Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Til medlemmene i Universitetets utdanningsutvalg Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte Tidspunkt: 20. november 2013, Kl Møtested: Museplass 1, kollegierommet Forslag til dagsorden: I Godkjenning av innkalling og dagsorden II Godkjenning av protokoll fra forrige møte III Diverse tilbakemeldinger fra utvalgsleder Vedtakssaker side: Sak 59 /13 Studietilbud og opptaksrammer 2 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 60/13 Tildeling av PEK-midler for 2014 og uglepris for Notat fra studieadministrativ avdeling Sak 61/13 Møteplan for Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 62/13 Internasjonale fellesgrader ved Universitetet i Bergen 57 Notat fra studieadministrativ avdeling Drøftingssaker Sak 63/13 Melding om internasjonal virksomhet -utdanning Notat fra studieadministrativ avdeling/ rapport Sak 64/13 Den universitetspedagogiske virksomheten ved UiB 67 Notat fra programutvalg for universitetspedagogikk Orienteringssaker Sak 65/13 Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet ved Universitetet i 70 Bergen Notat fra studieadministrativ avdeling Sak 66/13 Arbeidet med innovasjon og entreprenørskap 78 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 67/13 Oppfølging av frister for publisering av litteraturlister ved fakultetene 81 Notat fra Studieadministrativ avdeling

2 Sak 68/13 Eventuelt Kommende saker LMUs virksomhet Innovasjon og entreprenørskap Etter- og videreutdanning Emnemal Kvalitetsportalen Fadderordning- orientering fra politiet Kriterier PEK-midler og Uglepris Gjennomgang av opptakssystemet Utdanningsledelse Evalueringen av det universitetspedagogiske tilbudet Realkompetanse Rapport Dannelsesutvalget Mentorordning Exphil Etter- og videreutdanning

3 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2012/13484 Sak 59/13 Studietilbud og opptaksrammer Notat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak

4 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 20. november 2013 ephorte: 2012/13484 Bakgrunn Universitetsstyret vedtar årlig endringer i universitetets studietilbud og omfang av utlyste studieplasser, med utgangspunkt i tilrådinger fra Utdanningsutvalget. Studietilbudene skal følge standarder og kriterier for akkreditering av studier gitt i NOKUTs studietilsynsforskrift kapittel 7. Ved UiB er retningslinjer for forvaltning av programportefølje og studieplasser angitt i universitetets Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia («Kvalitetshåndboka»). Særlige retningslinjer for intern omfordeling av studieplasser er orientert om i UU-sak 3/12 «Opptaksrammer og intern fordeling av studieplasser». I henhold til kvalitetshandboka skal fakultetenes utdanningsmeldinger dokumentere planer om intern allokering av opptaksrammer, samt beskrive hvilke program som eventuelt ønskes opprettes og nedlagt. Skisser til studieplaner for nye program skal være vedlagt. De foreløpige planene skal vedtas av utdanningsutvalget og universitetsstyret gjennom behandlingen av utdanningsmeldingen. Etter videre bearbeiding i fagmiljøene skal nye studieprogram konkretiseres i ferdigstilte studieplaner med frist medio oktober. I forslaget skal det også ligge ressursmessige vurderinger. Utdanningsutvalget behandler fakultetenes innspill og eventuelle nye studieplaner, og gir anbefaling til universitetsstyret. Vedtak må fattes i forkant av innmeldingsfristen til Samordna opptak i desember. Etablering av nye studietilbud i videreutdanning kan avvike fra de ordinære tidsrammene. UiBs styre har i flere år signalisert et ønske om å konsolidere studietilbudet, jamfør blant annet «Rapport og planer ». Siden 2010 har det kun skjedd mindre justeringer i tilbudet av studieprogram, studieretninger og emner ved UiB. Forslag til endringer i programporteføljen Ett fakultet har meldt inn planer om oppretting av nye studieprogram, og tre fakultet har meldt om nedlegging av studieprogram. Det er per medio oktober lagt fram studieplaner for i alt fire nye program, for vedtak i utdanningsutvalget og styret. Åtte program foreslås nedlagt. Endringer i programporteføljen kan innebære etablering av reelt nye utdanninger, eller ha form av tekniske omlegginger av studieretninger til studieprogram eller omvendt, som ikke innebærer reelle endringer i studietilbudet. Følgende endringer er foreslått med virkning for 2014: Oppretting av studieprogram Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Bachelorprogram i matematikk Omdanning av eksisterende tilbud

5 Bachelorprogram i matematikk for industri og teknologi Bachelorprogram i statistikk og forsikringsmatematikk Integrert masterprogram i aktuarfag Reelt nytt studietilbud Reelt nytt studietilbud Reelt nytt studietilbud Nedlegging av studieprogram Det humanistiske fakultet Årsstudium i musikkterapi Masterstudium i musikkterapi Nedlegging som følge av oppretting av femårig master Nedlegging som følge av oppretting av femårig master Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Bachelorprogram i matematiske fag Omlegging av studietilbud Masterprogram i fiskeribiologi og forvaltning Omlegging til studieretning under Masterprogram i biologi Masterprogram i havbruksbiologi Omlegging til studieretning under Masterprogram i biologi Masterprogram i marinbiologi Omlegging til studieretning under Masterprogram i biologi Masterprogram i ernæring marint Omlegging til studieretning under Masterprogram i biologi Det medisinsk-odontologiske fakultet Masterprogram i farmasi for reseptarer Det psykologiske fakultet Masterprogram i arbeids- og organisasjonspsykologi Nedlegging som følge av endring i nasjonale retningslinjer. Omlegging til studieretning under nytt Masterprogram i psykologi Omlegging av programstrukturen på Matematisk institutt Matematisk institutt ønsker å legge om programporteføljen i grunnstudiene. I saksforelegg til fakultetsstyret angir instituttet to hovedgrunner til ønsket: «Instituttet bør produsere langt flere studenter både på bachelor- og masternivå med stor faglig tyngde i matematikk og statistikk. Den andre hovedgrunnen er at økt studieproduksjonen vil kunne gi betydelig økte inntekter til instituttet.» I tillegg til bachelorprogrammet i matematiske fag, er instituttet involvert i lektorutdanningen på MN-fakultetet, og bidrar i det tverrfakultære bachelorprogrammet i informatikkmatematikk-økonomi (administrert av Institutt for informatikk). Instituttet knytter de lave søkertallene til fagtilbudets synlighet, og argumenterer slik for endringene: Før kvalitetsreformen og innføring av et Bachelorprogram i matematiske fag var det separate emnegrupper i ren matematikk, anvendt matematikk og statistikk, og faglig bredde ved instituttet var mere synlig utad. Viktige grunner for å opprette bare ett Bachelorprogram i matematiske fag var at det er en felles faglig basis som alle

6 studenter i matematikk og statistikk må ha og at med ett program blir det mindre administrasjon med for eksempel ett programstyre. På den andre siden blir mangfoldet av studieveier, faglige muligheter og jobbmuligheter blir mindre synlig for elevene i videregående skole. Ved å foreslå tre nye bachelorprogram, Bachelorprogram i matematikk, Bachelorprogram i matematikk for industri og teknologi (MINDTEK) og Bachelorprogram i statistikk og forsikringsmatematikk vil bredden i våre studietilbud bli tydeligere for elevene i videregående skoler. Veiene videre fra studier og til gode jobber vil også bli tydeligere. Instituttet håper at det vil forbedre total søkning til bachelorprogrammene. Det vil også bli mulig å tilpasse programmene bedre til de ulike faglige retninger vi har ved instituttet slik at studentene som fullfører bachelorgradene har en faglig bakgrunn som gjør dem bedre kvalifisert til å starte på mastergrad. Det vil fortsatt være en felles basis i matematikk i studieprogrammene og instituttet ønsker å ha et felles programstyre for Bachelorprogrammene. Med innføringen av nye program forventer instituttet langt flere søkere, og åpner også for tildeling av nye studieplasser. Instituttet har ambisjon om å øke produksjonen av mastergrader til over 30 per år (fra 20 i 2012), over en periode på åtte år. Følgende endringer er foreslått: 1) Nedleggelse av dagens Bachelorprogram i matematiske fag Programmet har per studieplasser, som foreslås fordelt på de nye programmene 2) Opprettelse av Bachelorprogram i matematikk for industri og teknologi (15 plasser). Programmet er 3-årig (180 studiepoeng i første syklus). Målgruppen for programmet er studenter med interesse for matematikk og et ønske om å benytte denne til å løse utfordringer innen teknologi og naturvitenskap. Studiet tar for seg både det teoretiske og metodiske grunnlaget for anvendt matematikk, og hvordan problemer innen naturvitenskap og teknologi kan klargjøres med matematiske teknikker og simuleringer 3) Opprettelse av Bachelorprogram i matematikk (10 plasser) Bachelorprogrammet i matematikk gir en generell bakgrunn i matematikk. Studentene får trening i abstrakt tenking, og i å analysere problem av matematisk art, hvor løsningsmetoden ikke nødvendigvis er kjent. 4) Opprettelse av Bachelorprogram i statistikk (10 plasser). Programmet er treårig (180 studiepoeng i første syklus), og handler om prinsippene og metodene for å samle inn og analysere kvantitativ informasjon. Metodene gjør det mulig å treffe gode beslutninger under usikkerhet fordi en kan si noe om sannsynligheten for hva framtiden bringer. 5) Opprettelse av Profesjonsstudium i aktuarfag (10 plasser) Programmet er femårig (300 studiepoeng) organisert som et integrert masterprogram der studentene har rett til å fullføre hele studieløpet, uten å søke om opptak til andre syklus. Studiet skal gi en grundig innføring i teori og teknikker innen forsikringsmatematikk og finansteori, og gi kvalifisere til aktuaryrket som handler om å modellere den finansielle effekten av komplekse framtidige hendelser, samt å analysere risiko. Ressursmessige vurderinger Fakultetet framhever at endringene skal skje innenfor eksisterende økonomiske rammer. Dokumentasjonen tilsier at programmene blir etablert på grunnlag av eksisterende emneportefølje, og at de ikke innebærer en vesentlig økning i undervisnings- og

7 vurderingsomfang, ut over det som kan forventes som følge av bedre rekruttering innenfor eksisterende studieplasser. Bachelorprogrammene vil bli etablert med et felles programstyre. Plan og organisering i henhold til NOKUTs studietilsynsforskrift Planene er i tråd med kravene i studietilsynsforskriften, med enkelte justeringer. Disse er påpekt overfor fakultetet. Instituttet tilbyr lærekrefter godt innenfor rammene av kravene til fagmiljøets størrelse og kompetanseprofil, og koblingen til forskningsvirksomheten er tydelig. Samfunnet har stor etterspørsel etter kandidater med matematisk utdanning. Matematisk institutt tilbyr i dag 30 studiepoeng i videreutdanning i matematikk innenfor den nasjonale videreutdanningsordningen for lærere Kompetanse for kvalitet. Regjeringen vil nå utvide og styrke satsningen på matematikk. Instituttet ønsker tilpasse eksistrenede tilbud for å nå en breiere søkergruppe, utvide antall plasser samt å utvide tilbudet med ytterligere 30 nye studiepoeng. Nedlegging av andre program Forslagene til nedlegging av masterprogram på MN og PS innebærer omlegging til studieretninger, og studieplassene som følger programmene blir innplassert på samme nivå. I planene for omlegging av programstrukturen på BIO ligger det inne planer for å utvide studietilbudet i form av opprettelse av ytterligere nye studieretninger i masterprogrammet. Ved HF har års- og masterstudiene i musikkterapi vært videreført som en overgangsordning etter opprettelsen av femårig master i musikkterapi. Studiene som foreslås nedlagt har imidlertid ikke hatt opptak siden 2009, så her er omprioriteringen av studieplasser allerede effektuert. Masterprogrammet i farmasi for reseptarer legges ned etter en nasjonal prosess, og det har ikke vært opptak på programmet i Studieplassene legges til Masterprogrammet i farmasi, justert i forhold til lengden på studieløpene. Etter- og videreutdanningstilbudet 2014 Høsten 2013 har UiB hatt opptak på 29 emner innen videreutdanning (UU-sak 43/13). Til sammen er det registrert undervisningsmeldinger på 73 videreutdanningsemner i Alle fakultetene tilbyr videreutdanninger. HF har den største porteføljen, med 37 aktive emner inneværende år. Hovedtyngden av porteføljen er videreutdanning for skoleverket. UiB tilbyr fem erfaringsbaserte masterprogram, hvorav tre er master i undervisning med fordypning i hhv engelsk, norsk og matematikk, opprettet i Høsten 2013 var det registrert 745 personer på videreutdanningsprogrammer, derav 133 på masterprogrammene (DBH). Institutt for geovitenskap har opprettet en kursrekke på 4 moduler for videreutdanning av geofaglærere i videregående skole. Emnene skal undervises over to semestre, med oppstart for det første emnet høst Kontor for etter- og videreutdanning har fått et klart mandat fra styret om å foreta opptak og markedsføring på vegne av fakultetene. Med bakgrunn i dette fikk fakultetene en frist i høst med å melde inn hvilke tilbud som skal lyses ut i Eventuelle planer om nyopprettinger og nedlegginger vil ellers inngå i det ordinære årshjulet der utdanningsmeldingen står sentralt. Innen EVU vil det likevel kunne komme opp utviklingsbehov utenfor disse rutinene, som må følges opp og vedtas fortløpende ved fakultetene. Både Det psykologiske og Det humanistiske fakultet har forhåndsvarslet konkrete planer for nye EVU-tilbud i løpet av 2014.

8 Institutt for klinisk psykologi ønsker å tilby to kurs som vil gå i perioden Disse er Videreutdanning i kognitiv terapi(i samarbeid med RKBU) og Videreutdanning i sorg(i samarbeid med Senter for krisepsykologi). Institutt for samfunnspsykologi ønsker å utrede muligheten for å starte opp med etter- og videreutdanningskurset "Operativ psykologi" fra høsten Kurset er ikke blitt arrangert på et par år. Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (FOF) ved Det humanistiske fakultet har per i dag ingen eksisterende emner som skal tilbys i De har imidlertid planer om å opprette et tilbud innen «Etikk for helseprofesjonene». Det er usikkert når dette vil starte opp, men instituttet utelukker ikke oppstart høsten I så fall vil ferdige og vedtatte emnebeskrivelser foreligge innen februar Griegakademiet Institutt for musikk (GA) planlegger å starte opp igjen tilbudet innen Suzuki, med oppstart høsten GA har også planer om å opprette et EVU-tilbud innen skolekorpsledelse fra og med høsten Dette tilbudet er nå i planleggingsfasen. Instituttet vil ferdigstille planleggingsarbeidet i løpet av høsten 2013, og ferdige og vedtatte emnebeskrivelser vil foreligge innen februar Opptaksrammer I følge kvalitetshåndboka skal fakultetene melde inn forslag til opptaksramme samt fordeling av opptaksrammen på studieprogram gjennom sine utdanningsmeldinger. Forslag til opptaksrammer er fastsatt på grunnlag av fakultetenes utdanningsmeldinger og studieplasstildelinger i statsbudsjettet. Universitetsstyret vedtok i møte 29. november 2012 å lyse ut 3930 plasser i Samordna opptak, 1011 plasser til toårig master og 367 plasser til lokale opptak for studieåret 2013/2014 (styresak 79/12). Det er ikke bevilget nye studieplasser i statsbudsjettet for 2014, og den totale økonomiske rammen i basisfinansieringen er derfor uendret. Et overordnet prinsipp i dimensjoneringen av opptaket er at de totale kostnadene ved studieplasser holdes konstant innenfor rammene av KDs grunnfinansiering. Dette innebærer at opptaksrammene også må reguleres i forhold til intern omfordeling av plasser mellom studieprogram med ulik lengde og kostnadskategori i finansieringssystemet. En opptaksramme på 10 studenter på et bachelorprogram gir totalt 30 studenter over tre studieår, mens tilsvarende ramme for et femårig program gir 50 studenter etter fullført løp. Kostnaden ved en studieplass på et masterprogram i finansieringskategori D tilsvarer 1,5 studieplasser på et bachelorprogram i kategori F. Prinsipper for justering av opptaksrammer ved intern omfordeling av studieplasser ble beskrevet i UU-sak 3/12. Det psykologiske fakultet har lenge arbeidet med tiltak for å optimalisere programmene på lavere grad. I tråd med dette fikk fakultetet tilslutning fra styret til at plasser fra årsstudiet i generell psykologi kunne omfordeles til bachelorprogrammene i generell psykologi og arbeids- og organisasjonspsykologi utlysningen i det Samordna opptaket for 2011/2012. Fakultetet økte da opptaksrammen til bachelorprogrammene med 40, slik at ny opptaksramme ble 60 på hvert program, fra tidligere 40. Over tre år gir dette til sammen 120 flere studieplasser fordelt på tre kull. Fakultetet fikk tilslutning til å redusere opptaksrammen på årsstudiet med 40 plasser årlig over tre år, slik at det totale antallet studieplasser ved fakultetet blir holdt konstant. Universitetsstyret ba i denne sammenheng fakultetet om å

9 vurdere en utviding av mastertilbudet siden antallet kvalifiserte søkere vil øke som en konsekvens av denne omleggingen. Dette ble videre fulgt opp i 2012 ved at fakultetet fikk tilslutning fra universitetsstyret på øke programportefølje og studenttall på masterstudiene, og en ytterligere reallokering av studieplasser fra årsstudiet til masternivå. Fakultetets ønske om omfordeling av studieplasser mellom nivåene er foretatt i tråd med de prinsipper som er beskrevet i UU-sak 3/12. Fordelingen av studieplasser på årsstudiet vil da bli som følger: Årsenheten i psykologi (med omfordeling til nye MAplasser i 2013 og 2014) Sum opptak SO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet skal opprette et femårig integrert masterprogram i aktuarfag, som vil plasseres i finansieringskategori D. Fakultetet ønsker å dimensjonere for et opptak på 10 plasser, til sammen 50 studieplasser etter oppbygging på fem år. Plassene skal delvis opprettes ved å omfordele 10 plasser fra det nedlagte Bachelorprogrammet i matematiske fag (180 studiepoeng, finansieringskategori E). Resten tas fra masterprogrammene. For å holde den årlige økonomiske rammen konstant, er forslaget at masteropptaket reduseres med en plass årlig de første tre årene, for så å reduseres med ytterligere seks plasser de neste to årene Totalt Integrert master i aktuarfag Bachelorprogram i matematiske fag Masterprogram i matematikk Fordelingsnøkkelen mellom programmene kan bli ytterligere justert. Innmelding til Samordna opptak 2014/2015 I vedlegget listes fordeling av opptaksrammer på studieprogram for de enkelte fakultet. Fordelingene er basert utdanningsmeldingen Dersom universitetsstyret vedtar de foreslåtte opptaksrammene, vil de programvise fordelingene i vedlegget bli innrapportert til Samordna opptak 1. desember. Videreføring av studieplassfinansieringen, med omfordeling av plasser mellom studienivå fra inneværende studieår, innebærer utlysning av 3860 plasser i Samordna opptak, 1010 plasser på toårig master og 367 plasser på særskilte lokale opptak. For fakultetsvis fordeling, se forslag til vedtak. Til Samordna opptak og til masteropptaket blir det meldt inn opptaksrammer per studieprogram. I tillegg til disse rammene kommer studenter som tas opp utenfor ordinære opptaksrutiner. Av disse finansieres enkelte grupper over universitetets grunnbudsjett (egenfinansierte studenter): Egenfinansierte studenter på videreutdanning, hospitanter, og fullførte kandidater som tildeles poststudierett.

10 Høsten 2013 fordeler egenfinansierte registrerte studenter med opptak utenfor rammene seg som følger (studenter på utvekslingsprogram holdes utenfor): Videreutdanning, 100% internt finansiert: Hospitanter Poststudenter Studentopptak utenfor rammen som ikke finansieres over universitetets grunnbudsjett omfatter eksternfinansierte videreutdanninger, kursdeltakere i etterutdanningsopplegg samt kandidater uten studierett (privatister). Forslag til vedtak: 1. Utdanningsutvalget tilrår å opprette følgende studieprogram: a. Bachelorprogram i matematikk b. Bachelorprogram i statistikk c. Bachelorprogram i matematikk for teknologi og industri 2. Utdanningsutvalget tilrår å opprette profesjonsstudium i aktuarfag. 3. Utdanningsutvalget tilrår universitetsstyret å legge ned følgende program: Bachelorprogram i matematiske fag Årsstudium i musikkterapi Masterstudium i musikkterapi Masterprogram i fiskeribiologi og forvaltning Masterprogram i havbruksbiologi Masterprogram i marinbiologi Masterprogram i ernæring marint Masterprogram i farmasi for reseptarer Masterprogram i arbeids- og organisasjonspsykologi 4. Utdanningsutvalget tilrår universitetsstyret til å gi tilslutning til forslagene fra Det psykologiske og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet til omdisponering av studieplasser som beskrevet over. 5. Utdanningsutvalget tilrår universitetsstyret å utlyse 3860 studieplasser i Samordna opptak, 1010 plasser på toårig master og 367 plasser i særskilte lokale opptak for studieåret 2014/2015. Opptaksrammene fordeler seg slik etter fakultet: Tabell 1: Opptaksrammer for studier utlyst i Samordna opptak 2014/2015: Fakultet Opptaksramme Det humanistiske fakultet 989 Det juridiske fakultet 389 Det medisinsk- odontologiske fakultet * 298 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 704 Det psykologiske fakultet 520

11 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 960 Totalt 3860 Tabell 2: Opptaksrammer for toårige masterstudier 2014/2015: Fakultet Opptaksramme Det humanistiske fakultet 255 Det medisinsk-odontologiske fakultet 105 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 296 Det psykologiske fakultet 99 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 255 Totalt 1011 Tabell 3: Særskilte lokale opptak: Program Opptaksramme PPU 180 Profesjonsstudiet i psykologi 82 Norsk for flyktninger og innvandrere* 80 Bachelor i utøvende musikk 25 Totalt 367 * kvote for norskkurs for flyktninger og innvandrere, 40 plasser hvert semester 6. Utdanningsutvalget tilrår universitetsstyret å utlyse studieprogram og programvise rammer i samordna opptak i tråd med oversiktene i vedlegg 1 merket Opptaksrammer samordna opptak og masteropptaket. 7. Utdanningsutvalget tar fakultetenes opptak utenfor opptaksrammene til etterretning / BJUB/ CS

12 Vedlegg 1: Opptaksrammer Samordna opptak og masteropptaket Opptaksrammer 2013/2014 hentet fra vedtak i universitetsstyret sak 79.

13 Det humanistiske fakultet studietilbud og opptaksrammer Samordna opptak Bachelorprogram BAHF-ALLV BAHF-ARAB 10 8 BAHF-ARK BAHF-DIKUL BAHF-ENG BAHF-FILO BAHF-FRAN BAHF-GRE 5 5 BAHF-HIS BAHF-ITAL 10 8 BAHF-JAP BAHF-KIN 20 0 BAHF-KJØNN BAHF-KUN BAHF-KUVI BAHF-LAT 5 5 BAHF-NORD BAHF-RELV BAHF-RET BAHF-RUSS BAHF-SPIK BAHF-SPLA BAHF-SPRKV 5 20 BAHF-TEAT BAHF-TYS Mastergrad 5 år MAHF-INMUT MAHF-LÆFR MAHF-LÆNO Årsstudium ÅRHF-ENG ÅRHF-FILO ÅRHF-FRAN 5 5 ÅRHF-HIS ÅRHF-KUN ÅRHF-NOR ÅRHF-NORAN ÅRHF-RELV ÅRHF-SPLA ÅRHF-TYS 6 6 Opptaksramme

14 Program på lavere nivå med lokale opptak BAHF-MUS NORUT PPU-MUS Opptaksramme Masterprogram Mastergrad 2 år MAHF-ARAB 4 3 MAHF-ARK MAHF-DASP 5 5 MAHF-DIKUL MAHF-ENG MAHF-FILO MAHF-FRAN 5 5 MAHF-GRE 2 2 MAHF-HIS MAHF-ITAL 5 5 MAHF-KUN 8 8 MAHF-KUVI 5 5 MAHF-LAT 2 2 MAHF-LING 5 5 MAHF-LITT MAHF-MUUT MAHF-NOFI 5 3 MAHF-NORD MAHF-REG MAHF-RELV MAHF-RUSS 5 5 MAHF-SPLA MAHF-TEAT 5 5 MAHF-TYS 5 5 Erfaringsbasert master 1,5-2 år VID-MAUENG VID-MAUNOR Opptaksramme

15 Det juridiske fakultet Samordna opptak Mastergrad 5 år MAJUR

16 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Samordna opptak Bachelorstudium BAMN-BIO BAMN-DTEK BAMN-DVIT BAMN-GEOF BAMN-GEOV BAMN-HAV BAMN-KJEM BAMN-MATF 45 0 BA matematikk 0 10 BA matematikk for industri og teknologi 0 15 BA statistikk 0 10 BAMN-MOL BAMN-NANO BAMN-PHYS BAMN-PTEK BATF-IMØ BATF-MIRE Mastergrad 5 år MAMN-FISK MAMN-LÆRE Profesjonsstudium i aktuarfag 0 10 Årsstudium ÅRMN Opptaksramme Masterprogram Mastergrad 2 år JMAMN-BAS 3 3 JMAMN-MCLI 3 3 MAMN-BIO MAMN-ENERG MAMN-FIFO 9 0 MAMN-GEOF MAMN-GEOV MAMN-HAV 12 0 MAMN-INF MAMN-KJEM MAMN-MAB MAMN-MAR 10 0 MAMN-MAT 8 8 MAMN-MOL MAMN-NANO 10 10

17 MAMN-NU 10 0 MAMN-PETR MAMN-PHYS MAMN-PRO MAMN-PROG MAMN-STAT Mastergrad erfaringsbasert 1,5-2 år VID-MAUMAT 8 8 Total Opptaksramme

18 Det medisinsk-odontologiske fakultet Samordna opptak Bachelorstudium BAMD-NUHUM BAOD-TANNP Mastergrad 5 år MAOD-ODONT MATF-FARM Profesjonsstudium, høyere grad PRMEDISIN Opptaksramme Masterprogram Mastergrad 2 år * MAMD-FYST 0 15 MAMD-GENV MAMD-INTH MAMD-MANT MAMD-MEDBI MAMD-NUCLI MAMD-NUHUM 5 20 MAMD-RAB 15 5 MAMD-SYK 5 15 MAOD-ORAL 15 5 Erfaringsbasert master 1 1/2 år 0 0 MATF-HEVID 0* 80** Opptaksramme * Fakultetets disponering av plasser på de 2-årige masterprogrammene for opptaket presenteres i denne tabellen som en forventet øvre ramme for hvert program. Differansen mellom den vedtatte opptaksrammen og sum for angitt ramme i det enkelte program vil kunne utliknes i selve opptakssammenhengen (antall møtt). For programmene MAMD-GENV og MAMD-MANT gjøres det opptak hvert annet år, dette gjør at antall studenter varierer fra år til år.. MAMD-MANT har finansiering på 24 studenter, derfor er tallet justert ned fra 30 til 24. For MAMD-MEDBI er tallet økt fra 25 til 28, fordi studieretningen Biomedical Image Sciences har vært for lavt justert. ** Modulbasert opptak, 100% eksternfinansiert, regnes ikke inn i total opptaksramme.

19 Det psykologiske fakultet Samordna opptak Nedgang på 70 plasser i årsstudiet jmf økning i opptaksramme på bachelorprogram 2012 og master Bachelorstudium BAPS-AOP BAPS-PED BAPS-PSYK BATF-HEFR Årsstudium ÅRPS Opptaksramme Program med lokale opptak PRPSYK PRAPED Opptaksramme Masterprogram Mastergrad 2 år MAPS-PSYK MAPS-BARN 15 0 MAPS-GAD 18 0 MAPS-LOG MAPS-PED 20 0 MAPS-HEFR 20 0 MPHEPRO 0 20 MAPS-PEDIK 0 20 Opptaksramme Programmene har opptak annethvert år, bortsett fra logopedi og psykologi som har årlige opptak. I gjennomsnitt over to år skal opptaksrammen speile styrets studieplasstildeling. Seks programmer hadde opptak i 2013, fire lyser ut plasser for opptak i IKT-basert pedagogikk (MAPS-PEDIK) er et deltidsstudium med 50% progresjon. To av programmene har store andeler kvotestudenter og selvfinansierende utenlandske studenter.

20 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Samordna opptak Bachelorstudium BASV-AORG BASV-EUR BASV-FILM BASV-GEOG BASV-IKT BASV-INFO BASV-JOURN BASV-KOGNI BASV-MEVI BASV-NYMED BASV-POLØK BASV-SANT BASV-SAPO BASV-SOS BASV-SØK BASV-UTVIK Mastergrad 5 år PROF-SØK Årsstudium ÅRSV-AORG ÅRSV-GEOG ÅRSV-INFO ÅRSV-MEVI ÅRSV-SANT ÅRSV-SAPO ÅRSV-SOS ÅRSV-SØK ÅRSV-UTVIK Opptaksramme

21 Masterprogram Mastergrad 2 år MASV-AORG MASV-SAPO MASV-SOS MASV-SANT MASV-PUBAD MASV-GEOG MASV-MEHA 10 9 MASV-SYSDY MASV-SØK MASV-INFO MASV-MEVI MASV-SADE 0 18 JMASV-SYSD* Opptaksramme Opptak via partneruniversitet. Vedlegg 2: Forslag til studieplaner i nye studieprogram ved matematisk institutt:

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2013/5554 Sak 60/13 Tildeling av PEK-midler for 2014 og Uglepris for 2013 Notat fra studieadministrativ avdeling med vedlegg Vedtakssak 35

36 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 20. november 2013 (2013/5554) Bakgrunn Ett av de spesielle satsingsområdene som siden 1996 er blitt tildelt årlige midler, er "Program for evaluering og kvalitetsutvikling" (PEK). Tildelingen til de ulike prosjektene skjer på bakgrunn av søknad, og skal i hovedsak utgjøre tilskudd til tiltak som det enkelte fakultet selv planlegger og gjennomfører. Fakultetene ble i brev datert invitert til å sende inn søknader til programmet, med søknadsfrist 15. september. Kriteriene for tildeling og tema som ville bli spesielt prioritert ble formidlet i utlysingsbrevet til fakultetene. Samtlige av fakultetene er i år representerte i søknadene om PEK-midler og/eller kandidater til Ugleprisen. I alt 19 prosjekter har søkt om til sammen kr ,-. I tillegg har 2 fakulteter innstilt kandidater til Ugleprisen. En oversikt over søknader og kandidater til Ugleprisen er lagt ved, sammen med søknadene. Søknadene vil bli gjennomgått av en nemd bestående av viserektor for utdanning, to visedekaner samt en studentrepresentant. Nemdas anbefalinger følger vedlagt. Av retningslinjene for tildeling av PEK-midler, som følger vedlagt, går det fram at midlene skal brukes til både prosjektsøknader (minst 70%) og til Ugleprisen (inntil 30%). Videre kan inntil 40 % av midlene kan benyttes til flerårige prosjekt. Retningslinjene gjør det imidlertid klart at flerårige prosjekt må søke for hvert år, og at disse stiller på lik linje som prosjekter av kortere varighet. Et prosjekt kan maksimalt få tildelt midler for tre år. Budsjettet for neste år er ikke klart på dette tidspunktet, men det legges opp til en sum tilsvarende den som ble fordelt for inneværende år, dvs. kr ,-. For inneværende år har følgende fakultet fremmet kandidater til Ugleprisen: Det humanistiske fakultet og Det medisinsk-odontologiske fakultet. HF og MOF har begge fakultetsvise studiekvalitetspriser, der vinnerne blir lansert videre som fakultetets kandidat til Ugleprisen. I UU-sak 26/13 ble det vedtatt at følgende områder vil bli prioriterte for tildelingen i 2014 (i ikke-prioritert rekkefølge): Vedtak: Utdanningsutvalet legger til grunn at Universitetsstyret viderefører den årlige tildelingen til Program for evaluering og kvalitetsutvikling, og lyser ut midler med følgende prioriterte områder: Studentaktiv forsking Rekruttering Internasjonalisering Faglig- sosial integrering 36

37 Digitale støttesystem for undervisings- og læringsformål Kvalifikasjonsrammeverket og kvalitetssikringssystemet Etter- og videreutdanning Andre prosjekt med klar overføringsverdi Sammendrag av søknadene til PEK-prosjekter Det psykologiske fakultet Prosjektene følger fakultetets prioriterte rekkefølge 1.DigUiB og digital kompetanse II Institutt for pedagogikk, ved Rune Krumsvik Prosjektet omhandler digitalisering av utdanning og tilrettelegging for bruk av digitale læremiddel i undervisningen, herunder undervisningsformer. Prosjektet er en oppfølging av intervensjonsstudien som fikk tildelt PEK-midler for Prosjektet det søkes midler til har fokus på omlegging til større bruk av digital hjelpemidler i undervisning, evaluering og vurdering. Den overordnede målsetningen er å forbedre den digitale kompetansen til UiBs ansatte slik at dette blir ivaretatt i tråd med DigUiBs føringer, UiBs strategiplan med videre. Det vil bli blant annet bli arrangert workshops for faste vitenskapelige ansatte ved UiB, veiledningsgrupper, og forelesninger der ansatte får prøve ut like digitale hjelpemidler I løpet av Det fokuseres på større bevissthet omkring det pedagogisk og didaktiske innholdet enn den teknologiske innretningen i seg selv. Det søkes om ,- 2. Språkfunksjoner hos barn i overgang fra barnehage til skole. Kartlegging, identifisering, testing og tiltak av barn i risikosonen for å utvikle spesifikke språkvansker, dusleksi og andre kommunikasjonsvansker Institutt for biologiske og medisinsk psykologi, ved Turid Helland. Målsettingen for prosjektet er å få økt kunnskap om hvilke faktorer som virker inn på språklige forutsetninger for å lære å lese, skrive og regne og å delta i gode samhandlinger med andre barn og med voksne. Prosjektet er tredelt og involverer seks mastergradsstudenter i logopedi som høsten 2013 samler inn data fra observasjons- og spørre skjema gitt til foresatte og barnehage. De skal bearbeide data og skrive masteroppgavene sine på bakgrunn av disse dataene. Prosjektet har en tett kobling mellom masterutdanningen i logopedi og forskningsaktiviteten i B.LOG. Søknaden angår særlig studentaktiv forskning som er et av de prioriterte målgruppene for PEK. Den største delen av søknadssummen planlegges brukt til innkjøp av tester (kr ,-). Det søkes om ,- 3. Utdanning av veiledere et kompetanseløft Institutt for biologisk- og medisinsk psykologi (IBMP), ved Kari Smith Prosjektet som det søkes midler til, er en fortsettelse og styrking av veilederutdanningen som Institutt for pedagogikk og Det psykologiske fakultet har ansvar for. Søknaden er todelt. Den første delen er en videreføring av veiledningsutdanningen ved instituttet. Det understrekes i søknaden at UiBs ønske om å etablere universitetsskoler som ligger tett opp mot UiBs lærerutdanningssatsing når det gjelder veiledning. Tidligere har deler av denne satsingen 37

38 vært dekket gjennom PEK-prosjektet partnerskoleprosjektet som gikk over tre år. Fakultetet anbefaler denne delen av prosjektet. Det søkes om midler til koordinator, administrasjon, og undervisning herunder blant annet 8 dagssamlinger over et år for hvert av de to emnene som utdanningen består av. Den andre delen av søknaden er en søknad om midler til utvikling av en master i veiledning ved IPED. Fakultetet har ikke vedtatt at det skal starte opp en master i veiledning, og anbefaler derfor ikke søknaden. Det søkes om totalt kr ,- (Inkl til planlegging av det fremtidige masterprogrammet). Det samfunnsvitenskapelige fakultet (ikke rangert) Sosialantropologi i den videregående skole: Rekrutteringsutfordringer institutt for sosialantropologi I prosjektet ønsker man å se nærmere på hvordan faget formidles i den videregående skole, og hvordan dette påvirker rekrutteringen til bachelorprogrammet. Prosjektet skal danne grunnlag for mer målrettede rekrutteringstiltak i skolen, blant annet gjennom informasjonsmateriell og skolebesøk. Det søkes om midler for tre måneders lønn for vitenskapelig assisten til å gjennomføre prosjektet. Det søkes om kr ,- Rekruttering til geografifaget samordning og kvalitetsheving i studieløpet Institutt for geografi vil i prosjektet gjennomføre en spørreundersøkelse blant studenter på bachelorprogrammet i geografi om struktur og spesialisering i programmet. Resultatet fra undersøkelse skal danne grunnlaget for en gjennomgang av bachelorprogrammet i geografi, med sikte på en mer fleksibel bachelorutdanning og bedre rekruttering til masterprogrammet. I etterkant av spørreundersøkelsen vil det bli gjennomført et 2-dagers seminar der hele studieplanen gjennomgås. PEK-midlene tenkes først og fremst å brukes på seminaret. Det søkes om kr ,- Videreutvikling av teknologi for avansert interaktiv fjernundervisning Institutt for geografi, fagmiljøet i systemdynamikk Våren 2013 ble fjernundervisningskurset: «Natural Resources Management» tilbudt for første gang. Det søkes nå om PEK-midler til prosjektet Videreutvikling av teknologi for avansert interaktiv fjernundervisning. Midlene skal blant annet gå til å bygge opp lokal kompetanse på programmering av det interaktive verktøyet, og til å utvikle et bibliotek til gjenbruk av teknologien i nye kurs og undervisningseksperimenter. Det søkes om kr ,-. Mentorprosjektet: Studentsamtalar, yrkesrettleiing. Institutt for informasjons- og medievitenskap Instituttet fikk tildelt PEK-midler for 2013 for å starte opp et forsøksprosjekt med mentorer på bachelornivå. I år søkers det om midler til å forlenge dette prosjektet. Målsettingen for 2014 er å ta med seg erfaringene fra den første prosjektperioden og utvide taket I tråd med resultatene så langt. Det søkes om midler for å gjennomføre tiltak som: Videre utprøving av seminarledere som mentorer, yrkesveiledning og praktisk opplæring, og workshops. PEK- 38

39 midler planlegges brukt til blant annet personellutgifter tilsvarende 4 månedsverk. Det søkes om kr ,- Det medisinsk- odontologiske fakultet (ikke rangert) TVEPS Senter for tverrprofesjonell samarbeidslæring i primærhelsetjenesten Institutt for global helse og samfunnsmedisin søker om midler til å arbeide videre med å videreutvikle TVEPS. Dette blant annet på bakgrunn av NOKUTS evaluering i forbindelse med inneværerende års søknad om status som SFU, og med tanke på utforming av ny søknad innen fristen i Det vil blant annet bli arbeidet med å videreføre og styrke tverrfaglig arbeidsplassplassering for studentene. Det vil også bli arbeidet med stimulere til pedagogisk videreutvikling av og didaktisk samarbeid om tverrfaglig undervisning i de deltakende programmene og undervisningsinstitusjonene, samt videreutvikling av den pedagogiske plattformen til allment bruk og spredning til andre undervisningsmiljø. Prosjektet vil også arbeide for å utvikle og sikre studentenes stemme og deltakelse i videreutviklingen av TVEPS. TVEPS mottok kr ,- i PEK-midler for Arbeid med koordinering av aktivitetene i TVEPS er ressurskrevende for de involverte parter; studenter fra ulikt organiserte studieplaner skal møtes for å trene og lære sammen. Kostnadsoverslaget og søknadssummen gjenspeiler driftsaspektet ved administrasjon, evaluering, forskning og samarbeid både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det søkes om totalt kr ,- Brukerlisenser LabTutor Online, en digital læringsplatform for praktisk undervisning i «Life Sciences» Institutt for biomedisin har et par års erfaring med programvaren LabTutor fra firmaet ADinstruments. Dette er software designet spesielt for undervisningsbruk og laboratoriekurs i biologiske og kjemiske fag. Den er spesielt godt egnet for studenter i helserelaterte studieretninger. Programvaren ble kjøpt inn primært for bruk i fysiologiundervisning for instituttets 2. års studenter, og har siden innkjøp vært i bruk med svært gode tilbakemeldinger fra faglig ansvarlige og studenter. Instituttet ønsker i søknaden å få støtte til innkjøp, bruk, og utprøving av online-versjonen over en 3-års periode, se nærmere beskrivelse i vedlagte to vedlegg. Det søkes om totalt kr ,- Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet I fakultetets prioriterte rekkefølge. 1. «Å få studentene med på laget» Realistenes studentutvalg søker i samarbeid med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet med dette prosjektet å stimulere til økt studentaktivitet. Dette søkes nådd gjennom å sikre en stabil rekruttering av studenttillitsvalgte ved fakultetet, og ved å skape gode overgangsordninger for å sikre kontinuiteten. Viktige målsettinger blant annet å øke trivselen for studenter og ansatte, og å redusere frafallet på studiene. Pek-midler planlegges brukt til 2 dagers samling på hotell for studenttillitsvalgte ved fakultetet, og innleide kursledere. Det søkes om kr kroner. 39

40 2. «MAT131 Differensialligninger nett- og samlingsbasert undervisningsopplegg» Matematisk institutt søker om midler til et prosjekt for å øke antallet kvalifiserte søkere for opptak til programmet «Erfaringsbasert master». For opptak til programmet kreves det blant annet at man ha innledende kurs i differensialligninger. Svært mange søker mangler dette, men fyller de øvrige opptakskravene. Ved å tilby et nett- og samlingsbasert undervisningsopplegg i dette kurset kan man unngå å miste disse studentene. Midlene det søkes om vil i hovedsak benyttes til lønn. Fakultetet viser til at prosjektet faller innenfor PEK sin satsning «Digitale støttesystemer for undervisnings- og læringsformål», men det har også relevans for rekruttering og etter- og videreutdanning. Erfaringene i prosjektet vil også ha en klar overføringsverdi. Det søkes om kr kroner. 3. «Økt rekruttering til master gjennom styrking av bachelorstudentenes faglige og sosiale tilhørighet». Molekylærbiologisk institutt søker midler til prosjekt som har som målsetting å styrke bachelorstudentenes faglige og sosiale tilhørighet, og til å få flere bachelorstudenter til å velge å fortsette med mastergrad ved instituttet. Dette gjennom å finne tiltak for så styrke et godt og skapende læringsmiljø, og å utvikle instituttets nettsider slik at de fungerer som rekrutteringsarena og inspirasjonskilde for studenter i molekylærbiologi. Det søkes om midler til å ansette en prosjektmedarbeider i ett år for å gjennomføre prosjektet. Det søkes om kr kroner. Det humanistiske fakultet Prosjektene følger i fakultetets prioriterte rekkefølge 1.Vi satser på stryk Griegakademiet Institutt for musikk, har sendt søknad til et treårig prosjekt. Instituttet ønsker å styrke strykerutdanningen for å skape et godt læringsmiljø for å heve instituttets omdømme og å stimulere til rekruttering, samtidig som en solid strykerstamme har ringvirkninger på hele det utøvende læringsmiljøet. Et regionalt samarbeid med UiS og UiA inngår i prosjektet. Hovedmålsettingen er å styrke læringsmiljøet gjennom fokus på kvalitet gjennom lokalt og regionalt samarbeid, gjennom fellesundervisning, mesterklasser, workshops mv. Det er også en målsetting å styrke rekrutteringen av godt kvalifiserte søkere til strykeinstrumenter til Griegakademiet. Søknadssummen er først og fremt planlagt å dekke kostnader i forbindelse med turnéprojsekt. Dette er planlagt som et treårig prosjekt. Det er imidlertid ikke anledning for å tildele PEK-midler for mer enn et år om gangen. Det søkes om kr ,- for Ex.phil 2.0 ny digital læringsplattform i seminarundervisningen ved ex.phil. Dette er den ene av Institutt for filosofi og førstesemesterstudiar sine to søknader. Dette er en søknad om videreføring av allerede pågående, og ennå ikke sluttført prosjekt knyttet til digitalisering av førstesemesterundervisningen. Prosjektet fikk tildelt kr ,- i PEKmidler for 2012, til software, utvikling og innføring av Wikibaserte undervisningsformer. Prosjektet søker nå om midler til å utvikle og gjennomføre et pilotprosjekt med mål å etablere en digital læringsplattform ved seminarmodellen til ex. phil. 40

41 Prosjektets overordnede mål er å bidra til økt bruk av digitale hjelpemidler i undervisningen, blant annet gjennom å utvikle digitale læringsmiljø, å gjøre seminarbasert undervisning tilgjengelig for flere studenter og å øke studentenes engasjement i undervisningssituasjonen. Søknadssummen skal hovedsaklig dekke lønnsutgifter til prosjektet. Det søkes om kr ,- 3. «Velg Språk»» Institutt for framandspråk fikk tildelt pek-midler for 2013 for rekrutteringsprosjektet «velg språk!», og ønsker å videreutvikle det allerede pågående rekrutteringsprosjektet. Prosjektet har utarbeidet informasjonsmateriell i form av en film, postkort, og en nettside, og har med det lagt grunnlaget for et opplegg som de ønsker å bruke fremover. «Velg språk!» er rettet mot skolen og har arbeidslivsrelevans idet en vil vise skoleelever verdien av språk og kulturkunnskap i arbeidslivet. I tillegg har det fokus på internasjonalisering. Midlene er planlagt brukt til samlinger for elever, reise rundt til skoler, og samling for språklærere/ rådgivere. Det søkes om kr ,- 4. Pilotprosjektet «Skrivesenteret ved HF» Er den andre søknaden fra Institutt for filosofi og førstesemesterstudiar. Søknaden gjelder oppstart av et akademisk skrivesenter i samarbeid med Universitetsbiblioteket. Senterets hovedvirksomhet vil bli å tilby individbasert veiledning til studenter som arbeider med oppgaver. Formålet med prosjektfasen er å teste ut forskjellige modeller og samle erfaringer som gjør at et eventuelt permanent skrivesenter vil kunne bli så grundig fundert som mulig. Herunder utprøving av ulike modeller for veiledning, og publisering av et tidskrift som publiserer de beste studentene på bachelornivå. Prøveprosjektet er tenkt forlenget til to år. Det søkes om kr ,- for prosjektets første år. Halve søknadssummen er planlagt brukt til ISAWR-konferanse og studietur. Den andre halvdelen av beløpet er blant annet planlagt brukt til informasjons- og undervisningsmateriell. Erfaringene og evalueringene etter to års drift vil være avgjørende for om prosjektet videreføres som et permanent tilbud. Nominasjoner til Ugleprisen TVEPS Det medisinsk- odontologiske fakultet nominerer TVEPS Senter for tverrprofesjonell samarbeidslæring i primærhelsetjenesten til Ugleprisen. TVEPS fikk tidligere i år utdelt fakulteets egen studiekvalitetspris. TVEPS er koordinert ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Det er et samarbeidsprosjekt med Det medisinsk-odontologiske fakultet, Det psykologiske fakultetet, Griegakademiet, Høgskolen i Bergen og Fjell kommune som hovedaktører. Målsettingen for TVEPS er å trene helseprofesjonsstudenter i tverrfaglig arbeidsplasslæring, og det har i perioden fra og med våren 2012 vært teamtrening av over hundre studenter totalt. Praksisutdanningsprosjektet og senteret er nytt og innovativt, og gjennomførte tiltak har vært godt evaluert. Prosjektet inkluderer et viktig element av kvalitetsutvikling og forskning, og involverer en stor bredde av fagmiljøer og studieprogrammer. Arbeidet har derfor stor overføringsverdi mellom programmene. Senteret jobbet med søknad om status som SFU i 2013, og vil etter denne rundens avslag jobbe videre mot ny søknad innen 41

42 2016. Målsettingene for den kommende toårsperioden beskrives nærmere i vedlagte søknad. Nærmere informasjon om prosjektet finnes også på Det Humanistiske fakultet nominerer Forskingsetisk utval ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap Det Humanistiske fakultet nominerer Forskingsetisk utval ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap til årets Uglepris. Forskningsetisk utvalg vant den fakultetsinterne Spurvugleprisen, som blir delt ut til fagmiljø som kan dokumentere særleg vellukka tiltak for forbetring av utdanningskvaliteten. Vinneren av Spurveugleprisen er HF sin kandidat til Ugleprisen. Utvalget fekk prisen først og fremst for arbeidet med kvalitetssikring av eksamen og etableringa av eit forskingsetisk kurs for masterstudentane ved instituttet. For mer informasjon se denne lenken: Forskningsetisk utvalg ble opprettet i 2008 ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR), et pioner-prosjekt den gangen. Utvalget har ett medlem fra hvert av de fire fagene og har arbeidet med å fremme god forskingsskikk og å avdekke juks og dårlig forskningsskikk. Vurderingskomiteens innstilling Det har vært nedsatt en vurderingskomite som har vurdert søknadene. Komiteen bestod av Oddrun Samdal, Harald Walderhaug (MN) og Asbjørn Strandbakken (JUS). Studentene var også invitert til å stille med kandidat. Vurderingskomiteen sin oppgave er å innstille til Utdanningsutvalget fordeling av PEK-midler og nominere kandidater til Ugleprisen. Utdanningsutvalget vedtar fordeling av PEK-midler og deler ut Ugleprisen. Vurderingskomiteen har i sin innstilling prioritert å vektlegge følgende: Prosjekter som har overføringsverdi både innenfor- og utover eget fakultet, samt prosjekter som har pilotering innen satsingsområder med særlig høyt fokus i tiden framover, som digitalisering, tverrfaglig arbeid, arbeid med praksisfeltet og prosjekter som bidrar til økt studentaktivitet. Forslag til tildeling tar også hensyn til den fakultetsvise fordelingen. Vurderingskomiteen sin innstilling for tildeling av PEK-midler: Dig UiB og digital kompetanse kr ,- Videreutvikling av teknologi for avansert interaktiv fjernundervisning kr ,- TVEPS Senter for tverrprofesjonell samarbeidslæring i primærhelsetjenesten kr Å få studentene med på laget kr ,- Differensialligninger nett og samlingsbasert undervisningsopplegg kr ,- Ex. phil 2.0 Ny digital læringsplattform i seminarundersvisningen ved ex. phil: kr ,- 42

43 Uglepris: TVEPS: kr ,- Flerårige prosjekter I kriteriene for tildeling av PEK-midler, heter det blant annet at inntil 40 % av potten, (dvs. kr ,-), kan tildeles flerårige prosjekter. Hvert av prosjektene «DigUiB og digital kompetanse», «TVEPS» og «Ex. phil 2.0», har fått tildelt PEK-midler en gang tidligere. Dersom vurderingskomiteens innstilling blir vedtatt, innebærer det at summen for inneværende år overstiges med kr ,-. Det anbefales likevel at det gjøres unntak for i år, slik at prosjektene blir tildelt midler som foreslått. Dette først og fremst fordi prosjektene favner områder som vil ha et særlig sterkt fokus framover, og hvor det derfor er et stort behov for å gjøre erfaringer og å legge til rette, dvs. innen digitalisering og innen tverrfaglig arbeid. Når det gjelder TVEPS, dreier det seg i tillegg om å legge til rette for å få fram en mulig SFU til neste år. Det kan i denne sammenheng nevnes at tildelingen i all hovedsak ville vært innenfor regelverket, dersom størstedelen av summen blir tildelt som midler til Uglepris. Det er imidlertid sett som ønskelig at største delen av midlene tildeles som prosjektmidler, da man ønsket en konkret videreutvikling av satsingen i tråd med de skisserte planene i PEKsøknaden. Vurderingskomiteens begrunnelse for tildeling av Uglepris til TVEPS Vurderingskomiteen for tildeling av PEK-midler og Uglepris, vedtar å innstille Ugleprisen for 2013 til TVEPS (Senter for tverrfaglig samarbeidslæring i primærhelsetjenesten). TVEPS er koordinert ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, og er et samarbeidsprosjekt der Det medisinsk- odontologiske fakultet, Det psykologiske fakultet, Griegakademiet, Høgskolen i Bergen og Fjell kommune er hovedaktører. Siden oppstarten har studenter fra utdanningene innen farmasi, medisin, odontologi, tannpleie, musikkterapi, ernæring, manuell terapi, ergoterapi, psykologi, fysioterapi, vernepleie og jordmor deltatt i prosjektet. Målsettingen er å gi studentene trening i tverrfaglig arbeidsplasslæring, samtidig som de får erfaring fra en reell arbeidssituasjon. Det er også en mål at samarbeidslæring skal gi økt læringsutbytte for studentene og merverdi for institusjoner og pasienter. Vurderingskomiteen vektlegger i sin begrunnelse TVEPS sitt fokus på tverrfaglighet og tverrprofesjonell læring, samt at en rekke aktører er involvert i arbeidet, også aktører utenfor UiB. TVEPS jobber kontinuerlig for å øke kvaliteten på læringsutbyttet og den kompetansen som studentene bringer med seg inn i kommunehelsetjenesten. Senterets egen forskningsgruppe ser på både pedagogisk metode og læringsprosesser, og er basert på evalueringer fra både studenter, praksissteder og pasienter. Tilbakemeldinger fra de deltakende partene har vist at denne type praksis har en merverdi for studenter og for praksisstedene. Senteret involverer en stor bredde av fagmiljøer og studieprogrammer, og har derfor stor overføringsverdi mellom programmene. Pedagogikken som benyttes har stor overføringsverdi til andre studieprogram og institusjoner. 43

44 Forslag til vedtak: DigUiB og digital kompetanse kr ,- Videreutvikling av teknologi for avansert interaktiv fjernundervisning kr ,- TVEPS Senter for tverrprofesjonell samarbeidslæring i primærhelsetjenesten kr Å få studentene med på laget kr ,- Differensialligninger nett og samlingsbasert undervisningsopplegg kr ,- Ex. phil 2.0 Ny digital læringsplattform i seminarundersvisningen ved ex. phil: kr ,- Uglepris: TVEPS: kr ,- Vedlegg: 1. Oversikt over PEK-søknader Oversikt over PEK-tildelinger Kriterier for tildeling av midlar frå program for evaluering og kvalitetsutvikling 4. Utlysingsbrev datert

45 Vedlegg 1: Tilråding fra komiteen PEK-søknader 2014 Oversikt PEK-søknader 2014 Side søknadsum Forslag fra komiteen Psykologisk fakultet 3 Kr. Kr. Dig UiB og digital kompetanse , ,- Fikk tildelt ,- for søker om midler ti 2. året av et i alt 3 årig prosjekt IBMP: Språkfunksjoner hos barn i ,- overgang fa barnehage til skole. Utdanning av veiledere et ,- kompetanseløft SV: 20 «Sosialantropologi i den ,- videregående skole: Rekrutteringsutfordringer» «Rekruttering til geografifaget 25 Kr ,- samordning og kvalitetsheving i studieløpet» «Videreutvikling av teknologi for avansert interaktiv fjernundervisning» , ,- Videreføring av «Mentorprosjektet: Studentsamtalar, yrkesrettleiing». MOF ,- TVEPS Senter for tverrprofesjonell samarbeidslæring i primærhelsetjenesten , , ,- (Uglepris) Brukerlisenser LabTutor Online, en digital læringsplatform for praktisk undervisning i «Life Sciences» MN Prioritert rekkefølge: Å få studentene med på laget , ,- 44 Differensialligninger nett og samlingsbasert undervisningsopplegg Økt rekruttering til master gjennom styrking av bachelorstudentenes faglige og sosiale tilhørighet , , ,- 45

46 HF rangert «Vi satser på stryk» ,- 1.år av 3-årig prosjekt Søker for tre år (men kan kun innvilge for ett) «Ex.phil 2.0 ny digital , ,- læringsplattform i seminarundervisningen ved ex.phil». Prosjektet fikk tildelt kr ,- i PEK-midler for 2012 «Velg språk!» ,- «Skrivesenteret ved HF» (første år av et toårig prosjekt) ,- Tot , ,- 46

47 Vedlegg 2, oversikt over tildeling av PEK-midler Prosjekt Fakultet SFU ved. IFT: kr MN Bedre studiekvalitet gjennom kr MN kobling studentutveksling og forskningssamarbeid DigUiB og digital kr PSY kompetanseheving blant UiBtilsette Styrking av praksis i lektorutdanningen kr PSY/ tverr-fakultær Rekrutteringstiltak Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap kr SV Forsøksordning med mentor på bachelornivå Velg språk! Rekruttering av studenter til språkfag Støtte til søknad om senter for fremragende undervisning tverrprofesjonell samarbeidslæring i primærhelsetjenesten TVEPS Styrking av praksis i lektorutdanningen Teach as we preach: Digital kompetanse som del av lærarutdannaren si profesjonelle utvikling (presentert muntlig) Tverrfakultært samarbeid i lektorutdanningen kr kr kr SV HF MOF Kr kr Psyk. kr kr Kr Psyk. Kr kr Psyk. 47

48 Academic writing and feedback from bachelor to PhD kr (3-årig) totalt: kr Frafall i den integrerte lektor- og adjunkt utdanningen ved UiB Tiltak: Prof II, Universitetspedagogikk, 3-årig frå , Evaluering av partnarskap for profesjonsutvikling - Samarbeid mellom skole og universitetet, 3 års løyving, 3 årig prosjekt Fagdidaktisk nettverk i realfag som del av realfagspartnerskap kr Kr kr Psyk. kr kr kr års løyving Løyving: kr Kr kr MN Psyk. Psyk. Psyk. Aktivitetsbasert læring innen protein-kjemi og strukturbiologi kr MN Tiltak: LIME Learning community i Informatikk, Matematikk og Examen Philosophicum. Første års løyving. kr MN BIFF - Biologer FullFører kr MN Utviklingsarbeid - søknad om Senter for framragende utdanning til institutt for biologi Evaluering av helheten i andre semester Fjernundervisning ved Senter for internasjonal helse kr Kr Kr kr MN MN MOF Tiltak: Generell kr MOF 48

49 kommunikasjonstrening av medisinstudenter Betre studiemiljø ved bachelorprogrammet i nye media kr Etikk og studiekvalitet integrering av akademiske verdier og normer i studieløpet Exphil digitale støttesystemer for examen philosophicum Økt studietrivsel gjennom faglig tilbakemelding Kr kr SV kr Kr kr HF HF kr kr JUS Plagiat, signering og etikk en videopresentasjon kr UB Uglepristildelinger 2008: Internasjonalisering ved SV-fakultetet, løyving kr ,- 2009: Emnet Biologisk dataanalyse og forsøksoppsett: kr ,- 49

50 2010: Delt mellom: * Progress i masterprogrammet humanbiologiske fag (Det medisinsk-odontologiske fakultet, kr ,- * NANO 100 Perspektiver i nanovitenskap og teknologi (Det matematisk-naturfaglige fakultet) Kr ,- 2011: SVALEX (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet).kr ,- 2011*: delt mellom Ugleprisen for godt studiekvalitetsarbeid for 2012 blir tildelt følgende prosjekt: - Seminarene innen antikkens filosofi kr ,- - Emnet Global helse kr ,- Vinnerne fikk kr ,- hver 2012: Delt mellom - Fjernundervisningstilbudet PRISME - Bachelorprogram i geovitenskap Vinnerne fikk kr ,- hver *Med virkning fra 2011ble årsangivelsen for tildeling av Ugleprisen endret, slik at Ugleprisen ble «inneværende» år, mao. året som (nesten) var gått. 50

51 Vedlegg 3: Kriterier for tildeling av PEK-midler (UU-sak 30/12) Kriterier for tildeling av midlar frå program for evaluering og kvalitetsutvikling: 1. Av programmets midlar vil (I) minst 70 % blir fordelt til kvalitetsutviklingsprosjekt av meir generell art med stor overføringsverdi (II) inntil 30 % kan bli brukt til Ugleprisen, påskjønning til gode utdannings- og undervisningsmiljø ved institusjonen. Inntil 40 % av dei årlege programmidlane kan nyttast til fleirårige prosjekt. Det vert tildelt midlar for eitt år om gangen. Fleirårige prosjekt må søkje for kvart år og på lik linje med prosjekt av kortare varigheit. Same prosjektet kan ikkje få tildelt midlar for meir enn tre år. 2. Utdanningsutvalet bestemmer fritt kva område som vil verte prioriterte i den komande tildelinga. Dette vert kunngjort i utlysningsbrevet. Prosjekta skal generelt fremje studiekvaliteten og kvaliteten på dei studentretta tenestene ved universitetet og ha overføringsverdi til andre fagmiljø 3. Vurderingskomiteen vil bestå av viserektor for utdanning, to visedekanar for utdanning og ein studentrepresentant Vurderingskomiteen innstiller til Utdanningsutvalget fordeling av PEK-midlar og nominerer kandidatar til Ugleprisen. Utdanningsutvalget vedtek fordeling av PEK-midlar og deler ut Ugleprisen 4. Mottakarane av PEK-midlar rapporterer årleg om resultat frå arbeidet både på UiB sitt studiekvalitetsseminaret og i studiekvalitetsbasen.

52 Vedlegg 4 : Utlysingsbrev 52

53 53

54 54

55 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte:2013/12727 Sak 61/13 Møteplan for 2014 Notat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak 55

56 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 20. november 2013 Ephorte:2013/12727 Vedlagt følger forslag til møtedatoer for Utdanningsutvalget i Onsdag 29. januar - Mandag 12. mars - Mandag 7. april (utdanningsmelding) - Fredag 16. mai - Tirsdag 20. mai UU seminar og 12. juni UU-seminar - Onsdag 10. september - Onsdag 15. oktober - Onsdag 19. november - Onsdag 10. desember UU-seminar Det legges opp til møtetid fra kl / Universitetsstyrets møteplan for 2014: 13.2., 10.4, 28.5., 25.9., , Forslag til vedtak: Utdanningsutvalget vedtar forslag til møtedatoer for

57 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2013/3189 Sak 62 /13 Internasjonale fellesgradar ved Universitetet i Bergen Notat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak 57

58 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 20. november /3189 Universitetet i Bergen har lenge sett det som viktig å delta i utvikling og drifting av internasjonale fellesgradar. Sidan 2004 har UiB deltatt i ulike fellesgradsprosjekt. Fellesgradssamarbeid har blitt rekna som viktig av politiske styresmakter i Europa og i Norge og kan sjåast på som eit resultat av Bologna-prosessen. Politisk forankring av internasjonale fellesgradar Europeisk nivå: Bolognaprosessen har frå byrjinga av fokusert på utvikling av fellesgrader og i siste kommuniké frå utdanningsministrane blir det uttrykt som følgjer: We encourage higher education institutions to further develop joint programmes and degrees as part of a wider EHEA approach. We will examine national rules and practices relating to joint programmes and degrees as a way to dismantle obstacles to cooperation and mobility embedded in national contexts. (Bucharest Communiqué 2012) Gjennom Erasmus Mundus-programmet har Europakommisjonen etablert eit program for å fremje europeisk utdanning på den internasjonale utdanningsmarknaden. Hovudaktiviteten i Erasmus Mundus har vore ordninga med støtte til felles master- og doktorgradar. Norden: I Norden tilbyr Nordisk Ministerråd midlar til utvikling av nordiske fellesgradar. Dette har til no vore eit prøveprosjekt, men blir no ei permanent ordning. Målet for nordiske master er å gjere nordisk utdanning meir synleg gjennom utdanning på kvalitativt høgt nivå, og å stimulere til samarbeid mellom nordiske utdanningsinstitusjonar. Norge: I St.meld.nr 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning skriv departementet som følgjer: Utvikling av felles grader er det mest krevende, men antakelig også den mest integrerende form for samarbeid mellom institusjoner. Dette samarbeidet forutsetter en stor grad av åpenhet fra alle involverte parter. Gjennom slikt arbeid vil fagmiljøene og institusjonene både kunne se og vurdere alle sider ved egen og andres kompetanse, faglige ambisjoner og kapasitet, studiekvalitet og administrasjon. S. 61 ( ) Departementet vil vurdere tiltak innenfor følgende områder: - Felles grader og felles studieprogrammer. Det etableres prosjekter/programmer for å utvikle felles grader og felles programmer. Dette gjelder master- og ph.d.-nivået inklusive kurstilbudet. S. 64. Departementet har dei siste åra lyst ut midler til utvikling av internasjonale fellesgrader både på master og phd.-nivået. 58

59 Norsk lovgiving: Frå og med 2005 har den norske universitets- og høgskolelova tillatt gradssamarbeid mellom norske og utanlandske lærestader: UH-loven 3-2, første ledd: Kongen bestemmer hvilke grader og yrkesutdanninger en institusjon kan gi, den tid det enkelte studium skal kunne gjennomføres på, og hvilken tittel graden eller yrkesutdanningen gir rett til. Departementet kan gi forskrift om et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og om institusjonenes adgang til å gi grader og yrkesutdanninger i samarbeid med andre institusjoner. Departementet kan gi forskrift om krav til høyere grad og om omfang av selvstendig arbeid i høyere grad. Krav til fellesgrader der norske læresteder deltar er utdypet i Departementets forskrift Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning av 2010, kapittel 4 Fellesgrader. Når det gjeld kvalitetssikring av fellesgradar har NOKUT laga Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), Kapittel 7, Universitets- og høgskolerådet: Universitets- og høgskolerådet utarbeidde i 2007 ei eiga handbok for lærestadene som ønska å starte samarbeid med andre lærestader for å utvikle ein fellesgrad. Denne handboka er no under revisjon og vil bli ferdig før årsskiftet. Universitetet i Bergen I Handlingsplan for internasjonal virksomhet UiB står: UiB vil legge til rette for etablering og drift av fellesgrader på MA- og ph.d.-nivå innen fagfelt hvor dette kan understøtte strategisk forskningssamarbeid og sikre kandidatene en bedre og mer internasjonalt orientert utdanning. Mål: tildele grader sammen med viktige samarbeidspartnere. Ansvar: SA, FA og institutt. Ved UiB har ein dei siste åra arbeidd mykje for å legge til rette for deltaking i fellesgradar, både ved SA, FA og på fakultet/institutt. Det er blitt laga ei handbok (Veiledning for utvikling og drift av fellesgrader ved UiB) (2010) og det er utarbeidd «Retningslinjer for oppretting av fellesgrader og felles studieprogram ved UiB». Ved UiB er det hausten 2013 deltaking i 6 fellesgradsprogram. Status for desse er som følgjer: MARECLIM - Joint Nordic Master s Programme in Marine Ecosistems and Climate. UiB-partnar: Geofysisk instiutt. Tar ikkje lenger opp studentar. Vil bli nedlagt når studentane er uteksaminerte. TropEd - European Master of Science Programme in International Health. UiB-partnar: Senter for internasjonal helse. Det var gjort opptak 2013 og fagmiljøet ønskjer å fortsette samarbeidet EMSD European Master Programme in System Dynamics UiB-partnar: Inst. for geografi. Har hatt opptak i 2013 og vil fortsette samarbeidet. BASIN European Master of Science in Geosciences of Basins and Litosphere UiB-partnar: Inst. for geovitskap. Har hatt opptak i 2013 og vil fortsette samarbeidet. ASC- Master of Science in Advanced Spectroscopy in Chemistry. 59

60 UiB-partnar: Kjemisk inst. Har hatt opptak i Vurderer å trekke seg ut av vidare samarbeid ved neste søknadsrunde pga manglande finansiering. EMQAL European Joint Master in Quality in Analytical Laboratories UiB-partnar: Kjemisk inst. Har hatt opptak i Vil fortsette samarbeidet Felles studieprogram: Dette er mastergradar med felles studieprogram som ikkje fører fram til felles grad. Eitt av universiteta gir opptak og til slutt vitnemål. Nordic Master in Religious Roots of Europe. Programmet har hatt opptak I 2013 og fagmiljøet ønskjer å halde fram med samarbeidet. UiB-partnar: AHKR Nordic Master of Folk Music. Opptak av to studentar 2013, men avtalen er under revisjon. UiB-partnar: Grieg-akademiet Status for arbeidet med fellesgrader og co-tuteller på doktorgradsnivå per høsten 2013 Spørsmål om å inngå i samarbeid som skal føre fram til fellesgrader på doktorgradsnivå har vært reist i våre fagmiljøer siden midten av 2000-tallet. I 2009 ble det satt ned en arbeidsgruppe som skulle utarbeide håndbok og maler for fellesgrader og co-tuteller. Arbeidsgruppen ble opprettet etter anbefaling av Universitetsstyret som da behandlet en sak om Erasmus Mundus og felles doktorgrad (35/09). Arbeidsgruppen utarbeidet mal for cotutelle-avtaler og utkast til bestemmelser og beskrivelse av fellesgrader. Det var den gang, og er til en viss grad fremdeles, ulike definisjoner for fellesgrader, studieprogrammer og co-tuteller. Arbeidsgruppen foreslo i 2009 at man skulle bruke disse definisjonene: Definisjoner/beskrivelser Felles studieprogram Et samarbeid mellom to eller flere institusjoner, der én av de deltakende institusjonene oppretter programmet og har det formelle ansvaret for driften og for å tildele graden, men med omfattende bidrag fra de øvrige deltakerne. Fellesgrad Et samarbeid mellom to eller flere institusjoner, der alle deltakende institusjoner i fellesskap oppretter og driver et felles studieprogram. Med dette forstås at deltakerne har felles ansvar for opptak, undervisning, veiledning og gradstildeling og innholdet ellers. Fellesgrader er aktuelle for alle nivåer. En fellesgrad kan dokumenteres ved å utstede ett fellesvitnemål, ett fellesvitnemål i tillegg til to eller flere institusjonelle vitnemål, eller kun to eller flere institusjonelle vitnemål. Co-tutelle Felles veiledning av ph.d.-kandidater. Co-tutelle-ordninger er bare aktuelt for ph.d.-nivået, og skal brukes der det ikke er gjort avtale om fellesgradssamarbeid i form av et felles ph.d.-program. En co-tutelleavtale leder frem til en fellesgrad, noe som også skal fremgå av vitnemålet/ene. Situasjonen ved UiB i 2013 UiB har i dag flere fellesgrader og studieprogram på masternivå, og det er tildelt noen få fellesgrader på ph.d. UiB har implementert internasjonalt anerkjente begreper både for 60

61 fellesgrader (Joint degrees) og doble grader (Double degrees). For co-tuteller er situasjonen fremdeles uavklart. I dag, 4 år etter at arbeidsgruppen begynte å jobbe, er det ikke i tråd med internasjonale retningslinjer å si at en co-tutelle leder fram til en felles grad. Fellesgrader skal tildeles i de tilfeller der et program er utviklet i fellesskap mellom to eller flere institusjoner. Utviklingen og planleggingen skal gjøres før eller ifm. kandidatens opptak (Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Kap. 7 Akkreditering av studier og EAR-prosjektet (European Area of Recognition). Forskerutdanningen ved UiB er organisert under fakultetene som er delegert ansvaret fra opptak til gjennomføring. Uavhengig av fakultetstilhørighet tildeles kandidatene graden Philosophia doctor, ph.d., etter fullført forskerutdanning. Det er én forskrift for forskerutdanningen. Det er få begrensninger på hvilke fagområder våre kandidater disputerer innen, og ingen begrensinger ligger i programbeskrivelse, -definisjoner etc. De fakultetsspesifikke krav (utfyllende regler/bestemmelser/retningslinjer) som stilles til opplæringsdelen samt evt. tilleggskrav er det som skiller kandidatene ved de ulike fakultetene fra hverandre. Det har vært liten interesse og/eller behov for å etablere felles programmer. Co-tuteller, avtaler om felles veiledning, synes derimot mer egnet for vårt system, og vi har inngått en del av dem i flere av våre fagmiljøer. Co-tuteller inngås enkeltvis, og hver avtale er unik. Dette har overtid gitt et visst omfang av ulike forpliktelser når det kommer til avslutning av graden og utstedelse av dokumentasjon (vitnemål/diplom). En nasjonal harmonisering av forståelsen av co-tutelle og en enhetlig praksis ved institusjonene vil derfor være ønskelig. I noen fagmiljøer er det lang tradisjon for å veilede kandidater ved andre institusjoner uten at det inngås co-tutelle-avtaler eller utstedes dokumentasjon om det. De medvirkende parter ser heller synliggjøring av samarbeidet gjennom felles publikasjoner som det mest tjenlige. Co-tuteller og fellesgrader er måter å synliggjøre samarbeid mellom flere institusjoner som fører fram til doktorgrad. Det er et politisk ønske at slikt samarbeid skal skje. Utdanningssamarbeid kan bidra til økt harmonisering mellom partneres ulike utdanningssystemer. Siden Bologna-prosessen startet varierer det hvor mye som er endret. Institusjonenes sterke autonomi er kanskje en av hindringene. UiB bør utarbeide en plan og strategi for om en økt andel av våre doktorander skal gå på felles programmer og co-tuteller. UiB bør arbeide for en felles løsning nasjonalt når det gjelder co-tutelle. Ved å få på plass de nødvendige avklaringer kan det bidra til å stimulere til en høyere andel avtaler. Viktige utlysingar for støtte til utvikling og drift av fellesgradar: Nordisk master 2013 SIU lyser på nytt ut støtte til utvikling av Nordisk Master med søknadsfrist 15. november SA har ikkje informasjon om at noko fagmiljø ved UiB vil delta i ny søknad. Internasjonale fellesgradar Kunnskapsdepartementet lyser ut støtte til institusjonar som ønskjer å utvikle internasjonale fellesgradar i samarbeid med utanlandske partnarar. Graden kan utviklast i samarbeid med ein eller fleire samarbeids-institusjonar. Det er ikkje med driftsmidlar i ei eventuell tildeling. Neste søknadsfrist er 15. november. SA kjenner ikkje til at fagmiljø ved UiB arbeider med å sende inn søknad. 61

62 Erasmus mundus Lifelong Learning Programme (LLP) er inne i sitt siste år og Erasmus+ programmet er vedtatt og vil bli lyst ut i november. Erasmus Mundus vil inngå som ein del av Erasmus+. Den viktigaste komponenten av Erasmus Mundus i LLP var støtte til felles master og doktorgradar. I det nye Erasmus Mundus så vil hovuddopplegget bli som det var når det gjeld master-nivået. Doktorgradsnivået blir overført til Marie Curie-programmet,. Ordninga med stipend til studentar frå land utanfor EU-området blir vidareført i Erasmus Mundus. Det ser ikkje ut som at eit konsortium kan søke på nytt etter gjennomført periode, men det skal lanserast ei «katalog», der eit masterpogram som tidlegare har fått Erasmus Mundus støtte og status kan bli med, og gjennom den nyte godt av oppmerksomheit rundt programmet, på basis av kvalitetskontroll. Ein reknar med at søknadsfrist til Erasmus Mundus blir tidleg i Kartlegging av faglige erfaringer med fellesgrader Studieadministrativ avdeling gjorde hausten 2012 ei «Kartlegging av faglige erfaringer med fellesgrader» som vart lagt fram for Utdanningsutvalet som sak 15/13 i mars Hovedkonklusjonene i evalueringsrapporten, er som følger: Fleirtalet av fellesgradane ved Universitetet i Bergen er etablert med utgangspunkt i etablerte forsknings- og/eller utdanningssamarbeid med eksterne institusjonar. Vidare viser kartlegginga at mulegheitene for å søke om utviklingsmidlar blant anna frå EU og Nordisk Ministerråd var ein viktig faktor for etablering av fleire av gradene. Tilbakemeldingane viser at det er til dels svært ulik interesse og støtte frå dei nærliggande fagmiljøa, instituttet og fakultet. Blant deltakarane i undersøkinga vart universitetsleiinga oppfatta som positive, men lite aktive, og det vart etterlyst økonomisk støtte til fellesgradane både frå fakultets- og sentralt nivå. Eit trekk som går igjen i tilbakemeldingane frå dei faglege koordinatorane er at fellesgradsarbeidet tar ressursar frå andre arbeidsoppgåver. Blant anna blir det brukt mykje tid på veiledning av studentar og forskningstid ble brukt på arbeidet med fellesgraden. Samtidig var det fleire som understrekte at fordelane ved ein fellesgrad gjer at innsatsen var verd omprioriteringa. Dei faglege koordinatorane gir uttrykk for at dei for sin eigen del opplever ein fagleg meirverdi frå fellesgradssamarbeidet. Vidare har kollegaene delvis mulegheiter til å få fagleg meirverdi ut av fellesgradsarbeidet. Enkelte av koordinatorane opplever at arbeidet er veldig personavhengig og i for liten grad forankra på ulike nivå i organisasjonen. Positive effektar av fellesgradsarbeidet som dei faglege koordinatorane framhever er fruktbare tilhøve mellom undervisning og forsking innan fagfeltet til graden, auka internasjonaliseringsfokus blant studentane og at graden har tiltrekt studentar frå land utanfor Europa. Når det gjeld dei norske studentane opplever derimot nokre av dei faglege koordinatorane at UiB-studentane er lite interesserte i å studere i utlandet, også når dette blir gjort innanfor rammene av ein fellesgrad. Under behandlingen av saken hadde Utdanningsutvalget følgende innspill: 62

63 tablering av fellesgrader er positivt i de tilfellene det er faglig grunnlag for dette. Etablering og drift av fellesgrader tar imidlertid mye tid og ressurser og forutsetter tilsførsel av midler. Universitetet har ikke sentrale midler til bruk for etablering og drift av fellesgrader. Det er opp til de enkelte fakulteter og institutter om de ønsker å fordele midler til dette. Studieadministrativ avdeling vil i løpet av 2014 arrangere to veilednings- og samrådingsseminar saman med fakulteta for å ta opp administrative rutiner, programutlysingar, økonomiske rammer og andre problemstillingar rundt oppretting og drift av fellesgradar. Det første møtet er planlagt til januar Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet ser det som viktig at Universitetet i Bergen fortsatt er med i internasjonalt samarbeid om fellesgrader, og oppfordrar fakulteta og institutta til å delta i konsortium som vil søke om støtte til oppretting av nye internasjonale fellesgrader. Det er også viktig at fakulteta og institutta sikrar naudsynte ressursar for god og langsiktig drift. 63

64 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte:2013/12728 Sak 63/13 Melding om internasjonal virksomhet utdanning 2012 Drøftingssak Notat fra Studieadministrativ avdeling 64

65 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 20. november 2013 Ephorte:2013/12728 Bakgrunn Studieadministrativ avdeling lager årlig en rapport om den internasjonale virksomheten på utdanningsfeltet ved UiB. I denne rapporten blir UiBs utvekslingstall presentert i form av tabeller og diagrammer. Rapporten gir dermed et bilde av status for flere ulike områder og program og den sammenlikner tall for 2012 med tall for tidligere år. Rapporten gir en sammenlikning av tall for det enkelte fakultet og på det enkelte studieprogram. Tallene oppgitt i rapporten er hentet fra DBH og FS, og tar kun med utvekslingsopphold med minst 3 måneders varighet. Innholdet i rapporten dekker blant annet studentmobilitet inn og ut, lærermobilitet, kvotestudenter og andre internasjonale gradsstudenter. Oversikt over NOMA-prosjekt og fellesgrader UiB deltar i er også inkludert. Rapporten inneholder tall over internasjonale gradsstudenter (kvote og selvfinansierte gradsstudenter), samt en oversikt over de studieprogrammer som studentene søker seg til. Dette blir sett opp mot hvor mange som blir tilbudt opptak, og søkernes nasjonalitet. I 2012 har både UiB, UiO og NTNU hatt en økning i antall utreisende studenter sammenlignet med 2011, men det er UiB som har størst prosentøkning av de tre. Antall innreisende studenter har også økt ved samtlige universitet, men her har NTNU størst prosentøkning, fulgt av UiB og UiO. Antallet ut- og innreisende studenter økte betydelig i Trenden fra 2011 fortsetter. Det er fremdeles ubalanse mellom antall inn- og utreisende studenter, men samlet sett har balansen i 2012 og 2011 vært bedre enn tidligere år. Likevel fortsetter trenden med flere innreisende Erasmusstudenter enn utreisende, og flere studenter fra UiB reiser ut på de bilaterale avtalene enn de som kommer inn på disse avtalene. Det er gledelig at i 2012 hadde 28 % av studentene som oppnådde en grad ved UiB vært på utveksling, noe som betyr en økning på 2% poeng fra 26% i 2011, noe som igjen var en liten økning fra året før (23%). I Handlingsplan for UiBs internasjonale virksomhet , vedtatt av Universitetsstyret , står det at UiBs mål skal være at minimum 30% av de som avlegger en grad ved UiB skal ha hatt et studieopphold i utlandet. Tallet for 2012 nærmer seg dermed måltallet. Drøftingen kan ta utgangspunkt i følgende punkter: Satsingsområder BRICS-landene, Canada. Rekruttering fra/til og samarbeid med institusjoner i disse landene. Bedre balansen i studentutveksling: flere utreisende på Erasmus, flere innreisende på bilaterale avtaler. 65

66 Ny gjennomgang av Erasmus porteføljen våren Kriterier og prioritering av avtaler. Bedre utnyttelse av muligheten for lærerutveksling gjennom Erasmus programmet. Nordplus og samarbeid i Norden Studieadministrativ avdeling,

67 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2013/12729 Sak 64/13 Det universitetspedagogiske tilbudet ved Universitetet i Bergen Drøftingssak Notat fra programutvalg for universitetspedagogikk 67

68 Notat om utvidelse av den universitetspedagogiske virksomheten ved UiB I forrige studieår ble det foretatt en ekstern evaluering av det universitetspedagogiske kurstilbudet ved UiB, på oppdrag fra rektoratet. Rapporten kom i juni 2013 (ideas2evidence rapport 5/2013) og gir et grunnlag for å ta valg om retning og dimensjonering av eventuelle utvidelser av kurstilbudet ved UiB. Rapporten viser at det særlig er ønske om: - utvidelse av kurstilbudet til midlertidige vitenskapelige ansatte med undervisningsplikter (PhD-stipendiater og post.dok.) (s.14) - mulighet for pedagogisk oppfølging og påfyll til ansatte også etter at de har tatt basisopplæringen (s.14) - nye kursmoduler innen f. eks. undervisningsmetodikk / veiledningspedagogikk/ bruk av digitale hjelpemidler i undervisning (s. 30) Prognoser for viser at UiB vil ha nyansatte PhD/post.doc. årlig. En spørreundersøkelse viser at 85-90% av ansatte i rekrutteringsstillinger ønsker et tilbud i universitetspedagogikk (s. 83). Dimensjonering av et kurs må tilpasses behov og muligheter, og det er behov for styrking av det universitetspedagogiske fagmiljøet dersom kurs for denne gruppen skal være en sentral oppgave. Det er videre behov for en person i staben som har hovedinteresse på digitalisering av undervisning og vurdering innen høyere utdanning. En person med slik kompetanse vil kunne bidra i planlegging både sentralt og lokalt ved UiB, og vil kunne utvikle og gjennomføre nye kursmoduler for ansatte innen dette området. En prioritering av satsing på dette må eventuelt gjøres i den ordinære budsjettprosessen. Kostnader knytte til det universitetspedagogiske miljøet, må behandles som egen sak i styret. Pedagogisk oppfølging og påfyll til ansatte vil kunne være en felles oppgave for staben. Her kan vi prøve ut flere modeller for å finne ut hva som kan fungere ved UiB. Det universitetspedagogiske fagmiljøet veileder og bidrar i studieplanarbeid ved ulike fagmiljøer på forespørsel. Vil det være en ønskelig utvidelse av virksomheten å tilby et mer kontinuerlig tilbud om veiledning og bidrag i studieplanarbeid for alle fagmiljøer ved UiB? 68

69 Saken legges med dette frem for Utdanningsutvalget for drøfting. Det er ønskelig å få innspill på hvilke forventninger og behov fakultetene har det universitetspedagogiske tilbudet framover, og også hvilke tiltak de ønsker å prioritere. Ivar Nordmo Leder for programutvalg for universitetspedagogikk 69

70 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivkode: 2013/5573 Sak 65/13 Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet ved Universitetet i Bergen Orienteringssak Notat fra Studieadministrativ avdeling 70

71 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 20. november 2013 Arkivkode: 2013/5573 Bakgrunn UiBs første Handlingsplan for styrking av universitetets læringsmiljø ( ), ble vedtatt av universitetsstyret 24. oktober Handlingsplanen varte fram til sommeren 2013, og Læringsmiljøutvalget hadde en systematisk gjennomgang av status for tiltakene to ganger årlig. Som en oppfølging av handlingsplanen, opprettet LMU en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å forslå en revidert utgave av planen. Arbeidsgruppen presenterte et utkast til handlingsplan på LMU-møtet , og tok med seg innspillene fra medlemmene i det videre arbeidet med handlingsplanen. Det endelige forslaget ble deretter sendt på e-post til medlemmer og observatører i LMU for godkjenning i april, og Læringsmiljøutvalget fattet følgende vedtak: LMU vedtar forslag til Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet ved Universitetet i Bergen Eventuelle kommentarer som kommer fram på e-postrunden blir tatt hensyn til i den endelige versjonen. Forslaget sendes til universitetsdirektøren for videre behandling. LMU anbefaler at forslaget sendes på høring til fakultetene og andre aktuelle enheter. Forslaget har vært sendt ut på høring med frist 15. september. Fire fakulteter samt studentparlamentet kom med kommentarer til forslaget. I tillegg ble saken drøftet i møtet i Utdanningsutvalget den 23. mai (sak 33/13). Saken ble behandlet i universitetsstyret 24. oktober (sak 75a/13). I styresaken blir det vist til at det har vært en bred prosess med innspill i utformingen av forslaget til handlingsplan, og at handlingsplanen er ambisiøs og synliggjør utfordringene institusjonen har for å styrke læringsmiljøet. Det blir anbefalt at handlingsplanen må ses i sammenheng med arbeidet med å utvikle universitetsområdene og bygningen fram mot 2020, og at prioriteringslisten blir tatt med i de ordinære budsjettprioriteringene. Det kom ikke inn vesentlige forslag til endringer verken i høringsrunden eller under behandlingen av saken i styret, og handlingsplanen ble derfor vedtatt av styret. I styresaken ble det foreslått at de mindre justeringsforslagene fra høringsrunden, som ikke gjelder budsjettprioriteringer, blir innarbeidet i handlingsplanen før den sendes ut. Det arbeides nå med å innarbeide justeringsforlagene i handlingsplanen. Vedlagt er forslaget til handlingsplan for styrking av læringsmiljøet ved Universitetet i Bergen Saken legges fram for Utdanningsutvalget til orientering. 71

72 Vedlegg: Forslag til Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet ved Universitetet i Bergen Innhold 1 Innledning 1.1 Forord 1.2 Introduksjon 2 Styringsdokumenter 2.1 Lov om universiteter og høyskoler 2.2 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 2.3 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne 2.4 Lov om planlegging og byggesaksbehandling 2.5 Norge universelt utformet Strategi Universitetet i Bergen 2.7 Regler for Læringsmiljøutvalget 2.8 Læringsmiljøhåndboken 2.9 Sørviserklæringen 2.10 Handlingsplan for likestilling 3 Det fysiske læringsmiljøet 3.1 Kvalitet 3.2 Kvantitet 3.3 Universell utforming 3.4 Kontinuerlige tiltak 3.5 Engangstiltak i prioritert rekkefølge 4 Det psykososiale læringsmiljøet 4.1 Veiledningstjenester 4.2 Studentundersøkelser 4.3 Studiestart og fadderprogram 4.4 Studentlokaler 4.5 Kontinuerlige tiltak 4.6 Engangstiltak i prioritert rekkefølge 5 Det organisatoriske læringsmiljøet 5.1 Studentmedvirkning 5.2 Nasjonalt samarbeid 5.3 Informasjon 5.4 Kontinuerlige tiltak 1 Innledning 1.1 Forord (Ved rektor og universitetsdirektør.) 72

73 1.2 Introduksjon Innføringen av Kvalitetsreformen medførte økte krav til studentenes læringsmiljø, noe som kom til uttrykk blant annet gjennom styrket lovgivning. For eksempel slår Universitets- og høyskoleloven fast at alle universiteter og høyskoler skal ha et eget læringsmiljøutvalg. Disse utvalgene skal bidra til å sikre at lovens bestemmelser i 4-3 om studentenes læringsmiljø overholdes. Universitetsstyret vedtok i 2003 retningslinjene og sammensetningen av Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Bergen, og i 2012 ble Rådet for studenter med funksjonsnedsettelse innlemmet i Læringsmiljøutvalget. Universitetsstyret vedtok Handlingsplan for styrking av universitetets læringsmiljø i Handlingsplanen har vært et viktig redskap i arbeidet med å forbedre læringsmiljøet, og en videreføring av denne er derfor hensiktsmessig. Læringsmiljøutvalget skal gjøre opp status for tiltakene i handlingsplanen to ganger i året. For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, er det avgjørende at forholdene ligger til rette for læring. Denne handlingsplanen beskriver hvilke tiltak for styrking av læringsmiljøet Universitetet i Bergen planlegger å igangsette og/eller fullføre i løpet av perioden frem til sommeren Begrepet læringsmiljø er her definert som de samlede fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold som legger til rette for den enkeltes studier. Disse er beskrevet i henholdsvis kapittel 3, 4 og 5. Vær oppmerksom på at de ulike områdene til en viss grad overlapper selv om de er beskrevet i hvert sitt kapittel. De relevante styringsdokumentene er kort beskrevet i kapittel 2. 2 Styringsdokumenter 2.1 Lov om universiteter og høyskoler Ifølge Universitets- og høyskoleloven har universitetsstyret det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret har ansvar for at læringsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra en helhetsvurdering av studentenes helse, sikkerhet og velferd. 2.2 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Studenter er omfattet av arbeidsmiljølovens bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet. 2.3 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Formålet med Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. 2.4 Lov om planlegging og byggesaksbehandling Plan- og bygningsloven inneholder bestemmelser om universell utforming av uteområder åpne for offentligheten, byggverk for publikum og arbeidsbygninger. 2.5 Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet slår fast at Norge skal være universelt utformet innen Strategi Universitetet i Bergen Universitetet skal ifølge dets strategi prioritere helhetlige læringsmiljø og gode studentarbeidsplasser, samt videreutvikle bruken av digitale hjelpemidler i undervisningen. 73

74 2.7 Regler for Læringsmiljøutvalget Ifølge reglene skal utvalget bidra i planlegging av læringsmiljøarbeidet og nøye følge utviklingen hva angår studenters sikkerhet og velferd. Utvalget skal ha innsyn i klager institusjonen mottar, og skal kunne uttale seg om disse. Utvalget er også høringsinstans i saker som angår det helhetlige læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget rapporterer årlig til universitetsstyret, og utvalget ledes vekselvis av en student og av viserektor for utdanning. 2.8 Læringsmiljøhåndboken Læringsmiljøhåndboken gir en oversikt over regelverk, retningslinjer og rutiner ved avvik, erstatning og forsikring, organisering og tjenestetilbudet ved Universitetet i Bergen. 2.9 Sørviserklæringen Sørviserklæringen for Universitetet i Bergen er en oversikt over tilbud, tjenester og hjelp som universitetet forplikter seg til å gi en student, og hva universitetet forventer seg av studenten med hensyn til studieatferd og innsats. Sørviserklæringen er i samsvar med myndighetenes pålegg og retningslinjer. Sørviserklæringen inkluderer også en erklæring om studentarbeidsplasser Handlingsplan for likestilling Lik rett til utdanning har i mange år stått sentralt i norsk utdanningspolitikk, og når noen har en rett, har noen andre en plikt. Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse er innlemmet i Handlingsplan for likestilling, noe som er i tråd med det utvidede likestillingsbegrepet. Det omhandler reell likestilling blant annet mellom personer med ulik funksjonsevne. 3 Det fysiske læringsmiljøet Med fysisk læringsmiljø menes her de fysiske omgivelser og belastninger i studiesituasjonen som kan påvirke den enkelte students evne og mulighet til læring. Studentarbeidsplasser er lokaler for egenstudier og kollokvier. I tillegg til studentarbeidsplasser sorterer lokaler som auditorier og laboratorier innunder det fysiske læringsmiljøet. Et læringssenter er et fysisk rom for integrering av fag og informasjonssøking der studenter, vitenskapelig ansatte, studenter, bibliotekarer og IT-personell kan møtes. 3.1 Kvalitet En rekke forhold må være på plass før kvaliteten på det fysiske læringsmiljøet kan sies å være tilfredsstillende. Lokalene skal befinne seg nært fagmiljøet. De skal ha tilfredsstillende inneklima, støynivå, belysning, renhold og inventar. Det skal være gode pausearealer i umiddelbar nærhet. Dekningen til det trådløse nettverket skal være god. Det skal være nok skrivere, stasjonære datamaskiner og stikkontakter. Alle studenter skal ha tilgang til lokaler med fleksible åpningstider, der hensynet til miljø er ivaretatt. Samtidig skal uvedkommende ikke få tilgang. Studentenes sikkerhet skal være ivaretatt også i bygningenes nærmiljø. Dessuten skal informasjon om lokalene være oppdatert og lett tilgjengelig, og studentene skal enkelt kunne melde fra om feil og mangler. 3.2 Kvantitet Det skal være mange og store nok lokaler til at alle studentene kan delta i undervisningen og få plass i lesesaler, kollokvierom og lignende når de ønsker det. 74

75 3.3 Universell utforming Universell utforming er et prinsipp for utforming av løsninger som innebærer at alle uansett funksjonsevne skal kunne benytte hovedløsningen uten tilpasninger. Dette gjelder ikke bare bygninger, men også uteområder og for eksempel elektroniske verktøy. 3.4 Kontinuerlige tiltak De følgende tiltakene skal gjennomføres kontinuerlig. Øremerking av midler til hastetiltak for tilgjengelighet for studenter med nedsatt funksjonsevne. Montere stikkontakter ved alle studentarbeidsplasser som mangler dette. Sørge for god dekning av trådløst nettverk i alle lokaler med studentarbeidsplasser, undervisningslokaler og lignende. Følge opp behovsmeldinger i UiBs elektroniske meldesystem Lydia. Gjøre det enkelt å reservere rom som kan brukes til kollokvier og egenstudier på nett. Følge opp klager forankret i Sørviserklæringen. Overvåke inneklimaet i de lokalene studentene benytter der det påvises problem Oppdatere oversikter over inventar og elektronisk utstyr i undervisningslokaler og lignende. Ivareta sikkerheten i og rundt universitetets bygninger ved hjelp av vakthold, belysning og andre tiltak. Sørge for at det ved alle fakulteter og bibliotekfilialer finnes universelt utformede studentarbeidsplasser. Ved utbedring av gamle bygninger skal prinsippet om universell utforming følges så langt det er mulig. Sikre studentorganisasjonenes frihet til å foreta endringer i egne lokaler godkjent av Eiendomsavdelingen. Sørge for at skilt er universelt utformede. Montere anlegg for infrarøde signaler og teleslynge i de undervisningsrom der dette mangler. Som hovedregel ikke benytte studentarbeidsplasser til avvikling av eksamen. Jevnlig oppdatere statistikk om studentarbeidsplasser. 3.5 Engangstiltak i prioritert rekkefølge Prioriteringsrekkefølgen er veiledende. 1 Renovere Nygård skole. Inntil dette er på plass skal Griegakademiet ha tilgang til midlertidige lokaler, og det skal foretas midlertidige reparasjoner av Nygård skole. 2 Bygge om Bjørn Christiansens hus med sikte på blant annet bedre undervisningslokaler, flere og bedre studentarbeidsplasser og læringssenter. 3 Bygge om Realfagbygget med sikte på blant annet bedre undervisningslokaler, flere og bedre studentarbeidsplasser og læringssenter. 4 Utbedre inneklimaet i Dragefjellet skole. 5 Utbedre Sofie Lindstrøms hus. 6 Utbedre inneklimaet i og fullføre ombyggingen av Sydneshaugen skole, inkludert flytting av informasjonssenteret for studenter fra Sydnesplass til Sydneshaugen skole. 7 Utbedre Allégaten Utbedre inneklimaet i lokalene som huser studentarbeidsplasser for masterstudentene i samfunnsøkonomi i Fosswinckels gate Utbedre inneklimaet i Lauritz Meltzers hus. 10 Utbedre inneklimaet og det universelt utformede toalettet i Ulrike Pihls hus. 75

76 4 Det psykososiale læringsmiljøet Psykososialt læringsmiljø omfatter psykologiske og sosiale faktorer som har konsekvenser for trivsel, helse og yteevne på studiestedet. Dette inkluderer blant annet mellommenneskelig samspill og vern mot trakassering og psykiske skadevirkninger. Sosialt miljø, kultur og velferd bidrar til å fremme det psykososiale læringsmiljøet. Universitetet skal, i samarbeid med Studentsamskipnaden i Bergen, legge forholdene til rette for et godt psykososialt læringsmiljø. 4.1 Veiledningstjenester Ansvaret for veiledning av studenter er delt mellom universitetets veiledningstjenester og samskipnadens rådgivnings- og helsetjenester. Grensen mellom universitets ansvarsområde og samskipnadens ansvarsområde kan virke uklar, selv om den faglige veiledningen er universitetets ansvar. Et tett samarbeid mellom samskipnaden og universitetet er derfor nødvendig for å skape et bevisst forhold til hvilke tjenester som er aktuelle for studentene i ulike sammenhenger. 4.2 Studentundersøkelser Det gjennomføres i dag regelmessige undersøkelser som blant annet omhandler studentenes læringsmiljø. Eksempler er Studentbarometeret og samskipnadens trivselsundersøkelse. I 2010 gjennomførte universitetet en egen læringsmiljøundersøkelse, og i 2013 blir det gjennomført en generell studentundersøkelse som er en revidert versjon av denne og Studentbarometeret. 4.3 Studiestart og fadderprogram Ved semesterstart hver høst arrangerer studentorganisasjonene fadderuken. Dette er en mottaksuke bestående av et mangfold av sosiale, kulturelle og sportslige aktiviteter for de nye studentene. For at fadderuken skal fungere som et tiltak for sosial integrering av alle de nye studentene, er det viktig at det i programmet blir tatt høyde for studenters ulike behov og bakgrunn. Universitetet i Bergen har en sentral pott på en halv million kroner til aktiviteter i fadderuken. Midlene er øremerket til integrering av nye studenter i student- og universitetsmiljøet. 4.4 Studentlokaler Et godt organisasjonsliv er en viktig faktor for et godt psykososialt læringsmiljø. En av de største utfordringene mange studentorganisasjoner møter er at de ikke har noe sted å drive sin virksomhet. Med lokaler til studentorganisasjoner menes her gode og tilgjengelige kontorer for studentorganisasjonene, men også større samlingslokaler der organisasjonene kan ha revyøvinger og lignende eller holde sine sosiale arrangement som kommer alle studentene ved fakultetet til gode. Å sørge for dette vil være avgjørende for studentengasjement. 4.5 Kontinuerlige tiltak De følgende tiltakene skal gjennomføres kontinuerlig. Støtte driften av studentlokaler praktisk og økonomisk. Jevnlig gjennomføre studentundersøkelser. Støtte fadderstyrene økonomisk og med koordinering. Støtte Studentparlamentets mottak av nye studenter i januar praktisk og økonomisk. Opprettholde støtten til Kvarteret og inkludere bygningsmassen i Eiendomsavdelingens langtidsplaner. 76

77 Videreføre samarbeidet mellom samskipnaden og universitetet for å fremme helhetlig tenkning om veiledningstjenester. 4.6 Engangstiltak i prioritert rekkefølge Prioriteringsrekkefølgen er veiledende. 1 Sørge for at studentene ved Det psykologiske fakultet får et studentlokale. Dette kan etableres i Bjørn Christiansens hus, i Vektergården, eller i en annen bygning i umiddelbar nærhet. 2 Sørge for at studentene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet får et studentlokale. Dette kan etableres i Realfagbygget, Allégaten 66 eller i en annen bygning i umiddelbar nærhet. 3 Sørge for at studentene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet får et studentlokale. Dette kan etableres i Lauritz Meltzers hus eller en annen bygning i umiddelbar nærhet. I mellomtiden skal det legges til rette for at studentene kan benytte kantinen i Lauritz Meltzers hus utenom åpningstidene. 4 Utbedre Portnerboligen ved Det juridiske fakultet. 5 Gjenreise villaen i Olav Kyrres gate 53 slik at den kan huse Kvarterets driftsorganisasjoner og andre sentrale studentorganisasjoner. Når dette er gjort kan Nygårdsgaten 1b selges. Det samme gjelder Fosswinckels gate 7. 5 Det organisatoriske læringsmiljøet Organisatorisk læringsmiljø handler om systemforhold som for eksempel tilrettelegging, fordeling og ledelse av arbeid. Informasjonsflyten til studentene og tilbakemeldinger er sentrale punkt. 5.1 Studentmedvirkning Studentene selv står sentralt i utformingen av eget læringsmiljø gjennom sine tillitsvalgte. Dette gjelder både studentorganene på de ulike nivåene og studentrepresentantene i styrer, råd og utvalg. 5.2 Nasjonalt samarbeid Universell ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet arrangerer en årlig konferanse om inkluderende læringsmiljø, og har ansvar for og driver et nasjonalt nettverk for læringsmiljøutvalgene. I tillegg arbeider Universitets- og høgskolerådet med styrking av læringsmiljøet. 5.3 Informasjon For at alle studentene skal ha like muligheter for å tilegne seg nødvendig informasjon, må den være tilgjengelig for studenter med ulike typer behov. Med informasjon menes i denne sammenheng blant annet nettsider, brosjyrer, informasjon gitt til studentene på e-post og gjennom Mi side og skilting av eiendommer. Internasjonale studenter er dessuten avhengig av å få informasjon på engelsk. 5.4 Kontinuerlige tiltak De følgende tiltak skal gjennomføres kontinuerlig. Sikre at all informasjon imøtekommer kravene om universell utforming og at den er tilgjengelig på engelsk. Årlig tildele Læringsmiljøprisen. 77

78 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2013/3184 Sak 66/13 Arbeidet med innovasjon og entreprenørskap Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Orienteringssak 78

79 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: Ephorte: 2013/3184 Bakgrunn I møte i utdanningsutvalget 21. mars 2013, ble det vedtatt å sette ned en arbeidsgruppe som skulle få i særlig oppgave å se nærmere på hva temaene «innovasjon og entreprenørskap» bør innebære for utdanningene ved institusjonen framover. Mer konkret fikk gruppen i oppgave å se nærmere på hvordan vi skal forstå innovasjon og entreprenørskap slik det er beskrevet i kvalifikasjonsrammeverket og andre sentrale føringer, og om dette skal ha følger for læringsutbyttebeskrivelsene ved institusjonen. Arbeidsgruppen skal levere et kort notat om dette til utdanningsutvalget. Sentrale føringer for arbeidet I Universitets- og høyskolelovens 1-3, e), heter det blant annet at universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved blant annet å bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Kravet om innovasjons- og nytenkingskompetanse gjenspeiles i NKR i alle de tre syklusene. Om kandidatenes generelle kompetanse på bachelornivå heter blant annet at kandidaten: (..) kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser. Tilsvarende er kravet på masternivå a kandidaten: kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser. På Ph.d nivå skal kandidaten kunne: (..) vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon. Videre er innovasjon og entreprenørskap sentrale tema i en rekke sentrale rapporter og planer. Når det gjelder entreprenørskap står KDs handlingsplan Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning sentralt. En viktig målsetting i denne er å gjøre temaet mer tydelig som utdanningsmål og opplæringsstrategi. Det heter videre at: Gjennom implementering av kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, skal innovasjons- og nyskapningskompetanse være integrert del i alle fagområder på alle nivåer innen Det er derfor behov for å utvikle arbeidet med innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning, både som egne fag og integrert i øvrige utdanninger (s. 13). Etter skiftet i rektoratet, har Oddrun Samdal overtatt som leder av gruppen. Den øvrige sammensetningen i gruppen er: Thor Øivind Jensen, førsteamanuensis, Institutt for administrasjons og organisasjonsvitenskap (gruppeleder for: Politikk, nettverksstyring og innovasjon). Randi Taxt; BTO (Bergen Teknologioverføring AS) Jan Reinert Karlsen, SVT Studentrepresentant: Martin Tran (leder Start UiB, studerer ved MN-fakultetet Studentrepresentant: Jorunn Irene Andersen (Prosjektleder i Start). Studentrepresentant Henrik.Z.Andersen Studieadministrativ avdeling er sekretariat Arbeidsgruppen hadde to møter før sommeren, og har tar opp igjen arbeidet framover. En viktig del av arbeidet i arbeidsgruppen har så langt vært å kartlegge de utdanningstilbud innen innovasjon og entreprenørskap som finnes i dag, dette blant annet med tanke på å vurdere eventuelle utdanningssamarbeid. Også andre potensielle samarbeidsorganer har vært drøftet, deriblant BTO. Videre har det vært tatt opp tema som UiBs styrker og svakheter når det gjelder på innovasjon og entreprenørskap. Muligheter for tilrettelegging for de av studentene som ønsker å videreutvikle ideer, er også tema som har blitt luftet. 79

80 Saken legges fram for utdanningsutvalget til orientering TOST

81 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2012/11531 Sak 67/13 Oppfølging av frister for publisering av litteraturlister ved fakultetene Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Orienteringssak 81

82 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: Ephorte: 2012/11531 Bakgrunn Vi viser til tidligere saker i Utdanningsutvalget vedrørende overholdelse av frister for publisering av litteraturlister, blant annet i møte 16.september, sak 45/13, og i møte 18. oktober, sak 55/13: Kontrollverktøy for publiserte litteraturlister. Frister for publisering av litteraturlister er 1. juni og 1. desember, jf. UiBs Grads- og studieforskrift 5.3. Temaet i sak 55/13, var utarbeiding av et treffsikkert system for enkelt å fange opp hvilke emner som har på plass litteraturliste innen fristen, og hvilke som ikke har det. I forbindelse med behandlingen av saken kom det innspill om at det til neste møte burde orienteres om hva som nå gjøres ved de enkelte fakultetene for at fristen 1. desember skal bli overholdt. Hvert av fakultetene er derfor forespurt om hvilke tiltak som blir satt i verk for å få til dette. Nedenfor følger en orientering fra fakultetene om hva som er gjort. Ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet har de gjennomført følgende tiltak for å forbedre publiseringen a litteraturlister: Laget en enkel bruksanvisning for hvordan publisere litteraturlister E-post til alle emneansvarlige med beskjed om å laste opp pensum + legge ut viktig informasjon innen gitt frist Informasjonen legges også ut i nyhetsbrevet (leseplikt) (Dette kan variere da ikke alle institutter har nyhetsbrev) Påminningsmail sendes rett i forkant av fristen Purr sendes etter fristen er gått ut Punktene ovenfor kan variere fra institutt til institutt, men her er oppramset til det generelle Men vi vil også nevne at det noen fagområder har tidligere hatt litteraturlisten tilgjengelig under andre faner, for eksempel ikke offentlige filer på Mi Side. Det samfunnsvitenskapelige fakultet skriver at det er instituttene som følger opp arbeidet med å overholde fristen for publisering av litteraturlister. Det ble derfor sendt ut en forespørsel til instituttene om dette i uke 45. Instituttene melder tilbake at med en tettere oppfølging av de emneansvarlige de siste semestrene blir litteraturlistene stort sett levert innen fristen. Dersom litteraturliste likevel ikke er klar innen fristen, legges det ut melding om dette på nettsidene. De fleste av instituttene melder at det er administrativt ansatte som koordinerer dette arbeidet opp mot de emneansvarlige. Det er gode rutiner når det gjelder å få inn litteraturlistene innen 1. desember-/1. juni-fristen, men at det i noen tilfeller er vanskeligere å rekke fristen til Studia en måned tidligere. Fakultetet skriver at det har blitt meldt om et tilfelle der litteraturlister ble lastet opp via Mi side, men at det likevel ikke var alt ble publisert på websiden. Det finnes også eksempler på at enkelte emner som tilsynelatende manglet litteraturliste, men at litteraturlistene hadde blitt lastet opp på feil sted. De var da bare tilgjengelig via Mi side og ikke den åpne websiden. 82

83 Enkelte institutter har en utfordring med at emneansvaret for en del av emnene noen ganger ikke er avklart tidlig nok, og dette kan gi forsinkelser i arbeidet med å publisere litteraturlistene. Det psykologiske fakultet har denne høsten hatt sterkt fokus på innhenting og publisering av litteraturlister innen 1. desember. For at alle aktuelle emner skal ha publisert sine litteraturlister innen fristen har de satt i gang en rekke tiltak, samt hatt fokus på dette i alle ledd. Det har også vært tett dialog med Studia for bestilling av litteratur. Vise-dekan for utdanning ved fakultetet, Kariane Westrheim, sendte 24. oktober ut mail til alle vitenskapelige og teknisk- administrativt ansatte med informasjon om frister for publisering av litteraturlistene, samt frist for innmelding av litteratur til Studia (4. november). Vise-dekan fulgte opp denne mailen med å informere om prosessen og fristene på fakultetsledermøte 30. oktober. Det ble tatt opp på instituttledermøte 6. november, og i kvalitetsutvalget for utdanning og evaluering (KUE) samme dag. Her ble alle bedt om å følge dette opp på de enkelte institutt og i de ulike fagmiljøene. I studieseksjonen har fokuset vært å lage en plan for innhenting slik at dette skjer forholdsvis likt på hvert program. Det har vært satt datoer for påminnelser og fakultetet har gått i dialog med de enkelte fagmiljø der det har vært nødvendig. Studieseksjonen har også en koordinerende rolle overfor Studia slik at det ikke er hvert enkelt fagmiljø som må gjøre dette. Dette gjør at vi har god oversikt over hva som er levert og hva som mangler. 26. november vil det gå ut en siste påminnelse til alle ansatte. Det vil da bli en gjennomgang for å se hva som mangler. Vise-dekan vil i siste instans gå inn i dialog med de miljø som ikke har levert sine litteraturlister. Vi har pr. 11. november fått inn litteraturlister fra mange miljø, men vi ser at det fortsatt mangler på noen få program. Vi har stor tro på at også disse vil komme innen fristen. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har generelt hatt mye mer oppmerksomhet rundt dette etter at det ble laget «sjekklister» for hvem som har publisert. Der er gått ut e-post både til instituttene/vitenskapelige og til studieadministrasjonene. Om å følge opp lokalt. I tillegg har det vært en egen sak i vårt Studiestyre for å formidle viktigheten av at dette er på plass innen tidsfristen og at vi er forpliktet til det. Vi planlegger en påminnelse/oppfordring i disse dager og vil ha større fokus på at dette kommer på plass innen tidsfristen nå til 1. desember. De ser størst effekt når det sendes melding direkte til instituttlederne med beskjed om å følge opp lokalt. De så direkte effekt på kurven i forhold til meldingen som gikk ut i august. Det humanistiske fakultet melder om at dette er en sak som har blitt tatt opp flere ganger på fakultetet. Det er gitt påminnelser til studielederne på instituttene, studieadministrative ansatte som følger opp programmene/emnene, undervisningskoordinatorene på instituttene, og det går snart ut et brev til instituttene fra visedekanen. Det har vært hovedstrategien har vært informasjon. Fakultet gjør imidlertid oppmerksom på at verktøyet som studentene/instituttene bruker for å kartlegge pensumlistene også tar med emner som ikke har innebygget pensumlister (som for eksempel masteroppgaveemner). Det 83

84 er også andre emner på fakultetet som er basert på selvvalgt pensumlister. Dette gjør at bildet ser tildels verre ut enn det som faktisk er tilfelle. Det er ennå et stykke å gå, men det jobbes med saken. Da temaet ble behandlet i møte 16. september, kom det innspill på om «pensum» bør erstattes med «litteraturliste». Dette er nå gjennomført, og fra og med 29. oktober er «pensum» erstattet med «litteraturliste/ litteratur» på Mi side og på web. Når det gjelder rapportløsningen som ble omtalt i møtet 18. oktober, vil det bli sendt ut rapporter til fakultetene over hvilke lister som mangler for de enkelte institutt før fristen går ut 1. desember, og fakultetene vil bli bedt om å følge disse opp i dialog med instituttene. Saken legges fram til orientering 84