SLUTTRAPPORT. Universell utforming som regional utfordring. Nord-Trøndelag som pilotfylke

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Universell utforming som regional utfordring Nord-Trøndelag som pilotfylke April 2014

2 1

3 Innledning Leder i styringsgruppa og fylkesråd for samferdsel og miljø, Tor Erik Jensen Nord-Trøndelag har i en fireårsperiode vært pilotfylke for universell utforming. Denne sluttrapporten er utarbeidet for Fylkestinget, og trekker fram hovedtrekkene i det viktige arbeidet vi har gjort i Nord-Trøndelag. Allerede i felles fylkesplan slo vi fast at prinsippet om universell utforming skulle stå sentralt i fylkenes arbeid, og at arbeidet må være sektorovergripende. Den nasjonale visjonen er at Norge skal være et universelt utformet land innen Gjennom universell utforming skal vi skape et samfunn hvor alle i størst mulig grad kan opptre selvstendig, uavhengig av alder eller funksjonsevne. Det handler om likeverd og om at alle skal kunne delta. Universell utforming er samtidig en viktig strategi for å oppnå sosial og økonomisk bærekraft. Med en stadig økende andel eldre i Nord-Trøndelag, som i landet for øvrig, blir det ekstra viktig å skape et samfunn hvor flest mulig av oss har mulighet for aktiv deltakelse i samfunnsliv og ikke minst, arbeidsliv. Vi har ikke råd til å la noen stå utenfor! Universell utforming inngår i fylkenes ordinære ansvar og oppgaver, både gjennom egne oppgaver og ved veiledning overfor kommunene. Som pilotfylke har vi økt innsatsen på regionalt nivå utover det ordinære og vi har tilført den nasjonale satsningen på universell utforming en merverdi. Samhandling mellom fylkeskommunen, fylkesmannen, kommuner og nasjonale instanser har stått sentralt i perioden. De siste fire årene har mye skjedd i Nord-Trøndelag. Det har vært spennende å se hvordan forståelsen av universell utforming har endret seg siden det fylkeskommunale rådet for likestilling av funksjonshemmede (RLF) begynte å sette temaet på dagsorden for en del år tilbake. Vi er på rett veg, og mye er på plass, men det er fortsatt et stykke igjen til vi er i mål på alle felter. Derfor må vi fortsette å jobbe aktivt med universell utforming også i framtida. Som denne rapporten viser har pilotarbeidet tilført satsingen en ekstra kraft. Tverrsektorielt arbeid og en god forståelse av hva universell utforming er, er vesentlige suksessfaktorer. Nå som pilotfylkeperioden er over må vi ta med oss erfaringene og kompetansen videre inn i det viktige felles arbeidet med universell utforming. Jeg ønsker oss alle lykke til med videre arbeid mot et universelt utformet Norge i 2025! 2

4 Forkortelser RLF MD KMD Det fylkeskommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Miljøverndepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet K1 Refererer til Regjeringens handlingsplan for universell utforming K står for kommunerettet tiltak. Tallet 1 for tiltak 1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner. K5 Refererer til Regjeringens handlingsplan for universell utforming K står for kommunerettet tiltak. Tallet 5 for tiltak 5: kompetanseprogram for politikere og ansatte i kommunene. RUP Regionalt utviklingsprogram HUNT Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag HiNT Høgskolen i Nord-Trøndelag TFoU Trøndelag forskning- og utvikling KS Kommunesektorens organisasjon 3

5 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Forkortelser... 3 Innholdsfortegnelse... 4 Sammendrag... 7 Definisjoner og sentrale begrep... 9 Universell utforming... 9 Diskriminerings og tilgjengelighetsloven... 9 Plan og bygningsloven... 9 Andre sentrale lover og regelverk Bakgrunn Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner Sentrale bakgrunnsdokumenter Organisering og forankring Nord-Trøndelag sine satsingsområder Universell utforming som regional strategi Universell utforming inn regionale planer og virkemidler: Kompetansehevende tiltak Kompetanseutvikling innen universell utforming Pilotkommuner og foregangskommuner Pilot- og foregangskommuner Nord-Trøndelag med aktiv deltakelse på Miljøverndepartementets samlinger Konferanser og studieturer med andre arrangører Kompetanseprogram for politikere og ansatte i kommunene, K Kurs og konferanser vi har arrangert i Nord-Trøndelag Formidling på konferanser og andre fora Regjeringens sluttrapport Utviklingsprosjekt innen ulike områder Samarbeidsmodeller Utbyggingsprosjekt med fokus på videregående skoler Natur- og kulturlandskap Økonomi Regnskap Vegen videre Vedlegg

6 Vi mener at økt kompetanse, både på det regionale nivået og i kommunene, samt en bevisst bruk av planer og tilskuddsmidler gjør at Nord-Trøndelag har kommet lenger i arbeidet med universell utforming. Tore Kristiansen, leder i Rådet for likestilling av funksjonshemmede. Universell utforming medfører ikke store ekstrakostnader når det blir tatt med fra starten av. Karl Arne Jensen, prosjektleder ved Eiendomsavdelingen i fylkeskommunen. Universell utforming og folkehelsearbeid har mye felles. Begge er sektorovergripende og handler om å legge til rette for at alle skal kunne leve gode liv. Kyrre Kvistad, folkehelsekoordinator i fylkeskommunen Vi ser at det har blitt et tydeligere fokus på universell utforming i planarbeidet som utføres internt hos Fylkesmannen. Toril Bj. Skjørholm, rådgiver, Sosial-, helse- og barnevernavdelingen hos Fylkesmannen Jeg opplever en større bevissthet rundt universell utforming etter den interne «Visste du at - kampanjen» der questback-undersøkelsen var viktig. Å ha universell utforming- prinsipper i bunn gjorde det også lettere for oss i kommunikasjonsavdelingen å sette i gang et klarspråksprosjekt i Elin Solvang, kommunikasjonsavdelingen, fylkeskommunen 5

7 Nå som prosjektperioden er over er det mer selvsagt å innarbeide universell utforming i alle sammenhenger. Kirsten Haugum, prosjektansvarlig og fylkesutviklingssjef. Jeg synes vi brukerne i referansegruppen fikk tillit og handlingsrom. Som deltaker har jeg lært mye i prosjektet, en lærdom jeg forsøker å bringe videre i alt annet frivillig organisatorisk arbeid jeg deltar i. Jon Aksel Johnsen, Rådet for likestilling av funksjonshemmede og referansegruppa. Når prinsippene om universell utforming legges til grunn ved utforming av parker og sentrumsområder øker kvaliteten og bruksmulighetene. Det inspirerte «Byer på bytur» på befaring i Trondheim. Grete Sildnes, overarkitekt ved regional utviklingsavdeling i fylkeskommunen. Ved Bølareinen ser vi at de løsningene som skal gi best mulig tilgjengelighet for flest mulig, også er de løsningene som kan sikre kulturminnene mot tråkkskader og hærverk. En vinn-vinnsituasjon! Helle Vangen Stuedal, arkeolog/ innholdsutvikler ved Bergkunstmuseet Universell utforming senker terskelen og gir alle mulighet til å bruke våre idrettsanlegg og tilrettelagte friluftsområder. Thor Brandt, funksjonsleder idrett og frivillighet i fylkeskommunen 6

8 Sammendrag Nord-Trøndelag har vært pilotfylke for universell utforming som en del av tiltak K1 i den nasjonale handlingsplanen Norge universelt utformet Dette har vært et samarbeid mellom fylkesmannen og fylkeskommunen, med støtte av Miljøverndepartementet (MD). Satsingen har vært organisert som et prosjekt med en prosjektorganisasjon som har satt samarbeid på tvers av avdelinger og virksomheter i system. Landskapsarkitekt Anne Caroline Haugan har vært ansatt som prosjektleder i 50 % stilling på Fylkets hus fra Universell utforming inngår i fylkenes ordinære ansvar og oppgaver, både gjennom egne oppgaver og ved veiledning overfor kommunene. Pilotstatusen har ført til økt fokus på temaet. Vi kan slå fast at økt kompetanse, bevisst bruk av planer og tilskuddsmidler, samt flere utviklingsprosjekt i pilotperioden har ført Nord- Trøndelag et godt stykke videre i arbeidet med universell utforming. Sektorovergripende prosessarbeid tar tid, men vi har nådd de fleste prosjektmålene fra prosjektplanen som ble lagt fram for Fylkestinget i Prosjektplanen fra 2009 pekte ut 3 områder vi skulle ha spesielt fokus på i Nord-Trøndelag: 1) Universell utforming som regional strategi 2) Kompetanseutvikling innen universell utforming 3) Utviklingsprosjekt innen ulike områder Universell utforming som regional strategi I løpet av pilotperioden har universell utforming kommet tydelig inn i regionale planer som regional plan for arealbruk, RUP og handlingsplan for idrett og friluftsliv, i tillegg til tilskuddsordninger som friluftsmidler og spillemidler. Universell utforming er også tema i veiledning og høringsuttalelser til kommunale planer hos både fylkesmannen og i fylkeskommunen. Det har vært gjennomført flere kompetansetiltak for medarbeidere hos fylkeskommunen og fylkesmannen, eksempelvis en kunnskaps- og holdningskampanje på fylkesmannens og fylkeskommunens intranett, og temalunsjen «fra Verdal til Barcelona» hos fylkesmannen. Siden 2011 har Rådet for likestilling av funksjonshemmede (RLF) delt ut pris for god universell utforming på KS sin høstkonferanse. Prisen virker inspirerende og har et positivt fokus på inkludering og tilgjengelighet. I 2013 ga MD støtte til fase 1 i forsknings- og utviklingsprosjektet «Blir folk friskere av offentlige bevilgninger til folkehelse, friluftsliv, nærmiljø- og idrettsanlegg? Fører universell utforming til at turområdene og anleggene blir brukt av flere?» Det nyskapende forskningsog utviklings-arbeidet er et samarbeid mellom fylkeskommunen, HiNT, HUNT og TFoU. Kompetanseutvikling innen universell utforming Kommunenes styring og arbeid er avgjørende for utvikling og gjennomføring av universell utforming. Med støtte fra MD har vi rekruttert Lierne, Overhalla, Namsskogan, Stjørdal og Frosta som pilotkommuner, og Nærøy, Steinkjer og Namsos som foregangskommuner i den nasjonale satsingen. Ressurskommunen Verdal har vært en sentral og viktig samarbeidspartner i prosjektperioden, med erfaring som pilotkommune allerede fra Aktiviteten i kommunene har vært med på å øke fokuset på universell utforming i fylket. 7

9 I tillegg til bred og aktiv deltakelse i MDs nasjonale konferanser har fylkesmannen og fylkeskommunen arrangert en rekke kurs og konferanser i Nord-Trøndelag, ofte i samarbeid med andre, som ressurskommunen Verdal, RLF, KS, Trondheim kommune, Husbanken, NAV hjelpemiddelsentralen med flere. Tre hovedtyper utviklingsprosjekt 1. Samarbeidsmodeller 2. Utbyggingsprosjekt med fokus på videregående skoler 3. Natur og kulturlandskap Samarbeidsmodeller RLF har vært en sentral og viktig samarbeidsaktør i pilotperioden og en viktig katalysator i arbeidet med universell utforming. Fellesmøtene i pilotens referansegruppe og prosjektgruppa har vært kombinert med befaringer på videregående skoler og idrettshaller. Piloten og RLF har også samarbeidet om ulike kompetansehevende tiltak for de kommunale rådene i fylket, med fokus på universell utforming. Utbyggingsprosjekt med fokus på videregående skoler Fylkeskommunen bygger og drifter de videregående skolene. I perioden har alle de 11 skolene gjennomgått vesentlige ombygginger og oppgraderinger. Universell utforming har vært sentralt i arbeidet, og som pilotfylke har fokuset økt ytterligere. I 2012 kartla Eiendomsavdelingen tilgjengeligheten ved de videregående skolene, tannklinikkene og Fylkets Hus. Arbeidet blir fulgt opp i økonomiplanen. Fordi både fylkeskommunen og kommunene er skoleeiere samarbeidet vi med ressurskommunen Verdal om en erfaringskonferanse om skoler og universell utforming i Alle kommunene i fylket ble invitert, og konferansen samlet et 50-talls deltakere. Natur- og kulturlandskap Fylkeskommunen deler årlig ut friluftsmidler. Tildelingskriteriene sikrer at tiltak og aktiviteter som tilrettelegger for alle, uavhengig av alder og funksjonsevne blir prioritert. Pilotprosjektet har utarbeidet en enkel folder med 10 tips for mer tilgjengelige friluftsområder. Denne er tilgjengelig på NTFKs hjemmeside, og blir lagt ved svarbrevene til de som søker friluftsmidler. Gjennom pilotfylkeprosjektet kunne fylkeskommunens kulturavdeling søke om prosjektstøtte til å utvikle Bølareinen for alle. Dette er en del av Bergkunstreisen og en viktig satsing for Nord-Trøndelag. MD og piloten har totalt sett bidratt med kroner til budsjettet for detaljprosjekteringen av Bølareinen. Universell utforming skal ha en sentral plass i arbeidet, både ved formidling og fysisk tilrettelegging. 8

10 Illustrasjon: Trond Bredesen Definisjoner og sentrale begrep Universell utforming Universell utforming innebærer at produkter og omgivelser utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Hovedløsningen skal kunne brukes av flest mulig. Dette gjelder ikke bare personer med nedsatt funksjonsevne, men også for eksempel familier med barn i barnevogn og eldre. Universell utforming: Nødvendig for noen bra for alle! Diskriminerings og tilgjengelighetsloven 9. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. 10. Universell utforming av bygninger, anlegg mv. For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Plan og bygningsloven Universell utforming er tatt med i plan- og bygningslovens formålsparagraf og flere andre steder i loven. Loven gir hjemmel for utforming av byggteknisk forskrift. Her står krav til universell utforming av bygninger og uteareal sentralt. Loven gir også hjemmel til å fastsette forskrifter om oppgradering av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder. Det kan skje gjennom nasjonale forskrifter eller kommunal planlegging. Andre sentrale lover og regelverk Universell utforming er også inkludert i en rekke andre lover og regelverk, eksempelvis: Arbeidsmiljøloven Lover om universiteter og høgskoler, om fagskoleutdanning, om folkehøgskoler, om grunnskolen og den videregående opplæringa Lov om offentlige anskaffelser Lov om folkehelsearbeid Forskrifter om universell utforming på transportsektoren 9

11 1. Bakgrunn Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner Nord-Trøndelag har vært pilotfylke for universell utforming som en del av tiltak K1 i Stoltenberg-regjeringens handlingsplan Norge universelt utformet Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner Universell utforming utvikles som en strategi i kommunal og regional planlegging og forvaltning. Tiltaket inkluderer ressurskommuner, pilotfylker og nye pilotkommuner. Alle fylker og 25 % av kommunene bør aktivt med innen Gjennomføring: Ansvarlig: Miljøverndepartementet Universell utforming inngår i fylkenes ordinære ansvar og oppgaver, både gjennom egne oppgaver og ved veiledning overfor kommunene. Pilotfylkeprosjektet har vært et samarbeid mellom fylkesmannen og fylkeskommunen. Som pilotfylke har vi økt innsatsen på regionalt nivå utover det ordinære og tilført den nasjonale satsningen på universell utforming en merverdi. Samhandling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen, kommuner og nasjonale instanser har stått sentralt i perioden. Flere lokale forhold og fortrinn ble lagt til grunn i søknadsprosessen i 2009: Ett av Nord-Trøndelags fremste fortrinn er mulighet for friluftsliv Verdal kommune har erfaringer som pilotkommune HUNT (helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) er en aktuell samarbeidsaktør Nord-Trøndelag har høg kompetanse på brukermedvirkning Partnerskapet Tilgjengelighetskomiteen er en etablert arena for samhandling mellom etater og brukere Nord-Trøndelag har et bredt engasjement i folkehelsearbeid RLF har hatt universell utforming som et gjennomgående arbeidstema i en årrekke. Sentrale bakgrunnsdokumenter - Regjeringens handlingsplan for universell utforming Nasjonal prosjektbeskrivelse fra Miljøverndepartementet Prosjektplan lagt fram for Fylkestinget i desember Revidert prosjektplan lagt fram for Fylkesrådet i juni Miljøverndepartementets sluttrapport 10

12 2. Organisering og forankring Gjennom pilotperioden har vi arbeidet i tråd med føringer fra Miljøverndepartementet og vår reviderte prosjektplan, godkjent av Fylkesrådet 27. juni Anne Caroline Haugan ble ansatt i 50 % prosjektstilling fra 1. januar Fra 1. januar 2013 har hun vært ansatt som samfunnsplanlegger ved Regional utviklingsavdeling på Fylkets hus. Forkortelser: FM: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag FK: Nord-Trøndelag fylkeskommune RLF: Rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne KS: Kommunesektorens organisasjon Ikke egen prosjektstilling i NAV: Arbeids- og velferdsetaten PA: Prosjektansvarlig PL: Prosjektleder Illustrasjonen viser organisasjonsmodellen til pilotfylkeprosjektet. Styringsgruppa har vært ledet av fylkesråd for samferdsel og miljø etter valget høsten Fra Fylkesmannen har kommunaldirektøren deltatt, fra fylkeskommunen fylkesutviklingssjefen, fra det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne (RLF) har leder (politisk valgt) og brukerrepresentant deltatt. Det har vært seks møter i styringsgruppa i perioden Prosjektleder har vært sekretær. Referansegruppa er, som organiseringsmodellen viser, bredt sammensatt. I perioden har det vært fem møter i referansegruppa. Prosjektleder har vært sekretær og møteleder. Prosjektgruppa har også deltatt på møtene. Møtene har vært holdt på ulike steder i fylket og enkelte ganger vært kombinert med befaring: Statens hus, Verdal videregående skole, Møller Nord-Trøndelag kompetansesenter, Trønderhallen, Ole Vig videregående skole og Stjørdalshallen, Steinkjer videregående skole og Steinkjerhallen. Prosjektgruppa har seks faste deltakere fra ulike avdelinger hos Fylkesmannen og fylkeskommunen, i tillegg til prosjektleder. I tillegg til møtene med referansegruppa har prosjektgruppa hatt 20 møter i perioden Prosjektleder har vært sekretær og møteleder. 11

13 3. Nord-Trøndelag sine satsingsområder I prosjektplanen som ble lagt fram for Fylkestinget i desember i 2009 ble det pekt ut tre fokusområder vi skulle arbeide spesielt med i Nord-Trøndelag. Satsingsområdene, med hovedmål og gjennomførte tiltak, oppsummeres på de neste sidene. Regional strategi. Universell utforming har kommet inn i regionale planer og virkemidler. Utviklingsprosjekt. MD har gitt støtte til forsknings- og utviklingsarbeid for fylkeskommunen, HUNT, HiNT og TFoU. Kompetanseutvikling. På studieturen «Byer på bytur» dro bykommunene i Nord-Trøndelag på befaring til ressurskommunen Trondheim under overskrifta byutvikling, universell utforming, grønn og blå arealbruk. 12

14 3.1 Universell utforming som regional strategi Hovedmål: Nord- Trøndelag skal integrere universell utforming i regional virksomhet og være et forbilde for kommuner og andre fylker. Universell utforming er både et juridisk begrep og en strategi. Det har vært et mål for pilotfylket å tydeliggjøre ambisjoner for Nord- Trøndelag fylke og kommunene, samt å bidra til økt kunnskap og positiv oppmerksomhet rundt universell utforming. Det har vært et mål at prinsippene for universell utforming skal bli så innarbeidet at satsningen ikke stopper opp når pilotprosjektet nå avsluttes. Universell utforming inn regionale planer og virkemidler: Allerede i felles fylkesplan ble det slått fast at prinsippet om universell utforming skulle legges til grunn for å øke tilgjengeligheten til offentlige bygg, uteområder, transportsystemer og kulturarenaer. I tillegg skulle alle nye fylkeskommunale investeringer vurderes i forhold til prinsippene om universell utforming og tiltakene skulle være sektorovergripende. Universell utforming er eget resultatområde i embetsoppdraget til fylkesmannen. I løpet av de siste 3-4 årene har universell utforming kommet tydelig inn i regionale planer, virkemidler og veiledningsoppgaver. Regional plan for arealbruk (2013): Planleggingen i fylket skal legge prinsippet om universell utforming til grunn, og sikre god tilgjengelighet for alle uavhengig av alder og funksjonsevne. Regionalt utviklingsprogram i Nord- Trøndelag (RUP): I 2010 ble universell utforming tatt inn som tildelingskriterium for RUP Fra RUP 2011 ble universell utforming løftet opp som et sentralt perspektiv. Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag : Universell utforming et sentralt perspektiv. Strategi for idrett og friluftsliv i Nord-Trøndelag med handlingsplan for idrett og friluftsliv : Universell utforming er løftet opp og skal stå sentralt i arbeidet. Spillemidler: Universell utforming har i lengre tid vært en forutsetning, men forståelsen og oppfølgingen av temaet har blitt forsterka i løpet av pilotperioden. Fylkeskommunale friluftsmidler: Ordlyden er i tildelingskriteriene er endret. Nå blir «anlegg som tilrettelegges for alle, uavhengig av alder og funksjonsevne» prioritert. Veiledning og høringsuttalelser på kommunale planer: Med utgangspunkt i nasjonale føringer og regelverk, og ikke minst de regionale føringene fra planverket nevnt over, er universell utforming et naturlig tema i mange av våre høringsuttalelser til kommunenes samfunns- og arealplaner. 13

15 Kompetansehevende tiltak Tiltakene vi beskriver under dette hovedmålet er satsinger på det regionale nivået, og kompetansetiltak hvor medarbeidere hos fylkeskommunen og fylkesmannen har vært målgruppa. I løpet av prosjektperioden har prosjektleder informert om universell utforming og om pilotprosjektet ved flere ulike avdelinger i fylkeskommune og ved fylkesmannen. Interpellasjon om universell utforming i Fylkestinget Fylkesråd for samferdsel og miljø, Tor Erik Jensen, er leder av styringsgruppa for pilotfylkeprosjektet. Han svarte i oktober på interpellasjon i Fylkestinget og redegjorde for arbeidet med universell utforming i pilotperioden. Interpellasjonen, med påfølgende ordskifte, ligger på netttv, cirka 19:45 ut i filmen: MyeBlXlp_8GUElO8votd8I8&index=2 Studieturer til Barcelona i 2011 og 2012 Barcelona har arbeidet systematisk med universell utforming eller «design for all» gjennom en årrekke. Prosjektleder og Toril Bj. Skjørholm (medlem i prosjektgruppa fra fylkesmannen) deltok på studietur i regi av KS i Gjennom foredrag og befaringer med bl.a. Husbanken ble utbyttet av turen godt. Bilder fra Barcelona har vært brukt i mange ulike sammenhenger. To av medlemmene i det fylkeskommunale rådet for likestilling av funksjonshemmede var med på studieturen KS arrangerte til Barcelona i april Deltakerne har i etterkant hatt innlegg i ulike sammenhenger hvor de har fortalt fra turen og om byens gode arbeid med universell utforming. Pilotfylket bidro økonomisk til turen. Fylkesmannens kommunalavdeling var på studietur til Barcelona høsten Universell utforming var ett av temaene, og de 16 medarbeiderne besøkte bl.a. stiftelsen Design for All Foundation. De deltok også på befaring ledet av Francesc Aragall, og så en rekke eksempler på hvordan byens gater, metrosystem og strandpromenade er tilrettelagt for alle. Miljøverndepartementet bidro økonomisk til kommunalavdelingens studietur. 14

16 Intern kampanje på fylkesmannens og fylkeskommunens intranett Universell utforming var tema på fylkesmannens intranett i hele mai 2011 og hos fylkeskommunen i januar I denne perioden stod en rollup med informasjon om universell utforming og pilotfylket Nord- Trøndelag sentralt plassert i foajeen i henholdsvis Statens hus og Fylkets hus. Ukentlig ble det lagt ut faktainformasjon på intranett, under overskriften Visste du at. Kampanjen rettet seg mot alle ansatte, og ble avslutta med en quiz og trekning av en universelt utforma premie. Premie: Tannbørster fra Jordan. Tannbørste og innpakning er prisbelønt for god design og en utviklingsprosess i samarbeid med elitebrukere som barn, revmatikere og svaksynte. I tillegg fikk vinnerne hvert sitt eksemplar av Regjeringens handlingsplan for universell utforming. Pris for god universell utforming Etter forslag fra referansegruppa oppretta det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne (RLF) i 2011 en pris for god universell utforming. Prisen kan gis til en enkeltperson, organisasjon, bedrift eller kommune som har gjort en særlig innsats for å fremme universell utforming av samfunnet, eller på annen måte arbeidet ut over det vanlige for å bedre tilgjengeligheten i sitt lokalmiljø. Prisen har vært delt ut av fylkesordføreren på KS sin høstkonferanse i november i tre år. Prisutdelingen har fått oppslag i lokalpressen og gitt universell utforming et positiv fokus. Også i 2014 vil RLF dele ut pris for god universell utforming. 2011: Værnesregionen legevakt 2012: Myra nærmiljøanlegg 2013: Stjørdalshallen og Jernbaneparken Værnesregionen legevakt fikk prisen for å være et godt eksempel på alt universell utforming kan involvere, med tiltak for nedsatt syn, bevegelse, hørsel etc. Legevakta er også et godt eksempel på at et vellykket resultat krever at flere parter må samarbeide under planlegging og bygging. Rapp IL fikk prisen for sitt lange og gode arbeid med opparbeidelse og drift av Myra nærmiljøanlegg i Frosta kommune. Med sine gode universelle løsninger har Myra nærmiljøanlegg blitt et viktig møtested og samlingspunkt for mennesker i et stort område, uavhengig av alder, nasjonalitet og funksjonsevne. Prisen ble delt mellom Stjørdal og Verdal kommune. Jernbaneparken i Verdal er et resultat av god planlegging over flere år. Med fokus på universell utforming har kommunen fått en park som er god for alle, uavhengig av alder og funksjonsevne. Universell utforming har stått sentralt i alle faser under oppføring av Stjørdalshallen. Et godt eksempel på at brukermedvirkning fra tegnestadiet til ferdigstillelse ga godt resultat. 15

17 Fra Verdal til Barcelona. Temalunsj om universell utforming hos Fylkesmannen juni Barcelona har arbeidet systematisk på inclusive design siden OL i Den lokale vinklingen mot Verdal skyldes at kommunen i en årrekke har jobbet for å få et mer inkluderende bysentrum. 25 deltakere og alle avdelinger hos Fylkesmannen var representert på temamøtet. Foto fra Verdalsøra, fotograf Ø. Holand. Blir folk friskere av offentlige bevilgninger til folkehelse, friluftsliv, nærmiljø- og idrettsanlegg? Fører universell utforming til at turområdene og anleggene blir brukt av flere? I 2013 søkte fylkeskommunen Miljøverndepartementet om prosjektmidler, og fikk innvilget kroner til et forsknings- og utviklingsarbeid om vår egen virkemiddelbruk. Fylkeskommunen har inngått en samarbeidsavtale med Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), Nord-Trøndelag forskning- og utvikling (TFoU) og HUNT forsknings-senter ISM NTNU (HUNT) om fase 1 i et forsknings- og utviklingsprosjekt. Arbeidet pågår. Fylkeskommunen bevilger årlig midler til ulike tiltak som skal bedre folkehelsa. Eksempel på dette er friluftsmidler, midler til ulike folkehelsetiltak og ikke minst spillemidlene til tursti-, nærmiljø- og idrettsanlegg. Gjennom forsknings- og utviklingsprosjektet skal vi utvikle en metode som måler effekten av virkemiddelbruken. På det viset får vi et bedre grunnlag for å disponere virkemidlene på en best mulig måte for innbyggerne i fylket. I arbeidet ligger utvikling av indikatorer og målemetoder som ikke bare måler frekvens eller antall besøk, men som også gir informasjon om hvilke typer brukere anleggene har, og om universelle anlegg blir brukt av flere. Resultatene og metodikken vil ha overføringsverdi til andre nasjonale aktører som bevilger midler til tiltak innen folkehelse, friluftsliv, idrett og universell utforming. Forskningsarbeidet er planlagt å gå over flere år, men utviklingen av metodikken vil skje i løpet av Klart språk Klart språk er et viktig verktøy i arbeidet med universell utforming. Fylkesmannen har tidligere arbeidet med temaet, og i løpet av pilotperioden har også kommunikasjonsavdelingen i fylkeskommunen arbeidet med et eget klarspråkprosjekt. Det har blant annet blitt utarbeidet en rapport som viser at fylkeskommunen kan bli bedre på mange felt, og mange medarbeidere har vært på kurs. Den interne kampanjen pilotfylkeprosjektet kjørte i 2012 førte til økt bevissthet rundt temaet, og det å ha viktige universell utforming- prinsipper i bunn gjorde det lettere for kommunikasjonsavdelingen å sette i gang et klarspråksprosjekt i klarspråk.no 16

18 4.2. Kompetanseutvikling innen universell utforming Hovedmål: Bidra til at kunnskapen om universell utforming øker i Nord- Trøndelag. Pilotkommuner og foregangskommuner Kommunenes styring og arbeid er avgjørende for utvikling og gjennomføring av universell utforming. Det gjelder alle de prioriterte områdene i Regjeringens handlingsplan. Regjeringens handlingsplan opererte med flere satsinger og tiltak knytta til kommunene, deriblant pilotfylkeprosjektet (K1) Nord-Trøndelag har vært en del av. K1-tiltaket omfattet ressurskommuner, pilotfylker, pilotkommuner og etter hvert foregangskommuner. Målet i handlingsplanen er at alle fylker og minst 25 % av kommunene skal være aktivt med i utviklingsprosjektet innen Ressurskommunen Verdal kom tidlig inn i Miljøverndepartementets satsing som pilotkommune og gikk i 2009 over til å bli ressurskommune. Det har vært et stort fortrinn å ha en så sentral og viktig samarbeidsaktør i vår pilotfylkeperiode. Pilot- og foregangskommuner I 2010 rekrutterte vi i fem pilotkommuner med midler fra Miljøverndepartementet: Lierne, Overhalla, Namsskogan, Stjørdal og Frosta. I tillegg ble Levanger pilotkommune via ressurskommunen Verdal. I 2011 rekrutterte vi 3 foregangskommuner i Nord-Trøndelag: Nærøy, Steinkjer og Namsos. Pilotkommunen Overhalla er i gang med å utarbeide egen kommunedelplan for universell utforming. Aktiviteten i kommunene har utvilsomt vært med på å øke fokuset på universell utforming i fylket. Pilotkommune (6) Foregangskommune (3) Ressurskommune (1) Kartet viser ressurs-, pilot- og foregangskommunene i Nord-Trøndelag. Cirka 40 % av kommunene i fylket har vært med i det nasjonale utviklingsprosjektet.

19 Nord-Trøndelag med aktiv deltakelse på Miljøverndepartementets samlinger Det har i løpet av pilotperioden vært arrangert en rekke samlinger i pilotarbeidet, både for fylkene og for kommunene. MD har bevisst valgt å legge disse samlingene rundt om i landet, og i 2010 var Nord-Trøndelag vertskap for en pilotfylkesamling på Stiklestad, med fokus på universell utforming, folkehelse og friluftsliv. De nord-trønderske pilotkommunene deltok også her. Samlingene har vært kombinert med befaringer med fokus på universell utforming i blant annet Fredrikstad, Alta, Risør, Kristiansand, Molde, Stavanger, Haugesund, Gjøvik, Drammen og på Hamar. Flere av samlingene har hatt egne vinklinger på universell utforming, som kulturminner, plan- og bygningsloven med teknisk forskrift, innovasjon og entreprenørskap, friluftsliv, lyssetting med mere. Pilotfylket Nord-Trøndelag har ved flere anledninger bidratt i programkomite og med faglige innlegg, med fokus på våre strategier og erfaringer. På en samling i Drammen i 2013 holdt Steinkjer kommune et innlegg om kommunens arbeid med egen lysplan. I 2012 var Norge vertskap for «Universal design 2012», en stor internasjonal konferanse på Lillestrøm. Her deltok en gruppe på seks fra fylkesmannen og fylkeskommunen. Konferansen ble kombinert med egen befaring til Oslo, med fokus på universell utforming. Margarinfabrikken barnehage, Schandorffs plass og Operaen ble besøkt. Også på Miljøverndepartementets store avslutningskonferanse på Hamar deltok Nord- Trøndelag med en større delegasjon, representert både fra administrasjonen og fra det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konferanser og studieturer med andre arrangører Der det har vært relevant har representanter fra Nord-Trøndelag deltatt på konferanser i regi av nasjonale aktører, både som deltakere, og som innledere og ressurspersoner. I 2010 deltok medarbeidere fra administrasjonen i fylkeskommunen og RLF på en større transportkonferanse i Stavanger. Dette ble kombinert med en svært utbytterik studietur til ressurskommunen Kristiansand. Også i 2011 deltok vi på en nasjonal konferanse om universell utforming i transportsektoren, på Lillehammer. I 2011 holdt prosjektleder innlegg på en stor nasjonal konferanse i regi av KS, om Nord- Trøndelags strategier og erfaringer som pilotfylke. I 2012 holdt RLF innlegg om Hurtigbåten Foldafjord og flytebrygger på Deltasenterets konferanse om universell utforming innenfor maritim transport. Bakgrunnen for innlegget var det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne sin sterke involvering i prosessen rundt utformingen av Hurtigbåten Foldafjord og "pådriverrollen" RLF har hatt opp mot det politiske nivået for å få flytebrygger langs skipsleden. I 2013 deltok vi på Deltakonferansen i Kirkenes, om universell utforming innen transportsektor på Nordkalotten. 18

20 Kompetanseprogram for politikere og ansatte i kommunene, K5 Direktoratet for byggkvalitet, i samarbeid med flere, har utarbeidet et nettsted som gir opplæring i universell utforming innenfor plan- og bygningslovens virkeområde. Dette er tiltak 5 for kommunerettet satsing i Regjeringens handlingsplan, derav navnet K5. Kari Gregersen Næss i Verdal kommune er utdannet instruktør innen programmet, og har bistått oss ved en rekke anledninger, blant annet på de tre temadagene som ble arrangert i Namdalen høsten Tone Rønnevig Direktoratet for byggkvalitet informerte om K5-programmet og universell utforming på Plandagen Plandagen er et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen og fylkeskommune, hvor planleggerne i kommunene i Nord-Trøndelag er målgruppa. Kurs og konferanser vi har arrangert i Nord-Trøndelag Vegen til et universelt utforma kommunesenter I juni 2010 arrangerte vi i samarbeid med ressurskommunen Verdal fagdag Vegen til et universelt utforma kommunesenter. Både befaring, introduksjon til K5 og informasjon om Verdals arbeid med sentrum stod på programmet. Alle kommunene i fylket ble invitert og det var god oppslutning. Kan vi ha universell utforming hele året? En regional konferanse om universell utforming, drift og vedlikehold av uteområder. Konferansen ble avholdt i Trondheim i oktober 2012, i samarbeid med fylkeskommunene i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, ressurskommunene Verdal og Trondheim, samt Statens vegvesen region Midt. Bransjelunsj på Namsos I desember 2010 inviterte KS til bransjelunsj om universell utforming, i Namsos rådhus. Arrangementet var et samarbeid med pilotfylket, Husbanken og ressurskommunen Verdal. Et 20-talls deltakere fra Midtre Namdal fikk flere ulike foredrag om universell utforming, lunsj og erfaringsutveksling. 19

21 Byer på bytur I samarbeid med stedsutviklingskoordinatoren i fylkeskommunen arrangerte vi i september 2012 studietur for de nord-trønderske byene til Trondheim. Fylket har 6 byer og alle er enten pilot- eller foregangskommuner for universell utforming. Universell utforming var ett av hovedtemaene. Ressurskommunen Trondheim stilte opp og viste de 25 deltakerne aktuelle prosjekter. Konferanse for de kommunale rådene for likestilling av funksjonshemmede RLF arrangerte en 2-dagers konferanse for de kommunale rådene i fylket høsten Sentrale tema var rådenes ansvar og rolle, universell utforming og kompetanseheving (K5). Ressurskommunen Verdal ble brukt som «case» i en paneldialog om universell utforming. Gruppearbeid og befaring stod også på programmet. Konferansen fikk kompetansetilskudd fra Husbanken. Universell utforming og kommunal planlegging med Innherred samkommune Innherred samkommune har stort fokus på universell utforming og arrangerte i januar 2013 temamøte om universell utforming og reguleringsplaner for egne medarbeidere. Fylkeskommunen deltok på arrangementet med en presentasjon om universell utforming og den nylig vedtatte regional plan for arealbruk. Bransjelunsj om prosjekteringsverkstøy for publikumsbygg Bilde I samarbeid med KS, ressurskommunen Trondheim og pilotkommunen Levanger arrangerte vi bransjelunsj for kommunene i fylket på Levanger i april Trehusbyen, samt prosjekteringsverktøyet for publikumsbygg stod på programmet. 15 deltok på seminaret. Utforming/Verktoy/Prosjekteringsverktoy-for-universellutforming-av-publikumsbygg/ 20

22 Erfaringskonferanse skoler og universell utforming Både fylkeskommunen og kommunene er skoleeiere. I samarbeid med ressurskommunen Verdal arrangerte vi i september 2013 en erfaringskonferanse ved Verdalsøra barne- og ungdomsskole. Kommunene i fylket var målgruppa, og cirka 50 deltakere fikk med seg foredrag, paneldialog og befaring. Foto fra befaring på Verdalsøra barne- og ungdomsskole Temadager om K5 og universell utforming i Namdalen I samarbeid med K5-instruktør Kari G. Næss fra Verdal kommune, RLF, Husbanken, NAV hjelpemiddelsentralen og foregangs- og pilotkommuner i Namdalen arrangerte vi tre temadager høsten Til sammen 68 deltakere fra 12 kommuner deltok. Formidling på konferanser og andre fora Erfaringsutveksling og formidling har stått sentralt i pilotperioden, både regionalt og på nasjonale konferanser. I tillegg til egne konferanser har prosjektleder informert om universell utforming og pilotfylkearbeidet i flere eksterne fora. Her et utvalg: - Regionalt plannettverk, Landskonferanse fylkeskommunale råd for likestilling av funksjonshemmede, Spillemiddelkonferansen i Trøndelag, Over dørstokken, nasjonal konferanse i regi av Direktoratet for naturforvaltning om friluftsliv, universell utforming og nærmiljø. Her hadde vi i tillegg til innlegg egen stand, med rollup og 10 tips, KS sin nasjonale temadag på Lillestrøm, Miljøverndepartementets nasjonale konferanse «Universell utforming bidrag til sosial og økonomisk bærekraft», Fylkesrådet, Samling for barnerepresentantene og andre som skal ivareta barn og unges interesser i planleggingen i Nord-Trøndelag, De fylkeskommunale eldrerådenes landssamling, Helsefag ved Steinkjer videregående skole, 2013 og Erfaringskonferansen om skoler og universell utforming, Regjeringens sluttrapport Nord-Trøndelag bidro med to artikler i K1-prosjektets sluttrapport, om «mer funksjonelle videregående skoler etter oppgradering» og om «kompetanseheving på mange arenaer». I tillegg til våre artikler er også Verdal kommune sin artikkel vedlagt denne sluttrapporten. 21

23 4.3. Utviklingsprosjekt innen ulike områder Hovedmål: Å skape gode universelt utformede bygninger og anlegg i konkrete prosjekt der fylkesmannen/fylkeskommunen er engasjert. Prosjektet har videreført kategoriene som utviklingsprosjektene ble delt i, i 2009: 1. Samarbeidsmodeller 2. Utbyggingsprosjekt med fokus på videregående skoler 3. Natur og kulturlandskap 1 Samarbeidsmodeller RLF en sentral bidragsyter og katalysator Det fylkeskommunale rådet for likestilling av funksjonshemmede (RLF) har vært en sentral og viktig samarbeidsaktør i pilotperioden. Både formelt med representanter i referanse- og styringsgruppe, men også i praktisk arbeid. Prosjektleder har deltatt i en rekke møter i arbeidsutvalget, og rådet har vært en viktig katalysator i arbeidet med universell utforming. Pris for god universell utforming Etter forslag i referansegruppa for pilotprosjektet besluttet RLF å opprette en pris for god universell utforming. Piloten og RLF samarbeidet om dette i 2011 og 2012, mens det fra 2013, hvor piloten har vært i en avslutningsfase, har RLF stått som «eneansvarlig», inkludert å dekke utgifter. Samarbeid på flere felter med kompetanseheving i sentrum Referansegruppa, med deltakere fra brukerorganisasjonene oppnevnt av RLF, og prosjektgruppa, fra administrasjonen hos fylkesmannen og fylkeskommunen, har hatt felles møter i pilotperioden. Flere av disse møtene har vært kombinert med befaringer på fylkets videregående skoler og idrettshaller. Dette har vært lærerike og nyttige befaringer, og et viktig forum for erfaringsutveksling mellom brukere og byråkrater. Piloten og RLF samarbeidet om planlegging og gjennomføring av en todagers konferanse for de kommunale rådene i fylket høsten Her var sentrale tema styrking av de kommunale rådene, kompetanseheving, universell utforming og rådenes ansvar og rolle. Høsten 2013 samarbeidet RLF og piloten, samt ressurskommunen Verdal ved Kari G Næss, Husbanken og NAV hjelpemiddelsentralen om tre temadager om universell utforming for kommunene i Namdalen. Piloten bidro også økonomisk til studietur til Barcelona for to av RLF sine medlemmer. Plan- og bygningsloven med teknisk forskrift skal sikre universell utforming Med ny Plan- og bygningslov er kravene til universell utforming skjerpet, og utført riktig skal bestiller, prosjekterende, utførende og ikke minst kommunene, som plan- og byggesaksansvarlig, i samarbeid sørge for gode universelle løsninger. De kommunale rådene 22

24 er høringsinstanser i fylkenes og kommunenes overordnete planlegging, men har ikke nødvendigvis noen formell rolle i byggeprosjekter, med mindre annet er vedtatt lokalt. På lang sikt bør de kommunale rådene bli overflødige, fordi kunnskapsgrunnlaget blir så godt blant både beslutningstakere og utførende at samfunnet automatisk velger de gode universelle løsningene. Erfaring tilsier at det likevel er et godt stykke igjen før vi er der, og det er ingen tvil om at de kommunale rådene fortsatt vil ha en viktig rolle framover, særlig med tanke på informasjons- og opplysningsarbeid i kommunene. For videre arbeid med universell utforming bør en også vurdere å i større grad involvere både eldreråd og barne- og ungdomsråd. Universell utforming favner alle. 2 Utbyggingsprosjekt med fokus på videregående skoler På veg mot universelle videregående skoler Videregående opplæring er det største tjenesteområdet innenfor fylkestinget i Nord- Trøndelag sitt ansvarsområde, og et svært viktig satsingsområde for fylkeskommunen som bygger og drifter de videregående skolene i fylket. I perioden har Eiendomsavdelingen ledet byggeprosjekter hvor alle de 11 videregående skolene har gjennomgått vesentlige ombygginger og oppgraderinger med en total kostnadsramme på cirka 1,2 milliarder kroner. Universell utforming har vært en naturlig del av arbeidet, og Eiendomsavdelingen oppgir at tilleggskostnadene ble relativt lave fordi universell utforming ble hensyntatt fra starten av. NTFK hadde fokus på tilgjengelighet ved skoleutbygginger før lovkravene om universell utforming kom. Allerede i felles fylkesplan vedtok fylkestingene i Nord- og Sør- Trøndelag at alle nye fylkeskommunale investeringer skulle vurderes i forhold til prinsippene om universell utforming og at tiltakene skulle være sektorovergripende når det gjelder tilgjengelighet. Temaet har derfor lenge stått sentralt i arbeidet med de videregående skolene, men som pilotfylke har fokuset økt ytterligere. Tilgjengelighet er kartlagt og det er satt av midler til oppgradering I 2012 kartla Eiendomsavdelingen tilgjengeligheten ved de videregående skolene, tannklinikkene og Fylkets Hus. I økonomiplanen for Eiendomsavdelingen for er det satt av 4,4 millioner per år til universell utforming. Kartlegging av den fylkeskommunale bygningsmassen er en del av dette, og utbedringer skjer etter tiltaksplanen som er basert på kartlegginga. Studentoppgaver om videregående skoler i Nord-Trøndelag og universell utforming Bygging/ ombygging av videregående skoler er komplekse byggeprosjekt som involverer flere aktører, ikke bare ulike avdelinger i fylkeskommunen, men også kommunen skolen ligger i, naboer, Statens vegvesen osv. Prosjektleder for piloten og en av medarbeiderne ved Eiendomsavdelingen tok videreutdanning ved NTNU, «Universell utforming: Planlegging og utforming av våre fysiske omgivelser» i 2011, og studentoppgavene viste at NTFK har gjort en god jobb for å oppnå universell utforming ved bygningene. Samtidig ble det avdekket at resultatet kunne blitt enda bedre om en fra starten av inkluderte uteområdene, særlig ved hovedinngang, ferdselsårer og bussholdeplass. Nøkkelen til de gode løsningene ser ut til å 23

25 ligge i den tidlige fasen av prosjektene, og god dialog med de involverte partene, så tidlig som mulig, er vesentlig for et best mulig sluttresultat. Tverrfaglig samarbeid Universell utforming er sektorovergripende arbeid, og studentoppgavene slo fast at det er et forbedringspotensial i samarbeid på tvers av avdelinger i fylkeskommunen. Tettere samarbeid er initiert flere ganger i pilotperioden, noe som er positivt for videre utviklingsarbeid. Erfaringskonferanse om skoler og universell utforming Både fylkeskommunen og kommunene er skoleeiere. I samarbeid med ressurskommunen Verdal arrangerte fylkeskommunen en erfaringskonferanse på Verdalsøra barne- og ungdomsskole i 2013 med et 50-talls deltakere fra hele fylket. 3 Natur- og kulturlandskap Friluftsliv og universell utforming I løpet av pilotperioden er tildelingskriteriene til friluftsmidlene revidert, slik at «anlegg som tilrettelegges for alle, uavhengig av alder og funksjonsevne» blir prioritert. Fordi forståelsen av hva universell utforming er varierer, og fordi det kan være utfordrende å arbeide med i natur og terreng utarbeidet piloten i 2011 en folder med 10 tips for tilgjengelige friluftsområder. Folderen ble kvalitetssikra av arbeidsutvalget i RLF. Denne folderen har siden blitt lagt ved søknadssvarene. Etter å ha lagt fram dette arbeidet på en konferanse i Haugesund ble vi kontaktet av flere fylker og kommuner som enten har brukt vår brosjyre direkte, eller som har videreutviklet den til eget bruk. Bølareinen for alle Helleristningsfeltet på Bøla ligger i Steinkjer kommune. Gjennom god formidling og fysisk tilrettelegging skal Norges mest kjente helleristning bli tilgjengelig for alle. Bølareinen er av de mest besøkte helleristningene vi har i Norge, og ligger i et felt med andre ristninger fra steinalderen. Anlegget er delvis tilgjengelig, men ikke universelt utforma i dag, og i 2013 søkte vi om prosjektmidler til Miljøverndepartementet. Vi fikk tildelt ,- I tillegg bidrar Riksantikvaren og flere avdelinger ved fylkeskommunen med midler. Arbeidet med Bølareinen er et interessant samarbeidsprosjekt hvor ulike aktører og flere avdelinger i fylkeskommunen er engasjert. Det tverrfaglige samarbeidet i seg selv er et positivt resultat av prosjektet. Bjørbekk og Lindheim AS er valgt som landskapsarkitekt for detaljprosjektering. Detaljprosjektet, med kostnadsoverslag for byggeprosjektet, blir utarbeidet første halvår i Dette vil gi et godt grunnlag for arbeidet med videre finansiering og utvikling av Bølareinen. Et helleristningsanlegg i Østfold er på flere vis blitt en viktig inspirasjonskilde for Bølareinen- prosjektet. 24

26 5. Økonomi Forutsatt at fylkene selv bidro med tilsvarende sum gav Miljøverndepartementet (MD) økonomisk støtte til prosjektet, kalt basistilskudd. Fylkesmannen og fylkeskommunen bidro med lik sum i 2009 ( kroner totalt) og i perioden ( kroner totalt per år). MD bidro også med kroner i 2013, uten at det da var gitt tilsvarende finansiering fra fylkesmannen og fylkeskommunen. Vi har også søkt om, og mottatt, midler til pilot- og foregangskommuner i fylket. Disse pengene er igjen overført til de aktuelle kommunene. For fylkeskommunen ble det i brukt midler fra Fylkesrådets disposisjonspost, for RUP-midler. Det er cirka kroner til disposisjon ved prosjekt slutt, jamfør regnskapet. Regnskap Inntekter Sum NTFK FMNT Miljøverndepartementet Husbanken, tilskudd Årsavslutning 2010 inkurie Totale inntekter Utgifter Sum Lønnsutgifter for prosjektleder Godtgjørelse ombud Reiseutgifter Møter og konferanser Arrangement Tilgjengelighetsprisen Rådet for likestilling av funksjonshemmede Utviklingsprosjektet Bølareinen Utviklingsprosjektet Effektevaluering Overføring til kommuner Totale utgifter Til disposisjon

27 Vegen videre Fortsatt fokus Selv om Nord-Trøndelag ikke lenger har status som pilotfylke er det svært viktig at vi fortsatt har fokus på temaet, både i overordnet planlegging, i vår veiledning og ved praktiske tiltak. Det er viktig å bygge videre på de erfaringene vi har gjort oss, og den kompetansen som er blitt bygd gjennom pilotperioden. Vi må fortsette å ha et fokus på temaet i Nord-Trøndelag, både politisk og administrativt. Fylkesmannen og fylkeskommunen har sentrale roller her, og det samme har selvsagt kommunene. Sektoransvarsprinsippet står sentralt. Arbeid på tvers er ofte nøkkelen til gode løsninger Ansvaret for universell utforming kan ikke ligge på en person eller en avdeling. Alle og enhver har et ansvar for å ta temaet på alvor og arbeide aktivt for å oppnå universelle løsninger. Samarbeid mellom ulike forvaltningsledd og nivåer er viktig, men også samarbeid på tvers mellom de ulike avdelingene hos fylkesmannen, fylkeskommunen og i kommunene. Kommunene har viktige roller Kommunenes styring og arbeid er avgjørende for utvikling og gjennomføring av universell utforming. Ressurs-, pilot og foregangskommunene i Nord-Trøndelag vil få kroner hver fra pilotfylkeprosjektet til kompetansehevende tiltak. Vi vil samtidig takke for innsatsen, og legge ved denne sluttrapporten til orientering. Om Solberg-regjeringen velger å utarbeide en egen handlingsplan for universell utforming vil kommunene trolig få en sentral posisjon også her. Rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne er fortsatt en viktig aktør Økt kompetanse, på det regionale nivået og i kommunene, samt en bevisst bruk av planer og tilskuddsmidler gjør at Nord-Trøndelag har kommet lenger i arbeidet med universell utforming. Men vi i rådet er ikke fornøyd før alle barrierer i samfunnet er fjernet, slik at alle kan delta på lik linje i arbeidslivet, fritidsaktiviteter og ellers i samfunnet. Tilrettelegging av samfunnet er derfor en viktig sak for rådet. Dette sier Tore Kristiansen, leder RLF i Nord-Trøndelag. Alle avdelinger og enheter i fylkeskommunen har ansvar for at universell utforming blir implementert og gjennomført, både i daglig drift og utviklingsarbeid. Likevel mener vi at RLF fortsatt må være en sentral ressurs i arbeidet framover, særlig med tanke på informasjon- og opplysningsarbeid. RLF har fått overført kroner fra pilotfylkeprosjektet, øremerket studietur og videre arbeid med kompetanseprogrammet K5 for kommune i sørdelen av fylket. Brukermedvirkning viktig også framover Elitebrukere er mennesker som stiller større krav til produkter og omgivelser enn «gjennomsnittsbrukeren». Eksempel på elitebrukere kan være mennesker med nedsatt funksjonsevne, barn og eldre. I produktutvikling er det nå mer og mer vanlig at elitebrukere blir tatt med i utvikling av nye produkter, fordi det bidrar til bedre løsninger for alle. 26

28 Det er viktig å se på brukerne og brukerperspektivet som en ressurs, og i videre arbeid med universell utforming er det viktig å få med også barn, ungdom og eldre som viktige røster. Realisere «Bølareinen for alle» Spleiselaget med tiltaksmidlene fra MD, Riksantikvaren og fylkeskommunens egne midler er akkurat nok til at kulturavdelingen, i samarbeid med eiendomsavdelingen, kan iverksette detaljprosjektering av Bølareinen for alle. Arbeidet med å gjøre denne attraksjonen mer tilgjengelig både fysisk og formidlingsmessig vil føre til en vesentlig forbedring av området, sikre annen sårbar bergkunst på Bøla og gi viktige erfaringer til videre arbeid med Bergkunstreisen i Nord-Trøndelag. Derfor har pilotfylkeprosjektet i tillegg valgt å overføre kroner av egne midler for å styrke budsjettet i detaljprosjekteringsfasen. Arbeidet med å skaffe finansiering fram mot byggefasen må tas på alvor i det videre arbeidet. Effektevaluering av tilskuddsmidler blir anlegg for alle mer brukt? Fase 1 i forsknings- og utviklingsarbeidet, som er et samarbeid mellom ulike avdelinger i fylkeskommunen, HiNT, HUNT og TFoU, er finansiert ut 2014 gjennom tiltaksmidler fra MD og partenes egen innsats. Forskning på dette temaet er mangelvare, ikke bare i vårt fylke, men nasjonalt, og det bør være et mål å fortsette arbeidet i flere år framover, for å sikre at vi bruker de offentlige midlene våre på en best mulig måte. Fortsette fylkeskommunens gode arbeid med videregående skoler og egen bygningsmasse Kartleggingen av tilgjengeligheten av den fylkeskommunale bygningsmassen har avdekket at mye er bra, men at det også er en del forbedringspunkter. Det er satt av midler til utbedring i økonomiplanen fram til Det er viktig at dette arbeidet blir fulgt opp og at tiltakene blir iverksatt. Det er også viktig at fokus på universell utforming fortsetter, og da ikke bare på bygningsmassen, men også utomhus. Et tettere samarbeid mellom de ulike avdelingene i fylkeskommunen er en forutsetning for å få optimale løsninger. Eksempelvis kan det etableres et tettere samarbeid om tiltak mellom eiendomsavdelingen og samferdselsavdelingen når det gjelder skoleskyss og bussholdeplasser ved de videregående skolene. Fokus på møblering og driftsfasen er også viktig for universell utforming. Skolering og kompetanseheving om universell utforming i alle ledd, også blant medarbeiderne ved de videregående skolene vil være med på å sikre at løsninger som i utgangspunktet er brukbare for alle forblir brukbare. Være gode forbilder og bruke de muligheter som finnes til å påvirke i positiv retning Fylkeskommunen og fylkesmannen må, i tillegg til å være et godt forbilde ved egne prosjekter, bruke sine ulike muligheter til å påvirke utviklinga i Nord-Trøndelag i rett retning, slik at blant annet alle offentlige bygninger i fylket blir tilgjengelige for alle. Bare ved en bevisst bruk av planer og virkemidler, og ikke minst en aktiv rolle politisk og administrativt, kan vi oppnå målet i den nasjonale handlingsplanen: et universelt utformet Norge innen Med andre ord et samfunn der det fysiske miljøet innebærer en likeverdig form for tilgjengelighet, der hovedløsningen kan brukes av flest mulig og der flest mulig av oss kan opptre selvstendig i samfunnet. 27

29 6. Vedlegg Organisering Oppdragsgiver for prosjektet er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Prosjektansvarlig har vært fylkesutviklingssjef Kirsten Haugum. Leder for styringsgruppa var i perioden fylkesråd for utdanning og helse Johannes Sandstad. Fra fylkesråd for samferdsel og miljø Tor Erik Jensen. Daglig ledelse av prosjektet har prosjektleder Anne Caroline Haugan hatt ansvar for. Prosjektlederen har arbeidet i en redusert stilling som prosjektansatt fra 1. januar 2010 til 31. desember Siden 1. januar 2013 har Haugan vært fast ansatt som samfunnsplanlegger ved Regional utviklingsavdeling. Prosjektbemanning Styringsgruppa: Leder: Johannes Sandstad, NTFK Tor Erik Jensen, NTFK Kirsten Haugum, NTFK Roald Huseth, FMNT Hans Brattås, FMNT Tore Kristiansen, Rådet for likestilling av funksjonshemmede Sigrunn Wilsgaard, Antonsen Rådet for likestilling av funksjonshemmede Referansegruppa: Anne Grete Heggstad Rådet for likestilling av funksjonshemmede Norunn Fjerdingen Rådet for likestilling av funksjonshemmede Per Kristian Hammer Rådet for likestilling av funksjonshemmede Jon Aksel Johnsen Rådet for likestilling av funksjonshemmede Arve Nordahl Rådet for likestilling av funksjonshemmede Kari Gregersen Næss Verdal kommune Einar Jacobsen KS Kerstin Wahlborg NAV, hjelpemiddelsentralen Olav Skogseth Trøndelag kompetansesenter Prosjektgruppa: Anne Caroline Haugan, prosjektleder Toril Bjørken Skjørholm FMNT. Helse-barneverns og sosialavdelingen John Haugen FMNT. Miljøvernavdelingen Guri Wist/Kyrre Kvistad NTFK. Folkehelse Karl Arne Jensen /Frans Lundqvist NTFK. Eiendomsavdelingen Grete Sildnes NTFK. Regional utviklingsavdeling (RUA) Ingrunn Amdahl NTFK. RUA. Sekretær i RLF 28

30 Fra Miljøverndepartementets sluttrapport 29

31 Fra Miljøverndepartementets sluttrapport 30

32 Fra Miljøverndepartementets sluttrapport 31

33 Fra Miljøverndepartementets sluttrapport 32

34 Fra Miljøverndepartementets sluttrapport 33

35 Fra Miljøverndepartementets sluttrapport 34