VEDTEKTER FOR GØTEBORGGATA EIERSEKSJONSSAMEIE

Transkript

1 VEDTEKTER FOR GØTEBORGGATA EIERSEKSJONSSAMEIE Tilpasset og vedtatt i sameiermøte den , endret på sameiermøte i medhold av lov om eierseksjoner 23. mai 1997 nr 31 Endret på ordinært sameiermøte , , , og EIENDOMMEN - FORMÅL Eierseksjonssameiet (heretter sameiet) omfatter gnr. 227 bnr. 203 i Oslo med påstående bygninger. Sameiet har til formål å ivareta sameiernes fellesinteresser og administrasjon av eiendommen med fellesanlegg av enhver art. 2. ORGANISERING AV SAMEIET Sameiet består av 66 seksjoner, 65 boligseksjoner og 1 næringsseksjon. Til hver seksjon er knyttet enerett til bruk av en bruksenhet. Sameiebrøkene bygger på bruksenhetenes hoveddel. 3. RETTSLIG RÅDERETT Den enkelte sameier har full rettslig råderett over sin seksjon. De andre sameierne har likevel panterett i seksjonen for krav mot sameieren for et beløp som svarer til folketrygdens grunnbeløp, jfr eierseksjonsloven 25. Garasjeplasser kan kun selges fritt mellom sameiere, men en sameier kan ikke eie mer enn to plasser. Ved salg skal det: Sendes melding til styret og forvalter Gjennomføres reseksjonering{tinglysning 4. RETT TIL BRUK Den enkelte sameier har enerett til bruk av sin bruksenhet og rett til å nytte fellesarealene til det de er beregnet eller vanlig brukt til. Bruksenheten og fellesarealene kan bare brukes i samsvar med formålet og må ikke benyttes slik at det er til unødig eller urimelig ulempe for brukerne av de øvrige seksjoner. Endring av bruken fra boligformål til annet formål eller omvendt må ikke foretas uten reseksjonering etter eierseksjonsloven 13 annet ledd. 1

2 5. HUSORDENSREGLER Sameiermøtet kan med alminnelig flertall fastsette vanlige ordensregler for eiendommen. Selv om det fastsettes forbud mot dyrehold, skal dispensajon likevel gis hvis gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for de øvrige brukere av eiendommen. 6. BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER Ledning, rør o l nødvendige installasjoner kan føres gjennom bruksenheten hvis det ikke er til vesentlig ulempe for sameieren. Sameieren skal gi adgang til bruksenheten for nødvendig ettersyn og vedlikehold av installasjonene. En sameier kan med styrets godkjenning gjennomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendige på grunn av sameierens eller husstandsmedlemmenes funksjonshemming. Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn. Sameiere som søker om tiltak som berører fellesarealer / fasader, må: (1) Innhente Plan og Bygningsetatens vurdering av tiltaket (2) Søke styret om tillatelse (3) Utarbeide detaljerte planer Hvis styret eller sameiermøtet gir tillatelse til gjennomføring av tiltaket, inngås det skriftlig kontrakt mellom sameiet og søkeren der det bl.a. skal framgå at søker bærer kostnadene ved: (1) Gjennomføringen av tiltaket. (2) Tilbakeføring av fasader i opprinnelig stand hvis tiltaket viser seg ikke å være gjennomførbart av tekniske hensyn. (3) Utbedring av eventuelle skader som måtte oppstå ved gjennomføringen av tiltaket. (4) Utbedring av eventuelle skader som måtte oppstå som følge av at arbeidet ikke er uført fagmessig eller forskriftsmessig. (5) Følgeskade som kan tilbakeføres til installasjonene eller arbeid som er utført i forbindelse med installasjonen er seksjonseier ansvarlig for. 7. FELLESKOSTNADER Kostnader ved eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet (felleskostnader) fordeles mellom sameierne etter prinsippene beskrevet nedenfor: Snr 1 er en næringsseksjon med egen inngang som er klart adskilt fra boligene i bygget der den ligger. Næringsseksjonen svarer ikke for kostnader direkte relatert til boligseksjonene, samtidig som boligseksjonene ikke svarer for kostnader direkte relatert til næringsseksjonen. Kostnader direkte relatert til boligseksjonene fordeles på disse etter brøken 4326/4326 som er lik summen boligseksjonenes sameiebrøker. Kostnadene fordeles på boligseksjonene etter telleren i den enkelte seksjons sameiebrøk. Som direkte boligrelaterte kostnader anses bl a kostnader i boligdelen til: Renhold av fellesarealer Heis Ventilasjon 2

3 Kabel-tv og bredbånd Porttelefon Vaktmestertjenester Vakthold Renovasjonsavgift Drift og vedlikehold elektro Drift og vedlikehold VVS Drift og vedlikehold trappeoppganger Elektrisk energi Vann og avløpsavgift Vedlikehold og utskifting av vinduer, porter (garasje/bakgård) og ytterdører Som direkte næringsrelaterte kostnader som betales direkte av næringsseksjonen anses bl a: Renhold Ventilasjon Vaktmestertjenester Renovasjonsavgift Drift og vedlikehold elektro Drift og vedlikehold VVS Vann og avløpsavgift (belastes etter vannmåler) Vedlikehold og utskifting av vinduer, porter (innkjøring, lager) og ytterdører Sameiets øvrige felleskostnader fordeles mellom nærings- og boligdelene som om næringsseksjonen hadde en sameiebrøk på 400/4726 og boligseksjonene en samlet brøk på 4326/4726. Inn under denne restkategori går bl a; drift og vedlikehold av selve bygningskonstruksjonen med blant annet tak, balkonger, yttervegger og grunnmur; drift og vedlikehold av ytre fellesarealer og anlegg; forsikring, diverse honorarer til styre, forretningsfører, revisor og konsulenter; samt andre løpende driftskostnader. De seksjoner som eier garasjeplasser, betaler en månedlig garasjeleie fastsatt av styret. Garasjene er lagt som tilleggsareal til de enkelte seksjoner og betaler således andel felleskostnader gjennom den enkelte seksjons sameiebrøk. Den enkelte sameier betaler akontobeløp fastsatt av styret til dekning av sin andel av felleskostnadene. Avregning av næringsseksjonens felleskostnader vil skje hvert år. De andre sameierne har lovbestemt panterett i seksjonen for krav mot sameieren som følge av sameierforholdet. Pantekravet kan ikke overstige et beløp som for hver bruksenhet svarer til folketrygdens grunnbeløp på det tidspunkt da tvangsdekning besluttes gjennomført. 8. VEDLIKEHOLD Innvendig vedlikehold av egen seksjon samt andre rom som hører under seksjonen, påhviler fullt ut for egen regning den enkelte sameier. Innvendige vann- og avløpsledninger omfattes av vedlikeholdsplikten til og med forgreiningspunktet inn til seksjonen og elektriske ledninger til og med seksjonens sikringsboks. 3

4 Ytre vedlikehold av eiendommen med bygninger, fellesrom, fellesareal, anlegg og utstyr, herunder svalganger, trappeoppganger, porter, vinduer og inngangsdører til oppgangene og til boligene, er sameiets ansvar. Kostnadene fordeles etter 7. Næringsseksjonen har selv ansvar for egne vinduer, porter og ytterdører. 4

5 9. MISLIGHOLD. PÅLEGG OM SALG OG KRAV OM FRAVIKELSE Hvis en sameier til tross for advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen, jf eierseksjonsloven 26. Medfører sameieren eller brukerens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er hans oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter bestemmelsene tvangsfullbyrdelsesloven, jf eierseksjonsloven STYRET Sameiet skal ha et styre som skal bestå av en leder og tre styremedlemmer, og ett varamedlem. Styreleder velges særskilt for ett år. Styremedlemmene velges for to år, og varamedlemmet velges for ett år. Kun fysiske personer kan være styremedlemmer. Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen, og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i sameiermøtet. Et styremedlem kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som medlemmet selv eller nærstående har en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse i. I felles anliggender forplikter styreleder og ett styremedlem i fellesskap sameiet og tegner dets navn. Styret kan gi prokura. 11.SAMEIERMØTET Sameiets øverste myndighet utøves av sameiermøtet. Ordinært sameiermøte holdes hvert år innen utgangen av april. Styret skal på forhånd varsle sameierne om dato for møtet og om siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet. Ekstraordinært sameiermøte skal holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst to sameiere som tilsammen har minst en tiendedel av stemmene, krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. Innkalling til sameiermøte skjer skriftlig og skal bestemt angi de saker som skal behandles på møtet. Uavhengig av om det er nevnt i innkallingen skal det ordinære sameiermøtet alltid behandle: styrets årsberetning styrets regnskapsoversikt for foregående kalenderår til eventuell godkjenning valg av styremedlemmer. I sameiermøtet har sameierne stemmerett med én stemme for hver seksjon de eier. Sameieren har rett til å møte ved fullmektig. Fullmektigen skal legge frem skriftlig og datert fullmakt, og fullmakten anses å gjelde førstkommende sameiermøte med mindre annet fremgår. Fullmakten kan når som helst kalles tilbake. Sameieren har rett til å ta med rådgiver. Rådgiveren har bare rett til å uttale seg dersom sameiermøtet gir tillatelse. Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i avstemning om avtale med seg selv eller nærstående eller om sitt eget eller nærståendes ansvar. 5

6 12.FORRETNINGSFØRER Sameiet skal ha forretningsfører. Styret ansetter forretningsfører og andre funksjonærer i samsvar med lov om eierseksjoner MINDRETALLSVERN Sameiermøtet, styret eller andre som representere sameiet kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig fordel på andre sameieres bekostning. 14.ENDRINGER I VEDTEKTENE Endringer i sameiets vedtekter kan besluttes av sameiermøtet med minst 2/3 av de avgitte stemmer om ikke lov om eierseksjoner stiller strengere krav. 15. KAMERAOVERVÅKING Kameraovervåking av sameiets fellesområder og garasjeanlegg er tillatt, for å forhindre at uvedkommende gis adgang til bygget og for å motvirke straffbare handlinger slik som hærverk, tyveri og vold i sameiets fellesområder og garasjeanlegg. 16. GENERELLE PLIKTER Sameierne plikter å overholde bestemmelsene som følger av oppdelingsbegjæringen, lov om eierseksjoner, disse vedtekter samt ordensregler fastsatt av sameiermøtet. 6