Denne håndboken er lagret p element: RUNIT INFO.HAANDBOK ram for utskrift pl Knut L. Vik RUN I T

Transkript

1 I Denne håndboken er lagret p element: RUNIT INFO.HAANDBOK ram for utskrift pl Utgave pr. 20/ Knut L. Vik RUN I T

2 HAndbok l bruk av UNIVAC. U ave pr. 20/ INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OPERATIVSySTEM..., START OG AVSLUTNING :3 3. Fl : :3.1-3.IL : : IDENTIFISERING... 2 INNLOGGING :3 AVSLUTINING OPPRETTING OG BRUK FILBEGREP OPPRETTING (KATALOGISERING) AV FILER... 6 KLADDEFIL Imidlertid fil)... 8 INNLEGGING AV TEKST FILSTØRRELSE KOPIERING.,.. "......, TILORDNING TIL KJØRING - ER FILEN TILGJENGELIG? 14 FRIGJØRING FRA KJØRING....,..., HVILKE FILER HAR EN BRUKER KATALOGISERT ENDRING AV EN FILS STATUS SLETTING AV FIL......, SLETTING AV INNHOLD ENDRING AV NAVN UTSKRIFT AV INNHOLD ELDRE UTGAVE AV FILER LAGRING I FLOPPY UTFØRELSE AV STYRESETNINGER [". PROGRAM OVERSETTELSE AV PROGRAM : LENKING START AV ET PROGRAM DIREKTE UTFØRELSE START AV EN KJØRING STYRING AV UTSKRIFT AVBRYTELSE AV EN KJØRING APPENDIKS A: Liste over brukerhandbøker og annen brukerinforma jon. INNLEDNING Hensikten med denne håndboken er A ta u angspunkt i hva en bruker ønsker å få gjort en datamaskin, og vise hva kommandoer og eventuelle hj program heter UNIVAC.

3 2 1. OPERATIVSYSTEM på en datamaskin finnes det et program - et operativsystem - som brukeren kommuniserer ml~d maskinen gjl~nnom. Det kan også finnes program som er overbygninger dette operativsystemet slik at brukeren møter maskinen en annen og enklere måte. Et kommandospråk er et "språk" hvor brukeren kan lage et med operativsystemkommandoene, og derved slå sammen flere kommandoer til en "kommando", og i hele tatt gjøre bruken av maskinen enklere og mer brukerven ved bestemte oppgaver. på UNIVAC heter operativsystemet - driftsystemet {også EXEC. I Dette inneholder en rekke forskjell e styrekommandoer. I en styresetning Hvis det er feil i utført, og en må det er noe en har angir en en styrekommando og tilhørende parametre. setningen, r en en feilmelding, ingenting blir skrive setningen pl nytt. En får ikke spør l hvis å oppgi, eller noe er feil. Det finnes et "kommandospråk" - CLM som er meget n. Med det kan en blant annet utført flere styresetninger ved I skrive en kommandolinje, og få spør om parametre til styrekommandoen. En kan også gjøre bruken av et program mer brukervennlig med CLM, da en kan få utført nød nd e styreset uten at brukeren trenger I vite om dem. på UNIVAC finnes det ogsl et program - ets - for i kommunisere med maskinen. Det inneholder en editor og mu heter for å utføre de fleste s kommando En kan skrive og utføre program f.ek. i FORTRAN fra CTS. En trenger ikke kjenne til det vanl operativsystemet for å bruke maskinen. En kan også lage CTS program, hvor en bruker va e CTS-kommandoer og egne kommandoer. Dette er et Slags kommandos k. En n het er BASIC eller COBOL, kan en rett syntaks. at hvis en skriver inn et program i FORTRAN, automatisk kontroll pl om hver linje har En nyhet på UNIVAC er IPF (Interactiv Proeessing Faeili l. Dette er et program for kommunikasjon med maskin n, og er det UNIVAC satser på for fremtiden. Det inneholder s kommandoer, en editor og et kommandospråk. IPF-l START OG AVSLUTNING IDENTIFISERING 1) Perso identifikasjon al Brukernummer: : ansatte og eksterne kunde : studenter bl Passord Passord kan endres: (maksimalt 6 tegn)

4 3 i) ved å skrive brukernummer/passordl når en ved innlogging ENTER USERID/PASSWORD passord får spørsmålet: il) Etter inn ing kan en bruke kommandoen: passord/n t passord 2) Betalingsnummer: Kontonummer Ikjørenummer) AB9999C Her be A: Avdelingskode B: Instituttkode 9999: tent nummer C: betalingskode Irabattkodel 2.1,2. INNLOGGING 1) Brukernummer/passord (spør l RUNIT: UNIVAC 1100/62 ENTER SERID/PASSWORDI 2 ) ( lopsjonl brukernummer,kontonummer,pros (max tid, ma sider,starttid). Kommentar kt-felt, Det som står inne i parantesene er ikke nødvend Med henholdsvis T og p opsjon kan en angi maksimum tid og sider (gjelder satsvis utførelse). Andre opsjoner er: B: En satsvis kjøring skrives direkte inn fra en terminal, Når styresetn ene avsluttes sendes kjøringen til utførelse. Z: Sideskift utføres ikke, En slipper å mange sider med lite tekst på. Den ste teten er U som må brukes nlr en k skal startes nlr an er Ubetjent. Maskinen settes ubetjent ette kl. 1530, Rabatt for satsvise k nger om startes mellom kl 2100 og kan angi at en kjør skal startes et 9it tidspunkt se eks 3. Eks. en RUN-setning: 1) Interaktiv 13000,AA9999A,TES Prosjektfeltet inneholder et fritt v som del av filnavnet, se kap 3.1, ord - her TEST. TEST brukes 2) Satsvis 13000,AA9999A,TEST,I,50 Kjøringen. avslutte nar cpu-tid overskrid utskriften er over 50 sider. 3) Med U tet og start kl DDO,AA1DOOF,TEST,S5D,50,D2200 Her er maksimum tid 50 sekund RUN, RINFO 4.01 og 4,02 minutt, eller når

5 4 Det er mul ved henvendelse til RUNIT å automatisk RUN-setning generering; Når en skriver brukernummer/passord blir da en fast RUN-setningen hentet fram og utført. Dermed blir inn ingen raskere og enklere. En er ikke nødt til i bruke samme RUN-setning uansett med * foran brukernummer/passord kan en skrive RUN-setningen selv. En kan ogsl få utført en styresetning automatisk - til et element hvor det ligger et sett med setninger AVSLUTNING en avsluttes med: 3 FIL - OPPRETTING OG BRUK 3.1 FILBEGREP Fullt navn: QUALIFIER*FILNAVN(F--SYKLUSI/LESENØKKEL/SKRIVENØKKEL En kan opprette permanente filer - filer som er t j i. (katalogiserte) filer, og midlertid bare i den kjøringen de opprettes Det er 3 typer filer på masselager: al Datafil - lagret i SDf-format (SYSTEM DATA format FILEl. Fil er minste enhet: QUALIFIER*FILNAVN. bl Programfil. Den er delt opp i flere elementer - som er minste enhet: QUALIFIER*FILNAVN.ELEMENTNAVN Hvert element er i SDF-format. Elementene tilsvarer "subclirectori!3s" andre maskiner (VAX,MSOOS). (Ett nivå) cl Binærfil. Denne leses og skrives uformatert fra et program. Kan ikke leses eller skrives med en editor. A) FILER: - Hvis ikke "QUALIFIER" brukes når filen skal refereres, brukes automatisk

6 navnet i prosj ktfeltet i RUN-setningen som "QUALIFIER" navn. "QUALIFIER" og FILNAVN kan ha maksimum 12 tegn hver. (tegnene A-Z,O-S,S og -) - Hvis en i en kjøring mange ganger skal bruke en fil med n "QUALIFIER" som er forskjell fra navnet i prosjekt feltet, kan en slippe å skriv "QUALIFIER"-n vnet hver gang ved 5 bruke QUAL-setningen. En refererer til filen med en * foran filnavnet. Vi skal f.eks bruke filen TEST*FIL. Vi TEST, og r tak i filen med *Frl. - Filnavnet bør av luttes med punktum - av og til er det nødvend En kan ha et internt filnavn - gi filen et annet navn i en kjøring ved hj - Ved hj av F-syklusnummeret kan en ha flere filer med samme navn - maksimum 3. F-syklus a s pl to ter: al Absolutt: A*BI O). Maksimum filsyklusnummer er 999, og det kan ikke være mer nn 32 n ngo De st blir slettet au tisk. bl Relativ: A 81-3). Tall fra +1 til brukes ni S l lages, og e neg ti ve I kke oppg s, t l tivt nr. O, ny u ave Nlr yklus hele tiden. - Størrel e: ord = 36 biter sektor = 28 ord spor = 64 sektorer = 1792 ord posisjon = 64 spor Hvis ikke noe o Bl ELEMENTER Fullt navn: s, tildeles en maksimal filstørrelse 1 B spor. QUALIFIER*FILNAVN.ELEMENTNAVN!VERSJON(SYKLUSNUMMERI - Versjonsnavnet gjør det mul en fil. å ha flere elementer med samme navn - Det er 4 hovedtyper av elementer: S ske!tekst) Relokerbare (resultat aven ing) Absolutte!utførbart program) Omnibus (brukes av visse sessorer (program)). Et symbolsk element kan 074 etc. l. Referanse til som behandler elementene. undertype IELT, FOR, om ap jon til kommandoene - Syklusnummer kan bare a s for symbolske elementer. og det I referere til eldre utgaver for enkelte kommandoer I@ED, te.l. Maksimalt elementsyklusnummer er 64, men bare de siste 5 er jenge-. En angir relativt syklusnummer, enten fra: det nyeste elementet FIl.ELEMENT( ni

7 6 eller det eldste FIL ELEMENT(+nl Nye elementer på en fil opprettes og navnet gies f.eks. ved kallet til en editor som teksten legges inn med, eller f.eks. ved at resultatet aven operasjon skal lagres på et nytt element. FILA.ELA, FILA.RELA Hvis resultatet aven operasjon skal legges på et element med et annnet navn på samme fil, trenger en ikke gjenta filnavnet to FILA.ELA,.ELB - Et elementnavn kan maksimum ha 12 tegn. (tegnene A-Z.D-9,$ og -l - Hvis en ikke refererer til et filnavn, antas det at elementet ligger på den midlertidige filen TPF$ som opprettes automatisk til enhver kjøring. Cl TILGJENGELIGHET 1) En kan katalogisere enten en a) Privat fil. Da må en alltid bruke samme navn i prosjektfeltet i RUN-setningen når en fil brukes som da den ble opprettet. bl "Public" - offentlig fil. Da kan alle bruke filen uansett hvilket prosjektnavn en har i RUN-setningen. 2) En kan opprette en fil med lese og/eller skrivenøkkel. Da må en tilordne filen med ASG-setningen før den FIL/LESN/SKRIVN. Senere kan en referere til filer bare med filnavnet. 3) En kan bestemme at en fil skal være en "read-only"-fil bare leses, eller motsatt - en "write-only"-fil. den kan Alle disse tilstandene for en fil endres med CHG-setningen. 4) En god regel er får en mer entydig utela tes, brukes bruker dette! at en bør bruke prosjektfeltet i RUN-setningen. Da identifikasjon for sin fil. Hvis prosjektfeltet automatisk prosjektfeltet Q$Q$Q$. Det er mange som 51 En ekstra sikring er å opprette private filer med en annen "qualifier" enn den en bruker i prosjektfeltet, for prosjektfeltet vises ikke i filoversiktene. Dl FEILMELDING Fra filsystemet fås følgende feilmelidninger: FACILITY WARNING

8 7 eller FACILITY REJECTED med en 12-sifret tllkode. Forkla n pl denne koden skrives v og til ut, eller en kan få forklaring ved I bruke med koden til og med siste siffer forskj fra null om argument, f OPPRETTING (KATALOGISERING) AV FILER Filen er ka ta isert og ti med en gang. på er FIlNAVN/LESN/SKRIVN.,FIl/MAX jon r: P Publi fil R: Read-only fil W: Write-only fil Ingen opsjon: Privat fil MAX: Maksimun tørreise behov inntil denne verdi. filen i antall spor. Filen utvides etter lesn og SKRIVN er lese- og skrivenøkkel. (fritt navnl Eks. : FILA, Privat fil med maksimum størrelse 128 spor. FILB.,F "Public" fil med maksimal størrelse 500 spor. Ingen lese- og skrivenøkkel. Merk at feltene for lese- og skrivenøkkel ikke oppgis når filen ikke har nøkler. FILC/ISKRIVN.: Bare skrivsnøkkel er brukt. Dette er en setning for b e kata issring av nye filer og tilordning av eksisterende filer. Filen kata iseres ved avslutningen av programmet eller Filen er temporær og t jeng l. kjøringen når den FILNAVN/lESN/SKRIVN,FllIMAX OPSJONER: U: "Unconditional" ubetinget. Filen ka ta geres ved slutten av kjøringen uansett logså når feil oppstår).

9 8 C: Conditional" betinget. Filen ksta iseres bare ved rett avslutning lingen feilutgangl. P:.. Public".. offentl tilgjengel R: "Read-only" fil. W: "Write-on "fil. T: Filen er rettet. - t bare i den kjøringen den er opp- MAX: Maksimal størrelse filen i antall spor. Eks. : FILA. En privat fil med størrelse 128 spor katalogiseres med normal avslutning. FILB.,FI/30D Maksimal størrelse 300 spor. Filen kata iseres uansett hvordan avslutningen er. FILe. Privat fil på 128 spor. 3.3 KLADDEFIL (midlertidig fil) En midlertidig fil er bare tilgjengel i den kjøring den opprettes i. Dette gjøres ved; bruke T-opsjon i FIlNAVN,F/I/400 Størrelse 400 spor Til enhver ng ter systemet automatisk bl.a. følgende filer: a) TP Dette er en programfil som brukes til midlertidig lagring av program og data. Hvis hverken fil eller elementnavn oppgis ved diverse kommandoer, brukes elementet NAHE$ på TPF$. Dette vil f.eks være tilfelle når ende IN NAME$ LIS RUNIT*NAGFTN. FTN lager her det relokerbare elementet TPF$.NAME$ fører til at absloluttelementet TPF$.NAHE$ utføres. Programmet bruker også subrutiner fra biblioteks filen RUNIT*NAGFTN.

10 9 Dette opps ttet kan være svært n t A bruke for mindre program som en vil hver gang de brukes, og derved kan en unngå i lagre både relokerbare og absoluttelement en fil. Disse styresetningene sammen med programlinjene lagres i et element, og alt settes i gang FIL.ELEMENT. Hvis en i eks bare hadde brukt elementet NAM TPF$. lingen biblioteksfil), hadde en ikke trengt å ha kommandoen. star som leter på TPF$ etter element med navn njer bl PRINT$ Dette er en spesiell datafil hvor Utskriftene kan sendes til forskj (@SYM) eller overføres (@BRKPT) il fil som så kan leses med en editor. all utskrift ges. utskriftsenheter. eller permanent 3.4 INNLEGGING AV TEKST In ng av tekst i en datafil eller et s sk element s er enten med en editor eller et systemprogram for direkte Endringer av teksten 9 s enklest med en editor. En editor er et interaktivt program hvor en med kommandoer kan gjøre operasjoner på data. Med DATA og ELT kan en gjøre ret ved h av egne korreksjonslinjer, men disse må settes opp på forhånd og kan ikke endres under utførelse. al EDITOR En editor kan lese både datafiler og elementer. Følgende editorer finnes på UNIVAC: Linjeeditorer: FUllskjermeditorer: (med UNIVAC UTS20 terminal) (med UNIVAC UTS20 terminal) SCED er utviklet ved RUNIT og mye NOTIS/PED NORD. SCED kan brukes fra en rekke terminaltype nlr disse er tilknyttet UNIVAC via PDP-l1 konsentratorne. Terminaltype settes med kommandoen TTYP i SCED, eller og er entyd for hver bruker

11 o!brukernummer) Se følgende publikasjoner fra RUNIT: - Slik bl' kei' du UNIVAC Hinihindbøker: ED ets SCED - SCED inneholder også hjelpefunksjoner. bl DATA Med denne prosessoren kan en tekst inn en datafil. på samme fil legges alle tekstlinjer fram setningen. Det er vi doer kan I være oppmerksom at også setninger med s es inn (starter - dog Eksempler: Alt fram ut (opsjon Ll. es inn i FILA (opsjon Il og innholdet skrives utskrift av filen FILA. c) ELT Med denne prosessoren kan en bide inn, skrive ut og endre elementer. Det siste gjøres dog lettest med en editor. Eks FILA.ELA Den ett ende tekst frem til neste styresetning (starter s inn (opsjon Il og innholdet skrives ut (opsjon LI. Det opprettes et nytt element ELA på FILA. på ELA lagres tekst med store og små bokstaver (opsjon Ql Dette er nytt A bruke nal' en overfører en programfil fra andre datamaskiner. Da får en overført en fil hvor subrutinene er samlet på filen len datafil på UNIVAC). på UNIVAC kan (og bør) en splitte opp denne filen, og legge subrutinene på hvert sitt element på en programfil. Dette gjør en enklest ved A legge inn setning foran starten på hver subrutine.

12 1 1 2) Bare utskrift es ved å bruke evt. 3) NB! Hvis en vil e inn st yre setninger i elementet. en opprette et dataelement Alt frem es i element ELD 3.5 FIlSrøRRElSE Filens størrelse oppgis i spor, hvor ett spor er 1792 ord. Ved katalogisering angis maksimal størrelse en har bruk for. Størrelsen kan endres senere FILB/I/500 grense er 500 spor. Hvis størrelsen ikke oppgis ved katalogisering, er grensen 128 spor. Ved bruk utvides fiistørrelsen opp til grensen, og en betaler bare for det som brukes. Når elementer slettes en filtabellen. men de blir ikke organiseres. og de slettede Filen blir da rimert., blir de merket som slettet i fysisk fjernet fra filen. Filen reelementene ernes setningen. FILA.,FIlB. Det kan i samme setning angis at flere filer skal pakkes. Vær oppmerksom på at når en gjør endringer et element med en editor. blir den gamle tek ten l nde filen i et element som er merket slettet. Filens størrelse øker for hver gang editor brukes inntil brukes. Herk også at innholds nelsen (entrepunkttabellen) som brukes i LIB kommandoen ved lenking (@MAPI gas når filen reorganiseres Denne o te n med PREP FILA. Filen pakkes og ny tabell tøs samtid For å vite hvor mang par en har brukt og hv som er k imal gren 5S andre snlager, bru F-opsj n i RI tningen:

13 FILA. pl slutten linje 2 stlr maksimal grense, og 4. linj (NO OF GRANULES ASSIGNEDJ viser an all spor som er brukt. HIGHEST TRACK WRITTEN gir et høyere tall da enhver fil tilordnes 28 spor ek tra til innholdsfortegnelse etc.. G KOPIERING pl UNIVAC er det aktuelt med nde typer ka eri g; 11 Fra fil til fil. og da enten fra programfil til programfil lalle elementene) eller fra datafil til datafil. 21 Fra datafil til element. 31 Fra element til datafil. 41 Fra element til element. Det kan ogsl være over det gamle. pøl' l om det nye skal til eller setningen navn1,navn2 Med opsjonen bestemmes hva som skal gjøres, og derved om navn' og navn2 gjelder en fil eller et element, hva slags type element det eventuelt er som skal ka s, etc. en skjer fra navn1 til navn2. A) Fil til fil Nlr ingen opsjon brukes, er navn! og navn2 filnavn - programfil eller datafil (begge samme type). Filen navn1 kopieres i sin helhet og det innholdet i navn2 FILA.,FILB. BI Fil til element og element til fil Ved kopiering mellom datafiler (SDF) og element brukes opsjon I - det gjelder begge veier: il fra datafil til FILD.,FILA.ELM1 ii) fra element til FILA.ELMt,FILD. Et FORTRAN-program kan f.eks. lese data fra en datafil, og denne

14 13 opsjonen gjør det mu elementer på en fil, programmet leser fra. å lagre og flere datasett det ettet til en et program som til filen Når et program skriver result ter til en fil, ka vi resultat fr ulike kjør er som elementer en fil. Det er enklere å holde oversikt når en har mange elementer enn når en har mange filer. en hl, NB! Kopiering krever at elementet har elements s- nummer null: For eks. FILA.ELM føre til at s usnummer økes med 1, FILA.ELM.. ELM fører til at ELM lagres med syklusnummer null. Editoren SCEO lagrer alltid elementene med syklusnummer null. Cl Element til element Med opsjoner angis hva slags type element som absoluttelement (program) relokerbart element symbolsk element omnibus element En kan bruke flere opsjoner samtid,og derved samtid typer elementer med samme navn. kopiere flere Il ring av ett element: FILA.ELMI,FILB.ELM2 rammet i elementet ELM1 på FILA ko stil absoluttelementet ELM2 FILB. FILA.ELM1,.ELM2 Ved ering til et annet element på samme fil trenger en ikke å angi filens navn andre gang - bare I.ELM2. FILA.ELM1,FILB.ELH2 på FILA ELM1 og er det både et symbolsk og et relokerbart element med navn e ka s til filen FILB med samme navn: ELM2. 2) øring av alle elementer aven type Alle elementene aven type en fil FILA.,FILB.

15 Alla symbolske elementer pl FILA ka øres til Alle relokerbare- og ab oluttelementer s fra TPF$ til FILB. 31 Alle elementer som ikke er merket slettet øres med P-opsjon: (uansett FILA.,FILB. uten opsjon ere og å de lettede elementene. C-opsjon fører til at en satsvis kjøring ikke avbrytes ved en feil ved kopieringen. Hvis det elementnavnet en kopierer til ikke eksisterer fra før, opprettes det automatisk filen, mens hvis det finnes, merkes det gamle elementet som slettet. Merk at en fil opprettes (permanent eller midlertid ) før en kan bruke den i en COPY setning. Det tes en ny innholds else for en fil hvis en kopierer et relokerba t element til filen. Dl Kopiering hvor innholdet s til Kopiering hvor innholdet legges til innholdet pl datafilen eller elementet gjøres enklest med en editor: al brukes enkelt ende FILB.ELM2 n hopp til linje nr. n ADD+ FILA.ELM1 n1 n2 EXIT elementet FILB.ELM2 sinnholdet FILA.ELM1 fra lin n 1 til linje n2 inn mellom linjen n og n+l. Hvis en skriver ADD FILA.ELM1 s hele ELM1 inn slutten av ELM TILORDNING TIL KJØRINGEN "- ER FILEN TILGJENGELIG? Enhver fil som brukes i en k ng ml tilordnes kjøringen. Til enhver kjøring hører det en PCT tabell - en program contral table". En tilordn betyr at filsn blir innført i denne tabellen. Dette kan brukeren gjøre selv med A-opsjonen i ASG setningen, eller det gjøre automatisk når filen skal brukes (f.eks. av FTN- atorenl. Det kan også gjøres fra et program - f.eks. med FORTRAN-subrutinen FACSF2. Eks. FILA. Brukeren bør selv t lord a filan før den brukes. Hvis filen

16 15 ikke innes, eller ikke er t jenge r en beskjed om det ikke ute i kjøringen når utførelsen avbr e. Hvi rullet ut, blir dan tatt inn jan nar ASG setningen brukes, da, filen og H s filen har lese og/eller skrivenøkkel, fø bruk, dan FILAI E EN! KRIVEN En fil kan tilordnes eksklusivt til kj en med X-ap jon. Da kan ingen annen kjør bruke filen samtid Kjør en s r til nd e eventuelt er ferd med FILA. Hvis n annen bruker filen, får en melding om det, En ekslusiv tilordning o eves FILA, Hvis en i en interaktiv kjøring tilordner en fil som er rullet ut, stoppes kjøringen og beskjed skrive ut, Brukeren vente med A bruke filen il filen er hentet inn fra magnetband, men kan rtset e med andre ing ved å TID En utrullet fil taes inn uten at k ngen stoppes FILA. Hvis en fil som tilordnes ikke finnes, es melding om det, Ved å fis navnene på alle filer som er tilordnet den kjøringen en er inne i, 3.8 FRIGJØRING FRA KJØRING En fil som er tilordnet til en øring med ASG setningen. sved avslutning av kjør n, eller når FREE kommandoen FILA. En eksklusivt tilordnet fil (@ASG,X) bør frigjøres når den ikke brukes mer dersom den også kan brukes av andre, Hvis en nes den eksklu ive tilord og filen er t jengelig for alle. Det er meget vikt å fr jøre en magnet ndfil (bånd) som en er ferd med, og derved gjøre båndstasjonen t jengelig for andre, FILM. jør en magnet ndfil FILM og Hvis en skal montere flere bånd, med ndstasj nen. jør en den filen (båndet) en FIU~.,

17 men ikke bind tasjonen. Kata isering og slett av filer med ASG etningen bli utført - eller ved avslutn av kjøringen. Alle filer som er tilordnet en Opsjon L gir en liste over filene som jøres med set n: 3.9 HVILKE FILER HAR EN BRUKER KATALOGISERT? A) FILER på RUNIT finnes det kata iserte filer. filer 18 O O i filkata et eget som gir brukerne navnet pa Til en egen systemfil overføres navnene alle n ved 4 tidspunkt hver dag, kl. 0900, 1200, 1500 og Denne filen leses av FILES. Merk at en ny fil ikke kommer etter en viss tid. Dette programmet brukes i tedet setningen, da lister med PRT krever mye ressurser på maskinen. listen før uks jon av slike Liste over alle filer nummeret i RUN-setningen. strert under Liste over Ile filer som ha samme "qualifier" som prosjektfeltet RUN-kortet, og som er registrert under kontonummeret i RUN-setningen. Se FILES om flere mul hete. B l ELEMENTER il En liste over elementene på en programfil fåes med PRT FILA.: Interaktiv kjøring: liste type. Satsvis kjøring: ut over elementnavn og TL FILA.: Utførlig oversikt ved interaktiv kjøring, - som PRT ved satsvis kjøring. samme A, R og S-opsjon sammen med T-opsjon brukes for å begrense utskriften til elementer av henholdsvis absolutt, relokerbar og symbolsk FILA.: Bare navnene skrives ut. relokerbare- og absolutt- element Lista skrives ut med det elementet som sist ble opprettet eller endret nederst. En kan med B og T opsjonene en liste med det siste elementet øverst:

18 FILA. De n siste elementene flr en FILA.,n Vær oppmerksom på at det ml være punktum etter filnavnet i PRT-setningen. Flere filer kan nevnes i samme FILA.,FILB. Ved 5 ta med elementnavnet kan en også fl vite om det finnes et element med det navnet og hvilken pe det eventuelt FILA.ELM1 ii Programmet RUNIT*INFO.PRINT Med forskj sjon: RUNIT*PROG.PRINT og diverse opsjoner kan en få lister over elementer pl en fil: T: I nholdsfortegnelse over alle elementer. TS: Bare symbolske elementer. Tilsvarende for A og R. TQ: Elementene sorteres alfabetisk!! K: Liste over symbolske elementer med antall linjer i hvert element. KN: Bare totalt antall linjer filen skrives ut. TZ: En liste W. Antall elementer av forskjell type. X: Hvor tor filen er. Antall elementer av hver hovedtype FILA. Alfabetisk li e RUNIT minihåndbok: Elementhåndtering med PRINT. PROG.PRINT iii) lister innholdet i en programfil. Elementer kan v s ut etter navn,versjon,type og subtype. DIR kan ogsl lage styrekort for de utva e elementene og med dem. FILA.A Liste over alle elementer på filen FILA som starter med a ENDRING AV EN FILS FILA. sjoner: P: filen skal være offentl (public) Q: filen kal være privat V: setter status "bare lesing", status "bare skriving" W: setter status "bare skriving", opphever status "bare lesing" Z: e r tatu "bare ing" og/eller» skri r d

19 le k i 3.11 SLETTING AV FIL A. FILER: Il DELETE-setningen En kan angi flere filer i samme FILA.,FILB. Hvis filen har lese og/eller skrivenøkkel, i DElETE- setn n eller i en ASG setning disse nøklene spesifiseres FILA/LESEN/SKRIVEN 2) ASG setningen Det er to opsjoner om k n brukes for å lette filer: O: Slett filen hvis kjøringen slutter normalt - dvs. ingen feilavslut FILA. K Slett filsn FILA. Begge is kommandoen ved a ning (@FINI eller 31 FREE-setningen. D-opsjon sletter en FILA. Ved sletting v en fil fjernes filen fra filkata 4lProgram DELETE-FILES Dette er et program for sletting av flere ka i erte filer. Det likner DELETE-USER-FILES pi NORD. En kan spør Dm hver fil skal slettes. En kan rense utva et til filer som har bestemte bokstaver i filnavnet. eks. F---- Alle filer med navn som starter kkes ut for slett F, og med navn 5 bokstaver, DELETE-FILES og RUN-NYTT nr IS. 20.

20 9 B. ELEMENTER Sletting av elementer og/eller O-opsjon avheng gjøres også med av elementtype: DELETE-setningen og A, R, FILA.ELM1,.ELM2,.ELH3 Tre elementer ELM1, ELM2 og ELM3 skal slettes fra FILA. Merk at elementene fjernes sisk fra FILA først når PACK brukes SLETTING AV INNHOLD En fjerner innholdet en fil - alle elementer i en programfil. eventuelt innholdet en datafil - med ERS-setningen. Filnavnet beholdes i filkat FILA.,FILB.,. Flere filnavn kan a s. Innholda på filen es ikke fysisk fra lageret - hvis en av sikkerhetsmessige årsaker vil ødelegge det som stlr der, FILA ENDRING AV NAVN A. FILER En kan gi en fil et n t navn i en kjøring med USE F., QUAL*FILA. En kan bruke FILA i n kjøring navnet Fistedenfor QUAl*FIlA. f.eks. fra et program - ved å bruke Dette kan være nytt mange ganger - f.eks. nå filnavnet er langt, eller når det er fare for navnekonflikt. I FORTRAN leser en fra eller skriver til en fil ved 5 bruke et UNITnummer i READ eller WRITE-setningen: READ (,1 l A Forbindelsen mellom UNIT nummeret (3) og navnet gjøres i FORTRAN med OPEN-setningen: filen som brukes, OPEN (3, FILE 'FILA',... ) på UNIVAC meget n endres: kan dette gjøres med USE setningen istad t, og det kan være. En slipper da i og lenke nytt nlr 3.,FILA.

21 20 B. ELEMENTER Elementnavn kan endres med CHG avhengig av element pe: etningen, og opsjonene A, R, S og FILA.EL1,FILA.ELI/VER1 Samme elementnavn med FILA.PROG1,.PROG2 navn programmet PROG1. En trenger ikke; skrive FILA to ganger UTSKRIFT AV INNHOLD Utskrift FILD ermin IBn aven datafil eller et symbolsk element: FILA.El1 Innholdet pa e datafiler og element kan skrives ut pi termina eller skriver med en editor led, SCED, ets). I tillegg finnes fø ende muligheter: A. med Merk ml brukes. Dette kan f.eks. brukes for utskriftsfiler fra et program. B. ELH1ENTER med FILA.ELM1,.ELM2,.ELM3 En kan ha flere elementer i samme setning. PRT uten opsjon og PRT,S er d t samme. 3) Med programmene PRINT og FLIST kan en få skrevet ut innholdet i alle symbolske elementer på en fil ved bare å referere til filnavnet. Med FLIST kan en ut elementer etter dato, med PRINT etter bokstaver i navnet. FILA. Teksten i alle symbolske elemener på FILA skrives ut. IF-opsjon) Elementene taes i alfabetisk rekke e. (Q-opsjon) FILA.

22 E.1.4,SPSS Alle elementene hvor de 4 første tegnene l navnene er SPSS skrive ut. FILA. Alle symbolske element skrives ut - Se RUNIT minihindbok: al Elømenthindtering med PRINT bl Inspeksjon av filer/elementer PROG.PRINT PROG.FLIST Ut kriften kan styres til en gitt skriver set n for en satsvis kjøring og for en interaktiv kjøring. Fra en editor kan en sende utskriften til en skriver ved å eller en kan utnytte at editorene har egne kommand for utskrift til lin skriver: Kommandoene PRINT 3.15 ELDRE UTGAVER AV FILER A. FILER Ved hevendelsb til RUNIT (tlf. (07)593022) kan en lagt inn en fil fra et "back-up"-bånd. Slike bånd lagres i CB. 14 dager. Filer som er slettet av RUNIT fordi de ikke er brukt pa bånd ca. 1 år.. lagres B. ELEMENTER Før an fil pakkes kan en tak i eldre utgave av elementer - elementer som er merket slettet på forskjell te. 1) Elementsyklusnummer Hvis en bruker en editor I@ED som øker elementsyklusnummøret når elementet lagr 5, kan en fi tak i en av de 5 siste u IVene ved neste kall av editoren. Dette kan gjøres en gang, og også etter at filen er pakket. Merk alltid lagrer elementet med syklusnummer null. For å fl tak i eldre elementer lagret en bruke programmene under punkt 2. 2) Slettede elementer 2) Det finnes flere ter å ta frem lettede elementer Nlr en vil en i kolonne 6 ha en fortløpende nummerering av alle elementer, bide slettede og ikke-slettede. Dette kalles sekvensnummer. En LO liste over bare slettede elementer pa en fil. Siste kolonne gir sekvensnummeret. s med FILA. Sekvensnummeret brukes av to program:

23 22 FIL.sekvensnummer/nytt versjonsnavn En angir sekvensnummerer for det elementet en vil ha frem, og det lagres med samme elementnavn og det oppgitte ver FIL.33/VERA FIL.ELMlsekvensnr.) Her ml en slette elementet FIL.ELM før brukes FIL.ELHI. Programmet overfører elementet med angitt versjonsnummer til elementet FIL.ELM. Den u aven en henter frem, r også stad merket slettet. sjonen angir elementtype - A, R, SeIler FILA.ELH1(33) Et symbolsk element hentes frem. Merk at med det første programmet har en tilgang til bide siste utgave av elementet, og det som er hentet frem, mens det andre programmet bare gir en det som er hentet fram. cl rammet RUNIT*PROG.PRINT har også en opsjon for å hente fram slettede FILA.ELMI Nå tas alle slettede u aver av ELM1 frem samtid,de forskj e utgavene (forskjellig sekvensnummerl sversjonsnummer DELAa,DEBALb o.s.v. Se RUNIT minihåndbok: Elementhåndtering med PRINT LAGRING pa BAND/DISKETT Det finnes to typer media for langtids ring - magn Hva som er mulig å bruke de ulike maskinene avhenger av av innkjøpt utstyr. nd og diskett bl.a. på UNIVAC er eneste het magn nd. En bruker 9 spors magnetbånd, og mu lagringstettheter er: 800 BPI, 1600 BPI og 6250 BPI (tegn pr. tomme). Bruk av ma nd er beskrevet i følgende RINFO: 4.0&: BRUK AV MAGNETBAND 4.07: BANDMERKING Bånd som skal eks s med s til andre anlegg i ASCII eller EBCDIC kode Bånd som kommer fra andre anlegg konverteres med

24 23 Se RUNIT minihåndbok: Magnetbånd til og fra andre an Se PROG.BAAND PROG.CONVERT UTFØRELSE AV STYRESETNINGER FRA PROGRAM En kan fra et interaktivt program direkte utføre en del styresetningskommandoer uten å gå ut av programmet. Det gjelder f.eks. fra en editor fra ets, og fra egne program. En kan f.aks. opprette en fil en har glemt I opprette før programmet startes. Disse kommandoene kalles transparente kommandoer og skrive istedet for e En også kan fra et program utføre styresetninger V.h.B. av egne systemsubrutiner. I FORTRAN har en subrutine FACSF2. 4. PROGRAM 4.1 OVERSETTELSE AV PROGRAM Et program oversettes - s. En kompilator er et program som oversetter programmet til maskinens interne maskinkodesprik. Programteksten res i elementer, og hvert element s for seg. Et element kan inneholde en eller flere programdeler hovedprogram og subrutinerl. Det er ofte praktisk å ha en subrutine pr. element. Hovedprogrammet og subrutinene knyttes sammen til et utførbart program ved lenkingen. Det finnes forsk språk på UNIVAC, og latorene brukes samme elem1,elem2 Her er elem1 det symbolske elementet som inneholder programteksten, og resultatet av oversettingen lagres i det relokerbare elementet elem2. Eks.: (med ASCII-FORTRAN 1) FILA.ELM1 Programteksten etter kallet FTN, og programteksten skrives ut IS-opsjon). Resultatet lagres i TPF$.NAME$. ramteksten lagres ikke. Programteksten 1 er på ElM1 FILA. Relokerbart element lagre FILA med amme elementnavn - ELM1. Bare informasjon om resul tatet av kompileringen skrives ut.

25 2 FILA.ELM1,.ELMR Relokørbart element lagres med eget nrfila. P teksten skrives ut. ramlinjene lagres FILA.ELM1, men FILB.ELMB er relokerbart t. EN ann n s resetn kan avslutte programlinjene. Med kan en med bestemte opsjoner generere styresetninger for ng av alle elementer en fil ved bare å referere til filnavnet. Med PRINT kan en v e ut elementer ut fra ver jonsnavn eller bokstaver i elementnavnet, og med FLIST etter dato. En kan enten fl utført ngen med en gang, eller de genererte styr søtn Denne filen kan en sa ta vare eller gjøre end ng med en editor - f.eks til andre opsjoner. FLIST kan lese gjennom elementer av type SYM og ELT og gjette riktig styresetning IG-opsjon), og eventuelt endre elementtypen til FOR for FORTRAN program. (G og Y aps jon) Se: RUNIT minihindbok: al Elementhåndtering med PRINT bl Inspeksjon av filer/elementer PROG.FLIST PROG.PRINT 4.2 LENKING Ved lenking settes programdeler som er rt for seg sammen til et utførbart program. Rutiner fra maskinens systembibliotek taes også inn. Prosessoren kn sammen til et absoluttelement hvilke elementer som skal brukes. ter de ulike relokerbare elementene - et program. En forteller kollektoren Hvis en skal bruke mange elementer pl en fil, kan en en innholdsfortegnelse for filen IEntry Paint Table) og ved lenkingen angi at filen er en biblioteks eleml,elem2 Kommandoene ligger på elem1 og resultatet (absoluttelementl. Eks IN FILA.MAIN,.SUB1,.SUB2 IN FIL8. SUB3 END es elem2 Kommandoene ligger i fortløpende linjer frem til END Il-ap jonj. S-opsjon gir utskrift av resultatet. Absoluttelementet er FILA.ELASS.

26 2 En bruker elementene MAIN,SUB1 og SUB2 FILB. filen FILA, og SUS3 på Hvis vi a r et elementnavn på assen slem', vil med I-opsjonen kommandolinjene s inn dette FILA.MAP,.ELABS IN.... END 2) MAP,S FILA.MAP,.ELABS Kommandoene hentes frem fra element FILA.MAP. Disse kommandoene kan legges inn på dette elementet med en editor. FIlA.MAP,ABS Nå r en bare utskrift av feilmeldingen, og en kort oversikt (uten opsjon). Absoluttelementet er elementet ABS på TPF$. FILA.MAP,FILA.ELABS Nå r en den mest detaljerte utskriften. IN FILA.MAIN LIS FILA, END FILA inneholder mange elementer som skal brukes, og er gjort til en biblioteks fil Kommandoene LIS FILA. fører til at UNIVAC leter på FILA et er de ruti den trenger. IN FILA.MAIN LIB FILA. LIS RUNIT*NAGFTN. END Her brukes også rutiner fra biblioteksfilen RUNIT*NAGFTN. Hvis et element kke er angitt med en IN-setning, vil UNIVAC først lete TPF$, så de filene som brukeren har angitt som biblioteks filer med LIS-setningen (i den rekkefølge de er nevnt!. og tilslutt systemets biblioteks fil SYS$*RLIB$. En kan også a at en ikke skal bruke et relokerbart element en fil med NOT-setningen: NOT FILA.ELM3 Hvis en i IN-setningen angir et filnavn, tas alle elementer filen inn: IN TPF$. Programmet deles i en I-bank linstruksjonsbankl og en O-bank (databank). I I-banken lagres programinstruksjonene og i O-banken dataomr ene, Utskriften fra lenkingen viser bl.b. hvor stor I og D-banken er, og programmets maksimale tørrelsb er summen av dem.

27 6 pl UNIVAC kan en normalt adressere 64K rd. En kan lenke sammen større program hvis en og Da kan maksimal adresse være 256 K. Har en enda større program, finnes flere teknikker for å krympe programmene: 1) Segmentering Da bruker forskj bank. e deler av programmet amme adress e i en 2) Multibanking. En kan dele program og data opp i mer enn to banker. Hver I bank kan ha adres er opp til 65 K og hver O-bank opp til 256 K. Brukeren ml fortelle under lenkingen hva som skal være i de ulike bankene. 3) VIRTUAL setning IFra FTN utgave 11R1. I COMMON-blokker som inneholder store vektorer og matriser kan i FORTRAN-programmet sies å være virtuelle", Da kan dataomr et være større enn 256 K. Maskinen admini rerer elv o elingen i passende banker. Hvis en har et lite program og et stort data e som gjør at programmet til ammen blir større enn 64 K, kan en ved å legge dataene i en COMMON-blokk og bruke IN-setningen COMMON-blokken lage et utførbart program uten å kompilere En r da COMMON-blokken tilslutt i adre seomr et ved å bruke IN-setningen til FILA.EKS IN FILA.EKS IN CM FILA. ABS COMMON-blokken starte i en adresse lavere enn 64 K. Ved RUNIT er det en maksimal grense for hvor store program som kan kjøres interaktivt IQUOTA-grensel. Grensen er nå 50 K for studenter og IDO K for ansatte. For satsvis kjøring gjelder ikke disse grensene.. 3 START AV ET PROGRAM Et program lik navnet er la i et absoluttelement en med navn Programmet startes med XQT FILA.ElASS rammet ELASS på FILA tartes.

28 A S ammet ABS ikke oppgis ved NAME$ på TPF$. filen TPF$ art s. Hui n bsoluttelementet lenkingen I@MAP), blir programmet lagret i elementet TPF$. Da kan programmet s a tes med bare i - er da underforstått. Data til et program ka enten skrive inn li je for lin eller disse datalinjene kan forhånd ges en datafil eller et element (med en editor), og gis til programmet setningen. En kan ha data flere elemente (filer) 9 gi dem til prog amme med setning for hvert element FILO. :Element :Datafil FILD. Merk punktum. Dette brukes f.eks. når det leses fra enhet 5 i FORTRAN DIREKTE UTFØRELSE Mindre program kan en fl utført direkte ved kallet il å angi kommandoer for lenking og start av utførelse. taren uten For et FORTRAN program oppnås dette med FTN staren og opsjon C. Bet elsen er at hele programmet samme element - e hovedikke bruke program og eventuelle subrutiner. C Programtekst hovedprogram SIJBRO!JTINE SUS Programtekst subrutine END I CTS starter ng, lenking og eksekv av programmet i arbeid omr et med kommandoen RUN. Hvis en skal bruke biblioteks file I en før RUN angi filna n med ASSUME LIS setninger. RUN bruker automatisk FTN,C, men andre opsjoner ka spes fiseres forhand eller i kallet av RUN. En kan også spesifi Bre at en skal bruke subrutiner lagret på filer - ikke i arbeids det. UNIVAC.FORTRAN eller RINFO "f START AV EN KJØRING En kan samle styresetn er, kommandoer fo k ng, lenking og start av program, data. etc. på en fil/element og ende alt dette til utførels Dette kan u jøre en fullstendig kjøring eller deler aven kjør a l Satsvi tførelse: Hvis et s sk element kjøring, kan denne kjøringen terminal) med: eller n datafil inneholder en fullstendig tartes fra en annen kjør If.eks. fra NAVN.

29 28 NAVN er et elementnavn eller en datafil. Kje utføres som en satsvi kjøring. Setningen brukernummerl sord skal ikke oppgis - det tas fra den kjøringen en er inne i. Men filen/elementet må inneholde en RUN-- setning. Eks. : på elementet FILA.ST er ende PROG.DATA Dette startes FILA.ST Brukernummer og kontonummer vil alltid hente fra den kjøringen en er inne i. Det er derfor ikke nødvend å skrive disse to ysningene i RUN- "PROV,l,SO pl denne maten kan en s å la slike koder ligge framme, eller flere forskjellige brukere kan bruke samme kjøreoppsett. bl Interaktiv utførelse De linjene som er på et symbolsk element eller en datafil settes ang for utførelse i en interaktiv kjøring med st NAVN NAVN er et elementnavn eller en datafil. Filen/elementet kan inneholde en fullstend kjøring eller en del aven kjøring. I eks t over er dataene til programmet PROG.ABS et eget element PROG.DATA. Dette er en meget nytt styresetning. Følgende opsjoner finnes: D: En kan legge inn data E: Setter inn etter siste linje pl filen/elementet L: I en interaktiv kjøring skrives skjermen alle styresetninger som skal utføres. En kan dermed bedre fllge med i hva som Skjer. P: setningen skrives ut. Vær oppmerksom at med et kommandospråk som CLM kan en lage kjøreoppsett hvor en i kallet kan variere filnavn, få spørsmål om opplysninger, etc. etc. CLM er et meget nytt alternativ CLH lager styresetninger som automatisk utføres UNIVAC.KOMMANDOSPRÅK 4.6. STYRING AV UTSKRIFT

30 29 Ut krift fra et program s en fil PRINT$ som opprettes for enh kjøring. Dette skrives sl ut på en skriver nir kjøringen er ferdig. En kan e kriver PRINT$, ntall,skrivernavn Antall er ant 11 kopier en vil ha ut, og hver skriver tilknyttet UNIVAC har et bestemt navn som brukes til slutt. PRHH$., SB2 En ndes til skriveren i S82. Hvis ingen skriver oppgis, skrives re ultatet ut Lerkendal. maskinllallen p En kan isteden r skrevet PRI ut resultatet kommand en fil en har kat en: isert PRINT$/FILPR Fl PR heri på denne kjøring. navnet en datafil. Det skal ikke være punktum etter filnavn t n e ra en terminal undersøke resultat t v en Hvis n vil ha skrevet det om utdatafilen en skri bruker en FILPR." SB2 Innhold t s s ut skrivør SB2. OBS! Vær oppmerksom at filen FILPR blir slettet automa sko Dette unngår en med Fl R,,S82 ek te r Fl PR ogsl ette ut kriv ngen. Ut kriften til filen a es PRI hvis en vil hindre at ut krift som ga PRINT$ fø og søtn ne blir skrevet. t, kan en bruke D opsjo De gjøre, da det i maskinhallen kommer ut mye som i gen a interessert i. ende oppsett bør brukes ved PRINT$/UTSKRIFT Utskrift fra denne dalen av kjøringen legges PRIN Ved interaktiv øring kan en ogsl bruke UME for I styre utskriften.

31 30 Ved lag s d t en midlertid fil. Alt som vanl vis skrives sk n skrives denne filen is edet. ka dette så undersøkes med en editor I@ED). sende til en skriver, lagres permanent eller bare slettes. Hvis en får en spør l om hva en vil. En kan også Send til SB2 Slett filen Bruker 4.1. AVBRYTELSE AV EN KJØRING En interaktiv k kan stoppes fra en terminal. Utførelsen kan. ks ta for mye tid eller B for mye tskrift. Det er også akktuelt å stoppe opp for i lete etter feil i program. <arg> avbryter en kjør Argumentet (arg> kan være T: a t og avslutt kjøringen I: stopp innlesing O: stopp utskrift C: a kjøringen - ikke avsluttlie Flere av disse kan brukes samtid Eks. ; TO: Kjøringen avbrytes, og utskrift generert før avbrytelsen skrives ikke ut. C: Kjøringen avbr s, men avsluttes ikke. Utskrift generert før a telsen skrives ut. Hvis et FORTRAN-program er kompilert med F-'opsjon (@FTN, F) kommer en inn i FTNPMD, ( Interaktiv postmortem dump) og kan interaktivt finne verdiene på variable. Dette er meget nytt for feilfinn! (Se UNIVAC FTN-manual, kap Ved utgang fra FTNPMD ((med EXIT) fortsetter utførelsen. CO: Her skjer det samme som C bortsett fra at generert utskrift ikke skrives ut, og derfor f.eks. ikke får beskjed om at en er inne i FTNPMD. TCOr Et interaktivt program avsluttes, men for et FORTRAN-program som er kompilert med F-opsjon, kommer en inn i FTNPMD som CO brukes. O: Generert utskrift skrives ikke ut. fortsetter. Programutførelsen Hvi en bare vil stoppe en utskrift pl skjermen, bruker en CTRL S. Utskriften settes ang jen med CTRL Q.

32 31 APPENDIKS A UNIVAC LISTE OVER MANUALER, BRUKERHANDBØKER OG ANNEN BRUKERINFORMASJON Al FRA UNIVAC All OPERATIVSYSTEM OG SYSTEMPROGRAMVARE. PRODUKT UTGAVE PU8LIKA TITTEL Pti. SJONSNR. UNIVAC ~~-~--~--~-,- --- EXEC 38R5A UP Executive System EX EC Level 3BR5A Programmer Reference, 198 EXEC 3BR5A UP Executive System Software ummary, Level 37R2, 1981 System Utilities. Programmer Reference, 1 82 CULL 3R2 DATA 9 R l DOC 4. O ELT 8Rl FLAP 4R1A LIST 3R1 PDP 12Rl PMD nr 1 SYSLI El HR 1 FURPUR 28R3A UP 8730 UP-S73D U p~ 7 UP-S730 UP UP-S730 UP-S730 UP 8730 UP-S72S UP-S724.1 System Relocat ble Libr and Common Bank (SYSlIBJ l vel 14R1. Programmer Reference FURPUR. L vel 28Rl, Programmer ReferencB. MAP :3 1 2 ED 16R1B ets 8 R 1 CTS 8R1 CTS 8 R 1 UP UP UP 1940 Rev. 4 UP Collector. Level 39R2. Programmer Reference, Text Editor (ED Processorl, Level 16R1. Programmer Reference Time Sharing Guide For CTS Users. Level BR Convers tional Time Sha (etsj System. Programmer Reference, Conversational Time Sharing (CTSJ System, Level 8R1, Summary, IPF 2R1 UP-9610.i up - up- UP- Overview of IPF Preliminary. IPF 1100 Command Language level 1Rl. U er Guide. Preliminary (blir UP-9B11.1! IPF 1100 EDIT 1100, L vel 1R. Usar Guide. Preliminary. I PF Procedures. Level 1 R 1. Ussr Guid. Preliminary. A2) SPRÅK

33 '"".~'"._---,-, FYN - 11 R 1 A FYN 11 R 1 MASM FOR COS 3R1 4R1 5R2 ALG 7.1 COS 5R2 APl 7R2 BASIC 9R1 MATH UB UP UP Rev. 3 UP-8453.i UP-4060 Rev. 2 UP UP-?884 UP UP UP UP'-BOO? Rev. 2 FORTRAN (ASCII). Level 11R1. Programmer Re farence, FORTRAN (ASCII). Level 9Rl. Summary, Meta-Assembler. MASH. Level 3R1. FORTRAN V. Level 4R1. Programmer Reference likke i sa merl. COBOL (ASCII). Lavel 5R1, Programmer Reference, NUALGOL. rammer Reference, COBOL (ASCII) Level 5R1. Summary APL 1100 Level 7R2. Programmer Reference. UBASIC/BBASIC Level 9R1, Programmer Reference Hathematical Function Library. Programmer Reference. A3) PROGRAMVARE MATH- PACK STAT- PACK OPTIMA 4.2 OPTIMA 4.2 MAPPER 31R1 MAPPER 31R1 SORTI HRl MERGE UP-7542 UP-7502 UA-'0368 UA-0369 UP UP-919B.3 UP7621 UNIVAC Large Scale Systems. Hath-Pack, Programmer Reference. UNIVAC Large Scale Systems. Stat-pack. rammer Reference. OPTIMA Prosject Management System. Ussr Guide. OPTIMA Prosj ct Management System. Programmer Reference. MAPPER Level 31R1. User Guide. MAPPER 1100 Level 31R1. Summary. SORT/HERGE Level IlR1. Programmer Reference B l FRA RECKU De viktigste av disse hindbøkene er utlagt plorakelrommet, 2. S82, NTH ativsystem og systemprogramvare EXEC EXEC EXEC HAP ED ets CTS ets 2 5~' Introduction, OS1100 Teksthefte og løsningshefte, RECKU Pocket Guide Kollektor (HAP) og Loader (LOAD) tips, ED-processor hints, CTS Text sditor hints, Advancerede ets faciliteter I Tekst-editering med ets, B2) SPRÅK