TILSTANDSANALYSE ÅSSIDA BORETTSLAG

Transkript

1 Beregnet til Åssida borettslag Dokument type Tilstandsanalyse brannteknikk Dato ÅSSIDA BORETTSLAG

2 ÅSSIDA BORETTSLAG 2 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Åssida borettslag Dokument nr.: 01 Filnavn: F-rapp-001-(0) Åssida borettslag Revisjon 0 Dato Utarbeidet av Jan Christian Lohne Kontrollert av Elisabeth Røine Rambøll Hoffsveien OSLO

3 ÅSSIDA BORETTSLAG 3 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Rambøll Norge AS er engasjert av Åssida borettslag for å utføre en brannteknisk tilstandsanalyse av byggene. Det er utført befaring den 3. desember 2013 sammen med representanter fra Åssida borettslag. Arealene som ble befart var stikkprøvebasert, men tok for seg: - Rømningsvei/trapperom i terrasseblokker. - To leiligheter tilknyttet blokkene (i oppgang nr. 4 og nr. 6). - Garasjeanlegget under blokkene. - Bodarealer tilknyttet blokkene, samt tekniske rom. - To boenheter tilknyttet rekkehus (i nr. 28 og 32). Når det gjelder oppgradering av eksisterende bygninger oppført før år 1985, skal disse oppgraderes til dagens sikkerhetsnivå innen en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, jfr. FOBTOT 2-1. Rømningssikkerhet skal prioriteres høyt. Sikkerhetsnivået sammenlignes med krav iht. Byggeforskrift Tiltak som anses å ligge innenfor en praktisk og økonomisk ramme kommenteres spesielt. Vi vil også trekke paralleller opp mot Teknisk forskrift - TEK10 for enkelte tiltak dersom dette anses hensiktsmessig. Vi har utarbeidet en tiltaksplan med anbefalte tiltak. Tiltaksplan er oppsummert bakerst i rapporten.

4 ÅSSIDA BORETTSLAG 4 INNHOLD 1. INNLEDNING Oppdragsomfang Hensikt Befaring Grunnlagsdokumenter Forskrifter OPPLYSNINGER OG BEFARINGSNOTATER UTDYPING AV PUNKTER I KAP TILTAKSPLAN BILDER... 18

5 ÅSSIDA BORETTSLAG 5 1. INNLEDNING 1.1 Oppdragsomfang Rambøll Norge AS er engasjert av Åssida borettslag for å utføre en brannteknisk tilstandsanalyse med forslag til tiltaksplan. Det er gjennomført en befaring på bygningene sammen med representant for oppdragsgiver, hvor den branntekniske tilstanden ved byggene ble registrert. Åssida borettslag ligger på Nordseter i Oslo. Borettslaget består av 205 boenheter, fordelt på 141 leiligheter i terrasseblokker og 64 boenheter i rekkehus. Bygningsmassen er oppført i Blokkene er oppført i betongkonstruksjoner, mens rekkehusene er oppført i trematerialer. Blokkene består av 4-5 etasjer. Rekkehusene består hovedsakelig av 2 etasjer, der ett bygg består av 3 etasjer (med sokkelleiligheter). Under terrasseblokkene er det et felles garasjeanlegg i en etasje, med plass til ca. 200 biler. Tilknyttet hver blokk er det også bodarealer, plassert på samme nivå som garasjeanlegget. Den branntekniske tilstandsanalysen er utført av sivilingeniør Jan Christian Lohne, og sidemannskontroll er utført av seksjonsleder Elisabeth Røine. Internkontroll er dokumentert med kontrollkopi av rapport. 1.2 Hensikt I rapporten er det lagt vekt på bygningstekniske løsninger, som tar for seg både aktive og passive brannverntiltak. Det er ikke sett på organisatoriske tiltak tilknyttet brannvernorganisasjonen på bygget. Tilstandsregistreringen tar utgangspunkt i visuelle observasjoner gjort ved befaring. Det ble gjort stikkprøvebaserte kontroller av dører til rømningsvei, samt slokkeutstyr. Rapporten vil gi et overordnet bilde av hvilken brannteknisk tilstand byggene er i, og hvilke tiltak vi mener bør gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme iht. gjeldende regelverk for at brannsikkerheten skal være på et tilfredsstillende nivå. 1.3 Befaring Det ble foretatt befaring av bygget torsdag 3. desember Tilstede under befaringen var: Fredrik Ahlstrøm/Rambøll Kjell Urberg/Rambøll Jan Christian Lohne/Rambøll Steffen Røgeberg/Rambøll Tor Hojem/Styreleder Åssida borettslag Rolf Hagemoen/Åssida borettslag 2 driftsledere/vaktmestere Det tas forbehold om eventuelle skjulte feil og mangler på steder som ikke lot seg inspisere. Dette vil eksempelvis være sjakter, hulrom, veggoppbygging, takkonstruksjon, mm. 1.4 Grunnlagsdokumenter Byggeforskrift 1987 med veiledning Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT, 2002). Flerfaglig tilstandsrapport, utført av Multiconsult, 22. januar Vi mottok ikke tegninger for bygningsmassen før befaringen.

6 ÅSSIDA BORETTSLAG Forskrifter Etter forskrift 26. juni 2002 nr 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) 2-1, 4. ledd skal sikkerhetsnivået i eldre bygninger oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Dette innebærer at det er byggeforskrift av som angir minste sikkerhetsnivå som eldre bygninger skal oppgraderes til. Forskrift 26. mars 2010 nr 489 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift TEK10) gir noen skjerpede krav som innebærer et økt sikkerhetsnivå. Kravene, for eksempel krav om installering av brannalarmanlegg og automatisk brannslokkeanlegg er vurdert og konsekvensanalysert i forhold til oppføring av nye bygg. Disse kravene er ikke vurdert for bestående bygg. For at dette økte sikkerhetsnivået også skal kunne gjøres gjeldende for bestående bygg, må i tilfelle FOBTOT 2-1, 4. ledd endres. Av veiledningen til forskriften fremgår det at nyere bygninger er bygninger som er lovlig oppført i henhold til byggeforskrift av eller senere forskrifter. Det er ikke hjemmel etter FOBTOT 2-1, 4. ledd for å kreve oppgradering til sikkerhetsnivået etter byggteknisk forskrift Dersom bygg endres og/eller brukes på en annen måte, vil dette kunne utløse søknadsplikt. Dette skal da behandles på vanlig måte av byggesak etter plan- og bygningslovens bestemmelser etter gjeldende regelverk. FOBTOT regulerer krav til eksisterende bygninger i bruksfasen. FOBTOT 2-1 sier følgende om nyere og eldre bygninger: «Nyere bygninger Bygninger som er lovlig oppført i henhold til byggeforskrift av eller senere forskrifter, under forutsetning av at bruken av byggverket er uendret i forhold til forutsetningene for ferdigattest. Eldre bygninger Bygninger som er lovlig oppført i henhold til byggeforskrifter som var gjeldende før 1985 og som er oppgradert etter forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) av 1990, oppfyller i utgangspunktet dagens sikkerhetsnivå dersom byggverket er uendret i henhold til forutsetningene. Eldre byggverk som ikke er oppgradert, skal oppgraderes til sikkerhetsnivå som følger av TEK dersom det kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.» Enkelte beboere har utført innbygging av balkonger på terrasseblokkene. Videre har det også vært diverse på-/tilbygninger på rekkehusene. Det er imidlertid ikke kjent på nåværende tidspunkt hvilke regelverk som er blitt lagt til grunn for dette eller når dette er blitt utført, men det forutsettes at gjeldende regelverk er etterfulgt. Sikkerhetsnivået sammenlignes med krav iht. Byggeforskrift Tiltak som anses å ligge innenfor en praktisk og økonomisk ramme kommenteres spesielt, og sammenlignes også opp mot dagens gjeldende krav i (Teknisk forskrift - TEK10) dersom vi anser det som hensiktsmessig.

7 ÅSSIDA BORETTSLAG 7 2. OPPLYSNINGER OG BEFARINGSNOTATER Navn på bygning Åssida borettslag Byggeår 1981 (etter byggeforskrift 1969) Areal Grunnflate for blokkene pr. plan: Ca. 680 m 2 (nr. 20/22) Ca m 2 (nr. 14/16/18) Ca m 2 (nr. 6/8/10/12) Ca. 670 m 2 (nr. 2/4) Totalt: Ikke beregnet Grunnflate garasjeanlegg: 5 seksjoner à ca. 590 m 2 ca. 810 m 2. Totalt ca m 2. Grunnflate pr. rekkehus: Varierer mellom ca. 160 m 2 - ca. 350 m 2 Beskrivelse bæresystem Overslag av arealer for garasjeanlegg ble gjort på befaring. Arealoverslag av rekkehus og blokker er gjort ved hjelp av arealberegningsfunksjon på Gule sider sine hjemmesider (kart.gulesider.no) Blokkene: Krav til bærende hovedsystem er A90, mens sekundære bygningsdeler er A60. Krav til trappeløp er A30. Blokkene er oppført med betongkonstruksjoner i bærende vegger og dekker. Tykkelse og tilstand er ikke kjent, men bærende bygningsdeler i slike materialer har normalt tilfredsstillende bæreevne og stabilitet. Trappeløp i blokkene består av betong. Rekkehus: Krav til hovedbære- og sekundærbæresystem er minst B15. Antall leiligheter Kort beskrivelse av bruken Rekkehusene er generelt oppført i trematerialer. Ett rekkehus består av 3 etasjer, der etasjeskillet antas å bestå av betong mot nederste boenhet, som er sokkelleilighet. 205 boenheter (141 terrasseleiligheter, 64 rekkehusboliger) Hovedsakelig boligvirksomhet. Garasjeanlegg, med plass til ca. 200 biler, er plassert under blokkene. Deler av underetasjen benyttes også til bodarealer knyttet til blokkene. Disse er ikke del av garasjeanlegget. Blokkene Det er totalt 4 uavhengige blokker. To består av maks. 4 etasjer (nr. 20/22 og 2/4), mens de resterende to består av maks. 5 etasjer (nr. 14/16/18 og nr. 6/8/10/12).

8 ÅSSIDA BORETTSLAG 8 Garasjeanlegget defineres i utgangspunktet i bygningsbrannklasse 2, men ettersom det står sammen med blokkene, settes den i bygningsbrannklasse 1. I 1.etasje i en av blokkene (nr. 2/4) benyttes et areal til velferdslokale (antas en grunnflate på ca m 2 ), disponibelt for borettslagets beboere for å arrangere mindre tilstelninger/selskapeligheter e.l. Alle blokkene settes i bygningsbrannklasse 1. Rekkehus Boligvirksomhet inntil 3 etasjer kan defineres i bygningsbrannklasse 4. Brannvarsling Ledesystem Røykvarsler er plassert i hver leilighet. Det er også plassert øverst i trapperom. Et fulldekkende brannvarslingsanlegg anbefales installert. (1) Det er montert ledesystem i garasjeanlegget, bestående av nødlys og elektriske henvisningsskilter. I tillegg er det etterlysende skilter over rømningsdør til trapperom og manuelt slokkeutstyr. Slokkeanlegg Beskrivelse rømningsveier Det ble ikke observert ledesystem andre steder. (2) Ikke installert. I hver av blokkene skjer rømning fra hver boenhet til ett trapperom (utført som åpen trapp), i tillegg til at brannvesenet utgjør alternativ rømningsvei med sitt stigemateriell/stigebil, som er tilfredsstillende. Garasjekjelleren er delt inn i 5 mindre brannseksjoner, hver adskilt med brannport A60. Brannportene står i åpen stilling til daglig, men går i lukket posisjon på lokal røykdeteksjon. Det generelle rømningsprinsippet i garasjekjelleren er derfor lagt opp slik at rømning fra en seksjon enten kan skje til annen seksjon (gitt at brannporten ikke har gått igjen), alternativt direkte til terreng via dør, eller via trapperom og videre opp i en blokk. Hver seksjon har tilgang direkte til terreng, med unntak av en her er det kun rømning til trapperom. På befaring ble det observert at dør inn til rømningsvei/sluse foran trapperom (generelt i garasjeanlegget) er låst og man er avhengig av nøkkel. (3) Rømningsprinsipp for rekkehusene er rømning direkte til terreng fra inngangsplan, og via interntrapp eller rømningsvindu fra 2.etasje. Trapperom Type, antall Bredde rømningsveier Hver leilighet er tilknyttet en oppgang bestående av ett «åpent trapperom». Røykluke i trapp: Ja. Med styringsfunksjon på inngangsplan i trapperom. (4) Fri bredde i rømningsvei skal være minst 0,9 m. Ut fra befaring var dette generelt tilfredsstilt. Stikkprøver viste at slagretning på dører fra leiligheter og bodarealer slår ut i rømningsretning/trapperommet. Fra rom med sporadisk personopphold, samt leiligheter, kan dør ha slagretning mot rømningsretning.

9 ÅSSIDA BORETTSLAG 9 Himling i rømningsvei Manuelt slokkeutstyr Stikkprøve av vindu som kan benyttes til rømningsvindu i rekkehus tilfredsstilte minimumskrav for praktisk bruk (krav: l x b = 0,5 x 0,6 m, der summen av lengde og bredde skal være minst 1,5 m). Det er krav til ubrennbare overflater i rømningsvei. Himling i rømningsvei i blokkene består av malt betong. Manuelt slokkeutstyr skal være godt synlige og lett tilgjengelige, samt tydelig merket. Det skal være slokkeutstyr tilgjengelig i alle boenheter, samt slokkeutstyr i garasje. Brannseksjonering/ Brannvegger Det var montert brannslanger i garasjeanlegg, markert med etterlysende plogskilt. I leiligheter var det håndslokkeapparat. (5) Hver blokk utgjør en brannseksjon. (6) Stikkprøver av avstander mellom rekkehus viste at enkelte hus er plassert nærmere hverandre enn 8 m. (7) Brannporter i garasjeanlegget er styrt på lokal røykdeteksjon. Borettslaget har vært plaget av at røykdetektorene har reagert på støv og aktivisert brannportene på feil grunnlag. (8) Brannceller Mellom garasjeanlegget og boligdel stiller Byggeforskrift 1987 krav til brannvegg der areal i garasje overstiger 400 m 2. Konstruksjonene består hovedsakelig av betong i vegger og i etasjeskillet. Det knyttes noe usikkerhet til vegg mot trapperom flere steder, da det på befaring ble observert platekledning og at Multiconsult i sin rapport sier at vegg består av bindingsverk. (9) Blokkene: For blokkene er krav til branncellebegrensende bygningsdel A60. Typisk skal leilighet, trapperom, tekniske rom og boder utføres som egne brannceller. I blokkene er branncellebegrensende bygningsdeler generelt utført i betong (vertikale og horisontale skiller), og tilfredsstiller normalt dagens krav til brannmotstand. I trapperom er det både betongvegger og bindingsverkvegger. I følge Multiconsult sin rapport er det bindingsverkvegger mot leiligheter og fellesrom. Sjakter som ikke ligger i tilknytning til trapperom skal utføres som egne brannceller. Ventilasjonsanlegget i garasjeanlegget hadde kanaler som ikke var brannisolert flere steder. I blokkene er det mekanisk avtrekksventilasjon, der luften blåses fra hver leilighet og ned i garasjekjelleren. Garasjeanlegg er også ventilert ved at luft trekkes ut og videre opp langs fasade på boligdel. (10) El-skap er plassert i trapperom. (11)

10 ÅSSIDA BORETTSLAG 10 Rekkehus: Krav til branncellebegrensende bygningsdel er B30. Rekkehusene er generelt delt med vertikale branncellebegrensende skiller mellom boenhetene. Dører med brannkrav For rekkehuset i 3 etasjer, er det branntekniske skillet i etasjeskillet/dekket mellom sokkelleilighet og overliggende boenhet. Dører i branncellebegrensende vegger skal minst ha halvparten av veggens brannmotstand. Dør til/i rømningsvei skal ha brannmotstand minst B30S. Det betyr at dør skal ha selvlukkende funksjon. Ved stikkprøvekontroll ble det avdekket at dør mellom trapperom og leilighet er utført med brannmotstand B30, med anslag og tettelist. (12) Kledning og overflater Dør til trapperom fra både tekniske rom, bodarealer og sluse mot garasjekjeller er utført som ståldører med brannmotstand A60S. Det stilles krav til ubrennbare overflater i rømningsveier (brannmotstand In1). Trapperom består hovedsakelig av malte betongflater eller malte sementholdige plater, og tilfredsstiller sådan kravet. I tillegg er det stålrekkverk, som også tilfredsstiller krav. Krav til brannmotstand på utvendig kledning for rekkehus er Ut2 (f.eks. ubehandlet trevirke). Eksisterende kledning er liggende trepanel, som anses å tilfredsstille dette kravet. Tak Blokkene har flatt tak. Bærekonstruksjoner består av betong. Takkonstruksjon er opplyst av Multiconsult å bestå av oppforet tretak, og asfalt takbelegg. Hulrom må være egne brannceller. Større hulrom og oppforede tak må deles opp med branncellebegrensende konstruksjoner i areal på høyst 400 m 2. Branncelleoppdelingen bør korrespondere med branncelleoppdeliingen av bygget for øvrig. Krav til brannmotstand på utvendig kledning for blokkene er minst Ut2, ettersom 1) fasaden er utformet slik at den hindrer brannspredning, f.eks ved inntrukne fasadepartier eller terrassehus, eller 2) Brannvesenet med sitt materiell og sin normale innsats kan hindre brannspredning i fasaden.

11 ÅSSIDA BORETTSLAG 11 Innvendige hjørner Innvendig hjørneproblematikk er ikke nærmere omtalt. Se avsnitt om avstand mellom bygninger. Vinduer/ Innglassing Det er gjennomført innglassing av balkonger enkelte steder. (13) Tilkomst for brannvesen Det er kjørbar adkomst rundt alle byggene. Oslo brannvesen vurderes å ha innsatstid inntil 10 minutter. Brannkum Ikke kontrollert, men forutsettes å være ivaretatt ved oppføring av byggene.

12 ÅSSIDA BORETTSLAG UTDYPING AV PUNKTER I KAP 2 På befaring ble det gjort en del observasjoner som omtales spesielt i dette kapittelet. (1) Brannvarsling Eksisterende rømningssituasjon anbefales å bedres ved å installere automatisk fulldekkende brannalarmanlegg (kategori 2) i hvert bygg (inkl. garasjeanlegg) med direkte varsling til brannvesenet. Tiltaket vil medføre at byggets beboere blir varslet om en brann på et tidlig stadium i branntilløpet slik at de kan starte evakueringen i en tidlig fase av brannen. Anlegget vil redusere den nødvendige rømningstiden, slik at personene i bygget kan evakuere innen kritiske forhold oppstår i byggets rømningsveier. Alternativ rømningsvei er avhengig av at brannvesenet ankommer stedet raskt for å bidra med evakueringen dersom dette er nødvendig. Siden brannalarmanlegget skal utføres med direkte varsling til 110-sentral/brannvesen, vil brannvesenet kunne delta i en tidlig fase av en brann. Installasjonen av et automatisk varslingsanlegg vil medføre en betydelig heving av sikkerhetsnivå i bygget, og tiltaket ligger innenfor det som kan betraktes som en økonomisk og praktisk forsvarlig ramme. Til sammenligning skal installasjon av fulldekkende brannalarmanlegg inngå i tilsvarende boligprosjekter iht. dagens TEK10-krav. (2) Ledesystem Det må installeres ledesystem i velferdslokalet og i bodarealene. Ledesystemet skal omfatte minst markeringslys over utgangsdør, i tillegg til nødlys i bodarealene. Ved strømbrudd i bodarealene blir det helt mørkt slik det er i dag. Installering av ledesystem anses å ligge innenfor det som kan betraktes som en økonomisk og praktisk forsvarlig ramme. (3) Dør til rømningsvei i garasjeanlegg Garasjekjelleren er delt inn i 5 mindre brannseksjoner. Fra hver seksjon er det tilgang direkte til terreng eller to ulike rømningsveier, med unntak av en seksjon - hvor det kun er rømning til ett trapperom i boligblokk. På befaring ble det observert at dører inn til rømningsvei/sluse foran trapperom i tillegg er låst og man er avhengig av nøkkel for å benytte dørene som rømningsvei. Det må tilrettelegges et låsesystem som gjør at rømningsveien kan benyttes uten å være avhengig av nøkkel. Låsesystemet anbefales koblet opp mot et brannalarmanlegg installert i garasjeanlegget. Ved utløst brannalarm i garasjeanlegget skal dørlåsen gå i «åpen posisjon». I tillegg må det installeres en grønn boks ved siden av døren for manuell åpning. Et annet alternativ er å installere «grønn plastkopp» utenpå dørvrider (plastkoppen må knuses for at dørvrider skal brukes). Der trapperom utgjør alternativ rømningsvei hvor det er tilrettelagt for rømning til terreng, er det ikke nødvendig å oppgradere låsesystem. Dette medfører at trapperom ikke kan være definert rømningsvei og markeringsskilter må fjernes.

13 ÅSSIDA BORETTSLAG 13 Alternativt må det installeres to nye brannporter (erstatte de eksisterende) i denne seksjonen. Brannportene må ha integrert dør med minst samme brannmotstand som porten, slik at det er mulig å forflytte seg til en annen brannseksjon avhengig av hvilken rømningsretning som er mest hensiktsmessig bort fra brannen. (4) Røykluke i trapp Styringspanelet for røyklukene er plassert i en boks på inngangsplan (synlig merket). På befaring ble det forsøkt å åpne denne boksen, som gjøres ved bruk av nøkkel som henger ved boksen. Låsemekanismen hadde «kilt» seg, slik at det ikke var mulig å få åpnet boksen. Dette tiltaket må utbedres, slik at røykluken effektivt kan benyttes ved behov. Det bør gjennomføres jevnlig service og testing av funksjon. (5) Manuelt slokkeutstyr I bodarealer og tekniske rom ble det observert manglende slokkeutstyr. Det stilles krav til at håndslokkeapparat skal være hensiktsmessig fordelt i en bygning. Det må derfor utplasseres håndslokkeapparater i bodene og tekniske rom, slik at alle arealer anses som dekket. I velferdslokalet i1.etasje må det også være utplassert håndslokkeapparater, som også skal være merket med skilt. (6) Brannseksjoner For boligbygg over 4 etasjer skal bygget være inndelt i bruttoareal maks m 2 uten oppdeling med brannvegg (seksjoneringsvegg). Dette ble ikke kontrollert på befaring, men vi observerte at blokkene har sprang i fasaden som kan tilsi at krav er ivaretatt. (7) Avstand mellom rekkehus, størrelse brannseksjoner Avstand mellom ulike bygg skal i utgangspunktet være minst 8 m. Innbyrdes avstand kan imidlertid være mindre enn 8 m dersom byggene er adskilt med branncelleskiller og øvre grense for samlet bruttoareal pr. etasje er mindre enn 800 m 2 (dette arealet er hevet til 1200 m 2 iht. TEK10). Det ble foretatt stikkprøver av avstander mellom ulike rekkehus. Enkelte steder ble avstand målt til under 8 m (Mellom nr : ca. 5,8 m. Mellom nr : ca. 7,6 m). Arealstørrelse for seksjon der internavstand er mindre enn 8 m mellom ulike bygg (nr. 38, 40, 42) overstiger 800 m 2, men er imidlertid under dagens krav i TEK10 på 1200 m 2. Forholdet anses ikke som kritisk med tanke på personsikkerhet eller å ligge innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Dersom avstand mellom evt. vinduer i ulike branncelleskiller er større enn 6 m, stilles det ikke brannkrav til vinduene iht. dagens regelverk TEK10. Forholdet påvirker hovedsakelig byggenes verdisikkerhet og kommenteres ikke videre her. (8) Brannporter i garasjeanlegg Garasjeanlegget er delt inn i flere mindre arealer, adskilt med brannporter. Brannportene er pr. i dag styrt av lokale røykdetektorer. Det er plassert en detektor på hver side av

14 ÅSSIDA BORETTSLAG 14 brannporten. Borettslaget har uttrykt frustrasjon ved at brannportene ofte får unødvendig signal fra røykdetektorene og «slår igjen». Det anbefales at røykdetektorer byttes ut med mer resistente detektorer som er bedre egnet for å stå i slikt miljø. Dette bør gjøres i sammenheng med installasjon av nytt fylldekkende brannalarmanlegg. (9) Vegg mellom trapperom og garasjeanlegg Det knyttes usikkerhet til veggens oppbygning og om denne er utført som en brannvegg. Dette forutsetter oppføring i betong, leca, eller tilsvarende solide tunge materialer. Det bør gjøres en nærmere undersøkelse av veggens oppbygning (sammen med en byggeteknisk rådgiver - RIB) for å bestemme veggens bæreevne og brannmotstand og videre behov for oppgradering. Minste krav til brannmotstand for denne veggkonstruksjonen må være minst EI90 A2-s1,d0 [A90] iht. TEK10. Dette kravet er lavere enn brannmotstand som ble stilt i tidligere regelverk, og utgjør utgangspunkt for hva vi mener er minste nødvendig brannmotstand for veggen. Å oppgradere eksisterende vegg til en brannvegg (solid tung konstruksjon, som f.eks. betong), anser vi ikke å ligge innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, men det anbefales likevel å undersøke forholdet/veggens oppbygning nærmere. (10) Brannceller mtp. ventilasjonsanlegg Leilighetene har mekanisk avkast ned i garasjeanlegget, med hensikt til oppvarming av disse arealene. Ved en brannutvikling i garasjeanlegget vil en brann kunne spre seg opp i bygget og videre inn til leilighetene. Motsatt vil en brannutvikling i en leilighet kunne spre seg til andre leiligheter via ventilasjonsanlegget/sjakt. Det ble observert på befaring at ventilasjonskanaler i garasjeanlegget manglet brannisolasjon flere steder. Det bør gjøres en ny vurdering av prinsippet for ventilasjonsanlegget. Men eksisterende ventilasjonsprinsipp anbefaler vi å etablere brannspjeld (brannmotstand angitt i parentes) på følgende steder for å øke personsikkerheten i bygget: - Overgang leilighet/sjakt (brannmotstand minst EI60) - Overgang mellom sjakt/garasjekjeller (brannmotstand minst EI90) Brannspjeldene ses i sammenheng med installasjon av brannalarmanlegget. En brann i garasjeanlegget skal aktivere brannspjeldet mot sjakten slik at denne lukkes. Med det unngår man en brannsmitte direkte opp i leilighetene. Ved utløst brannalarm i en leilighet skal tilhørende brannspjeld mot sjakt gå i lukket posisjon. Å etablere brannspjeld kan være kostnadskrevende og ikke nødvendigvis en optimal løsning. En alternativ løsning kan være å endre ventilasjonsprinsippet og tilrettelegge for en vertikal ventilasjonskanal i sjakten (utført som egen branncelle), som føres over tak. Kanalen brannisoleres. I tillegg til dette må det etableres brannspjeld mot garasjeanlegget dersom sjakten skal knytte sammen garasjekjeller og leilighetene. Oppvarming av garasjeanlegget må da gjøres på andre måter dersom dette fortsatt er et behov/ønske fra borettslaget.

15 ÅSSIDA BORETTSLAG 15 Å utbedre ventilasjonsanlegget her mener vi ligger innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, da eksisterende situasjon kan ha stor innvirkning på personsikkerheten. Utlufting fra garasjeanlegget skjer via vifte og videre ut i lukket sjakt på utsiden av bygget. Sjaktveggen består trolig av tynne enkle stålplater eller lignende. En brannutvikling i garasjeanlegget vil føre med seg varme brann- og røykgasser som kan føre til varmestråling mot trepanel på fasade. Det bør derfor anlegges varme-/stråleskjerming i form av brannisolasjon av sjakten, alternativt brannhemmende kledning eller tilsvarende der sjakten som vender mot blokkenes fasade. Forholdet anses å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, men det bør gjøres tiltak som omtalt. (11) El-skap plassert i trapperom På befaring ble det observert at el-skap var plassert i trapperommet. Skapdører var uten brannmotstand. Dersom det elektriske anlegget skal skiftes ut eller oppgraderes, må el-skapene oppgraderes til egne brannceller med brannmotstand minst EI30 inkl. skapdører. Inntil videre bør det etableres serviceavtale med et firma som kan gjennomføre jevnlig termografering av el-anleggene. (12) Branndører mellom leilighet og trapperom Stikkprøver av dører mellom leilighet og trapperom viser brannmotstand B30. Dørene hadde tettelist og anslag. Dørene var dokumentert med brannmotstand fra år Dørene skal være utstyrt med selvlukkerfunksjon (benevnelse «S»), det vil si brannmotstand B30S. Eksisterende dører hadde en innebygget selvlukkerfunksjon, men dørene gikk ikke helt i lukket posisjon ved testing. Det bør gjøres en gjennomgang av alle dører til leiligheter. Eksisterende dører fra leilighet anbefales oppgradert til dører med dokumentert brannmotstand minst EI30-CS a [B30S]. Som minstekrav bør eksisterende dørers selvlukkerfunksjon utbedres (f.eks. at fjær strammes inn, e.l) slik at tilfredsstillende lukkemekanisme opprettholdes, og må gjøres av sertifisert firma. Dører til trapperom fra brannsluse og bodarealer hadde brannmotstand tilsvarende A60S, og anses å være tilfredsstillende. (13) Innglassing av balkonger På befaring ble det observert at det var gjort flere fasademessige inngrep. Dette omfattet innglassing av balkonger og innbygging av balkonger med faste veggfelt. I byggeforskrift av 1987 er det ikke omtalt særlig om brannforebyggende hensyn hva gjelder utvendig vertikal brannsmitte. Det er imidlertid i nyere tid (etter 1997: TEK97) blitt tatt mer hensyn til forebygging av brannsmitte i fasade. Rambøll er ikke kjent med hvilket tidspunkt disse inngrepene har funnet sted, men vi må forutsette inntil annet er påvist at søknadspliktige tiltak er blitt gjennomført på

16 ÅSSIDA BORETTSLAG 16 forskriftsmessig måte på gjeldende tidspunkt og godkjent av kommunen. Derfor omtales forholdet noe generelt i det følgende. Innglassing av balkonger kan medføre økt fare for brannsmitte mellom leiligheter dersom ikke gode forholdsregler tas. Brannsmitte mellom brannceller i ulike plan forebygges i dag (TEK10) på en av flere måter: Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik vindushøyden på underliggende vindu og utført med brannmotstand minst E30. Annenhver etasje utført med fasade minst E30. Inntrukne eller utkragede fasadepartier på minst 1,2 m ut fra fasadeliv. Bygget sprinkles. Behovet for innglassing skjer ofte som følge av man ønsker å utvide «varm» sone til også å omfatte balkongen. Dersom en har to innglassede balkonger over hverandre i en fasade vil en brann kunne smitte raskt hvis glass er ført som gulv-til-tak prinsipp og uten brannmotstand (til venstre på figur under). Figur 1 Prinsipp brannsmitte med innglassing (Venstre: Fare for brannsmitte. Høyre: Akseptabelt) NBI-blad « Innglassing av balkonger» (datert desember 1997), sier følgende om branntekniske hensyn ved innglassing: «Så lenge balkongen er innglasset med enkelt glass og ikke er fullklimatisert, regnes den i brannsammenheng heller ikke med til boligen, og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven har ingen direkte restriktive brannkrav. Det lokale brannvesen kan imidlertid stille brannkrav til slike balkonger med hjemmel i brannloven. Innglassing av balkonger kan føre til økt risiko for brannspredning ved at døra mellom boligen og balkongen oftere står åpen, og det ofte oppbevares mer brennbart materiale på en innglasset balkong enn på en åpen. I tilfeller hvor rømning fra boligen er forutsatt å foregå via balkongen, må glasset kunne åpnes, og kravene til størrelsen på åpninger og plasseringen av dem er som for vinduer. Balkongens bæreevne og overflater må også oppfylle de brannkravene som stilles til rømningsveien.»

17 ÅSSIDA BORETTSLAG TILTAKSPLAN På bakgrunn av de funnene vi har gjort, har vi forslag til følgende plan for tiltak videre. Tiltakene er rangert, og de viktigste tiltakene er øverst på listen. Tiltak som gjelder personsikkerhet er rangert øverst, og tiltak som skal bidra til rask varsling og trygge rømningsveier er de viktigste. Prioritet Tiltak 1 Skifte ut låsesystem for dør til rømningsvei/trapperom i garasjeanlegg der det kun er en rømningsvei mot boligdel. Der rømningsvei til terreng er tilrettelagt med utgangsdør i hver av de øvrige seksjonene, samtidig som låsesystem for dør til trapperom i disse seksjonene ikke er oppgradert, må rømningsskilt over dør til trapperom fjernes. 2 Installere fulldekkende brannalarmanlegg (kat. 2) i hver av blokkene, med tilhørende garasjeanlegg og bodarealer. 3 Installere ledesystem i bodarealene og velferdslokalet. 4 Utplassere manuelt slokkeutstyr i bodarealer, tekniske rom og velferdslokalet. 5 Oppgradere/skifte ut dører fra leiligheter til trapperom. Disse skal tilfredsstille brannmotstand minst EI 2 30-CS a [B30S]. 6 Brannisolere ventilasjonskanaler i garasjeanlegg. Vurdere ventilasjonsanleggets funksjon og utførelse. Brannspjeld-løsning vs. nytt ventilasjonssjakt. 7 Røykdetektorer koblet til brannporter i garasjekjeller byttes ut i forbindelse med nytt brannalarmanlegg. Røykdetektorer må være tilpasset miljøet. Multikriterie-detektor anbefales. 8 Varmeskjermende tiltak på utvendig ventilasjonskanal for å forebygge varmestråling mot byggets fasade ved utvikling av varme brann- og røykgasser i garasjeanlegg (bilbrann). 9 Opprette en service-avtale for jevnlig kontroll (termografering) av elanlegg i trapperom. 10 Jevnlig service og testing av røykluker, inkl. åpningsmekanisme. 11 Undersøke oppbygning av veggkonstruksjon mellom trapperom og garasjeanlegg.

18 ÅSSIDA BORETTSLAG BILDER Bilde 1 røyklukeboks ved inngangsparti i trapp Bilde 2 utvendig ventilasjonssjakt fra garasjeanlegg Bilde 3 innglassing balkong Bilde 4 - trappeløp Bilde 5 brannport i garasjeanlegg Bilde 6 - garasjeanlegg Bilde 7 - fasade Bilde 8 dør til leilighet Bilde 9 - velferdslokalet