Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud. Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s.

Transkript

1 Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s

2 FUGLENOTISER FRA BJÅEN I SETESDAL OG NOREFJELL I BUSKERUD I I Stavanger hluseums Årbok 1950, s. 131, omtalte jeg en del iakttagelser fra fuglelivet ved Bjåen i Setesdal sommeren I juli 1955 oppholdt jeg meg igjen på Bjåen, og følgende notiser er noen supplerende opplysninger om faunaen i dette område som hittil er lite undersokt. Jeg foretok disse dagene til 24. juli - flere ekskursjoner delvis på de samme lokaliteter som i 1949, og det var interessant A se hvor stor forskjell det var i forekomsten av flere arter i 1955 sammenliknet med i Det er særlig dette som er omtalt i det falgende. I ovennevnte artikkel er oppført 46 arter som forekommende ved Bjåen. I 1955 ble dessuten iakttatt ytterligere 4 arter, nemlig stær (Strrrnirs vulgaris), rodstilk (Tringa totanus), heilo (Plue.ialis apricaria) og enkeltbekkasin (Capella gallinago). STÆR (Stur?ius vulgaris). I juli 1949 ble stæren ikke observert, men i juli 1955 hekket et par på en av Bjåengårdene. GRØNNSISIK (Carduelis spitrus). Også i 1955 ble arten iakttatt parvis flere ganger, så det ser ut til at den er en årviss mgefugl i Bjåentraktene. GRÅSISIK (C. jlarnmea). I Øvre Setesdal er det ikke ofte en treffer på grasisiken i mgetida. Ved ~jåe'n sås arten et par ganger i 1949, men i 1955 ble den derimot ikke observert. I 1941 var den som tidligere omtalt, meget tallrik. BJØRKEFINK (Fringilla montifringilla). I 1949 var bjorkefinken svært vanlig, men i 1955 må den ha vært sjelden, for den ble ikke observert en eneste gang i dc strøk som det denne gang ble tid til å undersøke. I-IEIPIPLERI<E (Anthus pratensis). Antakelig på grunn av den seine viiren forekom denne piplerka meget sparsomt i 1949, men i 1955 var det motsatte tilfelle, og den sås i stort antall de fleste steder.

3 SAERLE (Motacilla Java thunbergi). Det var påfallende at såerla i 1955 sa A si ikke forekom i traktene rundt Bjåenvatnet og ved Lislevatn. Bare et eneste eksemplar ble iakttatt (23. juli 1955) på de steder hvor det i 1949 hekket minst 15 par. MUNK (Sylcia atricapilla). Denne sangeren ble også observert et par ganger i juli Det var i bjørkeskogen ved Bjaengårdene, omtrent på samme sted som i BLASTRUPE (Luscinia svecica). Som tidligere meddelt, var blåstrupen pil langt nær så tallrik ved Bjåen i 1949 som sommeren Og i 1955 forekom den enn% mer sparsomt enn i Bare noen få eksemplarer ble iakttatt. Nede i Valleheiene var det i 1955 også påfallende lite av arten sammenliknet med enkelte andre år. I Øvre Setesdal er blåstrupen en avde småfuglene som viser stor svingning i bestanden fra %r til år. TAKSVALE (Deliclton urbica). På Bjåenghrdene hekket 7 par i 1955, mens det i 1949 bare var 3 par. JORDUGLE (Asiofiammeus). I 1949 sås jordugla ikke, men den 21. juli 1955 fant jeg et par pil en myr aust for Bjåenvatnet. Paret hadde halvvoksne unger som satt spredt rundt om i bjerkekrattene. Omtrent på samme lokalitet ruget ifølge det folk på Bjåen opplyste, to par i FJELLVÅIC (Buteo lagopus). Det lot til å være lite rovfugl ved Bjåen i 1955, for i lepet av de dagene oppholdet varte, sås bare en eneste fjellvak. RØDSTILK (Tringa totanus). Tidligere hadde jeg i Øvre Setesdal bare observert rødstilken i trekktidene, men i juli 1955 hekket 2 par ved Lislevatn sør for Bjåen. I 1949 forekom arten ikke i det undersøkte omr%de. HEILO (Pluvialis apricaria). I Bykle ble det fortalt meg at afjellstarens skulle ruge i Bykleheienc. Etter beskrivelsen måtte afjellstarenn enten være heiloen eller boltiten. Og den 22. juli 1955 lyktes det meg for første gang A finne en koloni av heilo i Setesdal. Oppe i fjellet ved Olavstogs-kullane, aust for Bjåenvatnet, hertes heiloens velkjente låt i en skråning'ovenfor bjørkebeltet. Terrenget skiftet med lyngrabber og grasbevokste partier. På et relativt lite område, neppe mer enn omlag 500 X 300 m, holdt det seg 6 par heilo. Og flere av disse viste ved sin adferd at de hadde unger. Da jeg fortalte Aslak Bjåen om dette funn, kunne han opplyse at han i tidens lep flere ganger hadde sett djellstaren~) om sommeren nettopp pa dette sted, noe som tyder på at heiloen pleier å ruge der. Austenfor Olavstogs-kullane ligger det en flere km lang, flat dal som kalles Venevass-hallene. I dalbunnen og oppetter dalsidene er vegetasjonen typisk for

4 Fuglenotiser fra Bjhen i Setesdal og Norefjell i Buskerud boltitens (Etrdromias tnorinellus) biotop. Det lyktes meg heller ikke denne gang H finne noe eksemplar av arten, men ifelge Aslak Bjåen skal ((rundfuglene være sett i Venevass-hallene om sommeren. ENKELTBEKKASIN (Capella gallinago). Denne art ble ikke observert i men den 22. juli 1955 sås et enkelt eksemplar. I juni 1954 og i juli 1955 reiste jeg med bidrag av Nansenfondet bl. a. til Fiskum i Øvre Eiker og til Norefjell for å se litt nærmere på fuglelivet i disse trakter. Szrlig var det av interesse å underseke hvor stor bestanden av boltit (Eudromias morinellus) er på Norefjell, der den har en av sine serligste hekkeplasser i vårt land. (Jfr. R. Collett: Norges Fugler, bd. 11.) Under begge turer til Norefjell oppholdt jeg meg noen dager på Leresæter og foretok derfra flere ekskursjoner innover fjellet. Etter litteraturen % demme er det ikke foretatt ornitologiske undersøkelser pii Norefjell i de seinere tider. Derfor skal jeg i de følgende notiser nevne litt om 19 av de 28 fugleslag som ble iakttatt ved Lereszter og p% selve Norefjell. Leresæter ligger i den øverste delen av barskogen ph sersida av Mana på Norefjell. Rundt sæteren er det glissen skog av furu og bjørk med en del myrstrekninger. Lenger nede er det frodig granskog. På den nokså bratte fjellskrhningen oppover mot Måna vokser en del spredte grantrær og ijellbjerk, og her og der er det også vidjekratt. Når en kommer opp på Måna, befinner en seg i et typisk hegtjellslandskap med vidunderlig utsikt bl. a. over Eggedalstraktene og Krøderen. - Vegetasjonen her oppe bestir hovedsakelig av dvergbjørk, gras og lav. På den fjellryggen som kalles Måna, er det til dels ganske store flater som går over i jevn stigning opp mot Ravnåsen i aust. På vestsida er det en noe brattere oppstigning til Augundshaug. Av selve Norefjell ble området mellom hotell ufjellhriln og Ravnåsen - vestover til Augundshaug undersekt på kryss og tvers. Det ble dessverre ikke tid til å git over terrenget mellom Augundshaug og Høgevarde. GRØNNSISIK (Carduelis spinus) var i 1954 nest etter BOKFINKEN (Frittgilla coelebs) den vanligste småfugl i skogene rundt Leresæter. Mange par streifet omkring med ungene sine, og syngende hanner hortes stadig. Arten hadde et

5 Bemhoft-Osa stort yngleår ogs9 i Øvre Eiker, men i 1955 forekom den så å si hverken der eller i traktene ved Norefjell. I bjørkebeltet ovenfor Leresæter hekket flere par SIVSPURV (Etnberiza sc/toeniclus) i To reir inneholdt 29. juni henholdsvis 5 og 6 ca. 8 dager gamle unger. Samtidig sås noen kull med flyvedyktige unger. I 1955 manglet arten helt. TREPIPLERKA (Anthus trivialis) var meget talirik i granskogen. Et par SAERLER (fifotacilla f. thunbergi) holdt seg i 1954 ovenfor sateren, men i 1955 manglet arten. Av meiser fant jeg merkelig nok i 1954 ikke et eneste eksemplar i traktene rundt Leresæter. I juli 1955 observertes bare en familie av GRANMEIS (Parus b. atricapillus). I 1954 var der noen spredte paraav GUTROST (Turdus pilaris), men noen større kolonier forekom ikke. - MÅLTROSTEN (T. philomelos) var derimot meget vanlig begge år, og mange hanner var i full sang. - Av RINGTROST (T. torquatus) sås bare et enkelt par både i 1954 og Flere par BUSKSKVETT (Saxicola rubetra) hekket både ved Lerecaeter og i terrenget oppover mot snaufjellet. I 1955 var arten ikke pa langt nær så vanlig som året før. Begge år holdt det seg flere par RØDSTJERT (Phoe. phoenicurus) ved satercn der det var rikelig med rugeplasser i gamle, tørre gran- og bjørketrær. JERNSPURVEN (Prunella tnodularis) var meget tallrik begge år, og ofte hørtes både 4 og 5 hanner som sang samtidig innenfor et lite område. Ved en liten elv vest for Besæter holdt det seg et par FOSSEKALL (Cinclus cinclus) i En koloni på minst 20 par TAKSVALER (Delicon urbica) hekket på en bygning ovenfor Lereszter i FLAGGSPETT (Dendrocopos major). I området ved Norefjell iakttok jeg av spetter bare et par flaggspett. Paret hekket i en tørrgran, ca. 6 m over marka. Den 26. juni 1954 satt ungene på stammen tett ved reirholet. Rovfugl lot det til å være lite av. Ved Leresæter hekket et par DVERGFALK (Falco c. aesalotr) i ct gammelt kråkereir som lå i en gran ca. 12 m over bakken. Det inneholdt 2 helt nyklekte unger den 28. juni Ellers observertes bare en han av TÅRNFALK (F. ~innunculus) oppe på Norefjell den 29. juni BOLTIT (Eudrotnias morittellus). Den 29. juni 1954 tok jeg den første turen opp til Måna på Norefjell for å se etter boltiten. På en grasslette i en dalsenkning som kalles Storelein og ligger mellom Ravnås og Augundshaug, holdt det seg

6 Fuglenotiser fra BjHen i Setesdal og Xorefjell i Buskerud ikke mindre enn 5 hunner og 1 han. Av og til lokket fuglene på hverandre med et blatt: ctpjuii)). Fuglene var ganske spake og i et tilfelle kom en hun på 3 m avstand mens jeg satt på bakken med fotografiapparatet. Etter en halv times tid fløy 4 av hunnfuglene sin veg, men en hun og hannen ble igjen. På et sted der marka var dekket av grus, småstein og lav, la hannen seg ned og begynte å lage en fordypning i reinlaven. Den sparket laven vekk med beina og rett som det var tok den en liten lavdott i nebbet og kastet den bakover ryggen. Fuglen oppforte seg på samme måte som en kan se det hos viba. - Det var tydelig at hannen ville lokke til seg hunnen, som gikk i narheten og snappet et og annet insekt. For den lot stadig hore en lyd som jeg noterte slik: ccpuip - puip - puip, dryii - dryiie. De enkcltc lyder kom med ganske korte mellomrom. Etter et par minutters forløp kom hunnen bort til hannen som nå lokket ennå ivrigere og i et meget hurtig tempo så det virket som en slags sang: ((uipp, uipp, uipp.... dryiidryiidryiidryii.....a. De siste dryii-lydene minnet noe om torniriskens strofer. Plutselig reiste boltithannen seg opp og gikk litt tilside og hunnen la seg ned i fordypningen. Den dreiet seg rundt flere ganger og imens sto hannen med lett oppbmste fjør og hengende vinger. Stjerten var løftet rett opp og spredt ut som en vifte. Gjennom kikkerten kunne en se at den stadig beveget anus. Etter noen minutters forlop, fløy begge fuglene sin veg. De ble ikke seinere observert p% dette sted, fuglenes adferd var bare parringsleik. Den 30. juni 1954 SAS minst 12 boltit på Måna og dessuten hortes noen stykker på fjellvidda nord for Augundshaug. Om kvelden den 29. juni 1954 observertes en han med 3 noen timer gi-imle unger. Fuglen la seg uten videre ned p3 ungene, enda jeg satt bare en halv m unna. Dagen etter tok jeg noe film av denne boltiten, og mens jeg holdt på med dette, kom 3 hunner flyvende og slo seg ned i nærheten. Da de kom nærmere enn et halvt hundre m, forlot hannen straks ungene sine og ga seg til 9 jage etter hunnene. Dette gjentok seg flere ganger. Særlig var det en av hunnene som stadig ville bort til ungene. Det endte med at alle fire fuglene fløy opp og forsvant bak et hsydedrag. Tvlen etter et par minutters forlop kom hannen tilbake og begynte A lokke på ungene, som lå ved siden av meg. Det varte ikke lenge for en av hunfuglene også kom flyvende og ville bort til ungene. I flere timer holdt den seg i nærheten, men hver gang den kom nærmere enn en m, satte hannen straks etter den. I 1955 fant Hermine Bernhoft Skagestad et boltitreir med 3 egg den 18. mai. Dct lå i skriningen aust for Ravnåsen. Den 9. juli 1955 så Reidar Skagestad en han med 2 ca. fire dager gamle unger oppe på Ravnis, og p% samme sted fant jeg

7 Bernhoft-Osa et reir med 3 egg som ble klekt den 11. juli I lepet av 4-5 timer ble denne fuglen så ((tame at den gikk rolig på reiret mens vi satt på en m avstand. Et par STRANDSNIPE (Actitis hypoleucos) var de eneste vadere som ble iakttatt nede ved Leresæter, 28. juni ZUSAILIMENFASSUNG Einige Beobachtungen, die im Jahre 1949 im Hochgebirge bei BjHen in Setesdal, Aust-Agder, gemncht wurden, habc ich in Stavanger Museums Årbok 1950, veroffentlicht. Im Juli 1955 war ich wieder auf BjHen hauptsachlich um zu versuchen den Mornellregenpfeifer (Eudromias morinellur) und den Goldregcnpfeifer (Plutalis apricaria) als Brutvogel nachzuweisen, aber es gelnng nur den Goldregenpfeifer briitend festzustellen. AuiTallend Ivar. dass in 1955 sowohl der Birkenzeisig (Carduelisfbmmea) wie der Berfink (Fringilla monii/ringilla) in der Gegend von Bjien fehlten. In 1949 war der Bergfink eine der gewohnlichsten Arten. In der Umgebung von Bjien wurden soweit mir bekannt, nie friiher ornitologische Untersuchungen gemacht. Bis jetzt sind 50 Arten dort festgestellt. Sowohl in 1954 wic in 1955 wurdcn einige Excurtionen auf Norefjell in Buskerud, Ost-Nonvegen. unternommen. Der Hauprzweck meiner Untersuchungen galt dem Vorkommen des Mornellrcgenpfeifers (E~~Jromias morirrellus). Auf Norefjell habcn wir einen der sudlichsten Brutpliitze dieser Art in Nonve~en. Es aurden in 1954 ingesamt 13 Exemplare beobachtet, davon (am 29. Juni) ein d mit 3 Dunenjungen. In 1955 wurden 2 Nester mit je 3 Eiern (am 18. Mai und am 11. Juli) und ein mit 2 einige Tage alten Jungen (am 9. Juli) gefunden. Von den ubrigen in der Gcgend von Norefjell beobachteten 28 Vogelarten, sind 19 hier em-åhnt.