FORSKERUTDANNINGSMELDING 2011 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET

Transkript

1 FORSKERUTDANNINGSMELDING 2011 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET April 2012

2 Forskerutdanningsmeldingen for Det samfunnsvitenskapelige fakultet gir en overordnet vurdering av kvaliteten i forskerutdanningen som tilbys ved fakultetet. Meldingen er hovedsakelig kvalitativ, men noen kvantitative resultatindikatorer fungerer som grunnlagsmateriale for de vurderingene som gjøres. Meldingen fungerer som en selvevaluering, der ambisjoner for 2012 presenteres i lys av oppnådde resultater i Kvantitative resultatindikatorer Resultatindikator Resultat Resultat Ambisjoner Antall disputaser Antall uteksaminerte ph.d.-kandidater pr. vitenskapelig årsverk' 0,18 (21/119,7) 0,15 (18/121,2) 0,20 (25/120) Antall aktive ph.d.-kandidater Nye doktorgradsavtaler Tilsatte i departementsfinansierte stipendiatstillinger Tilsatte i Forskningsråds- og andre eksternfinansierte stipendiatstillinger Gjennomstrømming for disputerte ph.d.-kandidater 44,9 53, ,8 14,3 16 4,6 3,85 4,5 Vurdering av resultatene samlet Det ble avholdt 18 disputaser ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet i 2011, noe som er en nedgang på tre fra året før. Samtidig opplevde fakultetet en nedgang fra 2009 til 2010 på fem avlagte disputaser. Fakultetet har dermed ikke nådd det ambisjonsnivået som ble beskrevet i forskerutdanningsmeldingen for 2010, på 25 avlagte disputaser i I meldingen for ble forholdsvis mange underkjennelser (fem) av innleverte avhandlinger fremhevet som en av forklaringsfaktorene i forhold til det lave antallet disputaser. For 2011 er antall underkjennelser redusert til tre. Vi har likevel ikke nådd måltallet i 2011, og den lave produksjonen i 2011 rriå derfor forklares ut fra andre faktorer. 1 I «vitenskapelige årsverk» inngår faste vitenskapelige ansatte, altså førsteamanuenser og professorer 2 CiriP ') 7

3 Antall avlagte og planlagte disputaser, samt antall innleveringer sendt til behandling i komite, indikerer likevel at fakultetet kan forvente et bedre resultat i Dette vil bli omtalt senere i meldingen, når hver resultatindikator omtales særskilt. Gjennomstrømmingstallet for 2011 er 3,85 år. Dette er en vesentlig forbedring siden fjoråret. I følge DBH (Database for høyere utdanning ) er dette det beste resultatet så lenge man har målt gjennomstrømming, og første gang fakultets kandidater hadde en netto tidsbruk på under fire år. Tiltak og prioriteringer Fakultetet arbeider kontinuerlig med å heve kvaliteten på forskerutdanningen og sikre en god gjennomstrømning. Universitetet i Bergens handlingsplan for forskerutdanning for perioden er et kjernedokument i dette arbeidet, og strategiene som er lagt ned i denne vil suppleres med innspill og forslag fra våre fagmiljø. Det ble i 2011 vedtatt ny strategiplan for Det samfunnsvitenskapelige fakultet for perioden I denne planen nevnes det flere punkter som fortjener særskilt omtale i forskerutdanningsmeldingen. Forskerutdanningen ligger i skjæringspunktet mellom forskning og utdanning, og er derfor omtalt innenfor begge satsingsområdene. Nedenfor følger en oversikt over hvilke områder og tiltak som skal gis særlig prioritet fremover. Faglig forankring l fakultetets strategiplan , legges det vekt på at kvaliteten i forskerutdanningen skal sikres ved en solid forankring i fagmiljøene, der videreutvikling av forskerskoler og andre tiltak knyttet til disiplinære satsinger vil stå sentralt. Fakultetet driver pr. dags dato kun en forskerskole, «Forskerskolen for samfunnsvitenskapelige fag», og det er liten tradisjon for at våre kandidater er tilknyttet tematiske forskerskoler. Det har i 2011 blitt opprettet en nettverksskole innenfor satsingen Velferd, arbeid og migrasjon (VAM) og denne er organisert som et samarbeid mellom UiB, UiO, NHH og NTNU. Koordineringsansvaret for skolen går på rundgang mellom institusjonene, og innehas av UiB for gjeldende periode ( ). Det samfunnsvitenskapelige fakultet har enkelte kandidater tilknyttet denne skolen, og gitt dens forankring i samfunnsvitenskapelige problemstillinger er det sannsynlig at flere vil knytte seg til den i fremtiden. Det har de senere årene også vært intensjoner om å opprette en nasjonal forskerskole i sosialantropologi. Planen har fra februar 2011 tatt form som «Nettverk for norsk sosialantropologisk forskerutdanning», som ledes av en tverrinstitusjonell gruppe bestående av Ph.d.-ansvarlif;e fra UiO, UiB, NTNU og UiT. UiB har her det administrative ansvaret, blant annet å utvikle og drifte nettverkets nettside. De forskjellige institusjonene har ansvar for å arrangere ulike årlige doktorgradskurs, der blant annet NTNU arrangerer et metodekurs, mens UiB og UiO står sammen om et teorikurs. Fakultetet ser slike ordninger som positive, da dette kan gi større forutsigbarhet og høyere kvalitet i forskerutdanningen til et av våre store fagmiljø med mange stipendiater. 3 Ciria ')R

4 Integrering i utdanningsløpet En av målsetningene i den nye strategiplanen er at forskerutdanningen skal integreres i utdanningsfeltet for å gi et mer helhetlig utdanningsløp i tråd med utviklingen innen europeisk høyere utdanning. Dette vil også kunne medføre at forskerutdanningen kan trekke veksler på mange av de etablerte rutiner og systemer for kvalitetssikring innen utdanningsfeltet. Vi vil i større grad kunne videreføre kvalitetssikringssytemet som allerede eksisterer for utdanning på bachelor- og masternivå ved å etablere forskerutdanningen som 3. syklus i utdanningsløpet En positiv effekt av dette kan man spore i de rutinene som fakultetet i løpet av 2011 har satt i verk når det gjelder innpass og godkjenning av eksterne Ph.d.-kurs. Dette er et felt som dessverre tidvis har vært uoversiktlig og preget av uklare rutiner, med varierende kvalitet i saksbehandlingen fra fagmiljø til fagmiljø har fakultetet innført bedre rutiner, etter modell fra lavere grads studier. Den faglige godkjenningen er fortsatt forankret i fagmiljøene, men rutinene sikrer en bedre kvalitetssikring fra fakultetet sin side. De nye rutinene skaper bedre oversikt i avviklingen av den enkelte kandidats opplæringsdel. Dette vil igjen komme kandidatene til gode i form av forutsigbarhet og trygghet. Den nye modellen er også mer tilgjengelig for kandidatene, i og med at de gjennom Studentweb kan sjekke status for godkjenning av enkeltkurs og opplæringsdelen som helhet. Likeledes har også rutinene for oppretting og arrangering av Ph.d.-kurs som er fremhevet i forskerutdanningsmeldingen for 2010 blitt utprøvd i 2011 med godt resultat. Med de nye rutinene skal det være en enklere prosess for fagmiljøene å sette i gang slikt arbeid. Det byr riktignok fortsatt på en del utfordringer å bruke FS til å administrere kursene, da dette systemet ikke er like godt tilpasset til Ph.d.-kursenes særtrekk, som intensive opplegg over kort tid og mer variabelt pensum. Avslutningsvis bør det i forbindelse med omtale av opplæringsdelen i forskerutdanningen nevnes at enkelte institutt uttrykker misnøye med det obligatoriske kurset i vitenskapsteori, som arrangeres via Senter for vitenskapsteori. Kurset oppleves noen steder som for allment i forhold til fagmiljøenes profil, og at kvalitet og innhold til tider er mangelfull. Fakultetet vil i 2012 vurdere om opplegget i vitenskapsteori er modent for revisjon. Kurs og seminaraktivitet Fakultetet har våren 2012 videreført ordningen med å arrangere et akademisk skriveseminar for våre kandidater, et arrangement som første gang ble avholdt våren Erfaringene med dette seminaret er gode, og interesse og tilbakemeldinger vitner om at stipendiater i doktorgradsprogrammet har nytte også av tiltak som ikke gir uttelling i form av studiepoerig, men som likevel gir trening i ferdigheter som kan gagne en fremtidig forskerkarriere. Fakultetet ønsker å supplere skriveseminaret med et tiltak innenfor universitetspedagogikk, som setter fokus på hvordan man kan undervise og formidle kunnskap som akademiker. Dette kurset er tenkt å avholdes første gang høsten Flere av våre institutt har uttrykt ønske om et slikt tilbud gjennom sine egne forskerutdanningsmeldinger. Et slikt kurs kan tenkes å bidra til gjennomstrømming ved at kandidatene får noe mer ballast i forhold til sitt pliktarbeid, og at dette går mindre på bekostning av selve avhandlingen. 4 Ciria ')A

5 l2011 ble det besluttet at fakultetet vil utprøve en ordning med rullerende metodekurs, der de ulike fagmiljøene står ansvarlig for å arrangere metodekurs etter tur. Vårsemesteret 2012 er det Sosiologisk institutt som er arrangør. Fakultetet vil arbeide for å videreføre denne ordningen, som vil kunne gjøre gjennomføringen av kursdelen i forskerutdanningen lettere for kandidatene. For at denne ordningen skal være fruktbar for flere fagmiljø, er det en forutsetning at kursene som arrangeres er så brede som mulig, uten at dette går på bekostning av faglig tyngde. Institutt for sammenliknende politikk melder også om at de ønsker å arrangere et årlig ph.d.-kurs i sagnarbeid med Bergen Summer Research School, der også kurs innen metode vil være mest aktuelt. Basert på et ønske om at forskerutdanningen skal være en institusjon med aktive kandidater, samt erfaringer gjort det siste året, vil fakultetet fortsette med tett oppfølging av kandidater på overtid. Dette vil innebære årlig kontakt med alle kandidater som har gått utover sin finansieringsperiode, der de blir bedt om å legge frem en gjennomførbar plan for fullførelse av doktorgradsprosjektet. Kandidater som ikke gjør dette, eller som ikke får sin søknad om forlengelse godkjent, blir utskrevet av programmet. Rutinen er basert på et ønske om dialog, kontakt og støtte for å sikre at flest mulig av våre kandidater fullfører sitt doktorgradsprosjekt. Fakultetet opplever det som positivt at alle institutt har dedikerte ressurser avsatt til forskerutdanningen. Hvert fagmiljø har både faglig og administrativt personale som arbeider særskilt mot dette feltet. Alle institutt har også egne seminarer og samlinger spesielt for Ph.d.-kandidater. Vi anser det som betryggende at kandidater tilknyttet de ulike instituttene har lik tilgang på slike ressurser i sin forskerutdanning. Kvalitativ omtale av hver resultatindikator Antall disputaser Som nevnt i den samlede vurderingen ovenfor ble det i 2011 gjennomført 18 disputaser ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, mot et måltall på 25. Dette viser en fortsettelse av den nedgangen som fakultetet merket i Et resultat i gjennomførte disputaser som bare utgjør rundt tre fjerdedeler av fastsatte mål må beskrives som lite tilfredsstillende. En gjennomgang av gjeldende innleverings- og komitearbeid viser at denne negative trenden forventes å snus i Pr. 21. mars 2012 har seks doctores forsvart sin avhandling med godkjent resultat, samt at fire avhandlinger har blitt erklært verdige av komite og er klare med disputasdato. Ytterligere syv kandidater har levert inn avhandling og venter på avgjørelse fra komite. Til sammen utgjør dette 17 stykker, og flere innleveringer forventes Selv om noen av de syv siste skulle bli underkjent, og det erfaringsmessig kan gå noe tid fra bedømmelse til disputas, er det god grunn til å anta at 2012 vil by et langt bedre resultat enn foregående år hva disputaser angår. Fakultetet vil på grunnlag av dette opprettholde måltallet på 25 disputaser. 5 CZ iri in -^ n

6 Antall uteksaminerte ph.d.-kandidater pr. vitenskapelig årsverk Denne indikatoren har gått noe ned fra 2010, mest på grunn av at antall disputaser som nevnt er lavere, men også fordi antall vitenskapelige stillinger ved fakultetet har økt noe. Hovedformålet med denne indikatoren vil være å gi et bilde av hvordan forholdet mellom veiledning og andre undervisningsressurser på ene siden og produksjon av doktorgrader på den andre siden. Generelt sett kan man si at antall vitenskapelige årsverk er forholdsvis stabilt fra år til år, mens det i realiteten er antall disputaser som vil være avgjørende. Fakultetet har som nevnt satt et måltall for antall disputaser i 2012 på 25. Antall vitenskapelige årsverk er forventet å fortsatt ligge på rundt 120. Dette tilsier et forholdstall mellom vitenskapelige årsverk og uteksaminerte kandidater på 0,20. Antall aktive ph.d.-kandidater DBH angir at Det samfunnsvitenskapelige fakultet på rapporteringstidspunktet for 2011 hadde 174 aktive Ph.d.-kandidater. Dette tallet er, som kommentert i tidligere forskerutdanningsmelclinger, noe høyt i forhold til å måle faktiske aktive kandidater. Tallet vil alltid inkludere noen kandidater som har levert inn sin avhandling i påvente av godkjenning og etterfølgende disputas, og som derrrned ikke kan regnes som aktive. På samme måte vil det ofte være noen få kandidater som har falt utenfor og som venter på å bli utskrevet av forskerutdanningen. Vi estimerer det reelle tallet aktive kandidater til å være i overkant av 150, noe som samsvarer med forskerutdanningsmeldingen for 2010, og som dermed tilsier at antall kandidater holder seg noenlunde stabilt. Av de kandidatene som er innenfor finansieringsperioden, er i underkant av 45 % universitetsstipendiater. Når det gjelder de andre større kategoriene er i overkant av 20 % finansiert av Norges Forskningsråd, mens 8 % henter sin finansiering gjennom Lånekassens kvoteordning. De resterende kandidatene har ulike former for finansiering, men de fleste er tilsatt ved andre høyere utdanningsinstitusjoner. Fakultetet forventer en høyere andel disputaser i Samtidig vil antall opptatte kandidater vil holde seg noenlunde stabilt. Vi forventer derved færre kandidater i programmet enn i Den forventede nedgangen er liten, ettersom den forventes å først og fremst ha sin rot i disputaser, og i mindre grad enn tidligere i utskrivninger fra forskerutdanningen. Som et resultat av fakultetets opprydning av ikke-reelle kandidater de senere årene er det grunn til å anta at flere utskrivninger vil finne sted, ettersom gode og kontinuerlige rutiner er kommet på plass. Nye doktorgradsavtaler I henhold til DBH inngikk fakultetet 27 nye doktorgradsavtaler i 2011, noe som er likelydende med Dette stemmer også godt med tidligere år, og vitner om et relativt jevnt tilsig av nye kandidater. Med tanke på at vi forventer flere disputaser i 2012 enn det som har vært tilfelle de siste årene vil det være fornuftig å opprettholde dette tallet som ambisjonsnivå for å sikre tilstrekkelig antall kandidater i forskerutdanningen. Pr. 21. mars 2012 er det tatt opp 11 nye kandidater i 6 Ciria ^ 1

7 forskerutdanningen. Ut i fra forventet aktivitet utover i vår- og høstsemesteret 2012 fremstår et fortsatt måltall på 27 nye doktorgradsavtaler som et fornuftig estimat. Instituttenes totale ambisjoner for 2012 er noe høyere, til sammen 31 kandidater fordelt på syv institutt. Tilsatte i departementsfinansierte stipendiatstillinger Når det gjelder de kandidatene som har Det samfunnsvitenskapelige fakultet som arbeidsgiver, så har dette tallet Økt forholdsvis kraftig fra 2010 til Samtidig har ikke fakultetet tatt opp flere kandidater i denne perioden, og det totale antallet aktive kandidater i forskerutdanningen har faktisk gått litt ned. Dette skulle tilsi at en større andel av de kandidatene som regnes som aktive i forskerutdanningen er innenfor sin periode med finansiering, noe som igjen taler om en positiv utvikling i forhold til fremdrift. Fakultetet ser på dette som et gledelig resultat. Vi ønsker å videreføre ambisjonstallet fra 2011 på 50 ansatte i departementsfinansierte stillinger, ettersom de ressursene som er tilgjengelige i fagmiljøene i form av veiledning, utstyr, kontorplasser og lignende forventes å være stabile i året som kommer. Tilsatte i Forskningsråds- og andre eksternfinansierte stipendiatstillinger Vi har sett en liten økning i antall eksternfinansierte kandidater fra 2010 til Et visst nivå av eksternfinansierte stipendiater som også er Økende vil være et kvalitetstegn, da det vitner om attraktivitet og egenart i fagmiljøene. Flere av instituttene uttrykker et ønske om å tiltrekke seg flere eksternfinansierte kandidater. Gitt at fakultetet er deltaker i store NFR-prosjekter som VAM, vil fakultetet ha ambisjoner om en viss Økning i antall eksternfinansierte stipendstillinger i 20:12. GjennomstrØmning for disputerte Ph.d.-kandidater Sett i lys av gjennomstrømning har 2011 vært et svært oppløftende år for Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Gjennomsnittlig netto tidsbruk' for disputerte Ph.d.-kandidater er som nevnt tidligere i meldingen den laveste vi har observert så lenge gjennomstrømningstall er blitt rapportert til DBH. To av kandidatene som disputerte i 2011 har til og med fullført sin doktorgrad på kortere tid enn den som er normert. Generelt sett viser kvalitative analyser at gjennomstrømningsraten som regel er god for den enkelte kandidat, men at høye tall i gjennomsnittlig netto tidsbruk ofte har blitt forårsaket av enkeltkandidater med uvanlig lang fartstid i forskerutdanningen. Vi mener med resultatene fra 2011 å se spor av at fakultetets satsing på tettere oppfølging av våre kandidater og et mer strømlinjeformet forskerutdanningsløp har båret frukter. z Netto tidsbruk er den totale tiden kandidaten har benyttet i forskerutdanningen fra opptak til innlevering, fratrukket pliktarbeid, permisjoner etc. 7 r, iri P -^ 7

8 Til tross for dette viser foreløpige prognoser for innleveringer i 2012 at det sannsynligvis ril forekomme en oppsamling av forholdsvis langvarige forskerutdanningsløp som avsluttes dette året. Selv om det er usikkert hvor mange av disse som faktisk får disputert innen utgangen av 2012, velger fakultetet likevel å nedjustere ambisjonsnivået i forhold til resultatet for 2011, til 4,5 år i gjennomsnittlig tidsbruk. b) Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer og prioriteringer Forholdet mellom forskerutdanning og forskningssatsinger vedfakultetet For strategiperioden har fakultetet valgt å særlig prioritere fem tematiske forskningssatsinger: - Utviklingsrelatert forskning - Velferd, arbeidsliv og migrasjon - Demokrati og rettsstat - Klimaendringer og samfunnsmessige konsekvenser og tiltak - Informasjon, kommunikasjon og kultur l tillegg til disse fem bør vi også trekke frem «Bergen senter for konkurransepolitikk», som ble startet opp i Dette senteret utgjør en tverrfaglig satsing mellom Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det juridiske fakultet og NHH. Fakultetet har en forholdsvis stor andel av departementsfinansierte stillinger sammenlignet med eksternfinansierte, og også en tradisjon for at stipendiatstillinger lyses ut åpent, blant annet av hensyn til bredden i forskningen. Dette trenger ikke nødvendigvis være til hinder for at stipendiater som blir ansatt på åpne stipend velger å skrive avhandlingen sin innenfor det tematiske satsingsområdet. Samtidig virker fagmiljøene å være bevisst på hvilke satsinger som er gitt prioritet, og enkelte institutt melder om at en prosjekttilknytning til et slikt felt vil kunne tas med i betraktningen når man ansetter nye stipendiater. For instituttenes del trekkes stipendiatenes tilknytning til forskergrupper i fagmiljøene frem som det viktigste virkemidlet for å sikre sammenheng mellom forskerutdanningen og forskningen. Gjennomstrørnrningen og gjennomføringen i forskerutdanningen Ettersom gjennomstrømming er høyt prioritet har dette punktet allerede vært grundig omtalt. Tallene for 2011 viser at vi har bedre gjennomstrømming enn tidligere, og det virker som om en større andel av den samlede kandidatmassen er innenfor finansieringsperioden, og dermed normert tidsløp, enn tidligere år. En viktig forutsetning for å kunne sikre at flest mulig kandidater kommer i 8 CZ i ri P 'A '^

9 mål, er at det finnes mekanismer for å ivareta både de kandidatene som er innenfor og utenfor normert tid. Utviklingen over tid kan tyde på at forskerutdanningen følger det samme mønsteret som vi kan se i utdanningen på lavere grad, nemlig at det på mange måter har forekommet et slags «generasjonsskifte» og en holdningsendring. Nyere kandidater virker å være mer innstilt på å fullføre på normert tid. For konkrete tiltak henviser vi til punktet «Tiltak og prioriteringer» ovenfor. Omfanget av underkjenninger forekom det tre underkjenninger av innleverte avhandlinger. Selv om dette er en nedgang fra rekordåret 2010, med fem underkjenninger, er det forholdsvis høyt innenfor bare ett år. De generelle trekkene for avhandlinger som blir underkjent er at kandidatene enten er svært forsinket, sitter langt unna fagmiljøet på UiB, eller har levert Dr. Philos-avhandlinger. Alt dette bidrar til å understreke betydningen av veiledning, og kan tyde på at det er frekvensen på veiledning som slår ut, snarere enn kvaliteten på denne. Det mest umiddelbare tiltaket her er å sørge for at kandidatene har tilgang på jevn og god veiledning. Fakultetet har en målsetning om at alle kandidater skal ha biveileder, og vil arbeide videre med å nå dette målet. Det virker også som om fagmiljøene har tatt denne oppfordringen, da ønsket om to veiledere oftere reflekteres ved opptak til forskerutdanningen enn tidligere. Kandidatenes tilknytning til forskergrupper vil også være et positivt innslag for å hindre frafall og sikre faglig kvalitet. Midtveisevaluering Denne ble iverksatt som et tiltak våren 2011, og har nå vært virksom i ett år. Omtalen av dette punktet vil i stor grad basere seg på instituttenes forskerutdanningsmeldinger, da det er fagmiljøene som gjennomfører den faktiske midtveisevalueringen. Tilbakemeldingene er udelt positive. De ulike instituttene har lagt opp evalueringen på sin egen måte, men alle melder om at ordningen gir et godt innblikk i kandidatens progresjon. Som regel er selve evalueringen organisert som et møte der kandidat, veileder og instituttleder eller Pli.d.- ansvarlig deltar. Ofte involverer møtet også gjennomgang av bearbeidet tekst, samt at kandidaten holder en presentasjon av sitt arbeid med avhandlingen og foreløpige resultater. Institutt: for sammenliknende politikk har valgt å knytte midtveisevalueringen til sitt halvårige Ph.d.-sE'minar. Veilederopplæring Betydningen av veiledning i forskerutdanningen anses som svært viktig, blant annet viser vi til punktet om underkjenninger ovenfor. Som nevnt i fjorårets forskerutdanningsmelding finnes det per i dag ingen organisert fakultær veilederopplæring, men ettersom det er en målsetning at alle kandidater med tiden skal ha to veiledere vil dette bli mer og mer aktuelt. Samtidig opplever fakultetet som alle andre organisasjoner nyrekruttering og utskiftning innenfor vitenskapelig stab. 9 Ciria "^d

10 Institutt for geografi melder om at de akter å ta opp veiledersituasjonen på stabsseminar;. og eventuelt styrke kompetansen og oppfølgingen av veilederrollen med et eget veilederforum eller et veilederseminar. Andre institutt nevner lignende ideer, men til nå har veilederopplæring vært lite representert i våre fagmiljø. Ph.d-registrering og fremdriftsrapportering Når det gjelder Ph.d.-registrering har dette sine fordeler slik fakultetet ser det. Oppfatningen av nytteverdi varierer antakelig noe mellom vitenskapelig og administrativ side av forskerutdanningen. Det å få kandidatene registrert som «studenter» i FS har bidratt til å skape bedre oversikt over fremdriften i den enkelte kandidats opplæringsdel. Dette vil komme kandidatene til gode gjennom større grad av forutsigbarhet og trygghet i forskerutdanningen. Samtidig skapes det åpenhet og innsyn for kandidatene, som kan sjekke sine godkjente kurs og aktiviteter til enhver tid via Studentweb. Kandidatene får nå en skriftlig melding fra fakultetet som bekrefter at opplæringsdelen er fullført. I den grad Ph.d.-registrering nevnes fra fagmiljøene får dette både positiv og negativ omtale. Noen fagmiljøer reagerer sterkt på at kandidatene må registrere seg hvert semester. Samtidig påpekes det noen steder at kandidatenes tilstedeværelse i FS, i kombinasjon med fremdriftsrapporteringen, har gjort det enklere å hente ut data. Dette bidrar til en bedre forskerutdanningsadministrasjon i fagmiljøene, da det blir lettere å se på tvers av kandidatmassen. Det er i dag ingen reelle konsekvenser for kandidater som ikke velger å registrere seg, og heller ingen sanksjonsmuligheter. Unntaket er kvotestudenter som finansieres gjennom Lånekassen, og dermed betaler semesteravgift. Mange kandidater tar kontakt med fakultet om de oppdager ting som «ikke stemmer», men mange av disse henvendelsene bunner i at Studentweb ikke er tilpasset doktorgradsnivået på en god måte. På bakgrunn av dette kan man spørre seg om forskerutdanning i FS har større verdi for institusjonen enn for den enkelte kandidat. Tilbakemeldingen på fremdriftsrapportering er utelukkende god. Alle fagmiljøene uttaler at rapporteringen er et effektivt verktøy som forenkler arbeidet med oppfølging av kandidatene. Det vurderes også som positivt at rapporteringen de siste to år har vært gjennomført elektronisk, og det kan tenkes at dette senker terskelen for å rapportere. Fakultetet stiller seg bak instituttenes positive tilbakemeldinger. Fremdriftsrapporteringen er blant annet svært nyttig i arbeidet med oppfølging av kandidater på etterskudd. Internasjonalisering Fakultetet har visse tiltak som bidrar til internasjonalisering i forskerutdanningen. I handlingsplanen for UiBs internasjonale virksomhet for perioden påpekes det at alle ph.d.-kandidater bør ha et utenlandsopphold i løpet av stipendperioden, eller en annen internasjonal komponent. Fakultetet har allerede en godt etablert ordning for Økonomisk støtte til kandidater som ønsker å avlegge et utenlandsopphold ved en annen forskningsinstitusjon. Denne ordningen er velkjent blant 10 Ciria ^S

11 stipendiatene, og fakultetet får kunnskap om faglig utbytte ved at alle som mottar støtte skriver en rapport når de er tilbake. Dette har sammenheng med fakultetets klare linje om at alle avtaler og forordninger som opprettes på det internasjonale feltet skal ha en klar faglig forankring. Når det gjelder innreisende kandidater har våre fagmiljø en klar internasjonal profil, og alle har kandidater med utenlandsk bakgrunn. Kvoteordningen til Lånekassen er en styrke i arbeidet med internasjonalisering, og særlig de instituttene som har engelskspråklig masterprogram opplever god rekruttering etter denne ordningen. I de tilfellene der innreisende kandidater har veilederforhold både ved UiB og ved en institusjon i hjemlandet, kan slikt samarbeid i forskerutdanningen være et middel til relasjonsbygging med utdanningsinstitusjoner i andre land. Fra instituttene meldes det om visse internasjonaliseringstiltak. Institutt for geografi vil ha som målsetning at stipendiatstillinger skal lyses ut tidligere, for dermed å kunne styrke den internasjonale rekrutteringen. Fagmiljøene uttrykker også at de deler synet om at alle kandidater bør ha et utenlandsopphold i løpet av stipendperioden, og Institutt for økonomi melder at de vil øke tildelingene til vitenskapelige reiser. Institutt for sammenliknende politikk viser til et interessant prosjekt for å etablere systematisk samarbeid mellom instituttet og en rekke andre anerkjente, europeiske universiteter. I dette inngår blant annet samarbeid om Ph.d.-kurs. Generelt sett vitner instituttenes meldinger om at den internasjonale dimensjonen er høyt verdsatt i fagmiljøene. Internasjonale kurs og konferansedeltakelse vurderes som gode virkemidler. 11 CZ iri a ^F.