Livssyklusvurdering: Havvindmøller og biodrivstoff
|
|
- Siv Holen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Livssyklusvurdering: Havvindmøller og biodrivstoff EBL Produksjonsteknisk konferanse Gardermoen, 12. mars 2008 Professor Edgar Hertwich NTNU, Program for industriell økologi og Miljøsystemanalyse as
2 2 Oversikt Kort om industriell økologi og Miljøsystemanalyse Livssyklusvurdering Oversikt over kraftproduksjon Case I: Havvindmøller Case II: Biodrivstoff Oppsummering Introduction
3 3 Program for industriell økologi Forskningsprogram PhD-utdanning Miljøsystemanalyse med fokus på miljøkonsekvenser av energisystemer, bygd infrastruktur, og klimapolitikk Miljøledelse, implementering og miljøpolitikk Strategisk design Internasjonal MSc-program Undervisning i flere siv.ing.-programmer Livssyklusanalyse, Energi og miljøkonsekvenser
4 4 MiSA Miljøsystemanalyse as Foretningsidé: Gjennomføring av anvendt miljøsystemanalyse for bedrifter og organisasjoner Utvikling av problemtilpassede miljøstyringsverktøy og klimakalkulatorer Partnere: Johan Pettersen, PhD i industriell økologi Christian Solli, siv.ing. i kjemisk prosessteknikk Edgar Hertwich, PhD i energi og ressurser (Berkeley) 4
5 5 Livssyklusvurdering Life cycle assessment Avfallshandtering Produktion Miljø Helse Ressurser Transport Bruk LCA = Systematisk kartlegging og vurdering av helse-, miljø- og ressurskonsekvenser gjennom hele livssyklus til et produkt, fra ressursutvinning til avhenting Introduction
6 6 Case I Flytende vindmølle Sway konsept: flytende havvindmølle med torsjonslegg I park med 40 møller á 5MW 50 km fra kysten 53 % capacity factor ABB omformer Nexans sjøkabel Jan Weinzettel Christian Solli Marte Reenaas Edgar Hertwich Case I: Sway
7 7 Prosessflytdiagram Case I: Sway
8 8 Comparison of offshore wind power and NGCC abiotic depletion global warming human toxicity fresh water aquatic ecotox. terrestrial ecotoxicity photochemical oxidation acidification eutrophication Impact category Case I: Sway natural gas floating windmill standard windmill (%)
9 9 Bidrag til global oppvarming 12 g CO 2 eq/kwh Stål for torn: 47 % Kabelproduksjon: 14 % Kromstål for vindturbin: 13 % Resirkulering: minus 19 % Case I: Sway
10 10 Bidrag til menneskelig toksisitet 69 g 1,4-DB eq/kwh Kopper: 71 % i kabel: 43 % i generator: 25 % resirkulering: -29 % Kromstål: 30 % Stål for tårnet: 17% Case I: Sway
11 11 Havvindmøller - konklusjoner Relativt lite bidrag til global oppvarming Mye materialbruk her er miljøeffekter Økt utslipp av toksiske substanser Resirkulering er viktig Case I: Sway
12 12 Case II: Biodrivstoff 1. I prinsippet kommer karbon i planter fra atmosfæren karbonnøytral ved forbrenning 2. Det trengs energi til planting, høsting, omdanning 3. Planting påvirker karboninnhold i stående biomasse og i jord karbonlagring i økosystem må tas med 4. Planting av biomasse fortrenger matproduksjon fører til avskogning og økt ressursbruk i matproduksjon Case II: Biofuels
13 13 Beskrivende LCA R. Bright K. Røraas A.H. Strømman 2. generasjon biodrivstoff fra trevirke Biokjemisk omdanning Baseline yield, 2000: 221 kg EtOH/t tørr trevirke Future yield, 2010: 278 kg EtOH/t tørr trevirke Termokjemisk omdanning Base yield: 306 kg EtOH/t trevirke Bilproduksjon LCA av VW Golf Sammenligning med bensin og 1. generasjon biodrivstoff Case II: Biofuels
14 14 Plant Location Fuel Chain Logistics - Biomass to Namsos - Road transport - Ethanol to Mongstad - Barge tanker - E85 to Middle Norway - Barge tanker - Road transport -Rail - Pipeline (low alloyed steel) Source: SSB Case II: Biofuels
15 15 Bioethanol fra norsk skog er et svært godt alternativ til bensin i Norge GWP [g CO2 eq/km] AP [mg SO2 eq/km] Car manfct & maint Car operation Car Disposal Fuel chain Car manfct & maint Car operation Car Disposal Fuel chain Ethanol Wood NO Ethanol US Ethanol Wood NO Ethanol US Ethanol RER Ethanol RER Ethanol CN Ethanol CN Ethanol BR Ethanol BR Fossile petrol Fossile petrol VW Golf A5 1.4TSI DSG Case II: Biofuels US - Corn RER - Rye CN Sweet Sorghum BR - Sugar cane and sugar molasse Kompilert av Kristian Røraas og Anders H. Strømman basert på: Niels Jungbluth et.al (2007), Life cycle inventories of Bioenergy Ryan Bright (2007), Life Cycle Assessment of Wood Based Biofuels Volkswagen AG, Konserforschung Umwelt Produkt (2007), Der Golf - Umweltprädikat
16 16 Endringsorientert LCA Beskrivende LCA er statisk ikke ta med seg forandringer i karbon lageret i økosystemet Endringsorientert LCA jobber med senarioer Forandringer i arealbruk, for eksempel gjennom omdanning av beitmark eller skog til mais- eller sukkerproduksjon (direkte arealeffekt) Forandringer i arealbruk gjennom skifte av eksisterende landbruk til drivstoffproduksjon omdanning av andre område til jordbruk (indirekte arealeffekt) Case II: Biofuels
17 17 Direkte arealeffekt Righelato* & Spracklen, Science, 17 Aug 2007 Case II: Biofuels
18 18 Biodrivstoff indirekte arealeffekt Basert på en agrarøkonomisk modell viser Searchering et al. (Science 29 feb 08) at indirekte arealeffekter fører til en betydelig frigjøring av karbon bunnet i økosystem Bioetanol fører til en økning av drivhusgassutslipp sammenlignet med bensin med +93 % for korn (USA) og +50 % for sukkerrør (Brasil) Case II: Biofuels
19 19 Konklusjon Vindenergi kan gi betydelige miljøfordeler, også havvindmøller Det er uklart hvor store konsekvenser gjennom utslipp av økotoksiske kjemikalier er Første generasjon biodrivstoff fører til en økt miljøbelastning og bør stoppes umiddelbart En grundig miljøsystemanalyse (før tiltak settes i gang!) kan hjelpe å unngå dyre feilgrep
20 20 Takk for oppmerksomheten! Edgar Hertwich
Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree
1 Bioenergipolitikken velment, men korttenkt CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree 1 2 Bioenergi Biodrivstoff (flytende) Flis Pellets (Hel) ved Bioetanol Biodiesel
DetaljerSkog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU
1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894
DetaljerMiljøvennlig CO2-håndtering? Prosjekt 199991 Environmental Decision Support for Innovative EcoDesign for CCS (EDecIDe)
Miljøvennlig CO2-håndtering? Prosjekt 199991 Environmental Decision Support for Innovative EcoDesign for CCS (EDecIDe) Andreas Brekke CLIMIT-dagene, 13. oktober 2010 Innhold Prosjektdeltakere Bakgrunn
DetaljerAlternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28.
Alternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28. februar 2017 Transport en viktig kilde til klimagassutslipp Transportsektoren
DetaljerHåndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA
Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA Magnus Sparrevik, PhD (Norges Geotekniske Institutt) Miljøringen temamøte 21 mars MILJØRINGEN Jevons Paradox William Stanley
DetaljerMyter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
DetaljerVerdiskapning og Miljø hånd i hånd
Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger
DetaljerHva sier den ferskeste forskningen om økologisk landbruk og miljø?
Hva sier den ferskeste forskningen om økologisk landbruk og miljø? Resultater fra et prosjekt sammen med Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Håvard Bergsdal Seniorrådgiver/forsker Epost: havard@misa.no
DetaljerAP5: Økonomi og bærekraft
AP5: Økonomi og bærekraft Lars Tellnes, Treteknisk Seminar i FoU-prosjektet Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskaping og bærekraftig skogbruk 25. oktober 2013 Forskningsveien 3 B,
DetaljerFornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft
Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft No. 1 90% 264 35% 3200 EMPLOYEES.. WITHIN RENEWABLES IN EUROPE RENEWABLE ENERGY POWER AND DISTRICT HEATING PLANTS OF NORWAY S POWER GENERATION...IN
DetaljerSkog som del av klimaløysingaog del av utfordringa
Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa Skogen si rolle i det grøne skiftet. Kva veit vi, og kvar manglar vi kunnskapsgrunnlag? Eli Heiberg Høgskulen på vestlandet Karbonfangst og lagring i
DetaljerSkogbrukets sin rolle i klimasammenheng
Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,
DetaljerTiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.
Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Heidi S. Nygård, PhD-student (heidi.nygard@umb.no) Samling i Energinettverket, Jægtvolden Fjordhotel Fredag 9. september 2011 Bakgrunn 2003 2006 Høgskolen
DetaljerTrevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?
1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerHype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no
Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor
DetaljerVANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING?
VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING? OLE ERIK BERGET, RAMBØLL NORGE AS Miljøanalyse (LCA analyse) av vannbåren varme versus direkte elektrisk varme i bygninger med svært lavt behov for lokal varme Høgskolen
DetaljerInnhold. Bakgrunn. Metode. Resultater
Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim Sissel Hunderi Innhold Bakgrunn Metode Dokumentasjon Resultater Bakgrunn Dokumentere miljøgevinst av: Avfallsforbrenning Fjernvarmesystemet i Trondheim Dokumentasjon
DetaljerLCA i designfasen til et nano isolasjonsmateriale
Reidun Dahl Schlanbusch LCA i designfasen til et nano isolasjonsmateriale Masteroppgave på NTNU januar 2013 i samarbeid med The Research Centre on Zero Emission Buildings Teknologi for et bedre samfunn
DetaljerTaredyrking som klimatiltak
Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av
DetaljerBioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge
Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge Erik Trømborg, NMBU KLD seminar 20. januar 2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 NOEN DILEMMAER/VURDERINGER Det fornybare samfunnet
DetaljerSkogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet
Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell
DetaljerLUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi
LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi GJENNOMGANG AV: Mål med prosjektet Metode og prosess
DetaljerBærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor
Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor (hans.hoen@umb.no) TEMAER Bærekraftighet - Eksempel skog Bioenergi Ta med
DetaljerØko-effektive verdikjeder
1 Øko-effektive verdikjeder SMARTLOG, 4. desember 2007 Ottar Michelsen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2
DetaljerBiomasse fra skog som kilde til produksjon av drivstoff
Biomasse fra skog som kilde til produksjon av drivstoff NVF seminar Gardermoen 25.03.15 Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling Direktør Fine Chemicals Borregaard: Norges eneste
DetaljerChristine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no
Biogas from municipal organic waste Trondheim s environmental holy grail? Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no 2 What is biogas? Produced naturally from biological decomposition
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerDe første resultater fra KlimaTre
De første resultater fra KlimaTre GF Treindustrien/Treteknisk Ålesund 2011-05-27 Per Otto Flæte Prosjektinfo Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) Prosjektansvarlig: Norges Skogeierforbund Varighet: 4
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerÅpent møte Biodrivstoff regner vi oss inn i solnedgangen? Torsdag 22. mai 2008 kl. 09.00 12.30 Håndverkeren konferansesenter Rosenkrantz' gate 7
Åpent møte Biodrivstoff regner vi oss inn i solnedgangen? Torsdag 22. mai 2008 kl. 09.00 12.30 Håndverkeren konferansesenter Rosenkrantz' gate 7 Bioteknologinemnda er et frittstående, regjeringsoppnevnt
DetaljerBiomassens rolle i fremtidens energisystemer
Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk
DetaljerNy stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen
Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil
DetaljerLivløpsvurdering av norsk landbruk Sammenligning mellom økologisk og konvensjonelt landbruk
Livløpsvurdering av norsk landbruk Sammenligning mellom økologisk og konvensjonelt landbruk Resultat fra samarbeidsprosjekt mellom Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og MiSA Johan
DetaljerPlastemballasje Papir Papp Metallemballasje Glassemballasje Våtorganisk avfall Transport med restavfall Transport som kildesortert avfall Transport Deponi Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerKarbonnøytrale teppefliser
Karbonnøytrale teppefliser CO 2 kompensasjon Til deg som er skeptisk til klimakompensasjoner, har jeg bare et spørsmål: når du har gjort alt du kan for å redusere din miljømessige påvirkning ved å endre
DetaljerSkog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017
Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerTømmer på tanken når erstatter det mat på tanken?
Tømmer på tanken når erstatter det mat på tanken? Klaus Schöffel NHO næringspolitisk seminar, 16.10.2008 Oktober 2008 Tilbakeblikk: Mat på tanken Rudolf Diesel: "the "the engine can can be be fed fed with
DetaljerFORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning
BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR
DetaljerBorregaard s bioraffinerimodell Finnes det noe læring å høste?
Borregaard s bioraffinerimodell Finnes det noe læring å høste? Skog og Tre 2014 28. Mai 2014 Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS
DetaljerSkogens betydelse Från svarta till gröna karboner
Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner Presentasjon på temadag i Jacobstad 17.oktober 2013: Torven och skogen inom energiproduktionen och byggandet Johan C. Løken, styreleder for Det norske
DetaljerAssessing energy and environmental aspects of infrastructures
Assessing energy and environmental aspects of infrastructures Systemanalys av transportinfrastrukturer och transporter: Botniabanan Håkan Stripple Contact: IVL Svenska Miljöinstitutet IVL Swedish Environmental
DetaljerSlam karbonbalanse og klimagasser
Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam
DetaljerBIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor
BIOJETFUEL FRA SKOG Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig BÆREKRAFTIG
DetaljerPotensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2
Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Kom-Til-Tare seminar med forvaltningen 22. november 2017 Ålesund, via Skype fra NIVA-Oslo
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerEffekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI
Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerInnblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til 2015 - hva har skjedd og hvorfor?
Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til 2015 - hva har skjedd og hvorfor? BREEAM-NOR Et innblikk fra materialsiden Jan Eldegard, Byggutengrenser 10.02.2015 1 Eksperter i team er et yrkesforberedende
DetaljerHvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?
Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk
DetaljerVinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap?
Tekset 2016 Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap? Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, Forskningsbasert Rådgivning 1 Meny Hva er miljøregnskap? Verktøyet LCA LCA innen
DetaljerNoen forventinger til NTP
Utslipp fra vegsektoren øker og utslippet fra vegtrafikken utgjør ca 20 prosent av det totale klimagassutslippet i Norge. I Region øst er vegtrafikken en dominerende utslippskilde og står for ca 50 prosent
DetaljerEt overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"
Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi
DetaljerEr bioenergi den beste bruken av trevirke?
ENERWOOD 26.8.2014 Er bioenergi den beste bruken av trevirke? Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS 1 Borregaard is the world s most advanced biorefinery Integrated production
DetaljerKlimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren
Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak
DetaljerProsjekt KlimaTre resultater så langt
Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping
DetaljerElsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet
Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Statnetts Elsertifikatkonferanse, Gardermoen, 15/1-2014 Torjus Folsland Bolkesjø INNHOLD DEL I: En modellstudie av elsertifikatsystemet DEL II: Elsertifikatsystemet
DetaljerEnergi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2
DetaljerPer Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015
Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk
DetaljerFra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.
Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Krav til globale utslipp: Mer enn 50 % reduksjon i 2050, negative utslipp etter
DetaljerTEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.
"Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder
DetaljerTre og miljø livsløpsvurderinger og klimagassutslipp
Tre og miljø livsløpsvurderinger og klimagassutslipp Lars Tellnes, Treteknisk TREseminar 1/12: Bærekraftig bygg planlegging, verktøy og bruk av tre 2-3.2.12 - Statens hus, Trondheim Agenda Generelt skogbruk,
DetaljerElevkonferanse 2.oktober 2007
Elevkonferanse 2.oktober 2007 Professor Johan E. Hustad Senter for Fornybar Energi NTNU SINTEF IFE www.sffe.no Fornybar energi for et bedre miljø og økt verdiskaping Tema for presentasjon Klimasystemet:
DetaljerHOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?
HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011 MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA
DetaljerSkog som biomasseressurs
Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må
DetaljerEt konkurransedyktig grønt næringsliv
Et konkurransedyktig grønt næringsliv Akademikernes høstkonferanse 2015 Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse
DetaljerNye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser
Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser Skandinavisk Biogasskonferanse, Fredrikstad 25. april 2018 Dagens budskap Biogass
DetaljerEffekt av arealbruk på karbonbinding. Fagseminar September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset
Effekt av arealbruk på karbonbinding Fagseminar 17-18.September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset Arealbruk og karbon (C) C lageret C utveksling Utslipp Kilde: Woods Hole Research Center,
DetaljerCO 2 -håndtering har den en fremtid?
ZEG Åpningsseminar IFE 6. mars 2014 CO 2 -håndtering har den en fremtid? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Bakgrunn: CO 2 -håndtering i Norge Norge var tidlig ute Offshore CO 2 skatt Sleipner
DetaljerOffshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen
Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler
DetaljerHUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER
HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER Fagtreff i Norsk Vannforening, Oslo, 12.oktober Ola Stedje Hanserud FOSFORBALANSEN I LANDBRUKSJORD P-balansen
DetaljerGrønne tall lønner seg både for deg og miljøet. Miljøregnskapet til den originale byttegirkassen G281 fra Mercedes-Benz
Grønne tall lønner seg både for deg og miljøet Miljøregnskapet til den originale byttegirkassen G281 fra Mercedes-Benz Et regnskap som taler for seg Hvert girkassebytte sparer energi, reduserer CO 2 -utslippet
DetaljerKlimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål
Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,
DetaljerBIOMASSEPOTENSIALET I NORGE. Seminar om biodrivstoff, ZERO 27/ Torjus Folsland Bolkesjø
BIOMASSEPOTENSIALET I NORGE Seminar om biodrivstoff, ZERO 27/4-2016 Torjus Folsland Bolkesjø 2 KOSTNADSKURVE FOR BIOENERGI (Melby, Rørstad & Killingland, 2014) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerCurriculum vitae Navn: Christian Solli
Navn: Christian Solli Stilling: Seniorrådgiver, Partner E-post: christian@misa.no Telefon: +47 73 55 18 57 Mobil: +47 915 67 304 Utvalgte prosjekter Aspelin Ramm leder Livsløpsvurdering av to alternative
DetaljerLIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk
DetaljerALT KAN LAGES AV SKOGEN!
ALT KAN LAGES AV SKOGEN! BORREGAARD - VERDENS MEST AVANSERTE BIORAFFINERI A v a n s e r t e k j e m i s k e l ø s n i n g e r f r a b æ r e k r a f t i g e o g f o r n y b a r e r å v a r e r F o r s k
DetaljerHvorfor Miljøsertifisere E4? EB kraftproduksjon AS Jonas Hertel
Hvorfor Miljøsertifisere E4? EB kraftproduksjon AS Jonas Hertel Agenda EB E4 Miljøtiltak på E4 Utgangspunktet Miljødeklarasjoner EPD LCA Marked Resultater Miljøsertifiserer vi flere anlegg? EB Kraftproduksjon
DetaljerRAPPORT. Nasjonal ramme for vindkraft. Nr 17/2019. Temarapport om klimaavtrykk og livssyklusanalyser Jon Krogvold
RAPPORT Nr 17/2019 Nasjonal ramme for vindkraft Temarapport om klimaavtrykk og livssyklusanalyser Jon Krogvold Rapport, bokmål nr 17-2019 Nasjonal ramme for vindkraft Utgitt av: Redaktør: Forfatter: Norges
DetaljerHvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest
Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden
DetaljerThe Food Pilot Infrastructure Campus Ås What can Campus Ås offer. Professor Siv Skeie
The Food Pilot Infrastructure Campus Ås What can Campus Ås offer Professor Siv Skeie 4.5.2018 What are the strengths of Campus Ås? Knowledge and research about food production, food composition (and their
DetaljerFREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE
FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE Bioenergidagene, 27/11-2017 Torjus Folsland Bolkesjø Professor, NMBU Etterspørselen etter Andre skogprodukter tjenester fra skogarealet i Europa, 1992-2015 Norges
DetaljerBrunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?
Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1 Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester
DetaljerHvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?
Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning
DetaljerLivsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk
Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Per Otto Flæte Norsk Treteknisk Institutt Livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment, LCA) tar for seg miljøaspektene og mulige miljøpåvirkninger (f.eks.bruk
DetaljerName: Johan Pettersen, PhD Position: Seniorforsker daglig leder, MiSA Mobile:
Name: Johan Pettersen, PhD Position: Seniorforsker daglig leder, MiSA E-mail: johan@misa.no Mobile: +47 938 09 682 Prosjekt Periode Periode Sintef Raufoss Manufacturing Prosjektleder pågående SUM (sustainable
DetaljerOlje, gass og ny energi. Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Norsk offshoredag 2010 Norsk forening for stålkonstruksjoner 27.
Olje, gass og ny energi Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Norsk offshoredag 2010 Norsk forening for stålkonstruksjoner 27. mai 2010 Skifergass den nyeste energien Gjør USA selvforsynt med gass Fortrenger
DetaljerHusholdningsplast og miljønytte
Husholdningsplast og miljønytte Grønt Punkt dagen 3. mars 2011 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no Østfoldforskning Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad Ca 20 forskerårsverk og en omsetting
DetaljerVerdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon
Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon Jostein Søreide Hydro s Klimakontor (1) En ingeniørs tilnærming En strategi er ikke bedre en datagrunnlaget den er basert på (2) Hydro s klimastrategi
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell
DetaljerSTATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS
Storskala hydrogenløsninger fra fornybar kraft STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS 1 Klimastreiker over hele verden Tre klimaløsninger Globale klimagassutslipp Klimaløsninger
DetaljerSli.do Kode#: Censes
Sli.do Kode#: Censes Er vi i rute for å nå 1.5 C målet? Hva innebærer 1.5 C målet og hva trengs av utslippsreduksjoner? Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I CenSES årskonferanse, 21 Nov 2018
DetaljerKristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi
Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi Rjukan 1907 Rjukan 1916 Temmet Rjukanfossen for å skape 113 år med industrieventyr GWh Kan vi gjøre det igen? Totale volum kontraktert per respektive
DetaljerCenBio- utsikter for bioenergi i Norge
Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,
DetaljerKlimaspor - hvordan beregne og kommunisere?
1 Klimaspor - hvordan beregne og kommunisere? Annik Magerholm Fet, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU leder av Standard Norges arbeidsgruppe for produktrettet miljøstyring Standard
DetaljerFremtidens bioraffineri - muligheter og utfordringer i produksjon og markeder. Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS
Fremtidens bioraffineri - muligheter og utfordringer i produksjon og markeder Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS Agenda Borregaard (kort) Litt historie (mye av dette
DetaljerMøte med Fylkeskommunene 26. mai 2016, Gaedemoen. Delprosjekt Energi- Hva skjer? Mohammed Hoseini, Prosjektleder
Møte med Fylkeskommunene 26. mai 2016, Gaedemoen Delprosjekt Energi- Hva skjer? Mohammed Hoseini, Prosjektleder Ferjefri E39-Delprosjekt Energi Skaffe kunnskap/grunnlag om potensiale for fornybar energiproduksjon
Detaljer