Overenskomst del B. mellom. Norsk Sykepleierforbund (NSF) Rikshospitalet HF. 1. mai april 2010

Transkript

1 Overenskomst del B mellom Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Rikshospitalet HF 1. mai april 2010

2 NSF overenskomst del B Side 2 av 15 INNHOLDSFORTEGNELSE: KAP 1 : GENERELLE BESTEMMELSER PARTSFORHOLD VIRKEOMRÅDE...4 KAP 2 : SOSIALE BESTEMMELSER RETTIGHETER VED FØDSEL, ADOPSJON, M.M Omsorgspermisjon uten lønn i forbindelse med fødsel og adopsjon Dødfødsel / spedbarnsdød LØNN UNDER BARNS OG BARNEPASSERS SYKDOM LØNN UNDER MILITÆRTJENESTE KORTE VELFERDSPERMISJONER FERIE Beregningsgrunnlag for ferie arbeidstakere over 60 år Ferielønn...5 KAP 3 : ARBEIDSTIDSBESTEMMELSER ARBEIDSTID ,5 timer pr. uke ,5 timer per uke ,6 timer per uke Fleksibel arbeidstid (fleksitid) Ukentlig fritid Forsøksordninger Forskjøvet arbeidstid...6 KAP 4 GODTGJØRINGER UBEKVEMSTILLEGG Vaktklasser Kvelds-/ nattillegg Lørdags-/ søndagstillegg Deltidstilsatte Helge- og høytidstillegg Fridag på helge-/ høytidsdag Bestemmelsenes omfang Tillegg for forskjøvet arbeidstid OVERTID Avgrensing Deltidstilsatte Definisjoner Divisor for overtid Prosenttillegg for overtid Arbeid på fridag for arbeidstakere i turnustjeneste Avspasering...9 KAP 5 : VAKTORDNINGER VAKTORDNINGER Generelt Fritak for nattevakt Aktivitetsplan og arbeidsplan Ny arbeidsplan / endring av arbeidsplan Vakt på vaktrom Hjemmevakt / beredskapstjeneste...10

3 NSF overenskomst del B Side 3 av 15 KAP 6 : KOMPENSASJON FOR REISETID I TILKNYTNING TIL ORDINÆR ARBEIDSTID TJENESTEREISER Arbeidstid på reiser Reisegodtgjøring...11 KAP 7 : ANDRE FORHOLD EKSTRAERVERV KOMPETANSEUTVIKLING LIVSFASEPOLITIKK...12 KAP 8 : GENERELLE LØNNSBESTEMMELSER UTBETALING AV LØNN LØNN TIL FRIKJØPT TILLITSVALGT PRINSIPPER FOR LOKAL LØNNSFASTSETTELSE Prinsipper for lønnsfastsettelse Kriterier for individuell lønnsvurdering...13 KOMPETANSE...13 FAGLIG DYKTIGHET...13 ANSVAR...13 PERSONLIGE FERDIGHETER/EGNETHET Prinsipper for lønnsfastsettelse for ledere Individuell lønnsvurdering praktisk gjennomføring Klinisk spesialist særskilt tillegg Mastergrad Lønnsystem stipendiater Doktorgrad...14

4 NSF overenskomst del B Side 4 av 15 Overenskomst, del B KAP 1 : GENERELLE BESTEMMELSER 1 PARTSFORHOLD Denne avtalen er inngått mellom Rikshospitalet helseforetak (heretter kalt foretaket) tilsluttet Spekter og Norsk Sykepleierforbund (NSF). 2 VIRKEOMRÅDE Overenskomsten gjelder for hel- og deltidsansatte medlemmer av NSF som er ansatt i foretaket. Overenskomsten omfatter ikke ledelsen eller ansatte som har til oppgave å være arbeidsgivers representant i forhandlinger det fremgår av en egen protokoll hvem dette gjelder. Partene er enige om at vedlegg til denne overenskomsten er en del av overenskomsten og bare kan endres ved revisjon av overenskomsten. KAP 2 : SOSIALE BESTEMMELSER De sosiale bestemmelser i dette kapittelet gjelder i tillegg til de sosiale bestemmelser som er avtalt i overenskomstens del A 2, Sosiale bestemmelser. 3 RETTIGHETER VED FØDSEL, ADOPSJON, M.M. 3.1 Omsorgspermisjon uten lønn i forbindelse med fødsel og adopsjon Forutsatt rett til tjenestefri med lønn ved svangerskap, fødsel eller adopsjon har foreldrene i tillegg rett til sammenlagt å ha inntil tre års tjenestefri uten lønn. Likevel slik at de samlet har krav på ett års permisjon uten lønn for hvert barn. 3.2 Dødfødsel / spedbarnsdød Ved dødfødsel f.o.m. 27. svangerskapsuke, eller når barnet dør i foreldrepengeperioden, gis moren permisjon med full lønn uavhengig av folketrygdlovens inntektsbegrensninger i inntil 33 uker, eventuelt inntil 6 uker av den gjenværende foreldrepengeperioden på 44 (54) uker dersom barnet dør etter den 27. uken av foreldrepengeperioden. Eventuell foreldrepengeperiode med lønn som er avviklet før barnet dør, medregnes ved beregning av inntil 33 ukers foreldrepengeperiode som kan gis med lønn. Likevel slik at arbeidstaker etter dødsdatoen har rett til inntil 6 uker av gjenværende foreldrepengeperiode på 44 (54) uker. 4 LØNN UNDER BARNS OG BARNEPASSERS SYKDOM Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, gis rett til tjenestefri med lønn - uavhengig av Folketrygdens inntektsbegrensninger - i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven for nødvendig tilsyn med barnet når barnet er sykt eller den som har daglig tilsyn med barnet er syk.

5 NSF overenskomst del B Side 5 av 15 5 LØNN UNDER MILITÆRTJENESTE Arbeidstaker med minst seks 6 måneders forutgående sammenhengende tjeneste i foretaket utbetales 1/3 lønn under førstegangs avtjening av militærtjenesten i sivilforsvaret, pliktig polititjeneste og sivil tjenesteplikt. 6 KORTE VELFERDSPERMISJONER Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjoner med lønn i inntil 2 uker eller inntil 4 uker med halv lønn innen kalenderåret. 7 FERIE 7.1 Beregningsgrunnlag for ferie arbeidstakere over 60 år Feriepenger ytes også for den del av feriepengegrunnlaget som overstiger 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. Ferieloven 10 nr 3 og nr Ferielønn Hvis vanlig lønn under 5 ukers ferie regnet etter den lønn som gjelder i juni utgjør mer enn de prosentberegnede feriepengene, skal en ha utbetalt vanlig lønn i juni. Dette forutsetter at stillingsprosenten ikke har endret seg og at man har hatt lønn gjennom hele opptjeningsåret. KAP 3 : ARBEIDSTIDSBESTEMMELSER Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder istedenfor bestemmelsene i A2 kapittel III Arbeidstid, ulempetillegg mv. 8 ARBEIDSTID ,5 timer pr. uke. Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige 37,5 timer pr. uke. Ved gjennomsnittsberegning av arbeidstiden vises til arbeidsmiljølovens bestemmelser. Arbeidstiden skal i den utstrekning det er mulig, legges i tidsrommet mellom kl og kl og fordeles på 5 dager pr. uke. Dersom det av hensyn til publikum fastsettes åpningstid/ekspedisjonstid utover kl skal det i henhold til arbeidsmiljølovens regler drøftes / avtales arbeidstidsordninger i samsvar med dette. Behovet for å fastsette og opprettholde slik åpningstid/ekspedisjonstid skal drøftes med de berørte organisasjoner ,5 timer per uke Den ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer i følgende tilfelle: 1. I turnusordninger hvor ordinært arbeid må utføres mellom kl og kl og / eller minst hver 3. søndag. 2. Ved døgnkontinuerlig skiftarbeid.

6 NSF overenskomst del B Side 6 av ,6 timer per uke Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 33,6 timer ved helkontinuerlig skiftarbeid eller i sammenlignbare turnusordninger. 8.4 Fleksibel arbeidstid (fleksitid) Ved behov for fleksibel arbeidstid følges Rammeavtale for fleksibel arbeidstid i statsadministrasjonen gjeldende for perioden 1. januar desember 2001 med utfyllende bestemmelser. 8.5 Ukentlig fritid Arbeidstaker skal en gang ukentlig ha en sammenhengende fritid (ukefridag) på minst 36 timer, og slik at det alltid inngår et helt kalenderdøgn. Denne fritid skal fortrinnsvis legges på søndag og minst annenhver søndag. I tillegg til ukefridagen skal det i størst mulig utstrekning gis ytterligere en fridag som skal strekke seg over et helt kalenderdøgn. Denne fridag skal så vidt mulig legges i sammenheng med ukefridagen. Hvor sesongmessige variasjoner eller andre særlige forhold gjør seg gjeldende, er partene enige om at man etter forutgående drøftelser kan søke Statens arbeidstilsyn om dispensasjon i henhold til arbeidsmiljøloven. 8.6 Forsøksordninger Dersom partene lokalt er enige, kan det iverksettes forsøksordninger i den enkelte enhet / avdeling som avviker fra bestemmelsene om arbeidstid. Dersom forsøksordningene går utover overenskomstens og / eller arbeidsmiljølovens rammer, skal de forelegges partene på sentralt nivå i virksomheten til godkjennelse før ordningene trer i kraft. Dersom forsøksordningen krever tariffavtale om unntak fra bestemmelsene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven, må dette avtales med NSF sentralt. Slike forsøksordninger kan avtales både for grupper av arbeidstakere og for enkeltpersoner. 8.7 Forskjøvet arbeidstid Med forskjøvet arbeidstid menes endring av arbeidstid i forhold til oppsatt arbeidsplan på grunn av ekstraordinære forhold. Hvis endringer i turnusplanen varsles senere enn 4 uker før endringene iverksettes, betraktes endringene som forskjøvet arbeidstid. KAP 4 GODTGJØRINGER Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder istedenfor bestemmelsene i A2 kapittel III Arbeidstid, ulempetillegg mv. 9 UBEKVEMSTILLEGG Godtgjøring etter 9.1, 9.2, 9.4, 9.5 og 9.8 betales ikke ved overtidsarbeid.

7 NSF overenskomst del B Side 7 av Vaktklasser Vaktklasse er den kompensasjon som gis til arbeidstakere med arbeidstid etter turnus- eller arbeidsplan (skiftende arbeidstid fra dag til dag og / eller fra uke til uke), for en vakt der hele eller deler av vaktperioden er definert som ubekvem arbeidstid. Det regnes som ubekvem arbeidstid når ordinært arbeid utføres i tiden kl lørdag til kl søndag, kl til kl og for ansatte på nattvakt tiden frem til kl Nattvakt er en vakt som er påbegynt før midnatt. Det er likevel en forutsetning for å ta i bruk vaktklasser, at vakten har minimum 5 timer ubekvem arbeidstid på kveld / natt eller minimum 7 timer på lørdag / søndag. Ubekvem arbeidstid som faller utenfor disse forutsetningene godtgjøres etter hhv 9.2 og 9.3. Vaktklasse: Beløp: Vaktklasse: Beløp: Ved hver avdeling / enhet er sykepleiere som arbeider ubekvem arbeidstid inndelt i 3 4 grupper etter nivå på realkompetanse med definerte krav som er basert på enhetens kompleksitet og størrelse. Ved særlig stort spenn i kompetansebehov, kan antall grupper utvides til maksimalt 5. Ved bruk av hjelpeturnus for å avvikle sommerferie, betales 3,5% i påslag på den enkelte vaktklasse. 9.2 Kvelds-/ nattillegg Ansatte med arbeidstid som faller utenfor vaktklassekompensasjon og for enkelt timer med merarbeid i tidsrommet for kvelds-/ nattarbeid, gis en kompensasjon på 38% pr time. 9.3 Lørdags-/ søndagstillegg Ansatte med arbeidstid som faller utenfor vaktklassekompensasjon og for merarbeid og overtid på lørdag / søndag, betales et tillegg på kr 36 pr time. 9.4 Deltidstilsatte Deltidsansatte som arbeider på lørdag / søndag som ikke er arbeidshelger i hht arbeidsplanen, godtgjøres med et tillegg på kr 90 pr time.

8 NSF overenskomst del B Side 8 av Helge- og høytidstillegg Helge- og høytidsdager og påskeaften er fridager såframt tjenesten tillater det. I den utstrekning tjenstlige hensyn tillater det, skal arbeidstakeren få fri fra kl følgende dager: Onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften. Ordinært arbeid på slike dager godtgjøres med timelønn tillagt 100 %, såframt det ikke lokalt avtales at helgedagstjeneste skal kompenseres med fritid. Fritiden skal eventuelt svare til det dobbelte av antall arbeidede timer på nevnte dager. Timelønnede ekstravakter og for merarbeid på slike dager godtgjøres i hht nr 3. Kompensasjon etter dette punkt kommer i tillegg til godtgjørelse etter Overenskomsten nr. 9.1, 9.2 og Fridag på helge-/ høytidsdag Dersom ukefridagen eller annen turnusfridag legges på en helge- eller høytidsdag som ikke er søndag, skal dette kompenseres med at arbeidstakeren får ekstra fri fra et dagsverk av minst normal arbeidsdags lengde (7,5 timer). Dagsverket regnes med i turnus. Kan slik fritid ikke gis, utbetales overtidsgodtgjørelse tilsvarende arbeidstiden på en normal arbeidsdag. Ved pålagt tjeneste på slike dager ytes dessuten kompensasjon etter 9.5. For ukefridag som delvis faller på helge- eller høytidsdager (jf. 9.5), ytes ingen godtgjørelse. Avløsningstidspunktet kan legges inntil 30 minutter inn på helge- eller høytidsdager uten at ukefridagen betraktes som delvis å falle på helge- eller høytidsdag. 9.7 Bestemmelsenes omfang Reglene i 9 ubekvemstillegg gjelder ikke for arbeidstakere som har en ledende stilling eller som har en særlig uavhengig stilling, med mindre de i arbeidstiden følger dem de er satt til å lede. Det fastsettes ved lokal særavtale hvilke arbeidstakere dette gjelder. Arbeidstakere som normalt ikke omfattes av arbeidstidsbestemmelsene, skal gå inn under reglene i forbindelse med tjeneste som går inn i en oppsatt tjenesteliste (vaktplan). 9.8 Tillegg for forskjøvet arbeidstid Når partene er enige om å forskyve arbeidstiden, betales et tillegg på 50% i tiden fra kl til kl for hver time som faller utenfor vedkommendes ordinære arbeidstid slik denne framkommer i oppsatt arbeidsplan. I tiden fra kl til kl økes tillegget til 100%, og på lørdager, søn- og helgedager, samt på fridager i turnusplanen etter samme prinsipper som for forhøyet overtidsgodtgjøring. Dersom varsel om forskjøvet arbeidstid gis senere enn kl dagen før endringen finner sted, betales et tillegg på 100%. 9.9 Tillegg for oppmøte Dersom varsel om endret arbeidstid gis umiddelbart etter fremmøte slik at den ansatte må forlate arbeidsstedet, godtgjøres som for 2 timers arbeid selv om arbeidstakeren forlater arbeidsstedet umiddelbart. 10 OVERTID Pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid for heltidstilsatte er overtidsarbeid.

9 NSF overenskomst del B Side 9 av Avgrensing Overtidsarbeid skal være pålagt og kontrollerbart og begrenses i overensstemmelse med forutsetningen i arbeidsmiljøloven. Arbeidstakere som har ledende stilling eller særlig uavhengig stilling, har som hovedregel ikke rett til overtidsgodtgjøring. Slik godtgjøring kan likevel utbetales når arbeidstakerne: a) følger dem de er satt til å lede b) går inn i en oppsatt tjenesteliste (vaktplan) c) er pålagt overtidsarbeid av overordnet leder som kan kontrollere utføringen av arbeidet. I slike tilfeller kan det utbetales overtidsgodtgjøring for inntil 300 timer i kalenderåret Deltidstilsatte For deltidstilsatte regnes pålagt arbeid utover den fastsatte deltid som merarbeid, og godtgjøres med ordinær timebetaling. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide utover den alminnelige arbeidstid per dag eller per uke for tilsvarende heltidsstilling Definisjoner Overtidsgodtgjørelse er timelønn tillagt 50%. Forhøyet overtidsgodtgjørelse er timelønn tillagt 100%. Overtidstillegg er 50% av timelønnen. Forhøyet overtidstillegg er 100% av timelønnen Divisor for overtid Overtidstillegget utregnes etter 1850 timer per år Prosenttillegg for overtid 1 For overtidsarbeid utbetales et tillegg til timelønnen på 50% (overtidsgodtgjørelse). 2 For overtidsarbeid i tiden mellom kl og og på lørdager og søndager, utbetales et tillegg på 100% (forhøyet overtidsgodtgjørelse), samt for pålagt tjeneste på ukefridag/turnusfridag for arbeidstakere i skift- og turnustjeneste. 3 For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften samt etter kl onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften, betales et tillegg på / 3 % Arbeid på fridag for arbeidstakere i turnustjeneste Deltidstilsatte i skift- og turnustjeneste kan ikke utbetales forhøyet overtidsgodtgjørelse på ukefridag / turnusfridag etter bestemmelsene i 10.5 nr 2 før vilkårene for utbetaling av overtidsgodtgjørelse etter 10.2 er oppfylt Avspasering Etter avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i det enkelte tilfelle kan pålagt, opparbeidet overtid avspaseres time for time. Utenom fritiden har arbeidstakeren i slike tilfelle krav på å få utbetalt differansen mellom ordinær lønn og overtidsgodtgjørelse (overtidstillegget). KAP 5 : VAKTORDNINGER Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder istedenfor bestemmelsene i A2 kapittel III Arbeidstid, ulempetillegg mv.

10 NSF overenskomst del B Side 10 av VAKTORDNINGER 11.1 Generelt Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med de tillitsvalgte før vaktordningen iverksettes, jf arbeidsmiljøloven. Arbeidstakerne plikter å delta i den vaktordningen som er etablert Fritak for nattevakt Arbeidstaker over 55 år fritas i størst mulig grad for nattevakter dersom de selv ønsker det og det ikke medfører dokumenterte vesentlige ulemper for helseforetaket. ( denne bestemmelsen er hentet fra overenskomsten A2-delen) 11.3 Aktivitetsplan og arbeidsplan Vaktordningene skal innarbeides i en arbeidsplan basert på en aktivitetsplan. Ved oppsetting av arbeidsplaner skal det tas hensyn til at arbeidstiden fordeles mest mulig likt på arbeidstakeren / arbeidstakerne. En aktivitetsplan er en nærmere beskrivelse av avdelingens drift / aktiviteter. Aktivitetsplanen tar for seg hvilke personellressurser som brukes til de ulike oppgaver. Aktivitetsplanen utarbeides fortrinnsvis årlig i samarbeid med tillitsvalgte. Aktivitetsplanen endres når avdelingens aktivitet, drift eller behov endres, og skal ta utgangspunkt i avdelingens tildelte rammer Ny arbeidsplan / endring av arbeidsplan Ny turnusplan skal senest 4 uker før ikrafttredelse foreligge ferdig drøftet, med eventuelle godkjenninger, og kunngjort for alle som omfattes av den Vakt på vaktrom Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid og arbeidstiden regnes som 1:1. Vakt på vaktrom kan bare nyttes når det foreligger samtykke fra Arbeidstilsynet i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser. 1 time vakt godtgjøres som 1/3 times arbeid. Ved utrykning betales overtidsgodtgjøring etter bestemmelsene i 10 Overtid Hjemmevakt / beredskapstjeneste Vakttjeneste som innebærer at arbeidstakerne må oppholde seg i hjemmet / være i beredskap for i påkommende tilfelle å utføre aktivt arbeid, regnes som hjemmevakt etter arbeidsmiljøloven og regnes med i arbeidstiden i forhold 1:5. Ved vakttjeneste som innebærer mer eller mindre bundethet, kan det forhandles om avvik i 1:5-regelen. Partene avtaler forøvrig hvilken kompensasjon som skal gis for vaktordningen, enten i form av at den beregnede tid kan tas ut som pengegodtgjørelse eller regnes med i den alminnelige arbeidstid. Hvis forholdene ligger til rette for det, kan det avtales en kombinasjon av de to kompensasjonsformer på den måten at den beregnede tid delvis kompenseres i penger og delvis regnes med i den alminnelige arbeidstid. Partene avtaler tillegg som skal kompensere for ulempen ved kvelds- og nattjeneste samt lørdags-, søndags- og helge- / høytidstjeneste.

11 NSF overenskomst del B Side 11 av 15 Ved utrykning betales overtidsgodtgjørelse etter bestemmelsene 10 Overtid. Ved utrykning tilstås kjøregodtgjøring i hht Statens reiseregulativ. KAP 6 : KOMPENSASJON FOR REISETID I TILKNYTNING TIL ORDINÆR ARBEIDSTID Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder istedenfor bestemmelsene i A2 kapittel III Arbeidstid, ulempetillegg mv. 12 TJENESTEREISER 12.1 Arbeidstid på reiser Reisetid i ordinær arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid. Reisetid utenom arbeidstid regnes som time for time (1:1). Dette kan etter avtale kompenseres med avspasering time for time. Dersom slik fritid ikke kan gis, utbetales overtidsgodtgjørelse for den beregnede reisetid, dvs. timelønn tillagt 50 %. Reisetid er den tid som medgår på reisen mellom arbeidssted/bosted og forretningssted, inkludert nødvendig ventetid underveis. Dersom man er på reise mellom kl og får utbetalt nattillegg eller bruker soveplass, har man ikke krav på annen godtgjørelse. Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke for arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling eller som har særskilt kompensasjon for reisetid. Det fastsettes ved lokale særavtaler hvilke arbeidstakere dette gjelder Reisegodtgjøring Tjenestereiser skal foretas på billigste måte for foretaket. Utgifter til diett dekkes etter samme satser som til en hver tid gjelder i Statens reiseregulativ i inn- og utland. Utgifter til overnatting dekkes etter regning. Ved privat innkvartering eller lignende som det ikke fremlegges kvittering for, betales godtgjøring for overnatting etter satser som gjelder for ulegitimert nattillegg i Statens reiseregulativ for Norge. KAP 7 : ANDRE FORHOLD 13 EKSTRAERVERV Arbeidstaker må ikke inneha bistillinger, bierverv, styreverv eller andre lønnede oppdrag i konkurrerende virksomhet, eller som kan hemme eller sinke deres ordinære arbeid, med mindre det foreligger særskilt pålegg eller tillatelse. Arbeidstaker har opplysningsplikt overfor arbeidsgiver.

12 NSF overenskomst del B Side 12 av KOMPETANSEUTVIKLING Foretaket skal legge vekt på målrettet utvikling av ansattes kompetanse som et viktig virkemiddel i utviklingen av foretakets konkurranseevne, kundeorientering og medarbeidertilfredshet. Det skal legges til rette for deltagelse i undervisning, veiledning og nødvendig faglig fordypning/kompetanseutvikling. Kompetansegivende oppgaver og kurs er en forutsetning for å gi de ansatte mulighet til å imøtekomme dagens og morgendagens kompetansekrav. En jevnlig utveksling av vurderinger om behov, tiltak og ønsker når det gjelder kompetanseutvikling mellom den enkelte ansatte og nærmeste leder gjøres i de årlige utviklingssamtaler som danner grunnlaget for målrettede utviklingstiltak som nedfelles i individuell utviklingsplaner. 15 LIVSFASEPOLITIKK Foretaket har som IA-virksomhet målfestet tiltak for å beholde eldre arbeidstakere. En bevisst seniorpolitikk handler om å skape aksept i virksomheten for å nyttiggjøre seg eldre medarbeideres kunnskaper og erfaring samtidig som eldre arbeidstakere skal sikres mulighet for faglig fornyelse og utvikling. KAP 8 : GENERELLE LØNNSBESTEMMELSER 16 UTBETALING AV LØNN Lønnen skal være disponibel på den enkeltes bankkonto på den dato arbeidsgiver har fastsatt lønnsutbetaling. Hvis denne dagen faller på en lørdag, søndag eller helge og høytidsdag skal lønnen være disponibel den foregående virkedag. Endring av dato for lønnsutbetaling, fremmes som drøftingssak. 17 LØNN TIL FRIKJØPT TILLITSVALGT Når det ved foretaket er etablerte ordninger der årsverk eller deler av årsverk er avsatt til arbeid som tillitsvalgt, beholder den tillitsvalgte som et minimum lønnen til den stillingen vedkommende har permisjon fra. Med lønn menes stillingens årslønn, faste tillegg og samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan. For arbeidstakere som i sin opprinnelige stilling arbeider etter oppsatt tjenesteplan, kan godtgjørelsen beregnes ut fra en gjennomsnittsberegning og utbetales som et fast månedlig tillegg. Disse arbeidstakere skal minimum følge den lønnsutvikling de ville hatt i sin opprinnelige stilling.

13 NSF overenskomst del B Side 13 av PRINSIPPER FOR LOKAL LØNNSFASTSETTELSE 18.1 Prinsipper for lønnsfastsettelse Ved lønnsfastsettelse taes det utgangspunkt i følgende når det gjelder krav til stillingens innhold og stillingsinnehavers kvalifikasjoner: Formal kompetanse utdanning kurs Realkompetanse arbeidserfaring og praksis Autorisasjon Arbeidsoppgaver, ansvar og funksjon Personlige ferdigheter/ egnethet Markedsverdi Partene er enige om at hensynet til likelønn skal ivaretas. Videre lønnes det individuelt basert på kompetanse, faglig dyktighet, ansvar, personlige ferdigheter/egnethet i henhold til fastsatte kriterier. Dette skal forstås slik at det ved lønnsplassering tas hensyn til relevant videreutdanning utover grunnutdanningen som kreves for stillingen. Lønnsregulering kan skje uavhengig av årlige lønnsforhandlinger Kriterier for individuell lønnsvurdering Ved foretaket fastsettes individuell lønn etter disse kriterier: Kompetanse - faglig utvikling av egen kompetanse som er relevant for stillingen - kurs - etter- og videreutdanning - gjennomfører forskning og fagutvikling Faglig dyktighet - anvendelse av formal og realkompetanse - spiss- og breddekompetanse - arbeidsinnsats, bidrag til produktivitetsøkning Ansvar - utvidet ansvars og arbeidsområde i forhold til den stillingen man innehar - mer komplekse oppgaver - vilje til å ta ansvar utover ordinære arbeidsoppgaver - fysisk og psykisk arbeidsbelastning Personlige ferdigheter/egnethet - evne til nytenkning / kreativitet - evne til samarbeid utover faggrenser - bidrar til godt arbeidsmiljø - kreativitet - faglig engasjement - ekstraoppgaver - servicegrad - omstillingsevne/vilje

14 NSF overenskomst del B Side 14 av 15 - etikk og holdninger - publiseringsaktivitet 18.3 Prinsipper for lønnsfastsettelse for ledere Ved lønnsfastsettelse tas det utgangspunkt i følgende når det gjelder krav til stillingens innhold og stillingsinnehavers kvalifikasjoner: Ansvar og funksjon Formalkompetanse - utdanning innen ledelse, relevant etter- og videreutdanning. Realkompetanse ledererfaring og annen praksis Markedsverdi 18.4 Individuell lønnsvurdering av ledere Den individuelle lønnsvurdering av ledere gjøres med bakgrunn i resultatvurderingsskjema. (Vedlegg) Skjema skal gjennomgås i medarbeidersamtale med nærmeste leder. Resultatoppnåelse skal evalueres i felleskap og resultere i et omforent prosessnotat Individuell lønnsvurdering praktisk gjennomføring Systemet bygger på at leder årlig gjennomfører lønnssamtaler med sine medarbeidere. Dette skal sikre at alle medarbeidere gis mulighet til å diskutere sin lønn og lønnsutvikling og de kriterier som ligger til grunn for lønnsfastsettelsen med sin leder en gang pr. år. Resultatet av overenskomstforhandlingene fastsetter sum til individuelle tillegg Klinisk spesialist særskilt tillegg Alle som har fullført Klinisk stige eller tilsvarende samt godkjent tittel klinisk spesialist, gis et særskilt tillegg på kr etter vurdering ved egen avdeling. Det forutsettes at den faglige innretningen er i overensstemmelse med avdelingens behov og satsningsområde, og stillingens funksjon Mastergrad Sykepleiere og spesialsykepleiere med mastergrad som har en faglig innretning i overensstemmelse med klinikkens behov, satsningsområde, og stillingens funksjon, gis et særtillegg på kr Lønnsystem stipendiater 0 år som stipendiat kr år som stipendiat kr år som stipendiat kr Denne stigen gjelder for de som er ansatt som stipendiat eller blir ansatt som stipendiat t.o.m For stipendiater som ansettes.f.o.m gjelder følgende stige: 0 år som stipendiat kr år som stipendiat kr år som stipendiat kr Doktorgrad Ved oppnådd doktorgrad innefor det fagområde/forskningsfelt som vedkommende er tilsatt i, gis et særskilt tillegg på kr per år, men dette gjelder ikke ansatte i forskerstillinger. Det forutsettes at vedkommende driver aktiv forskning. Det utarbeides regler for faglig

15 NSF overenskomst del B Side 15 av 15 vurdering av kompetansen med utgangspunkt i Reglement for opprykk til forsker 1109 i statlige virksomheter jf. PM nr. 3 / Ved ansettelse i ny stilling / funksjon skal det gjøres en ny vurdering av om betingelsene for å gi tilleggene er oppfylt.