Natur- og kulturbasert entreprenørskap

Transkript

1 STUDIEPLAN Natur- og kulturbasert entreprenørskap Fagskoletilbud 60 fagskolepoeng Gjennomføres på deltid over to år Lærersted: Hvam videregående skole og Ål vidaregående skole Fagskolen Innlandet August 15

2 INNHOLD 1 Felles informasjon Innledning Natur- og kulturbasert næringsutvikling og kompetansebehov Samarbeid med næringen Målgrupper for studiet Tittel Begrepsavklaringer Læringsutbytte Opptakskrav Skjematisk oversikt over emner og innhold i studiet Organisering og arbeidskrav Skjematisk gjennomføringsmodell Undervisningsformer og læringsaktiviteter Veiledning og refleksjon for egen læring Mappevurdering Responstid og tilbakemelding til studenter Refleksjonsnotat Prosjektarbeid Litteratur og tekniske hjelpemidler Evaluering av studiet Vurdering og eksamen i de enkelte emner i STUDIEplanen Vurderingsgrunnlag Følgende vurderingsformer benyttes Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn Følgende kriterier anvendes ved vurdering Sluttdokumentasjon Vitnemål Karakterutskrift Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål Eksamensordning Emnebeskrivelse med tilhørende læringsutbytte Emne 1: Driftsledelse og økonomi

3 5.2 Emne 2: Fra idè til bedrift Emne 3: Produksjon og salg av natur- og kuturbaserte produkter Emne 4: Hovedprosjekt VEDLEGG Logg Refleksjonsnotat Laboratorieøvelser Teoretiske studier og erfaring i gjensidig utvikling Konkretisering av læringsutbytte Problembasert læring (PBL) Ansvar for egen læring (AFL) Basisgrupper/Kollegagrupper Veiledning Arbeidsformer/samlingsbasert Læringsutbytte samlet oversikt Litteraturoversikt

4 1 FELLES INFORMASJON 1.1 Innledning Fagskolen Innlandet og Hvam videregående skole har tatt initiativ til å utvikle et fagskoletilbud innenfor natur- og kulturbasert entreprenørskap. Innen alle former for næringsvirksomhet er økt kunnskap et verktøy for å få god og sikker drift. Denne utdanningen legger hovedfokus på å utvikle næringsvirksomhet med basis i natur- og kulturbaserte råvarer og stedlige resurser. Markedsnærhet og utvikling av kortreiste produkter og tjenester er fortrinn og særegenheter som skal danne basis for studiet. Landbruks- og matmeldinga (St,meld ) peker på at god rekruttering, et høyt kunnskapsnivå og videreutvikling av kunnskapssystemene er av avgjørende betydning for at landbruks- og matsektoren skal nå vedtatte landbrukspolitiske mål. Gode kunnskapssystemer er nødvendige for å fremme konkurranseevne i alle verdikjeder og for å sikre en framtidsrettet næring der bærekraftig produksjon og alternativ bruk lokale ressurser står sentralt. Gjennom forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått et utvidet ansvar for rekruttering og kompetanseheving på landbruks- og matområdet. Sammen med ansvaret for videregående opplæring og fagskolene har fylkeskommunene dermed gode muligheter for å utvikle en helhetlig utdannings- og kompetansepolitikk som tar høyde for ulike regionale behov. Fylkesoverskridende samarbeid er i mange tilfeller en forutsetning for å få til gode regionale utdanningstilbud. Fagskolenes opplæringstilbud i Norge er omfattende. Disse utdanningene skal være tilpasset samfunnets behov innen svært mange typer fagkompetanse. Etter at utdanning av agroteknikere ble avviklet har ikke landbruket og landbruksrelaterte næringer hatt utdanninger på fagskolenivå i noen større utstrekning. Landbruk og annen natur- og kulturbasert næringsutvikling er, og vil være, kompetansekrevende. Framtidas landbruk vil ha bønder som har spesialisert seg innenfor ulike fagområder, og dette studiet skal gi næringsdrivende, fagarbeidere og deres rådgivere spisskompetanse innen utvikling og gjennomføring av landbruksbaserte næringer utover tradisjonelt jord- og skogbruk. I tillegg skal studiet gi tilbud til andre i lokalmiljø som ønsker å starte egen virksomhet basert på natur- og kulturressurser, men som ikke har en direkte relasjon til en landbrukseiendom. Fagskoletilbudet er en ett års fagskole, gjennomført som to-årig deltidsstudium ved Hvam videregående skole. Studiet er utviklet i et samarbeid mellom Fagskolen Innlandet, Akershus fylkeskommune og Hvam videregående skole. 1.2 Natur- og kulturbasert næringsutvikling og kompetansebehov Mangesysleri har i lang tid vært sentrale deler av næringsutviklingen på den norske landsbygda. Ulike former for «nye» landbruksbaserte næringer vil med stor sannsynlighet være sentrale deler av det framtidige norske landbruket. Parallelt vil det utvikles næringer som ikke vil ha noen direkte tilknytning til landbruket, men likevel vil flere av disse næringene drives i kombinasjon med tradisjonelt landbruk I ØF-rapporten «Evaluering av landbruksutdanningen på videregående nivå og vurdering av behovet for fagskoler innen landbruket» (Østlandsforskning ØF-rapport 5/2014) er behovet for 3

5 fagskoleutdanning drøftet. Rapportens anbefaling er at de studiene som var under arbeid da rapporten ble ferdigstilt burde startes og i etterkant vurdere behovet for flere studier. Entreprenørskap i landbruket var et anbefalt studie. Det påpekes også at det er en positivt utvikling når det gjelder å styrke fagskoletilbudet innen landbruket, og at fagskolene gir studentene mulighet til å bedre sine praktiske og teoretiske kunnskap og ferdigheter. Senter for bygdeforskning gjennomførte i 2006 en undersøkelse i Trøndelagsfylkene, og en av konklusjonene her var at det å drive med «nye» landbruksbaserte næringer representerer en orientering inn i landbruket, og ikke en orientering ut av landbruket. Det påpekes at gårdsbruk som gir mulighet for å kombinere tradisjonell produksjon med andre typer næringer kan oppleves som mer attraktive å drive videre. Bygdeforskning gjennomfører også trendundersøkelser i norsk landbruk. Trendundersøkelsen 2012 for Oslo og Akershus viser at bøndene i fylket produserer et mangfold av tjenester - som leiekjøring, vedproduksjon, gårdssag, utleie av lokaler, bygningsarbeider, utleie av jakt- og fiskeretter, opplevelsestilbud/guiding/gardsturisme, bygdeservice, inn på tunet og ulike former for rådgiving. 47 % av de med annen næring oppga at inntekten herfra hadde økonomisk betydning. Tilsvarende situasjon vil vi anta vil være også for bynære områder i de øvrige fylkene på Sør-Østlandet. Masteroppgaven «Grønt reiseliv på Romerike. Hva hemmer og hva fremmer?». (Gry - Heidi Ruud, UMB 2009) peker på flere faktorer som var hemmende for utvikling på området, bl.a. kompetansemangel i veilednings- og støtteapparatet, mangel på markedsføringskompetanse i næringa, mangel på kompetanse om opplevelsesproduksjon og at prising av produkter opplevedes som vanskelig. Utøvere av natur- og kulturbaserte næringer vil ha ulike behov for kompetanse, men god økonomiog regnskapsforståelse vil være en kompetansemessig fellesnevner. Mange vil også ha behov for kompetanseheving innenfor områdene entreprenørskap. Natur- og kulturbaserte næringer favner et faglig bredt og mangfoldig kompetanseområde, men mange vil ha sitt utgangspunkt i foredling av lokale råvarer og stedlige ressurser. Kompetansebehovet knyttet til disse ressursene må derfor ha en bred og åpen faglig tilnærming. Det vil blant annet være knyttet til hvordan man utvikler noe som i utgangspunktet er en idé til å bli en bærekraftig bedrift. Kompetansebehovet vil også være knyttet til kunnskap om de ulike råvarene og ressursene, og hvordan disse kan utvikles til lønnsom næring. 1.3 Samarbeid med næringen Studiet er utviklet i samråd med representanter for aktuelle næringsorganisasjoner, som Hanen Viken, Inn på tunet Akershus SA, Utmarksavdelingen i Akershus og Østfold og Bygdeservice. I tillegg har fagpersoner knyttet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen og Ressurssenteret for eldre landbruksbygg deltatt i arbeidet. Det er gjennomført flere bransjemøter gjennom prosessen, som innspillsmøte, miniseminar og møte i referansegruppe. Studieplanen har også vært ute på høring hos aktører og organisasjoner innenfor landbruks- og naturbasert næringsutvikling for å sikre at studiet har nødvendig yrkesrelevants og bransjeforankring. Innhold i studiet er dermed godt forankret i næringas behov. Det er også skrevet samarbeidsavtaler med næringsorganisasjoner og virksomheter for gjennomføring av studiet. 4

6 1.4 Målgrupper for studiet er en yrkesrettet utdanning. Studentene har etter endt utdanning spesialkompetanse innen entreprenørskap, utvikling og drift av natur- og kulturbaserte næringer basert på stedegne natur- og kulturressurser utover tradisjonelt jord-, skog- og hagebruk. De har kunnskap om å lede små og mellomstore bedrifter, samt salg og markedsføring. Studiet retter seg mot; Næringsdrivende/kommende næringsdrivende som ønsker yrkesutdanning i entreprenørskap i natur- og kulturbaserte næringer utover tilbudet i videregående skole Ansatte/framtidig ansatte i rådgivingsapparatet innenfor landbrukstilknyttet næringsvirksomhet og natur- og kulturbasert næringsutvikling Fagarbeidere innen natur- og kulturbasert næring 1.5 Tittel Etter fullført og bestått alle 4 emnene i studiet oppnår studenten tittelen «Agrotekniker i natur- og kulturbasert entreprenørskap». 1.6 Begrepsavklaringer De mest sentrale begrepene i utdanningen er her beskrevet og klargjort, slik at den faglige forståelsen som utdanningen legger i begrepene er konkretisert. Natur- og kulturbasert næringsutvikling I studieplanen benytter vi begrepet natur- og kulturbasert næringsutvikling. Med dette mener vi næringsvirksomhet utover tradisjonell landbruksproduksjonen og virksomhet i tilknytning til øvrige natur- og kulturressurser i lokalsamfunnet. Entreprenørskap Vi benytter wikipedias definisjon: Entreprenørskap er å etablere og/eller utvikle en ny forretningsmessig virksomhet. En person som viser entreprenørskap omtales gjerne som gründer eller entreprenør, og innehar evner og kompetanse innen innovasjon, finansiering og forretning. Bærekraftighet ut fra etterspørsel og positiv balanse mellom kostnader og produksjon er sentralt. Bærekraft Brundtlandrapportens (1987) forståelse legges til grunn, der bærekraftig utvikling (sustainable development) defineres som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov». En slik forståelse forutsetter samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling, samt bevaring av viktige natur- og kulturverdier. Begreper i planverket Emne Minste resultatbærende enhetene som gir uttelling i form av fagskolepoeng. Skal vurderes helhetlig med en enkelt karakter (emnekarakter). Fagskolepoeng Kunnskaper Betegnelse på enhet for omfang i fagskoleutdanningen. Et års fulltidsstudium utgjør 60 fagskolepoeng. Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. 5

7 Ferdigheter Generell kompetanse Læringsutbytte Tema Kandidat/ student Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke. Det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Underinndeling av et emne. Skal ikke gis karakter. I studieplanen anvendes kandidat hvor det beskrives hva studenten skal kunne etter endt utdanning. 1.7 Læringsutbytte Et læringsutbytte er en beskrivelse av hva en kandidat vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Læringsutbyttebeskrivelsene i henhold til kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. For denne fagskoleutdanningen ligger læringsutbyttebeskrivelsene på nivå 5.1 i kvalifikasjonsrammeverket: Kunnskap Nivå 5.1: Ferdigheter Nivå 5.1: Generell kompetanse Nivå 5.1: Kandidaten: - har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde - har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet - har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet - kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap - forstår egen bransjes betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv Kandidaten: - kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger - kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer - kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling - kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Kandidaten: - har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper - har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket - kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov - kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag samt med eksterne grupper - kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen Overordna læringsutbyttebeskrivelse for natur- og kulturbasert entreprenørskap; Læringsutbyttet for de enkelte emnene er beskrevet under hvert enkelt emne senere i dette dokumentet, og en oversikt over alle læringsutbyttene er dessuten samlet i vedlagt tabell. 6

8 Læringsutbyttet er konkretisert i forhold til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Denne fagskoleutdanningen bygger på en helhetlig forståelse for kompetansebehovet innen natur- og kulturbasert næringsutvikling. Kunnskaper; Kandidaten har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor driftsledelse og økonomi, entreprenørskap, produksjon, markedsføring og salg av natur- og kulturbaserte produkter har innsikt i sentrale lover, forskrifter, standarder, avtaler og krav ved etablering av nye næringer, og innenfor produksjon og salg av varer og tjenester basert på lokale natur- og kulturressurser har kunnskap om driftsledelse og økonomi, forretningsutvikling fram til etablering av bedrift og drift av natur- og kulturbaserte næringer kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor entreprenørskap og produksjon og salg av natur- og kulturbaserte varer og tjenester forstår bransjens ansvar og samfunnets behov for å ivareta delokale natur- og kulturressurser egenart og miljøverdi Ferdigheter; Kandidaten kan anvende faglig kunnskap innenfor natur- og kulturbasert entreprenørskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor driftsledelse og økonomi, entreprenørskap, produksjon og salg kan anvende relevante verktøy for økonomisk planlegging og forretningsutvikling innen natur- og kulturbasert næringsutvikling, herunder relevante digitale og nettbaserte verktøy kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for å etablere, lede og utvikle natur- og kulturbaserte næringer både på aktuelle nettsider og gjennom relevante fagmiljøer kan kartlegge og utarbeide enkel dokumentasjon knyttet til økonomisk og miljømessig optimalisering og produksjonsmessig kvalitetssikring av produkter innen natur- og kulturbaserte næringer Generell kompetanse; Kandidaten har utviklet forståelse og respekt for problemstillinger som påvirker og sikrer en bærekraftig ressursbruk i hele verdikjeden fra idéutvikling, via produksjon til salg har utviklet en etisk grunnholdning til ivaretakelse av de stedegne natur- og kulturressurser, lokalsamfunnets kvaliteter og de særegne krav og behov som stilles fra de ulike bruker- og kjøpergrupper kan utvikle produksjonen og tilbudet av varer og tjenester til aktuelle målgrupper, og innenfor de faglige og etiske rammer og krav som kreves kan bygge relasjoner til fagfeller og fagmiljø innenfor natur- og kulturbaserte næringer, samt finne relevante samarbeidsløsninger kan utvikle arbeidsmetoder og tilpasse sine produkter til de ulike bruker- og kundegrupper 1.8 Opptakskrav Fagskoleutdanning bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, jfr. Fagskolelovens 1. Opptakskravet til studiet er en av følgende alternativer; 7

9 Fullført og bestått videregående opplæring, utdanningsprogram naturbruk Realkompetanse, se eget punkt under Realkompetansevurdering Søkere kan også tas opp til studiet på bakgrunn av realkompetansevurdering. Søker må ha minst fem års relevant yrkespraksis og/eller skolegang. Vurderingen baseres på gjeldende utdanningsprogram i videregående opplæring for utdanningen. Det må også kunne dokumenteres tilstrekkelig grunnlag i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Relevant for realkompetansevurdering: Yrkeserfaring innen utvikling og/eller drift av egen næringsvirksomhet Utdanning innen forvaltning/drift (entreprenørskap) VG2 innen naturbruk, eller tilsvarende utdanning innen andre utdanningsprogram Studiet er delt inn i emner. Det er også mulig for studenten å søke om fritak for et eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende kompetanse fra før. Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift for det gjennomførte emnet. Opptak, poengberegning, vurdering og rangering av søkere: Opptak, poengberegning og rangering gjøres av en egen opptaksnemnd, som består av fagskolens avdelingsledere og rektor. Rektor leder opptaksnemnda. Ved realkompetansevurdering utvides opptaksnemnda med kvalifisert faglærer fra utdanningen det søkes til. Poengberegning Kategori/poenggrunnlag Poeng Beregnet poeng Fullført og bestått videregående opplæring innen fagområdet 100 p. Minst 5 års relevant praksis uten fagbrev, og med realkompetanse i felles allmenne fag, tilsvarende læreplanene i VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige studieretninger 100 p. Kan dokumentere gjennomføring av fag-/svenneprøve etter opptaksfristen 100 p. Fagbrev utover minstekravet, poeng pr. fagbrev 50 p. Fagprøve med "bestått meget godt" 25 p. Praksis utover det generelle grunnlag for opptak 1 p. pr. mnd. Gjennomsnittlig karakterpoeng i alle fag på VG 2 og tverrfaglig eksamen Multipliseres med 10 SUM 8

10 Kunngjøring av opptak Det vises til Opptakskontorets rutiner, under fanen søkning på 9

11 1.9 Skjematisk oversikt over emner og innhold i studiet Alle emnene er obligatoriske dersom man vil oppnå tittelen «Agrotekniker i Natur- og kulturbasert entreprenørskap». Fordypningsoppgaven er studiets eksamensoppgave. I de øvrige emnene er det innlevering av obligatoriske oppgaver, inkludert refleksjonsnotat. I tillegg er det 40 timer obligatorisk laboratorieøvelse i felt med tilhørende innlevering av rapport. Tema Fagskolepoeng Timer Emne 1 Emne 2 Emne 3 Emne 4 Driftsledelse og økonomi Rammevilkår Bedriftsøkonomi Strategi og ledelse Næringsutvikling og næringsetablering Fra idé til bedrift Forretningsplan Etiske rammer Trender og særegenheter Produksjon og salg av natur- og kulturbaserte produkter Foredling og salg av lokale varer Grønt reiseliv Sosialt landbruk, inkl. Inn på tunet Eldre bygninger Landbruksbaserte tjenester i urbane miljø Faglig fordypning/hovedprosjekt Tverrfaglig prosjekt med fordypning i forretningsutvikling av varer/tjenester basert på lokale ressurser. Fordypningsarbeidet skal være praktisk rettet og knyttet til flere emner i utdanningen uker 320 t uker 500 t uker 380 t uker 320 t Laboratorieøvelser 40 Sum

12 2 ORGANISERING OG ARBEIDSKRAV Studiet er et 38 ukers heltidsstudium (60 fagskolepoeng) som gjennomføres over to skoleår som deltidsstudium over 76 uker, tilsvarende fire semestre, totalt 1560 timer. Studiet består av totalt 19 samlinger, fordelt på 15 2-dagers (ukedager) og 4 3-dagers (torsdag - lørdag) samlinger. I tillegg er det en obligatorisk laboratorieøvelse i felt. I tillegg kommer eventuelle studieturer og sertifiseringskurs. Fagskolen Innlandet benytter Fronter som læringsplattform og dokumentasjon. 2.1 Skjematisk gjennomføringsmodell Semester Antall uker/timer deltid over 2 år; Timer tilrettelagt Undervisning/veiledning på samlinger; 15 * 2 d (à 17 t) samlinger + 4 *3 d (à 26t) samlinger Forkurs IKT og studieteknikk (21 t) Timer til veiledning i basisgrupper; 4 t/uke via nett Timer til individuell veiledning via nett; 2 t/uke Timer pålagte selvstudier; 9 t/uke laboratorieøvelser; 40 t 4 semeste r 76 uker (20 t/uke) + lab.øvels e 1560 timer Fordeling av timer for hvert emne (Retningsgivende) Veil i Navn emne Undervisning grupper Individuell veiledning Selvstudium Timer/emne Driftsledelse og økonomi (13Fsp) Fra ide til produkt (20Fsp) Produksjon av varer og tjenester (15Fsp) Hovedprosjekt (12 Fsp) Inkl 40 t lab: Undervisningen vil dels foregå ved tradisjonell klasseromsundervisning, gruppearbeid og felles diskusjoner, oppgavearbeid, befaringer/ekskursjoner, veiledning, og laboratorieøvelser ute i felt. Laboratorieøvelser skal bestå av ett mindre prosjekt som beskrives og godkjennes av lærer i forkant av selve gjennomføringen. Øvelsen skal foregå hos en utøvende bedrift/rådgivningstjeneste med 11

13 virksomhet innenfor relevante områder. Det er utviklet egne retningslinjer for gjennomføring av obligatorisk øvelse. Fordelingen av de ulike arbeidsformene (samlingsbasert undervisning og veiledning, nettbasert veiledning, laboratorieøvelser og selvstudium) vil baseres på emnenes fagskolepoeng. Hver samling har sin individuelle timeplan. Nettstøttet undervisning og veiledning vil bli brukt som et supplement til samlingsbasert undervisning. 2.2 Undervisningsformer og læringsaktiviteter Studiet legger opp til varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter for at studentene skal oppnå beskrevet læringsutbytte. Det legges videre til rette for at studentene aktivt kan bygge på sine tidligere erfaringer og kan reflektere over disse gjennom møtet med relevante eksempler, problemstillinger og teori. De valgte undervisningsformene og læringsaktivitetene skal bidra til at studentene utvikler evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for andres fagfelt. Valg av læringsaktiviteter er gjort ut fra at studiet er en videreutdanning og spesialisering i et praktisk utøvende yrke. I alle emner skal studenten arbeide med obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene er utformet som skriftlige eller muntlige oppgaver og er relatert til sentrale temaer innen studiets emner. Arbeidskravene utføres både individuelt og i gruppe. Arbeidskrav er obligatoriske skriftlige oppgaver, refleksjonsnotater, loggføring og muntlig framføring. Det vil bli brukt ulike pedagogiske tilnærmingsmåter, og studentene medvirker i beslutningsprosessene i forbindelse med gjennomføringen av studiet. I gjennomføringen av studiet legges det vekt på en praktisk tilnærming til de teoretiske temaene og arbeidsformer som krever aktiv deltakelse fra studentene. Utdanningen inneholder en blanding av forelesninger, veiledning ved arbeid i grupper og individuell veiledning. Kommunikasjonsplattformen Fronter brukes til å administrere studiet og til å formidle oppgaver og prosjekter til studentene. Studentene legger inn sine besvarelser og prosjekter i egne studentmapper (se pkt om mappemetodikk nedenfor). I tillegg gis det veiledning mellom samlingene og oppfølging av den enkelte student. Plattformen brukes også som studentenes møteplass og diskusjonsforum mellom samlingene. Studentene gis nødvendig opplæring i bruk av Fronter og oppgaveskriving ved studiestart. Studentene har tilgang til brukerstøtte gjennom hele studiet. Det er for studiet et krav om deltakelse ved alle samlinger, ekskursjoner og laboratorieøvelser. Ved fravær har studenten ansvar for å innhente tapt undervisning. Det er oppmøteplikt på minst 85% av studietiden. Ved forfall plikter studentene å melde fra til teamleder. Det vises til Kvalitetsreglement Reglement for studenter ved FI. 2.3 Veiledning og refleksjon for egen læring I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjektarbeid og laboratorieøvelser vil det bli gitt individuell veiledning både underveis og på innlevert oppgaver. Det vil bli gjennomført via Fronter, Skype ol, samt på samlingene. I tillegg kan det i samråd med studentene fastsettes tidspunkt for veiledning. En søker å tilpasse utdanningen etter studentenes behov og forutsetninger, uten at kravet til utdanningens læringsutbytte endres. 12

14 Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at studenten oppøves til kritisk tenking og refleksjon over de valg av løsninger som foreslås benyttet. 2.4 Mappevurdering Mappe er en systematisk samling av refleksjonsnotater, oppgaver, rapporter og logger. Studentene har mulighet til å forbedre produktene gjennom hele emnet slik at det er studentenes samlede kompetanse ved slutten av opplæringen som skal danne grunnlaget for sluttvurderingen. Mindre prøver som skal sikre at studentene har tilegnet seg faktakunnskaper, gis bestått/ikke bestått og tas normalt ikke inn i mappen. Mappen vil for dette studiet være en samling elektroniske dokumenter. Innlevert mappe og oppfylling av arbeidskrav er en forutsetning for at sluttvurdering kan gjennomføres (Se KS-dok Vurderingsarbeidet ved FI). 2.5 Responstid og tilbakemelding til studenter Fis KS-rutine Rutine for drift av nettbaserte utdanninger med samlinger beskriver dette slik: Lærerne har ansvar for å følge de overordnede studieplanene som gjelder for studiene. Planlegging og tilpassing av undervisningsmateriell, oppdrag og linker slik at studentene kan nå det læringsutbyttet som gjelder for studiet. Distribusjon av læringsobjekter (Camtasia el.l.) gjøres i Fronter. Innleveringsoppgaver skal legges ut i Fronter senest 4 uker før innleveringsfristen utløper. Lærerne svarer på henvendelser fra grupper/studenter fortrinnsvis innen to arbeidsdager. For avtalte innleveringer får studentene tilbakemelding normalt i løpet av to uker Undervisning/veiledning på samlinger. Samlingen må bestå av en variasjon av undervisning/forelesning, prosjektarbeid, veiledning, praktiske øvinger, prøver og gruppearbeid. Kontakt med studentene/gruppene Som hovedregel skal det være ett nettmøte mellom lærer og studenter hver uke mellom samlingene. Dette kan for eksempel være undervisning eller veiledning (nettmøte) som gjennomføres via ClassLive, Skype eller telefon. Relevante opptak fra ClassLive legges ut i Fronter. Alle temaer i emnene skal inngå i nettmøtene etter en oppsatt plan. 2.6 Refleksjonsnotat Etter hvert emne skal studentene levere et eget individuelt refleksjonsnotat om sine tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egen innsats og den veiledning som er gitt (se egen mal i vedlegg 6.1). Refleksjonsnotatet vil være bestått ved innlevering. 2.7 Prosjektarbeid Gjennomføring av et tverrfaglig prosjekt med selvvalgt tema inngår i studiet (emne 4). Prosjektet kan gjennomføres individuelt eller i et samarbeid mellom to studenter. Dette skal gi studenten innsikt i prosjektarbeid som metode og gi trening i å formulere problemstilling, planlegge, organisere, gjennomføre og evaluere et prosjekt. (Se KS-dok Hovedprosjekt i tekniske fag). 13

15 2.8 Litteratur og tekniske hjelpemidler Det vil bli lagt vekt på at studentene skal lære seg å finne fram i bøker, tidsskrift og på internett. Litteraturliste/utstyrsliste blir fremlagt studentene ved skolestart. Studentene må disponere egen bærbar PC og Office-pakke, med nærmere angitt spesifikasjoner. Studentene må ha grunnleggende basisferdigheter innen bruk av PC som verktøy. Informasjon om nødvendig programvare blir gitt ved melding om opptak. Det er i dag noe begrenset tilgang på tilpasset lærestoff. Det skal derfor også benyttes oppdaterte fagartikler og faktablad som hentes fra relevante fagmiljøer (som Matmerk, Hanen, Innovasjon Norge, m. fl.) på deres nettsider. Det er en oversikt over kjernelitteratur som skal benyttes under de ulike emnene. I tillegg blir det delt ut kopier av relevante artikler, faktaark mm. Fra faglærer. Det søkes generelt å bruke nyeste kunnskap og kilder. 2.9 Evaluering av studiet Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, læreren og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglig og personlig utvikling. Etter hvert teoriemne og etter fordypningsoppgaven avsettes det tid til formativ evaluering/prosessevaluering. Dette gjennomføres ved at studentene svarer på spørreskjemaer. Ved slutten av fullført studium avsettes tid til sluttvurdering av hele studiet. 14

16 3 VURDERING OG EKSAMEN I DE ENKELTE EMNER I STUDIEPLANEN 3.1 Vurderingsgrunnlag Det skal foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdighet og generell kompetanse) som studenten har tilegnet seg gjennom hele studiet. Dette gjøres i henhold til de enkelte emner og oppsatte rammer for studiekrav og fastsatte kriterier. Det settes en emnekarakter for emnene 1 3. I emne 4 inngår en avsluttende fordypningsoppgave/prosjekt som danner grunnlag for eksamen. Vurderingsarbeidet bygger på FI`s rutine for Vurderingsarbeidet ved FI, rutine 12.1 i KS-systemet. 3.2 Følgende vurderingsformer benyttes Mappevurdering som metode Karakterskalaen A-F 3.3 Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn En kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn legges til grunn for karaktersetting. Den skal beskrive kjennetegn på grad av måloppnåelse for kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten skal kunne omsette teoretisk kunnskap til handlingskompetanse. Karakterskalaen synliggjør studentens kompetansenivå som betegnes med en bokstavkarakter. Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Karakterskalaen synliggjør studentens kompetansenivå som betegnes med en bokstavkarakter. Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer at emnet/eksamen ikke er bestått. Hvordan emnene vurderes er nærmere beskrevet under hvert emne. 15

17 3.4 Følgende kriterier anvendes ved vurdering 1. Faglig innhold Oppgaven viser at studenten har et godt faglig innhold gjennom teoretiske vurderinger koblet sammen med praktisk erfaring. 2. Kunnskap Oppgaven viser at studenten kan finner fra til og anvende teori på en praktisk og relevant måte. Oppgaven viser også at studenten reflekter rundt egne valg for å løse problemstillingen. Kunnskapen anvendes og dokumentere benyttede kilder i teksten og litteraturlisten. 3. Selvstendighet og drøfting Oppgaven viser at studenten foretar selvstendige vurderinger og viser evne til å analysere og tolke på bakgrunn av faglige refleksjoner. Sammenheng mellom teori og praksis belyses. 4. Etiske overveielser Oppgaven viser at studenten belyser og drøfter etiske momenter knyttet til problemstillingen. 5. Fremstilling Oppgaven har god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Den er hensiktsmessig oppbygd og følger retningslinjer for oppgaveskriving. Den anvendte litteratur og andre kilder refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i litteraturlisten. 16

18 4 SLUTTDOKUMENTASJON 4.1 Vitnemål Etter fullført og bestått utdanning utstedes et vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD). Vitnemålet beskriver fagretning og fordypning og omfatter de emnene som inngår i utdanningen. Vitnemålet påføres emnenes omfang i fagskolepoeng og de karakterene som er oppnådd. 4.2 Karakterutskrift For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når en eller flere emner etter avtale er fullført. Etter fullført, men ikke bestått, fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift. 4.3 Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål For at det skal kunne utstedes vitnemål for fullført utdanning, må i prinsipp hele studiet være fullført og eksamen være avlagt og bestått ved Fagskolen Innlandet i tråd med utdanningsplanen. Studiets størrelse er 60 fagskolepoeng, og kravet er at minst 30 fagskolepoeng skal være avlagt ved en og samme fagskole for å få utstedt et gyldig vitnemål. Ved spesielle tilfeller kan en innpassing mellom fagskoler avtales særskilte for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene. Vurderingen skal fremme en kontinuerlig læringsprosess, utvikling og fremdrift i utdanningen hos studentene. Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg underveis i løpet og derved erfare at den første kunnskapen i et emne vil kunne suppleres med ny kunnskap. Studentene skal kunne reflektere over egen innsats og framgang i emnene og slik oppnå en helhetlig forståelse. Vurdering skjer på en slik måte at skolen best mulig kan vurdere om studentene har oppnådd læringsutbyttet for utdanningen. 4.4 Eksamensordning Det gis én eksamenskarakter. Denne er basert på: Skriftlige fordypningsoppgave Muntlig presentasjon av fordypningsoppgaven med påfølgende høring/eksaminasjon Det vises til Fagskolen Innlandets KS-rutine Eksamensavvikling for utfyllende bestemmelser rundt organiseringen og avvikling av eksamen. 17

19 5 EMNEBESKRIVELSE MED TILHØRENDE LÆRINGSUTBYTTE 5.1 Emne 1: Driftsledelse og økonomi Emne 1 - innhold Tema 1 Tema 2 Tema 3 Driftsledelse og økonomi består av følgende temaer: 1. Rammevilkår 2. Bedriftsøkonomi 3. Strategi og ledelse 4. Næringsutvikling og næringsetablering Rammevilkår Internasjonale rammevilkår Utvikling og utviklingstrender innen landbruk og øvrige natur- og kulturbaserte næringer i Europa Rammevilkår, internasjonale organisasjoner og offentlige institusjoner, internasjonale nettverk Norges forhold til WTO, EU og EØS innen landbruk og regional utvikling Nasjonale rammevilkår Utvikling og utviklingstrender innen landbruk og øvrige natur- og kulturbaserte næringer i Norge Mål og virkemidler i norsk landbrukspolitikk knyttet til både landbruk og øvrige natur- og kulturbaserte næringer Landbruks- og regionalpolitikken i et framtidsperspektiv Spesielle programmer/satsingsområder nasjonalt og regionalt Andre rammebetingelser Landbrukets rolle i et miljø- og klimaperspektiv. Muligheter og utfordringer Sentrale lover, forskrifter og retningslinjer for produksjon og omsetning av landbruksbaserte varer og tjenester (tradisjonelle og nye næringer) HMS, KSL, arbeidsmiljølov, revisjon og internkontroll Bedriftsøkonomi Økonomi og finansiering Prosjektplaner og plan for hele drifta Budsjett og finansiering Risikovurdering Nøkkeltall for lønnsomhet, finansiell stilling og likviditet Regnskap Prinsipper for regnskapsføringen, forståelse av skatteregnskap og driftsregnskap Forholdet mellom privatøkonomi og bedriftsøkonomi Juridiske rammer; skatterett, MVA-loven Strategi og ledelse Interne rammebetingelser Strategiske vurderinger og alternative strategivalg Kartlegging av muligheter og begrensninger 18

20 Sosiale rettigheter og arbeidsgiveransvar Ledelse og motivasjon Etikk og kvalitetssikring Organisasjonsformer Tema 4 Næringsutvikling og næringsetablering Kartlegge og vurdere foretakets samlede ressurser Krav til etablering og avvikling av virksomheter Forretningsidé Rådgivingstjenestene innenfor tradisjonelt landbruket og nye næringer Ulike tilskuddsordninger og institusjoner Arbeidskrav Følgende arbeidskrav gjelder; Gjennomføre obligatoriske innleveringsoppgaver i arbeidsmappa: Oppgave 1: Dagens situasjon og utviklingstrender Ta for deg et selvvalgt case innen natur- og kulturbaserte næringer. Beskriv hvordan dagens rammebetingelser påvirker mulighetene for denne produksjon, og på hvilken måte du eventuelt kan påvirke disse. Hvordan vurderer du framtida for den valgte næringa ut fra et nasjonalt og europeiske perspektiv? Rammer: Skriftlig oppgave som besvares i individuelt. Omfang: maks ord (ca 5 sider). Studentene får skriftlig tilbakemelding fra lærer. Vurdering: Karakterer A-F benyttes, med bakgrunn i vurdering etter kriteriene nr 1 5. Oppgave 2: Lag en strategisk forretningsmodell Utarbeid en forretningsmodell for et valgt case ved hjelp av metoden Osterwald modellen. Rammer: Skriftlig oppgave som besvares i individuelt eller i gruppe på 2. Omfang: Fylle ut skjemaet 1 side. Studentene skriftlig tilbakemelding fra faglærer Vurdering: Karakter A F benyttes, med bakgrunn i vurdering etter kriteriene nr

21 Arbeidskrav Oppgave 3: Logg Studentene skal etter gjennomførte ekskursjonene, befaringer og bedriftsbesøk skrive logg iht mal. Skriftlig individuelt notat Omfang: maks. 2 sider Vurdering: Bestått ved innlevering Lærer og studenter har en felles gjennomgang og erfaringsutveksling Oppgave 4: Refleksjonsnotat Etter endt emne skal studenten levere et refleksjonsnotat om sine tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egen innsats og den veiledning som er gitt. Skriftlig individuelt notat Omfang: maks. 3 sider Vurdering: Bestått ved innlevering Lærer gir muntlig tilbakemelding på notatet Obligatorisk deltakelse på ekskursjoner/befaringer og bedriftsbesøk. Mindre tester/innleveringer som ikke inngår i arbeidsmappa: Etter en forelesningsrekke kan det gis en test/innleveringsoppgave for å sikre at studenten har tilegnet seg nødvendig faktakunnskap Vurderingsform Det skal gjennomføres mappevurdering. Vurderingsmappa skal inneholde obligatoriske oppgaver, logg og refleksjonsnotat. Underveisvurdering er en muntlig samtale. Dokumentasjonen skal vurderes av faglærer. Faglærer gir studenten tilbakemelding. Det gis en sluttkarakter i emnet som baseres på innholdet i vurderingsmappa. Litteratur Hjertnes, Frode (2009): Markedsføring, organisasjon og leiing for LØM-fagene. Fagbokforlaget. ISBN Innovasjon Norge (2012): Forretningsmodell; Knutsen, Heidi (2011): Utsyn over norsk landbruk. Tilstand og utviklingstrekk. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. ISBN Sending, Aage (2009): Økonomistyring for LØM-fagene. Fagbokforlaget. ISBN

22 Læringsutbytte for Emne 1: Driftsledelse og økonomi Kunnskaper Kandidaten har god oversikt over og en presis forståelse av faguttrykk som brukes innen driftsledelse og økonomi kunnskap om hvordan en unik forretningsidé utvikles kunnskap om krav til etablering, drift/ utvikling og avvikling av næringsvirksomhet kunnskap om, og kan begrunne, ulike strategivalg ut fra valgt produksjon, samt ulike markeder innen natur- og kulturbaserte næringer innsikt i lover og forskrifter som gjelder for næringsdrivende innen natur- og kulturbaserte næringer innsikt i HMS og øvrige kvalitetskrav (f.eks KSL-standarder) kjennskap til norsk og europeisk nærings- og regionalpolitikk kunnskap om ulike finansieringsformer og virksomhetens finansieringsbehov på kort og lang sikt kunnskap om foretakets bidrag og forpliktelser til sysselsetting og verdiskaping i samfunnet kjennskap til etiske dilemmaer knyttet til forvaltning av natur- og kulturressurser innsikt i muligheter og utfordringer innen klima- og miljøspørsmål og hvordan både tradisjonelle og nye næringer kan bidra til måloppnåelse innenfor disse områdene Kandidaten kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen forretningsutvikling, entreprenørskap og produksjon av landbruksbaserte varer og tjenester Ferdigheter Kandidaten kan utarbeide enkel budsjett og finansieringsplan ved hjelp av digitale verktøy beregne nøkkeltall for lønnsomhet ved hjelp av digitale verktøy finne og nytte relevant informasjon, regler og lover for å utvikle landbruksrelatert næringsvirksomhet og benytte denne kunnskapen i ulike rådgivings- og beslutningssituasjoner finne og nytte aktuelle digitale nettsider, som Brønnøysundregistrene, Innovasjon Norge, Altinn finne fram til aktuelle rådgiver-/fagmiljø innenfor ulike spesialfelt og selv nytte disse kartlegge og identifisere bedriftens styrke, svakheter, muligheter og trusler, og vurdere mulige tiltak for å møte disse benytte foretakets økonomiske oversikter, som regnskap og balanse, til å vurdere foretakets næringsvirksomhet i forhold til målsettingene 21

23 Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for og kan kommunisere hvordan nasjonal og lokal vare- og tjenesteproduksjon inngår som en samfunnsoppgave forståelse for hvordan produksjon basert på natur- og kulturbaserte ressurser påvirker miljø og kultur forståelse for etiske dilemmaer innen både tradisjonelt landbruk og andre naturog kulturbaserte næringer, og hvordan disse påvirker bl.a. bruk av arealer og bygningsmasse kunnskap og ferdigheter knyttet til miljø- og kulturmessige forhold som gir grunnlag for framtidsrettede og gode etiske beslutninger evne til å samarbeide med offentlig og privat rådgivingstjeneste, som landbruksrådgiving, Matmerk, Hanen og andre spesialiteters organisasjoner, herunder nettbaserte tjenester og salgskanaler evne til å bygge nettverk, inkludert digitale nettverk, med aktuelle samarbeidspartnere innen produksjon og salg knyttet til natur- og kulturbaserte produksjoner som bedriftsleder utvikle gode arbeidsmetoder for virksomheten, herunder kunne benytte aktuelle digitale hjelpemidler 22

24 5.2 Emne 2: Fra idè til bedrift Emne 2 innhold Tema 1 Tema 2 Tema 3 Fra idè til bedrift 1. Forretningsplan 2. Etiske rammer 3. Trender og særegenheter innen natur- og kulturbaserte næringer Forretningsplan I dette temaet skal studenten utarbeide en fullstendig forretningsplan (basert på Innovasjon Norges mal) knyttet til et konkret case. Det vil spesielt bli lagt vekt på fordypning i følgende deltemaer; Kreative prosesser. Forretningside og produktutvikling Markedsplan (situasjonsanalyse, markedsmål, målgruppe, markedsføring, handlingsplan) Lokaler og utstyr (investeringer) Organisering av bedriften og formelle krav til etableringen Støtteapparat (offentlig og privat) Nettverk (offentlig og privat) og samhandling Økonomi (priskalkyler, budsjett, finansiering for et produkt) Aktivitetsplan og strategisk tenking Kundebehandling og salg Kommunikasjon skriftlig og muntlig Etiske rammer Kultur- og naturhistorie; ivaretakelse og utvikling av det stedegne og egenart Bærekraftig næringsutvikling Vertskapsrollen; egnethet og respekt for brukere og gjester Kulturformidling og historiefortelling; ærlighet og respekt Utviklingstrender og særegenheter Hvordan har trendene endret seg i forhold til etterspørselen fra markedet? Hvilke trender er rådende i dag og i hvilke retninger tar de (trendspotting)? Hvilke faktorer er styrende for trendutviklingen? Hva kan entreprenørene gjøre for å skape et marked og en ny trend? Hvor og på hvilken måte kan entreprenøren skaffe innsikt i kommende trender? Arbeidskrav Følgende arbeidskrav gjelder; Gjennomføre obligatoriske innleveringsoppgaver i arbeidsmappa: Oppgave 1: Utarbeide en fullstendig forretningsplan Lag en fullstendig forretningsplan for et valgt case innen natur- og kulturbaserte næringer. Forretningsplanen skal tilfredsstille de krav som settes av Innovasjon Norge. Rammer: Skriftlig oppgave som besvares i individuelt. 23

25 Omfang: Utfylt mal fra Innovasjon Norge. Maks 25 sider. Studenten får skriftlig tilbakemelding fra lærer. Vurdering: Karakterer A-F benyttes, med bakgrunn i vurdering etter kriteriene nr 1 5. Oppgave 2: Etiske rammer ved utvikling av ny næring Ta for deg et valgt case, og beskriv hvilke etiske rammer som gjelder og hvilke dilemmaer som er viktig å ta stilling til ved utvikling og produksjon av varen/tjenesten. Rammer: Skriftlig oppgave som besvares i individuelt eller i gruppe på maks 2. Omfang: maks 1500 ord (ca 5 sider) Studenten får skriftlig tilbakemelding fra lærer. Vurdering: Karakterer A-F benyttes, med bakgrunn i vurdering etter kriteriene nr 1 5. Oppgave 3: Logg Studenten skal etter gjennomførte ekskursjonene, befaringer og bedriftsbesøk skrive logg iht mal. Skriftlig individuelt notat Omfang: maks. 2 sider Vurdering: Bestått ved innlevering Lærer og studenter har en felles gjennomgang og erfaringsutveksling Oppgave 4: Selge inn din forretningsidé Studenten skal ta utgangspunkt i egen forretningsidé. Øvelsen består i at studenten skal legge frem og overbevise nærmere definert målgruppe (i form av et panel) om hvorfor akkurat denne idéen er god og framtidsretta. Muntlig, individuell framførelse for et panel Omfang: Muntlig framføring i maks 3 minutter. Vurdering: Bestått ved gjennomføring Lærer, medstudenter og panel gir muntlig tilbakemelding Oppgave 5: Refleksjonsnotat Etter endt emne skal studenten levere et refleksjonsnotat om sine tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egen innsats og den veiledning som er gitt. Skriftlig individuelt notat Omfang: maks. 3 sider Vurdering: Bestått ved innlevering Lærer gir skriftlig tilbakemelding på notatet Obligatorisk deltakelse på ekskursjoner/befaringer og bedriftsbesøk. Mindre tester/innleveringer som ikke inngår i arbeidsmappa: Etter en forelesningsrekke kan det gis en test/innleveringsoppgave for å sikre at studenten har tilegnet seg nødvendig faktakunnskap 24

26 Vurderingsform Det skal gjennomføres mappevurdering, der mappa skal inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske innleveringsoppgaver, logger og refleksjonsnotat. Underveisvurdering gjennomføres som en muntlig samtale. Dokumentasjonen skal vurderes av faglærer. Faglærer gir studenten tilbakemelding Det gis en sluttkarakter i emnet som baseres på innholdet i vurderingsmappa. Litteratur Innovasjon Norge. Forretningsmodell; Vardal-Lunde, Einar og Barkved, Ola (2011) Etablering av egen bedrift. Vardal- Lunde ASISBN Læringsutbyttebeskrivelse for Emne 2: Fra idé til bedrift Kunnskaper Kandidaten har kunnskap om sentrale begreper og virkemidler i markedsføring av et produkt kunnskap om styringsprosessen i et foretak; analyse, målsetting, planlegging, gjennomføring, kontroll og vurdering kunnskap om hvordan en kan utvikle og drive natur- og kulturbaserte næringer på en måte som tilfredsstiller miljømessige, etiske og sosiale krav kjennskap til ulike sertifiseringsmyndigheter for natur- og kulturbaserte varer og tjenester kjennskap til relevante nettverk, organisasjoner og digitale nettverk innen nye natur- og kulturbaserte næringer kunnskap om ulike metoder for kartlegging av forskjellige markeders kvalitetskrav kunnskap om produktutviklingsprosesser og produkters livssyklus kunnskap om segmentering av et marked og valg av målgruppe kjennskap til globale og nasjonale trender for etterspørsel av produkter basert på lokale natur- og kulturressurser kjennskap til viktige faktorer for å skape etterspørsel i et marked forståelse for sammenhengen mellom utvikling av nye næringer og samfunnets krav og forventinger til ivaretakelse av områdets natur- og kulturverdier og dets særegenheter forståelse for hvordan trender påvirker markedet og dermed etterspørsel av varer og tjenester kunnskap om hvordan en kan skaffe seg informasjon om trendutviklingen i markedet innen aktuelle fagområder 25

27 Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten kan etablere og utvikle en bærekraftig produksjon innen natur- og kulturbaserte næringer utføre god kundebehandling og tilpasse sin kommunikasjon til de ulike målgrupper, f.eks bruk av digitale verktøy og sosiale medier anvende ulike formidlingsmetoder, herunder digitalt, for å oppnå gode resultater i egen virksomhet og ved salg av egne produkter planlegge og gjennomføre en kreativ prosess knyttet til utvikling av et nytt produkt utarbeide en framtidsrettet forretningsplan i et selvvalgt case, herunder utarbeide oversikt over: Forretningsidé Personopplysninger Produkt/tjeneste og produksjon Marked Markeds- og salgsaktiviteter Økonomi Kapitalbehov og finansiering Organisering og administrasjon av bedriften finne fram til og anvende relevante støttefunksjoner for etablering og drift av natur- og kulturbaserte næring, herunder nettbasert informasjon og søkerprosedyrer hos offentlig institusjoner, som Innovasjon Norge vurdere personlig egnethet for produksjon og salg av valgte varer /tjenester Kandidaten skal ha utviklet sannferdighet og yrkesstolthet, og møte sine kunder med respekt tilby produkter som tilfredsstiller kjøpers forventinger og krav knyttet til kvalitet kunne gjennomføre en etisk refleksjon rundt miljømessige og langsiktige påvirkninger i egen bedrift og samfunnet 26

28 5.3 Emne 3: Produksjon og salg av natur- og kuturbaserte produkter Emne 3 - innhold Tema 1 Tema 2 Produksjon og salg av natur- og kulturbaserte produkter 1. Foredling og salg av lokale varer 2. Grønt reiseliv 3. Sosialt landbruk, inkl. Inn på tunet 4. Eldre bygninger 5. Landbruksbaserte tjenester i urbane miljø Foredling og salg av lokale varer Generell bransjekunnskap, utvikling og utviklingstrender. Merkevarebygging Framtidsretta foredling av lokale og stedegne råvarer på gården og/eller lokalmiljø Relevante anlegg for bruk til foredling/kombinasjonsanlegg. Generelt om regelverk ved produksjon av lokalt foredla produkter for salg. Aktuelle salgskanaler og nettverk Merking og markedsføring Offentlige regler og andre krav for lokaler og produksjon Grønt reiseliv Generell bransjekunnskap, utvikling og utviklingstrender Naturforvaltning og bærekraftig turisme Naturbaserte reiselivsprodukter, som jakt- og fisketurisme, naturveiledning og guiding Kulturbasert turisme Mat som opplevelse Økoturisme Tema 3 Sosialt landbruk, inkl. Inn på tunet Generell bransjekunnskap, utvikling og utviklingstrender. Merkevarebygging Begrepsforståelse og aktører Gården som arena Merkevaren Inn på tunet godkjenningsordning og kvalitetskrav Marked og kjøperkompetanse Offentlige og private aktører. Anbudslevering og anskaffelsesloven Tema 4 Eldre bygninger Generell bransjekunnskap, utvikling og utviklingstrender. Merkevarebygging Hvert bygg sine muligheter? Byggets potensiale og begrensninger. God istandsetting tilstandsvurdering og riktigere restaurering. Næringsutvikling og bygningsvern: tjenester og varer inn i bygningsvernsmarkedet. De gode hjelperne innen kulturminnevernet: tilskuddsordninger, nettverk og fagmiljøer. Tema 5 Salg av landbrukstjenester til urbane miljø Generell bransjekunnskap, utvikling og utviklingstrender. Merkevarebygging Tjenesteleveranser til det urbane landbruket 27

29 Maskinbasert tjenesteyting Arbeidskrav Følgende arbeidskrav gjelder; Gjennomføre obligatoriske innleveringsoppgaver, rådgivning, logger og refleksjonsnotat: Studenten velger enten oppgave 1 eller oppgave 2: Oppgave 1: Krav til produksjon Ta for deg et vare eller tjeneste innenfor temaene 1 til 5 og kartlegg de mest aktuelle krav og standarder som stilles av offentlige myndigheter og næringsorganisasjoner. Vurdere disse og drøft muligheten for å levere innenfor disse kravene. Vurdere også om det er etiske dilemmaer ved produksjonen. Rammer: Skriftlig oppgave som besvares i individuelt eller i gruppe på maks 2. Omfang: maks 1500 ord (ca 5 sider) Studentene får skriftlig tilbakemelding fra lærer. Vurdering: Karakterer A-F benyttes, med bakgrunn i vurdering etter kriteriene nr 1 5. Oppgave 2: Markedsmuligheter og salg Ta for deg en vare eller tjeneste innenfor teamene 1 til 5 og sett opp en produktkalkyle for varen/tjenesten. Beskriv hvilke markedssegment(er) varen/tjenesten retter seg imot, og kundenes krav til kvalitet og deres betalingsvillighet Rammer: Skriftlig oppgave som besvares i individuelt med tilhørende obligtorisk muntlig presentasjon Omfang: maks 1500 ord (ca 5 sider) Studentene får skriftlig tilbakemelding fra lærer. Vurdering: Karakterer A-F benyttes, med bakgrunn i vurdering etter kriteriene nr 1 5. Arbeidskrav Oppgave 3: Rådgiving Målgruppen for rådgiving kan være næringsutøvere eller medstudenter. Studentene får oppgitt et konkret case og skal utarbeide en skriftlig plan for en rådgivningssituasjon. Gruppearbeid: Utarbeid en skriftlig plan for rådgivingen Individuell rådgiving/framføring til målgruppa Gi tilbakemelding på medstudenters rådgiving Rammer: Skriftlig gruppearbeid med tilhørende individuell muntlig framføring/rådgiving. Skriftlig gruppearbeid; Omfang: Maks 1500 ord (5 sider) Vurdering: Muntlig tilbakemelding til gruppa og lærer etter kriteriene nr. 1-5 Individuelle muntlig del: Omfang: Fremføring/ rådgiving på maks 10 min 28

30 Vurdering: Bestått/ikke bestått. Muntlig tilbakemelding på gjennomføringen av rådgivingen fra lærer og målgruppe Oppgave 4: Refleksjonsnotat Etter endt emne skal studenten levere et refleksjonsnotat om sine tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egen innsats og den veiledning som er gitt. Refleksjonsnotatet skal i tillegg inneholde en vurdering av gjennomførte befaringer/bedriftsbesøk Skriftlig individuelt notat Omfang: maks. 3 sider Vurdering: Bestått ved innlevering Lærer gir skriftlig tilbakemelding på notatet Obligatorisk deltakelse på ekskursjoner/befaringer og bedriftsbesøk. Mindre tester/innleveringer som ikke inngår i arbeidsmappa: Etter en forelesningsrekke kan det gis en test/innleveringsoppgave for å sikre at studenten har tilegnet seg nødvendig faktakunnskap Vurderingsform Det skal gjennomføres mappevurdering. Vurderingsmappa skal inneholde obligatoriske innleveringsoppgaver og refleksjonsnotat. Underveisvurdering gjennomføres som en muntlig samtale. Dokumentasjonen skal vurderes av faglærer. Faglærer gir studenten tilbakemelding. Det gis en sluttkarakter i emnet som baseres på innhold i vurderingsmappa. Litteratur Gunnarson, Jan og Blohm, Olle (2009). Det Gode Vertskap, ISBN Innovasjon Norge. Håndbok i omdømme- og merkevarebygging; Innovasjon Norge. Aktuelle virkemidler til videreutvikling av en eksisterende virksomhet eller i arbeidet med utvikling av ny ide innenfor landbruksbasert virksomhet 29

31 Læringsutbyttebeskrivelse for Emne 3: Produksjon og salg av natur- og kulturbaserte produkter Kunnskaper Kandidaten har kjennskap til produktmuligheter innen lokal foredling og salg, grønt reiseliv, sosialt landbruk, bruk av eldre bygninger for næring- og landbrukstjenester kunnskap om prinsippene rundt ulike målgruppers kvalitetskrav og betalingsvillighet kjennskap til ulike avtaleprinsipper som gjelder for offentlig og privat marked kunnskap om vern og forvaltning av norsk natur og kultur kjennskap til relevante lover og forskrifter som omhandler forvaltning og bruk av natur- og kulturressurser kjennskap til relevante lover og forskrifter for produksjon og salg av natur- og kulturbaserte varer og tjenester, som produksjon og salg av lokale matvarer, Inn på tunet-tjenester, økoturisme, naturveiledning og -guiding forståelse for eldre bygningers kulturmessige verdi og kunne nytte disse ved utvikling av en unik forretningsidé kjennskap til ulike landbruksbaserte produkter for salg til urbane miljø, der i blant maskinbaserte tjenester og salg av egen og andres landbruksfaglige kompetanse kjennskap til urbant landbruk og ulike markedsmuligheter Kandidaten kan benytte den fagrelevante kompetansen som finnes i aktuelle kompetansemiljøer og nettverk Ferdigheter Kandidaten kan vurdere og tilpasse produktets kvalitet/egenart opp imot markedets etterspørsel og betalingsvillighet med basis i lokale natur- og kulturressurser, utvikle kvalitetsprodukter til aktuelle målgrupper utvikle og bruke kvalitetssikringssystemer for planlegging og kontroll av produksjonen anvende relevante standarder og godkjenningsordninger innen forvaltning av natur- og kulturressurser anvende relevante standarder og godkjenningsordninger innen vare- og tjenesteproduksjon, som lokal mat, inn på tunet, guiding og økoturisme vurdere eldre bygningers tilstand og ulike behov for tiltak kartlegge og vurdere mulighet for vare- og tjenesteleveranser til urbane miljø Generell Kandidaten kan kompetanse utvikle en bevisst holdning til å ivareta natur- og kulturens egenart og egenverdi i utvikling av lokale varer og tjenester vurdere nytten av nettverksbygging og samarbeid med andre om produksjon, markedsføring og salg utvikle gode arbeidsmetoder reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne ved behov 30

32 5.4 Emne 4: Hovedprosjekt Emne 4 - innhold Tema Arbeidsformer Arbeidskrav Hovedprosjektet er en skriftlig fordypningsoppgave, med etterfølgende muntlig framstilling og høring. Emnet skal være selvvalgt og inneholde elementer fra studieplanens øvrige emner. Studenten skal bli bevisst egen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og nytte både teori og praktisk erfaring. Studentene skal gjennom fordypningsarbeidet vise refleksjon over både teori og erfaringsbasert kunnskap. Fordypningsarbeidet kan gjennomføres individuelt eller i et samarbeid mellom 2 studenter. Oppgaven skal inneholde vurdering, drøfting og refleksjon av minst tre av følgende elementer; Produktutvikling Marked/kunden og aktuelle salgskanaler Markedsføring Omdømme og merkevarebygging Riktig prising i relasjon til valgt markedssegment Kostnader Finansiering Nettverk/samarbeidspartnere Forelesninger og selvstudium. Undervisningen legges opp som et prosjektarbeid hvor faglærere, og eventuelle eksterne, veileder studenten gjennom prosjektet. Prosjektoppgaven kan gjennomføres individuelt eller sammen med en medstudent. Ved samarbeid er begge studentene ansvarlig for prosjektets totale innhold. Oppgave 1. Skriftlig prosjektoppgave, med etterfølgende muntlig framstilling og høring. Hovedprosjektet er en skriftlige fordypningsoppgave, med etterfølgende muntlig framstilling og høring. Samlet utgjør dette eksamen. Valg av tema, problemstilling, og framdriftsplan skal godkjennes av veileder / lærer innen et fastsatt tidspunkt. Utkast til skriftlig hovedprosjekt leveres innen angitt frist for tilbakemelding fra hovedveileder. Endelig prosjektoppgave leveres innen angitt frist. Eksamen gjennomføres som muntlig fremstilling og høring basert på skriftlig prosjektoppgave. Oppgave 2: Refleksjonsnotat Etter innlevert skriftlig prosjektoppgave skal studenten levere et refleksjonsnotat om sine tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egen innsats og den veiledning som er gitt. Refleksjonsnotatet skal i tillegg inneholde en vurdering av gjennomførte ekskusjoner/befaringer/bedriftsbesøk Skriftlig individuelt notat Omfang: maks. 3 sider Vurdering: Bestått ved innlevering Lærer gir skriftlig tilbakemelding på notatet 31

33 Vurderingsform Litteratur Underveisvurdering gjennomføres som en muntlig tilbakemelding på valg av tema/problemstilling og på utkast til skriftlig oppgave. Eksamen vurderes med karakteren A-F, der karakteren A er beste karakter. Studenten må ha karakteren E for å få bestått. På bakgrunn av bestått skriftlig prosjektoppgave gjennomføres en individuell muntlig eksamen. Det gis en samlet vurdering av den skriftlige fordypningsoppgaven og muntlig eksamen med gradert karakter. Beskrivelse og vurdering av fordypningsoppgaven føres på vitnemålet. Det vises til KS-rutine Eksamensavvikling/gjennomføring ved FI Dalland, Olav (2012) Metode og oppgaveskriving. Gyldendal Norske Forlag AS ISBN Læringsutbyttebeskrivelse for Emne 4: Faglig fordypning/hovedprosjekt Kunnskaper Kandidaten har kunnskap om prosjektarbeid som metode kunnskap om hvordan aktuell teori skal knyttes opp mot prosjektets innhold kunnskap om drift og utvikling av lønnsom næring basert på natur- og kulturressurser Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten kan nytte teoretisk kunnskap og praktisk erfaring og reflektere rundt den i sin yrkesutøvelse kan bruke relevante kartleggings- og planleggingsverktøy for utvikling av lønnsom næringsvirksomhet kan dokumentere arbeidsprosess og sluttprodukt Kandidaten kan planlegge og gjennomføre tverrfaglige prosjekt vise forståelse for yrkes- og bransjeprinsipper knyttet til etikk, miljø og økonomi 32

34 6 VEDLEGG 6.1 Logg Det skal føres logg på alle obligatoriske ekskursjoner, befaringer, og besøk. Det er utarbeidet egen mal for føring av logg. 6.2 Refleksjonsnotat Refleksjonsnotat er maks 2 sider. Disposisjon: Hvilke tanker har du gjort deg under jobben med denne oppgaven? Hvilke utfordringer har du møtt? Hva er du spesielt fornøyd med? Hva har vært bra og hva kunne du gjort bedre? Hvor fornøyd er du med resultatet? (Hva er bra og hva kunne du gjort bedre? Ble forventingene dine innfridd?) Hva har du lært av arbeidet med oppgaven? 6.3 Laboratorieøvelser Det forutsettes at studenten deltar aktivt i praktiske laboratorieøvelser i felt under studieforløpet, for å kunne oppnå studiets ønskede læringsutbytte. Det er obligatorisk tilstedeværelse på øvelsesdagene. For at laboratorieøvelsene skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Det er utviklet egne innmeldings- og rapporteringsskjema for laboratorieøvelser. 6.4 Teoretiske studier og erfaring i gjensidig utvikling Studier av teori har til hensikt å gi studenten den teoretiske kunnskapen som er nødvendig for at studenten skal bli sjølstendig innen fagområdet. Formålet er også å utvikle holdninger til egen yrkesutøvelse gjennom en refleksjon rundt forholdet mellom teori og praksis. Læringsutbyttet blir dokumentert gjennom arbeid med studiekrav, og avsluttende eksamen med muntlig framføring og høring, samt gjennom praktiske arbeidsoppgaver. Valgt litteratur står oppført under hvert emne. Annen litteratur som omhandler temaet er også aktuell, studenten kan nytte slik litteratur, det skal refereres til denne der hvor dette er nyttet. I studiet legges det vekt på forholdet mellom teoretiske studier og praksis for å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapstypene. Dette synliggjøres gjennom arbeidsformene som benyttes i studiet. 6.5 Konkretisering av læringsutbytte Studenten skal aktivt delta i konkretisering av eget læringsutbytte. Det er beskrevet læringsutbytte for det enkelte emne. For å nå dette skal studenten i samarbeid med lærer konkretisere eget læringsutbyttet i forhold til innholdet i de enkelte emner. Dette læringsutbytte skal være utgangspunkt for egen refleksjon på emnenivå. 6.6 Problembasert læring (PBL) Som et viktig pedagogisk prinsipp ligger en problembasert læringsform som innebærer at tilegnelse av kunnskap tar utgangpunkt i egne erfaringer fra arbeidslivet og andre arenaer (casebasert). Det er også oppgaver som utformes slik at de går på tvers av emner, slik at studentene får en overordnet og helhetlig tilnærming til problemstillingen. 33

35 Et fundament for læring er at den er mest effektiv når studenten er aktivt involvert og at læringen foregår i en kontekst der individuelle læringsmål er styrende for læringsarbeidet. På den måten søkes det å gjøre læringen til noe meningsfullt for den enkelte student, noe som kan nyttiggjøres i hverdagen. PBL kjennetegnes ved bruk av oppgaver som utfordrer studenten til å stille spørsmål ved eget kunnskapsgrunnlag og motivere dem til å innhente nødvendig kunnskap de selv mangler. Denne læringsformen har vist seg å være godt egnet for voksne med yrkes- og livserfaring, som derfor har nødvendig forståelse for å sette teori i perspektiv mot praksis. 6.7 Ansvar for egen læring (AFL) Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp, innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet. Mange av studentene har tidligere yrkespraksis. Denne forståelsen gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte opplæringsformer, hvor den kompetansen som finnes blant studentene, aktivt nyttes i det felles undervisningsarbeidet. Videre er det forventet at studenten setter egne læringsmål for læringsutbyttet og er aktive i forhold til planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv ta aktivt del i veiledningsprosessene og selv ta initiativ til innhenting av nødvendig veiledning fra skolens faglærer. 6.8 Basisgrupper/Kollegagrupper Ved studiestart etableres basisgrupper på 4-6 studenter i hver gruppe. Gruppene skal fortrinnsvis være i virksomhet gjennom hele studiet. Gruppenes funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengige av hvilke temaer som står i fokus. Basisgruppene kan anvendes i tilrettelagt undervisning, arbeid med studiekrav, arbeid med oppsatt litteratur, refleksjon over egen læring og evaluering av studieopplegget. Lærere er knyttet til basisgruppene som veiledere. Basisgruppene er også et viktig redskap for personlig vekst og utvikling der gruppeprosesser er vektlagt. Arbeidet i gruppene er obligatorisk og forpliktende. Det skal gi rom for refleksjon, og stimulere til utvikling og bevisstgjøring av så vel god etisk generell kunnskap samt evnen til å benytte dette i egen yrkesutøvelse. Hensikten er at basisgruppene skal være: produkt- og prosessorienterte arbeidsgrupper utgangspunkt for å fokusere på gruppedynamikk, og hvordan ulikt ståsted kan styrke beslutningsprosessene redskap for egen vekst og utvikling plattform for tilbakemeldinger og utvikling Dette vil gjøres ved at det i studiet legges til rette for: bruk av ulike pedagogiske tilnærmingsmåter vektlegging av arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene studentmedvirkning i beslutningsprosessene i forbindelse med gjennomføringen av studiet at arbeidsformene skal være nært til studentenes egne arbeidsformer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori at arbeidsformene støtter studentenes egne initiativ, og møter deres ståsted 34

36 økt kunnskap om andres ståsted, noe som vil være med å øke forståelsen og respekten for eget fagfelt og andres fagfelt at studenten motiveres til egen videreutdanning og utvikling, gjennom selvrefleksjon og fagforståelse å se samhandling med andre som nyttig og bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid 6.9 Veiledning Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er, i tillegg til undervisning, knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Målet er å virke som en kompetansejordmor (Storå 2000) og få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større referanseramme. I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjektarbeid, praksis og i gruppeprosessene skal veiledning fokusere på hvordan ny kunnskap kan benyttes mest mulig i bredden av sin gamle og nye kunnskap. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppens utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis Arbeidsformer/samlingsbasert Under samlingene er det intensiv undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både uteområder, undervisningsrom og befaringer benyttes. Tidspunkt for samlingene planlegges og tilrettelegges i samråd med studentene og næringen slik at studentene kan etablere kontakt med næringens organisasjoner og øvrige fagmiljøer. Mellom samlingene benyttes nettbasert undervisning basert på grupper der dette passer den geografiske fordelingen av gruppen. Læringsplattformen er Fronter. Forholdet mellom samlingsbasert undervisning på Hvam vgs., nettbasert gruppeundervisning og studentenes egen studietid vil variere i forhold til emnenes egenart. Det brukes arbeidsmetoder som praktiske labøvelser i felt, forelesninger, fellesdiskusjoner, gruppearbeid, prosjektarbeid med fokus på tverrfaglighet, sjølstudium, veiledning, studentpresentasjoner og nettstøttet læring ved bruk av læringsplattformen Fronter. Undervisning, inkl. nettstøttet læring Sjølstudium Praktiske labøvelser, inkl. gruppeoppgaver Prosjektoppgaver, inkl. veiledning Befaringer/ekskursjoner Enklere registreringer/studentforsøk 35

37 6.11 Læringsutbytte samlet oversikt Overordnet læringsutbytte, nivå Kunnskap Kandidaten: - har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde - har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet - har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet - kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap - forstår egen bransjes betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv Læringsutbytte Kunnskaper Overordnet læringsutbytte for hele studiet Kandidaten har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor driftsledelse og økonomi, entreprenørskap, produksjon, markedsføring og salg av natur- og kulturbaserte produkter innsikt i sentrale lover, forskrifter, standarder, avtaler og krav ved etablering av nye næringer, og innenfor produksjon og salg av varer og tjenester basert på lokale natur- og kulturressurser Læringsutbytte for de ulike emnene (tallet i parentes referer til emnenummer) Kandidaten har god oversikt over og en presis forståelse av faguttrykk som brukes innen driftsledelse og økonomi (1) kunnskap om hvordan en unik forretningsidé utvikles (1) kunnskap om sentrale begreper og virkemidler i markedsføring av et produkt (2) kunnskap om styringsprosessen i et foretak; analyse, målsetting, planlegging, gjennomføring, kontroll og vurdering (2) kunnskap om hvordan en kan skaffe seg informasjon om trendutviklingen i markedet innen aktuelle fagområder (2) kjennskap til produktmuligheter innen lokal foredling og salg, grønt reiseliv, sosialt landbruk, bruk av eldre bygninger for næring og landbrukstjenester(3) kjennskap til urbant landbruk og ulike markedsmuligheter (3) kunnskap om prosjektarbeid som metode (4) innsikt i lover og forskrifter som gjelder for næringsdrivende innen natur- og kulturbaserte næringer (1) innsikt i HMS- og øvrige kvalitetskrav (f.eks KSLstandarder) (1) kjennskap til ulike sertifiseringsmyndigheter for natur- og kulturbaserte varer og tjenester (2) kjennskap til ulike avtaleprinsipper som gjelder for offentlig og privat marked (3) kjennskap til relevante lover og forskrifter som omhandler forvaltning og bruk av natur og kulturressurser(3) kjennskap til relevante lover og forskrifter for produksjon og salg av natur- og kulturbaserte varer og tjenester, som produksjon og salg av lokale matvarer, Inn på tunet-tjenester, økoturisme, naturveiledning og guiding (3) 36

38 kunnskap om driftsledelse og økonomi, forretningsutvikling fram til etablering av bedrift og drift av natur- og kulturbaserte næringer kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor entreprenørskap og produksjon og salg av natur- og kulturbaserte varer og tjenester har kunnskap om krav til etablering, drift/ utvikling og avvikling av næringsvirksomhet (1) kunnskap om, og kan begrunne, ulike strategivalg ut fra valgte produksjoner av varer og tjenester samt ulike markeder innen natur- og kulturbaserte næringer (1) kjennskap til norsk og europeisk nærings- og regionalpolitikk (1) kunnskap om ulike finansieringsformer og virksomhetens finansieringsbehov på kort og lang sikt (1) kunnskap om ulike metoder for kartlegging av forskjellige markeders kvalitetskrav (2) kunnskap om produktutviklingsprosesser og produkters livssyklus (2) kunnskap om segmentering av et marked og valg av målgruppe (2) kjennskap til globale og nasjonale trender og framtidas etterspørsel av produkter basert på lokale natur- og kulturressurser (2) kjennskap til viktige faktorer for å skape etterspørsel i et marked (2) forståelse for hvordan trender påvirker markedet og dermed etterspørsel av varer og tjenester(2) kunnskap om prinsippene rundt ulike målgruppers kvalitetskrav og betalingsvillighet (3) vurdere og tilpasse produktets kvalitet/egenart opp imot markedets etterspørsel og betalingsvillighet (3) kjennskap til ulike landbruksbaserte produkter for salg til urbane miljø, der i blant maskinbaserte tjenester og salg av egen og andres landbruksfaglige kompetanse (3) kunnskap om hvordan aktuell teori skal knyttes opp mot prosjektets innhold (4) kunnskap om drift og utvikling av lønnsom næring basert på natur- og kulturressurser (4) Kandidaten kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen forretningsutvikling, entreprenørskap og produksjon av landbruksbaserte varer og tjenester (1) kjennskap til relevante nettverk, organisasjoner og digitale nettverk innen nye naturkulturbaserte næringer (2) 37

39 benytte den fagrelevante kompetansen som finnes i aktuelle kompetansemiljøer og nettverk (3) forstår bransjens ansvar og samfunnets behov for å ivareta delokale natur- og kulturressurser egenart og miljøverdi Kandidaten har kunnskap om foretakets bidrag og forpliktelser til sysselsetting og verdiskaping i samfunnet (1) kjennskap til etiske dilemmaer knyttet til forvaltning av natur- og kulturressurser (1) innsikt i muligheter og utfordringer innen klimaog miljøspørsmål og hvordan både tradisjonelle og nye næringer kan bidra til måloppnåelse innenfor disse områdene (1) kunnskap om hvordan en kan utvikle og drive natur- og kulturbaserte næringer på en måte som tilfredsstiller miljømessig, etisk og sosialt krav (2) forståelse for sammenhengen mellom utvikling av nye næringer og samfunnets krav og forventinger til ivaretakelse av områdets naturog kulturverdier og dets særegenheter (2) kunnskap om vern og forvaltning av norsk natur og kultur (3) forståelse for eldre bygningers kulturmessige verdi og kunne nytte disse ved utvikling av en unik forretningsidé(3) 38

40 Overordnet læringsutbytte, nivå Ferdigheter Kandidaten: - kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger - kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer - kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling - kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Læringsutbytte Ferdigheter Overordnet læringsutbytte for hele studiet Kandidaten kan anvende faglig kunnskap innenfor natur- og kulturbasert entreprenørskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor driftsledelse og økonomi, entreprenørskap, produksjon og salg anvende relevante verktøy for økonomisk planlegging og forretningsutvikling innen natur- og kulturbasert næringsutvikling, herunder relevante digitale og nettbaserte verktøy Læringsutbytte for de ulike emnene (tallet i parentes referer til emnenummer) Kandidaten kan etablere og utvikle en bærekraftig produksjon innen natur- og kulturbaserte næringer (2) utføre god kundebehandling og tilpasse sin kommunikasjon til de ulike målgrupper, f.eks bruk av digitale verktøy og sosiale medier (2) anvende ulike formidlingsmetoder, herunder digitalt, for å oppnå gode resultater i egen virksomhet og ved salg av egne produkter (2) nytte teoretisk kunnskap og praktisk erfaring og reflektere rundt den i sin yrkesutøvelse utarbeide enkel budsjett og finansieringsplan ved hjelp av digitale verktøy (1) beregne nøkkeltall for lønnsomhet ved hjelp av digitale verktøy (1) planlegge og gjennomføre en kreativ prosess knyttet til utvikling av en ny forretningside (2) utarbeide en framtidsrettet forretningsplan i et selvvalgt case, herunder utarbeide oversikt over: (2) Forretningsidé Personopplysninger Produkt/tjeneste og produksjon Marked Markeds- og salgsaktiviteter Økonomi Kapitalbehov og finansiering Organisering og administrasjon av bedriften med basis i lokale natur- og kulturressurser, utvikle kvalitetsprodukter til aktuelle målgrupper (3) kan bruke relevante kartleggings- og planleggingsverktøy for utvikling av lønnsom næringsvirksomhet (4) 39

41 finne informasjon og fagstoff som er relevant for å etablere, lede og utvikle natur- og kulturbaserte næringer både på aktuelle nettsider og gjennom relevante fagmiljøer kartlegge og utarbeide enkel dokumentasjon knyttet til økonomisk og miljømessig optimalisering og produksjonsmessig kvalitetssikring av produkter innen naturog kulturbaserte næringer finne og nytte relevant informasjon, regler og lover for å utvikle landbruksrelatert næringsvirksomhet og benytte denne kunnskapen i ulike rådgivings- og beslutningssituasjoner (1) finne og nytte aktuelle digitale nettsider, som Brønnøysundregistrene, Innovasjon Norge, og Altinn (1) finne fram til aktuelle rådgiver-/fagmiljø innenfor ulike spesialfelt og selv nytte disse (1) finne fram til og anvende relevante støttefunksjoner for etablering og drift av naturog kulturbaserte næringer, herunder nettbasert informasjon og søkerprosedyrer hos offentlig institusjoner, som Innovasjon Norge (2) utvikle og bruke kvalitetssikringssystemer for planlegging og kontroll av produksjon (3) anvende relevante standarder og godkjenningsordninger innen forvaltning av natur- og kulturressurser (3) anvende relevante standarder og godkjenningsordninger innen vare- og tjenesteproduksjon, som lokal mat, inn på tunet, guiding og økoturisme (3) vurdere eldre bygningers tilstand og ulike behov for tiltak (3) kartlegge og vurdere mulighet for vare- og tjenesteleveranser til urbane miljø (3) kartlegge og identifisere bedriftens styrke, svakheter, muligheter og trusler, og vurdere mulige tiltak for å møte disse (1) benytte foretakets økonomiske oversikter, som regnskap og balanse, til å vurdere foretakets næringsvirksomhet i forhold til målsettingene (1) kan vurdere personlig egnethet for produksjon og salg av valgte varer /tjenester (2) kan dokumentere arbeidsprosess og sluttprodukt (4) 40

42 Overordnet læringsutbytte, nivå Generell kompetanse Kandidaten: - har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper - har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket - kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov - kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag samt med eksterne grupper - kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen Læringsutbytte Generell kompetanse Overordnet læringsutbytte for hele studiet Kandidaten har utviklet forståelse og respekt for problemstillinger som påvirker og sikrer en bærekraftig ressursbruk i hele verdikjeden fra idéutvikling, via produksjon til salg Læringsutbytte for de ulike emnene (tallet i parentes referer til emnenummer) Kandidaten har forståelse for og kan kommunisere hvordan nasjonal og lokal vare- og tjenesteproduksjon inngår som en samfunnsoppgave (1) forståelse for hvordan produksjon basert på natur- og kulturbaserte ressurser påvirker miljø og kultur (1) planlegge og gjennomføre tverrfaglige prosjekt (4) utviklet en etisk grunnholdning til ivaretakelse av de stedegne natur- og kulturressurser, lokalsamfunnets kvaliteter og de særegne krav og behov som stilles fra de ulike bruker- og kjøpergrupper utvikle produksjonen og tilbudet av varer og tjenester til aktuelle målgrupper, og innenfor de faglige og etiske rammer og krav som kreves forståelse for etiske dilemmaer innen både tradisjonelt landbruk og andre natur- og kulturbaserte næringer, og hvordan disse påvirker bl.a. bruk av arealer og bygningsmasse (1) kunnskap og ferdigheter knyttet til miljø- og kulturmessige forhold som gir grunnlag for framtidsrettede og gode etiske beslutninger (1) utviklet sannferdighet og yrkesstolthet, og møter sine kunder med respekt (2) kunne gjennomføre en etisk refleksjon rundt miljømessige og langsiktige påvirkninger i egen bedrift og samfunnet (2) utviklet en bevisst holdning til å ivareta natur- og kulturens egenart og egenverdi i utvikling av lokale varer og tjenester (3) vise forståelse for yrkes- og bransjeprinsipper knyttet til etikk, miljø og økonomi (4) tilby produkter som tilfredsstiller kjøpers forventinger og krav knyttet til kvalitet (2) 41

43 bygge relasjoner til fagfeller og fagmiljø innenfor natur- og kulturbaserte næringer, samt finne relevante samarbeidsløsninger utvikle arbeidsmetoder og tilpasse sine produkter til de ulike bruker- og kundegrupper evne til å samarbeide med offentlig og privat rådgivingstjeneste, som landbruksrådgiving, Matmerk, Hanen og andre spesialiteters organisasjoner, herunder nettbaserte tjenester og salgskanaler (1) evne til å bygge nettverk, inkludert digitale nettverk, med aktuelle samarbeidspartnere innen produksjon og salg knyttet til natur- og kulturbaserte produksjoner (1) vurdere nytten av nettverksbygging og samarbeid med andre om produksjon, markedsføring og salg (3) Kandidaten kan som bedriftsleder utvikle gode arbeidsmetoder for virksomheten, herunder kunne benytte aktuelle digitale hjelpemidler (1) utvikle gode arbeidsmetoder 3) reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne ved behov (3) 42

44 6.12 Litteraturoversikt Nedenfor er en samlet oversikt over kjernelitteratur innen de ulike emnene. Skolens bibliotek vi ha noen få eksemplarer til utlån. For studenter som ønsker å gå utover obligatorisk litteratur, er det utarbeidet en liste med tilleggslitteratur. Her finnes også oppslagsverk innen emnene. Denne er nedenfor i vedlegg Kjernelitteratur: Forfatter og år Emne 1 Tittel, forlag, ISBN Hjertnes, Frode (2009) Markedsføring, organisasjon og leiing for LØM-fagene. Fagbokforlaget. ISBN Innovasjon Norge Forretningsmodell Sending, Aage (2009) Økonomistyring for LØM-fagene. Fagbokforlaget. ISBN Knutsen, Heidi (2011) Utsyn over norsk landbruk. Tilstand og utviklingstrekk. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. ISBN Emne 2 Innovasjon Norge Innovasjon Norge Vardal-Lunde, Einar og Barkved, Ola (2011) Forretningsplan Finansiering Etablering av egen bedrift. Vardal-Lunde ASISBN Emne 3 Gunnarson, Jan og Blohm, Olle (2009) Innovasjon Norge Innovasjon Norge Det Gode Vertskap, ISBN Håndbok i omdømme og merkevarebygging bok_web.pdf Aktuelle virkemidler til videreutvikling av en eksisterende virksomhet eller i arbeidet med utvikling av ny ide innenfor landbruksbasert virksomhet Emne 4 Dalland, Olav (2012) Metode og oppgaveskriving. Gyldendal Norske Forlag AS ISBN

45 Tilleggslitteratur og aktuelle nettsider Forfatter og år Aarstrand, Kjetil og Johnsen, Svein (1994) Altinn.no Bakka, Dag og Hårstad, Gunnar O. (2004). Bodil Nordjore (2012) Bugge, Hans Chr. (2011) Engen, Einar m.fl (2012) Gardsutvikleren Innovasjon Norge Kamfjord, Georg (2011) Kamfjord, Georg (2011) Landbruk- og matdepartementet Matmerk Matmerk Matmerk Matmerk Norsk landbruksrådgiving Norsk landbruksrådgiving Pundsvik, Tor og Storaas, Torstein (2002) Tittel, forlag, ISBN Bygninger på gardsbruk - Verdier under tak. En ressurs for næringsutvikling. NLH fagtjenesten. ISBN Starte og drive bedrift Jaktguiding. Los og fører ved tilrettelagte jakter. Skogbrukets kursinstitutt. Temahefte. Norsk tradisjonsmat på en ny måte. Cappelen Damms forlag AS. ISBN Lærebok i miljøforvaltningsrett. Universitetsforlaget 2011, ISBN , I nnføring s og Kap 8. Kulturminnefondets bidrag sikrer mangfold eksempler til inspirasjon. Norsk kulturminnefond. ISBN Veilederen som er laget for deg som vil utvikle eller videreutvikle din bygdeturisme bedrift «Det helhetlige reiselivsproduktet» Fagspesialisten as ISBN ; Intro til reiseliv s , Marked s , Reisemønster s ; Områdets forutsetninger for reiselivsproduktet s , Ansvarlig reiseliv (herunder økoturisme) s , Attraksjoner, fysisk tilrettelegging og formidlingsform s St.meld nr 29 ( ) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords., Kap 1,2 og /meld-st html?id= Kvalitetssikring i landbruket (KSL) Veileder for Inn på tunet og skole (under utarbeiding, kommer på Matmerk sine nettsider høsten 2014) Godkjenningsordning Inn på tunet Informasjon om markedstjenester HMS krav og aktuelle standarder; Viltet og landskapet. Fagbokforlaget ISBN ; Menneskets plass og lanbruksøkologiske prinsipper 35-78,Norge som viltland s ,Elgen i landskapet s , Beveren, nøkkelart og økoingeniør s

46 Skogbrukets kursinstitutt Nye næringer i skog og utmark. Her finner du tips om håndverkere og produkter Den norske økoturismeforening. Informasjon om norsk økoturisme Info om bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske i Norge. Utvikling, foredling og markedsføring Landbrukets særlover, Plan- og bygningsloven, Arbeidsmiljøloven Naturmangfoldloven, Friluftsloven. Allemannsrett 45