.+###ww ,q'.'. , C... I... ',.. 4 : .II.

Transkript

1 .II. -.+###ww , C... I '. ',.. 4 :,q'.'.

2

3 K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Ser FUGLEFAUNAEN 1 KRUTAGAS NEDSLAGSFELT, HATTFJELLDAL KOMMUNE, NORDLAND. KVANTITATIVE OG KVALITATIVE UNDERSØKELSER SOMMEREN 1978 Kjetil Bevanger Universitetet i Trondheim Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet Trondheim, desember 1979

4 ISBN ISSN

5 Bevanger, Kjetil Fuglefaunaen i KrutAgas nedslagsfelt, Hattfjelldal kommune, Nordland. Kvantitative og kvalitative undersekelser sommeren K. norske Vihnsk. SeZsk. &e. Rapport Ser : ru tå vassdraget ligger Øst for Rossvatnet i Hattfjelldal kommune og er en del av R~ssågavassdraget. t ad porten bygger på undersakelser utført for NVE-Statskraftverkene ved Kmtdga og Krutvatnet som berbres av planlagt vassdragsregulering. Det ornito- logiske feltarbeidet ble utf0rt i juni (hekketiden) 1978, og tradisjonelle tak- seringsmetoder ble benyttet; linjeflatetaksering, linjetaksering og punkttaksering. I samme tidsrom ble det ogsd foretatt fangst av smågnagere. Det ble i alt observert 54 fuglearter, hvorav de fleste antas å vare hekkende. Artene er knyttet til ett eller flere av Ølgende samfunn (ordensnivå): helsamfunn, myr-/v8tmarksamfunn, vier-/krattsamfunn og skogsamfu~. Arealmessig dominerer heisamfunnet, men store omrdder preges ogsa av subalpin bj0rkeskoq. Resultatene Fra linjeflatetakseringsfeltet i bj0rkeskogen rundt Krutvatnet, viser 2 en total populasjonstetthet for mindre spurvefugl på territorier pr. km. Klappfellefangat av mdgnagere i bj0rkeskogen ved Krutvatnet viste relativt h0y individtetthet i både klatremus-, markmus- og lemenpopulasjonene. Antall individer fanget pr. 100 felledegn var.9. Av andre pattedyr ble spissmus (Sorsx sp.),sn@mus, rapkatt, hare, redrev, elg og tamrein observert. Fra et ornitologisk synspunkt er omridene rundt Krutvatnet relativt ordinære. Enkelte jaktbare arter som ender, sniper og bekkasiner (særlig rugde), utgj0r Lmic lertid en ikke uvesentlig ressurs i omrddet, som også synes i ha relativt stor bestand av lirype og fjellrype. Ved den foreslatte reguleringen synes det sannsynlig at både vannfugl og terrestriske arter blir skadelidende p: grunn av nedsatt produksjon av leddyr 1 Krutvatnet. Da det ikke foreligger undersøkelser som kan belyse i hvor stor grad fuglefaunaen i subalpin bjarkeskog, som grenser mot åpent vann, er avhengig av næringstilskum fra f. eks. vanninsekter, er det ikke mulig å forutsi graden av eventuelle ulemper som påfores fuglefaunaen ved eventuell regulering. Bestanden av arter som direkte er knyttet til vann, vil utvilsomt måtte forventes å gå ned. Enkelte arter som er knyttet til o ru ta ga den strekningen som blir tnrrlaqt, forsvinner. Kjetil Bevanger, Univers~:tutet i Trondheim, Det KgL. Norak@ VicIsnskabers Se Zskrxb, Museet, ZmZogisk avdeting, Trondheim.

6

7 REFERAT INNLEDNING ~,ll,,llllli,l,l,liiii.~m~.im.ii OMRADEBESKRIVELSE,,,,,,,,,,,,,,,, m,,m,,,,, Beliggenhet, utstrekning, topografi og vegetasjon... 7 Geologi,,,, I I,,,,,,,, l l, l,,, ~ m ~ m ~ ~... ~ ~ 12 Klima, 1,,,, 1,, 1,,,,,,,, 1,,, l Lin jef latetakseringsfeltet,,,,,,,,,,,,,,,,, 12 KVANTITATIVE OG KVALITATIVE REGISTRERINGER. 15 eto oder og materiale Resultater og diskusjon ',,,,,,,,,,,,,,,,.,, 15 FANGST AV SMÅGNAGERE OG OBSERVASJONER AV ANDRE PATTEDYR, KRYPDYR OG AMFIBIER,...,,, 24 REGULERINGENS INNVIRKNING Pa FUGLEFAUNAEN,, 25 KONKLUSJON,,,,,,,,,l.,.,I.,,,,.,II.III..II 26 LITTERATUR,,,.l,.,,,,,,.l,,,,lIe.I.IIII.II 27

8

9 Etter oppdrag fra Direktoratet for NVE-Statskraftverkene, ble det sommeren 1978 foretatt kvantitative og kvalitative ornitologiske undersøkelser i ru tåg as nedslagsfelt på bakgrunn av foreliggende planer om vannkraftregulering i vassdraget. åls settingen med registreringsarbeidet har vært å skaffe tilveie bakgrunnsmateriale som kan danne basis for en ornitologisk verdivurdering og analyse av hvilke konsekvenser de planlagte naturinngrepene får for fuglelivet. FØlgende personer har deltatt i feltarbeidet: Gunnar Rofstad, Odd Rygh, Per Gustav Thingstad og Geir Vie. Faglig ansvarlig er Kjetil Bevanger. UndersØkelsen er i sin helhet finansiert av NVE. Beliggenhet, utstrekning, topografi og vegetasjon ru tåga har sine kilder i Sodra Storfjallet (Gapsjaure, 65O37'N og 3O55'Ø), ca. 5 km inne på svensk område, men de Østligste til- løpsbekkene ligger vel 1 mil inne i Sverige. Hattfjelldal kommune (Fig. 1 og 2). på norsk side tilhører den Elva renner via Østre Krutvatn (delvis på svensk side) ned i Krutvatnet og videre ned til RØssvatnet hvor den munner ut i ru tå buk ta. og Krutvatnet, er omlag 1 km. Elvestrekningen mellom Østre Krutvatn Krutvatnet er ca. 7 km langt og ligger 584,7 m 0.h. PA nordsida av vatnet strekker det seg Østover en frodig hagstaude-fjellbjørkeskog (opp til ca. 800 m 0.h.). Den Øvrige bjørke- skogen rundt vatnet preges av blåbær-småbregnetyper med spredte høgstaude- innslag. ~åde langs Østre Krutvatn og Krutvatnet finnes fuktige sig med godt utviklete vierkratt som går i striper nedover mot vatna. vestsida av Østre Krutvatn finnes et par mindre, flate myrpartier (dels av ombrogen karakter). P; sør-

10 Figur 1. Oversiktskart for t rut vatn området med tilstatende vassdrag.

11

12 (Fig, 3). På sørsida av Krutvatnet stanser bjørkeskogen på knapt 700 m 0.h. I den alpine region finnes godt utviklet plantedekke selv på de høyeste toppene (1039 m 0.h.). vatnet ned i Krutågavassdraget. Fra sør drenerer Raudvatnet og Brunrein- Også på nordsida finnes frodig alpin vegetasjon, men opp mot selve Krutfjellet (1403 m o-h.), hvor det også finnes rester av en isbre, må all vegetasjon gi tapt (Fig. 4). mindre vatn drenerer herfra ned i vassdraget. En rekke Fra Krutvatnet går elva i en relativt trang dal som flater ut etter hvert. I dette området er det flere gårdsbruk. BjØrkeliene nedover er frodige med rikt innslag av selje, særlig på nordsida. på grunn av sterkt beitepress fra geit og andre husdyr er busksjiktet dårlig utviklet. I r Innslaget av gran og furu blir stadig mer markert nedover mot RØssvatnet for lengst nede å bli dominant. Men innslaget av lauvtre er fremdeles merkbart, særlig på nordsida. FØr ru tåga renner ut i RØssvatnet går den inn i e t relativt trangt og vilt parti med ganske stort fall far den til slutt faller til ro på flatene nede ved vatnet (Fig. 5). Figur 3.. Ved Østenden av Krutvatnet - utsikt mot sør. Foto: K. Bevanger.

13 Figur 4. Utsikt mot N0-sida av Krutvatnet. BjØrkeskogen på S0-sida er er glissen og går ikke s& høyt som på Krutfjellsida. Foto: K. Bevanger. Figur 5. FØr ru tåga renner ut i RØssvatnet (i bakgrunnen) passerer den en trang dal hvor den går nokså stri. Foto: K. Bevanger.

14 Geologi Nedslagsfeltet til Krutåga består i alt vesentlig av områder med. kambro-siluriske sedimentbergarter (glimmerskifer, marmorgruppen). SØr for Krutvatnet finnes enkelte fremspring av ultrabasiske eruptiv-bergarter (alivinstein og serpentin). Likedan finnes fremspring av sure typer (overveiende granitt av intrusiv og annen opprinnelse) i Krutfjellet (jfr. Rekstad 1924). Rundt Krutvatnet finnes stedvis endel 1Øsmasser. Klima grad p: Krutåga renner i et subkontinentalt område med en maritimitets %. Årsnedbaren er på mellom mm. Middeltemperaturen O far varmeste måned ligger mellom C for de subalpine strøkene (WB 1977). Linjeflatetakseringsfeltet Ved Krutvatnet ble det opprettet et linjeflatetakseringsielt (Kl). I tabell 1 finnes Øvrige data over feltet. Vegetasjonskartlegging er foretatt av Aune og Kjærem. Tabell. 1. Data over linjeflatetakseringsieltet ved Krutvatnet Takseringsfelt (symbol/navn) : ~l/~rutvatn Habitat : Urterik - og høgstaudebjørkeskog Area1 (ha) : 300 Form (i meter) : (m o-h.), laveste og høyeste pkt. : Dominant(e) eksposisjon(er) : SV/S UTM-referanse : W7686 (start), VIV7885 (slutt) Tabell 2. UtfØrte linjeflatetakseringer Antall takseringer Taks. Morgentaks. Middagstaks. Kveldstaks. periode Felt ( ) ( ) ( ) K 1 7-3

15 Beliggenhet, topografi og vegetasjon... Feltet ble lagt i lia nordøst for fjellstua ved Krutvatnet (VN761863). LØypa starter i utkanten av gammel kulturmark (eng) og går i hele sin lengde gjennom den sørvendte bjørkelia. Terrenget skråner i første del av løypa mot sørvest og siste del mot sør, og er stedvis nokså kupert med mindre koller og bekkdaler. Feltet domineres i stor utstreltning av urterik bjørkeskog og høgstaudebjørkeskog (Fig. 6), men har også stort innslag av småbregnebjørkeskog (Fig. 7). Innimellom forekommer enkelte myrdrag (Fig. 8) (vesentlig åpen mellornrnyr og mellornrnyr med bjørk og vierkratt). A... r Figur 6. Urterik h@gstaudebj@rkeskcq i fhjeflatetakseringsfeltet ved Krutvarne-t. Foto: G. Vie.

16 F~~JUL 7. SmAbregnebj#rke~kog i linjeflatetakseringsfeltet ved Krutvarnut. m o : G. Via. Figur 8. Myrdrag med SaZix-kratt i bjgrkeskogen på Kl. Foto: G. Vie.

17 KVANTITATIVE OG KVALITATIVE REGISTRERINGER Metoder oq materiale Feltarbeidet er utført i juni måned (hekketiden) og er konsentrert om vassdragets nedslagsfelt. Det er benyttet tradisjonelle takseringsmetoder: linjeflatetaksering, linjetaksering og punkttaksering. For nærmere metodisk diskusjon vises til Bevanger (1978) og Baadsvik og Bevanger (1978). Så vidt vites har det tidligere ikke vært foretatt ornitologiske undersøkelser i omridet. Under registreringsarbeidet er det lagt vekt på å dekke de dominerende vegetasjons- og naturtypene samt å kartlegge eventuelle nokkelbiotoper (jfr. Bevanger 1979). Linjcflatetakserinqsfeltet, som cjlr kvantitative estimater for fugl-efaunaen, er pld5scrt i den suha1r)lne bjerkeskogen ved Krutvatnet. Arealmessig utgjør denne vegetasjonstypen en vesentlig del av magasinets nærområder (jfr. s. 25). Kombinert med linjetakseringer og kvalitative observasjoner, synes det foreliggende ni-tterialet å gi rt dekkende inntrykk av fuglefaunsc~ri i ~rutsrjas nedslagsfelt. Resultater og diskusjon Resultatene fra linjeflatetakseringene oa linjetakseringene er satt opp i tabellene 3, 4 og 5. Tabell 2 angir utfarte linjeflatetakseringer. Den norske fuglefaunaen kan inndeles i 6 ulike samfunn p$ ordensnivå (Bevanger 1979): 1 ) Heisamfunn. 2) yr-/vfitmarkssamfunn, 3) Vier-/krattsamfunn, 4) Skogsamfunn, 5) Kulturmarksamfunn og 6) Kystsamfunn. I unders~kelsesområdet er samfunnene 1-4 representcrt. Arealmessig dominerer de alpine heiområdene, men store områder pri.qes også av subalpin bjørkeskog, b1.a. rundt sel-vc Kriltvat.net. FS områder kan karakteriseres som nøkkelbiotoper (jfr. Bevanger 1979). Linjetakseringene fra de lav- og mellomalpine hei- og myromridene (tabell 4), viser en relativt ordinært sammensatt fuglefauna. Da takseringene ikke er foretatt i "rene" hei-, myr-/våtmark eller vier-/ krattsamfunn, inneholder tabellene arter fra alle disse avisosiologiske

18 Tabell 3. Resultater fra linje/flatetakseringsfeltet ved Krutvatnet. fjellbjdrkeckog. + = arten observert * Aritall Relativ Antall terr. tetthet Avledet 2 Art territorier pr. km (%) tetthet Gråtrost 24,3 23,8 16,6 12,2 8,8 5,5 3,3 2,2 Ill 1,1 Ill Turdus pilaris ,5 LØvsanger Phylloscopus trochilus ,5 RØdvingetrost Turdus iliacus 15 50,O B jørkef ink Fringilla montifringilla l l 36,5 Måltrost Turdus philomelos 8 26,5 Sivspurv Emberiza schoeniclus 5 16,5 Jernspurv Prunella modular is 3 10,O rå sisik Acanthis flarnmea 2 6,5 Lirype Lagopus lagopus Rugde Scolopax rusticola 1 3,s Blåstrupe Luscinia svecica l 3,5 Enkeltbekkasin... Gallinago gallinago + Totalt ,5 100,O Antall territorielle arter 11 Antall arter observert 12 P- P

19 label1 4. Antall registreringer (relativ tetthet J. a) fra linjetakseringene i lav- og mellomalpine hei/myrområder i ru tåg as nedslagsfelt Art Antall registreringer (relativ tetthet i %) Heipiplerke (44,l) (9,2) (7,s) (4,8) (4,3) (2,7) (2,7) (2,7) (2,2) (2,2) (2,2) (1,6) (1,6) (1,6) (1,6) (1,6) (1,l) (1,l) (1,1) (1,l) (1,l) (0,5) (0,s) (0,5) 186(100,1) 9 17 Anthus pratensis 82 Heilo Pluvialis apricaria 17 Lappspurv Calcarius lapponicus 14 Ste inskvett Oenanthe oenanthe 9 Fjell jo Stercorarius longicaudus 8 Sandlo Charadrius hiaticula 5 ~jellvåk Buteo lagopus 5 LØvsanger Phylloscopus trochilus 5 Enkeltbekkasin Gallinago gallinago 4 SnØspurv Plectrophenax nivalis 4 Temrnincksnipe Calidris temminckii 4 Myrsnipe Calidris alpina 3 Sivspurv Emberiza schoeniclus 3 Såerle Motacilla flava thunbergi 3 RØdstilk Tringa totanus 3 Gråsisik Acanthus flammea 3 F jellrype Lagopus mutus 2 Fi skemåke Larus canus 2 Fjæreplytt Calidris maritima 2 Svartand Melanitta nigra 2 Brushane Philomachus pugnax 2 Ravn Corvus corax 1 Lirype Lagopus lagopus l SvØmme snipe Phalaropus lobatus 1 Blåstrupe... Luscinia svec ica 1 (0,5) Totalt antall registreringer Antall arter registrert 2 5 Antall minutter taksert

20 Tabell 5. Antall registreringer (relativ tetthet i %) fra linjetakseringene i subalpin bj0rkeskog i Krutågas nedslagsfelt Art Antall registreringer (relativ tetthet i %) LØvsanger (28,7) (18,4) (16,2) (13,8) (8,O) (3,3) (2,2) (2,o) (1,4) (1,3) (1,l). (1,1) (0,8) (0,5) (0,3) (0,3) (0,2) (0,2) Phylloscopus trochilus 183 Gråtrost Turdus pilaris 117 BjØrkefink Fringilla montifringilla 103 R0dvingetrost Turdus iliacus 88 Sivspurv Emberiza schoeniclus 51 Måltrost Turdus philomelos 21 Rugde Scolopax rusticola 14 Jernspurv Prunella modularis 13 m rå sisik Acanthus flammea 10 Lirype Lagopus lagopus 8 Enkeltbekkasin Gallinago gallinago 7 Blåstrupe Luscinia svecica 7 Kr åke Corvus corone 5 Heipiplerke Anthus pratensis 3 Strandsnipe Tringa hypoleucos 2 GjØk Cuculus canorus 2 Dvergfalk Falco columbarius 1 Fossekall Cinclus cinclus 1 Linerle... Motacilla alba 1 (0,2) Totalt antall registreringer 637 (100,O) Antall arter registrert 19 Antall minutter taksert 927

21 enhetene. Av artene i heisamfunnet (Anthus Bevanger 1977), er heipip- lerke, heilo, lappspurv, steinskvett, fjelljo, fjellvåk, snøspurv og fjellrype observert, hvilket utgjør vel 600 av de artene som foreløpig (Revanger 1979) er Ørt til samfunnet. c yr-/våtmarksamfunnet (Anthus - Tringa Bevanger 1977) er representert gjennom flere forbund. Av arter som kommer inn under myr-/ sumpforbundet (GaZZinugo Bevanger 1979) er følgende arter observert: storlom, stokkand, krikkand, brunnakke, kvinand, siland, fjellvåk, dvergfalk, heilo, myrsnipe, brusliane, rødstilk, gluttsnipe, strandsnipe, småspove, enkeltbekkasin, jordugle, heipiplerke, såerle, blåstrupe, sivspurv, lappspurv. Disse artene utgjar tilsammen bortimot 50% av det artsinventar som foreløpig (Bevanger 1979) er knyttet til forbundet. I det lentiske forbundet (Tringa hypokucos Bevanger 1979) under samme orden, er følgende arter registrert: smålom, storlom, stokkand, krikkand, brunnakke, bergand, svartand, sjøorre, kvinand, siland, sandlo, temrnincksnipe, fjæreplytt, rødstilk, oluttsnipe, strandsnipe, svømme- snipe, fiskemåke, sivspurv. Disse 19 artene utgjør vel 40% av det foreløpige antall arter (Rcvanqer 1979) som er inkludert i forbundet. I det lotiske forbundet (,.'':ne ',4n ci'ni-i'?,rs Revangcr 1979) ble følgende arter observert: stokkand, krikkand, kvinand, siland, strandsnipe, fiskemåke og fossekall. Det vil igjen si at vel 40% av de artene som foreløpig (Bevanger 1979) er ført til dette forbundet, ble observert. Det 3. samfunnet på ordensnivå som er representert, er vier-/ kratt samfunnet,?~ly~~osc:up~~8 - :'mil~ri?a Bevanger De 18 artene som er observert tilhørende dette samfunnet utajar vel 50% av det totale artsantall som foreløpig (Bevanqer 1979) er tilkii'ittet (når utbredelses- korreksjon er foretatt). Dette er: lirype, f jell\,!k, dveraf -I l k, temmincksnipe, brushane, gluttsnipe, rugde, enkeltbckkasin, jorduqle, heipiplerke, jernspurv, løvsanger, blåstrupe, yr~lt~ost, r~dvinoctrost, gråsisik, sivspurv, lappspurv. Artene i den subalpine blørkeskogen ved Krutvatnet klac~ifiserci t11 det 4. hovedsamfunnet, skoqsamfunnet (FringiZZa Bevanqer 1977), ag kan def lneres på subforbundsn~vå som Phyz loscopus tiqochil J Y'.;ra Bevanger ; - /,U: ('i'? 'Q Av de foreløpige (Bevanger 1979) 29 artene som er ført t11 dette subforbundet, ble 15 registrert, dvs. omlag 50". Dlsse var: fjellvåk, dvergfalk, lirype, g]øk, trepiplerke, helplplerke, jernspurv, løvsanger, blåstrupe, gråtrost, rødvingetrost, måltrost, bjorkefink og sivspurv.

22 Resultatene fra linjeflatetakseringene i bjørkeskog (tabell 3) viser en total populasjonstetthet for mindre spurvefugl på 294,5 terri- 2 torier pr. km, hvilket ligger innen grensen for det som tradisjonelt betegnes som engbjørkeskog blant ornitologer i Fennoskandia (jfr. f-eks. Hogstad 1975). Plantesosiologisk representerer dette en eutrof assosiasjon med stor primærproduksjon. Som det går fram av denne faunistiske analysen, er de relativt lave artsprosentene i forhold til standardsamfunnene (Bevanger 2976) et gjennomgående trekk. U t fra et ornitologisk synspunkt er som nevnt området å betrakte som ordinært. Det må imidlertid tilføyes at registreringene er av relativt begrenset varighet og omfang. feltinnsats vil trolig forbedre inntrykket noe. Ytterligere Det synes imidlertid klart at området som helhet ikke kan prioriteres høyt ut fra kvalitative betraktninger. a være hekkende. I alt er det observert 54 arter, hvorav de fleste antas ulike typer våtmark, dominerer. Det erverdtå merke at ender, og arter knyttet til I tillegg til hva som går fram av tabell 3-5 og artskommentarene, kan nevnes at området synes meget attraktivt for rugde og enkeltbekkasin, særlig rugde. Dette henger sammen med at den subalpine bjørkeskogen rundt vatnet, med høgstaudeut- forminger og fuktige drag, representerer et spesielt godt biotoptilbud for arten. Opplysninger fra lokalkjente personer (T. Dalen pers. medd.) bekrefter-også at rugda kan være et 1Ønnsomt jaktobjekt i området.

23 H = påvist hekkende ved funn av reir eller unyer. h = gjentatte observasjoner eller spesiell adferd sannsynliggjør hekking. +++ = forekommer tallrik. ++ = forekommer regelmessig, men relativt fåtallig. + = forekommer sporadisk og fåtallig. = forekommer sjelden eller tilfeldig (mindre enn tre observasjoner). t = observert på trekk. smålom Storlom Stokkand Krikkand Erunnakke Bergand Svartand S j Øorre Kvinand Siland ~jellvåk Dvergfalk Lirype Fjellrype Sandlo Hei lo Temmincksnipe Fjæreplytt Myrsnipe Brushane RØdstilk Gluttsnipe Strandsnipe småspove Rugde Enkeltbekkasin SvØrnrnesnipe Fjelljo ~iskemåke Ringdue G j Øk Jordugle Taksvale He ipiplerke Såerle Linerle Gavia stellata Gav ia are tica Anas platyrhynehos Anus erecccs Anas peac lopr: Aythya marila MeZanZtta nigra ble Lan E t ta fusca Plleepk la czanp La Mergua serrator Buteo lagopus Fa icu co lmbariue Lagopus lagopus Lagopus mtus Charadrius hia tieula PLuviaZis apriscada Calidris teminckii Calidris mritima Calidris alpina PhiZomchus pugnax Tringa tatanus %inga nebularia Tringa hgpo Zeueos Nmnius pkasopus Sco lopax ru.sticoza Gallinago gnllinago PhaZaropus Zobatus Sterrorarius longicat~dus Lams canus Co lz~rr~ba pa lumbus Cucu lus canoms Asio flarnmeus Delichon urbica Anthus pratensis MotacilZa flava thunbergi Motacilla alba

24 Sta?r Skjære Krake Ravn Foeeekal l G jerdesmett Jernspurv Wvsanger Steinskvett Blastrupe Gråtrost RØdvingetrost Måltrost Bjarkefink Gråsisik Sivspurv Lappspurv Sncdspurv Sturnus vu lgaris Pica pica Corvus corone Corvus corax CincZus einelus TrogZodytes trogiodytes Pmne l Za rnoduzaris n hyll os co pus trochilus Oenanthe oenanthe Luscinia svecica Turdus pilaris Turdus iliaeus Turdus philomelos Fringilla montifringillo Acanthis fzmea Emberiza scoeniczus Calearius lapponicus PZectrophenax nivalis Kommentar til artslista e smålom (Gavia stezzata). Synes å være relativt sjelden. Ett ind. sett i Krutvatnet Lydobservasjoner foreligger dessuten for de påf~lgende dager (samme område). Storlom (Gavia arctica). Ett par obs. i Krutvatnet ble ett par samt 3 enkeltind. observert samme sted. Stokkand (Anas platyrhynehos) i Krutvatnet ble en hunn obs. samme sted. 3 hanner og en hunn observert Krikkand (Anas crecca). En av de vanligste endene i området. Flere observas joner. Brunnakke (Anas pcnclope). 3 ind. obs. i Krutvatnet Bergand (Aythya marila). Krutvatnet: Ett par hanner hanner og 2 hunner samt reirfunn Svartand (Melanitta nigra). Tilsynelatende den vanligste andearten i området og en rekke obs. foreligger. SjØorre (MeZanitta fusca). Krutvatnet: 1 hann Ett ind hunner og 1 hann Austre Krutvatnet : Ett par Kvinand (BucephaZa elangula). Krutvatnet: 1 hann hunn henholdsvis 28. og 30.6.

25 L. og Siland (Mergus serrutor). Krutvatnet: 1 hann henholdsvis 20., ~jellvåk (Buteo lagopus). Pågrunn avrelativtistor smågnagerbestand (jfr. s. 24), var det flere hekkende fjellvåkpar i området. Dvergfalk (Falco columbarius). Ett ind. obs. like nedenfor Krutvatnet 8.5. (Bevanger og Hindrum). ForØvrig foreligger flere lyd- og visuelle observasjoner fra Krutvatnet i perioden Sandlo (Char~adz.ius hiaticula). Flere obs. foreligger både fra Krutvatnet og Austre Krutvatn. Temmincksnipe (Calidris temminckii). Krutvatnet: Ett par Min. 8 ind ind. obs. i nærheten av Raudvatnet Fjæreplytt (Calidris maritima). 2 ind. obs. nær Raudvatnet Myrsnipe (CaZidris alpina). Ett ind. obs. ved Austre Krutvatn ind. obs. nær Raudvatnet også reirfunn. Brushane (PhiZornncus pugnax). Flere obs. i unders~kelsesområdet, Gluttsnipe (Tringa nebularia). Sett og hørt et par ganger i nærheten av Krutvatnet Krutvatnet. Småspove (Numenius phaeopus). Arten hørt og nær SvØmrnesnipe (PhaZaropus Zobatus). Krutvatnet: hørt ind. obs , ett ind Fjell jo (Stereorarius Zongicaudus). Van1 ig i hele undersøkel ses- området, hvilket må sees i sammenheng med relativt stor smzgnagerbestand (jfr. s. 24). Ringdue (CoZumba pazumbus). Ett ind. obs nær Krutvatnet. Jordugle (Asio flammeus). Krutvatnet: 2 ind , 1 ind og 2 ind Taksvale (DeZichon urbieaj. Minimum 3 ind. obs. ved Krutvatnet Stær (Sturnus vulgaris). Vanlig ved bebyggelsen i v ru tå dalen. Skjære (Pica pica). Obs. ved bebyggelsen i ru tå buk ta. Fossekall (CincZus cinczus). Vanlig langs ~rutåa. G jerdesmett ( Troglodytes trogzodytes). Obs. ved Krutvatnet i tett snøvær og tåke 8.5. (Bevanger og Hindrum).

26 FANGST AV SMÅGNAGERE OG OBSERVASJONER AV ANDRE PATTEDYR, KRYPDYR OG AMFIBIER I tilknytning til linjeflatetakseringsfeltet for fugl ved Krut- vatnet, ble det fanget smågnagere (jfr. tabell 6). For nærmere metodisk beskrivelse henvises til Bevanger (1979). Som det går fram av tabell 6 var det en relativt høy individtetthet, både i markmus- og klatremuspopu- lasjonene. Bestanden av lemen var sannsynligvis starre enn hva tabell 6 gir inntrykk av, noe som h1.a. henger sammen med fangbarheten (jfr. Faqerhaug og Revanger 1975). Av andre småpattedyr ble spissmus (Sor2ez sp.) og snømus (ILllusLeLcr 7,ivaZis) observert. (Lepus timidus) ble sett flere ganger. sade røyskatt (i:!i~~t.?zu n~/ninea) og hiire Dessuten foreligger enkeltobser- vasjoner av rev (VuZpes vulpee), elg (Alees alees) og tamrein (Rangifer tarandus). Tabell 6. smågnagere fanget i den subalpine bjørkeskogen ved Krutvatnet ART HAB ITAT FANGSTPERIODE I aj I k x ci Lim lam l a X E v.&.h C L4 c 0i Q4 0i ds rn s ria x -.o idc, uac, 4J-l ' a C 4 ca, cza, du-4 H w Subalpin bjørkeskog

27 REGULERINGENS INNVIRKNING P!! FUGLEFAUNAEN For generelle betraktninger om vassdragsreguleringer og fugle- faunaen vises til Moksnes og Vie (1977). Moksnes og Ringen (1978) og Bevanger (1979). Krutvatnet forutsettes regulert på følgende måte (NVE i brev ): NV - 584,7, HRV - 585, LRV Dette innebærer altså en uhctytlclig hcving av normal vannstand og en kraftig (15 m) senking gjennom tapping. Ilet cr med andre ord Krutvatnets nsroniråder som primært berøres. blir dessuten delvis tørrlagt. ru ta ga mellom Krutvatnet og RØssvatnet Baadsvik og Bevanger (1978) har diskutert botaniske og zoologiske konsekvenser ved tilleggsregulering av AursjØ- magasinet i ~ esja/~esset kommuner. En del generelle synspunkter vil her være sammenfallende. Den foreslåtte reguleringen vil kunne forventes å gi. nedsatt biologisk produksjon på flere trofiske nivå. Mest iøynefallende synes de negative konsekvensene for insektfaunaen i Krutvatnet å bli (Koksvik og Dalen 1979), hvilket også vil få følger for fuglefaunaen (orden 1-4, jfr. s. 15). Enkelte vannfuglarter (ender og vadere) får sitt hekke- habitat Ødelagt. Imidlertid er dette et relativt lite problem ved Krutvatnet på grunn av de topografiske forhold. Derimot er det sannsynlig at vannfuglarter så vel som terrestriske, vil bli skadelidende på grunn av svikt i mattilgangen gjennom nedsatt insektproduksjon i Krutvatnet. Rundt store deler av vatnet finnes eutrofe bjørkeskogsassosiasjoner (jfr. s.13 og Fig. 6 og 7) med relativt stor individtetthet blant de mindre spurvefuglartene, som i vesentlig grad er avhengige av insekter som næring. UndersØkelser (Danilov 1971) har vist at leddyrmengden i arktiske Økosystemer er størst langs bredden av innsjøer, mindre elver og bekker. At store deler av vår fuglefauna, spesielt arter som lever i tilknytning til skog, er avhengige av insekter som mat, er blant annet vist ved undersokelser i forbindelse med insekticidsprøyting av skog (Moulding 1977). Videre må en være klar over at matinntaket hos en spurve- 2 fuglpopulasjon i en middels rik fjellbjørkeskog med ca. 300 par pr. km, er enormt. Antall leddormer (Annelida) og leddyr (Arthropoda) som fanges i lapet av en hekkesesong kommer opp i 10-talls millioner. Kvantitative estimater for energiinntaket hos de ulike artene mangler imidlertid. Det er heller ikke foretatt undersøkelser som kan belyse i hvor stor grad fuglefaunaen i en subalpin bjørkeskog som grenser mot åpent vann, er avhengig av næringstilskudd fra vanninsekter. Det synes imidlertid klart

28 at mange vanninsekter, når de klekkes, vil havne i og på vegetasjonen langt fra klekkestedet. FØr slike undersakelser er foretatt, er det ikke mulig å forutsi graden av eventuelle ulemper som påf~res fuglefaunaen i bjørke- skogen rundt Krutvatnet ved en regulering. v ru tå ga, som renner fra Krutvatnet ned i RØssvatnet vil tørr- legges på strekningen mellom Krutvatnet og innløpet til våkvasselva (jfr. Fig. 2). Dette vil ramme det lotiske forbundet CincZus cinczus Bevanger 1979, dvs. stokkand, krikkand, kvinand, siland, strandsnipe, fiskemåke og fossekall (jfr. s. 19). Det må imidlertid tilføyes at ikke alle disse artene ble observert på denne elvestrekningen. Ut fra et ornitologisk synspunkt er områdene rundt Krutvatnet og i det Øvrige nedslagsfeltet til ru tåga relativt ordinære, og kan ikke prioriteres spesielt høyt ut fra kvalitative betraktninger. En del jakt- bare arter som ender, sniper og bekkasiner (særlig rugde) utgjør imidlertid en ikke uvesentlig ressurs i området, som også synes å ha en relativt bra bestand av lirype og fjellrype. Ved den foreslåtte reguleringen synes det sannsynlig at både vannfugl og terrestriske arter vil bli skadelidende på grunn av nedsatt produksjon av leddyr (Arthropoda) i Krutvatnet, som står sentralt i flere av disse artenes eksistens. Da det ikke er foretatt undersøkelser som kan belyse i hvor stor grad fuglefaunaen i en subalpin bjørkeskog som grenser mot åpent vann er avhengig av næringstilskudd fra f. eks. vann- insekter, er det ikke mulig å forutsi graden av eventuelle ulemper som påf~res fuglefaunaen ved en eventuell regulering. Bestanden av de artene som direkte er knyttet tilvann vil utvilsomt måtte forventes å cjå ned. En del arter som er knyttet til ru tåga på den strekningen som blir tørrlagt, forsvinner.

29 Bevanger, K Kvantitative og kvalitative registreringer av fuglefaunaen i Øvre Sjodalen, våga og Øystre Slidre kommuner, Avifaunistiske kartleggingsarbeid som hjelpemiddel i arealplanlegging ved vurdering av områders verneverdi. Hovedfagsoppgave i spesiell zoologi, Universitetet i Trondheim. 164 s Proposal for a new classification of Norwegian bird communities. BioloyZcal Conservation 11 : niglefaunaen i ~obbelvområdet, SØrfold og HamarØy kommuner. Kvantitative og kvalitative registreringer sommeren K. norske Vidensk. Selsk. Pius. Rapport Ser : Fuglefauna og ornitologiske verneverdier i Hellemo- området, Tysfjord kommune, Nordland. Ibid : Baadsvik, K. & K. Bevanger Botaniske og zoologiske undersøkelser Danilov, N. N. i samband med planer om tilleggsregulering av AursjØen; Lesja og Nesset kommuner i Oppland og Mare og Romsdal fylker. Ibid : Birds and arthropods in the tundra biogeocenosis. I: Wielgolaski. F. E. T & T. Rosswall (red): Tundra Biome. Proceedings IV. international meizting, on the biologica2 productivity of tundra, s Fagerhaug, A. & K. Bevanger Studies on the populations of samll rodents in Sjodalen, Jotunheimen Mountains, Norway, during the period I: Vik, R. (red.) :!,!ethods and results Section CT, small rodents. Annua1 report 1974, appendix 11, C Hogstad, Structure of small passerine comrnunities in subalpine birch forests in Fennoscandia. I: Wielogolaski, F. E. (red.): Ecological Studies. Analysis and Synthesis, 17: Koksvik, J. I. & T. Dalen Hydrografi og ferskvannsbiologi i Krutvatn og f ru tå ga, Hattfjelldal kommune. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Ser : Moksnes, A. & S. Ringen Vurdering av ornitologiske verneverdier og skadevirkninger i forbindelse med planene om tilleggsregu- leringer i Neavassdraget, Tydal kommune. Ibid : 1-28.

30 Moksnes, A. & G. E. Vie Ornitologiske undersokelser i de deler av Saltfjell-/Svartisområdet som blir berørt av eventuell kraftutbygging. K. norske Vidensk. Se lsk. Mus. Rapport Ser : Moulding. J. D Effect of a low-persitence insecticide on forest bird populations. Auk 93: Naturgeografisk regioninndeling av Norden. JUR : Rekstad, J Hattfjelldalen. Beskrivelse til det geologiske generalkart. ~'Vorgss Geol. Unders. 124.

31

32