ABC ved mistanke om fusk. En veiledning for ansatte ved UiB

Transkript

1 ABC ved mistanke om fusk En veiledning for ansatte ved UiB

2 ABC ved mistanke om fusk En veiledning for ansatte ved UiB Desember 2010

3 Innledning Etikk og redelighet har vært et viktig satsingsområde for UiB siden oppnevnelsen av Strand-utvalget i 2007, og Handlingsplan for akademisk redelighet i utdanningen ble vedtatt av Universitetsstyret i april Denne brosjyren er en oppfølging av handlingsplanen ved å gi ansatte en kort gjennomgang av prosedyrer og ansvarsdeling ved mistanke om fusk. «De grunnleggende verdier for akademisk virksomhet ved UiB er åpenhet, etterprøvbarhet, vitenskapelig redelighet og kritisk diskusjon» UiBs grunnpilarer 2

4 Innhold Innledning 2 Hva er fusk? 4 Hvordan behandles mistanke om fusk? 6 Bruk av Ephorus 7 Fusk på skoleeksamen 9 Den sentrale klagenemnda 9 Studentens rettigheter 10 Mer informasjon 10 Innhold Studieadministrativ avdeling, UiB Produksjon Kommunikasjonsavdelingen, UiB Foto Colourbox.no: Forside og s. 8 Trykk Bodoni 241 MILJØMERKET Trykksak 699 3

5 Hva er fusk? Fusk og akademisk redelighet er mangetydige begrep. I utdanningssammenheng er fusk et begrep knyttet til eksamen og vurdering av studentarbeid. Ifølge universitets- og høgskoleloven kan klagenemnda annullere eksamen eller godkjenning av kurs hvis studenten «har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende kurs.» ( 4 7). Grov uaktsomhet forekommer der studenten ikke har «ment å fuske», men har unnlatt å etterleve en eksisterende norm for hvor påpasselig man må være for ikke å gjøre feil. Hva er så fusk i utdanning? En generell definisjon er at studenten «har ulovlige hjelpemidler tilgjengelige under en eksamen eller på andre måter handler i strid med eksamensreglementet eller regler om kildebruk» 1. Fusk umuliggjør en rettferdig vurdering av studentene, men kan også være uttrykk for at studenten ikke har tilegnet seg de akademiske normer som er sentrale i vår virksomhet. En viktig kategori av fusk er derfor vitenskapelig uredelighet, «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått fortsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning» 2. Studenter kan henvises til dokumentet «Bruk av kilde i skriftlige arbeider ved Universitetet i Bergen» som gir en innføring i korrekt kildehenvisning. Dokumentet er tilgjengelig på Mi side og uib.no/etikk-i-utdanningen. 1 Ot. prp. nr. 40 ( ) 2 Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning (juni 2006) 4

6 Eksempler på fusk Å ikke oppgi kilder eller å oppgi fiktive kilder, å ikke klart markere gjengivelser fra andre som sitater Besvarelsen er hentet fra internett og utgitt som egen besvarelse Besvarelsen er tidligere brukt av en annen person eller studenten selv ved en tidligere eksamen/innlevering Besvarelsen er laget av en annen person enn studenten selv Brudd på regler om samarbeid Å bruke hjelpemidler som ikke er tillatt Tegn på fusk/plagiering Stilbrudd i teksten Teksten virker kjent/har lest det før Blanding av sitatstiler, mangel på sitat/referanser Kilder i bibliografien som ikke har blitt sitert Rar formatering og endring i format/stil Sterkt varierende faglig kvalitet i teksten Ved mistanke om fusk ved innlevering av skriftlig arbeid er det viktig å vurdere: Omfanget av fusk: tekstsammenfall, mangel på henvisning, mangel på referanseliste. Hvor grovt er plagiatet? Jo mer studenten aktivt og bevisst har gått inn for å fuske, og jo mer studenten har prøvd å tilsløre fusket, desto strengere reaksjon. Også gjentatte tilfeller av fusk teller negativt for studenten. Dersom man er usikker på om det er skjellig grunn til mistanke om fusk, skal dokumentasjon legges fram for faglig ansvarlig og administrativ leder. 5

7 Hvordan skal mistanke om fusk behandles? Ephorus rapporter tekstsammenfall (ved elektronisk innlevering) Det er mistanke om fusk i en besvarelse Den sentrale klagenemnda behandler saken og gjør vedtak (kan ankes til den nasjonale Felles klagenemnd). De øvrige oppgavene sensureres etter vanlige prosedyrer, og sensuroppslag publiseres på vanlig måte etter gjeldende frister. Det settes ingen karakter på oppgaven Fakultetet forbereder saken for Den sentrale klagenemnda med oversendelsesbrev. Studenten orienteres om fakultetets vedtak. På bakgrunn av samtalen besluttes det at det dreier seg om en fuskesak. Utredning fra instituttet oversendes fakultetet som hastesak. Sensor/underviser* skriver en rapport der mistanken om fusk dokumenteres (henvises til kilder teksten er plagiert fra). Studenten får en advarsel, veiledning i bedre praksis og oppgaven sensureres med evt. trekk i karakter. På bakgrunn av samtalen besluttes det at det dreier seg om mindre alvorlige brudd på akademiske normer. Saken avsluttes på instituttet. Instituttledelsen (ev. fuskekomite) skal forelegges rapport fra sensor. Studentens besvarelse skal sensureres på vanlig måte. Studenten får brev om henleggelse og eventuell veiledning i bedre praksis. På bakgrunn av samtalen besluttes det at det ikke dreier seg om en fuskesak. Saken avsluttes på instituttet. Studenten kalles inn på en samtale med instituttledelsen med bakgrunn i rapporten. Saken opplyses og studenten får anledning til å forklare seg. * Med underviser menes alle som er i kontakt med studenter i undervisningssammenheng. 6

8 Eksempler på ikke-formildende omstendigheter ved behandling av fusk Forsøk på fusk I universitets- og høyskoleloven er forsøk på fusk likestilt med fullbyrdet fusk forutsatt at studenten har hatt fullbyrdelsesforsett. Det betyr at det ikke er noe krav om at studenten faktisk har gjennomført eksamen eller annen obligatorisk aktivitet i strid med reglementet; det er tilstrekkelig at hun eller han (forsettlig eller grovt uaktsomt) har lagt til rette for å gjøre det. Studentens situasjon Kravene stilles strengt for alle, men de blir strengere jo mer erfaren studenten er. Det er ikke noe i praksis som tyder på at man skiller etter hvor studenten kommer fra eller om hun eller han har studert andre steder før. Studenten kjente ikke til reglene Universitetet har et ansvar for å informere om gjeldende regelverk og gjøre relevant informasjon lett tilgjengelig. Departementet har likevel uttalt: «I eksamens- og prøvesituasjoner stilles det høye krav til studenten, og den enkelte kandidat er selv ansvarlig for å sette seg inn i hva som er lovlige hjelpemidler og retningslinjer for bruk av disse før eksamen.» (Vedtak 21. mars 2001 i klagesak etter annullering av eksamen ved UiO som følge av fusk. ) Innlevering vs. eksamen Alt skriftlig arbeid som produseres av studenten og leveres inn er underlagt de samme krav til redelighet og bruk av kilder. Bruk av Ephorus Universitetet i Bergen har brukt tekstgjenkjenningsprogrammet Ephorus siden høsten Programmet baserer seg på elektronisk innlevering av oppgave og er integrert i studiestøttesystemene Kark og Mi side. Alle innleverte oppgaver kan sendes til Ephorus direkte fra disse systemene. Ephorus søker gjennom de innsendte oppgavene og sammenlikner dem med tekster på internett og tidligere innleverte tekster. I tilfeller der det blir oppdaget en tilstrekkelig grad av tekstlikhet, vil man bli varslet av Ephorus per e-post. Resultatene må gjennomgås og det vil være opp til den enkelte å vurdere om det er grunn til å mistenke studenten for fusk eller ikke. Alle fagmiljøer som ønsker å ta i bruk Ephorus kan gjøre det. 7

9 8

10 Fusk på skoleeksamen Eksamensvaktene har som del av sine arbeidsoppgaver å kontrollere eksamenslokalene før og under eksamen, likevel forekommer det at det blir funnet hjelpemidler på kandidatens arbeidsbord. De senere årene har spesielt mobiltelefoner blitt et hyppig problem. Dersom en eksamensvakt mistenker fusk på skriftlig skoleeksamen, skal hovedansvarlig eksamensvakt informeres. Hovedvakten registrerer handlingsforløpet, tar vare på eventuell dokumentasjon, informerer Studieadministrativ avdeling og skriver deretter en rapport om hva som skjedde. Kandidaten får fullføre sin eksamen, men blir informert om at Studieadministrativ avdeling vil holde tilbake besvarelsen fra sensur, og oversender rapporten til det aktuelle fakultet som har ansvaret for å føre saken til klagenemnda. Den sentrale klagenemnda Etter universitets- og høyskolelovens 5 1 skal universitetet ha en klagenemnd. Klagenemnda består av fem personer, to universitetslærere, to studenter og en leder (som oppfyller krav for lagdommer). Nemnda møtes ca. en gang i måneden og behandler blant annet fuskesaker. Klagenemnda har myndighet til å annullere studentens eksamen/godkjenning av kurs eller lignende, og den kan også vedta å utestenge studenten fra UiB og fra alle universiteter og høgskoler i Norge i ett eller to semester. Adgang til å annullere eksamen foreldes ikke. 3 Fusk kan derfor tas opp og forberedes med sikte på annullering, selv om det avdekkede forhold ligger tilbake i tid og studenten har forlatt universitetet. Etter vedtak om annullering skal eventuelt vitnemål eller karakterutskrift tilbakeleveres institusjonen. 4 3 Universitetsloven 4-7 nr. 4 4 Universitetsloven 4-7 nr. 5 9

11 Studentens rettigheter Mens instituttet/fakultetet gjør undersøkelser og vurderer om det er grunn til å fremme fuskesak, har studenten rett til å se saksdokumentene, til å forklare seg og til å si sin mening. Studenten kan også bruke advokat eller en annen til å hjelpe seg, men det vil ikke bli betalt av universitetet. Når fakultetet har sendt saken over til klagenemnda, har studenten rett til å bruke advokat på universitetets regning. Studenten har fortsatt rett til å se saksdokumentene og til å uttale seg skriftlig. Eventuelt kan studenten be om en samtale med nemndas sekretær. Dersom studenten blir dømt, kan han/ hun klage til den nasjonale Felles klagenemnd for studentsaker innen tre uker. Studenten har rett til å få dekket advokathjelp i forbindelse med klagesaken hvis han/hun er blitt utestengt, ellers ikke. Mer informasjon Ta kontakt med din grunnenhet eller fakultet eller se: uib.no/etikk-i-utdanningen 10