ORDNINGENE OG VILKÅR
|
|
|
- Bjørg Carlsen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ringerike kommune Produksjonstilskudd i jordbruket Miljøplan Regionale miljøprogram (RMP) Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) ORDNINGENE OG VILKÅR
2 Hva gjør Landbrukskontoret? Felles landbrukskontor Forvalter lovverk, ulike tilskuddsordninger, næringsutvikling, natur- og miljøforvaltning, viltforvaltning og viltnemndssekretariat Årsverk: 5,5 fordelt på 7 personer Har kontorsted i 3. etasje, Storgata 13 (Vikenbygget) Informasjon om aktuelle landbruksnyheter:
3 Hva gjør landbrukskontoret? Lovsaker og administrative saker Søknader om konsesjon Søknader om deling av eiendommer Søknader om omdisponering av jordbruksareal Søknader om fritak fra boplikt Motorferdsel i utmark og vassdrag Hundelov Jordbrukssaker Produksjonstilskudd Sykeavløsning Regionalt miljøprogram (RMP) og endret jordbearbeiding Avlingsskade Gjødselplaner Jordprøver Landbruksforurensning/miljøtiltak Fangdammer og husdyrgjødsel Veterinærvaktordningen Økologisk landbruk Søknader om bygdeutviklingsmidler (BU-midler) Næringsutvikling Beitesaker, organisert beitebruk Nydyrking, planering, oppfylling, grøfting Jordleie/forpaktningskontrakter Spesielle miljøtiltak (SMIL-midler) Steinssletta, utvalgt nasjonalt kulturlandskap Kulturlandskap Skogbrukssaker Skogsveier Tillatelse til sprøyting av skog Skogskjøtsel Resultatkontroll Skogkultur Skogfond Refusjon fra skogfond Meldinger om hogst i marka (eller andre steder) Låser/nøkler til skogsbilveiene Bioenergi Skogbrannvern Rentemidler av skogfond Viltsaker Fellingsrapporter elg Sett elg-skjema, tannmateriele med mer Aministrasjon vald- og jaktledere Ettersøk, skadet vilt, salg av kjøtt Fellingsrapporter rådyr Viltnemnda Andre viltsaker Fisk Alle saker
4 Oppå Ringerike, sjølve himmelrike Svært gode naturgitte betingelser Landets største jord- og skogregion Stor nærings- og samfunnsaktør Arealtyper i Ringerike, totalareal km² 2 % 1 % 2 % 1 % 3 % 9 % 5 % 0 % 0 % Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog Åpen myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Fjell i dagen og blokkmark Bebygd og samferdsel Ikke kartlagt og vann 77 %
5 Nøkkeltall for jordbruket Kilde: Olav Bjotveit, Buskerud Bondelag (2010)
6 Produksjonstilskudd i jordbruket Arealtilskudd Kulturlandskapstilskudd Tilskudd til husdyr (31/7 og 1/1) Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Tilskudd til dyr på beite/utmarksbeite Omleggingstilskudd til økologisk landbruk Arealtilskudd til økologisk landbruk Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid (1/1) Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert kjøttproduksjon Frist: 20. august og 20. januar
7 Vilkår for å motta tilskudd Krav til foretaket Registrert i Enhetsregisteret Omsetningskrav Krav til foretakets eier Krav til foretakets produksjon Vanlig jordbruksproduksjon Produksjon på en eller flere landbrukseiendommer Må disponere arealet eller dyret Krav til jordbruksarealene
8 Driftsfellesskap Ikke for tett samarbeid Miljøkrav Generelle miljøkrav Miljøplan Brudd på vilkår eller for mye utbetalt i tilskudd Reduksjon eller avkortning i tilskudd Tilbakebetaling og motregning
9 Nye søkere kontakt Landbrukskontoret Foretaket registrert i Landbruksregisteret? Oppfyller foretaket omsetningskravet? Produksjonstilskuddsskjema må leveres sammen med skjemaet SLF-056 Papirskjema eller levere søknad på nett? Kontroll 5 % av foretakene Opplysninger gitt i søknad (areal, dyretall, miljøplan med mer.)
10 Miljøplan (trinn 1) Hvem må ha miljøplan? Hva skal miljøplanen inneholde? Kart Gjødslingsplan Sprøytejournal Sjekkliste (SLF) Bør oppbevares i 10 år
11 Miljøplanen skal inneholde: Kart (målestokk 1:5000) over hele jordbruksarealet som foretaket disponerer, hvor skifteinndeling fremgår, og hvor følgende er avmerket: Kulturminner Jordbruksareal, tun, veier, restareal (kantsoner, åkerholmer og lignende) Arealer med risiko for tap av jord og næringsstoffer Andre forhold av miljømessig betydning Gjødslingsplan (OBS! Ny gjødselplan hvert år, jordprøver maks 8 år) Sprøytejournal som inneholder: Hvilket skifte og kultur det sprøytes i Skadegjører, preparat og dosering samt dato sprøyting er foretatt Sjekkliste (SLF) Eventuell plan for gjennomføring av tiltak som eventuelt er avdekket gjennom manglende ivaretakelse av miljøhensyn Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak
12 Miljøplanen kan inneholde: Kart som viser ugras/floghavre på jordbruksarealet, og en oversikt som viser når det er foretatt floghavreluking etc. Kart som viser hvor på eiendommen dert er diesel, bensin, rottegift, olje- og smøremidler, gass med mer. Det kan være lurt at miljøplanen brukes som en logg for det arbeidet du gjør på gården, og kan sånn sett være et nyttig oppslagsverk dersom du ønsker å gå tilbake å se når det var du f.eks gjorde noen utbedringer på et tak, eventuelt gruset opp gårdsplassen, når du slapp dyra på utmarksbeite, tilsyn på utmarksbeite, når og hvor du luket floghavre, når du sist leverte landbruksplast etc
13 Regionale miljøprogram (RMP) Fylkesvise tilskuddsordninger tilpasset miljøutfordringer i hvert fylke Redusere negative miljøeffektiver som avrenning av jord, næringsstoffer og plantevernmidler Frist: 20. september Hvem kan søke? De som søker produksjonstilskudd Beitelag
14 RMP foreløpige satser (2011)
15 Spesielle miljøtiltak (SMIL) Formål: Å fremme natur- og kulturverdier i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensning fra jordbruket (utover «vanlig» jordbruksdrift) Tiltak prioriteres ut ifra lokale målsettinger og strategier Årlige tildelinger: Ringerike: Hole: Frist: 15. mai (hvis restmidler: 20. september) Hvem kan søke? Alle med landbrukseiendom
16 Hva kan det søkes tilskudd til? Tiltak som tilrettelegger for økt tilgjengelighet og opplevelser i kulturlandskapet Tiltak som ivaretar biologisk mangfold og gammel kulturmark Tiltak som ivaretar kulturminner og kulturverdier, inkludert verneverdige bygninger Tiltak som bidrar til å redusere avrenning av jord- og næringsstoffer til vassdragene
17 Retningsgivende SMIL-satser Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter inntil 100 % - vurderes i hvert tilfelle Økologiske rensetiltak inntil 70 % Hydrotekniske tiltak inntil 50 % Andre forurensningstiltak vurderes i hvert tilfelle Støpt platting/overbygg fôringsplass* inntil ,- i nedslagsfelt Sogna, Steinsfjorden og Sælabonn inntil ,- øvrige områder i kommunen Bygningsmessige tiltak inntil 35 % Kulturlandskapstiltak inntil 50 % Timesats egenandel inntil kr 300,-/time * Gis ikke dersom BU-midler tildeles
18 Bygdeutviklingsmidler Formål: Å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping, samt desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt Frist: Søknader mottas fortløpende Hvem kan søke og hva kan det søkes om? Tilknytning til landbrukseiendom Tilskudd, rentestøtte og lån
19 Det kan søkes om BU-midler for følgende: Investeringer i tradisjonelt landbruk Investeringer i tilleggsnæring i landbruket Lån til investering i bolig på gårdsbruk Lån til kjøp av landbrukseiendom Etablererstipend Kompetansetiltak («10-timers»)
20 Hvilke søknader blir prioritert? Saker som prioriteres: Lønnsomme, framtids- og miljøretta produksjonsopplegg med basis i familiebruk og tilhørende samarbeidsløsninger, og som åpner for: Nyskaping og innovasjon Kostnadseffektiv produksjon Bruk der en vesentlig del av brukerens inntekt kommer/vil komme fra gården Tiltak rettet mot kvinner og ungdom gis prioritet innen gjeldende retningslinjer. Nettverksbasert innovasjon og utvikling, dvs verdiskaping gjennom samarbeid mellom bønder og/eller andre næringsaktører Bedriftsretta fellestiltak, produksjonsklynger Stimulere til kompetanseheving og innovasjon i landbruket. Saker som ikke prioriteres: Søknader kan avslås der lønnsomheten i nåværende driftssituasjon er dårlig/og eller er lønnsomheten av valgte investering er for dårlig
21 Tradisjonelt jord- og hagebruk Saker med høyeste prioritet: Melk og storfe med framtidsretta produksjonsopplegg Sauehold på bruk med framtidsretta produksjonsopplegg Økologisk produksjon Samarbeids- og fellesløsninger innenfor både husdyr- og planteproduksjon Investeringer på bruk i generasjonsskiftefasen. Saker med høy prioritet: Lønnsomme investeringer på bruk med framtidsretta produksjonsopplegg. Dette gjelder husdyr for øvrig og planteproduksjon innenfor potet, frukt, bær og grønt. rentestøtte til grøfting. Saker med laveste prioritet: Lager og tørke for matkorn og høy. Saker som ikke prioriteres: Tilleggsareal, verksted, redskaps-hus. Utbygging som mest har karakter av vedlikehold og som mer innebærer tilpasning enn omstilling må vurderes i hvert tilfelle. Utviklingstiltak/nye næringer Saker med høy prioritet: Videreforedling og produktutvikling Lokal mat Treutnytting og bioenergi Inn på Tunet Grønn opplevelse- og tjenesteproduksjon Utvikling av produkter knyttet til hold av hest Landbruksbasert reiseliv, herunder utredningstiltak med fokus på bærekraft og lokal verdiskaping i hyttenæringa. Næringsutviklingstiltak i verneområder Saker som ikke vil bli prioritert: Fysiske investeringer i hyttefelt og annen kapitalkrevende utleievirksomhet Tradisjonell forretningsmessig, privat tjenesteyting som for eksempel håndverkstjenester, frisør, regnskapskontor med mer Handelsvirksomhet på innkjøpte varer
22 Hvordan søke om BUmidler? Ta kontakt med Landbrukskontoret og avtal møte Elektronisk søknad og med søknaden skal følgende vedlegges: Driftsplan/forretningsplan: for å se totaløkonomien før og etter tiltaket Kostnadsoverslag Næringsoppgave/likning for de to foregående år Kart/tegninger/bilder Hvis lån: takst eller verdivurdering Hvis ekstern konsulent: avtale som viser hva som skal gjennomføres og pris
23 Satser BU-midler Etablererstipend kan gis med inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. Investeringer Maksimal låneramme for rentestøtte er 5 mill. kr. Tilskudd kan innvilges med inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag, avgrenset til kroner. I helt spesielle tilfelle kan det gis tilskudd med inntil kr (for eksempel ungdom med stort investeringsbehov). Det presiseres at dette er maks beløp som ikke alle kan få. Det må påregnes forskjell i utmåling av støtte ut fra krav om å være utløsende og risikoavlastende. Generasjonsskifte Tilskudd kan innvilges med inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag (maks kostnadsgrunnlag 1,5 mill. kr). Bedriftsutvikling Tilskudd kan innvilges med inntil 50% av godkjent kostnadsoverslag. Risikolån Risikolån kan innvilges til gode investeringsprosjekter i spesielle tilfelle
24 Landbrukskontoret for Hole og Ringerike ønsker alle våre brukere hjertelig velkommen innom våre lokaler i Storgata 13 (inngang fra Servicetorget). Landbrukskontoret har kjernetid fra kl , men vi er ofte på plass utenom dette også. Har du konkrete saker du ønsker å diskutere kan det være lurt å avtale tid på forhånd. Du treffer oss på tlf: Les landbruksnyheter på:
Maten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa
Maten i systemet Kommunens rolle Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa 4.12.2015 Kommunens oppgaver Administrasjon: Tilskuddsforvaltning Erstatningsordninger Skogfond
Miljøplan. Grendemøter 2013
Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL
Retningslinjer for behandling av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket i Oppland for 2017
Retningslinjer for behandling av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket i Oppland for 2017 Administrativt vedtatt av Innovasjon Norge Innlandet 26.09.2016. Midlene fordeles med 80 % til
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
Unge bønder Gargia 8. april 2013
Unge bønder Gargia 8. april 2013 En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Innovasjon Norge Vårt hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling
SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket
SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket Økonomiske verkemiddel overført til kommunane i 2004: - STILK - Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - IMT - Investeringar i miljøtiltak - MOMLE - Miljøretta
SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet
SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni Forskrift om endring av forskrift 4. februar 2004
Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy
Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy 2017-2020 Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere
TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning
TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter
Rådgiving i landbruket
Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr
UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug
UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,
TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET
TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig
Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge
Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse
Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark
Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18.
Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Dato FOR-2014-12-19-1817 Departement Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015 Sist endret Endrer
STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET
STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET 2005-2008 Utarbeidet i henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, 8: Kommunen skal fastsette
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune 2017-2020 Innledning Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere
Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016
Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016 Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2014-2016 ble vedtatt
OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013
OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall
Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket
Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. 1. Formål
FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling
Side 1 av 5 FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling DATO: FOR-2009-01-28-75 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk avd. PUBLISERT: I 2009 hefte
Miljøplan. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga
Miljøplan Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 Et verktøy for registrering, planlegging og dokumentasjon Mer miljøvennlig jordbruksproduksjon 2 Vannforskriften Mål om god økologisk
MILJØPLANER TORMOD SOLEM LANDBRUKSKONTORET I FOLLO. www.follolandbruk.no
MILJØPLANER TORMOD SOLEM LANDBRUKSKONTORET I FOLLO BAKGRUNN FOR MILJØPLANER FORSKRIFT OM MILJØPLAN FASTSATT AV LANDBRUKSDEPARTEMENTET 15. JANUAR 2003 MED HJEMMEL I JORDLOVEN AV 12. MAI 1995. ENDRET I FORSKRIFT
Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013
Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 1 Bakgrunn Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å
Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen
Skaslien 2.10.2013 Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Hva er Regionalt næringsprogram? Strategi for næringsutvikling og bruk av Bygdeutviklingsmidlene (BU midlene) Erstatter «Ta Hedmark i bruk!» Skal
Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)
Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) - endringer i 2015, forvaltning og prioritering Kommunesamling i Telemark, 12. mai 2015 Cecilie Askhaven HVA SKAL VI INNOM? SMIL en del av nasjonalt miljøprogram
Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar
Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune 2017-2020 Innledning Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere
KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN
KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene
Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig
Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Tore Bjørkli Landbruksdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva er ei hytte? Hva er fritid?
Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket
LANDBRUKSAVDELINGEN Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket Trond Løfsgaard [email protected] Høring Høringsfrist 20. oktober Fylkesmannen og kommunene er
Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart
Rådgiving i landbruket
Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd
Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter
Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme
Her er informasjon som kan være grei å ta med seg!
Ny som gårdbruker i Askøy kommune? Akkurat overtatt? Planer om å overta? Her er informasjon som kan være grei å ta med seg! Overtakelse av landbrukseiendom Hvis du skal overta landbrukseiendom uten at
jordbruket
Kommunal tiltaksstrategi for SMIL tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 2017-2020 Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2017-2020 ble vedtatt i Plan-
Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal
Fagsamling tilskotsforvaltning 4 - jordbruksareal Produksjonstilskot, 4, jordbruksareal Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Minst 50 % av arealet skal vere dekka av grasartar og beitetålande
Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket
FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket Tema Jordbruksoppgjøret og nytt i PT Tips Vanlig jordbruksproduksjon Utmarksbeite Jordbruksoppgjøret Du kan lese avtalen her Økonomisk ramme DISTRIKTSTILSKUDD
HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold
HANDLINGSPLAN 2015 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Midler til utredning og tilrettelegging, inkludert midler
for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold
HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL Retningslinjer for bruk av tilskudd i Averøy kommune 2018 2021 Slatlemsetra Vedtatt i Averøy kommunestyre 5.2.2018 i sak 7/2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning...1
Kommunenes oppgaver på landbruksområdet
Kommunenes oppgaver på landbruksområdet v/ Lars Martin Julseth, landbrukssjef Felles landbrukskontor for 6 Follokommuner «området Oslo Moss» Gjennomføring av landbrukspolitikken i Norge Landbruks- og matdepartementet
Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark
Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016
Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus
Landbruksavdelingen Handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Utkast nr. 1/2014 Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD 2016-2019. Vedtatt i møte 18. desember 2015 med Krødsherad Bondelag, Krødsherad bonde og småbrukarlag, Krødsherad og Modum Skogeierområde
Årsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018
Årsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018 Kontaktperson Dato Per Rudi 15.11.2017 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogkultur Miljøtiltak i skog Andre tiltak (prosjekter) Vegbygging, nyanlegg
Eierskifte Landbrukshelga 27.01.2013
Foto: Nils Erik Bjørholt/Terje Rakke/Anders Gjengedal/ Innovasjon Norge Eierskifte Landbrukshelga 27.01.2013 IN Oslo, Akershus og Østfold Ingeborg Knevelsrud Disposisjon Innovasjon Norge Tjenestetyper
Forvaltning av SMIL. Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning. Hydroteknikk vs drenering. Bø Hotell 12. mai 2015
Forvaltning av SMIL Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning Hydroteknikk vs drenering Bø Hotell 12. mai 2015 Johan Kollerud Landbruksdirektoratet SMIL HOVEDFORMÅL 2014 3 % 3 % Kulturlandskap
Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%
Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o
Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak 2011-2012
Revidert regionalt miljøprogram
Revidert regionalt miljøprogram Hovedmål Jordvern Bidra til et sterkt jordvern som grunnlag for økt matproduksjon nå og i framtida. Kulturlandskap Forvalte kulturlandskapet på en miljømessig god måte gjennom
Hva kan Innovasjon Norge bidra med?
Hva kan Innovasjon Norge bidra med? Fagdag fossilfrie korntørker, 17.10.2018 Hans Marius Brandstorp Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold www.innovasjonnorge.no Tema Innovasjon Norge Tjenestetilbudet
MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017
MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift
Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015.
Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015. Dette er tiltaksstrategiplan for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Balsfjord kommune. Planen er utarbeidet i samarbeid
Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014
Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets
Ajourhold av kartdata og jordregister
Ajourhold av kartdata og jordregister Molde 15. november 2016 Anna Bjørken HVA ER AR5? Arealressurskart, målestokk 1:5000. Klassifikasjonssystem som bygger på inndeling av landarealet etter: Arealtype
Antall bønder og jordbruksareal i Follo. Sum Follo
Landbruket i Follo Antall bønder og jordbruksareal i Follo Sum Follo 130 329 314 129423 313 130796 324 131015 338 Hva dyrker bøndene i Follo? Sum Follo 15194 95 112396 264 351 9 1374 14 513 15 % av areal
TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL 2014-2018. Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning
TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL 2014-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter
AR5 og gårdskart. Tromsø 21. september Ingrid M. Tenge
AR5 og gårdskart Tromsø 21. september 2016 Ingrid M. Tenge HVA ER AR5? Arealressurskart, målestokk 1:5000. Klassifikasjonssystem som bygger på inndeling av landarealet etter: Arealtype Treslag Skogbonitet
TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april
TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret XX. april 2018 2018-2021 Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I
Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.
Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember
Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein
Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare
Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket
Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Anne Kari Birkeland / Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter høst 2016 Forvaltning av jordbruksavtalemidlene Riksrevisjonen
Tiltaksdel LANDBRUK 2012-2021
Tiltaksdel LANDBRUK 2012-2021 Tiltaksplan for vannkvalitetsforbedring i et bærekraftig skog- og landbruk. del av Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune 2012-2021 HENSIKT MED TILTAKSDEL Tiltaksdel
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE
STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.
Trøgstad kommune. Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018
Trøgstad kommune Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018 Vedtatt i Teknikk- og naturutvalget 10.03.2015 Trøgstad kommune Side 2 Innhold Innledning...
Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift
Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Påtrykk fra bønder og næringsorganisasjoner om at landbrukskontoret måtte profilere seg mer. Kommunedialogen 2010. Ca 400 landbrukseiendommer. 21 660 dekar jordbruksareal
Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen
Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt
HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold
HANDLINGSPLAN 2016 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Midler til utredning og tilrettelegging Midler til rekruttering
AR5 - AJOURHOLD OG BRUKSOMRÅDER
AR5 - AJOURHOLD OG BRUKSOMRÅDER Landbrukskonferansen 2017 Ingrid M. Tenge HVA ER AR5? Arealressurskart, målestokk 1:5000. Klassifikasjonssystem som bygger på inndeling av landarealet etter: Arealtype Treslag
Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-
