MØTEINNKALLING. Før møtet settes blir det en orientering om flyktningearbeidet i Karmøy. SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:00 Forfall med kortfattet begrunnelse og eventuelle habilitetsspørsmål meldes snarest til møtesekretær på eller på telefon / 19 / 22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale med sekretariatet. Før møtet settes blir det en orientering om flyktningearbeidet i Karmøy. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 91/14 14/3416 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET /14 14/2678 MØTEPLAN KOMMUNESTYRET OG FORMANNSKAPET 93/14 14/3398 INSTITUSJONER - OMSORGSTJENESTEN - BEHOV FOR TILTAK 94/14 14/3547 TILLEGGSANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014 OG /14 14/3393 SØKNAD OM SESONGSKJENKEBEVILLING - HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT OMBORD I MS NORDSTJERNEN, FERJEKAIEN I SKUDENESHAVN 96/14 14/2909 SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ØL - REMA 1000 BYGNES 97/14 14/3266 BUSSTILBUDET I HAUGESUND, KARMØY OG TYSVÆR 98/14 14/3439 REFERATLISTA FORMANNSKAPET /14 14/3438 EVENTUELT FORMANNSKAPET Karmøy rådhus, Ase Simonsen Kristine Tveit Ordfører Formannskapssekretær

2 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid : Kl. 16: Funksjon Navn Parti Fremmøte Ordfører Simonsen Aase H Medlem Thorheim Helge FRP Medlem Knutsen Leif Malvin KRF Medlem Nesheim Ole Henrik H Medlem Gaard Tor Kristian H Varaordfører Borg Susan Elin FRP Forfall Sæbø Nina Ve FRP Forfall Medlem Alsaker Roald KRF Medlem Nilsen Jarle AP Medlem Storesund Siv J. AP Medlem Holvik John K. AP Varamedlem Ekornsæter Inge Jacob H Møtte for Sæbø Nina Ve (FrP) Medlemmer: Fra adm. (evt. andre): Referent: forfall. 1 varamedlem møtte. Rådmann, økonomisjef, budsjettsjef og helse- og omsorgssjef Formannskapssekretær Kristine Tveit Før møtet ble satt ble det holdt en orientering om flyktningearbeidet i Karmøy kommune, ved flyktningeteamets leder Arne Fagerland. Utlagt på representantenes bord: Brev fra ordfører til Kolumbus og Rogaland Fylkeskommune vedrørende rutetilbud Feøy- Kveiteviken av og svarbrev fra Kolumbus av Innkalling godkjent. Saker meldt under eventuelt. Brev utlagt på bordet ført opp som hhv. nytt pkt 4 og 5 under sak 98/14 referatlista. Saksliste deretter godkjent. Protokollen skal godkjennes av formannskapet i neste møte.

3 Saknr. 91/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET Behandling: Nilsen påpekte feil i sak 84/14 og ba om at siste setning under «Behandling» korrigeres til Innstillingen med Knutsen og Nilsens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll fra møte , med følgende merknad: I sak 84/14 skal siste setning under «Behandling» lyde :Innstillingen med Knutsen og Nilsens forslag enstemmig vedtatt. Saknr. 92/14 MØTEPLAN KOMMUNESTYRET OG FORMANNSKAPET Behandling: Ordfører foreslo at formannskapsmøtet som er satt opp 12. januar flyttes til 19. januar og at møtet som er satt opp 16. juni flyttes til 22. juni. Innstillingen med ordførers endring enstemmig vedtatt. Vedtak: Møteplan 2015 Folkevalgt organ Jan Feb Mar Apr Mai Jun Aug Sep Okt Nov Des Kommunestyret - kl Formannskapet, evt klagenemnd/ valgstyret - kl * ** 26 * Konstituerende møte i kommunestyret. Torsdag pga fylkestinget. **Valgdag - møte i valgstyret Saknr. 93/14 INSTITUSJONER - OMSORGSTJENESTEN - BEHOV FOR TILTAK Behandling: Knutsen (KrF) fremsatte forslag om at saken ikke sendes videre til kommunestyret dersom innstillingen fra hovedutvalget vedtas. Formannskapet sluttet seg enstemmig til dette. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Side 2 av 8

4 Saken blir sett i budsjettsammenheng der tiltak og sektorer kan bli vurdert i sammenheng. Med bakgrunn i et antatt merforbruk i år på 25 mill kroner i forhold til budsjett, ser formannskapet at det er store behov for tiltak innen helse- og omsorgssektoren. Saknr. 94/14 TILLEGGSANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014 OG 2015 Behandling: Nilsen (Ap) og Storesund (Ap) fremmet følgende forslag til tilleggspunkt: Dersom forholdene ligger til rette, kan det vurderes ytterligere økning av bosetting i Ordfører foreslo redaksjonell endring i rådmannens innstilling, slik at følgende utgår: «Karmøy kommune er av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bedt om å bosette 30 flyktninger i 2014 og 30 flyktninger i 2015, dette i tillegg til de 90 som det er vedtak om for perioden Familiegjenforente kommer i tillegg. Karmøy kommune vedtar følgende: Karmøy kommune har ikke kapasitet til å ta i mot flere flyktninger i 2014». Videre foreslo ordfører at nummereringen korrigeres i forhold til dette, og at første setning i det som blir pkt 1 omformuleres: «Karmøy kommune kan bosette inntil 30 flyktninger i 2015 utover gjeldende vedtak: Følgende forutsetninger må legges til grunn» endres til «Karmøy kommune kan bosette inntil 30 flyktninger i 2015 utover gjeldende vedtak under følgende forutsetninger». Innstillingen med redaksjonell endring fremmet av ordfører og tilleggspunkt fremmet av Nilsen (Ap) og Storesund (Ap) enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy kommune kan bosette inntil 30 flyktninger i 2015 utover gjeldende vedtak under følgende forutsetninger: a) Tallet inkluderer familiegjenforente. b) Kommunen klarer å skaffe boliger. c) IMDi bidrar med tilskudd til Norsk i praksis (NIP), så nært opp til søknadssummen som mulig. d) Fordelingen gjennom året må ta hensyn til kapasiteten i kommunalt voksenopplæringssenter (KVOS). e) Det forventes at en del av antallet er familier. Dersom det i overveiende grad skal bosettes enslige, kan kommunen redusere antall bosettinger dersom det ikke er kapasitet ved KVOS. 2. Dersom det inngås avtale med IMDi om bosetting av ytterligere inntil 30 flyktninger i 2015, i tråd med forutsetningene i punkt 2, gis rådmannen fullmakt til å innarbeide de økte kostnadene omtalt i saken, mot minst tilsvarende inntektsøkning funksjon 850 Generelle statstilskudd flyktninger (integreringstilskudd) Side 3 av 8

5 3. Dersom forholdene ligger til rette, kan det vurderes ytterligere økning av bosetting i Saknr. 95/14 SØKNAD OM SESONGSKJENKEBEVILLING - HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT OMBORD I MS NORDSTJERNEN, FERJEKAIEN I SKUDENESHAVN Behandling: Innstillingen vedtatt med 9 stemmer mot 2 (KrF). Vedtak: 1. Karmøy formannskap innvilger Indre Nordhordland Dampbåtlag AS, org.nr v/håkon Roska alminnelig skjenkebevilling i gruppe 1-3: Drikk som inneholder mellom 2,5 og 60 volumprosent alkohol i restauranten på promenadedekk inkludert uteserveringsområde i tilknytning ombord i MS «Nordstjernen». Bevillingen gjelder når skipet ligger ved fergekaien i Skudeneshavn og for turer av kortere varighet/uten overnatting i sesongen til For cruisetrafikk i norsk farvann av flere dagers varighet med minst en overnatting, gjelder statlig skjenkebevilling gitt av Fylkesmannen i Hordaland den Som styrer godkjennes Lasse Brosvik Roska, f og Anders Flage Wigaard, godkjennes som stedfortreder. Begge har nødvendige prøver og er godkjent som styrer og stedfortreder i forhold til statlig skjenkebevilling 3. Skjenkebevillingen er knyttet til lokalet. Lokalet/skipet må til enhver tid være godkjent av havnevesenet, brannvesenet og Mattilsynet og krav fra disse og politiet må etterkommes. Eventuelle endringer av lokalene må alltid forhåndsgodkjennes i form av søknad til kommunen. 4. Ved endring av styrer og/eller stedfortreder må bevillingshaver umiddelbart søke om godkjenning av ny styrer og/eller stedfortreder vedlagt kopier av etablererprøven etter serveringsloven, kunnskapsprøven etter alkoholloven og kursbevis for dørvaktkurs/ansvarlig vertskap-kurs dersom styrer og/eller stedfortreder har noen av disse. Det kan søkes om godkjenning før disse prøvene/kursene er gjennomført. 5. Det kreves internkontrollsystem i henhold til kap. 8 i forskrift til alkoholloven. 6. Bevillingshaver plikter å gi innsyn i varelager og regnskaper til bevillingsmyndighet og skjenkekontrollører. 7. Alle skjenkesteder plikter å være representert på ett årlig møte med kommunen der også andre offentlige myndigheter kan medvirke (politi, tollvesen, Mattilsyn mv.). 8. Dersom skjenkestedet får økonomiske restanser som manglende innbetalinger av Side 4 av 8

6 skatter, avgifter, merverdiavgift eller omsetningsavgift av omsatt mengde alkoholholdig drikk, kan bevillingen tas opp til ny vurdering. 9. Ved skifte av bevillingshaver, eller ved et eierskifte, skal det omgående framlegges en kontrakt for bevillingsmyndigheten underskrevet av tidligere og ny bevillingshaver. Kontrakten skal inneholde hvilke endringer som foretas og dato for endringene. Dersom slik kontrakt ikke foreligger innen 3 måneder, jfr. alkohollovens 1-10 om anledning for ny bevillingshaver til å kunne skjenke i inntil 3 måneder på den tidligere bevilling, anses skjenkestedet (virksomheten) som nedlagt. Virksomheten kan fortsette på den tidligere bevilling i inntil 3 måneder såfremt det søkes om ny bevilling uten ugrunnet opphold, og senest 30 dager, etter overdragelsen jfr. serveringslovens Det tillates ikke noen form for pengespill i lokaler hvor det skjenkes alkohol. 11. Skjenketider: Skjenking av drikk som inneholder mindre enn 22 volumprosent alkohol: Mandag torsdag: kl Fredag og lørdag: kl Søndag: kl Skjenking av drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol: Mandag t.o.m. søndag: kl * Åpningstiden fastsettes til en halv time lenger enn skjenketiden. * Kjøkkenet skal holde åpent til minst kl for å servere brennevin til kl Formannskapet viser til at bevillingen må utøves i henhold til Alkoholloven med forskrift og Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer , og disse må følges til punkt og prikke. Det vises videre til vedtatt Reaksjoner ved overtredelser av regelverk og andre forutsetninger for salgs- og skjenkebevilling. Saknr. 96/14 SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ØL - REMA 1000 BYGNES Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy formannskap innvilger Rema 1000 Bygnes v/tor Ole Vikse AS, org.nr salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol i nytt salgslokale i Bygnes Senter, Kopervik fra oppstart ca. 6. november 2014/når lokalet blir godkjent tatt i bruk og gjelder til bevillingsperioden opphører Side 5 av 8

7 2. Som styrer godkjennes Tor Ole Vikse, f og som stedfortreder godkjennes Keven Hegerland Sola, f som begge har kunnskapsprøven om alkoholloven for salgsbevilling. 3. Salgstidene blir ihht pkt. H) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer: Salg av alkoholholdig drikke i gruppe 1 kan foregå til disse tider: Mandag fredag: Kl Lørdag, nyttårsaften: Kl Påske- og pinseaften: Kl (ihht lov om helligdager og helligdagsfred). Søndager, helligdager samt julaften, 1. mai, 17. mai og stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov kan det ikke selges øl. Øl/rusbrus skal være tildekket utenom salgstiden. Det er ikke tillatt å plassere rusbrus/øl i samme kjøleskap som alkoholfri drikk. Det henstilles også til at rusbrus/øl ikke plasseres på samme hylle eller ved siden av alkoholfri drikk. Dersom kontrollørene mener at plasseringen ikke er forsvarlig, eller at det er mulig å ta feil av alkoholholdig drikk, kan bevillingshaver pålegges å gjøre noe med dette. 4. Det kreves til enhver tid tilfredsstillende vandel, lokalet skal være godkjent av teknisk etat, Mattilsynet og tilfredsstillende internkontrollsystem etter alkoholloven. 5. Enhver endring av eiere, styrer, stedfortreder, driftskonsept og lokaler må forhåndsgodkjennes av kommunen. 6. Formannskapet viser til at bevillingen må utøves ihht alkoholloven og Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer og disse må følges til punkt og prikke. Det vises videre til vedtatt Reaksjoner ved overtredelser av regelverk og andre forutsetninger for salgs- og skjenkebevilling. Saknr. 97/14 BUSSTILBUDET I HAUGESUND, KARMØY OG TYSVÆR Behandling: Storesund (Ap) fremmet følgende tillegg: Tillegg til punkt 1: Lokal kompetanse skal være med og utarbeide traseer og ruter. Tillegg til punkt2: Traseen i rute 7 skal tilbake til utgangspunktet. Nytt punkt 4: Morgenruta fra Haugesund og Skudeneshavn må ha tidligere avgang for å tilpasses yrkespendlere. Side 6 av 8

8 Nilsen (Ap) foreslo at formuleringen «i større grad» i innstillingens siste setning utgår. Innstillingen med tillegg fremmet av Storesund og Nilsens korrigering enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Formannskapet er positivt innstilt til at buss-kollektivtilbudet på det sentrale Haugalandet effektiviseres og forenkles. Lokal kompetanse skal være med og utarbeide traseer og ruter. 2. Formannskapet oppfatter det som uheldig at Torvastads buss-kollektivtilbud reduseres. Formannskapet vil derfor foreslå at dagens ruteavganger for rute 7 ikke reduseres, men opprettholdes også etter juni Traseen i rute 7 skal tilbake til utgangspunktet. 3. Formannskapet vil foreslå at Rogaland fylkeskommune vurderer mulighetene for å justere dagens bussruter mellom Håvik og Skudeneshavn, slik at de korresponderer med Nettbuss og Kystbussens regionale ruter. 4. Morgenruta fra Haugesund og Skudeneshavn må ha tidligere avgang for å tilpasses yrkespendlere. Saknr. 98/14 REFERATLISTA FORMANNSKAPET Ordførerstafetten anmodning om økonomisk støtte til verdens flyktninger, e- post fra Sunndal kommune av Storesund (Ap) foreslo at anmodningen ble tatt opp som sak. Enstemmig tatt opp som sak. Storesund (Ap) foreslo at formannskapet bevilget 1 kroner per innbygger i støtte til verdens flyktninger. Storesunds forslag fikk 3 stemmer (Ap), og falt. Til etterretning. 2. Protokoll fra møte i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Til etterretning. 3. Protokoll fra møte i eldrerådet Til etterretning. 4. Brev fra ordfører til Kolumbus og Rogaland Fylkeskommune vedrørende Rutetilbud Feøy-Kveiteviken av Til etterretning. 5. Svarbrev fra Kolumbus vedrørende Rutetilbud Feøy-Kveiteviken av Til etterretning. Side 7 av 8

9 Saknr. 99/14 EVENTUELT FORMANNSKAPET Ordfører viste til søknad om dekning av transport ved refleksdemonstrasjoner for 2. klassinger ved skolene i Haugesund og på Karmøy fra NAF av som var på formannskapets referatliste, sak 77/14 i møte Denne ble oversendt rådmannen. Rådmannen har fått tilbakemelding om at Haugesund kommune ikke innvilger søknaden. Ordfører foreslo at søknaden ble tatt opp som sak og at formannskapet bevilger kroner i støtte til NAF for gjennomføring av refleksdemonstrasjoner for 2. klassingene i Karmøy kommune. Enstemmig tatt opp som sak. Ordførers forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet bevilger kroner i støtte til NAF for gjennomføring av refleksdemonstrasjoner for 2. klassingene i Karmøy kommune. Beløpet belastes Tilleggsbevilgninger Formannskapet 2. Ordfører viste til avholdt Regionrådsmøte 03.10, og orienterte om vedtak i sak 27/14 Regional prosess rundt kommunestrukturen i HV-kommunene. 8 av 10 kommuner er med på felles utredning. Bokn og Tysvær har valgt å ha egen utredning. Det skal være oppstartmøte med ordførerne 29.10, og ordfører vil etter dette ha dialog med formannskapet som utgjør ordførerens referansegruppe. 3. Nilsen (Ap) viste til nyhetsoppslag om oppsigelser og nedbemanninger i næringslivet. Nilsen uttrykte ønske om at Karmøy kommune skal bidra med kompetanse og være positive og gå i dialog med lokalt næringsliv og NAV i forhold til utfordringer knyttet til dette. Ordfører svarte at hun er positiv til dette, gjerne i et samarbeid med NAV. Side 8 av 8

10 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 91/14 Behandling: Nilsen påpekte feil i sak 84/14 og ba om at siste setning under «Behandling» korrigeres til Innstillingen med Knutsen og Nilsens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll fra møte , med følgende merknad: I sak 84/14 skal siste setning under «Behandling» lyde :Innstillingen med Knutsen og Nilsens forslag enstemmig vedtatt.

11 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/2678 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet Kommunestyret MØTEPLAN KOMMUNESTYRET OG FORMANNSKAPET Forslag til vedtak: Møteplan 2015 Folkevalgt organ Jan Feb Mar Apr Mai Jun Aug Sep Okt Nov Des Kommunestyret - kl * Formannskapet, evt klagenemnd/ valgstyret - kl ** 24 14*** * Konstituerende møte i kommunestyret. Torsdag pga fylkestinget. ** Holdes i forkant av kommunestyrets møte ***Valgdag - møte i valgstyret

12 SAKSFRAMSTILLING Møteplanen for kommunestyret har de siste årene blitt fastsatt etter følgende prinsipp: Antall møter og møtedatoer tilstrebes å være lik hvert år. Møtene holdes kl 18.00, i kommunestyresalen. Det er i størst mulig grad tatt hensyn til møter i fylkesting, fylkesutvalg og samferdselsutvalget i fylket og skoleferier. Normalt holdes det to formannskapsmøter før hvert kommunestyremøte, med opphold uka før (av hensyn til partienes gruppemøter). Møtene har fortrinnsvis blitt avholdt på tirsdager Kommunestyret vedtar sin møteplan selv. Oppsettet for møter i kommunestyret bør likevel ses i sammenheng med møtedatoer for formannskapet. Møteplanen for formannskapet har de siste årene blitt fastsatt etter følgende prinsipp: Møtene holdes én fast dag kl 16.00, i formannskapssalen. Normalt holdes det to formannskapsmøter før hvert kommunestyremøte, med opphold uka før (av hensyn til partienes gruppemøter). Det er i størst mulig grad tatt hensyn til møter i fylkesting, fylkesutvalg og samferdselsutvalget i fylket og skoleferier. Antall møter og møtedatoer tilstrebes å være lik hvert år. I har møtene i formannskapet blitt avholdt på mandager. Etter at kommunestyret har vedtatt sin møteplan kan møteplan for øvrige utvalg fastsettes.

13 Møteplan for inneværende år ser slik ut: Møteplan 2014 Folkevalgt organ Jan Feb Mar Apr Mai Jun Aug Sep Okt Nov Des Kommunestyret - kl Formannskapet, evt klagenemnd/val gstyret - kl Hovedutvalg helse og omsorg - kl Hovedutvalg oppvekst og kultur - kl Hovedutvalg teknisk - kl Hovedutvalg administrasjon - kl Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne kl Eldrerådet - kl Utvalg for samfunnsplanle gging - kl Kontrollutvalget - kl Oversikt over vedlegg: 1. Kalender for 2015 med markeringer av møtedatoer 2. Møteplan for Rogaland fylkeskommune 3. Skolerute Karmøy-skolen

14

15 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: Sak: 53/1 4 Resultat: Innstilling enst. vedtatt Arkivsak: 14/ Tittel: SAKSPROTOKOLL: MØTEPLAN POLITISKE ORGANER Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Møteplan 201 5: Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 20 / Fylkestinget *) 8-9 Fylkesutvalget / / 24 Opplæringsutvalget Samferdselsutvalget Regional- og kulturutvalget Administrasjonsutvalget F.rådet for funksjonshemmede Eldrerådet * konstituerende fylkestingsmøte Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon : Stavanger Stavanger Telefaks:

16

17 SAKSPROTOKOLL - MØTEPLAN KOMMUNESTYRET OG FORMANNSKAPET Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 92/14 Behandling: Ordfører foreslo at formannskapsmøtet som er satt opp 12. januar flyttes til 19. januar og at møtet som er satt opp 16. juni flyttes til 22. juni. Innstillingen med ordførers endring enstemmig vedtatt. Vedtak: Møteplan 2015 Folkevalgt organ Jan Feb Mar Apr Mai Jun Aug Sep Okt Nov Des Kommunestyret - kl Formannskapet, evt klagenemnd/ valgstyret - kl * ** 26 * Konstituerende møte i kommunestyret. Torsdag pga fylkestinget. **Valgdag - møte i valgstyret

18 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/3398 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonshemming Hovedutvalg helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret INSTITUSJONER - OMSORGSTJENESTEN - BEHOV FOR TILTAK Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar: 1. Institusjonen Fredheim nedlegges så snart som mulig og senest innen 1. halvår Samtidig opprettes 10 korttidsplasser i dobbeltrom ved Norheim bu- og behandlingsheim. 2. Det skal utarbeides en implementeringsplan av vedtaket som behandles av hovedutvalg helse og omsorg i etterkant av endelig vedtak i kommunestyret Det utarbeides en plan for etterbruk av Fredheim som vil bli forelagt hovedutvalg helse og omsorg i løpet av 1. kvartal 2015.

19 SAKSFRAMSTILLING Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Utviklingen av regnskaps situasjonen i Helse- og omsorgssektoren viser at det er behov for ytterligere tiltak for å redusere forventet avvik pr Tiltakene er også en nødvendighet for å tilpasse og være innenfor budsjettramme for Budsjett/regnskap 2014 prosess og tiltak Hovedutvalget har i møter blitt orientert om regnskaps situasjonen og at det fortløpende er blitt vurdert tiltak. Det reelle avviket når regnskapstall korrigeres for periodiseringsavvik og andre kjente forhold, ble anslått til ca. 10 millioner kroner per april, mens det per august (og inkludert lønnskjøring for september), anslås til ca. 18 millioner kroner. Prognosen for årsresultatet tilsier et merforbruk på ca. 25 millioner kroner. Mesteparten av merforbruket gjelder pleie- og omsorgssektoren, men også barnevern har et betydelig merforbruk. Merforbruket er både innenfor hjemmetjeneste, boliger, BPA, institusjonsdrift og innen barnevern. Det kan forventes at avviket vil øke ytterligere fremover ettersom effekt av eventuelle nye tiltak ikke vil slå inn umiddelbart. Vedlagt følger rapporter som gir et mer detaljert bilde av regnskaps situasjonen. Mål (kvalitet og volum) og rammer (ressurser) fastsettes på den politiske arena. Administrativt skal en gjennom effektiv drift sikre måloppnåelse/optimal utnyttelse av ressursene. Styrings utfordringen i denne aktuell situasjonen, er at tjenesteområdet er uforutsigbart, og at det kan være nødvendig å foreta tilpasninger av mål og rammer i løpet av driftsåret. For administrasjonen vil tilnærmingen til en slik utfordring være å foreta endringer av driften (kvalitet og volum) for å overholde vedtatte ressursrammer. Allerede iverksatte tiltak Nærværsprosjekt «sammen om en nærværskultur» Helse- og omsorgsetaten har et prosjekt og et samarbeid med Nav arbeidsliv-senter. Arbeidsgiver og arbeidstaker skal ha fokus på at den ansatte har mulighet til å arbeide selv om en har redusert arbeidskapasitet en periode. Arbeidsgiver skal være «tett på», og det er viktig med tidlig dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Etaten har opprettet et nærværsutvalg (attføringsutvalg går ut). Nærværsutvalget skal være en arena for rådgivning, hvor man skal forsøke å finne løsninger for arbeidstakere som av helsemessige årsaker har problemer med å utføre sitt opprinnelige arbeid. Hovedmålet er at arbeidsgiver og arbeidstaker møter sammen i nærværsutvalget for å vurdere muligheter for at den ansatte skal beholde sitt arbeid eller få tilbud om annen aktivitet.

20 Prosjekt «organisering av helse- og omsorgsetaten» Helse- og omsorgsetaten er i en endrings- og omstillingsprosess i forbindelse med hvordan den fremtidige organisasjonen skal se ut. Prosjektet startet opp i slutten av april 2014, og en prosjektgruppe er satt ned. Hovedmålet er å utarbeide et forslag til et fremtidig lederspenn i virksomhetene i etaten, beskrive ansvar og myndighet koblet til disse rollene, samt gi en vurdering av sammensetningen av tjenesteproduksjonen som foregår i de ulike virksomhetene. I prosjektet vil en vurdere å avskaffe fagansvarlige og innføre avdelingsledere i virksomheten. Dette for å få en tettere oppfølging av personal, økonomi og fag i den enkelte virksomhet. Det vil videre bli vurdert en funksjonsfordeling mellom virksomhetene slik at en kan få en mer effektiv drift samtidig som kvaliteten på tjenesten forventes å bli bedre med spesialisering. Prosjektet vil videre vurdere å se på sammenslåing av virksomheter slik at en får større og mer robuste enheter. Etaten har som tiltak innført strengere vurdering på innleie for sykevikar, velferdspermisjoner og inntak av ekstrapersonell. Årsaker til merforbruk Transporttjenester (funksjon 234) Merforbruket per august er knyttet til transporttjenester. Her vil det være variasjoner i løpet av et år. Sammenlignet med fjoråret er antall brukere det samme, og det forventes per i dag ikke avvik ved årets slutt. Variabel lønn Variable lønnskostnader fortsetter å være en stor utfordring for sektoren. Ekstrahjelpbudsjettet ble redusert med 14 prosent som en konsekvens av omgjøring til faste stillinger (for øvrig justert med lønnsvekst), mens regnskapet for lønn per september bare er 9 prosent lavere enn samme periode i fjor noe som tilsier en klar reell vekst. Også andre variable lønnsposter øker reelt sett, også når man tar hensyn til at det ikke var full drift ved Vea sykehjem i samme periode i fjor. Sykefraværet i helse- og omsorgsetaten var på 9,6 prosent i perioden januar juli mot 9,8 prosent i samme periode i fjor. Institusjoner (253) I denne gruppen har kommunen 7 sykehjem, avlastningsavdeling, en bolig for utviklingshemmede og avlastning/barnebolig. Negativt avvik på totalt 10,2 millioner kroner per august. Merforbruket er knyttet til institusjonsdrift (kort- og langtidsopphold), mens støttetjenester (vaskeri og kjøkken) er om lag i balanse. Avviket er knyttet til flere enheter. Merforbruket er knyttet til lønnsutgifter. Høy bruk av sykevikar og andre vikarposter/overtid er en årsak. Omgjøring fra ekstrahjelp til faste stillinger for å styrke grunnbemanning pågår. Kostnadene øker, og flere av virksomhetene sliter med å

21 levere dagens volum av tjenesteproduksjon innenfor vedtatte rammer. Høyt pleiebehov på brukere som kommer fra sykehuset er fortsatt en kostnads driver. Det er Norheim BBH, hvor mottaks-enheten ligger, som har det største negative avviket av institusjonene. Fredheim har også et stort avvik i forhold til budsjettramme, og er det sykehjemmet med høyeste kostnader per seng. Fredheim har et høyt sykefravær, som medfører mye ekstra-innleie, også i form av bakvakter og overtid. Sykehjemmet er en liten enhet med stor sårbarhet i forhold til bemanningssituasjon. I mai 2013 ble det vedtatt en funksjonsinndeling av sykehjemmene i Karmøy. Funksjonsinndelingen innebærer å ha langtidsplasser ved fem av sykehjemmene, og korttidsplasser ved to sykehjem. Norheim BBH skulle være sykehjem med bare korttidsplasser, og det var behov for å flytte beboere med langtidsplass til andre sykehjem. Denne prosessen har tatt lengre tid enn beregnet, og på det nåværende tidspunkt er det tre beboere med langtidsplass på Norheim BBH som ikke er flyttet til annet sykehjem. En del av de økte kostnadene gjelder vekst i såkalt ressurskrevende brukere. For disse brukerne vil kommunen få refundert 80 prosent av kostnadene som overstiger en million kroner på årsbasis. En andel av disse merutgiftene vil derfor bli refundert ved slutten av året. Dette gjør at reelt avvik er noe mindre enn regnskaps-avviket per august. 1,5 millioner kroner av merforbruket er knyttet til avlastning/barnebolig. Det har vært utfordringer knyttet til organisering av tilbud til enkelte nye og krevende enkeltbrukere. Merforbruket på årsbasis anslås her å komme på rundt to millioner kroner. Sykehjemmene har et gjennomsnittlig sykefravær på 12,4 prosent i perioden , se figur under.

22 Betaling for utskrivningsklare pasienter som liggende på sykehus (funksjon 253) Kommunen har ikke fullt ut hatt ledige sykehjemssenger til alle som er blitt meldt utskrivningsklare fra sykehuset. I tillegg kan det i noen tilfeller være at hjemmetjenester må «bygge» opp med ressurser og utstyr for å kunne ta i mot pasienter som er utskrivningsklare. Dette har medført ca i utgifter til Helse Fonna per august. I 2013 på samme tidspunkt var utgiftene ca , og for hele 2013 ca to millioner kroner. Oversikt etaten har på overliggedøgn viser 317 døgn pr august 2013, og på samme tidspunkt i år, 22 døgn. I september 2013 var overliggedøgn 104, mens det i 2014 er 1 døgn i september. Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende (funksjon 254) Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende, er organisert i seks virksomheter. Virksomhetene er Skudenes, Åkra/Vea, Kopervik, Avaldsnes, Torvastad og Norheim. Virksomhetene består av ordinær hjemmetjeneste for alle brukergrupper (ISF), boliger for utviklingshemmede, boliger psykiatri og BPA. Helse- og omsorgsetaten har hatt et prosjekt og en gjennomgang på organisering av rus og psykisk helse. Resultatet av dette prosjektet er etablering av rus- og psykisk helsetjenester i en kommuneomfattende virksomhet. Målet med denne organisering er å gi et kvalitativt bedre tjenestetilbud til brukerne, en bedre kompetanse og ressursutnyttelse. Den organisatoriske modellen etaten har for ordinær hjemmetjeneste, med forholdsvis små virksomheter, kan ha driftsutfordringer med uforutsigbar produksjon. Utfordringer er å få til en optimal kompetanse og ressursutnyttelse på tvers av virksomhetene. Etaten har et prosjekt pågående der en ser på mulighet for større virksomheter. Fordeler og ulemper med denne type organisering vurderes, men ønsket er å ha større mulighet for fleksibilitet på bruk av ressurser og kompetanse. Brukerstyrt personlig assistanse Merforbruk på 4,1 millioner kroner per august hvor 1 måned er forskuttert. Ujevn belastning gjennom året. Forbruket per august er 1,3 millioner kroner mer enn på samme tidspunkt i fjor. Dette skyldes både prisøkning og økning i antall vedtak. Dersom vedtakene ligger på samme nivå resten av året, vil dette gi et merforbruk på 3,8 millioner kroner. Deler av dette vil imidlertid medføre økt refusjon for ressurskrevende brukere. Nattjenesten Nattjenesten har utfordringer knyttet til både rekruttering og høyt sykefravær. Bedriftshelsetjenesten har vært koplet inn. På grunn av rekrutteringsproblemer må det brukes andre og dyrere vaktordninger for å dekke behovene. Samlet avvik på rundt 1,3 millioner kroner per august. Hjemmetjeneste (funksjon 25410) Negativt avvik på 8,7 millioner kroner er knyttet til hjemmetjenesten. Aktiviteten er fortsatt høy. Avviket skyldes volum, og ikke enhetskostnadene (det er blitt flere vedtakstimer, ikke at kostnadene per time er dyrere enn budsjettert).

23 Budsjettrammen for vedtakstimer ISF for 2014 er på timer per måned. Figuren under viser utviklingen i vedtakstimer i hjemmetjenesten (ISF). Man har systematiske data tilbake til 2009, og som figuren viser er nivået i 2014 det klart høyeste man har hatt siden systematisk måling startet. Som det fremgår av figuren, steg aktiviteten kraftig høsten Ved inngangen til 2014 var aktivitetsnivået det høyeste som er målt. Etter en viss nedgang i vår, økte antall vedtakstimer igjen i juni og juli. I gjennomsnitt ligger aktiviteten 2500 timer over budsjett per måned Maksni vå januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Hjemmetjenesten har et gjennomsnittlig sykefravær på 8,2 prosent i perioden , se figuren under.. Vurdering av tiltak:

24 Som det fremkommer av det ovennevnte har merforbruket innen sektoren i hovedsak sammenheng med for høyt driftsnivå innen institusjonstjenester og hjemmetjenester. For å drifte institusjon- og hjemmetjenester innen vedtatt budsjett, må aktivitetsnivået i omsorgstjenesten reduseres. Av institusjonene er det Fredheim og Norheim som har det største avviket. Norheim BBH Institusjonene har hatt store endringer av driftssituasjon de siste årene. Behandlings- og bistandsbehovet for brukerne er økende, og rammen har ikke vært helt tilpasset dagens brukersammensetning og behov. Med den brukersammensetningen Norheim BBH har i dag, må institusjonen ha en personellgruppe med observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse. Institusjonen må ha en forsvarlig bemanning med nødvendige kvalifikasjoner for å utføre de oppgaver kommunen er satt til å ivareta. Dette krever god lege og sykepleiedekning. Det er viktig å ha et stort, faglig og utviklende miljø for å ivareta nye oppgaver. God medisinsk behandling er avhengig av at observasjon og oppfølging skjer på en god måte også når sykehjemslegen ikke er tilstede. Norheim har en bygningsmessig utforming med store rom, som gjør det mulig å ha pasienter i dobbeltrom, få rasjonell drift og stordriftsfordeler. Fredheim Fredheim er en liten institusjon for demente. Fredheim har 16 plasser og en bemanning på ca 17 årsverk. Fredheim er i dag den institusjonen i Karmøy som er dyrest å drifte pr sengeplass (2013), se tabell under. Fredheim ligger geografisk slik at det er vanskelig å få til optimal samdrift med andre virksomheter, og har i tillegg en driftsmessig utfordring i forhold til logistikk for vaskeri, renhold og mat. Enheter med så liten totalbemanning er veldig sårbar ved fravær. Få sykepleieressurser generer ofte bakvakt og overtid ved fravær. OVERSIKT DRIFTSUTGIFTER PR PLASS 2013 Skudenes Fredheim Åkra Kopervik Storesund Norheim Vea Ant.plasser Budsj.stillinger 51,79 15,75 29,65 38,48 38,5 35,17 67,35 Nto.driftsutg.pr. plass Nto.lønnsutg.pr. plass nto. driftsutg. pr. plass sum utgifter funksjon minus inntekter nto. lønnsutg. pr. Plass sum lønnsutg. minus sykevikar refusjon Pleiefaktor i institusjonene Pleiefaktor er en måleenhet for forholdet mellom registrerte årsverk til pleie og antall plasser i institusjonen.

25 Det finnes ingen nasjonal standard for pleiefaktor i sykehjem, verken i lov eller forskrift. Pleiefaktor er bare et parameter som kan indikere en sammenheng mellom pasientantall og kvalitet. I følge en rapport fra Helsetilsynet i 2000 refereres det til en allment brukt norm på ca. 0,7.Tabellen under viser pleiefaktor i kommunens sykehjem. Vea og Norheim har en høyere pleiefaktor, da disses sykehjemmene har spesialavdelinger med tilsvarende høyere bemanning. Sykehjem Årsverk eksl.natt/lege/adm. Antall plasser pleiefaktor Skudenes 40,4 59 0,7 Åkra 21,9 31 0,7 Fredheim 11,3 16 0,7 Vea 44,3 46 0,96 Kopervik 31,8 42 0,8 Storesund 29,2 41 0,7 Norheim 36,8 33 1,1 Etaten har en gjennomgang av antall årsverk i institusjonene for å sammenligne og se på muligheten for omdisponering av ressurser. For å sikre et faglig forsvarlig tilbud til brukerne, er det viktig å se på og gjerne skissere en norm for pleiefaktor. Eksempel: Ved å gå ned 0,1 på pleiefaktor i sykehjem med langtidsplasser, vil en kunne redusere med totalt 19 årsverk fordelt på fem sykehjem (189 plasser * 0,1). Skudenes 59 plasser, Åkra 31 plasser, Fredheim 16 plasser, Kopervik 42 plasser, Storesund 41 plasser, totalt 189 plasser. Dette vil medføre en stor risiko, belastningen vil bli større på pleiepersonalet og kan medføre en redusert tjenestekvalitet for beboerne. Ressursbehov på natt vil preges av størrelse på sykehjem, utforming, antall plasser og forsvarlig drift ut fra risikoanalyser. Sykehjem Pasienter/nattvakter Ant.pasienter pr nattevakt Skudenes 59/6* 10 Åkra 31/2 15 Fredheim 16/2** 8 Vea 46/5 9 Kopervik 42/3 14 Storesund 41/3 14

26 Norheim 33/4 8 * Skudenes dekker også behov natt i hjemmetjeneste (hvilende) **Fredheim - en hvilende nattevakt denne er ofte aktiv Ressursbehovet til administrasjon og ledelse ved det enkelte sykehjem preges av antall plasser, antall årsverk og brukersammensetning. Vurderte tiltak Redusere aktiviteten i henhold til vedtatt budsjettramme. Etaten har vurdert reduksjon av enkeltsenger og reduksjon av avdelinger ved flere sykehjem. Det er konkludert med å gå på tiltak i de enheter med høyest kostnader nedleggelse av Fredheim nedleggelse av Fredheim opprette korttidsopphold i dobbeltrom på Norheim + 16 plasser nedleggelse av Fredheim opprettelse av korttidsopphold i dobbeltrom på Norheim + 10 plasser nedleggelse av Fredheim opprettelse av korttidsopphold i dobbeltrom på Norheim + 6 plasser «fryse» en avdeling Norheim samdrift og opprettelse av korttidsopphold i dobbeltrom Norheim Nedleggelse Fredheim effekt: reduksjon av 16,9 årsverk konsekvenser: omplassering av 16 langtidsbeboere ved Fredheim reduksjon i antall institusjonsplasser større «press» på institusjonsplassene stor risiko for økt produksjon i hjemmetjenester omplassering av ca 30 ansatte, evt. oppsigelse etterbruk Fredheim Nedleggelse Fredheim opprette dobbeltrom Norheim + 16 plasser effekt: reduksjon 16,9 årsverk Fredheim økt behov Norheim 9,56 årsverk større fagmiljø Norheim stordriftsfordeler; men risiko natt legeressurs med kapasitet Norheim opprettholder antall institusjonsplasser mindre risiko for økt produksjon i hjemmetjenester konsekvenser: omplassering av 16 langtidsbeboere ved Fredheim flere langtidsbeboere ved Vea sykehjem en periode

27 korttidsopphold i 16 dobbeltrom av totalt 16 rom på Norheim redusert betaling ved opphold i dobbeltrom utover 60 dager risiko 1 nattevakt i hver avdeling med 16 beboere redusert mulighet for fleksibel bruk av rommene ved full utnyttelse omplassering av ca 30 ansatte, evt. oppsigelse Nedleggelse Fredheim opprette dobbeltrom Norheim + 10 plasser effekt: reduksjon 16,9 årsverk Fredheim økt behov Norheim 5,1 årsverk større fagmiljø Norheim stordriftsfordeler; samme bemanning natt legeressurs med kapasitet Norheim noe mulighet for fleksibel bruk av rommene på Norheim noe risiko for økt produksjon i hjemmetjenester konsekvenser: omplassering av 16 langtidsbeboere ved Fredheim flere langtidsbeboere ved Vea sykehjem en periode korttidsopphold i 10 dobbeltrom av totalt 16 rom på Norheim redusert betaling ved opphold i dobbeltrom utover 60 dager omplassering av ca 30 ansatte, evt. oppsigelse Nedleggelse Fredheim opprette dobbeltrom Norheim + 6 plasser effekt: reduksjon 16,9 årsverk Fredheim økt behov Norheim 2,2 årsverk litt større fagmiljø Norheim legeressurs med kapasitet Norheim noe stordriftsfordeler; samme bemanning natt større mulighet for fleksibel bruk av rommene på Norheim konsekvenser: omplassering av 16 langtidsbeboere ved Fredheim flere langtidsbeboere ved Vea sykehjem en periode korttidsopphold i 6 dobbeltrom av totalt 16 rom på Norheim redusert betaling ved opphold i dobbeltrom utover 60 dager større risiko for økt produksjon i hjemmetjenester omplassering av ca 30 ansatte, evt. oppsigelse «Fryse» en avdeling samlokalisering 2 avdelinger effekt: samdrift fordel ved å drifte en stor avdeling kontra 2 små avdelinger reduksjon 1 nattevakt pr. natt ca 1,8 årsverk opprettholder dagens nivå mulighet for å «åpne» avdelingen igjen når den økonomiske situasjon tilsier dette

28 konsekvenser: korttidsopphold i 8 dobbeltrom på Norheim redusert betaling ved opphold i dobbeltrom utover 60 dager redusert mulighet for fleksibel bruk av rommene ved full utnyttelse ØKONOMISK OVERSIKT OVER DE ULIKE ALTERNATIVER tiltak Full nedleggelse Fredheim Nedlegge Fredheim, + 16 plasser korttid Nedleggelse Fredheim, + 10 plasser korttid Nedleggelse Fredheim, + 6 plasser korttid «fryse» avdeling Norheim, samdrift Innsparing drift 8,6 millioner med full årsvirkning 3,8 millioner 6,2 millioner 6,9 millioner 1,0 millioner Rådmannens kommentarer: Det arbeides fortløpende med tiltak for å redusere ressursbruken i sektoren. Flere tiltak er satt i verk, og man håper å se større effekt av disse over tid. Det arbeides fortsatt med å få på plass funksjonsinndelingen av sykehjem, og det arbeides med å redusere tjenestenivået i hjemmetjenesten. I tillegg arbeides med en rekke administrative grep. Utviklingen viser at nye tiltak er helt nødvendig. Helse- og omsorgsetaten vurderer nå sin interne organisering for tjenesteutøvelse, herunder lederspenn, lederrollen og ansvarsfordeling. I denne sammenheng må også økonomiske konsekvenser av endringer vurderes. Etaten har også et nært samarbeid med NAV arbeidslivssenter for å øke arbeidsnærværet. Det forventes resultater av dette arbeidet, men tidspunkt og konkrete effekter er vanskelige å anslå. Kommunen har etter funksjonsinndeling av sykehjemmene 189 langtidsplasser. En gjennomsnittlig reduksjon av pleiefaktor med 0,1 vil bety en reduksjon på ca 19årsverk. En vurdering av å redusere pleiefaktor i institusjonene med 0,1 vil bli for stor risiko i forhold til kvaliteten på tjenestene. Brukersammensetning og behandlings- og bistandsbehov er vesentlig større i dag enn før samhandlingsreformen. Nedleggelse av sykehjem og antall institusjonsplasser, kan føre til lengre ventetid på sykehjemsplass og et økt trykk på hjemmetjenesten. Presset på institusjonsplasser kan medføre overliggere på sykehus og betaling for utskrivningsklare pasienter. Tiltak som nedleggelse av Fredheim og opprettelse av dobbeltrom på Norheim, vil gi en kvalitetsnedgang i tjenestetilbudet på institusjonsplasser i Karmøy. Det vurderes som forsvarlig å ha pasienter på korttidsopphold i dobbeltrom, men det er viktig å påse at pasienter som har opphold utover 60 dager får muligheten for enkeltrom.

29 Det må arbeides målrettet for å opprettholde andelen korttidsplasser, dette for å ha muligheten til å gi flere innbyggere et godt tjenestetilbud. Det er en stor utfordring å ha nok tilbud av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. En stor del av ressursene i omsorgssektoren er rettet mot pleie av alvorlig syke og tiltak som kompenserer for funksjonstap. Slik må det fortsatt være. Omsorgstjenesten må alltid være hos de som har de største behov for bistand og pleie. Samtidig må vi åpne for nye tilnærminger, som bedre tilrettelegging av egen bolig, bruk av velferdsteknologi, dagtilbud, utbygging av og sterkere satsing på hjemmetjenester. Omsorgstjenesten må vri innsatsen, og se på nye muligheter for å organisere tjenesten på. Rådmannens konklusjon: Tiltaket som vil gi minst kvalitetsnedgang i tjenestetilbudet og allikevel ivareta noe av avviket i budsjett/regnskap er å legge ned Fredheim og opprette 10 plasser i dobbeltrom ved Norheim BBH. Nedleggelse av Fredheim og opprettelse av korttidsopphold i dobbeltrom på Norheim vil være en nødvendighet for å komme i budsjettmessig balanse. Tiltaket må gjennomføres så snart som mulig for å få virkning på inneværende år og for budsjettåret Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg:

30 SAKSPROTOKOLL - INSTITUSJONER - OMSORGSTJENESTEN - BEHOV FOR TILTAK Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 93/14 Behandling: Knutsen (KrF) fremsatte forslag om at saken ikke sendes videre til kommunestyret dersom innstillingen fra hovedutvalget vedtas. Formannskapet sluttet seg enstemmig til dette. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken blir sett i budsjettsammenheng der tiltak og sektorer kan bli vurdert i sammenheng. Med bakgrunn i et antatt merforbruk i år på 25 mill kroner i forhold til budsjett, ser formannskapet at det er store behov for tiltak innen helse- og omsorgssektoren.

31 SAKSPROTOKOLL - INSTITUSJONER - OMSORGSTJENESTEN - BEHOV FOR TILTAK Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. 29/14 Behandling: Eldrerådets vedtak av lagt ut. Helse- og omsorgssjefen orienterte. Bakkevold foreslo følgende vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne fraråder nedlegging av Fredheim bufellesskap som tiltak for å redusere merforbruket innen helse- og omsorgssektoren. Organisering, ledelse og arbeidsmiljø med spesiell vekt på årsaker til sykefravær, er viktige faktorer som må vurderes i sammenheng med merforbruket. Innstillingen fikk ingen stemmer og falt. Bakkevolds forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne fraråder nedlegging av Fredheim bufellesskap som tiltak for å redusere merforbruket innen helse- og omsorgssektoren. Organisering, ledelse og arbeidsmiljø med spesiell vekt på årsaker til sykefravær, er viktige faktorer som må vurderes i sammenheng med merforbruket.

32 SAKSPROTOKOLL - INSTITUSJONER - OMSORGSTJENESTEN - BEHOV FOR TILTAK Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 26/14 Behandling: Mosbron foreslo følgende vedtak: Karmøy eldreråd vil på det sterkeste frarå at Fredheim bufellesskap blir nedlagt. Kommunestyret må snarest mulig bevilge nødvendige midler for at helse- og omsorgssektoren kan utføre de oppgaver som er lovpålagt. Nedleggelse av Fredheim vil føre til at tjenestetilbudet blir drastisk redusert. Innstillingen fikk ingen stemmer og falt. Mosbrons forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy eldreråd vil på det sterkeste frarå at Fredheim bufellesskap blir nedlagt. Kommunestyret må snarest mulig bevilge nødvendige midler for at helse- og omsorgssektoren kan utføre de oppgaver som er lovpålagt. Nedleggelse av Fredheim vil føre til at tjenestetilbudet blir drastisk redusert.

33 SAKSPROTOKOLL - INSTITUSJONER - OMSORGSTJENESTEN - BEHOV FOR TILTAK Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den , saksnr. 31/14 Behandling: Eldrerådets og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak av lagt ut. Knutsen (KrF) orienterte om budsjettgjennomgangen i formannskapet og fremmet følgende fellesforslag på vegne av H, KrF, FrP, Ap, Sp og Pp: Hovedutvalget anbefaler at denne saken blir sett i budsjettsammenheng der tiltak og sektorer kan bli vurdert i sammenheng. Med bakgrunn i et antatt merforbruk i år på 25 mill kroner i forhold til budsjett, ser hovedutvalget at det er store behov for tiltak innen helse- og omsorgssektoren. Rådmannens innstilling fikk ingen stemmer og falt. Fellesforslaget fra H, KrF, FrP, Ap, Sp og Pp fremsatt av Knutsen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalget anbefaler at denne saken blir sett i budsjettsammenheng der tiltak og sektorer kan bli vurdert i sammenheng. Med bakgrunn i et antatt merforbruk i år på 25 mill kroner i forhold til budsjett, ser hovedutvalget at det er store behov for tiltak innen helse- og omsorgssektoren.

34 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 14/3547 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet Kommunestyret TILLEGGSANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014 OG 2015 Forslag til vedtak: Karmøy kommune er av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bedt om å bosette 30 flyktninger i 2014 og 30 flyktninger i 2015, dette i tillegg til de 90 som det er vedtak om for perioden Familiegjenforente kommer i tillegg. Karmøy kommune vedtar følgende: 1. Karmøy kommune har ikke kapasitet til å ta i mot flere flyktninger i Karmøy kommune kan bosette inntil 30 flyktninger i 2015 utover gjeldende vedtak: Følgende forutsetninger må legges til grunn. a. Tallet inkluderer familiegjenforente. b. Kommunen klarer å skaffe boliger. c. IMDi bidrar med tilskudd til Norsk i praksis (NIP), så nært opp til søknadssummen som mulig. d. Fordelingen gjennom året må ta hensyn til kapasiteten i kommunalt voksenopplæringssenter (KVOS). e. Det forventes at en del av antallet er familier. Dersom det i overveiende grad skal bosettes enslige, kan kommunen redusere antall bosettinger dersom det ikke er kapasitet ved KVOS. 3. Dersom det inngås avtale med IMDi om bosetting av ytterligere inntil 30 flyktninger i 2015, i tråd med forutsetningene i punkt 2, gis rådmannen fullmakt til å innarbeide de økte kostnadene omtalt i saken, mot minst tilsvarende inntektsøkning funksjon 850 Generelle statstilskudd flyktninger (integreringstilskudd)

35

36 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken: Karmøy kommune har gjort vedtak om å bosette 90 flyktninger i perioden 2013 til IMDi har i brev til kommunen anmodet kommunen om å bosette ytterligere 30 nyankomne flyktninger i 2014 og ytterligere 30 nyankomne flyktninger i Kommunen hadde frist til 1. september 2014 med å svare IMDi. Kommunen har sendt følgende foreløpige svar: «Det har ikke vært mulig å få politisk avklaring på henvendelsen innen fristen Slik NAV Karmøy vurderer det pr. nå, er det ikke rom for å ta imot flere i Dette er og tilbakemeldingen fra KVOS (kommunalt voksenopplæringssenter). Dette med bakgrunn i at vi skal ta imot 44 flyktninger i 2014.» KS har anmodet kommunene om å vurdere muligheten for å ta et i mot et ekstra antall flyktninger i 2014 og Karmøy kommune har en positiv tilnærming til bosetting av flyktninger. De siste årene har kommunen hatt positive resultater på dette området, blant annet med gode resultatet og høy måloppnåelse innenfor introduksjonsprogrammet. Dette har vært mulig gjennom godt samarbeid både mellom ulike kommunale aktører og andre samarbeidspartnere. Kommunen har et godt samarbeid med IMDi om bosetting av flyktninger. For å holde på disse gode resultatene er det viktig at man i arbeidet med bosetting av flyktninger har tilstrekkelig forutsigbarhet, kapasitet og økonomi til å gjøre integreringsarbeidet på en tilfredsstillende måte. Kapasitet Introduksjonsprogrammet Gode introduksjonsprogrammer har en nøkkelrolle for å lykkes med integreringen. Gjennom programmet får flyktningene blant annet opplæring i norsk og samfunnskunnskap slik at de kan komme i arbeid og klare seg selv så snart som mulig. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap utgjør en vesentlig del av programtilbudet i introduksjonsprogrammet. I tillegg skal språk- og arbeidspraksis være en del av heldagstilbudet. I Karmøy er det Karmøy voksenopplæringssenter som har hovedansvaret for tilrettelegging av heldagstilbudet i introduksjonsprogrammet. Flyktninger som bosettes har ulike behov og forutsetninger, og det kreves betydelig tilrettelegging og oppfølging for å styrke den enkeltes mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv og deres økonomiske selvstendighet.

37 Per i dag har kommunen i overkant av 90 deltakere i introduksjonsprogrammet, og arbeidet er fordelt mellom tre programrådgivere ved KVOS som tilrettelegger og koordinerer heldagstilbudet for den enkelte flyktning. Romkapasiteten ved voksenopplæringssenteret (KVOS) er anstrengt, og man har måttet ta i bruk lokaler i kinobygget for å avhjelpe. Over tid kan kommunen håndtere rundt 75 deltakere i snitt, og man klarer også flere i kortere perioder. Med dagens avtale om bosetting av flyktninger forventes det at det vil være i underkant av 70 deltakere i ordninger ved utgangen av Eventuelle konsekvenser for KVOS ved økt bosetting av flyktninger, vil avhenge av hvor mange av dem som er aktuelle for voksenopplæringen, hvilken bakgrunn de har (skolegang, yrkespraksis), hvilke opplæringsbehov de har, hvilke rettigheter de evt. har til andre opplæringstilbud (f.eks. grunnskoleopplæring), tidspunkt for ankomst sett i forhold til hvor mange deltakere som sluses ut av programmet i samme periode. Det er ønskelig at en får til en så stabil drift som mulig, og det er både økonomisk og pedagogisk mulig å ta imot en samlet gruppe flytninger per år på rundt 40; det vil si inkludert familiegjenforening. Men da kreves det også at tilgangen gjøres noenlunde likt fordelt utover året. Store oppsamlinger i brokker gir et dårligere tilbud både til flyktningene og en overbelastning av systemet til tider. Samarbeidet som er etablert med ASKI har vært svært positivt for deltakergruppen. Det har blant annet resultert i at kommunen har kunnet tilby mer tilpassede opplæringsløp hvor en praktisk orientering til opplæringen har vært helt sentral. I tillegg har samarbeidet bidratt til å redusere skolens utfordringer når det gjelder romkapasitet. Tilbudet ved ASKI er et midlertidig tilbud. Skal deltakere med liten og ingen skolegang ha utbytte av introduksjonsprogrammet, og skal kommunen tilrettelegge i samsvar med målet i introduksjonsloven, er det en forutsetning at samarbeidet med ASKI etableres som en fast ordning fra og med Bolig Kommunen må ta forbehold om at det kan skaffes boliger for bosetting. Så langt er erfaringene gode. Det har vært grei tilgang både boliger både i det kommunale og private markedet. Samarbeidet med IMDI har fungert bra når kommunen melder om at vi har ledige boliger, har de relativt raskt funnet flyktninger som kan bosettes. Barnehageplasser. Kommunen har tidligere hatt avtale om faste plasser ved ASKI sin barnehage i Kopervik. Denne avtale ble sagt opp i Begrunnelsen for dette er at det er bedre for integreringen at barna går i barnehage i nærmiljøet. Det er kapasitetsproblemer i barnehagene i Kopervikområdet. Dersom flertallet bosettes i Kopervik, vil det kunne bety at noen må tildeles barnehageplass i andre soner, da sone tre

38 har kapasitetsproblemer per i dag. Det vil i så fall bety utgifter til skyss. Kommunen er bevisst på at ikke alle skal bo i Kopervik-området. Helsesøster Helsesøstertjenesten har i dag en kapasitet på rundt 40 flyktninger per år. Konklusjon om kapasitet «Mottaksapparatet» i Karmøy kommune er i dag dimensjonert til å ta i mot om lag 40 flyktninger/familegjenforente per år. Det er ønskelig og fornuftig at denne kapasiteten utnyttes. Karmøy kommune ligger «foran skjema» om å bosette 90 flyktninger i perioden For 2015 gjenstår det i utgangspunktet bosetting av ca 10 personer. Etter en samlet vurdering av kommunens mottakskapasitet, mener rådmannen det er mulig å bosette inntil 30 personer i 2015, utover det antallet som er avtalt tidligere. Det tallet / den kapasiteten inkluderer imidlertid også familiegjenforente. For kommunens kapasitet har det større betydning om det er enslige eller familier som kommer, enn om de ankommer som nyankomne flyktninger eller på familiegjenforening. Skal kommunen bosette 30 nye personer i 2015 på en god måte, må det tallet etter rådmannens vurdering være inkludert familiegjenforente. Muligheten for å bosette et slikt antall nye personer i 2015 er også basert på en forventning om at en del av de som skal bosettes er familier, for å unngå at kapasiteten ved KVOS sprenges. Dette kan være en utfordring. IMDi har bedt om at kommunene ikke fatter vedtak som inkluderer familiegjenforening og vedtak må fattes uten forbehold. Et slikt utgangspunkt er vanskelig å forholde seg til for kommunen, da det er behov for forutsigbarhet i integreringsarbeidet. Dersom IMDi ikke kan akseptere at det kan legges inn en slik fleksibilitet i vedtaket, vil saken måtte gå tilbake til kommunestyret, hvor rådmannen vil gå inn for et lavere måltall for antall bosettinger utover dagens avtale. Økonomi Inntekter Kommunen mottar integreringstilskudd for hver flyktning. Sammen med tilskudd til norskopplæring for voksne innvandrere skal dette dekke kommunens totale utgifter til bosetting og integrering av innvandrere. Integreringstilskudd blir utbetalt over en 5-årsperiode. Tilskuddet følger flyktningen, det vil si at tilskuddet tilfaller den kommunen flyktningen til enhver tid bor i. Integreringstilskuddet utgjør nå kr for enslige voksne, og kr for øvrige. Utgiftene knyttet til arbeidet med flyktninger er størst de to første årene. Rådmannen vil peke på at det er viktig at kommunen har oversikt over eventuelle inn- og utflytninger, da dette kan bety forholdsvis mye økonomisk

39 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap gis til personer som har rett til opplæring etter introduksjonsloven. Tilskuddet utgjør nå kr, fordelt på 3 år, for den aktuelle gruppen. Dersom kommunen bosetter 30 ekstra flyktninger i 2015, vil dette gi rundt 25 mill. kroner i ekstra inntekter over en 5 årsperiode, hvorav ca. 7 mill. kroner i Det finnes i tillegg en del ekstratilskudd som skal dekke særskilte utfordringer på individnivå, eksempelvis tilskudd til personer med kjente funksjonshemminger. Utgifter Inntektene knyttet til bosetting av flyktninger er helt knyttet til antall man bosetter. Utgiftssiden har på sin side både variable kostnader som vil variere med antall flyktninger og mer faste elementer ved å ha et mottaksapparat på plass. Så lenge de variable inntektene ved å bosette en ekstra flyktning er høyere enn den variable kostnaden, vil kommunen ha en økonomisk interesse i å utnytte kapasiteten best mulig. Karmøy kommune har vedtatt å ta i mot 90 flyktninger i årene Mesteparten av disse er mottatt i 2013/2014. Av den kvoten gjenstår det 10 flyktninger som skal bosettes i Dette er et lavt antall, og kommunen har etter rådmannens vurdering ledig kapasitet i Med dagens bemanning kan flyktningeteamet, helsesøster og KVOS håndtere 30 ekstra flyktninger/familiegjenforente uten ekstra bevilgning. Rådmannen ser det ikke som aktuelt å vurdere å redusere kapasiteten nå. En del av kostnadene er vil avhenge av antall som skal bosettes. Disse gjennomgås under. Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet varer i utgangspunktet i to år, men noen kan få en forlengelse med opptil 1 år. Det har vært en tendens til at en større andel går et tredje år. Dette har sammenheng med hvor mye skolegang de aktuelle personene har før de kommer. En del har også svangerskapspermisjon i løpet av introduksjonsprogrammet, og mister da mye språk. Kommunen har to prosjekt som skal avhjelpe problemstillingene. Kommunen har et fattigdomsprosjekt med mål om å styrke norsk og integrering for mødre i svangerskapspermisjon. Kommunen har også inngått et samarbeid med ASKI om prosjektet Norsk i praksis (NIP). Det programmet tar utgangspunkt i at det er urealistisk å tro at deltakere i introduksjonsordningen, som har mangelfull eller ingen skolegang fra hjemlandet, er i stand til å ta i mot læring fra skolebenken hele dagen. Samarbeidet gjør at man har en halv dag på skole og en halv dag med norsk i praksis. Prosjektet bidrar også til å løse romkapasiteten ved KVOS. Fra kommunens side er det viktig å sikre fullfinansiering for prosjektet og ber om at dette prioriteres fra IMDi.

40 Introduksjonsstønaden er nå på kr per år. Det er usikkert hvor mange av de som kommer som vil ha rett til introduksjonsstønad, og hvor mange av dem som vil gå et tredje år. Basert på erfaringene fra de siste årene vil ca. 70 prosent av de som kommer ha rett på introduksjonsstønad, at ca. 25 prosent går et tredje år. Med det som utgangspunkt kan det forventes at 21 av 30 ekstra bosatte vil ha krav på introduksjonsstønad, og at 7 vil gå et tredje år. Basert på dette anslås det at det vil koste ca. 9 mill. kroner i introduksjonsstønad over en 3 års periode, hvorav knappe 4 mill. kroner i Kostnader til drift av programmet kommer i tillegg. Sosialhjelp Det vil påløpe en del ekstra utgifter til økonomisk sosialhjelp. Blant annet vil det påløpe en del utgifter i perioden fra de kommer til oppstart av introduksjonsprogrammet. På usikkert grunnlag anslås det at 30 ekstra flyktninger/familiegjenforente kan medføre ekstra kostnader på rundt 3 mill. kroner i 5 års-perioden, hvorav halvparten i Barnehage og andre kostnader Bosetting av 30 ekstra flyktninger/familiegjenforente vil trolig medføre noen flere skoleog barnehageplasser. I skolene vil sjelden en enkelt elev gi store ekstrakostnader, men snittkostnaden per elev ligger på rundt kroner per år. Storparten av disse elevene går første året i en sentral innføringsklasse før de sluses til sine hjemmeskoler etter hvert. Barnehageplasser må betales for. I 2014 har Karmøy estimert endelig tilskuddssats per barnehageplass til kroner for små barn, og kroner for store barn. I tillegg kommer dekning av foreldrebetaling. Kommunestyret har vedtatt at barn av flyktninger har gratis barnehageplass så lenge foreldrene deltar på introduksjonsprogrammet. Kommunen har også mulighet til å bruke kvalifiseringsprogrammet der flyktningene trenger mer hjelp til å komme ut i arbeid og kan bli selvforsørgende. For kommune og samfunnet blir de da bidragsytere istedenfor stønadsmottakere. Kvalifiseringsarbeidet og tiltaksarbeidet rundt dem er derfor også svært viktig. Integreringstilskuddene skal i tillegg dekke sin andel av kommunens faste kostnader til mottaksapparatet for flyktninger, samt andre kostnader som vil oppstå ulike steder i kommunen. Eksempelvis skole, barnevern, tolketjenester, boligadministrasjon mv. Tallene fra Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger kartlegger kommunens gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer på humanitært grunnlag. De sist tilgjengelige tall er for Tallene derfra viser at kommunenes estimerte utgifter var en del høyere enn tilskuddene fra staten. Rådmannens konklusjon

41 Rådmannen mener Karmøy kommune skal ha en positiv tilnærming til bosetting av flyktninger. Karmøy ligger «foran skjema» i forhold til det vedtatte antallet flyktninger vi skal bosette i , og har ledig kapasitet til å ta i mot flere flyktninger og familiegjenforente i Det kan reises berettiget tvil om hvorvidt de statlige tilskuddene dekker kommunesektorens kostnader til bosetting av flyktninger, og rådmannen vil peke på at staten må sikre at det er samsvar mellom de økonomiske virkemidlene og behovet for bosettingsplasser. Rådmannen mener at fullfinansiering av prosjektet «Norsk i praksis» vil være et svært viktig bidrag Når Karmøy kommune allerede har et mottaksapparat på plass, vil det være i kommunens økonomiske interesse å utnytte den kapasiteten fullt ut. Basert på dette foreslår rådmannen at Karmøy kommune kan bosette inntil 30 personer i 2014, og anser det for å gi en full utnyttelse av mottakskapasiteten i Det tallet inkluderer familiegjenforente. Kapasiteten vil være noe lavere dersom det i veldig stor grad kommer enslige. Rådmannen vil understreke at når kommunen ønsker å fylle opp det vi har kapasitet til i 2015, så krever det en fleksibilitet fra IMDi sin side. Karmøy kommune har gode resultater i integreringsarbeidet, og rådmannen ønsker å opprettholde dette. Da er det viktig at kommunen gis forutsigbarhet for at kapasiteten ikke sprenges. Det er derfor nødvendig å ta forbehold om at kommunens kapasitet også inkluderer familiegjenforente. Kommunen må også sikre at det er bolig og plass i introduksjonsprogrammet før mottak av flyktningene. Flyktningene kommer ikke til kommunen før kommunen har sagt ja. En slik fleksibilitet vil etter rådmannens syn være i både kommunens og IMDi sin interesse, siden vi da kan utnytte kapasiteten best mulig, noe som også gir et størst mulig antall flyktninger vi kan bosette. Dersom IMDi ikke kan akseptere slike forbehold, vil rådmannen foreslå et lavere måltall for bosetting av flyktninger for å sikre at hensynet til tilstrekkelig kapasitet ivaretas. Rådmannen vil også anmode IMDi om å ta hensyn til hvilke folkegrupper som alt er etablert i kommunen. Det gjør det lettere for kommunen å håndtere blant annet tolkning og språkopplæring, og vil også gjøre det lettere å etablere levedyktige nettverk blant flyktningegruppene. Skal man etablere nye nasjonaliteter er det ønskelig med et samarbeid med nabokommunene om dette. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje

42 sign. Oversikt over vedlegg:

43 O kid (12/ ) ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014 OG 2015 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet KARMØY KOMMUNE Komm.nr.: 1149 v/ Rådmann og ordfører Statsråd Vinjesgt Kopervik 30(--ahs, F30 02( N2ct DERES REF VÅR REF DATO /mma ) Anmodning om bosetting av flyktninger i 2014 og 2015 Vi viser til tidligere kontakt med kommunen om bosetting av flyktninger. I dette brevet ber vi kommunen vurdere å bosette flere flyktninger i 2014 og Vi vender oss til kommunen på bakgrunn av samarbeidsavtalen mellom staten og KS. IMDi Vest har tidligere anmodet Karmøy kommune om bosetting av 60 flyktninger i 2014 og 60 flyktninger i I sitt vedtak har Karmøy kommune redusert antallet til 30 flyktninger i 2014 og 30 flyktninger i På bakgrunn av at det skal bosettes flyktninger både i 2014 og 2015, ber vi Karmøy kommune om å fatte et nytt vedtak for 2014 og 2015 som er i tråd med IMDis tidligere anmodning: minst 30 nyankomne flyktninger i 2014 minst 30 nyankomne flyktninger i Forutsatt at det bosettes flyktninger i 2014 og 2015, gir dette følgende plantall for kommunen i 2016 og 2017: - minst 60 nyankomne flyktninger i minst 60 nyankomne flyktninger i Kommunene gjør en stadig bedre jobb med å bosette flyktninger. Karmøy kommune er et godt eksempel på det. Fra 2012 til i dag øker kommunenes vedtak fra under 6000 til 7600 plasser per år. Bosettingen skjer også jevnere gjennom året og plassene utnyttes raskere enn før. Flere kommuner enn før over hele landet ser bosetting av flyktninger i sammenheng med sysselsetting og befolkningsutvikling.

44 Med et nivå på om lag 8000 bosettingsplasser vil kommunene ha stor nok kapasitet til å bosette det årlige antallet nye flyktninger. Men i tillegg er det i 2014 og 2015 behov for en ekstraordinær innsats for å få bosatt en restanse på over 4000 flyktninger som kommunene ikke har plasser til i år. Nasjonalt utvalg for bosetting har derfor satt som mål at kommunene skal tilby bosettingsplasser i 2014 og Dette målet er også lagt til grunn for samarbeidsavtalen mellom staten og KSom bosetting av flyktninger som ble fornyet 22.april Staten og KShar en løpende dialog om rammebetingelser som gjør kommunene i stand til å bosette flere flyktninger. Tilskuddene som utløses ved bosetting av flyktninger er økt. Alle landets kommuner er bedt om å bosette flyktninger. I vedlegget til dette brevet er det redegjort nærmere for bakgrunnen for anmodningen og hvilke tilskudd som utløses ved bosetting. Anmodningen er utarbeidet i samarbeid med KS. Vi viser til vedlagt brev fra KS. Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, for å unngå uklarhet om hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. Vi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Alle vedtak er bindende. For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosetting i årene , ber vi om kommunens svar på anmodningen innen Ta kontakt med Mariam Mafi mmd rïidi, no tlf i IMDi Vest hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt. Vedtaket bes sendt skriftlig til IMDi Vest og på e-post til post@imdi.no med kopi til KS v/nina Gran; nina.gran@ks.no. IMDi vil også samarbeide med fylkesmannen om oppfølgingen av dette brevet, og vi ber om at kopi av vedtaket også sendes fylkesmannen i Rogaland. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Karmøy kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet R\C,' Ran i Kleven 1(1 Regiondirektør Seniorra iver Kopi: Fylkesmannen KS Vedlegg: Bakgrunn for anmodningen Brev fra KS 2

45 Dokid: (12/ ) Bakgrunn for anmodningen Nærmere om bakgrunnen for anmodningen Staten ved IMDi anmodet i fjor kommunene om å bosette flyktninger i Alle landets kommuner er bedt om å bosette flyktninger. Kommunene har hittil vedtatt å bosette 7557 flyktninger i år, og IMDis prognose basert på siste signaler er at kommunene vil vedta 7700 plasser. Bosettingsbehovet for 2014 er imidlertid økt til og målet er å bosette flyktninger både i 2014 og Grunnen til det økte behovet er at flere asylsøkere har beskyttelsesbehov og får innvilget oppholdstillatelse, at UDI har effektivisert sin saksbehandling, og at kommunenes kapasitet ikke har økt tilsvarende. Forutsatt at det bosettes flyktninger i 2014 og 2015, vil bosettingsbehovet i 2016 og 2017 bli per år ut fra dagens prognoser. Det er i dag over 5500 flyktninger i asylmottak med oppholdstillatelse og som venter på å flytte til en kommune. Over 700 av disse er barn i familier, hvor av 200 barn har bodd mer enn tre år i asylmottak. For å få bosatt det store antallet bosettingsklare flyktninger som venter i mottakene, trengs det en særlig innsats fra kommunene i 2014 og i Nasjonalt utvalg for bosetting mv., som er et partssammensatt utvalg fra staten og kommunene, har satt som mål at kommunene skal tilby bosettingsplasser i 2014 og Dette målet er også lagt til grunn for samarbeidsavtalen mellom staten og KS som ble fornyet 22.april Samarbeidsavtalen skal bidra til økt bosetting av flyktninger som har fått opphold i Norge. Nasjonalt utvalg har bestemt at IMDi skal rette en ny henvendelse til kommunene om å fatte vedtak om de manglende plassene i 2014 og Dersom kommunene vedtar plasser i 2014 og 2015, tilsier prognosene at det vil være behov for å bosette 8000 flyktninger i årene 2016 og Dersom kommunene vedtar færre enn plasser i 2014 og 2015, vil bosettingsbehovet i 2016 og 2017 øke tilsvarende. Bosettingsbehovet for enslige mindreårige er fastsatt til å være 480 i 2014, mens behovet for vil være på 430 per år. Kommunene mottar ulike tilskudd fra staten for å dekke kommunale utgifter som følger av bosetting og integrering av flyktninger. Tilskuddene utgjør 8,2 milliarder kroner i Da er ikke ordinære overføringer til kommunene tatt med. For å stimulere til økt bosetting har regjeringen styrket integreringstilskuddet med 327,8 millioner kroner i Nærmere informasjon om ulike økonomiske virkemidler ved bosetting av flyktninger, finnes på IMDis hjemmesider Å finne egnet bolig til flyktninger kan være en utfordring. Det er avgjørende at kommunenes vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. Husbanken i din region kan kontaktes v/ regiondirektør Mabel Johansen på tlf / mabel.johansen@husbanken.no. Det vises også til nærmere informasjon på Husbankens hjemmesider. Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave på lik linje med andre kommunale oppgaver. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Det forventede antallet flyktninger det er behov for å bosette i den enkelte kommune de 3

46 kommende år, skal fremgå av plantall som gir kommunene god forutsigbarhet. IMDi vil hvert år gi kommunene oppdaterte plantall for kommende 3-års periode. Dagens bosettingsmodell er en "solidaritetsmodell". Med dette menes at dersom én kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles på de øvrige bosettingskommunene. Modellen er basert på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en ressurs. Både privat og offentlig sektor vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifiseringsprogram kan kommuner skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men en del har familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge. At flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan også innebære utfordringer med boliger og kapasitet i kommunene. Det anbefales derfor at kommunen har fokus på at det kan komme familiegjenforente i tillegg til de som bosettes. Familieinnvandrede til personer i målgruppen for integreringstilskudd, utløser også tilskuddet. Se for mer informasjon om tilskuddsordningene. IMDi bistår gjerne med ulike tiltak sammen med våre samarbeidspartnere for å legge til rette for bosetting. Dette inkluderer: Langsiktig planlegging av bosettings- og kvalifiseringsarbeidet; derunder samarbeidsavtaler med IMDi og Husbanken, flerårige vedtak og jevn bosetting. Tilgjengelige tilskudd fra staten som er ment å dekke kommunale utgifter ved bosetting og integrering av flyktninger (integreringstilskudd, norsktilskudd, særskilt tilskudd for enslige mindreårige, tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig, kjente funksjonshemminger og/eller adferdsvansker, Husbankens boligfinansieringsordninger mv). Prioritering av tilskudd til utleieboliger innenfor dagens budsjett. Større og mer fleksibel bruk av Husbankens startlån. Profesjonell bruk av det private leiemarkedet, hvor dette ses som en parallell løsning til bruk av kommunale boliger ved bosetting av flyktninger. Mer utfyllende informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: Ta gjerne kontakt med IMDi hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt.

47 Dokid: (12/ ) Brev fra KS il kommunene datert KOMMUNESEKTORENSORGANISASJON he Norwegian Association of Local and Regional Authorities Til kommunene Vår referanse:09/ Arkivkode:033 Saksbehandler: Nina Gran Deresreferanse: Dato: Behov for økt bosetting KSvisertil ekstra anmodningsbrevfra Integrerings-og mangfoldsdirektoratet (IMDI) om bosetting av personer med innvilget opphold i landet for 2014 og 15. På grunn av det rekordhøye antallet som venter i asylmottak, er det nå et stort behov for å få bosatt mange flyktninger raskest mulig. KSvil derfor anmode kommunene om å bosette et høyere antall i 2014 og 15. Kommunene har gjort en veldig bra jobb i bosettingsarbeidet siste år, og i første kvartal 2014 er 35% flere bosatte enn pr tilsvarende tidspunkt i fjor. Pga raskere saksbehandling av utlendingssaker i Utlendingsdirektoratet, flere asylsøkere og høyere andel som fikk opphold i 2013, sitter det nå asylmottak og venter på bosetting. Det er om lag 4000 flere enn hva som har vært vanlig tidligere år. Av disse har om lag 4000 personer med godkjent opphold ventet på bosetting i en kommune i mer enn seks måneder etter at vedtaket om opphold er fattet. For KSer det svært viktig å sikre dagens bosettingsmodell som er basert på frivillighet. KSmener at andre alternativer som er spilt inn i debatten, som for eksempel statlig tilvisning eller åpen selybosetting uten restriksjoner, vil svekke kommunenes arbeid med god integrering av nyankomne flyktninger. 22 april i år ble avtalen mellom staten og KSom bosetting av flyktninger og asylsøkere fornyet med den nye regjeringen. Avtalen er basert på frivillighet for kommunesektoren og gode rammebetingelser på feltet, og forutsetter at bosettingsbehovet dekkes. Den gjelder for 2 år og vil evalueres årlig. Målet i avtalen er å bosette personer i 2014 og 15. Måloppnåelse krever en ekstra innsats fra kommunene. Parallelt med dette har også KSforeslått konkrete forbedringer rammebetingelsene for bosetting. KS Landsstyre vedtok følgende enstemmig uttalelse : «Det er viktig for kommuneneå beholdefrivillighetsprinsippet for mottakav flyktninger,og KS menerbeste måtenå unngåstatligtvangvilværeat kommunenei praksisviserat de kan løsebehovetforbosetting basertpå gjeldendeavtale. KS landsstyreoppfordrerdenenkeltekommunetil å vurdereom det er potensialeforøkt bosetting,under forutsetningomtettereoppfølgingog kompetansetilførsel fra det regionaleapparate til Integrerings-og mangfoldsdirektoratet og Husbanken. Landsstyretmenerat denprekæresituasjonenfor lengeventedeflyktningeri mottaktilsierat staten ytterligeremå forsterkesineboligpolitiskevirkemidler.forå sikrekompensasjonav kommunenesutgifter, må ogsåintegreringstilskuddet økesbetraktelig,jfr. Beregningsutvalgets resultater,ogdet mågjeninnføres kompensasjonfor ressurskrevendetjenestertil personersomkommerpå familiegjenforening.» (hele uttalelsenliggerpå ks.no) Haakon VIls gate 9 T: ks@ks.no Bankglro Postboks 1378, VIka, 0114 Oslo F: Org. nr Iban: N

48 KSvil derfor anmode kommuneneom å vurdere mulighetenfor å ta et ekstra antall i disse2 årene. Kunpå den måten kanvi løse problemetmed de lengeventende,og sikrebosettingsmodellen. Med vennlighilsen Helge Eide områdedirektørinteressepolitikk Tone Marie NybøSolheim avdelingsdirektørhelseog velferd

49 SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014 OG 2015 Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 94/14 Behandling: Nilsen (Ap) og Storesund (Ap) fremmet følgende forslag til tilleggspunkt: Dersom forholdene ligger til rette, kan det vurderes ytterligere økning av bosetting i Ordfører foreslo redaksjonell endring i rådmannens innstilling, slik at følgende utgår: «Karmøy kommune er av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bedt om å bosette 30 flyktninger i 2014 og 30 flyktninger i 2015, dette i tillegg til de 90 som det er vedtak om for perioden Familiegjenforente kommer i tillegg. Karmøy kommune vedtar følgende: Karmøy kommune har ikke kapasitet til å ta i mot flere flyktninger i 2014». Videre foreslo ordfører at nummereringen korrigeres i forhold til dette, og at første setning i det som blir pkt 1 omformuleres: «Karmøy kommune kan bosette inntil 30 flyktninger i 2015 utover gjeldende vedtak: Følgende forutsetninger må legges til grunn» endres til «Karmøy kommune kan bosette inntil 30 flyktninger i 2015 utover gjeldende vedtak under følgende forutsetninger». Innstillingen med redaksjonell endring fremmet av ordfører og tilleggspunkt fremmet av Nilsen (Ap) og Storesund (Ap) enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommune kan bosette inntil 30 flyktninger i 2015 utover gjeldende vedtak under følgende forutsetninger: Tallet inkluderer familiegjenforente. Kommunen klarer å skaffe boliger. IMDi bidrar med tilskudd til Norsk i praksis (NIP), så nært opp til søknadssummen som mulig. Fordelingen gjennom året må ta hensyn til kapasiteten i kommunalt voksenopplæringssenter (KVOS). Det forventes at en del av antallet er familier. Dersom det i overveiende grad skal bosettes enslige, kan kommunen redusere antall bosettinger dersom det ikke er kapasitet ved KVOS. Dersom det inngås avtale med IMDi om bosetting av ytterligere inntil 30 flyktninger i 2015, i tråd med forutsetningene i punkt 2, gis rådmannen fullmakt til å innarbeide de økte kostnadene omtalt i saken, mot minst tilsvarende inntektsøkning funksjon 850 Generelle statstilskudd flyktninger (integreringstilskudd) Dersom forholdene ligger til rette, kan det vurderes ytterligere økning av bosetting i 2015.

50 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 14/3393 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet SØKNAD OM SESONGSKJENKEBEVILLING - HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT OMBORD I MS NORDSTJERNEN, FERGEKAIEN I SKUDENESHAVN Forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap innvilger Indre Nordhordland Dampbåtlag AS, org.nr v/håkon Roska alminnelig skjenkebevilling i gruppe 1-3: Drikk som inneholder mellom 2,5 og 60 volumprosent alkohol i restauranten på promenadedekk inkludert uteserveringsområde i tilknytning ombord i MS «Nordstjernen». Bevillingen gjelder når skipet ligger ved fergekaien i Skudeneshavn og for turer av kortere varighet/uten overnatting i sesongen til For cruisetrafikk i norsk farvann av flere dagers varighet med minst en overnatting, gjelder statlig skjenkebevilling gitt av Fylkesmannen i Hordaland den Som styrer godkjennes Lasse Brosvik Roska, f og Anders Flage Wigaard, godkjennes som stedfortreder. Begge har nødvendige prøver og er godkjent som styrer og stedfortreder i forhold til statlig skjenkebevilling 3. Skjenkebevillingen er knyttet til lokalet. Lokalet/skipet må til enhver tid være godkjent av havnevesenet, brannvesenet og Mattilsynet og krav fra disse og politiet må etterkommes. Eventuelle endringer av lokalene må alltid forhåndsgodkjennes i form av søknad til kommunen. 4. Ved endring av styrer og/eller stedfortreder må bevillingshaver umiddelbart søke om godkjenning av ny styrer og/eller stedfortreder vedlagt kopier av etablererprøven etter serveringsloven, kunnskapsprøven etter alkoholloven og kursbevis for dørvaktkurs/ansvarlig vertskap-kurs dersom styrer og/eller stedfortreder har noen av disse. Det kan søkes om godkjenning før disse prøvene/kursene er gjennomført. 5. Det kreves internkontrollsystem i henhold til kap. 8 i forskrift til alkoholloven. 6. Bevillingshaver plikter å gi innsyn i varelager og regnskaper til bevillingsmyndighet og skjenkekontrollører.

51 7. Alle skjenkesteder plikter å være representert på ett årlig møte med kommunen der også andre offentlige myndigheter kan medvirke (politi, tollvesen, Mattilsyn mv.). 8. Dersom skjenkestedet får økonomiske restanser som manglende innbetalinger av skatter, avgifter, merverdiavgift eller omsetningsavgift av omsatt mengde alkoholholdig drikk, kan bevillingen tas opp til ny vurdering. 9. Ved skifte av bevillingshaver, eller ved et eierskifte, skal det omgående framlegges en kontrakt for bevillingsmyndigheten underskrevet av tidligere og ny bevillingshaver. Kontrakten skal inneholde hvilke endringer som foretas og dato for endringene. Dersom slik kontrakt ikke foreligger innen 3 måneder, jfr. alkohollovens 1-10 om anledning for ny bevillingshaver til å kunne skjenke i inntil 3 måneder på den tidligere bevilling, anses skjenkestedet (virksomheten) som nedlagt. Virksomheten kan fortsette på den tidligere bevilling i inntil 3 måneder såfremt det søkes om ny bevilling uten ugrunnet opphold, og senest 30 dager, etter overdragelsen jfr. serveringslovens Det tillates ikke noen form for pengespill i lokaler hvor det skjenkes alkohol. 11. Skjenketider: Skjenking av drikk som inneholder mindre enn 22 volumprosent alkohol: Mandag torsdag: kl Fredag og lørdag: kl Søndag: kl Skjenking av drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol: Mandag t.o.m. søndag: kl * Åpningstiden fastsettes til en halv time lenger enn skjenketiden. * Kjøkkenet skal holde åpent til minst kl for å servere brennevin til kl Formannskapet viser til at bevillingen må utøves i henhold til Alkoholloven med forskrift og Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer , og disse må følges til punkt og prikke. Det vises videre til vedtatt Reaksjoner ved overtredelser av regelverk og andre forutsetninger for salgs- og skjenkebevilling.

52 SAKSFRAMSTILLING søkte Indre Nordhordland Dampbåtlag AS v/daglig leder Håkon Roska om alminnelig skjenkebevilling i gruppe 1 3 ombord i MS Nordstjernen når den ligger ved kai på fergekaien i Skudeneshavn. Søknaden gjelder i perioden til som en sesongbevilling som ønskes gjentatt også fra oktober På grunn av for sen søknad i forhold til alkoholservering fra 1. oktober har det også blitt sendt inn søknad om ambulerende skjenkebevilling i påvente av behandlingen av sesongbevillingen. I følge e-post fra søker trekkes søknad om ambulerende skjenkebevilling og opplyser at fra ankomstdato, ca. 1. oktober drives serveringsstedet ombord uten alkoholservering fram til søknaden avgjøres av formannskapet 13. oktober. Fylkesmannen i Hordaland har innvilget statlig skjenkebevilling ombord i MS Nordstjernen som gjelder når skipet er i cruisetrafikk i norsk farvann av flere dagers varighet med minst en overnatting. Det følger med e-post datert fra maritim sjef i Karmsund Havnevesen at han bekrefter at Nordstjernen er tildelt kaiplass v/fergekaien i Skudeneshavn i omsøkt periode. Søknaden ble oversendt politiet som ikke hadde merknader til styrer og stedfortreder og uttalte følgende den : «Når det gjelder politiets vurdering av søknaden, så ser ikke politiet på denne virksomheten som en stor utfordring med hensyn til ordensmessige problemer. Det er derfor ingen merknader til søknaden når det gjelder det politimessige. Politiet vil opprette kontakt med ansvarlige for driften med hensyn til sikkerhet og vakthold under perioden skipet ligger ved kai.» Det er ikke økonomiske restanser ifølge kemneren i Karmøy. I de alkoholpolitiske retningslinjene er ikke skip nevnt, men det har vært innvilget ambulerende skjenkebevillinger på skip i forbindelse med Skudefestivaler og Kopervikfestivaler og MS Gamle Skudenes hadde en periode fast skjenkebevilling til sluttet lag. Rådmannens kommentarer: Per dags dato er det 16 skjenkebevillinger i bruk. Disse bevillingene er av ulik karakter og det kan vurderes hvorvidt alle skal telle med i «taket». Rådmannen anbefaler at dersom MS Nordstjernen innvilges skjenkebevilling holdes den utenfor da det kun søkes om en bevilling i avgrenset tid og ikke i resterende del av skjenkebevillingsperioden som opphører På bakgrunn av at skipet allerede har statlig skjenkebevilling og politiet ikke har innvendinger anbefaler rådmannen at søknaden innvilges. Rådmannens konklusjon: Indre Nordhordland Dampbåtlag AS v/håkon Roska innvilges alminnelig skjenkebevilling i gruppe 1-3 på promenadedekk inkludert tilknyttet uteserveringsområde ombord i MS Nordstjernen fra

53 Bevillingen gis på vanlige vilkår. Skjenketidene fremkommer i de alkoholpolitiske retningslinjene pkt. M). Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: Søknad / tilleggsbrev Tegning

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SESONGSKJENKEBEVILLING - HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT OMBORD I MS NORDSTJERNEN, FERJEKAIEN I SKUDENESHA Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 95/14 Behandling: Innstillingen vedtatt med 9 stemmer mot 2 (KrF). Vedtak: Karmøy formannskap innvilger Indre Nordhordland Dampbåtlag AS, org.nr v/håkon Roska alminnelig skjenkebevilling i gruppe 1-3: Drikk som inneholder mellom 2,5 og 60 volumprosent alkohol i restauranten på promenadedekk inkludert uteserveringsområde i tilknytning ombord i MS «Nordstjernen». Bevillingen gjelder når skipet ligger ved fergekaien i Skudeneshavn og for turer av kortere varighet/uten overnatting i sesongen til For cruisetrafikk i norsk farvann av flere dagers varighet med minst en overnatting, gjelder statlig skjenkebevilling gitt av Fylkesmannen i Hordaland den Som styrer godkjennes Lasse Brosvik Roska, f og Anders Flage Wigaard, godkjennes som stedfortreder. Begge har nødvendige prøver og er godkjent som styrer og stedfortreder i forhold til statlig skjenkebevilling Skjenkebevillingen er knyttet til lokalet. Lokalet/skipet må til enhver tid være godkjent av havnevesenet, brannvesenet og Mattilsynet og krav fra disse og politiet må etterkommes. Eventuelle endringer av lokalene må alltid forhåndsgodkjennes i form av søknad til kommunen. Ved endring av styrer og/eller stedfortreder må bevillingshaver umiddelbart søke om godkjenning av ny styrer og/eller stedfortreder vedlagt kopier av etablererprøven etter serveringsloven, kunnskapsprøven etter alkoholloven og kursbevis for dørvaktkurs/ansvarlig vertskap-kurs dersom styrer og/eller stedfortreder har noen av disse. Det kan søkes om godkjenning før disse prøvene/kursene er gjennomført. Det kreves internkontrollsystem i henhold til kap. 8 i forskrift til alkoholloven. Bevillingshaver plikter å gi innsyn i varelager og regnskaper til bevillingsmyndighet og skjenkekontrollører. Alle skjenkesteder plikter å være representert på ett årlig møte med kommunen der også andre offentlige myndigheter kan medvirke (politi, tollvesen, Mattilsyn mv.). Dersom skjenkestedet får økonomiske restanser som manglende innbetalinger av skatter, avgifter, merverdiavgift eller omsetningsavgift av omsatt mengde alkoholholdig drikk, kan bevillingen tas opp til ny vurdering. Ved skifte av bevillingshaver, eller ved et eierskifte, skal det omgående framlegges en kontrakt for bevillingsmyndigheten underskrevet av tidligere og ny bevillingshaver. Kontrakten skal inneholde hvilke endringer som foretas og dato for endringene. Dersom slik kontrakt ikke foreligger innen 3 måneder, jfr. alkohollovens 1-10 om anledning for ny bevillingshaver til å kunne skjenke i inntil 3 måneder på den tidligere bevilling, anses skjenkestedet (virksomheten) som nedlagt. Virksomheten kan fortsette på den tidligere bevilling i inntil 3 måneder såfremt det søkes om ny bevilling uten ugrunnet opphold, og senest 30 dager, etter overdragelsen jfr. serveringslovens 22. Det tillates ikke noen form for pengespill i lokaler hvor det skjenkes alkohol. Skjenketider:

64 Skjenking av drikk som inneholder mindre enn 22 volumprosent alkohol: Mandag torsdag:kl Fredag og lørdag:kl Søndag:kl Skjenking av drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol: Mandag t.o.m. søndag:kl * Åpningstiden fastsettes til en halv time lenger enn skjenketiden. * Kjøkkenet skal holde åpent til minst kl for å servere brennevin til kl Formannskapet viser til at bevillingen må utøves i henhold til Alkoholloven med forskrift og Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer , og disse må følges til punkt og prikke. Det vises videre til vedtatt Reaksjoner ved overtredelser av regelverk og andre forutsetninger for salgs- og skjenkebevilling.

65 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U62 &18 Arkivsaksnr.: 14/2909 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Formannskapet SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ØL - REMA 1000 BYGNES Forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap innvilger Rema 1000 Bygnes v/tor Ole Vikse AS, org.nr salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol i nytt salgslokale i Bygnes Senter, Kopervik fra oppstart ca. 6. november 2014/når lokalet blir godkjent tatt i bruk og gjelder til bevillingsperioden opphører Som styrer godkjennes Tor Ole Vikse, f og som stedfortreder godkjennes Keven Hegerland Sola, f som begge har kunnskapsprøven om alkoholloven for salgsbevilling. 3. Salgstidene blir ihht pkt. H) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer: Salg av alkoholholdig drikke i gruppe 1 kan foregå til disse tider: Mandag fredag: Kl Lørdag, nyttårsaften: Kl Påske- og pinseaften: Kl (ihht lov om helligdager og helligdagsfred). Søndager, helligdager samt julaften, 1. mai, 17. mai og stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov kan det ikke selges øl. Øl/rusbrus skal være tildekket utenom salgstiden. Det er ikke tillatt å plassere rusbrus/øl i samme kjøleskap som alkoholfri drikk. Det henstilles også til at rusbrus/øl ikke plasseres på samme hylle eller ved siden av alkoholfri drikk. Dersom kontrollørene mener at plasseringen ikke er forsvarlig, eller at

66 det er mulig å ta feil av alkoholholdig drikk, kan bevillingshaver pålegges å gjøre noe med dette. 4. Det kreves til enhver tid tilfredsstillende vandel, lokalet skal være godkjent av teknisk etat, Mattilsynet og tilfredsstillende internkontrollsystem etter alkoholloven. 5. Enhver endring av eiere, styrer, stedfortreder, driftskonsept og lokaler må forhåndsgodkjennes av kommunen. 6. Formannskapet viser til at bevillingen må utøves ihht alkoholloven og Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer og disse må følges til punkt og prikke. Det vises videre til vedtatt Reaksjoner ved overtredelser av regelverk og andre forutsetninger for salgs- og skjenkebevilling.

67 SAKSFRAMSTILLING Tor Ole Vikse AS har søkt om salgsbevilling i gruppe 1 for nytt utsalgssted, Rema 1000 Bygnes i Bygnes Senter, Kopervik. Forventet oppstart av virksomheten blir Rema 1000 Bygnes eies av Tor Ole Vikse AS, org.nr Tor Ole Vikse, f er ansatt som styrer av salgsbevillingen og Keven Hegerland Sola, f er ansatt som stedfortreder. Både styrer og stedfortreder har gjennomført og bestått kunnskapsprøven etter alkoholloven for salgsbevilling. Det er ikke merknader i forhold til økonomisk vandel i følge kemneren i Karmøy og politiet har ingen merknader til salgsstedet, styrer eller stedfortreder. Rådmannens kommentarer/konklusjon: Det er ikke tak på antall salgsbevillinger i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer. Praksis har vært å innvilge salgsbevilling dersom involverte personer har godkjent vandel og utsalgsstedet er godkjent. Rådmannen anbefaler derfor at søknaden fra Rema 1000 Bygnes om salgsbevilling i gruppe 1 i Rema 1000 Bygnes, Bygnes Senter, Kopervik innvilges. Salgstider ihht pkt. H) i de alkoholpolitiske retningslinjene. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: Søknad og tegning

68

69

70

71

72

73

74 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ØL - REMA 1000 BYGNES Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 96/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy formannskap innvilger Rema 1000 Bygnes v/tor Ole Vikse AS, org.nr salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol i nytt salgslokale i Bygnes Senter, Kopervik fra oppstart ca. 6. november 2014/når lokalet blir godkjent tatt i bruk og gjelder til bevillingsperioden opphører Som styrer godkjennes Tor Ole Vikse, f og som stedfortreder godkjennes Keven Hegerland Sola, f som begge har kunnskapsprøven om alkoholloven for salgsbevilling. Salgstidene blir ihht pkt. H) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer: Salg av alkoholholdig drikke i gruppe 1 kan foregå til disse tider: Mandag fredag: Kl Lørdag, nyttårsaften: Kl Påske- og pinseaften: Kl (ihht lov om helligdager og helligdagsfred). Søndager, helligdager samt julaften, 1. mai, 17. mai og stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov kan det ikke selges øl. Øl/rusbrus skal være tildekket utenom salgstiden. Det er ikke tillatt å plassere rusbrus/øl i samme kjøleskap som alkoholfri drikk. Det henstilles også til at rusbrus/øl ikke plasseres på samme hylle eller ved siden av alkoholfri drikk. Dersom kontrollørene mener at plasseringen ikke er forsvarlig, eller at det er mulig å ta feil av alkoholholdig drikk, kan bevillingshaver pålegges å gjøre noe med dette. Det kreves til enhver tid tilfredsstillende vandel, lokalet skal være godkjent av teknisk etat, Mattilsynet og tilfredsstillende internkontrollsystem etter alkoholloven. Enhver endring av eiere, styrer, stedfortreder, driftskonsept og lokaler må forhåndsgodkjennes av kommunen. Formannskapet viser til at bevillingen må utøves ihht alkoholloven og Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer og disse må følges til punkt og prikke. Det vises videre til vedtatt Reaksjoner ved overtredelser av regelverk og andre forutsetninger for salgs- og skjenkebevilling.

75 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ØL - REMA 1000 BYGNES Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den , saksnr. 32/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy formannskap innvilger Rema 1000 Bygnes v/tor Ole Vikse AS, org.nr salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol i nytt salgslokale i Bygnes Senter, Kopervik fra oppstart ca. 6. november 2014/når lokalet blir godkjent tatt i bruk og gjelder til bevillingsperioden opphører Som styrer godkjennes Tor Ole Vikse, f og som stedfortreder godkjennes Keven Hegerland Sola, f som begge har kunnskapsprøven om alkoholloven for salgsbevilling. Salgstidene blir ihht pkt. H) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer: Salg av alkoholholdig drikke i gruppe 1 kan foregå til disse tider: Mandag fredag: Kl Lørdag, nyttårsaften: Kl Påske- og pinseaften: Kl (ihht lov om helligdager og helligdagsfred). Søndager, helligdager samt julaften, 1. mai, 17. mai og stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov kan det ikke selges øl. Øl/rusbrus skal være tildekket utenom salgstiden. Det er ikke tillatt å plassere rusbrus/øl i samme kjøleskap som alkoholfri drikk. Det henstilles også til at rusbrus/øl ikke plasseres på samme hylle eller ved siden av alkoholfri drikk. Dersom kontrollørene mener at plasseringen ikke er forsvarlig, eller at det er mulig å ta feil av alkoholholdig drikk, kan bevillingshaver pålegges å gjøre noe med dette. Det kreves til enhver tid tilfredsstillende vandel, lokalet skal være godkjent av teknisk etat, Mattilsynet og tilfredsstillende internkontrollsystem etter alkoholloven. Enhver endring av eiere, styrer, stedfortreder, driftskonsept og lokaler må forhåndsgodkjennes av kommunen. Formannskapet viser til at bevillingen må utøves ihht alkoholloven og Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer og disse må følges til punkt og prikke. Det vises videre til vedtatt Reaksjoner ved overtredelser av regelverk og andre forutsetninger for salgs- og skjenkebevilling.

76 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Randal Arkiv: N11 Arkivsaksnr.: 14/3266 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet BUSSTILBUDET I HAUGESUND, KARMØY OG TYSVÆR Forslag til vedtak: 1. Formannskapet er positivt innstilt til at buss-kollektivtilbudet på det sentrale Haugalandet effektiviseres og forenkles. 2. Formannskapet oppfatter det som uheldig at Torvastads buss-kollektivtilbud reduseres. Formannskapet vil derfor foreslå at dagens ruteavganger for rute 7 ikke reduseres, men opprettholdes også etter juni Formannskapet vil foreslå at Rogaland fylkeskommune vurderer mulighetene for å justere dagens bussruter mellom Håvik og Skudeneshavn, slik at de i større grad korresponderer med Nettbuss og Kystbussens regionale ruter.

77 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Rogaland fylkeskommune har i løpet av våren 2014 utarbeidet tiltaks- og fremdriftsplan for endringer i bussrutetilbudet i Haugesund, Karmøy og Tysvær. Det legges opp til at tiltaks- og fremdriftsplanen gjennomgår høringer i kommunene, og skal deretter politisk behandles i Samferdselsutvalget og Fylkestinget i løpet av desember Iverksettelse av tiltaksplanen skal skje fra juni De lokale bussrutene på Haugalandet drives i dag av Kolombus, som er er et fylkeskommunalt administrasjonsselskap for kollektivtrafikk i Rogaland. Gjennom 1980, og 2000-tallet har passasjergrunnlaget på bussrutene i Haugesund, Karmøy og Tysvær vært varierende, men særlig fra 2011 har det blitt registrert en markant nedgang i passasjertall. Noe forenklet har passasjerutviklingen sammenheng med rutetilbud og takster, men andre faktorer, for eksempel arealbruk og tilgang på bil, kan også være styrende for utviklingsbildet. For at den negative passasjerutviklingen skal endres, foreslår Rogaland fylkeskommune at det gjennomføres 2 hovedtiltak på kort sikt(side 2 i høringsnotatet): 1. Bedre utnyttelse av antatt markedspotensiale. Dette innebærer at kollektivtilbudets kvalitet økes der det eksisterer et uutnyttet markedspotensiale, spesielt med fokus på bybusstilbudet i Haugesund og på Karmøy. 2. Effektivisering av driften. Dette innebærer at en må foreslå reduksjoner og mer effektive betjeningsformer i områder med lave passasjertall og marginalt markedspotensial. De foreslåtte endringene skal i hovedsak tilrettelegge for at kollektivtilbudet styrkes i regionens tettest befolkede områder, der det er størst passasjergrunnlag og markedspotensial. Dette medfører imidlertid at enkelte av kommunenes spredtbygde strøk, som har et mindre passasjergrunnlag og markedspotensial, vil få et redusert bussrutetilbud. For å oppnå de 2 hovedtiltakene foreslås det en rekke del-tiltak (side 2 i høringsnotatet): taksttiltak, produsere lett forståelige rutekart, gjennomgå innspill, vurdere sammenkobling av pendlerruter, større samsvar mellom rutetabeller og faktiske avgangstider, markedsføring angående rutetilbud og takst og gjennomgang av resultater fra billettstatistikk og reisevaneundersøke. Det skal også utarbeides tiltak på lengre sikt. Disse fastsettes i det pågående arbeidet med regionalplan for areal og transport på Haugalandet. Konsekvenser for Haugesund, Karmøy og Tysvær Hovedtanken bak de foreslåtte endringene er at vil styrke tilbudet der en allerede har en viss størrelse på passasjertallet. En oppnår størst effekt ved å konsentrere kollektivtransportressursene i tettbefolkede områder, mens effekten vil avta i situasjoner der en sprer ressursene utover spredtbygde områder. Samlet vil de foreslåtte endringene i Haugesund, Karmøy og gi et forbedret rutetilbud for ca personer, mens tilbudet forverres for ca. 500 personer. Ettersom Haugesund er regionens tettest befolkede områder, vil en også oppnå størst effekt her. Av den grunn ønsker å bygge opp under bybuss-konseptet. Dette innebærer at en vil konsentrere seg om hovedrutene i Haugesund, altså rute 1, 2 og 5. For at hovedrutene skal styrkes foreslås det

78 at rutene 31, 32, 33 legges ned, rute 38 reduseres og rute 24 får en endret trasé. I Haugesund får totalt får 3800 personer forbedret tilbud og 230 personer får et forverret tilbud, mens i Tysvær får ca. 200 personer et forbedret tilbud og ca. 200 personer et forverret tilbud. I Karmøy vil en i hovedsak forenkle traséføringer på Vormedal samt splitte dagens rute 9 i to separate ruter: 1) Åkrehamn-Haugesund og 2) Haugesund-Grinde, slik at en reduserer antall forsinkelser. Samtidig foreslås det at en reduserer avgangene på rute 7 (Torvastad), 24 (Haugesund-Amanda-Skre/Kolnes-Norheim) og 26 (Røyksund). I Karmøy får totalt får 400 personer forbedret tilbud og 130 personer får et forverret tilbud. Rådmannens kommentarer I Haugesund, Karmøy og Tysvær vil de foreslåtte endringene forbedre rutetilbudet for ca personer, mens tilbudet forverres for ca. 500 personer. For Karmøy alene får da ca. 400 personer forbedret tilbud og 130 personer får et forverret tilbud. På generelt grunnlag er Rådmannen derfor positiv til Fylkeskommunens forslag til at buss-kollektivtilbudet effektiviseres og forenkles. Selv om endringene vil medføre et forbedret tilbud til mange brukere, vil Rådmannen likevel kommentere enkelte av ruteendringene. De foreslåtte ruteendringene er, etter Rådmannens syn, spesielt negative for Torvastad. I dag har Torvastad ca innbyggere, og Fylkeskommunens forslag innebærer et fullstendig et sterkt redusert kollektivtilbudet i helgene på Torvastad. At store deler av Nord-Karmøy, som har et vesentlig befolkningtall, får et drastisk redusert kollektivtilbud, vil medføre uheldige konsekvenser. Rådmannens anbefaler derfor at det ikke redusere kollektivtilbudet på Torvastad, slik som Fylkeskommunen foreslår. Rådmannen mener det også er negativt at rute 26 (Røyksund) foreslås redusert, men at Torvastads kollektivbehov er sammenlignbart større, og grunn vil Rådmannen prioritere rute 7 i denne høringsuttalelsen. Selv om rute 24 (Haugesund-Amanda-Skre/Kolnes-Norheim) foreslås endret, vil fortsatt brukerne fortsatt få god tilgang til bussrutene via terminalen på Norheim. Rådmannen vil også gi en uttalelse angående rute X10 (Skudeneshavn kai-åkrehamn-håvik terminal-norheim-haugesund sykehus-flotmyr). Det opplyses fra brukerne av rute X10 at det knapphet på tid mellom ankomsttider på Håvik og Kystbussens og Nettbuss' avgangstider. Dersom det er forsinkelser i bussrutene fra Skudeneshavn, er det ikke sikkert at Kystbussen venter på Håvik. Rådmannen vil derfor, på initiativ fra brukere av rute X10, foreslå at Fylkeskommunen ser på mulighetene for å justere rutetilbudet mellom Skudeneshavn og Håvik. Rådmannens konklusjon: Rådmannen foreslår at Formannskapet, på bakgrunn av opplysningene i saksfremlegget, vedtar forlag til vedtak.

79 Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg:

80 Dokid (14/3266-1) BUSSTILBUDEF I HAUGESUND KARMØY OG TYSVÆR - FYLKESRADMANNEN Samferdselsavdelingen I.N I 1..;I 11 \ \ I) Haugesund Kommune Karmøy Kommune Tysvær Kommune 1`1/3.?(. - I 1cyot j g t Deres ref.: Saksbehandler:Tore Jensen Saksnr. 14/ Direkte innvalg: Løpenr /14 Arkivnr. NO2 BUSSTILBUDET I HAUGESUND, KARMØY OG TYSVÆR - HØRINGSRUNDE Med bakgrunn i vedtak i samferdselsutvalget i Rogaland Fylkeskommune er det utarbeidet forslag til en tiltakspakke med mål om å få økt antall busspassasjerer på Haugalandet. Fokus er særlig på by- og forstadsrutene, hvor passasjerpotensialet er størst. Forslaget innebærer tiltak både m.h.t. rutetilbudet, informasjon og takst. Vi inviterer med dette de tre berørte kommunene til å komme med høringsuttalelser til vedlagte notat «Bybuss 2015 og øvrige ruteendringer i Haugesund, Karmøy og Tysvær fra juni 2015». Vi ber om at høringsuttalelser er oss i hende innen 15. oktober. Forslaget vil bli endelig behandlet i fylkestinget i desember. Eventuelle spørsmål kan rettes til Tore Jensen, tlf , tore.jensen(roqfk.no. Med hilsen Gottfried Heinzerling samferdselssjef Tore Jensen rådgiver POSTADRESSEBESØKSADRESSE TELEFONTELEFAKS Postboks 130 SentrumArkitekt Echoffsgt StavangerStavanger BANKGIRO: E-POST: firmapost@rogfk.no INTERNETT:

81 Dette dokumenteter godkjentelektroniskog har derforingensignatur.

82 Dokid (14/3266-1) 1:1Hønngenotat - "Elybuss 2015" og øvnge ruteendnnger Haugesund Karrnøy og Tysvær tratum 2015 «Bybuss 2015» og øvrige ruteendringer i Haugesund, Karmøy og Tysvær fra juni 2015 Høringsnotat BYBUSSEN S 1111kWel å.a..1.n rheår. r WrImedel UNTKESKOMMUNL U ROGALAND 4.september 2014

83 1. Bakgrunn Målet med den foreslåtte endringen av rutetilbudet på Haugalandet som omtales i dette høringsnotatet er å gjennomføre en totalpakke med mål å snu de siste par års passasjernedgang til ny passasjervekst med særlig fokus på bybussnettet i Haugesund. Bakgrunnen for høringsnotatet og mandatet for arbeidet har vært gitt i vedtak i samferdselsutvalget (sak 9/ ): «Samferdselsutvalget ber om at det arbeides videre med følgende tiltaksplan: Tiltaksplan kort sikt Bedre utnyttelse av antatt markedspotensiale, dvs øke kvaliteten på kollektivtilbudet der hvor det er et uutnyttet markedspotensiale. Særlig fokus på bybusstilbudet i Haugesund og på Karmøy. Effektivisere driften, dvs, vurdere reduksjoner eller mer effektive betjeningsformer der hvor passasjertallene er særlig lave og det ikke antas å finnes noe potensielt markedspotensiale. Det vil legges opp til en fremdriftsplan med utarbeidelse av tiltaksplan våren 2014, høring i kommunene og politisk behandling i SU og FT i desember Iverksettelse fra ruteskifte juni Tiltakene vil omfatte: Taksttiltak (som forsøksprosjekt) med kraftig redusert enkeltbillettpris og særlig gunstig periodepass for selve bybussnettet i Haugesund og på Karmøy. Urbanet Analyse vil bli benyttet for å vurdere ulike løsninger, og hvilke økonomiske og etterspørselsmessige konsekvenser som kan forventes. Nærtakstsonen må utvides. - Vurdere endret sammenkobling av helpendelrutene i Haugesund for å gi lettere forståelige rutetabeller. Vurdere en helhetlig trasendring på Haugalandet. Vurdere å omfordele ressurser mellom rutene på Haugalandet Gjennomgå alle innspill som er mottatt, inkl, fra tillitsvalgte Produsere lett forståelige rutekart Øke markedsføringsinnsatsen, bl.a. med egenreklame på bussene for rutetilbud og takst Øvrige forbedringstiltak som er mulig innenfor rammen av gjeldende anbudskontrakt Gjennomgang av resultater fra Reisevaneundersøkelsen og billettstatistikk, samt føringer gitt i arbeidet med revisjon av Areal- og transportplanen. Ny brukerundersøkelse vil bli gjennomført i løpet av Passasjerene må få forutsigbarhet for at det er samsvar mellom rutetabeller og faktiske avgangstider. Tiltak på lengre sikt - Rammene fastsettes i arbeidet med ny Areal- og transportplan.» Haugalandet -ruteendringer fra 2015 Side 2

84 Oppsummert blir de største forbedringene som foreslås fra sommeren 2015: Ryddigere rutestruktur (rute 1,2 og 5 samles til nye ruter 1 og 2) Bedre frekvens i Stavangergata-Fjellveien-Hemmingstad-Brakahaug-Amanda Bedre overgangsmulighet i sentrum Gjennomgående buss uten bytte mellom Søndre bydel og Haraldshallen-området Bedre regularitet på rute 9 Kortere reisetid Haugesund-Aksdal-Grinde Bedre og mer lettforståelig rutekart Betydelig redusert takst i Haugesund og fastlands-karmøy. Tiltakene vil samlet sett kreve økte økonomiske gjennomføres. rammer, avhengig av hvilke taksttiltak som Haugalandet -ruteendringer fra 2015 Side 3

85 BYBUSSEN Kvala Flotmyr Ramseicalen Sentrum 1 2 ;, Haraldshollcn Sykchuset - ( Sketredalen Fjellyn. Austmanoun. Amemela, 1 2 Nerheim Vermedel,- ( 2 Haugalandet-ruteendringer fra 2015 Side4

86 FORSTADSRUTER Til Kopervik, Åkrehomn eg Skudeneshavn Fremstillingenav rutenettetoverforpublikum(over og til venstre)vilbli gjortbetydelig enklereenn i dag (under). Haugalandet -ruteendringer fra 2015 Side 5

87 1.1 Historisk utvikling Passasjerutviklingen på bybussnettet i Haugesund har gått i bølgedaler over mange år. Fra 1987 til begynnelsen av 90-tallet opplevde Haugaland Billag en kraftig passasjervekst på bybussnettet, som bl.a. kan tilskrives et ryddig rutetilbud og gunstige takster ( : «Miljøkortet»). Haugaland Billag var i denne perioden åpent kritiske til kommunens parkeringspolitikk og argumenterte sterkt for bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken (bl.a. i rapporten «Perspektiv på kollektivtrafikken i Haugesund», HB 1989). Etter en ruteomlegging i 1997 fulgte flere år med passasjernedgang, bl.a. med en mer komplisert og noe uoversiktlig rutestruktur hvor det totale rutetilbudet heller ikke var økt. Dette var samtidig som utbygging av handelsvirksomhet på Raglamyr for alvor skjøt fart. Fylkeskommunen overtok så ansvaret for ruteplanlegging og ny rutestruktur ble innført i 2006, med bl.a. utvidet rutetilbud på kveldstid, særlig rettet mot ungdom. Rutetilbudet i rushtiden ble også bedret for i større grad å tilfredsstille arbeidsreisende. Bakgrunn for endringene var bl.a. resultatene av en gjennomført brukerundersøkelse og erfaringene som var gjort med det eksisterende rutetilbudet (som var innført i 1997). Dette medførte at passasjernedgangen ble snudd til vekst de påfølgende årene. Fra 2006 til 2011 økte antall passasjerer med 13,5% i Nord- Rogaland. Som kjent har imidlertid passasjerutviklingen de siste par årene igjen vist en negativ trend (-0,4% fra 2011 til 2012, og -3,7% fra 2012 til 2013) men passasjertallet er fortsatt 9% over 2006-nivå. Det er imidlertid viktig å ta grep før en negativ utvikling får fotfeste. Passasjerbelegget på mange avganger på Haugalandet er fortsatt alt for lavt, noe det har vært i en årrekke. Denne utviklingen over tid indikerer at både rutetilbud og takster har betydning, faktorer (arealbruk og biltilgjengelighet) har en enda større effekt på passasjertall og reisemiddelfordeling. men andre I Rute km - Reiser Fig. Utvikling i rutekm og antall reiser pr. år i Nord-Rogaland , samt 1988,1990 og 1996 Kollektivandelen i Nord-Rogaland har vært fallende over mange år, i likhet med kollektivandelen i resten av fylket. I 1993 hadde kollektivtrafikken er markedsandel på 5,6% i Nord-Rogaland. I dag er den på 3,2%. I perioden har det imidlertid samlet sett vært en passasjervekst på 9%. Haugalandet -ruteendringer fra 2015 Side 6

88 Størst økning i årene , deretter en stabilisering og nedgang i årene (-0,4% og -3,7% ) Størst nedgang i antall passasjerer var det i perioden , altså de siste ti årene før anbud ble tatt i bruk og Kolumbus overtok ansvaret for ruteplanlegging og markedsføring. Ruteproduksjonen har vært relativt stabil i hele perioden. Fylkeskommunen tilbyr i daq samme antall busskilometer pr innbygger nord for Boknaflorden som sor for Boknafjorden Innbyggerne på Haugalandet reiser imidlertid langt mindre med buss enn tilfellet er Sor-Rogaland oq da særlig på Nord-Jæren Region Innbyggere (SSB ) Nord- Rogaland' Sor- Rogaland' Rutekilometer tilskuddsberettiget buss (2009) Rutekm pr innbygger 12009) Bussreiser pr innbygger pr år (2008) r."`" :t r: t" e 3r :5- e - 8. e _ I- -e-: e e- s e e. s.yesse, f 55` I.1,2,'" 1 5'-':: e e:. e,e Rutetilbudet er en viktig forutsetning for høy kollektivandel, men det er ikke den avgjørende faktoren: det er arealbruk og tilrettelegging for privatbil. Det er nettopp disse sammenhengene Areal- og transportplanen for Haugalandet fokuserer på, og det blir derfor viktig at en ny rutestruktur harmoniserer med innholdet i denne planen. En kollektivtrafikkvennlig Areal- og transportplan i kombinasjon med et forbedret kollektivtilbud er derfor langt mer virkningsfullt, enn et forbedret kollektivtilbud alene. Kolumbus gjennomfører jevnlig kundetilfredshetsmålinger, også på Haugalandet. Disse målingene viser høy og stigende kundetilfredshet i Nord-Rogaland. Resultatene er klart bedre enn tilsvarende for Sør-Rogaland. Haugalandet-ruteendringer fra 2015 Side 7

89 EPINI N Vurdering av utsagn - Nord-Rogaland - Overordnet enicfoidende u'!sa,-;n om KO umbus, kol8sl- 3," go,ee.s.8, Det3ii og yggelig8 23 Jeg ko^.^reelbu.8,20 iegd'be'alese 81 n.-^"8 14 COL".ba: e.ore:s o1.- De:ki:pe ba: per 0.1k. ;8 07 leg kje-golt t 8e,J18, b Ilet:pro8uktereKokrr ba. 8,06 ;.,et er 0,elt Cr220 Isola8sb, le b Ilette 8,03 Nok en Q35, bo faklore,e Jeirer ve,d77 observere'forbeere inlorrnaoion om både folsnkelserlorandringer traser. Jeg 1,08,s re' e7 96,-.6s.jo8fo s-i,ger8e e, gos7,90 In,jorfo soldepl,,er7,87 :opp er god7,83 2t,i3 RO,elend Hx, Snitt 0 I ; Fig. Resultater fra kundeundersøkelse på bussene i Nord-Rogaland, høsten EPINI N Tilfredshet - Nord-Rogaland - Kolumbus er alt i alt god å reise med Hvor torned er du tot& sett med Kolumbus sitt busstilbud", 6 13 Forbed-ing mei 0,9 forhol erens NorO-Pogala,c sit god re.e Snitl Fig. Utvikling i kundetilfredshet En av faktorene som får høyest score i kundetilfredhetsundersøkelsene er «Kolumbus har avgangstider som passer mine behov». Dette betyr ikke at det ikke er forbedringspotensiale. Nye kundegrupper bør fanges opp, men rutetilbudet får tross alt langt bedre omdømme blant passasjerene enn det enkelte mediaoppslag kunne gi grunnlag for å tro. Reisetiden med kollektivtrafikk, kontra bil, blir ofte trukket frem i debatter om hvor attraktivt et kollektivtilbud er. Det er imidlertid en kjensgjerning at med mindre biltrafikken opplever betydelige køproblemer vil det alltid ta lengre tid å reise med kollektivtrafikk enn med egen bil. Gangtid til holdeplass, skjult ventetid (dvs perioden mellom to avganger), evnt. byttetid osv, bidrar til det. Det er ikke noe særegent fenomen for Haugesund. Haugalandet-ruteendringer fra 2015 Side 8

90 Rutetilbudet i Haugesund har ikke spesielt lav rutehastighet, men i en by som Haugesund er det veldig raskt å benytte bil. Reisetidsulempen for buss kontra bil, er derfor stor. Fremkommelighet for kollektivtrafikken er svært viktig. Haugesund er imidlertid en relativt liten by hvor det ikke er markedsgrunnlag for like stor grad av separate tilbud (av typen ekspressruter i rushtiden) som i en større by, og med begrenset kundegrunnlag (som kan bli større) er det også grenser for hvor høy frekvens som kan tilbys. Imidlertid har deler av Haugesund opptil kvartersfrekvens, og det er fullt mulig for de aller fleste av byens innbyggere å reise til sentrum på arbeid med akseptabel reisetid. Gjennomsnittlig antall påstigende passasjerer hverdager på Haugalandet (Nov. 2013) Haugalandet -ruteendringer fra 2015 Side 9

91 Gjennomsnittlig antall påstigende passasjerer hverdager på Haugalandet (Nov. 2013) 1,4 17,1 4, ,3 9, 7 19,714,9 44,1 2,4 0,9 0,4 Haugalandet-ruteendringer fra 2015 Side 10

92 Gjennomsnittligantallpåstigende passasjererprhverdagrute1 og2 (Nov.2013) Haugalandet -ruteendringer fra 2015 Side 11

93 Ramadalen Gjennomsnittligantallpåstigende passasjererprhverdagrute5 (Nov.2013) Skiredalen s 0 Amandaaenteret 25.3 Mokehelmelmen 45.8 Haugalandet-ruteendringer fra 2015 Side 12

94 Giennornsnrtilig antall pastgende pannaspere pr hverdag Rute 9 (Nov 7013) LINIkamyr Skelsvang vid rog nde skole G{ennornsnialig antall påstgenae pass asjerel pr hvetclag Rule 24 (Nov 2013) Remadelen nd Toppkinettsgymnes As Wrail videragbonde elmle Houiplald vider~deakole Fone 1d. almie 1.2 Planlegging og gjennomføring det siste året har vært som følger: : revisjonav Areal og transportplanfor Haugalandet April2013: forslagtil ny rutestrukturmottasfra «Tide-klubben» Haugalandet -ruteendringer fra 2015 Side 13