6 Etternavnsbruken i tall

Transkript

1 6 Etternavnsbruken i tall Temaet i dette kapittelet er bruke av etternavn i den periodensom store deler av den norke befolkninga har hatt faste etternavn. Om omtalt i kapittel 3# og 4# spredte bruken seg først i byene fra andre halvdelen av 1800-tallet, og økte på ut over 1900-tallet. Tidlig var hovedtyngden sen-navn, men senere har etternavn fra navn på gårdsbruk kommet til å dominere, særlig fra litt før andre verdenskrig.. I dette kapittelet presenterer jeg først et overblikk (6.1#), dernest viser jeg trekk ved fallet i bruken av sen-navn og prøver å forklare hva som var og er grunnene til fallet (6.2#). Etter det kommer vi til sammeheng mellom mannlige fornavn tidlig på 1800-tallet og hvilke sen-navn som er vanlige i dag (6.3#). Til slutt ser vi på geografiske forhold, som hvor i landet det er mye og lite sen-navn, forskjell på by og land, og om visse sen-navn er mer vanlig i noen områder enn andre (6.4# og 6.5#). 6.1 Hovedtrekk i bruken av etternavn i Norge fra rundt 1900 til i dag Rundt år 1900 hadde flertallet av folket ikke faste etternavn. Resten var registrert med primærpatronym, men var til daglig ofte omtalt med andre tilnavn, fra f.eks. navn på busted eller far. Det var først og fremst folk i byene som hadde faste ettermavm. Sen-navn var mest sannsynlig det vanligste. Navn fra gårdsbruk ble vanlig på landet, men spredte seg også blant bybefolkninga. Rundt 1990 hadde ca. 70 % navn fra gårdsbruk og ca. 25 % hadde sen-navn. I dag omfatter gamle og nye etternavn i Norge ca. 20 %, slik at det er ca. 20 % med sen-navn, og kan være rundt 60 % med navn fra gårdsbruk. Detter er omtalt i del 6.1# og mer detaljert i del 6.2# Helst sen-navn som faste etternavn i begynnelsen Rundt tredjeparten, kanskje 40 %, av folket kan ha hatt etternavn som de brukte fast (tilsvarer "slektsnnavn") for familien tidlig på 1900-tallet, allerede før loven av 1923 trådte i verk. I praksis vi det si folk som budde i tettbebygde strøk og i tillegg sannsynligvis noen tusen bønder, lærere og øvrighet på landsbygda (35,7 % budde i tettbebygde strøk i år 1900; (SSB u.å. "Hjemmehørende folkemengde"). Utenlandske etternavn var fortsatt i bruk, men den nye veksten med faste etternavn omfatta særlig sen-navn, dvs. sekundærpatronymer. Etternavn fra gårdsbruk kom også i bruk, men økte særlig ut over 1900-tallet. Noen få av sen-navna bygde på mye brukte fornavn tidlig på 1800-tallet. De vanligste rundt år 1900 var Olsen, Hansen og Johansen (Utne 2001b, s ; pr er rekkefølgen: Hansen, Johansen og Olsen). Det kan ha vært oppe i 35 % med sen-navn som faste etternavn tidlig på 1900-tallet, altså i to generasjoner. Det vil si de fleste i byene pluss en del andre uten gård. I tillegg brukte mange sine primærpatronym som om de var faste, og kom nok til å føre dem videre, i alle fall foreløpig. Mer om bruken av sen-navn som faste etternavn står i del 6.2# Etternavn fra gårdsnavn brer seg Ut over 1900-tallet ble det mye mer vanlig å hente "slektsnavn" og "etternavn" fra steds- og gårdsnavn. I bynen var utbredt bruk av vanlige sen-navn en viktig grunn til folk kom til å gå over til at fra gårdsbruk. Denne utviklinga kom til å øke og fortrenge sen-navna ut over hele 1900-tallet i byene. Folk har antakelig helst gått over fra sen-navn til etternavn henta fra gårdsnavn fordi de siste er mer særprega. Innflyttere til byene tok slike navn fra steder de kom fra. (Slike navn for byfolk er mer omtalt i del # (nåtida er omtalt i del 6.5#).) Ivar Utne :15 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 80

2 På landsbygda var det dessuten naturlig med etternavn fra navn på gårdsbruk i store deler av landet. Slik bruk var noe mindre i Nord-Norge, antakelig fordi tilknytning til jordbruk var mindre viktig (Utne 2001b, s. 25). Isteden var der mer sen-navn på landet i Nord- Norge enn ellers (se også del 6.4.1#). (Etternavn på landsbygda er også omtalt i del 6.5# og dessuten i kap. 7#.) Etter loven fra 1923 vokste omfanget med etternavn henta fra gårdsnavn raskt. Det var ikke minst fordi også folk på landsbygdene ble pålagt faste etternavn. Det var der over halvparten av folket bodde til 1945 (50,1 % i tettbebygde strøk i år 1946; SSB, sst.). Tidlig på 1990-tallet hadde rundt 70 prosent av folket etternavn fra navn på gårdsbruk, som omfatta bruk både på landsbygda og i byene (Veka 2000/2001, s. 17, som har data fra 1993). På denne tida var det ca. 26 % med sen-navn i befolkninga (sst.). I noen tilfeller kunne også doble etternavn bli tatt i bruk, helst knytta sammen med bindestrek. Det var ofte et gårdsnavn og sen-navn etter, som i det tenkte eksempelet Haug- Olsen. Slike tilfeller fra rundt overgangen til 1900-tallet og videre ser helst ut til å ha vært navn fra mors og fars side, fra gårdsnavn eller etternavn. Doble etternavn er mer omtalt i del 9.6#. Fra 1923 ble muligheten for å få slike navn sterkt begrensa (omtalt i del #) Fordelinga i dag mellom etternavnstyper Nå (2016) er andelen etternavn fra gårdsnavn antakelig sunket til 60 prosent fordi innvandrerbefolkninga har vokst de siste to tiåra. Etternavn fra nyinnvandra ligger antakelig litt over 15 prosent. Utenlandske navn er derfor i betydelig vekst i Norge i dag på grunn av innvandring fra øst, sør og vest. Fordeling i befolkninga er omtrent slik på ulike hovedgrupper i 1993 og i 2015 går fram av tabell 6 1# (data fra og tall og anslag ut fra ). År Fra navn på gårdsbruk Sen-navn Utenlandske, gamle Utenlandske, nye % 26 % 4 % 0 % % 21 % 4 % 16 % Tabell 6 1. Fordeling av etternavn på navn med ulikt opphav 6.2 Fall i bruken av sen-navn I del 6.2# blir det gjort forsøk på å beregne hvordan fallet i bruken av sen-navn har foregått, som andel av befolknigna i Norge. Det har to hovedforklaringer: at folk forlater sen-navn, og at omfanget av utenlandske etternavn har økt siden slutten på 1990-tallet. Begge deler bidrar mye, men importen av utenlandske etternavn bidrar halvannen gang så mye som det at folk forlater sen-navna, dvs. her anslått til 60 og 40 prosent. Beregninga har mange usikre punkt, men det er klart at begge deler bidrar mye Sen-navn i hele befolkninga fra år 1900 til 2015 Bruken av sen-navn har falt gjennom 1900-tallet. I korte trekk slik for hele befolknnga: Tid Sen-navn Fra gårdsnavn Utenlandske (gamle + nye) rundt år 1900 over 40 % (noenlunde faste) (få faste) ca. 4 % rundt 1945/1950 ca % ca % ca. 4 % % ca. 70 % ca. 4,5 % (4 + 0,5) rundt år 2000 ca. 25 % ca. 65 % ca. 10 % (4 + 6) ca. 21 % ca. 60 % ca. 20 % (4 + 16) Tabell 6 5a. Hvedtyper etternavn i hele befolkninga fra 1900 til 2016 (forenkla) Ivar Utne :15 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 81

3 Mer detaljerte tall står i tabell 6 5b# (ikke i kortversjonen). <KLIPT> Sen-navn blant fødte fra år 1995 til 2015 Blant fødte var det 22,4 % med sen-navn i 1995, 18,4 % i 2009 og 15,9 % i Det var et stort fall fra 1995 til I tabellene 6 7# og 6 8# viser at det har vært fall i sen-navn blant ikke-innvandra del av befolkninga, at deres barn stort sett ikke får sen-navn, og at dette bidrar sammen med innvandring til at andelen sen-navn går ned. Dette blir mer nyansert med tall for aldersgrupper i del 6.2.3#. Regnemåter står i del # og #. Se ellers tabell 6 7# og 6 8#, der den første er ei forenkling av den andre År Fødte totalt, -sen To ikke-innv.-foreldre, -sen Ikke-innvandra far, -sen (blant to eller én norsk forelder) ,4 % 24,1 % 23,7 % ,2 % 24,3 % 21,8 % ,9 % 23,8 % 21,2 % Tabell 6 7. Sen-navn blant fødte, utvalg fra tabell 6 8# Sen-navn i ulike aldersgrupper I den norske befolkninga er det stor forskjell for sen-navn mellom unge og eldre, og tydelige forskjeller mellom kvinner fra 20-åra og opp til rundt 90 år, dvs. der folk har skifta etternavn ved giftemål. Tabell 6 9# viser en kort oversikt pr Hele aldersspennet fins framstilt som kurve hos Statistisk sentralbyrå (et stykke ned på denne nettsida: Dette gjelder bare norskfødte. Øvrige statistikker for sen-navn fra SSB her gjelder hele befolkninga, dvs. inkludert innvandrere slik det bl.a. er omtalt nedafor. Kvinner/jenter, % Menn/gutter, % Rev. for ikke-innvforeldre Født ,2 17,2 21,8 Født 1990, 21 år ca. 23 ca. 23 ca. 24 Født 1975, 36 år ca. 22,5 ca. 25,5 Født 1950, 61 år ca. 24 ca. 27,5 Født 1920, 91 år ca. 30 ca. 30 Tabell 6 9. Aldersfordeling blant norskfødte sen-navn-bærere (SSB, <KLIPT> Grunner til fall i sen-navnandel i befolkninga, oppsummert Oppsummert kan det se ut til at fallet i bruk i bruk av sen-navn langt på vei kan forklares med disse endringene i etternavnsbruk: Ivar Utne :15 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 82

4 økning i innvandrerbefolkinga (flere opplysninger nedafor) negativ fødselsrate (dvs. under 2 barn pr. kvinne) navneskifte ved giftemål at aldersgruppene med størst sen-navn-andel er eldst og dør ut valg av etternavn for barn, der sen-navn blir valgt bort (usikkert omfang, ikke tilgjengelig statistikk) Hvorfor velger folk vekk sen-navna på 2000-tallet? Sen-navna er vanlige, anonyme Noen vil ha mer særpreg, uvanlig og mer spennende historie Noen ha mer tradisjon, gjerne fra gård, borgerskap og embetsfamilier (+ adel) Ramme 6 1. Hvorfor velger folk vekk sen-navna på 2000-tallet? <KLIPT> 6.3 Sen-navn av fornavn tidlig og midt på 1800-tallet Størstedelen av sen-navna i Norge ser ut til å ha blitt til fra fornavn til fedre født tidlig og midt på 1800-tallet. Vi skal se på sammenhengen mellom de mest brukte sen-navna i dag og når de tilsvarende fornavna var mye i bruk. Dernst skal vi se på populære navn noe senere i forhorhold til sen-navn, navn fra den nordiske navnerenessansen Vanlige sen-navn og tilhørende fornavnstopper Vi ser i tabell 6 10# at de mest brukte sen-navna i dag stort sett ligger nær rangeringa for fornavn tidlig og midt på 1800-tallet som disse sen-navna er laga av. Folketellinga i 1865 omfatter alle som levde da, og i praksis i hovedsak folk født mellom 1800 og Dette var for øvrig en periode med rimelig stabil navnebruk for menn, med unntak for noe framgang for Johan og Karl (og Carl) inspirert av kong Carl Johan (se ellers omtale bl.a. i Utne 2015b, rev. høsten 2016). Ulikheten for Jens kan komme av dansk innvandring. Jensen var det vanligste etternavnet i Danmark inntil 2015 ( /REF./). Olsen har falt mest, og var på topp midt på 1900-tallet. Karl var sent inne med høy plassering (4. plass blant fødte i ), og det ser derfor helst ut til at det er eldre bruk enn tida etter 1850 for fødte som er grunnlaget for sen-navna. Sen-navn fra fornavn på 1800-tallet alle 1865, fornavn alle 1865, % født , forn. født , % etternavn , etternavn Fornavnsvariantene, - s- og -ss-, ikke -son (pga. svensk). Bef = Hans 2 5,6 3 4, , Johan 3 4,5 2 4, , Ole/Ola 1 11,2 1 8, , Nils/Niels 6 3,4 6 2, , ( ) Lars 5 3,5 7 2, , ( ) Ivar Utne :15 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 83

5 Anders 7 3,4 9 2, , Peder 4 3,6 5 2, , Jens 16 1,6 17 1, , ( ) Kristian/Chr 8 3,1 8 2, , ( ) Karl/Carl 11 2,1 4 3, , ( ) Tabell Sen-navn fra fornavn på 1800-tallet (forts.) (1865: grunnlag i folketellinga, Digitalarkivet; : Utne 1991 (bygd på SSB); 2015: SSB) Lista fra 1975 bygger bare på vanligste skrivemåte, noe som forklarer forskjell for Nilsen (Kilde for : Hvem Hva Hvor 1981, s ; detaljer om datering i Heggstad 1977, s. 5 6) Sjeldne sen-navn og navnerenessansenavn For å vise at sen-navn i liten grad har blitt til fra sent på 1800-tallet, kan vi se på omfanget av sen-navn danna på grunnlag av navn fra den nordiske navnerenessansen. Det er f.eks. få som heter Erlingsen og Ragnvaldsen. Hovedtyngden av fedre med opphav til sen-navn er født før navnerenessansen Nordiske fornavn i renessanseformer som var mye brukt fra rundt år 1900 og noen tiår framover, er svakt representert med sen-navn. Det viser at svært få sen-navn har blitt til fra fedre født fra sent på 1800-tallet Datagrunnlaget Tabell 6 11# viser sen-navn bygd på navnerenessanseformer og rangnummer for de tilhørende navna i tre ulike perioder, som er , og Dette er henta fra Utne 1991, som bygger på data fra folkeregisteret (hos SSB). For alle perioder er rangnummer blant 100 på topp for alle fornavn ført opp. I tillegg er rangnummer blant bare renessansenavna ført opp. For sen-navna er antall bærere pr og rangering blant bare sen-navn ført opp Sammenheng mellom fornavn blant 100 på topp i tidligere perioder og sennavnbruk i dag Tabellen viser at 9 av 10 av de mest brukte sen-navna fra navnerenessanseformer hadde tilhørende fornavn blant 100 på topp i perioden Av de neste 30 sen-navna er bare 4 med i Altså dominerer de navna som kom mye i bruk tidlig. Tall for antall bærere viser at sen-navn fra de mest brukte renessansenavna ligger på bare 1/5 av de tidligere navna i tabell 6 10#. Det er naturlig fordi renessansenavna var lite i bruk før Fra de 100 vanligste fornavna for fødte i perioden er alle de 10 vanligste sennavna med navnerenessanseformer representert. Blant de neste 30 er 19 med. Fornavnsbruken i disse to periodene viser at det mest sannsynlig har blitt produsert sen-navn med grunnlag i fedre født i disse periodene. Sen-navna fra navnerenessansenavn er klart best representert med de fornavna som var blant 100 på topp fra perioden For øvrig kan noen fedre være født med slike navn i periodene før navna kom inn blant 100 på topp, men da var antall svært begrensa. Tabellene viser også at den omfattende bruken av disse vanligste navnrenessanseformene mot slutten av 1800-tallet og særlig tidlig på 1900-tallet, førte til mye Ivar Utne :15 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 84

6 mindre omfang i sen-navnbruk enn de navna som hadde vært vanlige før navnerenessansen, og som dels fortsatt var mye brukt Sammeneheng mellom tidligere rang som renessansenavn og sen-navnbruk i dag Det er lite klar sammeheng mellom rangnummer for navnerenessanseformer mellom 1850 og 1905 og omfanget i bruk som sen-navn i dag. Det kan ha å gjøre med at det var få bærere og mulighet for forholdsvis små marginer for å få annerledes rangeringer. Lokale forhold kan også være mulig forklaring. Det siste innebærer at sen-navn ikke ble til på samme tid over hele landet, og det kan ha vært ulike fornavnstrender som har virka inn. Sen-navn ble først til i de store byene, og som da også ble befolka fra nærområda. Som vi skal se i del 6.4.1#, er det blant annet forholdsvis mange personer med sen-navn i Nord-Norge, og der er det sannsynlig at sen-navna har blitt til senere enn rundt storbyene i Sør- og Midt-Norge. Mannsnavn Plass nr Plass nr Plass 00 nr Sen-navn Sennr, nord. Sen-navn pr Arne Arnesen ? Thor Thorsen ? Magnus Magnussen ? Helge Helgesen ? Olaf Olafsen Thorvald Thorvaldsen Harald Haraldsen Håkon* Håkonsen* = Ingvald Ingvaldsen Einar Einarsen Asbjørn Asbjørnsen Rolf Rolfsen Alf Alfsen Haakon* Haakonsen* = Sigurd Sigurdsen Kolbjørn Kolbjørnsen Gunnar Gunnarsen =? Olav Olavsen Leif Leifsen Ivar Ivarsen =? Ragnvald Ragnvaldsen Eivind Eivindsen Erling Erlingsen Odd Oddsen Ingolf Ingolfsen Halfdan Halfdansen Hjalmar Hjalmarsen 27 35? Frithjof Frithjofsen Reidar Reidarsen Thorleif* Thorleifsen* = Finn Finnsen Arvid Arvidsen Sverre Sverrsen Bjarne Bjarnesen Birger Birgersen Ragnar Ragnarsen Ivar Utne :15 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 85

7 Ottar Ottarsen Torleif* Torleifsen* 38 8 = Trygve Trygvesen 39 0 Egil Egilsen 40 0 Håkon, Haakon = 626 Håkonsen, -aa-; = &14. > 4./5. (nordisk) 41 > 27./28. (nordisk) Thorleif, Torleif =607 Thorleifsen, T- 24+8=32 Tabell Mannsnavn fra navnerenessansen som grunnlag for sen-navn 6.4 Etternavn og geografi Bruken av sen-navn er ikke jamt fordelt over landet eller mellom by og land. De samme sennavna er ikke like vanlige i alle deler av landet. Det siste er ei følge av ulik fornavnstradisjon. Vi skal se på de to trekka Hvor er sen-navn vanlig og uvanlig, og hvorfor? I dag er forekomsten av de tre vanligste sen-navna rundt én prosent hver (2015-tall; jf. også tabell 6 10#). De er nokså jamnt fordelt over landet, i hovedsak mye mindre på landet enn i byer. Men det er unntak. I Nord-Norge og Østfold er de vanligste navna to-tre ganger så vanlige som landssnittet (dels over 3 % i Nord-Norge, 2000-tall). Vestfold og Oslo er nesten like høyt (rundt 3 %, 2000-tall). Over store deler av landet har sen-navn tradisjonelt vært mer brukt i byene enn på landet, slik vi så i forbindelse med innføringa av faste etternavn (del 3.2.3#). Sen-navn i Nord-Norge, lite tilknytning til jordbrukseiendommer For Nord-Norge kan forholdsvis omfattende bruk av sen-navn ikke forklares med mange byer eller tettsteder. En viktig grunn er antakelig at folk der ikke har hatt så nær tilknytning til jordbrukseiendom som i Sør-Norge, og at de på den måten ikke har valgt et stedsnavn til etternavn (også omtalt i del 6.1.2#). Dessuten var det fra rundt år 1900 blant samer utbredt å dekke over sitt samiske opphav med et sen-navn (Hætta 2006, s. 111). Mange med sen-navn i bytette områder og få i landlige For Østfold og Vestfold kan utbredt bruk av sen-navn helst forklares med at det er store byområder. I Sogn og Fjordane er sen-navn-andelen under halvdelen av hva som er snittet i landet. De to vanligste sen-navna der er Olsen og Larsen, som har 7. og 14. plass blant alle etternavn. Det har historiske årsaker. Sen-navn var lite brukt på landsbygda. Når Bergen har bare sen-navn blant ti på topp, mens Hordaland har to etternavn fra gårdsnavn blant ti på topp, illustrerer det mest sannsynlig forskjell på by og land. Det normale er at sen-navna fyller alle de første plassene i bystrøk, i praksis nær landsgjennomsnittet Ulike fornavn og sen-navn fra landsdel til landsdel Det er en sammenheng mellom hvilke sen-navn som er mye og og lite brukt i deler av landet og tradisjonen for fornavna de er bygd opp av. Vi ser først litt på lokale (regionale) fornavn, som er bakgrunnen for sen-navna. Oftest slår dette ut på lite brukte og typisk tidligere lokale navn, slik det kommer til uttrykk i navn vist i ramme 6 2#. Forskjeller slår også ut på noe av de mye brukte sen-navna. I nyere tid, pr , var det slik: Ivar Utne :15 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 86

8 Johannessen på 22. plass i Oslo, 17. plass i landet, men på 7. plass både i Hordaland og Bergen. Motsatt er Johansen på 2. plass i Oslo og på 8. i Bergenog 10. i Hordaland. Etternavnet Johnsen er på 5. plass i Trondheim, men nede på 13. plass i Oslo og 11. plass i landet (tall fra for landet samla). Dette er fordelinger vi også kan se på bruk av tilsvarende fornavn på 1800-tallet: John hadde et utbredt tyngdeområde i Trøndelag, Johannes særlig i Hordaland, men også i Sogn og Fjordane, og Johan jamt spredd, men litt svakere i de to nevnte vestlandsfylka. Også tabell 6 12, som viser ti på topp for noen fylker, viser noe av dette. Denne tabellen kommer vi mer tilbake til Norge Oslo Hordaland Bergen Sogn og Fjordane HANSEN HANSEN OLSEN OLSEN Solheim JOHANSEN JOHANSEN HANSEN HANSEN Myklebust OLSEN Andersen Larsen Larsen Sunde Larsen OLSEN Nilsen Nilsen Haugen Andersen Larsen Andersen Andersen Eide Pedersen Pedersen Pedersen Pedersen Hauge Nilsen Nilsen Johannessen Johannessen OLSEN Kristiansen Kristiansen Eide Johnsen Hovland Jensen Jensen Haugland Jensen Nygård Karlsen Eriksen Johnsen JOHANSEN Førde Trondheim JOHANSEN OLSEN Berg HANSEN Johnsen Larsen Nilsen Pedersen Aune Dahl Finnmark JOHANSEN HANSEN OLSEN Nilsen Pedersen Johnsen Andersen Larsen Pettersen Eriksen -sen gård gd 14. Berg 11. Berg 8. Eide 14. Eide 1. Solheim 3. Berg 18. Berg Tabell Etternavn, ti på topp i landet, og utvalgte fylker og byer, "-sen" = antall sen-navn "gård" = antall etteravn med opphav i gårdsnavn "1. gd." = best plasserte etternavn fra gårdsnavn, også for navn utenfor ti på topp Forklaring til skrifttyper i tabell 6 12#: STORE BOKSTAVER = DE TRE VANLIGSTE (HANSEN, JOHANSEN, OLSEN) Fet skrift (Times New Roman) = etternavn fra gårdsnavn / stedsnavn: Eide og flere Arial Narrow-skrift, fet: Johannessen Calibri-skrift, fet, 11 pkt: Jensen Arial Black-skrift: Johnsen Ivar Utne :15 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 87

9 Sen-navn på Vestlandet Monsen, av Mons (Magnus) Gjertsen, av Gjert (Gerhard) Knudsen (og svakere for Knutsen) av Knut/Knud (mer i vest og Sør- Trøndelag enn i øst; mye på Voss) Rasmussen, mer i vest enn i øst Eliassen, av Elias, i vest og nord (særlig Nordland) Johannessen/Johannesen, av Johannes (mye mer i vest, særlig Hordaland, enn i øst) Ramme 6 2. Sen-navn på Vestlandet (Kilde: Mikrokort 1984; Utne 2001b, s. 23; og tabell 6 17# 6.5 Ulik fordeling mellom navnetyper i byer og på landsbygda Intro Vi ser i tabell 6 12# at ti på topp-listene er ulike ikke bare for hvilke sen-navn som er mest brukt, men også for fordelinga mellom sen-navn og navn fra gårdsbruk. Hordaland har 2 gårdsnavn, mens Bergen ikke har noen. Det tyder på en by-land-forskjell. I Sogn og Fjordane er 9 av 10 gårdsnavn, og Olsen på 7. plass er eneste sen-navn. I Trondheim er det 3 gårdsnavn, som antakelig kan forklares med hvordan de ulike navnetypene ble tatt i bruk blant innflyttere til byen. I del 6.5.2# skal vi se på lister med 50 på topp fra byen Bergen og fra to andre kommuner i Hordaland: det landlige Radøy, og Voss med stort sentrum Eksempler: Bergen, Voss og Radøy Tabellene 6 19#, 6 20# og 6 21# inneholder 50 på topp-lister for Voss, Bergen og Radøy. De viser by/land-forskjellen godt. Voss er dessuten en innlandsdkommune med med tettsteder (Bergen 97,3 % og Voss 58,6 % i tettsteder (SSB 2015 (tettsteder)). I lista for Voss er 3 sen-navn og 47 etternavn fra gårdsnavn/stedsnavn. Det vanligste sen-navnet er Hansen på 23. plass. De andre er Pedersen (35.) og Andersen (47.). Dette er langt lavere enn for landet som helhet og for Bergen. I lista for Bergen, tabell 6 20#, er det 32 sen-navn, 17 etternavn fra gårdsnavn/stedsnavn og 1 etternavn fra ny innvandring (det vietnamesiske Nguyen, 33. pl.). I Bergen er ca. 2/3 (dvs. 32) av etternavna sen-navn, som har opphav i primærpatronym. Dette skiller seg klart ut fra Voss, tabell 6 10#, med bare 3 slike. I Bergen er ca. 1/3 av etternavna fra navn på gårdsbruk, mens dette omfatta nesten alle i Voss. Det samme kan vi vise med flere landkommuner, bl.a. i Hordaland. Tabell 6 21# inneholder 50 på topp for Radøy i Nordhordland, en kystkommune med spredt bebyggelse (37,2 % i tettsteder, sst.). Av disse etternavna er 47 fra gårdsnavn med norske skrivemåter, enten fra Radøy eller omlandet. Det er 2 sen-navn (Thomassen, 28 personer, og Johannessen, 24 personer) og 1 utenlandsk (Rath, 27 personer, 38. plass). Det utenlandske Rath er tysk og har tradisjon i Norge i alle fall tilbake til 1700-tallet eller ev. før (Digitalarkivet, jf. Veka 2000/2001). Ivar Utne :15 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 88

10 Navn Rang Fra gårdsnavn 1 Ringheim Jordalen Lid N Seim 5 Bidne Himle Bolstad Berge Brekke 10 Mandelid N Horvei Tveite Slettemark Brekkhus 15 Øvsthus Sleen Kyte Opheim N Nesheim 20 Kvitne Kvåle Hernes Hansen Hirth D 25 Almeland Sennavn bakgrunn Finne Saue Hommedal 30 Styve Bryn Skjervheim Fenne Tveit 35 Pedersen Hårklau Vethe D Stalheim Knapstad D 40 Dugstad Mørkve Møen Vinje Kløve 45 Bøe D Bakketun Andersen Lydvo Klette 50 Helland Rang Navn Fra gårdsnavn Sennavn bakgrunn Gjøstein Tabell mest brukte etternavn på Voss N = Etter nynorsk- eller bokmålsnorm tidlig på 1900-tallet. D = Dansk skrivemåte. (Kilde for etternavna: Statistisk sentralbyrå. Trykt i avisa Hordaland ) bakgrunn 1 Olsen Hansen Nilsen Larsen 5 Andersen Pedersen Johannessen Johnsen Jensen 10 Johansen Eriksen Eide Haugland Rasmussen Rang Navn Fra gårdsnavn Sennavn 15 Birkeland N/D Knudsen Iversen Jacobsen Pettersen 20 Karlsen Solberg Hauge Monsen Solheim 25 Berge Henriksen Jørgensen Tvedt D Berg 30 Kristiansen Ellingsen Jakobsen Ivar Utne :15 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 89

11 Nguyen Nielsen Halvorsen 45 Amundsen 35 Dahl D Gundersen Mikkelsen Hagen Sivertsen Bøe D Lund Paulsen Helland 50 Kvamme 40 Lie D Madsen Rang Navn Fra Sennavn Johannesen gårdsnavgrunn bak- Bakke Tabell mest brukte etternavn i Bergen N = Etter nynorsknorm tidlig på 1900-tallet. D = Dansk skrivemåte. (Kilde: Statistisk sentralbyrå. Trykt i Bergensavisen ) Rang Navn Fra gårdsnavn 1 Helland Haugland Grindheim Marøy 5 Storheim Vågenes Taule Soltveit Tjore 10 Kvalheim Vetås Mjøs Valdersnes Kvamme 15 Bø Sylta Morken Hella Lunde 20 Villanger Rikstad Mellingen Dalland Kolstad 25 Bauge Sennavn bakgrunn Sæbø Nordanger Myking 30 Ulvatn Vaktskjold Straume Solheim Håland 35 Floen Askeland Thomassen Rath Kartveit 40 Kolås Myrtveit Erstad Nøttveit Johannessen 45 Halland Lavik Skjelvik Risnes Haukeland 50 Urhaug Rang Navn Fra gårdsnavn Sennavn bakgrunn Hole Tabell mest brukte etternavn på Radøy i Nordhordland, (Kilde for etternavna: Statistisk sentralbyrå. Dels publisert i avisa Strilen tidlig i oktober 2007) Ivar Utne :15 <Etternavnshistorie_aug2016_bruk> Side 90