1 Forord. 2 beredskapsplan

Transkript

1 Regional plan for helsemessig og sosial beredskap i Helse Vest

2 1 Forord Lov om helsemessig og sosial beredskap krev at verksemder i den offentlege helsetenesta, inkludert dei regionale og lokale helseføretaka, har utarbeidd beredskapsplanar. Dei same krava gjeld òg for dei private helseinstitusjonane som har avtale med dei regionale helseføretaka. Desse beredskapsplanane skal gjennomgå ei hovudrullering kvart tredje år. Regional plan for helsemessig og sosial beredskap er rullert i samsvar med følgjande ønske/behov: Omstrukturering og forenkling av planverket Tydeleggjering av roller og ansvar Samordning med nasjonale helsemyndigheiter og planverket til dei andre regionale føretaka Implementering av nasjonalt og regionalt arbeid innanfor CBRN- og legemiddelberedskap Implementering av erfaringar frå pandemien i 2009 Inkludering av beredskap ved interne hendingar Inkludering av Helse Vest IKT AS i beredskapsplanen Planen erstattar tidlegare versjonar av regional beredskapsplan. Planen gjeld for Helse Vest RHF og alle underliggjande verksemder, også private institusjonar som har avtale med Helse Vest RHF. Føringane som er lagde i denne planen, skal speglast av i planverka på helseføretaksnivå, slik at beredskapsarbeidet i Helse Vest står fram som heilskapleg og samordna. Regional plan for helsemessig og sosial beredskap er ein rammeplan som beskriv roller og ansvar både når det gjeld administrasjon, førebygging og handtering. Planen er ikkje noko operativt planverk for bruk i ein beredskapssituasjon, men skal operasjonaliserast gjennom beredskapsplanane til dei lokale helseføretaka. Helse Vest RHF si rolle i beredskapssituasjonar er operasjonalisert i den interne beredskapsplanen. Stavanger, 7. desember 2011 Herlof Nilssen administrerande direktør Helse Vest RHF 2 beredskapsplan

3 INNHALD 1 Forord Innleiing Bakgrunn og rammeverk Målsetjing Føresetnader Prinsipp for beredskap Risiko- og sårbarheitsanalysar Administrasjon av planen Kvalitetssikring i helseberedskapen Administrativt ansvar og oppgåvefordeling Helse Vest RHF Helseføretak i Helse Vest Sjukehusapoteka Vest HF Helse Vest IKT AS Regionalt beredskapsutval Private helseinstitusjonar som har avtale med Helse Vest RHF Opplæring og øvingar Opplæring Øvingar Organisering av beredskapsleiinga Nivå av beredskapsleiinga ved regionale/nasjonale beredskapssituasjonar Beredskapsleiing i Helse Vest RHF Rolle Myndigheit Beredskapsleiing i helseføretak og helseinstitusjonar Varsling og rapporteringsrutinar Varsling av helseføretak Varsling av leiinga i Helse Vest RHF Varsling av sentrale helsemyndigheiter Rapportering og etterarbeid Helseteam for nasjonale og internasjonale beredskapssituasjonar Uthald ved langvarige beredskapssituasjonar Kontinuitetsplanlegging, personalleiing Omsorg for eige personell Informasjonsberedskap Ansvarsfordelinga med omsyn til informasjon Helse Vest RHF Helseføretaka Presse/media Intern informasjon Omsorg for pårørande Pasientar og dei pårørande Pårørandesenter utanfor sjukehus Smittevern Planverk Ressursar Regionalt kompetansesenter i sjukehushygiene Nasjonalt senter for NBC-medisin Indremedisin/infeksjonsmedisin Brannskade Vedlegg 1 Omgrepsavklaring og definisjonar Vedlegg 2 Oversikt over lovgrunnlag og referansar med lenkjer Vedlegg 3 Retningslinjer for varsling og handtering av kristiske hendingar innanfor IKT Varsling for IKT-system i samsvar med årleg avtalt tenesteavtale Generelle retningslinjer for handtering av IKT-svikt Vedlegg 4 Legemiddel, væsker, vaksinar og antidot (LVVA) Roller og ansvar Varsling Vedlegg 5 Lister for lagerhald av legemiddel, vaksinar og antidot Kritiske legemiddel Vaksinar og immunglobulin Antidot Vedlegg 6 Forsyningssvikt av kritisk helsemateriell Varsling Vedlegg 7 CBRN-Beredskap Atom- og strålingsulykker

4 2 Innleiing 2.1 Bakgrunn og rammeverk (Alle referansar side 35). 1 Lovverket gir heimel og føringar for beredskapsarbeidet i dei regionale og lokale helseføretaka med underliggjande einingar. Følgjande lovverk dannar utgangspunktet for arbeidet: 1. Lov om helsemessig og sosial beredskap (ref. 1) 2. Smittevernlova (ref. 2 ) 3. Lov om spesialisthelsetenesta (ref. 3 ) 4. Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid (ref. 4 ) 5. Forskrift om krav til akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus (ref. 5 ) 6. Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlege hendingar av betyding for internasjonal folkehelse (IHRforskrifta, ref. 6 ) Overordna nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (ref. 7 side 35 ) gir føringar for organiseringa av helseberedskapen i Noreg og er såleis eit rammeverk for planane til føretaka, både på regionalt og lokalt nivå. I vedlegg 2 er det ei oversikt over grunnlagsdokumenta. 2.2 Målsetjing Regional beredskapsplan er eit rammeverk for utarbeiding av planverk i det regionale helseføretaket og dei lokale helseføretaka og i dei private sjukehusa som har avtale med Helse Vest RHF. Regional beredskapsplan skal operasjonaliserast gjennom planverket til føretaka. Figur 2-1 viser ein samanheng mellom nasjonalt, regionalt og lokalt planverk. Nasjonal plan for helsemessig og sosial beredskap Rammeplan for heile helseog sosialforvaltinga og tenesta Beredskapsplanverket til Helse Vest Regional plan for helsemessig og sosial beredskap Rammeverk for spesialisthelsetenesta i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Lokale beredskapsplanar (HF, Helse Vest IKT) Operative beredskapsplanar for aktørar i spesialisthelsetenesta i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Figur 2-1 Samanheng mellom nasjonalt, regionalt og lokalt beredskapsplanverk Helse Vest sin plan for helsemessig og sosial beredskap skal bidra til å verne om livet og helsa til befolkninga gjennom å sikre at ein kan tilby nødvendige spesialisthelsetenester ved kriser og katastrofar i fredstid og under krig. Planen skal bidra til at dei samla helseressursane i regionen blir utnytta så effektivt som mogleg i ein beredskapssituasjon at beredskapsleiinga er tydeleg, og at ansvar og roller er definerte og kjende at samordninga mellom helsetenesta og samarbeidande etatar blir styrkt 1 Ny lov om kommunale helse- og omsorgstenester og ei ny folkehelselov trer i kraft beredskapsplan

5 2.3 Føresetnader Vi skal leggje følgjande føresetnader til grunn for helsemessig og sosial beredskap i Helse Vest: Alle helseføretak og private helseinstitusjonar i Helse Vest rullerer sine eigne planverk i tråd med føringane som er gitt gjennom arbeidet med denne planen. Det skal etablerast eit samarbeidsforum (regionalt beredskapsutval) for beredskapskoordinatorar i Helse Vest, der samordning i forhold til planverk, internrevisjon av planverk og øvingar blir behandla i tillegg til erfaringsutveksling. 2.4 Prinsipp for beredskap Helseberedskapsplanen byggjer på tre prinsipp (ref. 7 side 35): Ansvarsprinsippet Den etaten som har ansvaret for eit fagområde/tenestetilbod i ein normalsituasjon, har òg ansvaret for nødvendige beredskapsførebuingar og handtering av ekstraordinære hendingar. Det gjeld òg ansvaret for å gi informasjon innanfor sitt eige fagområde. Nærleiksprinsippet Ei krise skal handterast på lågast mogleg operative nivå. Likskapsprinsippet Den organisasjonen ein etablerer under kriser og i krig, skal vere mest mogleg lik organisasjonen ein opererer med til dagleg. 5

6 6 beredskapsplan

7 2.5 Risiko- og sårbarheitsanalysar Dette beredskapsplanverket byggjer på følgjande risiko- og sårbarheitsanalysar (ROS-analysar): 1. Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonal ROS- og beredskapsanalyse innen helse (ref. 8 side 35 ) 2. Fylkesmennenes ROS-analysar i regionen 3. ROS- og beredskapsanalysar frå alle HF-a i Helse Vest I tillegg har vi teke omsyn til storulykkesforskrifta med tilhøyrande oversikt over industriverksemd i regionen. 2.6 Administrasjon av planen Administrerande direktør i Helse Vest RHF har ansvar for at Helse Vest RHF har ein helseberedskapsplan som er i samsvar med gjeldande lover og forskrifter. Planen blir oppdatert ved alle større endringar i føresetnadene for planen. Rullering blir gjennomført kvart tredje år. Ved rulleringa skal ein òg gå gjennom dei tilhøyrande risiko- og sårbarheitsanalysane for å sjå om det er komme til endringar i plangrunnlaget. Regionalt beredskapsutval er rådgivande instans for Helse Vest RHF ved oppdateringar av planen. Helseføretaka og sentrale samarbeidsaktørar skal orienterast om endringar i planen for å sikre samordninga. 2.7 Kvalitetssikring i helseberedskapen Kvaliteten på beredskapsarbeidet skal vere eit vurderingskriterium ved kommande revisjonar i helseføretaka. Følgjande kvalitetsindikatorar bør leggjast til grunn: Beredskapsplanverk Planverket byggjer på ein dokumentert og datert risiko- og sårbarheitsanalyse Planverket er rullert/oppdatert siste året og signert av administrerande direktør Opplæring og øvingar Det er gjennomført øvingar siste året, og dei er dokumenterte og evaluerte Det finst eit dokumentert opplæringsprogram for nytilsette der opplæring i beredskapsplanen til verksemda inngår Beredskapsutval Samansetjing/representasjon i utvalet Talet på møte i beredskapsutvalet per år Talet på møte med eksterne samarbeidspartnarar Rapportering av status på beredskapsarbeid skjer gjennom den ordinære styringsdialogen og i den årlege meldinga. 7

8 3 Administrativt ansvar og oppgåvefordeling Stortinget Helse- og omsorgsdepartementet Helse Vest RHF 100 % statleg eigd Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Stavanger HF Sjukehusapoteka Vest HF Helse Vest IKT AS Sjukehus og institusjonar Sjukehus og institusjonar Sjukehus og institusjonar Sjukehus og institusjonar Fire sjukehusapotek Figur 3-1 Organisering 3.1 Helse Vest RHF Helse Vest RHF er eigar av og konsernleiing for dei fem helseføretaka i regionen. I tillegg eig Helse Vest IKT-selskapet Helse Vest IKT AS. Helse Vest RHF har etter lova både eit sørgje for-ansvar, som mellom anna omfattar fastsetjing og oppdatering av den regionale helseberedskapsplanen, og eit ansvar for å samordne denne planen med andre relevante planverk (spesialisthelsetenestelova 2-1a). Ved behov skal spesialisthelsetenesta yte bistand til andre regionale helseføretak ved ulykker og andre akutte situasjonar. Det regionale helseføretaket som får hjelp, skal kompensere for utgifter som det regionale helseføretaket som bidreg med hjelp, pådreg seg, med mindre noko anna er avtalt (jf. 2-1c i lov om spesialisthelseteneste, ref. 3 side 35). Helse Vest RHF har ein intern beredskapsplan som beskriv detaljane i leiings- og informasjonsberedskapen. 3.2 Helseføretak i Helse Vest Administrerande direktør i kvart helseføretak er ansvarleg for å etablere eit forsvarleg planverk for helsemessig og sosial beredskap i eige helseføretak og for å fastsetje, rullere og øve på den lokale beredskapsplanen. Helseføretaka skal setje av midlar til beredskapsarbeid sjølve dekkje utgiftene til beredskapsarbeid og øvingar. Kostnadene skal synleggjerast i budsjettet til det enkelte helseføretaket. Etter samvirkeprinsippet ber helseføretaka sjølve sine eigne utgifter i samband med innsats og handtering av ulykker og beredskapssituasjonar ha eit beredskapsutval som skal oppdatere og øve på beredskapsplanane til helseføretaket og sørgje for nødvendig kompetansebygging utnemne beredskapskoordinator(ar) i føretaket som skal halde fokus på planarbeidet og sørgje for å koordinere det. Beredskapskoordinatoren(ane) deltek i beredskapsutvalet rullere alle lokale planverk som beskriv konsekvensreduserande tiltak og også eventuelle førebyggjande tiltak for å bringe dei i samsvar med denne overordna helseberedskapsplanen for Helse Vest. Planane skal byggje på lokale risiko- og sårbarheitsanalysar kontinuerleg rullere helseberedskapsplanane i tråd med denne planen, med hovudrullering kvart tredje år samordne sine eigne beredskapsplanar med tilsvarande beredskapsplanar for sentrale samarbeidspartnarar i opptaksområda til helseføretaka for å kunne handtere både interne og eksterne hendingar 8 beredskapsplan

9 minst éin gong i året ta initiativ til eit beredskapsmøte med Fylkesmannen for å betre samordninga mellom beredskapsplanane til spesialisthelsetenesta og dei kommunale beredskapsplanane. Øvingsutvalet har denne oppgåva med mindre samordning med kommunane skjer på annan måte. Fylkesmannen har eit samordningsansvar overfor kommunane og andre sentrale aktørar Helseføretaka bør gjere lokale samarbeidsavtalar med brann, politi, FORF (frivillige organisasjonar) og Forsvaret/ Sivilforsvaret. 3.3 Sjukehusapoteka Vest HF Sjukehusapoteka Vest HF er organisert som eit sjølvstendig helseføretak i Helse Vest og omfattar fire sjukehusapotek. Sjukehusapoteka er hovudleverandør av LVVA (legemiddel, væsker, vaksinar, antidot) for tilhøyrande HF og bindeledd mellom det enkelte HF og leverandør/grossist. I samsvar med apoteklova 2-8 skal apoteka medverke til forsvarleg legemiddelberedskap, og dei har tilverkings- og leveringsplikt av viktige legemiddel av omsyn til den nasjonale legemiddelforsyninga. Sjukehusapoteka Vest HF har ei viktig beredskapsrolle for LVVA og skal mellom anna oppdatere lister over kritiske legemiddel, vaksinar og antidot i denne planen, jf. anbefalingar frå nasjonale myndigheiter (sjå vedlegg 5 for gjeldande lister) hjelpe det enkelte sjukehusapoteket og HF med legemiddelberedskap og lagerhald koordinere eventuelle felles lager i Helse Vest i samarbeid med dei fire sjukehusapoteka og dei tilhøyrande HF-a Ein representant frå sjukehusapoteket tiltrer beredskapsleiinga ved sjukehuset i situasjonar der legemiddelforsyning er ein del av problemstillinga. Lokale sjukehusapotek har eit særskilt ansvar for etterforsyning av legemiddel ved beredskapssituasjonar og for lagerhald av kritiske legemiddel i samarbeid med sjukehuset dei er tilknytt. Vedlegg 4 inneheld ei oversikt over roller og ansvar innanfor legemiddelforsyninga. 3.4 Helse Vest IKT AS Helse Vest IKT AS skal bidra til å følgje opp den regionale beredskapsplanen og sikre at IKT-systema i regionen er i tråd med gjeldande tenesteavtalar både i normal- og beredskapssituasjonar. Helse Vest IKT AS skal òg med risikostyrings- og beredskapsarbeidet sitt foreslå og gjennomføre løysingar som legg til rette for effektiv og sikker IKT-leveranse i alle helseføretaka i regionen. Helse Vest IKT AS skal delta og bidra i beredskapsutval og -arbeid på lik linje med dei andre helseføretaka i regionen. Vedlegg 3 inneheld ei oversikt over roller og ansvar ved IKT-hendingar. 3.5 Regionalt beredskapsutval RBU skal vere eit forum for erfaringsutveksling, samhandling og kompetanseutvikling vere eit rådgivande utval for RHF-et innanfor beredskapsområdet gi innspel før rullering av overordna planverk (hovudberedskapsplan og delplanar) bidra til øving av regionalt planverk bidra til samordning av planverk (mot HF/sjukehus, fylkesmann, politi og brannvesen) ha oversikt over og dialog med relevante nettverk og samarbeidsutval peike ut arbeidsgrupper til spesielle tema eller prosjekt Arbeidsform Arbeidsmøte med innlegg frå interne og eksterne foredragshaldarar Korrespondanse på e-post 9

10 Samansetning RBU skal bestå av representantar frå alle HF-a som arbeider med beredskap. Kvart HF peiker ut sine representantar, som må kunne setje av nok tid til arbeidet. 3.6 Private helseinstitusjonar som har avtale med Helse Vest RHF Innsatsen til dei private helseinstitusjonane i ein beredskapssituasjon er regulert gjennom kontraktane som er etablerte mellom institusjonen og Helse Vest RHF. Private sjukehus skal etablere eigne beredskapsplanar på lik linje med helseføretaka. Ressursane til desse sjukehusa skal inngå som ein del av den regionale beredskapen. Dei private ideelle sjukehusa skal avtale med det lokale HF-et kva ressursar som kan stillast til disposisjon. Mindre institusjonar som ikkje er sjukehus, skal ha etablert ein beredskap for interne hendingar (brann, evakuering, svikt i teknisk infrastruktur, intern varsling etc.). Desse institusjonane inngår òg blant dei ressursane regionen kan spele på ved ein større beredskapssituasjon. Helseberedskapsplanar til private helseinstitusjonar som har avtale med Helse Vest RHF, skal kontinuerleg rullerast med hovudrullering kvart tredje år. Rulleringar skal vere i tråd med denne planen. Ei oversikt over private sjukehus og institusjonar som har avtale med Helse Vest RHF, finst på Internett-sida til Helse Vest. 4 Opplæring og øvingar 7 i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap stiller krav om kompetanse, opplæring og øvingar. Regelmessige øvingar er òg ein nødvendig føresetnad for oppbygging og vedlikehald av kompetanse og for forsvarleg samvirke mellom nødetatane, mellom dei ulike HF-a i Helse Vest og mellom Helse Vest RHF og andre RHF. 4.1 Opplæring Administrerande direktør har det overordna ansvaret for at opplæringa i beredskapsarbeid inngår som ein del av opplæringa for nytilsette, og for at HF-et har ein plan som varetek opplæring i beredskapsarbeid. Den som har personalansvar, har òg ansvar for at den enkelte tilsette får opplæring, på lik linje med brannvernopplæring. Planverk og opplæring bør vere mest mogleg likt. Helsepersonellet skal gjennomgå beredskapsplanen til avdelinga/institusjonen/føretaket kvart år, med vekt på den aktuelle avdelinga og sine eigne oppgåver delta på nødvendig beredskapsopplæring for eksterne og interne hendingar som eit minimum lære opp vikarar, spesielt legar og spesialsjukepleiarar, i dei rollene dei kan komme til å måtte utøve ved ein beredskapssituasjon Beredskapsleiinga skal gjennomgå nødvendig og relevant opplæring i dei rollene dei vil ha ved ein beredskapssituasjon ha kjennskap til organisering av redningstenesta, aktuell beredskapslovgiving og risiko- og sårbarheitsanalysar involverast i planlegging og gjennomføring av øvingar som sikrar at ein får bygd opp nok kompetanse for å utøve beredskapsleiing vurdere å etablere tiltakskort for dei ulike rollene i beredskapsleiinga 10 beredskapsplan

11 4.2 Øvingar Det er føresett at øving av beredskapsressursane blir vareteke på helseføretaksnivå. Beredskapsplanane skal på alle nivå beskrive korleis ein skal vareta kravet om god nok beredskapskompetanse hos personellet. Kvart helseføretak i Helse Vest skal sjølv ha eller delta i eit aktivt øvingsutval. Representant(ar) frå beredskapsutvalet til helseføretaket bør òg delta i øvingsutval med eksterne samarbeidspartnarar. Øvingsutvalet skal i størst mogleg grad samarbeide med dei andre nødetatane, Fylkesmannens beredskapsavdeling, Sivilforsvaret, frivillige organisasjonar, dei andre helseføretaka / Helse Vest IKT og andre relevante aktørar som arbeider med beredskap lokalt, regionalt og sentralt. Føretaket skal planleggje og gjennomføre minst fire øvingar i året. Øvingane skal ta utgangspunkt i både interne og eksterne situasjonar/hendingar som lokale risiko- og sårbarheitsanalysar viser kan vere aktuelle. Det blir lagt vekt på øving av beredskapsleiinga, særleg i samhandling med andre føretak / Helse Vest IKT. Krav til samhandling og øvingar er òg forankra i akuttforskrifta (forskrift om krav til akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus). Sjukehusapoteka Vest HF og Helse Vest IKT AS kan velje å delta i øvingane til dei andre helseføretaka som ein del av dei fire årlege øvingane, men skal gjennomføre minst éi årleg øving i eigen regi. 11

12 5 Organisering av beredskapsleiinga 5.1 Nivå av beredskapsleiinga ved regionale/nasjonale beredskapssituasjonar Helse- og omsorgsdepartementet Justisdepartementet og andre departement Krisestøtteeininga Statens helsetilsyn Statens legemiddelverk Helsedirektoratet Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Mattilsynet Statens strålevern Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap STRATEGISK NIVÅ NASJONALT Har ansvar for å Har ansvar for handtere kriser tverrfagleg på mattryggleiksområdet atomberedskap koordinering av (sjå figur 3) (sjå figur 2) Regionale helseføretak RHF 2 Helseføretak HF HF-leiing Katastrofeleiing Avdelingar Fylkesmenn Kommunane Katastrofeleiing Legevakt STRATEGISK NIVÅ REGIONALT STRATEGISK NIVÅ LOKALT OPERATIVT NIVÅ LOKALT 1 Ved utbrot av smittsame sjukdommar varslar Nasjonalt folkehelseinstitutt den aktuelle kommunen / dei aktuelle kommunane og spesialisthelsetenesta. 2 Rokkar ikkje ved RHF-delegasjonane til helseføretaka Helse- og omsorgsdepartementets linje DSBs (Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap) rapporteringskanal Figur 5-1 Varslings- og rapporteringslinjer i helsesektoren i beredskapssituasjonar Dersom situasjonen tilseier det, vil Helse- og omsorgsdepartementet gjere vedtak om å delegere den operative koordineringsfunksjonen til Helsedirektoratet. Direktoratet skal då stå for den overordna koordineringa av den operative innsatsen til helsetenesta. Det inneber iverksetjing av tiltak og overordna koordinering av tiltak mot andre verksemder i helse- og sosialforvaltinga og i kommunehelse- og spesialisthelsetenesta (ref. 1 side 35). Ved slike hendingar gjeld ansvars- og rapporteringsvegane i figur 5-1. Unntaket er atomhendingar. Det er etablert ein nasjonal beredskapsorganisasjon som handterer atomulykker, sjå vedlegg 7. Helse Vest har valt beredskapsleiing som eit gjennomgåande omgrep. Det svarer til nemninga katastrofeleiing i figuren ovanfor. 5.2 Beredskapsleiing i Helse Vest RHF Helse Vest RHF har eit overordna administrativt ansvar for at beredskapssituasjonar i regionen blir forsvarleg handterte og samordna med annan innsats. Det vil seie at RHF skal sørgje for at befolkninga får nødvendig og nok hjelp ved ulykker og andre akutte situasjonar i helseregionen. Tiltakskort for å handtere ulike situasjonar ligg føre i den interne beredskapsplanen for Helse Vest RHF (ref. 9 side 35). 12 beredskapsplan

13 5.2.1 Rolle Helse Vest RHF si rolle i ein beredskapssituasjon er å vareta sørgje for-ansvaret ved å sikre nødvendige spesialisthelsetenester til befolkninga å gjere nødvendige avklaringar når det gjeld ansvar og oppgåvefordeling ved behov å vere kontakt til og støtte det enkelte helseføretak i beredskapssituasjonar som overgår kapasiteten til helseføretaket å hjelpe med samordning i beredskapssituasjonar som involverer fleire helseføretak, også Helse Vest IKT AS å rettleie og utøve myndigheit som eigar, inkludert å ha kontakt med og rapportere til statlege organ å yte styringsrett til disponering av personell å hjelpe det enkelte helseføretak med informasjonstiltak Myndigheit Helse Vest RHF kan påleggje helsepersonell som tenestegjer i det regionale helseføretaket og i institusjonar som det regionale helseføretaket eig eller har avtale med, å utføre nærmare tilvist arbeid i enkelte akutte situasjonar. Helse Vest RHF delegerer denne fullmakta til den enkelte helseføretaksleiinga. Helseføretaka skal vurdere om det er nødvendig å beskrive eit slikt pålegg når ein tilset nytt personell. 5.3 Beredskapsleiing i helseføretak og helseinstitusjonar Etter ansvarsprinsippet har administrerande direktør i helseføretaket også ansvaret under beredskapssituasjonar i helseføretaket eller i ansvarsområdet til helseføretaket. Beredskapsleiinga skal i slike situasjonar opptre på vegner av, og med fullmakter frå, direktøren for å kunne disponere ressursane til helseføretaket og, om nødvendig, gjere nødvendige avtalar med eksterne samarbeidspartnarar. Samansetjing og rollefordeling i beredskapsleiinga skal vere beskrive i beredskapsplanane til helseføretaka. Beredskapsleiinga skal vere den same for alle typar hendingar. I beredskapsleiinga blir det gitt rom for å kalle inn rådgivarar / etablere rådgivingsgrupper som er tilpassa den enkelte situasjonen. Føretaket skal definere éin kompetent person i vakt med nok fullmakter frå direktøren som kan vareta funksjonen som beredskapsleiar til beredskapsleiinga elles er etablert. I den daglege tenesta tek AMK-sentralen til føretaket hand om 113-telefonar og styrer og koordinerer ambulanseoppdrag. AMK-sentralane samarbeider med relevante partar for å sikre nødvendig samordning. Det gjeld primærhelsetenesta, i hovudsak LV-sentralar, men òg brannvesen, politi, hovudredningssentral og andre samarbeidspartnarar. I ekstraordinære beredskapssituasjonar er oppgåvene til verksemda så store at dei ikkje kan handterast utan at aktiviteten blir lagd om og eventuelle ekstra ressursar blir sette inn. I slike beredskapssituasjonar må ansvarsforholda og kommandolinjene vere tydelege. AMK er ein viktig reiskap for beredskapsleiinga for å sikre god kommunikasjon og operativ leiing. AMK-sentralen vil som alle andre ressursar i helseføretaket vere underlagd beredskapsleiinga. Det går derfor ei direkte leiingslinje frå beredskapsleiinga til AMK når beredskapsleiinga til føretaket er etablert. Ved behov for samordning ved større hendingar der fleire helseføretak er involverte, skal det helseføretaket som leier hendinga, kalle inn representantar frå andre involverte helseføretak. Det HF-et som eig hendinga, vurderer fortløpande behovet for samordning og støtte. Representantar frå det enkelte helseføretaket sørgjer sjølve for å vidareformidle informasjon til tilsvarande leiingsnivå i si eiga verksemd. Beredskapsleiinga til RHF-et skal hjelpe lokale helseføretak i arbeidet med å handtere beredskapssituasjonen dersom han blir meir omfattande enn dei har kapasitet til å handtere sjølve. Sjølv om den enkelte AMK-sentralen er underlagd si eiga beredskapsleiing, kan det vere behov for overordna regional koordinering. Regional AMK-funksjon (R-AMK) kan derfor tre i kraft ved større hendingar for koordinering av regionale ressursar i samråd/samarbeid med den AMK som har hendinga. AMK-Stavanger er peikt ut av RHF-et som R-AMK, men er likevel underordna beredskapsleiinga i Helse Stavanger HF. Denne skal ha direkte kontakt med beredskapsleiinga til det aktuelle føretaket for å koordinere aksjonen. 13

14 6 Varsling og rapporteringsrutinar HENDING Lokal AMK Regional AMK Andre nødetatar Kommunehelsetenesta Helseføretak Andre helseføretak i Helse Vest, inkl. Sjukehusapoteka og Helse Vest IKT Strategisk beredskapsleiing HF Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Helse Vest RHF Fylkesmannen Figur 6-1 Varsling og rapportering av store hendingar Kvart helseføretak skal etablere ei skjematisk oversikt over varsling av beredskapssituasjonar internt i sjukehuset. Ved større hendingar skal varslinga òg gå til eksterne partar, slik som andre HF, Helse Vest RHF, Sjukehusapoteka Vest HF og Helse Vest IKT AS. 6.1 Varsling av helseføretak Helseføretakets beredskapsleiing, varslingsrutinar og kommunikasjonslinjer for både eksterne og interne hendingar skal beskrivast i beredskapsplanen for det enkelte helseføretaket / den enkelte institusjonen. Vanlegvis er det AMK som får den første meldinga om ei akutt hending. I tilfelle der hendinga er større enn det eit helseføretak kan handtere åleine, skal det vurderast å bruke R-AMK som koordinerande ledd for heile regionen. 6.2 Varsling av leiinga i Helse Vest RHF Helse Vest RHF skal få varsel frå leiinga i HF ved større hendingar som oppstår lokalt, og som utløyser beredskap hendingar der ein kan stille spørsmål om korvidt sørgje for -ansvaret er oppfylt hendingar som kan få mediemerksemd, eller som på annan måte blir vurderte som slike som det er viktig at Helse Vest RHF er kjent med Kontaktinformasjon til leiinga i Helse Vest RHF og beredskapsnummeret til Helsedirektoratet skal distribuerast til alle HF-a i regionen. Lista skal reviderast minst ein gong i året. Det skal vere låg terskel for å varsle RHF-et. 6.3 Varsling av sentrale helsemyndigheiter Varsling av sentrale helsemyndigheiter følgjer normalt den ordinære kommunikasjonsvegen til Helseog omsorgsdepartementet (HOD) ved eigaravdelinga. Ved regionale beredskapssituasjonar ønskjer Helsedirektoratet i tillegg å bli varsla på beredskapstelefonen. HF kan varsle direkte, men skjer hendinga på eit tidspunkt der ein lett kan nå RHF-leiinga, vil HF-leiinga normalt varsle RHF-leiinga, som i sin tur varslar helsemyndigheitene. Kopi av varsel skal sendast til Fylkesmannen. 14 beredskapsplan

15 6.4 Rapportering og etterarbeid Ved hendingar der ein meiner at det er mykje erfaring å trekkje ut, bør det sendast ein skriftleg rapport frå den lokale beredskapsleiinga til administrerande direktør ved Helse Vest RHF. Ein skal leggje til rette for at tilsynsmyndigheita skal kunne komme inn og granske ei hending i etterkant. Det krev god dokumentasjon gjennom heile hendinga. 7 Helseteam for nasjonale og internasjonale beredskapssituasjonar Helse Vest RHF har etablert ei ordning for mobilisering av helseteam som kan sendast ut ved beredskapssituasjonar i utlandet, og som krev hjelp til nordmenn som situasjonen får følgjer for. Helseteamet kan òg brukast som forsterkingsressurs ved regionale og nasjonale hendingar. Helseteama blir samansette av personell som på førehand frivillig har samtykt i å inngå i ei slik ordning. Helsedirektoratet er ansvarleg for utsendinga i nært samarbeid med Utanriksdepartementet. Rammene og føresetnadene for korleis utrykkingsteama er sette saman, og kva utstyr, forsikring, økonomi etc. dei skal ha, er det Helsedirektoratet som definerer. Ordninga med helseteam er i Helse Vest organisert gjennom ein pool av fagpersonar med ulik medisinsk kompetanse. I Helse Vest er oppgåva med å organisere og sende ut helseteam delegert til Helse Bergen HF. Mandatet til teamet og kva behov det har for opplæring og utstyr, er nærmare beskrive i planverk ved Helse Bergen HF. 8 Uthald ved langvarige beredskapssituasjonar 8.1 Kontinuitetsplanlegging, personalleiing Helseføretaka må planleggje slik at dei sikrar nødvendig kvile for personellet. HF skal sørgje for at samansetjinga av dei ulike teama gir rom for langvarige beredskapssituasjonar. Personalavdelingane i det enkelte HF-et skal med styringssystema sine i ein beredskapssituasjon hjelpe leiinga med å sørgje for nok ressursar. I tillegg til å utnytte eksisterande personellkapasitet på ein optimal måte må det liggje føre planar for bruk av eksternt personell for å auke kapasiteten, anten det er vikarar, tidlegare tilsette, studentar eller andre. Kontinuitetsplanlegging krev at partane lokalt, saman med dei tillitsvalde / vernetenesta, drøftar iverksetjing og eskalering av tiltaksapparatet. Det må etablerast som del av beredskapshandteringa ved hendingar som kan trekkje ut i tid. 8.2 Omsorg for eige personell Ved langvarige beredskapssituasjonar er det viktig å ha fokus på kontinuerleg omsorg for involvert personell. Det må leggjast ein plan på HF-nivå for å handtere dette. 15

16 9 Informasjonsberedskap 9.1 Ansvarsfordelinga med omsyn til informasjon Helse Vest RHF Helse Vest RHF vil både i ein normal driftssituasjon og i ein beredskapssituasjon ha ansvar for å formidle og koordinere informasjon frå helseføretaksnivå opp til eigaravdelinga i Helse- og omsorgsdepartementet, og frå eigaren eller anna helsemyndigheit til det underliggjande helseføretaket. RHF si rolle knytt til informasjon i ein beredskapssituasjon er beskriven i den interne beredskapsplanen til Helse Vest RHF (ref. 9 side 35) Helseføretaka Det skal etablerast ein informasjonsberedskap ved alle helseføretak, og den skal vareta følgjande: 1. Rutinar når det gjeld å forsterke informasjonstenesta med omsyn til personell og ressursar elles, medrekna rutinar for mottak av informasjonsassistanse frå RHF og andre helseføretak i ein beredskapssituasjon 2. Definert forhold til strategisk leiing og taktisk leiing der informasjonstenesta inngår i ein beredskapssituasjon 3. Etablerte kommunikasjonslinjer til ansvarleg medisinsk leiing, slik at fagspesifikk informasjon kan målberast av rette vedkommande Helseføretaka har ansvar for å gi informasjon om situasjonen i eige helseføretak og i sjukehus/ institusjonar innanfor helseføretaket. Helseføretaket har ikkje primæransvar for informasjonen eksternt i ein beredskapssituasjon. Dette ansvaret er det politiet som har. Helseføretaket har ansvar for å formidle relevant informasjon til RHF og til dei underliggjande verksemdene. Personell frå informasjonsavdelinga i eit helseføretak kan på førespurnad gå inn og hjelpe informasjonsavdelinga ved det helseføretaket som eig beredskapssituasjonen. Informasjonstenesta har eit klart grensesnitt mot dei som yter omsorgstenester for pårørande. Det er viktig å planleggje desse tenestene heilskapleg, slik at både pårørande og skadde i størst mogleg grad blir skjerma for pressa og får tilgang til oppdatert og korrekt informasjon. 9.2 Presse/media Ein beredskapssituasjon, anten han skriv seg frå ei ekstern eller ei intern hending, får ofte mykje merksemd frå media. Ved ei intern hending vil god kontakt med media vere viktig for å bidra til at det blir gitt eit balansert bilete av hendinga. Dersom det er ei ekstern hending som er bakgrunnen for beredskapssituasjonen, vil media i første rekkje ha opplysningar om tilstanden til pasientane. Det er derfor ein føresetnad at det lokalt blir etablert rutinar for bruk av nasjonale og regionale nyheitskanalar som formidlarar av viktige meldingar og informasjon. Planane må vere 16 beredskapsplan

17

18 18 beredskapsplan

19 koordinerte med politiet. Aktiv bruk av Internett/heimeside er òg formålstenleg. Både RHF og helseføretaka skal ha etablert gode rutinar for møte med presse/media. Når helseføretaka og RHF sender ut pressemeldingar, skal det sendast kopi til den informasjonsansvarlege på begge nivå. Helseføretaka skal i tillegg ha rutinar for korleis dei skal handtere media og ønske om intervju med inneliggjande pasientar og eige fagpersonell. 9.3 Intern informasjon Informasjon til eigen organisasjon / eigne tilsette er ei viktig oppgåve i ein beredskapssituasjon. Det skal derfor setjast av informasjonsressursar som kan sørgje for å vareta den interne informasjonen. Lokale planar for informasjonsberedskap skal innehalde ein plan for intern informasjon. Aktiv bruk av intranett er anbefalt. 10 Omsorg for pårørande 10.1 Pasientar og dei pårørande Det enkelte helseføretaket har sjølv ansvar for å etablere rutinar for å vareta pårørande til pasientar som er komne til sjukehuset. Sjukehuset har berre ansvar for pårørande til eigne pasientar. Andre pårørande skal visast til kommunen (eventuelt ulykkeseigaren) sitt senter for pårørande Pårørandesenter utanfor sjukehus Kommunane har ansvar for å ta vare på alle som oppheld seg i kommunen. Det kommunale apparatet innanfor psykososial omsorg skal setjast i verk ved ulykker og beredskapssituasjonar. Politiet leier og koordinerer innsatsen og bestemmer kva tiltak som skal setjast i verk. Kommunen har ansvar for å etablere eit pårørandesenter. Helseføretaka yter fagleg assistanse på førespurnad. Dersom det blir oppretta fleire pårørandesenter, er det svært viktig med god kommunikasjon mellom sentra. 11 Smittevern 11.1 Planverk Helse Vest RHF Regional smittevernplan for , inkludert eit regionalt tuberkulosekontrollprogram og plan for sterilisering. Smittevernplanen finst på nettsidene til Helse Vest RHF. Nasjonal koppeberedskapsplan Finst som eit mellombels utkast og beskriv tiltaka som skal setjast i verk ved forsettleg eller uforvarande reintroduksjon av koppeviruset. Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, har det faglege ansvaret. Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (pandemiplanen) Beskriv ansvarsfordelinga og organisasjonen ved truande eller manifest utbrot av pandemisk influensa. HF Alle HF skal ha eigne pandemiplanar, jf. Styringsdokumentet

20 11.2 Ressursar Regionalt kompetansesenter i sjukehushygiene Regionalt kompetansesenter i sjukehushygiene skal ifølgje forskrift om smittevern i helsetenesta (ref. 10 side 35) samordne smittevernarbeidet, stimulere til aktivitet og fremje fagutvikling i helseinstitusjonane til det regionale helseføretaket. Kompetansesenteret, som ligg under Helse Bergen HF, skal yte sakkyndig hjelp til andre helseinstitusjonar i det regionale helseføretaket, mellom anna smittevernrådgiving, overvaking, kompetansehevande tiltak for personell, forsking og oppklaring av utbrot i samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt senter for NBC-medisin Ved mistenkte eller bekrefta akutte CBRN-hendingar C står for chemical (kjemisk), B for biological (biologisk), R for radiation (stråling) og N for nuclear (nukleær) tilbyr senteret fagleg kontakt og rådgiving for medisinsk personell, nødetatane og relevante myndigheiter 24 timar i døgnet. Konfereringsvakta på Akuttmedisinsk avdeling, OUS Ullevål, fungerer til kvar tid som representant for NBC-senteret ved akutte hendingar. Konfereringsvakta kan kontaktast via Medisinsk intensivavdeling, MIO ( ), alternativt OUS Ullevål sentralbord ( eller 02770) eller Akuttmottaket ( ) Indremedisin/infeksjonsmedisin To sjukehus i regionen har eigne postar for pasientar med infeksjonssjukdommar: Helse Stavanger HF og Helse Bergen HF. I tillegg har Helse Bergen HF eit kompetansesenter i tropesjukdommar, som har ein nasjonal funksjon saman med Oslo universitetssykehus HF, og Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikaforbruk i spesialisthelsetenesta Brannskade Haukeland universitetssjukehus har nasjonal behandlingsteneste for avansert brannskadebehandling. 20 beredskapsplan

21 12 Vedlegg 1 Omgrepsavklaring og definisjonar AMK Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral. Blir ofte forkorta til AMK. Helsetenestas akuttmedisinske fagsentral for mottak og handtering av medisinsk nødmelding, akutthjelp, innlegging og ambulanseoppdrag. AMK-område Det geografiske dekningsområdet til AMK. Beredskap Tiltak for å førebyggje, avgrense eller handtere kriser og andre uønskte hendingar (NOU 2000:24 Et sårbart samfunn). Beredskapsleiing Beredskapsleiing betyr i denne samanhengen iverksetjing og drift av leiingsfunksjonane som verksemda har planlagt for ved ekstraordinære situasjonar. Beredskapsleiinga går ofte for seg på tre nivå: operativt, taktisk og strategisk (sjå desse definisjonane). Beredskapsplan Ein beredskapsplan er ei beskriving av ansvar, myndigheit, leiings- og kommunikasjonslinjer og ei samling av førebudde tiltak som kan setjast i verk i ein ekstraordinær situasjon. Beredskapssituasjon Ein situasjon (ulykke, krise, katastrofe i fredstid eller i krig) der oppgåvene til verksemda er så store at dei ikkje kan handterast utan at aktiviteten blir lagd om og eventuelle ekstraressursar blir sette inn. CBRN C står for chemical (kjemisk), B for biological (biologisk), R for radiation (stråling) og N for nuclear (nukleær). Omgrepet blir brukt synonymt med forkortingane NBC og ABC (der N/A står for nuclear/atom, B og C som ovanfor). Dekontaminering Reinsing av personar/pasientar som er utsette for atommiddel, biologiske middel eller kjemiske middel (NBC/CBRN), før ein eventuelt gir medisinsk behandling. Svarer til omgrepet sanering. DSB Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap. DSB skal ha oversikt over risiko, sårbarheit og beredskap i samfunnet og fremje initiativ til aktuelle forbetringstiltak når det gjeld å handtere ulykker, katastrofar og andre uønskte hendingar. Epidemi Klart fleire tilfelle enn normalt av ein sjukdom i eit gitt tidsrom (ref. lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer). Forsyningssvikt Regionen greier ikkje å halde oppe nivået på behandlingskapasiteten fordi det er knapt med helsemateriell, medisinar, straum-/vasstilførsel e.l. Helse Vest Helseregion Vest som geografisk og administrativt område. Helse Vest RHF Det regionale helseføretaket i Helse Vest (som organisasjon). Helsemessig- og sosial beredskap Helse- og sosialtenesta si evne til å kunne utvide og omstille tenestekapasiteten sin til det som vil vere nødvendig under fredstidskriser og ved sikkerheitspolitiske kriser. 21

22 HF Helseføretak. Organisatorisk eining som består av eitt eller fleire sjukehus, sjukehusapotekføretak med sjukehusapotek, psykiatriske einingar og rusbehandlingstilbod. HOD Helse- og omsorgsdepartementet. Liaison Ein liaison er ein person som tiltrer f.eks. ei beredskapsleiing i ei anna verksemd for å fungere som forbindingsledd til sin eigen organisasjon. Liaisonen er fysisk til stades og har som hovudoppgåve og bidra til samordning og sikre at verksemda får nok informasjon om situasjonen. LV-sentral Legevaktsentral. Skal ta imot og handtere spørsmål via det faste legevakttelefonnummeret innanfor eit fastsett geografisk område, inkludert prioritere, setje i verk og følgje opp spørsmål til kommunal legevakt, heimesjukepleiar, jordmor, kriseteam og andre relevante instansar. Skal kunne kommunisere direkte og vidareformidle spørsmål om medisinsk nødhjelp til AMK-sentralen. LVVA Legemiddel, Væsker, Vaksinar, Antidot. NBC Samlenemning på atommiddel, biologiske middel eller kjemiske middel (nuclear, biological, chemical). Svarer til det tidlegare brukte omgrepet ABC-middel. NBC blir av og til utvida til CBRN, sjå dette. NMD Norsk Medisinaldepot AS er landets største leverandør av legemiddel og helsepleiemateriell til apotek og sjukehus. Leverer til alle sjukehusapoteka i Noreg. Operativ leiing Operativ leiing skjer på staden og/eller er knytt til praktiske oppgåver som er direkte relaterte til hendinga. Eksempel: Operativ leiar helse har ansvar for den operative leiinga på skadestaden. Vidare vil det vere ein operativ leiar der pasientane blir tekne imot i sjukehuset. Dei faglege kvalifikasjonane til leiaren kan variere etter kva type beredskapssituasjon det dreier seg om. OUS Oslo universitetssykehus HF. Pandemi Pandemi er ein verdsomspennande epidemi. R-AMK Regional AMK-funksjon som kan tre i kraft ved større hendingar og koordinering av regionale ressursar. Sjå AMK-sentral. Regionalt beredskapsutval Rådgivande utval for RHF. Forum for samhandling og kompetanseutvikling innanfor beredskapsområdet. RHF Regionalt helseføretak, inndelt i Helse Nord RHF, Helse Midt-Norge RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF. Risiko Risiko er eit uttrykk for den faren uønskte hendingar representerer for menneske, miljø eller materielle verdiar. Risikoen er uttrykt ved kor sannsynleg det er at dei uønskte hendingane skjer, og kva konsekvensane av dei blir (Norsk Standard, NS 5814). ROS-analyse Risiko- og sårbarheitsanalyse. Metode for systematisk gjennomgang av potensielle truslar med tanke på å avdekkje kor sårbar verksemda er, og på å finne risikoreduserande tiltak. 22 beredskapsplan

23 Strategisk leiing Strategisk leiing er det høgaste leiingsnivået. Leiinga på dette nivået vil i ein beredskapssituasjon sjå på dei langtrekkjande verknadene av krisa og leggje ein strategi for å minimalisere skaden. Vidare vil den strategiske leiinga fokusere på vidare drift trass i situasjonen. Ei beredskapsleiing som består av toppleiinga i verksemda, kan vere eit eksempel på ein strategisk leiingsfunksjon. Sårbarheit Sårbarheit er eit uttrykk for dei problema eit system får med å fungere når det blir utsett for ei uønskt hending, og dei problema systemet får med å gå vidare etter hendinga (NOU 2000:24 Et sårbart samfunn). Taktisk leiing Taktisk leiing er nivået mellom operativ og strategisk leiing. Leiinga på dette nivået har fokus på å handtere hendinga i det enkelte sjukehuset og hjelper den operative leiinga med å prioritere innsats ut frå tilgjengelege ressursar. Innsatsen skal planleggjast og koordinerast slik at den samla handteringa av hendinga blir best mogleg. Taktisk leiing krev at ein òg vurderer situasjonen fram i tid. Ei beredskapsleiing med nær tilknyting til AMK-sentralen eller akuttmottaket er eit eksempel på ei taktisk leiing. 13 Vedlegg 2 Oversikt over lovgrunnlag og referansar med lenkjer Dei mest sentrale lovene og forskriftene Lovene og forskriftene er sorterte etter årstal, dato og nummer. Sjå Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernlova) Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap Forskrift 22. juni 2001 nr. 700 om overgangsbestemmelser til lov om helsemessig og sosial beredskap Forskrift 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap Forskrift 17. juni 2005 nr. 610 om smittevern i helsetjenesten Andre aktuelle lover Lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold Lov 17. juli 1953 nr. 9 om Sivilforsvaret Lov 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak Lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten Plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommunelova) Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernlova) Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettslova) Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. Lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling (strålevernlova) Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek 23

24 Lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseføretakslova) Lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernlova) Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljølova) Lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltingslova) Andre aktuelle forskrifter Forskrift 17. januar 1986 nr om reglement for forberedelse av rekvirering av bygninger til Totalforsvaret ved beredskap og i krig Forskrift 17. januar 1986 nr om reglement for rekvisisjoner til sivile formål ved beredskap og i krig Forskrift 3. mars 1998 nr. 327 om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd FOR nr. 672: Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskrifta) Forskrift 20. desember 2000 nr om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Forskrift 31. januar 2001 nr om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskrifta) Forskrift 4. desember 2001 nr om vannforsyning og drikkevann (drikkevassforskrifta) Forskrift 20. desember 2002 nr om internkontroll i sosial- og helsetjenesten Forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern Forskrift 18. mars 2005 nr. 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift 1. april 2005 nr. 276 om konsekvensutredninger Andre referansar Atomberedskap sentral og regional organisering Kgl. res. av 17. februar Statens strålevern Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning. Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap, 2007 DagROS. Helsedirektoratet Direktiv for politiets redningstjeneste Helseteam Rutiner og prosedyrer for etablering og utsendelse av helseteam ved kriser i utlandet versjon 1.0 Håndbok Kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner. KoKom Håndbok i NBC-medisin, NBC-senteret, OUS Innst. O. nr. 79 ( ) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om helsemessig og sosial beredskap Kgl. resolusjon av 12. desember Fylkesmannens ansvar for samordning ved kriser og katastrofar i fredstid Kontinuitetsplanlegging pandemisk influensa, rettleiar frå DSB Lovdata Miljøverndepartementet si nettside om klima Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa, versjon 3.0. Helse- og omsorgsdepartementet, 16. februar beredskapsplan

25 Nasjonal ROS-analyse for helse- og sosialsektoren. Sosial- og helsedirektoratet, 2006 NOU 2000:24 Et sårbart samfunn NOU 2001:31 Når ulykken er ute NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner Oppfølging i kommunene av personer som har vært berørt av ulykker og katastrofer. IS-4/2005. Sosial- og helsedirektoratet Ot.prp. nr. 89 ( ) Om lov om helsemessig og sosial beredskap Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan. Helse- og omsorgsdepartementet, 2007 Rapport: Psykososiale tjenester ved katastrofer. Hvilke tiltak viser positiv effekt? IS Sosial- og helsedirektoratet Retningslinjer for fylkeslegenes funksjon som representant for helsetjenesten ved hovedredningssentralene og de lokale redningssentralene. Statens helsetilsyn, 5. november 2003 St.meld. nr. 17 ( ) Samfunnssikkerhet veien til et mindre sårbart samfunn St.meld. nr. 39 ( ) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid Veileder i informasjonsberedskap og strategisk krisekommunikasjon, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap, 2007 Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen Veiledning. Mattilsynet, mai Vedlegg 3 Retningslinjer for varsling og handtering av kristiske hendingar innanfor IKT Dette vedlegget gir retningslinjer for varsling og handtering av kritiske IKT-relaterte hendingar i interaksjon mellom helseføretaka og Helse Vest IKT. IKT er ein viktig del av infrastrukturen til sjukehusa og har direkte konsekvensar for pasientars liv og helse. Ved svikt i IKT skal to (eller fleire) organisasjonar arbeide saman for å handtere ei hending, minimere konsekvensane og sørgje for kontinuitet i tenesteleveransen. Presisering av roller og ansvar vil bidra til det 14.1 Ansvarlege aktørar innanfor handtering av IKT-svikt Pkt. IKT-system Ansvarleg aktør 1. IKT-system i samsvar med årleg avtalt tenesteavtale Helse Vest IKT 2. Drift av teknisk infrastruktur: datahallar, kjøling, straum etc. Helseføretaka i Helse Vest 3. IP-telefonisystem Helseføretaka i Helse Vest 4. Alarmerings- og tilkallingssystem Helseføretaka i Helse Vest 25

26 14.2 Varsling for IKT-system i samsvar med årleg avtalt tenesteavtale HELSE VEST RHF Helse Vest IKT AS Helseføretak i Helse Vest Beredskapsleiing Helse Vest IKT AS Adm. dir. Helse Vest IKT AS Adm. dir. HF Informasjonsansvarleg Leiargruppa i Helse Vest IKT AS AMK Beredskapsleiing HF Løysingsteam Kundesenteret Brukar Automatiske overvakingssystem Figur 14-1 Varsling mellom Helse Vest IKT og HF i Helse Vest Situasjonar som krev varsling: a. Dersom kundesenteret fangar opp ein situasjon som potensielt kan ha store konsekvensar for sjukehuset, kan Helse Vest IKT konferere direkte med AMK. b. Ved erklært beredskapssituasjon i Helse Vest IKT skal føretaka varslast ved AMK. c. Helseføretaket skal varsle Helse Vest IKT ved beredskapssituasjonar i føretaket Generelle retningslinjer for handtering av IKT-svikt 1. Helseføretaket og Helse Vest IKT har kvar for seg ansvaret for å dokumentere og implementere dei interne rutinane for handtering av kritiske hendingar. 2. Både helseføretaket og Helse Vest IKT kan melde inn og definere hendingar som kritiske. Ved samtidshendingar er rekkjefølgja på feilretting regulert i samsvar med tenesteavtalen og kritikaliteten. 3. Kva typar hendingar som blir definerte som ein kritisk situasjon, er beskrive i tenesteavtalen mellom Helse Vest IKT og helseføretaket. Varsling skal skje i samsvar med reglane og tidsfristane for kommunikasjonsstyring som er fastlagde i tenesteavtalen og beredskapsplanen/kontinuitetsstyringa til Helse Vest IKT. 4. Helse Vest IKT har ansvar for å følgje opp eksterne leverandørar. 5. Det er alltid ein representant frå leiargruppa i Helse Vest IKT som leier arbeidet med å handtere situasjonen. 6. Når eitt eller fleire helseføretak er involverte i ein IKT-relatert beredskapssituasjon, blir det for Helse Vest IKT sin del vareteke av Prosessbeskrivelse for kontinuitetsprosessen. Helse Vest IKT vil koordinere innsatsen overfor helseføretaka i dialog med helseføretaka. Helseføretaka må handtere konsekvensane av IKT-bortfall i tråd med beredskapsplanane. 7. Helse Vest IKT har ansvaret for å informere dei ramma brukarmiljø via driftsmeldingar om framdrifta på løysing av ei kritisk hending. Kommunikasjon mellom partane skal følgje ordinære varslingslinjer ved beredskapssituasjonar. 26 beredskapsplan

27 8. Ei eventuell varsling om situasjonen til det regionale helseføretaket (Helse Vest RHF) skal skje tenesteveg og kan utførast av både helseføretaket og Helse Vest IKT. Dersom det blir gjort av den eine parten, skal den andre parten informerast om at det vil bli gjort. 15 Vedlegg 4 Legemiddel, væsker, vaksinar og antidot (LVVA) Mangel på legemiddel, væsker, vaksinar og antidot (LVVA) kan oppstå som følgje av fleire ulike forhold. Helse Vest har i denne planen fokus på to hovudkategoriar: 1. Nasjonal eller lokal forsyningssvikt 2. Behov som overstig dei tilgjengelege ressursane Vi viser til beredskapsplanen til Sjukehusapoteka Vest HF for detaljar Roller og ansvar Sjukehusapoteka Vest HF Sjukehusapoteka Vest HF har ei viktig rolle innanfor beredskap for LVVA og skal mellom anna oppdatere lister over kritiske legemiddel, vaksinar og antidot i denne planen, jf. nasjonale anbefalingar hjelpe det enkelte sjukehusapoteket og HF-et med legemiddelberedskap og lagerhald koordinere eventuelle felles lager i Helse Vest i samarbeid med dei fire sjukehusapoteka og tilhøyrande HF bidra med éin representant i regionalt beredskapsutval (RBU) Det enkelte sjukehusapoteket skal i samarbeid med helseføretak og legemiddelkomiteen informere/varsle relevante medisinske fagmiljø på sjukehusa ved ein forsyningssvikt og deretter hjelpe med å finne alternative leverandørar eller synonyme/ alternative preparat saman med den behandlande eininga på sjukehuset sørgje for samhandling og fordeling av eksisterande lager ved knappheitssituasjonar og eventuelt intern fordeling mellom sjukehusapoteka i Helse Vest til kvar tid ha eit minimumslager av kritiske legemiddel, jf. liste i vedlegg 5, som svarer til seks vekers normalforbruk. Eit slikt lager skal dekkje for både uventa auka behov og for ein eventuell forsyningssvikt til det kjem ei ny sending frå grossisten. sørgje for innmelding og fortløpande oppdatering av lagerhaldne antidot i HF-et til den nasjonale antidotdatabasen hjelpe eige HF med å utarbeide og halde ved like lister for lagerhald av vaksinar og antidot tiltre i beredskapsleiinga i helseføretaket i situasjonar der legemiddelforsyninga er ein del av problemstillinga Helseføretaka/sjukehusa Ansvaret for legemiddel- og antidotberedskap ligg hos det enkelte HF-et og det tilhøyrande sjukehuset og sjukehusapoteket. Korleis ein handterer ein eventuell mangel på LVVA, og beskriving av informasjons- og kommunikasjonslinjer i ein slik situasjon, skal vere ein del av beredskapsplanane til HF-a. I samarbeid med sjukehusapoteket skal HF utarbeide retningslinjer for rekvirering og prioritering av legemiddel ved mangel, medrekna koordinering og prioritering ved knappheitssituasjonar som trekkjer ut i tid. Dei medisinsk ansvarlege ved sjukehusa det gjeld, må saman med det lokale sjukehusapoteket utarbeide retningslinjer for alternativ terapi ved behov. I samarbeid med sjukehusapoteket skal helseføretaka/sjukehusa vurdere behovet (storleiken) på lager for vaksinar og antidot. Kvart sjukehus må òg vurdere om det er behov for spesielle antidot utover nasjonale anbefalingar på grunn av lokal industriverksemd og/eller mogleg kjemikalieeksponering. Helseføretaka skal utarbeide og gjere kjent listene i eige føretak. Sjukehusapoteka Vest skal oppdatere listene over tilgjengelege vaksinar og antidot i helseføretaket (for eksempel via intranett). Helseføretaka/sjukehusa skal vurdere behovet (storleiken på lager) for infusjonsvæsker. Helse 27

28 Vest anbefaler eit lager som svarer til minimum fire vekers normalforbruk på kvart sjukehus (eller sjukehusapotek). Kvart HF v/legemiddelkomiteen må sjølv definere kva væsker det skal gjelde. I samarbeid med sjukehusapoteket skal helseføretaka/sjukehusa vurdere behovet for og storleiken på alle beredskapslager med omsyn til behandlingskapasitet, tidskritikalitet, avstandar etc. Helseføretaka/sjukehusa skal gjennom inngåing av avtalar med leverandørar og via LIS (legemiddelinnkjøpssamarbeid) forhandle fram avtalar som pålegg leverandøren å ha eit beredskapslager av LVVA. Beredskap for influensavirus / annan pandemi er eit nasjonalt ansvar. Helsedirektoratet er ansvarleg for innkjøp og lagerhald av vaksinar og antivirale legemiddel til bruk ved ein eventuell pandemi Varsling Når ein kritisk mangelsituasjon oppstår, er det viktig med ein tett dialog mellom sjukehusapoteket og det enkelte sjukehuset. Ein kritisk situasjon oppstår dersom det manglar erstatningspreparat for LVVA som er svært viktige for pasientbehandlinga. Ved behov for å fordele knappe ressursar mellom dei fire sjukehusapoteka, må relevant medisinsk miljø gjere ei prioritering. For å sikre at melding om svikt når ut til dei respektive sjukehusa/avdelingane, skal sjukehusapoteket i samarbeid med legemiddelkomiteen etablere rutinar for korleis dette skal gjerast. Varsel kan for eksempel gå per e-post eller via intranett. Det må utarbeidast klare rutinar med oversikt over kven som gjer kva, og korleis informasjonsflyten skal gå. 16 Vedlegg 5 Lister for lagerhald av legemiddel, vaksinar og antidot 16.1 Kritiske legemiddel Lista og anbefalingane er utarbeidde av regionalt råd for forsyningsberedskap. LVVA-beredskap i Helse Vest vil bli revidert når anbefalingane frå det nasjonale prosjektet for legemiddelberedskap er ferdigstilte. Kritiske legemiddel skal lagerhaldast på sjukehusapoteket i det enkelte HF-et. Det er anbefalt å ha ei gjennomsnittleg lagerbehaldning som svarer til eit normalforbruk på om lag seks veker. Val av preparat og eventuell vurdering av kvantum må skje i samarbeid mellom sjukehusapoteket og legemiddelkomiteen i kvart enkelt HF. Alle sjukehusapotek: Førde, Haugesund, Stavanger Universitetssjukehus, Haukeland universitetssjukehus A03BA01 ATROPIN INJEKSJON A10AB01 Insulin hurtigvirkende Injeksjon A10AC01 Insulin middels Injeksjon A11DA02 Tiamin Injeksjon B01AB01 Heparin Injeksjon C01BD01 Amiodaron Injeksjon C01CA03 Noradrenalin Injeksjon C01CA04 Dopamin Injeksjon C01CA24 Adrenalin Injeksjon C01DA02 Glyserolnitrat Tablett C03CA01 Furosemid Injeksjon D06BA01 Sølvsulfadiazin 2 Krem H01BB02 Oxytocin Injeksjon H02AB06 Prednisolon Tablett H02AB09 Hydrokortison Injeksjon 28 beredskapsplan

29 A03BA01 ATROPIN INJEKSJON J01CE01 Benzylpenicillin injeksjon J01CE02 Fenoksymetylpenicillin Tablett J01CF01 Dikloksacillin Kapsel J01CF02 Kloksacillin Injeksjon J01FF01 Clindamycin Injeksjon + tablett J01GB03 Gentamicin Injeksjon J01MA02 Ciprofloksacin Injeksjon + tablett J01XD01 Metronidazol Injeksjon + tablett J02AC01 Fluconazol Injeksjon + tablett J07AM57 Difteri og tetanus vaksine 3 Injeksjon J07BC02 Hepatitt A vaksine 3 injeksjon J07BF03 Polio vaksine 3 Injeksjon M03AB01 Suksametonium Injeksjon M03AC03 Vekuronium Injeksjon N01AF03 Tiopental Injeksjon N01AH01 Fentanyl Injeksjon N01AX03 Ketamin Injeksjon N01BB01 Bupivakain Injeksjon N02AA01 Morfin Injeksjon N02AA59 Kodein + paracetamol Tablett N02BE01 Paracetamol tablett N05AA02 Levopromazin Injeksjon N05AD01 Haloperiodol Injeksjon N05BA01 Diazepam Injeksjon N05CD08 Midazolam injeksjon R03AC02 Salbutamol Inhalasjonsvæske S01AA01 Kloramfenikol øyedråper 2 Berre Haukeland universitetssjukehus (Brannskadeavsnittet). 3 Står òg på lista over vaksinar og immunglobulin, men bør vere på lager på sjukehusapoteket på grunn av relativt høgt forbruk. 4 Står òg på lista over kritiske legemiddel. Bør vere på lager på sjukehusapoteket på grunn av relativt høgt forbruk 5 Berre Haukeland universitetssjukehus. 29

30 16.2 Vaksinar og immunglobulin Lista og anbefalingane er utarbeidde av regionalt råd for forsyningsberedskap. LVVA-beredskapen i Helse Vest vil bli revidert når anbefalingane frå nasjonalt prosjekt for legemiddelberedskap er ferdigstilte. Val av preparat, lagerstad og kvantum må gjerast på kvart enkelt sjukehus og beskrivast i lokale beredskapsplanar og lett tilgjengelege lister. Eventuell fordeling av lager (sjukehus/sjukehusapotek) må skje i samarbeid mellom sjukehusapoteket og det enkelte sjukehuset. Lageret på kvart sjukehus skal som eit minimum dekkje behandlinga av éin pasient. Alle sjukehus: Stord, Odda, Voss, Lærdal, Nordfjord, Førde, Haugesund, Stavanger Universitetssjukehus, Haukeland universitetssjukehus Vaksinar mot: 3. Hepatitt A 4. Poliomyelitt 4 5. Hepatitt B 6. Pneumokokkar 7. Difteri og tetanus 4 8. MMR (meslingar, kusma og raude hundar) 9. Haemophilus influenzae type b Immunglobulin mot: 1. Hepatitt B Tillegg universitetssjukehus: Stavanger Universitetssjukehus, Haukeland universitetssjukehus Vaksinar mot: 1. Rabies Immunglobulin mot: 1. Rabies 2. Hepatitt A 3. Tetanus 5 4. Varicella zoster / herpes zoster 16.3 Antidot Helse Vest følgjer anbefalingane frå Helsedirektoratet (Giftinformasjonen) for lagerhald av antidot. Lista viser anbefalt antidotberedskap tilpassa sjukehusa i Helse Vest. Val av preparat, lagerstad og kvantum må gjerast på det enkelte sjukehuset og beskrivast i lokale beredskapsplanar og lett tilgjengelege lister. Lokale forhold, for eksempel avstand til større sjukehus og lokal industri, bør takast med i denne vurderinga. Ei eventuell fordeling av lager (sjukehus/sjukehusapotek) må skje i samarbeid mellom sjukehusapoteket og det enkelte sjukehuset. Minimumslageret av kvart antidot på kvart sjukehus skal vere nok til å behandle minst éin pasient. 30 beredskapsplan

31 Alle sjukehus: Stord, Odda, Voss, Lærdal, Nordfjord, Førde, Haugesund, Stavanger Universitetssjukehus, Haukeland universitetssjukehus 1. Acetylcystein 2. Adrenalin 3. Atropinsulfat 4. Biperidin 5. Brekkmiddel 6. Deferoksamin 7. Diazepam 8. Etanol 9. Flumazenil 10. Fysiostigmin 11. Glukagon 12. Hydroksokobalamin Isoprenalin 14. Kalsiumglubionat (inj) 15. Kalsiumglukonat (gel) 16. Medisinsk kol 17. Nalokson 18. Natriumhydrogenkarbonat 19. Natriumtiosulfat 20. Vitamin K1 Tillegg større sjukehus: Førde, Haugesund, Stavanger Universitetssjukehus, Haukeland universitetssjukehus 1. Dantrolen 2. Digitalisantistoff 3. Fomepizol 4. Kalsiumfolinat 5. Metylenblått 6. Obidoksim 7 7. Pyridoksin 8. Silibinin 9. Vipera TAb Tillegg universitetssjukehus: Stavanger Universitetssjukehus, Haukeland universitetssjukehus 1. DMPS 2. DMSA 3. Jern(III)heksacyanoferrat 4. Kalsium-EDTA 5. Penicillamin 6 Hydroksokobalamin erstattar Koboltedeteat ved cyanidforgifting. 7 Obidoksim har tradisjonelt vore brukt i Noreg, men pralidoksim (Contrathion) er terapeutisk likeverdig. Helse Vest har valt obidoksim. 8 Vipera TAb erstattar Viper venom antiserum, Euro (tidlegare Zagreb antiserum) ved hoggormbit. 31

32 17 Vedlegg 6 Forsyningssvikt av kritisk helsemateriell Helseføretaket er sjølv ansvarleg for å sikre forsyningar av helsemateriell. Beredskapsplan for handtering av ein sviktsituasjon og for informasjon i ein slik situasjon skal vere ein del av beredskapsplanen til helseføretaket. Basert på risiko- og sårbarheitsanalysar av eiga verksemd må kritisk materiell identifiserast. Helsemateriell omfattar alt medisinsk fleirgongs- og eingongsutstyr. Godt nok beredskapsnivå må sikrast gjennom avtalar med leverandørane Varsling Leverandøren varslar normalt om leveringsvanskar til dei som han har kontrakt med. Det er svært viktig at avtaleadministratoren vidareformidlar denne informasjonen til innkjøpsleiinga i alle helseføretaka. Det skal derfor i alle avtalar om forsyning av medisinsk forbruksmateriell liggje klare krav til at alle sjukehusa skal varslast, sjølv om berre eitt av helseføretaka har avtale med den gitte leverandøren. For å sikre at melding om svikt i levering av kritisk helsemateriell når ut til dei respektive sjukehusa/ avdelingane, skal avtaleadministratoren etablere rutinar for korleis det skal gjerast. For eksempel kan varsel gå per e-post eller via intranett. Klare rutinar med oversikt over kven som gjer kva, og korleis informasjonsflyten skal gå, må utarbeidast. På helseføretaksnivå bør avgjerder i samband med forsyningssvikt liggje til fagdirektørnivået eller til eit eksisterande råd/utval som har fått tildelt denne typen oppgåver (ref. 5 side 35). 32 beredskapsplan

33 18 Vedlegg 7 CBRN-Beredskap I denne samanhengen står C for chemical (kjemisk), B for biological (biologisk), R for radiation (stråling) og N for nuclear (nukleær). Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin ved OUS, Ullevål, gav i november 2009 ut Håndbok i NBC-medisin. I dette vedlegget gir vi att hovudpunkta frå handboka. Personell som skal gjere ein innsats ved CBRN-hendingar, skal ha spesifikk opplæring i tråd med retningslinjene i handboka. Ved mistenkte eller bekrefta akutte CBRN-hendingar tilbyr senteret fagleg kontakt og rådgiving for medisinsk personell, nødetatane og relevante myndigheiter 24 timar i døgnet. Konfereringsvakta på Akuttmedisinsk avdeling, OUS Ullevål, fungerer til kvar tid som representant for NBC-senteret ved akutte hendingar. Konfereringsvakta kan kontaktast via Medisinsk intensivavdeling, MIO ( ), eller via OUS Ullevål sentralbordet ( eller 02770) eller akuttmottaket ( ). I dei nye retningslinjene etter Håndbok i NBC-medisin er profesjonsansvaret til helsetenesta tydeleggjort. Tidlegare var helsetenesta i stor grad prisgitt innsatsen til Sivilforsvaret. Det nye konseptet tilseier at det lokale brann- og redningsvesenet saman med ambulansetenesta står for den primære innsatsen. Verneklede blir utplasserte i utvalde ambulansebilar, slik at ambulansepersonell kan hjelpe kjemikaliedykkarane frå brannvesenet og overta evakuerte pasientar mellom Hot og Warm zone (sjå figur 18-1). Samtidig er kriteria for dekontaminering endra. Dekontaminering er ikkje nødvendig ved eksposisjon for vanlege industrikjemikaliar i gassform (klor, ammoniakk og liknande), men klede skal takast av og huda spylast dersom kleda er fuktige. Figur 18-1 Personellgrupper som er involverte i det akutte arbeidet på farleg/kontaminert skadestad, NBC-handboka Pasientar som kjem frå skadestaden, skal dermed som hovudregel alltid vere dekontaminerte. Erfaringar frå andre land viser at sjukehus og legevaktsmottak likevel må vere førebudde på å ta imot pasientar som kjem direkte utan å vere dekontaminerte. Skalsikring og høve til dekontaminering utanfor mottaket er nødvendig. Også personalet som skal ta imot og dekontaminere desse pasientane, må ha verneutstyr. Kontaminerte personar kan, om dei tek seg inn i sjukehuset, setje heile eller delar av sjukehuset ut av drift. Beredskapsplanverk på helseføretaksnivå skal omfatte plan for avsperring av sjukehuset. Det må etablerast triage/skadesorteringsstad utanfor sjukehuset, og det må setjast opp dekontamineringsutstyr dersom sjukehuset ikkje har permanente lokale/fasilitetar for dekontaminering. I ein CBRN-situasjon er det ikkje berre talet på pasientar og dekontaminering som er viktig. Det kan vere behov for isolasjon, respirator- og intensivbehandling og kirurgisk behandling. I hovudsak skal ein følgje hovudtrekka i beredskapsplanen til sjukehuset. Ved B-hendingar med massesmitte kan ein følgje planane for pandemihandtering 33

34 18.1 Atom- og strålingsulykker Organisering Atomberedskap skil seg ut frå annan beredskap ved at det er etablert ein nasjonal beredskapsorganisasjon som vist i figur Som det kjem fram i figuren nedanfor, har Fylkesmannen ei sentral rolle i dette arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet Departement med ansvar i atomberedskapen Kriseutvalet for atomberedskap Statens legemiddelverk Statens strålevern LEIER KRISEUTVALET Mattilsynet POD DSB FD STRATEGISK NIVÅ NASJONALT Kriseutvalets rådgjevarar Regionale helseføretak (RHF) 2 Helseføretak HF HF-leiing Fylkesmenn Kommunane Etatar/verksemder STRATEGISK NIVÅ REGIONALT STRATEGISK NIVÅ LOKALT Katastrofeleiing Avdelingar Katastrofeleiing Legevakt OPERATIVT NIVÅ LOKALT Helse- og omsorgsdepartementets linje Andre departementers sektorlinje Figur 18.2 Varsling og rapportering ved atomulykker Ressursar Helseføretak Det er fordelt utstyrseiningar i helseføretaka for handtering av stråleskadde/kontaminerte pasientar. Pakken inneheld måleutstyr for radioaktivitet (eitt Automes måleapparat med probe for alfa- og betastråling) prøvetakingsutstyr (blodprøvar, slimhinneprøvar osv.) Slik situasjonen er i dag, blir det stilt spørsmål ved om det finst helsepersonell ved det enkelte helseføretaket som er i stand til å bruke utstyret, og om det er halde ved like. Statens strålevern Strålevernet er kontaktpunkt mot dei norske, nordiske og internasjonale organisasjonane når det gjeld retningslinjer og assistanse til helsetenesta. Denne assistansen har heimel i den internasjonale konvensjonen om assistanse ved atom- og strålingsulykker og i den nordiske helseberedskapsavtalen. I den nordiske avtalen gjer ein seg nytte av hjelp frå Finland innanfor biologisk dosimetri. Sivilforsvaret Har etablert 123 målepatruljar for påvising av radioaktiv forureining. Patruljane har ei tilnærmingsvis lik geografisk plassering som fredsinnsatsgruppene (FIG) til Sivilforsvaret. Sivilforsvaret har i tillegg doseratemålarar i alle dei 16 mobile reinseeiningane. Forsvaret Har ein viss kapasitet til å spore radioaktivt materiale og radioaktive utslepp ved bruk av såkalla RADIACutstyr om bord i mobile einingar. 34 beredskapsplan

35 Mattilsynet Forvaltar 59 måleutstyrseiningar som kan detektere radioaktivt forureina mat (LORAKON-systemet). Helsedirektoratet Kjøpte inn kaliumjodidtablettar i 2002 for bruk ved eit eventuelt radioaktivt nedfall / ei radioaktiv ulykke. Tablettane er utplasserte i kommunane i Finnmark, Troms og Nordland (nord for Ofoten). I 2003 blei det kjøpt inn om lag tablettar til for lagring i Harstad, Trondheim, Bergen og Oslo. Desse er foreløpig lagra hos NMD i Oslo. REFERANSAR 1. Helse- og omsorgsdepartementet: Lov om helsemessig og sosial beredskap. LOV nr Helse- og omsorgsdepartementet: Lov om vern av smittsomme sykdommer (smittevernlova). LOV nr Helse- og omsorgsdepartementet: Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetenestelova). LOV nr Helse- og omsorgsdepartementet: Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap. FOR Helse- og omsorgsdepartementet: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. FOR Helse- og omsorgsdepartementet: Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskrifta). FOR Helse- og omsorgsdepartementet: Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan, versjon 1.0, Sosial- og helsedirektoratet: Nasjonal ROS- og beredskapsanalyse innen helse. Januar Helse Vest RHF: Intern beredskapsplan, Helse- og omsorgsdepartementet: Forskrift om smittevern i helsetjenesten. FOR nr

36 Oktan Stord Foto: Colourbox, Thinkstock Postboks 303 Forus, 4066 Stavanger Telefon: Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS