Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: 14:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon eller pr mail til Ingvill.Dahl@mnsk.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Sakliste Utvalgssaksnr PS 2/17 PS 3/17 PS 4/17 PS 5/17 PS 6/17 Innhold Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal - prioritering av saker Etablering av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i Midtre Namdal - ny behandling Retningslinjer for omdisponering av dyrka jord til klimaskog Satser og budsjett for midler til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) i Midtre Namdal samkommune 2017 Budsjett og retningslinjer for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) i Midtre Namdal samkommune Trond Petter Ristad/sign. Leder Ingvill Dahl/sign. sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 2/17 PS 3/17 PS 4/17 PS 5/17 PS 6/17 Innhold Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal - prioritering av saker Etablering av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i Midtre Namdal - ny behandling Retningslinjer for omdisponering av dyrka jord til klimaskog Satser og budsjett for midler til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) i Midtre Namdal samkommune 2017 Budsjett og retningslinjer for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) i Midtre Namdal samkommune 2017.

3 Midtre Namdal samkommune Utvikling Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal - prioritering av saker Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 2/ Midtre Namdal samkommunestyre 1/ Forslag til vedtak: I samsvar med Vedtekter for Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal, 3-2, vedtas følgende retningslinjer for saksbehandling: 1. Søknader om tilskudd til bedriftsutvikling og investering i bedrift behandles fortløpende så lenge det er midler tilgjengelig. 2. Søknader som ikke er bedriftsretta behandles samlet 2 ganger i året med søknadsfrist 15. mars og 15. september. 3. Søknader som ikke er bedriftsretta prioriteres etter i hvor stor grad de kan bidra til å nå hovedmål i Utviklingsplan for Midtre Namdal. Det skal legges spesiell vekt på i hvor stor grad prosjektene kan bidra til å: a. styrke konkurransekraft og vekst i etablerte bedrifter og institusjoner b. øke antall nyetableringer 4. Søknader som ikke er bedriftsretta og med en totalramme på over kr ,- skal prøves for tilskuddsordningen Regional Utvikling på fylkesnivå før den evt. tas opp til vurdering i Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal.

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal - prioritering av saker U Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal - prioritering Odd Arne Flasnes Saksopplysninger Saken gjelder retningslinjer for prioritering av bruken av midler i Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal. Midtre Namdal Samkommune får hvert år midler fra Nord-Trøndelag fylkeskommune til etablering av regionalt næringsfond. Alle bedrifter og enkeltpersoner i Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes kan i prinsippet søke om tilskudd fra det regionale fondet. Det kan søkes om tilskudd til følgende formål; - Bedriftsutvikling (prosjektering, produktutvikling, kompetanseheving, nettverksarbeid, utredninger, markedsundersøkelser, markedsplan, markedsføring, annet markedsarbeid, merkevarebygging, forretningsplan, m.m.) Som eksempel på en bedriftsutviklingssak i 2016 kan nevnes tilskudd til Inspira AS, et senter for yoga, pilates, trening, personlig veiledning og mentaltrening i Namsos. Bedriften fikk tilskudd slik at ansatte kunne kurse seg. Tilskuddet skulle dekke andel av reise, opphold og kursavgift. - Investering i bedrift (bygg og anlegg, maskiner og utstyr, mm). Som eksempel på en investeringssak i 2016 kan nevnes tilskudd til Norsk Villaks AS på Otterøy. Bedriften driver kjøp og salg av villaks og fikk tilskudd til investering i ismaskin og ombygging av lokaler på Otterøy. - Regionalt tiltaksarbeid dvs. tiltak som ikke er bedriftsrettede kan bl.a. omfatte: Næringshage Inkubator Regional FoU og innovasjon (VRI) Klyngeprogrammet Kunnskapsutvikling for bedrifts-/næringsmiljøer Bedriftsnettverk for økt konkurransekraft Profilering og internasjonalisering av bedrifts-/næringsmiljøer Etablererkontor/-kurs/-veiledning Entreprenørskap i høyere utdanning og forskning (inkludert studentbedrifter) Entreprenørskap i grunn- og videregående skole (inkludert elevbedrifter) Andre tiltak for entreprenørskap (ikke bedriftsrettede) Andre verdiskapingstiltak Utvikling av kurs eller utdanningstilbud som er relevant for det regionale arbeidslivet Rekruttering av relevant arbeidskraft til regionen Bredbånds-, mobil- og IKT-tiltak Vannforsyning Transportinfrastrukturtiltak

5 Fysisk tilrettelegging av kommunale næringsareal Utredningsprosjekter for transportinfrastruktur Utvikling av rutetilbud Planlegging og fysisk oppgradering av sentrumsområder, parker og grøntareal Tilrettelegging for friluftsliv og fritidsaktiviteter Utvikling av lokale/regionale kultur- og idrettstilbud/-arrangementer Profilerings- og utviklingstiltak for turisme/besøkende Profileringstiltak for økt bosetting/bedriftslokalisering Inkluderingstiltak Andre tiltak for økt attraktivitet Forvaltningen av fondet er regulert i egne vedtekter og årlige tildelingsbrev fra fylkeskommunen. Vedtektene har lagt øverste myndighet lokalt til Samkommunestyret. Styret fastsetter støtteformer, støtteformål, prioriteringer og vilkår for bevilgninger fra fondet innenfor rammen av det årlige tildelingsbrev fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og gjeldene Regionalt utviklingsprogram for fylket (RUP). Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag er et verktøy for en helhetlig og koordinert utviklingspolitikk for fylket. RUP konsentrerer seg først og fremst om strategier og tiltak som er mulig å følge opp med regional innsats og virkemidler. Programmet utarbeides årlig med en strategisk hovedinnretning som ligger fast for valgperioden. Programmet har et bredt samfunnsperspektiv hvor næringsperspektivet er det mest sentrale ved at 90% av midlene skal gå til næringsutvikling. I forbindelse med bruken av de regionale næringsfondene er kommunene anmodet om å rapportere på følgende strategiske innsatsområder i RUP: 1. Tilrettelegging for næringsutvikling 2. Innovasjon og entreprenørskap 3. Rekruttering til nordtrøndersk arbeids- og næringsliv 4. Kompetanse for framtidig næringsvirksomhet Ut fra de 4 innsatsområdene er det utledet 10 underliggende indikatorer. Det er samtidig satt mål for virkemiddelbruken i %, jfr. tabell under. Disse målene angir hvor mye av midlene som skal brukes til hver indikator. Et prosjekt kan skåre på en eller flere indikatorer. For å ha en avklart arbeidsfordeling mellom fylkesnivå og kommunalt/regionalt nivå, er det i tillegg angitt en veiledende arbeidsdeling:

6 - Bedriftsretta tiltak: Kommunene behandler alle saker som krever lokal innsikt og som har et lokalt marked. Innovasjon Norge behandler alle saker for potensielle vekstetablerere og for bedrifter med nasjonalt og internasjonalt marked. - Utviklingsprosjekt (regionalt tiltaksarbeid/ikke bedriftsretta tiltak) under kr ,-: Prosjekt med kostnadsrammer under kr ,- bør behandles på lokalt/regionalt nivå. I tillegg til det årlige tildelingsbrevet og RUP forvaltes fondet etter Utviklingsplan for Midtre Namdal. Utviklingsplanen sammenfatter en helhetlig og koordinert utviklingspolitikk for Midtre Namdal og ble vedtatt i Samkommunestyret siste gang, Planen konsentrerer seg først og fremst om satsingsområder og aktiviteter som er mulig å følge opp med regional innsats og virkemidler. Planen rulleres regelmessig med en strategisk hovedinnretning som ligger fast for hele perioden, og har et bredt samfunnsperspektiv hvor næringsperspektivet er det mest sentrale. - Overordnet mål: Innen 2020 skal det skapes 1000 flere arbeidsplasser i regionen. - Delmål: Styrke konkurransekraft og vekst i etablerte bedrifter og institusjoner Øke antall nyetableringer Satsingsområder i gjeldende plan er: 1. Klynge og nettverksutvikling 2. Entreprenørskap/utviklingskraft 3. Rekruttering og kompetanseheving 4. Infrastruktur Fram til nå har tilgangen på fondsmidler vært større enn etterspørselen. Tildelt ramme har ligget på omlag 3 MNOK og fondet har så langt ikke vært tømt helt ved utgangen av året. Tildeling fra Departementet via fylkeskommunen har gått vesentlig ned år for år, så nå er etterspørselen etter midler større enn tilgangen, spesielt på prosjekt som ikke er bedriftsrettet. Dette utløser et behov for prioritering av midler, og derfor fremmes denne saken nå. Tildelt ramme for 2017 er 1,84 MNOK. Vurdering Saken er vurdert ihht. regelverk, lokalpolitiske retningslinjer, og tidligere praksis - Tildelingsbrev og Regionalt Utviklingsprogram: Med unntak av de konkrete målene for virkemiddelbruken så er det ikke gitt spesielle retningslinjer for hvordan kommunene skal prioritere søknadene som kommer inn. Det er imidlertid verdt å merke seg den relativt høye andelen midler som forventes å ligge innenfor næringsutvikling, kompetanseheving og innovasjon. - Vedtekter for Regionalt Næringsfond: Vedtektenes 3-2 angir at styret for fondet skal fastsetter støtteformer, støtteformål, prioriteringer og vilkår for bevilgninger fra fondet innenfor rammen av det årlige tildelingsbrev fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Saksbehandler kjenner ikke til at styret har gitt nærmere retningslinjer for prioritering av søknader tidligere. Dette kan skyldes at det ikke har vært behov, noe som har endret seg nå ved årsskiftet.

7 - Utviklingsplan for Midtre Namdal: Hovedmålet for planen er å skape 1000 nye arbeidsplasser innen Dette skal skje gjennom styrket konkurransekraft og vekst, og økt antall nyetableringer. Planen nevner i tillegg mange tiltak som vil komme inn under hovedmålet, men angir ingen prioriteringer utover dette. Saksbehandler tolker planen dithen at hovedmålet ligger fast og at virkemiddelbruken må vurderes konkret opp mot dette målet og ikke nødvendigvis opp mot enkelttiltakene i planen. Prosjekt som bidrar til å nå hovedmålet i større grad enn tiltak nevnt i planen må således anses å kunne gå foran ved en tildeling av midler. Som eksempel på et tiltak som kan skåre høyt men som ikke er nevnt i planen, kan nevnes fengselsprosjektet i Namsos. Dette fordi et fengsel med 100 innsatte vil trenge 200 ansatte, noe som betyr 200 nye arbeidsplasser i regionen. Som eksempel på et prosjekt som vil skåre lavt, kan nevnes produksjon av bøkene om Namsos By sin musikkhistorie, og bredbåndsprosjekt i områder med liten andel næringsliv. Her er det vanskelig å sannsynliggjøre nye arbeidsplasser som følge av en tildeling. Det legges ikke opp til en mer detaljert liste over tiltak i prioritert rekkefølge nå. Saksbehandlerne må gjøre en samlet vurdering av alle prosjekt ved søknadsfristene. Det er foreslått to søknadsfrister i året. Dette ivaretar behovet for å kunne gjøre prioriteringer innenfor årets ramme, samtidig som to frister vil gjøre midlene mer tilgjengelig enn hva tilfellet ville vært med én frist i året.

8 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Etablering av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i Midtre Namdal - ny behandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 3/ Midtre Namdal samkommunestyre 4/ Administrasjonssjefens innstilling Prosessen med etablering av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i Midtre Namdal avsluttes uten at det blir etablert løyper. Bakgrunnen for dette er i hovedsak arealkonflikt med reindriftens vinterbeiteområder, samt at ikke alle berørte grunneiere ønsker snøskuterløype over sin eiendom. Det er åpning for at en ny prosess kan settes i gang hvis private aktører får en avtale med reindriftsnæringa og grunneiere om etablering av skuterløyper i andre områder. Hjemmel for vedtaket er:

9 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Snøscooterløyper i Overhalla Overhalla Snøscooterklubb U Snøscooterløyper i Overhalla Overhalla Snøscooterklubb S Oppstart av prosess med etablering av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i Midtre Namdal samkommune X Særutskrift - Oppstart av prosess med etablering av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i Midtre Namdal samkommune U Referat fra møte angående Til deltakerne snøskuterløype i Vesterå/Bogn S Etablering av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i Midtre Namdal - ny behandling Vedlegg: 1 Kart 2 Referat fra møte angående snøskuterløype i Vesterå/Bogn 3 Kart arealbruk reindrift Saksopplysninger Midtre Namdal samkommune vedtok i samkommunestyremøte at prosessen med etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring skulle starte opp. I vedtaket heter det at det skal bygges videre på det arbeid som allerede er nedlagt under forsøksordningen, og benytte det samme forslag til løype som det ble søkt om under forsøksordningen (vedlegg 1). Løypa vil i all hovedsak gå etter ubrøyta skogsbilveger. Under utredning til forsøksordningen, ble forslaget til snøscooterløyper plassert sør for Namsen/Fv. 401 og øst for Fv. 17, som en konsekvens av dialogen med reindriftsnæringa. Vurdering Det er en nokså omfattende og ressurskrevende prosess som skal gjennomføres før en eventuell snøskuterløype kan tas i bruk. For å avdekke mulige interessekonflikter så tidlig som mulig, arrangerte MNS Miljø og landbruk et møte der reindriftsnæringa (Østre Namdal reinbeitedistrikt), fjellstyrene og de største grunneierne var representert (vedlegg 2). I møtereferatet etter møtet konkluderes det med: På grunn av at enkelte grunneiere ikke ønsker skuterløype på sin eiendom, samt at store deler av veinettet blir brøytet vil det være vanskelig å få til et sammenhengende løypenett langs ubrøytet skogsbilvei. I følge forskrift skal ikke snøskuterløyper være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Det vurderes at etablering av snøskuterløype vil være til vesentlig skade for reindriftsnæringen siden dette er vinterbeiteområde for Østre Namdal reinbeitedistrikt. Midtre Namdal Samkommune miljø og landbruk vil derfor fremme forslag for

10 samkommunestyret om å stoppe arbeidet med etablering av en lengre sammenhengende snøskuterløype for rekreasjonskjøring i Vesterå/Bogn. Ser man på kart over kommunene i Midtre Namdal som viser reinens vinterbeite i området (vedlegg 3) er det ikke vanskelig å forstå at snøskuterløyper kan komme i konflikt med reindriftsnæringa. I forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 4a heter det at Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. I merknader til forskriftens 4a står det nærmere forklart hva som menes med vesentlig skade eller ulempe: Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindrift, jf. fjerde ledd andre punktum. Kommunen må vurdere konsekvensene for reindriften når den starter arbeidet med planlegging av snøscooterløyper. Løyper som virker inn på reindriftens særverdiområder og minimumsområder vil normalt anses for å være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Med særverdiområder menes flyttelei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting. Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall. Kommunene skal spesielt ta hensyn til viktige vinterbeiteområder. Store deler av det foreslåtte løypenettet brøytes hver vinter. Delvis på grunn av at det letter tilkomsten til enkelte hytteområder og næringsetablissement, men også på grunn av at det avvirkes skog i området. En grunneier som ønsker å avvirke skog i området på vinters tid må få veien brøytet for å få maskiner inn og tømmer ut. Det kan nok være grobunn for misnøye hvis en etablert skuterløype blir stengt på grunn av skogsdrift, og det kan være et vanskelig valg å ta for den enkelte grunneier. Det er sett på muligheten til å etablere alternative traséer i Midtre Namdal, men det er svært krevende å finne arealer som ikke kommer i konflikt med reindriften. Det er tre ulike reinbeitedistrikt som har sitt vinterbeite i Midtre Namdal, og det omfatter det meste av utmarksområdene i kommunene. Fosen reinbeitedistrikt benytter arealene vest for fv. 17 i Namdalseid kommune. Vestre Namdal reinbeitedistrikt har vinterbeite nord for Namsen, mens Østre Namdal reinbeitedistrikt har sitt vinterbeite sør for Namsen. Vi ser derfor ikke muligheten til å foreslå andre aktuelle steder hvor det er mulig å etablere sammenhengende skuterløyper av en viss lengde. Konklusjon Regjeringen uttaler at Gjennom den norske grunnloven og internasjonal folkerett er myndighetene pålagt en rekke forpliktelser, som skal sikre urfolks rettigheter.[..] Å legge til rette for en økonomisk, økologisk og kulturelt bærekraftig reindrift, er derfor avgjørende for at norske myndigheter skal oppfylle sine forpliktelser ovenfor den samiske befolkningen. Videre heter det at Lønnsom reindrift krever store arealer fordi det bare er livsgrunnlag for et begrenset antall rein i et gitt beiteområde, og fordi reinen benytter åtte ulike årstidsbeiter. Det er svært vanskelig å få til en snøskuterløype med en viss lengde, uten å komme i konflikt med reindriftsnæringen og andre arealinteresser. Reindriftsnæringen er ikke tjent med at vinterbeiteområdene blir ytterligere marginalisert ved at det opprettes snøskuterløyper innenfor

11 disse områdene. Det bør foreslås at prosessen med å etablere snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i Midtre Namdal avsluttes på grunn av arealkonflikt med reindriftsnæringen. Det bør imidlertid være åpning for at en ny prosess kan settes i gang hvis private aktører får en avtale med reindriftsnæringa og grunneiere om etablering av skuterløyper i andre områder.

12

13 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Møtereferat Til stede: Dato: Morten Aasheim, Harald Røthe, Knut Inge Westerhus, Anta Jåma, Algot Jåma, Erlend Lande Lilleberre, Aksel Håkonsen, Per Olav Meosli, Oddbjørn Riseth Forfall: Gjelder: Referat fra møte angående snøskuterløype i Vesterå/Bogn Sak: 2016/ Møtetid: Fredag 2. desember 2016 Møtested: Landbrukets fagsenter, Overhalla Referent: Oddbjørn Riseth Emne / tekst Midtre Namdal Samkommune har vedtatt at det skal arbeides for å etablere snøskuterløype for rekreasjonskjøring med snøskuter langs ubrøytede skogsbilveier fra Homstad i Overhalla, over Bangdalen til Dorråsbrenna og Gryta i Namdalseid og til Flakk i Namsos. Formålet med møtet var å avklare med grunneier Statskog, med reindriftsnæringa og med fjellstyrene om dette er mulig å realisere. Det ble lagt fram kart som viser foreslått løype. For grunneier Statskog SF er det OK så lenge det ikke skader Statskogs interesser. Statskog forbeholder seg retten til å brøyte alle veier ved behov, samt å stenge for trafikk når egen aktivitet gjør det nødvendig. Mye av det foreslåtte løypenettet brøytes i dag, det gjelder f. eks. Homstad Vesteråvatnet, Romstad Solem samt tidvis også Gryta Aursundlia. Det ble referert at en annen større skogeier, Bangdal Bruk, har sagt nei til løype på sin eiendom. Fjellstyrene i Namdalseid og Overhalla er åpen for å se videre på saken. Fjellstyret i Namdalseid påpeker at det er en del ulovlig kjøring i området, og at de regner med at mer lovlig kjøring også vil medføre ytterligere ulovlig kjøring. Østre Namdal Reinbeitedistrikt har vinterbeiter i området. Reinen beiter Oppfølging (navn) Innen dato

14 i Indre Namdal vår, sommer og høst, og i området avgrenset av Fv.17, Fv. 401 og E6 om vinteren. Østre Namdal reinbeitedistrikt har 5 grupper i hele området, hvorav 3 av disse beiter i det berørte området. Reineierne sier det vil være en stor belastning for reindriften hvis snøskutertrafikken øker i området. Det ble diskutert alternativer innenfor området. Alternativ trase langs Sandåa vil være like problematisk for reineierne, samt at deler av veien brøytes fra Berge til Spjøtvatnet. Innkjøring til områder øst for Homstad langs Namsen vil være like problematisk for reineierne, og vil også komme i konflikt med oppkjørt skiløype. Kjøring fra Dorråsbrenna til kommunegrensa ved Gilten kan være mulig, men vurderes å være for kort strekning til at det kan være aktuelt å opprette det som skuterløype. Namdalseid fjellstyre skal sjekke med Fosen reinbeitedistrikt om det kan være et alternativ å opprette snøskuterløype med en rundtur i Namdalseid vestfjell. Løypa kan f.eks. ta utgangspunkt i Solhaug, gå rundt Furudalsvatnet og Bøgset og tilbake til Solhaug. Konklusjoner: På grunn av at enkelte grunneiere ikke ønsker skuterløype på sin eiendom, samt at store deler av veinettet blir brøytet vil det være vanskelig å få til et sammenhengende løypenett langs ubrøytet skogsbilvei. I følge forskrift skal ikke snøskuterløyper være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Det vurderes at etablering av snøskuterløype vil være til vesentlig skade for reineierne siden dette er vinterbeiteområde for Østre Namdal reinbeitedistrikt. Midtre Namdal Samkommune miljø og landbruk vil derfor fremme forslag for samkommunestyret om å stoppe arbeidet med etablering av en lengre sammenhengende snøskuterløype for rekreasjonskjøring i Vesterå/Bogn. Namdalseid fjellstyre sjekker ut om det kan være mulig å etablere snøskuterløype i Namdalseid vestfjell, fra Solhaug med en rundtur rundt Furudalsvatnet og Bøgset. Oddbjørn Riseth Knut Inge Westerhus Vinteren 2017 Desember 2016 Side 2 av 2

15

16 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Retningslinjer for omdisponering av dyrka jord til klimaskog Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 4/ Midtre Namdal samkommunestyre 5/ Administrasjonssjefens innstilling For omdisponering av dyrket mark til klimaskog vedtas følgende kriterier: 1. Minste areal for godkjenning av omdisponering til klimaskog er 2 daa. Dette tilsvarer den minste behandlingsenhet (bestandsareal) i skogbruket. 2. Ved tilplanting av klimaskog kan det tas hensyn til driftsforhold og muligheter for framtidig utnyttelse av virkesressursen. 3. Tilplantingen må ikke gi driftsulemper for jordbruksdrifta på eiendommen. 4. Det skal ikke godkjennes tilplanting av klimaskog på dyrka mark som ikke er i bruk på grunn av manglende vedlikehold (f.eks. mangelfull drenering). Dette gjelder selv om det i dag ikke er etterspørsel etter dyrka jorda i det aktuelle området. I slike tilfeller må det sørges for at jorda ikke gror igjen gjennom tiltak knyttet til driveplikt. 5. Det skal tas kulturlandskapshensyn ved vurdering av søknader om tilplanting av klimaskog. Herunder ligger også mulighet til å ta ut mindre eller større deler av det omsøkte arealet for å ivareta spesielle livsmiljø eller miljøverdier. Hjemmel for vedtaket er:

17 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Retningslinjer for omdisponering av dyrka jord til klimaskog Saksopplysninger Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har, på vegne av Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet, satt i gang et treårig pilotprosjekt for planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Tiltaket er en oppfølging av Klimameldingen og Klimaforliket. Hensikten med tiltaket er å øke karbonopptaket i skog gjennom planting av skog på nye arealer. Gjennom pilotfasen skal en høste erfaringer med blant annet klimaeffekt, miljøkriterier og gjennomføring før oppskalering og utvidet implementering av tiltaket. For å sikre god klimaeffekt, naturhensyn og lavt konfliktnivå ble følgende fire tilleggskriterier lagt til grunn for pilotfasen: 2. Planting av norske treslag 3. Planting på åpne areal og areal i tidlig gjengroingsfase 4. Planting på areal med høy produksjonsevne og der det er ventet lav endring i albedoeffekten 5. Planting på areal som ikke er viktige for naturmangfoldet, friluftsinteresser, viktige kulturhistoriske verdier eller verdifulle kulturlandskap. Skogressursen som bygges opp skal skjøttes og høstes som ordinær skog, og vil slik sett bli en framtidig virkesressurs i kommunen. Prosjektet pågår i perioden i 3 utvalgte pilotfylker, Rogaland, Nord-Trøndelag og Nordland i regi av fylkesmennene. I Nord Trøndelag er Namsos kommune en av 6 satsingskommuner. I forbindelse med etablering av klimaskog gis grunneier 100 % statstilskudd til utgifter ved etablering av klimaskog. Dette tilskuddet gjelder også i de andre kommunene. I satsingskommunene vil det i tillegg bli brukt midler til oppsøkende virksomhet og til informasjonstiltak. Vurdering Tilplanting av skog skal behandles etter jordloven dersom tilplantingen skjer på dyrka eller dyrkbar jord. Dette gjelder også ved tilplanting av klimaskog. Det er i flere sammenhenger presisert at planting av klimaskog ikke skal skje på dyrka mark i bruk, slik at tiltaket ikke representerer noen konflikt i forhold mellom miljøtiltak og matproduksjon. I jordlovens 9 står følgende: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til

18 godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja.» Rundskriv M-1/2013 Omdisponering og deling Rundskriv M-1/2013 Omdisponering og deling sier følgende om de vurderinger som skal gjøres ved behandling av søknad om omdisponering av dyrka og dyrkbar jord: Generelt legger forbudet mot omdisponering opp til et strengt jordvern. Det viser kravet om at særlege høve må foreligge for å gi samtykke. Søknaden kan avslås selv om det foreligger særlege høve. Det skal foretas en samlet vurdering av forholdene. Det kan tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet omdisponering vil gi. Godkjente planer etter plan- og bygningslova I tettstedsnære områder bør bruken av arealene som hovedregel reguleres av plan- og bygningsloven. Tilplanting av klimaskog på arealer som krever tillatelse til omdisponering, vil fortsatt ha status som LNFR-område etter tilplanting. Punktet er derfor lite aktuelt når det gjelder klimaskog. Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Formålet med forbudet mot omdisponering er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Når det gjelder tilplanting av klimaskog, må konsekvensene for arrondering av både skogareal og jordbruksareal vurderes. Herunder kommer vurderinger om det bør tillates tilplanting av deler av større arealer dyrka jord. Konsekvensene for jordbruksdrift slik som lysforhold og andre vekstforhold må også vurderes. Kulturlandskapet Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Begrepet omfatter både areal i drift og areal preget av tidligere jordbruk, for eksempel slåtteog beitemark. Begrepet dekker også natur- og kulturelementer som henger sammen med slike arealer, for eksempel bekker og våtmarker, steingjerder, åkerholmer og kantvegetasjon. Hensikten med tilplantingen er at skogen skal stå til den blir hogstmoden. De langsiktige konsekvensene for kulturlandskapet må derfor vurderes. Dette omfatter f.eks. beliggenhet i forhold til annen skog, sjø, utsikt mm. Det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi Samfunnsinteresser som taler for at det gis samtykke til omdisponering, kan for eksempel være offentlige eller private formål som tilgodeser allmennheten og formål som tar sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling på bygdene. Inn under begrepet samfunnsgagnet går også hensynet til bosettingen. Hensikten med tilplanting av klimaskog er miljøhensyn, noe som vil være samfunnsgagnlig. Samtidig er jordvern og muligheter for matproduksjon et viktig samfunnsgagn. Ved tilplanting vil jorda bli uegnet til matproduksjon i lang tid framover. Selv om det i områder i kommunen ikke er etterspørsel etter dyrka jord i dag, kan denne situasjonen snu før skogen er avvirket.

19 Dette bør ses i sammenheng med kravet om driveplikt i jordloven 8. I MNS er det gitt varig fritak for driveplikt på veldig små arealer som ikke har vært drevet på lang tid, samt veiløse arealer. I noe av disse sakene er det satt krav om beitepussing av kulturlandskapsmessige hensyn. I andre saker der det i dag er liten etterspørsel etter dyrka jord er det satt krav om beitepussing, for å hindre gjengroing av arealet. På arealer der det er gitt varig fritak uten vilkår, bør det være kurant å tilplante klimaskog. Om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon Spørsmålet om arealet kan føres tilbake må ses i lys av hvor lang tid som trengs for å gjennomføre tiltaket, og på hvilket tidspunkt det ut fra foretatte investeringer kan føres tilbake. En må også vurdere kostnadene ved igjen å ta arealene i bruk til jordbruksproduksjon. Ved tilplanting av klimaskog kan arealet føres tilbake til jordbruksproduksjon, men først etter lang tid, da skogen skal stå til den blir hogstmoden. Strategisk plan Miljø og landbruk Et av målene i strategisk plan at Midtre Namdal skal ha en produksjonsøkning i jordbruket på mer enn 1.5 % hvert år frem mot For å nå dette målet må nye arealer dyrkes opp. I dette ligger ingen konflikt med etablering av klimaskog på gjengroingsarealer. Det er stort sett gode grunner til at gjengroingsarealene er overlatt til gjengroing. Det kan blant annet være uhensiktsmessig arrondering, bratt terreng og vanskelig tilkomst. Hvis arealene var lønnsomme som dyrket mark så ville de fortsatt være i bruk. Konklusjon Følgende kriterier kan vedtas for omdisponering av dyrket mark til klimaskog: 1. Minste areal for godkjenning av omdisponering til klimaskog er 2 daa. Dette tilsvarer den minste behandlingsenhet (bestandsareal) i skogbruket. 2. Ved tilplanting av klimaskog kan det tas hensyn til driftsforhold og muligheter for framtidig utnyttelse av virkesressursen. 3. Tilplantingen må ikke gi driftsulemper for jordbruksdrifta på eiendommen. 4. Det skal ikke godkjennes tilplanting av klimaskog på dyrka mark som ikke er i bruk på grunn av manglende vedlikehold (f.eks. mangelfull drenering). Dette gjelder selv om det i dag ikke er etterspørsel etter dyrka jorda i det aktuelle området. I slike tilfeller må det sørges for at jorda ikke gror igjen gjennom tiltak knyttet til driveplikt. 5. Det skal tas kulturlandskapshensyn ved vurdering av søknader om tilplanting av klimaskog. Herunder ligger også mulighet til å ta ut mindre eller større deler av det omsøkte arealet for å ivareta spesielle livsmiljø eller miljøverdier.

20 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Satser og budsjett for midler til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) i Midtre Namdal samkommune 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 5/ Midtre Namdal samkommunestyre 2/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommune vedtar følgende satser og budsjett for skogkulturmidlene i NMSK ordningen: Satser pr enhet Antatt omfang 2017 Budsjett 2017 Planting Kr 1,30 pr plante pl Ungskogpleie Kr 240 pr daa og maks 80% daa for plantefelt 15 år og yngre. Kr 185 pr daa og maks 50 % for plantefelt eldre enn 15 år Tynning, Kr 150 pr m3 når uttak pr 70 m manuell daa er over 2 m3 Sum Hjemmel for vedtaket er: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tildelingsbrev NMSK fra Fylkesmannen i Nord Trøndelag

21 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Innmelding av behov for skogbruksmidler-tiltaksstrategier 2017 U Innmelding av behov for skogbruksmidler-tiltaksstrategier 2017 I Tildeling av midler til skogbrukstiltak i Nord-Trøndelag 2017 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksopplysninger / vurdering Nærings- og miljøtilskudd i skogbruket (NMSK) er statlige midler til skogbrukstiltak som fordeles på fylkene. Midlene brukes til planting, ungskogpleie, tynning, vegbygging, taubanedrifter og driftstilskudd ved vanskelige driftsforhold. Den delen av disse midlene som skal brukes til skogkultur og tynning fordeles til kommunene. Skogkultur omfatter tiltakene grøfting, markberedning, foryngelse (planting eller naturlig) og ungskogpleie Kommunen kan prioritere mellom tiltakene gjennom fastsetting av tilskuddssatser. I Midtre Namdal har vi siden kommunene fikk dette ansvaret i 2004 vurdert ungskogpleie til å ha høyest prioritet. Foryngelse etter hogst er på en måte sikret ved at det er lovfestet. Likevel har vi gitt noe tilskudd fordi tiltaket har en stor kostnad. Dessuten vil redusert plantekostnad ha en viss stimulerende effekt på avvirkning. Vi har brukt en liten del av budsjettet vårt til manuell tynning, først og fremst for å stimulere interessen for egenaktivitet i skogen. Maskinell tynning er nedtonet de siste årene med bakgrunn i stormskader. Vi har ikke gitt midler til grøfting og markberedning. Tabell 1 Tilskuddsatser. Tilskudd 2015 Tilskudd 2016 Foreslåtte satser 2017 Planting 1,30 kr/ pl 1,30 kr/ pl 1,30kr/pl Ungskogpleie i bestand 185 kr/daa, 185 kr/daa, 185 kr/daa eldre enn 15 år maks 50% maks 50% Ungskogpleie i bestand 15 år og yngre 185 kr/daa, maks 50% 240 kr/ daa maks 80 % 240 kr/ daa maks 80 % Manuell tynning 150 kr/m3 150 kr/m3 150 kr/m3 Som det fremgår av tabellen var tilskuddet til ungskogpleie fram til og med 2015 kr 185 for alle aldre av ungskog. Skogbruksfaglig og kostnadsmessig er det fordelaktig å være tidligere ute med ungskogpleien enn det mange er i dag. Det vil være bedre skogøkonomi å rydde i unge retttidige felt enn gamle forsømte felt. Derfor innførte Midtre Namdal i 2016 en ekstra stimulans for de rett-tidige feltene med tilskudd på inntil 80 % av kostnaden eller 240 kr/ daa for ungskogfelt 15 år og yngre. Ofte vil nok ryddekostnaden i disse bestandene ligge på et nivå som tilsier at

22 man ikke kommer opp i maksbeløpet på 240 kr/daa. Totalt behandlet areal har de siste årene variert mellom og daa. I første året med endringen havnet vi i øvre sjikt på dette intervallet. Vi fikk likevel ikke den økningen vi hadde håpet, noe som kan skyldes mangelfull informasjon om endringene. Samlet pott til kommunene i Nord Trøndelag er i år 8,15 mill. kr, mot 8,5 mill. kr i Fylkesmannen har fordelt 7,65 mill kr, og holder igjen kr til kommuner som utover i året har spesielt høy aktivitet. Av fylkespotten har Midtre Namdal samkommune fått kr mot kr i Vi har likevel fått innvilget en større andel av de midlene som til nå er fordelt enn hva vi fikk fra midlene for Med bakgrunn i det pågående skogprosjektet, og planer om bedre informasjon om endringer i tilskuddssatser for ungskogpleie ser vi for oss en økning i antall daa ungskogpleie. Dermed har vi ikke midler til å øke satsene. Vi mener på den andre siden at en reduksjon vil gi et uheldig signal når det gjelder ønsket aktivitet og forutsigbarhet. Derfor foreslås at satsene opprettholdes på fjorårets nivå jfr tabell 2 Tabell 2: Forbruk 2016 og forslag til fordeling på tiltak i 2017 Omfang 2016 Forbruk 2016 Antatt omfang 2017 Forslag budsj 2017 Planting planter kr pl Ungskogpleie daa kr daa Tynning, m manuell Sum kr

23 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Tove Berit Ostad Saksframlegg Budsjett og retningslinjer for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) i Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 6/ Midtre Namdal samkommunestyre 3/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommune vedtar framlagte «Prioritering av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket for Midtre Namdal samkommune 2017» og «Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal». Hjemmel for vedtaket er: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Tildelingsbrev kommunale rammer for SMIL-midler 2017 fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av

24 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Tildelingsbrev kommunale SMILrammer for 2017 I Søknad om kommunal ramme SMIL 2017 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tove Berit Ostad Vedlegg: 1 Retningslinjer SMIL. Ny Pri. SMIL 2017 Saksopplysninger / vurdering SMIL-midlene i Nord-Trøndelag. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er et miljøvirkemiddel som forvaltes av kommunene. Midlene kan innvilges som en engangsstøtte til investeringer og vedlikehold, for å bidra til å ta vare på natur- og kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensingen fra jordbruket. Kommunene får tildelt årlig ramme for SMIL-midlene av Fylkesmannen på bakgrunn av søknad med tiltaksstrategi som skal synliggjøre lokale miljøutfordringer. Kommunene i Nord-Trøndelag har fått tildelt midler til SMIL 2017 i brev fra Fylkesmannen av Vurderingsgrunnlag for tildelingen har vært kommunenes aktivitet i 2016, og opplysninger fra tiltaksstrategiene og søknad om kommunal årsramme. Samlet SMIL-pott til kommunene i Nord Trøndelag er i år 11,8 mill. kr. Dette består av 7,1 mill. kr. tildelt fra Landbruksdirektoratet og 4,7 mill. kr. inntrukne og overførte midler fra Av dette har Fylkesmannen foreløpig fordelt 8,010 mill. kr. til kommunene. Kommunene kan søke om tilleggsbevilgning når den tildelte rammen er brukt opp. I fjor ble det innvilget kr. til SMIL-tiltak i Nord-Trøndelag. Av dette ble kr. innvilget av Midtre Namdal samkommune (MNs). Disse midlene fikk MNs tildelt i 3 omganger; mars, juni og oktober. I jordbruksoppgjøret ble det bestemt at det skulle innføres et dreneringstilskudd som skulle håndteres gjennom SMIL-ordningen med egen ramme og søknadsskjema. Nord- Trøndelag har siden ordningen ble innført ikke brukt opp tildelt ramme. I 2016 ble det innvilget i alt kr. i dreneringstilskudd i fylket. Av dette ble kr. innvilget i MNs. SMIL-midlene i Midtre Namdal samkommune MNs har i den ordinære tildelingsrunden fått tildelt kr. i år. Dette er kr. mer enn i første tildelingsrunde i fjor. I vårt forslag til budsjett er midlene fordelt mellom kulturlandskapstiltak og forurensingstiltak med hhv kr. og kr. Denne fordelingen er satt opp med bakgrunn i vår søknad om kommunal ramme, og vår kjennskap til søknadstilfang. Fordeling av rammen på tema innen hovedgrupperingene går fram av tabell 1. Det forventes at det vil bli behov for å søke på tilleggsramme også i år. Tiltaksstrategi med søknad om årsramme 2017 ble lagt fram for Landbruksforum i møte 14. november i fjor. Forslag til prioritering og budsjett for årets midler er sendt til medlemmene i Landbruksforum for uttalelse. Det har ikke kommet inn forslag til endringer av forslaget.

25 Ut fra dette foreslås følgende virkemiddelbudsjett for 2017: Tabell 1. Hovedområder Innsatsområder Bruk 2016 Omsøkt 2017 Budsjett Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Områdetiltak Kulturlandskapstiltak Bevare og fremme biologisk mangfold/gammel kulturmark Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet Bevare kulturminner og kulturmiljøer Verneverdige bygninger Forurensningstiltak Bygningsmessige tiltak Hydrotekniske anlegg Miljøplantinger Økologiske renseanlegg Omlegging til ekst. planteprod SUM Søknadsfristen for SMIL-midler i Midtre Namdal er 1. mai. Pr. dato er det søknader som er klare for behandling eller under arbeid innen temaene gammel kulturmark, kulturminner, verneverdig bygninger og hydrotekniske tiltak. Det forventes at søknadsomfanget blir så stort at det vil bli søkt om tilleggsmidler fra Fylkesmannen ut over dette budsjettet. I forslag til prioritering av SMIL-midlene for 2017, er tidligere målsettinger og retningslinjer for bruken av midlene lagt til grunn. Viktige kriterier for prioritering av midlene kan sammenfattes med at planlegging av fellestiltak er positivt, tiltak på areal som i neste omgang kan være kvalifisert til å motta årlige miljøtilskudd på biologisk viktig kulturmark og ved kulturminner prioriteres, samtidig som at tiltak som er viktig for utvikling av og satsing på tilleggsnæring tillegges vekt. Innen forurensingstiltak, er hydrotekniske anlegg et område som prioriteres høyt. Dette er begrunnet ut fra utfordringer rundt store nedbørsmengder som fører til økt fare for tap av jord og næringsstoffer til vassdrag fra arealer med erosjonsrisiko. Likeså vil investeringer og utbedringer av hydrotekniske tiltak inkl. dreneringstiltak og god skjøtsel av beitearealer være med å bidra til målsettingen i Strategisk plan for landbruks- og naturforvaltningen i MNs om en produksjonsøkning på min. 1,5 % hvert år fram mot 2030 og satsing på miljøtiltak. Tilskudd til hydrotekniske tiltak og tilskudd til drenering blir ofte sett i sammenheng. Det er et mål å øke søknadstilfanget til drenering. Vi har et godt samarbeid med NLR Trøndelag m.h.t. informasjons- og planleggingsarbeid for ordningen.

26 Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i Midtre Namdal. I 2009 ble det foretatt en gjennomgang av tilskuddssatser og vilkår for ordningene, og det er ikke foreslått endringer i disse bestemmelsene i Retningslinjene er ellers oppdatert fortløpende til å være i tråd med den til enhver tid gjeldende forskrift. Fra og med 1. januar 2017 er det gjort en endring i forskriftens 3 Vilkår. Endringen gjelder hvem som har anledning til å søke SMIL-tilskudd. Fra å være avgrenset til foretak som er berettiget produksjonstilskudd, er den utvidet til også å gjelde eiere av landbrukseiendom som leier ut jorda til tilskuddsberettiget jordbruksdrift, forutsatt at eier har et foretak registrert i enhetsregisteret. Dette er tatt inn i våre retningslinjer pkt. 2 Tilskuddsregler første strekpunkt, og 3.1 Søknad. I tillegg er det tatt inn et tredje strekpunkt i pkt 2 en presisering av at det ikke skal ytes tilskudd til allerede gjennomførte tiltak. Endringene er gula ut i vedlagte forslag til retningslinjer.

27 Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal 1. Innledning Tilskuddsregler Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter... 2 Tiltak: Kulturlandskapstiltak Bevare og fremme biologisk mangfold Holde gammel kulturmark i hevd Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet Bevare kulturminner og kulturmiljøer Bevare freda og verneverdige bygninger Forurensningstiltak Hydrotekniske anlegg Miljøplantinger Økologiske renseanlegg Særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg Omlegging til ekstensiv planteproduksjon Andre bestemmelser Søknad Utbetaling Administrasjon, klage og dispensasjon

28 1. Innledning Vedtaksmyndigheten for miljømidlene innen jordbruket er delegert til kommunene. Av forskrift for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket av 4. februar 2004, fremgår at kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med Fylkesmannen og næringsorganisasjonene lokalt. Kommunene Overhalla, Namdalseid, Fosnes og Namsos har med virkning fra overført myndighet for blant annet miljømidlene i jordbruket fra kommunene til Styre for Midtre Namdal samkommune. I retningslinjene er kommunen omtalt som Midtre Namdal samkommune. Midlene skal brukes i henhold til gjeldende forskrift: - Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 og Forskrift om endring av forskrift 4. februar 2004 nr. 448, fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 16. desember Forskriftene har hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 (jordlova) 3 og 18. I tillegg skal midlene brukes iht. enhver tid gjeldende rundskriv fra Landbruksdirektoratet. 2. Tilskuddsregler Følgende kan søke tilskudd: - Foretak der det foregår tilskuddsberettiget produksjon på landbrukseiendommen, og som oppfyller vilkårene i forskrift 19. desember 2014 nr om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 2 og 3 eller 4. - Det må foreligge tillatelse fra landbrukseiendommens eier til gjennomføring av prosjekt eller tiltak som innvilges tilskudd etter SMIL-forskriften. - Det ytes ikke tilskudd til allerede gjennomførte tiltak. Midtre Namdal samkommune fastsetter hvilke prosjekter som kan få tilskudd og hvor stort tilskuddet kan være for tiltak som nevnt i punktene under. 2.1 Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Tiltak: - Det kan gis tilskudd til planlegging og registreringer i forbindelse med fellestiltak - Planene skal lede frem til konkrete tiltak - Større informasjons- og markedsføringstiltak kan ikke støttes av denne ordningen - Planlegging/registreringer som gjennomføres av offentlige myndigheter i forbindelse med offentlig planarbeid, er ikke tilskuddberettiget Tilskudd: - Det kan gis engangstilskudd med inntil 100% av godkjent kostnadsoverslag - Tilskuddet avgrenses til kr pr prosjekt Vilkår: - Det kan settes vilkår vedrørende organisering og gjennomføring av prosjektet - Det kan settes krav om årlig rapportering om framdriften i prosjektet 2

29 2.2 Kulturlandskapstiltak Bevare og fremme biologisk mangfold Tiltak: - Tilskudd skal bidra til tiltak for å bevare livskraftige bestander av planter og dyr og opprettholde leveområder og spredningsveier for ville planter og dyr i eller i tilknytning til jordbrukslandskapet - Det kan søkes om tilskudd til rydding, skjøtsel, vedlikehold, restaurering og begrensede investeringer som vil utgjøre en merkostnad eller merarbeid i forhold til det en kan regne med ved vanlig jordbruksdrift Tilskudd: - Det kan gis tilskudd på inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag Vilkår: - Det kan settes vilkår om skjøtsel og skjøtselens innhold av arealet i minst 10 år etter at tilskuddet er utbetalt Holde gammel kulturmark i hevd Tiltak: - Tilskudd skal bidra til tiltak for å ta vare på gammel kulturmark, biologisk mangfold knyttet til kulturmarka og et åpent og særpreget landskapsbilde. Arealene skal holdes i hevd og driftsformer videreføres på gamle kulturmarksområder som har gått ut av drift. - Det kan søkes om tilskudd til rydding, skjøtsel, vedlikehold, restaurering og begrensede investeringer som vil utgjøre en merkostnad eller merarbeid i forhold til det en kan regne med ved vanlig jordbruksdrift - Arealet må som helhetsinntrykk ha et tydelig preg av å være gammel kulturmark. Areal som har grodd igjen til å bli skogsmark som har erstattet den gamle kulturmarksfloraen, gis normalt ikke tilskudd Tilskudd: - Det kan gis tilskudd på inntil 50% av godkjent kostnadsoverslag - Når tiltaket gjelder områder som er registrert med nasjonal eller regional verdi i offentlige registreringer eller innehar særlig verdifulle kulturlandskapselementer som for eksempel kulturminner, kan det gis tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsgrunnlag. Vilkår: - Det kan settes vilkår om skjøtsel og skjøtselens innhold av arealet i minst 10 år etter at tilskuddet er utbetalt Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet Tiltak: - Tiltak skal bedre muligheten for ferdsel til fots og opplevelse av jordbrukets kulturlandskap gjennom friluftsliv og rekreasjon. Vei og stinett i skog og utmark kan innlemmes i tiltaket der de bidrar til gode helhetsløsninger, eller der dette er gamle ferdselsårer som har kulturhistorisk verdi. - Det gis ikke tilskudd til tiltak for å legge forholdene til rette for ferdsel med motorkjøretøy Tilskudd: - Det kan gis tilskudd på inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag Vilkår: - Det kan settes krav om avtale om bruk og vedlikehold av stien før tilskudd utbetales 3

30 - Det kan settes krav om skriftlig samtykke fra alle som har eiendommer som berøres av tiltaket - Stien skal være åpen for allmenn ferdsel til fots og sykkel - Søknader om arbeid på antatt verneverdige veier/ferdselsårer må legges fram for kulturminnemyndighet for vurdering Bevare kulturminner og kulturmiljøer Tiltak: - Tiltak skal bidra til skjøtsel av vegetasjon på og omkring kulturminner og kulturmiljøer, og tiltak som vedlikehold, istandsetting, bevaring og planlagt bruk av kulturminner og kulturmiljøer som er del av jordbrukets kulturlandskap. Tilskudd: - Det kan gis tilskudd på inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag Vilkår: - Det kan settes vilkår om skjøtsel og skjøtselens innhold av arealet i minst 10 år etter at tilskuddet er utbetalt - For områder og objekter som er vernet etter kulturminneloven, forutsettes det at tiltaket planlegges i samråd med og godkjennes av lokal/regional kulturminneforvaltning - Istandsetting og vedlikehold av kulturminner skal skje etter de prinsipper kulturminneforvaltningen legger til grunn Bevare freda og verneverdige bygninger Tiltak: - Tiltak skal bidra til istandsetting og vedlikehold av freda og verneverdige bygninger i landbruket, herunder seterbebyggelse, som bør bevares etter antikvariske metoder og prinsipper - Bygningen(e) skal være ansett som viktig å bevare på grunn av et helhetlig bygningsmiljø eller særegenhet og sjeldenhet i området. Det skal også tillegges vekt at bygningen(e) er viktig for landbruksdrifta eller annen næringsvirksomhet på eiendommen(e). - Tilskuddet skal være knyttet til grunnarbeid og utvendige påkostninger på bygninger som hører til eiendommen. Det gis ikke tilskudd til flytting av bygninger. Tilskudd: - Det kan gis tilskudd med inntil 35% av godkjent kostnadsoverslag - For driftsbygninger som er i bruk i den ordinære drifta kan det gis tilskudd med inntil 25 % av godkjent kostnadsoverslag. - Maksimalt tilskudd pr prosjekt er kr ,- over en periode på 5 år fra tilskudd er gitt. Det gjøres fradrag for investeringstilskudd som er utbetalt over BU-ordningen i forbindelse med samme bygning de siste 5 år. Vilkår: - Arbeidet skal skje etter prinsipper kulturminneforvaltningen legger til grunn 4