Navnegransking, H 2016 NOSP222/252/322. Ei lita OPPGAVE: Kap. 1 Intro Etternavnshistorie, del 1

Transkript

1 Navnegransking, H 2016 NOSP222/252/322 Etternavnshistorie, del 1 Ivar Utne, til Sist endra kl Ei lita OPPGAVE: Hvem i familien som tok i bruk etternavnet ditt først, når det var, og hvorfor?.. det samme for mellomnavnet (opphavlig etternavn), hvis du har det... og for etternavnet, og ev. mellomnavnet, til den av foreldrene dine som heter eller har hett noe annet. 2 Kap. 1 Intro terminologi 3 1

2 (endra frå ) Førenamn, mellomnamn, etternamn Eks. Type namn Forklaring Ida 1. førenamn oftast brukt som einaste førenamn Sofie 2. førenamn ev. fleire førenamn Berg mellomnamn 1) (barn) etternamn frå ein av foreldra, gjeve som mellomnamn, ofte felles med søsken 2) (vaksne) frå ein av foreldra, ofte som etternamn før giftemål Larsen Berg- Larsen etternamn (før: slektsnamn, ev. familienamn) doble etternamn 1) frå ein eller begge foreldra, gjeve som etternamn, og oftast felles for søsken 2) frå ektefelle eller sambuar to etternamn, og berre to (same namn som kan vere mellom- og etternamn Namnegransking hausten 2016, IU (manus), GA; (= ) Noreg: Dobbeltnamn, doble namn Doble førenamn, utan og med bindestrek: Ida Sofie Anne-Marie ev. Ida Sofie Andrea osv. (dvs. fleire enn to) Doble etternamn, dobbelt etternamn, bindestreksetternamn: Berg-Larsen (kan ikkje skiljast) ikkje meir enn to Mellomnamn og etternamn: Berg Larsen (det siste er etternamn, mellomnamnet er underordna) Kan ha mange mellomnamn (spansk trad., Fidel Castro Ruz, der Ruz tilsv. «mellomamn», etter mor) Namnegransking hausten 2016, IU (manus), GA; Termer, for etternavn («Etternavnshistorie», kap. 1) Etternavn (sist i navnerekka, felles for en familie, offisiell term fra 2003; brukt om midlertidige «etternavn» ) Slektsnavn (samme som etternavn, offisielt før 2003) Familienavn (samme som etternavn, uoffisiell bruk) Mellomnavn (av etternavns type, oftest etter mors etternavn, eller kvinners etternavn før giftemål) (OBS! Andre fornavn (Anne Marie, dvs. fornavn nr. 2, ev. 3 osv.)) Doble etternavn (med bindestrek) Patronym, primære og sekundære (prim. er farsnavn, fornavn med ending, se neste ark; sek. er samme felles for flere i familien) Metronym (morsnavn, fornavn med ending, se neste ark) Tilnavn (Beskrivende. I Norge oftest far og mann, også mor/kone; gård, yrke.) IU: Personnavnterminologi. I: Nordica Bergensia, nr. 30. Bergen

3 Patronym, metronym; primære far, Hans mor, Anna sønn Ole Hansøn / Hansson.. Ole Annassønn / Annasson datter Marie Hansdatter / - dotter patronym (pater) (gresk: pater, far ) Marie Annasdatter / - dotter metronym (gresk: meter, mor ) 7 (= ) Patronym (farsnamn), metronym (morsnamn) Primærpatronym (fars førenamn med ending; ekte patronym): Hans Sjursen (Sjura-Hans) og Anna Jonsdatter barn: Nils Hansen Marta Hansdatter Sekundærpatronym (fars sen-namn blir felles familienamn; stivna/arveleg patronym): Nils Hansen og Brita Hansen (f. Andersdatter) barn: Sjur Hansen Anna Hansen 8 (= ) Tilegg: Uoffisielle namn Typar namn kallenamn, klengenamn (kleggenavn), utnamn, aukenamn/økenavn kjælenamn, kosenamn tilnamn pseudonym, dekknamn kunstnernamn initialar, førebokstavar Bruksmåtar unge, vaksne frå ein er barn tilhøyrsle, ev. beskriving; overlappar med kalle- og kjælenamn, tidlegare førestadium for etternamn skjult pr-bruk forenkling 9 3

4 Kap. 2 Tilnavn før etternavn.. 10 Tradisjonelle muntlige tilnavn i Norge Patronym (fins også metronym i mellomalderen) Sjur-Brita, Brita Sjursdatter Foranstilte og etterstilte navn fra slektninger -- patronym eller metronym, oftest patronym; eller ektefeller Lars-Anna, Eli-Anna, Eli-Lars, etter foreldre eller ektefelle (vest);.. Anna hass Lars (øst), Anna Larsdet (midt, nord) Bosted: Haug-Anna, Ida på Haugen / Hauge Tilnavn av andre typer -- yrke, kallenavn o.a. Olav Digre (konge), Ola Smed, Svart-Ola Dvs.: - bestemme (eieform til slekt, knytta til gård)) - beskrive (tilnavn som kallenavn og yrkesbetegnelse / -nemning) 11.. Kap. 3 Innføring av faste etternavn 12 4

5 Skriftlig i flere hundreår, før navneloven i 1923 Skattelister: fornavn og stedsnavn: Hans Vik Kirkebøker: (oftest) bare fornavn, og patronymet («farsnavnet») var underforstått: Ole, far: Lars Nielsen patronym som voksen, f.o.m. konf. (primærpatronym): Ole Larsen, -sen, -son, -søn, -datter, -dotter, -dtr. 13 Tidlige faste etternavn Før 1600-tallet: Adelige, som Darre, Bolt, Bagge, Skanke. Gått ut av bruk. Nord-samiske, som Bals, Bongo, Utsi Fra 1700-tallet Sørsamiske fra 1700-tallet, som Rensberg, etter hvor de drev beiting Adelige, ofte etter skjoldmerke, som Galtung, eller av tidligere navn, som Werenskiold (Wernersen) Prester og øvrighet etter sogn (Leganger), gård (Urdal), lærde (Parelius) og nylaging (Heiberg, Wangensten) Lite omfang fram til ut på 1800-tallet, brukt i høyere lag. 14 Lærde navn (latiniserte, grekifiserte), ofte opphav i navn som registrert student Arctander Parelius nordmann, arktikos nordlig (gresk), -ander mann, menneske (gresk) nær solen muligens om Solnør i Skodje; para ved o.a. (latin), helios sol (gresk) Mentzoni Mentzen > latinisert genitiv av Mentzonius > forkorta til Mentzoni Ursin Caspari bjørn (latin), fra dansk bruk, innvandra slekt Kaspar, innvandra slekt 15 5

6 Import av etternavn med innvandring Tysk: Schrøder, Martens Dansk: Møller, Sverdrup Engelsk, skotsk: Smith, Grieg, Christie Hollandsk: Blaauw, Geelmuyden Svensk (rundt år 1900): Lindberg, Linné Arabisk o.a. (nå): Hussein, Ali Eksempler på eldre innvandreretternavn (tilsv. tab. 3-1 i «Etternavnshistorie») Flere detaljer på de neste sidene. 16 (= ) Europa, navne-system, typar etternamn, Saaelma 2012, s Typar etternamn i Europa (liste s. 154): 1 Aveidde av førenamn, Heinzenmann, Jürgens (/Irgens); primærpatronym til sekundærpatronym 2 Frå bustad, Eckmann ('hjørne' o.a.) 3 Frå geografisk opphav, Hesse (frå Hessen) 4 Frå yrke, verksemd, Schmidt ( smed ), Wagner ( vognmakar ) 5 Frå tilnamn, Lange Namnegransking hausten 2016, IU (manus), GA; Typer etternavn, fra utlandet omkr tallet («Etternavnshistorie»; tilsv. artikkel «Personal names» s ) Patronymer, tilsv. sen-navn Kallenavn, egenskaper Stedsnavn, ofte landsby Innbyggernavn fra områdenavn Yrkesbetegnelse Ibsen, Irgens, Friele Lange, Rasch Sverdrup, Cappelen Friis, Holst, Beyer, Westphal Møller, Fleischer 18 6

7 Patronym: Ibsen Kallenavn: Brun Stedsnavn: Astrup Sverdrup Jentoft Danske etternavn i Norge Jakobsen; Jakob > Ib brun, egenskap, karakteristikk 1) ås( gud ) ; 2) Assi (frisisk. mannl. fn.) + torp/ landsby svær ( grasmark, jordoverflate ; jf. svor/hud) + torp/ landsby <- Gentofte; /jentoft/; fiskerik + jordstykke Innbyggernavn, fra område: Holst, Friis <- Holstein, Friesland (se også tysk) Yrkesbetegnelse: Møller møller 19 Tyske etternavn i Norge Patronym: Irgens <- Georg, jf. Jürgen Wessel; Friele <- Werner; Friedrich; + l, kjæleform Kallenavn: Stolz stolt Stedsnavn: Cappelen sted nord i Tyskland; kapell Innbyggernavn, fra område: Beyer, Friis, Westphal <- Bayern, Friesland, Westfalen Yrkesbetegnelse: Schmidt 'smed Fleischer 'slakter', 'kjøtthandler' Meltzer ølbrygger Krüger, Kröger krovert 20 Nederlandske og belgiske etternavn i Norge Nederlandske: Sibbern <- Sigbern, seier + bjørn ; frisisk Segelke <- Sigbert, seier + lysende ; frisisk Blaauw 'blå, egenskap Nieuwejaar 'nytt år, kallenavn, yrkesnavn? Geelmuyden 'gjørme' (elv) + munning; sted Belgisk: von Erpecom <- van Erpecum; Erpa ( mørk/brun + hjem/bosted, Erpingenes hjem (van Beethoven betegården ; ikke i Norge) 21 7

8 Britiske etternavn i Norge, o.a. Grieg <- Greig, av Gregor Christie <- Christian Harris <- Harry < Henry Jamissen <- Jamis < James < Jacob Brown, Black, White -- brun, svart, hvit ; kallenavn Andre vanlige britiske etternavn (lite i Norge før): Taylor skredder Cooper bøkker, tønnemaker Miller møller 22 Norske navn for norsk øvrighet Øvrighet, lærere, tok faste norske etternavn, fra gård eller sen-navn, fra 1700-tallet (nevnt tidligere) og 1800-tallet; Del i "Etternavnshistorie...". 23 Lærere, lærde, Vinje -- ramme 3 8a A. Olsen og Aasm. Olsen, til 1847 (født 1818) A O Winje, fra 1847 A. O. Vinje, fra 1852 Aasmund Olavsson Vinje, som var født i 1818 og sønn av plassmannen Olav Aasmundsson i Vinje i Telemark. (Norsk biografisk leksikon, bd. XVIII, Oslo 1977, s og 80; Utne 2001, s. 18) 24 8

9 Forfatter, Hamsun -- ramme 3 8b Knud Pedersen, 1865, folketelling Kn. Pedersen, 1877 Knud Pedersen Hamsund, 1878 Knut Hamsun, fra Knut Hamsun var født i 1859 og sønn av gårdbruker og skredder Per Pedersen Skultbakken. Familien flytta til Hamsund i Tranøy i I 1865-folketellinga er Knud og søskena ført opp som Pedersen og Pedersdatter og faren som Peder Pedersen, dvs. Knud har etternavn etter farens fornavn. (Norsk biografisk leksikon, bd. V, Oslo 1931, s ; Utne 2001, s. 18) 25 Faste etternavn for folket på1800-tallet, særlig i byene, del Gradvis nedover i sosiale lag med flytting til byene, særlig 2. halvdel av 1800-tallet Unngikk ofte «bondske»/«strilske» gårdsnavn (navn fra bygdene), men valgte sen-navn, som hørte til byskikken Sen-navn-skikken kom fra Danmark, der den ble forsøkt innført for alle ut over 1800-tallet. Sen-navn-bruken ser ut til å bygge mest på fornavnsbruken tidlig og midt på 1800-tallet. Se også tabell 6-10 & del i "Ettternavnshistorie..." Hvilke navn brukte folk flest egentlig? Hvilke navn ble brukt i offentlige register og i andre dokument? Hvordan så overgangen ut? Kildetolking og flere navnesystemer. Mer på de neste sidene. 26 Gerhardsen, by (Kristiania/Oslo), ramme 4-9, s Gn. Fornavn Koner Primær-patronym Sekundærpatronym, "fast" 1 Ellef Olsen An(n)ette Gulbrandsdatter / Arnesen 2 Gerhard Ellefsen -> Olsen Emma Staalesdatter -> Olsen / Hansen (konf.., vielse) 3 Einar (sønn) Gerhardsen <- Olsen (E gift 1932) Werna Gerhardsen Aslaug (dtr) Olsen Rolf (sønn) Gerhardsen <- Olsen 4 Trond, Rune Gerhardsen 27 9

10 Landsbygda, på 1800-tallet, praksis Kvinner og menn ført med patronym i kirkebøker, og mange andre offisielle dokumenter: Marta Larsdatter, Hans Nielsen Kvinner og menn skifta tilnavn etter hvor de bodde, ev. kalt med patronym (farsnavn) i ei muntlig form Marta / Hans Vig (bl.a. som faddere, i skjøter o.a.; del 3.2.4, s ) Marta i Vika, Marta Vik, Lars-Marta, muntlig Hans Vik, Hans i Vika, Nils-Hans, muntlig Skrivemåter veksla, og var nok ofte noe ulikt navneforma som ble brukt muntlig (Pedersen/Persen), i kap Kjøpmann, kirkebøker for Gjerstad i Aust-Agder -- tabell 4-2 (opplysninger fra slektning; Utne 2001 (sen-navn)) Navneform Ole Nielsen Ole Nielsen Ultvedt Ole Nielsen f. Ultvedt Olav Ultveit (Nielsen) Ole N. Ultvet Mo Olav N. Ultveit Mo Ole Nielsen Ultvet Ole Nielsen Ultvet Olav Ulltveit-Moe Olav Nilsen Ultveit Olav Nilsen Ultveit-Mo Olav Nilsen, bopel: Mo år, type oppføring 1861, dåp, fødsel 1876, konfirmert 1888, gift 1890, far 1891, fadder 1893, fadder 1892, far 1894, far 1897, far 1901, far 1903, far 1906, far 29 Kap. 4 Ustabil etternavnsbruk før og etter 1923-loven

11 Rundt skiftet 1800-/1900-tallet Byene: Oftest felles sen-navn etter mannen i familien. Også etter gården de kom fra. Hans Nielsen Marta Nilsen Hans Vig / Vigen Marta Vig / Vigen På landsbygdene: Som omtalt tidligere, dvs. noen med etternavn, mange med tilnavn, primærpatronym i off. dok. Felles: I mange tilfeller ustabil bruk. Vist på neste sider. 31 Justisdepartementet 1922, navnebruken på landsbygda Hertil kommer at den gamle skikk å opta farsnavn eller gårdsnavn som tilnavn, mange steder nu er i opløsning og iferd med å vike plass ikke for virkelige slektsnavn men for det rene virvar, idet en og samme person bruker forskjellige navn ifleng. 32 Sorenskriveren i Ringerike, [...] Enker og gifte Koner varierer med 4 Navne respektive efter Far, Bedstefar, Mand og Svigerfars Fornavn. Hvis Maren er Datter av Hans Nilssøn og gift med Per Jenssøn, kalder hun sig vexelvis Maren Hansdatter, Hansen, Nilssen, Persen og Jensen. (Alle omtaler er hentet fra: Odelstingsproposisjon nr. 12 (1922): Om utferdigelse av en lov om personnavn, s. 3.) 33 11

12 Kristiania kommunale folkeregister, 1917 Man har ved flytningsanmeldelserne og de andre opgaver til folkeregistret stadig eksempler paa den vekslende bruk av efternavn. Bruken varierer som regel mellem farens efternavn sjeldnere farens fornavn med tilføielsen av sen og vedkommende gaards- eller pladsnavn, mors eller bedstemors navn, arbeidsherrens navn m. fl. Dette medfører betydelige ulemper ved personregistreringen. Der opstaar forvekslinger, vedkommende person blir helt borte, dukker kanske senere op igjen i registret under et andet navn. [...] Det er ikke bare folkeregistret hvem dette forhold volder ulempe; det bringer tap for kæmneren, vanskeligheter for politi, fattigvæsen og underfoged ved deres eftersøkelse av personer i registret. Under den nuværende samfundsform, hvor personregistreringen danner grundlaget for en række forhold er det nødvendig at samtlige personer sikkert og hurtig kan individualiseres. [...] 34 Gresvig (+ de tre neste sidene) Ramme 3-9, s , kanskje feil i manus om «Olsdatter» (mor), kan være etter hennes farfar (dvs. en slags sekundærpatronym) «Dette viser varierende etternavnsbruk for både far, mor og sønn. Stedsnavn som etternavn blir ikke brukt konsekvent, men slår mer og mer gjennom. Mora er oppført med fem forskjellige etternavn fordelt på fem forskjellige kilder. Stavemåter varierer for alle tre.» Far/ektemann: Ole Andersen Græsvik Mor/kone: Randi Severine Johansdatter, Johannesen Græsvik, Olsdatter, Johannesen, Andersen Sønn: Axel/Aksel Andersen Græsvik, Andersen, Græsvig, Gresvig 35 Gresvig, far Ole Andersen Græsvik 1874, vielse; landhandler Ole Andersen 1875-telling, kjøpmann primæarpatr. og navn etter sted primærpatronym 36 12

13 Gresvig, mor Randine S. Johansdatter 1865-tellinga primærpatronym Randine Severine Johanesen Græsvik vielse 1874 primærpatronym (variant) og ektemanns etternavn Randine Olsdatter 1875-tellinga 1) Sekundærpatronym etter hennes farfar (Ole) 2) primærpatr. etter ektemanns fornavn, feil Randine Johannesen dåp for sønn, primærpatronym (variant) Sverine 1876 Randine Andersen 1885-tellinga ektemanns primærpatronym 37 Gresvig, sønn Axel Johan Andersen Græsvik dåp 1876 etter foreldras etternavn, fra sted Axel Johan Andersen 1885-tellinga etter fars primærpatronym, eget sekundærpatr Aksel Johan Græsvig 1900-tellinga, bestyrer for sykkelutsalg etter foreldras etternavn, sted Aksel Joh. Gresvig 1910-tallinga, kjøpmann for maskinforretning etter foreldras etternavn, sted 38 Kilde:

14 Kilder før 1923 og ut på 1930-tallet Folketellinger Skattemanntall Panteregister Adressebøker (i byene) Navneformer veksla for samme person, og helt ulike etternavn (patronymer, gårdsnavn) Flere samtidige omtaler Eksempel for Einar Gerhardsen (statsminister) og hans slekt er vist i ramme 4-9, sist i kap. 4 (s ); og tidligere i denne presentasjonen. Flere eksempler fins i kap. 4, og på de neste sidene her, og Gresvig foran 40 Hvordan skal vi kunne dokumentere? Skriftlig: dåpen, det mest bevisste tidspunktet; det mest offisielle konfirmasjonen, navnet personen sjøl bruker eller ønsker å bruke vielse, som for konfirmasjon, men mer etablert fadder, personene har sekundærrolle, ofte mer kortfatta enn andre innføringer, mer folkelig, hverdagsbruken flertallet av foreldreinnføringer; bruken gjennom livet begravelsen (død), det navnet personen er kjent under, og som hun/han mest sannsynlig har brukt hele livet (kirkebok, gravstein) Former: Olia, Olea; Jenni, Jenny; Caroline, Karoline, Haakon, Håkon Muntlig: Mest aktuelt for fornavn, som Olia/Olea, Anne/Anna, Peder/Per, Johannes/Jo Svar: Helst navn som de har brukt over lang tid, og helst senere i livet. 41 Kap. 5 Med etternavn.. organisere, navnelovene 1923, fra ; 1949, endring med ekteskapsloven 1964, fra , endring, fra , fra

15 Praksis: På bygdene til tidlig 1900-tall Muntlige tilnavn Haua-Per, Haua-Guri Noen brukte også gårdsnavnet i skrift Per Haugen, Guri Haugen Vaklende bruk i skrift (omtalt tidligere) 43 Praksis: Byene Vaklende bruk i skrift (omtalt tidligere) Se også neste side om gårdsnavn som etternavn 44 Praksis: Gårdsnavn i byene Bruk av gårdsnavn som etternavn Skille seg ut fra alle med like sen-navn Fra 1800-tallet, og mer fra tidlig på 1900-tallet. Danske skrivemåter fordi gårdsnavna ble skrevet slik i samtida: Ulveseth, Fjeld, Nesse, Tvedt Ofte forkorta: Oldereide > Eide Lilletvedt > Tvedt 45 15

16 1923, lov om slektsnavn Alle (barn og voksne) skulle ha faste etternavn («slektsnavn») fars farsnavn, dvs. farfars fornavn m. ending (opph. primærpatronym): Larsen/-søn/-son, -datter/-dotter fra gårdsnavn: Vik, Viken, Haugen, Eide felles etternavn for ektefeller og barn, etter mann og far (oppheva for kvinner i 1949, dels i praksis før) (+ midlertidig bruk av primærpatrnonym for voksne, neste sider) Grunner: orden normale samfunnsroller (mann, kvinne), dvs. mannen som familiens overhode (Utne 2002 (kvinners etternavn)) 46 Navn som kunne gis som (simpelt) "etternavn" og "slektsnavn" fra 1923 (tab. 5-1, endra) 1923-loven, type etternavn (simpelt) etternavn, 1 [fra 1980: gjort om til slektsnavn] navn fra gårdsbruk budde og eide, eller brukte uten å eie (åpnere) sen-navn primærpatronym slektsnavn, 5 budde, eide, eller leide for minst 20 år (strammere) sekundærpatronym [fra 1965: også primærpatronym] 47 Tabell 5 2. Innføring av sen-navn i en familie, som ektemanns og fars sekundærpatronym Fornavn Primærpatronym "etternavn" Sekundærpatronym > "slektsnavn" a1 ektemanns farfar Halvor Larsen a2 ektemanns far Jens Halvorsen a3 ektemann Peder Jensen Halvorsen a4 kone Oline Olsdatter Halvorsen a5 sønn Arne Halvorsen a6 datter Solveig Halvorsen a7 Peders ugifte søster Hanna Jensdatter, eller: Halvorsen 48 16

17 Tabell 5 3. Innføring av sen-navn i en familie, som ektemanns og fars primærpatronym Fornavn Primærpatronym "etternavn" Sekundærpatronym > "slektsnavn" b1 ektemanns farfar Halvor Larsen b2 ektemanns far Jens Halvorsen b3 ektemann Peder Jensen b4 kone Oline Olsdatter Jensen b5 sønn Arne Jensen b6 datter Solveig Jensen b7 Peders ugifte søster Hanna Jensdatter, eller: Halvorsen 49 Gårdsnavn som etternavn Det ble gjennmoført fornorsking av gårdsnavn fra sent på 1800-tallet, dokumentert i matriklene (= skattelister for gårder/gårdsbruk). Moderne / normerte former; krav om normerte gårdsnavnsformer til etternavn fra 1923 (navneloven) Gamle navneformer hadde folk kunnet ta inntil 1923, og de fikk beholde dem. Eksempler på nye og gamle skrivemåter i tabell 7-2a og 7-2b i «Etternavnshistorie...», s Vold > Voll; Fjeld > Fjell Dahlseth > Dalset Lie > Li Eg, Eeg, Eek > Eik, Ek Nesse > Nese Vig > Vik Houg > Haug Bøe > Bø; Moe > Mo Tvedt > Tveite, Tveita, Tveit Næss/Ness > Nes 50 Veksling med etternavn på 1900-tallet Ut over 1900-tallet: Søsken med ulike navn, f.eks. sen-navn og gårdsnavn, og med ulike skrivemåter I 1974: ½ million med andre etternavn enn i folkeregisteret (stavemåter), tilsvarte ca. 1/8 eller 12,5 % (Nordlys , referert fra Stavanger Aftenblad ) Slikt kan ha vært: -seth/-t, waag/vå-, vig/-k, myhr/myr, lie/li, næs/nes, å/aa; Knudsen/Knutsen, Christensen/Kristensen, Johannesen/ Johannessen, Andreasen/Andreassen ("Etternavnshist...." 4.1) Veksling mellom navn i praksis, bl.a. mellom gårdsnavn og sennavn, ulikt folkeregisteret (vist i navnesaker, løsning med lang hevd). Også uklarhet om «slektsnavn» og «etteranvn». Senere løsning: brukt som «slektsnavn»/«etternavn» i familien fra

18 Faste etternavn, gårdsnavn Folk som hadde fått faste etternavn («slektsnavn»), fikk normalt ikke skifte. Heller ikke når det flytta til andre gårder. Oppheva fra Folk som hadde «simple» etternavn, fikk endre. 52 Kap. 6 Etternavnsbruken i tall.. 53 Tabell 6 1. Fordeling av etternavn på navn med ulikt opphav, 1993 og 2015 År Fra navn på gårdsbruk Sen-navn Utenlandske, gamle Utenlandske, nye (fra sent 1900-tall) % 26 % 4 % 0 % % 21 % 4 % 16 % 54 18

19 Sen-navn, variasjon Oppkomsten av sen-navn bygger særlig på bruk av førsteleddet som fornavn tidlig og midt på 1800-tallet Ulike sen-navn blant mye brukte etternavn i forskjellige fylker Mer bruk av sen-navn i byer og Nord-Norge enn ellers Få sen-navn i landdistrikter (utenom N-N) Bruken av sen-navn var muligens høyest rundt år 1900 Bruken av sen-navn har falt jamt, dels i antall med overgang til andre navn, og dels i andel med innvandring 55 Sen-navn fra fornavn, m. nære varianter alle 1865, f- navn alle 1865, % født født , f-navn 74, % , sennavn , % (-s-, - ss-) Hans 2 5,6 3 4,4 1 1,04 Johan 3 4,5 2 4,9 2 0,98 Ole/Ola 1 11,2 1 8,1 3 0,96 Nils/Niels 6 3,4 6 2,6 4 0,86 Lars 5 3,5 7 2,5 5 0,77 Anders 7 3,4 9 2,3 6 0,72 Peder 4 3,6 5 2,7 7 0,69 Jens 16 1,6 17 1,2 8 0,53 Kristian/Chr- 8 3,1 8 2,4 9 0,53 Karl/Carl 11 2,1 4 3,8 10 0,47 56 Norge (1.1.16) og Hordaland (1.1.00), tab Hansen 2 Johansen 3 Olsen 4 Larsen 5 Andersen 6 Pedersen 7 Nilsen 8 Kristiansen 9 Jensen 10 Karlsen 1 Olsen 2 Hansen 3 Larsen 4 Nilsen 5 Andersen 6 Pedersen 7 Johannessen 8 Eide 9 Haugland 10 Johnsen 57 19

20 Johannessen, Johansen, Johnsen, Hansen og Jensn ( ) (dels tab. 6-12) Johannessesesen Johan- John- Hansen Jensen Norge (1.1.01) Oslo Bergen Hordaland Trondheim Finnmark *) Sen-navn på Vestlandet, ramme 6-2 Monsen, av Mons (Magnus) Gjertsen, av Gjert (Gerhard) Knudsen (og svakere for Knutsen) av Knut/Knud (mer i vest og Sør-Trøndelag enn i øst; mye på Voss) Rasmussen, mer i vest enn i øst Eliassen, av Elias, i vest og nord (særlig Nordland) Johannessen/Johannesen, av Johannes (mye mer i vest, særlig Hordaland, enn i øst) 59 Fylker, etternavnstyper, ti på topp, (tab. 6-12) Norge Oslo Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Trondheim Finnmark -sen gårdsnv gårdsnavn 14. Berg 11. Berg 8. Eide 14. Eide 1. Solheim 3. Berg 18. Berg 60 20

21 Sogn og Fjordane, Solheim 2 Myklebust 3 Sunde 4 Haugen 5 Eide 6 Hauge 7 OLSEN 8 Hovland 9 Nygård 10 Førde 61 Austrheim og Lindås (1.1.07) Austrheim Sætre Fonnes Austrheim Hopland Øksnes Lerøy Kaland Langøy Synnevåg Hope Lindås Hindenes Vabø Fosse Nesse Hauge Kvamme Hopland Eide Veland Tvedt 62 Bergen, ( ) 1 Olsen 2 Hansen 3 Larsen 4 Nilsen 5 Andersen 6 Pedersen 7 Johannessen 8 Johnsen 9 Jensen 10 Johansen 11 Eriksen 12 Rasmussen 13 Knudsen 14 Eide 15 Haugland 16 Iversen 17 Birkeland 18 Pettersen 19 Jacobsen 20 Karlsen 21 Monsen 63 21

22 Typer navn, lokalt, 50 på topp (bygger på tab. 6-19, 6-20, 6-21) Bergen Voss Radøy Gårdsnavn Sen-navn Andre Danske gn-former 64 Danske / ikke-norske gårdsnavnsformer Voss: Opheim, Hirth, Vethe, Knapstad, Bøe (landsmål: Lid, Mandelid) Bergen: Birkeland (?), Tvedt, Dahl, Lie, Bøe Radøy: ingen 65 Sen-navn på vei ut

23 Hovedtyper etternavn i hele befolkninga fra 1900 til Tabell 6 5a, s. 81. Tid Sen-navn Fra gårdsnavn Utenlandske (gamle + nye) rundt år 1900 over 40 % (noenlunde faste) (få faste) ca. 4 % rundt 1945/1950 ca % ca % ca. 4 % % ca. 70 % ca. 4,5 % (4 + 0,5) rundt år 2000 ca. 25 % ca. 65 % ca. 10 % (4 + 6) ca. 21 % ca. 60 % ca. 20 % (4 + 16) 67 Sen-navn i hele befolkninga (ikke i manus) Tidspkt. Andel, % Antall 1900 ca (20 i byer) /45 ca / , , , , , , (1 % av = ; jf. også vekst) 68 Oslo, utvalgte sen-navn (ikke i manus) Olsen Hansen Johanne(s)sen Johansen 69 23

24 Bergen, utvalgte sen-navn (ikke i manus) Sen-navn blant fødte. Tabell 6 7, s. 82. År Fødte totalt, -sen To ikke-innv.- foreldre, -sen Ikke-innvandra far, -sen; (blant to eller én norsk forelder) ,4 % 24,1 % 23,7 % ,2 % 24,3 % 21,8 % ,9 % 23,8 % 21,2 % 71 (SSB)

25 Aldersfordeling blant norskfødte sen-navn-bærere Tabell 6 9, mest bygd på forrige side (figur) + innvandrer-statistikk. Kvinner/ jenter, Menn/ gutter, % Rev. for ikkeinnv-foreldre % Født ,2 17,2 21,8 Født 1990, 21 år ca. 23 ca. 23 ca. 24 Født 1975, 36 år ca. 22,5 ca. 25,5 Født 1950, 61 år ca. 24 ca. 27,5 Født 1920, 91 år ca. 30 ca Hvordan sen-navna minker i andel Tidligere: Ned i antall (og andel) Nå: Synker lite i antall Synker mye i andel Talla kan tyde på at skiftinga vekk fra sen-navn kan se ut til å foregå slik, uten at fordelinga er klar: fødsel, noen velger heller ikke-sen-navn til barna giftemål, kvinner velger heller bort sen-navn enn andre navn skilsmisse, beholder ikke-sen-navn ved skilsmisse naturlig avgang, vanligst blant eldre innvandrerbefolkninga har andre etternavn 74 Hvorfor ønsker folk ikke sen-navna? Mulige forklaringer: Sen-navnene er vanlige, anonyme Noen vil ha mer særpreg, uvanlig og mer spennende historie Noen ha mer tradisjon, gjerne fra gård og borgerskap, og embetsfamilier 75 25

26 Kap. 7 Skrivemåter og uttale, etternavn 1) Kort om fornorsking av gårdsnavn og generelle regler 2) Gamle og nye navneformer for gårdsnavn, også sett i sammenheng med øvrig skrivepraksis og språkhistorie 3) De overordna politiske grunnene for at formene på gårdsnavn, og stedsnavn i det hele tatt, har blitt og blir normert. 4) Bruk av gamle og nye skrivemåter i etternavn (gårdsnavn, sen-navn) 5) Navn fra andre alfabet og skriftsystem staving og transkribering (ikke denne gangen) 6) Uttale av etternavn bygd på stedsnavn (gårdsnavn) 76 1 Fornorsking av gårdsnavn/stedsnavn, og generelle regler 1800-tallet: uten styring, dels mot slutten 1900-tallet: fornorsking bygd på uttale og etymologi; i hovedsak etter rettskrivingene, tidlig helst etter landsmål/nynorsk (jf. undervisning/ lesestoff om stedsnavn) 77 2 Gamle og nye navneformer for gårdsnavn, også i smh. med øvrig skrivepraksis og språkhist. Dansk til norsk: Myhr > Myr Hoel > Hol Eeg, Eg, Eek > Ek Vold > Voll Møgster > Møkster Hof, Hoff > Hov 1900-tall, senere norske endringer Aas > Ås Opdahl > Opdal > Oppdal 78 26

27 3 Overordna politiske grunner for at formene på gårdsnavn (og stedsnavn) har blitt og blir normert Felles kulturarv Ikke den enkelte bondens rett til å bestemme Jf. normering av stedsnavn, egen pensumdel Gårdsnavn og etternavn, ikke det samme navnet offisielt Men det samme for dem som bur på gården/ gårdsbruket 79 4 Bruk av gamle og nye skrivemåter i etternavn (gårdsnavn, sen-navn) Danske / gamle former for dem som tatt i bruk gårdsnavna som etternavn før 1923, ofte flytta til byene Krav om etternavn etter offisielt (normert) navn på gårdsbruket (gården) dersom en tok det i bruk som etternavn etter 1923 To lag av etternavn fra samme gård, ev. flere eldre lag (også enda flere lag pga. nyere endringer etter nye normer ut over 1900-tallet) Også endringer i sen-navn, og ev. annet som ikke er fra norske stedsnavn (gårdsnavn). Ikke krav, men privat avgjørelse. Ev. som følge av hvordan offentlige tjenestepersoner skrev det. Johannesen > Johannessen Knudsen > Knutsen Nielsen > Nilsen 80 (Kilde: Grunnlaget for tab. 7-12a, s. 116) 120 Bergen: Knudsen, Knutsen Folketelling 1900 Adressebok 1901 Adressebok 1924 Adressebok 1939 Telefonkatalog 1998 Folkeregisteret Knudsen, % Knutsen, % 81 27

28 Utviklinga for Johannesen og Johannessen i Bergen, utvalgte kilder Figur 7 1, s Uttale av etternavn bygd på stedsnavn (gårdsnavn) Tradisjonell uttale av gårdsnavn, eldre tid med danske skrivemåter, men folkelig uttale: Vig, /vi:k/, Næss, Ness, Næs, Nes, /ne:s/, /næ:s/ Berget, /²bærge/ /²bærje/ Gjerde, /²jæ:re/, /²je:re/, /²jæ:ɽe/ Uttale av etternavn henta fra gårdsnavn, ofte leseuttale: Vig, /vi:g/ Ness, /nes/, [nes:] Berget, /¹bærget/ Gjerde, /¹gjærde/ 83 Etternavn i Norge, del 1, kort oppsummering Etternavnstermer Tradisjonelle muntlige tilnavn i Norge Skriftlige former før faste etternavn Etternavn med innvandring fra omkr tallet Norske etternavn kommer i bruk: øvrighet, byfolk Praksis på landsbygda før navneloven i 1923 Vaklende praksis, by og land Navneloven i 1923 Veksling med etternavn ut over 1900-tallet Sen-navn på vei ut Skrivemåter, uttale 84 28

29 Etternavn i Norge, del 2, , aktuelle temaer Etternavn for gifte kvinner og par, eldre tider, forbi 1923 og til nåtida Mellomnavn, oppkomst og utvikling Mellom- og etternavn, familie og tall Navnelov, regler for mellom- og etternavn i dag Etternavn og mellomnavn i nye innvandrerkulturer 85 Slutt ivar.utne@uib.no (Rester på neste sider) 86 29