen vassregionutvalet slutta seg til 2) Vedtak i Fylkestinga 3) Godkjenning av Klima og miljødepartementet. Planen skal reviderast kvart 6. år. Vedteken regional plan for vassforvaltning skal gjennomførast i perioden Samstundes vert planen revidert, slik at ein revidert plan for kan vedtakast i Vassforskrifta Innhaldet og prosessen i den regionale planen er styrt av Forskrift om rammer for va nn - forvaltninga ( kalla vassforskrifta). Forskrifta heimlar vassdirektivet til EU. Arbeidet er interkalibrert mellom landa i EU, slik at tilstanden for vassførekomstane i dei ulike landa kan samanliknast. Vassforskrifta peiker ut vassregionmyndigheit og set krav til etab lering av eit vassregionutval. Vassregionmyndigheita kan i samarbeid med vassregionutvalet opprette vassområde. Vass - regionmyndigheita skal i samarbeid med vassregionutvalet leggje til rette for at alle interesserte får høve til å delta aktivt i arbeidet, både gjennom utarbeiding, revisjon og oppdatering av forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Vassregionmyndigheita koordinerer arbeidet i vassregionen også på tvers av fylka som har areal i vassregionen. Sogn og Fjordane fylkeskommune er vassregionmyndighei t (VRM) for Sogn og Fjordane vassregion. Utarbeiding av dei ulike plandokumenta skal gjennomførast i samarbeid med vassregionutvalet. F orskrifta set fristar for når Planprogrammet, dokumentet «Vesentleg vassforvaltningsspørsmål» og «Regional plan for vas sforvaltning» og tilhøyrande tiltaksprogram skal leggjast ut på høyring. Det er krav om 6 mnd. høyring av plandokumenta. Handlingsprogrammet er berre styrt av plan - og bygningslova med årlege krav til rullering av handlingsprogram og høyringsfrist på min. 6 veker. Klima - og miljødepartementet (KLD) I brev av minner KLD om at vassforvaltning er eit prioritert satsingsområde i Sogn og Fjordane fylkeskommune har fått ein auke i statlege midlar til arbeidet på kr samanlikna med Tilråding : Planutvalet ber om at planen vert gjennomført samstundes som grunnlaget for ein revidert plan vert utarbeid.

10 Side 3 av 9 3. Status for godkjenning av planen frå Kl ima - og miljødepartementet KLD har gitt tilbakemelding om at dei tek sikte på å godkjenne dei regionale vassforvaltnings - planane i løpet av juni Departementet kan i samband med godkjenninga fastsette endringar i planen som er kravd utifrå omsynet til rikspolitiske interesser, t.d. endring av miljø - måla i planen og eventuell bru k av unntak frå å nå miljømåla. Ev. endringar må oppdaterast i databasen «Vann - nett» før planen vert rapportert til ESA. I følgje KLD vert alle vassforvaltnings - planane rapportert til ESA i perioden 1. september 31. desember Tilhøve mellom na sjonale føringar og regional styring Planen må ta omsyn til nasjonale føringar. Oversikt over nasjonale føringar ligg i vedlegg 1 i vassforvaltningsplanen for Sogn og Fjordane. Regionane har m.a. høve til å gjere prioriteringar. Døme på aktuelle region ale prioriteringar: Prioritering av tema regionen ønskjer å sette eit søkelys på i planperioden Prioritering av innsats opp mot økonomiske rammer vassregionen rår over Prioritere når nasjonale og regionale omsyn står opp mot kvarande t.d. regionale plane r opp mot nasjonale føringar o Døme: I Nasjonale føringar for regulerte vassdrag (brev av frå KLD og OED) er det sett føringar for fastsetting av miljømål, der t.d. tap av vassdragsproduksjon/ magasinrestriksjonar vert vege opp mot miljøforbetringa r. Nasjonale styresmaktar har gjennom revisjonsrapport prioritert kva for vassdrag dette gjeld. Sogn og Fjordane kom ut med 7 vassdrag med høgaste prioritert for tiltak som vasslepp / magasinrestriksjonar, dvs. samfunnsnytten er her vurdert til å vere høgare enn kostnadane i form av redusert kraftproduksjon og regulerbarheit. Dersom ein på regionalt nivå ønskjer ei annan prioritering eller ønskjer å prioritere vassdrag som ikkje står omtalt i planen, må dette grunngjevast i den regionale vassforva ltningsplanen. Prioritering av kva for vassdrag regulert til vasskraftproduksjon, som bør få betr e miljøvilkår Prioritering av viktige oppgåver som bør løysast i regionen Prioritering av brukarinteresser, t.d. badevatn, friluftsliv, uttak av vatn til vat ning i landbruket, drikkevatn, energiproduksjon etc. Prioritering av tiltak o Vektlegging av klimatilpassa tiltak Prioritering av geografisk område/vassdrag/ fjord/kystområde for t.d. overvaking, tiltak knytt til økonomiske virkemidlar vassregionen rår over (ikkje prioritering innanfor andre sitt sektoransvar) Virkemid del for fylkeskommunen: Fylkestinget er vedtaksstyresmakt Bruke plan og bygningslov a aktivt ved bruk av planbestemmelser og arealpolitiske retningsliner Fylkeskommunen har m.a. virkemidlar innanfor fylkesvegar, f riluftsliv, reiseliv, folkehelse og innlandsfiske, klimatilpassing korleis få til gode løysningar for vassmiljøet innanfor dei virkemidlane fylkeskommunen rår over? Tilråding: Tilråding : Planutvalet ber om at nasjonale føringar for arbe idet vert tatt med vidare og at det vert lagt opp til regionale prioriteringar når vassforvaltningsplanen vert revidert. Klimatilpassa tiltak i vassforvaltningsplanen bør samkjørast med den nye regionale planen for klima.

11 Side 4 av 9 5. Framdrift Tabellen under viser framdriftsplan for: - å gjennomføre vedteken vassforvaltningsplan og tiltaksprogram å rullere /revidere handlingsprogram for vedteken vassforvaltningsplan å revidere vassforvaltningsplanen for planperioden R egional plan for vassforvaltning Målet er at miljømålet vert nådd innan For å kunne klare det er det krav om at tiltak vert sett i verk inn an u tgangen av Det te k ofte tid å gjennomføre tiltak og å få den biologiske effekten av tiltake t. T.d. tek det tid frå ureining er redusert til dyr og planter som naturleg høyrer heime i vassførekomsten vender tilbake. Sektorstyresmakter og kommunar må rapportere til fylkeskommunen på tiltak som er sett i verk i Fylkeskommunen rapporterer vida re til Miljødirektoratet som igjen rapporterer til ESA innan utgongen av Nokre vassførekomstar har fått utsett frist for å nå miljømåla til 2027, ev Regional plan for vassforvaltning Alle plandokument frå første planfase skal reviderast. Førebelse nasjonale fristar er sett for arbeidet. Dokument som skal reviderast er: Planprogram førebels frist for å leggje planprogrammet ut på høyring er Planprogrammet skal konkretiser e tema for utgreiingar og vurderingar, og i størst mogleg grad konkretisere viktige spørsmål og problemstillingar innafor dei einskilde tema. Eit viktig føremål med planarbeidet er å etablere dialog og samarbeid med kommunane, andre regionale aktørar, friv illige laga og organisasjonar, næringsliv og innbyggjarar. Planprogrammet vil gi ein oversikt over korleis arbeidet er tenkt organisert. Vesentlege vassforvaltningsspørs mål - førebels frist for å leggje dokumentet ut på høyring er Dokumentet vi l peike på viktige utfordringar i vassregionen basert på kunnskaps - grunnlaget. Kva er dei viktigaste påverknadane på vassførekomstane. Kva for tema og område bør vi jobbe med i neste planperiode? Planprogrammet og Vesentlege vassforvaltningsspørsmål vi l bli nært kopla saman. Regional plan for vassforvaltning og Tiltaksprogram førebels frist for å leggje dokumenta ut på høyring er Planen set miljømål, og tiltaksprogrammet skisserer tiltak for å nå miljø - måla. Vassområdeutvala gir sine innspel til arbeidet gjennom ein tiltaksanalyse for vassområdet. Tiltaksanalysane må vere sendt fylkeskommunen i Handlingsprogrammet skal rullerast årleg eller annakvart år. Handlingsprogrammet inneheld tiltak knyt t til prosessen. Tabellen viser oversikt over fristane fordelt på dei ulike åra.

12 Side 5 av 9 Plandokument Regional plan for vassforvaltning Miljømål nådd Tiltaks - program Handlings - program (planperiode ) Regional plan for vassforvaltning Revidert Handsaming av planprogram og Vesentlege vassforvaltningsspø rsmål i vassregionutvalet og FU om hausten Frist for å sette i gong tiltak. Status for å sette i gong tiltak vert rapportert til Miljødirektoratet og vidare til ESA innan utgongen av Høyring av planprogram og Vesentlege vassforvaltnings - spørsmål Revider t Tiltaks - analyse r for vass - områda vert utarbei dd 1.7 Høyring av revidert vassforvaltnin gsplan og tiltaksprogram Vedtak av vassforvaltning splanen, tiltaks - program og handlings - program Fylkeskommune n vil følgje opp sektorstyresmaktar som er ansvarleg for å følgje opp tiltak og miljømål i planen og vil koordinere ev. samarbeid mellom etatane. Arbeidet med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget og revidere planprogram, vesentlege vassforvaltningsspørsmål, regional plan for vassforvaltning og tilhøyrande tiltaksprogram vert gjort i samsvar med nasjonale rettleiarar for arbeidet. Medverknad frå sektorstyresmaktar kommunar, interessentar, lag og organisasjonar er avgjerande for å få ein god plan som vert gjennomført. Ulike forum for samarbeid mellom ulike aktørar går fram av pkt. 6 om organisering av arbei det. 6. Organisering av arbeidet for planperioden Det er trong for å ha ein o rganisering av ulike samarbeidspartnarar for planperioden Oppfølging av vedteken plan og revidering av plandokumenta for krev god samordning og sa marbeid mellom ulike etatar. Det må og leggjast til rette for medverknad frå interessentar, lag og organisasjonar. Vi ønskjer og å leggje rette for ein god kopling mellom fag og politikk. Planprogrammet vedteke i 2011 la føringar for organiseringa for planperioden fram til Vi ønskjer i stor grad å føre denne organiseringsmodellen vidare, men med nokre justeringar. Vi ønskjer og å blåse liv i temagrupper på lokalt og regionalt nivå. Te magrupper står omtalt i planprogrammet frå Sogn og Fjordane vassregion er delt opp i vassområda Nordfjord, Sunnfjord, Ytre Sogn og Indre Sogn. Det er tilsett to prosjektleiarar i 100 % stilling hos fylkeskommunen for ein periode på 3 år. Stillingan e er eit spleiselag mellom nær alle kommunane og fylkeskommunen. Prosjekt - leiarane er sekretær for vassområdeutvala og har ansvaret for den daglege drifta av vass - områda. Ein prosjektleiar har ansvar for vassområda Nordfjord og Sunnfjord. Den andre prosjek tleiaren har ansvar for Ytre Sogn og Indre Sogn. Under følg j e r ei orientering om organisering i vassregionen med presisering om kva vi meiner bør endrast for planperioden Framlegg til organisering vil inngå i planprogrammet som etter planen ver t sendt på høyring innan

13 Side 6 av 9 Vassregionmyndigheita (VRM) Sogn og Fjordane fylkeskommune er vassregionmyndigheit for Sogn og Fjordane vassregion. Vassregionmyndigheita har ansvaret for å leie og koordinere prosessen med å gjennomføre oppgåvene i høve t il vassforskrifta og ein framdriftsplan jf. 21 i vassforskrifta. Dette skal skje i nært samarbeid med vassregionutvalet. Fylkestinget har vedtaksmynde for planprogram, regionale plan for vassforvaltning og tiltaks - program. Fylkestinget for Sogn og Fj ordane gjorde m.a. følgjande vedtak om delegering av vassregionmyndigheit og oppretting av vassregionutval for Sogn og Fjordane: Fylkesrådmann en vert delegert vassregionsstyresmakt/mynde etter vassforskrifta Fylkestinget vedtek følgjande samansetnad av vassregionutvalet: 2 representantar frå fylkeskommunen (leiar + eit medlem) 1 representant frå følgjande statlege instansar: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, NVE Region Vest, Mattilsynet Regionkontor for Hordaland og Sogn og Fjordane, Fisker idirektoratet Region Vest, Statens Vegvesen Region Vest, Kystverket Vest og evt andre berørte statlege styresmakter. 1 representant frå kvar av kommunane i Sogn og Fjordane, og evt. andre berørte kommunar/fylkeskommunar. Leiaren i vassregionutvalet representerer vassregionmyndigheit t på møte i vassregionutvalet. På bakgrunn av dette og føringane over kan vassregionutvalet konstituere seg sjølv. Fylkestinget er positiv til at vassregionutvalet opprettar eit arbeidsutval. Kv art vassområde som vert oppretta bør vere representert i arbeidsutvalet. Vassregionmyndigheita skal i samarbeid med vassregionutvalet utarbeide utkast til dei ulike plan - dokument a. For planperioden 2016 til 2021 er det ikkje føreslege endringar utover å gi fylkesrådmannen fullmakt til å leggje vassforvaltningsplanane til nabovassregionane ut på høyring. Dette er gjort for å forenkle planprosessen. Vassregionutvalet (VRU) Vassregionutvalet er eit samarbeidsorgan og ikkje eit vedtaksorgan. VRU skal vere s amansett av representantar f rå VRM, øvrige fylkeskommunar, fylkesmannsembete, samt aktuelle sektor - styresmaktar og kommunar og er leia av VRM jf. 22 i vassforskrifta. Det betyr i praksis at dei etatane som har virkemid del til å betre vassmiljøet er repre sentert i vassregionutvalet (med unntak av Miljødirektoratet). Medlemar av vassregionutvalet har høve til å få eventuell usemje om planen attgjeve i planen jf. 26 i vassforskrifta. Det er etablert eit samarbeid mellom politisk leiing av vassregionutvalet og administrasjonen i Sogn og Fjordane fylkeskommune med fleire møte i året. Fylkesmannen som har det faglege ansvaret etter vassforskrifta, vil bli invitert inn til møta, når tema relevant for fylkesmannen er på dagsorden. For valperioden har vi lagt oss på ein line der leiar og nestleiar for vassregionutvalet møter. Vararepresentantane har vore invitert til dei to første møta med informasjon om vassforskrifta, slik at dei har fått eit grunnlag til å fungere som vararepresentantar. I Sogn og Fjordane vassregionutval er alle kommunane i vassregionen invitert til å delta (43 kommunar). Vassregionutvalet har om lag 50 medlemar, der mange kommunar etatar møter med 2 personar (politisk nivå og ein administrativ bisitjar). Fleire statlege etatar har møtt både med ein leiar og ein sakshandsamar. Dette gir eit stort utval. Arbeidsutval Sidan vassregionutvalet er stort med mange medlemar, vart det sett ned eit arbeidsutval som h ar førebudd saker (plandokument) til vassregionutvalet. Arbeidsutvalet har vore samansett av F ylkesmannen for Sogn og Fjordane, andre statlege sektorstyresmaktar og vertskommunane for vassområde med politisk representant og prosjekt -

14 Side 7 av 9 leiarane for vassområd a. Arbeidsutvalet vi har i dag har knappe 20 personar. Arbeidsutvalet har vore leia av leiaren for vassregionutvalet. Erfaring frå planperioden er at saker arbeidsutvalet har drøfta har vore prega av mange fagdiskusjonar. Av den grunn ha r arbeids - utvalet og hatt eit par møte der berre administrasjonen har delteke. Politisk nivå, særleg frå vassområdeutvala, har i mindre grad møtt til møta. Leiaren for vassregionutvalet har i var i erande grad møtt. Møta har då vore leia av administrasjonen. Vi rår til å dele arbeidsutvalet i to ei ningar, ein administrativ og ei politisk eining. Målet i den administrative gruppa er å få til ein heilskapleg forvaltning av vassførekomstane og eit godt samarbeid mellom aktørane som samla sett har virkemidlane f or å nå miljømåla for vass - førekomstane. Tydelege råd til politisk leiing vil vere prioritert. Politisk gruppe vil ha i oppgåve å samordna handlingane mellom vassområdeutvala og mellom vassområdeutvala og vassregionutvalet. Ei deling av arbeidsutvalet gruppene. Planprogrammet i to krev ein nærmare presisering av roller og oppgåver for begge vil presisere dette nærare. Regionale temagruppe Det er ønskjeleg å etablere regionale temagrupper der det er trong for at ulike aktørar møtast. Nokre temagrupper var t etablert på regionalt nivå i førre planperiode, men var av kortvarig karakter. Det er trong for å blåse liv i dei igjen ev. etablere nye temagrupper utifrå interesse. Organiseringa er tenkt gjennom ein basisgruppe av sektortyresmakter som knyt er til seg interessentar, lag og organisasjonar når dette er naturleg. Ei aktuell temagruppe er t.d. restaurering av vassdrag/ fysiske inngrep i vassdrag der kjernen er sektorstyresmaktar (FM, N VE, FK), interessentar er t.d. vasskrafteigarar, FN F, elv/grunneigarlag. Vassområdeutvala etablerer no lokale temagrupper for landbruk og avløp der kommunane deltek saman med t.d. Bondelaget etc. Temagrupper står omtalt i planprogrammet frå Regional referansegruppe Det er etablert ein regional referansegruppe med høyst ulike interessentar. Det er vanskeleg å få ein slik gruppe til å fungere godt saman. Vi ønskjer for planperioden i større grad å involvere aktuelle temagrupper. Temagruppene vert gjerne meir spissa i forhold til deira interessefelt. Figuren und er illustrerer organisering i Sogn og Fjordane vassregion Temagrupper i vassområda er først etablert i 2016.

15 Side 8 av 9 Vassregion - styresmakt Fylkestinget Vassregion Vassregionutval (VRU) Alle kommunar, fylkeskommunar, statlege sektorstyresmaktar Vassområde Vassområdeutval (VOU) Kommunane i vassområdet og ev. statlege sektorstyresmaktar når dette er relevant Fylkesutvalet - politisk styringsgruppe PU - planutval ev. drøfting av arbeidsdokument ADM - koordinere arbeidet etter vassforskrifta Arbeidsutval Statlege sektorstyresmaktar, FK, vertskommunar i vassområda Regionale temagrupper t.d. sjø, fysiske inngrep, overvaking Regional referansegruppe Sekretariat Prosjektgruppe Kommunane adm i vassområdet Lokale temagruppert.d. landbruk og avløp Lokal referansegruppe Tilråding : Arbeidsutvalet etablert i perioden vert omgjort til ei administrativ einig og ei politisk eining. Administrasjonen i fylkeskommunen vil leie den administrative eininga. Den politiske eininga vert leia av leiaren i vassregionutvalet. Den politiske g ruppa vi leggje vekt på god koordinering mellom leiing av vassområdeutvala og vassregionutvalet med mål om å få til ein heilskapleg forvaltning av vassførekomstane våre. I tillegg held politisk leiing av vassregionutvalet og administrasjonen fram med fø rebuande møte for vassregionen/ v assregion - utvalet. I planperioden 2016 til 2021 vert prosessen lagt opp sl ik at det vert eit tydlegare skilje mellom politisk nivå og administrasjonen.

16 Side 9 av 9 Tore Eriksen Jan Heggheim fylkesrådmann fylkesdirektør for næring og kultur : : : Sett inn innstillingen under denne linja : : : Sett inn innstillingen over denne linja

17 Saksprotokoll Organ: Planutvalet Møtedato: Sak nr.: 16 / Internt l.nr / 16 Sak: 1 / 16 Tittel: Regional plan for vassfrovaltning - Organisering av arbeidet - oppfølging og revidering av planen Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: 2. Bakgrunn for arbeidet Planutvalet ber om at planen vert gjennomført samstundes som grunnlaget for ein revidert plan vert utarbeid. 4. Tilhøve mellom nasjonale føringar og regional styring Planutvalet ber om at nasjonale føringar for arbeidet vert tatt med vidare og at det vert lagt opp til regionale prioriteringar når vassforvaltningsplanen vert revidert. Klimatilpassa tiltak i vassforvaltningsplanen bør samkjørast med den nye regionale p lanen for klima. 6. Organisering av arbeidet for planperioden Arbeidsutvalet etablert i perioden vert omgjort til ei administrativ einig og ei politisk eining. Administrasjonen i fylkeskommunen vil leie den administrative eininga. Den politiske eininga vert leia av leiaren i vassregionutvalet. Den politiske g ruppa vi leggje vekt på god koordinering mellom leiing av vassområdeutvala og vassregionutvalet med mål om å få til ein heilskapleg forvaltning av vassførekomstane våre. I tillegg held politisk leiing av vassregionutvalet og administrasjonen fram med førebuande møte for vassregionen/v assregion - utvalet. I planperioden 2016 til 2021 vert prosessen lagt opp slik at det vert eit tydlegare skilje mellom politisk nivå og administrasjonen.

18 Endringsframlegg: 1. Framlegg frå AP til punkt 4: Siste setning vert endra frå: «Klimatilpassa tiltak i vass forvaltningsplanen bør samkjørast med den nye regionale pla nen for klima» til «Klimatilpassa tiltak i vassforvaltningsplanen bør samkjørast med den nye regionale planen for klima og miljø». 2. Fellesframlegg frå AP og SP til punkt 6: Innhald i punkt 6 går ut og vert erstatta med: «Samarbeidet mellom politisk og administrativ leiing er ekstra viktig på dette fagfeltet. Arbeidsutvalet etablert i periode , held fram arbeidet som i førre periode, i perioden ». 3. Tilleggsframlegg frå M DG med understreking til sist i teksten frå Ap og Sp Samarbeidet mellom politisk og administrativ leiing er ekstra viktig på dette fagfeltet. Arbeidsutvalet etablert i periode , held fram arbeidet som i førre periode, i perioden , men u tvidast til 4 politikarar (noverande vara). Avrøysting: 1. Framlegget til endring i punkt 4 vart samrøystes vedteke 2. Fellesframlegg frå Ap og Sp vart vedteke med 8 røyster for og 4 mot. 3. Tillegget frå M GD fekk 2 røyster og fall Dette gir følgjande endel eg vedtak: 2. Bakgrunn for arbeidet Planutvalet ber om at planen vert gjennomført samstundes som grunnlaget for ein revidert plan vert utarbeid. 4. Tilhøve mellom nasjonale føringar og regional styring Planutvalet ber om at nasjonale føringar for arbeidet vert tatt med vidare og at det vert lagt opp til regionale prioriteringar når vassforvaltningsplanen vert revidert. Klimatilpassa tiltak i vassforvaltningsplanen bør samkjørast med den nye regionale planen for klima og miljø. 6. Organisering a v arbeidet for planperioden Samarbeidet mellom politisk og administrativ leiing er ekstra viktig på dette fagfeltet. Arbeidsutvalet etablert i periode , held fram arbeidet som i førre periode, i perioden

19

20 Side 1 av 6 Fylkesrådmannen Planutvalet, møte 22. juni 2016 Sakshandsamar: Ida - Beate Mølmesdal E - post: Ida - Beate. Molmesdal@sfj.no Tlf. : Vår ref. Sak nr.: 16 / Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr / 16 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Arbeidsdokument 2 /16 - Regional plan for klima og miljø 1. Innhald i arbeidsdokumentet Bakgrunn for arbeidet Internasjonale og nasjonale føringar Regionale føringar Avgrensing og mål for planen Planprogram og føremålet med planarbeidet Prosess medverknad, organisering Framdrift 2. Bakgrunn for arbeidet Arbeidsdokumentet kjem i kjølevatnet av FU og FT si handsaming av regional planstrategi no i juni. For å halde f ramdrifta på framlegga i planstrategien, legg vi fram eit drøftingsdokument der vi ber om signal som grunnlag for den vidare prosessen med dei andre aktørane i fylket. I sak til FT om regional planstrategi for Sogn og Fjordane, ligg klimau tfordringane inne som ein av dei overordna utfordringane i fylket. I framlegget frå FU står det i pkt. 7 : Fylkestinget vedtek revidering/rullering av følgjande planar (i nemnde periodar): b. Regional plan for klima og miljø ( ) Gjeldande regi onal plan «Fylkesdelplan for klima og miljø» gjaldt frå 2009, og tilhøyrande handlingsprogram har vore rullert kvar annan år. Gjeldan d e handlingsprogram for klima og miljø går ut Det er difor viktig å ha ein ny regional plan for klima og miljø klar s amtidig som nytt handlingsprogram skal utformast. Planarbeidet vil gå føre seg parallelt med utarbeiding av m.a. ny regional transportplan. Det Grøne Skiftet: Det grøne skiftet var det mest brukte nyordet i 2015 og blei kåra til årets ord i Det grøne skiftet er ei t godt døme på at samfunnsendringar skaper viktige og varige nyord. Den tradisjonelle tilnærminga til klimaendringar har vore å satse på teknologiske tiltak for reduksjon av klimagassutslepp og «klimatilpassing». Med klimatilpassing li gg det å kome opp med tiltak for å beskyt te samfunnet og å utnytte mulegheiter som klimaendringar kan gje. FN sitt klimapanel har teke til orde for ei ny tenking rundt dette, såkalla «klimaomstilling», som sikter til endring av dei grunnleggande eigenskapa ne til eit system. Klimaomstilling siktar til at det er naudsynt å setje inn omfattande tiltak, som kan endre samfunnet på systemnivå, relativt raskt. (IPCC, 2013). Klimaomstilling referer til den heilskaplege samfunnsendringa som må til for at ein både sk al kunne skape eit samfunn med lågare utslepp og vera førebudd på dei endringane som kjem. Ein må ha eit grønt skifte i samfunnet, heilt frå internasjonalt nivå og ned på individnivå. Klimautfordringane er ei av dei største utfordringane som menneskeheita har stått ovanfor, og fører til store sosiale og økonomiske konsekvensar. Vi må difor handle raskt og på alle nivå i samfunnet. Dette er ei stor utfordring, men som vi kan gjere noko med. Sogn og Fjordane bør Besøk s adresse : Postadresse : E - post: post@sfj.no Fylkeshuset Askedalen 2 Heimeside: 6863 LEIKANGER Telefon: Bankgiro: Org.nr : NO MVA

21 Side 2 av 6 bidra med sin del, og vi ynskjer gjennom arbeid et med ein ny regional plan å definere korleis Sogn og Fjordane kan klimaomstille seg. Korleis kan eit grønt skifte skje i fylket vårt? Tilråding Planutvalet tek informasjonen til vitande og ber om at nytt handlingsprogram for perioden vert utarbeidd saman med den nye klimaplanen, innafor den tidsramma som FT har gitt. 3. Internasjonale og nasjonale føringar Den 12. desember 2015 signerte 195 land ein global klimaavtale i Paris (COP21), som erstattar Kyoto - avtalen som vart vedteke i 1997 (gje ldande frå 2005). Paris - avtalen forpliktar partane, også Noreg, til å redusere sine utslepp av klimagassar og rapportere jamleg på framdrifta. Den globale temperaturauken skal framleis haldast under 2 C, men avtalepartane har no sett seg mål om å stabilisere den på 1,5 C. Frå før har FN sitt klimapanel uttalt at det nærast er umogleg å stabilisera temperaturauken på under 2 C, då det vil krevje ei svært drastisk og rask omstilling på verdsbasis. At så mange land signerte avtalen, viser at situasj onen blir tatt alvorleg. Verda må gjere dramatiske endringar for å bli eit nullutsleppssamfunn. Dei nasjonale forventingane til regional og kommunal planlegging ( ) som kom i juni 2015 er svært tydelege på klimaomsyn, m.a. innanfor arealbruk og tra nsport. Hovudbodskapen er at all samfunnsplanlegging skal legge til rette for lågare utslepp, og samstundes vere tilpassa klima - endringar no og i framtida. Samstundes må det leggast til rette for auka verdiskaping og nærings - utvikling, samt innovasjon og v ekst i nye og grøne næringar. Norsk klimapolitikk er basert på klimaforlik inngått i Stortinget i 2008 og Forliket er eit resultat av at det er brei politisk semje om at Noreg skal ta eit ansvar for reduksjon i klima - gassutslepp gjennom ein aktiv na sjonal politikk. Etter det siste klimaforliket er det spesielt Paris - avtalen som legg internasjonale føringar for arbeidet med ny regional plan for klima og miljø. «Vi er den første generasjonen som kan merke effekten av klimaendringane, og vi er den sis te generasjonen som kan gjere noko med BarackObama Statsminister Erna Solberg vart i starten av mai - 16 invitert saman med dei andre nordiske stats - leiarane til Det Kvite Hus, for å diskutere felles utfordringar og for å lære av kvarandre. Eit viktig tema under møtet var korleis Noreg har tatt grep for å møte klimautfordringane, og korleis vi aktivt jobbar med å følgje opp internasjonale avtalar. Arbe idet med ein ny regional plan for klima og miljø må ta innover seg dei nasjonale avtalane som gjeld på feltet, og kor mykje det hastar å ta grep for å hanskast med klimautfordringane. FN sitt klimapanel tek til orde for eit taktskifte i klimaarbeidet, der ein går frå klimatilpassing til klimaomstilling. Det hastar med å setje inn tiltak for å bli eit nullutsleppssamfunn, og klimaomstillinga må skje allereie i perioden som denne regionale planen skal gjelde for. Vi må gå frå ord til handling, og gjennom pl anarbeidet konkretisere kva dette betyr for regionen og for dei ulike aktørane. I ein kronikk til VG i januar 2016, skreiv klima - og energiminister Vidar Helgesen at 2 - gradersmålet i Paris - avt alen ikkje berre var eit luftig politisk mål, m en at det faktis k er ein målestokk for kva naturen kan tåle før klimaendringane blir alvorlege og ikkje lenger mogleg å kontrollere. Paris - avtalen representerer eit globalt tidsskilje, og det vedgår i høgste grad norsk økonomi og norske arbeidsplassar. Vidar Helgesen tek til orde for at Noreg må føre ein politikk som gjer Noreg attraktiv for forsking, innovasjon, investeringar og arbeidsplassar innan ny teknologi. Dette er også viktig for Sogn og Fjordane, og arbeidet med ein ny regional plan må ta opp i seg potensialet fo r at eit grønt skifte kan gjere oss attraktive innanfor utviklinga og bruken av ny «grøn» teknologi. Tilråding Planutvale t tek informasjonen til vitande og ber om at føringane vert teke med i det vidare planarbeidet. 4. Regionale føringar Tidlegare fylkesdelplan Fylkestinget i Sogn og Fjordane vedtok 24. mars 2009 Fylkesdelplan for klima og miljø, som bygger på Kyoto - protokollen. Planen er ein omfattande plan ( 92 sider ), som gjennom planarbeidet

22 Side 3 av 6 la vekt på å få fram ein samla og forpliktande klimapol itikk for fylket. Fylkesdelplanen er ei hjelp og støtte til regionale styresmakter og kommunane i eige klimaarbeid. Fylkesdelplan for klima og miljø 2009 REDUKSJON AV KLIM AGASSUTSLEPP TILPASSIN G TIL KLIM AEN DRIN GAN E Overordna mål: Overordna mål: Sogn og Fjordane fylke skal ta sin del for å nå dei nasjonale måla om å bli klimagassnøytral i 2030 Sogn og Fjordane skal vere best mogleg budd på klimaendringane og ikkje byggje ny sårbarheit inn i samfunnet. PRODUKSJON FORBRUK Industri Forbruksdrivande klimagassutslepp Klimaendringar og regionale ulikskapar Transport Reiseliv Landskap, biologisk mangfald og leveområde Landbruk Havnivåauke Reiseliv Transportsektoren Offentleg sektor Landbruk generelt Den fylkeskommunale verksemda Fiskeri og fiskeoppdrett Infrastruktur Bygningar Vasskraftproduksjon Samfunnsendringar og klimatilpassing Reiseliv Gjeldande plan er ein stor og omfattande plan, med tilhøyrande handlingsprogram. Tilbake - meldinga har m.a. vore at dokumentet er for omfattande, noko som gjer til at tilhøyrande handlingsprogram er krevjande å følgje opp. Gjennom arbeidet med planprogrammet må ein ha ein dialog rundt gjeldande plan, for å forbetre denne og legge opp til ein ny regional plan som gjer klare føringar for korleis ein skal jobbe vidare. D et vert viktig å implementere klimaomsyn i arbeidet med alle nye og eksisterande planar og strategiar, slik at klima vert eit omsyn ein må ta konkret stilling til i alt plan og strategiarbeid. Regional planstrategi ( RPS) I kunnskapsgrunnlaget for RPS peikar vi på at ei av hovudutfordringane i fylket vårt er knytt til klimagassutslepp og sårbarheit for eit endre klima. Knytt til klimagassutslepp ser ein at fylket har høgast utslepp innan industri, landbruk og transport. Utslepp innan industri - sektoren står for over halvparten av utsleppa. For å redusere utslepp peikar RPS også på at fylket skal delta i bygging av verdikjedar som gjev netto nullutslepp, innan bygg, ferje/båttransport og innkjøp. I tillegg til tekstlege føringar i planstrategien, vil vi i planarbeidet ta med oss dei mange innspela frå høyringsrunden som er relevante for planen. Tilråding Planutvalet ber om planarbeidet bygger på gjeldande plan med mål om å forenkle og tydeleggjere dei viktige føringane vidare. Planarbeidet må og bygge på kunnskapsgrunnlaget til regional planstrategi og dei mange innspela i høyringa. 5. Avgrensing og mål for planen Det vert viktig å avgrense ein regional plan. Temaet «klima og miljø» kan dekke nokså m ange og ulike områder og sektora r. Ei spissing og avgrensing av ein regional plan vil gjere planen og handlingsprogram meir mogleg å gjennomføre. Ordet «miljø» i namnet på planen skapar eit inntrykk av at dette er ein miljøplan i tillegg til ein klimaplan. Miljø kan femne om mange andre tema enn dei som vert handsama i gjeldande klima - plan, til dømes ureining, truga artar av dyr og plantar, miljøovervaking m.m. Fylkesrådmannen vil rå til at vi i dette planarbeidet spissar planen inn mot k lima, og tek tak i den overordna føringa frå Paris - avtalen om å jobbe med klimaomstilling Regional plan for klima kan då tydelegare bidra til å vise korleis Sogn og Fjordane kan bidra til å omstille seg til eit nullutsleppssamfunn. I dette ligg både å sjå på korleis vi kan redusere utslepp, tilpasse oss klimaendringane og meir generelt tema for samfunnsendringar.

23 Side 4 av 6 Eit overordna mål for planarbe idet vert å sjå på korleis Sogn og Fjordane kan bli eit føregangsfylke i det grøne skiftet, og bidra i tråd med nasjonale og internasjonale målsetjingar. Vi utnyttar dei lokale og regionale verkemidla til å bygge verdikjedar for eit samfunn med netto nullu tslepp. Vi skal og vere eit pilotfylke i arbeidet med å auke produksjon av alle typar fornybar energi. I dette ligg ei viktig føring om at vi skal ta omsyn til tap av naturmangfald, friluftsområder, kulturminer og landskapsverdiar på eit berekraftig nivå. Tilråding Planutvalet ber om at ny regional plan for klima får arbeidstittelen «Klimaomstilling i Sogn og Fjordane». Planutvalet vil at ambisjonsnivået i høve gjeldande plan ikkje vert redusert og at arbeidet munnar ut i ein forpliktande klimapolitikk. P l an en skal konkretisere strategiane på vegen mot eit nullutsleppssamfunn og vise korleis Sogn og Fjordane kan bli eit føregangsfylke i det grøne skiftet. 6. Planprogram og føremålet med planarbeidet Planprogrammet skal konkretisere tema for utgreiingar og vurderingar, og i størst mogleg grad konkretisere viktige spørsmål og problemstillingar innafor dei einskilde tema. Forenkla: Planprogrammet skal stille dei gode spørsmåla Planarbeidet skal svare på spørsmåla. Eit viktig føremål med planarbeidet er å etablere dialog og samarbeid med kommunane, regionale aktørar, frivillige laga og organisasjonar, næringsliv og innbyggjarar. Dette for å på best mogeleg vis utforme ein regional plan som speglar oppfatninga i regionen. I dette arbeidet er målet å kom e fram til konkrete strategiar og mål for vidare utvikling i region for å verte eit nullutsleppssamfunn. Det vert viktig å involvere næringslivet i region, då desse vil sitte på kompetansen ein treng å utvikle for å verte eit berekraftig null utsleppss amfunn innan relativt kort tid. Vi bør utfordre kultur - baserte næringar og samfunnsentreprenørar på korleis dei kan bidra i utviklinga, og saman komme fram til gode samarbeid og løysingar for at dette let seg gjere. Sogn og Fjordane fylkeskommune bør gjennom planarbeidet definere kva som skal til for at vi får ei klimaomstilling i fylket, og kva tema ein skal ha hovudfokus på. Ein revidert regional plan for klima vil vere med å bidra til at ein meir målretta jobbar f or å nå dei overordna måla for fylket innan klima (RPS ): Fylket deltek i bygging av verdikjeder som gjev netto nullutslepp, innan bygg og ferje/ båttransport og innkjøp Fylket følgjer opp klimautfordringane gjennom reduksjon av klimagassutslepp og tilpassing til klimaendringane med mål som er tråd med nasjonale og internasjonale målsetjingar, bl.a. Paris - avtalen (2015) Kriterium for og val av tema i planen vil verte definert i handsaming av planprogrammet. I planarbeidet legg vi opp til å skilje mellom ein kunnskapsdel, ein strategidel og eit handlings - program: - Kunnskapsdel Status, utviklingstrekk og utfordringar - Plandel Strategiar, satsingsområde og mål for planperioden - Handlingsprogram Innehalde prioriterte tiltak Tematisk vil vi ta utgangspunkt i dei to tema i gjeldande plan, utsleppsreduksjon og klima - tilpassing, men og konkretisere andre samfunnstema som er avgjerande for å få til ei meir omfattande omstilling. Med k limatilpassing meinast å redusere eller eliminere negative konsekvensar og kostnader ved m.a. heva havnivå, ekstremvær, ras og flaum. Det er viktig å stille seg sjølv gode spørsmål før ein tek til med arbeidet med ein regional plan. Døme på slike spørsmål er: o Korleis kan dei ulike aktørane i fylket bidra til å møte utfordringan e med klimaomstilling?

24 Side 5 av 6 o Kva kan vi gjere for å få eit dramatisk kutt i klimagassutsleppa våre? o Korleis kan ein vende ei klimaomstilling til noko positivt for fylket vårt? (Potensialet i etablering og imp lementering av ny teknologi, og vidareutvikling av denne?). o Kva kvalitetar har vi allereie som vi bør vidareutvikl e? o Kva føresetnadar har fylket for å møte nasjonal e og internasjonale mål knytt til utsleppsreduksjon og klimatilpassing? o Innanfor kva tema ha r fylkeskommunen og andre definerte aktørar best potensiale for å bidra til å nå klimamål? o Kva naturressursar og kvalitetar har vi i regionen som bør være grunnlag for ei klimaomstilling? o Kva er dei største behova for endringar i samfunnet og k orleis kan vi på best mogeleg måte møte desse? o Kva verkemiddel har vi på regionalt nivå som kan nyttast for å bidra til klimaomstilling ute i kommunane? o Korleis kan ein jobbe annleis enn tidlegare for å få enno raskare resultat i vegen mot nullutsleppssamfunn? o Kva er status i fylket vårt ved start av arbeidet med utforming av planprogrammet? o Med utgangspunkt i eksisterande data, kva treng vi å finne ut meir om for å få ein mest mogeleg prosess rundt planprogrammet? I kunnskapsgrunnlaget for RPS er det vist til at det er transport, industri og landbruk som har størst utslepp av CO 2. Planen må likevel ha fokus på alle deler av samfunnet, samtidig som vi må gjere nokre avgrensingar i høve kva vi faktisk kan gjere noko med. Aktuelle sektorar og område for arbeidet kan ve re: Industri Transport (inkluderer både vare -, kollektiv - og privattransport) Grøn næringsutvikling Reiseliv Landbruk Kommunal - og f ylkeskommunal verksemd Fiskeri og oppdrett Energiproduksjon (vannkraft, hydrogen o.l.) Landskap (biologisk mangfald, leveområde og klimatilpassing ) Infrastruktur Avfall og forbruk (gjelde hushald, og større einingar) Klimakommunikasjon (samarbeid, haldningsskapande arbeid, kommunikasjon, informasjonsarbeid). I arbeidet med uttale til N TP har det kome opp eit behov for å få eit felles «metode -, verktøy -, måltall -, vekting -, og omgrepsapparat for å kvantifisere og følge opp det vidare klimaarbeidet» Fylkesrådmannen meiner det er viktig at vi nyttar eige arbeid med klimaplanen til å utarbeide eit slikt verkty til bruk m.a. i regional transportplan og i handsaming av søknadar, anbod m.m. Tilråding Planutvalet sluttar seg til at det gjennom handsaming av planprogrammet vert konkretisert tydelegare mål for planarbeidet, avgrensing av arbeidet og konkretisert meir spesifi kke behov for utgreiing ar. Planutvalet ber og om at planprosessen tek omsyn til andre og nye regionale planar under utarbeiding i perioden og gjev tydelege føringar for anna planarbeid. Planutvalet sluttar seg til at ein tek utgangspunkt i dei tema som l igg i notatet i det vidare arbeidet med planprogrammet. Planutvalet ber og om at ein i planarbeidet søkjer å få fram eit verkty for å kvantifisere viktige deler av klimaarbeidet. 7. Prosess medverknad, organisering Gjennom høyring av planprogrammet vil vi invitere kommunane og andre aktørar til å utforme eigne problemstillingar og spørsmål som er viktig e å drøfte inna for einskilde tema. Vi meiner også

25 Side 6 av 6 at det i arbeidet med planprogrammet vert viktig å avgrense tal tema for å målrette prosessen mest mogel eg. Vi må difor gjennom ein prosess der vi ser på dei ulike tema, og velje kva tema vi skal ha hovudfokus på. I dette arbeidet vil vi evaluere gjeldande plan og handlingsprogram for å ta med oss det positive og gjere framlegg om naudsynte endringar og avg rensingar. Eit h ovudkriteri um for om vi lukkast med ein regional plan for klima, er om vi klarar å forankre planarbeidet internt i fylkeskommunen og ut e i kommunane. Det er og viktig å ha god forståing og forankring hjå andre regionale aktørar, sentrale d elar av næringslivet og viktige organisasjonar. I tillegg må det setjast av tid og ressursar til å hente inn kunnskap der vi ser at dette manglar. Gjennomføring av planarbeidet må skje i eit tett og forpliktande samarbeid mellom aktørane både med omsyn ti l økonomiske og faglege ressursar. I arbeidet med planprogrammet må vi difor få fram forventa ressursbruk og legge ein konkret finansieringsplan for det vidare arbeidet. For å drive arbeidet fram foreslår vi at det vert tatt utgangspunkt i eksisterande klimagrupper. Den regionale styringsgruppa for regionalt klimasamarbeid, der KS, FM og FK deltek, vil kunne fungere som ei administrativ styringsgruppe for prosessen. Den etablerte tverrfaglege klimagruppa i fylkes - kommune n fungerer som ei intern arbeidsgruppe. I prosessen med planprogrammet vil vi i drøftingane med dei andre aktørane v urdere behovet for å etablere ulike referanse - og temagrupper. Vi føreset at dei einskilde kommunane som deltek etablerer eigne interne in formasjons - og forankringsprosessar for å støtte opp under fellesprosessen. Tilråding Planutvalet sluttar seg til bruken av eksisterande klimagru pper og ber samtidig om at omtalen av prosessen synleggjer god involvering frå dei viktige aktørane i fylket. 8. Framdrift Dato Kvar Merk na d onsdag 22. juni 2016 Planutvalet Drø fte rammene for planprogrammet Aug. - okt Møter og utforming av planprogram 10. oktober 2016 PU Arbeidsdokument 2/16 drøfte utkast til planprogram onsdag 2. november 2016 FU Planprogram ut på høyring Januar 2017 FU Vedtak planprogram Vår 2017 Konsekvensutgreiing og utforming av plan FU Høyring av plan med konsekvensvurderingar Desember 2017 FT Vedtak plan m/handlingsprogram Tilråding Planutvalet sluttar seg til framdriftsplanen som ei råme for arbeidet vidare. Tore Eriksen fylkesrådmann Svein Arne Skuggen Hoff plansjef Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift : : : Sett inn innstillingen under denne linja : : : Sett inn innstillingen over denne linja

26 Saksprotokoll Organ: Planutvalet Møtedato: Sak nr.: 16 / Internt l.nr / 16 Sak: 2 / 16 Tittel: Regional plan for klima og miljø Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: 2. Bakgrunn for arbeidet Planutvalet tek informasjonen til vitande og ber om at nytt handlingsprogram for perioden vert utarbeidd saman med den nye klimaplanen, innafor den tidsramma som FT har gitt. 3. Internasjonale og nasjonale føringar Planutvalet tek informasjonen til vitande og ber om at føringane vert teke med i det vidare planarbeidet. 4. Regionale føringar Planutvalet ber om planarbeidet bygger på gjeldande plan med mål om å forenkle og tydeleggjere dei viktige føringane vidare. Planarbeidet må og bygge på kunnskapsgrunnlaget til regional planstrategi og dei mange innspela i høyringa. 5. Avgrensing og mål for planen Planutvalet ber om at ny regional plan for klima får arbeidstitt elen «Klimaomstilling i Sogn og Fjordane». Planutvalet vil at ambisjonsnivået i høve gjeldande plan ikkje vert redusert og at arbeidet munnar ut i ein forpliktande klimapolitikk. Planen skal konkretisere strategiane på vegen mot eit nullutsleppssamfunn og vise korleis Sogn og Fjordane kan bli eit føregangsfylke i det grøne skiftet. 6. Planprogram og føremålet med planarbeidet Planutvalet sluttar seg til at det gjennom handsaming av planprogrammet vert konkretisert tydelegare mål for planarbeidet, avgrensing av arbeidet og konkretisert meir spesifikke behov for utgreiingar. Planutvalet ber og om at planprosessen tek omsyn til andre og nye regionale planar under utarbeiding i perioden og gjev tydelege føringar for anna planarbeid. Planutvalet sluttar seg til at ein tek utgangspunkt i dei tema som ligg i notatet i det vidare arbeidet med planprogrammet. Planutvalet ber og om at ein i planarbeidet søkjer å få fram eit verkty for å kvantifisere viktige deler av klimaarbeidet.

27 7. Prosess medverknad, organisering Planutvalet sluttar seg til bruken av eksisterande klimagrupper og ber samtidig om at omtalen av prosessen synleggjer god involvering frå dei viktige aktørane i fylket. 8. Framdrift Planutvalet sluttar seg til framdriftsplanen som ei råme for arbeidet vidare. Endringsframlegg: 1. Forslag frå M DG pkt 4 : Planutvalet ber administrasjonen om å gjennomgå og systematisere begrepsbruken om klima og miljø i heile dokumentet 2. Framlegg frå Ap om tilleggssetning til slutt i pkt 5 : «Planen skal vidare sjå på førebyggjande og klimaomstillande tiltak når det gjeld naturfare og naturhendingar i samband med eit klima i endring». Avrøysting: 1. Framlegget frå M DG vart samrøystes vedteke 2. Framlegget frå Ap om tilleggssetning i pkt. 5 vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande endeleg vedtak: 2. Bakgrunn for arbeidet Planutvalet tek informasjonen til vitande og ber om at nytt handlingsprogram for perioden vert utarbeidd s aman med den nye klimaplanen, innafor den tidsramma som FT har gitt. 3. Internasjonale og nasjonale føringar Planutvalet tek informasjonen til vitande og ber om at føringane vert teke med i det vidare planarbeidet. 4. Regionale føringar Planutvalet ber om planarbeidet bygger på gjeldande plan med mål om å forenkle og tydeleggjere dei viktige føringane vidare. Planarbeidet må og bygge på kunnskapsgrunnlaget til regional planstrategi og dei mange innspela i høyringa. Planutvalet ber adminis trasjonen om å gjennomgå og systematisere bruken av omgrep om klima og miljø i heile dokumentet.

28 5. Avgrensing og mål for planen Planutvalet ber om at ny regional plan for klima får arbeidstittelen «Klimaomstilling i Sogn og Fjordane». Planutvalet vil at ambisjonsnivået i høve gjeldande plan ikkje vert redusert og at arbeidet munnar ut i ein forpliktande klimapolitikk. Planen skal konkretisere strategiane på vegen mot eit nullutsleppssamfunn og vise korleis Sogn og Fjordane kan bli eit f øregangsfylke i det grøne skiftet. Planen skal vidare sjå på førebyggjande og klimaomstillande tiltak når det gjeld naturfare og naturhendingar i samband med eit klima i endring. 6. Planprogram og føremålet med planarbeidet Planutvalet sluttar seg til at det gjennom handsaming av planprogrammet vert konkretisert tydelegare mål for planarbeidet, avgrensing av arbeidet og konkretisert meir spesifikke behov for utgreiingar. Planutvalet ber og om at planprosessen tek omsyn til an dre og nye regionale planar under utarbeiding i perioden og gjev tydelege føringar for anna planarbeid. Planutvalet sluttar seg til at ein tek utgangspunkt i dei tema som ligg i notatet i det vidare arbeidet med planprogrammet. Planutvalet ber og om at e in i planarbeidet søkjer å få fram eit verkty for å kvantifisere viktige deler av klimaarbeidet. 7. Prosess medverknad, organisering Planutvalet sluttar seg til bruken av eksisterande klimagrupper og ber samtidig om at omtalen av prosessen synleggjer god involvering frå dei viktige aktørane i fylket. 8. Framdrift Planutvalet sluttar seg til framdriftsplanen som ei råme for arbeidet vidare.