Ullensvang herad. Innkalling Heradsstyret

Transkript

1 Ullensvang herad Innkalling Heradsstyret Møtedato: Møtestad: Heradshuset, Kinsarvik Møtetid: Kl 16:00 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå snarast råd til tlf Varamedlem vert innkalla og møter etter nærare avtale. Orienteringar: Bustadetablering i distrikta ved Kjellrun Tveisme og Magne Eivind Moe Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. vert innkalla Parti Kvestad, Jørund SP Jan Asbjørn Utne SP Sakliste Sak nr. Saktittel 22/2016 Godkjenning av innkalling og sakslista 23/2016 Godkjenning av møtebok 24/2016 Orienteringar 25/2016 Førespurnader til ordføraren 26/2016 Meldingar 27/2016 Sekse barnehage - bruk av arealet ute og inne 28/2016 Vedtekter for Gunvor og Sigurd Rateigs legat - Endringar 29/2016 Vedtekter for Ullensvang skule- og ungdomslegat - Endringar 30/2016 Fjordahallen - Forskottering 31/2016 Søknad frå Anna Børve om delvis fritak frå kommunale verv Ullensvang herad, 1. april 2016 Borge, Solfrid ordførar

2 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Heradsstyret /2016 Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 16/3711 Arkivsaknr 16/508-2 Godkjenning av innkalling og sakslista Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og saklista vart godkjent.

3 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Heradsstyret /2016 Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 16/3620 Arkivsaknr 16/508-1 Godkjenning av møtebok Vedlegg: Dato Tittel Dok.nr Protokoll - Heradsstyret ekstraordinært Rådmannen sitt framlegg: Møteboka vart godkjent.

4 Ullensvang herad Heradsstyret Møteprotokoll Møtedato: Møtetid: Kl. 08:30-12:45 Møtestad: Heradshuset i Kinsarvik Saksnr.: 16/ /2016 Medlemmer: Utne, Sigrid Johanne Velure, Amund Bleie, Terje S. Hope, Eli Johanne Midtun, Geir Kvammen, Håkon Borge, Solfrid Espe, Hildegunn Hamre, Samson Hauso, Ingvild Hus, Olav B. Jaastad, Gunnhild Kvestad, Jørund Reisæter, Isak Grønsnes, Kåre Olav J. Haukelidsæter, Siv Hamstad Himle, Inger Marie Djønne, Anders Ulriksen, Petter Sexe Parti AP AP H H H KRF SP SP SP SP SP SP SP SP SV SV SV V V Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Instebø, Trond AP Risan, Gard Hjørnevik AP Børve, Anna SP Utne, Jan Asbjørn SP Frå administrasjonen møtte: Håkull, Kent Geirmund Dagsland, i delar av møtet Sandstå, Eir Skeie, i delar av møtet Frå ungdomsrådet Leiar Lægreid, Vilde Eikås Nestleiar Meland, Anita Meling, i delar av møtet

5 Møteleiar: Borge, Solfrid Utlevert i møtet: Informasjon frå ordføraren: Ferjesambandet Kvandal-Kinsarvik-Utne nye ruter er i emning. Tannklinikkstruktuen skal opp som sak i fylkesutvalet 8 mars, heradet ynskjer å behalde tannklinikken på Lofthus og ordførar oppfordra alle partia å ta kontakt med sine på fylket. Det vert informasjonsmøter om kommunereforma /intensjonsavtalane. Avtalane vert lagt ut til høyring før folkerøysting. Folkerøystinga er rådgjevande, det er heradsstyret som tek endeleg avgjerd. Informasjon frå rådmannen: Anne Erdal er tilsett som ny økonomisjef i heradet frå

6 Sakliste: Sak nr. Saktittel 16/2016 Godkjenning av innkalling og sakslista 17/2016 Godkjenning av møtebok 18/2016 Sak om kommunereform/ intensjonsavtalar 19/2016 Folkerøysting - Kommunereform 20/2016 Val av valstyre i heradet for valperioden /2016 Områdeplan for Lofthus sentrum - Avklaring i spørsmålet om mottak av massar og storleik for planområdet 3

7 16/2016: Godkjenning av innkalling og sakslista Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og saklista vart godkjent Heradsstyret Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. HST- 16/2016 VEDTAK: Innkalling og saklista vart godkjent. 17/2016: Godkjenning av møtebok Rådmannen sitt framlegg: Møteboka vart godkjent Heradsstyret Korrigering i møtebok av : Anna Børve hadde meldt forfall til møtet og varamedlem Jan Asbjørn Utne var innkalla og møtte. Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke med overnevnte korrigering. HST- 17/2016 VEDTAK: Møteboka vart godkjent. 4

8 18/2016: Sak om kommunereform/ intensjonsavtalar Rådmann sitt framlegg: Heradsstyret godkjenner intensjonsavtalane i Nord og Sør. Avtalane vert lagt til grunn for det vidare arbeidet med kommunereforma Heradsstyret Tilleggsframlegg frå Samson Hamre (SP): "Dersom nokon av kommunane som er med i intensjonsavtalane trekkjer seg frå avtalane, har heradsstyre v/forhandlingsutval/styringsgruppa fullmakt til å forhandla vidare med dei kommunane som ynskjer å gå vidare med kommunereformarbeidet." Tilleggsframlegg frå Gard H. Risan (AP): "Nytt punkt i intensjonsavtale sør. 6.9 Innvandrarsenteret: Kompetansesenter for flyktningar og asylsøkjarar for heile den nye kommunen skal ligge i Kinsarvik. " Røysting: Framlegg frå Samson Hamre (SP) vart samrøystes vedteke Framlegg frå Gard H. Risan (AP) vart samrøystes vedteke Framlegg frå ordførar vart samrøystes vedteke HST- 18/2016 VEDTAK: Heradsstyret godkjenner intensjonsavtalane i Nord og Sør slik dei ligg føre med fylgjande tillegg: Nytt punkt i intensjonsavtale sør, 6.9 Innvandrarsenteret: Kompetansesenter for flyktningar og asylsøkjarar for heile den nye kommunen skal ligge i Kinsarvik. Avtalane vert lagt til grunn for det vidare arbeidet med kommunereforma. Dersom nokon av kommunane som er med i intensjonsavtalane trekkjer seg frå avtalane, har heradsstyre v/forhandlingsutval/styringsgruppa fullmakt til å forhandla vidare med dei kommunane som ynskjer å gå vidare med kommunereformarbeidet. 5

9 19/2016: Folkerøysting - Kommunereform Rådmannen sitt framlegg: 1. Det vert halde rådgjevande folkerøysting i Ullensvang herad om Ullensvang skal halda fram som eige herad, eller slå seg saman i Nord eller Sør. Valstyret utformar endeleg spørsmålsformulering på røystesetlane. 2. Folkerøystinga vert halde måndag 25.april Valstyret får fullmakt til å gjennomføra folkerøystinga etter vallova sine føresegner så langt dette let seg gjera. 4. Røysteretten følgjer vilkåra for fylkestingsval og kommunestyreval jf. vallova 2-2 (1) og (2). I tillegg har alle som fyller 17 år i løpet av valåret (fødd 1999) røysterett så lenge dei stettar dei andre vilkåra for røysterett. 5. Det vert henta inn eit manntal som inneheld alle røysteføre pr Valstyret utformar røystesetlar. 7. Førehandsrøysting vert halde i perioden 1.april til og med 22.april Valstyret nemner opp røystemottakarar og legg til rette for førehandsrøysting i tråd med vallova 8-2 til Valstyret avgjer kvar røystegjevinga skal vera på valdagen, og kva tidspunkt ein kan røysta på valtinget. Valstyret nemner opp medlemer til røystestyre og røystemottakarar. 9. Det vert ikkje opna for poststemmegjeving etter vallova 8-2 (4) 10. Valstyret utarbeider prosedyre for handsaming av eventuelle klager på folkerøystinga. Heradsstyret er klageinstans Heradsstyret Endringsframlegg frå Sigrid Utne (AP): "Pkt. 4 Alle fødde i år 2000 og fyller 16 år i år. (Dei går no i 10 kl. og skal på vidaregåande til hausten)." Tilleggs/endringsframlegg frå Samson Hamre (SP): "1... eller mot sør. Spørsmålet om deling av heradet kan også høyrast i folkerøystinga. 2. Folkerøystinga vert halde i mai 2016, valstyre set dato. 4. Ny andre setning: Alle som fyller 16 år i 2016 (fødd 2000) kan delta i folkerøystinga 8. Folkerøystinga vert gjennomført med dei valkrinsane som var nytta fram til valet i 2011, og kva tidspunkt Det vert gjennomført poststemmegjeving etter vallova 8-2 (4)." Framlegg frå Sigrid Utne (AP): "Pkt. 1 Folk må få høve til å prioritera alternativa". Det vart helde gruppemøte. Etter gruppemøtet trekte Sigrid Utne (AP) sitt framlegg pkt. 1. 6

10 Tilleggsframlegg frå Høgre v/geir Midtun: "Tillegg under pkt 1: Det skal og røystast over kor vidt Ullensvang kan delast for å finna gode løysingar for innbyggjarane." Røysting: Endringsframlegg frå Sigrid Utne (AP) pkt. 4 vart samrøystes vedteke Tilleggs/endringsframlegg frå Samson Hamre (SP) pkt. 2, 8, 9 vart samrøystes vedteke Tilleggsframlegg frå Samsom Hamre (SP) pkt. 1 vart vedteke med 12 mot 9 røyster, mindretalet røysta for Geir Midtun (H) sitt tilleggsframlegg Ordføraren sitt framlegg pkt 3, 5, 6, 7 og 10 vart samrøystes vedteke HST- 19/2016 VEDTAK: 1. Det vert halde rådgjevande folkerøysting i Ullensvang herad om Ullensvang skal halda fram som eige herad, eller slå seg saman i Nord eller Sør. Spørsmålet om deling av heradet kan også høyrast i folkerøystinga. Valstyret utformar endeleg spørsmålsformulering på røystesetlane. 2. Folkerøystinga vert halde i mai 2016, valstyre set dato. 3. Valstyret får fullmakt til å gjennomføra folkerøystinga etter vallova sine føresegner så langt dette let seg gjera. 4. Røysteretten følgjer vilkåra for fylkestingsval og kommunestyreval jf. vallova 2-2 (1) og (2). I tillegg har alle fødde i år 2000 og fyller 16 år i år røysterett så lenge dei stettar dei andre vilkåra for røysterett. 5. Det vert henta inn eit manntal som inneheld alle røysteføre pr Valstyret utformar røystesetlar. 7. Valstyret fastset dato for førehandsrøystinga, nemner opp røystemottakarar og legg til rette for førehandsrøysting i tråd med vallova 8-2 til Folkerøystinga vert gjennomført med dei valkrinsane som var nytta fram til valet i 2011, og valstyret avgjer kva tidspunkt ein kan røysta på valtinget. Valstyret nemner opp medlemer til røystestyre og røystemottakarar. 9. Det vert gjennomført poststemmegjeving etter vallova 8-2 (4). 10. Valstyret utarbeider prosedyre for handsaming av eventuelle klager på folkerøystinga. Heradsstyret er klageinstans. 7

11 20/2016: Val av valstyre i heradet for valperioden Rådmannen sitt framlegg: I samsvar med praksis i valsaker vert saka lagd fram utan framlegg til vedtak frå rådmannen Heradsstyret Framlegg frå Solfrid Borge (SP): Ordførar vert leiar og varaordførar vert nestleiar. Framlegg frå Samson Hamre (SP): Ingvild Hauso (SP) vert representant Framlegg frå Geir Midtun (H): Terje S. Bleie (H) vert representant Framlegg frå Sigrid Utne (AP): Amund Velure (AP) vert representant Framlegg frå Solfrid Borge (SP): Samson Hamre (SP) vert vararepresentant for Solfrid Borge (SP) Framlegg frå Samson Hamre (SP): Gunnhild Jaastad (SP) vert vararepresentant for Ingvild Hauso (SP) Framlegg frå Geir Midtun (H): Eli Hope (H) vert vararepresentant for Terje S. Bleie (H) Framlegg frå Inger Marie Himle (SV): Siv Hamstad Haukelidsæter (SV) vert vararepresentant for Kåre O. Grønsnes (SV ) Framlegg frå Amund Velure (AP): Sigrid Utne (AP) vert vararepresentant for Amund Velure (AP) Røysting: Framlegga vart samrøystes vedteke 8

12 HST- 20/2016 VEDTAK: Valstyre i Ullensvang herad i perioden : Representantar: Ordførar Solfrid Borge (SP), leiar Varaordførar Kåre O. Grønsnes (SV), nestleiar Ingvild Hauso (SP) Terje S. Bleie (H) Amund Velure (AP) Personleg vararepresentant: Samson Hamre (SP) Siv Hamstad Haukelidsæter (SV) Gunnhild Jaastad (SP) Eli Hope (H) Sigrid Utne (AP) 21/2016: Områdeplan for Lofthus sentrum - Avklaring i spørsmålet om mottak av massar og storleik for planområdet Rådmannen sitt framlegg: Alternativ 1: Heradsstyret ønskjer at all overskotsmasse frå Deildo skal nyttast innafor planområdet til områdeplanen for Lofthus sentrum. Alternativ 2: Heradsstyret ønskjer ikkje at all overskotsmasse frå Deildo skal nyttast innafor planområdet til områdeplanen for Lofthus sentrum. Det er berre ønskjeleg med massar til utfylling av Røyse. Heradsstyret ønskjer likevel at planføremålet og utfyllingsgraden for heile planområdet skal vere av same storleik som vist i høyringsutkastet. Alternativ 3: Heradsstyret ønskjer ikkje at all overskotsmasse frå Deildo skal nyttast innafor planområdet til områdeplanen for Lofthus sentrum. Det er berre ønskjeleg med massar til utfylling av Røyse. Heradsstyret ønskjer ikkje at planføremålet og utfyllingsgraden for heile planområdet skal vere av same storleik som vist i høyringsutkastet. Grad av utfylling og planløysing bør justerast. Planområdet kan avgrensast, om naudsynt, og det skal i så tilfelle meldast oppstart av ny planprosess for resterande område Heradsstyret Siv Hamstad Haukelidsæter (SV) stillte spørsmål ved eigen gildskap i saka. Røysting: Siv Hamstad Haukelidsæter (SV) vart samrøystes røysta gild i saka. 9

13 Framlegg frå Hildegunn Espe (SP): "Heradsstyret forheld seg til dei massane det allereie er gjeve dispensasjon for, og ynskjer å ta imot massar til utfylling av Røyse. Mottak av massane føreset at dette ikkje har store negative økonomiske verknader på heradet sin økonomi." Framlegg frå ordførar (SP): " Heradsstyret vedtek alternativ 3 i rådmannen i sitt framlegg." Røysting: Framlegget frå ordførar Solfrid Borge (SP) vart vedteke med 18 mot 3 røyster, mindretalet røysta for framlegget frå Hildegunn Espe (SP) HST- 21/2016 VEDTAK: Alternativ 3: Heradsstyret ønskjer ikkje at all overskotsmasse frå Deildo skal nyttast innafor planområdet til områdeplanen for Lofthus sentrum. Det er berre ønskjeleg med massar til utfylling av Røyse. Heradsstyret ønskjer ikkje at planføremålet og utfyllingsgraden for heile planområdet skal vere av same storleik som vist i høyringsutkastet. Grad av utfylling og planløysing bør justerast. Planområdet kan avgrensast, om naudsynt, og det skal i så tilfelle meldast oppstart av ny planprosess for resterande område. 10

14 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Heradsstyret /2016 Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 16/3712 Arkivsaknr 16/508-3 Orienteringar Rådmannen sitt framlegg: Orienteringar vert teke til vitande.

15 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Heradsstyret /2016 Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 16/3713 Arkivsaknr 16/508-4 Førespurnader til ordføraren

16 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Heradsstyret /2016 Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 16/3714 Arkivsaknr 16/508-5 Meldingar Dokument: 010/16 - Høyring - Råd i kommunar og fylkeskommunar for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetting 011/16 - Budsjettbrev 012/16 - Melding om fjerning av ikkje omsøkt tiltak - Hesthamar, Ullensvang herad 013/16 - Protokoll Styremøte Krisesenter vest IKS 014/16 - Samhandlingsprosjekt - Samhandlingsteam 015/16 - Søknad om tilskot til E134 og arm til Bergen 016/16 - Tildeling av tilskot til etablering og tilskot til tilpassing av bustad for /16 - Ullensvang Møteprotokoll kontrollutvalet /16 - Ullensvang Møteprotokoll kontrollutvalet /16 - Uttale frå Ullensvang herad i samband med tilrådinga til konsesjon frå NVE, sak nr

17 Rådmannen sitt framlegg: Meldingane vart teke til orientering.

18 I følge liste Deres ref Vår ref Dato Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse - høring Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender, i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, ut et høringsnotat med forslag om en ny bestemmelse i kommuneloven 10 b om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. I høringsnotatet foreslår Kommunal- moderniseringsdepartmentet at eldre og personer med funksjonsnedsettelse fortsatt skal ha en lovpålagt rett til medvirkning, mens en tilsvarende lovfestet ordning for ungdom skal være frivillig for kommunene og fylkeskommunene. Dersom en kommune eller en fylkeskommune ønsker å ha et ungdomsråd eller en annen form for ungdomsmedvirkning, må den etter forslaget følge det regelverket som er laget for ungdomsmedvirkning. Liste over høringsinstanser ligger vedlagt, men alle kan avgi høringssuttalelse. Vi ber høringsinstansene vurdere om andre berørte instanser bør få tilsendt dette høringsbrevet. Det er særlig viktig at kommuner og fylkeskommuner sørger for at ungdomsrådene og lignende medvirkningsorganer for ungdom får anledning til å avgi en separat høringsuttalelse. Høringsuttalelser skal gis digitalt på Høringsfristen er 20. mai Med hilsen Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør Nina Britt Berge Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Nina Britt Berge NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

19 seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Departementa Barneombodet Brønnøysundregistra Datatilsynet Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap Finanstilsynet Forbrukarombodet Forbrukarrådet Foreldreutvalet for grunnopplæringa Fylkesmennene Helsedirektoratet Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) Konkurransetilsynet Likestillings- og diskrimineringsnemnda Likestillings- og diskrimineringsombodet Medietilsynet Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) Noregs Bank Noregs forskingsråd Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettar (NORDEM) Riksarkivet Skattedirektoratet Statens helsetilsyn Statens kartverk Statens råd for likestilling av funksjonshemma Statens seniorråd Statistisk sentralbyrå (SSB) Sysselmannen på Svalbard Tillitsmannsordninga i forsvaret (TMO) Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet Valdirektoratet Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Side 2

20 (NTNU) Rokkansenteret Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Ombodsmannen for forsvaret Riksrevisjonen Sametinget Sametingets ungdomspolitiske utval (SUPU) Sivilombodsmannen Fylkeskommunane Kommunane Longyearbyen lokalstyre Den norske kyrkja Likestillingssenteret Norsk rikskringkasting (NRK) Posten AS Aftenposten Akademikerne Arbeidsgiverforeningen Spekter Dagbladet Dagens Næringsliv Delta Den Norske Advokatforening Den Norske Dommerforening Den norske Helsingforskomité Den norske Revisorforening Elevorganisasjonen EVRY Fagforbundet Faglig forum for formannskapssekretærer Fellesforbundet Finansnæringens Hovedorganisasjon Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon Side 3

21 Innvandrernes landsorganisasjon (INLO) Institutt for samfunnsforsking (ISF) KS Kommunesektorens organisasjon Landsorganisasjonen i Norge (LO) Landsrådet for Norges barne- og Ungdomsorganisasjoner (LNU) Mediebedriftenes Landsforening MiRA-Senteret Nasjonalforeningen for folkehelsen Norges Blindeforbund Norges Handikapforbund Norges Juristforbund Norges Kommunerevisorforbund Norsk design- og arkitektursenter Norsk Forbund for Utviklingshemmede Norsk Forening for Bolig- og Byplanlegging Norsk institutt for byog regionforsking (NIBR) Norsk Journalistlag Norsk Pasientforening Norsk Presseforbund Norsk Redaktørforening Norsk Rådmannsforum Norsk studentorganisasjon Norsk sykepleierforbund Norsk Telegrambyrå (NTB) Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Pensjonistforbundet Seniorsaken Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) Sparebankforeningen TV2 Unio Utdanningsforbundet Valgforum Verdens Gang (VG) Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) Arbeidarpartiet Demokratane Det Liberale Folkepartiet Framstegspartiet Side 4

22 Høgre Kristeleg Folkeparti Kystpartiet Miljøpartiet dei Grøne Noregs Kommunistiske Parti Partiet Dei Kristne Pensjonistpartiet Piratpartiet Rødt Samfunnspartiet Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Tverrpolitisk Folkevalde Venstre Side 5

23 HØYRINGSNOTAT OM RÅD I KOMMUNAR OG FYLKESKOMMUNAR FOR UNGDOM, ELDRE OG PERSONAR MED FUNKSJONSNEDSETJING

24 Innhald 1 Forslaget Bakgrunn Generelt om status for medverknadsordningar og -organ og plassen deira i det lokale folkestyret Innhenting av kunnskapsgrunnlag Eldreråd og representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne Medverknadstiltak for barn og unge Høyringsnotatet i 2013 om ei medverknadsordning for ungdom Gjeldande rett Innleiing Eldreråd Råd for personar med nedsett funksjonsevne Ulike frivillige ordningar med ungdomsmedverknad Internasjonal rett Det europeiske charteret om lokalt sjølvstyre og tilleggsprotokollen om innbyggjardeltaking FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne FN-konvensjonen om barnerettane Vurderingar og forslag frå departementet Sentrale føresegner i kommunelova Anna regelverk Om innhaldet i ny forskrift om eldreråd Om innhaldet i ny forskrift om råd for personar med funksjonsnedsetjing Om innhaldet i ny forskrift om ungdomsråd eller anna form for medverknadsordning for ungdom Økonomiske og administrative konsekvensar Lovforslag Merknader til lovforslaget Side 1 av 24

25 1 Forslaget Regjeringa meiner det er viktig med medverknad frå ulike grupper av innbyggjarar som er særleg avhengige av tenestene frå kommunane og fylkeskommunane. Ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing er ofte underrepresenterte i folkevalde organ. Regjeringa ønskjer derfor at desse gruppene skal høyrast i saker som gjeld levevilkåra deira. For å sikre like reglar, og for å gjere det enklare for kommunane og fylkeskommunane å forvalte medverknadsorgana, foreslår Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) at kommunelova får ei ny generell føresegn om råd i kommunane og fylkeskommunane for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Forslaget er utarbeidd i samråd med Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Eit arbeid med å revidere kommunelova er i gang. Kommunelovutvalet blei oppnemnt 21. juni 2013, og skal gå igjennom kommunelova. Målet er å styrke det kommunale sjølvstyret. Utvalet har fått utvida frist til 10. mars 2016 for å levere utgreiinga. Ifølgje pkt. 4.5 Medvirkningsordninger i mandatet skal ikkje utvalet sjå nærare på kommunale medverknadsordningar (eldreråd, ungdomsråd mv.). Bakgrunnen er at lovprosjektet med medverknadsordningar i kommunar og fylkeskommunar har vore eit samarbeidsprosjekt mellom dei tre departementa. Det inneber at forslaget til ny føresegn i kommunelova om råd i kommunane og fylkeskommunane for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing blir fremja i eit eige løp, uavhengig av arbeidet med ny kommunelov. Eldre og personar med funksjonsnedsetjing har i dag ein lovfesta rett til medverknad, jf. lov 8. november 1991 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, som blir forvalta av ASD, og lov 17. juni 2005 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., som blir forvalta av BLD. Det har vore opp til kommunane sjølve om dei vil ha medverknadsordningar for andre grupper, og korleis dei i så fall skal organiserast. Det mest vanlege har vore ulike ordningar for medverknad frå ungdom gjennom ungdomsråd, ungdommens kommunestyre eller liknande ordningar. Det har vore mykje usikkerheit rundt, og til dels ulik praktisering av, ordningane med ungdomsmedverknad. Det tilseier at det bør vere eit eins regelverk også for desse medverknadsordningane. Regjeringa vil derfor foreslå ei løysing der det er frivillig for kommunane og fylkeskommunane å ha eit ungdomsråd eller ei anna form for ungdomsmedverknad, men dersom dei vel å ha ei slik ordning, må dei følgje systemet i lova. For departementet er det viktig at kommunar og fylkeskommunar kan velje den ordninga som passar best for dei ut frå lokale forhold, og det er ønskjeleg å føre vidare den fleksibiliteten dei har i dag. Det er føremålstenleg å samle reglar om kommunal organisering i kommunelova i staden for å ha ulike medverknadsordningar som blir regulerte i særskilde lover og administrerte av ulike departement. Dei grunnleggjande reglane for organisering av medverknadsorgan bør vere like, men slik at kvar ordning er tilpassa dei ulike gruppene. Utfyllande reglar for dei einskilde ordningane blir fastsette i forskrift. Departementet foreslår at eldre og personar med funksjonsnedsetjing framleis skal ha ein lovpålagd rett til medverknad, medan ei tilsvarande lovfesta ordning for ungdom skal vere frivillig for kommunane og fylkeskommunane. Dersom ein kommune eller ein fylkeskommune ønskjer å ha eit ungdomsråd eller ei anna form for medverknad frå ungdom, må dei etter forslaget følgje det regelverket som er laga for ungdomsmedverknad. Side 2 av 24

26 Departementet foreslår i høyringsnotatet å oppheve eldrerådslova og lova om råd for menneske med nedsett funksjonsevne og erstatte dei med ei ny generell føresegn i kommunelova om råd i kommunane og fylkeskommunane for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing, i tillegg til forskrifter med utfyllande reglar for desse to ordningane. 2 Bakgrunn Spørsmålet om korleis innbyggjarane gjennom særlege ordningar for medverknad skal trekkjast med i kommunale og fylkeskommunale avgjerdsprosessar, har vore diskutert ved fleire høve etter tusenårsskiftet. Mellom anna har det vore ein del av diskusjonen om kor langt statlege styresmakter skal gå i å regulere kommunal organisering. Det har vore diskutert om kommunen skal gje særskilde grupper formelle ordningar for å kunne påverke prioriteringar og avgjerder i kommunen, og om det er noko staten skal ha meiningar om og eventuelt regulere. I dag er det eldre og menneske med funksjonsnedsetjing som har lovfesta rett til representasjonsordningar i kommunane. Samtidig har kommunane vedteke ei rekkje ordningar som sikrar at særlege grupper og aktørar har arenaer der dei kan ta vare på interessene sine. Pensjonistforbundet og LO gjekk inn for å lovfeste kommunale og fylkeskommunale eldreråd allereie i I 1987 tilrådde sosialministeren at det blei oppretta eldreråd i alle kommunane, og at retningslinjer frå Statens eldreråd blei lagde til grunn for arbeidet i råda. Det blei understreka at desse retningslinjene ikkje var rettsleg bindande. Eit forslag om å lovfeste kommunale eldreråd blei fremja for Stortinget i 1991, jf. Ot.prp. nr. 68 ( ). I forslaget drøfta Sosialdepartementet om lovfestinga av eldreråd skulle vere heimla i kommunelova eller i ei eiga lov om eldreråd. Dei foreslo at rådet blei regulert i ei eiga lov. Lova som påla kommunane og fylkeskommunane å opprette eldreråd, blei vedteken 24. oktober 1991 og tredde i kraft 1. januar I 2005 vedtok Stortinget lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., jf. Innst. O. nr. 114 og Ot.prp. nr. 87 ( ), etter at Stortinget i samband med behandlinga av St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer hadde bedt regjeringa om å fremje eit slikt forslag. Lova påla kommunane og fylkeskommunane å opprette eit slikt råd. Lova tredde i kraft 10. september Lokaldemokratikommisjonen foreslo i si andre utgreiing, NOU 2006: 7 Det lokale folkestyret i endring?, at det skulle vere opp til kommunane sjølve å bestemme om dei ville opprette slike råd, og viste til at både eldreråd og representasjonsordningar for menneske med nedsett funksjonsevne var lovfesta ordningar. I oppfølginga av utgreiinga frå Lokaldemokratikommisjonen i St.meld. nr. 33 ( ) Eit sterkt lokaldemokrati vurderte departementet rolla til eldreråda og peikte mellom anna på at lovfesting av eldreråd kunne føre til at dei eldre i mindre grad engasjerte seg i partia og arbeidet for å bli representerte i folkevalde organ som kommunestyre og fylkesting. Regjeringa konkluderte likevel med at lovfestinga av eldreråda skulle førast vidare, mellom anna med bakgrunn i at eldre var underrepresenterte i kommunestyre og fylkesting. Det har også vore ein debatt om lovfesting av ungdomsråd. Lokaldemokratikommisjonen var imot lovfesta representasjonsordningar på prinsipielt grunnlag, men meinte samtidig at dersom kommunane først valde å ta i bruk ordninga med ungdomsråd, burde det formaliserast. Side 3 av 24

27 Kommisjonen gjekk inn for at deltakinga skulle avgrensast til ungdom under 18 år, dvs. stemmerettsalderen. Dessutan burde kommunane sørgje for at det følgde med ressursar til bruk i ungdomsrådet. "Her handlar det om å ta ungdommen sitt engasjement på alvor", skreiv kommisjonen. Spørsmålet om lovfesting av ungdomsråd blei også behandla av eit utval som greidde ut makt og medverknad frå ungdom i NOU 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning. Utvalet var delt i oppfatninga av om ungdomsråd burde lovfestast i kommunane. Eit fleirtal ville ikkje ha lovfesting, medan eit mindretal gjekk inn for det. Utvalet samla seg om å tilrå at det blei utarbeidd lovfastsette nasjonale retningslinjer for lokale ungdomsråd. Utvalet føreslo også statlege tilskot til kommunar med ungdomsråd som følgjer dei nasjonale retningslinjene. 2.1 Generelt om status for medverknadsordningar og -organ og plassen deira i det lokale folkestyret Lokaldemokratiet i Noreg er bygd opp rundt ei representativ ordning. Innbyggjarane vel sine lokale leiarar, representantar eller folkevalde som får fullmakt til å ta på seg ansvaret for dei kommunale oppgåvene. Det inneber at representantane for innbyggjarane tek stilling til korleis dei kommunale oppgåvene skal prioriterast, og korleis tenestetilbodet skal utviklast, og set rammer for korleis lokalsamfunnet skal utviklast. Ein viktig del av arbeidet dei folkevalde gjer, skjer i eit samspel med innbyggjarane. At innbyggjarane medverkar i kommunale avgjerdsprosessar, er ein viktig del av eit levande lokaldemokrati. Kommunane har ulike måtar å organisere dette samspelet på. I einskildsaker kan medverknaden skje ved at det blir arrangert folkemøte eller høyringar, gjennomførtinnbyggjarundersøkingar eller møte med dei saka kjem ved, eller ved at det blir halde folkeavrøystingar. Innslaget av slike ordningar går fram av tabell 2.1. Det er svært utbreidd å ha folkemøte, befolkningsundersøkingar, idédugnader og møte med næringslivet. Mindre utbreidd, men ikkje uvanleg, er brukarmøte, ordningar for direkte kontakt mellom innbyggjarane og lokalpolitikarar og at innbyggjarane får høve til å framføre saka si for kommunestyret, til dømes i form av ein "spørjetime" i kommunestyret, i utval eller i kommunale komitear. Tabell 2.1 Kommunale tiltak for å skaffe informasjon om folkemeininga på andre måtar enn gjennom kommunevala Prosent (tal i parentes). 2004: Total N = 307,336; 2008: N = 288,311; 2012: N = 329, Side 4 av 24

28 Folkemøte, høyringar eller liknande i samband med kommunalplanlegging etter plan- og bygningslova (kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplan) Folkemøte, høyringar eller liknande i samband med andre typar saker (altså ikkje plansaker) Ordførarbenk, politikardag e.l. der ordføraren eller andre sentrale politikarar annonserer at dei er tilgjengelege for at folk skal kunne ta direkte og umeld kontakt Spørjetime for innbyggjarane / open post i kommunestyre, utval eller komitear Befolkningsundersøkingar, til dømes om politisk deltaking, haldning til kommunen (altså ikkje om spesifikke tenester) Brukarundersøkingar, her forstått som undersøking av tenesteproduksjonen i kommunen 47,7 (156) 28,2 (91) 75,5 (235) 78,7 (262) 47,8 (153) 57,2 (171) 56,5 (188) 18,8 (63) 20,2 (62) 19,9 (66) 34,8 (117) 32,3 (99) 32,5 (109) 6,7 (22) 8,3 (25) 23,8 (79) 48,3 (161) 58,2 (117) 64,6 (215) Brukarmøte for diskusjon av tenestetilbodet i kommunen 23,6 (96) 32,6 (98) 41,3 (136) Idédugnad der innbyggjarar og/eller organisasjonar var 35,1 (112) 49,1 (149) 51,4 (169) inviterte Møte med representantar for næringslivet og/eller 58,8 (190) 79,8 (244) 86,8 (290) organisasjonane deira ( frukostmøte, temamøte med meir) Møte med representantar for andre lokale interessegrupper 38,7 (122) 78,1 (232) 77,3 (156) og/eller organisasjonar Tiltak for å styrkje lokalpolitisk deltaking frå einskildgrupper (til dømes eldre, unge innvandrarar, kvinner) 16,8 (54) 34,7 (102) 36,3 (120) Kjelde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin database for kommunal organisering. Henta frå: Blåka, Sara, Trond Tjerbo og Hilde Zeiner: Kommunal organisering 2012 NIBR -rapport 2012:12 Kommunane har også meir permanente strukturar for å sikre dialog med og synspunkt frå særskilde grupper. Tabellane 2.2 og 2.3 viser ulike representasjonsordningar utanom eldreråd og representasjonsordninga for menneske med nedsett funksjonsevne i kommunane og fylkeskommunane. I tabellane er det ikkje lagt inn tal for eldreråd og representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne. Det er fordi departementet ved utforminga av denne kartlegginga gjekk ut frå at kommunane og fylkeskommunane oppfylte krava i lova om å etablere desse ordningane. I undersøkinga om eldreråd og representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne, som blei gjennomført i 2013 av NIBR (Winsvold mfl. 2014), og som det er gjort greie for under, svarer tre kommunar og éin bydel at dei ikkje har etablert "noe råd i det hele tatt", dvs. 1,5 prosent av kommunane. Som det går fram av tabellane, er det mest utbreidd med ei representasjonsordning for ungdom i kommunane. I 2012 hadde 74 prosent av kommunane barne- og/eller ungdomsråd, og 24 prosent hadde barn og unges kommunestyre. I underkant av 90 prosent av kommunane hadde ei representasjonsordning for unge, noko som inneber at det var kommunar som hadde både barneog ungdomsråd og barn og unges kommunestyre. Det er også innslag av representasjonsordningar for innvandrarar, og fleirtalet av kommunane har formalisert samarbeidsordningar med næringslivet og med frivillige organisasjonar. Side 5 av 24

29 Tabell 2.2 Formelle kommunale organ for deltaking frå befolkninga. 1 Prosent (absolutte tal i parentes). 2000: N = 324,362; 2004: N = 304,322; 2008: N = 289,302; 2012: N = 329, Barn og unges kommunestyre 25,7 (88) 28,7 (94) 27,3 (79) 24,1 (80) Barne- og/eller ungdomsråd 34,7 (120) 69,8 (202) 68,9 (208) 73,6 (245) Kontaktutval/råd for innvandrarar 10,9 (33) 11,9 (35) 15,1 (50) Kontaktutval for frivillige organisasjonar (til dømes 70,5 (244) 68,0 (215) 66,1 (197) 64,5 (213) idrett/kultur) Samarbeids-/kontaktforum for næringslivet (til dømes 65,6 (208) 65,1 (194) 69,1 (230) næringsråd) Faste kanalar/tiltak for innbyggjardeltaking i 2,0 (7) 8,5 (47) 8,4 (25) 8,2 (27) budsjettprosessen Fast(e) brukar-/borgarpanel som regelmessig blir 9,1 (30) 5,0 (16) 6,8 (20) 4,5 (15) konsultert(e), til dømes i einskildsaker, planar og strategispørsmål (kan vere elektronisk) Deltakande budsjettering, der kommunen har eigne 4,5 (15) budsjettprosessar der alle eller grupper av innbyggjarar kan delta i prioriteringa av ressursbruken innanfor eitt eller fleire budsjettområde Tiltak som gjer det mogleg for personar som oppheld seg i kommunen utan å vere folkeregistrerte der, til dømes hyttebuarar, å delta 10,3 (34) Kjelde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin database for kommunal organisering. Henta frå: Blåka, Sara, Trond Tjerbo og Hilde Zeiner: Kommunal organisering 2012 NIBR-rapport 2012:12 Når det gjeld fylkeskommunane, er det innslag av både barn og unges fylkesting (47 prosent av fylkeskommunane) og barne- og/eller ungdomsråd (65 prosent). Også i fylkeskommunane er det innslag av andre ordningar for dialog og deltaking i det fylkeskommunale systemet ordningar retta mot frivillig sektor, innvandrarar og næringsliv. Tabell 2.3 Formelle fylkeskommunale organ for deltaking frå befolkninga. Prosent (absolutte tal i parentes). 2000, 2004, 2008 og Sidan kommunane er pålagde å ha eit eldreråd og eit råd for personar med nedsett funksjonsevne, er det i 2008 og 2012 ikkje stilt spørsmål om desse råda. Side 6 av 24

30 Barn og unges fylkesting 41,2 (7/17) 46,7 (7/15) 52,9 (9/17) 47,1 (8/17) Barne- og/eller ungdomsråd 18,8 (3/16) 28,6 (4/14) 37,5 (6/16) 64,7 (11/17) Kontaktutval/råd for innvandrarar 21,4 (3/14) 47,1 (8/17) 41,2 (7/17) Kontaktutval for frivillige organisasjonar (til dømes 33,3 (5/15) 69,2 (9/13) 68,8 35,3 (6/17) idrett/kultur) (11/16) Samarbeids-/kontaktforum for næringslivet (til dømes næringsråd) 54,5 (6/11) 70,6 (12/17) 62,5 (10/17) Faste kanalar / tiltak for innbyggjardeltaking i 0,0 (0/16) 7,7 (1/13) 23,5 (4/17) 18,8 (3/17) budsjettprosessen Fast(e) brukar-/borgarpanel som regelmessig blir 0,0 (0/16) 7,7 (1/13) 0,0 (0/17) 6,3 (1/16) konsultert(e), til dømes i einskildsaker, planar og strategispørsmål (kan vere elektronisk) Deltakande budsjettering, der fylkeskommunen har 6,3 (1/16) eigne budsjettprosessar der alle eller grupper av innbyggjarar kan delta i prioriteringa av ressursbruken innanfor eitt eller fleire budsjettområde Tiltak som gjer det mogleg for personar som oppheld seg i kommunen utan å vere folkeregistrerte der, til dømes hyttebuarar, å delta 0,0 (0/16) Kjelde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin database for kommunal organisering, henta frå: Blåka, Sara, Trond Tjerbo og Hilde Zeiner: Kommunal organisering 2012 NIBR-rapport 2012: Innhenting av kunnskapsgrunnlag Eldreråd og representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne Då arbeidet med å innlemme ordninga med kommunale og fylkeskommunale eldreråd og representasjonsordninga for menneske med nedsett funksjonsevne, i tillegg til regelfesting av ungdomsråd, blei sett i gang, blei det bestemt at departementet skulle innhente eit meir systematisk kunnskapsgrunnlag om korleis eldreråd og representasjonsordninga for menneske med nedsett funksjonsevne verkar i kommunane og fylkeskommunane. Ungdomsråda blei ikkje inkluderte i denne kartlegginga. Så seint som i 2009 var det gjort ei tilsvarande kartlegging i ungdomsråda (sjå avsnitt2.2.2). Norsk institutt for by- og regionforsking fekk i oppdrag å kartleggje desse representasjonsordningane og leverte rapporten Råd, regler og representasjon Eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, som var utarbeidd av Marte Winsvold, Siri Nørve, Sigrid Stokstad og Guri-Mette Vestby (NIBR-rapport 2014:14). Undersøkinga blei gjennomført som ei webbasert spørjeskjemaundersøking til alle kommunane og fylkeskommunane i landet og som case-studiar i fire kommunar og to fylkeskommunar. I avsnitta vidare i dette punktet presenterer vi hovudfunna i rapporten. Rådsmodellar Lovverka som ligg til grunn for dei to rådsordningane, gjev høve til å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Materialet som er samla inn, tyder på at 11 til 13 prosent av kommunane har felles råd. 2 Av dei som har felles råd, er det ei overvekt av små kommunar. Berre 2 Grunnen til at det er ulike tal, er at det er fleire av kommunane som har svart på enqueten om representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne som seier at dei har felles råd, enn av kommunane som har svart på eldrerådsundersøkinga. For eldrerådsordninga var det Side 7 av 24

31 éin kommune hadde inngått samarbeid med ein annan kommune om interkommunalt råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Éin fylkeskommune har ikkje råd for menneske med nedsett funksjonsevne, men har etablert ei anna ordning for denne gruppa. Samansetnad og oppnemning Den vanlege er at råda har 5 medlemmer. Når det gjeld eldreråda, er dei fleste rådsmedlemmene mellom 60 og 80 år. Dei aller eldste dei over 85 år utgjer 5 prosent av medlemmene. Personar under 60 år utgjer mellom 10 og 15 prosent av den totale medlemsmassen. Aldersgruppa mellom 67 og 75 år har på landsbasis noko under halvparten av medlemsmassen i eldreråda. Det er grunn til å leggje merke til den sterke underrepresentasjonen av unge under 25 år i råda for menneske med nedsett funksjonsevne. Dei utgjer ikkje meir enn 1 prosent av medlemsmassen. Gruppa mellom 40 og 60 år og gruppa over 60 år har ca. 40 prosent kvar av medlemmene. I eldreråda kan 75 prosent seiast å representere dei eldre, 31 prosent er politikarar, og tilsette utgjer 4 prosent. I råda for menneske med nedsett funksjonsevne er det 65 prosent som representerer gruppa med nedsett funksjonsevne, 35 prosent politikarar og 9 prosent tilsette. I fellesråda er det 43 prosent som representerer dei eldre, 28 prosent som representerer menneske med nedsett funksjonsevne, 26 prosent politikarar og 10 prosent tilsette. Både i eldreråd og råd for menneske med nedsett funksjonsevne, er det vanleg at organisasjonane foreslår representantar. Det gjeld 81 prosent av eldreråda og 76 prosent av råda for menneske med nedsett funksjonsevne. For ca. 50 prosent av råda foreslår politikarar i kommunen kven som skal sitje der. Også administrasjonen foreslår representantar, men det er mindre vanleg. I fylkeskommunen er det vanlegaste at eldreråda har 7 medlemmer. I råda for menneske med nedsett funksjonsevne er det vanlegast med 9 medlemmer. Eldreråda i fylka har totalt sett eit fleirtal av eldre, men mange er politikarar. Det same gjeld råd for menneske med nedsett funksjonsevne, men her er det noko fleire politikarar. Ressursar For at råda skal fungere godt, må dei ha både sekretariatshjelp, økonomiske ressursar og tilgang til nødvendig kompetanse. Kompetanse kan vere både opplæring av rådsmedlemmene og erfaringar medlemmene har med seg. Det er nesten ingen av råda som svarer at dei ikkje har tilgang på sekretærhjelp. Sekretariatsfunksjonen tilsvarer for fleirtalet av råda mindre enn 20 prosent av eit årsverk. Mange seier at omfanget er 5 prosent eller mindre av eit årsverk. Råd for menneske med nedsett funksjonsevne ser i gjennomsnitt ut til å få noko meir sekretærhjelp enn eldreråda. Då NIBR gjennomførte kartlegginga i 2013, var det gjennomsnittlege budsjettet for råd for menneske med nedsett funksjonsevne på kroner. For eldreråda var det på kroner. I fylkeskommunane har råda for menneske med nedsett funksjonsevne eit gjennomsnittleg budsjett på kroner, medan eldreråda har kroner. Når det gjeld opplæring av rådsmedlemmene, er det i underkant av halvparten av råda som svarer at dei får opplæring av kommunen. Ein viktig arena for opplæring er tilbodet frå organisasjonane. 336 av 443 kommunar/bydelar som svarte på undersøkinga. Av fylkeskommunane var det 17 av 18. For den andre ordninga var det 277 av 443 som svarte, og av fylkeskommunane 17 av 18. Side 8 av 24

32 Sjølvskolering er også viktig. Om lag 10 prosent fortel at dei ikkje har fått opplæring. I fylka er det om lag 70 prosent av fylkeskommunane som gjev opplæring. Både bestemte former for yrkeserfaring og erfaring frå politiske verv i kommunen kan ha betydning for kor godt medlemmene skjøttar vervet i råda. Særleg medlemmene i eldreråda kan vise til tidlegare erfaring frå kommunale verv, men også fleirtalet av medlemmene i råda for menneske med nedsett funksjonsevne har slik erfaring. Relevant yrkeserfaring frå kommunen gjeld i størst grad for medlemmer av eldrerådet (44 prosent). 38 prosent av representantane i råd for menneske med nedsett funksjonsevne har slik erfaring. På fylkeskommunalt plan blir det i gjennomsnitt sett av eit halvt årsverk til sekretærhjelp. Retningslinjer eller mandat I lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne 6 er det bestemt at kommunestyret skal vedta mandat for rådet. Eldrerådslova har ikkje ei tilsvarande føresegn. I undersøkinga til NIBR svarer 75 prosent av råda for menneske med nedsett funksjonsevne og 72 prosent av eldreråda at det er utarbeidd mandat eller retningslinjer for rådet. Av kommunane med under innbyggjarar har 57 prosent utarbeidd retningslinjer. I fylkeskommunane har alle, bortsett frå éin, svart at dei har retningslinjer når det gjeld råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Alle fylkeskommunane som svarte, har retningslinjer for eldreråda. Oppgåver og saker I gjennomsnitt behandlar eldreråda 27 saker per år. Råda for menneske med nedsett funksjonsevne behandlar 24 saker i året. NIBR-rapport 2014:14 tyder på at sekretariatet er den instansen som i størst grad bestemmer kva saker som skal takast opp i råda. Andre viktige aktørar er rådmannen og administrasjonen elles. Dei politiske organa er ikkje så viktige. På fylkesplan ligg saksmengda på same nivå. I sakstypar skil eldreråda og råda for menneske med nedsett funksjonsevne seg frå kvarandre. Eldreråda arbeider mest med saker som har med tenester retta mot eldre å gjere, medan råda for menneske med nedsett funksjonsevne oftast arbeider med saker som gjeld universell utforming og fysisk utforming av bygningar og uteområde både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. I kommunane arbeider begge utvala mykje med helse- og sosialsaker. På fylkesnivå er det eldrerådet som arbeider mest med helse- og sosialsaker. Fleirtalet av både eldreråda og råda for menneske med nedsett funksjonsevne arbeider med både konkrete saker og meir overordna saker (som kommuneplan, regional planstrategi (fylkeskommunane) økonomiplan og årsbudsjett), med størst vekt på dei konkrete og spesifikke sakene. Har råda legitimitet og påverknadskraft? Legitimiteten til råda blir for ein stor del avgjort av i kor stor grad dei greier å påverke og oppnå resultat på vegner av gruppa dei representerer. Materialet som er samla inn til rapporten frå NIBR 2014:14, viser at dei viktigaste aktivitetane i råda er å gje fråsegner til kommunen. Nesten like viktig er den direkte kontakten mellom råda og kommuneadministrasjonen. Når representantar for administrasjonen på ulike fagområde møter i råda, kan dei utveksle meiningar og oppklare misforståingar, og råda får høve til å kome med innspel i aktuelle saker. Det varierer i kor stor grad råda kjem med innspel når kommunen ber om det, men eit fleirtal svarer at dei alltid gjev tilbakemelding. Det er også dei som i størst grad opplever å ha påverknadskraft. Side 9 av 24

33 Av eldreråda er det 28 prosent som har myndigheit til å avgjere korleis eit visst pengebeløp skal fordelast. 13 prosent av råda for menneske med nedsett funksjonsevne har slik myndigheit. Det er ein sterk tendens til at råda kjem seint inn i saksbehandlingsingsprosessen. Råda får først uttale seg etter at det er gjeve innstilling i saker. Eit lite mindretal er med og førebur sakene. På fylkesnivå er det noko meir vanleg at råda kjem med tidleg i prosessen. Når det gjeld kva som kan gjerast for å auke påverknaden til råda, seier rapporten: "Visse faktorer knyttet til representasjon og saksbehandlerpraksis synes å bidra til å styrke rådenes muligheter for innflytelse. Det ene dreier seg om innflytelsesmuligheter ved at rådene har politikere som medlemmer; de kan målbære, formidle og være talspersoner for rådets forslag og framstøt inn i sine partigrupper og de politiske organene i kommunen. Det andre dreier seg om etablering av rutiner for saksgang; som at rådene har møter rett før de politiske fagutvalgene og at rådenes uttalelser og innspill inngår i saksdokumentene, enten det er knyttet til saker fagutvalgene skal behandle eller det er selvstendige innspill fra rådene." Sjølv om det er eit fleirtal som svarer at dei har ganske stor eller stor påverknad, opplever ein fjerdedel av begge typar råd at dei har litt eller ingen påverknad. Særleg i kommunar som har felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne, er det mange av råda, 41 prosent, som opplever at dei har litt eller ingen påverknad Medverknadstiltak for barn og unge Når det gjeld innslag av medverknadstiltak for barn og unge og korleis dei fungerer, blei den siste større studien publisert i 2009 i rapporten De unge stemmene, som er utarbeidd av Lillian Knudtzon og Trond Tjerbo (NIBR-rapport 2009:34). I tillegg har departementet fått samla inn data om innslaget av representasjonsordningar for barn og unge til KMDs kommunale organisasjonsdatabase. Representasjonsmodellar I 2012 hadde ca. 74 prosent av kommunane ei ordning med ungdomsråd, ca. 24 prosent hadde barn og unges kommunestyre, og om lag 90 prosent hadde éi av desse ordningane eller begge. Knudtzon og Tjerbo viser at av kommunar med under innbyggjarar var det i prosent som hadde ei representasjonsordning for unge. Ifølgje KMDs kommunale organisasjonsdatabase hadde dette talet stige til 83 prosent i Av kommunane med mellom og innbyggjarar var det i prosent som hadde ei ordning for ungdom, og i kommunar med mellom og innbyggjarar var det 97 prosent. Alle kommunar med meir enn innbyggjarar hadde ei medverknadsordning for unge både i 2009 og i Knudtzon og Tjerbo (2009) peiker likevel på at nokre av dei kommunane som ikkje har etablert ei meir permanent representasjonsordning, legg til rette for å involvere barn og unge, til dømes gjennom høyringar. I nokre kommunar er ungdom også representerte i eit ordinært kommunalt utval eller ved at dei får leggje fram saker i kommunestyret. Samansetnad Ungdomsråda er stort sett sette saman av ungdom mellom 13 og 19 år, med ein gjennomsnittsalder på yngste deltakar på 14 år og ein gjennomsnittsalder på eldste medlem på 18 år. Men det er også eit visst innslag av råd med medlemmer under 12 år og råd med medlemmer over 19 år. Barn og unges kommunestyre har ein noko yngre profil, med ein gjennomsnittsalder på yngste deltakar på 12 år og ein gjennomsnittsalder på eldste deltakar på 17 år (Knudtzon og Tjerbo, 2009). Side 10 av 24

34 I gjennomsnitt har ungdomsråda 9 medlemmer og barn og unges kommunestyre 26 medlemmer. Men talet varierer, og det kan vere så få som 4 medlemmer i råda og så mange som 80 medlemmer i barn og unges kommunestyre. Både jenter og gutar er godt representerte i råda, med ein kjønnsbalanse noko i favør av jentene. Oppnemning Når det gjeld val til representasjonsorgana, er det mest vanlege direkte val i skulen. Det er også vanleg at elevråd er representerte, og at fritidsklubbar vel representantar. Ein mindre del kommunar spør ungdom direkte om dei vil sitje der. I tillegg er det innslag av val på opne møte i kommunen. Ressursar I studien til Knudtzon og Tjerbo (2009) får vi to indikatorar på ressurssituasjonen for ungdomsråda. Den eine er knytt til godtgjering. I 54 prosent av kommunane får ungdomsråda møtegodtgjering, medan dei i 44 prosent av kommunane ikkje får det. Når det gjeld barn og unges kommunestyre, er det eit stort fleirtal av kommunane som ikkje gjev godtgjering. Den andre indikatoren er om råda og kommunestyra får disponere midlar til fordeling. Dei aller fleste har midlar til fordeling. 91 prosent av barn og unges kommunestyre fordelte i 2009 i gjennomsnitt kroner, og 82 prosent av ungdomsråda fordelte i gjennomsnitt kroner. Oppgåver, saker og møte Dei viktigaste aktivitetane i ungdomsråda og barn og unges kommunestyre ser ut til å vere diskusjonsforum for tema som angår barn og unge, og å stå som initiativtakar/forslagsstillar til kommunen for tiltak for barn og unge. Særleg ungdomsråda er viktige som formell høyringsinstans. Fleirtalet av kommunane, både når det gjeld ungdomsråda og barn og unges kommunestyre, ser det som ei viktig oppgåve å vere informantar eller gje råd til kommunane i saker dei har fått tilsendt. Møtefrekvensen i ungdomsråda varierer frå eitt til 20 møte i året. I gjennomsnitt er det 7,6 møte i året. I barn og unges kommunestyre er det mest vanlege å ha eitt møte i året (i underkant av 30 prosent av kommunane. Men i dei fleste av kommunane med denne representasjonsforma er det meir enn eitt møte (frå 2 til 6 møte), og i gjennomsnitt er det 3,8 møte i året. Påverknad Det ser ut til å vere ei utbreidd oppfatning i kommunane at barn i alderen 8 til 12 år i liten grad får høve til å påverke gjennom medverknadsordningar. Når det gjeld ungdom mellom 13 og 18 år, er oppfatninga meir positiv, kommunane meiner at dei får vere med og påverke når det gjeld utforming av kulturtiltak og fritidsklubbar. På andre saksområde, som helsetiltak for unge, skule og utdanning og stadutvikling, og der det kunne vore naturleg at unge fekk høve til å påverke, er påverknaden vurdert som svak. Knudtzon og Tjerbo (2009) skriv: "Resultatene indikerer at det er et betydelig potensiale for å ta i bruk virkemidler for mer medvirkning i kommunene hvis det er vilje. Kommunene selv mener de i relativt liten grad sørger for å hente inn informasjon fra barn og unge og trekker dem med i utforming av tilbud." 2.3 Høyringsnotatet i 2013 om ei medverknadsordning for ungdom Behovet for meir kunnskap om korleis kommunane meiner at dei ulike ordningane med ungdomsmedverknad har fungert, var bakgrunnen for at dåverande Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet 20. august 2013 sende ut eit høyringsbrev om lovfesting av ei medverknadsordning for ungdom. Departementa Side 11 av 24

35 ønskte tilbakemeldingar om korleis ei eventuell lovfesting om medverknad for ungdom burde utformast. Oppsummering av høyringa om lovfesting av medverknadsordning for ungdom Høyringsfristen var 25. november 2013, men blei utvida til 31. desember Det kom inn 132 høyringssvar. 9 fylkeskommunar, 41 kommunar og ei rekkje organisasjonar deltok i høyringa. I høyringsnotatet blei kommunane og fylkeskommunane bedt om å gjere greie for kva erfaringar dei hadde med ungdomsmedverknad, og kva dei meinte ei lovfesta medverknadsordning for ungdom burde innehalde. Departementa foreslo ingen lovføresegner, men skisserte nokre problemstillingar dei ønskte å få innspel på. I over 80 prosent av høyringssvara var det eit ønske at ungdomsmedverknad skulle lovfestast. Dei tre største kommunane i landet var positive til ei slik lovfesting, medan KS var imot å ha ei lovpålagd ordning om ungdomsmedverknad. Av kommunane som var for lovfesting, meinte eit fleirtal at kommunelova skulle ha ei generell føresegn om medverknadsordningar i staden for ei ny, eiga lov. KS meinte også at ei eventuell lovfesting burde kome i kommunelova. Det var stor variasjon i høyringssvara når det gjaldt spørsmål om korleis valet av ungdomsrepresentantar skulle gå føre seg, nedre og øvre aldersgrense, valbarheit og valperiode, kva slags myndigheit ungdommane skulle ha, etc. Fleire høyringsinstansar gav uttrykk for at ordninga måtte vere fleksibel og gje kommunane handlingsrom til å finne gode, lokale løysingar. 3 Gjeldande rett 3.1 Innleiing Det er berre to grupper, eldre og menneske med funksjonsnedsetjing, som gjennom lovfesting har eigne representasjonsordningar i kommunar og fylkeskommunar. Dei fleste kommunane har likevel vedteke ei rekkje ordningar som sikrar andre særlege grupper og aktørar arenaer der dei kan ta vare på sine interesser. Mest utbreidd er ulike former for medverknadsordningar for barn og unge. Les meir om dette i kapittel Eldreråd Kommunane og fylkeskommunane har plikt til å opprette eldreråd for kvar valperiode, jf. lov 8. november 1991 nr. 76 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd 1 og 5. Føremålet med eldreråda er å sikre at dei eldre kan vere med og påverke i saker som gjeld levekår for eldre. Det at eldrerådet opptrer tverrpolitisk og uavhengig, er med på å sikre at synet deira på saker som angår eldre, blir ein del av grunnlaget for avgjerdene som blir tekne i lokalpolitikken. Eldrerådet er eit rådgjevande utval som har mandat til å kome med fråsegner, oppmodingar og råd til sitt eige kommunestyre/fylkesting, jf. eldrerådslova 3 og 7. Eldreråda har ikkje avgjerdsmyndigheit, men dei kan ta opp saker på eiga hand og be kommunestyret/fylkestinget om å setje aktuelle saker på dagsordenen. Hovudoppgåva til eldreråda er å uttale seg om alle saker som gjeld levekåra for eldre, jf. 3 og 7. Dersom det er tvil om saka gjeld eldre, følgjer det av forarbeida at saka bør leggjast fram for eldreråda. Det er kommunestyret/fylkestinget som avgjer kor mange medlemmer eldrerådet skal ha, og som nemner opp medlemmene, jf. 2 og 6. Pensjonistforeiningar har rett til å kome med forslag til medlemmer. Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjonistar i kommunen. Side 12 av 24

36 Kommunestyret kan vedta å opprette eit felles råd for eldre og personar med nedsett funksjonsevne, jf. 4 a. Råda bør ikkje vere for store. Ifølgje rundskriv frå Arbeids- og sosialdepartementet om kommunale og fylkeskommunale eldreråd (A-32/2007) har dei fleste eldreråda frå fem til sju medlemmer. Arbeids- og sosialdepartementet tilrår i det same rundskrivet at både eldrerådet og pensjonistforeiningane får uttale seg før kommunestyret/fylkestinget fastset kor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Det er ein føresetnad i kommunelova 10 nr. 3 at det også skal veljast varamedlemmer til rådet. 3.3 Råd for personar med nedsett funksjonsevne Alle kommunar og fylkeskommunar skal ha eit råd eller ei anna representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne, jf. lov 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. 1og 2. Kommunane og fylkeskommunane skal sørgje for at menneske med nedsett funksjonsevne blir sikra open, brei og tilgjengeleg medverknad i arbeidet med saker som er særleg viktige for dei. Det gjeld mellom anna arbeid mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne, tilgjengelegheit og likeverdige tenester for menneske med nedsett funksjonsevne. Medverknad skal i hovudsak skje gjennom rådgjeving og fråsegner. Intensjonen med råda er mellom anna å medverke til at menneske med nedsett funksjonsevne får tilgang til dei kommunale og fylkeskommunale tenestene som er nødvendige for at dei skal kunne fungere best mogleg. Det kan gjelde både lovpålagde og ikkje-lovpålagde tenester. Rådet skal medverke til å synleggjere behova som ulike grupper med nedsett funksjonsevne har, og kva som er gode løysingar for dei. Kommunestyret bestemmer kor mange medlemmer rådet skal ha. Etter lova er det ulike alternativ for organisering å velje mellom: Eeit eige råd for menneske med nedsett funksjonsevne ( 2) Iinterkommunale representasjonsordningar/råd ( 3) Eeit felles råd for menneske med nedsett funksjonsevne og eldre ( 4) Aandre representasjonsordningar ( 2). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har understreka at det er viktig at organisasjonar for personar med nedsett funksjonsevne er med i prosessen med val av ordning, og at det bør leggjast avgjerande vekt på kva dei meiner. 3.4 Ulike frivillige ordningar med ungdomsmedverknad Barn og unge har tradisjonelt vore mindre aktive i lokalpolitikken enn resten av innbyggjarane. Mange kommunar og fylkeskommunar har derfor sett i verk tiltak for å få denne gruppa meir politisk engasjert. Ei medverknadsordning for ungdom kan vere i form av ungdomsråd, barn og unges kommunestyre og ungdommens fylkesting. Ei ordning med ungdomsråd er mest brukt, men det er ulike typar av organisering, og kva slags myndigheit desse råda har, varierer. Ungdomsråda tek opp saker på eige initiativ og uttaler seg om relevante kommunestyre- og fylkestingssaker. Rekrutteringa Side 13 av 24

37 skjer med utgangspunkt i skulane, som oftast med hjelp frå elevråda. Nokre kommunar har gjeve ungdomsråda delegert avgjerdsmyndigheit over ein tildelt sum i budsjettprosessen. Ungdomsråda manglar eit klart mandat og ei sterk formalisering. Det har derfor i stor grad vore opp til kvar kommune og fylkeskommune korleis råda skal organiserast, og kor stor innverknad dei skal få. Les meir om det i kapittel Internasjonal rett Det europeiske charteret om lokalt sjølvstyre og tilleggsprotokollen om innbyggjardeltaking Noreg ratifiserte 1. september 1989 Det europeiske charteret om lokalt sjølvstyre. Charteret inneheld føresegner om lokalt sjølvstyre og om forholdet mellom nasjonale og lokale styresmakter med sikte på å sikre lokalt sjølvstyre. Noreg reserverte seg ikkje mot nokon av artiklane i charteret og er folkerettsleg forplikta av alle føresegnene. Charteret er ikkje inkorporert som ein del av norsk rett. Det inneber at norsk rett kjem først dersom det skulle vere motstrid mellom charteret og norsk rett. Charteret kan likevel ha ein viss påverknad på norsk rett som eit tolkingsmoment der norsk rett er uklar. Noreg ratifiserte 16. desember 2009 også ein tilleggsprotokoll om innbyggjardeltaking til charteret om lokalt sjølvstyre. Charteret omfattar forholdet mellom staten og lokale styresmakter. Tilleggsprotokollen utvidar verkeområdet for charteret til å omfatte forholdet mellom dei lokale styresmaktene og innbyggjarane. Protokollen inneheld føresegner om medlemsstatane sitt ansvar for å leggje til rette for innbyggjardeltaking lokalt ikkje berre i val, men også mellom val. Medlemsstatane skal gjennom ulike tiltak realisere retten til innbyggjardeltaking. Det kan mellom anna skje gjennom informasjonstiltak, etablering av prosedyrar for involvering av innbyggjarane, ordningar for dokumentinnsyn hos lokale styresmakter og mekanismar for handtering av klagar. Frå norsk side vurderte ein det slik at det regelverket vi har i kommunelova, forvaltningslova og offentleglova, til saman oppfyller krava i tilleggsprotokollen FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne frå 2006 skal sikre lik tilgang til menneskerettane for personar med nedsett funksjonsevne. I fortalen heiter det at menneskerettane er allmenne og udelelege, og at det er nødvendig å sikre at menneske med nedsett funksjonsevne kan nyte rettane dei har, fullt ut, utan forskjellsbehandling. Konvensjonen inneheld ei rekkje føresegner som tolkar korleis menneskerettane er å forstå når det gjeld menneske med nedsett funksjonsevne. Konvensjonen byggjer på ei erkjenning av at dei andre FNkonvensjonane ikkje har vore effektive når det gjeld å hindre barrierar som først og fremst rammar personar med nedsett funksjonsevne. Konvensjonspartane har plikt til å setje i verk alle nødvendige tiltak, også gjennom lova, for å realisere dei rettane som er nedfelte i konvensjonen, og kjempe mot diskriminering av personar med nedsett funksjonsevne, jf. artikkel 4. Statane skal respektere retten til ikkje å bli diskriminert, verne personar med nedsett funksjonsevne mot diskriminering frå andre og setje i verk tiltak for å fremje likestilling. Konvensjonen omfattar både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettar. Noreg ratifiserte konvensjonen i Konvensjonen er ikkje inkorporert i norsk lov. Side 14 av 24

38 3.5.3 FN-konvensjonen om barnerettane At barn og unge har rett til å seie kva dei meiner, og å bli høyrde, er heimla i FN-konvensjonen om barnerettane, artikkel 12. Det følgjer av artikkel 12 at barn skal ha rett til å gje uttrykk for synspunkta sine i saker som vedkjem dei, og at synspunkta skal tilleggjast vekt i samsvar med alderen og utviklinga deira. Denne retten gjeld òg i rettssaker og forvaltningssaker. Føresegna gjev uttrykk for eit generelt prinsipp, og det er opp til statane å presisere og konkretisere føresegna på dei ulike saksområda. Barnekonvensjonen har vore gjeldande som norsk lov sidan FNs barnekomité har rådd norske styresmakter til å gjere det enklare for barn og unge å delta og i tillegg sikre at det blir lagt vekt på synspunkta deira. 4 Vurderingar og forslag frå departementet Den representative styringsmodellen er kjernen i det formelle lokalpolitiske styringssystemet. Innbyggjarane gjev ved val kommunestyre- og fylkestingsmedlemmer myndigheit til å ta avgjerder på sinevegner. Dei vel politiske representantar som skal sørgje for det felles beste for innbyggjarane og sjå på interesser under eitt når det skal takast avgjerder. Medlemmene i kommunale og fylkeskommunale organ har i kraft av vervet tale- og forslagsrett i saker som organet behandlar. Forslagsretten følgjer ikkje direkte av lov, men av møte- og stemmeretten til dei folkevalde, jf. kommunelova 30. Det er medlemmene i organet som har ordinær tale-, forslags- og stemmerett i formelle møte i eit kommunalt eller fylkeskommunalt organ. Det å gje andre enn dei valde representantane til eit organ dei same rettane reiser nokre grunnleggjande demokratiske spørsmål. Medlemmer i ulike medverknadsordningar får då dei same rettane som ordinære kommunestyre- og fylkestingsmedlemmer, og dei vil kunne tvinge fram avrøystingar som dei som forslagsstillarar ikkje kan delta i eller bere ansvaret for. Etter gjeldande rett er eit medverknadsorgan eit rådgjevande organ for interessene til ei særleg gruppe overfor kommunen. For å sikre ein open, brei og tilgjengeleg medverknad kan eit kommunestyre eller eit fylkesting gje representantar for desse medverknadsorgana taletid under handsaminga av ei sak. Det kan i nokre tilfelle vere ein god måte å kaste lys over ei sak på. Gjennom brukarmedverknad frå unge, eldre og personar med funksjonsnedsetjing får desse gruppene ein sjanse til å påverke avgjerdene til politikarane lokalt. Særleg viktig er det at ungdom som ikkje kan stemme ved val, får høve til å engasjere seg politisk. Gjennom ungdomsråd og andre former for medverknad har dei ei plattform der dei kan ta opp saker på eige initiativ og uttale seg om relevante saker i kommunestyret og fylkestinget. I dag har vi lovfesta ordningar for høvesvis eldreråd og råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Fordi desse ordningane er heimla i særlover, gjeld føresegnene i kommunelova og andre lover berre så lenge dei ikkje strir mot føresegnene i desse to lovene. Departementet meiner prinsipielt at det skal vere opp til den einskilde kommunen og fylkeskommunen korleis dei involverer viktige brukargrupper i lokalpolitikken, og ønskjer å vere restriktive med å påleggje kommunar og fylkeskommunar fleire faste organ og nye oppgåver. Departementet meiner at ordningane med eldreråd og råd for personar med funksjonsnedsetjing er godt innarbeidde, og foreslår derfor å føre dei vidare. Side 15 av 24

39 For å få samla reglane om kommunal organisering i kommunelova foreslår departementet at eldrerådslova og lova om råd eller anna representasjonsordning for personar med nedsett funksjonsevne blir oppheva og erstatta av ei ny, generell føresegn i kommunelova om råd for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Når det gjeld ungdomsråd, foreslår ikkje departementet å innføre ei obligatorisk ordning, men ønskjer å føre dagens frivillige organisering av ungdomsråd og andre former for ungdomsmedverknad vidare. For departementet er det viktig å gje kommunane og fylkeskommunane fridom til å organisere dette på den måten dei synest er best innanfor dei rammene lova set. I NOU 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning var det ikkje fleirtal for å lovfeste ei ordning med ungdomsråd. Utvalet samla seg om å tilrå at det skulle utarbeidast lovfesta nasjonale retningslinjer for ungdomsråd. Departementet ser ikkje noko behov for å føre vidare høvet til å bruke ei anna representasjonsordning enn råd for personar med funksjonsnedsetjing. Situasjonen er annleis når det gjeld ungdom. Mangfaldet er stort i kommunane og fylkeskommunane, og regelverket må ikkje vere til hinder for å velje andre modellar enn ungdomsråd. Nemninga "ungdomsråd" i forslaget til ny lovføresegn er meint å fange opp ulike typar faste, formaliserte medverknadsordningar for ungdom. Dette står det meir om i merknadene til lovforslaget i kapittel 11 og i omtalen av ny forskrift om ungdomsråd i kapittel 9. Med heimel i denne føresegna vil departementet seinare fremje forslag om forskrifter for kvar einskild medverknadsordning (forskrift om ungdomsråd eller anna form for ungdomsmedverknad, forskrift om eldreråd og forskrift om råd for personar med funksjonsnedsetjing). Det betyr at dei andre føresegnene i kommunelova vil supplere dette regelverket, i tillegg til føresegnene i forvaltningslova og offentleglova. Kommunestrukturen i Noreg er samansett. Dei fleste kommunar og fylkeskommunar har ungdomsråd eller medverknadsordningar, men ikkje alle. Dei kommunane og fylkeskommunane som ikkje har ungdomsråd eller andre former for medverknadsordningar, kan ha utfordringar med rekrutteringa. Ein vanleg situasjon er at åringane går på vidaregåande skule utanfor heimkommunen sin. Departementet har tillit til at dersom ungdommen sjølv og/eller "dei vaksne" i ein kommune eller eit fylke ser behov for å formalisere ei eller anna form for ungdomsmedverknad, vil det kome på plass. Det viser seg i at det er vanleg å ha ulike ordningar for ungdomsmedverknad utan at det er lovpålagt. Departementet meiner at denne tilnærminga gjev gode rammer for medverknad, samtidig som det sikrar eit handlingsrom for lokaldemokratiet. Sjølv om departementet ikkje ønskjer å foreslå ei obligatorisk ordning med ungdomsråd, er det viktig å ha reglar for korleis ei slik ordning skal organiserast, dersom ein kommune innfører eller fører vidare denne ordninga. Dei ulike typane medverknadsordningar for ungdom har til no ikkje vore forankra i eit regelverk. Dei har fungert svært ulikt i kommunane, og i ein del tilfelle har medverknadsordninga blitt organisert i strid med kommunelova. For departementet er det derfor å viktig å få eit regelverk på plass også for denne gruppa. Etter forslaget skal eldrerådet og rådet for personar med funksjonsnedsetjing framleis ha rett til å uttale seg om saker som gjeld levevilkåra deira. For at dei reelt skal få høve til å påverke, må dei få sakene i god tid før dei skal behandlast i eit politisk organ. Fråsegnene deira skal som før berre vere rådgjevande. Ei ny, frivillig ordning med ungdomsråd eller ei anna form for medverknad skal ha same status. Ved å samle medverknadsordningane i éi felles lovføresegn med forskrifter som er tilpassa kvar einskild ordning, og med berre eitt ansvarleg departement, blir det, slik departementet vurderer det, Side 16 av 24

40 enklare for kommunane og fylkeskommunane å administrere desse ordningane. Rettane som eldre og personar med nedsett funksjonsevne har etter dei lovene vi har i dag, blir førte vidare, og ingen av desse gruppene kjem dårlegare ut. 5 Sentrale føresegner i kommunelova Saksbehandlingsreglane i kapittel 6 i kommunelova har føresegner om mellom anna behandling av saker i møte, openheit, avrøystingar og val av medlemmer til folkevalde organ. Det står i 29 at desse reglane gjeld for "folkevalgte organer". Folkevalde organ er her ikkje berre dei direkte valde kommunale sjølvstyreorgana, som kommunestyret og fylkestinget omgrepet omfattar også i utgangspunktet alle kollegiale organ som er sette ned i medhald av kommunelova, sjølv om desse organa er indirekte valde. Råd for eldre, personar med nedsett funksjonsevne og ungdom, der medlemmene blir valde av eit kommunestyre eller eit fylkesting, er derfor å rekne som folkevalde organ. Nedanfor er ei kort oversikt over sentrale saksbehandlingsreglar for folkevalde organ. Rett til å krevje seg friteken frå val til andre folkevalde organ enn kommunestyret er regulert i kommunelova 14 nr. 1 bokstav c. Etter denne føresegna kan for det første den som har vore medlem av vedkommande organ dei siste fire åra, krevje seg friteken frå valet. I tillegg kan medlemmer av politiske parti krevje fritak frå å stå på listeforslag som ikkje er sette fram av dette partiet. Kommunelova 36, 37 og 38 a har reglar om at begge kjønn skal vere representerte når det skal veljast medlemmer til folkevalde organ. Etter kommunelova 40 nr. 1 har den som er vald som medlem av eit kommunalt eller fylkeskommunalt organ, plikt til å delta i møta i organet, med mindre han eller ho har gyldig forfall, til dømes på grunn av sjukdom eller vektige velferdsgrunnar. I tillegg til gyldig forfall fører inhabilitet til at ein medlem må fråtre under behandlinga av ei sak, jf. 40 nr. 3. Oppnemninga av medlemmer skal gjelde for valperioden. Ein medlem av rådet kan søkje om fritak frå vervet før funksjonstida er ute, når vedkommande ikkje uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet, jf. kommunelova 15 nr. 2. Fritaksgrunnar kan vere helseproblem, arbeidsforhold og andre velferdsgrunnar som gjer det ekstra vanskeleg å stå i vervet. Møta i eldreråda, råda for menneske med funksjonsnedsetjing og felles råd for desse gruppene er i tillegg til ungdomsråda opne for alle, med mindre ein særskild heimel, eit spesielt vedtak og grunngjeving gjev grunn til å lukke møtet, jf. kommunelova 31 om møteoffentlegheit. Møta må kunngjerast slik at alle som kan ha interesse av å vere til stades på eit møte, får kjennskap til tid, stad og dagsorden i samsvar med kommunelova 32 nr. 3. Det skal etter kommunelova 30 nr. 3 førast møtebok over saker som er behandla av råda. Kvart kommunestyre/fylkesting bestemmer sjølv korleis møtebøkene skal førast. Det følgjer av kommunelova 39 nr. 1 at kvart kommunestyre og fylkesting skal lage eit reglement for råda. Der blir det presisert nærare korleis desse gruppene kan arbeide for å påverke dei kommunale og fylkeskommunale avgjerdsprosessane, og kva sakstypar dei skal gje råd i. Kommunar og fylkeskommunar har eit særlig ansvar for å lage eit reglement for ungdomsmedverknad som er tilpassa denne gruppa, slik at det er lett å forstå kva som krevst ifølgje lov og forskrifter. Ei god sekretariatsordning er viktig for å nå dette målet. Side 17 av 24

41 6 Anna regelverk Forvaltningslova Eldreråd, ungdomsråd, råd for personar med funksjonsnedsetjing og felles råd for desse gruppene er forvaltningsorgan etter forvaltningslova 1 andre punktum. Reglane i forvaltningslova kjem dermed til bruk. Råda skal ikkje behandle saker som kan munne ut i einskildvedtak etter definisjonen i forvaltningslova 2 a jf. b. Forvaltningslova kapittel IV til VI vil dermed ikkje gjelde for saksbehandlinga i råda, derimot gjeld reglane i kapittel II og III i forvaltningslova. Det er særleg føresegnene i kapittel II om inhabilitet, saman med særreglane som følgjer av 40 nr. 3 i kommunelova, som vil vere aktuelle for rådsmedlemmene ved behandling av saker. Offentleglova Eldreråd, ungdomsråd, råd for personar med funksjonsnedsetjing og felles råd for desse gruppene må rette seg etter offentleglova, der retten til innsyn i saksdokument, journalar og liknande register er regulert, jf. 1 og 2. Eit innsynskrav etter offentleglova gjeld etter 3 journalane og saksdokumenta til eit organ, altså dei dokumenta som gjeld ansvarsområdet eller arbeidsområdet til organet. Det følgjer av offentleglova 29 første ledd andre punktum at eit innsynskrav skal behandlast «utan ugrunna opphald». Etter praksis frå mellom anna Sivilombodsmannen og lovavdelinga i Justisdepartementet er det så fort som mogleg og seinast innan tre arbeidsdagar når det handlar om vanlege innsynskrav, altså krav som gjeld vanlege brev, notat osv. Plan- og bygningslova (pbl.) Føremålsføresegna i plan- og bygningslova framhevar openheit og medverknad generelt som eit verkemiddel for å fremje berekraftig utvikling til beste for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar. Prinsippet om universell utforming skal leggjast til grunn i all plan- og byggjeverksemd, og omsynet til interesser og oppvekstvilkår for barn og unge skal få særleg merksemd, jf. pbl. 5-1, andre avsnitt. Det skal også sikrast at grupper som ikkje er i stand til å delta direkte, får høve til å medverke på annan måte. Medverknad og open deltaking i planprosessen gjeld uavhengig av om planforslagsstillaren er offentleg eller privat, men planmyndigheita har ansvar for å sikre at medverknad i planlegginga er utført, jf. pbl. 5-1, første ledd, andre setning. Planmyndigheita skal i framstillinga av planforslaget formidle korleis innspela frå dei ulike interessene er tekne vare på. Etter pbl. 3-2 har alle offentlege organ rett og plikt til å delta i planlegginga når planlegginga verkar inn på saksfeltet eller planane og vedtaka deira, og gje planmyndigheitene informasjon som har betydning for planlegginga. Diskriminerings- og tilgjengelova Føremålet med diskriminerings- og tilgjengelova lov av 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er å fremje likestilling uavhengig av funksjonsevne. Lova forbyr diskriminering og stiller krav om universell utforming, individuell tilrettelegging og aktivt arbeid for likestilling. Lova inneheld også reglar om korleis lova skal handhevast, og kva rettslege reaksjonar som finst dersom lova blir broten. Diskriminerings- og tilgjengelova av 2013 erstattar den tidlegare loven av 20. juni 2008 med same namn og er ei gjennomføring på nasjonalt nivå av den grunnleggjande menneskeretten det er ikkje å bli diskriminert på grunn av nedsett funksjonsevne. Side 18 av 24

42 7 Om innhaldet i ny forskrift om eldreråd Som omtalt i kapitla 1 og 4 vil departementet utforme forskrifter til føresegnene om råd i kommunelova. Vidare gjer vi greie for kva reglar som vil inngå i forskrift om eldreråd. Føremål Det skal vere ein føremålsparagraf der det skal stå at føremålet med rådet er å leggje til rette for at eldre blir sikra ein brei, open og tilgjengeleg brukarmedverknad i saker som betyr særleg mykje for levevilkåra til dei eldre. Oppretting Det skal vere ei føresegn om korleis eldreråd skal etablerast. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane er ansvarlege for å opprette eit råd for eldre. Kommunestyret og fylkestinget skal vedta mandat, samansetnad av og funksjonsperiode for rådet. Det vil bli foreslått at kommunestyret eller fylkestinget sjølv kan avgjere kva geografisk område eldrerådet skal etablerast for. Organisering Det skal vere ei føresegn om korleis eldreråda skal organiserast. Det skal stå at kommunestyret og fylkestinget skal sørgje for at dei administrative funksjonane, mellom anna sekretariatshjelp, blir tekne vare på. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane skal etablere gode rutinar lokalt som bidreg til at eldrerådet får aktuelle saker til behandling i god tid før kommunestyret eller fylkestinget eller eit anna folkevalt organ skal gjere vedtak i saka. Det skal vidare stå at eldrerådet skal uttale seg før kommunestyret og fylkestinget set ned eit sekretariat, før det blir fastsett saksbehandlingsreglar, og før det blir vedteke budsjett for rådet. Val og samansetnad Det skal stå at kommunestyret og fylkestinget vedtek kor mange medlemmer og varamedlemmer eldrerådet skal ha. Det skal gå fram at pensjonistforeiningar har rett til å fremje forslag om medlemmer til eldrerådet. Også folkevalde og kommune- eller fylkesadministrasjonen skal ha forslagsrett. I merknaden til lovforslaget går det fram at medlemmene skal vere fylt 60 år. Det bør veljast personar med eit vidt aldersspenn for å sikre kunnskap om ulike livsfasar. Rådet utnemner sjølv leiar og nestleiar. Oppgåver Det skal stå at eldrerådet er eit rådgjevande organ for kommunen og fylkeskommunen, og at rådet har rett til å uttale seg om alle saker som vedkjem dei. Rådet bør også involverast i utgreiingsfasen. Rådet kan ta opp saker på eiga hand. Tilrådingane og fråsegnene frå eldrerådet skal følgje saksdokumenta til det kommunale eller fylkeskommunale organet som tek den endelege avgjerda i saka. Side 19 av 24

43 Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei årsmelding som skal leggjast fram for kommunestyret eller fylkestinget. Felles råd Det skal stå at kommunestyret eller fylkestinget kan velje å opprette felles råd for eldre og personar med nedsett funksjonsevne. 8 Om innhaldet i ny forskrift om råd for personar med funksjonsnedsetjing Som omtalt i kapitla 1 og 4 vil departementet utforme forskrifter til føresegnene om råd i kommunelova. Vidare gjer vi greie for kva reglar som vil inngå i forskrift om råd for personar med funksjonsnedsetjing. Føremål Det skal vere ein føremålsparagraf der det skal stå at føremålet med rådet er å leggje til rette for at personar med funksjonsnedsetjing blir sikra ein brei, open og tilgjengeleg brukarmedverknad i saker som betyr særleg mykje for levevilkåra deira. Oppretting Det skal vere ei føresegn om korleis råd for personar med funksjonsnedsetjing skal etablerast. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane er ansvarlege for å opprette eit råd for personar med funksjonsnedsetjing. Kommunestyret og fylkestinget skal vedta mandat, samansetnad av og funksjonsperiode for rådet. Det vil bli foreslått at kommunane eller fylkeskommunane sjølve kan avgjere kva geografisk område rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal etablerast for. Organisering Det skal vere ei føresegn om korleis rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal organiserast. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane skal sørgje for at dei administrative funksjonane, mellom anna sekretariatshjelp, blir tekne vare på. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane skal etablere gode rutinar lokalt som bidreg til at rådet for personar med funksjonsnedsetjing får aktuelle saker til behandling i god tid før kommunestyret eller fylkestinget eller eit anna folkevalt organ skal gjere vedtak i saka. Det skal vidare stå at rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal få uttale seg før kommunestyret eller fylkestinget set ned eit sekretariat, før det blir fastsett saksbehandlingsreglar, og før det blir vedteke budsjett for rådet. Val og samansetnad Det skal stå at kommunestyret eller fylkestinget vedtek kor mange medlemmer og varamedlemmer rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal ha. Rådet utnemner sjølv leiar og nestleiar. Det skal gå fram at organisasjonar for menneske med funksjonsnedsetjing har rett til å fremje forslag om medlemmer til rådet. Også politikarar og administrasjonen i kommunen eller fylkeskommunen skal ha forslagsrett. Fleirtalet av medlemmene bør vere personar med funksjonsnedsetjing. Side 20 av 24

44 Oppgåver Det skal stå at rådet for personar med funksjonsnedsetjing er eit rådgjevande organ for kommunane og fylkeskommunane, og at dei har rett til å uttale seg om alle saker som vedkjem dei. Rådet bør også involverast i utgreiingsfasen. Rådet kan ta opp saker på eiga hand. Tilrådingar og fråsegner frå rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal følgje saksdokumenta til det kommunale eller fylkeskommunale organet som tek den endelege avgjerda i saka. Rådet skal kvart år utarbeide ei årsmelding som skal leggjast fram for kommunestyret eller fylkestinget. Felles råd Det skal stå at kommunestyret og fylkestinget kan velje å opprette felles råd for eldre og personar med funksjonsnedsetjing. 9 Om innhaldet i ny forskrift om ungdomsråd eller anna form for medverknadsordning for ungdom Som omtalt i kapitla 1 og 4 vil departementet utforme forskrifter til føresegnene om råd i kommunelova. Vidare gjer vi greie for kva reglar som vil inngå i forskrift om ungdomsråd eller anna form for medverknadsordning for ungdom. Føremål Det skal vere ein føremålsparagraf der det skal stå at føremålet med medverknadsordninga er å leggje til rette for at unge menneske blir sikra ein brei, open og tilgjengeleg brukarmedverknad i saker som betyr særleg mykje for levevilkåra til ungdommen. Oppretting Det skal vere ei føresegn om korleis eit ungdomsråd eller ei anna form for medverknadsordning for ungdom kan etablerast. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane er ansvarlege for å opprette eit råd for ungdom eller ei anna form for medverknadsordning, til dømes barn og ungdoms kommunestyre eller fylkesting. Dersom det skal opprettast eit ungdomsråd, skal det vere ei fast og formalisert ordning. Ekspertgruppemøte med ungdom, høyringar ved særskilde høve, etc. skal ikkje omfattast av regelverket for ungdomsråd. Kommunestyret og fylkestinget skal vedta mandat, samansetnad av og funksjonsperiode for ungdomsrådet eller ei anna medverknadsordning for ungdom. Det vil bli foreslått at kommunane eller fylkeskommunane sjølve kan avgjere kva som skal vere det geografiske området ungdomsrådet eller medverknadsordninga for ungdom skal etablerast for. Organisering Det skal vere ei føresegn om korleis eit ungdomsråd eller ei anna form for medverknadsordning for ungdom skal organiserast. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane skal sørgje for at dei administrative funksjonane, mellom anna sekretariatshjelp, blir tekne vare på. Det skal stå at kommunane eller fylkeskommunane skal etablere gode rutinar lokalt som bidreg til at ungdomsrådet eller ei medverknadsordning for ungdom får aktuelle saker til behandling i god tid før kommunestyret, fylkestinget eller eit anna folkevalt organ skal gjere vedtak i saka. Side 21 av 24

45 Det skal vidare stå at ungdomsrådet eller ei anna medverknadsordning for ungdom skal få uttale seg før kommunestyret eller fylkestinget set ned eit sekretariat og bestemmer plasseringa, før det blir fastsett saksbehandlingsreglar, og før det blir vedteke budsjett for organet. Val og samansetnad Det skal stå i forskrifta at kommunestyret og fylkestinget vedtek kor mange medlemmer og varamedlemmer eit ungdomsråd eller ei medverknadsordning for ungdom skal ha. Organet utnemner sjølv leiar og nestleiar. Det skal gå fram at det sitjande ungdomsrådet eller medverknadsordninga for ungdom, fritidsklubbar, elevråd og lokale ungdomsorganisasjonar har rett til å fremje forslag om medlemmer til eit nytt ungdomsråd eller ei ny medverknadsordning for ungdom. Også folkevalde og kommuneog fylkesadministrasjonen skal ha forslagsrett. Oppgåver Det skal stå i forskrifta at ungdomsrådet eller medverknadsordninga for ungdom er eit rådgjevande organ for kommunen og fylkeskommunen, og at dei skal ha rett til å uttale seg om alle saker som vedkjem dei. Dei bør også involverast i utgreiingsfasen. Eit ungdomsråd eller ei medverknadsordning for ungdom kan ta opp saker på eiga hand. Tilrådingane og fråsegnene frå ungdomsrådet eller medverknadsordninga skal følgje saksdokumenta til det kommunale eller fylkeskommunale organet som tek endeleg avgjerd i saka. Ungdomsrådet eller medverknadsordninga for ungdom skal kvart år utarbeide ei årsmelding som skal leggjast fram for kommunestyret eller fylkestinget. 10 Økonomiske og administrative konsekvensar For kommunane og fylkeskommunane Forslaget om eit nytt regelverk for ungdomsråd inneber at dei kommunane og fylkeskommunane som ønskjer å ha ei slik ordning, må følgje dette regelverket. Det vil kunne krevje økonomiske ressursar til sekretariatshjelp etc. og også føre til ein del administrativt meirarbeid. Sidan dei fleste kommunar og fylkeskommunar allereie har ei form for medverknadsordning for ungdom, vil det neppe bli så stor forskjell, sjølv om ordninga har vore praktisert ulikt. Når det gjeld eldreråd og råd for menneske med nedsett funksjonsevne, foreslår departementet i det alt vesentlege å føre vidare gjeldande regelverk. Sett frå kommunane og fylkeskommunane blir det derfor ikkje nemneverdig administrativt meirarbeid. Éi felles føresegn i kommunelova om råd for ungdom, eldre og personar med nedsett funksjonsevne, med tilhøyrande forskrifter som nesten er identiske, er med på å forenkle og klargjere administreringa av desse råda for kommunane og fylkeskommunane. Samla sett meiner departementet derfor at forslaget ikkje fører til behov for auka overføringar til kommunane og fylkeskommunane. For staten Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som skal behandle spørsmål om korleis ein skal forstå den nye føresegna i kommunelova med tilhøyrande forskrifter om råd for ungdom, eldre og personar med nedsett funksjonsevne. Det vil også vere nødvendig å ha utstrekt kontakt med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). BLD vil framleis ha ansvaret for politikken som har med levevilkåra for ungdommen og personar med funksjonsnedsetjing å gjere, og HOD er ansvarleg for eldrepolitikken. Departementet må også rekne Side 22 av 24

46 med at kontakt med brukarorganisasjonane innanfor saksområda til desse råda vil ta ein del tid. For departementet blir dette ei ny oppgåve som vil krevje at det blir sett av administrative ressursar innanfor eksisterande rammer. 11 Lovforslag I kommunelova (lov 25. september 1992 nr. 107) skal ny 10 b lyde: 10 b Råd for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse Kommunestyret og fylkestinget skal selv velge eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse. Kommunestyret eller fylkestinget bestemmer selv om det skal etableres et ungdomsråd med en valgperiode på inntil to år. Rådene er rådgivende organer for kommunen og fylkeskommunen og har rett til å uttale seg i saker som gjelder ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Departementet gir forskrifter om oppgaver, organisering og saksbehandling for råda Merknader til lovforslaget Kommunelova får ei ny føresegn i kapittel 2 som dreier seg om kommunale og fylkeskommunale organ: 10 b om råd for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Føresegna erstattar dei to særlovene om eldreråd og råd eller anna representasjonsordning for personar med nedsett funksjonsevne, som begge blir oppheva. I første ledd står det at kvart kommunestyre og fylkesting skal etablere eit eldreråd og eit råd for personar med funksjonsnedsetjing. Kommunestyret og fylkestinget kan ikkje delegere myndigheit. I motsetning til tidlegare blir det ikkje opna for val av ei anna medverknadsordning enn "råd" for personar med funksjonsnedsetjing. Det blir for det første grunngjeve med at det tidlegare ikkje har vore ein tilsvarande valfridom for eldre, og ein går ut frå at rådsmodellen gjev arbeidet større legitimitet og dermed også større gjennomslagskraft. Vidare står det i første ledd at kommunestyret og fylkestinget også skal velje medlemmer til desse råda. Ifølgje fjerde ledd ligg det til departementet å lage forskrifter om korleis kommunane og fylkeskommunane skal velje medlemmene, kor mange medlemmer det skal vere, korleis råda skal organiserast, kva for oppgåver råda skal ha, etc. Det følgjer av andre ledd at det er opp til det einskilde kommunestyret eller fylkestinget å bestemme om dei vil ha eit tilsvarande råd for ungdom. Dette er ei frivillig ordning, i motsetning til råda for eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Det står at valperioden for ungdomsråd er på inntil to år. Grunnen er at ungdom er i ein livsfase der det er upraktisk å binde seg til den ordinære valperioden på fire år. At nemninga "ungdomsråd" er brukt, er ikkje til hinder for at kommunestyret eller fylkestinget kan velje ei form for medverknad som ut frå lokale forhold er betre eigna, som barn og unges kommunestyre, etc. Dersom eit kommunestyre eller fylkesting innfører ei fast og formalisert ordning med ungdomsråd eller ei anna medverknadsordning for unge, må ordninga følgje det regelverket som er laga for denne ordninga. Det følgjer av fjerde ledd i paragrafen. Side 23 av 24

47 "Eldre" er i denne samanhengen menneske som har fylt 60 år. Dette er ei endring i forhold til gjeldande rett. I eldrerådslova 2 andre ledd står det at fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjonistar. I rundskrivet til lova er "alderspensjonist" definert som ein som tek imot alderspensjon. Det er ikkje eit krav at dei tek imot pensjon frå folketrygda, dvs. at dei også kan vere under 62 år. Personar som ikkje tek imot alderspensjon, blir uansett rekna for å vere alderspensjonistar når dei har fylt 67 år. Departementet meiner det er ei forenkling å operere med ei aldersgrense for eldre på 60 pluss. Det er mange yrke som utløyser ein alderspensjon i tidleg alder, utan at personane det gjeld, blir rekna som "eldre" i vanleg språkbruk. Det kan også vere føremålstenleg at personar som er i sluttfasen av yrkeslivet, kan veljast inn i eit eldreråd og dele erfaringane sine om overgangen frå arbeidsliv til pensjonisttilvære. "Personar med funksjonsnedsetjing" omfattar personar med tap av eller skade på ein kroppsdel eller kroppsfunksjon. Både fysiske, psykiske og kognitive funksjonar er rekna med. "Ungdom" har her ei øvre aldersgrense på 18 år. Ein ungdom som fyller 19 eller 20 år i løpet av valperioden, kan likevel halde fram i vervet ut perioden. Ifølgje norsk lov og FNs barnekonvensjon er alle under 18 år å rekne som "barn". Etter det departementet kjenner til, er det ikkje mange medverknadsordningar der representantane er under 12 år. Vi meiner at slike organ må kunne setjast saman etter ei totalvurdering i den einskilde kommunen og fylkeskommunen, og ønskjer ikkje å gje dei folkevalde mindre handlingsrom enn dei har i dag. I tredje ledd står det at råda for ungdom, eldre og personar med nedsett funksjonsevne kan gje kommunestyret eller fylkestinget råd i saker som er viktige for desse tre gruppene. Retten til å uttale seg i saker som er viktige, inneber at tilrådingane deira skal formidlast til kommunestyret eller fylkestinget før dei gjer vedtak. Medlemmer av desse råda har ikkje rett til å delta i møta med mindre dei er inviterte av kommunestyret eller fylkestinget for å gjere greie for synspunkta sine i ei konkret sak. Dei kan likevel vere til stades på opne møte i kommunen, på same måte som allmenta elles, i tråd med reglane om møteoffentlegheit. Råda for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing skal kunne uttale seg i saker på eige initiativ og i sakene dei får tilsendt. Saksfeltet vil til dømes vere tenester (som helse-, skule-, kulturog transporttilbod) som er retta mot desse gruppene, og meir overordna saker i form av planarbeid (kommune- og økonomiplan), i tillegg til budsjett. Side 24 av 24

48 Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2016/ Dykkar referanse Ullensvang herad, Heradshuset, 5780 Kinsarvik ULLENSVANG HERAD - BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 14.desember Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Etter 15 i forskrifter om årsbudsjettet skal årsbudsjettet, slik det er vedteke av kommunestyret, liggja føre som eige dokument innan 15. januar. Økonomiske oversyn må vera utarbeidd innan 1. mars i budsjettåret. Etter kommunelova 45 tredje punkt skal innstillinga til årsbudsjett ha vore lagt ut til offentleg gjennomsyn i minst 14 dagar før handsaming i kommunestyret. Det er lagt opp til auke i skatteøyret for kommunane frå 11,35 prosent i 2015 til 11,8 prosent i Frie inntekter Kommunen har budsjettert med kr. 79,9 mill. i skatt på eige og inntekt for Av dette utgjer naturressursskatten kr. 4,6 mill. I 2015 var det ein samla skatteauke for kommunane i landet på 6,0 prosent. Det er no rekna med ein skatteauke for kommunane frå 2014 til 2015 også med 6,0 prosent. Kommunen sitt skattenivå i 2015 var 87,4 prosent av landsgjennomsnittet. I rammeoverføring til kommunane er det symmetrisk inntektsutjamning. Kommunar med skattenivå over landsgjennomsnittet får eit trekk i 2016 tilsvarande 60 prosent av differansen mellom eige skattenivå og landsgjennomsnittet. Kommunar med skattenivå under landsgjennomsnittet får kompensasjon i 2016 tilsvarande 60 prosent av differansen mellom landsgjennomsnittet og eige skattenivå. Kommunar med skattenivå under 90 prosent av landsgjennomsnittet får også tilleggskompensasjon tilsvarande 35 prosent av differansen mellom 90 prosent av landsgjennomsnittet og eige skattenivå. Kommunen sine frie inntekter består av ordinær skatt og statleg rammeoverføring, medrekna inntektsutjamning. Sum frie inntekter er budsjettert til kr. 211,5 mill. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

49 Inntektsprognosen for 2016 er no oppdatert med førebelse innbyggjartal per og innkomen skatt i Grunnlaget for inntektsutjamninga vil vere innbyggjartal per For innbyggjartilskot og utgiftsutjamninga med aldersfordeling er grunnlaget innbyggjartal per Dei budsjetterte frie inntektene er ikkje for høge samanlikna med den siste inntektsprognosen. Eigedomsskatt Det er budsjettert med om lag kr. 11,6 mill. i eigedomsskatt for Innkomen eigedomsskatt i 2015 var i underkant av kr. 11,5 mill. Eigedomsskatten for 2016 er sju promille på verk og bruk og anna næringseigedom. Denne delen av budsjettert eigedomsskatt utgjer om lag kr. 5,8 mill. Eigedomsskatt på bustader og fritidseigedomar er tre promille og utgjer også om lag kr. 5,8 mill. Andre generelle inntekter Prognosen for netto inntekt frå sal av konsesjons- og erstatningskraft i 2016 er kr. 9,7 mill. I 2011 var denne inntekta på sitt høgaste nivå med kr. 22,2 mill. Det er budsjettert med nettoinntekt i heimfallsinntekter på kr. 4,7 mill. for i år. I tillegg er det budsjettert med ei årleg overføring frå Tysso II, pårekna til kr. 1,6 mill. i år. Dei reduserte kraftprisane har gitt kommunen lågare inntekter i dei siste åra. Det er budsjettert med kr. 2,5 mill. i utbytte frå Hardanger Energi AS. Det er vidareført på same nivå i økonomiplanperioden. Pris og kostnadsvekst Den samla pris- og kostnadsveksten i kommunane (kostnadsdeflatoren) er i statsbudsjettet 2,7 prosent. I det inngår pårekna lønsvekst også med 2,7 prosent. Avdrag I økonomireglane er det gitt minimumskrav for storleiken på årlege avdrag. Etter kommunelova 50 sjuande ledd kan attståande løpetid for kommunen si samla gjeldsbyrde ikkje overstiga den vegde levetida for kommunen sine anleggsmidlar ved det siste årsskiftet. Kommunelova set eit minstekrav til totale låneavdrag for kommunen. Ein hovudregel vil vere at årlege låneavdrag som eit minimum må utgjere om lag 3,5-4 prosent av lånegjelda ( når formidlingslåna og avdrag på slike lån ikkje er rekna med ). Fylkesmannen tilrår kommunane at dei ordinære avdraga minst er på dette nivået. Det er budsjettert med kr. 8,2 mill. i ordinære avdrag (utanom avdrag på formidlingslån). Det utgjer om lag 3,9 prosent av kommunen si lånegjeld. Dei budsjetterte avdraga oppfyller det tilrådde minstenivået for ordinære avdrag. 2

50 Driftsresultat Kommunelova 46 punkt 6 legg til grunn at det blir budsjettert med eit driftsresultat som minst er tilstrekkeleg til å dekka renter, ordinære avdrag og nødvendige avsetjingar (inkl. inndekning av underskot ). Paragraf 3 i forskriftene om årsrekneskapen presiserer nærare det driftsrekneskapen og investeringsrekneskapen skal omfatta. Som hovudregel må til dømes ei inntekt og innbetaling som ikkje er ordinær bli ført i investeringsrekneskapen. Netto driftsunderskot i budsjettet er om lag kr. 6,8 mill. Underskotet er planlagt dekt med bruk av disposisjonsfond. Budsjettert netto driftsunderskot svarer til - 2,0 prosent av driftsinntektene. Budsjettert netto driftsunderskot har samanheng med utviklinga i dei siste åra med lågare frie inntekter og lågare inntekter knytte til kraftprisane. Kommunane er i tidlegare år tilrådd å ha eit netto driftsoverskot i prosent av driftsinntektene på minst tre prosent, basert på prinsippet om formuebevaring. Momskompensasjon frå investeringar har til og med 2013 vore inntektsført i driftsrekneskapen. Frå og med 2014 vart momskompensasjonen frå investeringar i staden inntektsført direkte i investeringsrekneskapen. På denne bakgrunn reduserte Det tekniske berekningsutvalet for kommunal og fylkeskommunal økonomi i sin rapport frå november 2014 det tilrådde nivået for netto driftsoverskot, i prosent av driftsinntektene, frå tre prosent til 1 ¾ prosent for kommunane generelt. ( For fylkeskommunane er det tilrådd eit høgare nivå som følgje av ansvar for tidlegare riksvegar). Fylkesmannen si vurdering er at netto driftsoverskot bør vere noko høgare enn 1 ¾ prosent av driftsinntektene for å kunne handtere svingingar i inntektene og for å ha stabilitet i tenestene. I rekneskapen for 2014 var det eit netto driftsoverskot med om lag kr. 8,8 mill., eller 2,5 prosent av driftsinntektene. I førebels rekneskap for 2015 er det eit netto driftsoverskot med om lag kr. 4,7 mill., eller 1,3 prosent av driftsinntektene. Det er eit rekneskapsoverskot for 2015 etter netto avsetjing med i underkant av kr. 2,7 mill. Kommunen har disposisjonsfond ved utgangen av 2015 med om lag kr. 23 mill. Investering, lånegjeld og kapitalutgifter I 2016 er det planlagt brutto investeringar for til saman om lag kr. 35,0 mill. Dei største investeringane er i Kinsarvik barnehage, brannbil, sikring mot ras og innan sektor for vatn og avlaup. Av dei samla investeringane på kr. 35,0 mill. er om lag kr. 6,5 mill. sjølvfinansierande investeringar gjennom avgifter (vatn og avlaup) og leigeinntekter (bustader ) m.m. Det er budsjettert med låneopptak kr. 6,5 mill. til dei sjølvfinansierande investeringane. Dei ordinære investeringane på kr. 28 ½ mill. blir finansierte med låneopptak (kr. 21,9 mill.) og momskompensasjon m.m. 3

51 Vi har rekna ordinær langsiktig gjeld per for kommunane samla i fylket, utanom Bergen, til kr ,- per innbyggjar. I dette talet er ikkje pensjonsforplikting medrekna. Det tilsvarande talet for kommunen er kr ,-. Det generelle gjeldsnivået for kommunane i landet har auka og nivået må bli vurdert som høgt. Kommunane samla i fylket, utanom Bergen, har eit gjeldsnivå som ligg noko høgare enn landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet si langsiktige lånegjeld ved utgangen av 2014 var kr ,- per innbyggjar. Pensjonsforplikting er ikkje medrekna. Kommunen hadde ei brutto lånegjeld ved utgangen av 2015 med omlag kr. 207,8 mill., eller kr ,- per innbyggjar. Brutto lånegjeld vil auka i økonomiplanperioden. Om lag 27 prosent av lånegjelda er knytt til sjølvfinansierande investeringar i økonomiplanperioden. Det er viktig at kommunen over tid opprettheld eit moderat gjeldsnivå. Oppsummering Det er budsjettert med eit netto driftsunderskot for 2016, planlagt dekt med bruk av disposisjonsfond. Kommunen hadde netto driftsoverskot i rekneskapen for 2014 og Det er viktig at kommunen får netto driftsoverskot også i 2016 og at det blir tilstrekkeleg stort. Kommunen har hatt eit moderat gjeldsnivå og det er viktig at lånegjelda framleis blir på eit moderat nivå over tid. Med helsing Lars Sponheim Rune Fjeld ass. fylkesmann Brevet er godkjent elektronisk og har difor inga underskrift Gjenpart : Indre Hordaland revisjonsdistrikt, Postboks 274, 5702 Voss Hordaland fylkeskommune, Sekretariat for kontrollutval, Postboks 7900, 5020 Bergen 4

52 ULLENSVANG HERAD Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Vår ref. 15/ Saksh. Kent Geirmund Dagsland Håkull Arkiv Dato Jp.id. 16/1328 Tlf N Melding om fjerning av ikkje omsøkt tiltak - Hesthamar, Ullensvang herad Me viser til tidlegare korrespondanse i saka. Ullensvang herad har no fjerna den ikkje omsøkte krossen oppført i konflikt med sikringssona rundt eksisterande kulturminne. Krossen vil vere lagra på Heradshuset i Kinsarvik fram til Me har varsla Tyskland sin ambassade i Oslo, for å orientera eventuelle familiemedlemar. Krossen vil verta destruert dersom me ikkje høyrer noko attende frå eventuelle pårørande i løpet av Ullensvang herad Org.nr: Telefon: Heradshuset Bankgiro Telefaks: KINSARVIK E post: postmottak@ullensvang.herad.no

53 Side 2 av 3

54 Me takkar for hjelpa i samband med denne saka. Med helsing Ullensvang herad Kent Geirmund Dagsland Håkull Planleggjar Kopi til: Tysklands ambassade - Oslo Kopi til arkiv og kopibok Side 3 av 3

55 PROTOKOLL STYREMØTE 11.FEBRUAR KL 1230, NABOHJØRNA TILSTEDE: Elin Frønsdal, Morten Sørensen, Nina Nesheim, Kjell Magnar Mellesdal, Else Berit Helle, Leif Kongestøl og Britt Helen Aasbø Møteleder: Elin Frønsdal SAK 1 SAK 2 Protokoll fra styremøte godkjent og signert Enstemmig vedtatt at Krisesenter vest IKS blir medlem av Krisesentersekretariatet. SAK 3 Daglig leder orienterte om status Vi har hatt 139 kvinner, barn og menn som døgnbrukere og 2211 døgn. En økning fra 2014 Kjelleren på avd Stord er under rehabilitering for å bli ungdomsrom/samtalerom Stilling som fagansvarlig miljøterapeut er utlyst SAK 4 SAK 5 Styrets leder gir tilbakemelding til leder av Representantskapet vedrørende utarbeidelse av rutiner for valg Møte plan for våren kl kl 1230 SAK 6 Eventuelt Elektronisk fagsystem som sikrer god kontinuitet og sikker oppbevaring av dokumentasjon. Daglig leder undersøker ytterligere systemet som flere krisesentre benytter seg av. Elin Frønsdal Morten Sørensen Nina Nesheim Kjell Magnar Mellesdal Else Berit Helle Leif Kongestøl

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72 Fra: Børge Skårdal Sendt: 1. mars :38 Til: Solfrid Borge; postmottak Ullensvang herad Emne: E134 og arm til Bergen. Vedlegg: Håndbok Konsekvensanalyser - regionale effekter.pdf; Eit raskare vegsamband frå E134 til Bergen.docx Til Ullensvang herad v/ ordførar Solfrid Borge E134 og arm til Bergen. Med bakgrunn i at det ikkje blir nokon KVU for «arm til Bergen» har vi ei tid drøfta med aktuelle kommunar om vi likevel kunne gjere ei avgrensa analyse av lokale og regionale verknader og eventuelt anna avklaringsarbeid. På det siste møtet var Ullensvang representert ved Terje Bleie. Det er laga eit kort notat om saka, med forslag til finansiering av vidare arbeid. Eg ber Ullensvang vurdere om dei kan gje tilskot til dette arbeidet. I NTP som blei lagt fram i går, var ny RV13 i Oddadalen ikkje med. Her ligg det føre godkjend kommunedelplan. Påvirkningarbeidet fram mot handsaming i Stortinget våren 2017 vil fokusere på E134 Seljestad-Røldal-Vågsli, RV13 Oddadalen og E134 Bakka-Solheim. Ta gjerne kontakt viss det er spørsmål til saka. Med vennleg helsing E134 Haukelivegen AS Børge Skårdal, dagleg leiar ; < bs@vtnu.no <mailto:bs@vtnu.no> Denne E-posten er filtrert av MessageLabs Security System. For meir informasjon, besøk <

73 Eit raskare vegsamband frå E134 til Bergen. Bakgrunn. For alle kommunar i Hordaland er det viktig med gode vegsamband inn til fylket, seg i mellom og inn mot fylkeshovudstaden. Her er det mange behov og mange løysingar som må til. Store statlege satsingar framover er mellom anna på E39 og E16, men også fylkeskommunen satsar mykje. Med lokale og fylkeskommunale midlar i kombinasjon med bompengefinansiering er det i dette området satsa store beløp dei siste åra. M.a. er Folgefonntunnelen, Jondalstunnelen og Tyssetunnelen bygd, FV48 er rusta opp og det er bygd nytt fergeleie på Årsnes. Trass i store investeringar, eit område med til dels lang og tungvinn veg til Bergen, er den søraustre delen av Hordaland. Aust-vestutgreiinga. For om lag eit år sidan la Statens vegvesen fram si tilråding om framtidige hovudsamband aust-vest i Sør-Norge. For sørsida av Hardangervidda blei det anbefalt å satse på E134, der E134 i framtida skal gå både til Haugesund (som i dag) og Bergen. Tanken om E134 til Bergen hadde for elles eit breitt fleirtal på Stortinget då inneverande NTP blei handsama våren Statens vegvesen foreslo at nøyare vurdering av mulige traséar på strekninga E134 Bergen skulle gjerast gjennom ein KVU konseptvalutgreiing. Vegvesenet fann i alle fall at ein moderne, fergefri veg frå E134 til Bergen var svært lønnsam med 14 mrd i netto nytte. Regjeringa sin delkonklusjon. Den 18. desember 2015 kom regjeringa med ein delkonklusjon på aust-vestutgreiinga. E134 Drammen- Haugesund blir anbefalt som det eine aust-vestsambandet det bør satsast på. Derimot var det ikkje fleirtal i stortingsgruppene til dei 2 regjeringspartia for å inkludere «arm til Bergen» i vedtaket og å gjennomføre ein KVU for nærare avklaring av traséval. Denne konklusjonen krev aktivt arbeid vidare viss vi vil fremje dette sambandet. Lokale og regionale verknader. I aust-vestutgreiinga var Vegvesenet mest opptatt at nasjonale omsyn og å effektivisere trafikken gjennom kortare avstandar og raskare kjøretid. Ut frå dette har ein så berekna trafikantnytte m.m. Dei same investeringstiltaka har også den effekten at dei kortar ned dei interne reiseavstandane. Dette medfører nye muligheter for næringslivet (rekruttering, marknad, kostnadsreduksjon) og for folk flest (arbeid, kulturopplevingar, utdanning, helse, service og handel). Ulike lokale og regionale effektar må dokumenterast og kvantifiserast viss dei skal få verknad for vidare arbeid med dette sambandet. Staten vil ikkje gjere dette, men kommunane kan få dette gjort om dei vil. Vi trur at vi vil trenge god dokumentasjon på dette framover. Vår anbefaling er derfor at kommunane finansierer ei slik utgreiing og at denne blir ferdigstilt raskt (i løpet av april). Finansiering av utgreiingsarbeidet. På grunnlag av sonderingar i marknaden og etter drøfting med kommunane har vi blitt samde om i fellesskap å finansiere 1 mill kr til dette føremålet. Denne kostnaden må delast på kommunane. Vi har tatt utgangspunkt i ein fast del og ein del som er avhengig av innbyggjartal. I tilleg er beløpa avrunda og tilpassa det vi trur er realistisk å få til. Forslag til kostnadsdeling blir då slik: Fusa Jondal Samnanger Odda Kvam Ullensvang Vedlagt dette notatet er utdrag av Vegvesenet si handbok om det aktuelle temaet. Børge Skårdal Dagleg leiar E134 Haukelivegen AS bs@vtnu.no

74 Vegdirektoratet 2014 versjon 1.1 Konsekvensanalyser VEILEDNING Håndbok V712

75 TILLEGGSANALYSER :: KONSEKVENSANALYSER 8.3 Lokale og regionale virkninger Lokale og regionale virkninger handler om å synliggjøre hvordan tilgjengelighetsforbedringer eller endrede forutsetninger for å utnytte arealer, kan gi nye muligheter eller begrensninger for befolkning og næringsliv lokalt og/eller regionalt. Nettovirkningene for samfunnet som helhet er allerede inkludert i den samfunnsøkonomiske analysen, eller inngår i netto ringvirkninger. En kan derfor ikke legge summen av lokale og regionale virkninger til effektene for samfunnet som er oppsummert i kapittel 7. Det kan likevel være ønskelig å synliggjøre lokale og regionale effekter. Det bør da framgå hvilke effekter som allerede er regnet på i andre deler av analysen, og hvilke som eventuelt ikke er det. Investeringer i transportinfrastruktur påvirker lokal og regional utvikling i hovedsak gjennom å endre forutsetningene for transport- og trafikkmønster. Endringer i transport- og trafikkmønsteret er derfor utgangspunktet for analyse av lokal og regional utvikling. Et sentralt poeng er at dette i stor grad vil være kumulative virkninger, dvs. at endringene påvirker hverandre på en dynamisk måte. I mange tilfeller kan en si at samferdselstiltaket kan være utløsende faktor som får virkningsspiralen til å begynne, men at det er en rekke betingelser som må være oppfylt for at de andre virkningene skal inntreffe. I slike sammenhenger vil det være viktig å presisere at endringene ikke bare er en konsekvens av samferdselstiltaket, men at samferdselstiltaket vil kunne være medvirkende, og i noen tilfeller en nødvendig forutsetning. Se også omtalen av årsak og virkning i kapittel 4.3. For prosjekter og tiltak der analyser av lokal og regional utvikling er aktuelle, må ambisjonsnivået tilpasses til hva som er beslutningsrelevant. Dette bør tenkes gjennom allerede ved utformingen av planprogrammet, slik at det ikke blir krevd kostbare og tidkrevende utredninger som ikke gir beslutningsrelevant informasjon Avgrensning av analyseområdet Analyseområdet for å vurdere lokal og regional utvikling må ha de avgrensningene som beslutningstakerne er opptatt av, her kalt «interesseområdet». For de fleste kommunedelplaner vil dette være kommunen. Interesseområdet kan være ett område eller satt sammen av delområder som beslutningstakerne er opptatt av, eksempelvis bygder, bydeler og/eller boligområder. For prosjekter som angår flere kommuner, kan interesseområdet være en eller flere regioner, og kommunene blir da delområder. Vanligvis vil det være hensiktsmessig å dele opp interesseområdet slik at fordelingsmessige aspekter kommer godt fram Avgrensning av temaer Før en går i gang med analyser, er det nødvendig å gjennomgå hvilke temaer som er aktuelle og hvilke spørsmål som er viktige for beslutningstakerne å få belyst. I Tabell 8 2 er det satt opp en sjekkliste som kan gjennomgås som et første steg i arbeidet med å utarbeide et utredningsopplegg for lokale og regionale virkninger. Dagens struktur og forventet utvikling, er utgangspunkt for alle spørsmålene i Tabell 8 2, med unntak av de tre siste. Disse spørsmålene har lengre horisont og relaterer seg til at transporttiltak kan gi virkninger i flere omganger, som beskrevet over. Ved avkryssing i sjekklisten kan det være hensiktsmessig å tenke gjennom spørsmålene sett ut fra ulike aktørers ståsted, eksempelvis private virksomheter, offentlige virksomheter, ulike befolkningsgrupper og fra ulike geografiske ståsteder (tettsteder, lokalsamfunn, boområder). Aktørene kan selv være brukere av transportsystemet, de kan ha brukerne av transportsystemet som sitt marked, eller de kan drive en virksomhet som er beskyttet mot konkurranse på grunn av det eksisterende dårlige transporttilbudet. 211

76 KONSEKVENSANALYSER :: TILLEGGSANALYSER Tabell 8-2. Sjekkliste for utvelgelse av temaer innen lokal og regional utvikling i planprogramfasen TEMA / SPØRSMÅL Ja Kanskje Nei Arbeidsmarked: Vil tiltaket innebære endringer i type og antall tilgjengelige arbeidsplasser for arbeidstakerne i regionen (nye betingelser for arbeidsreiser)? Vil tiltaket endre det geografiske rekrutteringsområdet for arbeidskraft for private bedrifter og offentlige virksomheter i regionen eller i naboregionen/pressområdet? Private og offentlige virksomheter: Vil tiltaket effektivisere virksomhetenes transport (varetransport til og fra bedriftene, bedriftenes tjenestereiser, bedriftenes tilgang til service)? Vil tiltaket bidra til en mer effektiv struktur? (lokalisering av lager, sammenslåing av logistikkfunksjoner for eksisterende virksomheter, sammenslåing av enheter?) Vil tiltaket innebære endrede markedsmuligheter for private virksomheter? Vil tiltaket innebære endret tilgjengelighet til offentlige virksomheter for kunder eller brukere? Vil tiltaket gi endrede muligheter for turisme eller reiseliv? Endret struktur på fritids- og handlemønster for befolkningen: Vil tiltaket bidra til at befolkningen foretar innkjøp på andre steder? («handelslekkasje» til andre regioner, endring innen regionen) Vil tiltaket bidra til at befolkningen får endret tilgjengelighet til fritidstilbud? Kommunikasjonsknutepunkter: Vil tiltaket innebære etablering av nye kommunikasjonsknutepunkter? Endret transport- og arealbruk som konsekvens av tiltaket: Vil tiltaket føre til endret lokalisering/ etterspørsel etter etablering av private virksomheter? Vil tiltaket føre til endret lokalisering av offentlige virksomheter? Vil tiltaket føre til endret lokalisering av / etterspørsel etter boliger / bosetting? Vil tiltaket føre til endret etterspørsel etter hytter / fritidsboliger? Regiondannelse og senterstruktur: Vil tiltaket innebære en utvidelse av den funksjonelle regionen? Vil tiltaket knytte lokalsamfunn, lokale områder eller kommunedeler tettere sammen? Vil tiltaket kunne bidra til etablering av nye sentra eller endring av senterutforming? I den enkelte konsekvensanalyse kan det være hensiktsmessig å reformulere de generelle problemstillinger og temaer som er gjennomgått her, slik at undersøkelsene blir konkrete med hensyn til tiltaket, influensområdet og de aktørene (gruppene) som blir berørt. Det kan også være aktuelt å inkludere andre temaer og problemstillinger som er aktuelle lokalt. I mange tilfeller vil det foreligge mål om lokal eller regional utvikling og offentlige planer på ulike nivåer. Disse kan brukes som utgangspunkt for å finne fram til hvilke forhold som bør utredes. For regionale virkninger kan det også være relevant å utrede om og hvordan samferdselstiltaket vil endre muligheter for å oppnå spesifikke mål, for eksempel om tiltaket vil fjerne barrierer for ønsket utvikling, uten at en kan si at dette alene er tilstrekkelig til at den ønskede utviklingen faktisk kommer. Et tiltaks innvirkning på lokal og regional utvikling vil være avhengig av temaet. Dette må derfor være grunnleggende for hvordan utredningen skal gjøres. 212

77 TILLEGGSANALYSER :: KONSEKVENSANALYSER Aktuelle deltemaer I det følgende er det satt opp en del lokale og regionale virkninger som kan være aktuelle å undersøke. Det bør framgå av planprogrammet hvilke temaer som er aktuelle og relevante, og det er disse som skal utredes. Det forutsettes også at første steg i utredningsarbeidet (se sjekklisten i figur 8.3) allerede er gjennomgått slik at aktuelle temaer og problemstillinger er klargjort. Noen av temaene som tas opp her kan være netto ringvirkninger, andre er rene fordelingsvirkninger. Mange av temaene henger sammen, men det er her forsøkt å skille dem fra hverandre for å gjøre analysen enklere. Tilgang til et større arbeidsmarked Utredning av dette temaet vil være basert på registrering og kartfesting av hvor befolkningen er bosatt og hvor arbeidsplassene er lokalisert. Dette må framstilles med tanke på det geografiske nivået vurderingene skal gjøres for. Aktuelle spørsmål å besvare er: I hvilken grad vil tiltaket bidra til at arbeidstakerne i berørte regioner eller lokalsamfunn får endret tilgang til arbeidsplasskonsentrasjoner? I hvilken grad vil tiltaket bidra til at private og offentlige virksomheter får et endret område å rekruttere arbeidstakerne fra? Transport- og tilgjengelighetsanalyser gir grunnlagsdata for dette temaet. Virkningen kan for eksempel presenteres på kart, ved hjelp av reisetidsområde fra henholdsvis arbeidsplasskonsentrasjoner eller boligområder, eller som ulik forventet vekst i ulike soner. Tilgang til nye handels- og fritidsmønster Nye samferdselsforbindelser eller utbedring av eksisterende bidrar til at befolkningens tilgjengelighet til butikker, service og fritidstilbud (kultur, idrett, friluftsliv, sosiale møtesteder) endres og dermed kanskje også deres innkjøps- og fritidsvaner. Problemstillingene her er: Hvordan og i hvilken grad vil tiltaket bidra til at befolkningen foretar innkjøp eller benytter seg av tjenestetilbud på andre steder enn før? Hvordan og i hvilken grad vil tiltaket bidra til at befolkningen endrer bruken av fritidstilbud? Transport- og tilgjengelighetsanalyser gir, på samme måte som over, grunnlagsdata for dette temaet. Virkningen kan for eksempel presenteres på kart, ved hjelp av reiseområde fra henholdsvis handelsområder, service- og kulturinstitusjoner, idrettsarenaer, fritidstilbud og sosiale møtesteder eller boligområder, eller som ulike forventet vekst i ulike soner. Eksisterende næringsliv Spørsmålet er hvordan samferdselstiltaket vil virke på varetransporter, logistikk-kjeder og tjenestereiser for private og offentlige virksomheter. Problemstillingene her er: Hvordan og i hvilken grad vil tiltaket påvirker det eksisterende næringslivet og private og offentlige virksomheter i interesseområdet? Hvordan og i hvilken grad vil tiltaket bidra til at lokale/regionale virksomheter får lettere tilgang til nye markeder? Transportbedrifter og kollektivselskaper vil være blant virksomheter som påvirkes sterkest av tiltakene. Bedrifter som har markeder langt utenfor interesseområdet, vil kunne ha nytte av tiltak som påvirker tilgjengeligheten til og fra området. Erfaringsmessig er imidlertid selv store lokale transportforbedringer ofte marginale for produksjonsbedrifter med marked langt unna. Bedrifter som konkurrerer med andre bedrifter nær interesseområdet, vil kunne møte sterkere konkurranse. Butikker på et sted som får bedre tilgjengelighet til en by, vil kunne bli utkonkurrert av andre butikker med større tilbud og lengre åpningstider i eller nær byen (se også handle- og 213

78 KONSEKVENSANALYSER :: TILLEGGSANALYSER fritidsmønster). Bedrifter med markeder internt i det aktuelle interesseområdet, for eksempel distribusjon, varehandel, og tjenester innen offentlig og privat sektor som dekker et lokalt/regionalt område, vil ofte ha nytte av tiltaket dersom det bedrer transporttilbudet innen interesseområdet. Strukturelle endringer innen næringsliv og handel Vanligvis er det interesse for om tiltaket vil bidra til å vitalisere næringslivet og skape flere arbeidsplasser. Endringene kan komme både på kort og lang sikt. Spørsmålene her er: Hvordan og i hvilken grad vil tiltaket bidra til å skape flere og nye virksomheter og arbeidsplasser? Hvordan og i hvilken grad vil tiltaket bidra til hvor disse eventuelt vil komme? Tiltak kan på kort sikt gi effektiviseringseffekter som innebærer at antall arbeidsplasser reduseres. Dette skjer ofte i virksomhet som har lokale markeder/ lokale brukere og dekker de aktuelle områdene. Endringene kommer gjerne umiddelbart, også før tiltaket åpner, fordi en vet det kommer. Bedrifter som lever av kunder som kommer forbi, for eksempel vegkroer, kiosker, dagligvarehandel og bensinstasjoner, vil kunne miste mye av kundegrunnlaget dersom vegen legges om. Denne type virksomhet kommer ofte tilbake etter hvert langs den nye vegen, men det kan komme utenfor det aktuelle interesseområdet eller gi færre arbeidsplasser. På lenger sikt kan dette imidlertid bidra til et generelt lavere kostnadsnivå og bedre service i området. Dette kan gi positive ringvirkninger for å opprettholde og skape nye arbeidsplasser, også i virksomhet som ikke har direkte nytte av tiltaket. Kortere reisetid til et større senter med stort vareutvalg og mange butikker, kan føre til at mindre tettsteder og bydelssentra i nærheten taper markedsandeler. Resultatet kan bli vekst i antall butikker og vareutvalg i det større senteret med tilsvarende nedgang for de mindre stedene. Resultatet kan også bli vekst i antall nye næringer og arbeidsplasser i tilknytning til vegen fordi dette gir kortere og mer effektiv tilgang til arbeidsplasser for befolkningen lenger unna. Denne utviklingen kan øke bilbruken og gi dårligere tilgjengelighet til varer og service for befolkningsgrupper i nærliggende byer og tettsteder uten bil. Hvis tiltaket fører til vitalisering av næringslivet i nærområdet til tiltaket på bekostning av næringsutvikling i et by- eller tettstedssentrum et stykke unna, bør det beskrives som fordelingsvirkninger. Hvis dette er en uønsket utvikling, kan det settes restriksjoner med hensyn til etableringer langs den nye vegen og i tilknytning til nye kryss. Dette kan omtales som avbøtende tiltak. Endret arealbruk, herunder lokalt utbyggingsmønster Strukturelle endringer innen handel og næringsliv kan bli selvforsterkende og vil på sikt kunne føre til endret arealbruk og lokalt utbyggingsmønster. Noen prosjekter kan føre til at enkelte deler av en kommune/by/tettsted blir mer attraktive enn andre. Konsekvensene er også viktige for grunneiere og potensielle utbyggere. Problemstillingene her er: Hvordan og i hvilken grad vil tiltaket bidra til å påvirke lokalt utbyggingsmønster og lokalisering av lokale nærings- og boligområder? Hvordan og i hvilken grad vil tiltaket påvirke nærliggende arealers bruksmuligheter og utviklingspotensial, endret egnethet til tiltenkte formål, endret kvalitet, endret adkomstmulighet? Hvordan og i hvilken grad vil tiltaket forskyve sentrumsfunksjoner Hvordan og i hvilken grad vil tiltaket føre til press på arealer der utbygging anses å være uheldig? Hva betyr det fysiske arealbeslaget som selve vegprosjektet med tilbehør tar? Kunne dette vært brukt til andre formål? 214

79 TILLEGGSANALYSER :: KONSEKVENSANALYSER Et nytt vegtiltak setter ofte rammer for utviklingen i området som direkte eller indirekte blir berørt. Dersom et område i utgangspunktet har dårlig atkomstmulighet, kan en ny veg tilføre området verdi ved at tilgjengeligheten til området blir bedre. Nye hovedveger er erfaringsmessig en sterk og premissgivende faktor i by- og tettstedsutvikling. Virkningene kan være positive eller negative. Et område som i utgangspunktet er godt egnet til framtidig bolig- og/eller næringsutbygging kan miste denne egenskapen på grunn av vegens barrierevirkning, arealforbruk, støy eller visuell forurensning. På den annen side kan nye veger åpne for utvikling i områder som tidligere hadde dårlig tilgjengelighet. Det meste av relevant informasjon for denne analysen finnes i kommunen. Det er hovedsakelig kommunale planer som styrer arealbruken. Hvis planer er under revisjon, kan planforslag legges til grunn. Når en skal anslå de forhold et nytt vegprosjekt kan påvirke, er det trolig best å ta utgangspunkt i hvordan kommunen definerer situasjonen med hensyn til tilgjengelige utbyggingsarealer og om de registrerer et utbyggingspress med knapphet på egnede arealer. Ved avklaring av effekter, bør det legges særlig vekt på målene i statlige planretningslinjer om samordnet areal- og transportplanlegging. Kommunikasjonsknutepunkter Problemstillingen er hvordan tiltaket vil kunne bidra til etablering eller endring av transportmessige strukturelementer. Med dette tenkes i første omgang på hvordan tiltaket bidrar til etablering av nye, eller avvikling av eksisterende, kommunikasjonsknutepunkter. Dette kan være større kryss mellom stamveger, kollektivknutepunkt (stasjoner for buss eller bane) eller havner. Slike endringer vil i mange tilfeller være en del av tiltaket og oppfattes av mange ikke direkte som en virkning. Slike endringer vil imidlertid kunne ha stor betydning for andre regionale virkninger og bør derfor beskrives i denne delen av konsekvensanalysen. I forbindelse med gjennomføring av transportanalyser og kjøring av trafikkberegningsmodeller i andre deler av konsekvensanalysen, vil en allerede ha vært innom spørsmålet om kommunikasjonsknutepunkter. Nye kommunikasjonsknutepunkt nær arbeidsplasskonsentrasjoner vil kunne være et tiltak for tilrettelegging for økt bruk av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Nye kommunikasjonsknutepunkter vil i de fleste tilfeller ha åpenlyse geografiske fordelingseffekter, eksempelvis ved at et tettsted kan miste gjennomgangstrafikk eller at et kollektivknutepunkt flyttes til en annen del av tettstedet. Denne type effekter bør også kommenteres under dette tema. Godsterminaler kan drøftes her, eller inngå som en del av vurderingene av strukturelle endringer innen handel og næringsliv. Regiondannelse og senterstruktur Gjennomgangen av de foregående tema, særlig temaene arbeidsmarked, fritids- og handlemønster og kommunikasjonsknutepunkt, vil gi grunnlag for vurderinger av hvordan tiltaket vil innvirke på regiondannelse og senterstruktur. Regiondannelse handler om hvordan den funksjonelle arbeids-, bolig- og serviceregionen utvides, styrkes eller svekkes gjennom at reisetid mellom byer, tettsteder eller bo- og arbeidsmarkeder endres. Spørsmålene her er: Hvordan og i hvilken grad vil samferdselstiltaket innebære en utvidelse av den funksjonelle regionen? Hvordan og i hvilken grad vil samferdselstiltaket bidra til å styrke eksisterende tettsteder eller bydelssentra? Hvordan og på hvilken måte vil dette i så fall kunne skje? Spørsmål om samferdselstiltaket vil innebære en utvidelse av den funksjonelle regionen kan illustreres ved beregning av reisetider og presenteres ved kart og eventuelt reisetidssirkler. For berørte tettsteder og byer kan det lages kart for situasjonen før og etter iverksettelse av tiltak som viser hvor langt en når med reisetid på for eksempel 15, 30, 45 og 60 minutter. Kartene bør kommenteres ut fra konkrete endringer i reisetid for de enkelte tettstedene og byene. 215

80 KONSEKVENSANALYSER :: TILLEGGSANALYSER Et annet spørsmål er om tiltaket vil lette kommunikasjonen internt i en region eller kommune og knytte bygder i distriktene eller lokale områder i byene tettere sammen. Endringer i sentrenes relative tilgjengelighet kan gi grunnlag for antagelser om svekkelse eller styrking av senterutvikling. Turisme Turistnæringen kan betraktes som vanlige tjenesteytende bedrifter under næringsliv. I en del analyser vil det imidlertid være fornuftig å drøfte turisme spesielt, fordi endringer i et områdes kvaliteter og tilgjengelighet kan få betydning for områdets attraktivitet som turistmål. Vern av friluftsområder, kulturminner, kulturmiljø, naturmiljø og vakre landskap kan være viktige for lokal og regional turistnæring. Det samme gjelder utmarksressurser som vilt og fisk. Nye veger og forbindelser som åpner muligheter for rundturer og lignende, kan få betydning for potensialet for å utvikle turisme. Tilgjengelighetsforbedringer kan styrke eller svekke en kommune eller bygd i konkurransen om de turistene som allerede er i området. Bedre tilgjengelighet kan styrke et områdes attraktivitet som hytteområde. På den annen side kan en ny vegtrasé redusere verdien av et hytteområde på grunn av trafikkbelastning. Hytteområder genererer lokale arbeidsplasser innenfor handel, håndverk, transport med mer. I analysen av dette temaet er det viktig å få fram balansen mellom bedre tilgjengelighet og mer bruk av et turistmål opp mot forringelse av det samme turistmålet som følge av tiltaket. Langsiktige konsekvenser for miljø og arealbruk I mange tilfeller legger tiltaket til rette for arealbruk som påfører framtidige tilleggsvirkninger for miljøtemaene. Dette kan være byspredning som gir press på jordbruksarealer, friluftsområder, naturog kulturmiljøer. Et konkret eksempel på endret arealbruk er etablering og utvikling av næringsareal i tilknytning til nye eller utbedrede kryssområder. Det samlede transportomfanget vil også ofte bli påvirket. Slike langsiktige virkninger er sannsynlige, særlig ved større tiltak, og kan utgjøre en vesentlig del av tiltakets langsiktige virkninger for miljøtemaene. Omfanget av tiltakets eventuelle negative, langsiktige miljøvirkninger kan imidlertid også avhenge av den arealpolitikken som føres, for eksempel hvorvidt det legges restriksjoner på omgjøring av jordbruksarealer og naturområder til næringsarealer nær nye veger og kryss. Virkningene fanges ikke opp av konsekvensvurderingene for hvert tema som er beskrevet i kapittel 5 og 6. Langsiktige konsekvenser for miljø utover de konsekvensene som er vurdert under prissatte og ikke-prissatte konsekvenser i kapittel 5 og 6, og eventuelt hvordan disse fordeles lokalt og regionalt, vurderes her. 216

81

82

83

84 Kontrollutvalet i Ullensvang herad Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet i Ullensvang herad Møtestad: Kantina i heradshuset, Kinsarvik Dato: Tidspunkt: 08:30 12:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Anders Djønne Leiar V Torgeir T. Alvsåker Nestleiar SP Eli Lillevik Medlem H Torbjørn Bjotveit Medlem V Olaug Askeland Medlem SV Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Følgjande varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Merknader Andre som møtte: Navn Elin Bye Kjartan Haugsnes Magnus Steigedal Stilling Revisor IHR Spesialrådgjevar Rådmann (Til PS 11/16) Anders Djønne Utvalsleiar Kjartan Haugsnes utvalssekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift.

85 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/16 PS 2/16 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte PS 3/16 Vurdering om IHR er uavhengig i høve Ullensvang herad 2015/116 PS 4/16 Presentasjon av engasjementsbrev frå IHR 2014/389 PS 5/16 Møteplan 2016 for kontrollutvalet 2015/113 PS 6/16 Prosjektplan forvaltningsrevisjon Naturkatastrofar og beredskap i Ullensvang herad 2015/6 PS 7/16 Analyse og plan for forvaltningsrevisjon for perioden Forslag til prosjektplan PS 8/16 Analyse og plan for selskapskontroll for perioden Forslag til prosjektplan 2015/ /53 PS 9/16 Selskapskontroll av Hardangerbrua AS - Oppfølging 2014/142 PS 10/16 RS 1/16 Referatsaker Vurdering av Arne Gilbakken si rolle i IHR vs. kommunestyret i Voss kommune 2016/3 RS 2/16 Kvartalsrapport 3. kvartal /54 RS 3/16 PS 11/16 Budsjett 2016 og regnskap 2015 kontroll og tilsyn Ullensvang herad Eventuelt 2015/111 PS 1/16 Godkjenning av innkalling og sakliste Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Det framkom ingen merknader til innkalling og sakliste. Det vart meldt tre saker til eventuelt. 1. Orientering frå rådmann Magnus Steigedal «Siste nytt i heradet» 2. Interimsrevisjonsrapport frå IHR 3. Kort om NKRF konferansen på Gardermoen Vedtak: Innkalling og sakliste vart godkjent.

86 PS 2/16 Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Det framkom ikkje merknader til protokoll frå møte Vedtak: Protokoll frå møte vart godkjent. PS 3/16 Vurdering om IHR er uavhengig i høve Ullensvang herad Forslag til vedtak Kontrollutvalet tar eigenvurderinga frå revisor Elin Bye vedrørande om IHR er uavhengig i høve Ullensvang herad, til etterretning. Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Elin Bye frå IHR orienterte kort. Forslag til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak: Kontrollutvalet tar eigenvurderinga frå revisor Elin Bye vedrørande om IHR er uavhengig i høve Ullensvang herad, til etterretning. PS 4/16 Presentasjon av engasjementsbrev frå IHR Forslag til vedtak 1. Engasjementsbrev frå IHR vert teke til orientering. 2. Ved ueinigheit/divergens mellom engasjementsbrev og kontrakt, skal kontrakten leggast til grunn. Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Elin Bye orienterte kort om kva eit engasjementsbrev er. Engasjementsbrevet er laga etter mal frå NKRF. NKRF rår til at dette vert presentert kontrollutvala i ny valperiode eller ved andre endringar. Forslag til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak: 1. Engasjementsbrev frå IHR vert teke til orientering. 2. Ved ueinigheit/divergens mellom engasjementsbrev og kontrakt, skal kontrakten leggast til grunn.

87 PS 5/16 Møteplan 2016 for kontrollutvalet Forslag til vedtak Kontrollutvalet legg opp til denne møteaktiviteten for 2016: Ullensvang Jan Feb Mars April Mai Juni Aug Sep Okt Nov Des Heradsstyre Formannskap (Rekneskap) 23 Kontrollutval Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Forslag til vedtak med ei endring vart samrøystes vedteke. Vedtak: Kontrollutvalet legg opp til denne møteaktiviteten for 2016: Ullensvang Jan Feb Mars April Mai Juni Aug Sep Okt Nov Des Heradsstyre Formannskap (Rekneskap) 23 Kontrollutval PS 6/16 Prosjektplan forvaltningsrevisjon Naturkatastrofar og beredskap i Ullensvang herad Forslag til vedtak 1. Kontrollutvalet i Ullensvang herad godkjenner prosjektplan for forvaltningsrevisjon «Naturkatastrofar og beredskap» med den ramme som vist i planen. 2. Eventuelle endringar i avgrensing, metode og problemstillingar vert å avtale med kontrollutvalet. 3. Rapporten vert levert sekretariatet, inkludert rådmannen sin uttale, slik at rapporten kan handsamast i kontrollutvalet sitt møte i november 2016 Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Sekretariatet orienterte om bakgrunnen for saka. Grunna kapasitetsutfordringar ba IHR om at rapporten først vert handsama i første møte i Forslag til vedtak vart samrøystes vedteke med ei endring i punkt 3.

88 Vedtak: 1. Kontrollutvalet i Ullensvang herad godkjenner prosjektplan for forvaltningsrevisjon «Naturkatastrofar og beredskap» med den ramme som vist i planen. 2. Eventuelle endringar i avgrensing, metode og problemstillingar vert å avtale med kontrollutvalet. 3. Rapporten vert levert sekretariatet, inkludert rådmannen sin uttale, slik at rapporten kan handsamast i kontrollutvalet sitt første møte i PS 7/16 Analyse og plan for forvaltningsrevisjon for perioden Forslag til prosjektplan Forslag til vedtak 1. Kontrollutvalet ber IHR gjennomføre overordna analyse av risiko- og vesentlighetsvurderingar i Ullensvang herad, samt utarbeide forslag til plan for forvaltningsrevisjon for perioden innafor ei tidsramme på inntil 100 timar. 2. Forslag til prosjektplan av januar 2016, med dei endringar som kom fram i møtet, ligg til grunn. 3. Det er ei målsetting at prosessmøte I skal gjennomførast i møte i kontrollutvalet og at prosessmøte II skal gjennomførast i møte Det er vidare ei målsetting at forslag til plan for forvaltningsrevisjon for skal leggjast fram for heradsstyret i november Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Forslag til vedtak vart samrøystes vedteke, med endringar på dato i punkt 3, jfr. PS 5/16 Møteplan. Vedtak: 1. Kontrollutvalet ber IHR gjennomføre overordna analyse av risiko- og vesentlighetsvurderingar i Ullensvang herad, samt utarbeide forslag til plan for forvaltningsrevisjon for perioden innafor ei tidsramme på inntil 100 timar. 2. Forslag til prosjektplan av januar 2016, med dei endringar som kom fram i møtet, ligg til grunn. 3. Det er ei målsetting at prosessmøte I skal gjennomførast i møte i kontrollutvalet og at prosessmøte II skal gjennomførast i møte Det er vidare ei målsetting at forslag til plan for forvaltningsrevisjon for skal leggjast fram for heradsstyret i november 2016.

89 PS 8/16 Analyse og plan for selskapskontroll for perioden Forslag til prosjektplan Forslag til vedtak 1. Kontrollutvalet ber IHR gjennomføre overordna analyse av risiko- og vesentlighetsvurderingar i Ullensvang herad, samt utarbeide forslag til plan for selskapskontroll for perioden innafor ei tidsramme på inntil 40 timar. 2. Forslag til prosjektplan av januar 2016, med dei endringar som kom fram i møtet, ligg til grunn. 3. Det er ei målsetting at prosessmøte I skal gjennomførast i møte i kontrollutvalet og at prosessmøte II skal gjennomførast i møte Det er vidare ei målsetting at forslag til plan for selskapskontroll for skal leggjast fram for heradsstyret i november Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Forslag til vedtak vart samrøystes vedteke, med endringar på dato i punkt 3, jfr. PS 5/16 Møteplan. Vedtak: 1. Kontrollutvalet ber IHR gjennomføre overordna analyse av risiko- og vesentlighetsvurderingar i Ullensvang herad, samt utarbeide forslag til plan for selskapskontroll for perioden innafor ei tidsramme på inntil 40 timar. 2. Forslag til prosjektplan av januar 2016, med dei endringar som kom fram i møtet, ligg til grunn. 3. Det er ei målsetting at prosessmøte I skal gjennomførast i møte i kontrollutvalet og at prosessmøte II skal gjennomførast i møte Det er vidare ei målsetting at forslag til plan for selskapskontroll for skal leggjast fram for heradsstyret i november PS 9/16 Selskapskontroll av Hardangerbrua AS - Oppfølging Forslag til vedtak Kontrollutvalet i Ullensvang herad registrerer at Hardangerbrua AS har fått på plass styreinstruks for selskapet. Det vert også registrert at resten av kulepunkta i punkt 1 og punkt 4 ikkje er ferdig enno, men at dette vil vera ferdig når årsmøtet i selskapet er halde i løpet av første halvår På bakgrunn av dette ber kontrollutvalet om ny tilbakemelding på punkt 1 og 4 innan

90 Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Forslag til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak: Kontrollutvalet i Ullensvang herad registrerer at Hardangerbrua AS har fått på plass styreinstruks for selskapet. Det vert også registrert at resten av kulepunkta i punkt 1 og punkt 4 ikkje er ferdig enno, men at dette vil vera ferdig når årsmøtet i selskapet er halde i løpet av første halvår På bakgrunn av dette ber kontrollutvalet om ny tilbakemelding på punkt 1 og 4 innan PS 10/16 Referatsaker Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Referatsakene vart tekne til orientering Vedtak: Referatsakene vert tekne til orientering. RS 1/16 Vurdering av Arne Gilbakken si rolle i IHR vs. kommunestyret i Voss kommune RS 2/16 Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 RS 3/16 Budsjett 2016 og regnskap 2015 kontroll og tilsyn Ullensvang herad PS 11/16 Eventuelt Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Det vart meldt tre saker til eventuelt. 1. Orientering frå rådmann Magnus Steigedal «Siste nytt i heradet» 2. Interimsrevisjonsrapport frå IHR 3. Kort om NKRF konferansen på Gardermoen

91 1. Orientering frå rådmann Magnus Steigedal «Siste nytt i heradet» - Levert rekneskap frå heradet til revisor 5. februar. Førebels + kr. 4,7 mill. i netto driftsresultat. Positivt: - Budsjett vart lagt opp med 4 millionar i underskot/bruk av fond. - 3,8 mill. mindre i pensjonskostnader enn budsjettert. - Betre skatteinngang og betre rente på innskot enn lån. Utfordringar: - Slit med kapasitet og budsjett på teknisk etat. Teknisk sjef i fødselspermisjon - Norconsult er leigd inn for å få saker unna. - Manglar prosjektingeniør - Mangel på kapasitet gjer at prosjekt vert utsett. Ullensvang herad har tilsett ny økonomisjef, Anne Erdal som kjem frå stillinga som økonomisjef i Odda kommune. Ho startar 1. juni 2016 Personalsjef Kjartan Hernes går av med pensjon 1. juni 2016 og denne stillinga vert lyst ut snarast. Innsyn: Utfordringar i høve at for lite vert gjort offentlig. Ny nettside er under arbeid. Her vil ein og sjå på innsynsportal. 2. Interimsrevisjonsrapport frå IHR Elin Bye frå IHR gjekk gjennom interimsrevisjonsrapporten. 3. Orientering om NKRF konferansen februar Sekretariatet orienterte kort om konferansen. Forslag til vedtak. Eventuelt sakene 1 3 vert tekne til orientering. Forslag til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak: Eventuelt sakene 1 3 vert tekne til orientering.

92 Kontrollutvalet i Ullensvang herad Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet i Ullensvang herad Møtestad: Kantina, Kinsarvik Dato: Tidspunkt: 08:45 12:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Anders Djønne Leiar V Torgeir T. Alvsåker Nestleiar SP Torbjørn Bjotveit Medlem V Olaug Askeland Medlem SV Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Eli Lillevik Medlem H Følgjande varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Merknader Andre som møtte: Navn Kjartan Haugsnes Elin Bye Stilling Spesialrådgjevar Revisor IHR Anders Djønne utvalsleiar Kjartan Haugsnes utvalssekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift.

93 Saksliste Utvalgssaksnr PS 27/15 PS 28/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte PS 29/15 Informasjon til Kontrollutvalet i starten av valperioden 2015/55 PS 30/15 Korleis melde avbod til møta i kontrollutvalet 2015/55 PS 31/15 Rutinar for kontrollutvalet 2015/55 PS 32/15 Teieplikt for kontrollutvalet 2015/55 PS 33/15 Tilrådingar etter evaluering av arbeidet i kontrollutvalet i valperioden /55 PS 34/15 Analyse og plan for forvaltningsrevisjon for perioden PS 35/15 Analyse og plan for selskapskontroll for perioden Bestilling av prosjektplan 2015/ /53 PS 36/15 Orientering frå IHR - Interimsrevisjonsrapport /54 PS 37/15 PS 38/15 Referatsaker Eventuelt PS 27/15 Godkjenning av innkalling og sakliste Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Det framkom ingen merknader til innkalling og sakliste, men sekretariatet tek kontakt med heradet om opplasting av innkalling i Goodreader. Vedtak: Innkalling og sakliste vart godkjent. PS 28/15 Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Det framkom ikkje merknader til møteprotokoll frå møte Vedtak: Møteprotokoll frå møte vart godkjent.

94 PS 29/15 Informasjon til Kontrollutvalet i starten av valperioden Forslag til vedtak Informasjonen vert teken til orientering. Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Forslag til vedtak vart samrøystes vedteke Vedtak: Informasjonen vert teken til orientering. PS 30/15 Korleis melde avbod til møta i kontrollutvalet Forslag til vedtak Kontrollutvalet tar til etterretning dei rutinane som gjeld for å melde avbod til møta i utvalet. Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Forslag til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak: Kontrollutvalet tar til etterretning dei rutinane som gjeld for å melde avbod til møta i utvalet. PS 31/15 Rutinar for kontrollutvalet Forslag til vedtak får abonnement på Kommunal Rapport i papirutgåve og... får elektronisk abb kan delta på NKRF-konferanse på Gardermoen Kontrollutvalet er samde i at det er leiar i utvalet som kan uttale seg til media på vegne av utvalet. 4. Første møtedato i 2016 vert Kontrollutvalet tar elles informasjonen til orientering Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Anders Djønne og Torbjørn Bjotveit ønskjer Kommunal rapport i elektronisk utgåve, dei øvrige ønskjer papirutgåve. Forslag til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak:

95 1. Dei faste medlemmene får abonnement på Kommunal Rapport. Tre i papirutgåve og to får elektronisk abbonement. 2. Inntil 2 (Anders Djønne og Torgeir Alvsåker kan delta på NKRF-konferanse på Gardermoen Kontrollutvalet er samde i at det er leiar i utvalet som kan uttale seg til media på vegne av utvalet. 4. Første møtedato i 2016 vert kl Kontrollutvalet tar elles informasjonen til orientering PS 32/15 Teieplikt for kontrollutvalet Forslag til vedtak Kontrollutvalet tek informasjonen om lovbestemt teieplikt som går fram av saka til etterretning, og vil følgje dette i sitt arbeid i kontrollutvalet. Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Forslag til vedtak vart samrøystes vedteke Vedtak: Kontrollutvalet tek informasjonen om lovbestemt teieplikt som går fram av saka til etterretning, og vil følgje dette i sitt arbeid i kontrollutvalet. PS 33/15 Tilrådingar etter evaluering av arbeidet i kontrollutvalet i valperioden Forslag til vedtak 1. Kontrollutvalet sluttar seg til tilrådingane frå utvalet i førre periode. 2. Kontrollutvalet ber sekretariatet om å arbeide vidare med tilrådingane. Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Sekretariatet føreslår at kontrollutvalet sluttar seg til tilrådingane frå utvalet i førre periode. Vidare vert det tilrådd å be sekretariatet om å arbeide vidare med dette. Forslag til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak: 1. Kontrollutvalet sluttar seg til tilrådingane frå utvalet i førre periode. 2. Kontrollutvalet ber sekretariatet om å arbeide vidare med tilrådingane.

96 PS 34/15 Analyse og plan for forvaltningsrevisjon for perioden Forslag til vedtak 1. Kontrollutvalet ber IHR utarbeide forslag til prosjektplan for arbeidet med gjennomføring av overordna analyse av verksemda i Ullensvang herad basert på risiko- og vesentlighetsvurderingar. Vidare skal forslag til prosjektplan omfatte utarbeiding av forslag til plan for forvaltningsrevisjon for perioden Forslag til prosjektplan skal utarbeidast på bakgrunn av det som går fram av saka, dei innspel som kom fram i møtet og leverast sekretariatet innan Forslag til prosjektplan skal leggjast fram for godkjenning i kontrollutvalet i neste møte. 4. Kontrollutvalet ber om at prosessen vert lagt opp slik at forslag til plan for forvaltningsrevisjon kan leggjast fram for heradsstyret i november Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Forslag til vedtak med ei endring i punkt 2 (dato) vart samrøystes vedteke. Vedtak: 1. Kontrollutvalet ber IHR utarbeide forslag til prosjektplan for arbeidet med gjennomføring av overordna analyse av verksemda i Ullensvang herad basert på risiko- og vesentlighetsvurderingar. Vidare skal forslag til prosjektplan omfatte utarbeiding av forslag til plan for forvaltningsrevisjon for perioden Forslag til prosjektplan skal utarbeidast på bakgrunn av det som går fram av saka, dei innspel som kom fram i møtet og leverast sekretariatet innan Forslag til prosjektplan skal leggjast fram for godkjenning i kontrollutvalet i neste møte. 4. Kontrollutvalet ber om at prosessen vert lagt opp slik at forslag til plan for forvaltningsrevisjon kan leggjast fram for heradsstyret i november PS 35/15 Analyse og plan for selskapskontroll for perioden Bestilling av prosjektplan Forslag til vedtak 1. Kontrollutvalet ber IHR utarbeide forslag til prosjektplan for arbeidet med gjennomføring av overordna analyse av eigarskapa til Ullensvang herad basert på risiko- og vesentleghetsvurderingar. Vidare skal forslag til prosjektplan omfatte utarbeiding av forslag til plan for selskapskontroll for perioden Forslag til prosjektplan skal utarbeidast på bakgrunn av det som går fram av saka, dei innspel som kom fram i møtet og leverast sekretariatet innan Forslag til prosjektplan skal leggjast fram for godkjenning i kontrollutvalet i neste møte. 4. Kontrollutvalet ber om at prosessen vert lagt opp slik at forslag til plan for selskapskontroll kan leggjast fram for heradsstyret i november 2016.

97 Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Forslag til vedtak med ei endring i punkt 2 (dato) vart samrøystes vedteke. Vedtak: 1. Kontrollutvalet ber IHR utarbeide forslag til prosjektplan for arbeidet med gjennomføring av overordna analyse av eigarskapa til Ullensvang herad basert på risiko- og vesentleghetsvurderingar. Vidare skal forslag til prosjektplan omfatte utarbeiding av forslag til plan for selskapskontroll for perioden Forslag til prosjektplan skal utarbeidast på bakgrunn av det som går fram av saka, dei innspel som kom fram i møtet og leverast sekretariatet innan Forslag til prosjektplan skal leggjast fram for godkjenning i kontrollutvalet i neste møte. 4. Kontrollutvalet ber om at prosessen vert lagt opp slik at forslag til plan for selskapskontroll kan leggjast fram for heradsstyret i november PS 36/15 Orientering frå IHR - Interimsrevisjonsrapport 2015 Forslag til vedtak Interimsrevisjonsrapporten vert teken til orientering. Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Elin Bye frå IHR orienterte. Interimsrevisjonsrapporten vert lagt fram skriftleg i første møte i Forslag til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak: Interimsrevisjonsrapporten vert teken til orientering. PS 37/15 Referatsaker Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Ingen saker meldt Vedtak:

98 Ingen saker meldt PS 38/15 Eventuelt Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Sekretariatet informerte om invitasjonar frå Nordhordland revisjon og KPMG Kontrollutvalet tok invitasjonane til orientering. Vedtak: Kontrollutvalet tok invitasjonane til orientering.

99 ULLENSVANG HERAD DKG. Olje- og energidepartement Vår ref. 10/ Saksh. Solfrid Borge Arkiv Dato Jp.id. 16/2137 Tlf N Uttale frå Ullensvang herad i samband med tilrådinga til konsesjon frå NVE, sak nr Viser til vedtak i Ullensvang heradsstyre, sak 062/10 av 8. november Konsesjon for overføring av Vetle Vendevatnet til Mågelivassdraget, der Ullensvang heradsssyre tilrådde ikkje å gje konsesjon til overføringa. No har NVE tilrådd å gje konsesjon for overføring av Vetle Vendevatnet til Mågelivassdraget. I sin konklusjon skriv NVE at fordelane og nytten ved overføringen er større enn skadene og ulempene for almenne og private interesser. Kvalnes Fresvik utmarkslag v/leiar Håkon Brattespe har sendt uttale til konsesjonssøknaden og tilrådinga frå NVE, dagsett 9. februar Ullensvang herad vil spesielt peika på deponi av massar, her støttar me utmarkslaget fullt ut. Ullensvang herad ber OED tek omsyn til synspunkta frå Kvalnes-Fresvik utmarkslag og innarbeidar dei i den endelege gokjenninga av konsesjonen. Med helsing Ullensvang herad Solfrid Borge ordførar Kopi til: Håkon Brattespe Kopi til arkiv og kopibok Ullensvang herad Org.nr: Telefon: Heradshuset Bankgiro Telefaks: KINSARVIK E post: postmottak@ullensvang.herad.no

100 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Eldrerådet /2016 Råd for funksjonshemma /2016 Ungdomsrådet /2016 Heradsstyret /2016 Saksansv.: Sekse, Inger Arkiv: N Objekt: Sekse barnehage - bruk av arealet ute og inne J.post id. 16/2120 Arkivsaknr 16/284-1 Vedlegg: Dato Tittel Dok.nr Avtale rom sekse Barnehage (revidert av rådmann og styrar i Sekse bhg) Felles framlegg frå fsk i sak: Sekse barnehage - bruk av arealet ute og inne Framlegg frå fsk i sak: Sekse barnehage - bruk av arealet ute og inne Endeleg vedtak i: Heradsstyret Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Barnehageloven og forskrifter Saksutgreiing: I heradsstyresak 038/12 Forskrift for skulekrinsinndeling for Ullensvang aust vart det mellom anna gjort fylgjande vedtak: 2. Barnehagen på Sekse blir lagt til fyrste etasje av skulen på Sekse. Barnehagen skal omfatta noverande gymnastikksal og deler av «nybygget» på Sekse skule. Utearealet til barnehagen skal omfatta noverande uteareal for Sekse skule. 4. Skulebygningen på Sekse skal kunna nyttast til fritidstiltak og arrangement på same måte som i dag. I tida etter at skulen vart bygt om til barnehage har det vore ein del endringar. Heradet har ansvar for at det er tilstrekkeleg barnehageplassar i kommunen. Det har vore behov for tre-

101 avdelings barnehagen på Sekse, og behovet vil truleg ikkje verta mindre når det kjem nytt bustadfelt i krinsen. Barnehagen nyttar difor både fyrste og andre etasje til tre avdelingar. I tillegg er det SFO og pauserom i andre etasje. Tredje høgda har eit styrarkontor og eit arbeidsrom for personale. Det har vore ein del usemje mellom drift av barnehagen og bygda sitt ynskje om bruken av bygget og uteområdet, særleg knytt til vedtaket i sak 038/12. Når ein skule vert bygt om til barnehage, er det nye krav til barnehagedrift og helse, miljø og tryggleik som gjeld. Kommuneoverlegen har vore tydeleg på at barnehagelokale ikkje kan brukast «fritt», slik som ein del av skulebygningen vart tidlegare. No nyttar bygda saman med barnehagen, det tidlegare personalrommet som «bygderom» til møteverksemd, kjøken på blå avdeling kan lånast etter avtale med styrar og det er laga til lagerrom. Gymnastikksalen vert brukt av barnehagen, Føyk, 4H og bygda. I tillegg nyttar bygda garderobar og toalett. Når det gjeld utearealet, er det sett opp gjerde med portar som sikrar barnehageborna trygge uteareal. Ved inngangane på vestsida er det laga til klatrestativ for born i alderen 0 3 år, sandkasse og ei dissa. Dette er plassert slik at det er mogeleg å koma til med bil for levering av utstyr til gymnastikksalen og barnehagen. Tidlegare skuleplass ligg som før med ballbinge, grusbane med fotballmål, sandkasse og eit klatrehus med sklia. Klatrehuset er tilpassa skuleborn og barnehageborna er for små til å koma opp utan hjelp frå vaksne. I tillegg er det sett opp ei leikehytte som barnehagen har fått av ein nabo. På austsida av barnehagen er det tre disser frå skuletida, ei grillhytte og ein liten sandkasse. Når det er kuldeperiodar har idrettslaget Føyk lagt skøyteis på grusbanen. For barnehagen er det eit ynskje om å laga om utearealet slik at det vert meir tenleg til barnehagedrift. Nokre foreldre som har born i barnehagen på Sekse etterlyser tiltak for å få eit betre leike- og læringsmiljø ute. Vedtak HST-038/12 punkt to seier at utearealet til barnehagen skal omfatta noverande uteareal for Sekse skule. Fleire talspersonar i Seksekrinsen ser dette saman med punkt fire - på same måte som i dag- og meiner at den gamle skuleplassen skal nyttast som før til fotballbane og isbane i kuldeperiodar. I uttale frå Føyk IL i samband med Sak HST-038/12, listar Føyk opp mange av tilboda sine. Fotballtrening er ikkje ein del av Føyk sine tilbod. Dei som trenar fotball er med i idrettslaget Harding og deltek i treningar på Hordatun. Grusbanen på Sekse vert ikkje nytta til organisert fotballtrening. Når det er kuldeperiodar om vinteren legg idrettslaget Føyk is på grusbanen. Skøytebanen vert nytta av barnehagen på dagtid og av nærmiljø og idrettslaget på ettermiddagstid og i helger. Økonomiske konsekvensar: Ingen. Administrative konsekvensar: Ingen. Miljømessige konsekvensar: Ingen. Vurdering: Vedtaket i sak HST-038/12 Utearealet til barnehagen skal omfatta noverande uteareal for Sekse skule er tydeleg. Det er barnehagen som disponerer dette arealet og det skal primært nyttast til barnehagedrift. Vedtaket vert av representantar for Føyk ofte sett saman med setningen i punkt 4. Skulebygningen på Sekse skal kunna nyttast til fritidstiltak og arrangement på same måte som i dag. På same måte som i dag vil bremsa for pedagogisk utvikling og legg store føringar for vidareutvikling av barnehagen. Er det meininga med

102 vedtaket å bremsa pedagogisk utvikling i Sekse barnehage? Dersom ikkje, må dette vedtaket gjerast om slik at areala inne og ute kan utformast i samsvar med forsvarleg pedagogisk barnehagedrift etter dagens krav. Kunnskapsdepartementet har gitt ut ein rettleiar for utforming av barnehagane sine uteareal. Under viser me til nokre utdrag av rettleiaren og krav til barnehage som pedagogisk verksemd: «Utomhusplanen skal resultere i utearealer som motiverer til kreativ lek og utfoldelse.» «Lek og lær ute Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som gir barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Barnehageloven regulerer barnehagevirksomheten.» Lekemiljø I barnehageloven 2 heter det: "Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser." Dette utdypes videre i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver der det heter at: Barnehagen skal ha arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring, sanseerfaring og muligheter for læring og mestring.» «Små plasser og rom Lek i små grupper Små plasser og rom omkranset med busker eller levegger/pergola egner seg ideelt for rollelek for små grupper. Plassene kan gjerne ha små porter i tre som er lette å håndtere for mindre barn. Det bør være trær, store steiner, lekehus med mer å gjemme seg bak. Det bør være plass til små utemøbler, kasser og løst lekemateriell.» «Fysisk aktivitet, lekeapparater De viktigste lekeapparatene er huske, sklie/rutsjebane, klatre-, krabbe-, åle-,balanse-, vippe-, hoppe- og snurreapparater. (Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr er omtalt i eget avsnitt.) Apparatene fremmer fysiske ferdigheter hos barn, og de fanger stor interesse mens de lærer seg å beherske dem. Felles for mange apparater er at de har begrenset kapasitet og bare noen få barn kan bruke apparatene av gangen.» ( Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Ullensvang punkt 7.2 har definert ballbingen ved Sekse barnehage som eit nærmiljøanlegg. Kulturdepartementet seier dette om nærmiljøanlegg: Nærmiljøanlegg er enkle anlegg eller område for eigenorganisert fysisk aktivitet i tilknyting til buområde, opphaldsområde eller skuleområde. Dette er utandørsanlegg. Det er primært meint for barn og ungdom (6-19 år), men kan og nyttast av resten av lokalsamfunnet. Eit nærmiljøanlegg vert ikkje bygd for organisert idrett og konkurranseidrett. Punkt 8 i kommuneplanen gjeld handlingsprogram for anlegg og planlagd gjennomføring. Eitt av delmåla i planen er å rehabilitera ballbingen i Sekse barnehage. I denne rehabiliteringa er Sekse prioritert som nr 2 av ballbingane. Punkt i planen: Leggja til rette for fysisk aktivitet, og utvikla nærmiljøanlegg rundt skule og barnehage.

103 Det vil vera ein styrke for barnehagen og for bygda om det vart laga ein langsiktig illustrasjonsplan over utearealet til barnehagen slik at området vart nytta og tilrettelagt på best mogeleg måte til leik, læring og fysisk aktivitet. Illustrasjonsplanen vil liggja til grunn for vidare utvikling av utearealet og det bør setjast ned ei arbeidsgruppe som skal arbeida med å gjennomføra aktuelle tiltak som planen skildrar. Ei slik arbeidsgruppe bør vera samansett av representantar frå barnehagen, kommunalt råd for funksjonshemma, Føyk, 4H og evt idrettsrådet. Etter barnehagetid har det vore stor aktivitet både ute og inne i Sekse barnehage. Om vinteren i periodar med kulde, har Føyk lagt is på fotballbanen til stor glede for barnehagen og nærmiljøet. Det er eit mål for alle partar at aktivitetane skal halda fram, men det er behov for endring av tidlegare vedtak for å driva pedagogisk verksemd i samsvar med barnehagelova. Rådmannen sitt framlegg: Skulebygningen på Sekse skal kunna nyttast til fritidstiltak og arrangement på same måte som i dag. Sak HST-038/12 punkt 4 vert endra til: Areala, inne og ute, ved Sekse barnehage er primært areal til barnehagedrift. Heradet ynskjer at lag og organisajonar skal få låna areal når det let seg kombinera med heradet si barnehagedrift: Inne etter avtale om utlån I samband med vidareutvikling av barnehagen sitt uteområde, skal dei ulike brukargruppene verta høyrde og det skal lagast ein langsiktig plan for området til felles beste for barnehagen og nærmiljøet Ungdomsrådet Anita M. Meling stillte spørsmål ved eigen gildskap i saka. Varamedlem var ikkje innkalla. Røysting: Ungdområdet røysta Anita M. Meling samrøystes ugild i saka jmfr. Forvaltningslova 6a. Tilleggsframlegg frå ungdomsrådet: "Ungdomsrådet oppfordrar til at lag og organisasjonar vert teken med på å laga avtale saman med barnehagen." Røysting: Rådmannen sitt framlegg med tilleggsframlegg frå ungdomsrådet var samrøystes vedteke med 7 røyster. Ung- 12/2016 Vedtak: Tilråding: Skulebygningen på Sekse skal kunna nyttast til fritidstiltak og arrangement på same måte som i dag. Sak HST-038/12 punkt 4 vert endra til: Areala, inne og ute, ved Sekse barnehage er primært areal til barnehagedrift. Heradet ynskjer at lag og organisajonar skal få låna areal når det let seg kombinera med heradet si barnehagedrift:

104 Inne etter avtale om utlån I samband med vidareutvikling av barnehagen sitt uteområde, skal dei ulike brukargruppene verta høyrde og det skal lagast ein langsiktig plan for området til felles beste for barnehagen og nærmiljøet. Ungdomsrådet oppfordrar til at lag og organisasjonar vert teken med på å laga avtale saman med barnehagen Eldrerådet Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. er- 14/2016 Vedtak: Tilråding: Skulebygningen på Sekse skal kunna nyttast til fritidstiltak og arrangement på same måte som i dag. Sak HST-038/12 punkt 4 vert endra til: Areala, inne og ute, ved Sekse barnehage er primært areal til barnehagedrift. Heradet ynskjer at lag og organisajonar skal få låna areal når det let seg kombinera med heradet si barnehagedrift: Inne etter avtale om utlån I samband med vidareutvikling av barnehagen sitt uteområde, skal dei ulike brukargruppene verta høyrde og det skal lagast ein langsiktig plan for området til felles beste for barnehagen og nærmiljøet Råd for funksjonshemma Møtet vart avlyst Formannskapet Framlegg frå Petter Sexe Ulriksen (V) : "HST 038/12 vert ståande, men barnehage og herad går i dialog med dei lokale laga og bygda for å finne løysingar på bruk av området, ute og inne, som er føremålsteneleg for alle partar. " Framlegg frå Petter Sexe Ulriksen (V) vart trekkt/omarbeidd til eit nytt fellesframlegg frå formannskapet. Felles framlegg frå formannskapet: "Heradstyret ynskjer at lag og organisasjonar skal få bruka arealet når det let seg kombinera med heradet si barnehagedrift. - Inne etter avtale om bruk - I samband med vidare utvikling av barnehagen sitt uteområde, skal barnehage og herad gå i dialog med dei lokale laga og bygda for å finna løysingar på bruk av område ute og inne som

105 er føremålsteneleg for alle partar. Det skal lagast ein langsiktig illustrasjonsplan over utearealet til barnehagen, slik at området vert nytta og tilrettelagt på best mogleg måte til leik, læring og fysisk aktivitet. Planen skal godkjennast av heradsstyre." Utsendt dokument i saka: Brev frå Indre AustsioGrannala, IL Føyk, Rossavarden 4H, Børve og Sekse Bygdekvinnelag og 17.mai komiteen dagsett , vedk. Sekse barnehage - bruk av arealet ute og inne, var sendt formannskapet pr. e-post. Røysting: Felles framlegget frå formannskapet vart samrøystes vedteke. fsk- 18/2016 Vedtak: Tilråding: Heradstyret ynskjer at lag og organisasjonar skal få bruka arealet når det let seg kombinera med heradet si barnehagedrift. - Inne etter avtale om bruk - I samband med vidare utvikling av barnehagen sitt uteområde, skal barnehage og herad gå i dialog med dei lokale laga og bygda for å finna løysingar på bruk av område ute og inne som er føremålsteneleg for alle partar. Det skal lagast ein langsiktig illustrasjonsplan over utearealet til barnehagen, slik at området vert nytta og tilrettelagt på best mogleg måte til leik, læring og fysisk aktivitet. Planen skal godkjennast av heradsstyret.

106 Ullensvang herad Sekse barnehage Avtale om lån av lokale og uteareal ved Sekse barnehage, Ullensvang herad Lokalet, inne og ute, ved Sekse barnehage er primært ein barnehage. Heradet ønskjer at lag og organisasjonar skal få låna areal inne og ute som vist under når det let seg kombinera med barnehagen si drift (jf. heradsstyrevedtak ) Dersom behovet til Ullensvang herad endrar seg, og det vert gjort endringar som involverer endringar for lag og organisasjonar sitt lån av lokale i Sekse barnehage vert dei via styrar i barnehagen informert om dette. Alle brukarar, det vil sei leiar for lag- og organisasjonar, skal få innføring i barnehagen sin beredskapsplan, brannvernsinstruks med sløkkeutstyr, rømmingsvegar, alarmplan og låsereglar for huset. Møterom, rom nr. 220: Lokalet vert nytta av barnehagen og heradet elles som møterom Lag og organisasjonar får låna møteromet på kveldstid og i helgar Toalett, rom nr.217: I samband med lån av møterom kan lag og organisasjonar nytta toalettet rom nr. 217 Lager, rom nr. 219: Lag og organisasjonar, Føyk og 4-H, får nytta rom nr. 219 som lager for utstyr (som naturleg høyrer til inne). Dette gjeld frå barnehagen har flytt reinhaldar sitt lager. Gymsal, rom nr. 121: Lag og organisasjonar kan låna gymsalen etter avtale med styrar i barnehagen. Føyk og barnehagen merkar utstyr som dei kjøper inn, og deler på bruken av utstyret. Føyk sitt utstyr skal ikkje lånast ut til personar/lag som ikkje er medlem. Garderobar og dusj, rom nr. 04, 05, 017 og 016: Lag og organisasjonar kan låna dusjar og garderobar etter avtale med styrar i banehagen Toalett, rom nr.09: I samband med lån av garderobar og gymsal kan lag og organisasjonar nytta toaletta, rom 09 Lager kjellar, rom nr.03: Låner idrettslaget Føyk, etter avtale med styrar i barnehagen Lager kjellar, rom nr. 11: Låner 4-H, etter avtale med styrar i barnehagen Kjøken, Blå avdeling, rom nr. 103: Kan etter avtale med styrar nyttast ved arrangement som 17.mai Den som har gjort avtale med styrar om lån av lokala får låna nøkkel for å koma seg inn i på kjøkenet. Nøkkelen vert lånt ut for kvart lån, og skal straks leverast attende etter bruk. Uteareal, grusbane og ballbinge: Lag og organisasjonar kan låna uteareal, grusbane og ballbinge som avtalt med styrar 1 av 4

107 Ullensvang herad Sekse barnehage Ved lån av lokale og uteareal i Sekse barnehage skal lånetakar v/leiar for kvart einskild lag/organisasjon: - Kontakta styrar i barnehagen for å gjera avtale om lån - Få opplæring i sikkerheitsreglar, branninstruks og alarmplan - Skriva under avtale, samt opplæring i sikkerheitsreglar, brannvern og alarmplan - Legga inn møtetid og bruk av gymsal i haradskalenderen «Utlån Sekse barnehage» - slik at styrar til ei kvar tid har oversikt over bruk av lokala i Sekse barnehage. Avtalepartar: Ullensvang herad og laga som signerer nedanfor. Dette ekskluderer ikkje andre lag frå bruk, men dei må kontakta styrar i barnehagen for avtale før bruk av lokalet. Avtale: Heradet stiller nemnde rom kostnadsfritt til disposisjon for lag og organisasjonar i krinsen. Dette inkluderer straum, vatn og internett. Reinhald Laga står sjølve for reingjering av alle rom som dei låner jf. oppslag frå reinhaldsleiar i dei einskilde rom. Låsesystem Idrettslaget Føyk har kjøpt inn kodebasert lykelskåp. Styrar i barnehagen har ansvar for å gi ut kode til dei som får lov å låna lokale, koden skal ikkje leverast vidare utan at det er avtalt med styrar. Den som har gjort avtale med styrar om lån av lokala får låsekode for å koma seg inn i bygget. Desse personane har ansvar for sikkerheita til personane som oppheld seg i bygget, samt bygget medan dei låner lokala. Det kodebaserte lykelskåpet til Føyk IL kan nyttast av dei andre laga etter avtale med barnehagestyrar, Føyk tek ikkje ansvar for denne bruken. Styrar i barnehagen endrar koden ein gong i månaden og sender ut ny kode til lånetakarane som har gjort avtale om lån av lokala. Styrar i Sekse barnehage og SFO er kontaktperson i høve bruk av bygget. Avtalen trer i kraft frå og gjeld inntil den er oppsagt. Avtalen kan seiast opp av partane med 6 månaders varsel. Stad/dato, Ullensvang Herad Lag og organisasjonar; Føyk IL Rossavarden 4H Børve og Sekse Bygdekvinnelag Sekse strikkeklubb Grannabryggjo Indre Austsio Grannalag 2 av 4

108 Ullensvang herad Sekse barnehage Skjema for avtale for lån av areal i Sekse barnehage/sfo Me viser til brev av... og stadfester at... får låna gymsalen og/eller SFO lokala v/sekse barnehage/sfo. Vilkåra er; - at ein person som har fylt 18 år har ansvar - at låsekode, og eventuelt nøklar, vert oppbevart forsvarleg - at nøklar vert levert attende etter bruk/avtale er gått ut - at det vert rydda og moppa/vaska etter bruk - at brukar underteiknar avtale om lån og sikkerheitsopplæring og føl opp dette Lån av rom gjeld berre for dei oppsette/avtala tidene Anna lån må avtalast særskilt med styrar for kvar gong Det skal kvitterast for lånt nøkkel/kodelås Nøkkel som ansvarlege har fått, skal ikkje lånast ut til andre utan avtale med styrar Sjekk at alle dører er låste, også toaletta i kjellaren alle vindauga er lukka alle lys er sløkte når de forlet barnehagen/sfo Ved lån/bruk av gymsalen: Tal personar må ikkje overstige 150 stk. Hugs at vifter i gymsalen vert sett på att Hugs at utstyret skal på plass Vedlegg 1: isbane på leikeplassen, og fotballbane med mål MERK: Lånetakar skal ha gjort seg kjent med avtalen for lån av areal, sikkerheitsreglar, beredskapsplan med branninstruks og alarmplan ved barnehagen og kvittera på stadfestinga. Sekse barnehage/sfo; - styrar Eg stadfester at eg er kjent med, og aksepterer vilkåra for lån av lokala ved Sekse barnehage/sfo. Eg har lest, forstått og kan handla i samsvar med avtalen for lån av areal, tryggleiksreglar, beredskapsplan med branninstruks og alarmplan ved Sekse barnehage/sfo. Lag/organisasjon: Dato og underskrift: 3 av 4

109 Ullensvang herad Sekse barnehage Vedlegg 1 Uteområde i Sekse barnehage Brukarane pliktar å gjera seg kjent med Ullensvang herad, eigar, sine reglar og retningslinjer, og sjå til at utstyr er i teknisk god stand. 1. Isbane Når I.L. FØYK ønskjer å legga is må dei på førehand kontakta styrar slik at personalet i barnehagen er førebudd på at deler av leikepassen til barnehagen er is 1.1 Når Føyk lagar skøyteis skal: Føyk også laga gangveg til toaletta Føyk setta opp eit mobilt gjerde mellom isbanen og leikeplassen, slik at barna kan ferdas i barnehagen utan hjelm. Dette må vera innafor sikkerheitsmessige forskrifter for barnehage 2. Fotballbane 2.1 Fotballmåla skal vera forsvarleg festa, etter norsk standard NS-EN 749, både om vinteren når det er skøytebane, og elles når måla er sett fram for fotballtrening 2.2 Ingen må klatra, leika eller henga i måla 2.3 Jamleg sjekk av måla og festa 2.4 Brukarane jamnar banen før bruk 4 av 4