3 Innføring av faste etternavn

Transkript

1 3 Innføring av faste etternavn Faste etternavn kom senere i utbredt bruk i Norden enn lenger sør i Europa, og senere i Norge enn i nabolanda (se bl.a. Veka 2000/2001, s. 9 27). I flere andre land var etternavn noe mer etablert blant bredere lag av folket før 1500, bl.a. i det som er nåværede Italia, Tyskland, Storbritannia, Øst-Europa og Russland. I Sverige, Danmark og Finland var det få med faste etternavn, før adelen i Sverige, Danmark og Norge, tok faste navn på tallet. I Danmark prøvde en å gjennomføre faste etternavn for alle fra tidlig på 1800-tallet (Søndergaard [2000], s ; jf. delene 3.2.2, og 8.1). Det var først rundt år 1900 at etternavn kom i bruk i større omfang i Norden, utenom Island. På Island er det fortsatt bare unntaksvis faste etternavn. Etternavnsskikker som har kommet til Norge med ny innvnadring fra slutten av tallet er omtalt i del 5.12#. Avgrensa til arabisk, tamilsk og øst-europeisk, særlig russisk. 3.1 Faste etternavn for de få i Norge fram til rundt 1850 I perioden fra rundt 1300 til 1700-tallet hadde vi noen få norske adelige etternavn og ellers import av etternavn fra utlandet. Det var overklassen som fikk etternavn Etternavn laga i Norge før 1600-tallet Tidlig forbigående etternavnsbruk På 1300-, og 1500-tallet kan ca. 40 tilnavn i stormansslekter ha gått i arv og fungert som etternavn, f.eks. Darre, Bolt, Bagge og Skanke (snl.no, for hver av slektene). Stort sett gikk disse ut av bruk etter få generasjoner (Utne 2001b, bygd på flere uspesfiserte kilder; snl.no sst.). Samiske etternavn (sør og nord) Blant samer var det brukt faste etternavn fra eldre tider. Mange av dagens navn blant nordsamer kan spores tilbake til 1500-tallet (Rydving 2015, s. 181). Eksempler på eldre nordsamiske etternavn er Aikio, Bals, Bongo, Guttorm og Utsi (Magga, u.å. [omkr. 1983/1984], s. 4 5). På 1700-tallet var faste etternavn også i bruk blant sørsamer, bl.a. sammensatte navn med naturbetegnelser etter særlig svensk mønster, som Fjellström og Rensberg og Renander. Navn etter beiteområder for rein er nevnt i del 2.2.3#. Navn som ligna på svenske soldatnavn forekom også, men gikk ganske snart ut av bruk. (Løøv 2002, s. 65; dels gjengitt av Rydving 2015, s. 180) Etternavn i Norge på og 1700-tallet Omtalen av etternavnsbruken vil her omfatte kort beskrivelse av etternavn laga i Norger før sen-navntida, dernest typene etternavn som kom inn fra andre land. Mer konkret beskrivelse aktuelle utenlandske navneformer kommer i neste underdel, del 3.1.3# Etternavn laga i Norge på og 1700-tallet De første tegna til en litt mer utbredt bruk av etternavn med norsk opphav i Norge kom først da adelsslekter tok navn på og 1700-tallet (etter den dansk-norske bestemmelsen fra 1526), f.eks. etter skjoldmerket, som Skaktavl (sjakkbrett) og Galtung (villsvin i skjoldmerket; het Galte før adlinga), eller av det tidligere navnet, som Werenskiold av Wernersen (Danmarks Adels Aarbog, flere årganger). Nedrelid (2000, s ) går gjennom etternavn som har blitt til i Norge på tallet. Det er få og de fleste er tatt i bruk av prester og øvrighet. Blant de mest akuelle er navnetypene er navn fra (med utvalgte eksempler): Ivar Utne :10 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 24

2 - sogn: Leganger - gård: Urdal, Stousland, Amland - mindre gårdsbruk og plasser: Paaskeberg - innbyggere: Jamt, dvs. fra Jemtland. - lærde, dvs. latiniserte eller grekiserte navn ved universitet: Parelius (se også del # med ramme 3 4# og tabell 3 7#) - yrke: Smed og kanskje Bonde, men begge disse ser ut til å være fra navn på gårder (jf. bl.a. søk i Digitalarkivet) - nylaging: Heiberg og Wangensteen (Wangensteen gjelder her samme person som Ove Ovesen i del #; Engelstad 1973; Veka 2000, 200; Nedrelid 2000, s. 197). De fleste navnetypene ovenfor er også kjent fra etternavn som kom med innvandring til Norge på samme tid og senere, og blir mer omtalt for disse nedafor Bruk av norske og utenlandske etternavn i Norge fram til tidlig 1800-tall Mer vanlig var det med utenlandske etternavn i Norge på tallet, særlig fra 1700-tallet, og særlig fra dansk og tysk. Det var navn som gikk i arv som etternavn i høyere sosiale lag, slik som Meyer, Schmidt og Møller. Oftest var det innvandrere i første eller senere generasjoner. Det var embetsmenn av av mange slag, militære, prester, handelsmenn og handverkere. Dessuten var det nordmenn som hadde tatt etternavn etter gårdsnavn og andre stedsnavn. I få tilfeller hadde nordmenn vært i Danmark eller i utlandet ellers pga. utdanning og tatt i bruk latinske etternavnsformer med tilknytning til stedsnavn eller andre navn i Norge (som var navneformer brukt i universitetsprotokollene). Flesteparten av etternavnsbærerne holdt til i byene og drev med handel og håndverk. Prester var det også på landsbygda, mange tyskere drev også gruver utenbys, og militære holdt til ved militærforlegningene. Typisk for mange av etternavnsbærerne var at de flytta mye om kring i landet. I ettertida har nettopp de utenlandske etternavna blitt regna som ekstra fine navn i Norge. Grunnen er vel helst at de som hadde navna, var rike og hadde høy posisjon og status i samfunnet. Det har neppe vært fint i seg sjøl å hete noe som betyr 'smed', 'stolt', 'slakter' og et kjælenavn for Fredrik. Detter er bakgrunnen for etternavna Schmidt, Stoltz, Fleischer og Friele. Omfang i noen byer 1683 i Bergen I 1683 hadde fjerdeparten av innbyggerne i Bergen etternavn. Det var helst utenlandske navn, særlig tyske (ca. 20 %) og danske (ca. 5 %). Det var ca. 1 % etter norske gårdsnavn. Rundt 3/4 av byborgere hadde altså ikke etternavn. (Beregna på grunnlag av Tank 1910, men det er ikke nøyaktige tall der.) Nokså mange av etternavna fra den gangen fins ikke i dag, kan hende pga. midlertidig opphold, fordi navna ikke alltid gikk i arv, eller fordi de døde ut på mannssida i Bergen I 1801 hadde 36 % av bergenserne etternavn som ikke var sen-navn, litt flere menn enn kvinner (Nedrelid 1998, bind 2, s , regna med grunnlag i tabellene). Av resten, der de fleste hadde navn som enda på -sen eller -datter, kan en regne med at det var vanlig med navn Ivar Utne :10 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 25

3 direkte etter fedrene, dvs. primærpatronym. Fremdeles var det helst utenlandske etternavn og få norske. Blant de 25 mest brukte faste etternavna var halvparten tyske, 9 (36 %) eller færre hadde bakgrunn i norske stedsnavn (avhengig av om de kan ha vært norske eller danske), og øvrige danske (f.eks. Mørk) (Nedrelid 1998, bind 1, tabell 57, s. 302; 309). Andre byer i 1801 Det var tilsvarende forhold i Kristiansand (sst.). I Fredrikstad hadde 10 % faste etternavn, mest tyske, men også bl.a. norske som i hovedsak hadde opphav i gårds- eller stedsnavn, og dessuten få sekundærpatronym (Sannrud 1995, s. 193). I Norge samla Rundt år 1800 hadde rundt to prosent av innbyggerne i Norge fått etternavn (presise tall for landet mangler, se del 3.2.4# Norge ulikt Europa Norge skilte seg altså ut. I Norge ser vi lite til en glidende overgang fra tilnavn og kallenavn til etternavn som lenger sør. I Norge ble etternavn først i hovedsak tatt i bruk med innvandring fra Europa, særlig med tyskere og etter hvert også dansker, som allerede hadde gjort om tilnavn eller kallenavn av mange slag til etternavn for seg og familien. Vi så i del # at det også i Norge var noen spede tilløp til danning av etternavn på hjemlig grunn. Innføring av faste etternavn i Danmark I mange europeiske land sør for Danmark hadde folk også tatt i bruk etternavn laga av forfedres fornavn flere hundre år før slike navn ble danna som etternavn for familier i Norge. Danskene var først i Norden, og fikk stort sett innført familienavn ved lov utover 1800-tallet (Søndergaard [2000], s ). I Danmark hadde folk i høyere sosiale lag fra 1500-tallet begynt å ta i bruk etternavn av forskjellig slag, og også der kom det navn med innvandrede tyskere (Søndergaard [2000], s ). Før det hadde det vært få tilfeller av faste etternavn i Danmark. Det var helst lærde som tok i bruk faste etternavn fra midten på 1500-tallet, og borgerskapetet i byene fra tallet (s.v., s ). På begynnelsen av 1800-tallet hadde omkring 1/4 av danskene faste etternavn. De øvrige 3/4 var befolkninga på landet, men unntak av høyere sosiale lag der (s.v. s, 30). Kort oversikt over svenske etternavn fins også i Veka 2000/2001, s Pr anslår Veka antall ulike danske etternavn i Norge til ca. 600 utenom sen-navn (s.v., s. 26). Innføring av faste etternavn i Sverige I Sverige kom bruken av etternavn i gang fra 1600-tallet, først hos adel og dernest hos byborgerskapet (Brylla 2009, s ). Før det hadde det vært få tilfeller av faste etternavn i Sverige. Borgerskapets navn er typisk toledda, som dels er laga av stednavn, f.eks. Almgren fra Almby (s.v. s ; og i del ). Dette var inspirert av adelige navn som Rosengren. Ellers fantes ulike fantasinavn som soldater hadde fått i militærtjensten, sekundærpatronym og navn som hadde kommet med innvandring (s.v., s ). Bondebefolkninga befolkninga tok bondebefolkninga i bruk sekundærpatronym, med endinga -son (s.v., s. 46). Etternavnsbruken i Sverige kan se ut til å ligge litt etter den danske for de brede lag, men muligens litt før den norske. Ellers er soldatnavn og latiniserte navn kjent fra svensk. Latiniserte er vist i tabell 3 7#. Soldatnavn har først og fremst vært en svensk skikk. Menn fikk egne militære navn da de var inne til militær tjeneste, og beholdt dem som personlige navn etterpå, i alle fall ved utkalling til militærtjeneste. Det var delvis en del navn som ble brukt om igjen på forskjellige kull. De uttrykte ofte egenskaper for soldater og militære uttrykk. Eksempler er Rask, Hurtig, Ivar Utne :10 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 26

4 Modig, Svärd og Sabel. Navna kom delvis til å bli ført videre i familien og kanskje òg til gården om den skifta eier. I praksis ble mange av dem såkalte "gårdsnamn", som vil si navn brukt om folka på gården. Soldatnavna har òg i en del tilfeller blitt tatt i bruk som vanlige faste etternavn, bl.a. alle eksempla ovenfor. (Brylla 2009, s ; Statistiska centralbyrån.) Kort oversikt over svenske etternavn fins også i Utterström 1995 og i Veka 2000/2001, s Pr anslår Veka antall ulike svenske etternavn i Norge til (sst.) Mer om etternavn fra utlandet De utenlandske etternavna kunne, som nevnt, ha opphav i samme typer tilnavn som de norske. Det kunne være stedsnavn eller busted (Astrup, Sverdrup, Cappelen og Angell), innbyggernavn danna av stedsnavn (Holst, Friis og Beyer), yrkesnavn (Møller, Müller, Bødtker, Fleischer, Meyer, Richter og Racine), tyske patronymer (tilsvarende sen-navn; Martens, Pavels, Irgens, Wessel og Michelet) og egenskapsnavn (kallenavn; Lange, Rasch og Brun). (Oversikt med dels andre navnfor tysk og nederlandsk fins i Utne 2000b.) Dessuten ble navn på norske studenter i utlandet oversatt til latin ellergresk ved innskriving på universitet i utlandet. I underdelene her innafor 3.1.3# kommer overblikk over slike utenlandske navn og navneformer i tabellform. Først er det en tabell som viser eksempler navn av de ulike typene fordelt på ulike språkområder (tabell 3 1). Dernest er det tabeller som presenterer et utvalg navn fra hvert av språkområda. Her får navna også korte forklaringer. I disse tabellene er navna ordna etter samme typer som i den første tabellen, men uten alle typer for alle språk, mest av plasshensyn. Etter delen med tabeller blir hver av navnetypene kommentert i egne deler, med eksempler fra flere av disse språka, og eventuelle andre. Det er i delene # Etternavn fra utlandet, overblikk Danske Tyske Britiske (engelske, skotske) Patronymer, tilsv. sen-navn (for, kallenavn) Kallenavn, egenskaper Stedsnavn, ofte landsby Innbyggernavn fra områdenavn Yrkesnavn Ibsen, Nansen, Tuxen/ Tuchsen Brun, Lange, Skram Martens, Pavels, Irgens, Wessel, Friele, Fasting Braun, Schwartz, Rasch, Stoltz, Schøneman Astrup, Koldrup, Cappelen, Angell, Sverdrup, Kroepelin, Hambro Hvoslef Friis=, Holst= Friis=, Holst=, Beyer, Westphal, Wendt, Bremer Møller, Bødker= Müller, Schmidt, Bødtker=, Fleischer, Schrøder, Meyer, Christie, Grieg, Collett, Collin, Major Hollandsk, frisisk, Belgia Segelke(n), Sibbern Franske Aubert, Michelet (Hambro, fra tysk) Miller, Smith, Taylor, Cooper Richter Tabell 3 1. Typer etternavn, fra utlandet omkr tallet. "=" viser at navna har flere mulige opphav, som alle er markert Brown, Black Blaauw Coucheron*, Ramel* Geelmuyden, von Ramel* Erpecom Friis= Racine, Coucheron* Ivar Utne :10 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 27

5 patronymer Ibsen <- Ib <- Jakob (tilsvarer Jakobsen) Tuxen <- Tygesen <- Tyki kallenavn Brun brun, egenskap, karakteristikk Lange 'lang' Skram 'skramme' stedsnavn (alle opplysninger fra Sørensen 1994) Kolderup kolle + torp/landsby (eller mfn.kolli), Kollerup i Randers og Vejle Astrup 1) ås( gud ) ; 2) Assi (frisisk. mfn.) + torp/landsby; ti steder på Jylland Sverdrup svær ( grasmark, jordoverflate ; jf. svor/hud) + torp/landsby; i Haderslev-omr.; 'utflytterbebyggelse på jordoverflaten (dyrkbar)' (Sørensen 1994, s. 281; ODS) Jentoft <- Gentofte; /jentoft/; fiskerik + område for den enkelte landsbybuer' (toft); i Kbh.-området Hvoslef <- Hvorslev; /rs/ > /ʂ/ > /s/; i Viborg-området på Jylland Gamst <- Gamst, i Esbjerg.-området på Syd-Jylland; kanskje av gamm ('gribb'), st = 'sted' Singdahlsen <- Singdahl/Singdal (mfn. i Norge), <- Sindal (sted ved Skagen, Jylland); /n/ > /ŋ/; 'sør' + 'dal' innbyggernavn Holst <- Holstein Friis <- Friesland (se også tysk) yrkesnavn Møller møller Tabell 3 2. Danske etternavn i Norge, lånt inn på tallet Ordna etter typene i tabell 3 1. Forkortng: mfn. = mannlig fornavn patronymer Irgens Wessel Friele kallenavn Stolz Heftye stedsnavn Kroepelien /-lin <- Georg, jf. Jürgen <- Werner + l, kjæleform <- Friedrich + l, kjæleform stolt, kallenavn 'heftig, sterk, oppglødd' (fra Sveits) (Hanks 2003; snl.no) stedet Kröpelin øst i Tyskland, av fn. Chropela, feiltolka som krøpling (Eichler 1986, s. 156) sted nord i Tyskland; kapell Cappelen innbyggernavn Beyer <- Bayern Friis <- Friesland Westphal <- Westfalen Preus, Prøis, Prøitz <- Preussen yrkesnavn Schmidt 'smed Fleischer 'slakter', 'kjøtthandler' Richter dommer Bødker bøkker, tønnemaker Meltzer ølbrygger Krüger, Kröger krovert Rieber 1) nepedyrker, betedyrker ; 2) fjørribber ; OBS: 3) < Rikbert (mannl. fn.) Tabell 3 3. Tyske etternavn i Norge, lånt inn på tallet Ordna etter typene i tabell 3 1. Forkorting: fn. = fornavn, mfn. = mannlig fornavn Ivar Utne :10 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 28

6 Nederlandske etternavn patronymer Sibbern Segelke kallenavn Blaauw <- Sigbern, seier + bjørn ; frisisk <- Sigbert, seier + lysende ; frisisk 'blå, egenskap Nieuwejaar 'nytt år, kallenavn, yrkesnavn (?) stedsnavn Geelmuyden 'gjørme' (elv) + munning; sted Belgiske etternavn stedsnavn von Erpecom van Beethoven (ikke <- van Erpecum; Erpa ( mørk/rød/brun + hjem/busted, Erpingenes hjem nepegården, betegården (Kohlheim & Kohlheim 2005, s. 118, "Beethoven") brukt i Norge) Tabell 3 4. Nederlandske og belgiske etternavn i Norge, lånt inn på tallet Ordna etter typene i tabell 3 1. Britiske etternavn lånt inn på tallet engelske etternavn patronymer Harris Collin Collett Jamissen Major skotske etternavn patronymer Grieg Christie engelske etternavn kallenavn Brown Black White Andre vanlige britiske etternavn, stort sett lånt inn på 1900-tallet yrkesnavn Taylor Cooper <- Harry < Henry <- Coll (diminutiv) <- Nicholas; + andre forkl. <- Coll (diminutiv) <- Nicholas; også fransk <- Jamis < James (< Jakob) <- mal+ger (normannisk opphav, dvs. Normandie med bakgrunn i germansk/tysk) <- Greig, av Gregor <- Christian brun svart hvit skredder bøkker, tønnemaker Miller møller Tabell 3 5. Britiske etternavn i Norge, inn på tallet og på 1900-tallet Ordna etter typene i tabell 3 1. Ivar Utne :10 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 29

7 Franske etternavn lånt inn på tallet patronymer Aubert <- Adalberht (Albert); sl t., militær, Kristiansand, offiser (Morlet 1997, s. 54, "Aubert") Collett <- Coll (diminutiv) <- Nicholas; innlån gjennom engelsk (Morlet 1997, s. 232, "Colet", s. 728, "Nicolas") (ev. yrkesnavn) Michelet <- Mikael; 1600-t. (Veka 2000/2001; Morlet 1997) kallenavn (ev. yrkesnavn) Coucheron <- coucher, 'sove', ev. som 'utsvevende liv' (Morlet 1997, "Coucher"), 'sengemaker', 'lat' (Hanks & Hodges 1999; Hanks 2003); gj. Nederland/Holland, 1600-tallet (Veka 2000/2001) stedsnavn (ev. kallenavn) Ramel 'løvrikt/skogbevokst sted' (Morlet 1997, "Ram"; Hanks & Hodges 1999, "Ram", flere forkl. om kallenavn; Hanks 2003) yrkesnavn Racine <- 'rot'; en som dyrker rotvekster (reddiker, neper, gulrøtter) (midt på 1800-tallet, Stavanger) (Morlet 1997, s. 828, "Racine") Tabell 3 6. Franske etternavn i Norge, lånt inn på tallet Ordna etter typene i tabell Utenlandske etternavn fra patrnonym Både i Norge og i mange andre land, bl.a. i hele Europa, er det utbredt at etternavn har opphav i tidligere fedres fornavn, først om primærpatronym og dernest som sekundærpatronym. I Norge er dette sen-navna. I andre land har det vært flere måter å danne primærpatronym på, og som senere har blitt til faste etternavn. Noen ganger brukte man bare en av fedrenes fornavn som det var, eller kjæleform av et fornavn. Denne utviklinga var gjennomført for store deler av befolkninga i mange europeiske land før år Et større utvalg med typer sekundærpatronymer på flere språk er omtalt i Utne 2004a (s ). Av fornavn uten patronymending (Christie, Aubert, Friele) De opphavlig tyske etternavna Lambert og Bernt har opphav i fornavn på denn måten, og det samme for det skotske etternavnet Christie med opphav i likt fornavn som tilsvarer Kristian. Eksempler på kjælenavn som har blitt til etternavn, er Wessel og Friele. De er avleda av fornavna Werner og Friedrich med kjælenavnsendinger som inneholder l. Også kvinnenavn har vært brukt som etternavn, dvs. som opphavlig metronym (se ellers del 9.3). I Norden fins Bernadotte i den svensk-norske kongefamilien, mer kjent i fornavnsforma Bernadette, som er diminutivform (kjæleform) av Bernarda med bakgrunn i Bernard, og tysk Bernhard (Morlét 1997, s. 98). Av fornavn med patronymending (Ibsen, Irgens) I det tyske, nederlandske og engelske området har det tidligere vært vanlig å henge på eiendoms-s, som i det engelske etternavnet Reynolds og i de tyske Pavels og Irgens. Pavel og Irgen var tyske former som tilsvarer Paul og Jørgen. På engeslk fins endinga bli -son, som i Johnson. På både nordtysk og dansk kunne det bli -sen. Hansen er et slikt navn. Ivar Utne :10 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 30

8 Adjektiviske avledninger av fornavn i russisk navneskikk (nyere innvandring) Det er også patronymskikker i andre land vi har fått innvandring fra de siste tiåra. Russiske etternavn som ender på -ov, -ev og -in har opphav i fornavn, kjæleformer og tilnavn. Endingene her har som funksjon å gjøre om substantiv til adjektiv, men navna har samme funksjon som patronym hos oss (Utne, 2004a, s ). Pavlov og Ivanov har opphav i Pavel og Ivan som tilsvarer Paul og Johannes. Nikitin har opphav i mannsnavnet Nikita (gresk, ortodoks kirkelig tradisjon). Endinga -in blir helst lagt til kjæleformer og tilnavn med a-endinger (a-endinger fins i kjælenavn og sjelden i ordinære navneformer). Ramme 3 1. Adjektiviske endinger i russiske etternavn Utenlandske etternavn fra kallenavn (Brun, Brown) Folk i Norge har gjennom historia blitt kalt slikt som Olav Digre, Svarte-Per og Vesle-Ola. Dette er helst å regne som kallenavn som beskriver en person. I disse eksempla kommer de sammen med fornavna. Kallenavn til etternavn i land Norge hadde innvandring fra på tallet I flere land, men sjelden i Norge, har slike navn blitt hengende ved flere generasjoner, og brukt sammen med fornavna. Godt innarbeidd har de etter hvert blitt til etternavn for familien, vel helst fordi det var greit å bruke et navn de var kjent under. Eksempler fra andre land er Henry Brown, Heinrich Braun og Jens Brun i andre land. Opphavsmenn eller -kvinner til disse navna gikk kanskje mye brunkledd eller hadde et brunt hus. Ludwig Stoltz kan ha hatt en tidligere slektning som kanskje oppførte seg stolt. Kallenavn i land vi har hatt innvandring fra særlig fra slutten av 1900-tallet Også på andre språk enn de eurpeiske sør for oss har det blitt laga etternavn av kallenavn, på russisk for eksempel. Gorbatsjov er laga av et kallenavn som betyr 'en som er krokrygga'. Bresjnev skal peke tilbake til en slektning med kallenavn som betyr 'en som er forsiktig' (Unbegaun 1972, s. 159 og 292). Smirnoff betyr 'en som er rolig' (s.v., s. 210). De russiske -ov og -off er endinger som har blitt brukt for å lage etternavn. Ulike former følger av ulike transkripsjonsmåter, dels etter russisk uttale av de kyrilliske tegna -ов i slutten av ord, og del samme transkripsjon av kyrillisk в i alle posisjoner (omtalt for russike navn i fornavnsheftet Utne 2015b; og Utne 2005b, s ). Tilsvarende er det for alle slaviske språk, andre øst-europeiske språk, romanske språk og ikke-europeiske språk. Ramme 3 2. Kallenavn i russiske etternavn Ivar Utne :10 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 31

9 Utenlandske etternavn fra stedsnavn (Cappelen) I Norge har den vanligste måten å få etternavn på vært å hente etternavn direkte fra navn på gården en bur eller har vokst opp. Det er videreføring av en mye brukt tilnavnsskikk fra før det ble faste etternavn, slik det er omtalt i del 2.2.3#. Bruk av gårdsnavn som etternavn er en typisk norsk navneskikk, og lite brukt i andre land. Det er noe kjent fra Finland (Karikoski 2001) og Sverige. Mer om Sverige nedafor. I mange land er det derimot vanlig med etternavn etter større steder eller områder (kalt innbyggernavn), eller etter ord som karakteriserer et busted Etternavn fra stedsnavn i land sør for Norge Mest fordi busettingsstrukturen har vært annerledes i andre land enn Norge, Sverige og Finland, har ettenavn der opphav i navn på landsbyer, byer og større områder enn det vi regner som gårder eller gårdsbruk i Norge. Men det kan også forekomme etternavn med opphav i ord som beskriver busted. Etternavn fra navn på landsbyer og byer (Sverdrup, Kroepelien) Mange mindre landsbyer i Danmark har satt spor etter seg i etternavn som Sverdrup, Astrup og Kolderup og Hvoslef. Folk fra Gentofte i Danmark har blitt kalt (eller kalt seg sjøl) Jentoft i Norge. Kroepelien /-lin har opphav i landsbyen/byen Kröpelin øst i Tyskland. Geelmuyden er et sted i Nederland. Slekta van Erpecom har navn etter en landsby i Limburg i Belgia. Kildereferanser for noen etternavn fra navn på landsbyer og byer i Danmark,Tyskland, Nederland og Belgia Kolderup (nåtidig dansk: Kollerup; Søndergaard [2000], s. 218; Jørgensen 1994, s. 161). Hvoslef (dansk Hvorslev; Søndergaard [2000], s. 202; Jørgensen 1994, s. 134). Jentoft. Folk fra Gentofte i Danmark har blitt kalt (eller kalt seg sjøl) Jentoft i Norge (Veka 2000/2001, s. 212). J-en gjengir en eldre dansk palatalisert (med j-lyd) uttale /jentoft/. Kroepelien /-lin har opphav i landsbyen/byen Kröpelin øst i Tyskland (se tabell 3 3). Geelmuyden er et sted i Nederland (av *Genne, av *gan, 'klar; og 'munning' (Rob Rentenaar /REF./, e-post ). von Erpecom har navn etter en landsby i provinsen Limburg i nordøst Belgia (del av samme grevskap også provins i Nederland, snl.no) (Erpa og 'hjem' (Rob Rentenaar, sst.; Erpa/Arpa, 'rød, brun' (Kohlheim & Kohlheim 2005, s. 96, "Arp"); [lest ], tilsvarer i hovedsak [lest ]). Ramme 3 3. Kildereferanser for etternavn fra landsbyer sør for Norge Landsbyer tilsvarer i mange så små husklynger som norske klyngetun. Der har husa for flere gårdsbruk i Norge vært samla, ikke minst på Vestlandet. Slike gårdstun hadde gjerne et felles gårdsnavn, og hvert bruk hadde i tillegg et egen navn, bl.a. slike som er omtalt for plass etter personnavn i del 2.2.2#. Etternavn fra det overordna navnet her kan tilsvare navn fra landsbyer lenger sør i Europa, sjøl om nok landsbyene sør for Norge oftest var større enn norske klyngetun. Innbyggernavn ettermavn fra navn på områder (Friis, Beyer) Skikker med oppkalling etter byer eller områder (innbyggernavn) fins i navnet Cappelen, som er et tysk område. Fra Bayern i Sør-Tyskland har det kommet folk som har kalt seg Beyer. Familier som heter Holst, kom opprinnelig fra Holstein, og etternavnet Angell har opphav fra det tyske området Angeln. Ivar Utne :10 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 32

10 Ettermavn fra ord på busteder (Busch) Etternavn etter ord som beskriver busteder, kan være f.eks. Busch ('busk'). Slike beskrivende ord kan også ha blitt til stedsnavn som dernest har blitt til etternavn Svenske etternavn fra stedsnavn (Lindgren, Strindberg) Svenske etternavn har særlig kommet inn i Norge med innvandring fra sent på 1800-tallet og fram til nå. Mange svenske etternavn er avleda av gårdsnavn, men gjerne med tillegg, som Bergkvist, Bergsten, Bergstrand og Bergström fra gårder eller områder med berg som del (Brieskorn 1912, s ). Flere eksempler på svenske etternavn fra tallet som har en del fra et stedsnavn er: Algren bl.a. etter Alebo; Bergman bl.a. etter Berg, Berga, Lindesberg, Bergsgården og Biskopsberga; Bergström bl.a. etter Salberget, Riseberga, Berga, Berget, Alberga, Bärsta, Strömsberg, Garpenberg, Skinnskatteberg, Säterberg og Körtingsberg (Brieskorn 1912). Wennergren, Wennerberg og Wettergreen, er tilsvarende navn med opphav i navna på de store svenske innsjøene Wänern og Wättern (Modéer 1964, s ). Almgren, Lindgren og Strindberg er laga av Almby, sammensetninger med Lind- og Strinne (Brylla 2009, s ). Ellers er latiniserte ettternavn kjent fra svensk, dels med grunnlag i stedsnavn, se latiniserte i tabell 3 7#. Svenske etternavn er også omtalt i del # Etternavn fra yrkesbetegnelser (Smith, Schmidt) Fra Norge kjenner til vi tilnavn som Smed, som i eksempelet Ola Smed ovafor. I andre land har slike tilnavn blitt til etternavn, f.eks. Schmidt på tysk. Det kan ha vært naturlig når flere generasjoner hadde samme yrke, men det kan også være at flere generasjoner ble kalt f.eks. Schmidt. Fullt navn kunne bli Hans Schmidt på tysk og John Smith på engelsk. Andre eksempler på navn fra yrker er Klaus Bødker fra tønnemaker og Heinrich Fischer fra fisker. Herman Fleischer har navn med opphav i kjøtthandler eller slakter. Krüger og Kröger kommer fra kroverter, og Biermann fra krovert eller ølbrygger Latinske og greske navneformer for studenter ved universiteta i utlandet På og 1700-tallet var det ganske vanlig at studenter ble innskrevet med latinske eller greske navn ved universiteter i Europa. Både for- og etternavn ble gjort om til latin, i noen tilfeller også stedet, byen eller større område de kom fra i tillegg. Det normale var at dette var i bruk offisielt på universitetet, og de uteksaminerte studentene tok sitt norske navn når de kom hjem igjen, eller de la eventuelt la til et gårds- eller stedsnavn på norsk eller dansk. Et kjent eksempel på latinsk navneform fra litteraturen er Erasmus Montanus som opptrer i et av Ludvig Holbergs skuespill. Navnet hans har nesten blitt et synonym for narraktighet. Det var studenten Rasmus Berg som pynta seg med et latinsk navn. Montanus er latinsk for berg, og Erasmus er det latinske navnet som i Norden har blitt til Rasmus. Vi skal først se på latinisering og grekisering av navn, som vil si at navna fikk endringer i stavemåte og endinger, oftest -us i fornavn og -i i patronymene. Dernest ser vi på navn som ble oversatt fra norsk til et helt ulikt latinsk eller gresk ord, som 'nordbuer' eller 'nordmann' til Arctander, og Solnør eller kanskje også Solvorn til Parelius, som en regner med betyr 'nær' (para) 'solen' (helios), omtalt nedafor. Latinisering og grekifisering i Sverige i Danmark er omtalt bl.a. i Bergman 1993, s , Skautrup 1968, bd. 2, s Eksempel på en student med latinsk form av fornavn, farsnavn og stedsnavn Blant de virkelige studentene fra Norge var Ovius Ovii Fridricstadiensis. Det var Ove Ovesen fra Fredrikstad som ble ført inn slik som student ved universitetet i København i 1668 (Engelstad 1973, s. 4). Ivar Utne :10 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 33

11 Fornavnet Ovius har fått ei latinsk us-ending. Det var vanlig å lage latinske navn av gamle norske og nordiske fornavn med å legge til -us. Kanskje var e-en erstatta med fordi i-en lød mer latinsk eller var lettere å si. Farens navn, eller sen-navnet, ble gjerne også ført inn. Farens Ove-navn ble ble til latin med en i-ending, som med Ovii. I-en blir brukt som en eieform på latin, og Ovii betyr Oves. I dette eksempelet ble også navnet på stedet han kom fra, Fredrikstad, i ei latinisert form som Fridricstadiensis. Tilbake i Norge ble han omtalt med sitt norske navn Ove Ovesen, bl.a. som sogneprest i Vang i Valdres (Wangensteen 2014). Han er dels omtalt med etternavna Hvid og dels Wangensteen i tillegg (Engelstad 1973, s. 1 3). Han tok navnet Wangensteen, som ble ført videre i slekta (se del #). Flere eksempler på latiniserte navneformer Det vanligste mannsnavnet i Norge på tallet var Ola. Det ble gjerne til Olaus. Dette er et opphavlig nordisk navn. Utenlandske navn som var blitt til norske former, ble også latinisert. Slik var det også med Pål som kom fra det latinske Paulus, som igjen ble latinsk form for Pål fra Norge. Per, som hadde opphav i det greske Petros, var kommet til Norge gjennom det latinske Petrus, og Per fra Norge fikk den latiske forma. På samme måte ble folk kalt Petri når faren het Per, og Olai når faren het Ola. Petri og Olai var det samme som Persen og Olsen hjemme i Norge. Faste etternavn ble sjelden oversatt, men det fins eksemepler med en gresk eller latinsk endelse, f.eks. Stubæus og Brodkorbius av Stub og Brodkorb (1600-tallseksempler fra Engelstad 1973, s. 4.) Oversettelser til latin og gresk (Parelius) Etternavn og stedsnavn ble også oversatt til klassiske spåk (latin, gresk) i noen tilfeller. Det kunne være frie oversettelser, slik det kan være for Parelius, som er omtalt nedafor. Det kunne også være navn laga av beskrivende ord, slik det kanskje er for Arctander, som betyr 'nordmann'. Alle de tre "lærde" etternavna i rammene nedafor, Parelius, Arctander og Mentzoni(us), har blitt til faste etternavn i ettertida. Se tabell 3 7#. Parelius De latinske og greske navna kunne være temmelig frie oversettelser. Parelius er satt sammen av det latinske para og greske helios og blir oftest oversatt med 'nær solen'. Solnør i Skodje på Sunnmøre ble sannsynligvis oversatt slik. Folk fra andre steder i Norge brukte også navnet Parelius som studenter. Den første Parelius var antakelig Jens Clausen fra Sunnmøre (NPL3). I 1613 ble han registrert som Johannes Parelius Noortwegus ved universitetet i Leyden i Holland (Parelius 1951, s. 43). En enda tidligere navnebærer er Klaus N. Parelius, prest Borgund ca. år 1600 (Veka 2000/2001). Ei Parelius-slekt i Sogn har også blitt knytta til Solvorn i Sogn, men det er mer usikkert som opphav til navnet (Parelius 1951, s ; Nedrelid 2000, s. 196; Veka 2000, 2001, s. 320; snl.no "Parelius"); flere andre leksika; NPL3,s. 447; jf. del ). Ramme 3 4. Parelius, fra gresk og latin Ivar Utne :10 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 34

12 Arctander Arctander betyr 'nordmann'. Det greske arktikos som første delen ble laga av, betyr 'nordlig', slik vi også kjenner det i Arktis. Endinga -ander er gresk og betyr 'mann' eller 'menneske', og er det samme som i navna Andreas og Anders. Ramme 3 5. Arctander, fra gresk Mentzoni Mentzen > latinisert til Mentzonius > forkorta til Mentzoni; sønn og datter til "konrektor" Mentzen ved Trondheim katedralskole, født sent 1600-t., klokkerfamilier. Forma Mentzonius ser ut til å være registert siste gang rundt 1900 (1900-folketellinga og far i 1903, i Digitalarkivet). Den forkorta forma Mentzoni er i bruk. (Mentzoni 1983, særlig s. 176; Veka 2000/2001, s. 284) Ramme 3 6. Mentzoni, fra latin Arctander, Arktander Parelius Mentzoni nordmann, arktikos nordlig (gresk), -ander mann, menneske (gresk) nær solen muligens om Solnør i Skodje; para ved o.a. (latin), helios sol (gresk) Mentzen > Mentzonius > Mentzoni Ursin bjørn (latin), gjennom latinsk form Ursinius, av dansk tilnavn 'bjørn' eller av latinsk Orsini (Kousgård Sørensen 1980, s. 167; Søndergaard [2000], s. 312, "Ursin") Dansk presteslekt. Jakobi genitiv av Jakob, tilsvarer Jakobsen; mulig innvandrere til Norge; gift 1775, registrert i 1801-folketellinga; Rudolph Philip Jacobi (Digitalarkivet, lest ) Caspari Læstadius (Sverige) Celsius (Sverige) genitiv av Kaspar/Kasper, tilsvarer Kaspersen; innvandrere til Norge; ( lest ) Tatt i bruk av en prest på 1600-tallet etter sitt fødested Lästa i Angermanland (Svenskt biografiskt handlexikon 1906, bd. II, s. 2, alfabetisk plass "Lae"). Tatt i bruk av en student på 1600-tallet, jf. latin "celsius" som betyr 'høyere'. Det var en latinsk oversettelse av Högen, navnet på prestegården der han vokste opp. (S.v., bd. I, s. 179; Oxford Latin Dictionary 1982, s. 296). Pontoppidan Av Broby, i Skåne. Pons = 'bru', oppidum = 'by'. Dansk presteslekt, m.m. (Kousgård Sørensen 1980, s. 167; Søndergaard [2000], s. 264, "Pontoppidan") Tabell 3 7. Lærde navn (latiniserte, grekifiserte) Ivar Utne :10 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 35

13 3.2 Etternavnsbruken sprer seg på 1800-tallet, særlig i byene Skikken med faste etternavn bredte seg også til nye navn laga i Norge, navn fra gårdsnavn (og ev. andre stedsnavn) og sekundærpatronym med sen-ending.til forskjell fra skikken på bygdene til nå, gikk disse to typene navn, som tidligere hadde vært tilnavn som skifta med generasjoner og busted, nå igjen i nye generasjoner uavhengig av hva faren het til fornavn og hvor de budde. Denne bruken av faste etternavn økte særlig på i andre halvdelen av 1800-tallet da mange flytta til byene, mest med sen-navn. Fra tidlig på 1800-tallet hadde etternavn fra norske gårdsbruk begynt å bre seg i høyere sosiale lag. Når de brede lag av befolkninga flytta til byene ut over 1800-tallet, var det helst sen-navn de tok i bruk. Bruk av gårdsnavn som etternavn i 1801-folketellinga er undersøkt av Gudlaug Nedrelid, og presentert bl.a. i Nedrelid 1995 og som del av Nedrelid Etternavn fra gårdsbruk for høyere sosiale lag Navn fra gårdsbruk var det helst folk i høyere sosiale lag som tok i bruk fra tidlig på tallet, slik det også hadde vært i noen tilfeller fra 1700-tallet. Innføringa av faste etternavn i Fredrikstad fram til 1865 er undersøkt av Sannrud. Hun skriver at bruken av faste etternavn fra bustedsnavn Og videre: "[...] gir seg utslag i at adskillig flere innen sosialgruppe 1 bruker norske bostedsnavn i 1865 enn i 1801." (Sannrud 1995, s. 193). "Disse navnene [norske bostedsnavn] brukes i stor grad av plankeadelen og den nye klassen av industriherrer [...]" (s.v., s. 194). (Hun delte befolkninga inn i fire sivile og to militære grupper. Sosialgruppe 1 var høyere lag blant sivile, dvs. ikke militære.) Inkludert i dette var også lærde. Skikken med bruken av gårdsnavn og andre stedsnavn bredde seg ut over 1800-tallet, i alle fall i lærde kretser. For de brede lag var sen-navn dominerende i offisielle dokumenter ut 1800-tallet og de første to tre tiåara på 1900-tallet. Grunnen var at det store flertallet av folket ikke hadde faste etternavn, og derfor ble ført opp med primærpatronym i offenrtlige dokumenter, bl.a. i kirkebøker. Det var ganske sannsynlig utbredt skikk å bruke og bli omtalt med gårdsnavn som tilnavn. Hvor omfattende og hvor stabil den var for hver enkelt person, har vi lite kunnskap om. I kap. 6 prøver jeg å beregne dette. Ivar Aasen om etternavn og tilnavn på landsbygdene i 1878 Om de stadige ['faste, uforanderlige'] Tilnavne (eller egentlige Familienavne) kan ellers her tilføies, at Almuesfolk i Bygderne ikke have havt nogen Trang til saadanne Navne, da de altid have nok med at tilføie sit Fadersnavn tilligemed Navnet på sit Fødested eller Bosted. Det var kun i enkelte Tilfælde, saasom ved Indflytning til en By eller ved længre Ophold imellem fremmede Folk, at det blev nødvendigt at have et enkelt og stadigt Tilnavn; og i saadanne Tilfælde har der været nogen Forskjel i Skikken. Vestenfjelds har man helst villet bruge Fødestedets Navn, altsaa et Gaardsnavn, søndenfjelds har man derimod gjerne villet bruge Fadersnavnet som tilnavn. Det sidste kan stundom ogsaa have sine Fordele, nemlig at Gaardsnavnet er noget langt og ubekvemt; men alligevel vil dog Gaardsnavnet som oftest blive det bekvemmeste. Ved Brugen av Fadersnavnet som Tilnavn er der allerede blevet en stor Mængde af ligelydende Tilnavne [...]" (Aasen 1878, s. 102 / sitert etter Aasen 1997, s. 91) Ramme 3 7. Aasen om tilnavn på bygdene Ivar Utne :10 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 36

14 Den forskjellen på øst og vest, som Aasen omtaler i ramme 3 7#, er ubetydelig i Osloog Bergens-materialet som blir vist i tabell 6 2# og 6 3# i del #. Der ser vi at andelen for Olsen er høyrere enn Oslo for tellingene i 1900, mens summene av Johansen og Johannessen er ganske like. Hansen er rett nok litt lavere i Bergen. At sen-navnbruken er høyere i Oslo enn i Bergen i 1865, har mest sannsynlig med å gjøre at innflyttinga der var mer omfattende der enn i Bergen så tidlig. Tabell 6 15# i del # viser omfang for flere etternavn. Arne Garborgs omtale av Daniel Olsen og Daniel Braut i boka Bondestudentar viser hvordan det var mulig å tenke om navneskifter for ungdom som flytta til byene. Se rammene 3 10# (nedafor) og ramme 7 2# (i kap. 7). Rammene 3 8a, 3 8b og 3 9 viser også eksempler. Etternavn for lærere og lærde på 1800-tallet, Vinje A. Olsen og Aasm. Olsen, til 1847 (født 1818) A O Winje, fra 1847 A. O. Vinje, fra 1852 Aasmund Olavsson Vinje, som var født i 1818 og sønn av plassmannen Olav Aasmundsson i Vinje i Telemark. (Norsk biografisk leksikon, bd. XVIII (1977), s og 80; Utne 2001b, s. 18) Ramme 3 8a. Etternavn for lærere og lærde på 1800-tallet, Vinje Forfatter på 1800-tallet, Hamsun Knud Pedersen, 1865, folketelling Kn. Pedersen, 1877 Knud Pedersen Hamsund, 1878 Knut Hamsun, fra 1884 Knut Hamsun var født i 1859 og sønn av gårdbruker og skredder Per Pedersen Skultbakken. Familien flytta til Hamsund i Tranøy i I 1865-folketellinga er Knud og søskena ført opp som Pedersen og Pedersdatter og faren som Peder Pedersen, dvs. Knud har etternavn etter farens fornavn. (Norsk biografisk leksikon, bd. V (1931), s ; Utne 2001b, s. 18) Ramme 3 8b. Forfatter på 1800-tallet, Hamsun Gresvig Dette viser varierende ettenavnsbruk for både far, mor og sønn. Stedsnavn som etternavn blir ikke brukt konsekvent, men slår mer og mer gjennom. Mora er oppført med med fem forskjellige etternavn fordelt på fem forskjellige kilder. Stavemåter varierer for alle tre. Ivar Utne :10 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 37

15 Etternavn er utheva i ulike oppføringer fra kilder. Navneformene er samla sist i ramma. Ministerialbok for Onsøy prestegjeld, vielse : Ungk. Landhandller Ole Andersen Græsvik, f. i Eidsberg 1844, oppholdssted: Fredrikstad Pige Randine Severine Johannesen Græsvik, f. Hvaløerne [Hvaler] 1848 Hans far: Snedker Anders Jørgensen i Eidsberg Hennes far: Lods Johan Olsen paa Hvaløerne ( Folketelling 1865, Hvaler Johan B. Olsen, 51 år, Selveier og Lods Lorine Halvorsdatter, 51 år, hans kone.. (flere barn) Randine S. Johansdatter, 18 år, fødested: Hvaløer Sogn, deres datter.. ( Folketelling 1875, Onsøy prestegjeld; bosted: Græsvig Ole Andersen, f Edsberg, Husfader, Huseier og kjøbmand Randine Olsdatter, f Hvaløerne, Kone, Husmoder Ragna Otilie Olsdatter, f. 1875, Datter ( Ministerialbok for Onsøy prestegjeld, dåp , f , "Barnets fulde Navn": Axel Johan Andersen Græsvik Landhandler Ole Andersen Græsvik (f. 1844) og Randine Severine Johannesen (f. 1848), gifte ( Folketelling 1885, Fredrikstad; bosted: Nygaardsgade 81 Randine Andersen, f Hvaløerne Axel Johan Andersen, f Onsøe Smaalene Ragna Ottilie Andersen, f Onsøe Smaalene ( Folketelling 1900, Kristiania; bosted: Nordal Bruns Gade 12A Ragna Othilie Græsvig, f Græsvig i Onsø, ugift Aksel Johan Græsvig, f Græsvig i Onsøy, ugift, "Bestyrer af Humber og Co's Cykleudsalg" ( Folketelling 1910, Kristiania; bosted: Huitfeldtsgate 10 Aksel Joh. Gresvig, f Onsø pr Fr.stad, ugift, " Kjøbm. maskinforr %symaskiner%" Antatt oppholdssted: Paris ( Navneformene samla: Ivar Utne :10 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 38

16 Far Ole Andersen Græsvik 1874, vielse; landhandler Ole Andersen 1875-telling, kjøpmann primæarpatr. og navn etter sted primærpatronym Mor Randine S. Johansdatter 1865-tellinga primærpatronym Randine Severine Johanesen Græsvik vielse 1874 primærpatronym (variant) og ektemanns etternavn Randine Olsdatter 1875-tellinga primærpatr. etter ektemanns fornavn, feil Randine Sverine Johannesen dåp for sønn, 1876 primærpatronym (variant) Randine Andersen 1885-tellinga ektemanns primærpatronym (ev. Randine Berentsen, i Bergen, 1891-ft, fødested: "?"; Randi Berntsen, 1900-ft, f Fredrikstad Sm; Randi Bertilsen 1910-ft, f Fredrikstad) (etter ev. ny ektemann) Sønn Axel Johan Andersen Græsvik dåp 1876 etter foreldras etternavn, fra sted Axel Johan Andersen 1885-tellinga etter fars primærpatronym, eget sekundærpatr Aksel Johan Græsvig 1900-tellinga, bestyrer for sykkelutsalg Aksel Joh. Gresvig 1910-tallinga, kjøpmann for maskinforretning etter foreldras etternavn, sted etter foreldras etternavn, sted Fra Store norske leksikon (snl.no): "Gresvig ASA Askim, norsk konsern for sports- og fritidsutstyr grunnlagt 1901 i Oslo av Aksel Johan Gresvig. Gresvig ASA er drift- og grossistsentral for sportskjedene G-Sport (ca. 220 butikker), Super G (stormarked) og Intersport (ca. 110 butikker) i Norge. [...]" ( Ramme 3 9. Gresvig (G-sport) Sen-navn for folk flest Blant bybefolkninga ser sekundærpatronyma,dvs. sen-navn, ut til å bre seg mest på tallelt. Sen-navn, fra dansk Skikken med sen-endinger i etternavn som ble faste for nye generasjoner, kom fra Danmark. I Danmark hadde overgang til sekundærpatronymer blitt vanlig fra andre halvdelen av Ivar Utne :10 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 39

17 tallet, mest på grunn av lovgivning (Søndergaard [2000], s ). Det var denne skikken som nådde Norge, men uten norsk lovgivning foreløpig. I Norge passa sen-navn inn i byen og med den moderne utviklinga av handel og industri. Et sen-navn var greit for å skjule bakgrunn fra landsbygda. Det er rimelig å regne med at det var "bondsk" å ta i bruk et gårdsnavn som etternavn i byen. Bønder i omlandet til de store byene var ikke alltid godt ansett, slik som striler i Bergen og for eksempel folk fra bygdene utafor Oslo. Det gjaldt vel helst innflyttere som utgjorde folk med lavere sosial rang i byene. Med sen-navn kunne folk vise avstand til landsbygda. Innflytterne ble byboere i navnet. Sen-navn ble også tatt i bruk som faste etternavn blant folk på landsbygda som ikke budde fast på egen gård. Ofte var det tjenestefolk og husmenn. (Se ellers kapittel 5# om navnelovene og delene 6.4# og 6.5# om etternavn og geografi.) Daniel Surbrød eller "Olsen", i Bondestudentar av Arne Garborg I romanen Bondestudentar forteller Arne Garborg om Daniels vei til Olsen:» Klassekammeratarne «, som saag, at han var snild, gav seg strakst til aa gjera Narr av han, fordi han var Bondetamp, og fordi han talad Landsmaal. Og tilslutt gav dei seg til aa gjera Narr av Namnet hans. Han var innskreven i Bøkerne som» Daniel Olsen Sørbrød«. Det sagde seg daa sjølv, at han snart vart heitande»surbrød«. [...] Daniel var vaksen Kar, og snild og taalmodig; men dette gjekk so innpaa han, at han tilslutten mest greet. [...] Det var endeleg ein Gut, som nok hadde vondt av han, og som ein Dag under fire Augo raadde han til aa gaa inn til Rektor og faa umbrigt Namnet sitt. Naar han heitte Daniel Olsen, kunde han skriva seg inn som»olsen«, so vart det slutt med dette»surbrød«-skraalet. Daniel svarad, at dersom det gjekk an, so vilde han gjerna gjera det; [...] Heretter skulde han med Gud og Retten heita Daniel Olsen. Ramme Daniel Surbrød eller "Olsen", i Bondestudentar av Arne Garborg (Garborg 1883, s Se også ramme 7 2#, som viser fornorsking til etternavnet Braut.) Etternavn for alle i byene Olsen og Hansen blir bybuere i navnet Mot slutten av 1800-tallet hadde folk flest i byene langt på vei tatt i bruk felles etternavn for alle i familien. Det var praktisk å ha faste etternavn når mange var samla på samme arbeidsplass, og folk flytta mye omkring i byene. Husfarens farsnavn (primærpatronym) med sen-ending var det vanligste valget, etter dansk mønster Etternavn med prestisje Vi ser at utenlandske etternavn i utgangspunktet var etternavn for de fleste i overklassen. Grunnen var at mange av dem var innvandrere. Resten av befolkninga fikk etter hvert andre typer navn, særlig navn fra gårdsbruk og sekundærpatronym (sen-navn). Og synet på hva som var fine navn endra seg over tid. Ivar Utne :10 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 40

18 Etternavn fra norske gårdsnavn får prestisje Som vi så i del 3.2.1#, viste Sannruds (1995) undersøkelse om etternavn i Fredrikstad fram til 1865 at navn fra norske gårder eller steder (bustedsnavn) begynte å bre seg i de høyere sosiale lag fram mot Hun forklarte dette med endrede politiske forhold med oppløsninga av unionen med Danmark og "den oppvurderingen av det nasjonale som fant sted i og med nasjonalromantikken". Det utvikla seg slik at dette ble navn med høy sosial prestisje. Sekundærpatronyma hørte foreløpig til lavere lag, sjøl om hun også pekte på at også de i nådde minst én enkeltperson i høyrere lag sent på 1800-tallet (s.v., s. 193). Sekundærpatronym (sen-navn) blir det moderne og foretrukne valget for de brede lag i byene Som omtalt i del 3.2.2# var sen-navn mye brukt for for innflyttere til byene og for de brede lag i anedre halvdelen av 1800-tallet. På den tida kan deres oppfatning av hva som var moderne heller være bestemt av andre moderne verdier enn den nasjonale strømningene som var på vei. Det nasjonale var vel helst for høyre sosiale lag til sent på 1800-tallet. For de brede lag kom andre verdier til uttrykk i utenlandske navn og navneformer på 1800-tallet, men også fra sent i hundreåret med nordiske navn. Etternavn fra gårdsnavn blir mer allment Ut over 1900-tallet spredte bruken av etternavn fra gårdsnavn seg i byene. Da kunne Gudbrand fra Lia bli til Gudbrand Lie. Denne utviklinga ser vi i den synkende andelen sennavn. En viktig grunn til bruk av gårdsnavn som etternavn var det praktiske. Etternavn fra gårdsnavn var hver for seg mer sjeldne og gå mer tydelig identitet enn det som sen-navna gjorde. Antakelig var også statusen for slike navn ei drivkraft slik det i alle fall er hundre år senere. (Se ellers kapittel 6 om bruk av sen-navn og navn fra gårdsnavn.) Etternavn fra gårdsnavn gir status på bygdene På bygdene ga også gårdsnavn som etternavn høyest status. Det var de sjøleiende bøndene sine etternavn. Folk uten fast eiendom hadde ikke rett til slike navn (Thomle 1931, s. 16, pkt H; og s. 47; og Utne 2004b, s. 101). (Etter 1923 ble dette endra slik at en hadde rett til navn fra gårdsbruk en eide, hadde brukt det (leie) i minst 20 år, eller hadde livstidskontrakt for ( 5, Lundh 1924, s. 36, note 12; Utne 2004b, s. 106).) Etternavn i byene, rundt skiftet 1800-/1900-tallet Oftest felles sen-navn etter mannen i familien Også etter gården de kom fra Hans Nielsen Marta Nilsen I mange tilfeller ustabil bruk. Hans Vig, eller Vigen Marta Vig, eller Vigen Ramme Etternavn i byene, rundt skiftet 1800-/1900-tallet Ivar Utne :10 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 41

19 3.2.4 Uoffisiell og lite fast bruk av etternavn på landsbygda fram til tidlig 1900-tall På landsbygda var det fram til begynnelsen av 1900-tallet få med faste etternavn. Bruk av faste etternavn på Sør- og Vestlandet i 1801 En undersøkelse av etternavnsbruk i utvalgte landkommuner på Sør- og Vestlandet i folketellinga viste en forekomst på 2,2 % faste etternavn (Nedrelid 1998, bind 2, s. 19; se også del #). Faste etternavn var oftest utenlandske brukt i høyere sosiale lag. De tilsvarte navnetypene som ble brukt i byene i samtida, omtalt i del 3.1#. I offenttlige dokumenter I offentlige dokumenter, som kirkebøker og folketellinger, ble folk på landsbygde ført opp med pirmærpatronym. (Primærpatronym vil si farens fornavn med "sen"/"son"/"søn" eller "datter"/"dotter"/"dtr." etter.) I de mest formelle dokumentene (f.eks. folketellinger, kirkebøker og rettsdokumenter) ble folk alt fra 1500-tallet registrert med patronymer som etter- eller tilnavn, og med gårdsnavn (sammen med preposisjon i deler av landet) som adresse eller navn på gården de eide. I mer uoffisielle dokumenter og i skatteregnskap ble folk ofte isteden ført opp med bare fornavn og gårdsnavn uten patronym (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder Oppslaga: "Borgarnavn", "Tilnavne", "Slektsnavn"). I skatteregnskap var det naturlig da gården var objektet. I fadderlister På landsbygda var sannsynligvis tilnavn av ulike slag det normale til daglig, slik det er omtalt i del 2.2# med underdeler. Tilnavna kunne godt være navn på gårdsbruk. Skikken med å stille gårdsnavnet etter fornavnet på samme måten som etternavn i dag, ser vi i fadderlister i kirkebøker i alle fall fra 1700-tallet. Oppføring av faddere i dåpslistene har mindre formell betydning enn navn på barn og foreldre, sjøl om det jo har religiøs betydning. Denne registreringsmåten kan være uttrykk for at det var en kjent navnebruk. Eksempler: "Jon Haaland, Lars Niaa, Jon Øxnevad, Karen Pernille Norem [= Nor(h)eim], Ragnilde Haaland" (Klepp, ministerialbok, dåp, mars 1794, barn Tollev; foreldre er ført med patronym og gårdsnavn; "Mikel og Mari Saastad, Dyre og Anna Store Ree" og dessuten fire med patronym og gårdsnavn (Stange, ministerialbok, dåp , barn Iver; ( Navneforskeren Botolv Helleland (1997, s. 60) refererer at faddere i Ullensvang i 1882 var oppført med fornavn, patronym og stedsnavn i rubrikken "fulde Navne". Dette tolker han slik at stedsnavna (dvs. navn på gårdsbruk) ble brukt som del av personnavna på den tida.tilsvarende er det rimelig å tolke føringa av fornavn og gårdsnavn i 1700-tallseksempla ovafor. På landsbygda, bl.a. i litterære kilder Nedskrevet muntlig tradisjon (bl.a. i skjønnlitteratur og andre dokumenter) kan også vitne om skikken med å stille gårdsnavnet etter fornavnet på samme måten som etternavn i dag. Her er noen eksempler fra Bjørnsons bondefortellinger: En glad gut Ivar Utne :10 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 42