Møteinnkalling for Formannskapet

Transkript

1 Lardal kommune Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 09:30 Orientering: Åse Marit Rudlang Flesseberg fra Asplan Viak kommer for å involvere formannskapet i utformingen av reguleringsplanen for Hole fra kl. 09:30. Forfall, m/gyldig forfallsgrunn, meldes til ordfører, tlf.: / Politisk sekretær innkaller vara. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste: Sak nr. Sakstittel 011/16 Delegasjonssaker i perioden 012/16 Referatsaker 013/16 Høring: NOU 2015:16 overvann i byer og tettsteder 014/16 Månedsrapport etter februar /16 Kontrollrapport 2015 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen Årsregnskap Årsrapport /16 Samarbeidsavtale økonomifunksjoner til , Andebu og Lardal kommuner 017/16 Vertskommuneavtale med Larvik kommune om økonomifunksjonene lønn, regnskap og økonomistyring 018/16 Samarbeidsavtale med Re kommune innenfor området skatt 019/16 Styrvoll skytterlag: omdisponering, deling og dispensasjon fra kommuneplanen 020/16 Søknad om støtte til bygging av innendørs skytebane på Breidablikk 021/16 Søknad om økonomisk støtte fra fondet fremme av fiske i Numedalslågen 022/16 Statusrapport og oversikt over pågående saker 023/16 Planstrategi orientering til formannskapet 024/16 Utredninger og forbedringsarbeid HOV /16 Kapasitetsbehov yngre demente og mennesker med særskilt behov 026/16 Organisering av bibliotektjenester og kulturskoletjenester 027/16 Vedtekter og etablering av styre til Lardal frivilligsentral 028/16 Brukerundersøkelse fritidstilbud for ungdom 029/16 Orienteringssak - Muligheten for å benytte hverandres kulturskoletilbud i Kommunesamarbeidet i Vestfold 030/16 Utbygging av Styrvoll barnehage - godkjenning av forprosjekt 031/16 Leasingbil - uteavdelingen MTN 032/16 Prosjekt - Krafttak for Svarstad 033/16 Hundehold og båndtvang 034/16 Hedersprisen 2016 (Unntatt offentlighet jfr. Offl. 26) Side 1 av2

2 035/16 Eventuelt Svarstad, Knut Olav Omholt ordfører Side 2 av2

3 Side 1 av 2 Lardal kommune Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød, Telefon: Fellestjenester JournalpostID: 16/2290 Delegasjonssaker i perioden Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Rådmannens innstilling Delegerte saker tas til etterretning. DSKJ. 001/16: Kjærratunet AS - org.nr Søknad om serveringsbevilling og skjenkebevilling. Behandling og vedtak Administrativt vedtak: 1. Søknad om serveringsbevilling for Kjærratunet AS, org. nr innvilges med virkning fra 1. februar Serveringsbevilling gis inntil videre. (Jfr. Lov om serveringsvirksomhet 3). 2. Søknad om alminnelig skjenkebevilling for Kjærratunet AS, org. nr innvilges med virkning fra 1. februar Skjenkebevillingen gjelder i inntil 4 år (2020) eller til sammenslåing av Lardal og Larvik kommuner er trådt i kraft. (Hjemmel: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk 1-4a og 1-6.) 3. Daglig og styrer for begge bevillingene er Kari Bergsli. Jfr. Lov om serveringsvirksomhet 5 og Lov om omsetning av alkoholholdig drikk 1-7c). Daglig leder har avlagt og bestått etablererprøven for serveringsvirksomhet og kunnskapsprøven om alkohollovgivningen. 4. Stedfortreder for skjenkebevilling er ikke utpekt ved oppstart, og det stilles vilkår om at stedfortreder må være ansatt ved virksomheten og ha bestått kunnskapsprøven om alkoholloven innen oppstart av sommersesongen, med frist 20. juni Det kan skjenkes alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin). Skjenking av alkoholholdig drikk med mindre enn 22 volumprosent alkohol kan foregå fra kl 08:00 02:00 alle dager. Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer kan foregå fra kl 13:00 01:00 på alle dager. Skjenking av brennevin til sluttet selskap kan foregå fra kl 13:00 02:00. All skjenking av alkoholholdig drikk utendørs skal opphøre kl 23: Serveringsstedet kan holde åpent fra kl 08:00 02:30. Uteservering kan foregå fra kl 08:00 24:00. Jfr. Lardal kommunes forskrift om åpningstider for salgs- og serveringssteder, salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk. 7. I henhold til alkoholloven 8 må bevillingshaver føre internkontroll med den virksomhet som drives i henhold til skjenkebevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. DSKJ. 006/16: Godkjenning av styrer for salgsbevilling Spar Svarstad, org. nr

4 Side 2 av 2 Administrativt vedtak: I henhold til melding fra Lindaas Dagligvare AS (Spar Svarstad) godkjennes Gjermund Knotten som styrer for salgsbevillingen for alkoholholdig drikk. Jf. Alkoholloven med forskrift og Lardal kommunes retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger. DSKJ. 007/16: Søknad om ambulerende skjenkebevilling - lukket selskap. Behandling og vedtak Administrativt vedtak: Søknad om ambulerende skjenkebevilling fra Lardal Bondelag i forbindelse med lukket selskap på Bergan 11. mars 2016 innvilges. Kjersti Smukkestad godkjennes som styrer for bevillingen. Det kan skjenkes alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 (øl og vin) med inntil 22 volumprosent alkoholinnhold. Skjenketid fra kl 18:00-02:00. Det må ikke skjenkes alkoholholdig drikk til mindreårige personer, og uvedkommende må ikke slippes inn i lokalet under det lukkede arrangementet. DSKJ. 008/16: Søknad om ambulerende skjenkebevilling på Breidablikk 8. april. Behandling og vedtak Administrativt vedtak: Søknad om skjenkebevilling for deltakere i sluttet selskap på Breidablikk fredag 8. april 2016 er innvilget. Hjemmel: Alkoholloven 4-5 og Lardal kommunes retningslinjen for salgs- og skjenkebevillinger. Det kan skjenkes alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 (øl, vin, brennevin). Skjenketid: kl 18:00 01:00. Ansvarlige for skjenkingen er Øyvind Bergene og Aase Rønning.

5 Side 1 av 2 Lardal kommune Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød Telefon: Fellestjenester JournalpostID: 16/2292 JournalpostID Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Rådmannens innstilling Referater/meldinger tas til orientering. Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 16/1483 I Kommunal- og moderniseringsdepart ementet 2 16/1074 I Kommunal- og moderniseringsdepart ementet 3 16/1809 X Avdeling for miljø - teknikk - næring - Britt H. Lie; Avdeling for miljø - teknikk - næring - Hans - Petter Wallin; Asplan Viak as v/ Åse Marit Rudlang Flesseberg 4 16/1343 I Geir.Fosby@dss.dep.no, 5 16/1870 I DSB v/ Vesla Victoria Kalve 6 16/966 I Fylkesmannen i Vestfold 7 16/2027 U Kommunal og moderniseringsdepart ementet Kopibrev: Utbetaling av engangskostnader ved kommunesammenslåing Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse - høring Referat oppstartsmøte Detaljregulering for gbnr 30/1 Hole, område nr. 6 i kommunedelplan for Svarstad Høyring - Evalueringen av offentleglova Vedtak om nye 110-regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten Kommunereformen - status i Vestfold og forventninger til kommunestyrenes vedtak Søknad om tilskudd til gangog sykkelvei Fv221 (Krokbakk) 8 16/2066 S Gbnr. 31/75 - Deling, ny matrikkelenhet, innløsing av f.nr.: 97 under 31/75.

6 Side 2 av 2

7 Larvik kommune Postboks LARVIK Deres ref Vår ref Dato 15/ Utbetaling av engangskostnader ved kommunesammenslåing Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) viser til kongelig resolusjon av 5. februar 2016 om sammenslåing av Lardal og Larvik kommuner. Nye Larvik kommune vil få om lag innbyggere. Det fremgår av inndelingsloven 15 at staten gir delvis kompensasjon for engangskostnader som er direkte knyttet til en kommunesammenslåing. Regjeringen foreslo i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S ( )) en standardisert modell for dekning av engangskostnader ved kommunesammenslåing i kommunereformen. Forslaget ble godkjent av Stortinget 18. juni En sammenslåing av to kommuner med innbyggere utløser 25 millioner kroner i engangskostnader. KMD utbetaler med dette 25 millioner kroner i tilskudd til Lardal og Larvik kommuner for dekning av engangskostnader i kommunereformen, jf. kongelig resolusjon av 5. februar 2016 og Prop. 95 S ( ). Midlene utbetales etter avtale til Larvik kommune. Støtten gis for å dekke kommunenes kostnader ved den forestående sammenslåingen, men det er ikke spesifisert ytterligere krav til bruk av midlene. KMD forutsetter at kommunene benytter midlene der de finner det best, i tråd med Stortingets intensjoner. Støtten er et øremerket tilskudd, og det er behov for en tilbakemelding om hvordan midlene er benyttet, jf. Reglement for økonomistyring i staten punkt pukt KMD ber om en kortfattet rapport, med oppstilling om hvordan midlene er disponert, innen 31. desember Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

8 I henhold til bevilgningsreglementet 10 og lov om Riksrevisjonen ledd tas det forbehold om adgang for departementet (eller den departementet gir myndighet til) og Riksrevisjonen til å kontrollere hvordan midlene er benyttet. Vi ønsker dere lykke til i det videre arbeidet. Med hilsen Hans Petter F. Gravdahl (e.f.) avdelingsdirektør Jørgen Teslo seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopi til: Lardal kommune Svarstadtunet SVARSTAD Side 2

9 I følge liste Deres ref Vår ref Dato Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse - høring Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender, i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, ut et høringsnotat med forslag om en ny bestemmelse i kommuneloven 10 b om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. I høringsnotatet foreslår Kommunal- moderniseringsdepartmentet at eldre og personer med funksjonsnedsettelse fortsatt skal ha en lovpålagt rett til medvirkning, mens en tilsvarende lovfestet ordning for ungdom skal være frivillig for kommunene og fylkeskommunene. Dersom en kommune eller en fylkeskommune ønsker å ha et ungdomsråd eller en annen form for ungdomsmedvirkning, må den etter forslaget følge det regelverket som er laget for ungdomsmedvirkning. Liste over høringsinstanser ligger vedlagt, men alle kan avgi høringssuttalelse. Vi ber høringsinstansene vurdere om andre berørte instanser bør få tilsendt dette høringsbrevet. Det er særlig viktig at kommuner og fylkeskommuner sørger for at ungdomsrådene og lignende medvirkningsorganer for ungdom får anledning til å avgi en separat høringsuttalelse. Høringsuttalelser skal gis digitalt på Høringsfristen er 20. mai Med hilsen Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør Nina Britt Berge Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Nina Britt Berge NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

10 seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Departementa Barneombodet Brønnøysundregistra Datatilsynet Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap Finanstilsynet Forbrukarombodet Forbrukarrådet Foreldreutvalet for grunnopplæringa Fylkesmennene Helsedirektoratet Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) Konkurransetilsynet Likestillings- og diskrimineringsnemnda Likestillings- og diskrimineringsombodet Medietilsynet Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) Noregs Bank Noregs forskingsråd Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettar (NORDEM) Riksarkivet Skattedirektoratet Statens helsetilsyn Statens kartverk Statens råd for likestilling av funksjonshemma Statens seniorråd Statistisk sentralbyrå (SSB) Sysselmannen på Svalbard Tillitsmannsordninga i forsvaret (TMO) Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet Valdirektoratet Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Side 2

11 (NTNU) Rokkansenteret Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Ombodsmannen for forsvaret Riksrevisjonen Sametinget Sametingets ungdomspolitiske utval (SUPU) Sivilombodsmannen Fylkeskommunane Kommunane Longyearbyen lokalstyre Den norske kyrkja Likestillingssenteret Norsk rikskringkasting (NRK) Posten AS Aftenposten Akademikerne Arbeidsgiverforeningen Spekter Dagbladet Dagens Næringsliv Delta Den Norske Advokatforening Den Norske Dommerforening Den norske Helsingforskomité Den norske Revisorforening Elevorganisasjonen EVRY Fagforbundet Faglig forum for formannskapssekretærer Fellesforbundet Finansnæringens Hovedorganisasjon Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon Side 3

12 Innvandrernes landsorganisasjon (INLO) Institutt for samfunnsforsking (ISF) KS Kommunesektorens organisasjon Landsorganisasjonen i Norge (LO) Landsrådet for Norges barne- og Ungdomsorganisasjoner (LNU) Mediebedriftenes Landsforening MiRA-Senteret Nasjonalforeningen for folkehelsen Norges Blindeforbund Norges Handikapforbund Norges Juristforbund Norges Kommunerevisorforbund Norsk design- og arkitektursenter Norsk Forbund for Utviklingshemmede Norsk Forening for Bolig- og Byplanlegging Norsk institutt for byog regionforsking (NIBR) Norsk Journalistlag Norsk Pasientforening Norsk Presseforbund Norsk Redaktørforening Norsk Rådmannsforum Norsk studentorganisasjon Norsk sykepleierforbund Norsk Telegrambyrå (NTB) Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Pensjonistforbundet Seniorsaken Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) Sparebankforeningen TV2 Unio Utdanningsforbundet Valgforum Verdens Gang (VG) Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) Arbeidarpartiet Demokratane Det Liberale Folkepartiet Framstegspartiet Side 4

13 Høgre Kristeleg Folkeparti Kystpartiet Miljøpartiet dei Grøne Noregs Kommunistiske Parti Partiet Dei Kristne Pensjonistpartiet Piratpartiet Rødt Samfunnspartiet Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Tverrpolitisk Folkevalde Venstre Side 5

14 HØYRINGSNOTAT OM RÅD I KOMMUNAR OG FYLKESKOMMUNAR FOR UNGDOM, ELDRE OG PERSONAR MED FUNKSJONSNEDSETJING

15 Innhald 1 Forslaget Bakgrunn Generelt om status for medverknadsordningar og -organ og plassen deira i det lokale folkestyret Innhenting av kunnskapsgrunnlag Eldreråd og representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne Medverknadstiltak for barn og unge Høyringsnotatet i 2013 om ei medverknadsordning for ungdom Gjeldande rett Innleiing Eldreråd Råd for personar med nedsett funksjonsevne Ulike frivillige ordningar med ungdomsmedverknad Internasjonal rett Det europeiske charteret om lokalt sjølvstyre og tilleggsprotokollen om innbyggjardeltaking FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne FN-konvensjonen om barnerettane Vurderingar og forslag frå departementet Sentrale føresegner i kommunelova Anna regelverk Om innhaldet i ny forskrift om eldreråd Om innhaldet i ny forskrift om råd for personar med funksjonsnedsetjing Om innhaldet i ny forskrift om ungdomsråd eller anna form for medverknadsordning for ungdom Økonomiske og administrative konsekvensar Lovforslag Merknader til lovforslaget Side 1 av 24

16 1 Forslaget Regjeringa meiner det er viktig med medverknad frå ulike grupper av innbyggjarar som er særleg avhengige av tenestene frå kommunane og fylkeskommunane. Ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing er ofte underrepresenterte i folkevalde organ. Regjeringa ønskjer derfor at desse gruppene skal høyrast i saker som gjeld levevilkåra deira. For å sikre like reglar, og for å gjere det enklare for kommunane og fylkeskommunane å forvalte medverknadsorgana, foreslår Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) at kommunelova får ei ny generell føresegn om råd i kommunane og fylkeskommunane for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Forslaget er utarbeidd i samråd med Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Eit arbeid med å revidere kommunelova er i gang. Kommunelovutvalet blei oppnemnt 21. juni 2013, og skal gå igjennom kommunelova. Målet er å styrke det kommunale sjølvstyret. Utvalet har fått utvida frist til 10. mars 2016 for å levere utgreiinga. Ifølgje pkt. 4.5 Medvirkningsordninger i mandatet skal ikkje utvalet sjå nærare på kommunale medverknadsordningar (eldreråd, ungdomsråd mv.). Bakgrunnen er at lovprosjektet med medverknadsordningar i kommunar og fylkeskommunar har vore eit samarbeidsprosjekt mellom dei tre departementa. Det inneber at forslaget til ny føresegn i kommunelova om råd i kommunane og fylkeskommunane for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing blir fremja i eit eige løp, uavhengig av arbeidet med ny kommunelov. Eldre og personar med funksjonsnedsetjing har i dag ein lovfesta rett til medverknad, jf. lov 8. november 1991 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, som blir forvalta av ASD, og lov 17. juni 2005 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., som blir forvalta av BLD. Det har vore opp til kommunane sjølve om dei vil ha medverknadsordningar for andre grupper, og korleis dei i så fall skal organiserast. Det mest vanlege har vore ulike ordningar for medverknad frå ungdom gjennom ungdomsråd, ungdommens kommunestyre eller liknande ordningar. Det har vore mykje usikkerheit rundt, og til dels ulik praktisering av, ordningane med ungdomsmedverknad. Det tilseier at det bør vere eit eins regelverk også for desse medverknadsordningane. Regjeringa vil derfor foreslå ei løysing der det er frivillig for kommunane og fylkeskommunane å ha eit ungdomsråd eller ei anna form for ungdomsmedverknad, men dersom dei vel å ha ei slik ordning, må dei følgje systemet i lova. For departementet er det viktig at kommunar og fylkeskommunar kan velje den ordninga som passar best for dei ut frå lokale forhold, og det er ønskjeleg å føre vidare den fleksibiliteten dei har i dag. Det er føremålstenleg å samle reglar om kommunal organisering i kommunelova i staden for å ha ulike medverknadsordningar som blir regulerte i særskilde lover og administrerte av ulike departement. Dei grunnleggjande reglane for organisering av medverknadsorgan bør vere like, men slik at kvar ordning er tilpassa dei ulike gruppene. Utfyllande reglar for dei einskilde ordningane blir fastsette i forskrift. Departementet foreslår at eldre og personar med funksjonsnedsetjing framleis skal ha ein lovpålagd rett til medverknad, medan ei tilsvarande lovfesta ordning for ungdom skal vere frivillig for kommunane og fylkeskommunane. Dersom ein kommune eller ein fylkeskommune ønskjer å ha eit ungdomsråd eller ei anna form for medverknad frå ungdom, må dei etter forslaget følgje det regelverket som er laga for ungdomsmedverknad. Side 2 av 24

17 Departementet foreslår i høyringsnotatet å oppheve eldrerådslova og lova om råd for menneske med nedsett funksjonsevne og erstatte dei med ei ny generell føresegn i kommunelova om råd i kommunane og fylkeskommunane for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing, i tillegg til forskrifter med utfyllande reglar for desse to ordningane. 2 Bakgrunn Spørsmålet om korleis innbyggjarane gjennom særlege ordningar for medverknad skal trekkjast med i kommunale og fylkeskommunale avgjerdsprosessar, har vore diskutert ved fleire høve etter tusenårsskiftet. Mellom anna har det vore ein del av diskusjonen om kor langt statlege styresmakter skal gå i å regulere kommunal organisering. Det har vore diskutert om kommunen skal gje særskilde grupper formelle ordningar for å kunne påverke prioriteringar og avgjerder i kommunen, og om det er noko staten skal ha meiningar om og eventuelt regulere. I dag er det eldre og menneske med funksjonsnedsetjing som har lovfesta rett til representasjonsordningar i kommunane. Samtidig har kommunane vedteke ei rekkje ordningar som sikrar at særlege grupper og aktørar har arenaer der dei kan ta vare på interessene sine. Pensjonistforbundet og LO gjekk inn for å lovfeste kommunale og fylkeskommunale eldreråd allereie i I 1987 tilrådde sosialministeren at det blei oppretta eldreråd i alle kommunane, og at retningslinjer frå Statens eldreråd blei lagde til grunn for arbeidet i råda. Det blei understreka at desse retningslinjene ikkje var rettsleg bindande. Eit forslag om å lovfeste kommunale eldreråd blei fremja for Stortinget i 1991, jf. Ot.prp. nr. 68 ( ). I forslaget drøfta Sosialdepartementet om lovfestinga av eldreråd skulle vere heimla i kommunelova eller i ei eiga lov om eldreråd. Dei foreslo at rådet blei regulert i ei eiga lov. Lova som påla kommunane og fylkeskommunane å opprette eldreråd, blei vedteken 24. oktober 1991 og tredde i kraft 1. januar I 2005 vedtok Stortinget lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., jf. Innst. O. nr. 114 og Ot.prp. nr. 87 ( ), etter at Stortinget i samband med behandlinga av St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer hadde bedt regjeringa om å fremje eit slikt forslag. Lova påla kommunane og fylkeskommunane å opprette eit slikt råd. Lova tredde i kraft 10. september Lokaldemokratikommisjonen foreslo i si andre utgreiing, NOU 2006: 7 Det lokale folkestyret i endring?, at det skulle vere opp til kommunane sjølve å bestemme om dei ville opprette slike råd, og viste til at både eldreråd og representasjonsordningar for menneske med nedsett funksjonsevne var lovfesta ordningar. I oppfølginga av utgreiinga frå Lokaldemokratikommisjonen i St.meld. nr. 33 ( ) Eit sterkt lokaldemokrati vurderte departementet rolla til eldreråda og peikte mellom anna på at lovfesting av eldreråd kunne føre til at dei eldre i mindre grad engasjerte seg i partia og arbeidet for å bli representerte i folkevalde organ som kommunestyre og fylkesting. Regjeringa konkluderte likevel med at lovfestinga av eldreråda skulle førast vidare, mellom anna med bakgrunn i at eldre var underrepresenterte i kommunestyre og fylkesting. Det har også vore ein debatt om lovfesting av ungdomsråd. Lokaldemokratikommisjonen var imot lovfesta representasjonsordningar på prinsipielt grunnlag, men meinte samtidig at dersom kommunane først valde å ta i bruk ordninga med ungdomsråd, burde det formaliserast. Side 3 av 24

18 Kommisjonen gjekk inn for at deltakinga skulle avgrensast til ungdom under 18 år, dvs. stemmerettsalderen. Dessutan burde kommunane sørgje for at det følgde med ressursar til bruk i ungdomsrådet. "Her handlar det om å ta ungdommen sitt engasjement på alvor", skreiv kommisjonen. Spørsmålet om lovfesting av ungdomsråd blei også behandla av eit utval som greidde ut makt og medverknad frå ungdom i NOU 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning. Utvalet var delt i oppfatninga av om ungdomsråd burde lovfestast i kommunane. Eit fleirtal ville ikkje ha lovfesting, medan eit mindretal gjekk inn for det. Utvalet samla seg om å tilrå at det blei utarbeidd lovfastsette nasjonale retningslinjer for lokale ungdomsråd. Utvalet føreslo også statlege tilskot til kommunar med ungdomsråd som følgjer dei nasjonale retningslinjene. 2.1 Generelt om status for medverknadsordningar og -organ og plassen deira i det lokale folkestyret Lokaldemokratiet i Noreg er bygd opp rundt ei representativ ordning. Innbyggjarane vel sine lokale leiarar, representantar eller folkevalde som får fullmakt til å ta på seg ansvaret for dei kommunale oppgåvene. Det inneber at representantane for innbyggjarane tek stilling til korleis dei kommunale oppgåvene skal prioriterast, og korleis tenestetilbodet skal utviklast, og set rammer for korleis lokalsamfunnet skal utviklast. Ein viktig del av arbeidet dei folkevalde gjer, skjer i eit samspel med innbyggjarane. At innbyggjarane medverkar i kommunale avgjerdsprosessar, er ein viktig del av eit levande lokaldemokrati. Kommunane har ulike måtar å organisere dette samspelet på. I einskildsaker kan medverknaden skje ved at det blir arrangert folkemøte eller høyringar, gjennomførtinnbyggjarundersøkingar eller møte med dei saka kjem ved, eller ved at det blir halde folkeavrøystingar. Innslaget av slike ordningar går fram av tabell 2.1. Det er svært utbreidd å ha folkemøte, befolkningsundersøkingar, idédugnader og møte med næringslivet. Mindre utbreidd, men ikkje uvanleg, er brukarmøte, ordningar for direkte kontakt mellom innbyggjarane og lokalpolitikarar og at innbyggjarane får høve til å framføre saka si for kommunestyret, til dømes i form av ein "spørjetime" i kommunestyret, i utval eller i kommunale komitear. Tabell 2.1 Kommunale tiltak for å skaffe informasjon om folkemeininga på andre måtar enn gjennom kommunevala Prosent (tal i parentes). 2004: Total N = 307,336; 2008: N = 288,311; 2012: N = 329, Side 4 av 24

19 Folkemøte, høyringar eller liknande i samband med kommunalplanlegging etter plan- og bygningslova (kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplan) Folkemøte, høyringar eller liknande i samband med andre typar saker (altså ikkje plansaker) Ordførarbenk, politikardag e.l. der ordføraren eller andre sentrale politikarar annonserer at dei er tilgjengelege for at folk skal kunne ta direkte og umeld kontakt Spørjetime for innbyggjarane / open post i kommunestyre, utval eller komitear Befolkningsundersøkingar, til dømes om politisk deltaking, haldning til kommunen (altså ikkje om spesifikke tenester) Brukarundersøkingar, her forstått som undersøking av tenesteproduksjonen i kommunen 47,7 (156) 28,2 (91) 75,5 (235) 78,7 (262) 47,8 (153) 57,2 (171) 56,5 (188) 18,8 (63) 20,2 (62) 19,9 (66) 34,8 (117) 32,3 (99) 32,5 (109) 6,7 (22) 8,3 (25) 23,8 (79) 48,3 (161) 58,2 (117) 64,6 (215) Brukarmøte for diskusjon av tenestetilbodet i kommunen 23,6 (96) 32,6 (98) 41,3 (136) Idédugnad der innbyggjarar og/eller organisasjonar var 35,1 (112) 49,1 (149) 51,4 (169) inviterte Møte med representantar for næringslivet og/eller 58,8 (190) 79,8 (244) 86,8 (290) organisasjonane deira ( frukostmøte, temamøte med meir) Møte med representantar for andre lokale interessegrupper 38,7 (122) 78,1 (232) 77,3 (156) og/eller organisasjonar Tiltak for å styrkje lokalpolitisk deltaking frå einskildgrupper (til 16,8 (54) 34,7 (102) 36,3 (120) dømes eldre, unge innvandrarar, kvinner) Kjelde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin database for kommunal organisering. Henta frå: Blåka, Sara, Trond Tjerbo og Hilde Zeiner: Kommunal organisering 2012 NIBR-rapport 2012:12 Kommunane har også meir permanente strukturar for å sikre dialog med og synspunkt frå særskilde grupper. Tabellane 2.2 og 2.3 viser ulike representasjonsordningar utanom eldreråd og representasjonsordninga for menneske med nedsett funksjonsevne i kommunane og fylkeskommunane. I tabellane er det ikkje lagt inn tal for eldreråd og representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne. Det er fordi departementet ved utforminga av denne kartlegginga gjekk ut frå at kommunane og fylkeskommunane oppfylte krava i lova om å etablere desse ordningane. I undersøkinga om eldreråd og representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne, som blei gjennomført i 2013 av NIBR (Winsvold mfl. 2014), og som det er gjort greie for under, svarer tre kommunar og éin bydel at dei ikkje har etablert "noe råd i det hele tatt", dvs. 1,5 prosent av kommunane. Som det går fram av tabellane, er det mest utbreidd med ei representasjonsordning for ungdom i kommunane. I 2012 hadde 74 prosent av kommunane barne- og/eller ungdomsråd, og 24 prosent hadde barn og unges kommunestyre. I underkant av 90 prosent av kommunane hadde ei representasjonsordning for unge, noko som inneber at det var kommunar som hadde både barneog ungdomsråd og barn og unges kommunestyre. Det er også innslag av representasjonsordningar for innvandrarar, og fleirtalet av kommunane har formalisert samarbeidsordningar med næringslivet og med frivillige organisasjonar. Side 5 av 24

20 Tabell 2.2 Formelle kommunale organ for deltaking frå befolkninga. 1 Prosent (absolutte tal i parentes). 2000: N = 324,362; 2004: N = 304,322; 2008: N = 289,302; 2012: N = 329, Barn og unges kommunestyre 25,7 (88) 28,7 (94) 27,3 (79) 24,1 (80) Barne- og/eller ungdomsråd 34,7 (120) 69,8 (202) 68,9 (208) 73,6 (245) Kontaktutval/råd for innvandrarar 10,9 (33) 11,9 (35) 15,1 (50) Kontaktutval for frivillige organisasjonar (til dømes 70,5 (244) 68,0 (215) 66,1 (197) 64,5 (213) idrett/kultur) Samarbeids-/kontaktforum for næringslivet (til dømes 65,6 (208) 65,1 (194) 69,1 (230) næringsråd) Faste kanalar/tiltak for innbyggjardeltaking i 2,0 (7) 8,5 (47) 8,4 (25) 8,2 (27) budsjettprosessen Fast(e) brukar-/borgarpanel som regelmessig blir 9,1 (30) 5,0 (16) 6,8 (20) 4,5 (15) konsultert(e), til dømes i einskildsaker, planar og strategispørsmål (kan vere elektronisk) Deltakande budsjettering, der kommunen har eigne 4,5 (15) budsjettprosessar der alle eller grupper av innbyggjarar kan delta i prioriteringa av ressursbruken innanfor eitt eller fleire budsjettområde Tiltak som gjer det mogleg for personar som oppheld 10,3 (34) seg i kommunen utan å vere folkeregistrerte der, til dømes hyttebuarar, å delta Kjelde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin database for kommunal organisering. Henta frå: Blåka, Sara, Trond Tjerbo og Hilde Zeiner: Kommunal organisering 2012 NIBR-rapport 2012:12 Når det gjeld fylkeskommunane, er det innslag av både barn og unges fylkesting (47 prosent av fylkeskommunane) og barne- og/eller ungdomsråd (65 prosent). Også i fylkeskommunane er det innslag av andre ordningar for dialog og deltaking i det fylkeskommunale systemet ordningar retta mot frivillig sektor, innvandrarar og næringsliv. Tabell 2.3 Formelle fylkeskommunale organ for deltaking frå befolkninga. Prosent (absolutte tal i parentes). 2000, 2004, 2008 og Sidan kommunane er pålagde å ha eit eldreråd og eit råd for personar med nedsett funksjonsevne, er det i 2008 og 2012 ikkje stilt spørsmål om desse råda. Side 6 av 24

21 Barn og unges fylkesting 41,2 (7/17) 46,7 (7/15) 52,9 (9/17) 47,1 (8/17) Barne- og/eller ungdomsråd 18,8 (3/16) 28,6 (4/14) 37,5 (6/16) 64,7 (11/17) Kontaktutval/råd for innvandrarar 21,4 (3/14) 47,1 (8/17) 41,2 (7/17) Kontaktutval for frivillige organisasjonar (til dømes 33,3 (5/15) 69,2 (9/13) 68,8 35,3 (6/17) idrett/kultur) (11/16) Samarbeids-/kontaktforum for næringslivet (til dømes næringsråd) 54,5 (6/11) 70,6 (12/17) 62,5 (10/17) Faste kanalar / tiltak for innbyggjardeltaking i 0,0 (0/16) 7,7 (1/13) 23,5 (4/17) 18,8 (3/17) budsjettprosessen Fast(e) brukar-/borgarpanel som regelmessig blir 0,0 (0/16) 7,7 (1/13) 0,0 (0/17) 6,3 (1/16) konsultert(e), til dømes i einskildsaker, planar og strategispørsmål (kan vere elektronisk) Deltakande budsjettering, der fylkeskommunen har 6,3 (1/16) eigne budsjettprosessar der alle eller grupper av innbyggjarar kan delta i prioriteringa av ressursbruken innanfor eitt eller fleire budsjettområde Tiltak som gjer det mogleg for personar som oppheld 0,0 (0/16) seg i kommunen utan å vere folkeregistrerte der, til dømes hyttebuarar, å delta Kjelde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin database for kommunal organisering, henta frå: Blåka, Sara, Trond Tjerbo og Hilde Zeiner: Kommunal organisering 2012 NIBR-rapport 2012: Innhenting av kunnskapsgrunnlag Eldreråd og representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne Då arbeidet med å innlemme ordninga med kommunale og fylkeskommunale eldreråd og representasjonsordninga for menneske med nedsett funksjonsevne, i tillegg til regelfesting av ungdomsråd, blei sett i gang, blei det bestemt at departementet skulle innhente eit meir systematisk kunnskapsgrunnlag om korleis eldreråd og representasjonsordninga for menneske med nedsett funksjonsevne verkar i kommunane og fylkeskommunane. Ungdomsråda blei ikkje inkluderte i denne kartlegginga. Så seint som i 2009 var det gjort ei tilsvarande kartlegging i ungdomsråda (sjå avsnitt2.2.2). Norsk institutt for by- og regionforsking fekk i oppdrag å kartleggje desse representasjonsordningane og leverte rapporten Råd, regler og representasjon Eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, som var utarbeidd av Marte Winsvold, Siri Nørve, Sigrid Stokstad og Guri-Mette Vestby (NIBR-rapport 2014:14). Undersøkinga blei gjennomført som ei webbasert spørjeskjemaundersøking til alle kommunane og fylkeskommunane i landet og som case-studiar i fire kommunar og to fylkeskommunar. I avsnitta vidare i dette punktet presenterer vi hovudfunna i rapporten. Rådsmodellar Lovverka som ligg til grunn for dei to rådsordningane, gjev høve til å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Materialet som er samla inn, tyder på at 11 til 13 prosent av kommunane har felles råd. 2 Av dei som har felles råd, er det ei overvekt av små kommunar. Berre 2 Grunnen til at det er ulike tal, er at det er fleire av kommunane som har svart på enqueten om representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne som seier at dei har felles råd, enn av kommunane som har svart på eldrerådsundersøkinga. For eldrerådsordninga var det Side 7 av 24

22 éin kommune hadde inngått samarbeid med ein annan kommune om interkommunalt råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Éin fylkeskommune har ikkje råd for menneske med nedsett funksjonsevne, men har etablert ei anna ordning for denne gruppa. Samansetnad og oppnemning Den vanlege er at råda har 5 medlemmer. Når det gjeld eldreråda, er dei fleste rådsmedlemmene mellom 60 og 80 år. Dei aller eldste dei over 85 år utgjer 5 prosent av medlemmene. Personar under 60 år utgjer mellom 10 og 15 prosent av den totale medlemsmassen. Aldersgruppa mellom 67 og 75 år har på landsbasis noko under halvparten av medlemsmassen i eldreråda. Det er grunn til å leggje merke til den sterke underrepresentasjonen av unge under 25 år i råda for menneske med nedsett funksjonsevne. Dei utgjer ikkje meir enn 1 prosent av medlemsmassen. Gruppa mellom 40 og 60 år og gruppa over 60 år har ca. 40 prosent kvar av medlemmene. I eldreråda kan 75 prosent seiast å representere dei eldre, 31 prosent er politikarar, og tilsette utgjer 4 prosent. I råda for menneske med nedsett funksjonsevne er det 65 prosent som representerer gruppa med nedsett funksjonsevne, 35 prosent politikarar og 9 prosent tilsette. I fellesråda er det 43 prosent som representerer dei eldre, 28 prosent som representerer menneske med nedsett funksjonsevne, 26 prosent politikarar og 10 prosent tilsette. Både i eldreråd og råd for menneske med nedsett funksjonsevne, er det vanleg at organisasjonane foreslår representantar. Det gjeld 81 prosent av eldreråda og 76 prosent av råda for menneske med nedsett funksjonsevne. For ca. 50 prosent av råda foreslår politikarar i kommunen kven som skal sitje der. Også administrasjonen foreslår representantar, men det er mindre vanleg. I fylkeskommunen er det vanlegaste at eldreråda har 7 medlemmer. I råda for menneske med nedsett funksjonsevne er det vanlegast med 9 medlemmer. Eldreråda i fylka har totalt sett eit fleirtal av eldre, men mange er politikarar. Det same gjeld råd for menneske med nedsett funksjonsevne, men her er det noko fleire politikarar. Ressursar For at råda skal fungere godt, må dei ha både sekretariatshjelp, økonomiske ressursar og tilgang til nødvendig kompetanse. Kompetanse kan vere både opplæring av rådsmedlemmene og erfaringar medlemmene har med seg. Det er nesten ingen av råda som svarer at dei ikkje har tilgang på sekretærhjelp. Sekretariatsfunksjonen tilsvarer for fleirtalet av råda mindre enn 20 prosent av eit årsverk. Mange seier at omfanget er 5 prosent eller mindre av eit årsverk. Råd for menneske med nedsett funksjonsevne ser i gjennomsnitt ut til å få noko meir sekretærhjelp enn eldreråda. Då NIBR gjennomførte kartlegginga i 2013, var det gjennomsnittlege budsjettet for råd for menneske med nedsett funksjonsevne på kroner. For eldreråda var det på kroner. I fylkeskommunane har råda for menneske med nedsett funksjonsevne eit gjennomsnittleg budsjett på kroner, medan eldreråda har kroner. Når det gjeld opplæring av rådsmedlemmene, er det i underkant av halvparten av råda som svarer at dei får opplæring av kommunen. Ein viktig arena for opplæring er tilbodet frå organisasjonane. 336 av 443 kommunar/bydelar som svarte på undersøkinga. Av fylkeskommunane var det 17 av 18. For den andre ordninga var det 277 av 443 som svarte, og av fylkeskommunane 17 av 18. Side 8 av 24

23 Sjølvskolering er også viktig. Om lag 10 prosent fortel at dei ikkje har fått opplæring. I fylka er det om lag 70 prosent av fylkeskommunane som gjev opplæring. Både bestemte former for yrkeserfaring og erfaring frå politiske verv i kommunen kan ha betydning for kor godt medlemmene skjøttar vervet i råda. Særleg medlemmene i eldreråda kan vise til tidlegare erfaring frå kommunale verv, men også fleirtalet av medlemmene i råda for menneske med nedsett funksjonsevne har slik erfaring. Relevant yrkeserfaring frå kommunen gjeld i størst grad for medlemmer av eldrerådet (44 prosent). 38 prosent av representantane i råd for menneske med nedsett funksjonsevne har slik erfaring. På fylkeskommunalt plan blir det i gjennomsnitt sett av eit halvt årsverk til sekretærhjelp. Retningslinjer eller mandat I lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne 6 er det bestemt at kommunestyret skal vedta mandat for rådet. Eldrerådslova har ikkje ei tilsvarande føresegn. I undersøkinga til NIBR svarer 75 prosent av råda for menneske med nedsett funksjonsevne og 72 prosent av eldreråda at det er utarbeidd mandat eller retningslinjer for rådet. Av kommunane med under innbyggjarar har 57 prosent utarbeidd retningslinjer. I fylkeskommunane har alle, bortsett frå éin, svart at dei har retningslinjer når det gjeld råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Alle fylkeskommunane som svarte, har retningslinjer for eldreråda. Oppgåver og saker I gjennomsnitt behandlar eldreråda 27 saker per år. Råda for menneske med nedsett funksjonsevne behandlar 24 saker i året. NIBR-rapport 2014:14 tyder på at sekretariatet er den instansen som i størst grad bestemmer kva saker som skal takast opp i råda. Andre viktige aktørar er rådmannen og administrasjonen elles. Dei politiske organa er ikkje så viktige. På fylkesplan ligg saksmengda på same nivå. I sakstypar skil eldreråda og råda for menneske med nedsett funksjonsevne seg frå kvarandre. Eldreråda arbeider mest med saker som har med tenester retta mot eldre å gjere, medan råda for menneske med nedsett funksjonsevne oftast arbeider med saker som gjeld universell utforming og fysisk utforming av bygningar og uteområde både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. I kommunane arbeider begge utvala mykje med helse- og sosialsaker. På fylkesnivå er det eldrerådet som arbeider mest med helse- og sosialsaker. Fleirtalet av både eldreråda og råda for menneske med nedsett funksjonsevne arbeider med både konkrete saker og meir overordna saker (som kommuneplan, regional planstrategi (fylkeskommunane) økonomiplan og årsbudsjett), med størst vekt på dei konkrete og spesifikke sakene. Har råda legitimitet og påverknadskraft? Legitimiteten til råda blir for ein stor del avgjort av i kor stor grad dei greier å påverke og oppnå resultat på vegner av gruppa dei representerer. Materialet som er samla inn til rapporten frå NIBR 2014:14, viser at dei viktigaste aktivitetane i råda er å gje fråsegner til kommunen. Nesten like viktig er den direkte kontakten mellom råda og kommuneadministrasjonen. Når representantar for administrasjonen på ulike fagområde møter i råda, kan dei utveksle meiningar og oppklare misforståingar, og råda får høve til å kome med innspel i aktuelle saker. Det varierer i kor stor grad råda kjem med innspel når kommunen ber om det, men eit fleirtal svarer at dei alltid gjev tilbakemelding. Det er også dei som i størst grad opplever å ha påverknadskraft. Side 9 av 24

24 Av eldreråda er det 28 prosent som har myndigheit til å avgjere korleis eit visst pengebeløp skal fordelast. 13 prosent av råda for menneske med nedsett funksjonsevne har slik myndigheit. Det er ein sterk tendens til at råda kjem seint inn i saksbehandlingsingsprosessen. Råda får først uttale seg etter at det er gjeve innstilling i saker. Eit lite mindretal er med og førebur sakene. På fylkesnivå er det noko meir vanleg at råda kjem med tidleg i prosessen. Når det gjeld kva som kan gjerast for å auke påverknaden til råda, seier rapporten: "Visse faktorer knyttet til representasjon og saksbehandlerpraksis synes å bidra til å styrke rådenes muligheter for innflytelse. Det ene dreier seg om innflytelsesmuligheter ved at rådene har politikere som medlemmer; de kan målbære, formidle og være talspersoner for rådets forslag og framstøt inn i sine partigrupper og de politiske organene i kommunen. Det andre dreier seg om etablering av rutiner for saksgang; som at rådene har møter rett før de politiske fagutvalgene og at rådenes uttalelser og innspill inngår i saksdokumentene, enten det er knyttet til saker fagutvalgene skal behandle eller det er selvstendige innspill fra rådene." Sjølv om det er eit fleirtal som svarer at dei har ganske stor eller stor påverknad, opplever ein fjerdedel av begge typar råd at dei har litt eller ingen påverknad. Særleg i kommunar som har felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne, er det mange av råda, 41 prosent, som opplever at dei har litt eller ingen påverknad Medverknadstiltak for barn og unge Når det gjeld innslag av medverknadstiltak for barn og unge og korleis dei fungerer, blei den siste større studien publisert i 2009 i rapporten De unge stemmene, som er utarbeidd av Lillian Knudtzon og Trond Tjerbo (NIBR-rapport 2009:34). I tillegg har departementet fått samla inn data om innslaget av representasjonsordningar for barn og unge til KMDs kommunale organisasjonsdatabase. Representasjonsmodellar I 2012 hadde ca. 74 prosent av kommunane ei ordning med ungdomsråd, ca. 24 prosent hadde barn og unges kommunestyre, og om lag 90 prosent hadde éi av desse ordningane eller begge. Knudtzon og Tjerbo viser at av kommunar med under innbyggjarar var det i prosent som hadde ei representasjonsordning for unge. Ifølgje KMDs kommunale organisasjonsdatabase hadde dette talet stige til 83 prosent i Av kommunane med mellom og innbyggjarar var det i prosent som hadde ei ordning for ungdom, og i kommunar med mellom og innbyggjarar var det 97 prosent. Alle kommunar med meir enn innbyggjarar hadde ei medverknadsordning for unge både i 2009 og i Knudtzon og Tjerbo (2009) peiker likevel på at nokre av dei kommunane som ikkje har etablert ei meir permanent representasjonsordning, legg til rette for å involvere barn og unge, til dømes gjennom høyringar. I nokre kommunar er ungdom også representerte i eit ordinært kommunalt utval eller ved at dei får leggje fram saker i kommunestyret. Samansetnad Ungdomsråda er stort sett sette saman av ungdom mellom 13 og 19 år, med ein gjennomsnittsalder på yngste deltakar på 14 år og ein gjennomsnittsalder på eldste medlem på 18 år. Men det er også eit visst innslag av råd med medlemmer under 12 år og råd med medlemmer over 19 år. Barn og unges kommunestyre har ein noko yngre profil, med ein gjennomsnittsalder på yngste deltakar på 12 år og ein gjennomsnittsalder på eldste deltakar på 17 år (Knudtzon og Tjerbo, 2009). Side 10 av 24

25 I gjennomsnitt har ungdomsråda 9 medlemmer og barn og unges kommunestyre 26 medlemmer. Men talet varierer, og det kan vere så få som 4 medlemmer i råda og så mange som 80 medlemmer i barn og unges kommunestyre. Både jenter og gutar er godt representerte i råda, med ein kjønnsbalanse noko i favør av jentene. Oppnemning Når det gjeld val til representasjonsorgana, er det mest vanlege direkte val i skulen. Det er også vanleg at elevråd er representerte, og at fritidsklubbar vel representantar. Ein mindre del kommunar spør ungdom direkte om dei vil sitje der. I tillegg er det innslag av val på opne møte i kommunen. Ressursar I studien til Knudtzon og Tjerbo (2009) får vi to indikatorar på ressurssituasjonen for ungdomsråda. Den eine er knytt til godtgjering. I 54 prosent av kommunane får ungdomsråda møtegodtgjering, medan dei i 44 prosent av kommunane ikkje får det. Når det gjeld barn og unges kommunestyre, er det eit stort fleirtal av kommunane som ikkje gjev godtgjering. Den andre indikatoren er om råda og kommunestyra får disponere midlar til fordeling. Dei aller fleste har midlar til fordeling. 91 prosent av barn og unges kommunestyre fordelte i 2009 i gjennomsnitt kroner, og 82 prosent av ungdomsråda fordelte i gjennomsnitt kroner. Oppgåver, saker og møte Dei viktigaste aktivitetane i ungdomsråda og barn og unges kommunestyre ser ut til å vere diskusjonsforum for tema som angår barn og unge, og å stå som initiativtakar/forslagsstillar til kommunen for tiltak for barn og unge. Særleg ungdomsråda er viktige som formell høyringsinstans. Fleirtalet av kommunane, både når det gjeld ungdomsråda og barn og unges kommunestyre, ser det som ei viktig oppgåve å vere informantar eller gje råd til kommunane i saker dei har fått tilsendt. Møtefrekvensen i ungdomsråda varierer frå eitt til 20 møte i året. I gjennomsnitt er det 7,6 møte i året. I barn og unges kommunestyre er det mest vanlege å ha eitt møte i året (i underkant av 30 prosent av kommunane. Men i dei fleste av kommunane med denne representasjonsforma er det meir enn eitt møte (frå 2 til 6 møte), og i gjennomsnitt er det 3,8 møte i året. Påverknad Det ser ut til å vere ei utbreidd oppfatning i kommunane at barn i alderen 8 til 12 år i liten grad får høve til å påverke gjennom medverknadsordningar. Når det gjeld ungdom mellom 13 og 18 år, er oppfatninga meir positiv, kommunane meiner at dei får vere med og påverke når det gjeld utforming av kulturtiltak og fritidsklubbar. På andre saksområde, som helsetiltak for unge, skule og utdanning og stadutvikling, og der det kunne vore naturleg at unge fekk høve til å påverke, er påverknaden vurdert som svak. Knudtzon og Tjerbo (2009) skriv: "Resultatene indikerer at det er et betydelig potensiale for å ta i bruk virkemidler for mer medvirkning i kommunene hvis det er vilje. Kommunene selv mener de i relativt liten grad sørger for å hente inn informasjon fra barn og unge og trekker dem med i utforming av tilbud." 2.3 Høyringsnotatet i 2013 om ei medverknadsordning for ungdom Behovet for meir kunnskap om korleis kommunane meiner at dei ulike ordningane med ungdomsmedverknad har fungert, var bakgrunnen for at dåverande Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet 20. august 2013 sende ut eit høyringsbrev om lovfesting av ei medverknadsordning for ungdom. Departementa Side 11 av 24

26 ønskte tilbakemeldingar om korleis ei eventuell lovfesting om medverknad for ungdom burde utformast. Oppsummering av høyringa om lovfesting av medverknadsordning for ungdom Høyringsfristen var 25. november 2013, men blei utvida til 31. desember Det kom inn 132 høyringssvar. 9 fylkeskommunar, 41 kommunar og ei rekkje organisasjonar deltok i høyringa. I høyringsnotatet blei kommunane og fylkeskommunane bedt om å gjere greie for kva erfaringar dei hadde med ungdomsmedverknad, og kva dei meinte ei lovfesta medverknadsordning for ungdom burde innehalde. Departementa foreslo ingen lovføresegner, men skisserte nokre problemstillingar dei ønskte å få innspel på. I over 80 prosent av høyringssvara var det eit ønske at ungdomsmedverknad skulle lovfestast. Dei tre største kommunane i landet var positive til ei slik lovfesting, medan KS var imot å ha ei lovpålagd ordning om ungdomsmedverknad. Av kommunane som var for lovfesting, meinte eit fleirtal at kommunelova skulle ha ei generell føresegn om medverknadsordningar i staden for ei ny, eiga lov. KS meinte også at ei eventuell lovfesting burde kome i kommunelova. Det var stor variasjon i høyringssvara når det gjaldt spørsmål om korleis valet av ungdomsrepresentantar skulle gå føre seg, nedre og øvre aldersgrense, valbarheit og valperiode, kva slags myndigheit ungdommane skulle ha, etc. Fleire høyringsinstansar gav uttrykk for at ordninga måtte vere fleksibel og gje kommunane handlingsrom til å finne gode, lokale løysingar. 3 Gjeldande rett 3.1 Innleiing Det er berre to grupper, eldre og menneske med funksjonsnedsetjing, som gjennom lovfesting har eigne representasjonsordningar i kommunar og fylkeskommunar. Dei fleste kommunane har likevel vedteke ei rekkje ordningar som sikrar andre særlege grupper og aktørar arenaer der dei kan ta vare på sine interesser. Mest utbreidd er ulike former for medverknadsordningar for barn og unge. Les meir om dette i kapittel Eldreråd Kommunane og fylkeskommunane har plikt til å opprette eldreråd for kvar valperiode, jf. lov 8. november 1991 nr. 76 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd 1 og 5. Føremålet med eldreråda er å sikre at dei eldre kan vere med og påverke i saker som gjeld levekår for eldre. Det at eldrerådet opptrer tverrpolitisk og uavhengig, er med på å sikre at synet deira på saker som angår eldre, blir ein del av grunnlaget for avgjerdene som blir tekne i lokalpolitikken. Eldrerådet er eit rådgjevande utval som har mandat til å kome med fråsegner, oppmodingar og råd til sitt eige kommunestyre/fylkesting, jf. eldrerådslova 3 og 7. Eldreråda har ikkje avgjerdsmyndigheit, men dei kan ta opp saker på eiga hand og be kommunestyret/fylkestinget om å setje aktuelle saker på dagsordenen. Hovudoppgåva til eldreråda er å uttale seg om alle saker som gjeld levekåra for eldre, jf. 3 og 7. Dersom det er tvil om saka gjeld eldre, følgjer det av forarbeida at saka bør leggjast fram for eldreråda. Det er kommunestyret/fylkestinget som avgjer kor mange medlemmer eldrerådet skal ha, og som nemner opp medlemmene, jf. 2 og 6. Pensjonistforeiningar har rett til å kome med forslag til medlemmer. Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjonistar i kommunen. Side 12 av 24

27 Kommunestyret kan vedta å opprette eit felles råd for eldre og personar med nedsett funksjonsevne, jf. 4 a. Råda bør ikkje vere for store. Ifølgje rundskriv frå Arbeids- og sosialdepartementet om kommunale og fylkeskommunale eldreråd (A-32/2007) har dei fleste eldreråda frå fem til sju medlemmer. Arbeids- og sosialdepartementet tilrår i det same rundskrivet at både eldrerådet og pensjonistforeiningane får uttale seg før kommunestyret/fylkestinget fastset kor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Det er ein føresetnad i kommunelova 10 nr. 3 at det også skal veljast varamedlemmer til rådet. 3.3 Råd for personar med nedsett funksjonsevne Alle kommunar og fylkeskommunar skal ha eit råd eller ei anna representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne, jf. lov 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. 1og 2. Kommunane og fylkeskommunane skal sørgje for at menneske med nedsett funksjonsevne blir sikra open, brei og tilgjengeleg medverknad i arbeidet med saker som er særleg viktige for dei. Det gjeld mellom anna arbeid mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne, tilgjengelegheit og likeverdige tenester for menneske med nedsett funksjonsevne. Medverknad skal i hovudsak skje gjennom rådgjeving og fråsegner. Intensjonen med råda er mellom anna å medverke til at menneske med nedsett funksjonsevne får tilgang til dei kommunale og fylkeskommunale tenestene som er nødvendige for at dei skal kunne fungere best mogleg. Det kan gjelde både lovpålagde og ikkje-lovpålagde tenester. Rådet skal medverke til å synleggjere behova som ulike grupper med nedsett funksjonsevne har, og kva som er gode løysingar for dei. Kommunestyret bestemmer kor mange medlemmer rådet skal ha. Etter lova er det ulike alternativ for organisering å velje mellom: Eeit eige råd for menneske med nedsett funksjonsevne ( 2) Iinterkommunale representasjonsordningar/råd ( 3) Eeit felles råd for menneske med nedsett funksjonsevne og eldre ( 4) Aandre representasjonsordningar ( 2). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har understreka at det er viktig at organisasjonar for personar med nedsett funksjonsevne er med i prosessen med val av ordning, og at det bør leggjast avgjerande vekt på kva dei meiner. 3.4 Ulike frivillige ordningar med ungdomsmedverknad Barn og unge har tradisjonelt vore mindre aktive i lokalpolitikken enn resten av innbyggjarane. Mange kommunar og fylkeskommunar har derfor sett i verk tiltak for å få denne gruppa meir politisk engasjert. Ei medverknadsordning for ungdom kan vere i form av ungdomsråd, barn og unges kommunestyre og ungdommens fylkesting. Ei ordning med ungdomsråd er mest brukt, men det er ulike typar av organisering, og kva slags myndigheit desse råda har, varierer. Ungdomsråda tek opp saker på eige initiativ og uttaler seg om relevante kommunestyre- og fylkestingssaker. Rekrutteringa Side 13 av 24

28 skjer med utgangspunkt i skulane, som oftast med hjelp frå elevråda. Nokre kommunar har gjeve ungdomsråda delegert avgjerdsmyndigheit over ein tildelt sum i budsjettprosessen. Ungdomsråda manglar eit klart mandat og ei sterk formalisering. Det har derfor i stor grad vore opp til kvar kommune og fylkeskommune korleis råda skal organiserast, og kor stor innverknad dei skal få. Les meir om det i kapittel Internasjonal rett Det europeiske charteret om lokalt sjølvstyre og tilleggsprotokollen om innbyggjardeltaking Noreg ratifiserte 1. september 1989 Det europeiske charteret om lokalt sjølvstyre. Charteret inneheld føresegner om lokalt sjølvstyre og om forholdet mellom nasjonale og lokale styresmakter med sikte på å sikre lokalt sjølvstyre. Noreg reserverte seg ikkje mot nokon av artiklane i charteret og er folkerettsleg forplikta av alle føresegnene. Charteret er ikkje inkorporert som ein del av norsk rett. Det inneber at norsk rett kjem først dersom det skulle vere motstrid mellom charteret og norsk rett. Charteret kan likevel ha ein viss påverknad på norsk rett som eit tolkingsmoment der norsk rett er uklar. Noreg ratifiserte 16. desember 2009 også ein tilleggsprotokoll om innbyggjardeltaking til charteret om lokalt sjølvstyre. Charteret omfattar forholdet mellom staten og lokale styresmakter. Tilleggsprotokollen utvidar verkeområdet for charteret til å omfatte forholdet mellom dei lokale styresmaktene og innbyggjarane. Protokollen inneheld føresegner om medlemsstatane sitt ansvar for å leggje til rette for innbyggjardeltaking lokalt ikkje berre i val, men også mellom val. Medlemsstatane skal gjennom ulike tiltak realisere retten til innbyggjardeltaking. Det kan mellom anna skje gjennom informasjonstiltak, etablering av prosedyrar for involvering av innbyggjarane, ordningar for dokumentinnsyn hos lokale styresmakter og mekanismar for handtering av klagar. Frå norsk side vurderte ein det slik at det regelverket vi har i kommunelova, forvaltningslova og offentleglova, til saman oppfyller krava i tilleggsprotokollen FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne frå 2006 skal sikre lik tilgang til menneskerettane for personar med nedsett funksjonsevne. I fortalen heiter det at menneskerettane er allmenne og udelelege, og at det er nødvendig å sikre at menneske med nedsett funksjonsevne kan nyte rettane dei har, fullt ut, utan forskjellsbehandling. Konvensjonen inneheld ei rekkje føresegner som tolkar korleis menneskerettane er å forstå når det gjeld menneske med nedsett funksjonsevne. Konvensjonen byggjer på ei erkjenning av at dei andre FNkonvensjonane ikkje har vore effektive når det gjeld å hindre barrierar som først og fremst rammar personar med nedsett funksjonsevne. Konvensjonspartane har plikt til å setje i verk alle nødvendige tiltak, også gjennom lova, for å realisere dei rettane som er nedfelte i konvensjonen, og kjempe mot diskriminering av personar med nedsett funksjonsevne, jf. artikkel 4. Statane skal respektere retten til ikkje å bli diskriminert, verne personar med nedsett funksjonsevne mot diskriminering frå andre og setje i verk tiltak for å fremje likestilling. Konvensjonen omfattar både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettar. Noreg ratifiserte konvensjonen i Konvensjonen er ikkje inkorporert i norsk lov. Side 14 av 24

29 3.5.3 FN-konvensjonen om barnerettane At barn og unge har rett til å seie kva dei meiner, og å bli høyrde, er heimla i FN-konvensjonen om barnerettane, artikkel 12. Det følgjer av artikkel 12 at barn skal ha rett til å gje uttrykk for synspunkta sine i saker som vedkjem dei, og at synspunkta skal tilleggjast vekt i samsvar med alderen og utviklinga deira. Denne retten gjeld òg i rettssaker og forvaltningssaker. Føresegna gjev uttrykk for eit generelt prinsipp, og det er opp til statane å presisere og konkretisere føresegna på dei ulike saksområda. Barnekonvensjonen har vore gjeldande som norsk lov sidan FNs barnekomité har rådd norske styresmakter til å gjere det enklare for barn og unge å delta og i tillegg sikre at det blir lagt vekt på synspunkta deira. 4 Vurderingar og forslag frå departementet Den representative styringsmodellen er kjernen i det formelle lokalpolitiske styringssystemet. Innbyggjarane gjev ved val kommunestyre- og fylkestingsmedlemmer myndigheit til å ta avgjerder på sinevegner. Dei vel politiske representantar som skal sørgje for det felles beste for innbyggjarane og sjå på interesser under eitt når det skal takast avgjerder. Medlemmene i kommunale og fylkeskommunale organ har i kraft av vervet tale- og forslagsrett i saker som organet behandlar. Forslagsretten følgjer ikkje direkte av lov, men av møte- og stemmeretten til dei folkevalde, jf. kommunelova 30. Det er medlemmene i organet som har ordinær tale-, forslags- og stemmerett i formelle møte i eit kommunalt eller fylkeskommunalt organ. Det å gje andre enn dei valde representantane til eit organ dei same rettane reiser nokre grunnleggjande demokratiske spørsmål. Medlemmer i ulike medverknadsordningar får då dei same rettane som ordinære kommunestyre- og fylkestingsmedlemmer, og dei vil kunne tvinge fram avrøystingar som dei som forslagsstillarar ikkje kan delta i eller bere ansvaret for. Etter gjeldande rett er eit medverknadsorgan eit rådgjevande organ for interessene til ei særleg gruppe overfor kommunen. For å sikre ein open, brei og tilgjengeleg medverknad kan eit kommunestyre eller eit fylkesting gje representantar for desse medverknadsorgana taletid under handsaminga av ei sak. Det kan i nokre tilfelle vere ein god måte å kaste lys over ei sak på. Gjennom brukarmedverknad frå unge, eldre og personar med funksjonsnedsetjing får desse gruppene ein sjanse til å påverke avgjerdene til politikarane lokalt. Særleg viktig er det at ungdom som ikkje kan stemme ved val, får høve til å engasjere seg politisk. Gjennom ungdomsråd og andre former for medverknad har dei ei plattform der dei kan ta opp saker på eige initiativ og uttale seg om relevante saker i kommunestyret og fylkestinget. I dag har vi lovfesta ordningar for høvesvis eldreråd og råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Fordi desse ordningane er heimla i særlover, gjeld føresegnene i kommunelova og andre lover berre så lenge dei ikkje strir mot føresegnene i desse to lovene. Departementet meiner prinsipielt at det skal vere opp til den einskilde kommunen og fylkeskommunen korleis dei involverer viktige brukargrupper i lokalpolitikken, og ønskjer å vere restriktive med å påleggje kommunar og fylkeskommunar fleire faste organ og nye oppgåver. Departementet meiner at ordningane med eldreråd og råd for personar med funksjonsnedsetjing er godt innarbeidde, og foreslår derfor å føre dei vidare. Side 15 av 24

30 For å få samla reglane om kommunal organisering i kommunelova foreslår departementet at eldrerådslova og lova om råd eller anna representasjonsordning for personar med nedsett funksjonsevne blir oppheva og erstatta av ei ny, generell føresegn i kommunelova om råd for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Når det gjeld ungdomsråd, foreslår ikkje departementet å innføre ei obligatorisk ordning, men ønskjer å føre dagens frivillige organisering av ungdomsråd og andre former for ungdomsmedverknad vidare. For departementet er det viktig å gje kommunane og fylkeskommunane fridom til å organisere dette på den måten dei synest er best innanfor dei rammene lova set. I NOU 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning var det ikkje fleirtal for å lovfeste ei ordning med ungdomsråd. Utvalet samla seg om å tilrå at det skulle utarbeidast lovfesta nasjonale retningslinjer for ungdomsråd. Departementet ser ikkje noko behov for å føre vidare høvet til å bruke ei anna representasjonsordning enn råd for personar med funksjonsnedsetjing. Situasjonen er annleis når det gjeld ungdom. Mangfaldet er stort i kommunane og fylkeskommunane, og regelverket må ikkje vere til hinder for å velje andre modellar enn ungdomsråd. Nemninga "ungdomsråd" i forslaget til ny lovføresegn er meint å fange opp ulike typar faste, formaliserte medverknadsordningar for ungdom. Dette står det meir om i merknadene til lovforslaget i kapittel 11 og i omtalen av ny forskrift om ungdomsråd i kapittel 9. Med heimel i denne føresegna vil departementet seinare fremje forslag om forskrifter for kvar einskild medverknadsordning (forskrift om ungdomsråd eller anna form for ungdomsmedverknad, forskrift om eldreråd og forskrift om råd for personar med funksjonsnedsetjing). Det betyr at dei andre føresegnene i kommunelova vil supplere dette regelverket, i tillegg til føresegnene i forvaltningslova og offentleglova. Kommunestrukturen i Noreg er samansett. Dei fleste kommunar og fylkeskommunar har ungdomsråd eller medverknadsordningar, men ikkje alle. Dei kommunane og fylkeskommunane som ikkje har ungdomsråd eller andre former for medverknadsordningar, kan ha utfordringar med rekrutteringa. Ein vanleg situasjon er at åringane går på vidaregåande skule utanfor heimkommunen sin. Departementet har tillit til at dersom ungdommen sjølv og/eller "dei vaksne" i ein kommune eller eit fylke ser behov for å formalisere ei eller anna form for ungdomsmedverknad, vil det kome på plass. Det viser seg i at det er vanleg å ha ulike ordningar for ungdomsmedverknad utan at det er lovpålagt. Departementet meiner at denne tilnærminga gjev gode rammer for medverknad, samtidig som det sikrar eit handlingsrom for lokaldemokratiet. Sjølv om departementet ikkje ønskjer å foreslå ei obligatorisk ordning med ungdomsråd, er det viktig å ha reglar for korleis ei slik ordning skal organiserast, dersom ein kommune innfører eller fører vidare denne ordninga. Dei ulike typane medverknadsordningar for ungdom har til no ikkje vore forankra i eit regelverk. Dei har fungert svært ulikt i kommunane, og i ein del tilfelle har medverknadsordninga blitt organisert i strid med kommunelova. For departementet er det derfor å viktig å få eit regelverk på plass også for denne gruppa. Etter forslaget skal eldrerådet og rådet for personar med funksjonsnedsetjing framleis ha rett til å uttale seg om saker som gjeld levevilkåra deira. For at dei reelt skal få høve til å påverke, må dei få sakene i god tid før dei skal behandlast i eit politisk organ. Fråsegnene deira skal som før berre vere rådgjevande. Ei ny, frivillig ordning med ungdomsråd eller ei anna form for medverknad skal ha same status. Ved å samle medverknadsordningane i éi felles lovføresegn med forskrifter som er tilpassa kvar einskild ordning, og med berre eitt ansvarleg departement, blir det, slik departementet vurderer det, Side 16 av 24

31 enklare for kommunane og fylkeskommunane å administrere desse ordningane. Rettane som eldre og personar med nedsett funksjonsevne har etter dei lovene vi har i dag, blir førte vidare, og ingen av desse gruppene kjem dårlegare ut. 5 Sentrale føresegner i kommunelova Saksbehandlingsreglane i kapittel 6 i kommunelova har føresegner om mellom anna behandling av saker i møte, openheit, avrøystingar og val av medlemmer til folkevalde organ. Det står i 29 at desse reglane gjeld for "folkevalgte organer". Folkevalde organ er her ikkje berre dei direkte valde kommunale sjølvstyreorgana, som kommunestyret og fylkestinget omgrepet omfattar også i utgangspunktet alle kollegiale organ som er sette ned i medhald av kommunelova, sjølv om desse organa er indirekte valde. Råd for eldre, personar med nedsett funksjonsevne og ungdom, der medlemmene blir valde av eit kommunestyre eller eit fylkesting, er derfor å rekne som folkevalde organ. Nedanfor er ei kort oversikt over sentrale saksbehandlingsreglar for folkevalde organ. Rett til å krevje seg friteken frå val til andre folkevalde organ enn kommunestyret er regulert i kommunelova 14 nr. 1 bokstav c. Etter denne føresegna kan for det første den som har vore medlem av vedkommande organ dei siste fire åra, krevje seg friteken frå valet. I tillegg kan medlemmer av politiske parti krevje fritak frå å stå på listeforslag som ikkje er sette fram av dette partiet. Kommunelova 36, 37 og 38 a har reglar om at begge kjønn skal vere representerte når det skal veljast medlemmer til folkevalde organ. Etter kommunelova 40 nr. 1 har den som er vald som medlem av eit kommunalt eller fylkeskommunalt organ, plikt til å delta i møta i organet, med mindre han eller ho har gyldig forfall, til dømes på grunn av sjukdom eller vektige velferdsgrunnar. I tillegg til gyldig forfall fører inhabilitet til at ein medlem må fråtre under behandlinga av ei sak, jf. 40 nr. 3. Oppnemninga av medlemmer skal gjelde for valperioden. Ein medlem av rådet kan søkje om fritak frå vervet før funksjonstida er ute, når vedkommande ikkje uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet, jf. kommunelova 15 nr. 2. Fritaksgrunnar kan vere helseproblem, arbeidsforhold og andre velferdsgrunnar som gjer det ekstra vanskeleg å stå i vervet. Møta i eldreråda, råda for menneske med funksjonsnedsetjing og felles råd for desse gruppene er i tillegg til ungdomsråda opne for alle, med mindre ein særskild heimel, eit spesielt vedtak og grunngjeving gjev grunn til å lukke møtet, jf. kommunelova 31 om møteoffentlegheit. Møta må kunngjerast slik at alle som kan ha interesse av å vere til stades på eit møte, får kjennskap til tid, stad og dagsorden i samsvar med kommunelova 32 nr. 3. Det skal etter kommunelova 30 nr. 3 førast møtebok over saker som er behandla av råda. Kvart kommunestyre/fylkesting bestemmer sjølv korleis møtebøkene skal førast. Det følgjer av kommunelova 39 nr. 1 at kvart kommunestyre og fylkesting skal lage eit reglement for råda. Der blir det presisert nærare korleis desse gruppene kan arbeide for å påverke dei kommunale og fylkeskommunale avgjerdsprosessane, og kva sakstypar dei skal gje råd i. Kommunar og fylkeskommunar har eit særlig ansvar for å lage eit reglement for ungdomsmedverknad som er tilpassa denne gruppa, slik at det er lett å forstå kva som krevst ifølgje lov og forskrifter. Ei god sekretariatsordning er viktig for å nå dette målet. Side 17 av 24

32 6 Anna regelverk Forvaltningslova Eldreråd, ungdomsråd, råd for personar med funksjonsnedsetjing og felles råd for desse gruppene er forvaltningsorgan etter forvaltningslova 1 andre punktum. Reglane i forvaltningslova kjem dermed til bruk. Råda skal ikkje behandle saker som kan munne ut i einskildvedtak etter definisjonen i forvaltningslova 2 a jf. b. Forvaltningslova kapittel IV til VI vil dermed ikkje gjelde for saksbehandlinga i råda, derimot gjeld reglane i kapittel II og III i forvaltningslova. Det er særleg føresegnene i kapittel II om inhabilitet, saman med særreglane som følgjer av 40 nr. 3 i kommunelova, som vil vere aktuelle for rådsmedlemmene ved behandling av saker. Offentleglova Eldreråd, ungdomsråd, råd for personar med funksjonsnedsetjing og felles råd for desse gruppene må rette seg etter offentleglova, der retten til innsyn i saksdokument, journalar og liknande register er regulert, jf. 1 og 2. Eit innsynskrav etter offentleglova gjeld etter 3 journalane og saksdokumenta til eit organ, altså dei dokumenta som gjeld ansvarsområdet eller arbeidsområdet til organet. Det følgjer av offentleglova 29 første ledd andre punktum at eit innsynskrav skal behandlast «utan ugrunna opphald». Etter praksis frå mellom anna Sivilombodsmannen og lovavdelinga i Justisdepartementet er det så fort som mogleg og seinast innan tre arbeidsdagar når det handlar om vanlege innsynskrav, altså krav som gjeld vanlege brev, notat osv. Plan- og bygningslova (pbl.) Føremålsføresegna i plan- og bygningslova framhevar openheit og medverknad generelt som eit verkemiddel for å fremje berekraftig utvikling til beste for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar. Prinsippet om universell utforming skal leggjast til grunn i all plan- og byggjeverksemd, og omsynet til interesser og oppvekstvilkår for barn og unge skal få særleg merksemd, jf. pbl. 5-1, andre avsnitt. Det skal også sikrast at grupper som ikkje er i stand til å delta direkte, får høve til å medverke på annan måte. Medverknad og open deltaking i planprosessen gjeld uavhengig av om planforslagsstillaren er offentleg eller privat, men planmyndigheita har ansvar for å sikre at medverknad i planlegginga er utført, jf. pbl. 5-1, første ledd, andre setning. Planmyndigheita skal i framstillinga av planforslaget formidle korleis innspela frå dei ulike interessene er tekne vare på. Etter pbl. 3-2 har alle offentlege organ rett og plikt til å delta i planlegginga når planlegginga verkar inn på saksfeltet eller planane og vedtaka deira, og gje planmyndigheitene informasjon som har betydning for planlegginga. Diskriminerings- og tilgjengelova Føremålet med diskriminerings- og tilgjengelova lov av 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er å fremje likestilling uavhengig av funksjonsevne. Lova forbyr diskriminering og stiller krav om universell utforming, individuell tilrettelegging og aktivt arbeid for likestilling. Lova inneheld også reglar om korleis lova skal handhevast, og kva rettslege reaksjonar som finst dersom lova blir broten. Diskriminerings- og tilgjengelova av 2013 erstattar den tidlegare loven av 20. juni 2008 med same namn og er ei gjennomføring på nasjonalt nivå av den grunnleggjande menneskeretten det er ikkje å bli diskriminert på grunn av nedsett funksjonsevne. Side 18 av 24

33 7 Om innhaldet i ny forskrift om eldreråd Som omtalt i kapitla 1 og 4 vil departementet utforme forskrifter til føresegnene om råd i kommunelova. Vidare gjer vi greie for kva reglar som vil inngå i forskrift om eldreråd. Føremål Det skal vere ein føremålsparagraf der det skal stå at føremålet med rådet er å leggje til rette for at eldre blir sikra ein brei, open og tilgjengeleg brukarmedverknad i saker som betyr særleg mykje for levevilkåra til dei eldre. Oppretting Det skal vere ei føresegn om korleis eldreråd skal etablerast. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane er ansvarlege for å opprette eit råd for eldre. Kommunestyret og fylkestinget skal vedta mandat, samansetnad av og funksjonsperiode for rådet. Det vil bli foreslått at kommunestyret eller fylkestinget sjølv kan avgjere kva geografisk område eldrerådet skal etablerast for. Organisering Det skal vere ei føresegn om korleis eldreråda skal organiserast. Det skal stå at kommunestyret og fylkestinget skal sørgje for at dei administrative funksjonane, mellom anna sekretariatshjelp, blir tekne vare på. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane skal etablere gode rutinar lokalt som bidreg til at eldrerådet får aktuelle saker til behandling i god tid før kommunestyret eller fylkestinget eller eit anna folkevalt organ skal gjere vedtak i saka. Det skal vidare stå at eldrerådet skal uttale seg før kommunestyret og fylkestinget set ned eit sekretariat, før det blir fastsett saksbehandlingsreglar, og før det blir vedteke budsjett for rådet. Val og samansetnad Det skal stå at kommunestyret og fylkestinget vedtek kor mange medlemmer og varamedlemmer eldrerådet skal ha. Det skal gå fram at pensjonistforeiningar har rett til å fremje forslag om medlemmer til eldrerådet. Også folkevalde og kommune- eller fylkesadministrasjonen skal ha forslagsrett. I merknaden til lovforslaget går det fram at medlemmene skal vere fylt 60 år. Det bør veljast personar med eit vidt aldersspenn for å sikre kunnskap om ulike livsfasar. Rådet utnemner sjølv leiar og nestleiar. Oppgåver Det skal stå at eldrerådet er eit rådgjevande organ for kommunen og fylkeskommunen, og at rådet har rett til å uttale seg om alle saker som vedkjem dei. Rådet bør også involverast i utgreiingsfasen. Rådet kan ta opp saker på eiga hand. Tilrådingane og fråsegnene frå eldrerådet skal følgje saksdokumenta til det kommunale eller fylkeskommunale organet som tek den endelege avgjerda i saka. Side 19 av 24

34 Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei årsmelding som skal leggjast fram for kommunestyret eller fylkestinget. Felles råd Det skal stå at kommunestyret eller fylkestinget kan velje å opprette felles råd for eldre og personar med nedsett funksjonsevne. 8 Om innhaldet i ny forskrift om råd for personar med funksjonsnedsetjing Som omtalt i kapitla 1 og 4 vil departementet utforme forskrifter til føresegnene om råd i kommunelova. Vidare gjer vi greie for kva reglar som vil inngå i forskrift om råd for personar med funksjonsnedsetjing. Føremål Det skal vere ein føremålsparagraf der det skal stå at føremålet med rådet er å leggje til rette for at personar med funksjonsnedsetjing blir sikra ein brei, open og tilgjengeleg brukarmedverknad i saker som betyr særleg mykje for levevilkåra deira. Oppretting Det skal vere ei føresegn om korleis råd for personar med funksjonsnedsetjing skal etablerast. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane er ansvarlege for å opprette eit råd for personar med funksjonsnedsetjing. Kommunestyret og fylkestinget skal vedta mandat, samansetnad av og funksjonsperiode for rådet. Det vil bli foreslått at kommunane eller fylkeskommunane sjølve kan avgjere kva geografisk område rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal etablerast for. Organisering Det skal vere ei føresegn om korleis rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal organiserast. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane skal sørgje for at dei administrative funksjonane, mellom anna sekretariatshjelp, blir tekne vare på. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane skal etablere gode rutinar lokalt som bidreg til at rådet for personar med funksjonsnedsetjing får aktuelle saker til behandling i god tid før kommunestyret eller fylkestinget eller eit anna folkevalt organ skal gjere vedtak i saka. Det skal vidare stå at rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal få uttale seg før kommunestyret eller fylkestinget set ned eit sekretariat, før det blir fastsett saksbehandlingsreglar, og før det blir vedteke budsjett for rådet. Val og samansetnad Det skal stå at kommunestyret eller fylkestinget vedtek kor mange medlemmer og varamedlemmer rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal ha. Rådet utnemner sjølv leiar og nestleiar. Det skal gå fram at organisasjonar for menneske med funksjonsnedsetjing har rett til å fremje forslag om medlemmer til rådet. Også politikarar og administrasjonen i kommunen eller fylkeskommunen skal ha forslagsrett. Fleirtalet av medlemmene bør vere personar med funksjonsnedsetjing. Side 20 av 24

35 Oppgåver Det skal stå at rådet for personar med funksjonsnedsetjing er eit rådgjevande organ for kommunane og fylkeskommunane, og at dei har rett til å uttale seg om alle saker som vedkjem dei. Rådet bør også involverast i utgreiingsfasen. Rådet kan ta opp saker på eiga hand. Tilrådingar og fråsegner frå rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal følgje saksdokumenta til det kommunale eller fylkeskommunale organet som tek den endelege avgjerda i saka. Rådet skal kvart år utarbeide ei årsmelding som skal leggjast fram for kommunestyret eller fylkestinget. Felles råd Det skal stå at kommunestyret og fylkestinget kan velje å opprette felles råd for eldre og personar med funksjonsnedsetjing. 9 Om innhaldet i ny forskrift om ungdomsråd eller anna form for medverknadsordning for ungdom Som omtalt i kapitla 1 og 4 vil departementet utforme forskrifter til føresegnene om råd i kommunelova. Vidare gjer vi greie for kva reglar som vil inngå i forskrift om ungdomsråd eller anna form for medverknadsordning for ungdom. Føremål Det skal vere ein føremålsparagraf der det skal stå at føremålet med medverknadsordninga er å leggje til rette for at unge menneske blir sikra ein brei, open og tilgjengeleg brukarmedverknad i saker som betyr særleg mykje for levevilkåra til ungdommen. Oppretting Det skal vere ei føresegn om korleis eit ungdomsråd eller ei anna form for medverknadsordning for ungdom kan etablerast. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane er ansvarlege for å opprette eit råd for ungdom eller ei anna form for medverknadsordning, til dømes barn og ungdoms kommunestyre eller fylkesting. Dersom det skal opprettast eit ungdomsråd, skal det vere ei fast og formalisert ordning. Ekspertgruppemøte med ungdom, høyringar ved særskilde høve, etc. skal ikkje omfattast av regelverket for ungdomsråd. Kommunestyret og fylkestinget skal vedta mandat, samansetnad av og funksjonsperiode for ungdomsrådet eller ei anna medverknadsordning for ungdom. Det vil bli foreslått at kommunane eller fylkeskommunane sjølve kan avgjere kva som skal vere det geografiske området ungdomsrådet eller medverknadsordninga for ungdom skal etablerast for. Organisering Det skal vere ei føresegn om korleis eit ungdomsråd eller ei anna form for medverknadsordning for ungdom skal organiserast. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane skal sørgje for at dei administrative funksjonane, mellom anna sekretariatshjelp, blir tekne vare på. Det skal stå at kommunane eller fylkeskommunane skal etablere gode rutinar lokalt som bidreg til at ungdomsrådet eller ei medverknadsordning for ungdom får aktuelle saker til behandling i god tid før kommunestyret, fylkestinget eller eit anna folkevalt organ skal gjere vedtak i saka. Side 21 av 24

36 Det skal vidare stå at ungdomsrådet eller ei anna medverknadsordning for ungdom skal få uttale seg før kommunestyret eller fylkestinget set ned eit sekretariat og bestemmer plasseringa, før det blir fastsett saksbehandlingsreglar, og før det blir vedteke budsjett for organet. Val og samansetnad Det skal stå i forskrifta at kommunestyret og fylkestinget vedtek kor mange medlemmer og varamedlemmer eit ungdomsråd eller ei medverknadsordning for ungdom skal ha. Organet utnemner sjølv leiar og nestleiar. Det skal gå fram at det sitjande ungdomsrådet eller medverknadsordninga for ungdom, fritidsklubbar, elevråd og lokale ungdomsorganisasjonar har rett til å fremje forslag om medlemmer til eit nytt ungdomsråd eller ei ny medverknadsordning for ungdom. Også folkevalde og kommuneog fylkesadministrasjonen skal ha forslagsrett. Oppgåver Det skal stå i forskrifta at ungdomsrådet eller medverknadsordninga for ungdom er eit rådgjevande organ for kommunen og fylkeskommunen, og at dei skal ha rett til å uttale seg om alle saker som vedkjem dei. Dei bør også involverast i utgreiingsfasen. Eit ungdomsråd eller ei medverknadsordning for ungdom kan ta opp saker på eiga hand. Tilrådingane og fråsegnene frå ungdomsrådet eller medverknadsordninga skal følgje saksdokumenta til det kommunale eller fylkeskommunale organet som tek endeleg avgjerd i saka. Ungdomsrådet eller medverknadsordninga for ungdom skal kvart år utarbeide ei årsmelding som skal leggjast fram for kommunestyret eller fylkestinget. 10 Økonomiske og administrative konsekvensar For kommunane og fylkeskommunane Forslaget om eit nytt regelverk for ungdomsråd inneber at dei kommunane og fylkeskommunane som ønskjer å ha ei slik ordning, må følgje dette regelverket. Det vil kunne krevje økonomiske ressursar til sekretariatshjelp etc. og også føre til ein del administrativt meirarbeid. Sidan dei fleste kommunar og fylkeskommunar allereie har ei form for medverknadsordning for ungdom, vil det neppe bli så stor forskjell, sjølv om ordninga har vore praktisert ulikt. Når det gjeld eldreråd og råd for menneske med nedsett funksjonsevne, foreslår departementet i det alt vesentlege å føre vidare gjeldande regelverk. Sett frå kommunane og fylkeskommunane blir det derfor ikkje nemneverdig administrativt meirarbeid. Éi felles føresegn i kommunelova om råd for ungdom, eldre og personar med nedsett funksjonsevne, med tilhøyrande forskrifter som nesten er identiske, er med på å forenkle og klargjere administreringa av desse råda for kommunane og fylkeskommunane. Samla sett meiner departementet derfor at forslaget ikkje fører til behov for auka overføringar til kommunane og fylkeskommunane. For staten Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som skal behandle spørsmål om korleis ein skal forstå den nye føresegna i kommunelova med tilhøyrande forskrifter om råd for ungdom, eldre og personar med nedsett funksjonsevne. Det vil også vere nødvendig å ha utstrekt kontakt med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). BLD vil framleis ha ansvaret for politikken som har med levevilkåra for ungdommen og personar med funksjonsnedsetjing å gjere, og HOD er ansvarleg for eldrepolitikken. Departementet må også rekne Side 22 av 24

37 med at kontakt med brukarorganisasjonane innanfor saksområda til desse råda vil ta ein del tid. For departementet blir dette ei ny oppgåve som vil krevje at det blir sett av administrative ressursar innanfor eksisterande rammer. 11 Lovforslag I kommunelova (lov 25. september 1992 nr. 107) skal ny 10 b lyde: 10 b Råd for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse Kommunestyret og fylkestinget skal selv velge eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse. Kommunestyret eller fylkestinget bestemmer selv om det skal etableres et ungdomsråd med en valgperiode på inntil to år. Rådene er rådgivende organer for kommunen og fylkeskommunen og har rett til å uttale seg i saker som gjelder ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Departementet gir forskrifter om oppgaver, organisering og saksbehandling for råda Merknader til lovforslaget Kommunelova får ei ny føresegn i kapittel 2 som dreier seg om kommunale og fylkeskommunale organ: 10 b om råd for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Føresegna erstattar dei to særlovene om eldreråd og råd eller anna representasjonsordning for personar med nedsett funksjonsevne, som begge blir oppheva. I første ledd står det at kvart kommunestyre og fylkesting skal etablere eit eldreråd og eit råd for personar med funksjonsnedsetjing. Kommunestyret og fylkestinget kan ikkje delegere myndigheit. I motsetning til tidlegare blir det ikkje opna for val av ei anna medverknadsordning enn "råd" for personar med funksjonsnedsetjing. Det blir for det første grunngjeve med at det tidlegare ikkje har vore ein tilsvarande valfridom for eldre, og ein går ut frå at rådsmodellen gjev arbeidet større legitimitet og dermed også større gjennomslagskraft. Vidare står det i første ledd at kommunestyret og fylkestinget også skal velje medlemmer til desse råda. Ifølgje fjerde ledd ligg det til departementet å lage forskrifter om korleis kommunane og fylkeskommunane skal velje medlemmene, kor mange medlemmer det skal vere, korleis råda skal organiserast, kva for oppgåver råda skal ha, etc. Det følgjer av andre ledd at det er opp til det einskilde kommunestyret eller fylkestinget å bestemme om dei vil ha eit tilsvarande råd for ungdom. Dette er ei frivillig ordning, i motsetning til råda for eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Det står at valperioden for ungdomsråd er på inntil to år. Grunnen er at ungdom er i ein livsfase der det er upraktisk å binde seg til den ordinære valperioden på fire år. At nemninga "ungdomsråd" er brukt, er ikkje til hinder for at kommunestyret eller fylkestinget kan velje ei form for medverknad som ut frå lokale forhold er betre eigna, som barn og unges kommunestyre, etc. Dersom eit kommunestyre eller fylkesting innfører ei fast og formalisert ordning med ungdomsråd eller ei anna medverknadsordning for unge, må ordninga følgje det regelverket som er laga for denne ordninga. Det følgjer av fjerde ledd i paragrafen. Side 23 av 24

38 "Eldre" er i denne samanhengen menneske som har fylt 60 år. Dette er ei endring i forhold til gjeldande rett. I eldrerådslova 2 andre ledd står det at fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjonistar. I rundskrivet til lova er "alderspensjonist" definert som ein som tek imot alderspensjon. Det er ikkje eit krav at dei tek imot pensjon frå folketrygda, dvs. at dei også kan vere under 62 år. Personar som ikkje tek imot alderspensjon, blir uansett rekna for å vere alderspensjonistar når dei har fylt 67 år. Departementet meiner det er ei forenkling å operere med ei aldersgrense for eldre på 60 pluss. Det er mange yrke som utløyser ein alderspensjon i tidleg alder, utan at personane det gjeld, blir rekna som "eldre" i vanleg språkbruk. Det kan også vere føremålstenleg at personar som er i sluttfasen av yrkeslivet, kan veljast inn i eit eldreråd og dele erfaringane sine om overgangen frå arbeidsliv til pensjonisttilvære. "Personar med funksjonsnedsetjing" omfattar personar med tap av eller skade på ein kroppsdel eller kroppsfunksjon. Både fysiske, psykiske og kognitive funksjonar er rekna med. "Ungdom" har her ei øvre aldersgrense på 18 år. Ein ungdom som fyller 19 eller 20 år i løpet av valperioden, kan likevel halde fram i vervet ut perioden. Ifølgje norsk lov og FNs barnekonvensjon er alle under 18 år å rekne som "barn". Etter det departementet kjenner til, er det ikkje mange medverknadsordningar der representantane er under 12 år. Vi meiner at slike organ må kunne setjast saman etter ei totalvurdering i den einskilde kommunen og fylkeskommunen, og ønskjer ikkje å gje dei folkevalde mindre handlingsrom enn dei har i dag. I tredje ledd står det at råda for ungdom, eldre og personar med nedsett funksjonsevne kan gje kommunestyret eller fylkestinget råd i saker som er viktige for desse tre gruppene. Retten til å uttale seg i saker som er viktige, inneber at tilrådingane deira skal formidlast til kommunestyret eller fylkestinget før dei gjer vedtak. Medlemmer av desse råda har ikkje rett til å delta i møta med mindre dei er inviterte av kommunestyret eller fylkestinget for å gjere greie for synspunkta sine i ei konkret sak. Dei kan likevel vere til stades på opne møte i kommunen, på same måte som allmenta elles, i tråd med reglane om møteoffentlegheit. Råda for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing skal kunne uttale seg i saker på eige initiativ og i sakene dei får tilsendt. Saksfeltet vil til dømes vere tenester (som helse-, skule-, kulturog transporttilbod) som er retta mot desse gruppene, og meir overordna saker i form av planarbeid (kommune- og økonomiplan), i tillegg til budsjett. Side 24 av 24

39 Lardal kommune Saksbehandler: Finn Roar Bruun Telefon: Avdeling for miljø - teknikk - næring JournalpostID: 16/1809 Dato: MØTEREFERAT Møtedeltakere: Lardal kommune som forslagsstiller: Hans Petter Wallin, utførende konsulent, AsplanViak v/ Åse Marit Rudlang Flesseberg og Lardal kommune som planmyndighet: Finn Roar Bruun, Lardal kommune VA: Oddmund Riis Forfall: - Møtedato: Møtested: Lardal Herredshus Kopi til: Ordfører Referat oppstartsmøte Detaljregulering for gbnr 30/1 Hole, område nr. 6 i kommunedelplan for Svarstad Arkiv: Foreløpig saksnavn: Reguleringsplan gbnr 30/1 Hole PlanID: ArkivsaksID: 16/60. Saksbehandler: Finn Roar Bruun. Dato for referat: Referatet har blitt ferdigstilt etter datoen for oppstartsmøtet: Kommunen sender utkast (datert ) til forslagsstiller Forslagstiller godkjenner utkastet datert Kommunen ferdigstiller referatet. 1 Bakgrunn og formål Lardal kommune har vedtatt utbygging av boliger på Hole. Dette er lagt inn i kommunedelplanen for Svarstad sentrum og det er bevilget midler til oppstart og planprosess. Formålet er i tråd med kommunedelplan for Svarstad sentrum og er område nr. 6, Hole. 2 Føringer for detaljreguleringen Det utarbeides detaljert reguleringsplan. Planen får ID Gjeldende plansituasjon er Kommunedelplan for Svarstad Det aktuelle arealet er avsatt til formålet bolig. Formannskapet i Lardal kommune skal trekkes aktivt inn i reguleringsprosessen.

40 Kommunedelplanen ligger som PDF på: Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold (RPBA) gir generelt føringer for fortetting i byer og tettsteder, herunder i Svarstad. Kommunen er ikke kjent med andre planprosesser som påvirker reguleringen av Hole. Det vises ellers til planportal for Vestfold for regionale planer og bestemmelser. Det kreves ikke utbyggingsavtale. Kommunens ønsker kommuniseres gjennom reguleringsplanarbeidet og prosessen med formannskapet. Utforming og plassering av VA-ledningsnett avklares i kommunen som en parallell prosess, men ikke som en del av selve reguleringsplanen. 3 Hensyn i detaljreguleringen Opplistingen under er foreløpig pr dato for oppstartsmøtet. Planleggingen, særlig varslingsfasen, bør søke å avdekke eventuelt andre hensyn: - Området er tidligere utredet med en mulighetsstudie av AsplanViak i forhold til boligbygging, bl.a. med geotekniske undersøkelser utført av Grunnteknikk AS. Denne rapporten brukes som grunnlag for reguleringsarbeidet. - Arealet er avsatt til boligbygging. God kontakt med naboer i høringsprosessen vil avklare mulige hensyn som bør tas og eventuelt samordning av andre planer. - AsplanViak får tilgang på nødvendige kart og opplysninger over ledningsnett for strøm, vann og avløp. - Estetikk og opplevelsen av utbyggingen: Kommunen viser til bestemmelsen i kommunedelplan for Svarstad sentrum, og ønsker ut over dette mest mulig trebruk i bebyggelse. Eventuell beplantning av arealet bør tilpasses beplantningen i Svarstad sentrum med hensyn på arter, høyder og plassering. De store eiketrærne skal bevares. - Dyrka mark: Deler av arealet er omdisponert fra dyrkamark. I Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) er flytting av matjord som avbøtende tiltak fulgt opp i punkt 2.1.2: I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon. Kommunedelplan for Svarstad er vedtatt før denne bestemmelsen, men kommunen vil likevel be AsplanViak om å se på mulighetene av å flytte matjorda på arealet slik at produksjonsevnen kan opprettholdes. - Miljø: Hensynskrevende og sjeldne arter og naturtyper sjekkes opp mot relevante databaser og hensynstas i planleggingen. - Andre miljøelementer: Det bør legges til rette for energieffektive hus. I hvilken grad, avgjøres i prosessen med formannskapet. Side 2 av 4

41 - Plan for vannforvaltning: Reguleringen berører ikke prioriterte vassdrag direkte. - Kulturminner: Gjennstående hus er SEFRAK-registrert, men vurderes fra kommunen ikke å være verneverdig. Det ønskes revet. Planprosessen må avklare dette i forhold til regionale kulturminnemyndigheter. 4 Dokumenter og prosess i detaljreguleringen Kommunen understreker kravene i plan- og bygningsloven og kommunens forventning til en god planbeskrivelse for opplysning av saken. Kommunen anbefaler at planbeskrivelsen følger rundskriv T Rundskrivet gir i vedlegg 2 en detaljert disposisjon for hvordan planbeskrivelsen bør bygges opp. Dette tilpasses til den aktuelle planen. Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) skal inngå som eget kapittel i planbeskrivelsen, jf. T-1490 for anbefalt måte å gjøre dette på. Lardal kommune ber om at det tas utgangspunkt i ROS-analysen fra Kommunedelplan for Svarstad, tidligere utarbeidet rapport fra AsplanViak, og utvides ved behov. Konsekvensutrednings(KU) forskriften 1 pålegger forslagsstiller å vurdere om det skal utarbeides KU. KU, eller vurdering av at dette ikke er påkrevet, skal også inngå i planbeskrivelsen. Lardal kommune mener det er tilstrekkelig å ta utgangspunkt i KU fra Kommunedelplanen for Svarstad, tidligere utarbeidet rapport fra AsplanViak og Grunnteknikk AS, og eventuelt utfylle dette om det oppdages nye momenter under reguleringsprosessen. Særlig bør man da se nærmere på hvordan naturmangfoldloven og kulturminner blir ivaretatt. Det stilles ikke krav til egen KU fordi området er utredet med KU i kommunedelplanen for Svarstad. Formelt varsel om oppstart av planarbeidet: Generelt: - AsplanViak varsler oppstart, og er mottaker av innspill. - Kommunen legger varsel ut på sine hjemmesider - Kommunen får varslingsmaterialet til gjennomsyn før det sendes. Varslingsbrev: - Hvem som er forslagsstiller og plankonsulent, og mottaker av innspill. - Orientering om: bakgrunn, hensikt, dagens arealbruk, gjeldende planstatus og føringer, ønsket reguleringsformål. - Oversiktskart hvor planområdet er avmerket. - Kart i egnet målestokk med avmerket planavgrensning, stedsnavn og gårdsog bruksnr. - Det settes ikke krav til konsekvensutredning. Her refereres til KU utført i kommunedelplan for Svarstad sentrum Frist for merknad settes til 3 uker etter varsel om oppstart. Annonse i Østlands-Posten: - Som brevet - Henvisning til materiell på kommunens nettside. Kommunens nettside: - Varselet legges ut som nyhet. Side 3 av 4

42 - Varslingsmateriellet (brev med vedlegg) ligger ute i varslingsperioden, under høringer. Opplistingen under viser hvilke forventninger kommunen har til planforslaget når det kommer til kommunen for 1. gangs behandling. Dette skal normalt alltid foreligge: - Målestokkriktig plankart. Farger. PDF fil. - Målestokkriktig plankart. Farger. Papirkopi. - Plankart - digital (gjeldende sosi-standard). - Bestemmelser og retningslinjer. - Planbeskrivelse. Med ROS og KU. - Liste over varslede. - Varslingsbrev. - Avisannonse. - Innkomne merknader med vurdering. Tilleggsdokumentasjon: - Illustrasjonsmateriell: planer, foto, perspektiv mv. 5 Andre forhold Formannskapet skal involveres i hele planprosessen. AsplanViak får kart over området tilsendt fra kommunen på SOSI-format. Oppstartsmøtet og referatet binder ikke kommunen i den senere saksbehandlingen. Blant annet kan synspunkter og opplysninger fra naboer, rettighetshavere og offentlige myndigheter og andre kunne føre til krav om endring av planforslaget, som også kan påvirke framdriften av behandlingsprosessen. Forslagsstiller og planmyndighet utveksler informasjon ved behov. Herunder kan informasjon som fremkommer av oppstartsmøtet suppleres eller endres. Referer regionale planer som skal hensynstas. Svarstad, Finn Roar Bruun (ref.) Side 4 av 4

43 Sjå adressatliste Dykkar ref. Vår ref. Dato 16/1243 EO OKL/bj Høyring - Evalueringen av offentleglova Oxford Research AS har i perioden desember 2014 til desember 2015 gjennomført ei evaluering av offentleglova etter oppdrag frå Justis- og beredskapsdepartementet. Evalueringa har bakgrunn i vedtak frå Stortinget i Evalueringsrapporten vart oversendt til departementet ved årsskiftet 2015/16. Endeleg versjon av rapporten ligg ved her. Rapporten er òg tilgjengeleg på Vi inviterer med dette høyringsinstansane til å koma med innspel og kommentarar til rapporten. Høyringsinstansane kan samstundes koma med innspel om eventuelle behov for lov- og forskriftsendringar på området, uavhengig av om dei konkrete områda er omtala i evalueringsrapporten eller ikkje. Slike innspel bør innehalde ei grunngjeving og ei mest mogleg konkret formulering til dei endringane ein meiner det er behov for. Vi ber om at høyringsinstansane vurderer om dei bør sende høyringsbrevet og rapporten vidare til underordna eller tilknytte organ som ikkje står på høyringslista. Mange offentleg kontrollerte sjølvstendige rettsubjekt er eller kan vera omfatta av offentleglova, jf. offentleglova 2 fyrste ledd fyrste punktum bokstav c og d. Dette kan gjelde selskap og andre rettssubjekt som direkte eller indirekte er heilt eller dels eigde av offentlege organ, eller stiftingar og andre rettssubjekt som ikkje har eigarar, dersom offentlege organ direkte eller indirekte vel fleirtalet av medlemar til styret eller Postadresse Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Kontoradresse Gullhaug Torg 4A 0484 Oslo Telefon - sentralbord Org.nr.: Lovavdelinga Sakshandsamar Ole Knut Løstegaard ole.knut.lostegaard@jd.dep.no

44 tilsvarande organ i rettssubjektet. Vi ber om at høyringsinstansar som har eller forvaltar slikt eigarskap, eller står for val av medlemar til styret eller tilsvarande organ i stiftingar eller liknande rettssubjekt, vurderer om dei bør sende høyringsbrevet og rapporten vidare til slike sjølvstendige rettssubjekt som ikkje står på lista over høyringsinstansar. Høyringsinnspel må fremjast seinast 25. mai Høyringsuttaler bør i utgangspunktet sendast inn digitalt på regjeringen.no under «Send inn høyringssvar». Her kan ein registrere seg, mellomlagre ei uttale og laste opp vedlegg. Alternativt kan høyringssvar sendast til Justis- og beredskapsdepartementet, i utgangspunktet på e-post, til: lovavdelingen@jd.dep.no. Alle kan avgje høyringsuttale, men merk at uttalene som eit klart utgangspunkt er offentlege etter offentleglova og normalt blir publiserte på nettet saman med dei andre høyringsuttalene. Med vennleg helsing Ole Knut Løstegaard e.f. lovrådgjevar Berit Johansen seniorkonsulent Dokumentet er godkjent og sendes uten signatur Vedlegg: - Evalueringsrapporten - Høyringsliste 2/2

45 Dokument dato Vår referanse /9946/KAVI Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Kalve, Vesla Victoria, tlf Kommuner, brannsjefer og ledere av 110-sentralene 1 av 7 Arkivkode Vedtak om nye 110-regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser til høring og varsel om vedtak vedrørende nye 110-regioner og informasjon om samlokalisering av nødmeldingstjenesten den Kort historikk DSB viser til Stortingsvedtak den , og tilhørende dokumentasjon Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen), hvor det ble bestemt at det skal gjennomføres en politireform. I nærpolitireformen presiseres det at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjeneste skal tilpasses de geografiske grensene til de nye politidistriktene, men samtidig slik at en 110-sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt. 1 Stortinget har et mål om at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjeneste (110-sentralene) samlokaliseres med politiets operasjonssentraler (112-sentralene). 2 Den la Politidirektoratet (POD) frem endelig beslutning om administrasjonssteder i de nye politidistriktene. 3 DSB presiserte i brevet av at når Stortinget har et mål om å samlokalisere politiets operasjonssentral med 110- sentralene i samme bygg, vil PODs avgjørelse om hvor operasjonssentralen skal lokaliseres også få betydning for den samlokaliserte sentralen. DSB anmodet derfor kommuner som har innspill til samlokaliseringen om å benytte PODs høring. Behandling av høringssvar DSB mottok rundt 50 høringssvar om nye 110-regioner. I tillegg mottok POD nær 250 høringssvar om administrasjonsstedene i de nye politidistriktene, hvorav rundt 30 av disse hadde innspill til samlokaliseringen av 110-/112-sentralene. Høringsinnspillene er systematisk gjennomgått og vurdert. I høringssvarene fremkommer det synspunkter på blant annet lokalisering, prosess, beredskapsgrenser, virtuelle løsninger, tilleggstjenester, konsekvenser, eierskaps- og driftsform, kompetanse, dimensjonering og kostnader. DSB tar med synspunktene som er reist i høringssvarene i det videre arbeidet med samlokaliseringen. Rettslig grunnlag Ansvaret for 110-tjenesten er ikke endret som følge av beslutningen om samlokalisering med politiet. DSBs myndighet og kommunenes plikter i relasjon til 110-regionene følger fortsatt av lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 16: "Sentral tilsynsmyndighet kan pålegge en kommune å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innen en fastsatt region som kan omfatte flere kommuner. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte 1 Prop. 61 LS ( ), s Innst. 306 S ( ) s Postadresse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hovedkontor Postboks Tønsberg Kontoradresse Rambergveien Tønsberg E-post postmottak@dsb.no Telefon Internett dsb.no Telefaks Org.nr Hovedkontoradresse Rambergveien Tønsberg

46 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av /9946/KAVI D Vår seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av o kostnadene ved etablering referanse og drift av sentralen. k Nødalarmeringssentralen skal bemannes, utrustes og opereres slik at den util enhver tid fyller behovet for mottak og registrering av nødmeldinger, alarmering av mannskaper og mkommunikasjon med innsatsstyrkene og den som melder ulykken. Etablering og drift skal samordnes e med øvrige nødalarmeringssentraler for helse og politi." n t Brann- og eksplosjonsvernloven 16 (1) legger ansvaret for etablering og drift av 110-sentralene til en "kommune". Bestemmelsen ivaretar prinsippet om kommunal organisasjonsfrihet d ved at kommunestyret kan ta stilling til hvordan oppgaven skal løses i den enkelte kommune. 4 I tråd a med prinsippet om kommunal organisasjonsfrihet bestemmer kommunene selv hvordan 110-tjenesten skal organiseres, t herunder hvilken modell for interkommunalt samarbeid som er mest hensiktsmessig for drift av 110- o tjenesten i regionen. 5 I dialogmøtene som DSB har hatt med de nye 110-regionene 6 er det fremkommet enkelte lokale ønsker. Eksempelvis skal det i fire av de nye 110-regionene etableres samlokaliserte sentraler i kommuner som ikke har 110-sentral per i dag. Fra noen av disse regionene er det reist et ønske om å videreføre dagens organisasjonsform for 110-sentralen i ny kommune. DSB er opptatt av at 110-sentralene samlokaliseres med politiets operasjonssentraler i tråd med de nasjonale føringene som ble gitt under behandlingen av nærpolitireformen. 7 Hvordan kommunene velger å løse oppgaven innenfor rammene av de nasjonale føringene og gjeldende regelverk, er opp til kommunene å bestemme. Utfordringer Etablering av nye 110-regioner medføre noen utfordringer. Antall politidistrikt ble redusert fra 27 til 12 fra , og med dette vedtaket reduseres antall 110-regioner fra 18 til Dette innebærer at det per i dag er to 110-sentraler i flere av de nye 110-regionene/politidistriktene i en overgangsperiode. DSB forutsetter at 110-sentralene håndterer dette på en forsvarlig måte. Dersom det i enkelte regioner er et ønske om å slå sammen 110-sentralene i forkant av samlokaliseringen vil DSB imøtese dette. Da tidsplanen for gjennomføring av samlokalisering med politiet er beheftet med enkelte usikkerheter kan det være hensiktsmessig, i forhold til samvirke med politiet og en harmonisering av beredskapsgrensene, å slå sammen sentralene før en samlokalisering. En slik sammenslåing i forkant av samlokaliseringen vil kunne tvinge seg frem i situasjoner hvor rekrutteringen til sentralen svikter som følge av den forestående avviklingen, og det er utfordrende å opprettholde en forsvarlig drift. En annen utfordring er at det i fire av de nye 110-regionene skal etableres samlokaliserte sentraler i kommuner som ikke har 110-sentral per i dag. I disse kommunene kan situasjonen bli at et 110-fagmiljø må bygges opp på nytt. I arbeidet med å etablere nye samlokaliserte sentraler oppfordrer DSB til dialog, samarbeid og en bred involvering av alle parter i de nye regionene. DSB oppfordrer partene til å ta i bruk kompetansen og erfaringen som allerede ligger i regionene. Med en god dialog, et konstruktivt samarbeid og ved å utnytte erfaringen og kompetansen i regionen på en hensiktsmessig måte, vil forholdene ligge til rette for å utvikle en best mulig nødmeldingstjeneste for nødstilte og brann- og redningsvesenene. 4 Kommunal- og regionaldepartementets veileder "Statlig styring av kommuner og fylkeskommuner" fra 2014, s Kommunal- og regionaldepartementets veileder "Statlig styring av kommuner og fylkeskommuner" fra 2014, s DSB har p.t. avhold dialogmøter i 2016 med følgende nye 110-regioner: Trøndelag, Vest, Agder, Sør-Øst, Oslo, Øst og Innlandet. 7 Nasjonale føringer er her blant annet: Innst. 306 S ( ), Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen), DSBs brev om dimensjonering av samlokaliserte 110-sentraler av DSB har ikke besluttet 110-strukturen for Finnmark på nåværende tidspunkt.

47 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 3 av /9946/KAVI D Vår o referanse Samlokaliseringsprosessen DSB samarbeider tett med POD og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) k om planlegging og gjennomføring av samlokaliseringsprosessene. Overfor 110-sentralene vil DSB u koordinere prosessene på tvers av etatene. Kommunene og 110-sentralene skal involveres i prosessen, mherunder bidra i behovskartleggingen og andre aktiviteter som skal gjennomføres innenfor de e enkelte flytte- og samlokaliseringsprosessene. I behovskartleggingen skal blant annet sentralenes n behov og tilgjengelige lokaler i politibygg identifiseres. DSB vil komme nærmere tilbake med mer t detaljert informasjon om gjennomføring av de ulike samlokaliseringsprosessene når det foreligger. d Fremdrift a Tidsplanen for samlokalisering med politiet er beheftet med flere usikkerheter. Prosessene må t igangsettes for å skaffe tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å kunne etablere en endelig plan. Det er en o målsetning om at gjennomføring av samlokaliseringsprosessene i størst mulig grad vil være koordinert med etablering av politiets nye operasjonssentraler. Økonomi Gjennomføring av samlokaliseringsprosessene fremover vil være avhengig av finansiering over statsbudsjettet. Det er lagt opp til at staten skal dekke flyttekostnader og andre nødvendige etableringskostnader knyttet til sentralens lovpålagte virksomhet i forbindelse med samlokaliseringen med politiet. Kommunene må for den samlokaliserte sentralen, som i dag, bære sin andel av kostnadene ved drift av sentralen slik det fremgår av brann- og eksplosjonsvernloven 16 (1). Kort om prosessen Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 16 (1) sier følgende om forhåndsvarsel: "Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist." Kommunene og andre parter i saken ble forhåndsvarslet om nye 110-regioner i DSBs brev av , og fikk anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. I det samme brevet informerte DSB om prosessen rundt samlokaliseringen av nødmeldingssentralene, og at PODs avgjørelse om lokaliseringen av operasjonssentralen ville få betydning for den samlokaliserte sentralen. DSB anmodet derfor kommuner som hadde innspill til samlokaliseringen om å benytte PODs høring. DSB fikk gjennom politi.no tilgang til samtlige høringssvar, og har gjennomgått dem som hadde relevans for saken. Etter DSBs syn har partene i saken fått anledning til å uttale seg før vedtak treffes, og kravet om forhåndsvarsling anses som ivaretatt. Et nytt forhåndsvarsel for hvilke kommuner som pålegges ansvaret for 110-sentralene i de nye 110-regionene anses derfor som åpenbart unødvendig etter forvaltningsloven 16 (3) bokstav c). Vedtak om nye 110-regioner og ansvarsforhold knyttet til etablering og drift av samlokaliserte 110-sentraler Finnmark 110-region: DSB utreder 110-strukturen i Troms og Finnmark politidistrikter. Det er foreløpig ikke bestemt om Troms og Finnmark politidistrikter skal bli én felles 110-region eller to separate regioner slik det er i dag. DSB vil komme tilbake til kommunene i Finnmark når saken er ferdigbehandlet. Troms 110-region: Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1), fastsetter DSB en felles 110-region for kommunene Balsfjord, Bardu, Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Karlsøy, Kvæfjord, Kvænangen, Kåfjord, Lavangen, Lenvik, Lyngen, Målselv, Nordreisa, Salangen, Skjervøy, Skånland, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy og Tromsø.

48 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 4 av /9946/KAVI D Vår DSB pålegger Tromsø kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. o De kommuner som referanse omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen k og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. u m I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) e skal 110-sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Tromsø kommune. n t DSB utreder 110-strukturen i Troms og Finnmark politidistrikter. Det er foreløpig ikke bestemt om Troms og Finnmark politidistrikter skal bli én felles 110-region eller to separate d regioner slik det er i dag. Det tas derfor forbehold om at det kan bli endringer i Troms 110-region. a DSB kommer tilbake til kommunene i Troms når saken er ferdigbehandlet. t o Nordland 110-region: Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1), fastsetter DSB en felles 110-region for kommunene Alstahaug, Andøy, Ballangen, Beiarn, Bodø, Brønnøy, Bø (Nordland), Dønna, Evenes, Fauske, Flakstad, Gildeskål, Grane, Hadsel, Hamarøy, Hattfjelldal, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Lødingen, Meløy, Moskenes, Narvik, Nesna, Rana, Rødøy, Røst, Saltdal, Sortland, Steigen, Sømna, Sørfold, Tjeldsund, Træna, Tysfjord, Vefsn, Vega, Vestvågøy, Vevelstad, Værøy, Vågan og Øksnes. DSB pålegger Bodø kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) skal 110-sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Bodø kommune. Trøndelag 110-region: Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1), fastsetter DSB en felles 110-region for kommunene Agdenes, Bindal, Bjugn, Flatanger, Fosnes, Frosta, Frøya, Grong, Hemne, Hitra, Holtålen, Høylandet, Inderøy, Klæbu, Leka, Leksvik, Levanger, Lierne, Malvik, Meldal, Melhus, Meråker, Midtre Gauldal, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Oppdal, Orkdal, Os (Hedmark), Osen, Overhalla, Røyrvik, Rennebu, Rissa, Roan, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Snåsa, Steinkjer, Stjørdal, Trondheim, Tydal, Verdal, Verran, Vikna, Ørland og Åfjord. DSB pålegger Trondheim kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) skal 110-sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Trondheim kommune. Os kommune i Hedmark fylke tilhører Innlandet politidistrikt men skal omfattes av Trøndelag 110- region. Avviket er begrunnet i at det er et etablert samarbeid om brann- og redningsvesen som inkluderer slokkeberedskap, og at ett brann- og redningsvesen kun skal forholde seg til en 110-sentral. Møre og Romsdal 110-region: Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1), fastsetter DSB en felles 110-region for kommunene Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Giske, Gjemnes, Halsa, Haram, Hareid, Herøy (Møre og Romsdal), Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande (Møre og Romsdal), Sandøy, Skodje, Smøla, Stordal, Stranda, Sula, Sunndal, Surnadal, Sykkylven, Tingvoll, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund.

49 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 5 av /9946/KAVI D Vår o referanse DSB pålegger Ålesund kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. k De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen u og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. m e I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) n skal 110-sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Ålesund kommune. t Vest 110-region: d Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1), fastsetter a DSB en felles 110-region for kommunene Askvoll, Askøy, Aurland, Austevoll, Austrheim, Balestrand, Bergen, Bremanger, Eid, t Eidfjord, Fedje, Fjaler, Fjell, Flora, Fusa, Førde, Gaular, Gloppen, Granvin, Gulen, Hornindal, Hyllestad, o Høyanger, Jondal, Jølster, Kvam, Kvinnherad, Leikanger, Lindås, Luster, Lærdal, Masfjorden, Meland, Modalen, Naustdal, Odda, Os (Hordaland), Osterøy, Radøy, Samnanger, Selje, Sogndal, Solund, Stryn, Sund, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Vik, Voss, Vågsøy, Øygarden og Årdal. DSB pålegger Bergen kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) skal 110-sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Bergen kommune. Sør-Vest 110-region: Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1), fastsetter DSB en felles 110-region for kommunene Bjerkreim, Bokn, Bømlo, Eigersund, Etne, Finnøy, Fitjar, Forsand, Gjesdal, Haugesund, Hjelmeland, Hå, Karmøy, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sauda, Sirdal, Sokndal, Sola, Stavanger, Stord, Strand, Suldal, Sveio, Time, Tysvær, Utsira og Vindafjord. DSB pålegger Stavanger kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) skal 110-sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Stavanger kommune. Agder 110-region: Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1), fastsetter DSB en felles 110-region for kommunene Arendal, Audnedal, Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Froland, Gjerstad, Grimstad, Hægebostad, Iveland, Kristiansand, Kvinesdal, Lillesand, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Risør, Songdalen, Søgne, Tvedestrand, Valle, Vegårshei, Vennesla, Åmli og Åseral. DSB pålegger Kristiansand kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) skal 110-sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Kristiansand kommune.

50 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 6 av /9946/KAVI D Vår o referanse Sør-Øst 110-region: k Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1), fastsetter u DSB en felles 110-region for kommunene Andebu, Bamble, Bø (Telemark), Drammen, Drangedal, Flesberg, m Flå, Fyresdal, Gol, Hemsedal, Hjartdal, Hof, Hol, Hole, Holmestrand, Horten, Hurum, Jevnaker, e Kongsberg, Kragerø, Krødsherad, Kviteseid, Lardal, Larvik, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nes (Buskerud), n Nissedal, Nome, Nore og Uvdal, Notodden, Nøtterøy, Porsgrunn, Re, Ringerike, Rollag, Røyken, t Sande (Vestfold), Sandefjord, Sauherad, Seljord, Sigdal, Siljan, Skien, Stokke, Svelvik, Tinn, Tjøme, Tokke, Tønsberg, Vinje, Øvre Eiker og Ål. d a DSB pålegger Tønsberg kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. De kommuner t som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i o avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) skal 110-sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Tønsberg kommune. Oslo 110-region: Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1), fastsetter DSB en felles 110-region for kommunene Asker, Bærum og Oslo. DSB pålegger Oslo kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) skal 110-sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Oslo kommune. Innlandet 110-region: Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1), fastsetter DSB en felles 110-region for kommunene Alvdal, Dovre, Eidskog, Elverum, Engerdal, Etnedal, Folldal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Grue, Hamar, Kongsvinger, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Løten, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nord- Odal, Nordre Land, Rendalen, Ringebu, Ringsaker, Sel, Skjåk, Stange, Stor-Elvdal, Søndre Land, Sør- Aurdal, Sør-Fron, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Våler (Hedmark), Østre Toten, Øyer, Øystre Slidre, Åmot og Åsnes. DSB pålegger Hamar kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) skal 110-sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Hamar kommune. Øst 110-region: Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1), fastsetter DSB en felles 110-region for kommunene Aremark, Askim, Aurskog-Høland, Eidsberg, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Fredrikstad, Frogn, Gjerdrum, Halden, Hobøl, Hurdal, Hvaler, Lørenskog, Marker, Moss, Nannestad, Nes (Akershus), Nesodden, Nittedal, Oppegård, Rakkestad, Rygge, Rælingen, Rømskog, Råde, Sarpsborg, Skedsmo, Ski, Skiptvet, Spydeberg, Sørum, Trøgstad, Ullensaker, Vestby, Våler (Østfold) og Ås.

51 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 7 av /9946/KAVI D Vår DSB pålegger Ski kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. o De kommuner som referanse omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen k og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. u m I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) e skal 110-sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Ski kommune. n t Klage Vedtaket kan påklages til Justis- og beredskapsdepartementet i henhold til brann- d og eksplosjonsvernloven 41. Klagen må fremsettes for DSB innen tre uker fra a det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part jf. forvaltningsloven 29 og 32 (1) bokstav a). Det t vises for øvrig til forvaltningsloven kapittel VI om klage og omgjøring. o Med hilsen for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Cecilie Daae direktør Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk. Kopi: Justis- og beredskapsdepartementet Fylkesmannen Politidirektoratet Hovedredningssentralen Sør-Norge Hovedredningssentralen Nord-Norge Sivilforsvarsdistriktene

52 Lardal kommune Svarstad3275Svarstadtunet 15 Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Fred Ivar Syrstad 2014/ Arkivnr: 310 Kommunereformen - status i Vestfold og forventninger til kommunestyrenes vedtak Alle kommuner er oppfordret til innen utløpet av juni 2016 å fatte vedtak om de ønsker å slå seg sammen med andre kommuner, og i så fall hvilke kommuner de ønsker å slå seg sammen med. Det innebærer at alle kommuner er gitt anledning til å uttrykke sine primære ønsker for kommunestrukturen i eget nærområde. Fylkesmannen skal deretter gi regjeringen sin anbefaling om den fremtidige kommunestrukturen i Vestfold. Det har Stortinget bestemt Fylkesmannens anbefaling om fremtidig kommunestruktur i Vestfold Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2016 fremholdt stortingsflertallet at «alle kommuner har utredningsplikt i kommunereforma.... Dette inneber blant anna å...ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med.» Stortinget vedtok også følgende: "Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016." I brev av 30. november 2015 til fylkesmennene legger Kommunal- og moderniseringsdepartementet til grunn at dette innebærer at «fylkesmennene skal gi et råd om framtidig kommunestruktur i fylket. Dette må baseres på de lokale prosessene, målene for reformen og kriteriene for en god kommunestruktur». I Innst. 300 S ( ) har Stortingsflertallet lagt til grunn at frivillighetsprinsippet skal gjelde, men at unntak fra frivillighetsprinsippet likevel vil kunne være «aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn,» jfr. brev av 28. oktober 2015 fra kommunal- og moderniseringsministeren til landets kommuner. Status i Vestfold Stokke, Andebu og Sandefjord Kommunene er vedtatt slått sammen fra 1. januar Lardal og Larvik Kommunene er vedtatt slått sammen fra 1. januar Hof og Holmestrand Kommunene har søkt om sammenslåing fra 1. januar Fylkesmannen i Vestfold Telefon: Postadresse: Besøksadresse: Telefaks: Postboks 2076 Statens Park - Hus I E-post: fmvepostmottak@fylkesmannen.no 3103 Tønsberg Anton Jenssens gate 4 Orgnr

53 Tjøme og Nøtterøy Kommunene har søkt om sammenslåing fra 1. januar Svelvik Svelvik har et intensjonsvedtak om sammenslåing med Drammen fra 1. januar Det pågår forhandlinger om sammenslåing med Drammen fra 1. januar Fylkesmannen ber om at Svelvik kommunestyre innen 1. juli fatter endelig vedtak om sammenslåing. Sande Sande kommune avholdt folkeavstemning på valgdagen. 53 pst. svarte at Sande bør bestå som selvstendig kommune. I valget mellom Drammen og Holmestrand/Hof/Re, ga folkeavstemningen tilnærmet dødt løp. Kommunestyret har tatt resultatet av folkeavstemmingen til orientering. Etter folkeavstemningen i Sande, har Hof og Holmestrand søkt om sammenslåing. Etter kommunestyrets vedtak om å ta resultatet av folkeavstemningen til orientering, har regjeringen, som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 (fremmet i mai 2014), lagt frem forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Før vi gir vår anbefaling om den fremtidige kommunestrukturen i fylket, slik Stortinget har bedt om, ber vi om at kommunestyret i Sande gir oss synspunkter på hvilken retning som er foretrukket, dersom en sammenslutning skulle bli aktuelt. Vi anmoder også kommunen å vurdere om de endrede rammebetingelsene gir grunnlag for å vurdere spørsmålet om sammenslåing på nytt. Re Re kommune avholdt folkeavstemning på valgdagen. 55 pst svarte at kommunen bør bestå som egen kommune. Kommunestyret har på denne bakgrunn fattet vedtak om at kommunen ikke skal slås sammen med andre kommuner. Etter folkeavstemningen i Re, har Hof og Holmestrand søkt om sammenslåing. Etter kommunestyrets vedtak om at kommunen ikke skal slås sammen med andre, har regjeringen lagt frem forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Det er også igangsatt en prosess for å vurdere en grensejustering mot Holmestrand. Vi anmoder kommunen å vurdere om de endrede rammebetingelsene gir grunnlag for å vurdere saken på nytt, eventuelt om kommunestyret ønsker å peke på foretrukket retning dersom sammenslåing skulle bli aktuelt. Horten Horten kommune har utredet kommunesammenslåing, men har ikke vært i prosess med andre kommuner. Som grunnlag for Fylkesmannens anbefaling til regjeringen om fremtidig kommunestruktur i Vestfold, ber vi om at Horten kommune på selvstendig grunnlag fatter vedtak om den ønsker sammenslåing med andre kommuner, og i tilfelle hvilke kommuner Horten ønsker sammenslåing med. Tønsberg Tønsberg har utredet sammenslåing med Tjøme og Nøtterøy, men er ikke i prosess om sammenslåing. Som grunnlag for Fylkesmannens anbefaling til regjeringen om fremtidig kommunestruktur i Vestfold, ber vi om at Tønsberg kommune på selvstendig grunnlag fatter vedtak om den ønsker sammenslåing med andre kommuner, og i tilfelle hvilke kommuner Tønsberg ønsker sammenslåing med. Forventninger til kommunenes vedtak og vurderinger 2

54 I vurderingene som skal ligge til grunn for kommunestyrenes vedtak, må kommunene reflektere Stortinget og regjeringens fire hovedmål med reformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Regjeringen legger vekt på at større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljøer vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. Større fagmiljø vil også legge til rette for en bedre kvalitetsutvikling i de store tjenestene. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Det er et mål for regjeringen at en endret kommunestruktur skal styrke forutsetningene for en helhetlig samfunnsutvikling, både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og den helsemessige og sosiale utviklingen i kommunen. Det er et mål for Stortinget og regjeringen at kommunene generelt bør ha en avgrensning og størrelse som gir mulighet for funksjonelle planleggingsområder og demokratisk styring av samfunnsutviklingen. Det er derfor ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Regjeringen legger vekt på at større kommuner vil ha større budsjett og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser, i tillegg til at kommunene blir bedre i stand til å håndtere endringer i befolkningssammensetningen. Fylkesmannen ber kommunene spesielt vurdere virkningene av de foreslåtte endringene i inntektssystemet for kommunene. 4. Styrket lokaldemokrati Regjeringen legger vekt på at større kommune vil redusere behovet for interkommunale løsninger. En endret kommunestruktur med større kommuner kan også legge grunnlaget for at flere oppgaver kan overføres fra staten og fylkeskommunene til kommunene. En kommunesammenslåing vil gi innbyggerne innflytelse på utviklingen og forvaltningen av flere av de tjenester de benytter seg av i hverdagen. Vi ber kommunene også vurdere betydningen av de sammenslåinger som allerede er vedtatt i Vestfold, samt virkningene av regjeringens forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Frist Vi minner om at fristen for kommunene til å fatte vedtak er 1. juli Med hilsen Fylkesmannen i Vestfold Erling Lae Petter Lodden fagdirektør Kopi til: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Adresseliste: 3

55 Svelvik kommune Postboks Svelvik Sande kommune Postboks Sande Hof kommune Hofslundveien HOF Holmestrand kommune Postboks Holmestrand Re kommune Postboks Revetal Horten kommune Postboks HORTEN Tønsberg kommune Postboks Tønsberg Nøtterøy kommune Postboks 250 Borgheim 3163 Nøtterøy Tjøme kommune Rødsgata Tjøme Stokke kommune Postboks Stokke Andebu kommune Andebu sentrum Andebu Sandefjord kommune Postboks Sandefjord Lardal kommune Svarstadtunet Svarstad Larvik kommune Postboks Larvik 4

56 Lardal kommune Avdeling for miljø - teknikk - næring Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Finn Roar Bruun /2027 FE Kommunal og moderniseringsdepartementet Hanne Thonstad Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Søknad om tilskudd til gang- og sykkelvei Fv221 (Krokbakk) Vi viser til brev fra KMD datert om Tilskudd til veier, bredbånd og andre digitaliseringstiltak i kommuner som skal slå seg sammen. Lardal kommune vil søke tilskudd på denne ordningen til bygging av gang- og sykkelvei i Svarstad sentrum med hensikt å gi tryggere vei for gående og syklende i Svarstad sentrum til bussholdeplasser på fylkesvei 40. Søknadssum: kr 3 millioner. Sammenslåingsprosessen Lardal og Larvik vedtok å slå seg sammen i november 2015 med likelydende vedtak i begge kommuner. Endelig vedtak om sammenslåing ble gjort i Statsråd 5. februar Sammenslåingen til en kommune med navn Larvik og kommunenummer 0712, vil skje Lardal og Larvik samarbeider i dag på flere områder i alle sektorer. Larvik er en naturlig del av arbeidsmarkedet i Lardal og en del pendler derfor til Larvik. Mange skoleelever på videregående skole er avhengig av busstransport hver dag i skoleåret. I tillegg bruker mange i Lardal Kongsberg, Larvik og Skien som handelsby. Om kommunen og trafikksituasjonen ut av kommunen Lardal er en liten kommune med ca innbyggere og har begrenset med midler til infrastrukturtiltak. Alle kommunens elever på videregående skole er avhengig av skolebuss hver dag, i hovedsak til Larvik. Dette utgjør mellom 30 og 40 elever pr kull, dvs. opp mot 100 elever. Mange yrkesaktive pendler ut av kommunen langs FV 40. Fv. 32 og Fv. 40 er også en viktig reiserute med kollektivtransport fra Skiensområdet, via Svarstad til Oslo. Norway ekspress kjører Grenlandsekspressen med 22 avganger mellom Porsgrunn og Oslo på hverdager. Fylkesvei 40 er en stor trafikkåre mellom Larvik/Grenland og Oslo/Kongsberg. Årsdøgntrafikk (ÅDT) forbi Svarstad er 4000 biler i følge vegvesenets tellinger i I løpet av siste 15 år er det registrert 9 ulykker med personskader og en dødsulykke på Fylkesvei 40 ved Svarstad sentrum. Om bosettings- og trafikkmønster Svarstad har flere områder med ulike typer bebyggelse på vestsiden av Fylkesvei 40. Boligområder, omsorgsboliger, sykehjem og hyttefelt i forbindelse med Svarstad skisenter. Alle er avhengig av gangvei langs Krokbakk for å gå eller sykle sikkert til sentrum. Dette gjelder ca. 50 boenheter (eneboliger og tomannsboliger) i tillegg til beboere på Kommunens omsorgsboliger, 22 boenheter. Hyttefeltet ved Svarstad skisenter består av ca. 80 hytter og ca. 50 faste campingvogner. Det er en undergang for gående og syklende under fv 40, men den videreføres ikke med gang- og sykkelvei opp langs fv 220 til Svarstad sentrum. Postadresse: Svarstadtunet 15, 3275 Svarstad Telefon: Bank: Besøksadresse: Telefaks: Org.nr.: E-post: post@lardal.kommune.no Internett:

57 Beboere i Svarstad sentrum som skal ta buss, må også gå eller sykle langs Krokbakk. Dette utgjør ca boenheter. Kommunene har ambisjon om å bidra til mer bruk av kollektivtransport, samt legge til rette for gående og syklende. Antall mennesker på vestsiden av Fylkesvei 40 med behov for tilgang til butikker og servicefunksjoner på østsiden av vegen, i Svarstad sentrum, er en betydelig del av kommunens innbyggere og tilreisende. En gang- og sykkelvei langs Krokbakk vil derfor bidra betydelig til trafikksikkerheten for myke trafikanter i Svarstad sentrum og bidra merkbart til sikrere og økt bruk av kollektiv transport. En gang- og sykkelvei i Krokbakk binder Svarstad sentrum sammen. Om tiltaket: Det er planlagt en gang- og sykkelvei mellom området ved Fylkesvei 40, der bussholdeplasser, pendlerparkering og et bilverksted holder til og øvre del av Svarstad sentrum med herredshus, kirke, skoler og butikker. se grønt felt på kartutsnitt nedenfor. Det finnes andre veier for gående og syklende i området, men de ligger upraktisk til og vil gi merkbart lengre reisevei. Strekningen utgjør meter av fylkesvei 220, Lågaveien, og kalles Krokbakk. Krokbakk er en del av den gamle riksveien gjennom Svarstad sentrum og representerer en transportvei som mange er vant til. Veien bærer preg av lang tids bruk og veilegemet siger ut flere steder. Særlig vinterstid er veien smal med brøytekanter, dårlig belysning og stor trafikk i perioder morgen og kveld. Tiltaket er forankret politisk i kommunestyret i Lardal gjennom prosjektet «Krafttak for Svarstad» og er et prioritert tiltak, bl.a. i innspill til trafikksikkerhetsmidler i Vestfold. I forhold til Vestfold fylkeskommunes kriterier treffer tiltaket flere viktige punkter: - A2: Ivareta vegkapital - A3: Sykkel gange, og kollektivtrafikk prioriteres - B1: Knutepunktutvikling - B2: Anlegg for gående og syklende skal prioriteres der i kommunen hvor potensialet er størst for endret transportmiddelvalg - C1: Øke trafikksikkerheten for myke trafikanter i byer og tettsteder - C2: Attraktive og trygge skoleveier - C3: Ulykkesutsatte punkter og veistrekninger Lardal kommune har en avtale med Statens vegvesen at de skal gjennomføre grunnundersøkelser og prosjektere tiltaket. Grunnundersøkelser er gjennomført i vinter. Rapport fra dette er ikke klart, men det er likevel på det rene at det finnes kvikkleire i grunnen. Det vil bli gjennomført et møte mellom Statens vegvesen, kommunen og fylkespolitikere 15. april hvor blant annet denne gang- og sykkelveien vil være et tema. Et foreløpig anslag antyder en kostand for tiltaket på ca. 3 millioner kroner, men erfaringer fra andre likende prosjekter tilsier at kostnaden vil øke på grunn av kvikkleire som er funnet ved grunntekniske undersøkelser. Endelig kostnadsoverslag vil bli utarbeidet etter prosjektering og Lardal kommune vil da komme tilbake til KMD med et mer nøyaktig grunnlag. Lardal kommune søker om tilskudd på kr 3 mill. Med vennlig hilsen Mette Hvål (sign.) Rådmann Finn Roar Bruun (sign.) Rådgiver plan, utvikling og beredskap Side 2 av 3

58 Vedlegg: Kartskisse Planlagt gang- og sykkelvei: Side 3 av 3

59 Lardal kommune Saksbehandler: Finn Roar Bruun Telefon: Avdeling for miljø - teknikk - næring JournalpostID: 16/2066 Gbnr. 31/75 - Deling, ny matrikkelenhet, innløsing av f.nr.: 97 under 31/75. Utvalg Møtedato Saksnummer Delegert vedtak (konsesjon/jordlov/motor osv) /16 Administrativt vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven og Jordloven godkjennes deling av gnr 31 bnr 75 i forbindelse med innløsing av festenummer 97, i henhold til rekvisisjon, jnr. 3/2016 i journal over oppmålingsrekvisisjoner. Det opprettes 1 ny grunneiendom. Henvisninger: a) Rekvisisjon vedr. søknad om deling av gnr 31 bnr 75 i forbindelse med innløsing av 1 festegrunn, jnr. 3/2016 i journal over rekvisisjoner. b) Kommunedelplan for Svarstad c) Plan- og bygningsloven. d) Jordloven e) Delegasjonsreglement. Saken gjelder: Deling i forbindelse med innløsing av 1 festetomt under gnr 31 bnr /75 er et areal, eksisterende boligfelt, som Lardal kommune har kjøpt av Opplysningsvesenets fond (OF) med det formål å selge tomtene videre til beboerne. I denne saken betyr det i utgangspunktet at det fra gnr 31 bnr 75 skal fradeles 1 parsell, med festenummer 97, med grenser sammenfallende med de eksisterende grensene for den nevnte festetomt under gnr 31 bnr 75. Vurdering: Delingen av festetomten vil ikke gi noen endring av bruken eller få noen andre planmessige virkninger annet enn at eierformen går over fra festetomt til selveiertomt der fester blir eier av egen tomt. Dagens bruk av den omsøkte fradelte festetomt er i samsvar med kommunedelplan for Svarstad Disse delinger vil derfor ikke være i strid med den nevnte plan. Man kan heller ikke se at disse delinger vil stride mot plan- og bygningsloven. Delingen for ingen konsekvens i forhold til jordlovens bestemmelser om deling. Det forenkler forvaltningen av området at eierne er de samme som bor på tomten. Dette er også en fordel for eierne da det letter omsettingen og framtidig forvaltning av eiendommen.

60 Side 2 av 2 Med hjemmel i plan- og bygningsloven og jordloven godkjennes deling av gbrnr. 31/75 festenummer 79 med formål å opprette ny grunneiendom. Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen vedkommende har mottatt dette brev. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen.

61 Lardal kommune Saksbehandler: Finn Roar Bruun Telefon: Avdeling for miljø - teknikk - næring JournalpostID: 16/2170 Høring: NOU 2015:16 overvann i byer og tettsteder Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Rådmannens innstilling Forslag til uttalelse fra Lardal kommune: Lardal kommune viser til høringsbrev av Lardal kommune slutter seg til hovedprinsippene i utvalgets anbefalinger. Særlig viktig er lovforslaget om å fjerne maksimumsdimensjon på overvannsrør og at man innfører et prinsipp om «nødvendig infrastruktur» som er både rør og åpne vann/flomveier. Det er etter Lardal kommunes mening positivt om det etableres et hjemmelsgrunnlag for kommunen til å kreve inn egen avgift knyttet til håndtering av overvann og at denne kan knyttes opp til mengden overvann som den enkelte grunneier genererer i forhold til takareal og areal av tette flater. Det er også viktig at ansvarsforholdene omkring skader forårsaket av overvann blir klargjort. Dette peker utvalget på uten å komme med entydige svar. Her bør arbeidet for å klargjøre ansvarsforhold fortsette. Videre bør andre sektorer i samfunnet, som for eksempel landbruk, involveres i arbeidet med håndtering av overvann. Henvisninger: a) NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder Bakgrunn og faktaopplysninger: Høring: NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder Klima og miljøverndepartementet (KLD) har sendt Overvannsutvalgtes utredning NOU 2015:16; Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs, på høring. Høringsfristen er 3. mai Sammendrag Ved kongelig resolusjon av 11. april 2014 nedsatte regjeringen et utvalg som skulle gå gjennom gjeldende lovgivning og rammebetingelser for kommunenes håndtering av overvann i byer og tettbebyggelser, og komme med forslag til endringer og forbedringer. Leder for utvalget har vært Advokat Helge Skaaraas. Utvalget er en oppfølging av anbefalingene i stortingsmeldingen om klimatilpasning (Stortingsmelding 33 ( ) Klimatilpasning i Norge).

62 Side 2 av 9 I rapporten går det fram at kommunene og andre offentlige og private aktører som følge av klimaendringene vil få store utfordringer med å forhindre skader på bygninger og annen infrastruktur, samt helse og miljø. Mye nedbør fører allerede nå til store kostnader ved oversvømmelser i byer og tettbebyggelser. Utvalget anslår at de totale kostnadene de neste 40 årene kan bli i størrelsesorden 45 til 100 milliarder kroner, dersom det ikke iverksettes tiltak. Avløpsnettet i byer og tettsteder er i dag ikke dimensjonert for tilførsel av store mengder overvann. Overvann må derfor i større grad håndteres utenom avløpsnettet, ved en rekke ulike lokale tiltak. Det gjelder åpning av bekker, mindre asfaltering, grøntområder som drenerer vann, grønne tak og vegger etc. Flere ulike myndigheter forvalter regelverk knyttet til håndtering av overvann, og utvalget er derfor sammensatt av berørte organisasjoner og uavhengige eksperter. Utvalget foreslår en pakke med virkemidler som til sammen vil bidra til å oppnå målene om å forebygge skade på bebyggelse, infrastruktur, helse og miljø, og samtidig utnytte overvann som en ressurs. Største utfordring er manglende kompetanse og begrenset økonomiske handlerom. Dette kan på sikt true velferden i kommunene fordi det blir mindre penger til andre politikkområder, større kostander for private og økt utrygghet for befolkningen. Hovedtema i utvalgsrapporten: Det blir ikke gitt et fullstendig sammendrag av utvalgets rapport, men kun hovedpunkter. For mer detaljert informasjon henvises det til utvalget rapport. Utvalget beskriver klimaendringen og de effektene det får på overvannsutfordringer i byer og tettsteder, samt de skadevirkningene som følger. Flere faktorer kompliserer forvaltningen av overvann: Flere myndigheter forvalter regelverket for overvann, det er få nasjonale føringer for overvannshåndtering, det er manglende ansvarsplassering innad i kommunen og mellom aktører, det er begrenset adgang til å kreve tiltak i eksisterende bebyggelse og de økonomiske virkemidlene er begrenset. Utvalget går gjennom praksis for kommunens overvannshåndtering i Norge og hvilke virkemidler som finnes, bl.a. gjeldende regelverk; vass- og avløpsanleggslova, forurensningsloven, forurensningsforskriften, vannressursloven, veglova, sivilbeskyttelsesloven, naturskadelovgivningen, plan- og bygningsloven, byggeteknisk forskrift, med mere. Utvalget vurderer hvilke behov som finnes for endring og samordning av regelverk. Det er knyttet krav til sikkerhet mot overvannsskader i kommunale og private planer, sikkerhetskrav for flom og i dimensjoneringskrav i overvannsannlegg. Utvalget har også vurdert forurensing i overvann. Kommunens håndtering av overvann er sentralt i utvalgsrapporten, herunder planlegging og bestemmelser og gjennomføring. Her er bl.a. ekspropriasjon etter plan- og bygningsloven og Oreigningslova diskutert. Tiltak kan også gjennomføres etter utbyggingsavtaler eller opparbeidelsesplikt for private aktører. Utvalget har vurdert overvann i byggesaksbehandling, i eksisterende bebyggelse og anlegg, eierskap, tilknytningsplikt og regulering av forholdet mellom anleggseier og abonnent, avledning av overvann og avledning av overvann i veier og gater. Finansiering av overvannstiltak er naturlig nok svært sentralt. Utvalget går også gjennom ansvarsforholdene rundt overvannskade. Ansvaret påligger flere parter; eier av avløpsanlegg, tiltakshaver, grunneier, kommunen og veieier. Til slutt går utvalget gjennom temaene forsikring og regress før de kommer med sine anbefalinger.

63 Side 3 av 9 Utvalget har gjennomført en kommuneundersøkelse som går inn i grunnlagsmaterialet og er vedlagt utredningen. Bakgrunn Samfunnet erfarer i dag større utfordringer med håndtering av overvann, dvs. overflateavrenning som følge av nedbør. Årsaken er sammensatt. Økt nedbør, særlig som følge av endret nedbørsmønster og fler tilfeller av ekstremnedbør, er en vesentlig faktor. Dette kan skje svært lokalt og på steder der man ikke har opplevd nedbørsflommer tidligere. Den andre store faktoren for økt avrenning er menneskelig påvirkning i form av bebyggelse, gjerne med asfaltering som gir hurtigere avrenning fra tak og plasser, inngrep i vannveier som utretting, flomvoller og lukking av bekker. Årlig koster overvannsskader det norske samfunnet mellom 1,8-3,6 mrd. kroner. Det forventes derfor betydelig kostnader forbundet med dette de neste årtiene. 40 % av norske kommuner oppgir at håndtering av overvann og overvannsskader presenterer en stor trussel mot kostnader og velferd i deres kommuner og 60 % forventer økte skader i forbindelse med overvann i årene som kommer. Det er særlig i eksisterende tettbebyggelse at problemene er ventet å øke. Største utfordring for kommunene er manglende kompetanse og begrensede økonomiske ressurser til å iverksette tiltak. Kommunene svarer derfor at de ønsker seg tydeligere virkemidler. En utfordring med overvannsproblemer er at de utvikler seg gradvis over mange år. Hver enkelt utbygging bidrar ikke nødvendigvis så mye, men den samlete påvirkningen blir stor etter hvert. Rørsystemer som i utgangspunktet var godt nok dimensjonert, har etterhvert for liten \kapasitet til å ta flomtopper. Spørsmålet er da hvem som skal ta kostnaden ved oppgradering av hele systemet; den siste utbygger eller den første. Løsningen kan bli et overordnet offentlig ansvar og koordinering. Avløpsnettet kan ikke dimensjoneres til å ta unna alt overvann som forventes av praktiske og økonomiske årsaker. Det er mer formålstjenlig å satse på å infiltrere og fordrøye overvannet lokalt og deretter sørge for trygg avrenning til resipient. Et slikt overvannssystem vil være godt egnet til å respondere på både normal- og ekstrem nedbør. I tillegg vil tiltakene kunne ha flere funksjoner og vil kunne tilpasses stykkevis etter hvert som klimaendringene utvikler seg. Økt innslag av grøntarealer er tiltak som kan bidra til å infiltrere, fordrøye og avlede overvann på en trygg måte og samtidig gi gevinster i form av økt naturmangfold, rekreasjon, lek og trivsel i nærmiljøet. Utvalgets vurderinger Utvalget mener at tiltak mot overvannskader må vurderes i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det betyr at kostander ved tiltaket ikke må være større enn den samla nytten man oppnår. Det kan dreie seg både om prissatt og ikke-prissatt nytte. Særlig tiltak som utvalget kaller grønnblå, dvs. tiltak innen grøntstruktur og åpne flomveier, kan ha stor ikke-prissatt nytte. En samlet vurdering av all nytte skal ligge til grunn i vurderingen av hvilke tiltak som settes i verk. Dette er både privat nytte og nytte for samfunnet som helhet. Det kan oppstå fordelingsutfordringer fordi de som rammes mest av overvann ikke nødvendigvis forårsaker overvannet. Det kan også være slik at overgangsproblemene oppstår som en følge av en rekke omstendigheter som ikke alltid er lett å fastslå. Dermed blir det vanskelig å la «forurenser» betale, som jo er det bærende prinsipp i lovverket. Derfor mener utvalget at det er riktig at kommunen gjør en helhetlig vurdering i tillegg til nasjonale minstestandarder. Blågrønn struktur og tiltak er strukturer og tiltak som kombinerer vann og grønne arealer. Grønnog blågrønn struktur bidrar til velferd og livskvalitet. Slike økosystemtjenester har en verdi, og en del av dem kan verdsettes i penger. Ved en sammenligning av blågrønne og mer konvensjonelle overvannstiltak, må man legge til den tilleggsnytten en får fra blågrønne tiltak. Hvis ikke vil nytten undervurderes, og en risikerer å gjøre feil beslutning med hensyn til hva som er de samfunnsøkonomisk beste løsningene. Utvalget mener at overvannsutfordringer løses best på lokalt nivå. Kommunene er myndighet innen flere av de områder og lover som gjelder for overvann. Forvaltning innen Plan- og

64 Side 4 av 9 bygningslovens regler er viktig. Kommunene besitter også lokalkunnskap som kan bidra til gode løsninger. I tillegg vil utvalget innføre en nasjonal minstestandard. Utvalget mener at virkemiddelpakken som foreslås vil bidra til tydeligere retningslinjer, og en tydeligere ansvarsfordeling mellom berørte statlige fagetater uten at eksisterende sektormyndighet endres. Dette vil ivareta eksisterende spisskompetanse, bidra til å redusere antall tilfeller med dobbel sektormyndighet, og samtidig ivareta behovet for faglig bredde i overvannshåndteringen. Utvalget understreker at det er stor sannsynlighet for at skadekostnadene på lengre sikt vil bli langt høyere dersom det ikke settes i verk tiltak nå, fordi det er ventet at skader som følge av overvann vil øke i både antall og størrelse i årene som kommer. Utvalgets anbefalinger og forslag Utvalget foreslår ett sett av virkemidler for bedre håndtering av overvann: samordningstiltak mellom ulike etater og lovverk, juridiske virkemidler, økonomiske virkemidler og informasjon. Utvalget foreslår at økte kostander skal dekkes inn gjennom økte kommunale gebyrer etter selvkostprinsippet. Gebyrgrunnlaget er kostnader forbundet med planlegging, etablering, drift og vedlikehold av både åpne og lukkede hovedanlegg for overvann. Gebyrgrunnlaget for flerfunksjonelle overvannsanlegg er begrenset til kostnader forbundet med den nødvendige hydrauliske konstruksjonen (bassenger og kanaler). Øvrige kostnader til etablering og drift/skjøtsel av parkanlegg, vassdrag, veianlegg, gang- og sykkelveier og lignende kan ikke gebyrfinansieres. For vassdrag er gebyrgrunnlaget begrenset til gjenåpning av bekker som er lagt i rør, og eventuelle merkostnader for sikringstiltak i vassdrag som mottar avrenning som ikke kan anses som naturlig. Av konkrete lovforslag som utvalget kommer med, kan det være verd å merke seg at maksimumsdimensjon på overvannsrør fjernes og at man innfører et prinsipp om «nødvendig infrastruktur» som er både rør og åpne vann/flomveier Alle foreslåtte endringer er markert med kursiv. I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) foreslås følgende endringer: 1-8 femte ledd skal lyde: For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljøog friluftsinteresser, eller for vassdragets kapasitet, skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter nr. 5 vurdere å fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. 3-1 første ledd bokstav g skal lyde: g) ta klimahensyn, herunder gjennom løsninger for utslippsreduksjon, og tilpasning til forventede klimaendringer. 3-1 første ledd ny bokstav i skal lyde: i) legge til rette for helhetlig forvaltning av vannets kretsløp, med nødvendig infrastruktur annet ledd punkt 3 skal lyde: 3. Grønnstruktur. Underformål: naturområder, områder for vanndisponering, turdrag, friområder og parker nr. 3 første punktum skal lyde: 3. krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, avrenning, veg og annen transport i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det enkelte anlegg, jf annet ledd nr. 3 skal lyde: 3. grønnstruktur, herunder areal for naturområder, områder for vanndisponering, turdrag, friområder og parker, 16-5 første ledd første punktum skal lyde: Hvor det etter 18-1 er bestemt at bebyggelse eller opprettelse eller endring av eiendom ikke må skje uten at vei eller avløpsanlegg er lagt, kan grunneieren eller festeren med samtykke av kommunestyret foreta ekspropriasjon til disse formål nytt fjerde og femte ledd skal lyde: Hvor det er gitt pålegg om tilknytning til vann og avløpsanlegg etter 27-1 eller 27-2, eller forurensningsloven 23, kan grunneier eller fester med samtykke fra kommunestyret foreta ekspropriasjon til dette formål. Hvor det er gitt pålegg om tiltak etter 28-9 tredje ledd, kan grunneier eller fester med samtykke fra kommunestyret foreta ekspropriasjon til dette formål.

65 Side 5 av første ledd bokstav b) skal lyde: b) hovedavløpsledning, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Kommunen kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg første ledd ny bokstav d skal lyde: d) hovedanlegg for oppsamling, avledning og eventuelt behandling av overvann første ledd skal lyde: Hvor det er regulert felles avkjørsel, felles gårdsrom, felles disponering og avledning av overvann eller annet fellesareal for flere eiendommer, kan kommunen sette som vilkår for tillatelse for tiltak etter 20-2 at fellesarealet erverves, sikres og opparbeides i samsvar med planen første ledd første punktum skal lyde: Den som vil legge, omlegge, fornye eller utvide godkjent offentlig veg eller godkjent offentlig hovedledning for vann og avløpsvann, herunder også særskilt overvannsledning samt hovedanlegg for disponering og avledning av overvann, kan kreve sine utlegg refundert annet ledd første punktum skal lyde: Videre kan refusjon kreves av den som i medhold av reguleringsplan vil legge ut grunn til eller opparbeide felles avkjørsel, felles gårdsplass, felles disponering og avledning av overvann, annet fellesareal for flere eiendommer eller parkbelte langs industristrøk. Ny 27-6 skal lyde: Rett til å ha eksisterende vann- og avløpsanlegg liggende Offentlig vann- og avløpsanlegg som lovlig er lagt på privat eiendom har rett til å bli liggende, selv om rettigheten ikke er tinglyst. Nåværende 27-6 blir ny første ledd skal lyde: Dersom byggverk kan bli utsatt for skade ved vannsig, overvann, ras eller utglidning fra nabogrunn, kan kommunen tillate at nødvendige forebyggende tiltak foretas på nabogrunnen første ledd tredje punktum skal lyde: Gjenfylling kan ikke skje dersom brønn eller dam er påkrevet av hensyn til vannforsyningen, eller overvannshåndtering. Ny 28-9 skal lyde: Infiltrasjon av vann i grunnen m.m. Utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Kommunen kan gi pålegg om tiltak som vil gi bedre infiltrasjon i grunnen, dersom dette kan gjennomføres uten urimelige kostnader. Dersom det er nødvendig for gjennomføring av kommuneplan eller reguleringsplan, kan kommunen gi pålegg om etablering og drift av overvannsanlegg eller tilknytning til overvannsanlegg fastlagt i plan, dersom dette kan gjennomføres uten urimelige kostnader eller ulemper. Merknader til 28-9: 29-4 nytt femte ledd skal lyde: Nye byggverk og tiltak skal ha en avstand til offentlige vann og avløpsanlegg på minimum 4 meter, med mindre kommunen bestemmer noe annet. I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) foreslås følgende endringer: Det refereres til forslag fra utvalgets flertall. 21 nytt tredje ledd skal lyde: Med overvann forstås overflateavrenning som følge av nedbør og smeltevann. Ny 22a i forurensningsloven skal lyde: 22a. (pålegg om frakobling av overvann) Når det er etter kommunens skjønn er nødvendig å avlaste offentlig avløpsanlegg, kan kommunen pålegge eier av tilknyttet eiendom å koble overvann fra offentlig avløpsledning. 24a skal lyde: 24a. (særlige erstatningsregler for avløpsanlegg) Anleggseieren kan bli ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler for skader forårsaket av avløpsanlegg og er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som anlegget volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. Ansvaret gjelder ikke skader som skyldes ekstraordinære hendelser. Ansvar etter denne bestemmelsen kan ikke fravikes ved avtale. For ansvar etter første ledd andre alternativ gjelder tilsvarende

66 Side 6 av 9 I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) foreslås følgende endringer: 7 annet ledd oppheves. Bestemmelsen flyttes i sin helhet til ny 28-9 i plan- og bygningsloven. I lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanleggslova) foreslås desse endringane: Nytt 1 andre ledd skal lyde: Fyrste ledd gjeld ikkje for overvassanlegg. Ny 3a skal lyde: 3a. Kommunale overvassgebyr Eigar av fast eigedom som skyldar avløpsgebyr i henhold til 3 og eigar av fast eigedom, som har eller kan påleggjast tilknyting til kommunalt hovudanlegg for overvatn, har skyldnad til å svare overvassgebyr til kommunen. Offentleg veg reknas ikkje som fast eigedom. 5 nytt andre og tredje ledd skal lyde: Kommunen fastset i forskrift nærare reglar om tekniske krav for tilknyting til kommunalt vass- og avløpsanlegg. Reglane i plan- og bygningslova 31-7 om tilsyn med eksisterande byggverk og areal, 32-2 om førehandsvarsel, 32-3 om pålegg om retting eller pålegg om stans og 32-5 om tvangsmulkt gjeld motsvarande for så vidt det er naudsynt for å kontrollere og sikre at krav fastsatt i forskrift etter andre ledd er stetta. I forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift, TEK 10) gjøres følgende endringer: Overskriften til 7-2 skal lyde: 7-2. Sikkerhet mot flom, stormflo og overvann 7-2 tredje ledd skal lyde: (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo og overvann. Sikkerhetsklasser for nedstrøms bebyggelse skal ivaretas. Ved planlegging skal beregnede verdier for fremtidig havnivå og nedbør benyttes annet ledd bokstav d og ny bokstav e skal lyde: d) For å hindre tilbakestrømning, skal vannstanden i laveste monterte vannlås og innvendige kummer og tanker ligge minimum 0,9 m høyere enn innvendig topp i hovedledningen, målt i stikkledningens forgreining på hovedledningen. Dersom avløpsvannet skal pumpes inn på en hovedledning med selvfall og fritt vannspeil, skal overgangspunktet mellom trykkstrømning og frispeilstrømning i pumpeledningen ligge minimum 0,9 m høyere enn innvendig topp i hovedledningen. Dersom avløpsvannet skal pumpes inn på en hovedledning som står under trykk, gir eieren av hovedledningen egne bestemmelser i hvert enket tilfelle. Der hovedledningen er forutsatt å fungere med overtrykk, regnes denne høyden fra beregnet trykklinje på hovedledning ved stikkledningens forgrening. Vannstand i utvendige kummer og tanker må ligge minimum 0,1 m over innvendig topp i hovedavløpsledningen, målt i stikkledningens forgrening på denne. e) For å hindre oversvømmelse av sjøvann til hovedledningen for avløpsvann, må den lavest monterte avløpsåpningen (vannlås i utstyr og vannstand i kummer og tanker) ikke ligge lavere enn den største høyvannstand som fastsettes av kommunen i forhold til kommunens offisielle nullnivå for kartverk og oppmåling. I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) foreslås følgende endringer: Nytt kapittel 15C skal lyde: Kapittel 15C. Krav til innretning for oppsamling av grus, sand, jord, partikler mv. fra vei Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 9, 31, 52a og 81. Kapittel 15C tilføyd ved forskrift (dato og nr.) i kraft (dato). 15C-1. Virkeområde for kapittel 15C Kapittel 15C gjelder for veger i tettsteder. Et tettsted er en hussamling der det bor minst 200 personer og hvor avstanden mellom husene ikke overskrider 50 meter. 15C-2. Krav til drift, tømming og vedlikehold av innretninger for oppsamling av partikler fra avrenning fra vei

67 Side 7 av 9 Veieier skal sørge for at innretning for å samle opp grus, sand, jord, partikler mv. fra avrenning fra vei, driftes, tømmes og vedlikeholdes slik at funksjonen opprettholdes og at det ikke oppstår skade på avløpsanlegg eller fare for forurensning. 15C-3. Forurensningsmyndighet Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for dette kapitlet og fører tilsyn med bestemmelsene. Fylkesmannen kan gi pålegg for å sikre gjennomføring av veieiers plikter i 15C-2. 15C-4. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. januar første ledd skal lyde: Vann-, avløps, - og overvannsgebyrer fastsatt i medhold av lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann-, avløps-, og overvannssektoren. Nødvendige kostnader på overvannssektoren inkluderer kostnader til etablering av private overvannstiltak, så fremt tiltakene er økonomisk lønnsomme sammenlignet med etablering av kommunalt hovedanlegg for overvann. Ved beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn. Nåværende 16-1 første ledd annet punktum blir tredje punktum annet ledd skal lyde: Kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann-, avløps-, og overvannsgebyrene, samt gebyrenes størrelse, innenfor rammene av denne forskriften. Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann-, avløps- og overvannssektoren for de nærmeste tre til fem årene. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe. I 16-4 skal overskriften lyde: Årsgebyr for vann- og avløp Ny 16-4a skal lyde: 16-4a. Årsgebyr for overvann Årsgebyret skal være en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Den variable delen av gebyret skal baseres på mengde overvann fra eiendommen som tilføres kommunal hovedledning for sanitært og industrielt avløpsvann og overvann, eller kommunalt hovedanlegg for overvann femte ledd skal lyde: Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for tilknytnings- og årsgebyr for overvann skal lyde: Om renteplikt for vann-, avløps-, og overvannsgebyrer gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 tilsvarende. I forskrift 26. juni 2009 nr. 861 om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) forslås følgende endringer: 5 første ledd nytt tredje punktum skal lyde: Kartgrunnlaget skal omfatte både fysiske og administrative forhold i kommunen, som terrengformer og grunnforhold, vassdrag og avrenningslinjer, bebyggelse og veier, vegetasjon og blågrønn infrastruktur, eiendomsgrenser, adresser og stedsnavn. I forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften) foreslås følgende endringer: 6-4 bokstav g) skal lyde: g) sikkerhet for godkjent veg-, vann- og avløpsløsning, og håndtering av overvann Forslag til ny forskrift om samordning av vannressursloven og plan- og bygningslovens regler for behandling av overvannstiltak i tettsteder: Fastsatt med hjemmel i vannressursloven 20 første ledd bokstav d). 1. Formål Forskriften skal avklare i hvilke tilfeller ellers konsesjonspliktige overvannstiltak som er tillatt i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven ikke trenger konsesjon etter vannressursloven.

68 Side 8 av 9 2. Definisjoner I denne forskriften menes med a) Overvann: overflateavrenning som følge av nedbør eller smeltevann. b) Overvannstiltak: etablering av overvannsanlegg og andre fysiske tiltak for å forebygge skade som følge av overvann.. 3. Virkeområde Forskriften gjelder for følgende overvannstiltak: a) gjenåpning av vassdrag b) tilførsel av overvann til vassdrag Forskriften gjelder i tettsteder. Forskriften gjelder for overvannstiltak som er vassdragstiltak i henhold til definisjonen i vannressursloven 3 a) og som er konsesjonspliktige tiltak etter vannressursloven 8. Vassdragsmyndigheten avgjør om tiltaket er konsesjonspliktig etter vannressursloven. Vassdragsmyndigheten kan i særskilte tilfeller bestemme at et overvannstiltak må ha konsesjon etter vannressursloven 8 selv om det er tillatt i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. 4. Overvannstiltak som ikke skal konsesjonsbehandles etter vannressursloven Overvannstiltak som nevnt i denne forskriften er unntatt fra konsesjonsbehandling etter vannressursloven dersom de er tillatt i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven og dersom de oppfyller følgende vilkår: 1. Skader og ulemper for vassdraget er vurdert i planprosessen, 2. reguleringsplanen har stilt krav for å avbøte negative virkninger for vassdraget, og 3. reguleringsplanen inneholder bestemmelser om vedlikehold av overvannstiltaket, og bestemmer hvem som skal ha ansvaret for vedlikehold av overvannstiltaket. Konsekvenser for Lardal kommune Konsekvensene for Lardal kommune av forslagene fra utvalget, vil være små. Vi har lite areal med tettbygde strøk og vil i begrenset grad rammes av overvannsproblematikk slik man opplever i større byer med store lukkete arealer. Nedbørsflom er imidlertid ikke et ukjent fenomen i Lardal og kommunene må forholde seg til dette i planlegging og byggesaksbehandling. Kommunene har også et ansvar for å overvåke tilstanden i kommunen og kan pålegge eiere å utbedre situasjoner der overvann fører til skade på eiendom eller fører til uønsket erosjon. Kommunen møter overvannsproblematikken i egen krise og beredskapsplanlegging. Nå er vi i gang med flere prosjekter i samarbeid med Larvik kommune som går på klimaskader og helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Overvann vil alltid være noe kommunen vil måtte forholde seg til. Utvalgets utredning og forslag gir et godt grunnlag for analyse av overvannsutfordringene og forslagene vil fjerne uønskete begrensinger i lovverket, vektlegge overvann sterkere og ikke minst gi et grunnlag for bedre samordning mellom private, kommunale og statlige virksomheter. Dette er helt nødvendig for å forhindre og begrense framtidige klimaskader. Økonomi er viktig i dette bildet, men utvalget har ikke mandat til å foreslå konkrete budsjettprioriteringer. Forholdet til kommuneplanen: Er saken innenfor målene i kommuneplanen? Hvilket mål? Bidrar saken til å oppnå mål i kommuneplanen? Folkehelse:

69 Side 9 av 9 Er saken viktig i forhold til folkehelse? I hvilket perspektiv? Arbeid, inntekt, sosialt, helse, aktivitet, trygghet Miljø og klima: Hvordan påvirker saken miljø og klima? D Hvilke kriterier skal vi eventuelt sette opp som inngår i en vurdering av miljø og klima? Økonomiske konsekvenser: Hvilke økonomiske konsekvenser kan saken få? Store hvis ikke overrvann håndteres godt Ingen budsjettmessige konsekvenser nå Vurdering og anbefaling: Forslag til uttalelse fra Lardal kommune Lardal kommune viser til høringsbrev av Lardal kommune slutter seg til hovedprinsippene i utvalgets anbefalinger. Særlig viktig er lovforslaget om å fjerne maksimumsdimensjon på overvannsrør og at man innfører et prinsipp om «nødvendig infrastruktur» som er både rør og åpne vann/flomveier. Det er etter Lardal kommunes mening positivt om det etableres et hjemmelsgrunnlag for kommunen til å kreve inn egen avgift knyttet til håndtering av overvann og at denne kan knyttes opp til mengden overvann som den enkelte grunneier genererer i forhold til takareal og areal av tette flater. Det er også viktig at ansvarsforholdene omkring skader forårsaket av overvann blir klargjort. Dette peker utvalget på uten å komme med entydige svar. Her bør arbeidet for å klargjøre ansvarsforhold fortsette. Videre bør andre sektorer i samfunnet, som for eksempel landbruk, involveres i arbeidet med håndtering av overvann.

70 Lardal kommune Saksbehandler: Bertine Myhre Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 16/2041 Månedsrapport etter februar 2016 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Rådmannens innstilling Månedsrapporten for februar tas til orientering. Henvisninger: Det ble i KS sak 81/14 vedtatt følgende: «Rådmann pålegges å rapportere til formannskapet i hver møteserie om situasjonen i HOV.» I forbindelse med innarbeiding av ny rapporteringsrutine, valgte rådmannen i 2015 å fremlegge en samlet regnskapsprognose for hele kommunen. Dette videreføres i samtlige møteserier i 2016, da vedtaket fremdeles står seg. Imidlertid legges opp til en forenklet rapport i 2016, blant annet pga. utskifting av økonomibistand og mindre ressurser til rådighet på området. Månedsrapporten for februar viser derfor oversikt over regnskapsprognose sett i forhold til budsjett, med tilhørende avviksforklaringer. Bakgrunn og faktaopplysninger: Etter regnskapsgjennomgang per februar er det levert følgende prognose for regnskap 2016: Konto Konto(T) Budsjett Prognose Avvik 10 Fellestjenester Økonomiavdeling NAV-kontor Svarstad barnehage Styrvoll Barnehage Barneskolen Ungdomskolen Oppvekst og Kultur felles HOV - felles Familietjenester Hjemmetjenester Rehabilitering

71 Side 2 av 3 45 Sykehjemmet Miljø, teknikk og næring SUM ENHETENE Kommentarer fra enheter med avvik pr : 15 NAV kontor: Inntekter knyttet til mottak av flyktninger sent i 2015 gir en merinntekt knyttet til integreringstilskudd i Dette er penger kommunen kan benytte til tjenesteproduksjon i inneværende år, men som ideelt sett skulle ha vært avsatt til flyktningefond ved slutten av regnskapsåret 2016 for senere bruk. Midlene er såkalte frie midler, og kan derfor ikke settes av til disposisjonsfond ved et eventuelt merforbruk i regnskapet De er derfor behandlet som «overskudd» i forhold til den prognosen som foreligger etter februar. Eventuell budsjettjustering i forhold til disposisjonsfond vil måtte innarbeides i forbindelse med en av kvartalsrapportene som forelegges kommunestyret i Barneskolen: Barneskolen melder om et merforbruk på lønn i størrelsesorden 1,5 mill. kr. Overføring fra 25 Oppvekst og kultur felles på 0,55 mill. kr vil bli søkt innarbeidet i første kvartalsrapport, og reduserer overforbruket tilsvarende. Midlene ble gitt til oppvekst og kultur felles som en del av budsjettbehandlingen for 2016, og skulle fordeles mellom skolene på et senere tidspunkt. Fordelingen vil således bli innarbeidet i 1. kvartalsrapport. Rådmannen har blitt informert om at kommunen i 2016 vil motta øremerkede tilskuddsmidler fra Kunnskapsdepartementet knyttet til flere lærerårsverk på trinn. Totalt er det øremerket 320 millioner kroner på landsbasis knyttet til ordningen, hvor av Lardal kommune har fått 0,36 mill. kr knyttet til ordningen. Det legges imidlertid vekt på at dette er økt satsing for 12 måneder, dvs. hele budsjettåret. Dette har også vært lagt til grunn når prognosen for februar er utarbeidet, slik at disse midlene reduserer behovet for kutt i enheten, da økt satsing innenfor området må sees i sammenheng med budsjettert nivå for /45 Hjemmetjenester Rehabilitering/ Sykehjemmet: Planlagte operasjoner, sesongbaserte sykdommer og høyt arbeidspress har i februar ført til et høyt korttidsfravær, noe som resulterer i merforbruk på konto for sykefravær. Svært lavt langtidsfravær. Det har vært et unormalt stort press på tjenestene i forhold til utskrivinger fra sykehus. Tjenesten har i snitt hatt 3 pasienter på overbelegg i institusjon i tillegg til de fire åpnede rommene. Dette har ført til behov for økt bemanning og merforbruk på overtid og ekstrahjelp. Det gjøres daglige vurderinger av pasient mengde og tyngde for å holde forbruket så lavt som mulig. Det har blitt gjort ansettelser i vakante stillinger som har medført økte engangskostnader på opplæring. Det jobbes hardt med strukturering og organisering av tjenesten. Ubesatte sykepleiestillinger utfordrer driften. Total prognose Det legges frem en total prognose på et merforbruk på 0,57 mill. kr. Merforbruket er i all hovedsak knyttet til ressurssituasjonen på barneskolen, hvor man foreløpig ikke har klart å lande et saldert budsjett for Også innmeldt merforbruk på sykehjem og rehabilitering/ hjemmetjenester blir gjennomgått grundig. Blant annet er det avdekket flere forhold som må budsjettjusteres i 2016, som eksempelvis forholdet mellom utgifts- og inntektssiden i budsjettene. Rådmannen tar sikte på å legge frem salderte tiltak i forbindelse med 1. kvartalsrapport. Økonomisk internkontroll og kvalitet i økonomistyringen har særskilt fokus i Resultatene fra 2015 viser at det er nødvendig med kontinuerlig fokus på og rammeoppfølging av de kommunale budsjettområdene. Rådmannen ser at flere av de problemstillingene som ble tatt opp i forbindelse med budsjettarbeidet for 2016 høsten 2015 ser ut til å forplante seg noe inn også i Det tas

72 Side 3 av 3 derfor sikte på å gjennomføre budsjettjusteringer i forbindelse med 1. kvartalsrapport som rydder opp i eventuelle skjevheter i budsjettet, slik at kommunen har et solid grunnlag for budsjettarbeidet 2017 samtidig som det sikres økonomisk balanse inneværende år. Økonomiske konsekvenser: Saken har i utgangspunktet ingen økonomiske konsekvenser i seg selv, da tiltak søkes innarbeidet i første kvartalsrapport.

73 Lardal kommune Saksbehandler: Bertine Myhre Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 16/1450 Kontrollrapport 2015 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen Årsregnskap Årsrapport 2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kontrollrapport 2015 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Lardal kommune, Årsregnskap med forklaring og Årsrapport for 2015 tas til etterretning. Henvisninger: a)./ Kontrollrapport 2015 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Lardal kommune av b)./ Årsregnskap med forklaring for Lardal kommune for regnskapsåret Avlagt etter kontantprinsippet, datert c)./ Årsrapport for 2015, datert Bakgrunn og faktaopplysninger: Utredning Skatteoppkreverfunksjonen i Lardal kommune er faglig og funksjonsmessig underlagt Skatteetaten, region Skatt Sør. Skatt Sør har ansvar for kontroll av at skatteoppkreverfunksjonen utøves i henhold til regelverket. Grunnlaget for kontroll er Instruks for skattekontorets kontroll av skatteoppkreverne av 01. februar Kontrollen foretas på følgende områder: Intern kontroll Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet Skatte- og avgiftsinnkreving Arbeidsgiverkontroll Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Skatt sør, Avdeling for Innkreving Styring og oppfølging utfører oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. Skattekontoret har i 2015 ikke gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreveren i Lardal. Siste stedlige kontroll ble avholdt 19. april 2013.

74 Side 2 av 3 Skattekontoret har i 2015 gjennomført kontorkontroll av skatteoppkreveren i Lardal for områdene intern kontroll, skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontroll. «Kontrollrapport 2015 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Lardal kommune» datert følger vedlagt. Vurdering og analyse I vedlagte «Kontrollrapport 2015 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Lardal kommune datert under punktet «Resultat av utført kontroll» skriver skattekontoret: Intern kontroll, regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet, skatte- og avgiftsinnkreving og arbeidsgiverkontrollen er i det alt vesentlige i samsvar med gjeldende regelverk og utføres i tilstrekkelig omfang. Ingen pålegg er gitt. Kontoret har i 2015 oppnådd innkrevingsresultatkravene for de fleste skattartene med god margin utenom for forskuddstrekk 2014 og restskatt upersonlig skattytere Her ble resultatet henholdsvis 0,02% og 6,05% lavere en kravene. Dette skyldes ett stor konkursbo hvor bobehandlingen fremdeles pågikk pr Det er verdt å trekke frem restskatt personlig skattytere 2013 hvor resultatet ble 4,33% høyere enn resultatkravet. Kontorets gode resultater og måloppnåelse skyldes at vi har gode rutiner og praksis i vårt innfordringsarbeid. Årsrapport og Årsregnskap for Lardal kommune for regnskapsåret 2015 Total skatteinngang til Lardal kommune var i 2015 kr Av total skatteinngang ble kr fordelt til Lardal kommune, kr ble fordelt til Fylket og kr ble fordelt til Staten/folketrygden. Vedlagte årsrapport inneholder følgende hovedpunkter: Skatteoppkreverkontoret, organisering, ressurser og kompetanse Intern kontroll Vurdering av skatteinngangen Skatteregnskapet, margin Innfordring av krav restanseutvikling og innfordringens effektivitet Særnamskompetanse Arbeidsgiverkontroll Antall årsverk som benyttes til skatteoppkreverfunksjonen var 1,05 for perioden Fra er det 0,95 årsverk som benyttes. Dette da rådgiver på skatt og avgift fikk tilført skatteoppkreverfunksjonen fra Årsverkene er fra fordelt med 45% på skatteinnkreving, informasjon og administrasjon, 25% på skatteregnskap og veiledning samt 25% på arbeidsgiverkontroll. Arbeidsgiverkontrollen for 2015 er utført av skatteoppkreveren i Sandefjord kommune. Totale skatterestanser ble redusert fra 8,6 mill kr pr til 6,5 mill kr pr Dvs en reduksjon i totale skatterestanser med ca kr. 2,1 mill. De fleste av resultatkravene for 2015 pr ble oppnådd med god margin: Restskatt person 2013 resultatkrav 95,00% resultat 99,33% Forskuddsskatt person 2014 resultatkrav 99,70% resultat 100,00% Forskuddstrekk 2014 resultatkrav 99,90% resultat 99,88% Arbeidsgiveravgift 2014 resultatkrav 99,70% resultat 99,83% Forskuddsskatt upersonlig 2014 resultatkrav 99,90% resultat 100,00%

75 Side 3 av 3 Restskatt upersonlig 2013 resultatkrav 99,50% resultat 93,45% Sammenheng mellom aktivitet og resultat Resultatene for 2015 viser fremgang. Når det gjelder konkursbo har man ingen påvirkningsmulighet ifht innkreving. Det vises her til forskuddstrekk 2014 og restskatt upersonlig På de andre skattartene oppnås det bedre resultat enn resultatkravene. Skatteoppkreveren i Lardal krever inn forskjellige skatter og avgifter når det gjelder personlig lønnsmottakere, personlig næringsdrivende og aksjeselskap. Resultatene viser at Lardal på innkrevingsområdet er blant de aller beste. I en gruppe på 23 sammenlignbare kommuner ligger Lardal som nr 1 når det gjelder innkreving av forskuddsskatt person 2014, og som nr 4 når det gjelder innkreving av restskatt person Vi har også meget god kvalitet på regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelse av skatteregnskapet noe som også kontrollrapporten 2015 viser. Fortsatt gode resultater er avhengig av aktiv oppfølging, høy kompetanse, valg av rett innfordringsstrategi og tilstedeværelse av ressurser. Disse faktorene er det meget viktig å ivareta i årene som kommer. Andre forhold Lardal benytter sin særnamskompetanse. Det er avholdt 6 arbeidsgiverkontroller i 2015 og målkravet for gjennomføring av arbeidsgiverkontroller i 2015 er oppnådd. For lite avsatt margin for 2014 var kr ,-. Marginprosenten er 10 %. Det er ikke aktuelt å endre marginprosent på nåværende tidspunkt. Skatteoppkreveren vurderer kvaliteten og resultatene innen skatteområdet til å være meget god. Det anbefales at Årsrapport for 2015 leses for mer utfyllende informasjon til punktene i denne saken.

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93 Lardal kommune Saksbehandler: Mette Hvål Telefon: JournalpostID: 16/1912 Samarbeidsavtale økonomifunksjoner til , Andebu og Lardal kommuner Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Samarbeidsavtale økonomifunksjoner til , Andebu og Lardal kommune, tas til orientering. Henvisninger: a) K-sak 102/15 Økonomifunksjon i Lardal kommune fra b)./ Samarbeidsavtale Lardal og Andebu kommuner, økonomitjenester Bakgrunn og faktaopplysninger: Kommunestyret i Lardal vedtok i sak 102/15 at det skal inngås egen samarbeidsavtale økonomitjenester med Andebu kommune for perioden til Forslag til samarbeidsavtale er utarbeidet i samarbeid med økonomisjefen i Andebu og Lardal kommuner.. Avtalen er pr ikke undertegnet av partene, men rådmann i Andebu har via mail den godkjent forslag til avtale som følger vedlagt saksutredningen (ref. b). Forslag til samarbeidsavtale legges fram til orientering. Økonomiske konsekvenser: Samarbeidsavtalen omfatter økonomitjenester iht Service Leverings Avtale, som erstatter gammel avtale fra Det legges til grunn følgende ressurser i samarbeidet i perioden til : Lardal kommune stiller til disposisjon 1 årsverk knyttet til regnskapsfunksjonen. Lardal kommune refunderer kostnader for 0,8 årsverk skatt til og med Arbeidsgiverkontroll kjøpes av Sandefjord kommune 1. halvår 2016 og refunderes av Lardal kommune. Lardal kommune refunderer kostnader for 0,8 årsverk lønn til og med Lardal kommune betaler etter gammel SLA med indeksregulering for levering av tjenester innenfor økonomifunksjonen. Samarbeidsavtalen medfører en videreføring av ressurser og kostnader tilsvarende tidligere avtale.

94 Side 2 av 2 Vurdering og anbefaling: Forslag til samarbeidsavtale er i henhold til de føringer som ble lagt i saksutredning og vedtak i sak 102/15 Økonomifunksjon i Lardal kommune fra Samarbeidsavtalen gjelder for perioden til Det betyr at avtalen utgår Bistand og overføring av kompetanse i forbindelse med overføring av økonomifunksjonen til Larvik kommune skal avtales særskilt, både når det gjelder omfang og hvilke ressurser som skal stilles til disposisjon. Dersom det påløper kostnader i perioden som følge av overgangen til Larvik kommune skal dette dekkes av Lardal kommune etter egen avtale.

95 SAMARBEIDSAVTALE LARDAL OG ANDEBU KOMMUNER ØKONOMITJENESTER Lardal kommunestyret vedtok den at det inngås egen avtale med Andebu kommune om økonomitjenester for perioden til Samarbeidsavtalen omfatter økonomitjenester iht Service Leverings Avtale, som erstatter gammel avtale fra Følgende samarbeidsavtale legges til grunn for videre samarbeid: 1. Andebu kommune leverer økonomitjenester for Lardal kommune i henhold til Service Leverings Avtale gjeldende for perioden til For området skatt opphører samarbeidet Lardal kommune kjøper tjenesten av Andebu kommune. Ressurser som legges til grunn i samarbeidet: Lardal kommune stiller til disposisjon 1 årsverk knyttet til regnskapsfunksjonen. Lardal kommune refunderer kostnader for 0,8 årsverk skatt til og med Arbeidsgiverkontroll kjøpes av Sandefjord kommune 1. halvår 2016 og refunderes av Lardal kommune. Lardal kommune refunderer kostnader for 0,8 årsverk lønn til og med Lardal kommune betaler etter gammel SLA med indeksregulering for levering av tjenester innenfor økonomifunksjonen. 3. Økonomisjefen er til stede i Lardal etter avtale med rådmann. 4. Andebu kommune står som stedlig arbeidsgiverrepresentant for den ansatte som har Lardal kommune som sin formelle arbeidsgiver. Andebu kommune er ansvarlig for faglig standard og effektiv ressursutnyttelse for utøvelse av tjenesten i perioden avtalen gjelder for i tråd med ny Service Leverings Avtale for perioden. 5. Samarbeidsavtalen utgår 30.juni Det avtales særskilt, og i samarbeid med Larvik kommune, hvordan bistand og overføring av kompetanse fra økonomifunksjonen i Andebu kommune til Larvik kommune skal foregå og hvilke ressurser og kostnader som stilles til disposisjon. Dersom det påløper ekstra kostnader i perioden som en følge av overgangen til Larvik kommune skal dette dekkes av Lardal kommune etter egen avtale. Sted: Dato: Sted: Dato: Mette Hvål Rådmann Lardal kommune Stein Rismyhr Rådmann Andebu kommune

96 Lardal kommune Saksbehandler: Anja Husebæk Telefon: Fellestjenester JournalpostID: 16/2217 Vertskommuneavtale med Larvik kommune om økonomifunksjonene lønn, regnskap og økonomistyring Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Forutsatt tilsvarende vedtak i Larvik kommunestyre, etablerer Lardal kommune et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1 b angående utførelse av økonomifunksjonene lønn, regnskap og økonomistyring, med Larvik kommune som vertskommune. 2. Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til vertskommuneavtale med tilhørende vedlegg, mellom Lardal kommune som samarbeidskommune og Larvik kommune som vertskommune. 3. Kommunestyret instruerer rådmann om å delegere myndighet til rådmann i Larvik kommune til å utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet i enkeltsaker eller saker som ikke er av prinsipiell betydning innenfor områdene lønn, regnskap og økonomistyring. Henvisninger: a) K-sak 079/14 Samarbeidsavtale om økonomitjenester b) K-sak 102/15 Økonomifunksjon i Lardal kommune fra c) FEL- sak 008/16 Kostnader overføring av økonomifunksjonen for Lardal kommune til Larvik kommune. d) Kommuneloven - e) Forvaltningsloven - f) Veileder fra Kommunal- og regionaldepartementet: Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. - unemodellen.pdf g)./utkast til «Samarbeidsavtale Vertskommunesamarbeid om økonomitjenester mellom Larvik kommune og Lardal kommune».

97 Side 2 av 5 h)./utkast til «Service Leveranse Avtale (SLA) Spesifikasjon av leveranse innen økonomitjenester». Bakgrunn og faktaopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 079/14 å si opp avtalen om økonomitjenester mellom Andebu og Lardal kommuner før avtalens utløp, og arbeide videre med inngåelse av samarbeidsavtale om økonomitjenester med Larvik kommune. Intensjonen var at ny avtale med Larvik kommune skulle iverksettes I møte vedtok kommunestyret i sak 102/15 følgende angående samarbeidsavtale om økonomitjenester med Larvik kommune: 1. Det søkes å inngå samarbeidsavtale om økonomifunksjonene lønn, regnskap og økonomistyring med Larvik kommune, gjeldende senest fra Rådmann legger fram forslag til vertskommuneavtale for kommunestyret i første møteserie i Det rettslige grunnlag for vertskommunesamarbeid finnes i kommuneloven 28-1 a. Bestemmelsens nr. 1 fastslår at en kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som har betydning for innbyggernes rettigheter og plikter, til en vertskommune. Vertskommunemodellen kan også benyttes ved utførelse av ikkelovpålagte kommunale oppgaver. Det er dog ikke behov for uttrykkelig lovhjemmel for samarbeid i forhold til slike oppgaver. Modellen skal kunne benyttes på et bredt spekter av oppgaver og tjenester, både tjenester som er rettet mot innbyggerne og tjenester kommunen trenger for sin egen virksomhet. Kommuneloven angir to varianter av vertskommunesamarbeid. Avgjørende for valg av modell er hvilke typer saker og oppgaver det skal samarbeides om. Skal det delegeres myndighet til vertskommunen til å treffe vedtak i saker av prinsipiell betydning, må vertskommune med felles folkevalgt nemnd etter 28-1 c benyttes. Når delegasjonen omfatter myndighet kun i enkeltsaker eller i saker som ikke er av prinsipiell betydning, må administrativt vertskommunesamarbeid etter 28-1 b benyttes. Innholdet i begrepet «saker av prinsipiell betydning» vil her være det samme som gjelder for delegasjon til kommunens egen rådmann, jf. kommuneloven 23 nr. 4. Administrasjonen i Lardal og Larvik kommuner har i fellesskap utarbeidet et forslag til vertskommuneavtale vedrørende økonomitjenester i henhold til bestemmelsene i kommuneloven 28-1 b om administrativt vertskommunesamarbeid. Nærmere spesifisering av avtalens omfang innenfor økonomitjenester og økonomistyring fremkommer i en egen Service Leveranse Avtale (SLA) som gjelder som vedlegg til vertskommuneavtalen. Begge avtaler følger vedlagt. Administrativt vertskommunesamarbeid etter 28-1 b har ingen selvstendig organisatorisk overbygning. Samarbeidet er ikke et eget rettssubjekt, men er en del av forvaltnings- og tjenesteapparatet i vertskommunen og en del av dennes styringsstruktur. Selv om beslutningsmyndighet og gjennomføring av oppgaver er lagt til vertskommunen, vil samarbeidskommunen selv ha det overordnede ansvar for at egne innbyggere får de ytelser og tjenester som de har krav på etter loven. Dette gjelder også for den del av virksomheten som utøves i et interkommunalt samarbeid. Samarbeidskommunen må derfor kontinuerlig vurdere tjenesteproduksjonen og holde seg oppdatert på de vedtak som blir fattet på dens vegne i vertskommunen. Hvis det er svikt, må samarbeidskommunen eventuelt gripe inn og benytte de midler loven og avtalen åpner for.

98 Side 3 av 5 Etter kommuneloven 28-1 b nr. 3 må delegasjonen av myndighet til vertskommunen skje ved at kommunestyret i samarbeidskommunen instruerer egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. Delegering av myndighet går altså via rådmennene, og delegerte oppgaver løses av administrasjonen i vertskommunen. De folkevalgte organer i vertskommunen har da ingen instruksjons- eller omgjøringsmyndighet i forhold til vedtak som treffes i vertskommunen på vegne av samarbeidskommunen, jf b nr. 4. Delegasjonen innebærer ikke at den samarbeidende kommune gir fra seg eller overfører myndigheten til vertskommunen. Samarbeidskommunen kan som utgangspunkt når som helst trekke myndigheten tilbake og/eller utøve den selv. Dog vil man være bundet til å betale vederlag etter avtalen til vertskommunen ut oppsigelsestiden. Loven gir i hovedsak to styringsredskaper for samarbeidskommunen. Man kan etter 28-1 b nr. 5 instruere vertskommunen om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. Videre har samarbeidskommunen ifølge 28-1 b nr. 6 omgjøringsmyndighet tilsvarende den etter forvaltningsloven 35 første ledd, for vedtak truffet av vertskommunen etter delegasjon fra samarbeidskommunen. Omgjøringsmyndighet etter forvaltningsloven 35 første ledd innebærer adgang til omgjøring uten forutgående klage i tilfeller hvor omgjøringen ikke er til ugunst for den vedtaket retter seg mot, eller underretning om vedtaket ikke er kommet frem til vedkommende, eller vedtaket må anses ugyldig. Etter ordinært mønster for lovlighetsklager, kan tre eller flere medlemmer av samarbeidskommunens kommunestyre bringe avgjørelser truffet av vertskommunen på vegne av samarbeidskommunen, inn for lovlighetskontroll. Dette bestemmes i kommuneloven 28-1 h nr. 1. Økonomiske konsekvenser: Lardal kommune skal etter vertskommuneavtalen dekke lønns- og driftskostnader tilsvarende totalt 3,1 årsverk. Av dette utgjør 2,1 årsverk grunnlag for refusjon til vertskommunen. Refusjonsgrunnlaget er fordelt som følger: 0,5 tilknyttet regnskap, 0,8 tilknyttet lønn og 0,8 tilknyttet økonomi. Det resterende årsverket er lønnskostnader tilknyttet Lardal kommunes eget årsverk innen regnskap. Dette årsverket føres i Lardal kommunes regnskap, og danner dermed ikke grunnlag for refusjon. Angående kostnader tilknyttet overføring av økonomifunksjonen, vedtok Lardal kommunestyre i møte følgende punkt 6 i sak 102/15: 6. Overføring/overgang av økonomifunksjonen til Larvik dekkes av reformmidler kommunesammenslåing. Dette tas opp i første møte i fellesnemda. Saken var til behandling i Fellesnemndas møte , hvor nemnda fattet følgende vedtak i sak 008/16: 1. Alle kostnader som påløper i forbindelse med overføring/overgang av økonomifunksjonen for Lardal kommune til Larvik kommune dekkes av reformmidler kommunesammenslåing. Vurdering og anbefaling:

99 Side 4 av 5 Et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1 b nr. 1 innebærer at Lardal kommune som samarbeidskommune kan avtale med Larvik kommune som vertskommune, at Larvik kommune skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra Lardal kommune i enkeltsaker eller saker som ikke er av prinsipiell betydning. Vertskommunesamarbeidet skal ifølge 28-1 e nr. 1 første punktum ha sitt grunnlag i en skriftlig avtale, og denne må vedtas av kommunestyrene i begge kommuner, jf. bestemmelsens annet punktum. Kommuneloven 28-1 e nr. 2 oppstiller minimumskrav for hva samarbeidsavtalen skal inneholde. Partene står fritt til å regulere også andre forhold i avtalen. Vedlagte forslag til vertskommuneavtale mellom Lardal og Larvik kommuner er utarbeidet med utgangspunkt i kravene etter 28-1 e nr. 2. Foreliggende avtale gir en noe mer omfattende regulering enn minstekravene etter loven, blant annet gjennom første ledd i endringsbestemmelsen i punkt 8, misligholdsbestemmelse i punkt 10 samt regulering av tvisteløsning i punkt 11. Vertskommuneavtalen har også et tilhørende vedlegg, Service Leveranse Avtale (SLA), som spesifiserer de nærmere detaljer i de tjenester som skal leveres av vertskommunen. Etter kommuneloven 28-1 b nr. 3 må delegasjonen av myndighet til Larvik kommune skje ved at Lardal kommunestyre instruerer egen rådmann om delegasjon til rådmannen i Larvik kommune. Utøvelse av delegert myndighet reguleres i vertskommuneavtalens punkt 3. Bestemmelsen regulerer også grensegangen mot og behandlingsmåten ved saker av prinsipiell betydning, som altså faller utenfor delegasjonen. Lardal kommune må kontinuerlig vurdere tjenesteproduksjonen fra vertskommunen, og samarbeidskommunens muligheter for oppfølging av avtalen er regulert i flere henseender i avtalen. Rutiner for informasjon og underretning til samarbeids- kommunen er ivaretatt gjennom avtalens punkt 7. Vertskommunen skal kontinuerlig orientere rådmannen i Lardal om driften og om aktuelle vedtak. Lardal kommune er sikret innsynsrett på aktuelt saksområde i tredje ledd i punkt 7. Etter denne skal også Larvik kommune uoppfordret orientere om eventuell klager, tilsyn og revisjoner. Siste avsnitt i punkt 4 gir føringer for økonomisjefens tilstedeværelse i Lardal kommune. Etter rådmannens vurdering er vedlagte forslag til vertskommuneavtale i henhold til kommunestyrets vedtak i sak 102/15 og kommuneloven 28-1 e nr. 1 og nr. 2. Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar vedlagte forslag til vertskommuneavtale med tilhørende vedlegg (Service Leveranse Avtale) med den ordlyd som fremkommer. Forslag til vedtak: 1. Forutsatt tilsvarende vedtak i Larvik kommunestyre, etablerer Lardal kommune et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1 b angående utførelse av økonomifunksjonene lønn, regnskap og økonomistyring, med Larvik kommune som vertskommune. 2. Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til vertskommuneavtale med tilhørende vedlegg, mellom Lardal kommune som samarbeidskommune og Larvik kommune som vertskommune. 3. Kommunestyret instruerer rådmann om å delegere myndighet til rådmann i Larvik kommune til å utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet i enkeltsaker eller saker som ikke er av prinsipiell betydning innenfor områdene lønn, regnskap og økonomistyring.

100 Side 5 av 5

101 Vertskommunesamarbeid om økonomitjenester mellom Larvik og Lardal SAMARBEIDSAVTALE VERTSKOMMUNESAMARBEID OM ØKONOMITJENESTER MELLOM LARVIK KOMMUNE OG LARDAL KOMMUNE Behandling og vedtak i kommunestyrene: Vedtatt av Larvik kommunestyre i sak xx/xx den xx.xx.xxxx. Vedtatt av Lardal kommunestyre i sak xx/xx den xx.xx.xxxx. Tilhørende vedlegg: Vedlegg 1 Service Leveranse Avtale (SLA) av

102 Vertskommunesamarbeid om økonomitjenester mellom Larvik og Lardal 1. Formål og rettslig grunnlag Avtalen gjelder samarbeid mellom Larvik og Lardal kommuner om utførelse av funksjonen økonomisjef og økonomitjenester, jf. Lov om kommuner og fylkeskommuner, særlig bestemmelsene i kapittel 8 og 9. Nærmere spesifisering av avtalens omfang innenfor økonomitjenester og de ulike områdene regnskap, lønn og økonomistyring fremkommer i en egen Service Leveranse Avtale (SLA), som er vedlagt denne avtalen. Samarbeidsavtalen er inngått med hjemmel i kommuneloven 28-1 a. Samarbeidet er et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1 b. 2. Avtalens parter Larvik og Lardal kommuner skal ha felles økonomisjef og økonomitjenester etter reglene i kommuneloven 28-1 b om administrativt vertskommunesamarbeid. Larvik kommune skal være vertskommune og Lardal kommune skal være samarbeidskommune. Vertskommunen og samarbeidskommunen utgjør deltakerkommunene, og er 2 selvstendige rettssubjekter. 3. Avgjørelsesmyndighet delegering Økonomisjefen i Larvik kommune har det daglige arbeidslederansvaret og er regnskapsfaglig ansvarlig for begge kommuner. Larvik kommune er etablert med flere enheter under økonomisjefen. Den struktur som gjelder i Larvik kommunes økonomiavdeling, skal gjøres gjeldende for begge kommuner. Dette innebærer at også regnskapssjef og lønningssjef skal være felles for begge kommuner. Lokalisering av enheter som omtales i denne avtalen er i avtaleperioden regulert av avtalens punkt 4. Myndighet delegeres til rådmannen i vertskommunen i samsvar med bestemmelsene i kommuneloven 28-1 a og 28-1 b. Delegasjonen gjelder ikke i saker som er av prinsipiell betydning. Hva som er av prinsipiell betydning fastsettes blant annet ut fra beslutningens karakter og konsekvenser, herunder hvorvidt den har økonomisk betydning for samarbeidskommunen. Dersom det oppstår saker i vertskommunen som etter en konkret vurdering må anses å være av prinsipiell betydning, skal saken sendes tilbake til samarbeidskommunen for forberedelse og behandling. Hver av kommunene gis rett til å kreve at en avgjørelse behandles som prinsipiell, med den følge at vedtak må treffes av kommunestyrene i begge kommuner. 4. Personale/kontor Felles økonomifunksjon mellom Larvik og Lardal kommuner lokaliseres til Larvik kommune. 2

103 Vertskommunesamarbeid om økonomitjenester mellom Larvik og Lardal Til etableringen av felles kontor, stiller Lardal til disposisjon 1 årsverk knyttet til regnskapsfunksjonen. Stillingsinnehaveren skal fortsatt være ansatt i Lardal kommune. Utbetaling av lønn og fastsetting av lønns- og arbeidsvilkår skal fortsatt tilligge Lardal kommune. Ved eventuell ledighet i stilling, må arbeidsgiveransvaret vurderes på nytt. Økonomisjefen, eller den han bemyndiger, skal være jevnlig tilstede i Lardal kommune, slik at gjennomføring av forsvarlig økonomisk styring og kontroll i Lardal kommune sikres tilstrekkelig. Dette innebærer blant annet at det skal opprettes rutiner for deltakelse i rådmannens ledermøter samt politiske fora i Lardal kommune. Det forutsettes også ytterligere deltakelse i spesielle situasjoner, når samarbeidskommunen fremlegger et behov for tilstedeværelse. 5. Etablering/oppstartsfase Larvik kommune overtar ansvar og oppgaver for Lardal kommune innenfor områdene lønn, regnskap og økonomistyring fra avtalens ikrafttredelse 1. juli Alle opplysninger innenfor områdene lønn og regnskap i Lardal skal legges inn i Agresso i Larvik fra dette tidspunktet. På dette tidspunkt skal alle lønns- og regnskapsposter være avstemt. Vertskommunen må på det tidspunkt samarbeidet iverksettes, ha satt seg inn i samarbeidskommunens budsjett for Økonomi 6.1 Kostnadsfordeling Lardal kommune har selv ansvaret for drift og vedlikehold av teknisk plattform og økonomisystemer som kommunen benytter, og dekker selv kostnadene knyttet til dette. Fordelingen av eventuelle ekstraordinære kostnader avtales av partene, basert på forutsetningen om at ingen skal tjene eller tape på fordelingen sett i forhold til kommunens ansvar før samarbeidet. Implementeringskostnader som oppstår i Larvik kommune for å etablere tilgang til IKT systemene for Lardal kommune, skal dekkes av Lardal kommune, og faktureres sammen med endelig avregning for regnskapsåret. Lardal kommune holdes løpende orientert om påløpte kostnader knyttet til implementering. Øvrige kostnader som påløper i vertskommunen, eksempelvis opplæring av medarbeidere samt sette seg inn i samarbeidskommunens budsjett for 2016, skal i utgangspunktet dekkes fullt ut av Larvik kommune. Slike kostnader gir ikke grunnlag for refusjon fra samarbeidskommunen. 6.2 Budsjett Det skal settes opp et enkelt budsjett for vertskommunesamarbeidet for hvert enkelt budsjettår. I budsjettet skal det fremkomme tydelig hva som er forventede utgifter for samarbeidsavtalen, og hva som er budsjetterte refusjonsinntekter fra samarbeidskommunen. Vertskommunen har ansvar for å utarbeide et slikt budsjett, og for at dette oversendes 3

104 Vertskommunesamarbeid om økonomitjenester mellom Larvik og Lardal samarbeidskommunen senest 1. oktober året før det enkelte budsjettår, gjeldende fra og med budsjettåret For budsjettåret 2016 må budsjettet etableres og godkjennes av begge partene i vertskommunesamarbeidet i forbindelse med vedtak om samarbeid i det enkelte kommunestyre. 6.3 Oppgjør/fakturering Vertskommunen fakturerer samarbeidskommunen for lønns- og driftskostnader etter avtalen 2 ganger i året med akontobeløp. Akontofakturering skal skje pr. 31. mars og 30. september hvert år. Endelig avregning skal foretas ved årets slutt i henhold til faktiske utgifter som er påløpt i regnskapsåret. Faktura for endelig avregning skal oversendes Lardal kommune så snart som mulig etter årets slutt, dog senest 1. februar påfølgende år. På endelig avregning skal sum lønns- og driftskostnader tydelig fremkomme under de enkelte områdene regnskap, lønn og økonomistyring. Refusjonsgrunnlag på de enkelte områder er som følger: Regnskap: I tillegg til lønnskostnader til eget årsverk, dekker Lardal kommune kostnad tilsvarende 50 % årsverk til regnskapsbistand fra Larvik kommune. Da lønnskostnader for eget årsverk allerede føres i regnskapet til samarbeidskommunen, er det kun det ekstra 0,5 årsverket som danner grunnlag for refusjon til vertskommunen tilknyttet regnskapsfunksjonen. Lønn: Lardal kommune refunderer kostnad tilsvarende 0,8 årsverk. Økonomi: Lardal kommune refunderer kostnad tilsvarende 0,8 årsverk. Dette skal dekke oppfølging av økonomi, rapportering, bistand ved økonomiske prosesser, utarbeiding av saker/dokumenter, utredning av økonomiske enkeltsaker, forvaltning av fondsmidler og lån mv. 7. Underretning/informasjon til samarbeidskommunen Økonomisjefen i Larvik skal orientere rådmannen i Lardal kontinuerlig om driften, og om vedtak som blir fattet i vertskommunen som kan få konsekvenser for samarbeidskommunen. Ved endringer som oppstår i løpet av et regnskapsår, skal vertskommunen varsle samarbeidskommunen så snart det lar seg gjøre. Samarbeidskommunen kan på ethvert tidspunkt kreve innsyn i vertskommunens virksomhet på de områder som faller inn under samarbeidsavtalen. Vertskommunen skal uoppfordret orientere samarbeidskommunen om eventuelle klager, tilsyn, revisjoner mv. 4

105 Vertskommunesamarbeid om økonomitjenester mellom Larvik og Lardal 8. Endring av avtalen Hver av kommunene kan kreve samarbeidsavtalen reforhandlet i avtaleperioden dersom det inntrer forhold som partene ikke var klar over ved avtaleinngåelsen eller kommunenes situasjon har endret seg. Endringer i denne avtalen kan kun gjøres skriftlig og etter likelydende vedtak i begge kommunenes kommunestyrer jf. kommuneloven 28-1 e nr Uttreden og avvikling av samarbeidet Avtalen trer i kraft 1. juli Avtalen løper frem til 1. januar 2018, tidspunkt for sammenslåing av Larvik og Lardal kommuner. Dersom begge parter er enige om det, kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning, jf. kommuneloven 28-1 i nr. 1. Ved eventuell avvikling skal det etableres en avtale i forhold til overføring av kompetanse mv. tilbake til samarbeidskommunen, slik at det sikres at Lardal kommunes økonomifunksjon ivaretas også i fremtiden. Kompetanseoverføring skal være på plass før samarbeidsavtalen utløper. Ansatte i Lardal kommune skal fremdeles være ansatt i Lardal kommune, og arbeidslederansvaret tilbakeføres ved opphør av avtale til formell arbeidsgiver. 10. Mislighold Dersom samarbeidskommunen vesentlig misligholder sine forpliktelser etter avtalen, kan vertskommunen kreve samarbeidet oppløst. Dersom vertskommunen vesentlig misligholder sine forpliktelser etter avtalen, kan samarbeidskommunen kreve samarbeidet oppløst. 11. Tvisteløsning Dersom det oppstår tvist mellom kommunene om tolkingen eller rettsvirkningene av denne avtalen, skal tvisten først søkes løst i minnelighet ved forhandlinger. Fører forhandlingene ikke frem innen 2 to måneder, kan hver av partene kreve tvisten avgjort med endelig virkning ved de ordinære domstolene. Verneting i slike saker skal være Larvik tingrett. 12. Ikrafttredelse/gyldighet Denne avtale trer i kraft 1. juli Avtalens gyldighet forutsetter at den er vedtatt av kommunestyrene selv i begge kommuner, jf. kommuneloven 28-1 e nr. 1. Samarbeidet er vedtatt av kommunestyrene i Larvik (jf. saksnr. og dato) og Lardal (jf. saksnr. og dato) kommuner. 5

106 Vertskommunesamarbeid om økonomitjenester mellom Larvik og Lardal Vertskommunen plikter å orientere Fylkesmannen i Vestfold så snart vertskommunesamarbeidet er etablert. Vertskommunen skal sende kopi av denne samarbeidsavtalen til Fylkesmannen i Vestfold. *** *** *** Denne avtalen, med ett vedlegg, er utstedt og undertegnet i 2 to eksemplarer, hvorav partene beholder 1 ett eksemplar hver. Behandling og godkjenning av kommunestyrene er skjedd slik: Kommune: Saksnr.: Dato: Lardal xxxxxx xxxxx Larvik xxxxxx xxxxx For Larvik kommune Larvik, dato: xxxxxx For Lardal kommune Svarstad, dato: xxxxxx Ordfører Ordfører. Rådmann Rådmann 6

107 Spesifikasjon leveranse økonomitjenester Vedlegg til vertskommuneavtale Larvik og Lardal Service Leveranse Avtale (SLA) Spesifikasjon av leveranse innen økonomitjenester Vedlegg til vertskommuneavtale om økonomitjenester mellom Larvik kommune og Lardal kommune av 1. juli

108 Spesifikasjon leveranse økonomitjenester Vedlegg til vertskommuneavtale Larvik og Lardal 1. Fagsystemer knyttet til økonomi Kommune Agresso Økonomi Agresso fakturering Agresso Lønn Sofie skatt Eik innfordring Lardal X X X X Larvik X 2. Anslag på årsverk Økonomi: 0,80 Lønn: 0,80 Regnskap, bistand fra Larvik kommune: 0,50 Regnskap, Lardals eget årsverk: 1,00 Totalt 3,10 årsverk 3. Spesifikasjon av oppgaver og tjenester som skal leveres av vertskommunen: Økonomiplan og budsjett o Bistå rådmannen i Lardal kommune i arbeidet med utarbeidelse av økonomiplan og budsjett. o Være støttespiller for rådmannen i Lardal angående ivaretakelse av kommuneloven 44, 45 og 46 om økonomiplan og årsbudsjett, med tilhørende forskrifter på området. o Være ansvarlig for koordinering og utvikling av rutiner som sikrer ivaretakelse av kommuneloven 44, 45 og 46. o Være ansvarlig for å utarbeide rutiner for budsjettarbeidet. o Ha ansvar for å utarbeide rammeforslag for områdene: skatt, rammetilskudd, finansutgifter og inntekter. o Sammen med rådmannen i Lardal forberede og delta i dialogsamlinger med kommunestyret og rådmannens ledergruppe. o Ha ansvar for utarbeidelse av økonomiske rammebetingelser og rullering av økonomiplanen. o Delta i de møter i Lardal kommune hvor politiske organer behandler forslag til økonomiplan og budsjett. o Være ansvarlig for oppdatering av rådmannens forslag til budsjett for Lardal kommune i tråd med kommunestyrets vedtak, samt oversendelse av disse til fylkesmannen. o Være ansvarlig for innmelding og ajourhold av budsjett i kommunens økonomisystem (Agresso Økonomi). o Være rådgiver for rådmannen og R-enhetene i økonomiplan- og budsjettrelaterte spørsmål og problemstillinger. o Ha ansvar for overvåking og kontroll av samlet budsjettbalanse drift og investering. o Være ansvarlig for å utarbeide rutiner og forestå nødvendig opplæring for budsjettarbeidet. 2

109 Spesifikasjon leveranse økonomitjenester Vedlegg til vertskommuneavtale Larvik og Lardal 4. Spesifikasjon av oppgaver og tjenester som skal leveres av vertskommunen: Budsjettoppfølging o Budsjettoppfølgingen i Lardal skal skje etter to spor: 1) Spor 1 er månedsoppfølging hvor rapporteringen skjer fra R-enhetene til rådmannen og økonomiavdelingen. Økonomiavdelingen utarbeider månedsrapport for område Skatt, ramme, finans. Økonomiavdelingen lager en samlerapport for hele organisasjonen og fremmer denne for rådmann. 2) Spor 2 er kvartalsoppfølging, og arbeidsfordelingen er den samme som ved månedsrapporten. Kvartalsrapport skal behandles av formannskapet og kommunestyret, og økonomiavdelingen er ansvarlig for saksutarbeidelse og avklare forslag til rådmannens innstilling. o Ha en controllerfunksjon i forhold til R-enhetene. Herunder sørge for at ethvert avvik får en klart identifisert eier samt følge opp at avvik blir håndtert til avtalt tid. o Være rådgiver for rådmannen og R-enhetene i den løpende budsjettoppfølgingen, og gjennom dette å utarbeide rutiner og prosedyrer. o Gjennomføre og ajourholde økonomisystemet i forhold til vedtatte budsjettjusteringer. o Være ansvarlig for å utarbeide rutiner og nødvendig opplæring for budsjettoppfølgingen. 5. Spesifikasjon av oppgaver og tjenester: Regnskap 5.1 Oppgaver underlagt Lardal kommunes eget årsverk o Ivareta og forestå føringen av årsregnskapet i henhold til kommuneloven 48 med tilhørende forskrifter og god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. o Føre og avlegge årsregnskap for: Lardal kommune, Lardal kirkelige fellesråd samt Lardal humanitære legat. o Utarbeide rutiner som sikrer internkontroll og faglig kvalitet på de regnskapsoppdragene avdelingen skal utføre/avlegge. o Regnskapet skal være à jour innen de frister som settes for måneds- og kvartalsrapportering. o Gjennomføre avslutning av prosjektregnskap investering, slik at ansvarlig enhet (prosjektleder) kan levere sluttregnskap til revisjon, formannskap og kommunestyret. o Ivareta regnskapsfaglige spørsmål og selv treffe beslutninger knyttet til regnskapsfaglige avgjørelser. o Vedlikeholde kontoplaner i økonomisystemet. o Innrapportere regnskapstall kvartal og år i forhold til KOSTRA. o Avstemme og utarbeide momsoppgaver (VARmoms og kompensasjonsoppgaver). o Innlesning av filer fra forsystem. (Basware) og OCR-filer. Sende avtalegirofiler. o Foreta sosialutbetalinger, avstemme hver 2. måned og ved årsavslutning. o Oppfølging og bokføring av oppgaver fra Lindorff vedrørende startlån, og avstemme og utbetale startlån via Lindorff. o Avstemme alle konti og kunde- og leverandørreskontroer. o Foreta daglig kontering og bokføring av alle bilag. Remittere og utbetale til leverandører. o Bokføring av finanstransaksjoner hver måned. Attestere og kontere på kommunens innlån. 3

110 Spesifikasjon leveranse økonomitjenester Vedlegg til vertskommuneavtale Larvik og Lardal o Legge forholdene til rette for en god dialog og samarbeid med kommunens revisjon. o Basware er leverandørfaktura system. Alle fakturaer skannes og distribueres for attestasjon og anvisning før overføring til regnskap. Henter inn filer hver dag som leses inn i regnskap neste morgen. o Systemansvar ajourhold av Agresso og Basware på brukere og ellers alt innen regnskap. o Alt av inngående faktura skal som utgangspunkt sendes til kommunens fakturamottak i Mo i Rana for skanning. Unntaksvis ettersendes faktura fra kommunen direkte fra servicetorget i Lardal eller fra økonomiavdelingen. 5.2 Oppgaver tjenester som skal leveres av Larvik kommune o Økonomiavdelingen skal forestå regnskapsavslutningen, og er ansvarlig for utarbeidelse av regnskapssaken til formannskap og kommunestyret. o Møte i kontrollutvalg, formannskap og kommunestyret i forbindelse med behandling av regnskapssaken. o Gjennomføre avslutning av prosjektregnskap investering, slik at ansvarlig enhet (prosjektleder) kan levere sluttregnskap til revisjon, formannskap og kommunestyret. o Ivareta regnskapsfaglige spørsmål og treffer selv beslutninger knyttet til regnskapsfaglige avgjørelser. o Ved årsavslutning regnskap: Utarbeide periodiseringsbilag lønn pr Avstemme beregnet arbeidsgiveravgift for pensjonspremie, og foreta eventuelle korrigeringsbilag pr Egenkontroll i forhold til KOSTRA. Nye tjenester/arter samt eventuelle endringer i KOSTRA. Gjennomgå etterkalkyler for selvkost og lage bilag til regnskapsføring. KOSTRA fordeling av forsikringsordninger som ikke går via lønnssystemet (yrkesskadeforsikringer samt OU-fond). Noter og avstemminger (NKK s avstemmingsverktøy). Skatt/ramme avstemme mot Statens endelige oversikter. Pensjon årsavslutning og beregninger i henhold til GKRS. Pliktig bruk og avsetninger (fond) i henhold til vedtak eller føringer. R-enhet melder på eget skjema. Avslutning av investeringsregnskap og utarbeide bilag til bokføring. Utarbeide Regnskapsdokument. Utarbeide økonomikapittel samt diverse tabeller til Årsberetning. 5.3 Oppgaver som skal utføres internt i Lardal kommune o Fakturering av kommunale avgifter, husleie, barnehage/sfo, brukerbetalinger i helse og omsorg samt tilfeldig fakturering. o Fakturagrunnlaget utarbeides i enhetene og faktureres direkte ute i organisasjonen. Det er pr. i dag tre personer som har denne oppgaven. o Økonomiavdelingen skal yte bistand og support ved behov. o Det sendes filer til utprinting av faktura for kommunale avgifter til Oberthur 4 ganger pr. år. Det foretas en bestilling direkte fra Lardal kommune til økonomiavdelingen, når økonomiavdelingen skal sende bestillingen videre. 4

111 Spesifikasjon leveranse økonomitjenester Vedlegg til vertskommuneavtale Larvik og Lardal 5.4 Særskilt om arbeidsfordeling vedrørende startlånordningen via Lindorff o Lindorff administrerer lånet overfor låntakerne; foretar alt av utbetalinger til låntakere samt tar imot innbetalinger fra låntakere. Tinglysning og andre krav som følger av administrering av ordningen ligger til Lindorff. o NAV Lardal er ansvarlig for tildelinger og oppfølging av låntakerne. o Økonomiavdelingen skal foreta overføring til Lindorff etter henvendelse fra Lindorff. o Regnskapsfunksjonen skal ta ut månedlige rapporter på restanser registrert i Lindorff for avstemning mot regnskap. 6. Spesifikasjon av oppgaver og tjenester som skal leveres av vertskommunen: Lønn o Være ansvarlig for utbetaling av lønn i henhold til anvisninger fra rådmann og R-ledere. Arbeidet skal kvalitetsmessig være i overensstemmelse med tariffavtaler og andre sentrale krav. o Utbetale lønn for Lardal kommune og Lardal kirkelige fellesråd i henhold til vedlagte rutine, jf. vedlegg 1. o Utarbeide rutiner som sikrer internkontroll og faglig kvalitet på lønnsarbeidet. o Gjennomføre rapportering av lønns- og ansattdata til pensjonskasser, Kommunenes Sentralforbund (KS), Statistisk Sentralbyrå (SSB) og andre man har rapporteringsplikt til. 7. Spesifikasjon av oppgaver og tjenester som skal leveres av vertskommunen: Fravær o Registrere fravær for ansatte i henhold til rutiner. o Fremme refusjonskrav til NAV for refusjonsberettiget fravær. o Følge opp fravær og refusjon i henhold til vedlagte rutine, jf. vedlegg 2. o Rapportere fraværsstatistikk til Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Kommunenes Sentralforbund (KS) og andre man har rapporteringsplikt til. o Bistå og gi opplæring til ledere om bruk av fraværsrapportering. 8. Spesifikasjon av oppgaver og tjenester som skal leveres av vertskommunen: Innfordring av kommunale krav o Ansvar for innfordring av kommunale krav. Herunder husleie, SFO, barnehage, kommunale avgifter, næringslån og andre kommunale krav. o Se eget vedlegg 3. 5

112 Spesifikasjon leveranse økonomitjenester Vedlegg til vertskommuneavtale Larvik og Lardal 9. Spesifikasjon av oppgaver og tjenester som skal leveres av vertskommunen: Finansforvaltning o Bistå rådmannen i Lardal i kommunens finansforvaltning. Herunder: Bistå i utarbeidelse av reglement for finansforvaltning. Gjennomføre, overvåke og rapportere utvikling innen finansforvaltningen (controller) i henhold til vedtatt reglement. På selvstendig grunnlag foreslå endringer i forvaltningen overfor rådmannen. o Lardal kommune bruker DNB som finansforvalter. Økonomiavdelingen Larvik har kommunikasjonen mot ekstern forvalter. o Gjennomføre låneopptak i henhold til kommunestyrevedtak, samt innhente lånetilbud og legge fram forslag til valg av lånegiver og betingelser for rådmannen i Lardal. Startlån: NAV utarbeider forslag til låneramme i budsjettprosess. NAV/økonomiavdelingen foretar låneopptak i henhold til regelverk. o Betale avdrag og renter på Lardal kommunes lån i henhold til stående anvisningsfullmakt. 10. Annen bistand fra vertskommunen til samarbeidskommunen etter behov o Bistå rådmannen i Lardal i ulike analyser og utredninger (ad hoc) knyttet til fagområdene under punktene

113 Spesifikasjon leveranse økonomitjenester Vedlegg til vertskommuneavtale Larvik og Lardal VEDLEGG 1: RUTINE FOR UTBETALING AV LØNN KL Lardal Kommune Lønn Lønnskjøring av ca 250 lønnsslipper pr. måned. Lønnsendringer leveres gjennom post i WebSak. Lønnstransaksjoner leveres i form av anviste timelister på papir, timelister på papir fra Shift Manager turnusprogram og elektroniske transer fra Visma Flyt skole (gjelder barneskolen). Reiseregninger leveres i form av anviste reiseregninger på papir. Lønnskonsulenten innehar rollen for å tildele bruker tilgang i Agresso og oppdatere eventuelle endringer i attestasjon og anvisningsansvarlige ved endringer i organisasjon og ledere etc. Lønnsslipper leveres via e-post, egen rapport i Agresso. Lønnslipp som ikke har e- post printes ut og sendes pr. post. Lister til fagforbund etc. sendes pr. fil, post og direkte på web etter hver lønnskjøring. A-melding sendes hver måned innen 5. i påfølgende måned. SPK rapportering via altinn hver måned. KLP rapportering hvert kvartal på nettpensjon. KS rapportering 2 ganger pr. år, i juni og desember. Bistå ledere i lønnsspørsmål og henvendelser fra ansatte i forbindelse med lønn. Avstemme RF1022 og alle forhold rundt lønn til årsavslutningen. KF Lardal Kirkelige Fellesråd Lønn Lønnskjøring av 6 fast ansatte + variable vikarer hver måned. Lønnsendringer via meldinger pr. post fra kirkeverge. Lønnstransaksjoner via timelister og reiseregninger pr. post fra kirkeverge. Lønnskonsulent gjør alle kontroller og godkjenner lønnsforslag (lønnsbekreftelse) og påser at GL07 er ajourført før utbetalingslister leveres regnskapskonsulenten (Lardals eget årsverk) for remittering innen 12. i hver måned. Lønnsslipper leveres via e-post, egen rapport i Agresso. Lønnslipp som ikke har e- post printes ut og sendes pr post. Lister til fagforbund pr. post etter hver lønnskjøring. A-melding sendes hver måned innen 5. i påfølgende måned. KLP rapportering hvert kvartal på nettpensjon. Avstemme RF1022 og alle forhold rundt lønn til årsavslutningen. 7

114 Spesifikasjon leveranse økonomitjenester Vedlegg til vertskommuneavtale Larvik og Lardal VEDLEGG 2: RUTINE FOR OPPFØLGING AV FRAVÆR KL Lardal Kommune Fravær og refusjon Registrering av refusjonsberettiget fravær (sykemeldinger) i Agresso fraværsmodul etter original del C og D fra lege. Del D sendes videre til Nav forvaltning pr. post etter kontroll av punkt 8 egenerklæring. Oppdatering av fravær innen den 10. i hver måned. Alle enheter registrerer egenmeldinger og andre permisjoner selv på Agresso smart client. Registrering fra flexitidsskjema fra NAV registreres i Agresso av lønnsklient. Refusjonskrav gjøres en gang pr. måned etter lønnskjøring. Frist innen 10. i påfølgende måned. Agresso refusjonsmodell benyttes. Lønnskonsulent utfører avsetning av refusjonskrav, utligning av refusjonskrav og oppfølging av refusjonskrav. I tillegg avstemmer utestående refusjon og interimskonto i forhold til bokført regnskap. Lardal har egne fraværsrapporter til bruk i månedlig rapportering. Lønnskonsulent distribuerer disse til ledere og personalrådgiver etter behov. KF Lardal Kirkelige Fellesråd Fravær - refusjon Egenmeldinger registreres internt hos kirkeverge. Registrering av refusjonsberettigede fravær (hovedsakelig sykemeldinger og foreldrepermisjoner) gjøres manuelt på skjema til NAV av lønnskonsulent. Manuell oppfølging av arbeidsgiveravgiften i lønnssystemet utføres av lønnskonsulenten. Refusjonskrav arbeidspraksis gjøres av lønnskonsulent etter avtale. Søknader til KLP gjøres av lønnskonsulent i samarbeid med leder/kirkeverge. 8

115 Spesifikasjon leveranse økonomitjenester Vedlegg til vertskommuneavtale Larvik og Lardal VEDLEGG 3: INNFORDRING AV KOMMUNALE KRAV Larvik kommune har all innfordring av kommunale krav for Lardal kommune. Kommunen benytter EIK (egeninkasso kommune) som innfordringssystem og Agresso faktureringssystem. EIK er et internettbasert program og kommunen kjøper tjenesten hos Wilberg og Akerhaugen. Innfordringssystemet er integrert i Agresso ved hjelp av programmet EIK-agenten slik at både EIK og Agresso er enkle å oppdatere mot hverandre. Alle tiltak som kommer på saker ligger som ferdig utfylte skjemaer på e-post for videre oppfølging. Det er opprettet egen bankkonto for kravene som blir lagt over på innfordringssystemet, disse har også egne kidnr. Alle krav som gjelder kommunale avgifter, barnehage/sfo, tjenester i hjemmet, opphold sykehjem, husleier og tilfeldige fakturaer (kart- og oppmåling, byggegebyr, andre gebyrer) blir innfordret via EIK-systemet. Økonomiavdelingen har også innfordring av kommunale næringslån. Disse er ikke lagt inn i EIK-systemet, men håndteres manuelt. Her blir det sendt ut giro 2 ganger i året for innbetaling av renter og avdrag i henhold til vedtatt avdragsplan. Økonomiavdelingen i Lardal kommune har særnamsmannsmyndighet og har derfor fullmakt til å begjære tvangssalg av eiendom og legge ned påleggstrekk for ikke innbetalte kommunale avgifter. Økonomiavdelingen bistår også enhetene som fakturerer med spørsmål som gjelder Agresso og har derfor status som «superbruker» på faktureringssystemet. Økonomiavdelingen har bl.a. rollen som videreformidler av saker i Agresso inn til support, vi bistår også saksbehandlere i Lardal med praktisk veiledning når det er nødvendig. Alle avtalegiroer som produseres blir overført til Nets fra økonomiavdelingen 9

116 Lardal kommune Saksbehandler: Mette Hvål Telefon: JournalpostID: 16/1909 Samarbeidsavtale med Re kommune innenfor området skatt Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Samarbeidsavtale Lardal og Re kommuner på skatteområdet tas til orientering. Henvisninger: a) K-sak 102/15 Økonomifunksjon i Lardal kommune fra b)./ Samarbeidsavtale Lardal og Re kommuner, skatteområdet. Bakgrunn og faktaopplysninger: Kommunestyret i Lardal vedtok i sak 102/15 at det skal inngås egen samarbeidsavtale med Re kommune innenfor området skatt. Undertegnet samarbeidsavtale legges fram til orientering. Økonomiske konsekvenser: I saksutredningen vedr. økonomifunksjon fra synliggjorde rådmann at kostnader i forhold til skatteoppkreverfunksjonen ikke var endelig avklart, men at foreløpige anslag tilsvarte kostnader for ett årsverk. Noe som ville være på omtrent samme nivå som Lardal betaler Andebu kommune for nå. Re kommune har beregnet kostnaden tilsvarende ett årsverk, noe som er samme nivå som Lardal betaler for i dag. Lardal kommune refunderer kostnad for 0,8 årsverk til Andebu kommune og dekker kostnad tilsvarende 0,2 årsverk for kjøp av arbeidsgiverkontroll av Sandefjord kommune. Kostnaden ved samarbeidsavtalen med Re kommune vil i 2016 være kr ,-. Vurdering og anbefaling: Samarbeidsavtalen er inngått og undertegnet da avtalen er i henhold til de føringer som ble lagt i saksutredning og vedtak i sak 102/15 Økonomifunksjon i Lardal kommune fra

117 Side 2 av 2 Samarbeidsavtalen er inngått for perioden til og med Det betyr at avtalen utgår

118

119

120 Side 1 av 3 Lardal kommune Saksbehandler: Finn Roar Bruun Telefon: Avdeling for miljø - teknikk - næring JournalpostID: 16/2167 Styrvoll skytterlag: omdisponering, deling og dispensasjon fra kommuneplanen Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for miljø, teknikk og næring /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Formannskapet innstiller til kommunestyret at det gis tiltalelse til omdisponering og deling av 600 m 2 fra Nils Jakob Røsholt gbrnr. 69/1 og arealoverføring til Styrvold ungdomslag gbrnr. 69/10. Delingstillatelsen gis etter Plan- og bygningsloven, arealoverføring etter plan- og bygningsloven, deling og omdisponering etter jordlova og dispensasjon etter kommuneplanens arealdel. Vilkår for vedtaket er at matjorda på arealet blir tatt vare på og brukt til å forbedre produksjonsevnen på annen dyrka mark eller brukt til nydyrking. Utvalg for miljø, teknikk og næring tar saken til orientering Utvalg for miljø, teknikk og næring Møtebehandling: Nina Røsholt stilte spørsmål om sin habilitet. Utvalget erklærte Nina Røsholt inhabil i behandling av saken. Liv Grinde (AP) fremmet forsalg til uttalelse fra hovedutvalg Miljø, teknikk og næring: I vilkår for vedtaket, et tilleggspunkt: Det legges fram en konkret plan for håndtering av matjorda. Når det gjelder midlertidig lagring og videre bruk. Votering: Rådmannens innstilling med tilleggsuttalelse ble enstemmig vedtatt. MTN-010/16 Vedtak: Utvalg for miljø, teknikk og næring tar saken til orientering.

121 Side 2 av 3 Henvisninger: a) Plan og bygningsloven b) Jordlova c) Kommuneplanens arealdel Bakgrunn og faktaopplysninger: Styrvold skytterlag planlegger ny hall for innendørs skyting på Styrvoll. Anlegget planlegges i samarbeid med Lardal pistol- og revolverklubb og Lardal jeger og fiskerlag. Disse tre foreningene har til sammen 550 medlemmer. Formålet er først og fremst innendørs skytebane, men det vil også bli mulig med andre klubbaktiviteter i huset. Hensikten er å øke tilbudet til medlemmene og rekruttere nye medlemmer, først og fremst fra barn og unge. Huset blir en viktig brikke i opplæring av alle aldersgrupper innen skyting, sikkerhet og utøvelse av jakt og fiske. Det vil bli et viktig samlingsted for medlemsretta aktivitet og bidra til en styrking av både den sosiale og faglige aktiviteten i foreningene. Innendørs skyteaktivitet vil begrense støy til naboer og gi en bedre sikkerhet ved veiledning av medlemmene. Det planlegges et hus i tilknytning til det eksisterende ungdomslokale på Styrvoll. Huset blir på ca. 540 m2. Det er laget eget festenummer for skytterhallen på Styrvold ungdomslags tomt. Ungdomslaget leier ut grunn til skytterlaget på langsiktig kontrakt. Leiekontrakten er tinglyst. For å få plass til huset trengs et tilleggsareal. Dette tilleggsarealet får skytterlaget av Nils Jakob Røsholt. Det er et areal på ca. 600 m2. Nøyaktig oppmåling er rekvirert og vil bli utført i ettertid. Det blir samme innkjøring og parkering som eksisterende ungdomslokale. Skytterlaget har allerede i dag aktivitet i ungdomshuset og trafikkøkningen blir ikke vesentlig i forhold til trafikksikkerhet og parkeringsfasiliteter. Det er ikke nødvendig med ny avkjøringstillatelse. Det behøves tiltalelse til deling etter Plan- og bygningsloven, deling og omdisponering etter Jordlova og dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Fordi flere fagfelt og lover er involvert, behandles saken i formannskap. Forholdet til kommuneplanen: Kommuneplanen har ingen arealkategori for ideell aktivitet som ungdomslaget står for. Ungdomslagets hus og tomt er derfor lagt inn under Landbruk, Natur og friluftsliv (LNF). Omdisponering etter dagens kommuneplan vil dermed ikke medføre at arealkategorien blir endret. Bruken av arealet vil derimot bli endret fra landbruk til forretningsaktivitet. I og med at kommunen tidligere har vedtatt av ungdomslagets aktivitet ligger inn under LNF-kategorien, kan man anta at en utvidelse av ungdomslagets, og implisitt skytterlagets aktivitet, er i tråd med gjeldende kommuneplan. Det kan likevel være riktig å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Denne dispensasjonen er ikke stor eller vesentlig. Det er et skjønnsspørsmål om den er prinsipiell, men det kan være riktig å gjøre et politisk vedtak i saken. Forholdet til jordlova: Reduksjonen i jordbruksareal er minimal, men det er riktig å behandle saken etter jordlovas 9 og 12 for å gjøre en vurdering av arealoverføringens virkning på eiendommens landbruksmessige produksjonsevne og den virkningen delingen får for denne og eventuelle arronderingsmessige ulemper. Arealoverføringen er et areal på 600m2, som må sies å være lite i forhold til eiendommens totale areal og produksjonsevne. Matjordlaget kan skrapes av og benyttes til jordforbedring på eiendommen eller brukes til å utvide eiendommens produksjonsareal. Dette har

122 Side 3 av 3 utbyggerne sagt seg villige til. Det forutsettes at det legges inn som et vilkår for tillatelser kommunen gir i denne saken. En fradeling, arealoverføring og omdisponering av 600 m2 gir ingen vesentlige endringer på eiendommens produksjonsevne. Tillatelse kan derfor gis fordi tiltaket antas å ha minimale negative virkninger, men derimot å ha en merkbar positiv samfunnsmessig betydning i kommunen. Folkehelse: En økt aktivitet rettet mot barn og unge vil gi en bedre folkehelse fordi man aktiviserer denne aldersgruppen, stimulerer til fysisk aktivitet og gir de en opplæring innen sikkerhet og etisk utførelse av jakt og fiske. Det er antatt at dette vil gi færre ulykker tilknyttet disse aktivitetene. Miljø og klima: Tiltaket får ingen negative konsekvenser for klima og miljø. Økonomiske konsekvenser: Delings og omdisponeringstillatelse og dispensasjon etter kommuneplanen får ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Tiltakshaverne vil sannsynligvis søke kommunen om økonomisk støtte. Søknaden behandles som egen sak. Dette er de avhengig av for å få gjennomført tiltaket. Vurdering og anbefaling: Omdisponeringen av dyrket mark er på et lite areal. Tiltakshaverne forplikter seg til å ta vare på matjorda på arealet og bruke den til å utvide Nils Jakob Røsholts dyrka areal annet sted på eiendommen, eller forbedre eksisterende dyrka mark. Arealoverføringen får ingen innvirkning på den økonomiske avkastningen på Nils Jakob Røsholts landbrukseiendom. Tiltaket får ingen negative virkninger for naboer eller ungdomslagets eksisterende aktivitet. Tiltaket antas å ha en positiv virking for særlig barn og unge i Lardal, og bidra til god opplæring innen skyting, sikkerhet og etisk utførelse av jakt og fiske. Tiltaket antas å ha en god virking for folkehelsa i kommunen. Rådmannen vil derfor anbefale at formannskapet innstiller til kommunestyret på tillatelse til deling etter plan- og bygningslova, deling og omdisponering etter jordlova, dispensasjon etter kommunedelplanen og arealoverføring fra Nils Jakob Røsholt til Styrvold ungdomslag. Utvalg for miljø, teknikk og næring tar saken til orientering.

123 Lardal kommune Saksbehandler: Anja Husebæk Telefon: Fellestjenester JournalpostID: 16/2251 Søknad om støtte til bygging av innendørs skytebane på Breidablikk Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Det innvilges ikke kommunalt tilskudd til bygging av innendørs skytebane til Styrvoll Skytterlag, Lardal Jeger & Fiskerlag og Lardal Revolver & Pistolklubb. Henvisninger: a)./søknad fra Styrvoll Skytterlag, Lardal Jeger & Fiskerlag og Lardal Revolver & Pistolklubb v/bjørn Lennart Vorre, datert b)./oppdatert finansieringsplan i e-post av c)./oppdatert kostnadsoverslag i e-post av d) KS-096/15 Prioritering av søknader om spillemidler e) Kommuneplanens samfunnsdel, Lardal kommune f) Plan- og bygningsloven g) Forskrift 1. juli 1988 nr. 548 om anlegg av, kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner h) Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet emmelser_om_tilskudd_til_anlegg_for_idrett_og_fysisk_aktivitet-v-0732b_2015.pdf Bakgrunn og faktaopplysninger: Saken gjelder søknad om kommunalt tilskudd på kr ,- til bygging av innendørs skytebane. Styrvoll Skytterlag, Lardal Jeger & Fiskerlag og Lardal Revolver & Pistolklubb søker i brev av Lardal kommune om økonomisk støtte på kr ,- til bygging av innendørs skytebane på Breidablikk.

124 Side 2 av 7 Prosjektet er et samarbeid mellom de tre klubbene, og er tenkt finansiert gjennom spillemidler, egenkapital, private lån, sponsorer/gaver samt dugnad. Søkerne fastslår i søknaden at et eventuelt bidrag fra Lardal kommune vil bli benyttet til nedbetaling av de lån som er satt opp i finansieringsplanen. Følgende oppdaterte finansieringsplan ble ettersendt til søknaden : Post Sum Tippemidler Egenkapital Lån Nils Jakob Røsholt Lån Nils Røsholt Lån Hans Kristian Wear Lån Bjørn Lennart Vorre Dugnad Rabatt Materiell Totalt Klubbene søkte opprinnelig om statlige spillemidler på kr ,-, og det var denne summen som lå til grunn i den opprinnelige finansieringsplanen. Prioritering av søknader om spillemidler for 2016 ble behandlet av kommunestyret i sak 096/15, hvor prosjektet ble vedtatt på 3. prioritet. Søknaden ble etter dette oversendt Vestfold fylkeskommune. I henhold til «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015» oppjusterte fylkeskommunen omsøkt sum til kr ,-. Selve søknaden er nå godkjent hos fylkeskommunen, og skal opp til politisk behandling Søkerne mottar tilsagn/avslagsbrev i etterkant av den politiske behandlingen. Tildeling og fordeling av de statlige spillemidlene avgjøres således ikke før i juni. Styrvoll Skytterlag og Lardal Revolver & Pistolklubb er tilknyttet Norges Skytterforbund, som er et særforbund under Norges Idrettsforbund. Lardal Jeger & Fiskerlag er tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund. Skytesport favner om en vid målgruppe. Det er klasser for alle aldre fra 10 års-alder og oppover, og sporten kan enkelt tilrettelegges for mennesker med ulike funksjonshemninger. Medlemstall for de 3 klubbene pr. april 2016 er som følger: Medlemmer totalt Andel under 20 år Andel aktive Styrvoll Skytterlag ca. 100 Lardal J&FL ca. 200 Lardal R&PK 33 3 ca. 30

125 Side 3 av 7 De tre klubbene har samlet sett 580 medlemmer, hvilket innebærer at drøyt 20 % av kommunens befolkning er tilknyttet dem. Det fremheves i den foreliggende søknaden at det gjennom mange år har vært høy aktivitet innenfor skytesporten i Lardal, og at det derfor er et stort behov for innendørs skytebane. Klubbene anser at innendørs bane vil bidra til økt rekruttering, økt aktivitet, samt til å høyne nivået blant de allerede aktive gjennom bedrede treningsfasiliteter. Klubbene oppgir andel medlemmer under 20 år til å være om lag 15 % av totalt antall medlemmer, og oppfatter derfor ungdomsrekruttering som særlig viktig. Søkerne henviser til at erfaring på landsbasis viser at rekruttering hovedsakelig skjer gjennom introduksjon og trening innendørs, da det her er lettere å gi kyndig instruksjon og veiledning. Klubbene understreker også viktigheten av å ha anledning til å gi et helårlig tilbud. Klubbene har som mål at skytesenteret på Breidablikk skal være et samlingssted og sosialt tilbud til barn, ungdom og eldre i nærmiljøet. Det uttales at man arbeider med planer som inkluderer aktiviteter for skole, ungdomslag, idrettslag og andre organisasjoner. Klubbene ønsker eksempelvis å jobbe for muligheten til å ta opp igjen opplegget med skyting som valgfag i Lardalskolen. Det nye bygget er ifølge søknaden tenkt plassert like nord for lokalet til Styrvoll Ungdomslag på Breidablikk. Gjennom denne plasseringen ser man for seg gjensidig nytte og flerbruk av hverandres fasiliteter og aktiviteter. Angående grunnen det skal bygges på, blir egen sak om omdisponering, deling og dispensasjon fra kommuneplanen behandlet av kommunestyret i samme møte. Det er laget eget festenummer for tomten, og tinglyst langsiktig leieavtale mellom Styrvoll Skytterlag som leietaker og Styrvoll Ungdomslag som utleier. Søkerne opplyser om at det planlegges et bygg på ca. 540 m2, som visuelt sett er tilpasset det eksisterende lokalet på Breidablikk, slik at det gir et løft til området som helhet. Man ser for seg et bygg med skytebaner på 10, 15 og 25 meter, samt mulighet for å skyte på viltmål (løpende elg, hjort og villsvin). Det understrekes at bygget vil bli godt lydisolert, samt tilrettelagt for funksjonshemmede. Eventuelle krav i forbindelse med støy og universell utforming vil ivaretas gjennom aktuelt lov- og forskriftsverk i forbindelse med planbehandling og behandling av en eventuell byggesøknad. Det er pr. dags dato ikke søkt om tiltak etter plan- og bygningsloven for selve bygget. Det opplyses fra Avdeling for miljø teknikk næring at på grunnlag av de tegninger og opplysninger som foreligger pr. i dag, må det kunne antas at tillatelse vil bli gitt. Etter forskrift om anlegg av, kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner 3 første ledd skal det alltid før bygging av skytebane kan starte, innhentes en forhåndsgodkjenning av skytebanen fra politiet. Slik forhåndsgodkjenning er gitt av politiet Angående videre drift av skytesenteret, opplyser klubbene at det er Styrvoll Skytterlag som vil stå som eier av skytebanen. Det er skrevet samarbeidsavtale mellom de 3 klubbene med en fordelingsnøkkel på 40/40/20 i forhold til både bruk og kostnader. Det skal etableres et styre, som rapporterer til klubbene. Det legges opp til at banen gjennom

126 Side 4 av 7 leieinntekter, messer, utstillinger, reklame, kafeteria mv., vil generere nok inntekt til å drifte seg selv. En innendørs skytebane vil gi lagene mulighet til å arrangere innendørs stevner, også innen jaktskyting. Forholdet til kommuneplanen: Prosjektet er innenfor flere satsningsområder og mål i Kommuneplanens samfunnsdel, Lardal kommune I planens punkt 6 Prioriteringer, fastslås Gode oppvekstvilkår som et område som skal prioriteres spesielt. Herunder bestemmes det at Lardal kommune skal legge til rette for et bredt idretts- og kulturtilbud til barn og unge. Det skal legges til rette for at flere barn og unge kan delta i de ulike aktiviteter. I punkt 5.1 Lardal kommune i et langsiktig perspektiv, er hovedmålet: Trivsel og trygghet for innbyggerne i et langsiktig perspektiv, og et av delmålene å fortsatt utvikle lokalsamfunnet i Lardal. Som ett av tiltakene for å nå dette målet, skal Lardal kommune tilrettelegge for drift og utvikling av lag og foreninger i Lardal gjennom tilskuddsordninger. I punkt 5.2 Befolkningsvekst, er hovedmålet: Befolkningsveksten i Lardal skal fra og med 2016 i gjennomsnitt være 1 % pr. år, folketallet skal ved utgangen av 2022 være 2600 personer. Ett av delmålene her er at kommunen skal være en aktiv samfunnsutvikler, og som tiltak for å nå målet bestemmes at ildsjeler og utviklingskultur må dyrkes fram, samt at frivillig sektor er en ressurs som fortsatt må nyttiggjøres. Folkehelse, barn og unge: Prosjektet søker blant annet å legge til rette for aktiviteter og tilbud for barn og unge, særskilt ungdom opp til 20 år, og står således i relasjon til folkehelsetiltaket God oppvekst Lardal. Det er en tendens at fysisk aktivitet og deltakelse i organiserte aktiviteter synker med alder. Prosjekter og tiltak som kan bidra til å motvirke en slik trend blant ungdom, vil være av stor betydning. Klubbene ønsker gjennom skytebanen å styrke ungdomsarbeidet, og jobbe spesielt inn mot rekruttering av ungdom. Folkehelse angår både fysiske, psykiske og sosiale aspekter. En aktiv livsutfoldelse for alle aldersgrupper, med engasjement i meningsfulle fritidsaktiviteter, vil være av stor betydning for innbyggernes helse, trivsel og velvære. Tilgang til egnede arealer og anlegg er en viktig forutsetning i så måte. Økonomiske konsekvenser: Hvorvidt det skal gis kommunalt tilskudd til enkeltprosjekter er et forhold som må avgjøres politisk. Det finnes ikke økonomiske midler til å dekke slike tilskudd innenfor de budsjettrammer som er lagt, slik at et eventuelt kommunalt tilskudd må dekkes av midler som kommunen har opparbeidet seg på disposisjonsfond. Det foreslås at eventuell

127 Side 5 av 7 inndekking tas av disposisjonsfond konto Disposisjonsfond som er kommunens ordinære disposisjonsfond. Saldo på konto var pr kr ,-. Det er i gjeldende økonomiplan disponert kr ,- av disposisjonsfond, noe som er vel 0,5 millioner mer enn hva kommunen har tilgjengelig på generelt disposisjonsfond. Dette innebærer at kommunen ved ytterligere disponeringer må ta av disposisjonsfond som i utgangspunktet er tiltenkt andre formål, herunder avsetning til tilbakeføring til Elverksfond, konto Dette er et prinsipp som bryter med kommunens eget finansreglement, men som kommunestyret likevel har anledning til å fatte vedtak om. Konto Disp.f. «Andel E-verk avs. Drift» var pr på kr ,-. Midlene inngår i kommunens finansforvaltning, hvor det etter gjeldende finansreglement er budsjettert med 5 % avkastning som brukes i kommunens driftsbudsjett. Dette innebærer samtidig at eventuell bruk av disposisjonsfondet vil medføre tapte renteinntekter på 5 % av bruken, som må finansieres opp i tillegg til faktisk bruk. I tillegg kommer renters renter effekt, da dette er lagt til grunn i beregningen i gjeldende økonomiplan. For år 1 vil eksempelvis bruk av ,- utgjøre kr ,- i tapte renteinntekter (helårseffekt) eller kr ,- pr. måned disse ikke er til forvaltning. For 8 måneder tilsier dette kr ,- i tapte renteinntekter i Bruken av kr ,- i 2016 vil samtidig medføre tapte renteinntekter i årene med følgende sammenheng ,- i 2017, ,- i 2018, ,- i 2019 (og ,- i 2020). Totalt er dette kr ,- i tapte renteinntekter i gjeldende økonomiplan samt tap av ,- i 2020 som må innarbeides ved rullering av kommende økonomiplan. I tillegg kommer årets tap på ,-, dvs. totalt kr ,- i tapte renteinntekter over en periode på 5 år som må dekkes av disposisjonsfond i tillegg til uttaket på kr ,-. Vurdering og anbefaling: Rådmann anser at en innendørs skytebane er et prosjekt som vil kunne gi positive ringvirkninger for Lardal kommunes innbyggere. Skyting, jakt og fiske er aktiviteter med lange tradisjoner i Lardal, og som er en viktig del av kommunens kultur og rekreasjonstilbud. Dette prosjektet kan bidra til å bygge opp under kommunens identitet som en jakt- og friluftskommune. Skyting og jakt er aktiviteter som går på tvers av generasjonene, og som ung og gammel kan gjøre i fellesskap. Det foregår i stor grad ute i naturen, og økt rekruttering kan i så måte bidra til at flere deltar i utendørs aktiviteter. Det er også en målsetting å legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta i fysisk aktivitet og idrett ut fra sine forutsetninger. Skyting på innendørs bane er en idrett som enkelt kan tilrettelegges i forhold til ulike funksjonsnivåer. Det er forebyggende helsearbeid å tilrettelegge for et bredt og variert spekter av aktiviteter i kommunen, slik at flest mulig mennesker kan finne en arena for fysisk utfoldelse og mestring. Rådmannen tar til etterretning at det i forbindelse med behandling av budsjett 2016 og økonomiplan ble bestilt en revidering av kommunens finansreglement som skal gjøre det lettere å disponere midler som inngår i kommunens finansforvaltning. Kommunens økonomi er imidlertid svært presset, og med bakgrunn i den økonomiske

128 Side 6 av 7 situasjonen, anbefaler rådmann at det ikke gis tilskudd til innendørs skytebane. I tillegg til engangsbeløpet som utgjør tilskuddet, vil et slikt tilskudd medføre tapte renteinntekter for kommunen, hvilke ellers ville gått inn i driften. Det vurderes som et faresignal for kommunens økonomi og bærekraftighet over tid at midler satt til forvaltning og opprettholdelse av realverdi nyttes til både kortsiktige og løpende tiltak. Når det gjelder nye tiltak som kommunestyre skal ta stilling til, minner derfor rådmannen om de sammenhenger som ligger til grunn i kommunens vedtatte budsjett og økonomiplan, og oppfordrer til en forsiktig og bærekraftig forvaltning av kommunens gjenværende disposisjonsfond. Forslag til vedtak: 1. Det innvilges ikke kommunalt tilskudd til bygging av innendørs skytebane til Styrvoll Skytterlag, Lardal Jeger & Fiskerlag og Lardal Revolver & Pistolklubb. Det fremlegges et alternativt forslag til vedtak, for den situasjon at kommunestyret stemmer mot rådmannens innstilling i saken. Beløpets størrelse ved et eventuelt kommunalt økonomisk tilskudd, er et forhold som må avgjøres politisk. På det tidspunkt søknad om kommunalt tilskudd på kr ,- innkom Lardal kommune, var prosjektets finansieringsplan basert på spillemidler på kr ,-. I henhold til regelverket for spillemiddelordningen, oppjusterte Vestfold fylkeskommune omsøkt sum til kr ,-. Prosjektet vil dermed potensielt få en økt spillemiddelfinansiering på kr ,-. På denne bakgrunn legger rådmann til grunn kommunalt tilskudd på kr ,- i alternativt forslag til vedtak samt i synliggjøringen av økonomiske konsekvenser tidligere i fremlegget. Alternativt forslag til vedtak: 1. Det innvilges kommunalt tilskudd på kr ,- til bygging av innendørs skytebane til Styrvoll Skytterlag, Lardal Jeger & Fiskerlag og Lardal Revolver & Pistolklubb. 2. Tilskuddet forutsetter at prosjektet tildeles statlige spillemidler. Det forutsettes at alle tillatelser og godkjenninger som er nødvendige for gjennomføring av prosjektet foreligger før tilskuddet utbetales. 3. Midlene dekkes av disposisjonsfond konto , og følgende budsjettjustering gjennomføres: a. Konto bruk av disposisjonsfond styrkes med kr ,-. b. Konto tilskudd lag og foreninger styrkes med kr ,-. 4. Tapte renteinntekter på kr ,- dekkes ved at avsetning til disposisjonsfond konto reduseres med kr ,- fra kr ,- til kr ,-. Følgende budsjettjustering gjennomføres:

129 Side 7 av 7 a. Konto avkastning elverksfond reduseres med kr ,-. b. Konto avsetning til disposisjonsfond reduseres med kr ,-. c. Konsekvenser for 2017 innarbeides ved rullering av økonomiplan

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145 Finansieringsplan - Innendørs skytebane Breidablikk Post Sum Tippemiddler Egenkapital Lån - Nils Jakob Røsholt Lån - Nils Røsholt Lån - Hans Kristian Wear Lån - Bjørn Lennart Vorre Dugnad Dugnad Bygg Grunnarbeid og betong Ventilasjon Elektro Varmeanlegg VVS Elektronisk skivemateriell, heis og kulefang Rabatt - Materiell Grunnarbeider og betong Bygg Stålplater Ventilasjon Elektro Varmeanlegg VVS Elektronisk skivemateriell, heis og kulefang

146 Kostnadsoverslag - Innendørs skytebane Breidablikk Post Sum Inkl. mva Leverandør Matr. Kost Arb. Kost Kjøp total Grunnarbeider og betong Arne Engelstad AS Bygg Byggmester Kim Thore Holtan AS Stålplater Norsk Stål AS Elektro Kvelle installasjon AS Varmeanlegg Styrvoll VVS VVS Styrvoll VVS Ventilasjon Teleklima AS Elektronisk skivemateriell, heis og kulefang Kongsberg TS Tilskuddsberettigede kostnader - Kjøp total m/mva + Dugnad u/mva Dugnad Bygg Grunnarbeid og betong Ventilasjon Elektro Varmeanlegg VVS Elektronisk skivemateriell, heis og kulefang Rabatt - Materiell Grunnarbeider og betong Bygg Stålplater Ventilasjon Elektro Varmeanlegg VVS Elektronisk skivemateriell, heis og kulefang

147 Lardal kommune Saksbehandler: Britt H. Lie Telefon: Avdeling for miljø - teknikk - næring JournalpostID: 16/2230 Søknad om økonomisk støtte fra fondet fremme av fiske i Numedalslågen Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Søknad om økonomisk støtte til restaureringsarbeid fra Kjærra Laxefiske innvilges med kr , under forutsetning av at prosjektet blir fullfinansiert og igangsatt. Midlene utbetales når det blir dokumentert igangsettelse av prosjektet. Kostnaden dekkes ved bruk av fond for fiske kto Henvisninger: a../ Søknad fra Kjærra Laxefiske om økonomisk støtte fra fondet «fremme av fiske i Numedalslågen» b. Vedtekter for fond til fremme av Laksefisket i Numedalslågen c. Tinglyst avtale mellom Skien kommune og Lardal kommune av 26 juni 2001 d. St.prp. 37 St.prp. nr. 37 ( )Numedals-Laugens Brugseierforening Ny konsesjon for fortsatt regulering av Numedalslågen. Bakgrunn og faktaopplysninger: Søknad fra Kjærra Laxsefiske: Kjærra Laxsefiske søker om økonomisk støtte på til restaureringsarbeid med kr fra Lardal kommunes fond til fiske. Søknaden er begrunnet slik: Høsten 2015 ble anlegget i Kjærra sterkt skadd av flommen i Numedalslågen. Skadene er såpass store at anlegget neppe vil klare seg gjennom en ny høstflom og vintersesong. Det er nødvendig å restaurere nesten hele anlegget.

148 Side 2 av 4 Verst har det gått ut over karene som utgjør grunnlaget i anlegget, hvor fiskeinnretningene står mellom og som broene hviler på. Karene er bygd opp av laftet malmfuru, og vil kreve både materiale av høy kvalitet og håndverkere med god fagkunnskap. Kjærra er et viktig samlingspunkt i Lardal kommune og et trekkplaster for besøkende fra fjern og nær. Kjærra er Lardal kommune tusenårssted, en del av geoparken med UNESCO-sertifisering og innehaver av Norsk Kulturarvs utmerkelse Olavrosa. Det omfattende restaureringsarbeidet er estimert til å ha en kostand på omtrent kr inkl. mva. og vil i stor grad være avhengig av tilskudd og annen økonomisk støtte. I denne sammenheng søker vi om kr ,- i støtte fra kommunens fond til fremme av fiske i Numedalslågen. Øvrig finansiering søkes fra Vestfold fylkeskommune og Sparebankstiftelsen. Prosjektet fullfinansieres ved bruk av lån/egenkapital. Fond til fiske i Lardal kommune: Lardal kommune har et fond til fiske som ved utgangen av 2015 har en kapital på kr ,49. Det er ikke utarbeidet en helhetlig vurdering om bruk av fondet, og det er derfor ikke klart om fondet kan benyttes til omsøkte tiltak. Fondet i Lardal kommune er sammensatt av tre ulike fond/inntektskilder: Fond til fremme av laksefiske i Numedalslågen- renteavkastning «St.prp.37 fondet» - Oppfølging av konsesjonsvilkår i ny Norekosesjon årlig bevilget beløp Inntekter fra salg av fiske kort på Stubben årlig beløp er Lardal s andel 40 % av fiskekortsalg Fond til fremme av laksefiske i Numedalslågen: Fondet ble avsatt i forbindelse med reguleringen av Pålsbufjord 31. oktober Fondet skal brukes til fremme av laksefiske i numedalslågen som kompensasjon for de skadene reguleringene har medført. Grunnkapitalen pr 6/ er kr Det er avsatt renter av dette i Lardal kommunes fond for fiske. Fond til fremme av laksefiske i Numedalslågen skal forvaltes av styret for fondet. Kommunestyrene i Lardal, Larvik og Kongsberg og Vestfold og Buskerud fylkeskommune har hver oppnevnt en representant i styret. Det er dette styret som lovlig kan fatte vedtak vedrørende bruk av fondets midler. Styret i fondet må utarbeide en driftsplan hvor tiltak blir begrunnet. Styret kan i utgangspunktet kun disponere over renteavkastningen. Tiltak som angriper grunnkapitalen skal godkjennes av Direktoratet for Naturforvaltning. Lardal kommunestyre har ikke fullmakt til å disponere dette fondet, og økonomisk støtte til Kjærra laxefiske kan derfor ikke utbetales av disse midlene. «St.Prp 37 fondet» - Oppfølging av konsesjonsvilkår i Ny Norekosesjon I pkt. 7 heter det bl. a. Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren å innbetale et årlig beløp til hver av kommunene Lardal, Larvik, Kongsberg, Flesberg, Rolla, Nore og Uvdal og Hol på henholdsvis kr , kr , kr kr , kr , kr og kr til opphjelp av fisk/vilt/friluftslivet. Beløpene skal justeres etter de tidsintervaller som loven til enhver tid bestemmer. Beløpene skal nyttes etter nærmere bestemmelse av kommunestyrene til opphjelp av fisk/vilt i kommunene. Med hensyn til tiltak som kommer friluftslivet til gode skal beløpene knyttes etter nærmere bestemmelse gitt iav Direktoratet for Nauturforvaltning. Lardal kommune har mottatt kr pr år fra og kr pr år fra Totalt kr ,- + renter pr

149 Side 3 av 4 Lardal kommunestyre har ikke fastsatt bestemmelser for bruk av fondet og det har heller ikke vært noe bruk av midlene. Rådmann har forespurt Larvik kommune om hvordan de forvalter fondet. Larvik kommune har avklart med Direktoretat for Naturforvaltning 27/ slik: Direktoratet har ikke utarbeidet nærmere retningslinjer for bruken av midlene som er avsatt til kommunene i forbindelse med fortsatt regulering av Numedalslågen. Formuleringen som er inntatt i vilkårene når det gjelder midler avsatt til friluftsliv, er en standardformulering som direktoratet ikke har fulgt opp de siste ti årene. Vi anser de årlige utbetalingene til de ulike kommunene som kommunens egne midler, og vi kommer ikke til å lage generelle retningslinjer for bruken av disse midlene, eller stille krav om godkjenning av bruken av midlene i det enkelte tilfelle. Larvik kommune har med bakgrunn i denne avklaringen innarbeidet fondsmidlene i Kommedelplan for fysisk aktivitet,idrett og friluftsliv, som ble vedtatt i kommunestyret september 2012 med slike retningslinjer : Fiskefond Bundet midler til opphjelp av fiske, viltstell og friluftsliv i Larvik kommune. Bruken av midlene ses i sammenheng med kommunens bundne og fire midler innen tilgrensende fagfelt. ubrukte midler fra ett år overføres til samme formål det påfølgende år. Med hjemmel i pkt. 7 VI i vilkår for Numedals- Laugens Brukseieforening til fortsatt regulering av Numedalslågen kan det søkes tilskudd til : Fiskestell Viltstell Friluftsliv til følgende aktiviteter: - Planlegging, sikring, opparbeiding, merking og skilting av stier og løyper - Tiltak som kan lette funksjonshemmedes adgang til spesielle attraktive områder eks. Rullstolstier og sitteplasser - Tiltak som letter barn og unges ute-aktiviteteter eks enkle leskur, lavoer osv. Dekning av anleggsomkostninger har førsteprioritet, men det kan også ytes driftstilskudd for en korterere periode til tilbudet er innarbeidet. Tilskudd kan innvilges med inntil 50 % av de totale kostnadene. Søkere som får tildelt midler plikter å levere regnskap for brukte midler samt gi en kort rapport om tiltaket. Lardal kommunestyre disponerer sin del av fondet, men har ikke utarbeidet retningslinjer slik Larvik kommune har gjort det. Inntekter fra salg av fiskekort på Stubben Avtale mellom Skien kommune og Lardal kommune som omhandler bl.a. salg av fiskekort og bruk av inntekter. I avtalens pkt 5 er dette klargjort slik: Når alle omkostninger ved kortsalget er fratrukket, skal nettoinntekten deles med 40 % på Lardal kommune og 60 % på Skien kommune. Innenfor rammen av lakseloven står det kommunene fritt til å bruke inntektene hvor de måtte ønske, enten i Skien eller Lardal. Midler for salg av fiskekort skal i hovedsak benyttes til kultiveringstiltak og Lardal kommunestyre bør derfor ikke benytte disse midlene til økonomisk støtte til Kjærra Laxefiske. Vurdering og anbefaling: Kjærrafiske er en attraksjon som trekker mange besøkende til Lardal kommune og Kjærra Fossepark i sesongen. Teinefisket er en viktig del av området. Lardal kommune har ikke klare retningslinjer for bruk av fond til fiske, men rådmann anbefaler at midler i «St.prp 37 fondet» kan nyttes til økonomisk tilskudd til Kjærra laxefiske.

150 Side 4 av 4 Kjærra Laxefiske søker om kr , det er kr ,- i fondsmidler knyttet til St.prp. 37 fondet» ved utgangen av Det anbefales at av midlene utbetales til Kjærra laxefiske ihht. søknad, under forutsetning av at prosjektet blir fullfinansiert og igangsatt. Midlene utbetales når det blir dokumentert igangsettelse av prosjektet.

151

152

153

154 Lardal kommune Saksbehandler: Mette Hvål Telefon: JournalpostID: 16/1907 Statusrapport og oversikt over pågående saker Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Rådmannens innstilling Statusrapport og oversikt over pågående saker tas til orientering. Henvisninger: a)./ Oversikt over saker, oppgaver Bakgrunn og faktaopplysninger: Formannskapet ba i sitt møte den om en oversikt over saker som formannskap og kommunestyret har vedtatt. Oversikten viser saker til oppfølging, vedtatt av formannskap og kommunestyret. Til grunn for oversikten ligger protokoller fra formannskapets og kommunestyrets møter i 2015 og hittil i Oversikten viser i hvilken møteserie saker som skal til politisk behandling vil bli fremmet.

155 OVERSIKT OVER SAKER, OPPGAVER 2016 Type sak, oppgaver Politisk behandling, møteserie Involvering, hvem Ansvar Ordfører Ladestasjon Orientere kommunestyret i 2. Ordfører møteserie Fellesnemd Partssammensatt utvalg Manifest 2. møteserie 2016 Ordfører Kommunestyret Rådmann Samarbeidsavtale økonomi Andebu Orienteringssak 2. møteserie 2016 Formannskap Kommunestyre Økonomisjef Rådmann Strategisk ledergruppe Rådmann Samarbeidsavtale skatt - Re Orienteringssak 2. møteserie 2016 Formannskap Kommunestyre Vertskommuneavtale økonomi 2. møteserie 2016 Formannskap Kommunestyre Rådmann i Re Økonomisjef Rådmann Økonomisjef Strategisk ledergruppe Månedsrapportering Alle formannskapsmøter i 2016 Rådmann Økonomisjef Kvartalsrapportering 3. møteserie 4. møteserie avklares m/øk.sjef Larvik 6. møteserie Utvalg Formannskap Kommunestyre Regnskap og årsmelding 3. møteserie 2016 Utvalg Formannskap Strategisk ledergruppe Rådmann Økonomisjef Strategisk ledergruppe Rådmann Økonomisjef Strategisk ledergruppe Rådmann Rådmann Rådmann, Rådmann, Rådmann,

156 Kommunestyre Årsrapport finans 3. møteserie 2016 Formannskap Kommunestyre Årsrapport skatt 3. møteserie 2016 Formannskap Handlingsdel , Økonomiplan , Budsjett 2017 Kommunestyre 5. møteserie Handlingsdel legges ut til offentlig ettersyn. 6. møteserie Råd for eldre og funksjonshemmede Utvalg Administrasjonsutvalg Formannskap Formannskapets innstilling legges ut til offentlig ettersyn og høring Kommunestyret Rådmann Økonomisjef Rådmann Økonomisjef Skatteoppkrever Rådmann Økonomisjef Strategisk ledergruppe Ungdomsmedvirkning Ikke avklart Ordfører, kommunalsjef OOK Strategisk ledergruppe Mulighet til å benytte Orienteringssak 2. møteserie 2016 KiV kulturskoletilbud i andre kommuner. Formannskap Rådmann Rådmann, Rådmann, Rådmann, Rådmann, Kommunestyre Finansreglement 3. møteserie 2016 Økonomisjef Rådmann, Revisjon Delegeringsreglement 3. eller 4. møteserie 2016 Ordfører Rådmann Gruppeledere Søknad støtte til innendørs 2. møteserie 2016 Økonomisjef Rådmann, skytebane HOV Prioritering av utredninger 2. møteserie 2016 Sektoren Utvalg Kommunestyre Kommunalsjef Kostnader barnevern Informasjon 2. møteserie 2016 Ordfører sette på sakslista Kommunalsjef Side 2 av 4

157 Utredning «Yngre demente»/»yngre med særskilte behov» Boligsosial handlingsplan - nedsettelse av arbeidsgruppe som utarbeider tildelingskriterier, mv. Boligsosial handlingsplan vurdering av behov for neste byggetrinn Bosetting av flyktninger bosetting for 2017 Demenslandsby forprosjekt OOK Samarbeid kulturtjenester Utredning mulig samarbeid bibliotek og kulturskole. Øke kulturuttrykket blant barn og unge. Kunstgressbane (jf. 3. kvartalsrapport 2015, sluttoppgjør iht k-styrets vedtak) Ungdomsklubb brukerundersøkelse og vurdering av mulige alternativer Generell økning av rammen til skolene m/ ,- Kommunestyre informasjon v/leder barnevernet 2. møteserie Rådmann Sektoren Arbeidsgruppe Sektoren Innen 4. møteserie 2016 Høsten 2016 Kommunalsjef MTN Strategisk ledelse Økonomisjef NAV leder, flyktningekonsulent Strategisk ledergruppe Innspill til prosjektgruppa se spes. på mulig plassering i Lardal 2. møteserie 2016 Rådmann Strategisk ledergruppe 3. møteserie 2016 Økonomisjef Idrettslag 2. møteserie 2016 Utvalg Kommunestyre Orientere OOK og k-styret i kvartalsrapport om bruken gjennom hele året Barn/unge Elevråd Sektoren Rådmann Økonomisjef Sektoren Kommunalsjef Kommunalsjef Kommunalsjef, kommunalsjef MTN Kommunalsjef Kommunalsjef Kommunalsjef Kommunalsjef Kommunalsjef Kommunalsjef Organisering 1-10 skole Orientere utvalget om status Kommunalsjef Evaluering tiltak m/miljøterapeut 3. møteserie 2016 Rektor barneskolen Kommunalsjef Utdanningsforbundet Orientering arbeidstidsavtale Orienteringssak 3. møteserie Utvalg Kommunalsjef Side 3 av 4

158 Oppfølging av vertskommuneavtale Orientere OOK Strategisk ledergruppe Kommunalsjef UKS, DKS, Vertskommuneavtale Larvik 4.møterekke NAV, Larvik Læringssenter Kommunalsjef læringssenter og Verdensmesteren? Tilsynsrapport 3.møterekke Rektorene, elevrådet, FAU Kommunalsjef Kulturmidler 3.møterekke Kommunalsjef Kommunalsjef MTN Forvaltningsrevisjonsprosjektorientering til kontrollutvalget om Innen utgangen av januar 2016 Sekretær kontrollutvalget Kommunalsjef oppfølging av tiltakene i rapporten Vedlikehold Rapportere MTN og k-styret i kvartalsrapporter om status gjennom hele året. Rådmann Økonomisjef Kommunalsjef Utbygging Styrvoll barnehage 2. møteserie Kommunalsjef Boligsosial handlingsplan Forprosjekt firemannsbolig Ringveien. Krafttak for Svarstad videreføring av prosjektgruppe og avklaring av mandat Hole utarbeidelse av reguleringsplan Berganmoen regulering og Innen 4. møteserie 2016 Prosjektgruppe Strategisk ledergruppe Kommunalsjef 2. møteserie 2016 Kommunalsjef 3. møteserie 2016 Sektoren Kommunalsjef 3.møteserie 2016 Sektoren Kommunalsjef infrastruktur Søknad om midler fra fond til fiske 2. møteserie 2016 Kommunalsjef Organisering Klokkergården 3. møteserie 2016 Tunstyret Kommunalsjef Side 4 av 4

159 Lardal kommune Saksbehandler: Finn Roar Bruun Telefon: Avdeling for miljø - teknikk - næring JournalpostID: 16/2141 Planstrategi orientering til formannskapet Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Rådmannens innstilling Saken tas til orientering Henvisninger: a) Behandling i Lardal formannskap sak nr. 8/16 b) Vedtak kommunedelplan for Svarstad sak 16/11 c) Plan- og bygningsloven Bakgrunn og faktaopplysninger: Formannskapet i Lardal vedtok i sak nr. 8/16 å starte arbeidet med planstrategi i samarbeid med Larvik kommune. Kommunen er forpliktet etter plan- og bygningsloven til å vedta en planstrategi som peker på de viktigste utfordringene for politisk vedtatte planer. Dette skal skje i løpet av første år etter kommunevalget. Administrasjonen i Lardal har etter vedtaket i formannskapet hatt flere møter med Larvik kommune og utvekslet informasjon om planarbeidet. Larvik vedtar planstrategi hvert år. Larvik kommune er i stor grad ajour med planarbeidet i forhold til egen planstrategi. Larvik vil før sammenslåingen gjennomføre en revisjon av planbestemmelsene i arealdelen og kommunedelplanene for Larvik by og Stavern by. Larvik er også i gang med rullering av noen sektorplaner, men de fleste planer er nylig vedtatt. Lardal kommune kobles på disse prosessene slik at vi får tilgang til informasjon om arbeidet, innhold og gis mulighet til å komme med innspill underveis. Målet er å samordne planleggingen i de to kommunene slik at en unngår sprik mellom faglig grunnlag og politiske prioriteringer som vil gi unødvendige problemer etter sammenslåingen. Det er administrasjonens inntrykk at informasjonsutvekslingen går greit og at det i stor grad er enighet om prioriteringer og mål i planene. Larviks plangrunnlag gjeldende planer og plan for rullering: Planer etter plan- og bygningsloven (Omhandler ikke reguleringsplaner): Kommuneplanens samfunnsdel , K-sak 069/13, Kommuneplanens arealdel K-sak 109/15,

160 Side 2 av 6 Kommunedelplan for Larvik by K sak 107/15, Kommunedelplan for Stavern by K sak 108/15, Kommunedelplan for strekningen E18 Bommestad Sky, K-sak 030/09, Kommunedelplan ny E18 strekningen Sky - Telemark grense, K-sak 007/06, Kommunedelplan for Rv 303 ny tunnel gjennom Torstrand. K-sak 0124/96, Kommunedelplan for transport (Transportplanen). K-sak 0118/96, Kommunedelplan for jernbanen Farriseidet - Telemark grense. K-sak 104/12, Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , k-sak 161/12, Rullering av handlingsprogram 2015, K-sak 132/15, Kommunedelplan for steinressurser , K-sak 050/12, Kommunedelplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern, K-sak 125/11, Temaplaner: Barnehageplan. K- sak 105/15, Næringsplan K sak 037/15, Boligplan K sak 038/15, Plan for framtidens helse- og omsorgstjenester. K-sak 078/14, Klima- og energiplan K-sak 139/13, Plan for framtidig skolestruktur. K-sak 076/13, Strategiplan for styrket integrering av innvandrerbefolkningen K-sak 011/12. Tiltaksplan for styrket integrering av innvandrerbefolkningen K-sak 060/13, Plan. Vold i nære relasjoner i barnefamilier. K-sak 167/11, Forvaltningsplan for Rakke. K-sak 065/10, Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll K-sak 041/12, Vedlikeholdsplan for kirker og kulturbygg. Plan for smittevern. K sak 224/07, KOU 2010/1: Folkehelsearbeidet. K-sak 101/10, KOU 2013: Vann og avløp. K-sak 088/13, KOU 2013: Vei og trafikk. K-sak 089/13, KOU Avfall K-sak 135/13, KOU Trafikksikkerhet K-sak 134/13, KOU Handelsanalyse Larvik. K sak 083/14, Program mot levekårforskjeller og barnefattigdom. K-sak 079/14, a. Planer i prosess pr. 1. januar 2016 Planer etter plan- og bygningsloven (Omhandler ikke detaljerte reguleringsplaner): Kommunedelplan for camping ; (Startet opp 2013, siste k-sak 128/15, ). Områdeplan Danebu og detaljert reguleringsplan for IKEA (Startet opp 2013, siste k-sak 072/15, ). Kommunal områdeplan Faret/Nordby (Startet opp 2013). Kommunal områdeplan Indre Havn (Startet opp 2013). Kommunal områdeplan Martineåsen (Startet opp 2014). Kommunal områderegulering Kaupang (Startet opp 2014).

161 Side 3 av 6 Temaplaner: Kommunal områdeplan Tenvik (Startet opp 2015). Kulturplan. (Startet opp i 2014). Plan for helhetlig oppvekst. (Erstatter alle gjeldende tverrfaglige planer innen fagområdet). Grønnstrukturplaner for byplanområdene Stavern og Larvik, med fokus på forbindelser til og mellom større naturområder, parker, trygge skoleveier, sikring av verdifull vegetasjon og trær. b. Vedtak om gjennomføring av planprosesser ut over punkt 4.b. FRA BEHANDLING AV STRATEGIDOKUMENT : Vedtak kap.1.6 Planstrategi for perioden ; Kommuneplanens samfunnsdel: Planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel (2016). Prioriterte planer etter plan- og bygningsloven: Prioriterte temaplaner: Utredningsbehov: FULLFØRE PLANER UNDER ARBEID (Se oversikt «planer under arbeid»). Kommunedelplan for ny jernbanetrasé gjennom Larvik by, inkl. stasjonslokalisering. (høy prioritet mulig oppstart årsskiftet 2016/2017). Kan utløse behov for ny sentrumsplan for Larvik. FULLFØRE PLANER UNDER ARBEID (Se oversikt «planer under arbeid»). Kommunalteknisk plan (Erstatter alle gjeldende planer/kou for fagområdet). Plan for integrering av innvandrerbefolkningen (2016, erstatter vedtatt plan for perioden ). Mulighetsstudie for et helhetlig transportsystem for Larvik by (2016). Mulighetsstudie for ny jernbanetrasé gjennom Larvik kommune og Larvik by fra Sandefjord grense til Farriseidet ( ). Utredning av byggehøyder i Larvik sentrum (2017). Utrede behovet for omkjøringsveg forbi Tjøllingvollen (2017) Vedtak om planarbeid i verbalpunkter: Oppstart av Skolebruksplanen Rådmannen fremskynder oppstart av Skolebruksplanen, slik at den kan legges frem til endelig politisk behandling i kommunestyrets junimøte i Klima og energiplanen Klima og energiplanen rulleres innen utgangen av 2016 synkronisert med Samfunnsdelen. Hensikten med rulleringen er å finne de områdene og tiltakene som kan bidra mest til utslippsreduksjoner og så kvantifisere og gjennomføre disse, slik at de vedtatte nødvendige målsettingene oppnås. Samlet energibruk i kommunen må reduseres tilsvarende. Fremtidens barnehager i Larvik Det fremmes egen sak om barnehagene i Larvik der temaer som lokalisering i forhold til boområder, bruk av dagens bygningsmasse, økonomi, eierskap, samordnet struktur med private barnehager, støtteordninger, satser og fremtidig strategi behandles.

162 Side 4 av 6 Rullering av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens Samfunnsdel søkes rullert innen utgangen av Rullering av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens Arealdel søkes rullert innen utgangen av Generelle bestemmelser i gjeldende kommuneplan og kommunedelplaner revideres i løpet av Larviks effektmål for perioden fram til 2020: Omdømmet Befolkningsvekst Arbeidsplassdekning Arbeidsplasser Boligbygging Aktive i foreninger Skatteinntekt Fullføre videregående skole Energiforbruk Plangrunnlag i Lardal kommune: Vedtatte planer: Kommuneplanens arealdel med bestemmelser og retningslinjer. Kommunedelplan for Svarstad med bestemmelser. Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Helse og omsorg - Fra vugge til grav Energi og klimaplan Bosettings- og integreringspolitisk plan for Lardal kommune Boligsosial plan Ruspolitisk handlingsplan for Lardal kommune Samfunnsplanens handlingsdel Økonomiplan Budsjett 2016 Lardals planbehov før sammenslåingen. Lardal har nylig vedtatt kommuneplanens arealdel og samfunnsdel, kommunedelplan for Svarstad, samt boligsosial handlingsplan. Disse vil fungere tilfredsstillende fram til sammenslåingen. Larvik har flere kommunedelplaner for sine tettsteder og Lardal har kommunedelplan for Svarstad. Disse har i dag veldig ulike bestemmelser. Det vil være hensiktsmessig å utarbeide og vedta bestemmelser som ikke skiller seg fra hverandre på viktige, prinsipielle punkter. Kommunedelplanen for Svarstad har bestemmelser som til dels er mangelfulle i forhold til kommunal saksbehandling av arealsaker og byggesøknader. Dette skyldes at de tidligere reguleringsplanenes detaljerte bestemmelser ikke ble tatt inn i kommunedelplanens bestemmelser, samtidig som kommunestyret vedtok å oppheve en del av de gamle reguleringsplanene. De gamle reguleringsplanene ble vedtatt opphevet, men det er ikke gjort vedtak på oppheving av hver enkelt reguleringsplan. Dette bør gjøres før sammenslåingen, slik at man er ajour i forhold til politiske vedtak i Lardal kommune.

163 Side 5 av 6 Planbehov etter sammenslåingen: Etter sammenslåingen vil det bli viktig å ha en avklart juridisk status for hele arealet i den nye kommunen. Arealplaner skiller seg dermed ut fra andre kommunale planer fordi de har juridisk bindende virkning på nivå med forskrifter. Likelydende bestemmelser for mest mulig av arealet må være et naturlig mål. En mulig løsning kan være å la kommunedelplan for Svarstad gå inn i planstrukturen i den nye kommunen på linje med andre kommunedelplaner for tettsteder i dagens Larvik. Arealdel og samfunnsdel bør startes opp i kort tid etter sammenslåingen, for eksempel sommeren Da kan man sette i gang prosessene med bl.a. innbyggerinvolvering og innspill fra næringsliv og andre interessenter før kommunevalget i Nytt kommunestyre i 2019 kan da vedta planer innen samfunn og areal relativt tidlig i ny kommunestyreperiode etter Fra sammenslåingen til nye planer innen areal og samfunn er vedtatt, vil de gamle planene gjelde. Det vil da midlertidig bli ulik forvaltning i ulike deler av den nye kommunen. Larvik kommune undersøker nå hvilke juridiske forhold som må avklares i forhold til hver enkelt plan og hva som skal til for at de kan gjelde i ny kommune. Administrasjonen vil komme tilbake til Formannskapet med informasjon om dette når det foreligger. Forholdet til kommuneplanen: Er saken innenfor målene i kommuneplanen? ja. Hvilket mål? alle hovedmål, spesielt bosetting og arbeidsplasser Bidrar saken til å oppnå mål i kommuneplanen? - ja Folkehelse: Er saken viktig i forhold til folkehelse? - ja I hvilket perspektiv? overordnet planlegging som legger til rette for god boligbygging, tilrettelegging for aktivitet og etablering av nye arbeidsplasser. Planlegging Arbeid, inntekt, sosialt, helse, aktivitet, trygghet Miljø og klima: Hvordan påvirker saken miljø og klima? positiv påvirkning gjennom klima- og energiplan. Økonomiske konsekvenser: Så langt er det ikke beregnet økonomiske konsekvenser og aktiviteten dekkes foreløpig over gjeldende budsjetter. Det er imidlertid klart at samordningsarbeidet ved kommunesammenslåing vil kreve ressurser både til politisk planlegging, men også administrativ og teknisk virksomhetsplanlegging. Dette gjelder samordning av virksomheter og planer, men også mer tekniske prosjekter som samordning av matriklene i de to kommunene. Her har kartverket et pilotprosjekt gående med SAS-kommunene og vi vil dra nytte av det arbeidet som gjøres der. Administrasjonen kommer tilbake til formannskap og kommunestyre med informasjon om dette når det er klart i løpet av året. Da kan det bli aktuelt å tilføre nye ressurser for gjennomføring av dette og eventuelt andre prosjekter. Vurdering og anbefaling: Det legges fram en sak til fellesnemda i førstkommende møte, Saksframlegget utarbeides av administrasjonen i Larvik og Lardal i felleskap. Det vil redegjøre for plangrunnlaget i de to kommunene; gjeldene planer, igangsatte planprosesser og planer som er planlagt rullert i perioden. Foreløpig er det usikkert om vi trenger en omfattende prosess for å vedta en felles

164 Side 6 av 6 planstrategi eller om vi kan greie oss med et mindre omfattende dokument med det mål å etablere faglig samarbeide mellom kommunene før sammenslåingen, klargjøring av planbehov i de to kommunene og eventuelt hvilke planer som skal rulleres før sammenslåingen. Målsettingen ved planarbeidet er at planleggingen i de to kommunene fram til sammenslåingen skal være samordnet slik at en unngår plankonflikter og målkonflikter etter sammenslåingen. Det er i dag samarbeid mellom de to kommunene innen planleggingen av kommunalteknikk, Risiko og sårbarhetsanalyse, samt klima- og energiplan. Også innen HOV og KO er det faglig samarbeid og utveksling av erfaringer mellom de to kommunene. Larvik har allerede bestemt at de skal revidere planbestemmelsene til arealplanen og kommunedelplanene for Larvik og Stavern. Det anbefales at Lardal starter arbeidet med revisjon av planbestemmelsene for kommunedelplan for Svarstad slik at vi har planbestemmelser som er godt egnet til saksbehandling og veiledning for private og næringslivet før kommunesammenslåingen, og en plan som passer godt inn sammen med andre kommunedelplaner for andre sentrumsområder i Larvik. Dette kan Lardal gjøre selvstendig vedtak om. Det anbefales at lardal kommune starter arbeidet med opphevelse av gamle reguleringsplaner i tråd med vedtaket sak 16/11. Det holdes tett kontakt mellom de ulike fagmiljøene i de to kommunene før sammenslåingen med mål om å holde planprosesser samkjørt slik at man unngår konflikter innen mål og prioriteringer.

165 Side 1 av 4 Lardal kommune Saksbehandler: Kristine Borvik Telefon: Avdeling for helse - omsorg - velferd JournalpostID: 16/1504 Utredninger og forbedringsarbeid HOV 2016 Utvalg Møtedato Saksnummer Rådet for eldre og funksjonshemmede /16 Utvalg for omsorg, oppvekst og kultur /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler følgende utredninger prioritert i HOV første halvdel av 2016: Organisering av sykehjem/hjemmetjeneste (storturnus) Rekruttere og beholde sykepleiere i turnusarbeid «Tydelig, trygg og tilfreds primærsykepleier» Stolthet for eget arbeidssted Hverdagsrehabilitering - pasientflyt saksbehandling Bytte av minibuss på sykehjemmet Rådet for eldre og funksjonshemmede Møtebehandling: Rådet støtter rådmannens innstilling. I tillegg til eksisterende buss ønsker rådet å prioritere kjøp av ny buss til sykehjemmet, tilrettelagt for rullestol. Det er en forutsetning at den kan kjøres på førerkort klasse B. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. REF-004/16 Vedtak: Rådmannen anbefaler følgende utredninger prioritert i HOV første halvdel av 2016: Organisering av sykehjem/hjemmetjeneste (storturnus) Rekruttere og beholde sykepleiere i turnusarbeid «Tydelig, trygg og tilfreds primærsykepleier» Stolthet for eget arbeidssted Hverdagsrehabilitering - pasientflyt saksbehandling Bytte av minibuss på sykehjemmet

166 Side 2 av 4 I tillegg til eksisterende buss ønsker rådet å prioritere kjøp av ny buss til sykehjemmet, tilrettelagt for rullestol. Det er en forutsetning at den kan kjøres på førerkort klasse B Utvalg for omsorg, oppvekst og kultur Møtebehandling: Gry Anette Lie LTL fremmet vedtaket fra råd for eldre og funksjonshemmede: Rådmannen anbefaler følgende utredninger prioritert i HOV første halvdel av 2016: Organisering av sykehjem/hjemmetjeneste (storturnus) Rekruttere og beholde sykepleiere i turnusarbeid «Tydelig, trygg og tilfreds primærsykepleier» Stolthet for eget arbeidssted Hverdagsrehabilitering - pasientflyt saksbehandling Bytte av minibuss på sykehjemmet I tillegg til eksisterende buss ønsker rådet å prioritere kjøp av ny buss til sykehjemmet, tilrettelagt for rullestol. Det er en forutsetning at den kan kjøres på førerkort klasse B. Votering: Rådmannens innstilling ble vedtatt med 4 (SP, SP, AP, H) mot 3 stemmer (LTL, V, FrP) OOK-004/16 Vedtak: Rådmannen anbefaler følgende utredninger prioritert i HOV første halvdel av 2016: Organisering av sykehjem/hjemmetjeneste (storturnus) Rekruttere og beholde sykepleiere i turnusarbeid «Tydelig, trygg og tilfreds primærsykepleier» Stolthet for eget arbeidssted Hverdagsrehabilitering - pasientflyt saksbehandling Bytte av minibuss på sykehjemmet Henvisninger: a) K-sak 070/15 Interpellasjon Bytte av buss på sykehjemmet b) K-sak 071/15 Interpellasjon Økt grunnbemanning i hjemmetjenesten og sykehjemmet Bakgrunn og faktaopplysninger: Det ble til kommunestyret fremmet interpellasjoner om bytte av buss på sykehjemmet og økt grunnbemanning i hjemmetjenesten og sykehjemmet. Det ble fattet likelydende vedtak i interpellasjonene: 1. På bakgrunn av sykehjemmet- og hjemmetjenestens målrettede jobbing med kvalitetsforbedringer, kundeverdi, tjenesteflyt og økonomistyring, samt at frivillighetssentralens daglig leder enda ikke er tilsatt, gir kommunestyret tjenesten frihet til å prioritere hvilke utredninger som skal startes opp første kvartal Rådmannen rapporterer i første møteserie i 2016 hvilke utredninger som foreslås prioritert med utgangspunkt i status i tjenestene.

167 Side 3 av 4 Forholdet til kommuneplanen: Utredningen er i tråd med målene i kommuneplanen beskrevet under blant annet «Områder innenfor kommunale tjenester med behov for styrket innsats i planperioden» i forhold til krav og behov for omstillinger og omstillingsevne, utfordringene knyttet til rekrutering og beholde fagkompetanse og styrking av de forebyggende tjenestene. Økonomiske konsekvenser: Resultatet av utredningene vil kunne innebære økonomiske konsekvenser utover tildelte rammer men vil da fremmes som egne saker for kommunestyret. Vurdering og anbefaling: Utredninger som foreslåes prioritert med utgangspunkt i tjenestene: Organisering av sykehjem/hjemmetjeneste (storturnus) det er utført medarbeiderundersøkelse ang organisering rundt storturnusen som ble etablert i Svar på denne undersøkelsen viser at ansatte ønsker en tydeligere og et mer avgrenset arbeidsområde med tette og gode samarbeid på tvers av «små avdelinger» tilsvarende arbeidsmodell før storturnus. Arbeidet med ny organisering er startet. Rekruttere og beholde sykepleiere i turnusarbeid Det har vært utlyst 2 stk sykepleierstillinger siden november Det har vært bred utlysning og det har vært prøvd flere ulike kombinasjoner for å gjøre stillingene attraktive. Ingen søkere. Dette resulterer i høyt arbeidspress på eksisterende sykepleiere, dyre vaktløsninger med overtid/forskyvning og beordring. Dette er en uholdbar situasjon som preger arbeidstedet negativt. Vi er ikke konkurransedyktige. Alle kommuner har arbeid 3 hver helg, begynnerlønn på 8 år. Det settes ned en arbeidsgruppe som jobber frem forslag til tiltak som kan bidra til å rekruttere og beholde sykepleiere i turnusarbeid. «Tydelig, trygg og tilfreds primærsykepleier» - Prosjekt i samarbeid med NAV arbeidslivssenter og bedriftshelsetjenesten. Prosjektet har fått tilskudd fra NAV til å utarbeide ny struktur, organisering og styrking av sykepleierrollen i sykehjemmet/ hjemmetjenesten. Stolthet for eget arbeidssted - Sykehjemmet og hjemmetjenesten i Lardal kommune har de siste årene vært utfordret på mange områder på lik linje med mange andre sykehjem og hjemmetjenester. Det er 80 ansatte som har gjort sitt ytterste for at brukere i kommunen skal få best mulig tjenester. Det har de siste årene vært mage lederbytter, ubesatte lederstillinger og enheten strever med stramme rammer, mangel av struktur og tydelig retning. Det har vært foretatt mange endringer, stoltheten for eget arbeidssted har fått seg en knekk. Troen på at egne forbedringsforslag virkelig kan gjøre en forskjell, energien og gleden som trengs i en utfordrende hverdag mangler. Det er startet målrettet jobbing på flere arenaer og bedriftshelsetjenesten skal også bistå i veien videre. Hverdagsrehabilitering - pasientflyt saksbehandling Som effekt av samhandlingsreformen og økende antall eldre med komplekse sykdomsbilder utfordres kommunens helse og omsorgstjenesten kraftig. Det må jobbes og tildeles tjenester på en annen måte enn tidligere om vi skal innfri de forventninger som vi stilles ovenfor. Her må det jobbes målrettet på flere områder samtidig. Det er søkt fylkesmannen om midler til prosjekt «Hverdagsrehabilitering - spesialist modellen, full trøkk» Det har tidligere vært forsøkt integrert modell med hverdagsrehabilitering uten tilstrekkelig handlingsrom og

168 Side 4 av 4 effekt. Satsingen på hverdagsrehabilitering, økt fokus på målrettet jobbing og forventningsavklaring overfor ansatte og innbyggere på hva kommunen vil kunne levere av tjenester blir viktig. Bytte av minibuss på sykehjemmet Henting av hjemmeboende brukere til dagsenter blir i dag utført med sykehjemmets minibuss. Denne minibussen krever minibuss sertifikat og gjør tjenesten svært sårbar da det kun to ansatte som har dette sertifikatet. Tjenesten selv vurderer at det vil være hensiktsmessig med bytte av dette kjøretøyet over til en 7 seter minibuss som kan kjøres på ordinært førerkort. Det har vært gjort noen utredninger på hvilke handlingsalternativer som finnes. Enhetsleder for sykehjem og hjemmetjeneste jobber med handlingsalternativer og det vil legges frem som egen sak når dette arbeidet er ferdig kartlagt.

169 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Kristine Borvik Telefon: Avdeling for helse - omsorg - velferd JournalpostID: 16/1502 Kapasitetsbehov yngre demente og mennesker med særskilt behov Utvalg Møtedato Saksnummer Rådet for eldre og funksjonshemmede /16 Utvalg for omsorg, oppvekst og kultur /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Lardal kommune går i dialog med Larvik kommune om deres arbeid med framtidig behov for boliger og tilbud til personer som trenger tilrettelegging og assistanse i dagliglivets gjøremål, med fokus på å ivareta og sikre tilbudet for Lardal kommunes innbyggere. Det anbefales en utredning av opprettelse av tilrettelagte arbeidsplasser/aktivitetstilbud til unge og voksne som ikke kan nyttiggjøre seg av eksisterende tiltak i Lardal kommune. Utredningen gjennomføres i perioden fram til høsten 2016, eventuelle tiltak søkes innarbeidet i Handlingsdel , økonomiplan og budsjett Rådet for eldre og funksjonshemmede Møtebehandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. REF-005/16 Vedtak:

170 Side 2 av 5 Lardal kommune går i dialog med Larvik kommune om deres arbeid med framtidig behov for boliger og tilbud til personer som trenger tilrettelegging og assistanse i dagliglivets gjøremål, med fokus på å ivareta og sikre tilbudet for Lardal kommunes innbyggere. Det anbefales en utredning av opprettelse av tilrettelagte arbeidsplasser/aktivitetstilbud til unge og voksne som ikke kan nyttiggjøre seg av eksisterende tiltak i Lardal kommune. Utredningen gjennomføres i perioden fram til høsten 2016, eventuelle tiltak søkes innarbeidet i Handlingsdel , økonomiplan og budsjett Utvalg for omsorg, oppvekst og kultur Møtebehandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. OOK-005/16 Vedtak: Lardal kommune går i dialog med Larvik kommune om deres arbeid med framtidig behov for boliger og tilbud til personer som trenger tilrettelegging og assistanse i dagliglivets gjøremål, med fokus på å ivareta og sikre tilbudet for Lardal kommunes innbyggere. Det anbefales en utredning av opprettelse av tilrettelagte arbeidsplasser/aktivitetstilbud til unge og voksne som ikke kan nyttiggjøre seg av eksisterende tiltak i Lardal kommune. Utredningen gjennomføres i perioden fram til høsten 2016, eventuelle tiltak søkes innarbeidet i Handlingsdel , økonomiplan og budsjett Henvisninger: a) K-sak 101/15 Samfunnsplanens handlingsdel , Økonomiplan , Budsjett b) K-sak 007/16 Forprosjekt Landsbykonsept i Vestfold Demenslandsby. Bakgrunn og faktaopplysninger: Kommunestyret ga rådmannen i oppdrag å utrede «Kapasitetsbehov yngre demente/mennesker med særskilt behov» under behandling av sak 101/15 Samfunnsplanens handlingsdel , økonomiplan , budsjett Nåsituasjon m.h.t antall yngre demente i kommunen og hvordan kommunen ivaretar disse menneskene med prognose av behov de neste 10 årene. 2. Per nå er det fler barn/yngre mennesker i Lardal kommune som vil ha behov for særskilt støtte og assistanse ved voksen alder/endt skolegang. Hvor mange mennesker kan vi estimere som trenger særskilt støtte assistanse de neste 10 årene? Hvilke tilbud har kommunen pr d.d og hvilke tjenester/fasiliteter burde vi planlegge for de neste 10 årene?

171 Side 3 av 5 Lardal kommune er pr. i dag kjent med at det er fem yngre personer med diagnosen demens i kommunen. Med yngre demente legges det her til grunn personer under 67 år. Det er svært varierende sykdomsforløp hva gjelder omfang og progresjon med denne sykdommen. Behov for tilbud og tjenester vil derfor være svært varierende. Det ble høsten 2015 åpnet dagtilbud for demente x 2 pr uke. Tilbudet omfattet i utgangspunktet 3 plasser, men ble økt til 7 plasser x 3 pr uke få uker etter åpning. Det er behov for et mer differensiert tilbud enn det som tilbys i dag. Det er ikke rom innenfor dagens ramme til å imøtekomme behovet for et mer differensiert tilbud. Lardal kommune tilsluttet seg forprosjektet: «Er landsbykonseptet et gjennomførbart konsept for mennesker med demens i Vestfold» gjennom kommunestyrevedtak 007/16. Et av hovedmålene med denne boformen er å lette på angsten, forvirringen og sinnet mennesker med demens ofte føler, ved å tilby et trygt og kjent miljø hvor de kan leve et tilnærmet normalt liv som er mulig med deres diagnose. Det er flere hjemmeboende med demens diagnose som vil trenge mer tilrettelagte og bemannede boliger i årene som kommer. En ser også den første generasjonen med brukere med alvorlige ruslidelser som får et lengre liv. Dette har bakgrunn i bedre levekår og mer tilgang på behandling, bla. LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Et langt liv med ruslidelse vil prege voksen alder med mange somatiske lidelser, tidligere aldring og demens. Lardal kommune har i dag dagsenter for blant annet denne målgruppen x 2 pr uke, samt ruskonsulent som gir individuell oppfølging til disse. Lardal utfordres som mange andre kommuner på boliger tilpasset denne brukergruppen. Det er vanskelig å anslå antall barn/yngre mennesker i Lardal kommune som vil ha behov for særskilt støtte og assistanse ved voksen alder/endt skolegang de neste 10 årene. Det er pr nå et bilde av forskjellig type hjelpebehov som vil gjøre seg gjeldende, men variablene er svært store i forhold til hjelpebehov. Særskilt støtte og assistanse kan deles inn i to hovedområder. Aktivitetstilbud/jobb Botilbud I samarbeidsmøter mellom helse og omsorg, familietjenesten og skole under kartlegging til saksfremstillingen kommer det frem et grovt estimat som anslår at det pr nå er 14 personer som vil kunne ha behov for tilrettelagt aktivitets- og jobb tilbud i et 10 års perspektiv. Erfaringer fra andre kommuner påpeker viktigheten av volum hva angår antall deltagere i et tilbud. Dette for å oppnå grunnleggende mål som fellesskapsfølelse, eierskap, genuine og oppriktige vennskap. Dette for å oppnå livsglede og egenmestring. Lardal kommune vil utfordres på volum på deltagere innenfor visse alders og livssituasjoner.

172 Side 4 av 5 Enkelte brukere kan være i behov av langvarige og omfattende botilbud gjennom hele døgnet, mens andre kan klare seg med mindre tjenester, og noen kan sågar lære å bo alene med marginale tjenester. Omsorgstrappen for brukergruppen trenger derfor et mangfold av tilbud og tiltak slik at fremtidens behov kan møtes på en trygg og god måte. Mennesker med sammensatte og langvarige behov som følge av omfattende ervervede skader eller alvorlige og progredierende sykdommer kan være i behov av en godt tilrettelagt bolig. Det vil for mange i tillegg være behov for tett oppfølging av personal. Erfaring viser at dette er en sammensatt gruppe der livssituasjon, familiesammensetning, alder og behov varier sterkt. Dette kan bidra til å gjøre planlegging av tiltak utfordrende. Det er derfor behov for å ha fleksibilitet i botilbudene, samtidig som det av hensyn til kompetanse og ressursutnyttelse vil være hensiktsmessig å tilstrebe samlokalisering av botilbud. Om det vurderes behov for utbygging bør det bygges fleksible løsninger for å bemanne opp eller ned ut ifra hvilke brukere som får tildelt boligene. Lardal kommune har pr i dag 4 tilrettelagte boliger med muligheter for bemanning i Sognsveien, samt 2 boenheter i tilknytning til sykehjemmet. Det har vært ledig kapasitet i disse boligene siste år. På bakgrunn av Lardal kommunes størrelse utfordres kommunen på bredde i tilbudene da behovene er svært varierende. Forholdet til kommuneplanen: Ett av satsningsområdene i kommuneplanens samfunnsdel er Forebyggende og helsefremmende tiltak. Det beskrives der at demografiske forhold er under endring, blant annet økningen i antall eldre i befolkningen, samtidig som antall barn og unge som vokser opp med sammensatte og ressurskrevende behov øker. Dette må tas hensyn til i den videre planlegging, og forebyggende og helsefremmende tiltak må ha større fokus og være et prioritert område i planperioden. Folkehelse: Folkehelsearbeid handler både om å redusere risiko for sykdom og om å fremme livskvalitet og trivsel, for eksempel gjennom deltagelse i sosialt felleskap som gir tilhørighet og opplevelse av mestring Stortingsmelding 19 ( ) felleskap og mestring Folkehelsemeldingen har oppmerksomhet blant annet på: Psykisk helse i folkehelsearbeidet, Oppvekstsvilkår, Forebygge ensomhet, Helsevennlige valg, Aktive eldre, Redusere risiko for sykdom og styrke mestring. Plan for fremtidens helse- og omsorgstjenester har følgende omtale av forebyggende tiltak: Mål: Nye boformer og bomiljøer som bidrar til at flere kan bo hjemme samfunnets fremtidige rolle. Hver innbygger må framover ta et medansvar for sin bolig og helse livet ut. Ved å føre en sunn livsstil og selv sørge for å skaffe seg en bolig med universell utforming, kan behovet for kommunale omsorgstjenester utsettes. I Omsorgsplan 2015 legger regjeringen til grunn at den

173 Side 5 av 5 enkelte privat tar et større ansvar for tilretteleggelse av egen bolig. Lardals befolkning bør stimuleres til selv å tilrettelegge sin bolig i ulike livsfaser. Økonomiske konsekvenser: De økonomiske konsekvensene er todelt. De kan innebefatte både investeringskostnader og driftsutgifter til eventuelt nye bygninger og driftsutgifter til bemanning. En kan regne med at investerings- og FDV- kostnadene kan dekkes ved hjelp av husleieinntektene dersom en legger gjengs leie til grunn og får investeringstilskudd til omsorgsboliger eller tilskudd til utleieboliger fra Husbanken. Investeringstilskudd til omsorgsboliger gis kun til kommuner, men en kan etablere borettslag når boligene er ferdige. Velger en å etablere borettslag, kan investeringstilskuddet trekkes fra bygge kostnadene når salgsprisen fastsettes. Kjøper betaler innskudd og øvrige finans- og driftsutgifter dekkes av månedlige fellesutgifter til borettslaget Kostnader knyttet opp mot drift av bolig med bemanning m/u døgndrift er svært varierende i tjenesten. Det er svært ulikt funkjsonsnivå på de ulike brukergrupper, og det er derfor vanskelig å tallfeste driftsutgifter før en kjenner brukergruppen som skal motta tjenesten. Dersom et boligkompleks skal styrkes med 1 person på vakt 24 timer i døgnet, 365 dager i året, vil dette koste 3-4 millioner i økte årlige driftsutgifter. Vurdering og anbefaling: Lardal kommune går i dialog med Larvik kommune om deres arbeid med framtidig behov for boliger og tilbud til personer som trenger tilrettelegging og assistanse i dagliglivets gjøremål, med fokus på å ivareta og sikre tilbudet for Lardal kommunes innbyggere. Angående hvilke konkrete botilbud som bør planlegges de neste 10 årene bør denne utredningen komme inn i boligsosial handlingsplan. En bredt sammensatt arbeidsgruppe er satt ned til dette arbeidet. Erfaringer fra dagens situasjon og sannsynlighet for økt behov i fremtiden indikerer at det vil kunne være av verdi for innbyggere som ikke kan nyttiggjøre seg av ordinære tiltak som jobb og skole og få muligheter for et tilrettelagt tilbud i Lardal kommune. Et tilbud som kan være variert og ha en bred målgruppe med tanke på alder og funksjonsnivå. Det anbefales en utredning av opprettelse av tilrettelagte arbeidsplasser/aktivitetstilbud til unge og voksne som ikke kan nyttiggjøre seg av eksisterende tiltak i Lardal kommune. Utredningen gjennomføres i perioden fram til høsten 2016, eventuelle tiltak søkes innarbeidet i Handlingsdel , økonomiplan og budsjett 2017.

174 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Trine Ørbæk Telefon: Avdeling for oppvekst og kultur JournalpostID: 16/1639 Organisering av bibliotektjenester og kulturskoletjenester Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for omsorg, oppvekst og kultur /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Lardal kommune inngår vertskommunesamarbeid med Larvik kommune innenfor bibliotektjenester, hvor biblioteksjef inngår. Forslag til vertskommuneavtale presenteres i 3.møteserie For å opprettholde et godt bibliotektilbud i Lardal kommune tilføres bibliotektjenesten ressurser for å opprettholde stillingsressurser som i dag ved biblioteket fram til sammenslåing med Larvik kommune Økte kostnader i 2016 på kr ,- foreslås dekket av pott uforutsett. Følgende budsjettjustering gjennomføres: Konto overføring til andre kommuner styrkes med kr ,-. Konto reserverte tilleggsbevilgninger reduseres med kr ,- Økonomiske konsekvenser for 2017 innarbeides i handlingsdel , Økonomiplan , Budsjett Stilling som biblioteksjef 50% i Lardal kommune omgjøres til stilling som bibliotekar 50% fra det tidspunkt vertskommunesamarbeid med Larvik kommune innenfor bibliotektjenester trer i kraft. 4. Kulturskoletilbudet i Lardal kommune videreføres. Det søkes å videreutvikle samarbeid med Larvik kommune der det er hensiktsmessig i forhold til drift og utvikling av tjenesten Utvalg for omsorg, oppvekst og kultur

175 Side 2 av 5 Møtebehandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. OOK-007/16 Vedtak: 1. Lardal kommune inngår vertskommunesamarbeid med Larvik kommune innenfor bibliotektjenester, hvor biblioteksjef inngår. Forslag til vertskommuneavtale presenteres i 3.møteserie For å opprettholde et godt bibliotektilbud i Lardal kommune tilføres bibliotektjenesten ressurser for å opprettholde stillingsressurser som i dag ved biblioteket fram til sammenslåing med Larvik kommune Økte kostnader i 2016 på kr ,- foreslås dekket av pott uforutsett. Følgende budsjettjustering gjennomføres: Konto overføring til andre kommuner styrkes med kr ,-. Konto reserverte tilleggsbevilgninger reduseres med kr ,- Økonomiske konsekvenser for 2017 innarbeides i handlingsdel , Økonomiplan , Budsjett Stilling som biblioteksjef 50% i Lardal kommune omgjøres til stilling som bibliotekar 50% fra det tidspunkt vertskommunesamarbeid med Larvik kommune innenfor bibliotektjenester trer i kraft. 4. Kulturskoletilbudet i Lardal kommune videreføres. Det søkes å videreutvikle samarbeid med Larvik kommune der det er hensiktsmessig i forhold til drift og utvikling av tjenesten. Henvisninger: 1) KS-077/15 Samarbeid om kulturtjenester med Larvik kommune. 2) Brukerundersøkelse Lardal kulturskole. 3) Bibliotekloven 4 og 5. 4) Kulturloven 4 og 5. 5) Opplæringsloven Bakgrunn og faktaopplysninger: I KS-077/15 ble det fattet følgende vedtak: 3. Det arbeides videre med utredning av et mulig samarbeid med Larvik kommune innenfor områdene bibliotek og kulturskole. Bibliotek: I bibliotekloven 4 står det at alle kommuner skal ha et folkebibliotek. Folkebiblioteket kan drives av kommunen alene, eller i helt eller delvis driftsfellesskap med annen kommune, fylkeskommunen eller statlig institusjon. Videre, i 5 står det at alle kommuner skal ha fagutdannet biblioteksjef. Lardal kommune har ledig stilling som biblioteksjef, tilsvarende en stillingsstørrelse på 0,5 årsverk. På grunn av stillingsstørrelsen, og den pågående prosessen rundt ny kommunestruktur, kan det være utfordrende å rekruttere ønsket kompetanse inn i den ledige biblioteksjefstillingen. Lardal bibliotek har i dag, etter at biblioteksjefen sa opp sin stilling, en midlertidig ansatt i 50 % stilling som biblioteksjef fram til , uten bibliotekfaglig utdannelse, samt en 20 % stilling som assistent.

176 Side 3 av 5 Lardal bibliotek kan, i følge lovverket, organiseres som en filial under Larvik bibliotek. Larvik kommune er positive til en slik løsning. De ansatte ved biblioteket i Lardal kommune vil da bli ledet av biblioteksjefen ved Larvik bibliotek, men være ansatt i Lardal kommune, organisert under kommunalsjef for oppvekst og kultur. Det vil ved en slik organisering ikke være krav til egen biblioteksjef i Lardal. Fylkesbiblioteksjefen anbefaler pr telefon Lardal kommune å inngå vertskommuneavtale med Larvik kommune fram til Både for å ivareta kravet om fagutdannet biblioteksjef, samt å begynne samarbeidet inn mot den nye Larvik kommune i Lardal bibliotek har følgende utlånstall: 2010: : : : : : Dette er over snittet i tilsvarende kommuner. Åpningstidene er mandag fra kl , torsdag fra kl Lardal bibliotek er stengt i skolens ferier. Døgnåpent bibliotek vil være klar for «nyåpning» i april Med økt tilgjengelighet, og at Lardal frivilligsentral åpner i lokalene ved siden av, forventes det økt utlån fra Kulturskole: I 13-6.Musikk- og kulturskoletilbod står det at alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles. Lardal kulturskole Lardal kulturskole har i dag to fast ansatte, i henholdsvis 40,38 % lederstilling og 20 % undervisningsstilling. Lardal kulturskole har skoleåret 2015/2016 disse undervisningstilbudene: 1. Piano 2. Kirkeorgel 3. Gitar 4. Tegning 5. Akkordion/trekkspill 6. Sang, klassisk 7. Spilleverksted 8. Band Noen nøkkeltall for kulturskolen: Antall søknader om elevplass* Antall personer som har søkt: Høst 2015: Høst 2014: Høst 2013: *At antall søknader om elevplasser er høyere enn antall personer, skyldes at noen personer søker flere fag. I kulturloven 4 står det at fylkeskommunens og kommunens oppgaver er å syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. Videre, i 5 står det at staten, fylkeskommunen og kommunen skal sørge for: a. at kulturlivet har føreseielege utviklingskår,

177 Side 4 av 5 b. å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, c. at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. Forholdet til kommuneplanen: Denne saken kan ses i relasjon til de fleste satsningsområdene og mange av tiltakene i kommuneplanens samfunnsdel. Det vises til de tre prioriterte områdene spesielt: Økt folketall og økt boligbygging Befolkning-, bolig- og sentrumsutvikling henger tett sammen. Mål, strategier og tiltak direkte innrettet mot for eksempel boligbygging vil også påvirke befolkningsvekst og sentrumsutvikling, og omvendt. Gode oppvekstsvilkår Det skal legges til rette for at de som vokser opp i Lardal skal bli helhetlige mennesker som kan møte et samfunn i endring. Lardal kommune skal legge til rette for et bredt idretts- og kulturtilbud til barn og unge. Det skal legges til rette for at flere barn og unge kan delta i de ulike aktiviteter. Barnehager og skoler skal ha fokus på barns læring og dannelsesprosess, og ansattes endringsog utviklingskompetanse. Forebyggende og helsefremmende innsats Samhandlingsreformen er en retningsreform igangsatt på bakgrunn av en rekke trekk ved samfunnsutviklingen. Demografiske forhold er under endring, blant annet økningen i antall eldre i befolkningen, samtidig som antall barn og unge som vokser opp med sammensatte og ressurskrevende behov øker. Dette må tas hensyn til i den videre planlegging, og forebyggende og helsefremmende innsats må ha større fokus og være et prioritert område i planperioden. Folkehelse: Kulturens rolle i folkehelsearbeidet kan være å bidra til livsglede og mestringsopplevelser på tvers av alder, kjønn og etnisitet. Å skape, formidle og oppleve ulike kunst- og kulturuttrykk handler om identitetsbygging og sosialisering der enkeltindividet utvikler seg selv i relasjon til omverdenen. Det er en måte å koble seg til verden på. Med den økende utfordringen innenfor psykisk helse i dag, anses kultur som et viktig virkemiddel for å gjenetablere mening i ofte fragmenterte, liv. Miljø og klima: Ingen påvirkning. Økonomiske konsekvenser: Årslønn for fagutdannet biblioteksjef i Larvik kommune er kr ,- noe som betyr en totalkostnad på ca kr ,- pr. år. For å oppfylle krav om biblioteksjef kan Lardal kommune inngå vertskommunesamarbeid og kjøpe 10 % biblioteksjefstillingsressurs fra Larvik kommune. Dette vil innebære en kostnad i størrelsesorden ca. kr ,- pr år, inkl. sosiale utgifter. Følgende alternativer vil være aktuelle for å dekke inn kostnad ved kjøp av biblioteksjefressurs: 1. Stilling som assistent i 20 % utgår. Dette tilsvarer ca kr ,- pr år. Stilling som midlertidig biblioteksjef lyses ut som bibliotekarstilling i 50 % stilling. 2. Stilling som biblioteksjef med krav om bibliotekfaglig utdanning omgjøres til bibliotekarstilling og reduseres fra 50 % til 35 %. Dette tilsvarer ca kr pr år.

178 Side 5 av 5 Stilling som assisten 20 % opprettholdes. 3. Det kjøpes biblioteksjef tilsvarende 10 % stilling fra Larvik kommune. Tjenesten bibliotek i Lardal kommune tilføres ressurser i størrelsesorden ca. kr ,- årlig for å opprettholde dagens stillingsressurser ved biblioteket i Lardal. For 2016 utgjør dette ca. kr ,- fra Stilling som biblioteksjef omgjøres til bibliotekarstilling fra det tidspunkt vertskommunesamarbeid med Larvik kommune innenfor bibliotektjenester trer i kraft. Vurdering og anbefaling: I samfunnsplanens handlingsdel står det at Lardal kommune skal legge til rette for et bredt idretts- og kulturtilbud til barn og unge og det skal legges til rette for sosiale møteplasser i Svarstad sentrum der «områdene skolene, idrettsbane, flerbrukshallen og kirken» defineres som et sosial sentrum. Selv om Lardal bibliotek ikke er nevnt eksplisitt her, antas det at Lardal bibliotek inngår som del av dette sosiale området. I åpningstiden erfares det et mangfold av innbyggere som benytter seg av tjenestene, og det gis uttrykk for et ønske om å la biblioteket være tilgjengelig for flere på flere dager i uka, og gjennom hele året. I dag er biblioteket stengt i alle skoleferiene. Kravet til et moderne bibliotek har økt og små bibliotek har de samme krav på seg til å dekke hele bibliotekspekteret som store, men med færre administrasjonsressurser. For å utvikle et bibliotektilbud til innbyggernes beste, er det hensiktsmessig at bibliotekene i Lardal og Larvik samarbeider tettere fram mot etableringen av ny kommune Rådmannen anbefaler at det inngås et vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 281-b innenfor området bibliotektjenester. Rådmann kommer tilbake til kommunestyret med forslag til vertskommuneavtale. For å opprettholde et godt bibliotektilbud i Lardal kommune videre, foreslår rådmann at bibliotektjenesten i Lardal tilføres ressurser for å opprettholde stillingsressurser som i dag fram til sammenslåing med Larvik kommune Økte kostnader foreslås dekket av pott uforutsett. Forslag om omgjøring av stilling som biblioteksjef til bibliotekar er drøftet med tillitsvalgte. Det var ingen motforestillinger fra tillitsvalgte på dette. Det kulturelle tilbudet for barn og unge ved Lardal kulturskole er godt innenfor de fag som tilbys i dag. Lardal kulturskole har dyktige lærere som gjør en god jobb for de 58 elevene (68 elevplasser) som benytter tilbudet pr. i dag. I følge brukerundersøkelsen høsten 2015 er elevene fornøyd med det tilbudet som gis, og det er få som ønsker å reise til Larvik for å delta på kulturskoletilbudet der. Det anbefales at kulturskoletilbudet i Lardal kommune videreføres, men at samarbeidet med Larvik kommune innenfor kulturskoletjenestene fortsetter fram til sammenslåing

179 Side 1 av 3 Lardal kommune Saksbehandler: Trine Ørbæk Telefon: Avdeling for oppvekst og kultur JournalpostID: 16/1642 Vedtekter og etablering av styre til Lardal frivilligsentral Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for omsorg, oppvekst og kultur /16 Valgnemnd /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar vedtekter for Lardal frivilligsentral. 2. Lardal kommunestyre velger følgende to representanter fra kommunestyret med personlige vararepresentanter til styret i Lardal frivilligsentral: Representant: Representant: Personlig vararepresentant: Personlig vararepresentant: 3. Lardal kommunestyre velger leder, øvrige to medlemmer og varamedlemmer, etter innstilling fra valgnemnda, til styret i Lardal frivilligsentral. Leder: Medlem: Medlem: Varamedlem: Varamedlem: Utvalg for omsorg, oppvekst og kultur Møtebehandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

180 Side 2 av 3 OOK-006/16 Vedtak: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Henvisninger: 1) Retningslinjer for frivilligsentraler. /2010_retningslinjer_for_frivilligsentraler_bokmal.pdf 2) FS-028/15 Organisering kulturtjenester. 3)./Vedtekter for Lardal frivilligsentral. 4) Vergemålsloven. Bakgrunn og faktaopplysninger: Lardal kommune har i sin økonomiplan for satt av kr til drift av frivilligsentral, og mottar støtte fra Kulturdepartementet for etablering og drift av frivillig sentral (2015 kr , 2016 kr ). Daglig leder tiltrådte stillingen 1. januar, og er godt i gang med etableringsprosessen. I henhold til retningslinjer for frivillighetssentraler (ref. 1) skal det utarbeides vedtekter og etableres et styre. I dette arbeidet har daglig leder knyttet til seg en prosjektgruppe bestående av Liv Grinde, Maren Aurora Gude, Synnøve Pernille Tepsel, Anne Ma Halvorsen og Terry Bob Gabo. Prosjektgruppen foreslår at styret for Lardal frivilligsentral skal bestå av fem medlemmer, samt to varamedlemmer, og at alle medlemmene må være myndige i henhold til Vergemålsloven 9 Den mindreåriges rettslige handleevne, som lyder: En mindreårig kan ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt». Følgende sammensetning foreslås: To representanter med personlige vararepresentanter oppnevnes av eier, som er Lardal kommune. To representanter etter forslag fra valgnemnda, velges for to år. To vararepresentanter, velges for ett år om gangen. Styreleder velges for ett år om gangen, og velges direkte på årsmøtet (kommunestyret). Vararepresentanter innkalles til styremøter og alle får referater fra styremøtene. Daglig leder er sekretær i styret. Det skal føres styreprotokoll. Eier har regnskaps -og budsjettansvar for sentralen. Styret har ansvar for at regnskap og rapport om årlig aktivitet overleveres kommunalsjef for Oppvekst og kultur innen 31.mai. Kommunalsjefen rapporterer dette til Kulturdepartementet på forskriftsmessig måte innen vedtatt frist p.t. 30.juni. Kommunalsjef søker Kulturdepartementet om årlig driftstilskudd innen vedtatt frist. Kommunestyret får forelagt regnskap og rapport om årlig aktivitet innen 30.juni hvert år. Forholdet til kommuneplanen: Denne saken kan ses i relasjon til de fleste satsningsområdene og mange av tiltakene i kommuneplanens samfunnsdel. Det vises til de tre prioriterte områdene spesielt:

181 Side 3 av 3 Økt folketall og økt boligbygging Befolkning-, bolig- og sentrumsutvikling henger tett sammen. Mål, strategier og tiltak direkte innrettet mot for eksempel boligbygging vil også påvirke befolkningsvekst og sentrumsutvikling, og omvendt. Forebyggende og helsefremmende innsats Samhandlingsreformen er en retningsreform igangsatt på bakgrunn av en rekke trekk ved samfunnsutviklingen. Demografiske forhold er under endring, blant annet økningen i antall eldre i befolkningen, samtidig som antall barn og unge som vokser opp med sammensatte og ressurskrevende behov øker. Dette må tas hensyn til i den videre planlegging, og forebyggende og helsefremmende innsats må ha større fokus og være et prioritert område i planperioden. Folkehelse: En frivillighetssentral kan gjennom et samarbeid med biblioteket, samt kommunens øvrige lag og foreninger, bidra til å videreutvikle dugnadsånden og legge enda bedre til rette for frivilligheten, som allerede er en viktig ressurs i lokalsamfunnet, også i et folkehelseperspektiv. Frivillighetssentralen og biblioteket kan også samarbeide om utvikling av kulturtilbud som bl.a. lørdagsforestillinger, foredrag, høytlesning for barn, osv. En frivillighetssentral skal være åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet, og kan bidra til at innbyggere kan få hjelp og bistand til oppgaver som ikke inngår i kommunens lovpålagte tjenesteproduksjon, men som innbyggerne kan ha glede og nytte av, som f.eks hjelp med å strø sand, klippe plener, handle, kjøring til fritidsaktiviteter osv. Miljø og klima: Ingen påvirkning. Økonomiske konsekvenser: I henhold til de rammer frivillighetssentralen har til disposisjon. Vurdering og anbefaling: Daglig leder av frivillighetssentralen og prosjektgruppen har utarbeidet forslag til vedtekter og etablering av styre. Dette er i tråd med gjeldende retningslinjer for frivillighetssentraler. Rådmannen anbefaler etablering av Lardal frivilligsentral i henhold til foreslåtte vedtekter. Kommunestyret velger styret for Lardal frivilligsentral etter innspill fra valgnemnda. Styret velges, og får sin fullmakt fra kommunestyret, som er Lardal frivilligsentral sitt årsmøte.

182 2016 VEDTEKTER FRIVILLIGSENTRALEN I LARDAL ***

183 VEDTEKTER. 1. FORMÅL Frivilligsentralen i Lardal skal fungere som et bindeledd og bidra til økt samarbeid mellom det offentlige og det frivillige (enkeltpersoner og lag/foreninger). Frivilligsentralen skal være en lokalt forankret møteplass for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Sentralen skal stimulere til sosialt og kulturelt fellesskap mellom mennesker i lokalmiljøet. 2. EIER Frivilligsentralen eies av Lardal kommune Eier og sentralens styre ansetter daglig leder for Frivilligsentralen. Eier mottar statlig støtte fra kulturdepartementet. Eier har arbeidsgiver- og personalansvar for daglig leder. Eier gir årsmøtet og styret for Frivilligsentralen nødvendige fullmakter innen rammen av handlingsplan og budsjett. 3. VIRKSOMHET 3.1. Frivilligsentralen skal stimulere til økt lokal frivillighet gjennom å initiere, mobilisere og samordne lokal frivillig aktivitet. Det skal være fokus på mangfold og bredde i lokal- og nærmiljø. Frivilligsentralen skal rekruttere frivillige og bidra med informasjon om frivillig og sosialt arbeid. Den frivillige innsatsen skal være et tillegg til offentlig virksomhet og skal ikke erstatte eksisterende tiltak. Frivilligsentralen skal bidra til utviklingen av godt samarbeid mellom profesjonelle og frivillige De frivilliges tjenester er gratis. Må den frivillige hjelper bruke bil i oppdraget, betaler bruker direkte utlegg. Kilometergodtgjørelse etter minstesats ifølge statens regulativ, bom, parkering m.v Lardal Frivilligsentral har stengt i jule og påskeuken og 3 uker sammenhengende i juli måned. 4. PRINSIPPER FOR ARBEIDET 4.1. Menneskesyn: Frivilligsentralen bygger sin aktivitet på et livssyn -og politisk nøytralt fundament Behovsorientering: Frivilligsentralen skal søke å ta initiativ til frivillige tiltak som det er klare behov for i vårt nærmiljø. Innbyggerne i Lardal kommune kan definere og melde inn slike behov Romslig/trygg/trivelig: Lardal kommunes visjon ligger til grunn: «Vi ønsker at enda flere mennesker skal leve godt, virke og trives i bygda vår». Det skal legges vekt på å skape trygghet og likeverd mellom frivillige som yter innsats, og brukeren som mottar hjelp/støtte. Videre skal Frivilligsentralen bidra til å skape gode sosiale nettverk, ved at enkeltmennesker gjennom deltakelse i frivillige aktiviteter kan føle tilknytning og tilhørighet til sitt nærmiljø og kommunen.

184 5. ÅRSMØTE Årsmøte avholdes innen hvert år. Årsmøtet er sentralens øverste organ. Årsmøtet varsles 4 uker før avholdelse. Det skal opplyses om tid, sted og hvor sakspapirer kan hentes. Saker som stemmeberettigede ønsker behandlet på årsmøtet, skal være styret i hende senest 2 uker før årsmøtet. Innkallelse og saksliste gjøres tilgjengelig for alle stemmeberettigede senest 1 uke før årsmøtet avholdes. På årsmøte har Frivilligsentralens styre, registrerte frivillige og kommunestyrets representanter tale og stemmerett. Årsmøte foretar valg av styre. Regnskapet tas til orientering i henhold til kommunens revisjonsbestemmelser. Det skal føres årsmøteprotokoll. Det innkalles til ekstraordinært årsmøte dersom 1/3 av representantene eller styret, krever det. 6. STYRET Styret er Frivilligsentralens øverste ledelse mellom årsmøtene. Styret velges og får sin fullmakt fra årsmøtet. Styret skal: - utarbeide forslag til handlingsplan og foreløpig budsjett i forkant av Lardal kommune s budsjettbehandling. - fungere som diskusjonspartner og medhjelper for daglig leder. - se muligheter, motivere og skape entusiasme om felles mål. - være bindeledd mellom Frivilligsentralen og organisasjonene. Det er viktig at styret finner en naturlig og riktig arbeidsdeling mellom styret og daglig leder. Styret kan treffe en beslutning når mer enn halvdelen av styremedlemmene er til stede eller deltar i styrebehandlingen. Dersom et styremedlem ikke kan delta i en behandling, skal varamedlem innkalles. Ved likt stemmetall har styrelederen dobbeltstemme. I lederens fravær er det nestleder eller den valgte møteleder som har dobbeltstemme. Styret skal bestå av fem medlemmer, samt to varamedlemmer alle må være myndige. To representanter med personlige vararepresentanter, oppnevnes fra Frivilligsentralens eier som er Lardal kommune. To representanter etter forslag fra valgkomiteen, velges for to år. To vararepresentanter, velges for et år om gangen. Disse innkalles til styremøter og alle får referat. Styreleder velges for et år av gangen, og velges direkte på årsmøtet. Daglig leder er sekretær i styret. Det skal føres styreprotokoll. Eier har regnskaps -og budsjettansvar for sentralen. Styret har ansvar for at regnskap og rapport om årlig aktivitet overleveres Kommunalsjef for Oppvekst og kultur innen 31.mai. Kommunalsjefen rapporterer dette til Kulturdepartementet på forskriftsmessig måte innen vedtatt frist p.t. 30.juni. Kommunalsjef søker Kulturdepartementet om årlig driftstilskudd innen vedtatt frist. 7. VALGKOMITE Årsmøte velger egen valgkomite for Frivilligsentralen. Tre medlemmer, hvorav ett medlem byttes ut hvert år.

185 8. DAGLIG LEDER Daglig leder har ansvaret for Frivilligsentralens daglige drift og: - har det løpende ansvaret for gjennomføring av den vedtatte virksomhetsplanen i nært samarbeid med styret, frivillige og aktuelle samarbeidspartnere. - har myndighet til å avgjøre hva som til enhver tid kan tilbys av frivillig hjelp, og hvem som kan motta hjelp. Ved behov kan daglig leder konferere med styreleder. - er i driftssammenheng underlagt styret for Frivilligsentralen. - er administrativt underlagt kommunalsjef. - forbereder styremøter i samarbeid med styreleder. - har møte, tale og forslagsrett i styret. 9. TAUSHETSPLIKT Etter forvaltningsloven, paragraf nr.13, skal styret for Frivilligsentralen, daglig leder og frivillige underskrive erklæring om taushetsplikt. 10. VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER Vedtektene vedtas av årsmøtet. Egne retningslinjer som gjelder for alle frivillighetssentraler vedtas nasjonalt. 11. FINANSIERING Eier, Lardal kommune, mottar et årlig tilskudd fra staten til drift av sentralen, under forutsetning av lokal medfinansiering fastsatt i statsbudsjettet Arbeidsgruppen ved Hanne J Moth Daglig leder Frivilligsentralen

186 Side 1 av 3 Lardal kommune Saksbehandler: Trine Ørbæk Telefon: Avdeling for oppvekst og kultur JournalpostID: 16/405 Brukerundersøkelse fritidstilbud for ungdom Utvalg Møtedato Saksnummer Rådet for eldre og funksjonshemmede /16 Utvalg for omsorg, oppvekst og kultur /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Med bakgrunn i brukerundersøkelsen utredes bruk av lokalene til frivillighetssentralen til ungdomstilbud 2 kvelder i måneden. 2. Utredningen gjennomføres sammen med ungdommen. 3. Det synliggjøres alternativer for organisering, samt behov for ressurser ved de ulike alternativene Rådet for eldre og funksjonshemmede Møtebehandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. REF-006/16 Vedtak: 1. Med bakgrunn i brukerundersøkelsen utredes bruk av lokalene til frivillighetssentralen til ungdomstilbud 2 kvelder i måneden. 2. Utredningen gjennomføres sammen med ungdommen. 3. Det synliggjøres alternativer for organisering, samt behov for ressurser ved de ulike alternativene.

187 Side 2 av Utvalg for omsorg, oppvekst og kultur Møtebehandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. OOK-008/16 Vedtak: 1. Med bakgrunn i brukerundersøkelsen utredes bruk av lokalene til frivillighetssentralen til ungdomstilbud 2 kvelder i måneden. 2. Utredningen gjennomføres sammen med ungdommen. 3. Det synliggjøres alternativer for organisering, samt behov for ressurser ved de ulike alternativene. Henvisninger: a) KS 093/15 Interpellasjon om ungdomsvirksomhet i Lardal, b)./resultat brukerundersøkelsen fritidstilbud I Lardal kommune. Bakgrunn og faktaopplysninger: Det vises til ordførers svar på interpellasjon om samme tema i kommunestyremøte der følgende vedtak ble fattet: a) Rådmannen gis i oppgave å gjennomføre brukerundersøkelse for innbyggere i aldersgruppen år om ønsker og behov for en ungdomsklubb i Lardal kommune. b) Rådmannen legger fram en politisk sak i andre møterekke i 2016 med oversikt over resultat av brukerundersøkelse og en vurdering av mulige alternativer videre. Kommunalsjef for oppvekst og kultur inviterte elevrådet ved Lardal ungdomsskole til å utforme spørsmål rundt denne brukerundersøkelsen. Her ble det utarbeidet spesifikke spørsmål rundt behovet for en ungdomsklubb, samt generelle spørsmål rundt ungdommens fritidstilbud. Kommunalsjefen bistod i dette arbeidet. Undersøkelsen ble gjennomført i januar 2016, fra 7.trinn til 2.vgs. Vi fikk inn 122 av 171 svar (91 % av barne- og ungdomsskoleelevene, 0 % vgs-elever). Resultatene fra denne brukerundersøkelsen ble sendt til gjennomlesning i elevrådene, i skoleledelsen og i prosjektgruppen for «God oppvekst, Lardal». Vurdering og anbefaling: Undersøkelsen viser at det er et ønske om et sted der ungdommen kan treffes på fritiden, spesielt i aldersgruppen 8. trinn - 1.vgs men at det også er ønskelig med kvelder for yngre aldersgrupper. Mulige alternativer som kan utredes videre: 1. Tilby ungdommene å anvende Lardal Frivilligsentral 2 kvelder i måneden. Dersom alternativet skal utredes videre vil det være viktig å foreta en kartlegging og vurdering av hvilke tilbud som kan inngå i en slik løsning. Kartleggingen og vurderingen bør gjennomføres sammen med ungdommen. Det kan vurderes ulike alternativer for organisering, for eksempel basert på frivillighet eller en person ansatt til formålet.

188 Side 3 av 3 2. Utrede mulige lokaler for daglig ungdomsklubb, og driften av denne. Dersom alternativet skal utredes videre bør det utredes mulige kommunale lokaler som kan benyttes til formålet, evt. andre aktuelle lokaler. Samt hvilke behov for ressurser som vil utløses. I vurderingen av behov for ressurser kan ulike alternativer utredes, for eksempel 1-2 kvelder i uken. Alternativ 2 vil medføre økte kostnader som vil kunne være utfordrende å håndtere innenfor de rammer kommunen har til disposisjon. Rådmann anbefaler derfor at alternativ 1 utredes videre i forhold til mulige tilbud som kan tilrettelegges i lokalene til frivillighetssentralen 2 kvelder i måneden, og hvilke ressurser som et slikt tilbud vil medføre.

189 Resultat brukerundersøkelsen fritidstilbud I Lardal kommune, februar 2016: 1. Antall svar 122 av 171 Antall besvarelser vg 2 vg1 10.trinn 9.trinn Antall besvarelser 8.trinn 7.trinn Kommentar: Undersøkelsen ble gjennomført ved skolen for trinn, og sendt på epost for elever ved vg1 og vg2. 91 % av barne- og ungdomsskoleelevene har besvart, 0 % av vgs-elevene besvarte.4 2. Kjønnsfordeling: Kjønnsfordeling Jenter Kjønnsfordeling Gutter Kommentar: Det er 46,7 % jenter og 53,3 % gutter som har besvart undersøkelsen.