OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger rådhus Dato: Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: reidun.johansen@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 77/13 Godkjenning av protokoll PS 78/13 Referatsaker PS 79/13 Handlingsprogram for riksveger og jernbane PS 80/13 Møteplan Levanger kommune PS 81/13 Søknad om fritak fra politisk verv - Randi Sunde Gran PS 82/13 Opprettelse av Cittaslowråd PS 83/13 Fernandos AS - Søknad om alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1. 2 og 3 for virksomhet i Sjøgata 1 PS 84/13 Evaluering av årsrapporter Orienteringer: Nokas AS Rapport/status skjenkekontroller i Levanger Boligsosial handlingsplan status for gjennomføring v/enhetsleder enhet Bygg og eiendom Håvard Heistad Budsjett 2014 status i arbeidet v/rådmann Ola stene Levanger, den 24. oktober 2013 Robert Svarva ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 Innhold PS 77/13 Godkjenning av protokoll... 2 PS 78/13 Referatsaker... 2 Handlingsprogram for riksveger og jernbane Møteplan Levanger kommune... 9 Søknad om fritak fra politisk verv - Randi Sunde Gran Opprettelse av Cittaslowråd Fernandos AS - Søknad om alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1. 2 og 3 for virksomhet i Sjøgata Evaluering av årsrapporter PS 77/13 Godkjenning av protokoll PS 78/13 Referatsaker RS 20/13 Kvartalsrapportering 3. kvartal barneverntjenesten i Levanger kommune, Barne- og familietjenesten Side 2 av 20

3 Levanger kommune Sakspapir Handlingsprogram for riksveger og jernbane Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen Arkivref: 2012/ /N00 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: 1. Kommunen viser til uttalelse til konseptvalgutredning (KVU) Trondheim Steinkjer for samordna utbygging av E6 og jernbane. Det pekes her på at jernbanen må bygges ut i henhold til konsept 4 (maksimumskonseptet), og at E6 bygges med fire felt der trafikkbelastningen er størst, og ellers trefeltsveg. Dette må legges til grunn for langsiktig utvikling på aksen. I tillegg bør mulighetsstudie Meråkerbanen løftes fram for å oppnå synergieffekter med elektrifisering og for styrking av det Midt-nordiske transportsystemet. 2. Følgende utfordringer i Levanger / Verdal må løses på kort sikt: E6 må bygges utenom Åsen sentrum Utbygging / ombygging av E6 i Bjørga Ny trase / utbygging E6 fra Havnekrysset Verdal til Mule Levanger Planfri kryssing E6 / Fv 72 ved Bergsgrav Forbedret fergetilbud mellom Levanger og Ytterøy 3. Videreutvikling av Trønderbanen må prioriteres i tråd med ambisjoner om Trondheim - Steinkjer 1 time. Viktige milepeler er nådd med Gevingåsen tunell og detaljplaner for elektrifisering. Dette må følges opp med ytterligere investeringer. Realisering av elektrifisering er en klar milepel for å oppnå redusert reisetid, framtidsrettet materiellutskifting og betydelige klimaeffekter. 4. Lokalisering av logistikknutepunkt for Trondheimsregionen er viktig for at knutepunktet kan bli et midtpunkt for effektiv handtering av godsstrømmer både på veg, sjø, bane (og fly). Logistikknutepunktet skal være et intermodalt knutepunkt med god vegforbindelse for omlasting mellom bil, båt, bane (og fly), og det må innrettes med tanke på å gjøre næringslivet mer konkurransedyktig. Det skal lokaliseres slik at det har potensial som næringsklynge for gods og logistikk. Dess mer en vektlegger rollen som brohode i internasjonal handel, dess viktigere blir sjødelen, og dess større regional betydning vil lokaliseringen ha. Hell-Muruvik framstår som den beste løsningen. 5. Det forventes at hovedandelen av foreslåtte tiltak innarbeides i Nasjonal transportplan for perioden Side 3 av 20

4 6. Det er politisk vilje til å åpne for vurderinger av bruk av bompenger på veg, for å bidra til å finansiere utvikling av jernbanenettet. Vedlegg: Statens vegvesen, handlingsprogram Jernbaneverket, handlingsprogram Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Nasjonal transportplan , Saksopplysninger: Statens vegvesen og Jernbaneverket har sendt sine handlingsprogram for perioden på høring. Handlingsprogrammet er gjennomføringsplaner for Nasjonal transportplan. Det er ønskelig at lokale innspill blir koordinert av fylkeskommunen, men det er avsatt for lite tid til å kunne gjennomføre en ordinær høring. I Nord-Trøndelag vil fylkestinget behandle saken den 5. desember 2013, og det er bedt om innspill innen 31. oktober for at disse skal kunne tas med som grunnlag i saken til fylkestinget. Fylkeskommunen har gjort følgende oppsummering av handlingsprogrammene til Statens vegvesen og Jernbaneverket: Handlingsprogrammet for riksveger. Forslaget til handlingsprogram har en samlet aktivitet som er 30 % høyere enn nivået for I perioden 2018 til 2023 er det lagt opp til ytterligere aktivitetsvekst i Nasjonal transportplan (NTP). På landsbasis er det generelt mange investeringstiltak. I Nord-Trøndelag er det ikke så stor aktivitet i første fireårsperioden av NTP. Det er imidlertid lagt opp til betydelig større aktivitet i perioden Derfor er det viktig for fylket å holde stort trykk på planleggingsaktiviteter. Generelt svarer handlingsprogrammet opp til de føringene som er lagt i Nasjonal transportplan. Drift, vedlikehold og å ta bort forfall, ser ut til å få stort fokus i planperioden. Forfall, drift og vedlikehold. Statens vegvesens beregninger viser at det vil koste mellom 31 og 47 milliarder kroner å fjerne forfall og oppgradere hele riksvegnettet. Mellom 16 og 26 milliarder knytter seg til tunneler. Det er prioritert å oppfylle EU sine forskrifter med krav knyttet til tunneler og tunnelsikkerhet, og Statens vegvesen vil bruke 8 milliarder kroner på å rehabilitere 200 tunneler de neste fire årene. Av disse er Egge-tunnelen og deler av Hell Hommelvik i Nord-Trøndelag. I region Midt har Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag flest tunneler. Tunnelsatsingen fører derfor til at det totalt blir mindre aktivitet i Nord- Trøndelag. Med en satsing på tunneler og tunnelsikkerhet, er det ikke rammer for en generell økning av vedlikeholdsinnsatsen forøvrig. Dette vil føre til at etterslepet innenfor andre områder enn tunneler øker i perioden, noe som igjen betyr at forfallet på bruer og fergekaier øker og at vegene får en forverret dekketilstand. En sentral problemstilling vil være: Vil arbeidet med å bedre sikkerheten i tunnelene være så kostnadskrevende at trafikksikkerhet utenfor tunnelene blir dårligere og at totalbildet kan bli generelt dårligere trafikksikkerhet? Side 4 av 20

5 Det er ingen rassikringsprosjekter i Nord-Trøndelag i I neste periode kommer rassikring på E6 Langnes i Snåsa. Investeringstiltak. På landsbasis vil Statens vegvesen i første fireårsperiode ha fullført 31 større prosjekter, og 34 større prosjekter vil settes i gang. I Nord-Trøndelag vil bare ett stort prosjekt, Selli Asp, startes opp. Dette er i samsvar med Nasjonal transportplan (NTP). De fleste større nye prosjekter bygges for statlige midler og bompenger. Selli Asp bygges uten bompenger. Øvrige investeringstiltak i perioden : E6 Vist Sparbu, Midtrekkverk og gang-sykkelveg E6 Nedre Fiskumfoss Harran, Gang- og sykkelveg E6 Kjæran Fleskhus, Oppstart midtrekkverk E14 Forra bru, Ny bru E6 Vintermyr, Oppstart ny jernbanekryssing På E6 vil det i perioden bli startet prosjekter som vil gi 10 km midtrekkverk og 7 km med gang-sykkelveg. Strekningen Vist Mære Sparbu er det prosjektet som blir ferdigstilt i perioden som vil gi mest gang- og sykkelveg og midtrekkverk. E6 får utbedret jernbaneundergang ved Vintermyr i Namsskogan. På E14 er det midler til ny Forra bru. Planleggingstiltak. I handlingsprogrammet foreslås det avsatt planleggingsmidler til flere større tiltak som planlegges gjennomført etter Dette er: E6 Trondheim Åsen E14 E6 Grong Nordlands grense I NTP er disse tiltakene planlagt til perioden Det er av stor betydning å sikre plangrunnlag for E6 Kvithammar Åsen, E6 Grong Nordland grense og for E14 i samsvar med liste over prioriterte tiltak. Selv om E14 og Meråkerbanen ikke er så sterkt trafikkert, er dette en svært viktig korridor for forbindelse øst vest i Midt-Norden. På samme måte som elektrifisering av Meråkerbanen er forankret i framtidsvisjoner om et Europeisk jernbanesystem, har E14 en viktig rolle i et nordisk perspektiv. Nord-Trøndelag fylkeskommune gjorde en stor innsats for å fokusere E14 i tilknytning til Nasjonal transportplan. Det var klare forventninger til at det skulle komme midler til strakstiltak ut over utbedring av Forra bru. E6 mellom Grong og Nordland grense er av stor betydning for Nord-Trøndelag. Fram mot 2020 vil E6 mellom Nordland grense og Saltfjellet langt på veg bli ferdig utbygd, med høy standard. Det er store forventninger om at det også strekninga mellom Grong og Nordlandsgrensa vil få tilsvarende standardheving i neste periode. Det er over tid jobbet målrettet for å utføre planlegging av jernbane og E6 i sammenheng på aksen Stjørdal Steinkjer. I NTP perioden er dette av særlig stor betydning på Side 5 av 20

6 strekningen Stjørdal - Åsen. Det ble forventet at samordning av planlegging kom til uttrykk i handlingsprogrammene både til Statens vegvesen og Jernbaneverket. Handlingsprogrammet for Jernbane. Det legges opp til en betydelig satsing på jernbane. Til sammen foreslås en ramme på 168 milliarder kroner i NTP i tiårsperioden Det gjennomsnittlige investeringsnivået til jernbanen foreslås økt fra vel 6 milliarder kroner til 9,2 milliarder kroner per år, dvs. mer enn 50 prosent i tiårsperioden i forhold til budsjettet i For investeringer satses det særlig på det sentrale Østlands-området, hvor markedet for jernbanereiser er størst. Nedenfor er det noen utdrag fra handlingsprogrammet med vekt på Nord-Trøndelag. Samarbeidsbehov. For å nå målene om styrking av jernbanens rolle er det nødvendig med et utstrakt samarbeid på flere plan. Svært viktig er samarbeidet med kommunale og regionale myndigheter om den samlede areal- og transportplanleggingen. Mål og prioriteringer. I forslaget til handlingsprogram står følgende om Trondheimsområdet: I Trøndelag vil elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen sammen med andre tiltak legge til rette for en klar forbedring av togtilbudet og gjøre jernbanen til en mer integrert del av kollektivtilbudet i regionen ved at det blir mulig med gjennomgående tog nord og sør for Trondheim. Elektrisk drift på banene vil gi mulighet for å styrke særlig persontogtilbudet på Trønderbanen og potensialet for mer gods på Meråkerbanen. På Trønderbanen vil elektrifisering og ferdigstillelse av dobbeltsporet mellom Hell og Værnes gi reduserte reisetider. På Trønderbanen skal flere stasjoner og krysningsspor oppgraderes. Samlet effekt av disse tiltakene vil gi en redusert reisetid på inntil 20 minutter på strekningen Trondheim Steinkjer. Drift og vedlikehold av infrastrukturen. Det legges opp til stor innsats av drift og vedlikehold på eksisterende infrastruktur med et kraftig investeringsløft i siste del av planperioden. De fire første årene arbeides for å oppnå måltallene for oppetid, regularitet og punktlighet ved å utnytte levetiden til eksisterende tekniske komponenter. Det vil gjennomføres tiltak for å øke driftsstabilitet og robusthet på strekninger som er utsatt for flom og ras. Det siste er av særlig betydning for godstrafikken. I perioden er det satt av midler for fornyelse av deler av Dovrebanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen, men ikke noe til fornyelse av Meråkerbanen. På Nordlandsbanen er det satt av 197 mill. kr i perioden til tiltak på stasjoner og knutepunkter og i perioden er det satt av 185 mill. kr. Utbyggingstiltak. I Trøndelag vil elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen sammen med andre tiltak legge til rette for en klar forbedring av togtilbudet. Jernbanen vil bli en mer integrert del av kollektivtilbudet i regionen, med mulighet for gjennomgående rutetilbud nord og sør for Trondheim. Tabellen nedenunder viser investeringsrammene i planperioden og i Side 6 av 20

7 perioden Vurdering: Levanger og Verdal kommuner behandlet forslag til Nasjonal transportplan i 2012, og det ble da vedtatt å gi følgende innspill til fylkeskommunens uttalelse: «Kommunen mener forslag til Nasjonal transportplan på en god måte belyser relevante problemstillinger. For framtidsrettet og robust utvikling av regionen er det viktig å legge et høyt ambisjonsnivå for samferdselsinfrastrukturen. Kommunen vil spesielt peke på: 1. Kommunen viser til uttalelse til konseptvalgutredning (KVU) Trondheim Steinkjer for samordna utbygging av E6 og jernbane. Det pekes her på at jernbanen må bygges ut i henhold til konsept 4 (maksimumskonseptet), og at E6 bygges med fire felt der trafikkbelastningen er størst, og ellers trefeltsveg. Dette må legges til grunn for langsiktig utvikling på aksen. I tillegg bør mulighetsstudie Meråkerbanen løftes fram for å oppnå synergieffekter med elektrifisering og for styrking av det Midt-nordiske transportsystemet. 2. Følgende utfordringer i Levanger / Verdal må løses på kort sikt: E6 må bygges utenom Åsen sentrum Utbygging / ombygging av E6 i Bjørga Ny trase / utbygging E6 fra Havnekrysset Verdal til Mule Levanger Planfri kryssing E6 / Fv 72 ved Bergsgrav Forbedret fergetilbud mellom Levanger og Ytterøy 3. Videreutvikling av Trønderbanen må prioriteres i tråd med ambisjoner om Trondheim - Steinkjer 1 time. Viktige milepeler er nådd med Gevingåsen tunell og detaljplaner for elektrifisering. Dette må følges opp med ytterligere investeringer. Side 7 av 20

8 Realisering av elektrifisering er en klar milepel for å oppnå redusert reisetid, framtidsrettet materiellutskifting og betydelige klimaeffekter. 4. Lokalisering av logistikknutepunkt for Trondheimsregionen er viktig for at knutepunktet kan bli et midtpunkt for effektiv handtering av godsstrømmer både på veg, sjø, bane (og fly). Logistikknutepunktet skal være et intermodalt knutepunkt med god vegforbindelse for omlasting mellom bil, båt, bane (og fly), og det må innrettes med tanke på å gjøre næringslivet mer konkurransedyktig. Det skal lokaliseres slik at det har potensial som næringsklynge for gods og logistikk. Dess mer en vektlegger rollen som brohode i internasjonal handel, dess viktigere blir sjødelen, og dess større regional betydning vil lokaliseringen ha. Hell-Muruvik framstår som den beste løsningen. 5. Det forventes at hovedandelen av foreslåtte tiltak innarbeides i Nasjonal transportplan for perioden Det er politisk vilje til å åpne for vurderinger av bruk av bompenger på veg, for å bidra til å finansiere utvikling av jernbanenettet.» Innspill fra Levanger og Verdal til behandling av Nasjonal transportplan i 2012, vil være de prosjekt kommunene ønsker å prioritere i handlingsprogrammene for riksveger og jernbane. Kommunene er imidlertid bekymret over at så store deler av drifts- og vedlikeholdsmidlene foreslås nyttet til å oppgradere tunneler i samsvar med EU forskriften, da dette vil resultere i at forfallet på det øvrige riksvegnettet vil øke i perioden. Det vil være viktig å få gjennomført tunnelsikringsarbeidene, men det burde vært avsatt ekstra midler til disse arbeidene. Side 8 av 20

9 Levanger kommune Sakspapir Møteplan Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Rådmannens forslag til vedtak: Møteplan for 2014 vedtas. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Møteplan Levanger kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Forslag til møteplan for 2014 har vært drøftet med politisk og administrativ ledelse. Vurdering: Rådmannen har i hovedsak satt opp et forslag som bygger på mønsteret for inneværende år. Det er for 2014 ikke foreslått datoer for felles dialogseminar med Verdal kommune og Innherred samkommune, da det nå er lagt opp til at dette seminaret holdes annet hvert år. Det foreslås at det i mars holdes et eget dialogseminar for Levanger kommune i forbindelse med kommunestyremøte. Det forutsettes at møteplanen blir fulgt så godt som mulig. En må likevel ta forbehold om at det kan oppstå situasjoner som fører til at det må kalles inn til ekstraordinære møter eller at møter kan bli avlyst på grunn av liten saksmengde. Side 9 av 20

10 Levanger kommune Sakspapir Søknad om fritak fra politisk verv - Randi Sunde Gran Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Arkivref: 2013/ /033 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Rådmannens forslag til vedtak: Randi Sunde Gran fritas som Levanger kommunes representant til representantskapsmøtet for felles Krisesenter i Nord-Trøndelag. Som nytt medlem velges: Vararepresentant(er): Hjemmel/bakgrunn for saken: Søknad fra Randi Sunde Gran, datert Kommunelovens bestemmelser om opprykk og nyvalg, 16 Levanger kommunes delegasjonsreglement delegasjon til formannskapet. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra Randi Sunde Gran, datert Saksopplysninger: Randi Sunde Gran ble av kommunestyret i møte 26. september 2012, sak 46/12, valgt som Levanger kommunes representant til representantskapsmøtet for et felles Krisesenter i Nord-Trøndelag. Hun søker i brev datert 21. oktober d.å. om fritak fra dette vervet. Som begrunnelse skriver Gran følgende i sin søknad: «1. Representantskapsmedlemmene vil måtte forplikte kommunen (bl.a. i økonomiske saker, ev. lokaliseringsspørsmål/regulering). Dette vil kreve fullmakter og avklaringer av en rekke eventualiteter på forhånd, som jeg vil kunne ha problemer med å ha oversikt over/skaffe til veie. 2. Møter som KS arrangerer vedrørende Krisesenter, er hittil avholdt som ett tema i en møterekke for kommunens ledelse. Side 10 av 20

11 3. KS har så langt, til tross for at de har fått mitt navn som valgt representant, konsekvent sendt alle dokumenter vedrørende saken kun til kommunens rådmann og ordfører. Jeg har vært avhengig av å vite at dokumenter er utsendt, og be om å få dokumentene videresendt fra kommunen. 4. Jeg er en av eierne av eksisterende krisesenter. Det eies og drives av en gruppe kvinner. I en overgangsfase, før det framtidige krisesenteret er etablert og det gamle avviklet, vil jeg kunne komme i habilitetskonflikt i forbindelse med kommende forhandlinger. Ut fra de avgjørelser representantskapet for det nye krisesenteret i Nord-Trøndelag skal fatte, oppfatter jeg at dette er oppgaver for mer sentrale kommunale ombud enn det jeg representerer.» Kommuneloven 15, 2. ledd sier følgende om Uttreden. Suspensjon.: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Kommuneloven 16,3. ledd: sier følgende om opprykk og nyvalg: Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. Vurdering: Randi Sunde Gran har kommet fram til at det blir uforholdsmessig vanskelig å være Levanger kommunes representant i representantskapet for det nye IKS for Krisesenter. Etter rådmannens skjønn kan Grans begrunnelse for å søke fritak, under tvil falle inn under bestemmelsene i Kommuneloven 15, 2. ledd. Rådmannen vil derfor gå inn for at søknaden innvilges. Som representanter til representantskapsmøtet er disse valgt: Jann Karlsen, Randi Sunde Gran. Vararepresentant: Nina Bakken Bye Nina Bakken Bye er fritatt fra sine politiske verv, f-sak 102/12, og det må da også velges en eller flere vararepresentanter til representantskapsmøtet. Side 11 av 20

12 Levanger kommune Sakspapir Opprettelse av Cittaslowråd Saksbehandler: E-post: Tlf.: Grete Ludvigsen Arkivref: 2013/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Rådmannens forslag til vedtak: Det opprettes et Cittaslowråd i Levanger kommune Rådet består av 3 politisk valgte representanter, 2 fra næringslivet, 2 fra lag og foreninger og 1 fra Ungdomsrådet, samt 1 fra administrasjonen. Utvalget har en funksjonstid på 2 år. Som politisk valgte representanter oppnevnes: Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Cittaslow det gode liv Cittaslow ble startet i Italia i 1999 som en utvidelse av slowfood-bevegelsen til for å omfatte flere aspekter i samfunnet enn matkultur ved å ta utgangspunkt i det lokale særpreg og varer i byens utviklings arbeid. Utgangspunktet for bevegelsen var reaksjon på den standardisering og ensretning stedsutformingen etter hvert har tatt, med like fasader, samme butikkjeder, samme vareutvalg og reklame. Et av målene for Cittaslowbevegelsen er å ta vare på mangfoldet og de særtrekk hver kommune har. Hovedmålet er å bedre livskvaliteten til innbyggerne og skape identitet til kommunen og stedet. I en Cittaslow-kommune er der ingen turister - bare gjester! Side 12 av 20

13 Stifterne kalte det Cittaslow med utgangspunkt i ordene «citta» som betyr by, og «slow», som en referanse til slowfood-bevegelsen som var utgangspunktet. Målet med Cittaslow er å fremme det gode liv ved å videreutvikle Slow Food filosofien til kommunens innbyggere og til politikere som skal beslutte. Målet er å øke livskvaliteten ved å arbeide for å fremme verdier som kvalitet, bærekraft og lokale produkter. Cittaslow bygger på et verdisett som handler om kvalitetsbevissthet og livskvalitet og å sikre lokal kultur og tradisjoner. Cittaslow består av steder med en lokal identitet i en global verden. Vi forsøker å verne om lokale råvarer og produkter med høy kvalitet samt arbeider for en bærekraftig utvikling i balanse og harmoni Det gode liv. Dette er verdier som i dag ofte må kjempe delvis mot effektivitet, kvantitet og ensartethet. Med dette som utgangspunkt har Cittaslow-bevegelsen siden vokst til et internasjonalt nettverk som på kryss og tvers inspirer og videreutvikler tanken om «det gode liv». Cittaslow består i dag av ca 150 medlemsbyer fordelt på 25 land. Cittaslow-sneglen som er logoen symboliserer at man selv i et veloverveid tempo kan gjøre positive forandringer i livet. For å oppnå cittaslow-medlemsskap må kommunen oppfylle kriterier innen ulike områder: Miljøpolitikk Politikk knyttet til infrastruktur Stedsplanlegging Verdsetting av lokal produksjon Gjestfrihet Bevisstgjøring Cittaslow kan ha betydning for innbyggerne og det kan ha betydning for folkevalgte som skal ta viktige beslutninger for fellesskapet. Levanger ble medlem av Citta Slow i Etter en tid ser en at man ikke har vært dyktig på å kommunisere hva som ligger i cittaslow, og det dovnet hen som begrep. Det er heller ikke slik at en kan sette opp et skilt som sier cittaslow på E6 ved kommunegrensene. Likevel er det ikke tvil om at politikere, kommuneansatte og innbyggere har et potensiale i å kommunisere cittaslow tydeligere. I mange tilfelle har også «slow city» brukt nærmest som en elendighetsbeskrivelse av når en mente noe gikk for sakte i Levanger. I de 10 årene som er gått siden Levanger ble medlem har det vært en utvikling i Levanger som på veldig mange områder passer inn i cittaslow. Dette er et samspill mellom kommune og innbyggere. Levanger kommune forsøker å tilrettelegge på ulike områder og innbyggerne som privatpersoner, gjennom det frivillige organisasjonsliv bidrar med utvikling og opplevelser. Levanger har fått og får: Gode møteplasser: Sjøparken er et slikt eksempel. Konsertarena, møtested, St.Hansfeiring, gudstjeneste med barnedåp for å nevne noe av det vi har kunnet oppleve der. Sjøparken er et resultat av «Levanger 2020», et prosjekt som er et partnerskap mellom ulike private og offentlige aktører og som innbyggere i 2006 var med å utforme. Side 13 av 20

14 Trehusbyen: I Levanger er vi så heldige å ha den flotte trehusbebyggelsen i sentrum. En del bygg er i god stand og på en del er det behov for hjelp og veiledning fra det offentlige for å ivareta byggene. Dette vektlegger Levanger kommune å prioritere. Kulturmiljøfredningen, hvor et helt bysentrum er under fredning, er det eneste i sitt slag i Norge. Dette er i tråd med cittaslow. Trehusbyen er tildelt kvalitetsmerket Olavsrosa. Alt dette i tråd med cittaslow. Vertskap: Nye innbyggere ønskes nå velkommen med velkomsthilsen og en gavepakke med opplevelser som gjør det lettere å bli kjent med sin nye bostedskommune. Det er og vil framover bli satset på pilegrim i Levanger. Dette da Levanger er så heldige å ha pilegrimsleia gjennom kommunen, og det pågår samarbeid med næringsaktører om å utvikle infrastruktur og tilbud til pilegrimer. Pilegrimer er en økende gruppe av besøkende. I 2012 ble det lært opp Levangerguider i ulike fagområder som kan benyttes ved store og små grupper av besøkende. Kommunen har bekostet og lagt til rette for dette, men det er vertene selv som byr på sin kunnskap og entusiasme til våre gjester. Kortreist mat: Levanger ligger «midt i matfatet», og Bondens marked, hvor produsentene selv byr fram sine landbruksprodukter samler et bredt publikum som setter pris på å handle rett fra bonden for så å kunne tilberede kortreist mat. Kunden får en kjøpsopplevelse som er unik. Mange selger etter hvert også egenproduserte landbruksprodukter fra egen gård. Miljø og folkehelse Levanger er sykkelby og har et mangfold av idrettsarenaer, turstier og skiløyper som inviterer til et aktivt og bærekraftig liv. I kraft av sine eksisterende kvaliteter kan Levanger være et godt eksempel på en cittaslow kommune. Gjennom cittaslow-nettverket er målet å dele erfaringer på en rekke områder fra slowfood til bærekraftig utvikling og beskytte omgivelsene til å skape rammer om det gode liv. Noen vil kunne stille spørsmålet: «Cittaslow filosofien er lett å assosiere seg med. Men kan vi ikke gjøre dette UTEN å være medlem i cittaslow?» Ja, det kunne man selvsagt. Men fordi vi gjør alt dette er vi cittaslow. Og det ligger profileringsmulighter i merkevaren. Det handler om kvaliteten vi omgir oss med og i hvilken grad vi tar oss tid til å ta vare på de gode øyeblikkene. Det handler om enkeltmenneske. Cittaslow er en bevissthet på verdier for det gode liv. Aktive Unge Aktive Unge er et EU-prosjekt som støtter opp under tiltak som utvikler ungdom, skaper nettverk og lar ungdom bidra i prosesser. Dette for å utvikle dyktige verdensborgere. Levanger har ved flere anledning benyttet seg av disse EU-midlene til finansiering. Sist sommer reiste en gruppe fra Ungdomsrådet i Levanger til Orvieto i Italia for å lære om cittaslow og for å knytte nettverk med italienske ungdommer. På forhånd hadde ungdommene satt seg inn i og jobbet aktivt med kriteriene for medlemsskap i cittaslow. I to omganger i 2013 har to av Levangers ungdommer deltatt på en samlinger i det nordiske nettverket sammen med ungdommer fra Kristinestad i Finland, Falkøping i Sverige, Svendborg og Mariagerfjord i Danmark samt fra Eidskog i Norge. Temaet for Side 14 av 20

15 samlingene var «jakten på det gode liv». Ungdommene skulle selv definere hva som har betydning i deres liv. Og hvordan har vi det ikke i vår velstand vi tar det meste for gitt. Når en går i seg selv og reflekterer over hva som virkelig er viktig, får man en egeninnsikt på verdifulle aspekter. Ungdommene som var med utaler: «Har vært så heldig at jeg har fått deltatt på begge disse turene gjennom cittaslow,og min interesse for det blir bare større og større. Har fått lært utrolig mye, møtt flotte mennesker og hørt dere meninger.» «Var nylig med til Svendborg i Danmark, der fikk vi jobbet med ungdommer fra forskjellige land. Da vi var i Svendborg var fokuset på hva det gode livet er, og da snakket vi med mange mennesker der og på hva det gode liv er for dem. Vi snakket også om hvordan vi kunne inkludere ungdommer mer i cittaslow.!» «Jeg har også vært så heldig å få sjansen til å delta på begge disse turene. Jo mer jeg får vite om hva citta slow egentlig handler om jo bedre liker jeg det.» Ungdommene jobbet under hele oppholdet med å lage film om «Det gode liv». Filmene er tilgjengelig på youtube. Eksempler på hva ungdommene valgte ut som DET GODE LIV er: Å ha tilgang til helsebehandling, fysisk og psykisk Å være fri og å kunne holde på med det du liker Til å beholde din personlige identitet Å få kunne utvikle deg Å føle deg trygg Å få være sammen med mennesker som er glad i deg Å få kunne utvikle deg Å få holde seg i god fysisk form Å holde på med det du liker Ikke å haste gjennom livet nyte øyeblikket Ungdommene hadde fine og ettertenksomme dager og uttrykker selv at det var verdifullt å kjenne etter hva som er det gode liv i en hverdag hvor de fleste av oss tar det meste for gitt. EU-prosjekt Aktive Unge Den første av samlingene i nordisk cittaslow var en del av EU s Aktive Unges prosjekt. I tillegg hadde Ungdomsrådet i sommer som kjent gjenvisitt av ungdommer fra Orvieto. Dette var også en del av Aktive Unge. For videre arbeid i det nordiske cittaslow-nettverket er Levanger bedt om å utarbeide prosjektforslag innen ungdom og integrering Side 15 av 20

16 Vurdering: Hittil har både omtale av cittaslow og det som er vist til båret preg av å ikke i stor nok grad være forankret i befolkningen. Å opprette et cittaslowråd har vært gjort med hell i flere av de nordiske cittaslow-medlemmenes kommuner og har bidratt til å inkludere og gi eierskap til cittaslow i kommunen. Ungdomsrådet har ved flere anledninger uttalt seg positivt om at de vil engasjere seg i cittaslow og at de vil delta i cittaslowråd. Utvalget skal jobbe aktivt for å fremme cittaslow i Levanger. Eksempler på oppgaver for et cittaslowråd kan være: Å jobbe med kommunikasjon og forankring av cittaslow i Levanger. Å være høringsinstans for aktuelle saker som berører innhold i cittaslow. Legge til rette for lokale aktiviteter i tråd med cittaslow. Gjennomføring av minst ett årlig cittaslowarrangement. Side 16 av 20

17 Levanger kommune Sakspapir Fernandos AS - Søknad om alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1. 2 og 3 for virksomhet i Sjøgata 1. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Finn Christiansen finn.christiansen@levanger.kommune.no Arkivref: 2013/ /U63 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Foretaksnummer , Fernandos AS, innvilges alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 for virksomhet i Sjøgata 1 ut inneværende bevillingsperiode, F.nr , Odd Einar Langø, og f.nr , Santiago Artiles Leon, godkjennes som bevillingens styrer og stedfortreder. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad datert den , skatteetatens uttalelse av den og politiets uttalelse av den Saksopplysninger: Foretaksnummer , Tapas Restaurant Levanger v/ enkeltpersonforetaket Aridany Betancor Hernandez, ble i formannskapets møte den , jfr. sak nr. PS 25/13, innvilget alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 for virksomhet i Sjøgata 1 ut inneværende bevillingsperiode, F.nr , Vibeke Rothaug, og f.nr , Santiago Artiles Leon, ble i det samme møte godkjent som skjenkebevillingens styrer og stedfortreder. I medhold av overgangsbestemmelsene i alkoholloven, søkes den alminnelige skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 overført slik : Omsøkt bevillingsinnehaver: Foretaksnummer , Fernandos AS. Omsøkt styrer og stedfortreder: F.nr , Odd Einar Langø og f.nr , Santiago Artiles Leon. Side 17 av 20

18 Begge kandidatene har bestått lovpålagt kunnskapsprøve om alkohollovens bestemmelser og har også bred bransjeerfaring. Søknaden har i medhold av alkohollovens 1-7, 2. l. vært forelagt politiet v/ lensmannen i Levanger og Skatteetaten til vurdering. Det fremkom her ingen merknader til søknaden. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken ut i fra et sosialt og helsemessig perspektiv, jfr. delegert myndighet gitt i medhold av K-sak nr. 038/01av den Jeg vil på bakgrunn av en totalvurdering tilrå at foretaksnummer , Fernandos AS, gis alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 for virksomhet i Sjøgata 1 ut inneværende bevillingsperiode, Odd Einar Langø og Santiago Artiles Leon tilrås videre godkjent som bevillingens styrer og stedfortreder. Side 18 av 20

19 Levanger kommune Sakspapir Evaluering av årsrapporter Saksbehandler: E-post: Tlf.: Berit Hakkebo Arkivref: 2013/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Oversikt over årsrapporter som ble behandlet i Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I henhold til plan- og styringssystemets pkt er hensikten med årsrapporten følgende: Årsrapportens fokus er utviklingen av kommunene. Det skal her vurderes om utviklingen går i retning måloppnåelse ut fra gitte politiske styringssignaler i planstrategien, føringer i kommuneplanens samfunnsdel, delmål og målindikatorer i kommunedelplanene og økonomiske forutsetninger i økonomiplanen. Det skal også vurderes om det er tilstrekkelig kvalitet på kommunale tjenester ut fra gjeldende forutsetninger. Ved avvik fra planlagt utvikling og vedtatte mål, skal det vurderes om innsatsen skal endres eller om målene skal justeres, gjennom justering eller rullering kommunens planer. Før iverksetting av prosess med årsrapporter for 2013 legges det opp til en evaluering av 2012-rapportene. Som utgangspunkt for evalueringen er det laget en oversikt over de årsrapporter som ble behandlet i kommunestyret og i samkommunestyret i Flg. spørsmål kan være utgangspunkt for evalueringen: Skal årsrapportene for 2013 lages slik som 2012-rapportene, eller bør noe endres? Gir årsrapporten god nok tilbakemelding til politisk nivå Side 19 av 20

20 o om gjennomføring av tiltak som er vedtatt i økonomiplanen? o om kommunens utvikling og måloppnåelse? Var størrelse og innhold i 2012-rapporten passende? Ble det jobbet godt nok med rapportene i politiske fora, som grunnlag for videre planlegging? Side 20 av 20