VEDR.: Melding Nye Oterholtfoss kraftverk kommentarer til innkomne uttalelser

Transkript

1 ø Norges vassdrag- og energidirektorat v/ragnhild Stokker Postboks 5091 Majorstua 0310 OSLO JAMJ/2013/kommentarer til innkomne uttalelser Ulefoss, den 25. september 2013 VEDR.: Melding Nye Oterholtfoss kraftverk kommentarer til innkomne uttalelser Meldingen Meldingen ble sendt på høring fra NVE med brev datert 6. juni til 25 navngitte høringsparter med høringsfrist 30. august I høringsperioden ble det holdt folkemøte i Bø 26. juni. Ved høringsperiodens slutt var det kommet inn 15 høringsuttalelser. Nedenfor er hovedinnholdet i uttalelsene gjengitt sammen med kommentarer fra Midt-Telemark Energi AS, MTE. 1. Sammendrag av uttalelser med MTE's kommentarer 1.1 Bø kommune, brev av Bø kommune er fallrettseier og medeier i MTE. Planene er behandlet i kommunestyret hvor det er godkj ent at MTE «får løyve til å stå for både utbygging og drift av Nye Oterholtfoss kraftverk slik prosjektet er lagt fram, jfr. Midt-Telemark Energi som pr. i dag er eigar og drivar av Gamle Oterholtfoss». Vedtaket i kommunen tilrår også videre utredning og utbygging under forutsetning av at det ikke kommer fram store negative konsekvenser i forbindelse med konsekvensutredningen og at prosjektet er lønnsomt. Etter at konsekvensutredningen foreligger, vil saken bli tatt opp til ny politisk behandling i Bø kommune. Til forslaget til utredningsprogram uttaler kommunen at forslaget er funnet dekkende for de områder kommunen mener bør utredes. Kommunen er enig i det foreslåtte programmet. MTE har derfor ingen kommentar til uttalelsen. Vedtaket om videre politisk behandling tas til etterretning. 2.2 Fylkesmannen i Telemark, e-post av Fylkesmannen har lagt spesiell vekt på forekomsten av elvemusling som er en norsk, sårbar ansvarsart og som gjennom naturmangfoldloven er gitt betegnelsen prioritert art. Globalt er muslingen i kategorien sterkt truet. Worddoc/mte/nve/kommentarer/2013/ Side nr. 1

2 4E 1\1 På grunn av muslingens avhengighet av laks og ørret må det også legges spesiell vekt på kartlegging av disse artene, og hvordan redusert vassføring kan påvirke fødetilgang, forekomst og gyteområder/rekruttering. Laks og ørret er i seg selv også verdifulle arter. Det finnes også ål i vassdraget. Ålen er en rødlisteart som er kritisk truet. Utredningen må ta for seg hvordan utbyggingen kan påvirke arten negativt og bør ta sikte på å øke kunnskapen om ål i vas sdraget. I forslaget til konsekvensutredning inngår kartlegging av elvemusling på utbyggingsstrekningen og influensområdet i undersøkelsesprogrammet. Basert på funnene, og sammen med eksisterende kunnskap om temaet, vil konsekvensene av en utbygging bli bedømt, også for ferskvannsbiologi og bunndyrsamfunnene forøvrig. Når det gjelder fisk, finnes mye dokumentasjon allerede. Elektrofiske etter laks og ørret ble derfor ikke forutsatt i utgangspunktet; en visuell kartlegging/bonitering ble ansett tilstrekkelig. Etter en nærmere vurdering vil det allikevel bli fortatt elektrofiske, antakelig på tre steder. Det kan bli aktuelt å dykke etter gytefisk, for eksempel sammen med undersøkelsene av elvemusling. Eventuelle konsekvenser for ål vil bli vurdert særskilt. 2.3 Statens vegvesen, brev av Statens vegvesen har ingen merknad til det foreslåtte utredningsprogrammet. 2.4 Direktoratet for mineralforvaltning, DMF, e-post av DMF har ingen merknad til planene og det foreslåtte utredningsprogrammet. 2.5 Midtre Telemark vannområde, MTV, brev av Det er særlig hensynet til elvemusling og laks som påpekes i uttalelsen, dessuten brukerinteresser som padling, fisking, turer og rekreasjon. Den norske bestanden av elvemusling er anslått til over halvparten av all elvemusling i Europa; i tillegg har Norge over 25 % av den nordatlantiske laksestammen i Europa, noe som også gjør disse artene til ansvarsarter for Norge. Det kreves at temaet elvemusling kartlegges på hele utbyggingsstrekningen. Det samme gjelder gyteområder for laks og ørret. Disse fiskeslagene er vertsfisk for muslingen i larvestadiet slik det også er påpekt i Fylkesmannens uttalelse, og det kreves at utbyggingen ikke må gå ut over gyteplassene. Det er ulike meninger om Bøelva er/har vært lakseforende. Dersom funn av stor rekrutterende elvemusling ved Griviøya er elvemusling som benytter laks som vertsfisk, vil dette være bevis på at Bøelva er og har vært lakseførende. Samfunnsverdien som brukerinteressene som er nevnt ovenfor representerer, bør beregnes og sammenholdes med samfunnsverdien av en utbygging. Som kommentert under Fylkesmannens uttalelse inngår kartlegging av elvemusling, laksebestand og gyteområder på strekningen i forslaget til undersøkelsesprogram. Det forutsettes derfor at de Worddoc/mte/nve/kommentarer/2013/ Side nr. 2

3 FÅ problemstillingene som er tatt opp i uttalelsen vil bli kommentert og besvart når resultatet av undesøkelsene foreligger. Når det gjelder laks, er det som MTV nevner, ulike meninger om Bøelva er/har vært Det har på tidligere planstadier vært ulike meninger om Bøelva er/har vært lakseførende. Det synes i dag å være liten tvil om at laks vandrer opp fra Norsjø. Hvorvidt noen individ passerer Oterholtfossen under gunstige forhold vil bli vurdert nærmere i forbindelse med konsekvensutredningen. De øvrige brukerinteressene vil bli beskrevet og vurdert etter alminnelige metoder i slike saker. Om en eventuell redusert verdi av slike interesser lar seg tallfeste og sammenligne med utbyggingsverdien, antas imidlertid å være forbundet med for mange løse antakelser til at det vil kunne ha noen verdi. 2.6 Telemarkvassdragets flskeadministrasjon, TFA, brev av TFAs medlemmer er grunneierlag i Telemarkvassdraget fra Skotfoss via Norsjø, Bråfjorden og Heddalsvatnet til Omnesfossen i Heddøla, videre Bøelva til Oterholtfoss og nedre deler av Eidselva. Disse delene av vassdraget regnes som den anadrome, fiskeførende delen av Telemarksvassdraget. Etter at utbyggingene i de nedre delene av vassdraget, blant annet Skotfoss kraftverk, har stengt vassdraget for laks, sjøørret og ål, og dessuten tar livet av utvandrende fisk i turbinene, er nå laksetrappa ved Skotfoss under utbedring. TFA er bekymret for at en utbygging som planlagt vil gjøre arbeidet som er nedlagt med å få laksen opp i vassdraget bortkastet. Det pekes spesielt på at utbyggingsstrekningen er den beste gytestrekningen i elva for både laks og ørret. Det må derfor undersøkes og kartlegges hvilke konsekvenser fraføring av vann vil få for gyteområdene. TFA påpeker også dagens situasjon som uheldig idet minstevassføringen om sommeren er kaldt vann fra bunnen av Sundsbarmmagasinet. Om vinteren er vannet som tappes via Sundsbarm varmere en normalt slik at islegging hindres. Også i dag er det slik at når forholdene for laksevandring og gyting er optimale, som er relativt sent, kjøres elva ned mot minstevassføring av hensyn til magasinfyllingen oppstrøms. TFAs bekymring synes derfor å være at minstevassføringskravet som gjelder om sommeren avsluttes for tidlig, og den lavere vintertappingen starter. TFA uttaler for øvrig det samme vedrørende elvemusling som Midtre Telemark vannområde under 2.5 og larvenes bruk av ørret eller laks som vert. Som kommentert under Fylkesmannens og TFAs uttalelser inngår kartlegging av elvemusling, laksebestand og gyteområder på utbyggingsstrekningen i forslaget til undersøkelsesprogram. Det forutsettes derfor at de problemstillingene som er tatt opp i uttalelsen vil bli kommentert og besvart når resultatet av undesøkelsene foreligger. Når det gjelder manøvrering av magasinene i vassdraget og interessekonflikten mellom magasinfylling og ønsket om mer vann i gyteperioden, forutsettes det at det nye kraftverket ikke vil kunne påvirke manøvreringen av magasinene, men vil bruke vannet slik det tappes og utnyttes etter gjeldende reglement. Bestemmelser om hvilke tidsperioder de ulike minstevassføringskravene skal gjelde for, forutsettes fastsatt i manøvreringsreglementet. Worddoc/mte/nve/kommentarer/2013/ Side nr. 3

4 2.7 Forum for Natur og friluftsliv Telemark, FNF, brev av FNF mener at den samfunnsmessige nytten av utbyggingen vil være lav sammenlignet med tilsvarende verdier elva har i dag for landskap, friluftsliv og naturverdier. FNF påpeker derfor et sterkt behov for å gjennomføre konsekvensutredninger for deres interesseområder jakt, fiske og friluftsliv generelt, og spesielt for konsekvensene knyttet til fiskens oppvekstområder, leveområder og særlig vandringer. Det forventes etter hvert økt oppvandring ved at vandringshinder i kraftverkene nedstrøms Norsjø reduseres. Det vil da være viktig med en minstevassføring som ikke må være under dagens nivå av hensyn til gytingen. Høyere vanntemperatur vil også ha negativ effekt. FNF mener også at konsekvensene for utøvelse av friluftslivsaktiviteter bør utredes nærmere og det pekes særlig på padling som krever tilstrekkelig vassføring, noe som også i henhold til ESAs overvåkningsprogram og EUs vanndirektiv vil være sentrale temaer i forbindelse med nye utbygginger. Som kommentert under flere av innleggene ovenfor inngår kartlegging av elvemusling, laksebestand og gyteområder på utbyggingsstrekningen i forslaget til undersøkelsesprogram. Det forutsettes derfor at de problemsti1lingene som er tatt opp i uttalelsen vil bli kommentert og besvart når resultatet av undesøkelsene foreligger. Det er foreslått en minstevassføring på samme nivå som i dag. Endelig standpunkt til størrelse og tidsperioder for slipping vil bli tatt av konsesjonsmyndighetene og nedfelt i tillatelsen som eventuelt gis. Videre vil problemstillinger knyttet til friluftslivet, både generelt og særlig padling som er viktig i denne elva, bli kartlagt og konsekvenser vurdert i forhold til den minstevassføringen som er foreslått. Verdien av nytten av ulike friluftsaktiviteter er etter tiltakshavers mening vanskelig å sette tall på og sammenlignes med nytteverdien for eierne og den samfunnsmessige nytten for øvrig. 2.8 Bø fiskelag, brev av Til forslaget om minstevassføring på 4,5 m3/s kommenterer Fiskelaget at det i perioden bare har vært 4 dager med vassføring mellom 4,0 og 4,5 m3/s og ytterligere 183 dager med vassføring mellom 4,5 og 6,0 m3/s, dvs ca. 5 % av den totale tiden. Fiskelaget er spesielt opptatt av fisk og fauna og særlig fiskeslagene en del konkrete spørsmål i den sammenheng. ørret, laks og ål og ønsker svar på Hvor langt opp går storørreten fra Norsjø for å gyte? Vil laks gå opp for å gyte ved minstevassføring? Hvordan vil gyteplassene bli påvirket dersom vassføringen kommer ned på det foreslåtte minstevassføringsforslaget Hvordan blir dødeligheten vannstandsendringer? på 3 m3/s om vinteren? for yngelsom som er innestengt i små kulper ved Hvordan sikre at de store ressursene som er brukt på laksekultivering ikke blir ødelagt? n i meldingen om at Bøelva ikke er naturlig lakseførende, er feil da det har vært lakseoppgang i mange år, særlig i perioder med stor vassføring. Utbedring av laksetrapper Worddoc/mte/nve/kommentarer/2013/ Side nr. 4

5 M1DT-TELEMARK 4111, t nedstrøms Norsjø bli skje i Laksetrapp i Oterholtfossen vil kunne forlenge lakseførende strekning Oppdemning og minstevassføring kan før til økning av ørkyte Gjengroing vil påvirke levekårene for innsekter Vannkj emi og vanntemperatur det forventes tidligere klekking pga høyere vanntemperatur; evt. gassovermetning vil gi fisk og muslinger dykkersyke Kvaliteten av elva for sportsfiskere fiske og andre opplevelser Ål hvordan sikre opp- og nedgang Elvemusling vil mer stillestående vann med mer mudder og gjengroing medføre at leveforholdene forverres slik at muslingen forsvinner? Minstevassføring hvordan skal målingen foregå? Vassføringsforholdene i Bøelva økonomien er marginal; det arbeides for å få revidert reguleringsbetingelsene for Sundsbarm med eventuelle krav om minstevassføring i Morgedalsåa, Dalaåi og Ofteåi; dette vil redusere vassføringen i Bøelva og belaste kraftverksøkonomien ytterligere fra Statkraft i 2007 om økonomi og miljø «utbygging av Bøfossane nedstrøms Herrefoss er økonomisk og miljømessig lite realistisk». Bortsett fra innføring av elsertifikater har lite endret seg. Det er redusert kraftbehov og nedgående markedsprisene på kraft. Hvor aktuell er utbyggingen ut fra dette? Utbygging av Bøelva bør ikke skje før man er sikker på hvordan en eventuell revisjon av Sundsbarm påvirker vassføringen i Bøelva. Vassforingsforhold Når det gjelder vassføringsforholdene etter en eventuell utbygging, er det selvsagt riktig at det generelt vil bli lavere vassføring, også i tørre år, og at også periodene med lave vassføringer blir lengre. I enkelte tørre år vil det imidlertid kunne være lange perioder hvor det også i dagens situasjon ikke har vært høyere vassføringer enn beregnet etter utbygging. Eksempelvis ville det i 1996, som var et tørt år, ha vært ca. tre måneder, fra slutten av juni til ca. 1. oktober, med om lag samme vassføring før utbygging som etter, slik det er vist i meldingen. Det er beregnet at i et middels vått år ville det ha vært overløp over inntaksdammen i 56 døgn pr. år. I tillegg ville det i 25 døgn dette året vært overløp fordi tilløpet var for lavt til at kraftverket kunne være i drift. Samlet ville det ha vært overløp i 108 døgn i et tørt år (fordi alt tilløpet måtte slippes), 81 døgn i et middels år og 133 døgn i et vått år (fordi tilløpet har vært større enn det kraftverket kan ta unna) Gyteplasserfor laks og orret Til punkt 1 5 vil konsekvensutredningen så langt mulig besvare de problemstillingene som reises. Om det kan gis uttømmende svar, er vanskelig å si. Langt på vei vil det være vurderinger basert på erfaringer og kunnskap generelt fra andre vassdrag og studier av Bøelva spesielt. Spørsmålet om hvorvidt elva er lakseførende i dag, antas å kunne bli besvart på en relativt sikker måte; mye tyder på det. Mange av dem som har kommet med uttalelser til meldingen, hevder også dette, og ventelig med rette ut fra de erfaringene som er dokumentert. Worddoc/mte/nve/kommentarer/2013/ Side nr. 5

6 Er Spørsmålet om økning av ørkytebestanden og påvirkning på insektslivet må imidlertid vurderes på generelt grunnlag. Gassovermetning er en problemstilling som først og fremst er knyttet til anlegg med bekkeinntak og lufttilførsel på vannveien mellom inntaket og kraftstasjonen. I dette tilfellet, hvor inntaket er dykket og uten at det er lufttilførsel underveis, anses ikke dette å være noe problem. MTE er enig i at utbyggingsstrekningen mister en del av sin kvalitet som fiskeelv; i hvilken grad vil man måtte avvente konklusjonen fra konsekvensundersøkelsen for å kunne si noe nærmere om. Ål og elvemusling disse temaene vil bli nærmere vurdert og omtalt i konsekvensundersøkelsen Måling av minstevassforing minstevassføringen vil bli målt ved hjelp av et eget målearrangement ved kraftverksinntaket. Det er utviklet egnet utstyr for dette. Eventuell endring i reglementet for Sundsbarm eventuelle krav om økt minstevassføring er en teoretisk mulighet. Så langt er det heller ikke tatt opp noen revisjonssak for Sundsbarmreguleringen. Skulle dette komme opp, må man ta stilling til spørsmålet når det blir aktuelt; det er flere år til det eventuelt er nødvendig å gjøre en utbyggingsbeslutning for Oterholtfoss. Økonomiske og miljomessige forhold Statkraft har så vidt vites ikke vært part i denne utbyggingssaken annet enn gjennom eierskap i Skagerak Energi, tidligere SKK. SKK eide 25 % i Planselskapet Bøfossane som sto som tiltakshaver for prosjektet da utbyggingssaken var aktuell på slutten av 1990-tallet. Den gang var planen betydelig mer omfattende hvor en vesentlig lengre og dyrere utbyggingsstrekning inngikk og med større miljømessige konsekvenser. Miljømessig har Statkrafts eget Kilenprosjekt, overføring Seljordsvatnet Flåvatn, en klart større miljøbelastning. De økonomiske betingelsene for en utbygging har endret seg betydelig siden forrige fase. For det ene er det en mer lønnsom fallstrekning som er fremmet, dessuten vil elsertifikatordningen gi prosjektet et betydelig økonomisk løft. Dette er en stor endring fra tidligere. Hvordan kraftmarkedet vil endre seg, og hvordan det ser ut når en eventuell utbyggingsbeslutning skal tas, er ikke mulig å si noe om nå. 2.9 Bø turlag v/arne Hjeltnes, e-postav Turlaget påpeker særlig det berørte området som et sentralt nær-turområde for befolkningen i Bø med bruk hele året og lett tilkomst. Det er et godt stinett på begge sider av elva med mange kulturminner. Området er kanskje det mest brukte turområdet i kommunen. Turlaget ber om at man forsøker å evaluere områdets verdi som nærturområde og hvilken påvirkning en utbygging vil kunne få på områdets attraktivitet i den sammenheng. Dagens verdi og de konsekvensene utbyggingen vil få for ulike sider av friluftslivet vil bli evaluert i konsekvensutredningen. Worddoc/mte/nve/kommentarer/2013/ Side nr. 6

7 IFR 2.10 Boelva grunneierlag v/bjørn Holta, brev av Grunneierlaget påpeker at Norsjøvassdraget har vært lakseførende fra langt tilbake. Etter tilbakeslag på grunn av kraftutbygging, men blant annet ved bygging av laksetrapper har laksen kommet tilbake. De siste årene har oppgangen ligget rundt 1200 fisk. Det settes ut betydelige mengder yngel og settefisk av laks og ørret i tilløpselvene; i tillegg utbedres nå laksetrappa i Skotfoss. Etter grunneierlagets mening er den 18,2 km lange strekningen opp til Oterholtfoss det viktigste oppvekstområdet for lakseyngel og smolt. Elva har stor reproduserende evne for hele Norsjøvassdraget. Grunneierlaget kan ikke akseptere en utbygging som vil forringe og eventuelt ødelegge Norsjøvassdraget som attraktivt fiske- og friluftsområde. Grunneierlaget vil derfor gå inn for alternativ II som det mest aktuelle, men ser helst at elva forblir urørt. MTEskommentar Gjennom kommentarene som er kommet inn til meldingen går det fram at lakseinteressene og friluftslivsinteressene knyttet til fisket er viktige. I konsekvensutredningen vil dagens situasjon bli kartlagt og konsekvensene for de to alternativene analysert best mulig Olav Deilhaug, e-post av Deilhaug er grunneier i et av de aktuelle tippområdene og tras&n for tilkomstvegen for kraftstasjonen, gnr/bnr 43/3. Det kan være både positive og negative sider av en tipp, og det forventes at det vil bli tatt nærmere kontakt og gitt informasjon etter hvert. Grunneiere som vil bli berørt, vil bli nærmere kontaktet om planene og inngrep på deres eiendom slik Deilhaug ber om Olav Sveinung Haugerud, e-post av Det opplyses at gnr/bnr 46/4 og 45/1 er eiere i dette området. Kommentaren gjelder badeplassen i Sandavadet og det bes om at denne plassen ikke blir forringet eller ødelagt av utbyggingen. MTEskommentar Utløpet er planlagt på ca. kote 43. Badeplassen ligger anslagsvis 100 m oppstrøms dette stedet og vil ikke bli påvirket av anleggsarbeidet. Vassføringen vil imidlertid bli redusert til minstevassføringen pluss avløpet fra restfeltet mellom Oterholtfossen og badeplassen (Jupsåa m. fl.) i tillegg til overløp når tilløpet til inntaket overstiger kraftstasjonens slukeevnen. Vannet vil bli litt varmere ved badeplassen enn i dag. Worddoc/mte/nve/kommentarer/2013/ Sidenr. 7

8 2.13 Jon Midtbø, e-post av Midtbø er grunneier oppstrøms Oterholtfossen og leier/forpakter 4 andre garder i området. Han har videre planer om et mikrokraftverk i Haugfoss. Midtbø stiller spørsmål om konsekvensene av økt vannstand på strekningen, videre om påvirkning av økt vannstand for et eventuelt mikrokraftverk i Haugfoss. Vannstanden som er antydet i meldingen, kote 88,0, er ikke absolutt. Det vil nå bli satt i gang profilering og oppmåling av elva mellom Oterholtfossen og foten av Sagafossen. Hensikten er å komme fram til et forslag til overløpshøyde og lengde på terskelen som må bygges på toppen av Oterholtfossen. Høyden og overløpet må tilpasses slik at dagens flomvannstander så langt mulig ikke økes og fører til skadelig neddemming og nedsatt dreneringskapasitet. Når målingene er utført, vil det bli gjennomført vannlinjeberegninger i dagens situasjon og ved ulike valg av flomløpsutforming for å tilpasse terskelen. Beregningene vil også gi opplysninger om hvordan vannstanden i Midtbøhølen og Sagahølen vil bli sammenlignet med dagens situasjon Anne Gunnhild Tveiten og Jon Haugerud, brev av n gjelder: Vannstands-/flomforholdene oppstrøms Oterholtfossen etter utbygging sammenlignet med dagens forhold; senking av inntaket som alternativ til oppdemming Tiltak dersom dersom ny vannstand blir skadelig for jordbruksinteressene, mot høy grunnvannstand, grøfteutløp langs elva på Storrønning. Vedrørende vannstanden vises til kommentar under så som diker, tiltak Når resultater fra beregningene foreligger, må det om nødvendig gjøres en landbruksfaglig drøfting av hvilke tiltak som kan gjennomføres. Det forutsettes uansett at inntaket vil bli senket ved at det graves ut en tilstrekkelig stor grop hvor man får plass til inntakskonstruksjonen med varegrind, inntaksluke og andre funksjoner. Dette vil redusere kravet til økt vannstand Anne og Knut Moe, brev av Moe er eier av gnr/bnr 21/1, ea. 150 m nordvest for Oterholtbrua, 80 m fra elva. Tidligere flommer, blant annet på 80-tallet, førte til oversvømmelse i kjeller og drukning av drenering. En vannstandsøkning i forbindelse med bygging av terskelen ved Oterholtfossen vil påvirke vannstanden oppover slik at mindre flommer også vil kunne gi flomskader kunne være skade på dreneringssystemet. som på 80-tallet. Et annet problem vil Worddoc/mte/nve/kommentarer/2013/ Side nr. 8

9 M1DT-TELEMARK...,, - Nl IR Selv med flomluke i terskelen bør det utredes om inntaket kan senkes slik at det ikke blir nødvendig med så stor oppdemming for å få plass til inntakskonstruksjonen. Innsenderen tar forbehold om å bli holdt skadesløs og ønsker en utredning over hvilke fysiske tiltak og løsninger som kan gjøres for at det ikke oppstår skader. Vedrørende beregning av vannstanden etter utbygging sammenlignet med dagens situasjon, vises til kommentar under 2.13, videre til kommentar under 2.14 vedrørende senket inntak for å unngå for høy oppdemming. Utgangspunktet vil være at inntaket blir plassert slik i terrenget at den nye vannstanden ikke skal forverre og øke flomvannstandene utover dagens vannstandsbilde. Når resultater fra beregningene foreligger, må det om nødvendig gjøres en landbruksfaglig drøfting av hvilke tiltak som kan gjennomføres dersom det viser seg vanskelig å tilpasse vannstandsforhold som ikke medfører ulemper. Midt-Telemark Energi AS Worddoc/mte/nve/kommentarer/2013/ Side nr. 9