Halldis Neegård Østbye ( ) (alias: Irene Sverd.)

Transkript

1 Halldis Neegård Østbye ( ) (alias: Irene Sverd.) Navnet må vel kunne antas å være ukjent for de fleste nordmenn i dag En må helt tilbake til 30 årene. Da Nasjonal Samling, var et av Norges godkjente politiske partier. Professor Jan Erik Ebbestad Hansen har i sin bok Norsk Tro og Tanke, ) et avsnitt om Halldis Neegård Østbye, og hennes forhold til NS, som medlem og forfatterrinne. Videre står det om henne at hun var journalist og propagandamedarbeider i NS. Sluttet seg tidlig til partiet og ble feministen innenfor ledelsen. Trofast mot Quisling siden 1933, men forbitret over å være avstengt fra sentrale posisjoner fordi hun var kvinne. Bak kulissene var hun partiets ledende antisemittiske ideolog. I 1938 ga hun ut boken: Jødeproblemet og dets løsning, under pseudonymet Irene Sverd. Den kom i ny utgave i 1942 og igjen i Under krigen arbeidet hun i partiets propagandaavdeling, fortrinnsvis med ideologiske spørsmål. Hun utga samleverket Boken om Quisling (1941), samt Quislings taler i 4 bind. Quisling har sagt ( ). Etter oppdrag fra partiledelsen skrev hun også den offisielle NS-historien Nasjonal Samlings historiske kamp. Første bind om tidsrommet forelå ferdig trykt i mai 1945, men ble aldri utgitt. I boken Jødedommen og dens løsning, tar hun for seg jødeproblemet i Europa, spesielt i Tyskland, og de øvrige Europeiske land, som hadde betydelige innslag av jøder. Hun hevder at jødeproblemet langt fra var et nasjonalt problem, men et stort og omfattende universelt problem. Hun gir en begrunnelse ut i fra de rådende forhold i mellomkrikstidens Europa. Sitat: - fordi det er jødene som står bak den kommunistiske verdenssammensvergelse som med ti-tusende av organisasjoner og agenter i alle land truer med å oversvømme hele Europa da Tyskland stoppet den videre fremrykning i Vest Europa. - fordi jødene har forstått å samle det meste av verdens gull på sine hender, og at hele verden derigjennom kom i avhengighetsforhold til den jødiske finansmakt. - fordi det natur - nødvendig må oppstå konflikter i et hvert land det kommer inn et fremmed folk som ikke lar seg assimilere, dvs. gå opp i landets egen befolkning, men som har sin egen moral, sine egne særpregede skikker, sin egen religion og sine egne rettsbegreper til og med en livsoppfatning som er i strid med alle siviliserte staters begreper om rett og moral. - fordi denne krig er jødenes krig. Den er ikke, som enkelte synes å tro, et alminnelig stormaktsoppgjør, men Europas frigjøringskamp fra den internasjonale jødedom og dens mange hjelpeorganisasjoner. Sitat slutt. Neegård Østbye har sammenfattet 8 punkt som hun har kalt flg. Sitat: 1. Emansipasjon (jødenes like rett med landets egne borgere), 2. Assimilasjon (raseblanding, jødenes opptagelse i andre folk) 3. Jødemisjon (dåp) 4. Symbiose (fredelig samvirke) 1

2 5. Zionisme (jødenes tilbakevending til Palestina) 6. Pan.Europa (Europas forente stater under jødisk herredømme) 7. Pogromer (utrydding) 8. Dissimilasjon (utskillelse av de jødiske elementer) Sitat slutt. Vår historie viser klart at det har til alle tider hersket uenigheter/konflikter mellom jøder og ikke-jøder i alle europeiske land. Det pro/israelske USA kan heller ikke fri seg fra at de har, og har hatt, problemer med sin jøde - populasjon. Raseblanding har riktignok på mange måter vært dette landets store rikdom, men ikke desto mindre gitt dem betydelige sosiale problemer. Ser vi på vår egen grunnlov av 1814 så sto det helt frem til 1951 at; Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget. Igjen så må en med rette kunne stille dette ubegripelige spørsmålet. Hva er galt med en jøde og jødedommen?. Hva har dette folket bedrevet siden de må bære all verdens vrede og forakt på sine skuldrer? Vi kjenne jo anklagen for korsfestingen av Jesus, hvor Romerkirken hevdet denne påstand helt frem til 2. Vatikankonsil i Altså er denne ballen lagt død for over 40 år siden. Hva er det da som kan være årsaken til at jødene også i år 2005 har en vedvarende konflikt med sine naboer. Dersom en skulle forsøke å gi et innspill til disse 8 punkt måtte det bli flg.: Emansipasjon: I flg. Neegård Østbye, ligger årsaken til jødeproblemet i det at jødene forlanger at de skal likestilles med landets innbyggere. Konsekvensen av en slik likestilling vil uvegerlig gi jødene et overtak, som igjen kan bli et grunnlag for både hat og aksjoner. Neegård Østbye tar så for seg forholdet til innvandrere fra forskjellige religioner og med særskilte seder og skikker, skal sidestilles med hensyn til adgangen til våre embeter. Hun sier flg. Sitat: Vi ville synes det var underlig om en kineser skulle være president i Norges Storting, eller formann i Nordmannsforbundet, eller om en neger skulle være professor i norsk historie, eller en afrikansk bastard professor i rasehygiene ved et norsk universitet. Det er like unaturlig at en jøde er det, selv om han i det ytre ligner mer på en europeer. Av mentalitet er han en orientaler. Sitat slutt. Er det noen som kjenner seg igjen i disse nesten eviggyldige menneskerelasjoner knyttet til menneskets ibuende motstand mot inntrenging fra andre raser. Jeg tror at vi med letthet kan hjemføre dette fenomenet til nordmenns forhold til innvandrerne. Det er nesten skremmende hvor mange likhetspunkter det her er lett å konstatere. Det vil nok ikke på noen måte være helt relevant å sette likhetstegn mellom dagens innvandrerproblematikk og mellomkrigstidens jødehat, synliggjort ved elementer som Neegård Østbye har ført i pennen. Derimot blir grunnlaget til hennes resonnement nesten tidløs. Alle nasjoner som har vært mottakere av innvandrere kjenner så alt for vel til dette sosiale problemet. Jeg våger den påstand at mennesket er utstyrt med to hovedegenskaper: 1. Den personlige egoisme. 2. En hevdvunnen og kompromissløs nasjonalisme. Ingen er beredt og villig til å gi ved dørene. Assimilasjon: Her berører forfatterinnen raseblanding og dens ugunstig påvirkning genetisk. Hun skriver bla. Sitat: Den nyere arvelighetsforskning har vist hvor farlig blanding er mellom fremmede raser, det fører til bastardisering. Når det gjeller dyr så har man vist den aller største omsorg for rasen. Men når det gjeller mennesker, har man latt det råde en fullstendig uvitenhet. Blanding av fremmede raser fører til ulykke for begge parter. Det er en like stor ulykke for japanere å bli blandet opp med hvite, som det er for hvite å bli blandet opp 2

3 med japanere. Det har ikke noe med rasehovmod å gjøre. Vår Herre har skapt de forskjellige raser, gule, brune, svarte og hvite. Det har sikkert vært en mening med det og de har sikkert alle sin misjon i verdenshusholdet. Det er derfor ikke spørsmål om den ene rasen er bedre enn den andre, men at den er annerledes. Dette har jødene vist og levd etter i over år. Jødene selv vil ikke blandes med andre, selv om de andre ville blande seg med jødene. Tamud har de strengeste forbud mot raseblanding. Sitat slutt: Ja, her er det også lett å kjenne seg igjen, med bakgrunn i dagens integrerings problematikk. Muslimene i Norge vil heller ikke la seg blande med den norske kvinne eller mann. De er imot raseblanding i likhet med jødene. Islam er i dagens Norge et lukket religiøst samfunn uten innblanding av det folk de har tatt sete hos. Nordmenn er uønsket som samfunnsfrender og religiøse med spillere. Jeg har vanskelig for å se at en nordmann, mann eller kvinne, noen sinne kan bli en fullverdig og akseptert muslimsk leder eller imam. Vi har gladelig åpnet vårt parlament for så vel religiøse som politiske avskygninger. Her er det fritt frem. Hvem tør spå om fremtidens dom.! Jødemisjon: Sitat: Jødespørsmålet er ikke bare et religiøst problem. Det er et spørsmål om blod og rase. En døpt jøde fortsetter å være jøde av mentalitet, selv om han går over til kristendommen eller buddhismen. Sitat slutt: Selvfølgelig er det et spørsmål om blod og rase. Den som av naivitet og velmente menneskerelasjoner forsøker å eliminere bort disse naturgitte biologiske kjensgjerninger, vil før eller siden oppdage at her er blod tykkere enn vann. De som av humanitære og ikke minst misjonæreksperimenter, har fått smertelig erfare at disse grunnleggende elementer ofte ikke er å spøke med. Kristning og ulandshjelp til afrikanske stater har vel vært en sammenhengende økonomisk og sosial fiasko. Man har overhodet ikke klart å omdanne dette enorme afrikanske kontinentet til et vesteuropeisk mønsterdemokrati. Et hvert folk med respekt for sin rase vil råde i eget hus. Symbiose: Sitat: Et fredelig samarbeid mellom folk av forskjellig rase kan bare tenkes ved at begge parter viser god vilje til samarbeid, og at begge parter har noenlunde samme moral og æres begreper. Det nytter ikke å samarbeide med et folk hvis hele streben går ut på å utbytte de folk det lever sammen med og hvis religion til og med finner det fortjenstfullt å bedra dem som ikke er av ens egen stamme, slik som Talmud forkynner. Sitat slutt. I arbeid og svette der ulikhetene er fraværende, kan man utrette de helt store ting. Det å verge sitt land, føde sin slekt gjennom slit og forsaking, har vist seg å være den eneste mulighet for sameksistens blant raser. Vi har det gamle ordtaket Ho ligg innunder som spekje. Fritt oversatt: Sliter du hardt og lenge nok, er du ikke så oppsett på å sloss og være uenig om så vel politiske som religiøse kvakksalverier. En finner lettere frem til den enkeltes personlighet og livsanskuelse og der igjennom skape relasjoner av varig forståelse og vennskap. Uavhengig av ens rasetilhørighet. Det er i denne sammenheng at integrering og tilhørighet kan ha en reell sjanse. I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød Er en god gammel og vel prøvet medisin. Sionismen: Jødenes årtusenlange landflyktighet har til alle tider vært gjenstand for spekulasjoner. Hvorfor har ikke jødene noe hjemland?. Hvorfor var de så spredt over hele verden. Noen mener, muligens med rette, at jødenes landflyktighet var en straff fra Gud, for at de hadde korsfestet jøden Jesus fra Nasaret. Det finnes sikkert flere forklaringer på dette fenomenet. Straff eller ikke straff, Jødene fikk sitt eget land i en 3

4 FN resolusjon i De okkuperte bla. Golanhøyden fra Syria i 1967, Vi husker seksdagerskrigen (Yom Kippur) og Staten Israel har faktisk avviklet ikke mindre enn 5 kriger siden landet ble proklamert. Palestinere og jøder har til denne dag vist med all tydelighet at et hvert forsøk på et konstruktivt samarbeid har endt med en eller annen form for voldelige sanksjoner. Hevnen har vært drivkraften i disse to land over lang tid. Å skape fred og sameksistens i dette betente området har vist seg å være nesten umulig. Det mest beklagelige er at bla. Norge har, gjennom den såkalte Osloavtalen, spilt en sentral rolle i og med at landet har ytt betydelige midler gjennom mange år, i det håp å kunne bidra til en varig og reell fredelig løsning. Men hvilket resultat kan vi se i dag. Volden har økt i omfang. Det lutres i hevnens lue, skrev Bjørnson i Bergljot. Men den rolle vårt land har spilt i denne uløselige konflikten, er bare å beklage. Nobels Fredspris tiltross. Sionismen har vel aldri vært et middel til å skaffe den enkelte israelitt/jøde et hjem for seg og sin familie. Den har kun vært en basis for jødenes maktutfoldelse. Det er ikke for intet at Beirut er pengeporten mellom Østen og Vesten. Pan.Eutropa Ideen om Pan-Europa er jødisk, og ble første gang fremsatt i 1923 av den østerriksk - japanske bastarden grev Coudenhove-Calergi. Her må vi nok bringe inn dette verdensomspennende fenomenet Frimurer. Hva skjuler det seg bak dette hemmelige og nesten mystiske vesenet. Det lille en vanlig borger vet, er at det utelukkende er personer med bakgrunn i overklassen og de med posisjoner innenfor politikk og selvfølgelig innen økonomi. Penger og makt er vist nok de dominerende elementer i frimurernes bibel. Sitat: For å sitere Coudenhove-Calergi: Fremtidens menneske vil være en bastard. For Pan-Europa ønsker jeg meg en eurasisk-negroid fremtidsrase; (europeisk-asiatisk-negroid blanding) for å skape en mangfoldighetens personlighet. Førere skal jødene være! Ti et godt forsyn har skjenket Europa en adelsrase av Guds nåde: Jødene! Sitat slutt. Det skulle være unødvendig og nevne at bastarden selv er frimurer, og i tillegg er gift med en jødinne. Det står ingen ting om hans avkom, men en kan da forvente at hans blandingsrase fra Europa-Asia og Afrika får flg. utseende. Blånt hår, krum nese, store lepper og svart eller gyllen hud. Som sagt så ble dette avfattet i Så i hvilken grad dette kan ha en snev av aktualitet til dagens Midtøsten - problem skal være usagt. Men det må være tillatt å gjøre sine refleksjoner. Pogromer: (Jødeutryddelse) Her står vi ved den brutale konklusjon som ble resultatet i mellomkrigstidens Europa. Selve ordet avgir en gru av vold og tortur satt i system; Jødeforfølgelse. All etter-krigs innformasjon har dreid seg om; Den uskyldige forfulgte jøde. Jeg for min del har aldri opplevd å få en begrunnelse hvorfor jødene skulle utryddes. Det har til alle tider vært despoten Hitler som av en eller annen grunn hatet jøder, og derfor ville fjerne dem fra jordens overflate. Han var på god veg, men rakk ikke helt frem. Han fjernet seg selv fra jordens overflate i sin bunker i Berlin. Kanskje har Neegård Østbye en forklaring på fenomenet Pogromer, hun sier flg. Sitat: Det er innlysende at når landets egne borgere blir utsugd, utpint, flådd, hånet og sett ned på av et fremmet innvandrerfolk, som tar landet i besittelse på en så utfordrende måte, som det er jødenes vis, så kommer tilslutt en utladning. Sitat slutt. 4

5 Og den utladningen har vi ettertrykkelig fått oppleve. La vi be en stille bønn om at en ny krystallnatt aldri må skje igjen. Når mammon ristes sammen med religion og rasehat, har selv Vår Herre måttet gi tapt. La vi også be om at vi i fremtiden aldri får oppleve et nytt Holly Coust. Dssimilasjon: Dette avsnittet i Neegård Østbyes bok har i dag liten interesse, da det i mellomkrigsårene var sterke krefter i gang med å finne egnede områder for jødene. Mange muligheter var nevnt bla. Ny Guinea, deler av Brasil, Uganda, Ny Zealand, og Madagaskar. Merkelig nok er ikke Palestina nevnt i den sammenheng, som måtte ansees å være Jødenes opprinnelige land. Det skulle vel aldri være en frimurer bak i kulissene? Vi vet i dag hva som ble den endelige løsning for Det Jødiske Folk. P.H. Midtgaard Eldrebølgen Red. 5