Eline Ekrann Aarak. Redaktør: DagÞnn Vold. epost: Annonsekonsulent: Mari Haugset

Transkript

1 ÚËÔÔÜ ÍÌÎ ÞËÍÖÑÒ ÕËÔÌ Õ««ó ±¹ ² «³ ¹ ² º±»¹ ±²»² Ó» ¼ ô Ó ¼» Ù «¼ ô Ñ ¼ ±¹ λ²²»¾«Ò ì ó Ÿ ¹ ²¹ ï ó îìò ²±ª»³¾» îððì ÊÚ ¼» ï O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

2 ÕËÔÌ«ó¹»»² Ø ¼«¼«±ª Eline Ekrann Aarak Spør et tilfeldig utvalg oppdalinger, og de ßeste kan sikkert fortelle deg at BliLyst er et prosjekt med dårlig organisering som hiver litt penger her og litt penger der uten å tenke noe videre over det, og ikke bryr seg om hvor pengene blir av. Konseptet til BliLyst har druknet i utallige uenigheter og ikke minst kommunikasjonsproblemer mellom politikere og administrasjon i Oppdal kommune. Det er ikke mange av politikerne som har vært opptatt av å informere innbyggerne om det prosjektet kommunen vår er en del av: BliLyst er faktisk en unik mulighet for en innlandskommune som Oppdal til å få satt mer utviklingsarbeid på dagsorden! Hva er BliLyst? BliLyst er et utviklingsprogram for innlandskommunene i Sør-Trøndelag. Målet er å gjennomføre og støtte utviklingstiltak i dette området. Ambisjonen er å vitalisere regionen slik at ßere vil og kan arbeide og bo her. BliLyst retter oppmerksomheten mot regionens muligheter og mot mennesker som har lyst til å benytte seg av dem. Programmet er basert på samarbeid mellom deltakerkommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen, Innovasjon Norge og næringslivet. Budsjettet er på ca. 17 millioner kroner i året, og programmet skal i første omgang vare til og med Ungdomssamling Torsdag og fredag i uke 43 deltok om lag 40 ungdommer på årets ungdomssamling i forbindelse med BliLyst. Ungdommer fra Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Rennebu, Røros, Selbu, Tydal og Oppdal møttes i Villmarksleiren til orientering, foredrag og sosialt samvær. Etter ankomst og lunsj torsdag formiddag, var programmet fylt med samtaler og foredrag, og ungdommer fra alle kommunene Þkk delt erfaringer og pratet sammen om både positive og negative sider ved å bo i en innlandskommune. Etter en nydelig middag i gamma torsdag kveld Þkk alle i oppgave å på en kreativ og annerledes måte presentere innlandskommunene generelt, det som er typisk på både godt og vondt. En artig time med alt fra motevisning og dikt til intervju og konkurranse. På fredag brukte vi et par timer ute i leiren til samarbeidsoppgaver, lek og moro. Vi Þkk instruksjoner fra guider i Opplev Oppdal, og de ßeste deltakerne viste stort engasjement. Latteren satt løst, og det var en veldig Þn avslutning på samlinga. Aksept og samarbeid Knut Røe fra Røe kommunikasjon og Vegard Heggem kom hver med sitt bidrag til ungdomssamlinga. To ulike foredrag, et litt mer faglig og et litt mer personlig. Røe utfordret ungdommen til å gå ut i media med saker de vil gjøre noe med. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått, til aksept og samarbeid. Oppmerksomhet i media kan føre til større engasjement og forståelse fra ßere i og utenfor kommunen. Kommunen vår er et bevis på at det nytter. I fjor Þkk ungdommen i Oppdal positiv respons på en skateboardpark, og prosjektet "Hjem for en 50-lapp" gikk helt opp til fylket. Ballbanen vår, som i en periode fungerte som parkeringsplass, er igjen tilbake i sitt rette element, etter initiativ fra blant andre Tørris Aalbu Rasmussen, elev i niende klasse på Oppdal Ungdomsskole. Nettverksbygging og omstilling Heggem har vært profesjonell fotballspiller i ßere år, men har måttet legge opp på grunn av skade. De fem siste åra har han levd i Liverpool, uten å ha gjort stort annet enn å spille fotball, spise og sove. Minimum ansvar, og hele tiden en agent og et lag som stiller opp og gjør alt for deg. Nå har Heggem ßyttet hjem til Rennebu, og budskapet hans til oss var nettverksbygging og omstilling. Et liv som profesjonell fotballspiller i Liverpool kan forståelig nok ikke sammenlignes med tilværelsen i innlandskommunen Rennebu. Omstillinga er stor, men med gode oppvekstminner og et trygt og godt nettverk rundt seg, er hjemßyttinga noe Heggem aldri har vært i tvil om. Dette kan kobles opp til BliLyst prosjektet, som vil hjelpe kommunene med å hindre den økende fraßyttinga. Det handler om å gjøre bygda attraktiv og interessant, også for den yngre garde. Õ«Õ««ó ±¹ ² «³ ¹ ²» º±»¹ ±²»² Ó» ¼ ô Ó ¼» Ù «¼ ô Ñ ¼ ±¹ λ²²»¾«Redaktør: DagÞnn Vold dagþnn@volds-fotograþske.no Annonsekonsulent: Mari Haugset mari@volds-fotograþske.no Redaksjon og abonnement: VOLDs FotoGraÞske AS Rebustorget, Berkåk, 7391 Rennebu Telefon Telefax epost: dagþnn@volds-fotograþske.no Kulturkontakter: Meldal - kulturkonsulent Åse Bollingmo tlf Midtre Gauldal - kultursekretær May Britt Aas tlf Oppdal-kulturlederKari Storli Simonsen tlf Rennebu - enhetsleder Astri Snildal tlf Annonser: VOLDs FotoGraÞske AS Abonnement 2004: Kulturmagasinet sendes gratis alle husstander i Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu. Abonnement utenom regionen kr 100,- Opplag: Produksjon/Utgiver: DagÞnn Vold, VOLDs FotoGraÞske AS Trykk: ST Trykk AS, Orkanger Tiltakslyst BliLyst er mer enn et prosjektstyre som bevilger penger til innlandskommunene. Utviklingsprogrammet består av ßere deler. Tiltakslyst er hovedsakelig for ungdom. Det er et ungdomsfond hvor ungdommer mellom 13 og 27 år kan søke om bidrag til prosjekter og idéer. Tørris Aalbu Rasmussen, redaktør i "Midtbygda Times", har fått stor hjelp fra BliLystprosjektet, og han er slett ikke den eneste. På ungdomssamlinga i Villmarksleiren fortalte Rasmussen om historien til avisa. Den har bestått i Þre år, og i høst mottok han et bidrag som gav ham muligheter til innkjøp av kamera og diverse utstyr. Ungdomsrådet i Midtre Gauldal får hjelp i forbindelse med oppstart av en ungdomsklubb i kommunen sin, noe som har vært etterlengtet lenge. Har DU lyst? Et prosjekt som BliLyst går ikke av seg selv, vi må ha lyst. Det gjelder både politikere og befolkningen forøvrig. Det er viktig at folk engasjerer seg, og ikke er redd for å gå i spissen, foreslå prosjekter og spre optimisme blant folk. Korteste vei til målet går gjennom lysten, og ja, lysten kan lære gamle hunder å danse. Vi må begrave janteloven for en liten stund, og gå inn for et samarbeid. Vi i Ungdommens Kommunestyre prater på ungdommens vegne, og synes det er veldig synd om vår kommune skal falle utenom et slikt prosjekt. Vær med å snu det til noe positivt, og heller gi oppfordringer og informasjon om hva dette egentlig går ut på. Meningen er ikke å bagatellisere det som har foregått i kommunestyret, men det er viktig å ikke "spøle i gammel gjørme". Vi venter på DITT initiativ! mvh Eline Ekrann Aarak Forsiden: Raulåna, Oppdal Foto: Ludvig Killingberg jr. ÊÚ ¼» î O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

3 Katedralen i Meldal side 16 ÒÒØÑÔÜ Kulturgjesten 2 Oppdals kommuneblomst 5 Julebrød 5 Luciadagen 6 - så mjølføyka står 6 Travel kulturprisvinner 7 ó ³»¼ ¹»¼» ±¹ Du holder nå i hånden årets siste KULT. Det har vært en glede for oss å arbeide med denne publikasjonen og vi har fått mange positive tilbakemeldinger. Dagen da forrige magasin kom ut, kk vi en telefon allerede tidlig på ettermiddagen om hvor trivelig dette magasinet er. En annonsør kontaktet oss gledesstrålende senere på ettermiddagen og fortalte at han allerede hadde solgt en bil som resultat av annonsen. Artig - og gledelig med tilbakemeldinger om at en lykkes! Da er det lystbetont å holde på, og lystprinsippet er den beste drivkraft til å gjøre en ennå bedre jobb. Vi takker for responsen og samarbeidet dette første året. En spesiell takk til kulturkontaktene i våre re kommuner - kulturkonsulent Åse Bollingmo, kultursekretær May Britt Aas, kulturlederkari Storli Simonsen og enhetsleder Astri Snildal. Blilyst:-) skal også ha en takk, som hadde tro på prosjektet og ga oss støtte til å komme i gang. Vi treffes i februar neste år! God kulturell jul til dere alle! - Dag nn Vold - Utgivelser 2005 Nr. Utgivelse Frist for stoff Nr. 1 onsdag 23. februar fredag 11. februar Nr. 2 onsdag 11. mai fredag 29. april Nr. 3 onsdag 21. september fredag 9. september Nr. 4 onsdag 23. november fredag 11. november Annonsepriser /1 side 1/2 side kr kr 6.000, ,00 1/4 side kr 1.800,00 1/8 side kr 950,00 pr. mm kunngjøringer kr 6,40 Prisene inkluderer oppsett og farger. Mva. kommer i tillegg. VOLDs FotoGra ske AS - tlf epost: dag nn@volds-fotogra ske.no.no Soknedal skolekorps 7 SANSfor matopplevelser 9 Kulturlandskapspris 11 Kultursponsoren 12 Danset til TÆL-stipend 12 Ny ungdomsklubb 13 «Opp-lys» 15 Førjul på Småbruket 15 Katedralen i Meldal 16 Arnstein kunstsmed 17 Det er tid for årsskrift Kulturvennene 18 Raulåna i Oppdal 19 Livet uten kultur 19 Utvandringa til Amerika 21 Seterbyen Vålåskaret 22 De samles rundt kunsten 23 Juletre fra Kari Hanna 25 Pilegrimsleia gjennom Midtre Gauldal 25 Samling rundt skjermen 27 Gåte med ny CD 27 Matbok for Rennebu 28 West Side Story 28 Kulturpris til Gunnar Broen 29 Budalsnepe 29 Marie med historisk saga 31 Hjertelig velkommen 31 í ÊÚ ¼» í O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

4 Þ» aµ ¼»»æ Îa ³» Ù ¼ô Ñ µ ²¹» º éî ìè íè ðð ó º éî ìè íè ðï ó» ± æ ± µ ²¹» ൱² ± ²ò²± ì ÊÚ ¼» ì O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

5 Adventstur til Herremssetra Den tradisjonelle turen til Herremssetra på Voll første søndag i advent arrangeres også i år. Da er det fyrt opp og det er godt og varmt i setra som har god utsikt oppover mot Jåren. Grendalaget kjøper inn kaffe og litt å bite i. Klokka 11 denne dagen møtes de som ønsker det for å synge julen inn og tenne det første adventslyset. Selv om det skulle bli mye snø, så vil det bli brøyta opp til setra - 1,5 km. Det er grendalaget på Voll og Rennebu Turforening som samarbeider om denne Þne førjulsturen, som etter hvert er blitt som en tradisjon. Ö¾ a¼ Brød! Ordet har marg og duft, det rommer både magi og kjærlighet. Derfor er det da heller ingen tilfeldighet at brødet er blitt båret på bordet med age gjennom århundrer. Det var selve "gusslånet". Om stua var fattig eller rik, brød måtte det ikke mangle på bordet. Det var sjølve "sylstokken" i kostholdet, både til hverdags og fest. Brød i korsets tegn Fra kornet ble sådd og til brødet lå på bordet ble det fulgt av bønnens kraft. Kors var skåret inn i kornkista, i binge og bolle. Det var vanlig at kvinnene tegnet et kors i mjølet når de fylte trauget til ny bakst. Kors tegnet de også i deigen før emnet skulle i ovnen. Til helger og festdager, og alldeles særlig til julefesten, gjorde man seg ekstra fore med å lage ikke bare velsmakende men også vakkert pyntet brød. De ble prydet med dekorasjoner laget av ßettete deigstrimler. Man formet mønster, solkors, snirkler eller bokstaver alt av deigen. Så lenge brød har vært bakt, har kvinner satt sin ære i å lage kunstferdige brød, gode brød. Det å kunne sette fram for gjesten et bugnende fat med saftig lekkert bakverk, har alltid hørt med til god juleskikk. Kunstneriske julebrød I Sverige har de vært ßinkere til å ta vare på de Þne gamle brødmønstrene enn vi har vært, med lussekringler og adventsbrød, pyntekaker og store runde brød med årstall og monogram. På Gotland steller bakstkoner og amatørbakerinner fremdeles istand sin "tolvhålskaka" til jul. Det er et fagert ßettet brød, som navnet sier med tolv hull i brødkransen. 12-tallet er ingen tilfeldighet. Det var apostlenes tall, og ble derfor sett på som hellig. Tolvhålskakan skal ikke spises, den ligger på julebordet til pynt helgen igjennom med et håndstøpt lys i hvert av de tolv fordypningene. I gamle dager ble dette brødet lagt i kronlingen når jula var over og spart til våronna. Da ble det delt mellom onnefolk og gamper som et "offer" til gode makter med bønn, og håp om godt år. Skikken er forsåvidt kjent også i Norge, hvor det staselige "småbrødet" ble bakt av mjøl fra det siste neket som ble skåret om høsten. Før fryseboksens tid Før fryseboksens tid var kornbingen den beste plassen å oppbevare brødet for å holde det ferskt så lenge som mulig. Nå er det langt mellom bingene, men folk i bestemorgenerasjonen husker nok skikken. Da brød var julegave "Den som har brød, har mange bekymringer. Den som ikke har brød, har bare en", sier et bysantisk ordtak fra 1200-talet. Skjønt i jula måtte alle ha brød. Også legdekjerringer og de mange betlere som gikk gard imellom med tiggerposen, - folk som ellers i året ofte måtte nøye seg med vassgraut og blåmjølk. Selv den som lite hadde, Dekorerte julebrød er ikke gått av moten, - og har sin gitte plass på dagens julebord. Skikken er faktisk i ferd med å vende tilbake til norske julebord, og det bør vi være glad for. delte med den som intet eide når jula kom. Å bære til sin neste, å dele sitt brød med andre, var en viktig, nesten hellig handling i de ßeste folkeslag. Gjerne med salt til, slik det står i skriften. Det var en vennlig handling, en framstrakt hånd. Julekakene var "barnetimegodt" Hvis vi ser på de nordiske brødtradisjoner, behøver vi ikke gå langt tilbake i tid. Kanskje bare til den gang dagens eldste var barn. Da var julegaver ennå en sjelden skikk. Men brød og kaker foran hver enkelt ved julekveldsbordet, var ofte brukt som en form for "gave". Og dette private brødfat var tenkt som kveldskos og morgenglede, det var de dagers "barnetimegodt" ved grua i skumringstimen. Enhver Þkk forvalte sin brødporsjon som best den ville, men det var neppe noen som slukte godsakene uten å tenke på dagene som lå foran. Forresten: Hadde mor tid til det, så Þkk hver av ungene i tillegg sin alldeles egen kake med egne bokstaver på. Brød er mannens marg En russisk skikk som fremdeles er i bruk Þnner jeg spesielt vakker, - dette å møte en fremmed i døren med brød og salt. "Vi har spist brød og salt sammen", sier man i Hellas for å framheve trofast vennskap. Der kaller man en svikefull venn for en "brødtramper"! "Brød er mannens marg", sa Homeros. Brødskikker i julen er et rikt studiefelt. Og spennende. Det har med våre eldste og vakreste mattradisjoner å gjøre. Julebaksten hadde sine egne lover og merker. Kom noen inn mens baksten stod på, måtte vedkommende stiltre seg ut igjen like taus som han kom. Det måtte ikke hilses "God dag" eller "Guds fred", ei heller "Signe arbeidet" o.l., for det var det samme som å sette ondt i deigen. Det visste alle, og skikken ble sjølsagt respektert, annet var farlig. Delte på brødets hellige kraft Når brødet var ferdig stekt, gjaldt andre skikker. Uansett hvem som da kom innom, og uansett når tid på døgnet det var, så skulle gjesten ha et stykke brød, ofte et helt lite brød for seg alene, eller til å bære med seg hjem. I julebrødet lå nemlig innbakt en hellig kraft, og den måtte deles med alle. Julenatt brød til usynlige gjester Brød måtte stå på bordet julen igjennom, dag såvel som natt. Man ventet alltid besøk, ikke bare av levende slektninger, men også av hensovede forfedre som kom julenatten for å se om alt sto vel til på gården. Hadde husbonden råd til brød på bordet kunne de avlidne forfedre rolig sove evighetssøvnen videre. De visste at de nye generasjoner tok vel vare på arven, og at det arbeidet de selv hadde lagt ned ved å dyrke jorda langt tilbake i tid så slekta kunne leve velberget så lenge slekt var til. Hva har vi igjen av gamle brødskikker i dag? "På låven sitter nissen med sin julegrøt", og det er ikke lite bare det. For den norske nissen er ingen etterkommer av den barnekjære katolske helgen St. Nicholaus, i dag bedre kjent som den kommersielle Santa Claus. Nei, den norske nissen er mye eldre og mere ekte. Han er sjølve haugkallen, gardvoren den som ryddet jorda og skapte gården. Og sådde den første kornåkeren slik at det første brødet kunne bakes. Og det er en større gave enn noen Santa Claus kan bringe med eller uten reinsdyret Rudolf. I respekt og takknemlinghet for den norske gårdsnissen legger vi her på bruket fremdeles et vakkert brød under tuntreet der nissen bor, og tro med eller la være: Juledags morgen er brødet borte! Tekst/foto: Elisabet Berkaak ë ÊÚ ¼» ë O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

6 13. desember Luciadagen - Lussiemesse Denne dagen feires til minne om den hellige Lucia fra Syrakus på Sicilia. Legenden sier at hun led martyrdøden i 304, angivelig angitt som kristen av en forsmådd frier. Hun hadde gitt seg selv det løftet å leve som jomfru hele livet. Hun ble først mirakuløst reddet fra å bli anbragt i en bordell og fra å dø på bålet. Til sist ble hun drept av et sverd gjennom strupen. Navnet Lucia, som gir forestillinger om lys, er kanskje årsaken til at hun ble helgen mot øyensykdommer. Hun fremstilles ofte med øynene på et fat. Legenden sier at de ble revet ut av henne, men at hun Þkk dem tilbake på underfullt vis. Hennes dag har alltid vært feiret som en lysfest. Merket er ofte ulike korsformer. Hun avbildes ofte på bålet og med et sverd i halsen. ó ³ a ºa µ Felles innsats mot felles mål, vennskap og trivelig arbeidsmiljø er drivkrafta bak rmaet vårt Mjølføyka BA. Så mye penger har det ikke blitt tilgode ennå, sier Marit Hoel og snur smørekniven bort fra oppdalslefsa på kjøkkendisken i Lønset Samfunnshus et lite øyeblikk. Flere steder i Norge het denne dagen Mongsmesse etter den hellige Magnus Orkenøyjarl som ble skrinlagt 13. desember Han var en populær helgen i Norge. Lussenatten var en natt som hadde mye uhygge knyttet til seg, noe også våre skjønnlitterære forfattere har benyttet i sin diktning. Olav Duun forteller i Juvikfolket om den gang Per Anders skulle ro hjem i snestorm en sen aften. Utslitt og gjennomfrossen tyr han inn til land og Þnner ly for stormen i et naust. "Det var ho Løssi Langnatt. Ei natt som aldri tek slutt. Da klager kua seg på båsen, og sauen med; og folk sitt med hardhjertet oppi halsen, sitt og hakker tennene og bit i det: goveitra rullar stein oppi fjellet, småkallane spring og trampar kring veggene, det slamrar og det et all steds" Å ferdes ute selveste Lussinatt var ingen spøk, hverken for mennesker eller dyr. Natten ble regnet som årets lengste og i Norge var natten spesielt farlig, for tradisjonen sa at i denne natten drev de avdødes ånder, Åsgårdsreien, nettopp sitt spill. Natten hadde noe mørkt og skummelt over seg. Lussi var tenkt som en kvinne, oftest en ond kvinne, en slags kvinnelig demon som kom kjørende eller ridende om natten. Fra denne dagen og frem til jul var trollpakket ute. Fra Ryfylke har vi et sagn om en kone som sto og bakte lussekvelden. Så kom en haugkall og spurte om hun ikke visste hvilken dag det var. "Lat dei lusse kven som lussa vil, so lussar eg fram leiven min", svarte kona. Dermed ble høyre hånden hennes lam. Utover middelalderen ble lussetradisjonen blandet med den kristne Lucialegenden. Her ble navnet tolket som av LUX=lys og lys ble brukt i feiringen. Den mørkeste og lengste natten ble omformet til en lysfest knyttet opp mot legenden om den unge kvinnen Lucia som led martyrdøden på Sicilia. I Norden ble det gjort vesen av at hennes helgendag falt i desember og hun ble knyttet til vintersolhverv og lysfeiring. Den moderne Luciafeiringen som oppsto i Sverige mot slutten av 1920-årene har bare svake røtter til fortiden. Denne har også knyttet til seg legenden om kirkens første martyr, Stephanus, Staffan stalldreng (26. desember). Han skal ha vært stallgutt hos kong Herodes. ê Men et lite overskudd håper vi at det blir når alt har gått seg til, skyter Anne Marie Nerhoel inn fra plassen sin ved steketakka. Kjemperespons på Fårikålfestivalen, er et positivt signal. Vi solgte ut alt vi hadde på tidlig ettermiddag lørdag og måtte ta "lørdagskos" med baking for å ha litt varer å selge resten av messa, legger hun til. Nå satser vi på mersalg og travle tider her i samfunnshuskjøkkenet før jul. Nyskapningen vi har kalt Juleurtekake med urter fra Småbruket håper vi blir "bankers" til julekaffen, istemmer Gro Aalbu fra posisjonen ved deigbollen. God starthjelp Baker Ferdinand Horvli ( ) som drev bakeri og butikk på Lønset, er egentlig den historiske starten på fellesskapet Mjølføyka. Etterkommere av ham kom lånte velvillig ut gamle oppskrifter og bakeformer. Uten godviljen fra slekta hans og deres hjelp med utforming og smaksråd hadde dette kanskje aldri blitt virkelighet, sier Reidun Bøe og løfter kjevlet fra deigklumpen på bakebrettet. Vi startet i 2002 med litt forpostfekting. Etter en del prøving, feiling og testing av nostalgisk smaksopplevelse hos den eldre generasjon, ble resultatet etter vår mening bortimot autentisk. Det ble enighet om seriøs oppstart med investering i ny komfyr, takke, elteutstyr og etikettmaskin. Lokalt har Dag Vasli laget spesielle kjevler og Harald Øiamo former, med de gamle bakeriformene som mal, forteller Reidun. Ros skal også DagÞnn Vold ha for utformingen av historisk riktige etiketter, sier Gro. Lønset Samfunnshus A.L. er dessuten en viktig støttespiller som har bistått oss med tilrettelegging og prøveordning med gunstig leieavtale. Flat lederstruktur Gro står som leder på grunn av sin erfaring med papirmølla rundt godkjenning fra mattilsyn og andre instanser. Hun har fått gjennomgang av hva som kreves i sitt eget og ektemannens Þrma Småbruket. Utover det har vi en ßat lederstruktur, smiler Reidun. Men vil dette gå bra da med så mange kvinnfolk----, prøver skribenten forsiktig. Videre utdypning av dette temaet bli bestemt parert med at saklig diskusjon er sunt og gir godt sluttresultat. Mjølføyka er dessuten ennå ikke heltidsvirke, men foreløpig en arbeidsom og interessant hobby, er de Þre enige om. Med baking hver tirsdag i tillegg til gardsbruk og deltidsjobber. Samarbeidspartnere Alle småskalaprodusenter i Oppdal har nå slått seg sammen til et nettverk. Det er meningen at når alle godkjennelsene er i orden blir det satset på felles utsalg i Håndtverkstuggu på Torgsenteret. Gros Þrma Småbruket er også en viktig samarbeidspartner med levering av krydderurter og utsalg. Mjølføyka har dessuten sine produkter utlagt på Lønset handel. Men skal du være sikret e- stoff-frie Ferdinandkranser, Tekringler, Oppdalslefse, Urtekake eller Juleurtekake til julehøgtida, anbefaler damene å bestille direkte i god tid. De kan opplyse at tjukklefse og urtekaker, etter lang tids eksperimentering, har konsistens som tåler både håndtering og frysing. De andre variantene "står seg godt" hvis lagerplassen er tørr. Et nytt ordtak må derfor bli "den som kommer først til Mjølføyka får først julebakst". Tekst/foto: Arne Lundakløkk ÊÚ ¼» ê O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

7 Oppdals kommuneblomst - Fjellvalmue «Pataver radicatum» Ioppdalsfjella er det mange sjeldne fjellplanter, og det var naturlig at Oppdal valgte en av disse som kommuneblomst. Fjellvalmuen Þnnes både i Trollheimen og på Dovrefjell, så den er ikke spesielt sjelden i Oppdal. Fjellvalmuen vokser ofte i rasmarker og på åpen jord, og den vokser opp til 1800 meter. Fjellvalmuen er av fagfolk delt opp i mange underarter. Det er en blomst som egner seg godt som symbolblomst, da den er stor og fargerik. Enkelte plasser på Dovrefjell var den truet på slutten av 1800-tallet, på grunn av at den var et populært samleobjekt. Valmuen var virkelig ettertraktet. Fjellvalmuen ble derfor fredet først på 1900 sammen med 50 andre planter på Dovre. Dette var noen av de første fredningene av planter i Norge. Foto: Ludvig Killingberg jr. Ì ª» µ««ª ²²» Ronny Kjøsen (29) kk nettopp overrakt Meldal kommunes kulturpris for 2004 av ordfører Arne L. Haugen på et arrangement i regi av Meldal Songlag. Meldal Songlag er for øvrig et av de mange kor der Ronny er dirigent og musikalsk leder. I kriteriene for tildelingen sto det blant annet at "prisvinneren har utført et allsidig musikalsk arbeid på en dyktig og inspirerende måte, og har vært en uvurderlig støtte for kulturlivet i Meldal". Þ»» ìð Soknedal Skolekorps ble stiftet i 1964, og sist helg markerte de sitt 40 års-jubileum. Korpset startet som et messingkorps, og senere ble det utvidet med treblåsere. Olav Hanshus var korpsets første dirigent, og korpset har hatt bare tre dirigenter i sin tid. ArnÞnn Solem er dirigent nå, og før det var det Knut Solberg som dirigerte korpset. Ijubileumsåret består korpset av 50 medlemmer, og det er et samarbeidskorps for både Soknedal skole og Hauka skole. ArnÞnn, som har vært dirigent siden 1990, trives godt med jobben og musikerne i korpset. Isommer arrangerte de sammen med Støren skolekorps stevnet KykkeliKorps som et ledd i markeringen av 40-års jubileet. Mange musikalske baller i lufta I tillegg til Meldal Songlag er Ronny dirigent for Hølonda Songlag og Orklang. Han svinger dessuten taktstokken hver 14. dag for et nystarta mannskor i Orkdal, som med nostalgisk sus er døpt "Mannskoret Lerken". Trekkspillet trakterer han fortsatt med glede og dyktighet i den fem mann store gruppa "Over Stokk og Sten". På spørsmål om sjanger for gruppa sier Ronny, "vi spiller alt, men er ikke danseband". Denne gruppas intensjon er få årlige opptredener, men med høy kvalitet på musikken. "Lite men godt" er Ronnys vurdering. "Over Stokk og Sten kaller vi et høykvalitets hobbyprosjekt og deltar på folkemusikkfestivaler og større arrangement". Dansefoten får Ronny fart på gjennom kompistrioen "Ole Ingvars", som spiller til dans noen få kvelder for året. Musikk og sang er artig og interessant, men mye av aktivitetene er om kvelden. En minusfaktor for heim og familie, slår kulturprisvinneren fast. "Modernæringer" Plattformen for Ronnys musikalske virksomhet er yrket som gardbruker, og ei 20 % stilling i Meldal kommunale musikkskole. "Men jeg har kuttet ut mjølkeproduksjon og gått over til ammekyr", sier han. Grunnen til det kan vi nok forstå. I tillegg til sin utøvende virksomhet innen sang og musikk har han sitt eget mobile opptakstudio. Hvis du vil ha innspilt en egenprodusert CD, eller ha et minne fra en konsert du har deltatt på, kan du kontakte Ronny. Om så dette ikke var nok, Ronny komponerer, arrangerer og tilrettelegger også mye musikk for kor, korps og folkemusikkgrupper. Han var også hjernen bak spelet "Bergtatt" som Bergmannsteatret hadde stor suksess med i Gammelgruva på Løkken. Der komponerte han, og var med på å framføre all musikken til spelet. Framtidssyn Å få skape noe innen sang og musikk er blitt Ordfører Arne L. Haugen overrekker Meldal kommunes kulturpris for 2004 til Ronny Kjøsen. min livsstil. Det er det jeg liker aller best, og det er det jeg ønsker å kunne få drive med framover i tid, sier Ronny. At jeg Þkk kulturprisen var også en inspirasjon til å fortsette. Men jeg kunne nok tenkt meg å få samlet alle trådene jeg spinner på i en fastere ramme, både økonomisk og stillingsmessig. Et samarbeid mellom ßere kommuner kunne blitt et steg framover for sang og musikklivet. Samarbeid har den store fordelen at vi kan lære av hverandre over kommunegrensene. Dette kan også gi økonomisk utbytte, er rådet fra kulturprisvinner Ronny Kjøsen til nabobygdene. Åge Aleksandersen Ronny har også blitt en anerkjent musiker blant kolleger. Åge Aleksandersen samarbeidet med Meldal Songlag om en oppsetning sist vinter. Under dette samarbeidet ble det brukt arrangement som Ronny hadde utarbeidet for koret. Dette samarbeidet førte til at Åge Aleksandersen oppdaget Ronnys musikalske kvaliteter, og etter dette bruker han Ronnny som fast arrangør for koroppsetning over hele landet. Tekst: Arne Lundaløkk Foto: Ingrid S. Hultgreen, Avisa Sør-Trøndelag Soknedal Skolekorps under sin opptreden på RennebuSpæll. ArnÞnn forteller at under jubileumsmarkeringen i Soknahallen vil de fremføre samme programmet som de gjorde så stor lykke med under RennebuSpæll tidligere i høst. Der ble de nummer tre i konkurransen, men ArnÞnn forteller at de på forhånd ikke så på RennebuSpæll som en konkurranse. De hadde dermed ingen ambisjoner, og ble positivt overrasket når det gikk så bra. Korpset har deltatt på RennebuSpæll i tilsammen fem år, og Þkk nå utdelt fem-års plakett for sin deltagelse. Soknedal Skolekorps har i ßere perioder hatt undergrupperinger som har levd sine egne liv. «Oktetten» er et eksempel på dette, og denne utviklet seg etter hvert til Soknedal Blæse- og Spadserklubb, som senere ble til dagens Soknedal Storband. Dette bandet har voksne medlemmer som tidligere har spilt i skolekorpset, og basen for øvingene er Trondheim. Brassbandet er et annet eksempel på gruppe med utgangspunkt i skolekorpset. Det startet for medlemmer som ønsket å spille annen musikk enn vanlig korpsmusikk. De har deltatt på UKM og vært på oppdrag blant annet for Norges Musikkorpsforbund. Brassbandet er et ungdomsorkester som for tiden er inne i en hvilepause på grunn av at mange er under utdanning. Men, under jubileumskonserten våknet de til live igjen. ArnÞnn Solem er glad for at skolekorpset har vært en så aktiv deltaker på kulturarenaen i 40 år, og han håper at korpset kan bidra også i mange år fremover. Tekst/foto: DagÞnn Vold é ÊÚ ¼» é O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

8 ÐÛÎ ÌÎÇÊ ÒÙ ßÍ Ü µ» ³» ³±¼» ²» «Þ ±» ²¹ô µµ» ²¹ô» ª ½»ô ÛËóµ±² ± ô «µ±² ± ô ½±²¼ ±²» ª ½»ô»½ ¾» ²¼ ²¹ô»»¾ éîèè ͱµ²»¼ ó º éî ìí íî êðñêï ó º éî ìí íï ìë Þ» µ µ Nå er det vinter pass på! BJØRKAN REGNSKAP AS AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP ARS REGNSKAP - LØNN - FAKTURERING EIENDOMSOVERDRAGELSER BISTAND VED STIFTELSE AV SELSKAPER Fleecejakke ass str 99,- Varmedress ass str 249,- Isbrodder ass str 69, Budalen - Tlf Fax Mobil / E-post bjoerkan@online.no Ù» λ²²»¾«¾«¹²» ª ¹ ª» Ù ² ±¹ ³a²»» ±» ¹» ô ÊÓ ¹»²»»² îððë Õ a ¹ ª»² ± ± µ ²² ³»¼ µ» µ ²²º» ¹ ²¹» ± º» ±º ØŸÕÑÒ ÓÖqÛÒ ÍÐÑÎÌ ßñÍ éíìð ÑÐÐÜßÔ ó Ì º éî ìî ïê íé λ²²»¾«ó Þ» µ µô éíçï λ²²»¾«Ì º éî ìî êï ëï è ÊÚ ¼» è O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

9 Julestemning i Buosen Søndag 5. desember kl vises stykket Julestemning i Buosen. Stykket handler om tre nisser og to barn. Når barna er i skogen for å hente juletre møter de i tur og orden tre forskjellige nisser: Skogsnissen, Nordpolnissen og Fjøsnissen. Men hvem av dem er den ordentlige julenissen? Er det to av dem som bare har kledd seg ut? For Helle og Tor, barna i stykket, blir dette etter hvert veldig spennende, og bor det kanskje en nisse på låven hjemme hos dem? Kom til Buosen så får du se hvordan dette ender, og kanskje får du smake på nissegrøten også! Vi lover en morsom ettermiddag både for store og små. Medvirkende er Heidi Hyttehaug, Tove Endalsvoll, Eivind Stolpnes, Lars Gunnar Lenes og Halvor Bonesvoll. Regi er det Eli Haugum som står for. ÍßÒÍ º± ³ ±»ª»» Stein Dyrseth kk under et oppdrag som kokk på en båt på Sørlandet ideen om å starte noe spesielt på matfronten i Orkdal. Gode råvarer og mat fra bunnen av var grunntanken. Stein solgte til startkapital, og det ble tatt opp et lån som ble investert i et brukt kjøkken og en varebil. 29. oktober 1998 ble SANS AS stiftet. Stein Dyrseth trives med å lage mat med utgangspunkt i lokale råstoff. Forretningsideen til SANS er å skape matopplevelser i lokale produkt og råvarer i kulturhistoriske omgivelser. All mat blir laget fra grunnen. Det blir bakt brød, kokt kraft og skrelt poteter. Selvfølgelig blir det brukt ferske grønnsaker og bare fersk Þsk og kjøttvarer. Våren 1999 ble SANS kontaktet av ledelsen ved Salvesen og Thams AS på Løkken Verk. De hadde lagt merke til deres måte å presentere mat på, og ville ha SANS til å drive Bergmannskroa på Løkken Verk. De tok over kroa i 1999, og Stein, hans kone Mari og en kokkelærling drev det hele. Den beste markedsføringen var god mat, og etter hvert begynte lokale jegere, Þskere, gårdbrukere og bærplukkere å tilby råvarer. Dette skapte lokalt engasjement. I dag er pågangen av lokale leveranser større enn det som trengs, og SANS må takke nei til ßere. Bergmannskroa Bergmannskroa ble bygd i Kroa har plass til 70 personer i selve restauranten og 30 i den gamle stasjonsbygningen fra 1908 ved Thamshavnbanen. Kroa serverte tidligere veikromat uten særpreg. Etter at Stein Dyrseth tok over stiller Bergmannskroa i en gourmetisk klasse for seg, og folk fra Trondheim tar turen hit for å spise middag. Kroa ble pusset opp vinteren 2004, og deler av veggene er kledd med stein for å illudere opplevelsen av å være inne i gruva. Det er brukt en kunstner til å male situasjoner hentet fra gruvemiljøet. Her kan nevnes et bilde av to menn som setter fyr på bålet som skal varme opp berget slik at det sprekker og de kan begynne å jobbe med det. Et parti fra spiserommet i Astrup sjakt er også malt, der den berømte "Løkkenbenken" har kommet til heder og ære igjen. Samarbeid og nettverk Samarbeid fungerer best når begge parter drar likeverdig nytte av hverandre. Det Þnnes mange som kun ønsker samarbeid til sin egen fordel. Stein Dyrseth er ikke av den typen. Han liker å se at andre lykkes. Det er en svært god egenskap, og ikke så rent lite sjelden. SANS samarbeider med Lisbetsæter Gjestehus i Skaun om levering av mat. Lisbetsæter kjøper all mat ferdig produsert av SANS, og bruker sitt eget kjøkken kun til oppvarming og den siste Þnishen på verket før gjesten får maten servert på bordet. Når det skal være ekstra staselige middager kan SANS stille med kokker. I samarbeid med Karl-Åge Wikstrøm ved Lisbetsæter utvikler de menyer, utveksler erfaringer og knytter kontakter sammen. SANS har også samarbeid med Inge Johnsen og hans Þrma Sans og Samling på Sverresborg om levering av mat til den nye Byggern-tribunen på Lerkendal. Kompetansesenter for småskalaproduksjon SANS går en spennende tid i møte. Stein Dyrseth er en mann full av ideer, og med visjoner om å gjøre Løkken til et sentrum for matkultur og historie i Sør- Trøndelag. Han har satt i gang med omfattende utbygginger, og prosjektet heter "kurs- og kompetansesenter for lokal småskalaproduksjon på Løkken Verk". Prosjektet vil ha betydning ikke bare for SANS, men også for småskalaprodusenter i hele Orkladalføret. Dette er helt i tråd med Steins tanker om samarbeid. I denne forbindelse har behovet for overnattingsplasser meldt seg. Vi kommer ikke videre med planene uten å ha dette tilbudet. En overnattingsdel med åtte rom er nå derfor prosjektert i en ny andre etasje. Vi har sett behovet for å få etablert et tilbud til de som går med tanker om å starte egen virksomhet, spesielt innenfor matproduksjon. Et tilbud der de lokale matprodusenter under kyndig veiledning kan utvikle nye produkter og gjennomføre prøveproduksjon i godkjent kjøkken, forteller Stein Dyrseth. Tilbudet vil utløse ßere positive ringvirkninger, som at gjestene Interiør fra Bergmannskroa på Løkken. hos SANS vil være med på utprøving av nye produkter, noe som vil skape tilhørighet til produktet. Produktet kan igjen selges direkte til kunden fra produksjonslokalet. Produsenten kan etter hvert ta produktet med til egne lokaler og selge til SANS, som igjen vil få et utvidet tilbud til sine kunder gjennom økt tilbud av lokale produkter. Hovedmålet er å øke tilbudet av lokal produsert mat for et marked med stor betalingsvilje og -evne og kombinere dette med lønnsom drift og utvikling av kompetanse hos utøverne. Vi vil tilby dette i lokaler som i tilegg vil formidle både den industrielle historie og landbrukshistorien i Meldal og omegn. I tillegg tror vi at vår beliggenhet midt i inngangsporten til Trollheimen, vil skape tillit i både forbruker- og brukermarkedet. I motsetning til f.eks en beliggenhet nær en stor by. Dessuten har vi allerede opparbeidet oss en meget stor tillit i markedet gjennom fem års satsning på skikkelig hjemmelaget mat i vår restaurant. Vi er tilhengere av slow food, sier Stein Dyrseth. Teskt/foto: DagÞnn Vold ç ÊÚ ¼» ç O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«