Hammeren kraftverk. Rapport kulturminnefaglig dokumentasjon. Christine Snekkenes

Transkript

1 Hammeren kraftverk Rapport kulturminnefaglig dokumentasjon Christine Snekkenes Rørgaten ved Hammeren kraftstasjon i Maridalen byttes ut etter 114 års drift. Ettersom anlegget er regnet som et kulturminne med nasjonal verdi, lages det en kulturminnerapport som dokumenterer Hammeren kraftverks historie og endringer som er blitt gjort under utskiftningen av rørgaten.

2

3 Innhold Innledning... 4 Oslo Lysverker... 5 Metode og lagring... 6 Hammeren kraftverk historikk... 6 Prosjekt utskiftning av rørgate Hammeren kraftverk... 6 Tekniske tegninger og fotodokumentasjon... 6 Historikk... 7 Hammeren kraftverk under planlegging... 7 Oppkjøp av vannrettighetene i Skjærsjøelva og Bjørnsjø... 9 Beskrivelse av anlegget Overføringsanlegg Rørgata Arkitektur De første driftsårene Ombygging og modernisering Rørbrudd og sprekkdannelser Modernisering i Ny rørgate Hammeren kraftverk Beskrivelse av prosjektet Prosjektorganisering Konsulentbistand - forprosjekt Tillatelsesprosessen - Lover og retningslinjer Oppsummering saksbehandling Uttalelser fra annen myndighet: Bymiljøetaten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Maridalen Landskapsvernområde og Oslomarkvassdragene Markaloven Naturmangfoldloven Regionkontor landbruk Byantikvaren - kulturminneverdi Vannforsyning berørte husstander Prosjekt rørgate

4 Materialvalg Entrepenør/Leverandører Riggområder Informasjons-/kommunikasjonsarbeid Rydding av skog og klargjøring for anleggsarbeid Beskrivelse av anleggsfasen Byggemøte 1-6 ( ) Uforutsette utfordringer Utført arbeid Byggemøte 7-10 ( ) Uforutsette utfordringer Utførte arbeider Byggemøte ( ) Uforutsette utfordringer Utført arbeid Sluttarrondering Sluttbefaring 4 desember og oppsummering Litteraturliste

5 Innledning -52,0,0,KILDEATLAS-51,0,0,& Til venstre: Utsnitt Norgeskart, , Vassdraget fra Bjørnsjøen til Skjærsjøen og Maridalsvannet. Under: Kartutsnitt som viser rørgate og omkjøringsvei ved Hammeren kraftverk. 4

6 Hammeren kraftverk ble satt i drift i 1900, etter en byggeperiode på ca. to år. Anlegget ligger ved Hammeren, ved Skjærsjøelvens utløp i Maridalsvannet og utnytter fallet på 110 meter. Maksimal vannføring er 6,8 m³/s. Anlegget består av magasiner, dammer, flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjon med maskineri. 1 Hammeren kraftverk er et kulturminne med nasjonal verdi og er et av de utvalgte anleggene i NVEs temaplan Kulturminner i norsk kraftproduksjon(2006). Kraftverket er det eldste i Norge som fortsatt er i drift og var Oslo kommunes første vannkraftverk. I dag drives det som et småkraftverk. På grunn av flere rørbrudd de siste årene ønsker Oslo Lysverker en utskiftning av de to rørledningene fra 1900 til ett nytt GRP-rør. Tiltaket medfører at den gamle rørgaten må graves opp og fjernes. I tillegg til at rørene fjernes vil ventiler i nedre ventilhus bli fjernet, og kommunikasjon mellom inntak i Skjærsjøen og selve kraftstasjonen bli modernisert. NVE har anmodet en kulturminnefaglig dokumentasjon for å sikre at historie og kunnskap om objekter og anlegg som ikke lar seg bevare rent fysisk blir samlet og bevart. 2 Oslo Lysverker Kristiania fikk kommunalt elektrisitetsverk i Det kommunale elektrisitetsverket skiftet navn til Oslo Lysverker i 1930, som igjen skiftet navn til Oslo Energi AS i Oslo Energi ble i 1996 delt i to selskaper; Oslo Energi Nett AS med datterselskaper, og Oslo Energi Holding AS med sine datterselskaper. 3 Flere av datterselskapene ble mellom 1996 og 2006 solgt eller integrert i holdingselskapet E- CO energi Holding og ligger under Oslo kommune. Oslo Lysverker ligger i dag som et datterselskap under E-CO Energi Holding som er eier av Hammeranlegget, mens E-CO Energi AS (gjennom Solbergfoss kraftverk), står for driften av anlegget. 4 I forbindelse med rørgateprosjektet ble det laget en Oslo Lysverker logo basert på eldre tegninger. 1 NVE (2013) Kulturminner i Norsk kraftproduksjon, revidert, NVE, , Saksnr: NVE , «Hammeren kraftverk-utskiftning av rørgate-dokumentasjon av kulturminnerverdier». 3 E-CO Energi, oppsøkt: Brennhovd, Ringerike og Tønnessen, 1998, «Turbin og generator», Del 1: 2. 5

7 Metode og lagring Rapporten inneholder en historisk oversikt over anlegget, samt en detaljert beskrivelse av «Prosjekt rørgate Hammeren kraftverk 2013/2014». Det er utenfor denne rapporten å gi en detaljert oversikt over anleggets 114-årige historie. Her er kun viktige hovedtrekk tatt med. Rapporten inneholder fotodokumentasjon fra anleggsarbeidene ved utskiftningen av rørgata, samt tekniske tegninger og annen viktig dokumentasjon i en egen vedleggsrapport. Hammeren kraftverk historikk Historisk del er skrevet ved hjelp av arkivkilder fra 1897 og frem til i dag. Mesteparten av arkivmaterialet ligger lagret under Oslo Lysverker i uordnet arkiv, i bokser ved Oslo Byarkiv. Her finnes de fleste kontrakter og korrespondanse som beskriver den politiske prosessen frem til vedtak av byggingen av Hammeren kraftverk, samt vedlikeholdsarbeider fram mot tallet. Ved Nasjonalbiblioteket finnes eldre utgaver av Teknisk Ukeblad tilbake til Rapporten har tatt i bruk utgaver fra 1897 til Historien om Hammeren er blitt godt dokumentert i Oslo Lysverkers jubileumsbok I støtet; Oslo Energi gjennom 100 år, , skrevet av Finn Erhard Johannessen og jubileumsheftet Hammeren kraftverk 75 år skrevet av Lars Ljøgodt. Videre har NVEs temaplaner Kulturminner i norsk kraftproduksjon (2006, 2013 revidert versjon) og Kraftoverføringens kulturminner (2010) tilført god oversikt over tekniske beskrivelser, arkitektur og historisk sammendrag. Prosjekt utskiftning av rørgate Hammeren kraftverk Prosjektet er godt dokumentert gjennom offentlig saksbehandling med de ulike offentlige instansene, samt Oslo Lysverkers interne prosesser. De fleste dokumenter fra denne saksgangen ligger lagret på E-CO Energi sitt digitale arkiv IFS. Dokumenter fra saksbehandlingsprosessen er også å finne i NVE og i Oslo kommunes arkivsystemer. Noe av det viktigste kildematerialet ligger i «Rapportnr for trykkrør kontroll » og «Rapport om modernisering », «Forprosjektrapport april 2013» av Vegard Kristiansen, Multiconsult, Byggesaksmøter og korrespondanse med offentlige etater. De fleste kildene er offentlig tilgjengelige eller kan fremskaffes ved forespørsel til de aktuelle etatene. Tekniske tegninger og fotodokumentasjon Historiske fotografier er i sin helhet hentet fra Oslo Lysverkers samling hos Oslo byarkiv. Det er derfor Oslo byarkiv som har lisensrettigheter på disse bildene og må kontaktes ved videre bruk eller publisering. 5 Når det gjelder foto fra rørgateprosjektet, er det fra byggestart kontinuerlig blitt tatt bilder for å skape grunnlag for en helhetlig fotodokumentasjon. Både deponier, anleggsarbeider, oppgraving, nedlegging av nye rør og ferdig igjenfylling har stått sentralt i fotodokumentasjonen. Fotografiene er tatt av prosjektleder Sverre Knutsen, Fagsjef Halvor K. Halvorsen, informasjonssjef Per Storm-Mathisen og sivilingeniør Knut-Erik Madsen. Tekniske tegninger finnes ved alle nevnte arkiver; både Oslo Byarkiv, Nasjonalbiblioteket Teknisk Ugeblad, E-COs historiske arkiv og IFS. 5 Ved spørsmål vedrørende historiske bilder ved Oslo byarkiv, ta kontakt med fotoarkivar Heidi Voss-Nilsen ved denne etaten. 6

8 Historikk Nordmarkavannene ble regulert med dammer allerede på midten av 1600-tallet og ble brukt til fløting og sagbruksdrift. Skjærsjøelvens nedre løp ble derfor tidlig et industriområde ettersom skog og vannkraft gjorde området gunstig for bygging av sagbruk og møller. Eier Peder Anker fraktet i en jernhammer opp til stedet som i dag kalles Hammeren og fløtet ved for trekullproduksjon ned fra Nordmarka. Ankerveien fra Fossum til Maridalen ble bygget, og boliger for 24 familier ble oppført. Virksomheten var stor og ble etter Ankers død overført til hans svigersønn grev Herman Wedel Jarlsberg. 6 Bildet til venstre: Herman Wedel Jarlsberg, malt av den danske portrettmaleren Christian Hornemann ca Bildet i midten: Baron Harald Wedel-Jarlsberg, malt av norske Asta Nørregaard ca Kilde: Oslo Museum. Bildet til høyre: Carl Otto Løvenskiold, Xylografi av et fotografi tatt av Ludwik Szacinski. Kilde: Verdens gang De tre bildene er nedlastet fra Wikipedia Commons og er allment tilgjengelig. Jernhammeren var i drift i 80 år etter at Jarlsberg tok over, før virksomheten ble lagt ned. Hans sønn baron Harald Wedel Jarlsberg, den siste mann bosatt i Norge som hadde rett til å bære norsk adelstittel, overtok eiendommene og skogkomplekset i 1853 og hadde disse til sin død i Deretter tok hans nevø Carl Otto Løvenskiold over eiendommene, frem til sin død i Carl Otto Løvenskiold var norsk statsminister i Stockholm i 1884 og høyrepolitiker. Selskapet Løvenskiold-Vækerø/ COL står fortsatt som eier av eiendommene i dag. Bedriften regnes som et av Norges eldste med en virksomhet som i dag konsentrerer seg om handel og eiendom. 8 Hammeren kraftverk under planlegging Før det ble bestemt at Kristiania by skulle satse på vannkraft som elektrisitetsforsyning, var byen fullbelyst gjennom gass og elektrisitet fra dampkraftverket i Rosenkrantzgate. Elektrisiteten ble hovedsakelig brukt til gatebelysning og til industri. Elektrisitetsforsyningen til Kristiania kommune hadde eksistert i åtte år før Hammeren kraftverk ble satt i drift. Denne elektrisiteten kom fra kullfyrt dampkraftverk i Rosenkrantzgate, som var svært dyr og kun forbeholdt gatebelysning og bedrifter. Byens kommunale dampkraft gikk på likestrøm, noe som betydde at det bare kunne leveres strøm i en radius av 1200 meter, et økende 6 Ljøgodt, Lars, 1975, «Hammeren kraftverk 75 år», Oslo Lysverker, Soelberg Trykk A/S: Oslo, 6. 7 Bratberg, Terje, 2009, «Wedel Jarlsberg», I Store norske leksikon, oppsøkt: Løvenskiold-Vækerø, oppsøkt:

9 problem da tilflytningen til byen gjorde bysentrum større og områder utenfor bygrensen også ønsket strøm. Slutten av 1800-tallet førte med seg store diskusjoner om hvorvidt man skulle holde seg til den trygge dampkraften, eller om man skulle benytte seg av den nye vannkraftteknologien som flere land hadde tatt i bruk de senere årene. 9 Noen mindre vannkraftanlegg var opprettet i Norge, Hammerfest fikk for eksempel gatebelysning i 1891, men vannkraften var fortsatt i sin spede begynnelse. Dampkraft var dyrt i drift, men velkjent teknologi. Vannkraften hadde man lite erfaring med, men den var billigere i drift, noe som gjorde at man nølte med å legge om hele elektrisitetsproduksjonen til vannkraft. 10 A/S Kristiania elektriske sporvei, som kom i gang i 1894, kjørte med strøm fra sin egen dampstasjon. Kristiania Sporveier ville legge om til elektriske sporveier, men dampstasjonen hadde ikke nok ytelse til elektrisk drift. Diskusjonen om bruken av vannkraft kom for fullt i Kristiania siste halvdel av 1890-tallet, som også var gjennombruddstiden for kraftoverføringer både i Europa og USA. Det nye var at man satset på vekselstrøm for kraftoverføring over lengre avstander. Elektrisitetskomiteen, som blant annet bestod av direktør for Christiania Elektricitetsværk, Thomas Norberg-Schulz, foreslo for myndighetene i 1897 at man skulle gå over fra damp til vannkraft og at det skulle innhentes tilbud på fallrettigheter til bygging av et kraftanlegg som skulle forsyne Oslo kommune og Sporveiene mars 1898 foreslo Norberg-Schulz, sammen med direktøren for den kommunale sporveien at det skulle bygges en kraftstasjon ved Hammeren, mellom Skjærsjøen og Maridalen, ca. åtte kilometer fra byen. Det var helt tydelig at vannkraft var fremtiden, men man regnet med at det ville ta noe tid før forbruket i Kristiania ville bli så stort at det kunne begrunne et større kraftoverføringsanlegg over relativt store områder. Norberg-Schulz hadde også sett muligheter for kraftproduksjon i Bjørnsjøelva lenger nord og det kommunale elektrisitetsverket fikk derfor kjøpe vannrettighetene til både denne elva og Skjærsjøelva av eieren, statsminister Løvenskiold. Kjøpesummen skulle være kroner. Foto: Oslo Museum, nedlastet fra Wikipedia commons Thomas Norberg-Schulz var elektroingeniør og den første bestyrer av Christiania Elektricitetsværk. Senere ble han Elektrisitetsdirektør i Norges vassdrags- og elektrisitetsverk. Han hadde en rekke verv i tekniske foreninger og offentlige institusjoner. I 29. juni 1898 besluttet bystyret å bevilge disse pengene, samt ca. 1,3 millioner kroner til selve anlegget. 12 Hammerenanlegget var altså tenkt som et mellomstadium mellom damp og de virkelige store vannkraftanleggene og som et første trinn i Kristianias vannkraftutbygging. Man ville i tillegg høste erfaringer fra Hammeren-anlegget, som kunne forbedre senere utbygginger Ljøgodt, Lars, 1975, Ljøgodt, Lars, 1975, Johannessen, Finn Erhard, 1992, I støtet: Oslo Energi gjennom 100 år, Ad notam Gyldendal: Oslo, Christiania Electricitetsværk, 1894, Beretning om Christiania Elektricitetsværks drift Christiania, J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri: Christiania, Johannessen 1992, 50. 8

10 I korrespondanse mellom Nordberg Schulz, Kristiania kommune, Magistrat 14 Christie og statsingeniør O.M. Andersen fra 1898 ble det beskrevet en tretrinns byggeprosess der Hammeren kraftverk var første trinn, og utbygging av et kraftverk ved Bjørnsjøelvas utløp var tenkt som en senere utbygging. Et kraftverk ved Bjørnsjøen ble anslått til å produsere 10% mindre enn Hammeren, men ville også være rimeligere å kjøpe opp. Det ble foretatt forundersøkelser og detaljerte omkostningsoverslag for et inntak i Bjørnsjøen med en 2005 m lang tunnel med to rør ned til en kraftstasjon ved øvre del av Skjærsjøen. 15 Oppkjøpet ble foretatt og Oslo Lysverker eier fremdeles tomt for kraftstasjon, damvokterbolig og fallrettigheter for en slik utbygging av Bjørnsjøelva. «Naar der senere er samlet Erfaringer ved Driften av Hammerstationen vil paa Grundlag af disse ikke alene den hensigtsmæssigste Plan, men ogsaa det rette Tidspunkt for Bjørnsjøelvens Udnyttelse kunne bestemmes.» 16 Utbygging av Bjørnsjøvassdraget ble aldri gjennomført, men forslag for utbygging ble reist også i 1918 og i Oppkjøp av vannrettighetene i Skjærsjøelva og Bjørnsjø Rettighetene til fallene i Bjørnsjøen og Skjærsjøen ble ervervet i 1898, jfr. Kommunestyresak nr. 97 (1898). Grunnlaget for avtalen var et kontraktutkast utarbeidet av advokat A.C. Bonnevie på vegne av daværende statsminister Løvenskiold. I kontraktutkastet ble det spesifisert at Oslo kommune, Elektrisitetsverket (i dag Oslo Lysverker), hadde rett til å bygge Hammeren kraftanlegg og de nødvendige bygninger for drift, vannfallsrettigheter til drift av anlegget, samt bruk av veier til bygging og vedlikehold. 18 Noen endelig avtale ble imidlertid ikke ferdigstilt eller tinglyst før i 1926/27. I denne avtalen står det som en del av punkt 9: Skulde kommunen vilde avhende de her overdragne rettigheter, i hvilken henseende bemerkes, at samtlige disse rettigheter (Fra Bjørnsjøen til Maridalsvandet) med de samme tillagte grundstykker betraktes som en enhet, der av Kommunen blot kan avhendes under ét skal eieren av gno. 67, bno. 1, Nordmarken eller, i tilfælde at nogen del fraskilles denne eiendom, eieren av det gjenværende hovedbøl ha forkjøpsrett. 19 Med dette menes det at eieren av Nordmarka vil kunne gjøre sin forkjøpsrett gjeldende dersom man prøver å avhende noen av de ervervede rettigheter og at forkjøpet da omfatter alle eiendommer og rettigheter. Dette er også grunnen til at man beholdt navnet Oslo Lysverker, men gjorde det om til et AS, under reorganiseringen av Oslo Lysverker. 20 I avtalen fra 1926/1927 ble det også presisert at eiendommene tilknyttet eieren kunne ta i bruk vannforsyning til sine boliger, og at vannkraftproduksjonen kun skulle stoppe vannleveringen under korte perioder ved reparasjon, og helst ikke begge vannrørene på samme tid En magistrat var i 1898 det man i dag vil kalle borgermester. Magistrat-embetet ble opphevet i 1922, da man gikk over til titlene borgermestere og rådmenn. 15 Ljøgodt, 1975, Prosjektering og beskrivelse av vannfallene i Skjærsjøen og Bjørnsjø Oslo Lysverkers samling, Oslo Byarkiv. Oslo Lysverkers korrespondanse og tegnearkiv. 17 Ljøgodt, 1975, Oslo Lysverkers samling, Oslo byarkiv. April og februar 1898, Bonnevie og Seip, «Kontraktutkast til Herr Direktör Norberg Schulz», OL- A D-L Avtale med Løvenskiold 1926/27 20 Notat av Johan Fredrik Ziesler, , E-CO Energi. 21 Notat av Johan Fredrik Ziesler , E-CO Energi. 9

11 I Teknisk Ugeblad fra januar 1901 er de mest vesentlige punktene fra direktør Norberg-Schulz sitt foredrag i Dansk Ingeniørforening skissert. Her omtaler han planene for vannkraftutbyggingen i Oslo-området. I foredraget beskriver han hvorfor det lønner seg å bygge ut Skjærsjøvassdraget: Overfor Maridalsvandet i en høide af ca. 260 meter ligger Skjærsjøen. Afstanden mellem Skjærsjøen og Maridalsvandet er 2335 meter. Atter ovenfor Skjærsjøen ligger Bjørnsjøen i en høide af ca. 337 meter og i en afstand fra Skjærsjøens nordre ende af 2635 meter. Da vandet for Skjærsjø-faldenes vedkommende ved rørledninger udtappes lige fra Skjærsjøen og udnyttes ved Maridalsvandets nordre ende, danner altså sjøerne naturlige akkumulatorer for vandmasserne. Det var ifølge Norberg-Schulz påtenkt at man skulle sprenge en tunnel gjennom fjellet i en lengde på 2005 meter og derfra legge rør til kraftstasjonen ved Skjærsjøens nordre ende. Norberg-Schulz fremhever at det høye fallet og den lange rørgata vil vekke en «særegen teknisk interesse» rundt utbyggingen. 22 Beskrivelse av anlegget 1900 Hammeren kraftstasjon, Oslo Lysverkers samling, Oslo Byarkiv. Kraftverket ble bygget i løpet av 1898 og 1899, med en teknisk stab på en driftsbestyrer og en assistentingeniør. Elektrisitetsverket måtte derfor støtte seg til andre kommunale etater for å løse arbeidsoppgavene, og all kontakt med myndighetene gikk gjennom Magistraten i formannskapet. Administrasjonsforholdene ved Hammeren var ikke utbygget og kraftverket 22 Teknisk Ugeblad, 07. februar 1901, nr. 6, «Kristiania kommunes elektricitetsværker» sammendrag av foredrag avholdt i Danske ingeniørforening av direktør Norberg-Schulz,

12 hadde ikke et eget styre. 23 Det fantes ingen store fossefall i Skjærsjøelva. Hammeren kraftstasjon skulle derfor bygges nederst i den 2,8 km lange elva, med en fallhøyde på 110 meter. Planen var å legge rørgata ved Skjærsjøens utløp og ned til kraftstasjonen, slik at det meste av den store fallhøyden kunne utnyttes (Hammerfest hadde bygd ut på lignende måte, men fallhøyden der var bare 40 meter). 24 Hammeren var en teknologisk nyvinning på grunn av den lange rørgaten. En rørgate som strakk seg over hele 2400 meter hadde ikke blitt gjort i Norge før og bød derfor på spesielle utfordringer. Hammerens overføringsavstand på 8 km derimot var derimot ikke en utfordring, ettersom flere kraftanlegg innen den tid var blitt bygget med betydelig lenger avstand. Etter en anbudskonkurranse fikk Myrens Verksted, en av de største leverandørene i Norge, jobben med å levere stålrør og turbiner, samt elektroteknisk utstyr gjennom sveitsiske Cie de L Industrie Electrique. 25 Arbeidet kom snart i gang, under ledelse av kommunal byggekomité der Nordberg Schultz og sporveisdirektør Talén var representert. 26 I kraftstasjonen ble det planlagt seks aggregater, men det ble foreløpig bygget bare fire, hver med generatorytelse på 400 kw. Aggregatene var bygget med horisontal aksel for 375 omdreininger pr. minutt. Det ble anvendt aksjonsturbiner, radiale Girardturbiner med innvendig pådrag, hver med hydraulisk regulator. Tilløpsrøret til hver turbin var tilknyttet begge hovedrørledningene utenfor maskinsalveggen og forsynt med sluseventiler med stenging for hånd. Bygningsarbeidene ved inntaket i Skjærsjøen, planering for rørgaten, graving og sprenging for kraftstasjonen med avløpskanal samt veiarbeider, ble utført av C. T. Melbye. 27 Arbeiderne ved oppføringen av Hammeren kraftverk. Trolig fra Oslo Lysverker, Oslo byarkiv. 23 Ljøgodt, 1975, Johannessen, 1992, Johannessen, 1992, 51 og Oslo byarkiv, Oslo Lysverker, J.Jhr. Gundersen Bogtrykkeri, «Anbudene paa kraftoverføringsanlegget Hammeren-Kristiania 1899». 26 Johannessen, 1992, Løgodt, 1975,

13 Overføringsanlegg Til tross for at trefaset vekselstrøm nå var det vanligste, valgte man på grunn av vanskeligheter med patenter, i tillegg til å kunne bruke det samme systemet som Sporveiene, å produsere tofaset vekselstrøm. 28 Strømmen ble overført til en sekundærstasjon, som ble bygget ved Ankerløkken. Her ble vekselstrømmen omformet til likestrøm, som sporveien benyttet. Luftledningen på ca. 7,7 km lengde strakte seg forbi Tåsen og Nordre gravlund til en kiosk i Kingosgate, 160 m ovenfor Waldemar Thranes gate. Herfra ble det lagt to kabler ned til sekundærstasjonen ved Østre Elvebakke, en strekning på ca. 1,35 km. Luftledninger ble utført med trestolper av 12,5m lengde og med minst 20 cm toppdiameter i ca. 32 m avstand. 29 Det ble montert to ledningssett, hvert med fire kobbertråder, hvorav to med 8,2 mm og to med 6,9 mm diameter. Over ledningene ble det lagt to ståltrådliner som beskyttelse mot lynnedslag. Stolpene ble reist av elektrisitetsverket, mens levering og montasje av ledninger, beslag og isolatorer gikk inn i J. & A. Jensen og Dahls kontrakt. 30 Rørgata En av utfordringene ved byggingen av Hammeren kraftverk var den lange strekningen med rørgate og faren for rørbrudd. Man ville utnytte hele Skjærsjøelvas fallhøyde på 110 meter. Ved Skjærsjøen ble det oppført en dam av granitt med to inntakskamre. Muren ble konstruert slik at det var muligheter for å forhøye vannstanden med 5 meter. 31 Fra dammen ved Skjærsjøen ble det lagt to rørgater med hver 2400 m lengde ned til kraftstasjonen. Grunnen til at det ble valgt to rør var av reservehensyn i tilfelle rørbrudd på en av rørene. Fra turbinene er det et kort utløp til Skjærsjøelva like oppstrøms elvas utløp. Fallhøyden ble derfor på brutto 108 meter. 32 Nylagt rørgate ved Skjærsjødammen, ca Oslo Lysverkers samling, Oslo byarkiv. J. &. A. Jensen og Dahl, Myrens mekaniske Værksted stod for levering av rørgatene, etter planer utarbeidet av vannverkets overingeniør A. Brodtkorb. For å bedre rørenes sikkerhet ble det bestilt stålplater av skipskvalitet, Siemens-Martinstål, levert av datidens største valseverk i Storbritannia David Colville & Sons, Scotland etter Engelsk Lloyds og Norsk Veritas sine anbefalinger. 33 Det ble anvendt klinkede rør, da denne utførelsen var 28 «Prosjektering i Skjærsjøen og Bjørnsjø » og Johannessen, 1996, Ljøgodt, 1975, Ljøgodt, 1975, Teknisk Ugeblad,3. november 1898, No. 44, Bjørsvik, Elisabeth, Nynäs, Helena og Faugli, Per Einar, 2013, Ljøgodt, 1975,

14 billigere enn sveisede rør som også ble tilbudt for den nedre del av rørgata, laget av malm fra Bilbao i Spania. 34 Platetykkelsen var på 6 mm øverst og økte gradvis til det dobbelte nederst. Innvendig rørdiameter er 1,16 m over hele lengden. Klinkingen ble utført ved hjelp av to hydrauliske maskiner, samt en klinkemaskin som var luftdrevet. Hver maskin klinket 1700 nagler pr. døgn, altså tilsvarende 50 m. rør. Mens rørene lå tomme og ubeskyttede, observerte man rykkvise bevegelser i en ekspansjonsmuffe på opptil 100 mm der avstanden mellom muffene var ca. 500 m. De ble derfor dekket med sand og grus for å beskyttes mot sollys og frost som kunne medføre ekspansjon av stålet. 35 På fyllingen over rørene ble det ved enkelte punkter anlagt vei. Rørene ble lagt i rørtrasé, gjennomført av entreprenøren C. T. Melbye. Under transport av rørene ble det transportert 2-3 tonn av gangen og den samlede vekten på hele leveransen var 1200 tonn. 36 På hver rørstreng ble det montert 5 luft- og vakuumventiler, 6 ekspansjonsordninger, selvlukkende trottelventiler, og sluseventil ca. 100 m ovenfor kraftstasjonen. Det ble også lagt en rørbruddsventil litt nedenfor inntaket. Rørene skulle etter kontrakten strykes en gang innvendig og to ganger utvendig med rusthindrende blymønje eller «siederosten». 37 Arkitektur Myrens Verksted skal ha tegnet to varianter av stasjonsbygningen i tradisjonell form, men byggherren var åpenbart ikke tilfreds og engasjerte arkitekt I. O Hjorth. Hammeren kraftverk blir regnet som det første arkitekttegnede kraftverket i Norge. Fasaden som vender mot veien har relieff med motiv fra byvåpenet St. Halvard, kronet av en slakk bue. På taket er det et lite, Tegning Oslo Byarkiv, OL 32 Rådhusgt. 19 MP 298/214 pagodeaktig tårn for de utgående Myrens Værksted project for Hammeren for Baron Harald høyspentkablene. Maskinsalen har Wedel-Jarlsberg høye rektangulære vinduer. 38 Den arkitektoniske løsningen var uortodoks, både i materialvalg og utforming med nærmest flatt tak. I.O. Hjort tegnet også transformatorstasjonen for kraften fra Hammeren i Hausmannsgate 16 (I dag Norsk Designog Arkitektursenter DoGA). 34 Teknisk Ugeblad, 1898, Johannessen 1992, 52. og Teknisk Ukeblad, 1899 nr. 12,155 og 1901, nr. 6, Teknisk Ukeblad, 1899 nr. 12, Ljøgodt, 1975, Bjørsvik, Nynäs og Faugli, 2013,71. 13

15 Foto venstre: Hammeren kraftverk. Fasaden ut mot elva er inspirert av nyklassisismen med symmetrisk inndeling av vinduer. Eco-Energi, Foto høyre: Gavlen med motiv fra byvåpenet, St.Hallvard. NVE, Slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var en brytningstid innen alle kunstformer i Norge. Man søkte en nasjonal stil, men tiden er preget av flere forskjellige stilretninger. Den mest populære under byggingen av Hammeren var jugendstilen, men denne ser vi kun spor av på fasaden som vender mot veien, samt tårnet. De andre tre fasadene kan karakteriseres som inspirert av nyklassisismen, for eksempel ved bruk av gesims og med den symmetriske inndelingen av vinduer og inngangsparti. De stramme vinduene og det flate taket gir et protofunksjonalistisk preg. 39 Nedre ventilhus med smijernsport hentet fra Tonsen transformatorstasjon. Hammeren kraftverk, Foto: NVE, Nedre ventilhus er lukket med en rødmalt smijernsport med lynmotiv. Denne porten er ikke original, men er blitt hentet fra en trafostasjon på Tonsen som skulle bygges om i nyere tid. Porten passet til dørmålene på ventilhuset og beskytter samtidig ventilhuset mot innbrudd. Motivet på porten er typisk symbol på elektrisitet fra mellomkrigstiden og har elementer fra Oslo Lysverkers gamle logo. 40 Tonsen transformatorstasjon er en av NVEs utvalgte kulturminner i temaplanen Kraftoverføringens kulturminner fra Bjørsvik, Nynäs og Faugli, 2013, Samtale med Knut-Erik Madsen Riibe, Sissel og Weyergang-Nielsen, 2010, Kraftoverføringens kulturminner, NVE rapport 2010:17. NVE:Oslo,

16 De første driftsårene Allerede før driften av Hammeren ble satt i gang hadde elektrisitetsverket utvidelsesplaner for anlegget. Den voksende bruken av elektrisitet i hovedstaden gjorde det nødvendig med ekstra kapasitet. Norberg-Schulz la fram forslag til en bestilling av ytterligere to aggregater 24. desember 1900, som stod klare 21. desember 1901, bare 8 måneder etter bystyrets vedtak. 42 Stasjonen ble også utbygget med to turbiner á 670 hk og to generatorer á 570 kw. Installasjonen var da fem maskiner og to små turbiner for magnetisering, som i alt leverte 2000 kw, og var landets totalt nest største stasjon. Installasjonen hadde et komplisert maskineri som krevde stor betjening og et kontinuerlig og omfattende vedlikehold. I sekundærstasjonen ble det satt inn to likestrømsaggregater a 320 kw ytelse, en utvidelse av selve sekundærstasjonen med en ny akkumulatorbygning og ett nytt akkumulatorbatteri med 280 elementer, 3721 amp. Timer. Som følge av disse utvidelsene ble det i bygget ytterligere en luftledning mellom Hammeren og Kingos gate. Kraftanlegget var imidlertid et 46,6 perioders 2-fasesystem, noe som sammen med en generell lav total virkningsgrad for anlegget etter hvert presset på for videre modernisering. 43 Hammeren kraftverk sikret byens fulle strømforsyning noen år etter igangsettingen. Tilgangen de første årene etter utvidelsen i 1901 var så god at strøm kunne stilles til disposisjon til forskningsformål. Professor Kristian Birkeland som senere førte til dannelsen av A/S Norsk Hydro, eksperimenterte med en elektrisk kanon med strømmen fra Hammeren kraftstasjon. Forsøkene førte til hans oppfinnelse «Funkeløse elektriske strømavbrytere». Forsøkene ble delvis utført på Ankerløkken. Birkeland hadde også fungert som fagkonsulent ved utbyggingen av Hammeren. Allerede innen 1904 var elektrisitetsbehovet blitt så stort at det ikke lenger var rom for eksperimentering med strømmen som Hammeren produserte. Ombygging og modernisering I 1921 sprang en sluseventil og man fikk oversvømmelser i stasjonen. Dette fremhevet svakhetene ved anlegget og var noe av grunnen til at en ombygging av stasjonen ble planlagt i 1926 og påbegynt i januar Det opprinnelige anlegget Maskinsalen under utbygging i Oslo utnyttet dårlig energien i Lysverker, Oslo byarkiv, Skjærsjøvassdraget. 44 Nesten 28 år hadde gått siden oppføringen av anlegget og mye hadde skjedd innen norsk utvikling av store kraftverk, turbiner og elektrisitetsforbruk. 45 De seks gamle aggregatene ble fjernet og erstattet med en horisontal-akslet Francisturbin på 6370 hk med 500 o/min og automatisk regulator. Turbinens maksimale virkningsgrad ble ved 42 Ljøgodt, 1975, Ljøgodt, 1975, Ljøgodt, 1975, Bjørsvik, Nynäs og Faugli, 2013,

17 overtagelse målt til 86,5% mot ca 74% ved de gamle turbinene. 46 En polhjulet maskin med 12 spoler ble levert som generator av A/S Norsk Elektrisk & Brown Boveri og har en ytelse på 5000 kw med 500 o/min. Generatoren leverer fortsatt i dag trefaset vekselstrøm med spenning 5500 V sammen med turbinen. 47 Det eneste som ble beholdt under denne moderniseringen var rørgate, inntak, bygninger og kraftstasjon. 48 Foto av maskinsalen slik den så ut etter ombyggingen i 1927, da turbinene ble byttet ut. Dato uvisst. Oslo Lysverker, Oslo byarkiv. Etter utbyggingen ble de to separate rørgatene sammenkoblet like før inntaket til turbinen. Sugerøret for turbin måtte tilpasses den nye turbinen. Dette førte til at avløpskanalen ble utdypet og utbedret med steinlagt bunn og sider helt frem til utløpet i Skjærsjøelven. 49 Ombyggingen i 1927 var et meget gunstig tiltak. Det er siden ombyggingen i 1927 utført få ombygninger av anlegget, med unntak av utskiftning av turbinhjul i 1992, generelt vedlikehold og en modernisering i Rørbrudd og sprekkdannelser Sprekkdannelser i øvre halvdel av rørene og ringsprekker i bruddventilenes støpejernshus har blitt oppdaget og revidert, blant annet i og i Årsaken synes å være en 46 Ljøgodt, 1975, Brennhovd, Ringerike og Tønnessen, turbiner, 1998: Del 1, Lars Semb 1942, Elektroteknisk Tidsskrift, «Oslo Elektrisitetsverks 50 års jubileum: 12. desember desember 1942», Særtrykk nr. 34, Brennhovd, Ringerike og Tønnessen, Vannveier, 1998: Del 1, Oslo Lysverker AS. 2010, Rapport: «Ombyggingsarbeider Hammeren kraftstasjon», OL, doknr: , Oslo Byarkiv, diverse reperasjoner og vedlikeholdsarbeider korrespondanse (uordnet) og Ljøgodt, 1975,

18 kombinasjon av fundamentsetninger og manglende bevegelighet i ekspansjonsmuffene. Etter montasjen i 1974 ble rørgata igjen overdekket med fylling i hele sin lengde. Det innvendige vedlikeholdet har alltid vært omhyggelig utført, og «overflaten» var på den tiden ikke skadet av rust. En fullstendig inspeksjon av ytterflatene har ikke latt seg gjøre på grunn av overdekkingen, men stikkprøver synes å vise at også ytterflatenes tilstand har vært god. Historisk sett har revisjon av rør og pusteventiler i rørgata blitt utført med 10 års syklus for hvert enkelt rør. Revisjonssyklusen for hvert enkelt rør er forskjøvet slik at man får revisjon av ett rør hvert 5 år. 52 «Ved tidligere revisjoner har man skrapet slam og rust av det enkelte røret innvendig ved hjelp av skrape og stålbørste. Deretter ble røret malt innvendig for hånd med rulle eller kost.» 53 I nyere tid så man imidlertid at innvendig rustfjerning og maling fikk en høyere sum enn utskiftning til nytt rør, og vedlikeholdet innvendig har derfor ikke vært utført med mindre man har oppdaget skader på utsiden. Etter hvert ble det, til tross for godt vedlikehold, oppdaget flere mindre rørbrudd og lekkasjer blant annet i 2002, 2005, 2010 og I 2002 ga grunnen etter i en sving og klinkingen i et av rørene gikk fra hverandre. Det ble derfor utført reparasjoner og utvendig malingsarbeid på begge rør på et begrenset område. Det ble i 2010 anbefalt ved en teknisk inspeksjon at rørgata burde skiftes for å opprettholde driftssikkerhet. En oppsummering av anleggsdriften i 2011 slo fast at anlegget frem til 3. oktober hadde hatt 190 driftsdøgn det året, tilsvarende 69% av oppetid. Av de 89 døgn maskinen hadde vært ute av drift skyldtes ca. 77 døgn lagerfeil/-reparasjon. Reparasjon av rør med rustdannelser 2002, Hammeren kraftverk. Foto: E-CO-Energi, Brennhovd, Ringerike og Tønnessen, Vannveier, 1998:Del 1, 6. For oversikt over flere feil og skader ved anlegget, se samme rapport s Brennhovd, Ringerike og Tønnessen, Vannveier, 1998: Del 1, E-CO N notat Rørbrudd Hammeren,

19 Før reparasjon av rørgate 2002, Hammeren kraftverk. Rørene er gravd opp for å utbedres. Foto: E-CO Energi, Etter reparasjon av rørgate 2002, Hammeren kraftverk. Foto: E-CO Energi,

20 Modernisering i Under en inspeksjon i 2009 ønsket man i første omgang å undersøke anleggets bygningsmessige standard, før man satt i gang med større tiltak. Løsningen ble å bygge om eksisterende aggregat, slik at maskineriet på innsiden møtte dagens krav, mens utsiden beholdt det estetiske utseende til et kulturminne fra begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg til dette var et av de viktigste tiltakene å innføre fjernmålingsutstyr for overføring av data til Gol, hvorfra det er mulig å regulere og stoppe aggregatet. 55 Oppgraderingen resulterte i fullautomatisert drift, på linje med nye anlegg. 56 Under en rapport utarbeidet etter kontroll av rørledningene i 2010 ble det anbefalt å snarest starte opp prosjektering av ny rørgate. Konklusjonen oppsummerte: Stort driftstap kan bli resultat om rørbrudd skulle oppstå medførende store skader. Fortsatt drift med den eksisterende rørgaten kan bli nektet av NVE på grunn av sikkerhetsmessige årsaker. Start prosjektering av rørgaten og få en godkjennelse til utskiftning og en teknisk plan godkjent av NVE. Arbeid med utskifting av rørgaten kan dermed starte raskt om noe uventet skjer. Utskiftning av rørgate kan utsettes noen år og tidspunkt med minst mulig driftstap kan dermed velges. 57 Det kom helt klart fram i rapporten at rørgaten måtte inspiseres jevnlig for å oppdage eventuelle lekkasjer, og det ble anbefalt opprydning av planter og trær i rørtrasèen, samt maling av rør på steder med dype korrosjonsangrep uten maling. Rørbrudd i Foto: E-CO Energi, I 2012 ble det registrert nye rørbrudd som oppstod på grunn av maskineri som krysset over rørgata i forbindelse med skoghogst. Det ble nå klart at noe måtte gjøres for å sikre rørene slik at ikke større rørbrudd skulle oppstå. 55 Oslo Lysverker AS. 2010, Rapport: «Ombyggingsarbeider Hammeren kraftstasjon», OL, doknr: , Oslo Lysverker, , Innkalling til generalforsamling Oslo Lysverker AS. For nærmere beskrivelse av turbin og generator, samt oversikt over tidligere vedlikeholdsarbeider på disse: se vedlikeholdshåndboken Brennhovd, Ringerike og Tønnessen, turbin og generator, Bragge, Ivar, 2010, Rapport trykkrør kontroll, rapportnr: , utarbeidet av Multiconsult AS,

21 Rørbrudd og lekkasje i Foto: E-CO Energi, Rørbrudd 2012, større mengder vann skapte potensiell risiko. Foto: E-CO Energi

22 Ny rørgate Hammeren kraftverk Etter 113 års drift ble det fastslått flere grunner til at full utskiftning av rørgaten var nødvendig for videre drift av Hammeren kraftverk. Under styresak fremmet ble det foreslått et forprosjekt som skulle redegjøre for hvilke restriksjoner som er knyttet til landskapsvernområdet, tidsaspekt for en utskiftning av rørgaten, kostnader, tapt produksjon og ulemper en utskiftning av rørgaten ville ha for allmennheten. 58 Den tekniske tilstanden på dagens rørgate var så dårlig at rørbrudd lett kunne oppstå, noe som sist skjedde august 2012, rett før prosjektet ble satt i gang. Det ble slått fast at et mulig krav til utfasing av klinkede rørgater kunne komme fra myndighetene i nærliggende fremtid. Det var også fare for at alvorlig rørbrudd kunne oppstå, slik at man mistet evnen til å produsere og brukte lenger tid på utskiftning enn hvis det var planlagt. Et fullstendig rørbrudd kunne også potensielt skadet gående og syklende som beveget seg langs Nordmarksveien, i tillegg til at rørgaten passerer to av Løvenskiolds boliger kun meter fra veggen, noe som gjør de ekstra utsatt. Det ble understreket at gjentatte rørbrudd ville måtte betraktes som et brudd på kravene i Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften). Ved å skifte ut rørgaten vil man tilfredsstille dagens sikkerhetskrav til moderne rørgater. 59 Rørgata passerer rett utenfor Kudalshytta. Eksponerte rør. I bakgrunnen ser vi kraftstasjonen og nedre ventilhus. Foto: E-CO Energi, Foto: E-CO Energi, Arbeidet med Hammeren kraftstasjon innebærer en spesiell type vedlikeholdsarbeid ettersom selve kraftstasjonen og tilhørende bygninger er regnet som kulturminner og står på Byantikvarens gule liste. I tillegg er kraftverket plassert i Nordmarka og omfattes av en rekke verneforskrifter knyttet til drikkevann og miljø, som må godkjenne oppstart av prosjektet. Beskrivelse av prosjektet Rørgaten er klassifisert i konsekvensklasse 2 ettersom den passerer tett opptil to bolighus og det er dermed krav om automatisk styrt rørbruddsventil. Det vil legges kommunikasjonskabel opp til lukehuset med tanke på dette og sikrere kommunikasjon til vannstandsmåler. 60 Ny 58 Oslo Lysverker, , doknr: , «styresak xx-2010-hammeren-rørledning knyttet til Hammeren kraftverk.» 59 Det er blitt orientert om rørgateprosjektet i styremøter fra planleggingsstadiet av i Referater finnes i Oslo Lysverkers arkiv NVE, , saksnr: NVE , «Klassifisering av trykkrør -vedtak». 21

23 rørgate vil følge eksisterende trasé, men dagens to rør vil bli erstattet med ett. 61 Øvre ventilhus har i dag ingen funksjon og ventilene her er låst. Selve utstyret i ventilhuset fjernes helt, og rørgaten vil kun passere på utsiden her. I nedre ventilhus sitter dagens hovedstengeorgan. Dette utstyret fjernes og erstattes. Det vil komme én ny spjeldventil til erstatning for dagens to spjeld- og to sluseventiler. Dagens to rør fortsetter inn i stasjonen og er innstøpt i gulvet helt frem til et bukserør rett før turbinens tromme. Denne biten vil fortsatt være urørt da det vil være alt for krevende å ta opp dette. Det vil derfor bli et bukserør ved inntaket til stasjonsbygget. Tilsvarende vil det bli et bukserør ved de to inntakene i dammen. 62 Prosjektoppstart var i mai 2013 og selve anleggsarbeidet startet opp mars Anleggsarbeidet skal etter planen ferdigstilles november 2014 og prosjektet i sin helhet inkludert beplantning og opprydding tidlig i Oslo Lysverker, , doknr: , «NVE vedtak - Hammeren kraftverk i Oslo kommune. Tekniske planer for nytt nedgravd GRP-trykkrør.» 62 Oslo Lysverker, , doknr: , «Investeringsforslag Ny rørgate Hammeren kraftverk». 63 Oslo Lysverker, , doknr: , «Oversikt over leverandører ny rørgate Hammeren.» og Oslo Lysverker, , doknr: , «Kontrakt avtale rørgate og ventiler, Brødrene Dahl leverandør.» 22

24 Prosjektorganisering Prosjektorganiseringen har forandret seg noe siden oppstart i begynnelsen av Se vedleggsrapport for organiseringsstruktur tidlig i prosjektet. Konsulentbistand - forprosjekt Forespørsel om konsulentbistand til utarbeidelse av en forprosjektrapport ble utarbeidet med tilbudsfrist Saken hadde da blitt lagt i bero fra 2010 på grunn av kapasitetsproblemer. 65 E-CO Energi mottok tilbud fra Norconsult, Sweco Norge og Multiconsult. Multiconsult ble tildelt jobben basert på best kvalitet og leveringsevne, samt lavest timespris, gode referanser fra tidligere markaarbeider og god kapasitet. 66 Forprosjektet ble utført av Vegard Kristiansen og stod ferdig Rapporten konkluderte med en anbefaling om utskiftning av rørledningene med nytt rør i GRP DN 1600/1400. Kostnadsestimatene til prosjektet ble satt til millioner kroner, uten medregnede kostnader for driftsstans i anleggsperioden. Anleggsperioden ble antatt å skulle vare i 11 mnd. med rivearbeider, grøftearbeider og driftsstans i kraftstasjon. 64 E-CO Energi, , doknr: , «Forespørsel nr 141-Ny rørgate Hammeren» og Oslo Lysverker, , doknr: , «notat-tilleggsopplysninger forespørsel konsulent Hammeren». 65 Oslo Lysverker, , doknr: , «Styresak xx/2011 Hammeren Rørledning tilknyttet Hammeren kraftverk.» og Oslo Lysverker, , Dok: OL, Notat til Styringsgruppe og Investeringskomiteen, Investeringsforslag Ny rørgate Hammeren kraftverk. 66 Oslo Lysverker, , doknr: , «Tilbudsprotokoll: Forespørsel 141 Ny rørgate Hammeren.» 67 E-CO Energi, , doknr: , «Forespørsel nr 141-Ny rørgate Hammeren». 23

25 Tillatelsesprosessen - Lover og retningslinjer Rørgateprosjektet ved Hammeren kraftverk er et tiltak som krever flere godkjenninger fra myndighetsinstanser. 68 Kraftverket ligger innenfor Maridalen Landskapsvernområde, som ble opprettet ved Kongelig resolusjon i Oslomarkvassdragene er i tillegg vernet gjennom «Verneplan for vassdrag», noe som gjør det mulig å modernisere eksisterende kraftverk, men ikke bygge ut eller bygge nye kraftverk. 69 Under tillatelsesprosessen for utskiftning av rørgaten ved Hammeren kraftverk har Oslo Lysverker hatt flere utfordringer i saksbehandlingsprosessen med offentlige instanser, en prosess som ble satt i gang allerede ved utløpet av Utfordringen har vært uttalelser og godkjennelser fra de mange etatene som har hver sin godkjennelsesprosess. Dette har vært ressurskrevende og har bidratt til å forskyve startdato for anleggsarbeidene. Oppsummering saksbehandling I november 2013 oppstod det problemer med tillatelsesprosessen. NVE avklarte opprinnelig under planleggingsfasen at tiltaket ikke var søknadspliktig etter markaloven og plan- og bygningsloven, da det var et tiltak som kunne behandles etter vassdragslovgivningen. Dette ble bekreftet av både Fylkesmannen i Oslo og Akershus, samt Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten. Søknad til NVE ble derfor sendt inn på normal måte i august 2013, og man satt i gang med anbudskonkurranse for byggentreprise og rørleveranse i begynnelsen av oktober. I oktober fikk Oslo Lysverker beskjed fra NVE om at tiltaket likevel ikke kunne behandles av NVE, men var søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven, ettersom Hammeren kraftverk er konsesjonsfritt. Hammeren kraftverk er eldre enn konsesjonslovgivningen som kom i 1917, noe som betyr at anlegget ikke har konsesjon. Vanlig praksis er at anlegg som er eldre enn konsesjonslovgivningen oppfattes å ha en evigvarende konsesjon så lenge installert slukeevne ikke endres. 70 Konsesjonsbehandling etter vannressursloven var derfor utelukket og man måtte sette i gang en ny saksbehandlingsprosess mot Plan- og bygningsetaten for å avklare om man måtte søke på nytt. Man begynte nå å nærme seg planlagt byggestart i januar 2014 og så sent som 5.november fikk man avklart at tiltaket er søknadspliktig etter Markaloven og Plan- og bygningsloven. På grunn av feil i saksbehandlingen ble Oslo Lysverker lovet prioritert saksbehandling i Oslo kommune og hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Oslo Lysverker sendte så inn dispensasjonssøknad til Plan- og bygningsetaten for tiltaket i forhold til reglene i Markaloven. Her presiseres det at byggearbeidet er et nødvendig vedlikeholdstiltak. I saksbehandlingsprosessen krevdes det også en avklaring fra fylkeskommunenes avdeling for kulturminner i forhold til kulturminneloven og potensialet for funn av fornminner i tiltaksområdet. På dette tidspunktet ble det klart at anleggsarbeidene ikke kunne starte etter planlagt oppstartdato, og oppstarten ble derfor utsatt til begynnelsen av mars. Man holdt fast ved planen om å fullføre tiltaket innen slutten av Oslo Lysverker, , doknr: , «Prosess mot myndighetene». 69 Verneplan I St.prp 4, og Verneplan III St.prp. 89, Vegard, Kristiansen, 2013, Rapport: «Forprosjekt Hammeren kraftverk ny rørgate», utarbeidet av Multiconsult AS. OL, doknr: , Oslo Lysverker, , «Status prosjekt rørgate», ref: 09/2013, styremøte i Oslo Lysverker AS Fredag 13. desember. 24

26 20. desember 2013 ble søknaden som omfattet dispensasjon fra Markaloven, samt riving av øvre ventilhus godkjent fra Plan- og bygningsetaten, men ikke etter Plan- og bygningsloven, som først kom Byggesøknaden var blitt justert og riving av øvre ventilhus kansellert etter at Byantikvaren ønsket å beholde øvre ventilhus av kulturhistoriske årsaker. Plan- og bygningsetaten ga i dette godkjennelsesbrevet dispensasjon for at tiltaket kunne gjennomføres etter Plan- og bygningsloven Vannressurslovens bestemmelser om sikkerhet, tilsyn, erstatning og hvem som kan utøve rådighet gjelder likevel, og NVE har hatt tilsyn og ansvar for sikkerhet etc. Dette innebar at teknisk plan for vedlikeholdsarbeidet måtte godkjennes av NVE. 74 Denne godkjennelsen kom Uttalelser fra annen myndighet: Bymiljøetaten Aksepterte i en forhåndsuttalelse tiltaket den , med forutsetninger om at det ble gjort tiltak for å forhindre forurensing av Skjærsjøelva. De anbefalte også at traseen som vender mot elva ble sikret mot uønskede tiltak og at landskapet ble tilbakeført til en naturlig tilstand som forhindrer fremtidig erosjon og tilføring av løsmasser til elva. 76 Oslo kommune Vann- og avløpsetaten VAV og Mattilsynet håndhever drikkevannsforskriften og denne er særlig relevant i anleggsperioden for rehabiliteringen. De stilte seg positive til utskiftningen av rørgata i en forhåndsuttalelse av , dersom tiltakshaver fulgte miljøtiltakene som er beskrevet i Landskaps- og miljøplanen. 78 VAV opplyste om at det må innhentes utslippstillatelse fra VAV for a rense avløpsvann i eget renseanlegg, og at dette gjaldt bade for grå- og svartvann. Utslippstillatelse må søkes ved alle utslipp av avløpsvann til grunn eller vassdrag, ved utslipp av avløpsvann til tett tank, ved vesentlig utvidelse/ endring av eksisterende utslipp, samt når eksisterende utslipp ikke tilfredsstiller gjeldende rensekrav. Arbeidene ved Hammeren ville medføre en viss risiko for forurensning av gråvannet. Det gjaldt først og fremst avrenning, men også uhell med maskiner. Prosjektet har derfor stilt strenge krav til entreprenør på dette området for å minimere risiko og ha gode rutiner dersom uhellet først er ute. Maridalen Landskapsvernområde og Oslomarkvassdragene Maridalen landskapsvernområde er vernet for å bevare et helhetlig vakkert kulturlandskap, med særpreg som viser tidligere tiders bruk. Biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer bidrar til områdets karakter. Kraftverket ligger i Maridalen landskapsvernområde 72 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, , saksnr: , «Godkjennelse Markaloven» og Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, , saksnr: , «Rammetillatelse Hammeren kraftverk.» 73 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, , saksnr: , «Rammetillatelse Hammeren kraftverk.» 74 Oslo Lysverker, , doknr , «Brev Svar2: Anmodning om prosessmessige avklaringer». 75 NVE, , NVE tbd/ros, «Tekniske planer for nytt nedgrav GRP-trykkrør vedtak.» 76 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, , saksnr: , «Rammetillatelse Hammeren kraftverk.» 77 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, , saksnr: , «Rammetillatelse Hammeren kraftverk.» 78 Oslo Lysverker, , doknr: , «Miljøplan Hammeren». 25

27 og omfattes derfor av Forskrift om vern av Maridalen landskapsvernområde, FOR , som forbyr inngrep som vesentlig kan forandre naturmiljøet eller landskapets art. Oslo Lysverker søkte imidlertid om dispensasjon etter Verneforskriften kap V nr. 4 som fastslår at forskriften ikke er til hinder for: «Vanlig vedlikehold av eksisterende hus, veier og anlegg, herunder drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur med tilgrensende stasjonsområder, samt vassdrags- og energianlegg og hydrologiske målestasjoner.» NVE uttalte i epost (dok.nr ) at de hadde oversett at kraftverket lå innenfor Maridalen landskapsvernområde og at vassdraget er vernet av Oslomarkvassdragene. Dette betyr at konsesjonsbehandling etter vannressursloven var utelukket, og at Fylkesmannen er vassdragsmyndighet, noe som innebar søknad til Plan- og bygningsetaten som beskrevet tidligere. Markaloven Markaloven tillater kun inngrep i Marka for å fremme naturopplevelser og friluftsliv, samt idrett. Loven skal likevel ikke være til hinder «bærekraftig bruk til andre formål». Bygge- og anleggstiltak er i utgangspunktet forbudt i 5. Det måtte derfor søkes om unntak fra dette til vedlikehold av offentlig infrastruktur. 79 Plan- og bygningsetaten ga godkjennelse av Markaloven og dispensasjon til vedlikeholdsarbeidet, forutsatt at hensynet til naturopplevelse, friluftsliv og idrett ble best mulig ivaretatt. 80 Naturmangfoldloven Det er ikke avdekket sårbare naturtyper i anleggsområdet, så det forventes ingen problemer i forhold til dette. Det måtte likevel påregnes å gjøre en del avbøtende tiltak i forbindelse med anleggsperioden, for eksempel å redusere avrenning til elven o. l. Dette har ikke vært til hinder for planene og er tatt hensyn til i byggeperioden. Regionkontor landbruk Regionkontor landbruk har uttalt at de ikke har innvendinger mot at tiltaket gjennomføres, forutsatt at dette ikke avviker fra det som tidligere er behandlet etter Markaloven. 81 Bydelsutvalget i Nordre Aker v/ Miljøplan- og samferdselskomitéen slo i møte fast at de ikke har innsigelser til at det gis rammetillatelse for utskiftning av rørgate ved Hammeren kraftverk. Innstillingen ble vedtatt i møte Byantikvaren - kulturminneverdi Området rundt Hammeren kraftverk er preget av sterk kulturminneverdi, og har industrihistorie som stammer tilbake til 1600 tallet. I tillegg er det flere områder med fornminner å ta hensyn til. Alle bygninger tilknyttet Hammeren kraftverk med unntak av øvre ventilhus stod på gul liste hos Byantikvaren under prosjektstart. Oslo Lysverker søkte derfor om riving av dette bygget, ettersom ventilhuset ikke lenger var nødvendig for driften av anlegget. 79 Kristiansen, 2013, Rapport: «Forprosjekt Hammeren kraftverk ny rørgate», OL, doknr: , Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, , saksnr: , «Godkjennelse Markaloven». 81 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, , saksnr: , «Rammetillatelse Hammeren kraftverk.» 82 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, , saksnr: , «Rammetillatelse Hammeren kraftverk.» 26

28 Forprosjektrapporten avdekker at den nye traséen legges i den eksisterende, og derfor ikke vil komme i konflikt med eventuelle ukjente fornminner. Dispensasjon fra Markaloven, jf.saksnummer , for rivning av øvre ventilhus, ble gitt av Plan- og bygningsetaten. Den opprinnelige søknaden ble så trukket ettersom Byantikvaren, på grunn av ventilhusets kulturminneverdi, ønsket at det ble bevart. 83 «Alle de eldre bygningene med unntak av øvre ventilhus er oppført på Byantikvarens gule liste. Dette er en feil vi har oppdaget nå og øvre ventilhus vil nå bli oppført på listen. Tiltaket medfører at alle de 83 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, , saksnr: , «Igangsettingstillatelse Hammeren kraftverk.» 27