FORORD. Olav Lægdene. Virksomhetsleder

Transkript

1 ÅRSMELDING 2016

2

3 FORORD I 2015 så vi en markant nedgang i gateprostitusjonen, en nedgang som fortsatte med full styrke i Det skyldes hovedsakelig at nigerianske kvinner i gateprostitusjon er utsatt for hyppige kontroller og uttransporter av et svært aktivt PU (Politiets utlendingsenhet). På få år er den største, og blant de mest sårbare nasjonalitetsgrupper i prostitusjon, nesten blitt borte fra gatebildet. Nadheim frykter at personer utsatt for menneskehandel ikke blir identifisert, men i stedet blir uttransportert, og at utnyttelsen fortsetter, bare i andre land. Regjeringen la i 2016 fram en ny handlingsplan mot menneskehandel. Lauras hus, et boligtiltak for personer utsatt for menneskehandel som Nadheim driver, er en del av denne handlingsplanen. Lauras hus ble styrket gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget i høst. Vi vil i 2017 utvide tiltaket som en direkte konsekvens av politiske føringer. Det er vi glad for. Natthjemmet, et akutt overnattingstilbud for kvinner i rus- og prostitusjonsmiljøet, ble i høst en avdeling under Nadheim. I første omgang var omorganiseringen en prøveordning men i skrivende stund er det avklart at dette er en permanent struktur. Vi er spent på hva denne koblingen vil føre til, og vi gleder oss til at Natthjemmets erfaringer med utstrakt brukermedvirkning skal styrke og inspirere både Nadheim og Lauras hus. Natthjemmet foreligger med egen årsmelding for Det er et mål i seg selv at personer i prostitusjon, og personer utsatt for menneskehandel, er med på å skape og utvikle hjelpetiltakene, og at deres ulike stemmer blir hørt i den politiske og faglige debatten. En stor takk til Brukerrådet på Nadheim for gode diskusjoner, forslag, kritikk, analyser, engasjement og ikke minst - humør og latter. Olav Lægdene Virksomhetsleder

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 3 Innholdsfortegnelse 5 Visjon og målområder 6 Nadheims brukere 7 Oppsøkende arbeid 11 Individuell oppfølging 14 Gruppetilbud 19 Prosjekt Sexsalg på nett 20 Lauras hus 22 Påvirkning 24 Samarbeid 27 Fagutvikling 28 Ressurser 29 Økonomi 30

6 NADHEIMS VISJON ER ET SAMFUNN DER ALLE MENNESKER HAR REELLE ALTERNATIVER TIL PROSTITUSJON Oppsøkende arbeid Nadheim vil kartlegge de ulike prostitusjonsmiljøene og gjennom oppsøkende arbeid etablere kontakt med personer med prostitusjonserfaring. Oppfølging Nadheim vil bistå enkeltpersoner og grupper ut fra deres egendefinerte ønsker og behov, ved å informere om, gi og henvise til adekvate tilbud. Påvirkning Nadheim vil styrke våre brukeres politiske og sosiale gjennomslagskraft med hensyn til beslutninger som berører dem, og arbeide for å påvirke rammevilkår og politiske prosesser og beslutninger på vårt fagfelt. 6

7 NADHEIMS BRUKERE I 2016 hadde Nadheim kontakt med 867 personer, som oppgir å komme fra minst 51 ulike land. 73 personer er norske og 794 personer har opprinnelse fra andre land. Majoriteten, rundt 90 %, er kvinner, men vi møter også menn og transpersoner 1 i vårt arbeid. Flertallet selger eller har solgt seksuelle tjenester på gata, via internett eller på massasjeinstitutter. Noen har aldri vært i prostitusjon 2. Antallet brukere har gjennom det siste tiåret vært forholdsvis jevnt, med unntak av 2009 da det i forbindelse med innføringen av loven mot kjøp av seksuelle tjenester 3 var en nedgang, og 2015 da vi grunnet en intensivering av det oppsøkende arbeidet på internett hadde et betydelig høyere brukerantall. Nedgangen fra 2015 til 2016 skyldes mindre oppsøkende arbeid både på internett og på gata, samt en nedgang i antallet nigerianske brukere. 1 BUFDir definerer begrepet transpersoner slik: «Transperson er et paraplybegrep for personer som har et utseende eller identitet som uttrykker et annet kjønn enn det som ble registrert for dem ved fødsel. Ordet transperson er en oversettelse av det engelske «transgender». Det vanligste er å ha en identitet eller kjønnsuttrykk som er motsatt det biologiske utgangspunktet, mann-til-kvinne (MtK) eller kvinne-til-mann (KtM). Noen transpersoner føler at de verken er menn eller kvinner og utfordrer vårt todelte kjønnssystem ved å innta plassen som et tredje kjønn, eller ved ikke å definere seg i kjønnskategorier overhodet. Transseksuelle blir internasjonalt regnet inn under paraplybegrepet, men dette er det en pågående debatt omkring i Norge. Å ha en transidentitet handler om en persons selvopplevde kjønnstilhørighet eller hvordan denne uttrykkes. Det sier ikke noe om personens seksualitet eller seksuelle legning. Transpersoner kan være skeive, lesbiske, heterofile, bifile eller homofile. Transperson, eller kortformen «trans/trans*, er det motsatte av å være cisperson de som føler seg som sitt medfødte biologiske kjønn.» ( 2 Nadheim får hvert år henvendelser fra personer som ikke er i målgruppa vår, dvs. personer uten prostitusjonserfaring. I de sakene tilbyr vi en første konsultasjon og henviser deretter personen videre til mer egnede tiltak. Når det gjelder vårt arbeid rettet mot thailandske personer har vi en forebyggende tilnærming og dermed en annen definisjon av målgruppe. Se mer om dette i avsnittet om personer fra Thailand. 3 Straffeloven 202 7

8 Nasjonaliteter Nadheims brukere i 2016 oppgav å komme fra 52 ulike land. Tabellen nedenfor viser fordelingen av nasjonaliteter 4. Asia og Australia Afrika Nord- og Sør- Amerika Thailand Filippinene India Kazakhstan Kina Pakistan Ukjent Nigeria Zambia Kongo Ghana Guinea Etiopia Marokko Sierra Leone Ukjent Colombia Brasil Dom. rep. Ecuador Venezuela Cuba Costa Ri. Bolivia USA Mexico Trinidad Ukjent Øst- og Sentral- Europa Bulgaria Romania Polen Russland Albania Ungarn Ukraina Litauen Moldova Estland Latvia Hviterussland Slovenia Tsjekkia Ukjent Vest-Europa Norge Italia Spania Østerrike Kypros Tyskland Hellas Frankrike Sverige Storbritannia Belgia Irland Kroatia Ukjent Totalt brukere er registrert med helt ukjent nasjonalitet og er derfor ikke oppført i tabellen. 8

9 Norge I 2016 møtte vi personer fra Norge gjennom oppsøkende arbeid og tiltak på Nadheim. Norske kvinner i gateprostitusjon er en relativt liten gruppe, og de vi treffer møter vi sjelden. De vi treffer er som regel aktive rusbrukere, og flere har i tillegg psykiske utfordringer. Noen er i LAR 5 men kan fortsatt ha sidemisbruk. Andre sliter økonomisk av andre grunner. Norske personer, uavhengig kjønn, som vi treffer gjennom oppsøkende arbeid på internett er som regel rusfrie. Noen sliter psykisk eller har økonomiske eller andre sosiale problemer, som oppgis som bakenforliggende årsaker til at en selger seksuelle tjenester. Noen gir uttrykk for å ha valgt å selge sex foran andre alternative inntektskilder. De begrunner valget de har tatt om å selge sex blant annet med søken etter penger og spenning og et ønske om å utforske egen seksualitet. Flere av de norske kvinnene som vi har hatt kontakt med over tid har lagt prostitusjonen bak seg. De fleste i denne gruppa har ruserfaring og erfaring fra gateprostitusjon. De gir uttrykk for at Nadheim står for noe trygt og et sted å komme til der det er mulig å være åpen om erfaringene sine. For noen er det nettverket og muligheten for å delta på sosiale aktiviteter som en har på Nadheim som oppleves som betydningsfullt. Flere sliter med komplekse utfordringer i livet og etterspør omfattende og langvarig sosialfaglig oppfølging. Thailand Nadheim har arbeidet systematisk rettet mot thailandske personer siden 2012, og i 2016 var det den største nasjonale gruppa som vi var i kontakt med. Vi møtte til sammen 214 personer, de aller fleste kvinner. 137 av disse møtte vi gjennom oppsøkende arbeid på til sammen 66 massasjeinstitutter i Oslo, Drammen og Sandvika. Vi hadde også kontakt med gruppa gjennom oppsøkende arbeid på internett og gjennom oppfølgingsarbeid og tiltak på Nadheim. En stor andel av kvinnene vi møter kommer fra Nordøst- og Nord-Thailand. Særlig Nordøst regnes som Thailands fattigste område, og kvinnene forteller om stor forsørgerbyrde overfor foreldre, barn og andre familiemedlemmer i Thailand. De fleste har oppholdstillatelse i Norge gjennom familiegjenforening med norsk ektefelle. Noen har oppholdstillatelse i Sverige eller et annet europeisk land, fortrinnsvis Tyskland. Noen få har ikke arbeidstillatelse i Norge, men kommer hit i kortere perioder. Selv om de fleste har rettigheter i Norge, møter vi mange som ikke fullt har nyttiggjort seg for eksempel rett til norskopplæring. Grunner til det kan være at de mangler kunnskap om rettighetene sine, eller på grunn av forsørgerplikten ikke har sett seg ha anledning til å bruke mye tid på utdanning. 5 LAR står for Legemiddelassistert rehabilitering og er den norske ordningen med substitusjonsbehandling ved avhengighet av fremfor alt heroin. 9

10 Nigeria Antallet nigerianske personer må regnes som et estimat over hvor mange vi har vært i kontakt med, hovedsakelig i nattkaféen og gjennom oppfølgingsarbeid og i noen få tilfeller på gata. Nedgangen i denne nasjonalitetsgruppa har fortsatt i Mange er blitt uttransportert, eller har valgt å reise til andre byer og land som et resultat av den uro som politiets arbeid med omfattende ID-kontroller og uttransporteringer har skapt i miljøet. I Nigeria kommer kvinnene som oftest fra staten Edo og byen Benin City. Initiativet til å reise bunner i håp om at det finnes et bedre liv og andre muligheter et annet sted. Men da muligheten for å migrere og etablere seg på lovlig vis i Europa i realiteten er minimal for denne gruppa, blir migrasjonen og tilværelsen i Europa for mange preget av utnyttelse. Mange nigerianske kvinner forteller om en fortid i Sør-Europa, primært i Italia og Spania. Noen få er statsborgere i søreuropeiske land. En del har midlertidig oppholdstillatelse i disse landene, andre har oppholdt seg irregulært og noen har søkt om asyl. Muligheten til å etablere seg i Norge permanent er svært liten for denne gruppa, men noen har etter hvert blitt innvilget oppholdstillatelse på bakgrunn av blant annet familiegjenforening med barn eller ektefelle, og i noen tilfeller beskyttelsesbehov. Romania, Bulgaria og Albania I likhet med de siste årene er det, ved siden av de nigerianske kvinnene og noen personer fra søramerikanske land, bulgarske, rumenske og albanske kvinner som i 2016 har vært de mest fremtredende gruppene i gateprostitusjon, selv om vi har registrert en nedgang i gruppene totalt sett. Vi ser en viss variasjon i disse gruppene når det gjelder for eksempel utdanningsbakgrunn og lese- og skriveferdigheter, familiesituasjon, etnisk tilhørighet, og erfaringsbakgrunn i prostitusjon, samtidig som vi vet at mange kommer fra utsatte posisjoner i sine hjemsamfunn. Mange forteller om stor forsørgerbyrde knyttet til barn og foreldre i hjemlandet og utfordringer knyttet til muligheten for ordinært arbeid. Felles for mange er at de har en fortid i, eller er bosatt i, andre europeiske land. For de rumenske og bulgarske kvinnene handler utfordringene om lite skolegang og høy arbeidsledighet. For de albanske kvinnene ser imidlertid bildet annerledes ut. Utdanningsnivået i denne gruppa er høyere enn vi er vant til å se blant andre østeuropeiske grupper. Flere kan fortelle om pågående eller tilbakelagte universitetsutdanninger på masternivå. Utdanningsnivået er generelt høyt i Albania, men det er samtidig også der stor arbeidsledighet og med det stor konkurranse om jobbene, også for de høyt utdannede. Flere har også fortalt om korrupsjon som et hinder på det albanske arbeidsmarkedet. 10

11 Russland En av de største gruppene som vi kommer i kontakt med gjennom oppsøkende arbeid på internett er russiske, antatt russiske eller russisktalende personer, de fleste kvinner. Noen kvinner fra baltiske land tilhører den russiske minoritet som er statsløse, med mindre de oppfyller kravene for å oppnå statsborgerskap i det land som de bor i. Dette innebærer at de ikke har anledning til å få arbeidstillatelse i Norge på linje med EØS-borgere, men er rettighetsmessig å anse som tredjelandsborgere 6, det vil si slik de russiske er. Mange av de russisktalende kvinnene har oppholdstillatelse i Spania, og snakker spansk. Noen forteller at de har etablert seg i Spania gjennom familiegjenforening med spanske statsborgere og/eller oppgir finanskrisen som grunn til at de reiser nordover i Europa. Andre reiser til og fra Norge på turistvisum. I tillegg til at vi møter denne gruppa gjennom vårt oppsøkende arbeid, fortrinnsvis på internett men også noe på gata, benytter mange seg av tilbudet om å hente gratis kondomer og glidemiddel på Nadheim 7. Sør-Amerika Vi møter folk fra søramerikanske land stort sett gjennom vårt oppsøkende arbeid på internett og ved noen tilfeller på gata. Gruppa er og godt representert blant dem som benytter seg av tilbudet om gratis kondomer og glidemiddel på Nadheim. Dette er en heterogen gruppe bestående av personer fra mange forskjellige land. Mange reiser mellom ulike europeiske land samtidig som de bor og har oppholdstillatelse, noen ganger statsborgerskap, i søreuropeiske land, fortrinnsvis Spania. Vi hører ofte fortellinger om stor forsørgerbyrde overfor familie både i Europa og Sør-Amerika. Samtidig, i likhet med de nigerianske kvinnene, forteller de søramerikanske om vanskeligheter som migranter med å finne alternativer til prostitusjon i Europa. Med mindre personer med søramerikansk opprinnelse har europeisk statsborgerskap har de heller ikke anledning til å ta ordinært arbeid i Norge. Vi registrerer imidlertid at flere og flere oppgir å ha europeisk statsborgerskap. OPPSØKENDE ARBEID Oppsøkende arbeid har alltid vært Nadheims grunnpilar. Vi tar i dette arbeidet sikte på å kartlegge de ulike prostitusjonsmiljøene og etablere kontakt med personer med prostitusjonserfaring. Vi skal ha fokus på respekt, likeverd og det å møte mennesker der de er. Vi respekterer at vi beveger oss på en sensitiv arena og at den tid som de vi møter har anledning til å gi oss ofte er begrenset. Vi skal være en tilgjengelig ressurs i miljøet og arbeide med informasjon, skadereduksjon og relasjonsbygging. 6 Begrepet tredjelandsborgere brukes om utlendinger som ikke er EU-borgere eller som ikke har rett til fri bevegelse i henhold til fellesskapsretten. 7 Utdeling av kondomer og glidemiddel er et skadereduserende tiltak som er tilgjengelig hver dag i Nadheims åpningstid. 11

12 På gata I løpet av 2016 har vi fortsatt å registrere en nedgang i antallet vi møter gjennom vårt oppsøkende arbeid på gata 111 personer, mot 176 i 2015 og 250 i Det skyldes delvis et redusert oppsøkende arbeid på gata vi gjennomførte kun 50 oppsøkende vakter i 2016, mot 79 i 2015, og delvis at de nigerianske kvinnene i all hovedsak er borte fra gatebildet. Vi har også møtt færre bulgarske og rumenske kvinner, og på grunn av regelmessigheten i vårt arbeid så mener vi at vi har grunnlag for å anta at det skyldes en reduksjon i gruppenes størrelse, selv om det også kan handle om at vi har vært mindre til stede i miljøet. Vi har videre registrert en liten nedgang i antallet som vi i gjennomsnitt observerer i løpet av en vakt 23 i 2016 mot 25 i Som hovedregel er vi til stede på gata en eller to ganger ukentlig, mellom kl For å etablere tillit er kontinuerlig tilstedeværelse over tid viktig. Vi tilstreber derfor å ha faste medarbeidere i de oppsøkende teamene. Vi har ofte med varm drikke og noe å spise, noe som legger til rette for uformelle samtaler og relasjonsbygging. Informasjonsarbeidet som vi driver fokuserer på hva Nadheim og andre hjelpetiltak kan bidra med, aktuell lovgivning, rettigheter og muligheter i Norge. Skadereduserende arbeid innenfor rammene av det oppsøkende arbeidet på gata handler om utdeling av kondomer og glidemiddel og informasjon om kondombruk og annen prevensjon. Informasjon og veiledning knyttet til sikkerhet står også sentralt. Vinterstid deler vi også ut varmt tøy, som vi delvis kjøper inn og delvis mottar gratis fra bedrifter og privatpersoner. På internett Gjennom vårt oppsøkende arbeid på internett har vi i 2016 kommet i kontakt med personer, i hovedsak kvinner, men også menn og transpersoner. Avhengig av hvilken kontaktinformasjon som annonseres, enten ringer vi eller sender e-post til annonsøren. I etterkant av en telefonsamtale sender vi SMS der vi introduserer Nadheim kortfattet og deler vår kontaktinformasjon. I 2016 har vi først og fremst jobbet ut fra eskortesider på Internett, og i all hovedsak fokusert på telefon, SMS og e-post som kommunikasjonsmidler. Vi vet at også at andre internettbaserte arenaer; ulike nettsider og sosiale medier brukes for å etablere kontakt med kunder. Dette var bakgrunnen for at vi i 2015 søkte og fikk tildelt midler fra Extrastiftelsen til et treårig prosjekt, med tittelen «Sexsalg på nett nye grupper og arenaer» 9. Oppsøkende arbeid på internett er utfordrende. Vi ser ikke hvem vi snakker med eller hvilken situasjon vedkommende er i når vi ringer. Allerede ved første samtale må sosialarbeideren klare å bygge tillit nok til å få formidlet hvem vi er og gi nyttig og relevant informasjon på en tydelig måte. 8 Da mange opererer med flere annonser med ulike navn og telefonnumre, er tallet usikkert. 9 Les mer om dette i kapittel om «Prosjekt Sexsalg på nett». 12

13 Vi arbeider fortløpende med utvikling av metode knyttet til presentasjon når man ringer, informasjonsformidling, hvilke spørsmål og temaer som er relevante å bringe inn for å vekke interesse. Sammenlignet med gata er relasjonsbygging med personer som jobber på innearenaen enda mer utfordrende, da arenaen er mer anonym i sin karakter. Mange har flere annonser med ulike navn og telefonnumre, noe som gjør at vi fort kontakter samme person flere ganger uten å vite om det. Kanskje gjentar en første presentasjon, noe som kan oppleves «masete». Det kan likevel være nyttig fordi vi da får gjentatt informasjonen og det kan åpne opp for en samtale at man har snakket sammen før. På den andre siden er det en utfordring å få kontakt med samme person på nytt for å følge opp forrige samtale, da kontaktinformasjonen fort er utdatert. Også språkbarrieren er enda mer utfordrende å overkomme på denne arenaen. Da mange som vi kommer i kontakt med på denne arenaen behersker spansk bedre enn norsk og engelsk, har det vært nyttig å ha spansktalende medarbeidere involvert i dette arbeidet. Denne språkkompetansen har vi styrket ytterligere For å komme i kontakt med det thailandske miljøet er vi også avhengig av å ha thaitalende medarbeidere i dette arbeidet. På massasjeinstitutter Vi har i løpet av året fordelt på 27 vakter besøkt til sammen 66 thailandske massasjeinstitutter i Oslo, Sandvika og Drammen, og der kommet i kontakt med 137 personer, de fleste kvinner. Forskning viser at thailandske kvinner representerer en relativt høy andel av den totale gruppa mennesker som selger sex i Oslo 10, de har sammensatte problemer, har ofte rettigheter i Norge men kjenner i liten grad til dem, og har i liten grad kontakt med hjelpeapparatet. Den tegner også et bilde av kvinner som er spesielt sårbare for ufrivillig overgang til prostitusjon 11. Vi har derfor valgt å ha en forebyggende tilnærming til denne gruppa, selv om personer med prostitusjonserfaring er vår hovedsakelige målgruppe. For mange vi møter er salg av sex et privat og tabubelagt tema. Det er viktig å understreke at omfanget av ev. sex-salg fra massasjeinstitutter er noe vi ikke har oversikt over, men det er et tema som vi i vårt arbeid adresserer og skaper en dialog rundt. For å kunne tilby tjenester til denne gruppa er vi avhengig av å ha ansatte med thaispråklig og kulturell kompetanse, og det oppsøkende arbeidet er i 2016 blitt gjennomført av en thaitalende sosialkonsulent, sammen med en thaitalende frivillig medarbeider eller en norsktalende sosialkonsulent. I forbindelse med det oppsøkende arbeidet tilbyr vi også individuell oppfølging på plass på massasjeinstituttene. 40 personer har benyttet seg av det i Tveit, M. og Skilbrei, M-L. (2008). Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang, innhold og organisering. Oslo: FAFO 11 Se Tveit, M. og Skilbrei, M-L. (2008). Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang, innhold og organisering. Oslo: FAFO, Tyldum, G. og Tveit, M. (2008). Someone who cares. A study of vulnerability and risk in marriage migration from Russia and Thailand to Norway. Oslo: FAFO, Kristvik, E. (2005). Sterke hoved og sterke hjarte, Thailandske kvinner på sexmarknaden i Oslo. Oslo: Seksjon for medisinsk antropologi. Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin. 13

14 INDIVIDUELL OPPFØLGING I løpet av året har 222 personer blitt fulgt opp individuelt ved Nadheim. Dette tallet har vært økende de siste årene. Mange følger vi opp over lang tid, mens andre ønsker bistand av mer kortvarig karakter. Nadheim skal bistå våre brukere ut fra deres egendefinerte ønsker og behov, ved å informere om, gi og henvise til adekvate tilbud. Relasjonsbygging står sentralt i arbeidet. Personer med prostitusjonserfaring er en heterogen gruppe, med ulike livssituasjoner, behov, ønsker og ikke minst rettigheter i Norge. Vi har derfor en individuell tilnærming i tilbudet om oppfølging, og det er brukeren som definerer hvilken målsetting hun/han ønsker bistand til å oppnå. Mange som tar kontakt med oss for oppfølging opplever at prostitusjon er det eneste alternativet i den livssituasjon som de befinner seg i, til tross for at de fleste ønsker seg noe annet. Rettighetsfattigdom er utbredt i brukergruppa vår. Mange mangler formelle rettigheter, andre har av ulike grunner ikke kapasitet til å hevde rettigheter som de har. Vi ser ofte et stort spenn mellom ønsker og behov på den ene siden og handlingsrom på den andre. Vårt bidrag kan være å støtte brukeren i å fremme sin egen sak, prøve å finne alternativer til prostitusjon i den grad de eksisterer, og hjelpe til med å finne strategier for å få mer kontroll i eget liv og bedre takle en utfordrende livssituasjon. Vi har et bredt samarbeid med andre instanser som NAV, Barneverntjenesten, utlendingsforvaltningen, politiet, advokater og utdanningsinstitusjoner. Vi bistår med problemer knyttet til helse herunder psykiske problemer, avrusning og behandling bolig, økonomi, oppholdsgrunnlag, barnevern, vold og sikkerhet, utdanning og arbeid. Vi tilbyr også samtaler og støtte angående for eksempel psykiske forhold, sosialt nettverk og prostitusjonserfaring. Arbeid og kvalifisering I 2016 har Nadheim fortsatt arbeidet med å fremme arbeid og kvalifisering. Dette arbeidet startet opp som et prosjekt i 2010 og har delvis vært finansiert gjennom Justisdepartementets bevilgningspott for tiltak innen prostitusjonsfeltet og senere også gjennom midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVDir). 14

15 Målet for prosjektet er å gi kvinner og menn med prostitusjonserfaring bistand til å komme ut i ordinært arbeid eller oppnå økt tilnærming til arbeidslivet. Prosjektet har fokus på individuell veiledning, kvalifiserende tiltak og formidling til arbeid. Den individuelle veiledningen vektlegger jobbsøking, kvalifisering, utdanning og avklaring av rettigheter. Vi bistår med å skrive CV og jobbsøknader og fungerer som støtte underveis i en jobbsøkerprosess. Der det er mulig veileder vi den enkelte inn mot NAV og kan bistå med å søke ulike støtteordninger. Generell veiledning om det norske arbeidsmarkedet, formelle og uformelle regler, rettigheter og plikter i arbeidslivet er sentralt. Oppholdsstatus og rettighetsgrunnlag setter rammer for hvilke muligheter og begrensninger den enkelte har, og hvilken type oppfølging vi kan tilby. Våre thailandske brukere har i hovedsak opphold på grunnlag av familiegjenforening, og har dermed også muligheter til å få bistand gjennom det offentlige hjelpeapparatet. Personer fra EU-land omfattes av EØS-regelverket, noe som blant annet innebærer at man ikke har tilgang til bistand gjennom NAV, men kan få arbeidstillatelse når et tilbud om arbeid foreligger. Blant de som søker vår bistand finnes det også personer med svært små muligheter til å få arbeidstillatelse i Norge. Dette gjelder spesielt borgere fra Nigeria og Russland. I disse tilfellene handler veiledningen om en avklaring av manglende rettigheter og hjelp til å vurdere andre handlingsalternativer. Vi ser at våre brukere, i den grad de lykkes å komme i jobb, ofte utgjør en sårbar gruppe på arbeidsmarkedet. Vi har sett flere tilfeller der brukere får jobber som karakteriseres av midlertidige arbeidsforhold, lav lønn og høy usikkerhet, og at de er i en utsatt posisjon for sosial dumping og utnyttelse. Det er derfor viktig å styrke deres posisjon ved å veilede rundt disse problemstillingene. Mange har behov for kvalifisering for å kunne komme ut i ordinært arbeid. Der det er mulig veileder vi inn mot NAVs tjenester. I de tilfellene der disse rettighetene ikke foreligger, søker vi alternative løsninger. Vi tilbyr arbeidskvalifiserende tiltak i form av norskkurs gjennom blant annet Folkeuniversitetet og Oslo Voksenopplæring, og 9 personer har gått på slike kurs i Gjennom et samarbeid med bedriften Steria har vi også hatt anledning til å tilby datakurs til 16 personer. Siden 2009 har Nadheim samarbeidet med eksterne firmaer om formidling til arbeid. I 2016 har vi samarbeidet med to firmaer - en renholdsbedrift og en klesdesigner. 5 kvinner har hatt jobb gjennom disse to samarbeidene i løpet av året. Knyttet til dette arbeidet er også Kirkens Bymisjons afrikanske dansegruppe. Dansegruppa har hatt møtested og jevnlige øvinger på Nadheim hele året, og 6 betalte oppdrag. 15

16 Menneskehandel Nadheim har i 2016 vært i kontakt med 47 personer fra 14 ulike land som er blitt identifisert som ofre for menneskehandel i årene I hovedsak kvinner, men også menn og transpersoner. Av disse var 10 personer nye for oss i Tilsvarende tall for 2015 var omtrent identiske; 49 personer totalt, hvorav 9 var nye for oss 14. Det at vi har identifisert færre nye mulige ofre for menneskehandel fra 2015 skyldes først og fremst at antall nigerianske personer i gateprostitusjon har blitt kraftig redusert, og dels at andre aktører har fått en mer sentral rolle i det å identifisere. Særlig gjelder dette enkelte advokater. Vi arbeider kontinuerlig med å styrke vår egen kompetanse knyttet til identifisering, og har hatt fokus på dette siden Dette arbeidet ble videreført i Majoriteten, 23 av 47, kommer fra Nigeria og de resterende kommer fra Bulgaria, Romania, Litauen, Etiopia, Kongo, Thailand, Brasil, Pakistan, Sri Lanka, Sierra Leone, Filippinene, Hviterussland og Estland. De som var nye for oss i 2016 kom fra Nigeria, Thailand og Brasil. Diagrammet viser det totale antallet personer utsatt for menneskehandel som vi har jobbet med, og antall nye identifiserte dette året sammenlignet med foregående fire år Nyidentifiserte Tidligere identifiserte Vi ser her at både antallet personer utsatt for menneskehandel som vi identifiserer og som vi følger opp over tid minker fra 2012, men er tilnærmet helt likt mellom 2015 og Vi har over tid erfart å miste kontakten med en bekymringsfullt høy andel som har hatt refleksjonsperiode etter at denne hadde løpt ut. Vi tror at reduksjonen i antallet nyidentifiserte henger sammen med dette: Når refleksjonsperioden er løpt ut har flere fortalt at de har havnet i en mer utfordrende situasjon enn før de tok imot hjelp. Hjelpen som finnes tilgjengelig oppleves ikke som tilstrekkelig eller som langsiktig nok. 12 Tallet inkluderer også beboerne ved Lauras hus. 13 Av disse var 4 personer henvist av hhv NAV og ROSA til Lauras hus. Tilsvarende tall for 2015 var det samme. 14 I årsmelding for 2015 var disse tallene ved en feil ikke oppgitt riktig. 16

17 At folk som har tatt imot hjelp erfarer dette, tror vi naturlig nok har innvirkning på hvor mange som ber om hjelp i en menneskehandelssituasjon. Vi tror altså ikke at denne nedgangen nødvendigvis skyldes at færre blir utsatt for menneskehandel i Norge, men at mange ikke opplever at den hjelp som stilles til rådighet er relevant eller tilstrekkelig i den situasjon som de er i. I 2016 har vi i likhet med 2015 jobbet med svært få personer som har refleksjonsperiode. Når vi får en henvendelse fra en voksen person som forteller en historie som tilsier at vedkommende er utsatt for menneskehandel, er vår praksis å anbefale personen å vurdere om ROSAs 15 tilbud er relevant, og legge til rette for et møte. I samarbeid med ROSA vil vi se til at personen også får juridisk veiledning knyttet til sin oppholdsstatus og ev. anmeldelse av bakperson. Hvis personen blir anbefalt å søke om refleksjonsperiode, men et krisesentertilbud ikke vurderes som egnet, vil vi samarbeide med NAV Grünerløkka om den sosialfaglige oppfølgingen. Hvis en mindreårig henvender seg til oss som et mulig offer for menneskehandel tar vi umiddelbart initiativ til samarbeid med barnevernstjenesten. Når det gjelder personer vi har fulgt opp over tid, noen helt siden 2007, er den sosialfaglige oppfølgingen som regel ikke lenger knyttet til en menneskehandelssituasjon, men andre forhold. De fleste i denne gruppa (i hovedsak identifisert ) har fått innvilget oppholdstillatelse ikke på bakgrunn av å ha vært utsatt for menneskehandel, men på andre grunnlag ofte familiegjenforening med barn eller ektefelle, eller arbeidstillatelse som EØS-borgere. Det vi ser er at mange fortsatt etter flere år sliter med å takle erfaringene sine og har dårlig psykisk helse. Noen har utfordringer som aleneforeldre. Mange opplever det å etablere seg i Norge, med alt hva det innebærer, som krevende, og etterspør praktisk hjelp og støtte knyttet til et system som oppleves som fremmed. Barn og barnevern Et 40-tall av de kvinner som vi følger opp individuelt har barn, og de fleste er alenemødre. Bistand knyttet til foreldreskap og oppfølging av barn er i flere saker en del av vårt arbeid. I noen saker samarbeider vi med barnevernstjenesten. Flere brukere mottar ulike støttetiltak, som veiledning og avlastning. Noen få har mistet den daglige omsorgen for barna sine, noe som er forbundet med stor sorg. Nadheim ser at enkelte av våre brukeres barn er i en utsatt posisjon for å utvikle sosiale problemer og psykiske helseproblemer senere i livet. Dette kan henge sammen med fattigdom, dårlige boforhold eller mødrenes utfordringer når det gjelder å orientere seg i samfunnet, på grunn av språkproblemer og manglende systemforståelse. Noen av mødrene sliter også med egen fysisk og psykisk helse. For å ha en forebyggende tilnærming på dette området etterstreber vi å bidra til nettverksbygging, gode opplevelser og fritidsaktiviteter. I forbindelse med jula bidro også private givere til at våre brukere kunne gi sine barn julegaver og spesielle opplevelser som de ellers ikke hadde hatt råd til. 15 ROSA står for reetablering, oppholdssteder, sikkerhet og assistanse og er et prosjekt underlagt Krisesentersekretariatet. ROSA koordinerer blant annet trygge oppholdssteder på krisesenter for kvinner utsatt for menneskehandel. ROSA er også en av to henvisende instanser til Lauras hus. 17

18 Vold, trakassering og diskriminering Vi ser med bekymring på at brukergruppa vår er svært utsatt for vold, trakassering og diskriminering har på mange måter vært preget av det tragiske drapet på Galina Sandeva i desember Drapet har skapt stor uro og frykt i hele prostitusjonsmiljøet i Oslo. Vi registrerte at «prostitusjonsstrøket» flyttet seg fysisk etter drapet, fra de sjønære områdene og nærmere inn mot sentrum. Også i året som har gått har vi hørt mange fortellinger om og fulgt opp erfaringer som handler om alvorlig vold - for eksempel voldtekter og voldtektsforsøk, slag, kvelertak, ran, trusler med våpen og innesperring. Det vi ser, og som også Pro Sentret sine undersøkelser av voldsutsattheten i prostitusjonsmiljøet har vist 16, er at personer som selger sex dels er sårbare for å bli utsatt for vold og trakassering i prostitusjonen, som fra kunder, bakpersoner og forbipasserende, men også på andre arenaer i livet, som fra partnere og bekjente. Vi har også opplevd at prostitusjonsmiljøet på gata har vært urolig i 2016, det har vært mange konflikter mellom de ulike grupperingene på gata, og flere kvinner har fortalt historier om hvordan de er blitt utsatt for vold av andre kvinner som også selger sex på gata. Vi ser også med bekymring på at mange forteller at de vegrer seg for å anmelde volden. Noen har erfaring med, eller frykter for, å ikke bli tatt på alvor eller behandlet med respekt på grunn av det stigma som omgir prostitusjonen og dens aktører. Andre oppgir at de ikke ønsker kontakt med politiet på grunn av at de da frykter å miste bopelen sin hvis politiet finner ut av at de selger sex fra en leid bolig og varsler utleier om det 17. Andre er redde for å bli kastet ut av landet hvis de ikke har oppholdspapirene i orden. Dette er en helt reell frykt, og vi kan dokumentere flere eksempler som underbygger dette. En kvinne ble utsatt for så grov vold at hun ble innlagt på sykehus og sentrumsgata hvor det skjedde måtte spyles for blod. Saken ble henlagt. En annen kvinne ble angrepet av en kunde på gata mens våre sosialarbeidere var tilstede og ringte politiet. Politiet kom til stedet etter 45 minutter, og ga uttrykk for at første tiltak for dem ville være å bortvise kvinnene som i følge politiet oppfordret til kriminell handling der de sto. Denne saken har Nadheim tatt opp med politiet. Nadheim sitt brukerråd fokuserer på disse problemstillingene i sitt arbeid og løfter dem jevnlig frem i ulike fora Bjørndahl, U. og Norli, B. (2008). Fritt vilt. En rapport om voldserfaringene til kvinner i prostitusjon. Oslo: Pro Sentret. og Bjørndahl, U. (2012). Farlige forbindelser. En rapport om volden prostituerte i Oslo utsettes for. Oslo: Pro Sentret. 17 Jf. Politiets «Operasjon husløs». 18 Se avsnitt om brukerrådet under kapitlet om påvirkning. 18

19 GRUPPETILBUD Nattkaféen Nigerianske kvinner har i mange år vært den største gruppa i gateprostitusjon i Oslo. Dette er en gruppe med generelt få eller ingen alternativer til prostitusjon, og en gruppe som det kanskje er spesielt viktig å nå frem til med skadereduserende tiltak. Nadheims bidrag på dette feltet ble å starte et nytt tiltak i 2014; Nattkaféen. I forkant jobbet vi sammen med en referansegruppe bestående av representanter fra målgruppa med å finne frem til hvilket konsept som ville oppleves nyttig. Det viste seg at det var noe relativt enkelt som var ønsket; et værested med høy musikk, varm drikke, noe å spise, mulighet til å bruke toalett og en andakt. I tillegg var det selvfølgelig viktig at det hele fant sted når de nigerianske kvinnene er tilstede på gata, dvs. etter midnatt. I 2016 var kaféen åpen til sammen 17 onsdager kl , i perioden januar til mai. Vi hadde i snitt 20 gjester innom hver gang, dvs. et snittall som var mindre enn halvparten av tilsvarende i 2015, som igjen var adskillig lavere enn i I snitt var det bare 6 gjester fra Nigeria hver gang, de siste månedene var det svært få og de siste ukene ingen. Vi besluttet derfor å legge tiltaket ned fra 1. juni. Tiltaket ble godt mottatt, og vi har fått gode tilbakemeldinger på at konseptet traff. Å engasjere en nigeriansk medarbeider som miljøarbeider på tiltaket har vært svært nyttig, for ikke å si avgjørende for kontakten med brukergruppa. Også i 2016 har vi gjennomført en workshop om seksuell helse i samarbeid med Medisinernes seksualopplysning (MSO) og Pro Sentret på kaféen. Avgjørende for at vi i det hele tatt har kunnet gjennomføre tiltaket er våre frivillige medarbeidere, som har gjort en stor innsats. Åpent hus Nadheim holder åpent hus med fellesmiddag på fredagskvelder et tidspunkt når de aller fleste andre lavterskeltilbud for målgruppa vår holder stengt. Åpent hus skal være en arena for sosialt samvær og nettverksbygging. Det skal forebygge og redusere ensomhet. Det er rom for å komme og slenge seg på sofaen og slappe av, samtidig som det skal være et møtested som engasjerer, virker oppbyggende og skaper deltakelse. Innen rammene for Åpent hus arrangerer vi minikonserter, hobbyverksteder og temakvelder. Vi markerer ulike høytider, som jul og påske, og har større feiringer. En ansatt og tre frivillige organiserer og gjennomfører åpent hus hver fredag. De frivillige har ulik arbeidsfordeling; to er på kjøkkenet og lager og serverer middag, mens den tredje er såkalt «miljøfrivillig», det vil si at den skal være i miljøet sammen med den ansatte. Den årlige sommerfesten for brukere, frivillige og ansatte fant sted en fredagskveld i juni. Grillmaten hadde latinamerikansk tema, og gjestene, som var rundt 40 i antallet, ble underholdt av et drag show. Juletrefesten gikk som alltid av stabelen i romjula, med ca. 40 gjester. Som vanlig ble det servert pinnekjøtt, det var juletregang til kulene føyk veggimellom og barnålene lå i hauger på gulvet, og nissen kom på besøk. Totalt har vi holdt åpent 39 fredagskvelder og hatt i snitt 12 gjester en ordinær fredagskveld. 19

20 Turer og sosiale og kulturelle aktiviteter For å motvirke ensomhet og øke trivsel og velvære i brukergruppa ser vi det som viktig å legge til rette for positive opplevelser. I 2016 har vi blant annet vært på kino, Tusenfryd, teater og barneteater, i svømmehallen og på sommerturer til øyene og i parker. Undervisning Nadheim arrangerer hvert semester norskkurs som et lavterskeltilbud. I 2016 ble det arrangert kurs 32 mandagskvelder, med til sammen 31 ulike deltakere fra 17 ulike land. Det ble også arrangert et eget kurs på onsdagsformiddager for thaitalende, og dette kurset hadde 9 deltakere. Norskkurs er ikke bare et tilbud om undervisning, men også sosialt felleskap og et måltid. I samarbeid med medisinstudenter fra Medisinernes seksualopplysning (MSO) og Pro Sentret har vi arrangert en workshop om temaet seksuell helse for personer i gateprostitusjon. Fokusområder i undervisningen har vært hygiene og intravaginal vask, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort. I samarbeid med Steria ble det arrangert datakurs for Nadheims brukere i Sterias lokaler og med frivillige fra deres bedrift fem kvelder gjennom høsten. 16 personer deltok på datakurset totalt, og i snitt deltok 11 personer pr kurstilfelle. Nadheim har i flere år samarbeidet med Modum Bads traumeavdeling om tilbud om stabiliseringskurs til våre brukere. Det ble gjennomført ett slikt kurs, med 5 deltakere, i PROSJEKT SEXSALG PÅ NETT I 2015 søkte vi og fikk innvilget midler til det treårige prosjektet Sexsalg på nett Nye grupper og arenaer. Hovedmål for prosjektet er å tilby tilpasset helse- og sosialfaglig bistand til personer som selger eller bytter seksuelle tjenester på internett, med mål om å forebygge og redusere skadevirkningene av prostitusjon for den enkelte. Delmål for prosjektet er å: 1. Kartlegge og opparbeide oss økt kunnskap om de ulike nettarenaene det tilbys seksuelle tjenester på 2. Kartlegge og identifisere målgruppens egne ønsker og behov for bistand 3. Utvikle metoder og sosialfaglige verktøy for å lykkes med oppsøkende arbeid og imøtekomme de faktiske behovene i målgruppen 4. Øke vår egen tilstedeværelse og synlighet overfor målgruppen, og med det senke terskelen for å ta kontakt med oss som hjelpetiltak 5. Øke kunnskapen i målgruppen om hvordan ivareta egen psykisk og fysisk helse, herunder å fokusere på grensesetting og hvordan redusere risikoen for smitte av seksuelt overførbare sykdommer 20

21 6. Bedre det totale tjenestetilbudet til målgruppen gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen om salg og bytte av seksuelle tjenester (på nett) i det øvrige hjelpeapparatet Fremdriftsplanen for prosjektet i 2016 inkluderer blant annet oppsøkende arbeid, kartlegging, sosialfaglig oppfølging, utvikling av ny hjemmeside og gjennomføring av workshops om seksuell helse. Vi har gjennomført oppsøkende arbeid på internett, på eskortesider, gjennom hele året. I dette arbeidet har vi også brukt engelsk-, thai- og spansktalende ansatte, samt en russisktalende frivillig medarbeider. Vi har videre jobbet med fagutvikling innen det oppsøkende arbeidet på eskortesider, gjennom deling av medarbeideres erfaring og kulturspesifikke kompetanse og refleksjoner rundt hvordan den mest hensiktsmessig kan brukes i det oppsøkende arbeidet. For å innhente allerede eksisterende kunnskap om feltet, og gjøre prosjektet vårt kjent i fagmiljøet har vi hatt en rekke møter med ulike aktører og tiltak både i Norge, Sverige og Finland. Sex og samfunn, Olafiaklinikken og PION er aktører som vi har hatt mye kontakt med. Vi har også hatt kontakt med Albertine, Pro Sentret, FAFO, NTNU, Helseutvalget, Grünerløkka helsestasjon, Foreningen FRI, Uteseksjonen, Mikamottagningen (Stockholm og Gøteborg), RFSL Ungdom (Stockholm), 1000 möjligheter (Stockholm) og Pro Tukipiste (Helsinki). Brukermedvirkning skal stå sentralt i prosjektet og vi har i løpet av året jobbet med å knytte til oss nøkkelpersoner som bidratt med kunnskap og erfaring. Vi har hittil hatt samtaler med personer med erfaring fra bytte og salg av sex via nettsamfunn, eskortesider og som bruker egne hjemmesider. En systematisk gjennomgang av ulike nettsider og applikasjoner («apper») for smarttelefoner som fungerer som arenaer for kontaktetablering mellom mennesker er i gang og vil ferdigstilles i første kvartal I forbindelse med planleggingen av denne gjennomgangen sendte vi en søknad til Personvernombudet for forskning, NSD - Norsk senter for forskningsdata AS. NSD har deretter gitt oss råd om etiske fremgangsmåter og personvernhensyn, men har ikke behandlet søknaden da de vurderte at kartleggingen ikke faller innom rammene for det som defineres som forskning. En viktig del i denne gjennomgangen er å kartlegge forutsetningene for å kunne operere som oppsøkende tiltak på andre nettarenaer enn de tradisjonelle eskortesidene. Vi er videre i gang med arbeidet med en ny, brukertilpasset hjemmeside. Den vil etter planen lanseres i Når det gjelder sosialfaglig oppfølging så er det et tilbud som alle som vi kommer i kontakt med gjennom vårt oppsøkende arbeid og som blir henvist oss fra andre aktører gis informasjon om. Nadheim har hatt en økning i antallet oppfølgingssaker i Vi har jobbet mer med mennesker fra Sør-Amerika og Asia enn tidligere, og vi har erfart å få henvist personer for oppfølging fra tiltak som det er opprettet samarbeid med i forbindelse med prosjektet, som Olafiaklinikken. Som ledd i prosjektet har vi gjennomført en workshop om seksuell helse, tilpasset spansktalende personer. Totalt 10 personer besøkte workshopen, som fant sted i Nadheims lokaler. Medisinernes seksualopplysning (MSO) holdt undervisningen og tilstede var også ansatte fra Olafiaklinikken. 21

22 Sistnevnte hadde også satt av timer på klinikken dagen etter slik at deltakerne på workshopen kunne komme og teste seg hvis de ønsket det. En tilsvarende workshop tilpasset thaitalende personer ble planlagt i 2016 men vil bli gjennomført i begynnelsen av Helt i slutten av 2016 startet vi opp et tilbud om hurtigtesting av HIV i egne lokaler på Nadheim. Dette er, i tillegg til å være et ledd i dette prosjektet, også en del i et samarbeidsprosjekt i Kirkens Bymisjon om forebygging av HIV, som er finansiert av Helsedirektoratet. LAURAS HUS Kirkens Bymisjon søkte i 2007 om midler til å starte prosjektet Trygge boliger, med bakgrunn i behovet for et mer differensiert botilbud til mulige ofre for menneskehandel. Nadheim fikk oppdraget å starte opp prosjektet i Boenheten som ble etablert fikk navnet Lauras hus og åpnet for innflytting 15. april Prosjektet har vært knyttet opp mot regjeringens handlingsplaner mot menneskehandel. I 2015 ble Lauras hus lagt direkte inn under Justis- og beredskapsdepartementet. Selv om Lauras hus fortsatt er et prosjekt er det organisert som en egen avdeling under Nadheim. Prosjektets målgruppe er personer utsatt for menneskehandel og deres barn, og innholdet er et tilbud om trygge boliger med sosialfaglig oppfølging relatert til blant annet sosiale og helsemessige utfordringer. Hovedboligen består av seks leiligheter med tilknyttede fellesarealer beliggende i en gang i en boligblokk. Boenheten er døgnbemannet. I tillegg er en utflyttings-/oppfølgingsleilighet knyttet til tiltaket. Lauras hus samarbeider med ROSA og Oslo kommune ved NAV Grünerløkka om inntak. Statistikk Lauras hus har i 2016 hatt 10 ulike voksne beboere fra 3 ulike land, de fleste fra Nigeria. 2 av beboerne har hatt til sammen 3 barn. Fem voksne beboere har flyttet ut i løpet av året. Én av disse ble bosatt i regi av IMDi 19, to bosatte seg på egen hånd, og to forsvant dessverre. Fem personer flyttet inn. Lauras hus har bistått med oppfølgingsarbeid overfor to av de fem som flyttet ut i 2016 og i tillegg fire som flyttet ut i Botid i tiltaket varierer for ulike beboere; noen bor en kortere periode i løpet av et år, mens andre har flere års botid. 19 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har ansvar for bosetting av flyktninger. 22

23 Individuell oppfølging De mål den sosialfaglige oppfølgingen på Lauras hus tar sikte på, er at beboerne skal oppleve at de gis muligheten til å definere egne ønsker og behov oppleve trygghet og respekt få bistand i henhold til individuell plan, med mål om at de etter endt botid opplever økt selvstendighet, ny selvforståelse og økt selvfølelse. Ved innflytting gis beboerne tilbud om en individuell plan, og siden den brukes lokalt i tiltaket så har vi valgt å kalle den beboerplan. Denne lages ut fra en kartlegging i samarbeid mellom beboer og primærkontakt. Planen beskriver beboerens nåværende situasjon og gjenspeiler beboerens ressurser, behov og målsettinger på ulike områder; opphold, helse, barn, økonomi, aktivisering og nettverk. Beboernes oppholdsgrunnlag setter rammene for deres rettigheter og har derfor innvirkning på ulike deler av livene deres. Å følge opp beboernes utfordringer knyttet til oppholdsstatus er derfor en stor del av den individuelle oppfølgingen. Det handler om å legge til rette for juridisk bistand, å følge opp kontakten med utlendingsmyndighetene, bidra i kontakten med IMDi, bistå med å fremskaffe pass fra hjemlandet og så videre. Prosjektet har et sterkt fokus på fysisk og psykisk helse. Flere av beboerne har helseplager, både psykiske, somatiske og psykosomatiske. Det sistnevnte kan for eksempel dreie seg om diffuse smerter i hode, bryst og mage. Flere har alvorlige og/eller smittsomme sykdommer. Flere sliter med traumer, depresjoner, selvskading og selvmordstanker, frustrasjon over en uforutsigbar livssituasjon og frykt for fremtiden. Mange har store søvnproblemer. Arbeid med stabilisering av symptomer på trauma for å bidra til at beboerne bedre skal takle hverdagen står sentralt i den individuelle oppfølgingen. To av beboerne har gått i regelmessig terapi gjennom henholdsvis Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Helsesenter for papirløse migranter. I 2016 har en ansatt blitt kurset i samarbeid med Modum Bad, for å kunne gjennomføre lokale grupper med fokus på traumestabiliserende øvelser for de beboerne som ønsker det. For mange av beboerne står religion og tro sentralt i livet, og vi har et samarbeid med en av bymisjonsprestene som tilbyr samtaler til de som ønsker det. Barnas livssituasjon på en institusjon som Lauras hus kan være utfordrende, og vi etterstreber å tilrettelegge for et godt miljø, sosiale aktiviteter og lek for barna, og vi samarbeider ofte nært med barnevernstjenesten og helsestasjonene. Andre samarbeidspartnere på dette feltet har vært Home Start og Røde Kors. En av de ansatte er i løpet av 2016 blitt sertifisert til å holde foreldreveiledningskurs etter modellen Circle of Security. Vi bistår videre med beboernes økonomiske forhold. Det handler blant annet om å bidra til planer for nedbetaling av gjeld og husholdningsbudsjett. Vi ønsker å bidra til at beboerne kan holde mot og livsglede oppe i en utfordrende tilværelse. Fellesskap og aktivitet er derfor viktige deler av prosjektet, og beboerne gis tilbud både om felles og individuelle aktiviteter. Daglig sysselsetting er viktig. 3 av beboerne har, gjennom et samarbeid med ROSA, deltatt 23

24 på ADORA-prosjektet som er et utdanningsprosjekt for kvinner utsatt for menneskehandel. 4 har deltatt på norskundervisning hele eller deler av året, 4 har vært i arbeidspraksis og 5 har vært i arbeid. Gjennom et samarbeid med Røde Kors sitt tiltak «Rett å bli sett» har flere beboere hatt arbeidspraksis i hotellnæringen, og for 2 av disse resulterte det i ordinært arbeid. Bistand knyttet til utforming av CV og jobbsøkerprosess har vært en sentral del av den individuelle oppfølgingen. Fellesmiddager, beboermøter og sosiale aktiviteter både i og utenfor huset gjennomføres jevnlig, og vi har et spesielt fokus på det i forbindelse med ferier og høytider. Vi jobber med håndarbeid, ulike kunstneriske aktiviteter og matlagning. Beboerne har også jevnlige avtaler med sine primærkontakter om å gjøre noe hyggelig sammen, som å gå på kafé eller teater. Vi har i 2016 gjennomført en hyttetur hvor 3 voksne beboere og ett barn deltok. Trening oppleves for mange som meningsfylt og det gis det anledning til gjennom et samarbeid med ROSA om dekning av treningskort. Vi har dessuten et godt samarbeid med Oslo Røde Kors som handler dels om besøksvenner for beboerne, og dels et regelmessig tilbud om deltakelse på ulike eksterne aktiviteter, som for eksempel teater, konserter, svømming og turer. PÅVIRKNING En del av Nadheim sitt arbeid handler om påvirkning: Vi vil styrke våre brukeres politiske og sosiale gjennomslagskraft med hensyn til beslutninger som berører dem, og arbeide for å påvirke rammevilkår og politiske prosesser og beslutninger i vårt fagfelt. Brukerrådet Kompasset, Kirkens Bymisjons strategidokument, nevner ti strategier som organisasjonen jobber etter. En av disse handler om å fremme deltakelse, og at vi vil arbeide for å Styrke folks mulighet til medinnflytelse på forhold som preger deres livssituasjon og Styrke innflytelsen innad i vår organisasjon fra dem vi arbeider for og sammen med 20. I 2008 ble det i tråd med dette opprettet et brukerråd på Nadheim. Vi ønsket at våre brukere i stor grad skal delta, påvirke og stake ut kursen for hva Nadheim skal være, og hva Nadheim skal mene om ulike problemstillinger i prostitusjonsdebatten. Vi så at involvering av brukere således både er et mål og en metode for hvordan Nadheim skal utvikle seg. Brukerrådets mandat er at det skal gi Nadheim råd om driften av virksomheten når det gjelder planer, budsjett og tiltak. Det skal videre gi Nadheim råd og eventuelt selv uttale seg, om ulike spørsmål eller saker knyttet til prostitusjon eller prostitusjonsdebatten. Brukerrådet er ikke et beslutningsorgan og brukerrepresentantene representerer seg selv. Ønsket er at disse menneskenes erfaringer og synspunkter skal bringes frem til allmennheten, til beslutningstakere og andre viktige aktører innen feltet. Medlemmene har forskjellige meninger knyttet til de ulike problemstillingene, og siden vi vet at personer med prostitusjonserfaring er en heterogen gruppe, ønsker vi at denne ulikheten også skal vies plass. 20 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (2010). Kompasset Strategidokument for Kirkens Bymisjon

25 I 2016 har brukerrådet bestått av sju brukerrepresentanter fra Norge, Nigeria, Marokko og Colombia. De har ulik erfaringsbakgrunn med hensyn til rus, prostitusjonsarenaer og utnyttelse i prostitusjon. I tillegg deltar to Nadheim-ansatte i brukerrådets arbeid. Deres oppgave er å tilrettelegge praktisk for arbeidet og å være en samtalepartner inn i dette. Brukerrådet kan også velge å la de ansatte representere rådet utad. Brukerrådets arbeidsår: Februar: Brukerrådet hadde et møte med journalist fra Ny tid. Temaene var migrasjon, fattigdom og bordeller. Samme måned hadde brukerrådet også et møte med en blogger og et møte med filmstudenter som resulterte i en kortfilm om menneskehandel som ble vist på NRK i desember 2016 Mars: Et medlem i brukerrådet skrev en kronikk i Dagbladet med overskriften «Til minne om Galina Sandeva» September: Brukerrådet var på studietur til Berlin hvor de besøkte prostitusjonstiltakene Subway og Hydra Oktober: Brukerrådet hadde et møte i byrådsavdelingen med byråd Inga Marte Thorkildsen I tillegg har Brukerrådet avholdt 6 ordinære møter. Brukerrådet har i sitt arbeidsår hatt et særlig fokus på hvordan brukere ved Nadheim kan engasjeres mer direkte i driften. Ikke minst ble Brukerrådet inspirert av hvordan et av prostitusjonstiltakene i Berlin hadde implementert peer-work i driften av senteret. Brukerrådet har videre hatt en særlig oppmerksomhet på muligheter til alternativ inntekt for personer som selger seksuelle tjenester. Nadheim i media NRK Nyhetsmorgen, 14. april: Ofre for menneskehandel trenger langsiktig bistand Dagen, 6. januar: Nær dobling av mannlige prostituerte Dagen, 8. januar: Gateprostituerte blir borte fra hovedstaden Dagen, 9. januar: Bymisjonen hjelper prostituerte en telefon om gangen Dagbladet, 9. mars: Debatt: Feil å blokkere eskortesider Dagbladet, 19. mars: Kronikk: Til minne av Galina Sandeva TV2 Nett 5. mai: Aleksander (26) bruker ofte apper når han snakker med sexkjøperne TV2 Godmorgen Norge, 12. mai: Solgte sex som 15-åring NRK P2, 15. juni: Mange i prostitusjon har bakmenn NRK Nett, 15. juni: Hun sendte bakmennene i fengsel Bymisjon nr. 3, juni: Sjekkeapper flytter grensene for sexsalg 25

26 Aftenposten, 14. juli: Mindre sexsalg på gaten men det skyldes ikke sexkjøpsloven sier fagfolk Vårt land, 14. juli: Avdekker flere menn som selger sex i Norge NRK P4, 14. juli: Flere menn som selger sex Grimstad adressetidende, 20.august: Skal framsnakke kvinner VG, 23. august: Menneskehandel med barn øker NRK P2 Ekko, 13. september: Sexsalg på nett Dagbladet, 15. oktober: Derfor bytter norske jenter sex mot luksusvesker NRK P4, 30. november: Thailandske massasjeinstitutter i Oslo VG, 3. desember: Drømmen som brast Norsk Ukeblad, 20. desember: Kvinnene her gjør livet mitt levelig Foredrag 8. mars: Hva ser vi i oppsøkende arbeid. Fagseminar for Uteseksjonen. 1. april: Moderne slaveri. Foredrag for kirkeledere under Norges kristne råd. 6. april: Erfaringer fra Nattkafeen og oppsøkende arbeid. Preken under hverdagsmesse i Tøyenkirka. 15. april: Nadheims arbeid. Sagavoll FHS. 26. april: Nadheims arbeid. Holtekilen FHS. 26. april: Nadheim. Byvandring. 27. mai: Prostitusjon og sexkjøpslov. Landsstyremøte for Skeiv Ungdom. 16. september: Mennesker som salgsvare. Soroptimistene, Grimstad. 14. oktober: Traumer og håp. Fagdag i Oslo domkirke. 18. oktober: Nadheim. Byvandring. 8. november: Nadheim. Byvandring. 10. november: Nadheims diakonale arbeid. Stiftsudvalget for Diakoni i Haderslev stift, Danmark. 15. november: Salg og bytte av sex på internett. ROSAs nettverksamling. 23. november: Menneskehandel og bytte av sex. «Harde tider», landsdekkende seminar for Kirkens Bymisjon. 26

27 27. november: Ingen er bare det du ser. Formiddagstreff i Skøyen menighet. 1. desember: Utfordringer på menneskehandelfeltet. Seminar i regi av KOM. Blogger Nadheims ansatte har i 2016 bidratt med innlegg på Kirkens Bymisjons blogg «Bystemmer» under følgende overskrifter: Hvor er alle englene hen? (Ellen Helseth, 17. juni) En dag på Natthjemmet (Olav Lægdene, 26. november) Politisk kontakt Nadheim har hatt en rekke kontaktpunkter opp mot ulike politikere, blant annet Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Sveinung Rotevatn (V) og Inga Marte Thorkildsen (SV), og politiske miljøer i 2016, både i form av møter, telefoner og e-postutvekslinger. Noen av møtene har vært mellom ansatte og politikere, andre møter har også representanter fra Brukerrådet deltatt i. Temaer har blant annet vært situasjonen for personer i prostitusjon generelt, utsendelse av de nigerianske kvinnene i gateprostitusjon, og manglende muligheter for alternativ inntekt for personer som selger seksuelle tjenester. SAMARBEID Samarbeidsfora Nadheim deltar i følgende samarbeidsfora: KOM (Koordineringsenhet for bistand og beskyttelse for ofre for menneskehandel) sin operative samarbeidsgruppe. Enheten er administrativt underlagt Politidirektoratet. Norsk prostitusjonsnettverk. Et nettverk for alle norske prostitusjonstiltak. Nordisk prostitusjonsnettverk. Et nettverk for alle nordiske prostitusjonstiltak. Samarbeidsgruppe knyttet til arbeid med HIV-relaterte spørsmål i Kirkens Bymisjon, på tvers av byer og virksomheter. Konferanser og seminarer Pro Sentret, 20. april: Forebygging av seksuelle overgrep og arbeid med ungdom som bytter eller selger seksuelle tjenester Thai Women's Network in Europe og den thailandske kvinneforeningen i Norge, juni: Thai ungdom i utlandet, muligheter og utfordringer. ROSA, november: Nettverkssamling 27

28 Konferanse for norsk prostitusjonsnettverk Norsk prostitusjonsnettverk består av en rekke organisasjoner og tiltak fra ulike norske byer, og nettverket møtes til konferanse årlig. I år fant konferansen sted i Trondheim den september, og ble ledet av Uteseksjonen i Trondheim kommune. Temaene i år var blant annet prostitusjon i rusmiljøet, enslige mindreårige asylsøkere og menneskehandel, og samtaletilbud til personer som kjøper seksuelle tjenester. FAGUTVIKLING Studiereiser Linköping og Stockholm, juni: Møter med Stadsmissionen Stockholm, september: Møter med 1000 möjligheter og Pegasus, RFSL Ungdom Berlin, september: Møter med Subway og Hydra, som er hjelpetiltak for personer med prostitusjonserfaring Amsterdam, desember: Møter med AMC, som er et botilbud for personer utsatt for menneskehandel og P&G, som er et hjelpetiltak for personer med prostitusjonserfaring Veiledning Ansatte i avd. Nadheim har i 2016 mottatt prosessorientert gruppeveiledning fra psykolog Grete Lilledalen. Ved avd. Lauras hus har gestaltterapeut Camilla Helene Weedon vært veileder. Ansatte gis også tilbud om individuell veiledning. Utdanning og kurs To ansatte ved Nadheim har i 2016 gjennomført etter- og videreutdanning innen psykisk helsearbeid respektive ungdom og internett. En ansatt ved Lauras hus er blitt sertifisert kursholder i Circle of Security (foreldreveiledning). Tre ansatte ved Nadheim og Lauras hus har gjennomgått opplæring ved Modum Bad for å kunne holde psykoedukative traumegrupper. Nadheim har også hatt fagdag om kjønns- og seksualitetsmangfold i regi av Foreningen FRI. 28

29 RESSURSER Frivillig arbeid Nadheim har i 2016 hatt en stabil stab med 28 frivillige medarbeidere i aldersspennet år, som har vært fast tilknyttet ulike tiltak og oppgaver, og i tillegg 6 frivillige som har bidratt med enkeltoppgaver fra tid til annen. Rekrutteringen av frivillige medarbeidere skjer i hovedsak gjennom St. Hanshaugen Frivilligsentral, men også ved at personer som ønsker å være frivillige kontakter oss direkte. Det faste frivillige arbeidet på Nadheim utgjør til sammen ca. 1 årsverk. Vi har frivillige som deltar på Åpent hus på fredag kveld, der de lager mat, serverer og er tilstede i miljøet. Natt til torsdag har flere frivillige bistått med forberedelser og gjennomføring av Nattkaféen. 3 dager i uken har vi hatt frivillige som fungerer som husverter. Dette innebærer å åpne døren, ta telefonen og bidra til at folk føler seg vel mottatt i Nadheims åpningstid. På norskkursene Nadheim arrangerer mandag kveld og onsdag formiddag har vi frivillige som lager mat, serverer og underviser. Vi har også en frivillig som kommer fast og utfører vaktmestertjenester for oss. I tillegg deltar flere av våre frivillige ved spesielle anledninger som juletrefest og sommerfest. I tillegg har avdeling Lauras hus knyttet til seg egne frivillige, som beskrevet over. Vi tilbyr våre frivillige individuell veiledning ved behov, og arrangerer en felles frivilligsamling en gang i året. På denne samlingen drøftes ulike problemstillinger knyttet til det frivillige arbeidet, og vi gir en orientering om Nadheims øvrige aktiviteter. I tillegg arrangeres det egne samlinger flere ganger årlig knyttet til spesifikke tiltak som Nattkaféen. Våre frivillige inviteres også til fellesarrangementer i regi av Kirkens Bymisjon. De frivillige på Nadheim representerer en svært viktig ressurs, og gjør det mulig for oss å opprettholde stabilitet og kvalitet i vårt arbeid. Studenter og øvrige ressurser En 3. års sosionomstudent fra HiOA og en student fra Psykologisk institutt hadde praksis på Nadheim i høstsemesteret. Vi har også hatt et samarbeid med Kriminalomsorg i frihet om avtjening av samfunnstjeneste hos oss, som to personer har gjennomført. Ansatte Nadheim og Lauras hus har i 2016 hatt til sammen ca. 16 årsverk 11 på Nadheim og 5 på Lauras hus - og ansatte med fagbakgrunn innen sosialt arbeid, barnevernspedagogikk, familieterapi, psykologi, psykisk helsearbeid, diakoni, teologi, kriminologi, pedagogikk, sosialantropologi, business og bærekraftig utvikling, sosiologi, kommunikologi, åndelig veiledning, fysioterapi og journalistikk. 29

30 ØKONOMI Avd. Nadheim Nadheims samlede lønns- og driftskostnader var i 2016 på ca. kr Nadheim er i hovedsak finansiert gjennom Kirkens Bymisjon i Oslo, men mottar også statlig driftsstøtte og prosjektstøtte (særlig fra Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet), og støtte fra private fond og stiftelser. Oslo kommune bidro i 2016 med kr Avd. Lauras hus Lauras hus samlede lønns- og driftskostnader var i 2016 på ca. kr og tiltaket var statlig finansiert gjennom tilskudd fra Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg mottar Nadheim naturalia fra Nortura og Friele, og mange gaver fra bedrifter og privatpersoner. Vi ønsker spesielt å nevne en større gave som vi i 2016 mottok fra Erik Nadheim, som er en slektning av Laura Nadheim den person som virksomheten er oppkalt etter. Vi takker alle bidragsytere for støtte i 2016! 30

31 31

32

33

34 KONTAKTINFORMASJON Adresse Nadheim, Pb Grønland, 0135 Oslo Telefon Telefaks E-post Web