Oppdragsnr: Dato: 7. januar Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 16. jan 2015

Transkript

1 RAPPORT Feiring bruk Heier Pukkverk Kunde: Feiring Bruk AS avd Heier Pukkverk v/wiktor Johansen Sammendrag: Grustaket kan drives i de tre planlagte etappene uten at grenseverdien til støy fra industri L den = 55 db overskrides hos naboer. I periodene med pigging (ca 5 uker) gjelder grenseverdien L den 50 db fordi lyden er «Highly impulsive». Også denne grenseverdien vil man kunne holde seg innenfor i driftetappene ved planlegging og skjermingstiltak. Dette krever at det mest støyende kildene grovog finknuseverket samt pigghammer skjermes av terreng eller voll mot nærmeste naboer. Borerigg må skjermes når den kommer nærmere enn ca 300 m fra nærmeste naboer. Oppdragsnr: Dato: 7. januar 2015 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 16. jan 2015 Oppdragsansvarlig: Anders Buen Utført av: Kontrollert av: Anders Buen Morten Sandbakken Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: Fax: Org.nr MVA

2 Endringshistorikk Revisjon Revisjonsdato Utført av: Kommentar jan 2015 A. Buen Dokument opprettet IT arkiv: R AKU 01 Feiring Bruk avd Heier Konsekvensutredning støy.docx Innhold: 1 Bakgrunn Underlagsdokumentasjon Situasjonsbeskrivelse Retningslinje for støy i arealplanlegging, T Generelt Benevnelser for lydnivå og støysoner Forurensingsforskriftens Aktuelle grenseverdier Støykilder Knuseverk og graver Lasting og forflytning av masser Boring Sprenging Transport Lydeffektnivåer til støykildene Beregningsmetoden Driftsetapper Etappe 1 Nåværende uttak Etappe Etappe Plassering av kilder Etappe Etappe Resultater Kommentarer og vurdering av resultatene Døgnekvivalent støynivå L den med pigging (kap 10.1, 10.6 og 10.11) Døgnekvivalent støynivå L den uten pigging (kap 10.2, 10.7, 10.12) Kveldsekvivalent støynivå, Le uten pigging (Kap: 10.3, 10.8, 10.13) Nattekvivalent støynivå, L n (Kap 10.4, 10.9, 10.14) Maksimalt støynivå på natt, L maks (Kap. 10.5, 10.10, 10.15) Konklusjon Vedlegg Beregningsutskrifter Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 2 av 30

3 10.1 Etappe 1 Døgnekvivalent støynivå, L den med pigging Etappe 1 Døgnekvivalent støynivå, L den uten pigging Etappe 1 Kveldsekvivalent støynivå, L e uten pigging Etappe 1 Nattekvivalent støynivå, L n Etappe 1 Maksimalt støynivå på natt, L maks Etappe 2 Døgnekvivalent støynivå, L den med pigging Etappe 2 Døgnekvivalent støynivå, L den uten pigging Etappe 2 Kveldsekvivalent støynivå, L e uten pigging Etappe 2 Nattekvivalent støynivå, L n Etappe 2 Maksimalt støynivå på natt, L maks Etappe 3 Døgnekvivalent støynivå, L den med pigging Etappe 3 Døgnekvivalent støynivå, L den uten pigging Etappe 3 Kveldsekvivalent støynivå, L e uten pigging Etappe 3 Nattekvivalent støynivå, L n Etappe 3 Maksimalt støynivå på natt, L maks Bakgrunn Brekke & Strand akustikk AS er engasjert av Feiring Bruk AS, avd Heier Pukkverk v/wictor Johansen for å lage en konsekvensutredning for støyforholdene ved utvidelse av pukkverket i tre etapper. Pukkverket har vært i kontinuerlig drift siden 1965 og det er masser i uttaket for å kunne drive i ca 45 år framover. Totalt uttaksvolum er ca m 3 Årlig uttaksvolum varierer med markedet. Gjennomsnittlig årlig uttak ligger omkring m 3 pr år. 2 Underlagsdokumentasjon Tabell 1 Mottatt underlagsdokumentasjon. Dokument Dato mottatt Digitalt kart med koter fra overflyvningsmålinger fra Driftsplan Heier Grustak Juni Planprogram Konsekvensutredning Heier Grustak Miljøakustikk AS «Heier Pukkverk Askim kommune Vurdering av støyforhold» Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 3 av 30

4 3 Situasjonsbeskrivelse Figur 1: Feiring Bruk AS avd Heier Pukkverk Enebakk [Fra Gule sider]. Avstander til nærmeste boliger er markert med røde piler. Svart stiplet linje viser omtrent grensen for uttak i de 3 etappene. Figur 2: Flyfoto over området fra Finn.no. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 4 av 30

5 4 Retningslinje for støy i arealplanlegging, T Generelt Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442) legges til grunn for vurdering av støy fra industri. Retningslinje T 1442 er et hjelpemiddel for god planlegging, formidling av informasjon og valg av utstyr og arbeidsprosess. 4.2 Benevnelser for lydnivå og støysoner L den A veiet ekvivalent lydnivå for dag kveld natt (day evening night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld/natt. L evening er A veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl , med 5 db ekstra tillegg. L night A veiet ekvivalent lydnivå for natt (night) med 10 db ekstra tillegg, kl L ekv,24 Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer. L 5AF Det A veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Grenseverdier for støysoneinndeling fra steinbruddet gitt i Tabell 2. Tabell 2 Utdrag fra T 1442 tabell 1. Kriterier for soneinndeling, angitt som frittfeltverdier. Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søn/helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søn/helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Øvrig industri Uten impulslyd: L den 55 db L evening 50 db Med impulslyd: L den 50 db L evening 45 db Uten impulslyd: lørdag: L den 50 db søndag: L den 45 db Med impulslyd: lørdag: L den 45 db søndag: L den 40 db 45 L night, 60 L 5AF Uten impulslyd: L den 65 db L evening 60 db Med impulslyd: 60 L den L evening 55 db Uten impulslyd: lørdag: L den 60 db søndag: L den 55 db Med impulslyd: lørdag: L den 55 db søndag: L den 50 db L night, 55 L 5AF 80 db Hvit sone er en sone som angir områder med tilfredsstillende støyforhold. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Rød sone er et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksmål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse bør unngås. 4.3 Forurensingsforskriftens 30.7 Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 5 av 30

6 Mandagfredag Kveld mandagfredag Lørdag Søn /helligdager Natt (kl ) Natt (kl ) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AFmax L den er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dba lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. L AFmax, er gjennomsnitt av de 5 10 høyeste forekommende støynivåene L AF (A veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen med «highly impulsive sound» som definert i T 1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dba lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som blir etablert etter at virksomheten har startet opp Støy fra sprengninger Støy fra sprengninger er unntatt fra bestemmelsene i Sprengninger skal bare skje i tidsrommet mandag til fredag kl Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted. 4.4 Aktuelle grenseverdier Grenseverdiene etter forurensingsforskriften og T 1442 er i praksis likelydende. Det oppgis at aktiviteten på steinbruddet normalt vil være begrenset til dagtid, Det pigges ca 5 uker i løpet av året på dagtid Vi anser at denne støyen (pigging) fra anlegget har impulslyder av typen «highly impulsive sound». Grenseverdien L den = 50 db gjelder når det pigges. For periodene der ikke pigging foregår gjelder grenseverdien L den 55 db på dagtid På kveldstid kl gjelder L evening 50 db. I helgene kan det være transport av masser fra anlegget. Da vil hjullaster og lastebil gå. Grenseverdiene er da L den = 50 på lørdag og L den = 45 på søndag. Oppsummert: Døgnekvivalent støynivå i periode med pigging L den 50 db Døgnekvivalent støynivå i periode uten pigging L den 55 db Kveldsekvivalent støynivå: Nattekvivalent støynivå: Natt maksimalt: Lørdag (uten pigging): L evening 50 db L night 45 db L AF maks 60 db L den 50 db Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 6 av 30

7 5 Støykilder Årlig uttaksvolum varierer med markedet. Gjennomsnittlig årlig uttak ligger omkring m 3 pr år. 5.1 Knuseverk og graver Kapasiteten på knuseanlegget er ca 1000 tonn/dag. Knuseverkene går gjennomsnittlig 8 måneder i året kl i ukedagene. Det kan være lengre perioder det ikke knuses noe i verket, inntil et helt år. Kildene går på rundgang i Feiring Bruk sine masseuttak. Følgende utstyr vil benyttes: 1 stk mobilt knuseverk Metso 3608, Locotrack LT 3054 grovknuser, 2008 mod 1 stk Keltrack Frontier grovsorterer, 2008 mod Hitachi gravemaskin, 2008 mod 1 stk mobilt finknuseverk med finsorterer 2008 mod 5.2 Lasting og forflytning av masser Det benyttes moderne maskiner: 5.3 Boring 2 stk hjullastere Volvo L180G 2011 modeller Det bores ca. 2 uker om gangen, samlet ca 8 uker pr år Atlas Copco Smartroc Borerigg 2012 mod 5.4 Sprenging Sprenging vil kun forekomme om dagen. Støy fra sprengning er ikke med i beregningene. 5.5 Transport Med en lastebilskapasitet på 10 m 3 vil det totalt fraktes ca lastebillass med masser. Fordelt på 225 arbeidsdager gir dette ca. 35 lastebillass/dag dersom det var jevnt fordelt over året. I mest aktive periode er trafikken høyere så det er lagt inn 60 lass pr dag. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 7 av 30

8 5.6 Lydeffektnivåer og driftstider Lydeffektnivået angitt som L wa til de ulike lydkildene er vist i Tabell 1. Dataene for borerigg, grov og finknuseverk er fra egne målinger på kilder i Hjera grustak. Dataene for pigghammer og hjullaster er fra vår bygg og anleggs støydatabase. Data for gravemaskin er hentet fra Miljøakustikk sin rapport fra For dagtid er det lagt inn en times pause. Tabell 3: Lydnivåer til aktuelle støykilder og driftstid for en typisk dag 11 timer (1 t pause). Støykilde Lydeffektnivå (ekvivalent nivå for én arbeidssyklus) Driftstid [minutter] L waeq /L WAmax (db) Dagtid (kl 07 19) Kveld (19 23) Natt (kl 23 07) Grovknuseverk 118/ Finknuseverk 118/ Borerigg 113/ Pigghammer 117/ Gravemaskin 114/ Hjullaster 110/ Lastebiler antall passeringer Beregningsmetode Beregninger av støy fra pukkverket er gjort etter Fellesnordisk beregningsmetode for industristøy. Støykildene er i modellen representert med et lydeffektnivå og er gitt en representativ plassering på området. Beregnet ly 7dtrykknivå i mottakerposisjon er avhengig av avstand mellom kilde og mottaker, markdempning, vegetasjon, skjermer, reflekterende flater og luftabsorpsjon. Modellen simulerer svak medvind. Støy fra lastebiler er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy. Beregningsprogrammet CadnaA versjon 4.4 er benyttet i beregningene. Kartmodellen til Miljøakustikk AS er brukt. 5.8 Driftsetapper En etappe gjenstår i dagens uttak, og den drives ned til kote 190. Fremtidig etappe 2 og 3 drives også ned til kote 190. Kart over grustaket med planlagte driftsetapper er vist i Figur 3. (Plasseringen av kildene for startberegningen er vist i samme figur) Etappe 1 Nåværende uttak Gjenstående uttak dekker et areal på ca. 25 daa, og drives ned til kote 190. Uttaket inneholder et volum på ca faste m 3. Med et stipulert årlig uttak på faste m 3, vil det være drift i etappe 1 i min. 6 år. Atkomst skjer via eksisterende driftsvei fra nordøst. Drivretningen går mot vest, sør og øst mot eiendomsgrensene Etappe 2 Etappe 2 dekker et areal på ca. 30 daa, og drives ned til kote 190. Uttaket inneholder et volum på ca faste m 3. Med et stipulert årlig uttak på faste m 3, vil det være drift i etappe 2 i min 10 år. Atkomst skjer via eksisterende driftsvei fra nordvest. Drivretningen går mot sør og videre mot øst. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 8 av 30

9 5.8.3 Etappe 3 Etappe dekker et areal på ca. 95 daa, og drives ned til kote 190. Uttaket inneholder et volum på ca faste m 3. Med et stipulert årlig uttak på faste m 3, vil det være drift i etappe 3 i min 28 år. Atkomst skjer via eksisterende driftsvei fra vest. Drivretningen går mot øst og videre mot nord. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 9 av 30

10 Nessa Grovknuser og grovsorterer Finknuser og finsorterer Etappe 1 Gravemaskin Borerigg Etappe 2 Etappe 3 Figur 3: Kart med soner for uttak av masser for tre driftsfaser. Lyseblått: Etappe 1, mørkere blå: Etappe 2 og mørk blå: Etappe 3. Kildene sin plassering i Etappe 1 beregningene markert med rødt. [Illustrasjon hentet fra Grindakers Driftsplan] Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 10 av 30

11 6 Plassering av kilder 6.1 Etappe 1 Hjullasterne er lagt inn som en flatekilde i Figur 4 som ligger 1 m over terrenget. Lastebiltrafikken er lagt inn som en vei med trafikk som angitt i Tabell 3. Grovknuser og finknuser er lagt inn som en punktkilde 2 m over terreng. Borerigg og gravemaskin er lagt inn som 10 punkter hver med 1/10 driftstid på hvert punkt og ligger også 2 m over terreng. Borerigg er plassert høyt, mens gravemaskin og grovknuser står lavt ved bruddkanten. Det er ikke lagt inn skjermvoller ut over de haugene som ligger inne i terrengmodellen. Hele terrenget er modellert som myk mark som absorberer noe lyd. Figur 4: Etappe 1 plassering av kilder. Gravemaskin og grovknuser står på kote 192, Borrigg på kote 214. (Pigghammer har samme kildeeffekt som grovknuser) Figur 5: 3D grafikk for terrenget og kildene for Etappe 1 modellen. Blå flate er bevegelse for hjullaster. Kryssene er borerigg og delvis gravemaskin. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 11 av 30

12 Her er bormaskin plassert på ca kote 236 og grovknuser på kote 193 nærmest grensen for uttak, se Figur 6. Gravemaskin er halve tiden plassert ved nedre buddkant og ved øvre bruddkant på kote 214. Arealet for hjullaster er utvidet og terrenget er gjort flatt i midten inne i uttaket på kote 190 Det er ikke lagt in skjermvoller ut over det som ligger inne av hauger og naturlig terreng i kartgrunnlaget. Figur 6: Etappe 2 med borrigg plassert høyt. Finknuser står på samme sted som under etappe 1. Hjullastertrafikken er utvidet. Grovknuseren er flyttet nærmere bruddkanten. Gravemaskin står delvis på kote 192 og delvis på kote 214 slik at den er aktiv for begge bruddkantene. (Pigghammer har samme kildeeffekt som grovknuser). Figur 7: 3D grafikk for terrenget og kildene for Etappe 2 modellen. Blå flate er bevegelse for hjullaster. Kryssene er borerigg og delvis gravemaskin. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 12 av 30

13 6.2 Etappe 3 Her er bormaskin plassert på kote 205 m (2 m over terrengnivå) og grovknuser på kotehøyde 192 m nærmest grensen for uttak, se Figur 8. Det er ikke lagt inn skjermvoller ut over det som ligger inne i terrengmodellen av hauger og naturlig terreng. Figur 8: Kildesituasjon som beregnet for Etappe 3. Borerigg og grovknuser er plassert oppå terreng nærmest uttaksgrensen mot syd. Det er tegnet inn en 5m voll langs hovedveien og et stykke vinkelrett på. Figur 9: 3D grafikk for terrenget og kildene for Etappe 3 modellen. Blå flate er bevegelse for hjullaster. Kryssene i bakkant er borerigg. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 13 av 30

14 7 Resultater Beregningsutskriftene er vist i vedlegg med støysonekart for hver grenseverdi, L den med pigging, L den uten pigging, kveldsekvivalent nivå L e, Nattekvivalent nivå, L n og maksimalt støynivå på natt, L maks. Tabell 4: Oversikt over vedlegg med beregningsresultater. Kapittel i vedlegg Tekst Side 10.1 Etappe 1 Døgnekvivalent støynivå, L den med pigging Etappe 1 Døgnekvivalent støynivå, Lden uten pigging Etappe 1 Kveldsekvivalent støynivå, Levening uten pigging Etappe 1 Nattekvivalent støynivå, L night Etappe 1 Maksimalt støynivå på natt, L maks Etappe 2 Døgnekvivalent støynivå, L den med pigging Etappe 2 Døgnekvivalent støynivå, L den uten pigging Etappe 2 Kveldsekvivalent støynivå, L evening uten pigging Etappe 2 Nattekvivalent støynivå, L night Etappe 2 Maksimalt støynivå på natt, L maks Etappe 3 Døgnekvivalent støynivå, L den med pigging Etappe 3 Døgnekvivalent støynivå, L den uten pigging Etappe 3 Kveldsekvivalent støynivå, L evening uten pigging Etappe 3 Nattekvivalent støynivå, L night Etappe 3 Maksimalt støynivå på natt, L maks 30 8 Kommentarer og vurdering av resultatene 8.1 Døgnekvivalent støynivå L den med pigging (kap 10.1, 10.6 og 10.11) I perioden det pigges stein (ca 5 uker i året) er grenseverdien L den 50 db. Gult og rødt område i utskriftene angir hvor lydnivået er over grenseverdien. De angir at man klarer å holde seg innenfor grenseverdien mot nærmeste naboer. Dette forutsetter at det ikke er fri sikt fra pigghammer og knuseverk til naboene. For Etappe 2 og 3 er ikke kartmodellen stor nok til å vise støyutbredelsen mot gården syd for uttaket når man kommer lengst syd i de to etappene. Det forutsettes at det ikke er fri sikt fra borerigg mot syd når uttakskanten kommer nærmere enn ca 300 m. Det vil være boreriggen som står høyest og som eventuelt må skjermes. Øvrige kilder vil stå nedenfor bruddkanten på laveste kotenivå og skjermes av denne, det gjelder også pigghammeren. I nordisk beregningsmetode tas det ikke hensyn til støydemping gjennom skog. Men det vil bli noe lydspredning fra trærne som gir noe dempeeffekt når lyden må passere m tett skog. En studie fra USA på trafikkstøy (Barry and Reagan 1978) indikerer ca 5 db demping gjennom 30 m tett skog med myk mark. Det er relativt tett skog mot syd, se Figur 2. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 14 av 30

15 8.2 Døgnekvivalent støynivå L den uten pigging (kap 10.2, 10.7, 10.12) I perioden det ikke pigges er grenseverdien L den 55 db. Gult og rødt område i utskriftene viser hvor lydnivået er over grenseverdien. Utskriftene viser at man holder seg innenfor grenseverdiene mot nærmeste naboer. Fin og grovknuseverket må stå skjermet i forhold til nærmeste naboer, dvs ikke fri sikt. For Etappe 2 og 3 er ikke kartmodellen stor nok til å vise støyutbredelsen mot gården syd for uttaket. Det forutsettes at det ikke er fri sikt fra kildene mot syd når uttakskanten kommer nærmere enn ca 300 m. Det vil være boreriggen som står høyest og som da må skjermes. Øvrige kilder vil stå nedenfor bruddkanten på laveste kotenivå, og oppnår tilstrekkelig skjerming fra bruddkanten. I nordisk beregningsmetode tas det ikke hensyn til støydemping gjennom skog. Men det vil bli noe lydspredning fra trærne som gir noe dempeeffekt når lyden må passere m tett skog. En studie fra USA på trafikkstøy (Barry and Reagan 1978) indikerer ca 5 db demping gjennom 30 m tett skog med myk mark. Det er relativt tett skog mot syd, se Figur Kveldsekvivalent støynivå, L evening uten pigging (Vedlegg: 10.3, 10.8, 10.13) Grenseverdien er L evening 50 db på kveld. Gult og rødt område i utskriftene viser hvor lydnivået er over grenseverdien. Ingen av naboene får lydnivåer over grenseverdien i noen av etappene. Det gjelder sannsynligvis også gården syd for uttaket (Åsli) 8.4 Nattekvivalent støynivå, L night (Vedlegg: 10.4, 10.9, 10.14) Grenseverdien er nattekvivalent støynivå L night 45 db. Gult og rødt område i utskriftene viser hvor lydnivået er over grenseverdien. Aktiviteten som gir bidrag er lasting og uttransport av masser kl Opplasting foregår sannsynligvis nær veien, som i dag. Aktiviteten vil trolig endre lite karakter over de ulike driftsetappene. Ingen av naboene får overskridelser av grenseverdien i noen av fasene. 8.5 Maksimalt støynivå på natt, L maks (Vedlegg: 10.5, 10.10, 10.15) Grenseverdien for aktivitet på natt kl er L maks 60 db. Aktiviteten som gir bidrag er lasting av masser fra kl med hjullaster og lastebiler eller traktorer. Opplasting foregår sannsynligvis nær veien, som i dag. Og aktiviteten vil trolig endre karakter lite over de ulike driftsetappene. Ingen av de nærmeste naboene får overskridelser av grenseverdien i noen av etappene. 9 Konklusjon Det vil være mulig å drive grustaket i de tre planlagte etappene uten at grenseverdien til støy fra industri L den 55 db overskrides hos naboer. I perioden med pigging (ca 5 uker samlet) er L den 50 db grenseverdien. Også denne grenseverdien er det mulig å innfri, såfremt det ikke er fri sikt fra pigghammer og knuseverkene til naboene. Innfrielse av kravene krever at det mest støyende kildene, grov og finknuseverket skjermes naturlig av terreng eller tilstrekkelig høy voll/massehauger mot nærmeste naboer. Høyde på voll/skjerm bør være 2 3 m over øvre del av fri siktlinje mellom kilden og nabo for å gi tilstrekkelig skjerming. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 15 av 30

16 10 Vedlegg Beregningsutskrifter 10.1 Etappe 1 Døgnekvivalent støynivå, L den med pigging Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 16 av 30

17 10.2 Etappe 1 Døgnekvivalent støynivå, L den uten pigging Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 17 av 30

18 Feiring bruk Heier Pukkverk 10.3 Etappe 1 Kveldsekvivalent støynivå, Levening uten pigging Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 18 av 30

19 Feiring bruk Heier Pukkverk 10.4 Etappe 1 Nattekvivalent støynivå, Lnight Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 19 av 30

20 Feiring bruk Heier Pukkverk 10.5 Etappe 1 Maksimalt støynivå på natt, Lmaks Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 20 av 30

21 Feiring bruk Heier Pukkverk 10.6 Etappe 2 Døgnekvivalent støynivå, Lden med pigging Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 21 av 30

22 Feiring bruk Heier Pukkverk 10.7 Etappe 2 Døgnekvivalent støynivå, Lden uten pigging Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 22 av 30

23 Feiring bruk Heier Pukkverk 10.8 Etappe 2 Kveldsekvivalent støynivå, Levening uten pigging Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 23 av 30

24 Feiring bruk Heier Pukkverk 10.9 Etappe 2 Nattekvivalent støynivå, Lnight Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 24 av 30

25 Feiring bruk Heier Pukkverk Etappe 2 Maksimalt støynivå på natt, Lmaks Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 25 av 30

26 Feiring bruk Heier Pukkverk Etappe 3 Døgnekvivalent støynivå, Lden med pigging Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 26 av 30

27 Feiring bruk Heier Pukkverk Etappe 3 Døgnekvivalent støynivå, Lden uten pigging Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 27 av 30

28 Feiring bruk Heier Pukkverk Etappe 3 Kveldsekvivalent støynivå, Levening uten pigging Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 28 av 30

29 Feiring bruk Heier Pukkverk Etappe 3 Nattekvivalent støynivå, Lnight Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 29 av 30

30 Feiring bruk Heier Pukkverk Etappe 3 Maksimalt støynivå på natt, Lmaks Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 30 av 30