MASTERGRAD I FAGDIDAKTIKK STUDIERETNING SAMFUNNSFAG

Transkript

1 SIDE 98 MASTER I FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG MASTERGRAD I FAGDIDAKTIKK STUDIERETNING SAMFUNNSFAG Vedtatt av Styret ved NTNU 6. juni 2004 INNLEDNING Samfunnsfagdidaktikk er refleksjoner over forholdet mellom hva samfunnsfagene er i skole, utdanning og samfunn og hva de kunne eller burde være. Disse refleksjonene bør være faglig profesjonelle, de bør være til stede der lærere praktiserer samfunnsfagene, og de bør sette lærere og studenter i stand til å forvalte og utvikle fagene. Samfunnsfagdidaktikken er opptatt av refleksjoner over og videreutvikling av praksis, av teori om praksis og av våre kunnskaper om og holdninger til forholdet mellom teori og praksis. Samfunnsfagdidaktikken inneholder fag- og samfunnskritiske elementer, og studiet er spesielt opptatt av å utvikle kompetanse når det gjelder samfunnsfagenes oppgaver innenfor demokratioppdragelse, arbeid med konflikter og menneskerettigheter, internasjonalisering og det flerkulturelle samfunnet. Ulike former for identitetsdannelse og identitetsutvikling vil være viktige temaer. Studiet er i første rekke innrettet mot arbeid med samfunnsfagene i grunnskolen, men studiet er orientert mot faglige og didaktiske utfordringer studentene vil møte i hele skoleverket. En mastergrad i samfunnsfagdidaktikk gir også et godt utgangspunkt for samfunnsfagdidaktisk orientert forskerutdanning. Studiets overordnede målsetting er å bidra til godt og reflektert arbeid med samfunnsfagene i skolen, basert på solide fagkunnskaper, fagdidaktisk kompetanse og fordypning gjennom et selvstendig, veiledet forskningsarbeid (masteroppgaven). Studiet begynner med et obligatorisk oppstartseminar. Masterstudiet i samfunnsfagdidaktikk gis i samarbeid mellom Program for lærerutdanning (PLU) ved NTNU og Avdeling for lærer- og tolkeutdanning (ALT) ved Høgskolen i Sør- Trøndelag. Program for lærerutdanning er faglig og administrativt ansvarlig for masterstudiet. I mastergradens første år inngår fire uker praksis i skolen, normalt tilnærmet likt fordelt mellom høst- og vårsemesteret. Under praksisperioden skal studentene blant annet gjøre observasjoner og samle data som er relevante for de obligatoriske presentasjonene og/eller semesteroppgavene i studiets første år. Studentene skal også høste erfaringer fra samfunnsfaglig og samfunnsfagdidaktisk utviklingsarbeid i praksis. OPPTAKSKRAV Følgende utdanninger gir adgang til masterstudiet: i) Bachelorgrad eller tilsvarende fra allmennlærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i samfunnsfag. ii) Søkere med andre typer lærerutdanning med opptaksgrunnlag som minst er faglig likeverdig med i) kan også tas opp. Dette kan for eksempel være bachelor-

2 MASTER I FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG SIDE 99 eller cand.mag.-grad med minimum årsenhet i et av de sentrale vitenskapsfagområdene innenfor skolens samfunnsfag, pluss praktisk-pedagogisk utdanning. Karakterkrav Ved opptak til mastergraden i fagdidaktikk, studieretning samfunnsfag, er det innført karaktergrense. Alle som tas opp må minst ha en gjennomsnittskarakter på C (eller tilsvarende) i fordypningen (eventuelt annet opptaksgrunnlag). Mastergraden er adgangsbegrenset og tar opp et begrenset antall studenter. Enkelte mastergrader har mange søkere, og en gjennomsnittskarakter på C er derfor ingen garanti for opptak. Studiets oppbygging Emnene EDU3001, EDU3002 og EDU3003 tilbys ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det tas forbehold om endringer av innhold i disse emnene. Emnene EDU3500 og EDU3900 tilbys ved Program for lærerutdanning, NTNU. Emne Tittel Sp Undervisning EDU3001 Samfunnsfagenes egenart, legitimering og utvikling, 15 H EDU3002 EDU3003 Samfunnsfagenes rammebetingelser og uttrykksformer i skolen Faglige og fagdidaktiske utfordringer i samfunnsfagundervisningen, 15 H 30 V EDU3500 Forskningsdesign og forskningsmetoder 15 H EDU3900 Masteroppgave i samfunnsfagdidaktikk 45 H/V Mastergraden i samfunnsfagdidaktikk er normert til fire semestre, med følgende oppbygging: Semester Emne (15 sp) Emne (15 sp) 4. semester EDU semester EDU3500 EDU semester EDU semester EDU3001 EDU3002 Studiet begynner med et oppstartsseminar i første semester. EMNEBESKRIVELSER EDU3001 Samfunnsfagenes egenart, legitimering og utvikling Studiepoeng: 15 Undervisningssemester: 1 semester (høst) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer og studentøvinger, eventuelt ekskursjon Forkunnskapskrav: tilsvarende allmennlærerutdanning med samfunnsfaglig årsenhet eller annen tilsvarende fagutdanning med praktisk-pedagogisk utdan-

3 SIDE 100 MASTER I FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG Obligatorisk aktivitet: Frister: Vurderingsform: ning. To godkjente faglige foredrag/presentasjoner, en semesteroppgave, utviklingssamtale med faglærer. Praksisperiode i skolen. Foredrag/presentasjoner etter avtale med faglærer. Semesteroppgave 20. mai, utviklingssamtale 1. oktober Semesteroppgave og muntlig, individuell eksamen, se eget punkt om vurdering/eksamen Læringsmål: Studentene skal få innsikt i hovedtrekk ved norsk skole- og samfunnsutvikling med spesiell vekt på samfunnsfagenes plass og rolle. De skal kjenne til den faglige arbeidsdelingen mellom de sentrale vitenskapsfagene som inngår i skolens ulike samfunnsfag, og kjenne hovedtrekk ved samfunnsfagene som lærerutdannings- og skolefag i nyere tid. Studentene skal også vinne innsikt i forskjeller og likheter mellom samfunnsfagene som vitenskapsfag, lærerutdannings- fag og skolefag i Norge og i noen utvalgte europeiske land, og kjenne ulike synspunkter på hvordan arbeidet med samfunnsfagene i skolen kan legitimeres og blir legitimert. Studentene skal også kjenne til teoridannelser og forskningsresultater innenfor feltet samfunnsfag og påvirkning. Faglig innhold: Kurset vil inneholde en introduksjon til nyere norsk skolehistorie, med særlig blikk på samfunnsfagene. Faglige hovedområder og skjæringspunkter mellom vitenskapsfag som historie, geografi, sosiologi, statsvitenskap og antropologi skal presenteres, og samfunnsfagene som profesjonsutdanningsfag og skolefag gjennomgås med bakgrunn i samfunnsutvikling, vitenskapsutvikling og skoleutvikling. Kurset vil drøfte legitimeringen av samfunnsfagene i skolen. Emnet vil dessuten omfatte teori og empiri om samfunnsfag og påvirkning. Kurset vil ha et tydelig sammenlignende aspekt, særlig i forhold til andre europeiske land. Studentene skal legge opp et individuelt valgt særpensum på ca 200 sider innenfor dette emnet. EDU3002 Samfunnsfagenes rammebetingelser og uttrykksformer i skolen Studiepoeng: 15 Undervisningssemester: 1 semester (høst) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer og studentøvinger, eventuelt ekskursjon. Forkunnskapskrav: Obligatorisk aktivitet: Frister: Vurderingsform: Læringsmål: Som for EDU3001 To godkjente faglige foredrag/presentasjoner, en semesteroppgave og en utviklingssamtale med faglærer. Praksisperiode i skolen. Foredrag/presentasjoner etter avtale med faglærer. Semesteroppgave 20. mai, utviklingssamtale 1. oktober. Semesteroppgave og muntlig, individuell eksamen, se eget punkt om vurdering/eksamen. Studentene skal vinne innsikt i teori og metode for læreplan og læremiddelanalyse, inklusive elektroniske læremidler. Studentene skal kjenne hovedtrekk, muligheter og begrensningerknyttet til ulike undervisnings- og arbeidsmetoder, for eksempel storyline. Studentene skal også gjøre seg kjent med forsøk og utviklingsarbeid knyttet til ulike vurderingsformer. Studentene skal kjenne og kunne gjøre vurderinger av planen for samfunnsfag i læreplan- verket for den tiårige grunnskolen, av fagplanen

4 MASTER I FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG SIDE 101 for samfunnslære for videregående skole (obligatorisk i alle studieretninger) og av fagplanen til et fritt valgt fag blant den videregående skoles samfunnsfag. Faglig innhold: Kurset vil inneholde en introduksjon til systematisk læreplan- og læremiddelanalyse. I læreplananalysen vil samfunnsfagplanen for grunnskolen og fagplanen for samfunnslære i videregående skole bli brukt som utgangspunkt, men det vil også bli hentet eksempler fra fagplanene i samfunnskunnskap, historie, geografi og andre samfunnsfag i den videregående skolen. Læremiddelanalysen vil i særlig grad fokusere på lærebøkene og på ulike elektroniske læremidler. I arbeidet med vurderingsformer og arbeidsmåter, skal det settes kritisk søkelys både på tradisjonen og på fornyings- og utviklingsarbeidet. Vurderinger av samfunnsfagene i skolen, deres arbeidsformer og resultater skal presenteres og diskuteres.i den valgfrie delen av emnet skal studentene legge opp et individuelt valgt særpensum på ca 150 sider som spesifikt er relevant for et av samfunnsfagene/en av de samfunnsfaglige fagplanene. EDU3003 Faglige og fagdidaktiske utfordringer i samfunnsfag-undervisningen. Studiepoeng: 30 Undervisningssemester: 1 semester (vår) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer og studentøvinger, eventuelt ekskursjon Forkunnskapskrav: Obligatorisk aktivitet: Som for EDU3001 og EDU3002. Tre godkjente faglige foredrag/presentasjoner, en semester- oppgave, godkjent innlevering av kortnotat om masteroppgave, utviklingssamtale med faglærer, gjennomført samtale med mastergradsveileder. Praksisperiode i skolen. Opphold i utlandet:. Studier/opphold ved utenlandske utdanningsinstitusjoner kan godskrives som inntil halvparten av dette emnet. Dette skal godkjennes etter søknad Frister: Vurderingsform: Foredrag/presentasjoner etter avtale med faglærer. Søknad om opphold ved utenlandsk utdanningsinstitusjon 1. februar. Kortnotat om masteroppgave 1. mars, utviklingssamtale 1. april, samtale med veileder 1. mai. Semesteroppgave 20. mai. Semesteroppgave og muntlig, individuell eksamen, se eget punkt om vurdering/eksamen. Læringsmål: Studentene skal kjenne viktige demokratiteorier, og forskningen og utviklingsarbeidet omkring demokratioppdragelse i samfunnsfagundervisningen. Studentene skal også ha oversikt over relevant teori og sentrale forskningsresultater på områdene samfunnsfag og identitetsutvikling, og samfunnsfag og internasjonalisering/menneskerettigheter. Faglig innhold: Kurset vil skissere hovedretninger i moderne demokratiforskning, samt presentere forskningsresultater og utviklingsarbeid knyttet til politikk- og demokratioppdragelse i samfunnsfagundervisningen. Kurset vil også presentere fagfeltene identitetspolitikk, internasjonalisering og menneskerettigheter, samt teorier, synspunkter og erfaringer med å arbeide samfunnsfaglig med disse.

5 SIDE 102 MASTER I FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG Halvparten av EDU3003 innebærer valgfrihet, og kan enten benyttes til et studieopphold ved et utenlandsk lærested, eller til å legge opp et individuelt pensum på ca sider. Studieoppholdets læringsutbytte skal enten dokumenteres med avlagt eksamen eller med en ekstra semesteroppgave. Individuelt valgt delpensum skal være innenfor ett eller to felter i skjæringspunktet mellom vitenskapsfag og fagdidaktikk, for eksempel samfunnsfag og konfliktforståelse, historiebevissthet og historiekultur eller teknologi og samfunnsutvikling. For studenter som benytter den valgfrie delen til studieopphold ved utenlandske læresteder gjelder det egne regler for godkjenning av faglig innhold. EDU3500 Forskningsdesign og forskingsmetoder Design and Methods of Research Undervisning: Høst: 15.0 SP Undervisnigsspråk: Norsk Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Godkjent innlevering av tre metodeøvinger, Presentasjon av prosjekt/prosjektnotat Forkunnskapskrav: Opptak til MA-graden og bestått eksamen i emnene EDU3001, EDU3002 og EDU3003. Læringsmål: Studentene skal få en viss kjennskap til grunnleggende vitenskaps- og argumentasjonsteori, og de skal kunne beherske forskningsferdigheter som utforming av prosjektdesign, valg av problemstilling og metode. Studentene skal ha innsikt i sentrale kvalitative og kvantitative forskningsmetoder og deres muligheter og begrensninger. Studentene skal kjenne til de vesentligste forskningsetiske prinsippene. Kurset i forskningsdesign og forskningsmetoder skal være til hjelp i arbeidet med masteroppgaven. Faglig innhold: Emnet vil inneholde en innføring i vitenskaps- og argumentasjonsteoriens mest sentrale kunnskapsområder om fortolkning, forståelse, forklaring og etterprøvbarhet. Sentrale forskningsetiske problemstillinger vil også bli diskutert. Det vil i særlig grad gå inn på ulike sider ved utforming av prosjektdesign, problemstilling, metodevalg og strukturproblematikk. Emnet gir en innføring i elementær deskriptiv statistikk, og det gis veiledning for studenter som har behov for bruk av mer avanserte statistiske verktøy. Det vil også bli gitt en grunnleggende innføring i kvalitative metoder, kildebruk, kildekritikk og observasjonsmetoder. Metoder for klasseromsforskning vil bli vektlagt. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, øvinger, metode- og oppgaveseminar Vurderingsform: Muntlig Vurderingsdel Tid Tell.andel Innleveringsfrist MUNTLIG EKSAMEN 1/1 EDU3900 Masteroppgave i samfunnsfagdidaktikk Master Thesis in Science Social Studies Education Undervisning: 1. sem. høst, 2. sem. vår: 45.0 SP Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Minst to presentasjoner av manusutkast, To presentasjoner av relevant faglitteratur Forkunnskapskrav: Opptak til MA-graden og bestått eksamen i emnene EDU3001, EDU3002, EDU3003 og EDU3500. Læringsmål: Veiledningen er en viktig del av arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre studentene faglige, metodiske og tekstkritiske tilbakemeldinger underveis. Veiledningen innebærer også nødvendig kontroll med innsamling og behandling av data og generell forskningsetikk. Veiledningen er derfor en obligatorisk del av studiet. I tilknytning til masteroppgaven skal studentene legge opp et pensum på 500 sider. Pensumlitteraturen skal støtte opp om arbeidet med oppgaven, og skal godkjennes av veileder. Mastergradsoppgaven forutsettes å ha et omfang på ca. 100 A4-sider i 12 punkts skrift og med 1,5 i linjeavstand. Arbeidet med oppgaven skal tilsvare 1,5 semesters fulltids arbeidsinnsats. Faglig innhold: Formålet med masteroppgaven er at studentene skal fordype seg faglig og få øvelse i metodisk og systematisk arbeid med en selvstendig problemstilling innenfor samfunnsfagdidaktikk.

6 MASTER I FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG SIDE 103 Arbeider av rent beskrivende art godkjennes ikke. Det er utarbeidet egne retningslinjer for masteroppgaven. Disse fås ved henvendelse til PLU. Læringsformer og aktiviteter: Oppgaveseminar, individuelt arbeid, veiledning. Vurderingsform: Masteroppgave og muntlig eksamen med basis i masteroppgaven og pensum knyttet til EDU3900. Muntlig eksamen kan justere den foreløpige vurderingen av masteropgaven. Endelig karakter for EDU3900 blir gitt etter muntlig eksamen. Vurderingsform: Avhandling Vurderingsdel Tid Tell.andel Innleveringsfrist AVHANDLING 1/1 VURDERING/EKSAMEN Karakter for hvert av emnene EDU3001, EDU3002 og EDU3003 gis med bakgrunn i: a) Ett innlevert obligatorisk dokument (semesteroppgave) innenfor hvert av de tre emnene b) Individuell muntlig prøve for hvert av de tre emnene knyttet til det obligatoriske dokumentet, til fellespensum og til valgfritt pensum innenfor emnet. Karakter for emnet EDU3500 gis med bakgrunn i en muntlig, individuell eksamen basert på godkjent obligatorisk aktivitet i emnet og på pensum knyttet til emnet. Karakter for emnet EDU3900 gis med bakgrunn i: a) En foreløpig vurdering av masteroppgaven. b) En muntlig eksamen med basis i masteroppgaven og pensum knyttet til EDU3900. Muntlig eksamen kan justere den foreløpige vurderingen av masteroppgaven. Endelig karakter for EDU3900 blir gitt etter muntlig eksamen. På vitnemålet blir det ikke gitt samlet karakter for masterstudiet, men kun delkarakterer for de ulike studieemnene.