Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet på Lier ASVO AS, umiddelbart etter kommuneplanutvalgets møte. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet på Lier ASVO AS, umiddelbart etter kommuneplanutvalgets møte Bespisning kl 16:30. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 61/2016 Godkjenning av protokoll fra møte /2016 Finansrapport 2. tertial / Tertialrapport Lier Kommune 64/2016 Revidert eierstrategi for Renovasjonsselskapet i Drammensregionen (RFD) 65/2016 Oppstart og planprogram for kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet /2016 Revidert utkast til Ny samarbeidsavtale Lier Idrettsråd og Lier kommune 67/2016 Ny kommunelov - høringsuttalelse 68/2016 Meldinger 34/2016 Folkehelse i alt vi gjør 35/2016 Orientering om regionreformen 36/2016 Orientering om kommunereformen lokalt og nasjonalt 37/2016 Arbeidsledighet august /2016 Status boligsosialt arbeid 39/2016 Status og videre fremdrift i arbeidet med strategisk næringsplan 40/2016 Oppfølging av vedtak - Formannskapet - 1.halvår /2016 Tolkningsuttalelse - valg av styremedlemmer 42/2016 Reguleringsprosess for Klinkenberghagan - Underveismelding september /2016 Aktivitetsplikt på anbud 2

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/53 Arkiv: Saksbehandler: Anne K. Olafsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 61/2016 Formannskapet Godkjenning av protokoll fra møte Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte Utredning: 3

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:50 21:55 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Gunn Cecilie Ringdal Leder H Brynhild Heitmann Nestleder KRF Søren Falch Zapffe Medlem H Per Hægstad Medlem H Hilde Kristine Fossum Medlem H Tonje Kristin Evju Medlem A Tov Hasler Tovsen Medlem A Silje Kjellesvik Norheim Medlem A Gunnar Nebell Medlem A Janicke Karin Solheim Medlem MDG Lars Haugen Medlem FRP Espen Lahnstein Medlem SP Tove Hofstad Medlem V Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Hans-Petter Christensen Rådmann Synnøve Tovsrud Kommunalsjef fung. rådmann fra kl (sak 56) Einar Jørstad Kommunalsjef 4

5 Diverse tatt opp under møtet: Publikums spørrekvarter: Stein Gravdal, Sylling rideklubb, hadde merknader til sak nr. 56. På bakgrunn av oppslag i pressen ba formannskapet rådmannen legge fram melding til administrasjonsutvalget med orientering om arbeidsmiljøet på Tranby skole, samt resultatene fra øvrige virksomheter. Søren Falch Zapffe (H) etterspurte umiddelbar oppfølging av pkt. 8 i sak 49/2016 (Prosjekt Oppmøte og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere) og formannskapet sluttet seg i tillegg enstemmig til bestilling av sak om prosjektet og spesielt om rådmannens fortolkning av anbudskrav i forbindelse med dette prosjektet. Anne K. Olafsen Utvalgssekretær 5

6 SAKSLISTE: Saksnr PS 53/2016 Godkjenning av protokoll fra møte PS 54/2016 Forslag til Buskerudbypakke 2 PS 55/2016 Analyse av konsekvenser ved endret organisering av Lier drift AS og Lier Eiendomsselskap KF PS 56/ /3 Lier - Kirkerudveien 4 - Søknad om dispensasjon fra friluftsloven 16 - Vurdering av høringsinnspill PS 57/2016 Unntatt fra offentlighet i hht ledd: Sak om videre drift av Haugestad PS 58/2016 Meldinger MS 31/2016 Arbeidsledighet juni 2016 MS 32/2016 Arbeidsledighet juli 2016 MS 33/2016 Unntatt fra offentlighet i hht ledd: Salg av Lier kommunes aksjer i TVSS AS PS 59/2016 Nettoverføring av kommunestyrets møter i Lier kommune 6

7 PS 53/2016 Godkjenning av protokoll fra møte Formannskapets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Formannskapets behandling: Protokoll fra møte ble godkjent enstemmig. PS 54/2016 Forslag til Buskerudbypakke 2 Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Det etableres en Buskerudbypakke2 i tråd med saksinnstillingen og Anbefalt forslag til Buskerudbypakke2, datert Bompengeinnkrevingen baseres på prinsipp om toveis innkreving i innkrevings-punkter ihht «Anbefalt forslag til Buskerudbypakke2», datert Det legges til grunn etterskuddsfakturering og en rabattordning med 20 pst. rabatt for lette kjøretøy med elektronisk brikke med gyldig avtale. Lette kjøretøy betaler for maksimalt 70 passeringer per kalendermåned. Alle kjøretøy betaler kun en gang ved flere passeringer innenfor en klokketime. Fritaksordninger praktiseres i henhold til gjeldende retningslinjer. 4. Det søkes om tidsdifferensierte takster. Takstene fastsettes slik i 2016-kroneverdi med utgangspunkt i følgende grunntakster: Takst utenom rushtid Takst i rushtid Lette kjøretøy Tunge kjøretøy Rushtid er fra kl til kl samt fra kl til kl mandag til fredag unntatt for offentlige fri- og helgedager. 6. Innkrevingsperioden forutsettes å være 15 år. Bompengetakstene forutsettes regulert i takt med prisstigningen. 7. Buskerud fylkeskommune, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen og Lier kommuner har som intensjon å bidra med egenfinansiering; Buskerud fylkeskommune 50 mill./år, Drammen kommune 10 mill./år, Øvre Eiker 3 mill./år, Nedre Eiker 3 mill./år og Lier kommune 4 mill./år i 2016-kr. Bidragene indeksreguleres i takt med SSB s byggekostnadsindeks for veganlegg. 7

8 8. Buskerud fylkeskommune, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen og Lier kommuner vil i tillegg bidra med alle de midler som mottas som merverdikompensasjon knyttet til investeringer i Buskerudbypakke2 til finansiering av bypakken. 9. Det legges til grunn en tiltaksportefølje med et finansieringsbehov på ca. 15,1 mrd. i tråd med rapporten «Anbefalt forslag til Buskerudbypakke2», datert Styringsgruppe for Buskerudbypakke2 utgjøres av det etablerte ATM-utvalget, avgrenset til de partnerne som inngår i Buskerudbypakke2. Styringsmodellen tilpasses en bymiljøavtale. 11. Styringsgruppen gis fullmakt til å foreta eventuelle mindre justeringer i forbindelse med utarbeidelse av proposisjon til Stortinget om Bypakke Buskerudbypakke2, slik at total kostnad ligger innenfor rammen av beregnet finansieringsevne. 12. Det etableres et system for porteføljestyring i tråd med Anbefalt forslag til Buskerudbypakke2», datert Den til enhver tid gjeldende Areal- og transportplan for Buskerudbyen legges til grunn for arealutviklingen i Buskerudbypakke2 og som del av grunnlag for Bymiljøavtale med staten. 14. Samferdselsdepartementet bes om å fremme Buskerudbypakke2 for behandling i Stortinget våren Bompengeinnkrevingen igangsettes så raskt som mulig etter dette. 15. Det er viktig for det samlede samferdselsløftet i Buskerudbyområdet at nytt løp E134 Strømsåstunnelen, fornyelse av Rv282 Holmenbrua og to tog i timen til Mjøndalen og Hokksund realiseres. Dersom Stortingets behandling av stortingsmelding om NTP ikke innebærer statlig fullfinansiering av disse to riksvegprosjektene og inneholder realisering av to tog i timen til Mjøndalen og Hokksund så legges saken fram for fornyet lokalpolitisk behandling. Formannskapets behandling: Lars Haugen (FRP) fremmet følgende forslag: «Lier kommune melder seg ut av Buskerudbysamarbeidet.» Rådmannens forslag til vedtak, med redaksjonelle endringer, ble fremmet og vedtatt med 12 stemmer (4H,4AP,KRF,MDG,SP,V) mot 1 stemme (FRP) avgitt for Lars Haugens forslag. PS 55/2016 Analyse av konsekvenser ved endret organisering av Lier drift AS og Lier Eiendomsselskap KF Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Dagens selskapsorganisering av Lier drift (Alier) A.S og Lier Eiendomsselskap KF videreføres. 8

9 2. Det må være en klar målsetning å finne en felles selskapsløsning for Lier Boligselskap AS, Lier Eiendomsselskap KF og Lier Everk Eiendom AS dersom forutsetningene ligger til rette for det. Det forutsettes bl.a at merkostnadene av dokumentavgift m.m bortfaller ved eiendomsoverdragelse mellom 100 %- eide offentlige selskaper. Det vises her til arbeidet med ny kommunelov og endring i lov om interkommunale selskaper. En forutsetter videre at støttereglene fra Husbanken endres. 3. Det legges frem en egen sak om reviderte vedtekter for Lier drift (Alier) AS slik at selskapet så tidlig som mulig kan delta i åpne konkurranser om oppdrag. 4. De påbegynte prosesser knyttet til styringssystemer og samhandlingsrutiner inkl spørsmålet om behov for innføring av internhusleie mellom Lier eiendomsselskap KF, Lier drift (Alier) AS og kommunens øvrige virksomheter og selskaper sluttføres innen utgangen av Formannskapets behandling: Søren Falch Zapffe (H) fremmet følgende forslag: 1. Dagens selskapsorganisering av Lier drift (Alier) A.S og Lier Eiendomsselskap KF videreføres. 2. Det må være en klar målsetning å finne en felles selskapsløsning for Lier Boligselskap AS, Lier Eiendomsselskap KF og Lier Everk Eiendom AS dersom forutsetningene ligger til rette for det. Det forutsettes bl.a at merkostnadene av dokumentavgift m.m bortfaller ved eiendomsoverdragelse mellom 100 %- eide offentlige selskaper. Det vises her til arbeidet med ny kommunelov og endring i lov om interkommunale selskaper. En forutsetter videre at støttereglene fra Husbanken endres. 3. Det legges frem en egen sak om reviderte vedtekter for Lier drift (Alier) AS slik at selskapet så tidlig som mulig kan delta i åpne konkurranser om oppdrag. 4. De påbegynte prosesser knyttet til styringssystemer og samhandlingsrutiner inkl spørsmålet om behov for innføring av internhusleie mellom Lier eiendomsselskap KF, Lier drift (Alier) AS og kommunens øvrige virksomheter og selskaper sluttføres innen utgangen av Gunnar Nebell (AP) fremmet slikt forslag: «Lier Drift AS (nå Alier AS) og Lier Eiendom KF tilbakeføres til kommunal virksomhet. Det legges til grunn at: 1. Rådmannen legger fram en separat sak om tilbakeføringen, med forslag til gjennomføringsplan og budsjettmessig inndekning. 2. Arbeidet skal foregå i nær dialog med ledelsen i selskapene og tillitsvalgte. 3. Tidspunktet for overdragelse av virksomheter settes til årssikftet, slik at det sammenfaller med regnskapsåret. 4. Det påbegynte arbeidet med å utvikle og forberede virksomhetene på de aktuelle områdene forutsettes videreført. 5. Lier kommunes fremtidige eiendomsforvaltning skal måles på de kjennetegn som framgår i vedlagte rapport til denne sak på side 13.» 9

10 Søren Falch Zapffes forslag ble vedtatt med 7 stemmer (4H,FRP,KRF,V) mot 6 stemmer (4AP,MDG,SP) avgitt for Gunnar Nebells forslag. PS 56/ /3 Lier - Kirkerudveien 4 - Søknad om dispensasjon fra friluftsloven 16 - Vurdering av høringsinnspill Formannskapets innstilling til kommunestyret: Lokal forskrift «Forskrift om stenging av Kirkerudveien for ferdsel med hest i del av vekstsesongen, Lier kommune» vedtas med følgende endring: I 1 endres «endepunkt nord for Kirkerud Gård» til «frem til Sylling Kirke» Det presiseres at det er den delen av veien som er kommunal vei som omfattes av forskriften. Det settes som vilkår at før forskriften kan iverksettes, tidligst vekstsesongen 2017, skal det etableres en alternativ adkomstvei forbi produksjonslokalene på de to eiendommene som et samarbeid mellom grunneiere, Sylling rideklubb og andre stalleiere. Alternativ adkomst skal godkjennes av kommunen. Begrunnelse for utarbeidelse av lokal forskrift for stenging av deler av Kirkerudveien for ferdsel med hest i deler av vekstsesongen, er sikkerhetsmessige hensyn i forhold til landbruksdrift i et område med svært sterke landbruksinteresser. Saken oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse og stadfesting. Formannskapets behandling: Søren Falch Zapffe (H) fremmet følgende forslag: «Lokal forskrift «Forskrift om stenging av Kirkerudveien for ferdsel med hest i del av vekstsesongen, Lier kommune» vedtas med følgende endring: I 1 endres «endepunkt nord for Kirkerud Gård» til «frem til Sylling Kirke» Det presiseres at det er den delen av veien som er kommunal vei som omfattes av forskriften. Det settes som vilkår at før forskriften kan iverksettes, tidligst vekstsesongen 2017, skal det etableres en alternativ adkomstvei forbi produksjonslokalene på de to eiendommene som et samarbeid mellom grunneiere, Sylling rideklubb og andre stalleiere. Alternativ adkomst skal godkjennes av kommunen. Begrunnelse for utarbeidelse av lokal forskrift for stenging av deler av Kirkerudveien for ferdsel med hest i deler av vekstsesongen, er sikkerhetsmessige hensyn i forhold til landbruksdrift i et område med svært sterke landbruksinteresser. Saken oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse og stadfesting.» 10

11 Tove Hofstad (V) fremmet slikt forsalg: «Saken avvises.» Sekundært: «Endring av ordlyd i setningen «Det settes som vilkår.andre stalleiere, tilføyes; hvor grunneier står for de faktiske kostnadene.» Lars Haugen (FRP) fremmet følgende forslag: «3. kulepunkt endres fra tre år til ett år og to år til ett år.» (3. kulepunkt i rådmannens forslag til vedtak under justeringer i forskriften.) Søren Falch Zapffes forslag ble vedtatt med 12 stemmer (4AP,4H,FRP,KRF,MDG,SP) mot 1 stemme (V) avgitt for Tove Hofstads primære forslag. Lars Haugens forslag falt da det fikk 2 stemmer (FRP,V) mot 11 stemmer (4AP,4H,KRF,MDG,SP). Tove Hofstads sekundære forslag falt da det fikk 6 stemmer (4AP,MDG,V) mot 7 stemmer (4H,FRP,KRF,SP). Sak unntatt fra offentlighet i hht ledd: PS 57/2016 Sak om videre drift av Haugestad Formannskapets vedtak: Saken tas til orientering og oversendes styret i Lier eiendomsselskap AS. Formannskapets behandling: Per Hægstad (H) fremmet følgende forslag som ble vedtatt enstemmig: «Saken tas til orientering og oversendes styret i Lier eiendomsselskap AS.» PS 58/2016 Meldinger MS 31/2016 Arbeidsledighet juni 2016 Formannskapets vedtak: Melding nr. 31: Arbeidsledighet juni 2016, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. MS 32/2016 Arbeidsledighet juli 2016 Formannskapets vedtak: Melding nr. 32: Arbeidsledighet juli 2016, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 11

12 Unntatt fra offentlighet i hht. 231.ledd: MS 33/2016 Salg av Lier kommunes aksjer i TVSS AS Formannskapets vedtak: Melding nr. 33: Salg av Lier kommunes aksjer i TVSS AS, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. PS 59/2016 Nettoverføring av kommunestyrets møter i Lier kommune Formannskapets innstilling til kommunestyret: Reglementets punkt 5 tredje avsnitt er å forstå slik: Kommunestyremøtene i Lier kommune blir overført direkte på kommunens nettsider. Det legges inn en forsinkelse i sendingen for å ivareta personhensyn og for å muliggjøre redigering uten at det påvirker seernes opplevelse av debatten eller debattens innhold som sådan. Det aktuelle punktets ordlyd vurderes ved revisjon av reglementet. Kommunen fører oversikt over antall brukere/seere. Kommunestyret får sak om evaluering av ordningen innen 1. oktober Formannskapets behandling: Lars Haugen (FRP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Kommunen fører oversikt over antall brukere/seere. Kommunestyret får sak om evaluering av ordningen innen 1. oktober 2017.» Rådmannens forslag til vedtak med tilleggsforslag fra Lars Haugen ble vedtatt enstemmig. 12

13 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3666 Arkiv: Saksbehandler: Anders Hilsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 62/2016 Formannskapet Kommunestyret Finansrapport 2. tertial 2016 Rådmannens forslag til vedtak: Finansrapport 2. tertial 2016 tas til orientering Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Finansrapport 2. tertial

14 FINANSRAPPORT 2. tertial

15 Lier kommunes finansreglement ble sist vedtatt av kommunestyret i møte den , sak 107. I henhold til reglementet skal det ved hver 1. og 2. tertial legges fram en egen rapport som viser status for finansforvaltningen. Tidligere var denne rapporteringen en del av den ordinære tertialrapporten. Løpende oppfølging innen finansområdet. Den løpende oppfølgingen knytter seg til låneforvaltning, plassering av overskuddslikviditet og oppfølging av likvider tilknyttet drift. Oppgaven er å sikre en forsvarlig forvaltning innen finansområdet, i tråd med vedtatt finansreglement. Likviditetsutviklingen. Innskuddsplasseringer Mill. kr. Innestående bank 131,1 69,8 35,7 178,6 Herav: Skattetrekksmidler 35,9 26,6 34,1 27,4 Gjennomsnittsrente opp til 192 mill 2,15 % 2,10 % 2,25 % 2,82 % Innestående over 192 mill 0,85 % 0,95 % Andre plasseringer 139,0 186,4 286,4 124,0 Herav: Særinnskudd bank 43,0 42,6 59,3 58,4 Obligasjonsfond 69,0 66,8 126,2 45,3 Sertifikater 0,0 0,0 0,0 0,0 Pengemarkedsfond 27,0 77,0 100,9 20,3 Gjennomsnittsrente (årlig) Sum plasseringer 270,1 256,2 322,1 302,6 Oversikt over porteføljen (andre plasseringer) pr Beholdningsrapport Avkastning Avkastning Mill. kr Obligasjonsfond Markedsverdi Hele kr. % p.a. Danske invest Norsk obl. Inst. 10,4 Nordea obligasjon II 7,2 Norsk kort obligasjon 51,4 Pengemarkedsfond/bank Melhusbanken 25,8 Toten sparebank 17,2 Danske invest Norsk likv.inst. 12,7 Holberg likviditet 20 7,2 Nordea Likviditet 20 7,1 Som forvaltning Danske bank 51, ,33 % Sum til forvaltning Gjensidige 87, ,47 % Referanseindeks over 192 mill. 0,85 % 15

16 Som nevnt i de siste rapportene har likviditeten utviklet seg positivt de siste periodene. Sum innskudd er imidlertid noe mindre enn på tilsvarende tidspunkt i fjor, men kan forklares i lavere investeringer og derav mindre ubrukte lånemidler til disposisjon. Vi kan konkludere med at likviditeten er stabil og god, selv i et år med lave låneopptak. Noe av årsaken er at kommunen i de siste årene har klart å avsette midler til disposisjonsfondet, og at vi hadde regnskapsmessig overskudd i fjor. Dette er midler som er med på å styrke likviditeten på kort sikt. Pr er kr 139,0 mill. plassert gjennom Gjensidige Investeringsrådgivning ASA og Danske bank. Oversikten viser sum plasserte midler pr. utgangen av juli fra Gjensidige, da tallene pr. august ikke var klare innen skrivefristen fra dette selskapet. Det har ikke vært endringer på disse midlene siden 1. tertial. Som tabellen viser har vi så langt i 2016 hatt en meget god avkastning på midlene, og ligger godt over det vi ville ha fått via vår bankforbindelse. Hadde disse midlene blitt stående i Danske Bank via bankavtalen hadde avkastningen ligget på under 1%, det vil si en merinntekt så langt i år på over 1,5 millioner. Låneporteføljen Anbefaling Utestående gjeld 1911,2 mill 1838,5 mill 1874,7 mill Durasjon Gjennomsnittlig rente pt 2,74 % 3,09 % 3,47 % Rentebinding portefølje (år) 1,84 1,70 2, år Rentebinding lån: Mindre enn 1år 51,60 % 56,54 % 52,00 % Minimum 1/3 skal Mellom 1 år og 5 år 29,60 % 29,04 % 48,00 % være bundet 1 år over 5 år 18,80 % 14,42 % eller lenger Rente opp 1% Økning fin.kostnader neste 12M 10,1 mill 7,6 mill 5,3 mill Spesifisert pr. lånegiver. Spes. pr. lånegiver Norges Kommunalbank 797,2 829,5 865,7 Sertifikatlån 930,0 825,0 825,0 KLP kreditt AS 84,0 84,0 84,0 Obligasjonslån DNB 100,0 100,0 100,0 Sum lån 1911,2 1838,5 1874,7 Tabellene gir oversikt over låneporteføljen. Låneporteføljen har ved 2. tertial en gjennomsnitts rente på 2,74 %, og en rentebinding på 1,84 år. Detter utgjør en rentemessig nedgang på 0,35 % siden nyttår. Årsaken til dette er 2 rentebytteavtaler som er avsluttet, fra å være en forholdsvis dyr fastrente til flytende rente. Det er inneværende tertial økt låneopptak med 30 mill., som medfører et låneopptak så langt i år på 105 mill. Det er inneværende år budsjettert med avdrag på kr 76,4 mill. Finansreglementet har som en overordnet finansiell strategi at kommunens finansportefølje skal forvaltes som en helhet, hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid med en akseptabel risiko. Sammensetningen av flytende rente og rentebindinger i låneporteføljen må tilfredsstille dette målet. For å etterleve intensjonen i finansreglementet benyttes rentebytteavtaler (swap) 16

17 Tabell over rentebytteavtaler. Rentebytteavtaler Motta Betale Endelig Rente rente- Rente Durasjon Hovedstol forfall reg. Sw ap M Nibor ,86 % 5,33 Sw ap M Nibor ,21 % 2,08 Sw ap M Nibor ,02 % 1,04 Sw ap M Nibor ,30 % 0,22 Sw ap M Nibor ,86 % 3,41 Sw ap M Nibor ,46 % 5,51 Sw ap M Nibor ,41 % 9,74 En rentebytteavtale (swap) er en avtale om bytte av rentebetalingsstrømmer fra flytende til fast, eller omvendt. Målsettingen er å redusere rentekostnader samt skape forutsigbarhet. Prinsippet er slik at lånegiver betaler kommunen en flytende rente tilsvarende 3 måneders Nibor, mens vi betaler lånegiver en fast avtalt rente. Rentebytteavtaler Merkostnad +/merinntekt - 18,4 26,2 16,8 Da avtalene er blitt inngått over tid med vekslende rentenivå er disse swappene pr. dags dato noe dyrere enn om hele porteføljen hadde vært flytende. Som tabellen viser er merkostnaden så langt i år på kr 18,4 mill., som er litt høyere enn i fjor. Som nevnt ovenfor er 2 av avtalene avsluttet, og ytterligere en går ut i år. Dette vil på sikt medføre lavere utgifter. Det er ikke inngått nye rentebytteavtaler siden forrige rapport. Finansreglementet forusetter imidlertid at en del av lånemassen skal være sikret/bundet til enhver tid. Med dagens lave nivåer hvor man kan sikre 10 år under 1,40 vil det være naturlig å vurdere dette nærmere i tiden som kommer. 17

18 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3643 Arkiv: Saksbehandler: Anders Hilsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 80/2016 Planutvalget /2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2016 Miljøutvalget /2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2016 Formannskapet Kommunestyret Tertialrapport Lier Kommune Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i driftsbudsjettet: 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1. Psykososialt kriseteam, beredskap og kvalitet ,- 2. Overføring budsjett fra lønnsreserven ,- Sum , ,- 1. Behovet for ekstrabevilgning skyldes økt aktivitet for psykososialt kriseteam og styrking av kvalitets- og beredskapsområdet i form av en hel stilling. 2. Budsjettjusteringene foreslås finansiert ved overføring av budsjett fra lønnsreserven da denne ligger an til et lite overskudd. Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i investeringsregnskapet til VIVA: 1000 kr. 1. RV23 utskifting av vannledninger i forbindelse med omlegging av riksvei 2. Omdisponering fra «Mindre anlegg vann» (prosjekt 9000) Økt inntekt/ Redusert utgift ,- Økt utgift/ Redusert inntekt ,- Sum , ,- 18

19 1. Eksisterende hovedvannledning mellom Amtmannsvingen og Linnes er svært gammel og det har vært en del driftsproblemer med ledningen. Det er gjort avtale med Statens vegvesen og Glitrevannverket om legging av ny 300 mm ledning i forbindelse med omlegging av RV23. Arbeidet med ny vannledning er planlagt igangsatt høsten 2016 og ferdigstilles i Vannledningsarbeidene må utføres før veianlegget anlegges. Hele prosjektet er estimert til 18,0 mill kr. Prosjektet vil bli gjennomført i entreprisen til Statens vegvesen. Omdisponeringen er en første finansiering. Resten av finansiering vil bli gjort i HP Prosjektet har udisponerte midler som kan omdisponeres. Rådmannens saksutredning: Tertialrapporten beskriver avvik i forhold til budsjett 2016 mens månedsrapporten for september viser økonomiske regnskapsoversikter. Månedsrapporten for september er først klar etter skrivefrist for utvalgsrunden. Rapporten sendes Gruppelederne og legges ut på internettsidene så snart den er klar (ca. 25. september). Vedlegg: 2.tertialrapport

20 2. Tertialrapport

21 Innhold: Innhold:... 2 Innledning... 4 Forslag til budsjettjusteringer... 5 Samfunn... 6 Grunnskole... 8 Barnehage... 9 Helse- og omsorgstjenestene Velferdstjenestene Kultur Infrastruktur - Bygg, VA, Vei Plan/Samfunn Fellestjenester, ledelse og politikk Medarbeidere og organisasjon Økonomi Økonomisk status Investeringer

22 Hvert tertial rapporterer rådmannen til kommunestyret. I hovedtrekk omfatter rapporten en beskrivelse av resultatoppnåelse og økonomisk status som skal danne grunnlag for ev. justeringer i løpet av drifts- og regnskapsåret, samt grunnlag for neste handlingsprogram. Det er Lier kommunes egne retningslinjer som er førende for rapporteringen, med vekt på avvik i resultater og ressursbruk fra hva som ble fastsatt i kommunestyrets vedtatte handlingsprogram og økonomiplan og årsbudsjett Dette betyr blant annet at rapporteringen fra administrativt til politisk nivå skjer i form av en felles rapport, som går til alle hovedutvalg, formannskapet og kommunestyret. Rapporteringen er først og fremst en avviksrapportering og skjer på to hovedområder: Rapportering på politiske oppdrag Rapportering av ressursbruk - jfr. Regnskap og budsjett Tertialrapporten består av to dokumenter Tertialrapporten (dette dokument) - beskriver avvik i forhold til økonomi og rapportering på oppdrag Månedsrapport for august angir faktiske regnskapstall (foreligger ca. 25. sept) 22

23 Innledning Tertialrapporten er et bidrag til kommunestyrets styringsinformasjon; den skal være overkommelig, men samtidig tilstrekkelig til å vurdere situasjonen og grunnlag for evt. tiltak. På bakgrunn av signaler gjennom foregående år er tertialrapportens omfang redusert, først og fremst ved at handlingsprogrammets mål rapporteres kun på års-, og ikke tertialbasis. Økonomien fortsatt i rute Pr. 2. tertial er alle tjenesteområdene i rute. Selv om virksomhetsområdene samlet er i rute, er det virksomheter som overforbruker. Dette veies opp av virksomheter med underforbruk. Dette kan fortsatt endres gjennom den siste perioden av året men foreløpige tall viser at vi ligger an til å treffe på budsjettert netto driftsresultat, Det er positive budsjettavvik så langt i år på skatt og rammetilskudd og lønnsoppgjør. Finanskostnader og pensjon har ingen vesentlige budsjettavvik. Samlet sett kan det bli et overskudd på området. Rådmannen foreslår i tertialrapporten å bevilge nok til psykososialt kriseteam som finansieres med overføring fra lønnsreserven. Rådmannen foreslår også en omdisponering av prosjektmidler for VIVA fra «mindre anlegg vann» til «Utskiftning av vannledninger RV 23». Innflytning Fosshagen Beboerne på Frogner har flyttet til Fosshagen og Gunn Cecilie hadde offisiell åpning av det nye senteret i juni Tertialrapport

24 Forslag til budsjettjusteringer Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i driftsbudsjettet: 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1. Psykososialt kriseteam, beredskap og kvalitet ,- 2. Overføring budsjett fra lønnsreserven ,- Sum , ,- 1. Behovet for ekstrabevilgning skyldes økt aktivitet for psykososialt kriseteam og styrking av kvalitets- og beredskapsområdet i form av en hel stilling. 2. Budsjettjusteringene foreslås finansiert ved overføring av budsjett fra lønnsreserven da denne ligger an til et lite overskudd. Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i investeringsregnskapet til VIVA: 1000 kr. 1. RV23 utskifting av vannledninger i forbindelse med omlegging av riksvei 2. Omdisponering fra «Mindre anlegg vann» (prosjekt 9000) Økt inntekt/ Redusert utgift ,- Økt utgift/ Redusert inntekt ,- Sum , ,- 1. Eksisterende hovedvannledning mellom Amtmannsvingen og Linnes er svært gammel og det har vært en del driftsproblemer med ledningen. Det er gjort avtale med Statens vegvesen og Glitrevannverket om legging av ny 300 mm ledning i forbindelse med omlegging av RV23. Arbeidet med ny vannledning er planlagt igangsatt høsten 2016 og ferdigstilles i Vannledningsarbeidene må utføres før veianlegget anlegges. Hele prosjektet er estimert til 18,0 mill kr. Prosjektet vil bli gjennomført i entreprisen til Statens vegvesen. Omdisponeringen er en første finansiering. Resten av finansiering vil bli gjort i HP Prosjektet har udisponerte midler som kan omdisponeres Tertialrapport

25 Samfunn Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP I arbeid oppdr 2.26 I forbindelse med det pågående arbeidet med ny strategisk næringsplan for Lier etableres en fast samarbeidsgruppe med næringslivet som referansegruppe. Stillingen som næringsrådgiver vurderes utvidet som en del av dette arbeidet. Lier sikres et bedre kollektivtilbud. Det tas kontakt med aktørene Buskerud fylkeskommune som er ansvarlig for kollektivtrafikk og operatørene Ruter, NSB og Brakar. Frist: 2016 HP oppdr 2.27 I arbeid Et administrativt høringsutkast legges ut til høring i september. Planen fremmes for vedtak i kommunestyret i desember I forbindelse med revisjon av energi- og klimaplan innarbeides en handlingsplan mot støy etter forurensningsforskriftens kapittel 5. HP oppdr 2.32 I arbeid Melding om arbeidet kommer i oktober. Andre saker Befolkningsendring Befolkningsveksten i 2. kvartal var på 45 personer mot kun 9 i 1. kvartal ligger fortsatt lavere enn tidligere år. I første halvår 2015 var det 125 personer og i 2014 var det 189 personer. Det er et fødselsoverskudd på 19 og nettoinnflytting på 26 personer. Klima og energi Arbeidet med å få på plass en revidert energi- og klimaplan er godt i gang. Denne kommer til politisk 1.gangsbehandling i november Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen i Lier har bestått av brede utredninger av de ulike alternativene. Det er også gjennomført medvirkningsarbeid og en representativ innbyggerundersøkelse. Samlet beslutningsgrunnlag forelå på nyåret. Formannskapet har vært styringsgruppe for arbeidet, og i formannskapsmøtet 25.2 innstilte styringsgruppa i saken overfor kommunestyret. Saken om kommunereformen ble behandlet i kommunestyret 15.3, der det ble besluttet at Lier skal fortsette som egen kommune. Vedtaket inneholdt en mulighet for å ta spørsmålet opp igjen på et senere tidspunkt hvis det ble dannet nye kommunekonstellasjoner rundt Lier. Dette ble diskutert på et styringsgruppemøte i juni, men vedtaket om å stå alene ble stående. Det har parallelt med prosessen i Lier foregått forhandlinger med Drammen og andre nabokommuner om sammenslåinger. Lier har fulgt disse forhandlingene som observatør Tertialrapport

26 Lierstranda Lier kommune ønsker å inngå en avtale om utarbeidelse av områdeplan Fjordbyen Lierstranda med Eidos eiendomsutvikling AS. Første fase er utarbeidelse av planprogram, som er forutsatt ferdigstilt i løpet av oktober Rådmannen skal i samarbeid med rådmannen i Drammen legge frem en felles sak om modell og arbeidet i plansamarbeidet framover. Områderegulering for nytt sykehus på Brakerøya ble vedtatt i Lier kommunestyre og Drammen Bystyre, henholdsvis 24. mai og 31.mai Neste trinn er utarbeidelse av detaljregulering for området. Dette planarbeidet skal også foregå innenfor plansamarbeidet Drammen og Lier, med planoppstart i Buskerudbypakke 2 Forslag til Buskerudbypakke 2 har vært til behandling i kommunestyret. Det er lagt til grunn at bomsystem kun etableres på grensen mot Drammen og ikke mot Asker. Rv. 23 SSV utarbeider nå forslag til planprogram for kommunedelplan Rv. 23 Linnes - E18 Lianåsen. Det er ventet at forslag til planprogram kan behandles politisk 4. kvartal Folkehelse Sunne og aktive Liunger er liermodellen for fysisk aktivitet og gode matvaner i barnehage og skole. Høsten 2016 etablerer 3 skoler og 8 barnehager modellen. Friskliv Lier er et tverrsektorielt samarbeid om helsefremmende levevaner til grupper med behov for tilrettelegging. Høsten 2016 utvikles særlig tilbudet for barn og unge Tertialrapport

27 Grunnskole Status økonomi De fleste skolene, og PPT, ligger greit i rute ved 2.tertial. Hegg skole sliter med et økonomisk avvik for våren, og ligger 8 % over budsjett. Det forventes at avviket reduseres, men usikkert om de klarer å holde budsjettet. Fellesområdet for skole (skoleskyss, kompetanseutvikling, kjøp/salg mellom kommuner mv.) ligger også i rute per 2.tertial. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP Fullført oppd 2.5 Før omleggingen av finansiering innen grunnskolen iverksettes må effekt og konsekvenser vurderes nærmere. Det skal foreligge en grundig gjennomgang som inkluderer og ivaretar pedagogiske, organisatoriske, administrative, økonomiske og kvalitetsmessige hensyn. Arbeidet med dette påbegynnes umiddelbart og klargjøres for politisk behandling i løpet av februar Dette av hensyn til skolenes egen planlegging. En omlegging følges opp nøye og evalueres politisk gjennom Tjenesteutvalget (Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget i neste kommunestyreperiode) og administrativt av Rådmannen. Barneskolekretsene skal opprettholdes. Det legges inn en buffer for å håndtere en elevtallsøkning i perioden. Arbeidet med trafikksikkerhetsopplæring i skolen fokuseres i skoleåret 2016/17. Det vurderes å utarbeide en egen «Barnas transportplan». HP oppdr 2.16 Modell med klasseressurs hvor klassedeling skjer ved 26 elever ble innført fra august Lier kommune har fått midler fra Udir. for høst Disse er øremerket til lærerstillinger på trinn ved skoler hvor vi har store gruppestørrelser (over landsgjennomsnittet) Behovet for barnas trafikkplan ses i sammenheng med behov for andre plandokument Det legges til rette for utrulling med lokale tilpasninger av «Sunne og aktive liunger» i alle skolene etter modell fra Sylling og Oddevall. Rådmannen tar initiativ til å øke fokus på skolemiljø med den hensikt å bekjempe tradisjonell og digital mobbing. HP oppdr 2.17 HP oppdr 2.19 I arbeid I arbeid Utrulling starter med analyse og planlegging januar 2017 på noen skoler. Heia skole har startet denne høsten. Undersøkelsen «Spekter» innført som kartleggingsverktøy på alle skolene for å avdekke mobbing og iverksette tiltak. Internt tilsyn gjennomført på 2 skoler og erfaringene ble delt med alle skolene på faglig arena i august. Kvalitetsplan for lierskolen er under utarbeidelse og skal foreligge i januar De vedtatte fokusområdene er: 1. Dybdelæring med fokus på norsk, matematikk og engelsk.2. Sunne og aktive liunger med fokus på bevegelsesglede, sunne matvaner og elevenes psykososiale læringsmiljø Tertialrapport

28 Barnehage Status økonomi De kommunale barnehagene ligger noe over budsjett per 2.tertial, men det forventes ikke å bli store avvik for året. Fellesområdet ligger 2,7 mill. over budsjett per 2.tertial. Det er stor usikkerhet knyttet til den største posten, kommunalt tilskudd til private barnehager. Tilskuddet øker betraktelig fra tellepunktet 1.mai, mens det vanligvis reduseres noe fra tellepunktet 1.september. Det er satt en foreløpig prognose på + 1 mill. kr for året, men det er vanskelig å gi en god prognose før tellepunkt september er ferdig. Det vil også bli et merforbruk for moderasjonsordningen for familier med lav inntekt. Kommunen følger den statlige ordningen, og fra august i år ble denne endret slik at flere familier får redusert pris i barnehage. Den nest største posten under fellesområdet, «Tilrettelagte tiltak», er i rute. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar Det legges frem en egen sak om fastsettelse av normtall for utvikling av kvaliteten i barnehagene som f.eks bemanningsnorm, formelt kompetansenivå, ansenitet m.m. Denne skal inkludere forslag til en kompensasjonsordning basert på objektive kriterier for barnehagene. Dagens ordning med mulighet til å søke tilleggsbevilgning bortfaller. Frist HP oppdr 2.7 I arbeid Saken legges frem for GBK i september Det er et mål å utnytte eksisterende kapasitet før nye barnehager bygges. HP oppdr 2.8 I arbeid Svares ut i 2. tertial etter hovedopptak Andre saker Kompetanseplan for barnehagene i Lier for perioden er utarbeidet Tertialrapport

29 Helse- og omsorgstjenestene Status økonomi Helse og omsorgstjenestene er inne i en periode med flytting og omlegging på flere områder. Avvikstallene i denne perioden er derfor preget av situasjonen. Samlet sett ligger helse og omsorg an til et overforbruk. Størrelsen på overforbruket er usikkert da det gjenstår arbeid med å få oversikt over nivået på normaldrift og de ekstraordinære kostnadene. Nøstehagen Nøstehagen har ligget i overkant av budsjett gjennom året og har hatt et høyt sykefravær. Er nå i ferd med å organisere de nye KAD (kommunale akutte døgnplasser) plassene, og har hatt en del innkjøp og tilpasninger som gjør at avvikstallet er usikkert. Liertun Liertun ligger over budsjett. Det har vært behov for ekstrabemanning grunnet flere pasienter med mye utagering grunnet dobbeltdiagnoser (demens/psykiatri). Det har også påløpt ekstrautgifter til overtid og innleie av ekstra personell pga lav sykepleiedekning. Samtidig er de i ferd med å planlegge og etablere flere sykehjemsplasser i lokalene etter Rehabiliteringsavdelingen. Dette for å fjerne de siste dobbeltrommene og for å kompensere for reduksjonen i antall sykehjemsplasser som oppsto ved oppstart av Fosshagen. Ligger 0,7 mill. kr over budsjett. Fosshagen I løpet av 2. tertial har virksomheter blitt flyttet og slått sammen til Fosshagen. Det har påløpt en del ekstrakostnader i forbindelse med flyttingen som ekstrabemanning ved uro hos pasienter, ekstra bemanning for utbedring av tekniske løsninger, opplæring osv. Driften på Fosshagen er basert på rammene til Rehabilitering, Frogner sykehjem og en andel av rammene fra bofellesskap for personer med demens (Frogner bofellesskap). Bemanningsplanene er klare, men det gjenstår noe erfaringsinnhenting før driftskostnadene er gjennomgått. Kalkylene for Fosshagen, etter at bemanningsplaner og driften er kommet i gang, ca. 1 mill. over budsjett. Inkludert i avvikssummen er tidligere meldt overforbruk på Rehabilitering. Det arbeides med å finne løsning for dette. I tillegg tilkommer de ekstraordinære kostnadene ved flytting som det nå arbeides med å få oversikt over. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten ble slått sammen og flyttet 1. tertial. Det er påløpt noe ekstraordinære kostnader i forhold til flyttingen. Et høyt sykefravær, økt overtidsbruk og en betydelig økning i antall brukere gjør at de ligger an til et overforbruk rundt 1 mill. kr. Det er iverksatt arbeid for å redusere overforbruket. Bofellesskap for personer med demens Ca. 40 % av virksomheten er overført til Fosshagen. Etter overføringen kan det se ut som om rammene er snaue i forhold til gjenværende aktivitet, samtidig som Tertialrapport

30 virksomheten har et høyt sykefravær. Ligger ca. 1 mill. kr over budsjett. Kjøp av plasser Det har vært behov for å kjøpe noen sykehjemsplasser i flytteperioden. Dette har medført et overforbruk i forhold til budsjett på ca. 0,7 mill. kr. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP Under oppd 2.11 arbeid Det foretas en vurdering av om kommunen direkte eller gjennom ulike tjenestekonsesjoner kan tilby tilleggstjenester innen omsorgssektoren. Frist: i løpet av 1. halvår Rådmannen legger frem en egen sak om en helhetlig mestrings og medisinsk rehabiliteringsplan som omfatter alle grupper og i alle aldre i løpet av HP oppdr 2.21 Under arbeid Avventer politisk behandling av strategiske valg for helse-og omsorgssektoren som behandles i september. Deretter legges saken frem i november Fullført pilotprosjekt i samarbeid med KS om hverdagsrehabilitering. Rapporten kommer som politisk melding til HSO utvalget i september. Arbeidet med en helhetlig plan er påbegynt Tertialrapport

31 Velferdstjenestene Status økonomi Det er overforbruk i enkelte virksomheter, men underforbruk andre steder. Samlet sett ligger Velferdstjenestene an til å gå i balanse ved årets slutt. Virksomheter som melder om budsjettavvik: Habilitering kjøp av plass 3 mill. kr. Barnevern økte omsorgstiltak Nav 4 mill. kr, hovedsakelig sosialhjelp Nav Sosialtjenesten har flyttet til nye lokaler og er i ferd med en omorganisering av tjenestene. Selv om det fortsatt ligger an til et overforbruk på sosialhjelpen er det faktiske forbruket pr. 2. tertial lavere enn tilsvarende periode i Det har vært et stort fokus på sosialhjelpsutgiftene, og noen indikatorer har en positiv trend. I analysearbeidet er det konstatert at en utfordring er høy andel sosialhjelpsmottakere. Et resultat av arbeidet så langt er at flere er ute av ordningen eller overført til statlig ytelse. Kommunen og NAV fortsetter dette arbeidet. Vi vil komme tilbake med en egen melding om dette når arbeidet er fullført og før utgangen av året. Mennesker med nedsatt funksjonshemming Både innen Habilitering og bofellesskap for funksjonshemmede har det vært endringer av brukere og i bemanning. En del av de økte kostnader vil bli dekket av tilskudd for ressurskrevende tjenester. Det gjenstår noe arbeid før kalkylene for disse forholdene er klare. Samlet sett vil tjenesteområdet klare å håndtere evt. avvik på området i år. Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten har vært under etablering i år. Budsjettene er ikke justert for økt mottak og tjenesten fremstår med avvik. Utfra kalkyler forventes tjenesten å gå i balanse. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP I arbeid oppdrag 2.12 Arbeidet med å redusere kostnader knyttet til sosialhjelpskostnader gjennom NAV intensiveres gjennom vedtatt handlingsplan. Det skal innføres oppmøte- og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere i samsvar med fremlagt lovendringsforslag. Informasjon om ulike tiltak iverksettes. Arbeidet har startet, se beskrivelse under status økonomi Tertialrapport

32 Rådmannen oppretter en egen stilling som sysselsettingskoordinator som skal arbeide som kontakt mellom næringsliv, frivillighet og kommune for å sikre at flyktninger raskt kommer ut i arbeidslivet. HP oppdr 2.23 Fullført Stillingen som sysselsettingskoordinator er besatt og koordinatoren har vært i gang i to uker. Koordinatoren har allerede etablert god samhandling med Flyktningetjenesten. Statlige midler til økt innsats for skolehelse/helsestasjon ses i sammenheng med økt innsats helsesøster/ungdomslege. HP oppdrag 2.25 Fullført Statlige midler er brukt til å ansette 1, 3 årsverk til helsesøster i skolehelsetjenesten/helsestasjon. Resten av midlene er benyttet til å justere stillingsstørrelser slik at flere har fått en høyre stillingsprosent. Andre saker Virksomhetene habilitering, psykisk helse og rus samt helsetjenesten fortsetter arbeidet med omorganisering for å styrke samhandling, effektiv ressursutnyttelse og tydelig ledelse. Arbeid med tjenesteanalyse for velferdsområdet er godt i gang. Samlingen ble lagt opp i samarbeid med HR og NAV. Utfordringer og virkemidler var i fokus. Helsetjenesten og barnevernet har etablert et tydeligere samarbeid med felles fokus på lavterskel tilbud Tertialrapport

33 Kultur Status økonomi Kulturvirksomhetene er i rute. Det meldes ikke om overforbruk. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP I arbeid oppd 2.15 I forbindelse med drift av ny kulturscene må det fokuseres på tiltak som bedrer inntjeningen. Det opprettes et eget brukerutvalg for Lierhallen som kan gi verdifulle innspill til et bedre tilbud og drift av hallen. Frist Det utredes muligheten for et eget aktivitetskort for barn/ungdom. Frist Det planlegges en markering av 300-års jubileum for slaget på Gjellebekk i I den forbindelse ses det nærmere på hvordan kommunen kan bidra til å hedre forfatter og historikeren Leif Hamre. Det opprettes en deltidsstilling som miljøarbeider ved Hegg gamle skole/musikkverkstedet for å styrke samarbeidet mellom ulike kulturaktiviteter for ungdom og hjelpetjenestene. Rådmannen utreder en ordning med det formål å gi støtte til enkeltprosjekter og arrangementer initiert av og for barn og unge. Lier har en sterk frivillig sektor. Det arbeides videre med å sikre en god dialog og tilrettelegging for at denne ressursen kan brukes på en god måte innen områder som omsorg og undervisning. HP oppdr 2.11 HP oppdr 2.12 HP oppdr 2.13 HP oppdr 2.14 HP oppdr 2.15 HP oppdr 2.22 Fullført I arbeid Fullført Fullført I arbeid I arbeid Rammene for 2015 tok ikke hensyn til oppstartskostnader som forutsatt fra virksomheten, men det arbeides kontinuerlig med oppdraget. Vedtak i GBK om brukerutvalg i august. Samordnes med utredning som også ser på hvordan Buskerud fylkeskommune løser etablering av kulturkort for ungdom Markering gjennomført Sak kommer til høsten Mange involvert. Fagsjefene deltar i arbeidet som skal ende opp i LKs frivillighetspolitikk. Legges fram til behandling til høsten. Det er også mange konkrete samarbeidsprosjekter på gang Tertialrapport

34 Infrastruktur - Bygg, VA, Vei Status økonomi Lier Eiendomsselskap er i rute. Det meldes ikke om overforbruk. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP I arbeid oppdr 2.3 Det igangsettes planarbeid for utbygging av gangog sykkelveier iht. vedtatt prioriteringsliste med særlig vekt på skoleveier. Kommunen inngår i forhandlinger med Fylkeskommunen/Statens Vegvesen om mulig forskuttering. Egen gangveiforbindelse mellom Hennumtorget og Nordal skole inngår i arbeidet. Miljøutvalget er styringsgruppe. Samordnet med: Rådmannen utreder investeringstiltak for å sikre skoleveier slik at skyssgodtgjøring kan reduseres (kost/nytte-analyse) inkl. folkehelseperspektivet. HP oppdr 2.12 I arbeid I arbeidet med temaplan vei innarbeides en kartlegging av gjenstående gang/sykkelveier for å sikre helhetlig gang- og sykkelveinett i Lier. Planen skal kartlegge behov for reguleringsplaner, grunnerverv og hvordan statlige tilskuddsordninger kan utnyttes. Gangvei Hennumtorget/Nordal vil vurderes i kartleggingsprosjektet for gjenstående gang/sykkelveier. Videre foregår det prosjektering av gangveien mellom Bilbo og Linjeveien, prosjekteier er Statens vegvesen og VIVA står for veilys. Gangvei Bilbo- Linjeveien. Sistnevnte er forventet sluttført i løpet av Trafikksikkerhetssituasjonen rundt Grøttegata vurderes ved rullering av kommunens trafikksikkerhetsplan og i sammenheng med bevilgning i investeringsbudsjettet. Det utarbeides en tilstandsrapport for Hallingstad og Tranby skoler i løpet av I arbeidet med temaplan vei innarbeides en kartlegging av gjenstående gang/sykkelveier for å sikre et helhetlig og komplett gang- og sykkelveinett i Lier. Planen skal kartlegge behov for arbeid med reguleringsplaner, grunnerverv og hvordan statlige tilskuddsordninger kan utnyttes. Frist: 1. oktober HP oppd 2.23 HP oppdr 2.18 HP oppdr 2.29 Under planlegging I arbeid I arbeid Grøttegata var oppført i trafikksikkerhetsplan med oppsett av autovern. Dette er tatt ut av planen nå som det er bevilget egne midler. Det som gjenstår er å vurdere ny trase for Grøttegata som går over mindre rasutsatte områder. Noe av bevilgningen er tenkt benyttet til en slik vurdering. Oversendt Lier eiendomsselskap. Kartlegging pågår og det arbeides mot at planen skal ferdigstilles innen 1. oktober Tertialrapport

35 Det utarbeides en egen gatebruksplan for Sylling sentrum i løpet av HP oppdr 2.30 I arbeid Gatebruksplan tas gjennom hovedplanarbeidet. Bevilgningen til oppgradering av veilys til LED stilles foreløpig i bero inntil det foreligger en samlet plan for hvordan dette kan gjøres på en hensiktsmessig måte. Planarbeidet skal gjennomføres i løpet av 2016 som en del av hovedplan vei. HP oppdr 2.33 I arbeid Veilys vil bli omtalt i eget kapittel i hovedplanen. Det arbeides mot at planen skal ferdigstillen innen 1. oktober. Andre saker Etter dialog med kommunen planlegges kvartalsvis fakturering gjennomført fra årsskiftet 2016/2017 for vann og avløp Tertialrapport

36 Plan/Samfunn Status økonomi Samfunnsvirksomhetene er i rute. Det meldes ikke om overforbruk. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP oppd 2.20 Kommunens eiendom «Klinkenberghagan» er frigitt til boligformål i ny kommuneplan. Området søkes avhendet til utbyggere på den økonomisk mest fordelaktige måten. Det utredes mulighet for bruk av ny teknologi for varmegjenvinning i veksthus i Lier med det mål å oppnå lønnsom og bærekraftig helårsdrift av fruktog grønnsakproduksjon. Dette for å gjøre Lier i bedre stand til å levere frisk mat hele året uten stort klimaavtrykk. Landbrukskontoret bes om å kartlegge tilgjengelig teknologi og søke samarbeid med landbruksnæringen. Det legges frem en egen sak om muligheten til å etablere en Mathall i Ytre-Lier i tilknytning til E-18 i samarbeid med næringen. Fylkeskommunens eiendom Søndre Linnesvollen kan være aktuell. HP oppdr 2.28 HP oppdr 2.31 I arbeid Saken er oversendt Lier eiendomsselskap KF som rapporterer status for arbeidet I arbeid I arbeid i egen sak/melding i oktober. Kartleggingsarbeidet og dialog med landbruksnæringen pågår Tertialrapport

37 Fellestjenester, ledelse og politikk Status økonomi Fellestjenestene er i rute. Det meldes ikke om overforbruk. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP I arbeid oppdr 2.10 Rådmannen øker innsatsen for å redusere sykefraværet. Måltall for nærvær i 2016 settes til 95 %. I arbeidet vektlegges den enkelte leders ansvar for å følge opp sykefravær gjennom tett oppfølging av hver enkelt arbeidstager. Dette gjelder også for å unngå mobbing på arbeidsplassen. Nødvendig oppfølgingssystemer anskaffes og sykefraværet rapporteres hver måned ifm månedsrapporten. Økt fokus på nærværsarbeid med strakstiltak som 10- punktsliste ved sykefravær er distribuert til hele organisasjonen. Løpende fokus ved virksomhetene og tett samarbeid med arbeidslivssenteret, bedriftshelsetjenesten og Frisklivssentralen. Handlingsplan for nærvær er godt i gang, det er gjennomført møter i LMUene og utkast til planen ble gjennomgått i AMU i september. Handlingsplanen ferdigstilles høsten 2016 Som følge av at Arbeidssenteret er fusjonert med Lier ASVO, VIVA IKS og Lier Drift er skilt ut som eget selskap medfører dette redusert behov for administrative tjenester/stab/støtte i den kommunale administrasjon. Lokaler kan frigjøres eller fremleies til de nye enhetene. Innsparingen knyttet til redusert behov for administrative tjenester/stab/støtte og fremleie kvantifiseres og fremkommer i handlingsprogram og regnskap. Dette må ses i sammenheng med punkt 2.18 i HP For å redusere behovet for administrative tjenester gjennomgår Rådmannen kommunens ulike tildelingsordninger med sikte på forenkling. Frist 1. halvår HP oppd 2.17 HP oppd 2.20 I arbeid I arbeid Rapporten/verktøyet for sykefraværsrapportering er gjennomgått og forbedret, sykefravær rapporteres månedlig Arbeidet er startet opp. Sees i sammenheng med generell innsparing i Hp arbeidet. Kartleggingsarbeidet pågår, det forberedes egen sak om dette for behandling innen utgangen av Tertialrapport

38 For å tiltrekke seg kvalifiserte og engasjerte medarbeidere og sikre god rekruttering iverksettes følgende tiltak: Økt bruk av alternative turnusordninger, Tilrettelegging for flere heltidsstillinger, Utarbeide kompetanseplan og kartlegge behov for etterutdanning i hver virksomhet, Styrke lærlingeordningen og økt bruk av praksisplasser, Fokus på ulike støtteordninger fra NAV som f.eks TULT for å kunne gi personer med redusert arbeidskapasitet et tilbud. Lier kommune deltar i en rekke samarbeidsorgan alt fra Vestregionen og Buskerudbyen til Oslo og omland friluftsråd med ulik finansiering. Rådmannen legger frem en egen kost/nytteanalyse som viser direkte og indirekte kostnader knyttet til arbeidet med disse. For å sikre effektiv drift av selskaper som leverer tjenester etter selvkost må det sikres bedre eierstyring og økt bruk av forvaltningsrevisjon. I 2016 vil en spesielt sette fokus på interkommunale selskaper (IKS). HP oppdr 2.9 HP oppdr 2.34 HP oppdr 2.35 I arbeid I arbeid I arbeid Arbeidet er i gang og det jobbes med å finne gode prosesser og løsninger i samarbeid med fagforeningene. Liste over de vesentligste samarbeid er laget og det jobbes med å fremskaffe finansiell informasjon for de enkelte. Plan for selskapskontroll med overordnet analyse ble behandlet i kommunestyret i september Tertialrapport

39 Medarbeidere og organisasjon Nærvær, sykefravær Det legemeldte sykefraværet i 2. kvartal 2016 utgjorde 8,5 %. Nærværet er på 91,5% Måltallet er 95%. Det er nedsatt en undergruppe av AMU som skal levere Handlingsplan for intensivert nærvær. Tariff 2016 Sentrale forhandlinger 2016 er gjennomført. Lokale forhandlinger gjennomføres uke 38. Medarbeiderundersøkelse Rådmannen har besluttet overgang til KS`s nye medarbeiderundersøkelse: 10-faktor. Her legges stor vekt på ledelse og faktorene Motivasjon, Mestring og Mening. Første gang i Arbeidsgiverpolitisk plattform HR-enheten har lansert ny personal- og lederhåndbok, også som app, samt ny nettbok for introduksjon av nye medarbeidere. Videre arbeides det med strategier for rekruttering-, kompetanse- og livsfasepolitikk. Lærlinger: Målsettingen om 1 lærling pr 1000 innbyggere er oppnådd, og Lier kommune ble kåret til årets lærlingbedrift i Buskerud i Vi satser videre på høy kvalitet i lærlingeoppfølgingen og ytterligere styrking. Ledere Kommunens ressursgruppe for rådgivning i den nylig etablerte innovasjons- og forbedringsmetodikken er i gang. Lederarenaene med faste lederforum, ledelsesfagdager og faglige arenaer på de ulike tjenesteområdene løper etter planen. Hensikten er å styrke styringsdialogen, samhandling og å heve felles lederkompetanse på aktuelle fagområder Tertialrapport

40 Økonomi Tertialrapporten beskriver meldte avvik i forhold til budsjett, regnskapstallene legges frem i månedsrapporten for august. (foreligger ca. 25.september). Månedsrapporten for april blir utvidet med mer detaljerte oversikter enn ved normal månedsrapportering. Økonomisk status Alle tjenesteområdene ligger i balanse pr. 2. tertial. Helse/omsorg og Velferd har virksomheter som ligger over budsjett, samtidig er det underforbruk andre steder som veier opp pr. 1. tertial. Det er usikkert om denne trenden fortsetter, og det er meldt behov for kjøp av plasser. Disse områdene er under omstilling noe som gir en noe høyere usikkerhet i forhold til kostnader i omstillingsfasen. Det er noe positive signaler i forhold til frie inntekter (skatt og rammetilskudd), lønnsoppgjør og pensjon. Rådmannen tror derfor budsjettrammene samlet sett vil holde. Det kan i beste fall også bli overskudd på disse områdene. Rådmannen foreslår i tertialrapporten å bevilge opp ,- nok som finansieres med overføring fra lønnsreserven da denne ligger an til et overskudd. Tall i 1000 kr. Psykososialt kriseteam, beredskap og kvalitet 500 Fellesområdet Pensjon Totalt sett er budsjettet noe høyere enn de siste aktuarberegningene. Måten pensjonen regnskapsføres på, gjør at pensjonsavvik inngår i avviksmeldingene til tjenesteområdene. I praksis medfører dette at det kan bli avvik på fellesområdet når pensjonen avregnes på slutten av året. Pr. 1. tertial tilsier prognosen fra aktuar at pensjonen ender med en mindreutgift. Det er knyttet stor usikkerhet til denne prognosen. Per 2. tertial foreligger det ikke ny informasjon fra aktuar. Skatt og rammetilskudd Pr. 2. tertial er skatteinngangen for Lier i overkant av budsjett. Etter 1. tertial lå vi an til et overskudd på 3 mill. kr. Dette ser ut til å bli noe høyere basert på skatteinngangen for august. Renter Rentesituasjonen er stabil, dagens prognose indikerer at det ikke vil forekomme vesentlige avvik mot budsjett. Lønnsoppgjør Fellesoppgjøret for KS området er ferdig, og lokale forhandlinger i kap 5 og 3 gjennomføres i september. Det sentrale fellesoppgjøret har blitt noe lavere enn det som lå til grunn i statsbudsjettet, og det forventes et overskudd på området Tertialrapport

41 Netto driftsresultat Totalt for kommunen med de tilhørende over-/underforbrukene på virksomhetene, er det ingenting som tyder på vesentlig avvik mot budsjettert netto driftsresultat. Investeringer Rapportering på investeringsprosjekt Oversikt over de største investeringsprosjektene ligger vedlagt (vedlegg 1). (VIVA sin rapportering på investeringsprosjekter fremkommer av deres månedsrapport som blir ettersendt rundt 25. september til gruppelederne). Nytt sykehjem Prøvedrift pågår. Se forøvrig status i vedlegget. Rapportering VIVA Rapportering fra VIVA ligger som vedlegg 2. VIVA sin månedsrapport for august sendes gruppelederne sammen med Lier kommune sin månedsrapport rundt. 25.september. I andre tertial foreslår VIVA omdisponering av midler mellom prosjekter. Se pkt. 1. og 2. under innspill budsjettjusteringer for investeringer Tertialrapport

42 Vedlegg 1: Tabell med status for de største investeringsprosjektene som er i gang Prosj.nr Prosjekt Bevilget tom 2016 Bygg Bevilgn. Ut over 2016 Sum bevilget Brukt Prognose Utføres Fullf.g r. % Hva som gjøres Kommentarer 9228 SD-anlegg Installere sentral driftsstyring på bygg. Arbeidet vil fortsette ENØK-tiltak iht utredning Diverse ENØK-tiltak på bygg Planlegging og gjennomføring av ENØK-tiltak pågår. Arbeidet vil fortsette også i Hegg skole Ny Hegg skole Ferdig. Full overtakelse 1/7-16. Reklamasjonsavsetning 1% av byggekost. Avsetning for ervervelse av festetomt medtatt Oddevall skole, vent.anlegg Nytt ventilasjonsanlegg Prosjektering. Samordnes med prosjektnr Liertun sykehjem, renovering fasader Renovering av fasader og balkonger, samt energireduserende tiltak. Diverse avklaringer pågår fortsatt og nye utredniger er på gang Nytt sykehjem inkl Justering ihht sak 44/2014 i FS, inventar Bygge nytt sykehjem til erstatning for Frogner sykehjem. Flytting Prøvedriftsperiode. Reklamasjonsavsetning 1% av byggekost. av eks rehab-avdeling fra Liertun. Flytting av kommunens Avsetning for arkitektonisk prosjektering av ny fløy innenfor dagsenter for demensomsorg og rehab.lager.innkjøp av inventar byggeområde medtatt. til Fosshagen 9497 Justering ihht sak 44/2014 i FS, inventar Samordnes med prosjekt (24 MNOK som er vedtatt for prosjekt 9497, ligger inne i midlene i prosjekt Ihht sak 44/2014 i FS, velferdsteknologi Innkjøp av velferdsteknologi Trådløst nett: 2/3 ferdig. Digitalt nattilsyn er i drift. Uttesting av velferdsteknologi hos brukere hjemme og i testleilighet er i gang. Lokaliseringsteknologi og sikring dører Fosshagen er godt i gang. Det jobbes også med andre virksomheter Sylling barneskole - nytt ventilasjonsanlegg Utbedring av ventilasjonsanlegg Søkes tilleggsbevilget 2,8 mill i HP 19 (økt omfang) 9239 Miljøtiltak - omlegging fra fyringsolje Omlegging til alternativ varmekilde Videre vurderinger og arbeid pågår. Oljekjel på Haugestad er fjernet. Oljekjel på Nøstehagen fjernes Oddevall skole. Ventilasjonsanlegg Nytt ventilasjonsanlegg Noen ekstraarbeider vil pågå i Tranby skole. Tilrettelegge for miljøverksted Ombygning og tilrettelegging for miljøverksted Arbeidet er ferdig. Sluttfakturering pågår Egge skole. Ventilasjonsanlegg Fase 1 er ny ventilasjon gml bygg og gymmsal. Fase 2 er Fase 1 er ferdig. Søkes tilleggsbevilget 7,5 mill i HP 2020 oppgradering av admbygg i Stoppen skole. Oppgradere for velkomstklasse Høvik uavklart Ikke avklart 9547 Liertun - Oppgradering generell Nødvendig oppgradering inntil avvikling Arbeiden gjennomføres løpende med hensyn til bygningens drift 9499 Mulighetsstudie Fosshagen Fase Utarbeide rapport mulighetsstudie. Rapport er utarbeidet for politisk behandling Tertial Oppgradering bygg Hjemmetjenesten Oppgradering m-bygget for hjemmetjenesten Arbeidet er ferdig. Sluttfakturering pågår Utbedring Eikeliveien bofellesskap - krav til arbeidsmiljø Vedtatt, ikke bestilt LEKF 9549 Oppgradering Gifstadbakken Vedtatt sak 48/2016. Ikke bestilt LEKF 9303 Oppgradering ihht. Tilstandsanalyse og tiltaksplan jf bud løpende 50 Eventuell underforbruk videreføres i påløpende tiltaksplaner 9244 Rådhuset - Oppgradere undertavler Elektrotavler oppgraderes Arbeidet pågår 9514 Hegsbro. Oppgradering Ombygg av sal og nye wc. Etablering av ventilasjon. Søkes tilleggsbevilget 1,5 mill i HP 17 (økt omfang) Tertialrapport

43 Vedlegg 2: VIVA IKS RAPPORTERING 2. TERTIAL 2016 LIER KOMMUNE Tertialrapport

44 RESULTATRAPPORTERING 2. TERTIAL 2016 Årsbudsjett Periode- Periode- Periode- Prognose Årsbudsjett Periode- Periode- Periode- Prognose 2016 regnskap budsjett avvik årsavvik 2016 regnskap budsjett avvik årsavvik (alle tall i hele tusen kr.) VA-tjenester Vei-tjenester Driftsinntekter Avgifter vann og avløp Tilskudd fra kommuner/andre Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Lønnskostnader Avskrivninger Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansposter Resultat 1.tertial Når det gjelder vann- og avløpsinntektene så er de budsjettert og periodisert ut fra de grunndataene og beregningene som lå til grunn i selvkostkalkylen høsten Pr. første halvår viser regnskapet at de fakturerte forbruksavgiftene basert på a konto grunnlag og avregning for 2015, ligger noe over budsjett. Prognosen for året er en økning i gebyrinntektene på 2,1 mill.kr. Antall nye tilknytninger ligger noe under budsjett pr. første halvår Prognosen for året er nær det som er lagt til grunn i budsjettet. Det er budsjettert med 100 nye tilknytninger på vann- og på avløp. På kostnadssiden er det så langt ikke grunnlag for å konkretisere et evt. mindreforbruk inn i prognosen. Innenfor vei-tjenestene ligger annen driftsinntekt noe under budsjett. Aktiviteten her forventes å ta seg opp ut over høsten slik at budsjettet blir nådd. På kostnadssiden er det hovedsakelig kostnader til brøyting/strøing som ligger høyere enn budsjett. Dette har mest sammenheng med periodisering av budsjett og forventes å balansere ved årets utgang. Samlet sett forventes vei-tjenestene å gå i balanse Tertialrapport

45 RAPPORTERING MÅLOPPNÅELSE Evaluering Viva IKS I 1.tertialrapport meldte selskapet om nødvendige organisatoriske endringer for å være bedre rustet til å nå målene om å drive kostnadseffektivt, brukervennlig, miljørettet og forbedre gjennomføringskraften. Endringene er nå godt i gang og vi ser klare forbedringer på flere områder: Egen kundeavdeling har gitt oss økt fokus på kunder og våre tjenester til kundene, slik som søknadsbehandling og responstid. Vi har i 2. tertial hentet inn stort etterslep på fakturering av tilkoblingsgebyr.(røyken) Det er på nåværende tidspunkt vanskelig å dokumentere, men vi opplever flere positive tilbakemeldinger fra kunder. Vi har jobbet med å definere alle leveranser og prosesser i selskapet. Dette har bidratt til prosessforbedring og tydeliggjøring av roller og ansvar, økt likebehandling samt økt forståelse for viktigheten av alle funksjoner i selskapet. Etablering av egen enhet for å ivareta dialogen mot kommune og overordnete planprosesser har bidratt til en god dialog mot oppdragsgivere. Selskapet er fortsatt i omstilling og jobber med forbedringer på en rekke områder, slik som: Utvikling og oppbygging av metodikk, kompetanse og kapasitet innenfor prosjekt og investering for å møte de utfordringene vi ser kommer i kommunene i årene fremover. Utfordringene er godt beskrevet i hovedplaner med tilhørende tiltaksplaner. Forbedring av kvalitet i alle prosesser i selskapet, herunder prosessforbedring. Utarbeide rutinebeskrivelser og implementering av avvikssystem. Vi ser at enheten Plan og Styring spiller en viktig rolle i samhandlingen med kommunene. Det vil fortsatt være vesentlig å forbedre denne dialogen. Lederutvikling med fokus på rolleforståelse, ansvar og myndighet. Etablering av ny vaktordning for å sikre effektiv ressursbruk og god beredskap. Vi er fortsatt i en oppbyggingsfase, og rekruttering av kritisk kompetanse vil fortsette. Arbeidet gjøres i samarbeid med selskapets tillitsvalgte. En viktig oppgave for alle avdelinger vil være å etablere måleindikatorer slik at vi til enhver tid rapporterer ut fra forutsatte mål på forbedring av våre leveranser. For 2017 vil Viva IKS rapportere på selskapets målindikatorer, i tråd med målene satt i strategiske planer og av eierne i felleskap. Viva IKS rapporterer på disse målene i tertialrapporter og årsrapporter Tertialrapport

46 Mål I Handlingsprogrammets pkt er det satt følgende mål for tjenesteområdet: Sikre riktig kompetanse og tilstrekkelig kapasitet på tjenesteområdet Etablere og ta i bruk oppdaterte, langsiktige planer på alle områder Tydelig helse og miljøfokus gjennom økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet samt redusert forbruk. Kompetanse og kapasitet Gjennom en aktiv personalpolitikk skal det innenfor tjenesteområdet være attraktive arbeidsgivere, både i virksomhetene og i selskapene kommunen er eier av. Fokus skal være på å rekruttere, beholde og videreutvikle personalet med riktig kompetanse og engasjement. Som en viktig del av personalpolitikken er det utformet lønnspolitiske retningslinjer. Ny organisering av Viva IKS har medført opprettelse av flere nye funksjoner. Medarbeidere til de nye funksjonene er i første rekke forsøkt rekruttert internt. Organisasjonen ser det som viktig å gi utviklingsmuligheter for egne ansatte. For enkelte av funksjonene har det ikke lykkes med intern rekruttering og det er rekruttert eksternt personell. Midlertidig er det gjort noe innleie for å fylle enkelte vitale funksjoner. Kapasiteten og organiseringen av Prosjektavdelingen vurderes. Det er stort fokus på å tilpasse avdelingen til oppdragsmengden. Planer Vedlikeholdsetterslepet er stort og økende. Mye av drikkevannet og avløpsvannet når ikke fram til hhv abonnenter og renseanlegg. I tillegg kommer fremmedvann inn på avløpsnettet. Det holdes høy takt på fornyelse av VA-infrastrukturen. Som en kommune i sterk vekst, er det viktig å sikre kapasitet for framtidige utbygginger innenfor alle områder. Det stilles derfor store krav til kartlegging, systematisk planlegging og gjennomføring. Det arbeides med hovedplaner innenfor vann, avløp og vei. Planene skal vedtas i løpet av Tiltaksplanene for vann og avløp, som er en del av hovedplanen, er benyttet i forbindelse med utarbeidelse av handlingsprogrammet for Forslaget til investeringsprogram for Lier kommune er meget ambisiøst og stiller store krav til Viva IKS for gjennomføring. Helse og miljøfokus Lier kommune har hatt stort fokus på energieffektivisering og tatt ut gevinster innen både miljø og økonomi. Det skal fortsatt være et fokusområde med optimalisering av energibruken til veibelysning og vann- og avløpsinstallasjoner Tertialrapport

47 Måleindikatorer I Viva IKS har det blitt arbeidet med måleindikatorer, men arbeidet er ikke fullført. Det er planlagt at målsetninger og indikatorer for vei, vann og avløp skal innarbeides i selskapsstrategien. MÅL FOR 2016 Vei Lier Ferdig rapport / plan innen 1. oktober. Plan innarbeides i hovedplan for vei. STATUS VED TERTIAL OG UTGANG AV 2016 Kartlegging pågår og det arbeides mot at planen skal ferdigstilles innen 1. oktober. Veilys vil bli omtalt i eget kapittel i hovedplanen. Det arbeides mot at planen skal ferdigstillen innen 1. oktober. PROGNOSE VED ÅRSSLUTT MÅL FOR HP- PERIODEN I arbeidet med temaplan vei innarbeides en kartlegging av gjenstående gang/sykkelveier for å sikre et helhetlig og komplett gangog sykkelveinett i Lier. Planen skal kartlegge behov for arbeid med reguleringsplaner, grunnerverv og hvordan statlige tilskuddsordninger kan utnyttes. Frist: Bevilgningen til oppgradering av veilys stilles foreløpig i bero inntil det foreligger en samlet plan for hvordan dette kan gjøres på en hensiktsmessig GJENSTÅENDE ARBEID I PLANPERIODEN Tertialrapport

48 Gatebruksplanen innarbeides i hovedplan for vei. V/A Lier Innarbeide kvartalsvis fakturering i forbindelse med budsjettinnspill for Gatebruksplan tas gjennom hovedplanarbeidet. Etter dialog med kommunen planlegges kvartalsvis fakturering gjennomført fra årsskiftet 2016/2017 måte. Planarbeidet skal gjennomføres i løpet av 2016 som en del av hovedplan vei. Det utarbeides en egen gatebruksplan for Sylling sentrum i løpet av Vurdere muligheten for kvartalsvis fakturering Tertialrapport

49 Forslag til omdisponeringer / budsjettjusteringer avgiftsfinansiert investering Økt inntekt / redusert utgift Økt utgift / redusert inntekt ,- 1 RV23 utskifting av vannledninger i forbindelse med omlegging av riksvei 2 Omdisponering fra «Mindre anlegg vann» (prosjekt 9000) ,- Sum , ,- 1. Eksisterende hovedvannledning mellom Amtmannsvingen og Linnes er svært gammel og det har vært en del driftsproblemer med ledningen. Det er gjort avtale med Statens vegvesen og Glitrevannverket om legging av ny 300 mm ledning i forbindelse med omlegging av RV23. Arbeidet med ny vannledning er planlagt igangsatt høsten 2016 og ferdigstilles i Vannledningsarbeidene må utføres før veianlegget anlegges. Hele prosjektet er estimert til 18,0 mill kr. Prosjektet vil bli gjennomført i entreprisen til Statens vegvesen. Omdisponeringen er en første finansiering. Resten av finansiering vil bli gjort i HP Prosjektet har udisponerte midler som kan omdisponeres Tertialrapport

50 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/3615 Arkiv: U03 Saksbehandler: Einar Jørstad Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 64/2016 Formannskapet Kommunestyret Revidert eierstrategi for Renovasjonsselskapet i Drammensregionen (RFD) Rådmannens forslag til vedtak: Forslaget til ny felles eierstrategi for Rennovasjonsselskapet i Drammensregionen (RfD) vedtas. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Bakgrunn for saken: Rådmennene i eierkommunene Modum, Øvre Eiker, Drammen Svelvik, Sande, Hurum, Røyken og Lier har i fellesskap utarbeidet forslag til ny felles eierstrategi for RfD. Eierstrategien er sammen med selskapsavtalen eiernes viktigste styringsdokument og angir eiernes felles styringssignaler til selskapet. Arbeidet med revisjon av eierstrategien har foregått i perioden januar-juni Forslaget til ny eierstrategi er endret på flere punkter sammenliknet med gjeldende eierstrategi. Formålet er endret slik at det tjenestetilbudet til RfD også kan omfatte «andre offentlige formålsbygg». Gjeldende eierstrategi åpner kun for at tjenestene kan omfatte boligog fritidseiendommer, skoler- og barnehager. Dette er også presisert i eierstrategien for øvrig. I forventningene til selskapet er det lagt inn at kommunene kan gi selskapet oppgaven med å følge opp kommunens ansvar for herreløst avfall. Videre er om etikk er utvidet til også å omfatte temaet miljø. Her er det lagt inn at selskapet skal legge til rette for oppnåelse av langsiktige etiske og miljømessige mål som Norge har forpliktet seg til. Videre skal selskapet også vektlegge klima og miljø ved valg av underleverandører. Selskapet skal ha klare definerte etiske retningslinjer innenfor områdene arbeidsmiljø, sosial dumping og antikorrupsjon for sine underleverandører. Som en del av kvalitetssystemet skal det også være etiske retningslinjer for medlemmer i representantskap, styre, daglig ledelse, administrasjon og ansatte. 50

51 Til slutt er delen om endringer i renovasjonsgebyrene endret slik at standardtjenesten skal være basert på felles selvkostregnskap for eierkommunene, mens den enkelte kommune kan vedta tilleggstjenester som påvirker renovasjonsgebyret. Dette skiller seg fra gjeldende praksis der det føres separate selvkostregnskap per kommune. Forslag om endringer i renovasjonsgebyret legges fram for den enkelte kommune Vedlegg: 1. Forslag til ny eierstrategi for Rennovasjonselsksapet i Drammensregionen (RfD) Utredning: Bakgrunn for saken: Rådmennene i eierkommunene Modum, Øvre Eiker, Drammen Svelvik, Sande, Hurum, Røyken og Lier har i fellesskap utarbeidet forslag til ny felles eierstrategi for RfD. Eierstrategien er sammen med selskapsavtalen eiernes viktigste styringsdokument og angir eiernes felles styringssignaler til selskapet. Initiativet til oppstart av arbeidet med revisjon av eierstrategien ble tatt av representantskapet i RfD som behandlet saken i representantskapsmøtet Representantskapet la spesielt til grunn at det i revisjonsarbeidet måtte ses nærmere på en mulig harmonisering av renovasjonsgebyrene. Arbeidet med revisjon av eierstrategien har foregått i perioden januar-juni Det har i perioden vært avholdt fire arbeidsgruppemøter med administrative representanter fra eierkommunene. Underveis i arbeidet har det også vært dialog med styret og daglig leder i selskapet. Lier kommune har vært prosjektførende kommune og PA Consulting ble engasjert som konsulent for å bistå i arbeidet. Analyser og grunnlaget for ny eierstrategi: Som grunnlag for utarbeidelse av ny eierstrategi ble det gjennomført en analyse av foretakets historikk og kommunenes erfaringer med styringen av selskapet frem til Analysen avdekket følgende: Dagens eierstyring har fungert godt. Kommunene er i stor grad tilfredse med foretakets leveranser. Eierne av foretaket er også forbrukere av foretakets tjenester, og det kan være krevende med flere roller. Miljø, samfunnsansvar og etikk er sentrale temaer for eierne som må ivaretas. Endret kommunestruktur kan påvirke eiersituasjonen for foretaket. Herreløst avfall håndteres i dag av kommunene selv, men det er aktuelt å vurdere rolle for foretaket på dette området. Foretaket leverer i dag renovasjonstjenester til skoler og barnehager. Det er aktuelt å vurdere om dette også skal utvides til f.eks sykehjem. Foretaket forventes å ha en enda mer aktiv rolle i holdningsskapende arbeid. I dag føres selvkostregnskap per kommune, noe som er komplekst og tidkrevende for å dekke et begrenset behov. Det er også gjennomført en analyse av selskapets effektivitet og kvalitet, sett opp mot andre tilsvarende selskaper, med følgende hovedkonklusjoner: 51

52 RfD ligger noe under snittet for andre tilsvarende selskaper når det gjelder gjennomsnittlig renovasjonsgebyr Tjenestestandarden er vurdert som godt over gjennomsnittet Kundene var over gjennomsnittlig fornøyd med prisen på renovasjonstjenester Videre er det også informasjon om andre forhold som forventede avfallsmengder, gjenvinningsgrad, kundetilfredshet lag til grunn i arbeidet. RfDs egen analyse viser at avfallsmengdene er forventet å øke i RfD-området i tiden framover: 52

53 Videre ligger RfD relativt høyt når det gjelder gjenvinningsgrad for avfallet når det sammenliknes med andre liknende aktører: Når det gjelder kundetilfredshet ligger RfD noe under snittet for sammenliknbare aktører. De fleste aktørene innenfor renovasjonsområdet scorer imidlertid høyt på kundetilfredshet, og nivået for RfD kan derfor anses å være tilfredsstillende: 53

54 Revidert eierstrategi: Forslaget til ny eierstrategi er endret på flere punkter sammenliknet med gjeldende eierstrategi. Følgende innholdsmessige endringer er gjort i det reviderte forslaget: Formålet er endret slik at det tjenestetilbudet til RfD også kan omfatte «andre offentlige formålsbygg». Gjeldende eierstrategi åpner kun for at tjenestene kan omfatte bolig- og fritidseiendommer, skoler- og barnehager. Dette er også presisert i eierstrategien for øvrig. I forventningene til selskapet er det lagt inn at kommunene kan gi selskapet oppgaven med å følge opp kommunens ansvar for herreløst avfall. Delen om etikk er utvidet til også å omfatte temaet miljø. Her er det lagt inn at selskapet skal legge til rette for oppnåelse av langsiktige etiske og miljømessige mål som Norge har forpliktet seg til. Videre skal selskapet også vektlegge klima og miljø ved valg av underleverandører. Selskapet skal ha klare definerte etiske retningslinjer innenfor områdene arbeidsmiljø, sosial dumping og antikorrupsjon for sine underleverandører. Som en del av kvalitetssystemet skal det også være etiske retningslinjer for medlemmer i representantskap, styre, daglig ledelse, administrasjon og ansatte. Delen om endringer i renovasjonsgebyrene er endret slik at standardtjenesten skal være basert på felles selvkostregnskap for eierkommunene, mens den enkelte kommune kan vedta tilleggstjenester som påvirker renovasjonsgebyret. Dette skiller seg fra gjeldende praksis der det føres separate selvkostregnskap per kommune. Forslag om endringer i renovasjonsgebyret legges fram for den enkelte kommune. Nærmere om felles selvkostregnskap: RfD har i dag separate selvkostregnskap for eierkommunene, med et regnskap per kommune. Det er relativt små forskjeller i kostnadsnivået mellom eierkommunene, og dagens situasjon er arbeidskrevende og komplisert. Gebyrforskjellene skyldes i stor grad ulik oppbygning av selvkostfond, og i mindre grad forskjeller på den reelle kostnaden ved tjenesten. RfD har derfor selv et ønske om å innføre et felles selvkostregnskap som omfatter samtlige kommuner i regionen, og fastsette felles renovasjonsgebyr for samtlige kommuner på det grunnlaget. 54

55 Eventuelle overskudd i kommunenes selvkostfond kan godtgjøres innbyggerne i den enkelte kommune ved en overgang til felles regnskap. Fastsettelse av renovasjonsgebyret skjer med basis i selvkostprinsippet. Selvkost er definert som de merutgifter en kommune er påført ved å utføre den aktuelle tjeneste. I selvkostberegningen skal det kun inngå kostnader som direkte knyttet til tjenesten. Kommunens alminnelige (faste) kostnader skal ikke innberegnes i selvkostgrunnlaget. Selvkostprinsippet er hjemlet i forurensningslovens 34. Det fremgår her at kommunens kostander ved håndtering av husholdningsavfall skal fordeles på innbyggere gjennom gebyret. Videre er det uttalt i loven av gebyret ikke må overstige kommunens kostnader. Innbyggerne skal ikke betale for annet enn de kostnader som knytter seg til akkurat denne tjenesten. Ønsket om en omlegging av dagens ordning er begrunnet i effektivitetshensyn og sparte midler. I og med at man fører et selvkostregnskap for hver enkelt kommune, og må fordele de totale kostnadene som påløper i ettertid, ut fra dette stilles store krav til budsjettering, regnskapsføring og oppfølging gjennom året. Et felles regnskap og en forenkling ved gebyrberegningen vil derfor medføre besparelser og frigi tid for administrasjon til andre oppgaver. Den økonomiske besparelsen er vanskelig å tallfeste, men det er anslått en årlig merutgift på ca. kr knyttet direkte til ordningen med kommunevise regnskap. En mulig tilleggseffekt av overgang til felles selvkostregnskap vil være at gebyrmodellen blir mer lettfattelig og brukervennlig, og at dette vil oppfattes som både rasjonelt og rettferdig. Et felles regnskap og et felles gebyr vil ikke i seg selv være i strid med selvkostprinsippet, så lenge utgiftene fordeles i forhold til kostnader. Det er først dersom en slik ordning vil medføre at innbyggerne må betale mer enn det avfallshåndteringen reelt sett koster kommunen, at en slik ordning eventuelt kan være i strid med selvkostprinsippet. Gebyrforskjellene mellom kommunene er i dag små, så utjevningsforskjellene vil bli ubetydelige. En utjevning vil imidlertid innebære at gebyret for enkelte kommuner blir litt høyere, mens det blir litt lavere i andre kommuner. Videre fremgangsmåte for felles selvkostregnskap: Ved beslutning av forslaget til revidert eierstrategi som følger denne saken, tar eierne felles prinsipielt standpunkt til ønsket om felles selvkostregnskap og felles renovasjonsgebyr. Felles renovasjonsgebyr og felles selvkostregnskap forutsetter at det foreligger enhetlige renovasjonsforskrifter i hver enkelt kommune. Dernest antas det at kommunestyret i hver enkelt kommune fatter delegasjonsvedtak, hvoretter RfD gis myndighet til å gjennomføre en slik omlegging og komme med forslag til renovasjonsgebyr. Forutsetningen må for øvrig være at samtlige kommuner har tilsluttet seg ordningen. Ved selve overgangen vil det være mest korrekt at selvkostfondet i den enkelte kommune er knyttet direkte til innbyggerne i den aktuelle kommunen. En praktisk måte å løse denne overgangen på, er at hver abonnent krediteres på første faktura med et beløp som utjevner denne forskjellen, ned til nivået for den kommunen med lavest fond. Det forutsettes at renovasjonsgebyrene med basis i RfDs forslag fastsettes av det enkelte kommunestyret hvert år. Slik loven er formulert og i mangel av holdepunkter i lovforarbeidene for en annen løsning, går man ut fra at 83 annet ledd i forurensningsloven forstås slik at kommunestyret kun kan delegere myndigheten til å treffe enkeltvedtak til et interkommunalt selskap. Det antas dermed at kommunen ikke kan delegere kompetanse til å treffe vedtak i form av forskrift til RfD. 55

56 Eierstrategi For kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Svelvik, Sande, Hurum, Røyken og Lier Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Vedtatt i representantskapsmøte xx.xx.2016 Revidert versjon Eierstrategi for RfD Side 1 56

57 Eierstrategi for Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) - eiet av kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Svelvik, Sande, Hurum, Røyken og Lier 1. Formål med eierskapet Eierkommunenes hovedformål med sitt eierskap i RfD er å sikre bolig- og fritidseiendommene, skoler og barnehager og, hvis ønskelig, andre offentlige formålsbygg for alle eierkommunene: - Et fremtidsrettet og bærekraftig tjenestetilbud, som vektlegger eierkommunenes ambisjoner om reduserte utslipp av klimagasser, og er tilrettelagt for kildesortering og gjenvinning av ressursene i avfallet - Et brukervennlig, fleksibelt og likeverdig tjenestetilbud for alle innbyggere, som på en positiv måte stimulerer til bærekraftige holdninger og adferd. Et vesentlig ledd i tjenestetilbudet er aktiv og målrettet informasjon - Et kostnadseffektivt tjenestetilbud, basert på samarbeid og stordrift, til konkurransedyktige priser I tillegg forventer eierkommunene at selskapet: - Ivaretar eierkommunenes rolle som samfunnsaktør i spørsmål om lokal og regional utnyttelse av ressursene i husholdningsavfallet i selskapets nedslagsfelt, her under gjenvinning av energi, materialer og næringsstoffer - Er eierkommunenes primærrådgiver i avfallsrelaterte spørsmål, og en synlig og samfunnsaktør i det holdningsskapende arbeidet i befolkningen - Oppfyller kommunenes forpliktelser etter Forurensingsloven, knyttet til innsamling og gjenvinning av ressursene i husholdningsavfallet - Ivaretar bestillerfunksjonen for renovasjonstjenester til kommunal virksomhet, for de av eierkommunene som ønsker dette. Dette kan også omfatte kommunens ansvar for herreløst avfall. Bestillerfunksjonen skal ivaretas i tråd med eiernes hovedformål med selskapet. Tjenestene skal leveres til selvkost, og holdes regnskapsmessig adskilt fra tjenester knyttet til husholdningsavfall. 2. Selskapets roller, oppgaver og handlingsrom Selskapet skal ivareta de roller og utføre de oppgaver som eierne anser som hensiktsmessig for å realisere eiernes formål med selskapet. Eierne ønsker med dette å gi selskapet et entydig mandat og handlingsrom for sine strategiske og faglige vurderinger. Forvaltnings- og bestillerfunksjon Selskapets kjernevirksomhet er å være kommunenes forvaltnings- og bestillerorgan, som leverer avfallstjenester til husholdninger, fritidsboliger, skoler og barnehager og andre offentlige formålsbygg. Eierstrategi for RfD Side 2 57

58 Samfunnsaktør Det er eiernes forventninger at selskapet bidrar til å skape merverdier for samfunnet, gjennom forretningsmessig samarbeide og partnerskap med andre samfunnsaktører, for om mulig å sikre større grad av lokal og regional utnyttelse og verdiskapning i selskapets nedslagsfelt, med utgangspunkt i ressursene i avfallet. Selskapsstrategi Som grunnlag for styringsdialogen mellom eierne og selskapet, forventes selskapet å etablere en selskapsstrategi, forankret i relevante nasjonale og lokale ambisjoner og føringer, eiernes eierstrategi, samt selskapsavtalen. Selskapsstrategien skal angi: - Visjon for selskapet - Rammer for selskapets virksomhet - Status for selskapets virksomhet - Strategiske utfordringer for selskapet - Strategiske mål og ambisjoner for selskapets virksomhet - Selskapets strategiske og operative virkemidler Selskapsstrategien skal rulleres minst en gang pr valgperiode, og formelt vedtas av representantskapet. Selskapsstrategien erstatter eierkommunenes avfallsplaner, og skal være eierkommunenes omforente avfallsstrategi. Årlig eiermelding Selskapet skal årlig levere eiermelding, som behandles av representantskapet, og fremlegges for eierkommunene. Meldingen skal rapportere i forhold til gjeldende eierstrategi og selskapsstrategi. Eiermeldingen skal primært vise i hvilken grad selskapet oppfyller eiernes forventinger og selskapets egne mål, gi informasjon om planlagte endringer i tjenestetilbudet, samt vesentlige endringer i kostnadsnivået for selskapet. Endringer i renovasjonsforskriftene Selskapet har mandat til å foreta endringer i eierkommunenes lokale renovasjonsforskrifter, dersom endringene skyldes endringer i nasjonale føringer og rammer for selskapets virksomhet, f.eks. endringer i lov og forskrift. I slike tilfeller skal representantskapet orienteres på forhånd. Endringer i renovasjonsforskriftene som utløses av planlagte endringer i tjenestetilbudet, skal legges frem for omforent politiske behandling i by/kommunestyrene, eller det utvalg by/kommunestyret har bemyndiget. Endringer i renovasjonsgebyrene I forbindelse med eierkommunenes behandling av økonomiplaner, skal selskapets styre fremlegge beregningsunderlag for kommende års renovasjonsgebyr. Standardtjenesten skal være basert på et felles selvkostregnskap for eierkommunene, mens den enkelte kommune kan vedta tilleggstjenester som påvirker renovasjonsgebyret. Forslag om endringer i renovasjonsgebyret fremlegges overfor den enkelte eierkommune. Eierstrategi for RfD Side 3 58

59 Eierskap i andre selskaper Selskapet kan etablere hel- eller deleide datterselskaper, der dette tjener selskapets formål. Det legges til grunn at slike selskapsetableringer rettes mot å løse oppgaver som ikke løses på en tilfredsstillende måte ved hjelp av eksisterende marked, samt at nye selskapsetableringer ikke kommer i konflikt med andre eierinteresser kommunene måtte ha. Etikk og miljø RfD skal legge til rette for oppnåelse av langsiktige etiske og miljømessige mål som Norge har forpliktet seg til. RfD skal, i forlengelsen av sin rolle som samfunnsaktør, vektlegge klima og miljø ved valg av underleverandører. RfD skal ha klare og definerte etiske retningslinjer, innenfor områdene arbeidsmiljø, sosial dumping og antikorrupsjon, for sine underleverandører. Selskapet skal som en del av sitt kvalitetssikringssystem ha etiske retningslinjer, for medlemmer i representantskap, styre, daglig ledelse, administrasjon og ansatte. 3. Styringsdialogen mellom eiere og selskap Styringsdialogen mellom selskapet og eierne forutsettes å skje gjennom: - Politiske behandling av den årlige eiermeldingen - Politiske behandling av årlige endringer i renovasjonsgebyrene - Representantskapsmøtenes behandling av selskapsstrategi, eiermelding, budsjett og årsregnskap - Selskapets administrasjon og rådmennenes kontaktutvalg for selskapet Kontaktutvalgets rolle er på vegne av rådmennene å: - Tilrettelegge for god styringsdialog mellom eierorganer og selskapsorganer - Utarbeide beslutningsunderlag for kommunenes politiske eierorgan For øvrig legger eierne til grunn at: - Eierstrategi for selskapet regelmessig legges frem for omforent politiske behandling i by/kommunestyrene, eller det utvalg by/kommunestyret har bemyndiget, minst en gang hver valgperiode, eller så ofte eierne finner det nødvendig - Eiermelding fra selskapet legges årlig frem til orientering overfor by/kommunestyrene, eller det utvalg by/kommunestyret har bemyndiget, samt for å avklare ordførers mandat i representantskapet - Representantskapet fatter nødvendig beslutninger på vegne av eierne, med utgangspunkt i gjeldende eierstrategi, vedtekter og selskapsstrategi - Selskapet informerer eierne løpende om vesentlige avvik, i forhold til gjeldende styringsdokumenter, lover og regler, som gjelder for selskapet 4. Forholdet til selskapsavtalen Selskapsavtalen skal til enhver tid være samordnet med eierstrategien for selskapet. Revisjon av eierstrategi skal derfor utløse en revisjon av selskapsavtalen. Eierstrategi for RfD Side 4 59

60 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3367 Arkiv: C00 Saksbehandler: Ingrid Buck Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 32/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2016 Formannskapet Kommunestyret Oppstart og planprogram for kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune starter nå arbeidet med Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i hht. det planprogrammet som er skissert i denne saken. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Gjeldende Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet må erstattes av ny plan for kommende periode og i løpet av neste år for å sikre det nødvendige grunnlaget for å kunne søke spillemidler. Planen vil også sikre forutsigbarhet og prioritering mht. bruk av kommunale investeringsog tilskuddsmidler til anlegg. Denne saken varsler oppstart og fastsetter planprogram for planarbeidet. Vedlegg: Gjeldende «Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet » Utredning: 1. Bakgrunn og formålet med planen. Gjeldende kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet har fungert godt og vi har kommet i mål med mange av de tiltak som ble satt inn i handlingsplanen. Vi er derfor klare for å rullere denne med nye tiltak basert på de nærmeste årenes utfordringer. 60

61 Hensikten med planen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert plan for utvikling av anlegg innenfor idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Dette er en forutsetning for å kunne søke om spillemidler til anleggene. Planen skal bidra med en mer målstyrt utvikling av anlegg og bedre mulighetene for finansiering av utbyggingskostnadene. Planen skal fastsette mål for kommunens arbeid med tilrettelegging for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Det vil gjennom prosessen avklares hvilke nyanlegg som det er behov for, hvilke anlegg som trenger rehabilitering og hvilke anlegg som der er vilje til å prioritere. Planen skal revideres og prosessen skal beskrives i tråd med plan- og bygningsloven. 2. Planprogram Vi anbefaler at planprogrammet sendes ut til alle lag og foreninger med svarfrist på ca 6 uker. Arbeidet med utredninger og beskrivelse vil ligge på samme nivå som eksisterende plan med påfyll av oppdatert behov og muligheter fra lag og foreninger og andre som ønsker å komme med innspill. Det forutsettes en prosess som også involverer flere kommunale virksomheter og tjenester, bl.a. skoler, helsetjenester/folkehelse, velferdssektoren og kultur og fritid. Planen må ta opp i seg prioriteringer fra For kropp og sjel, samt fellesmål fra samarbeidsavtaler med idrettsråd og DNT. Planen bør også omfatte vurderinger og mulige tiltak knyttet til nye trender, bl.a. Geocaching og Pokemon. Det overordnede målet fra gjeldende plan; «Aktive liunger» vil fortsatt være førende for den rullerte planen. Kommunens prioriteringer av friluftsliv vil også fortsatt vektlegges både med utgangspunkt i kommunens visjon «Grønne Lier for alle innbyggere» og som en forpliktelse etter at Lier ble kåret til Årets friluftslivskommune i Som planens hovedkapitler foreslås: 1. Bakgrunn med prosessbeskrivelse, sammenheng med andre planer og evaluering av forrige plan 2. Status og vurderinger av anleggssituasjonen og aktivitetstilbudet med utfordringer, beskrive behov for flere nye eller rehabilitering av eksisterende haller/baner etc, påpeke behov for arealer til idrett og friluftsliv og/eller nye aktivitetsarenaer på kort og lang sikt 3. Føringer og utviklingstrekk fra kommune, fylke, stat og evt. andre 4. Handlingsmål, prioriteringer, strategi og konkrete tiltak/delmål; velge type anlegg og hvordan legge til rette for aktivitet 5. Handlingsplan for nærmiljøanlegg, ordinære anlegg, friluftslivsanlegg og andre anlegg med forventete kostnader og finansiering. Denne bør lages som et vedlegg slik at den lettere kan rulleres hver høst når vi behandler søknad om spillemidler etc. 3. Fremdrift og medvirkning 61

62 sept/okt 2016 Melde oppstart etter PBL; kunngjøring og utsendelse av planprogram til lag og foreninger. Etablere styringsgruppe med representanter fra Lier idrettsråd og DNT Drammen og Omegn samt administrative representanter for Lier kommune med Kultur og fritid som ansvarlige for planprosessen. Sikre god involvering av alle relevante kommunale virksomheter og tjenester. Evaluere dagens plan, oppdatere føringer, utviklingstrekk, status og behov. nov/des 2016 Dialogmøte/folkemøte i oktober/november. Innhente forslag til anleggsprosjekter og aktivitetstiltak innen 1. desember. jan/feb 2017 Planutkast utarbeides og avklares i fora med samarbeidspartnere og korrigeres av styringsgruppa, legges fram for politisk behandling i februar/mars og evt nytt dialogmøte. april/mai 2017 Innspill innarbeides og planen justeres juni/august 2017 Endelig planforslag sendes ut og vedtas sommeren 2017 og er grunnlaget for nye søknader med søknadsfrist 15 oktober

63 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Aktive Liunger! Vedtatt av kommunestyret 18. juni

64 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kommunestyrets vedtak 18. juni 2013: «Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet for vedtas slik den framstår datert med følgende endring: - Nytt kulepunkt under kap. 5: Kommunen skal ha som mål å rekruttere nye brukergrupper til aktivitet i marka ved å koble skole, barnehage, barnevern og voksenopplæring med frivillige organisasjoner i samarbeid med bl.a. Statskog. Årlige prioriteringer av anlegg for spillemiddelsøknader og kommunale bevilgninger legges fram med utgangspunkt i denne planen i november/desember hvert år.«plandokumentet er supplert med dette tillegget i foreliggende plandokument. 2 64

65 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Innholdsfortegnelse 1. Innledning side Bakgrunn og prosess side Utfordringer og mål oppsummering side 5 2. Føringer side Statlig anleggspolitikk side Statlig friluftslivspolitikk side Den nye folkehelseloven og samhandlingsreformen side Lier kommunes folkehelsearbeid side 7 3. Sentrale utviklingstrekk og utfordringer side Befolkningsdata side Idrett og fysisk aktivitet i Lier side Barn er hovedbrukere av idrettsanlegg, ungdom faller fra side Uorganisert utendørstrening side Barn og unge som ikke deltar i ordinære idrettsaktiviteter side Eldre, funksjonshemmede og inaktive side Anleggsbehov på kort og lang sikt side Nye haller, flere kunstgressbaner og rehabiliteringer side Nærmiljøanlegg på skolene side Mulige interkommunale løsninger og langsiktige anleggsbehov side Statlig sikrede friluftsområder side Økonomiske rammer og kommunale driftsutfordringer side Handlingsmål for perioden side Handlingsprogram anleggsutvikling side Handlingsplan for ordinære anlegg og rehabiliteringer side Handlingsplan for nærmiljøanlegg side Uprioritert langsiktig handlingsprogram side Avsluttende kommentarer 3 65

66 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Innledning 1.1 Bakgrunn og prosess Den foreliggende planen er et politisk dokument som skal fastsette kommunens mål og prioriteringer for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Lier i kommende fireårsperiode. Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet erstatter Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet som ble vedtatt i Lier kommunestyre , og som ble prolongert til å gjelde til og med Planen utarbeides av virksomhet Kultur og fritid for å kunne søke om spillemiddelfinansiering av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg fra Kulturdepartementet. Prioriterte handlingsplaner for idrettsanlegg og nærmiljøanlegg er en forutsetning for å kunne søke om spillemiddeltilskudd i perioden. Planen omfatter imidlertid også andre prioriterte tiltak, både knyttet til anleggstilrettelegging og aktiviteter, i hovedsak innenfor Kultur og fritids ansvarsområde. Oppstart av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet ble vedtatt i Lier kommunestyre i februar Etter invitasjon til deltagelse på e-post, annonsering i Lierposten og ved bruk av kommunens hjemmesider har idrettslag, frivillige organisasjoner, velforeninger og lokale ildsjeler bidratt med skriftlige innspill til planen. Foreldreutvalg, elevråd og skoleansatte har laget lister med forslag til oppgraderinger og utbygninger av nærmiljøanlegg ved skoler. I forbindelse med arbeidet med politisk bestilt idretts- og kulturmelding og foreliggende plan, har det blitt arrangert møter med politikere og representanter fra ulike organisasjoner. Blant andre Lier idrettsråd, Buskerud idrettskrets, Drammen og Opland turistforening og Buskerud jeger- og fiskeforening. Det har vært et dialogmøte med elever på Sylling skole som særlig barne- og ungdomsmedvirkning til planarbeidet. Dessuten har representanter for kommunale virksomheter som blir berørt av eller har interesser i planen bidratt. Målet har vært å få frem ideer, behov og muligheter for utvikling av idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Lier. Lier idrettsråd har bidratt aktivt i forhold til anleggsbehov og prioritering av anlegg. Planen er utarbeidet som kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven, noe som sikrer en bred prosess med høring mellom 1. gangsbehandling og 2. gangsbehandling/sluttbehandling. Plandokumentet er satt opp med følgende politiske behandling: 1. gangs behandling i Miljøutvalget gangs behandling i Tjenesteutvalget gangs behandling i Formannskapet Høringsperiode: 25. februar 19. april eksterne høringsinnspill ble mottatt. 4 66

67 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet gangs behandling i Miljøutvalget gangs behandling i Tjenesteutvalget gangs behandling i Formannskapet Sluttbehandling i Kommunestyret Det skjer mye positivt innen både organisert og uorganisert idrett og friluftsliv i Lier, delvis som resultat av kommunal tilrettelegging og tiltak. Planen legger ikke opp til noen bred omtale av disse aktivitetene. Planen omhandler heller ikke mål og strategier for toppidrett, siden vi ikke har dette i Lier i dag, og ikke anser det som aktuelt eller realistisk å prioriterer dette. Planen fokuserer i stedet på hva som må til for å møte særtrekk ved samfunnsutviklingen og utfordringer i Lier som er relevante for dette planarbeidet. Spillemiddelordningen er først og fremt rettet mot barn og unges aktivitetsbehov. Mål og strategier i en kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet skal derfor hovedsakelig være knyttet til barn og unge. Men kommunen vurderer også behov og prioriteringer for hele sin befolkning. Dette er særlig viktig i et folkehelseperspektiv. 1.2 Utfordringer og mål - oppsummering Arbeidet med ny plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet og idretts- og kulturmelding har fått frem følgende sentrale utviklingstrekk og utfordringer: Frafall fra idrett: Barn og ungdom faller tidligere fra organisert idrettsaktivitet og mange er i stadig mindre fysisk aktivitet. Barn bruker nærområder mindre: Mange barn blir kjørt selv korte avstander for å komme til skole og fritidsaktiviteter, og mange liunger bruker bil for å komme til 5 67

68 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet områder der de kan utøve fysisk aktivitet. Mange ballløkker og lekeplasser i boområder brukes lite. Økt bruk av uteområder blant ungdom og voksne: Flere ungdom og voksne trener uorganisert utendørs. Inaktive: Grupper av befolkningen er lite aktive på grunn av bl.a. funksjonsnedsettelser, dårlig helse og økonomi. En ambisjon med planen har vært å skape tydeligere mål og mer konkrete tiltak enn i forrige idrettsplan. Resultatvurdering av planen som nå erstattes, følger med som vedlegg. Følgende hovedmål med tilhørende tiltak er definert som svar på utfordringene: Barn og unge skal ha et allsidig breddeidrettstilbud. Skolene skal tilrettelegges for økt fysisk aktivitet blant barn og unge. Videreutvikling av tur/sykkelveier og friluftsområder. Bedre informasjon om tur- og aktivitetsmuligheter. Videreutvikling av aktivitetstiltak og flere opplevelsesmuligheter. I tillegg er det et særmål at Lier i perioden vil ta initiativ til å avklare interkommunalt samarbeid om etableringer og drift av arealkrevende anlegg som det ikke er naturlig at hver kommune har innenfor egne kommunegrenser. 2. Føringer 2.1 Statlig idrettspolitikk Den nye idrettsmeldingen Meld. St. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen tar til orde for mer anleggsbygging og tilrettelegging for at alle som ønsker det kan delta i fysisk aktivitet. Anleggssatsning regnes som det viktigste tiltaket for å stimulere til aktivitet i befolkningen. Regjeringen vil øke satsingen på bygging og rehabilitering av idrettsanlegg som følge av endringer i befolkningssammensetningen og bosettingsmønstre. Regjeringen vil prioritere idrettsanlegg som har høyt brukspotensial, gode muligheter for flerbruk, høy dekningsgrad og mangfold. I tillegg vil interkommunale idrettsanlegg få økt støtte. Storbyer og pressområder vil få økt prioritet. Barn og ungdom er hovedmålgruppe for idrettspolitikken, og regjerningen vil satse spesielt på å utvikle aktivitetstilbudet til ungdom. Videre vil regjerningen styrke satsingen på idrett for personer med nedsatt funksjonsevne, både innenfor topp- og breddeidretten. I tillegg er inaktive en viktig, ny målgruppe. 2.2 Statlig friluftslivspolitikk I stortingsmelding nr. 26 ( ) om «Friluftsliv - En vei til høyere livskvalitet», tar regjeringen til orde for at friluftsliv i større grad kan være et virkemiddel i helsefremmende og forebyggende arbeid. Friluftsliv bør opprettholdes som en viktig fritidsaktivitet i befolkningen. Hovedutfordringer for friluftslivet er å sikre allemannsretten, gi barn og unge 6 68

69 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet muligheter til naturopplevelser og til å utvikle ferdigheter i friluftsliv, ta vare på friluftslivets natur- og kulturgrunnlag og muligheten til å oppleve stillhet, fred og ro som viktige kvaliteter for friluftslivet. Et viktig virkemiddel for statlig politikk er statlig sikring/erverv av friluftsområder med særlig høy verdi. I Lier er Engersand, Damtjern, Eiksetra, Svangsstrand og deler av gamle jernbanetrasé mor Røyken (og videre inn i Røyken) statlig sikret. Muligheten for å sikre flere områder på denne måten er til stede. 2.3 Den nye folkehelseloven og samhandlingsreformen Ny lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar Den nye folkehelseloven skal bidra til å fremme en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, utjevner sosiale helseforskjeller, og sikrer at folkehelse prioriteres. Det skal satses på langsiktig og systematisk arbeid. Kommuner og fylkeskommuner skal identifisere utfordringer, fastsette mål og strategier i kommuneplaner og iverksette tiltak. Kommuner skal legge til rette for samarbeid med frivillige, og i den forbindelse ta hensyn til lag og organisasjoners primæroppgaver. 2.4 Lier kommunes folkehelsearbeid Lier kommune har kartlagt utfordringer og fått oversikt over hva kommunen gjør for folkehelse per i dag. Kommunen har nylig ansatt en folkehelsekoordinator i 60 % stilling. Kommunens Handlingsprogram for har følgende mål og tiltak for bedre folkehelse: Mål: Lier kommune skal legge til rette for flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. 7 69

70 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Tiltak: Konsekvenser for folkehelsa skal vurderes i kommunale planer og beslutningsprosesser. Kommunen skal invitere frivillige organisasjoner og kommersielle aktører til samarbeid om å fremme folkehelsa. Kommunen skal etablere en frisklivssentral som gir hjelp til å komme i gang med mer fysisk aktivitet, et sunnere kosthold, røykeslutt og/eller redusert alkoholkonsum. Kommunen skal ha særlig fokus på de viktigste faktorene for folkehelsa: Oppvekst, utdanning og arbeid. Disse utfordringene følges delvis opp i blant annet kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, men vil også kreve egen plan- og tiltaksoppfølging. 3. Sentrale utviklingstrekk, utfordringer og behov 3.0 Befolkningsdata Lier kommune har voksende innbyggertall og hadde pr innbyggere. Fordelt på alder: 0-5 år 7-19 år år 67 år + Innbyggere Innbyggertallet vokser særlig i Høvik skolekrets. En naturlig framskrivning av befolkningen gir jevn vekst på rund 430 pr år i handlingsprogramperioden. Veksten kommer i aldersgruppene år, og år. I Lier hadde pr 1. januar 2013 ca 4200 personer som enten er direkte innvandrere (fra andre land enn Norge) eller norskfødte av innvandrerforeldre. Dette betyr at ca 17% av befolkningen har innvandrerbakgrunn. Dette er langt over gjennomsnittet i Norge. 3.1 Idrett i Lier Alle idrettslag i Norge registrer medlemstall i Norges idrettsforbunds medlemstallregister. Tallene viser at det er flest medlemmer i tradisjonelle idretter som fotball, håndball, ski, samt ryttersport og motorsport i Lier. Det er 33 idrettslag i Lier med et samlet medlemstall på ca , og med en noenlunde jevn kjønnsfordeling blant barn og ungdom. 23 lag har aktiviteter for barn og unge. Det er en klar overvekt av menn blant medlemmer over 26 år, noe som samsvarer med det som er vanlig i Norge. En hovedforklaring på skjevheten er at kvinner i større grad enn menn foretrekker å trene på private treningssentre, eller på egen hånd utendørs, fremfor via organisert idrett. 8 70

71 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Det samlede registrerte medlemstallet for idrett i Lier har vært forholdsvis stabilt i løpet av de siste fire årene. Samtidig har det vært en markant nedgang i antall lag påmeldt i seriefotball og seriehåndball i perioden. Innen håndball er nedgangen i lag påmeldt i serie hele 30 % på seks år. På bakgrunn av færre serielag, særlig i de høyere årsklasser, vet vi at både fotball og håndball har hatt nedgang blant barn og unge medlemmer over 12 år. Dette samsvarer dårlig med registreringstallene for disse idrettene. Det er med stor sannsynlighet en del utilsiktede feilføringer i medlemsregisteret, for eksempel barn registrert i flere idrettslag. Hvis frafallet fra de store ballidrettene ikke snus, må det tas med i betraktning når kommunen vurderer fremtidige idrettsanleggsinvesteringer. 3.2 Barn er hovedbrukere av idrettsanlegg, ungdom faller fra Generelt preges Lier av utviklingstrekk innen barn og unges fysiske aktivitet som vi ser i hele Norge. Yngre barn er aktive i organiserte aktiviteter i tidligere alder og er mindre ute i bomiljøer. Flere barn begynner med organiserte idrettsaktiviteter som turn og allidrett før skolealder, allerede i 3-4 års alderen. Samtidig er uorganisert bruk av balløkker og lekeplasser i bomiljøer blitt stadig mer redusert. Mange lekeplasser og små grusbaner står urørte store deler av barns fritid, siden barna er lengre på skolen, har mange organiserte aktiviteter og kanskje også prioriterer annerledes enn tidligere. Lier kommune bør derfor vurdere å nedlegge driften av enkelte ubrukte løkker, og heller bruke ressurser på andre anlegg og behov. I dag slutter barn med organisert idrett tidligere enn for ti år siden, mange allerede i år alderen. Helsedirektoratet har avdekket stadig økende inaktivitet blant ungdomsskoleelever. 9 71

72 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet For Lier betyr dette at primærbrukerne av kommunale idrettsanlegg i dag er barn mellom 6 og 12 år, og ikke 6 og 16 år som det var for ca. ti år siden. Å holde på ungdom i idrettslag og utvikle tilbud som er attraktive for unge, er mer enn noen gang en sentral utfordring for idretten. Idrettslag må være kreative og sørger for at det er interessant å drive med idrett. Trenerkurs for ungdomsskoleelever kan være et aktuelt tiltak. Kommunen kan legge til rette ved å opprettholde gratis treningstid for barn og unge, bygge og rehabilitere anlegg og ved å gi investeringstilskudd til anlegg initiert av idrettslag som er attraktive for ungdom. Ved bygging og rehabilitering av anlegg er det viktig å vektlegge muligheter for flerbruk, og at anleggene kan fungere som attraktive møteplasser for ungdom. 3.3 Uorganisert utendørstrening Forskning avdekker ikke bare at stadig flere unge er lite fysisk aktive, men også en dreining fra organisert til uorganisert fysisk aktivitet blant de som ønsker å trene. Mange unge som slutter med organiserte idrettsaktiviteter begynner å trene på egen hånd, gjerne på private treningsstudioer fra 16-årsalderen. I Lier har det blitt etablert tre nye helsestudier i de siste årene, og flere av disse har unge brukere. På landsbasis viser forskning at et økende antall ungdom og unge voksne trener utendørs alene eller sammen med venner. De sykler, går/står på ski, løper, skater eller trener styrke ute. Enkelte av aktivitetene er lekpreget og ikke nødvendigvis motivert av behovet for å være i god fysisk form, f.eks. skating og snowboardkjøring. En ny trend blant unge er å trene styrke ute på enkle utendørs treningsapparater, eller ved hjelp av tilgjengelige naturlige elementer som store steiner, stubber og trær. Flere grupper unge i Lier, både ungdomsskoleelever og videregående skoleelever, trener ute på enkle treningsapparater i sommerhalvåret, for eksempel på en privat eiendom på Eikenga. Lier kommune vil gjerne bidra til at flere unge kan trene gratis på denne måten, og har satt ut treningsapparater ute på Tranby torg i I planperiden vurderer kommunen å anlegge flere enkle utendørs treningsanlegg i bygda, i samarbeid med lokale ungdomsmiljøer. I følge spørreundersøkelser fra Norsk monitor utøver flertallet av voksne i Norge egenorganisert trening eller mosjon utendørs, til beins, på sykkel og på ski. Det er altså flere som trimmer på egenhånd ute, enn innendørs i treningsstudioer. Å gå tur er den vanligste formen for fysisk aktivitet blant voksne. Dette gjelder særlig eldre mennesker. Fysisk aktive voksne er gode forbilder for barn og unge. Når mange ønsker å være aktive utendørs er det viktig at det finnes gode muligheter i form av turveier, sykkelveier, ridestier, skiløyper, skileikanlegg, utendørs treningsapparater og skateanlegg nært tilgjengelig

73 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Mange kjører bil til områder der de kan utøve fysisk aktivitet. Det bør ikke være nødvendig å måtte kjøre for å komme til egnede anlegg eller attraktive turveier og friluftsområder. De fleste i Lier bor i nærheten av gang- og sykkelveier og turområder, og bør bruke muligheter i nærmiljøet. Derfor er det viktig å informere godt og å gjøre mulighetene i nærmiljøet attraktive. 3.4 Barn og unge som ikke deltar i ordinære idrettsaktiviteter Barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser, og barn og unge fra familier med lav inntekt og/eller innvandrerfamilier, deltar i mindre grad enn andre barn og unge i organiserte idrettsaktiviteter. Noen idrettslag legger til rette slik at barn med ulike funksjonsnedsettelser kan delta, og noen lar være å innkreve medlemskontingent fra fattige familier. Men generelt er aktiv inkludering heller sjeldent enn vanlig blant idrettslag i Lier og avhengig av ildsjeler. Lier kommune har valgt å organisere flere fritidsgrupper for barn med funksjonsnedsettelser. Videre brukes Høvik skole og Sylling skole som arenaer for ulike lavterskel fritidstilbud for åringer etter skoletid flere dager i uka, for eksempel allidrett, dans og skatekurs. Via samarbeid mellom kommunale virksomheter som Kultur og fritid, skole, barnevern, habilitering, helsestasjon og idrettslag får barn som trenger tilbudene aller mest bistand til å delta i aktiviteter. Slike tilbud bør videreutvikles. Høringsinnspill viser at flere organisasjoner ønsker å bidra inn i dette arbeidet. Skoler sikrer barn og ungdom fysisk aktivitet. Lier kommune har utarbeidet en handlingsplan for fysisk aktivitet i skolene, med hovedmål om at alle skolebarn i Lier SFO skal ha en time fysisk aktivitet i skoletiden. Dessuten skal det legges til rette for daglig fysisk aktivitet ved alle skoletrinn. Det er viktig at skolebarn sikres variasjon i aktiviteter, og at uteområder brukes. Attraktive turmål i gangavstand fra alle skolene bidrar til flere muligheter. Dersom skolene bruker turområder aktivt kan det skape positive ringvirkninger. Skolebarn som har gode 11 73

74 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet opplevelser på turer i skoletiden kan inspirere familiene sine til å bruke turområdene i fritiden. Også her ønsker flere organisasjoner å kunne spille en aktiv rolle. 3.5 Eldre, funksjonshemmede og inaktive Mange voksne er inaktive av ulike årsaker. Lier kommune har etablert en rekke møteplasser og fysiske aktivitetstilbud for seniorer i de senere årene i forbindelse med prosjektet Et godt liv livet ut, som bør opprettholdes. Folkehelsekoordinatoren bidrar til dette. Eldre, deltagere på Voksenopplæringens norskkurs og barn og voksne med ulike funksjonsnedsettelser har egne timer i Lierhallen - Liers svømmehall. En rekke timer er avsatt til Lier svømmeklubb, til blant annet til svømmekurs for barn og unge. Klubben ønsker på sikt å utvikle kurstilbud til voksne og ev. funksjonshemmede ved behov. Svømmehallen er åpen for uorganisert aktivitet for ordinært publikum tre ganger i uka. Alle disse tilbudene er viktige folkehelsebidrag. Etablering av frisklivssentral i Lier og tiltak for bruk av grønn resept kan bidra til at flere med helseproblemer kan bli tilstrekkelig fysisk aktive. Bedre og lettere tilgjengelig informasjon om gratis muligheter for å drive fysisk aktivitet på egenhånd i Lier, kan inspirere personer som er inaktive grunnet dårlig økonomi, begrensede norskkunnskaper eller manglende lokalkunnskaper, etc. Utvalgte friluftsområder nær boområder bør få universell utforming slik at syns- og bevegelseshemmede lettere kan bruke nærmiljøet sitt aktivt. Det bør også etableres diverse motiveringstiltak for å få inaktive til å være fysisk aktive

75 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Anleggsbehov på kort og lang sikt 4.1 Nye haller, flere kunstgressbaner og rehabiliteringer av anlegg Kapasitet og behov Med utgangspunkt i de idrettsaktiviteter som drives i Lier og antall anlegg som stilles til disposisjon for idrett, anser kommunen at Lier har en variert og god dekning av idrettsanlegg. Buskerud idrettskrets, derimot, rangerer Lier som en av kommunene i Buskerud med dårligst anleggstetthet, dvs. at det er mange innbyggere per anlegg. I idrettskretsens måling kommer kommunene med betydelig færre innbyggere enn Lier best ut; Hole, Nes, Sigdal m.fl. Det er nødvendig å gå nærmere inn i disse tallene sammen med idrettsrådet for å bygge en felles forståelse av hva som er vår anleggssituasjon. Idretten anser gymsaler og grusbaner som uhensiktsmessige anlegg for organisert idrett. Idrettslag i Lier etterspør derfor flere idrettshaller og kunstgressbaner, men er oftest ikke i stand til å ta ansvar for å bygge og drifte slike anlegg. De ønsker at kommunen skal realisere kostbare anlegg. Det er mulig for Lier kommune å kunne imøtekomme idrettslagenes ønske om flere idrettshaller i forbindelse med skolerehabiliteringer og nybygg av skoler, og Lier har prioritert dette. Det vil på dette grunnlaget bli bygd to nye idrettshaller ved skoler i planperioden, velegnet for både skole- og idrettsbruk. Behovet for særanlegg med liten fleksibilitet mht. bruk kan imidlertid være vanskeligere å sikre ved skoleutbygginger. Her trenges derfor andre virkemidler og sterkere engasjement også fra idretten selv. Heiahallen Lier IL har meldt inn behov for mer håndballflate i Tranby skolekrets. Norges håndballforbund mener at kommuner bør ha en håndballflate per 5000 innbyggere. Når ny planlagt idrettshall ved Heia skole på Lierskogen står ferdig i slutten av 2013, vil det være 5 håndballflater tilgjengelig for innbyggere i Lier, og behovet håndballforbundet skisserer vil være dekt. Hegghallen I forbindelse med bygging av nye Hegg skole i Lierbyen vil skolens gymsal bli revet og det vil bli oppført en idrettshall på skoletomten i , som det søkes spillemidler til. Denne hallen vil i likhet med Heiahallen være en såkalt normalhall/håndballhall med aktivitetsflate på 25 x 45 meter. Siden hallbehovet for håndball Lier vil bli oppfylt når Heiahallen står ferdig, har kommunen lagt inn i forprosjektet at hallen tilrettelegges for turn, allidrett og gruppetrim. Dette på bakgrunn av behov meldt inn av Tranby turnforening som bl.a. aktiviserer store barnegrupper, mangler kapasitet og må trene i nabokommuner. Hallen er nå idrettsfunksjonelt godkjent som basishall for turn, og det vil derfor være mulig å søke spillemidler og programsatsningsmidler (ekstra spillemidler) øremerket dette

76 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Rehabilitering av St. Hallvardhallen og Syllinghallen I løpet av 2013 vil den snart tredve år gamle St. Hallvardhallen bli rehabilitert, samt gulvet i Syllinghallen som er ti år gammelt og ikke har tilstrekkelig demping. Disse rehabiliteringene vil bedre forholdene for organisert hallidrett i Lier. Reistad IL har etablert to aksjeselskap for å eie og drive S. Hallvardhallen; St. Hallvardhallen eiendom AS og St. Hallvardhallen drift AS. Lier kommune har inngått ny langsiktig leieavtale med St. Hallvardhallen Drift AS, og skal fortsatt fremleie hallen til Buskerud fylkeskommune til skolebruk. Leieavtalen gjør det mulig for idrettslaget å ta opp banklån for å kunne foreta rehabiliteringen. De fleste organiserte voksenlag i Lier trener i mindre haller og gymsaler og ønsker treningstid i større haller. Når det blir bedre hallkapasitet, bør tider utenom kjernetid avsatt til barn og unge kunne tilbys voksengrupper, slik at organisert idrettsaktivitet blant voksne får bedre vilkår. En krevende overgangsperiode Fra høsten 2013 og til 2015 vil Lier ha redusert idrettssalkapasitet siden både gymsalen på Heia og de to salene ved Hegg skole er revet og det tar tid å bygge de to nye større idrettshallene. Idrettslagene viser i denne situasjonen god vilje til å samarbeide om å fordele og bruke tilgjengelig kapasitet slik at behovene dekkes best mulig for alle. Kunstgressbaner Lier Idrettsråd og flere idrettslag etterspør flere kunstgressbaner i Lier. Kunstgressbaner kan i motsetning til gressbaner brukes store deler av året, og er dessuten billigere å drifte enn gressbaner (dvs. uten undervarme). Derfor vil kommunen fortsatt prioritere kunstgressbanebygging i områder med mange innbyggere eller befolkningsvekst. Det kan bidra til å hindre frafall fra organisert fotball. Kommunen planlegger å bygge en 7-er fotballbane på nye Hegg skole i 2014, og det kan være aktuelt å legge kunstgress på denne banen

77 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Sparta Bragerøen IL, Liungen IF og Stoppen sportsklubb har tatt initiativ til bygging av 7-er kunstgressbane på Lier stadion. Banen er planlagt som en forlengelse av 11-er kunstgressbanen som ble bygd for noen år siden. Lier stadion er kommunens største idrettspark med mange anlegg og mye aktivitet både i og etter skoletid. Kommunen ønsker å utvikle eksisterende anlegg, og vil derfor støtte idrettslagenes initiativ og prioritere bygging av en kunstgressbane her. Foto: Lierposten Det blir samtidig viktig å kunne opprettholde standarden også på eksisterende naturgressbaner der disse i dag også brukes aktivt av både skole og idrettslag. 4.2 Nærmiljøanlegg på skolene Det er over 100 registrerte nærmiljøanlegg i Lier, dvs. ulike aktivitetsanlegg på skoler og i turområder, og balløkker og skileikanlegg. Nærmiljøanlegg på skoler kan brukes til allsidig fysisk aktivitet både i og etter skoletid, og har derfor hatt høy kommunal prioritet i en årrekke. I løpet av det siste tiåret er det bygd en stor mengde ulike nærmiljøanlegg på alle de 13 barne- og ungdomsskolene i Lier. Kommunen vurderer å ha god dekning av nærmiljøanlegg i forhold til behov. Blant skolene i Lier har kun Hennummarka skole og Sylling skole meldt inn behov for nye anlegg i forbindelse med idrettsplanarbeidet. I høringsperioden kom også Gullaug skole på banen. Noen av skoleanleggene er utslitte, og kommunen vil i kommende planperiode derfor prioritere vedlikehold og rehabiliteringer, samt innmeldte behov for små enkle anlegg ved skolene i Lier. Gode og allsidige skoleanlegg motiverer til aktivitet og skaper trivsel for alle barn og unge i Lier

78 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet I forbindelse med riving og nybygg ved Hegg skole, planlegges det en rekke nye nærmiljøanlegg her: Skateanlegg, hinderløype, akebakke, skiløype, ny ballbinge og flere andre ballbaner for volleyball, basket og fotball. De nye uteanleggene ved Hegg skole kan brukes til uorganisert aktivitet etter skoletid, til glede for nærmiljøet i Lierbyen. Det vil bli søkt spillemidler for alle anlegg som er berettiget til tilskudd. 4.3 Mulige interkommunale løsninger og langsiktige anleggsbehov Ved enkelte typer anlegg, særlig spesialanlegg, arealkrevende og kostnadskrevende anlegg kan det være hensiktsmessig og samfunnsøkonomisk lønnsomt å vurdere interkommunalt samarbeid. Nødvendigheten og ønskeligheten av interkommunalt samarbeid ble også pekt på o mange av høringsinnspillene. Interkommunale anlegg bør ha en sentral beliggenhet og bør være lett tilgjengelig for brukere fra aktuelle samarbeidende kommuner. Grundige prinsipielle og praktiske vurderinger bør gjennomføres dersom andre interkommunale investerings- eller driftssamarbeidsløsninger ønskes. Ishall Lier idrettsråd har tatt til orde for bygging av ishall på Brakerøya, på den eksisterende fotballbanen som ligger i Lier kommune, men er eid av Drammen kommune. Dette i form av interkommunalt samarbeid mellom Lier kommune og Drammen kommune. I 2011 deltok Lier kommune i en mulighetsstudie initiert av Drammen kommune angående muligheter for interkommunalt samarbeid om bygging av ishall på Brakerøya. Mulighetsstudiet avdekket at det er mulig å bygge ishall her, at det kan være en hensiktsmessig plassering og at realisering forutsetter kommunalt eierskap og drift. Det foreligger imidlertid ingen konkrete planer for realisering av ishall på Brakerøya. Drammen kommune utreder i 2013 utbygging av multihall på Marienlyst med ishall som en del av et multihallkonsept. En ishall på Marienlyst anses 16 78

79 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ikke som aktuell for medeierskap fra Liers side. En plassering på Brakerøyabanen hadde vært aktuell for en slik vurdering. Skiskytterarena med rulleskiløype i Leirdalen Lier har aktive ski- og skiskyttermiljøer med mange utøvere, men mangler en skiarena eller skiskytterarena egnet for større konkurranser. Manglende grunneieravtaler og tilstrekkelig infrastruktur hindrer utvikling av skiarena på Eiksetra. I forbindelse med politisk bestilt Idretts- og kulturmelding for Lier, har idrettsrådet foreslått utvikling av skiskytterarena med rulleskiløype ved Leirdalen motorsportssenter. For eksempel i form av samarbeid mellom Lier, Asker, Drammen, Røyken og Hurum kommune. Dette kan være et aktuelt interkommunalt prosjekt som bør utredes nærmere med hensyn til realisme. Kampsporthall Det er registrert tre kampsportklubber i Lier. Kommunen kan tilby tilstrekkelig halltid til disse klubbene, men både Lier tae kwondoklubb og Lier jodoklubb etterspør egne lokaler tilrettelagt for kampsport, dvs. med permanente underlagsmatter på gulv. Lier kommune skal bygge to idrettshaller i perioden , og kampsportklubbene får treningstid og lagerplass i de nye hallene. Særlig den nye Hegghallen vil kunne egne seg bedre enn tidligere lokaler til dette. Dersom det skal kunne etableres et eget lokale for kampsport eller bygges en kampsporthall i planperioden, må en eller flere av de aktuelle klubbene i Lier ta initiativ og stå for utbygging og drift. Sykkelløyper og turområder Det ble tidlig meldt inn behov for flere sykkelløyper i Lier, dvs. stier og turveier som er bedre tilrettelagt for sykling. Frivillige organisasjoner og enkeltpersoner har også tatt til orde for flere rundløyper og generelt bedre kvalitet på eksisterende stier og løyper. Før slike løyper kan klargjøres og markedsføres trenges et kartleggingsarbeid mht. hva som allerede er på plass og egner seg og hvor evt. flaskehalser finnes. I løpet av planperioden vil en rekke områder kunne bli oppgradert med bedre tilrettelagte turveier og bedre skilting. Dette vil gi bedre muligheter for terrengsykling på noen strekninger. Oppgradering av turområder er imidlertid en kontinuerlig prosess. Lier kommune jobber langsiktig med oppgradering av 17 79

80 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet friluftsområder, og vil vurdere systematisk kartlegging av turområder i kommunen i løpet av planperioden som grunnlag for fremtidige oppgraderinger. Høringsinnspill viser at vi kan samarbeide bl.a. med DOT om både kartlegging og prioriteringer på dette området. 4.4 Statlig sikrede friluftsområder Lier har allerede flere statlig sikrede friluftsområder nevnt i kap 2: Engersand, Damtjern, Eiksetra, Svangsstrand og deler av gammel jernbanetrasé mot Røyken. Det er utarbeidet forvaltningsplaner for alle disse, og allerede søkt friluftsmidler for ulike oppgraderingstiltak for flere av dem for gjennomføring i Muligheten for å søke spillemidler i tillegg vil utnyttes. Det vil i løpet av perioden være naturlig å vurdere statlig sikring av flere områder. Strandområdene på Gullaughalvøya er allerede for flere år siden da planene om sykehus her var aktuelle, meldt inn som aktuelt for statlig sikring. Området er fortsatt svært aktuelt for slik sikring. Det kan bli aktuelt også bl.a. å sikre deler av kyststien, tunnel på nedlagt jernbanetrasé via slik avtaler. 4.5 Økonomiske rammer og økte kommunale driftsutfordringer De økonomiske rammene for investeringer i idretts-, nærmiljø- og friluftslivsanlegg innenfor Kultur og fritid har ligget fast over mange år. I henhold til vedtatt handlingsprogram for , utgjør rammene kr på investeringsbudsjettet for kommunale anlegg, og kr på driftsbudsjettet som mulige tilskudd til private anlegg. De årlige disponeringene av disse budsjettrammene gjøres i egne saker som normalt legges fram i desember, der kommunen prioriterer spillemiddelsøknader og kommunal ressursbruk for kommende år. Disposisjonene for 2013 ble derved fastsatt i desember I tillegg kommer de ordinære driftsbudsjettene for park, idrett og friluftslivsavdelingen i Kultur og fritid, samt mulige prosjektmidler fra ulike hold. Også andre kommunale 18 80

81 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet investeringsbudsjetter bidrar til å realisere prioriterte anlegg. Dette dreier seg i hovedsak om rehabiliterings- og utbyggingsprosjekter vedr. skoleanlegg, noe også denne planen viser. Men også ulike områdeprosjekter ellers og ulike trafikksiskkerhetstiltak, kan bidra positivt til anleggsutbedringer. Denne planen har et hovedfokus på investeringer. Imidlertid er det viktig å være klar over at nye anlegg og anlegg med høyere standard også medfører økte driftskostnader. Dette gjelder både innendørs- og utendørs anlegg. På sikt vil kommunen bl.a. få en relativt høy hallkapasitet, noe som fører til høyere driftskostnader. Smarte driftsgrep og gode energiløsninger kan minimalisere slike merkostnader. Avvikling eller nedprioritering av lite brukte uteanlegg kan være et virkemiddel for å sikre nødvendig kapasitet og innsats på mye brukte og mer krevende anlegg. Samarbeid med lokalmiljøene og frivillige kan sikre at anlegg som i dag brukes lite kan få en ny bruk eller driftsløsning. Kultur og fritid legger fortsatt til grunn at kommunen velger å opprettholde gjeldende prispolitikk med gratis treningstid til barn og unge og subsidiert leiepris for lokal aktivitet for øvrig. I løpet av planperioden skal det utarbeides en mulighetsanalyse for et kommunalt eierskap for idrettsdriften i Lier, med deltagelse fra idrettslag og ev. andre organisasjoner, jfr. Formannskapssak 53/2011. Lier idrettsråd ønsker dialog med kommunen om hvordan kommunes rammer til idrettsformål kan brukes mest mulig hensiktsmessig, samt en revurdering av kriterier for tilskudd til private idrettsanlegg. Idrettsrådet erfarer at regelverket for tilskudd til drift av private idrettsanlegg er komplisert, og at det er vanskelig å kvaltetssikre rettferdig fordeling av midlene. Det kan for eksempel bli aktuelt å avvikle denne tilskuddsordningen og heller tilbakeføre driftstilskudd til idrettsaktivitet for barn og unge. Dette vil eventuelt bli fremmet som egen sak når idrettsrådet har fått vurdert dette nærmere. I mellomtiden utøver idrettsrådet et skjønn mht. fordeling av midler som administrasjonen har valgt å ta til etterretning for utbetalingene. Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er Liers faste idrettspolitiske handlingsplan for anleggsprioriteringer i et fireårsperspektiv. 5. Handlingsmål for perioden Lier kommunes hovedmål Aktive liunger Lier kommunes hovedmål for området idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet skal fortsatt være å legge til rette for et variert aktivitetstilbud tilpasset alle aldre og funksjonsgrupper, for å få flere til å være fysisk aktive

82 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Lier har mange idrettsanlegg og nærmiljøanlegg. Disse aktivitetsanleggene bør brukes mer. I planperioden skal flere anlegg utvikles for å øke attraktiviteten. Dessuten skal det bygges flere nye haller og uteanlegg. Lier har vakker natur og gode forutsetninger for naturopplevelser og fysisk aktivitet utendørs. Lier har som ambisjon å være en av Norges beste friluftslivskommuner. For å nå hovedmålet Aktive liunger skal følgende delmål realiseres i løpet av : 1. Barn og unge skal ha et allsidig breddeidrettstilbud Kommunen skal ved utbygging av nye idrettsanlegg i planperioden bidra til å sikre anbefalt hallkapasitet og bredde i hallfasiliteter. Ved bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal muligheter for mindre idretter og anleggets funksjon som møteplass vurderes, som bidrag for å sikre mangfold og forhindre frafall innen organisert idrett. Kommunen skal fortsatt stille kommunale haller, gymsaler og idrettsanlegg til disposisjon for idrettslag: Gratis til barn og unges trening ukedager, og til subsidierte priser til lokale voksenlag. Kommunen skal i samråd med Lier idrettsråd vurdere kriteriene for driftstilskudd til private idrettsanlegg og bruk av kommunens rammer for tilskudd til idrett. 2. Skolene skal tilrettelegges for økt fysisk aktivitet blant barn og unge Skolene i Lier skal legge til rette for daglig fysisk aktivitet på alle trinn. Skolene i Lier skal ha ulike aktivitetsanlegg som sikrer mangfold i aktivitetsmuligheter, og det skal foretas rehabiliteringer av og utvikling av utvalgte skoleanlegg i perioden. Skolene i Lier skal ha minst et attraktivt turmål i gåavstand fra skolen. Skolene i Lier bør vurdere å samarbeide med idrettslag og friluftsorganisasjoner i utvikling av fysiske aktivitetstilbud. Også voksenopplæringen og inntaksklassene spesielt omfattes av dette målet. Skolene bør fortsette med gå og sykle til skolen aksjoner. 3. Videreutvikling av tur/sykkelveier og friluftsområder Utvalgte friluftsområder skal oppgraderes. I hovedsak ett område per år. Universell utforming, og oppgradering og merking av turveier og sykkelveier nær boområder, skal vektlegges. Turveier og stinett i Finnemarka skal kartlegges, merkes og oppgraderes i samarbeid med Drammen og Oplands Turistforening. Eiksetra skal utvikles til et attraktivt friluftsenter med overnattingsmuligheter i samarbeid med Drammen og Oplands Turistforening. Etablering av flere parkeringsplasser ved enkelte utfartsområder skal vurderes, f.eks. på Gjellebekk. Det skal settes ut utendørs treningsapparater til fri bruk i utvalgte områder, bl.a. i Lierbyen

83 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Lier kommune skal sette i gang et prosjekt for økt bruk av marka, i samarbeid med Statskog, Drammen og Oplands Turistforening og andre interessenter. 4. Bedre informasjon om tur- og aktivitetsmuligheter Det skal utarbeides flere tur- og sykkelkart for utvalgte friluftsområder og tettsteder. Det skal lages enkle turtipsbrosjyrer for alle friluftsområder som oppgraderes i perioden. Brosjyrene skal vektlegge «turer fra trappa» dvs. muligheter for tur, sykkel, og ski i gangavstand fra boområder. Brosjyrene skal ha kortfattet tekst og inspirerende bilder, og angi start og slutt, antall kilometer og vanskelighetsgrad, og formidle ev. kulturminner og opplevelser underveis. Friluftslivsinformasjon på kommunale nettsider skal oppdateres jevnlig og samsvare med aktuelle turtipsbrosjyrer. Det skal være linker til aktuelle digitale applikasjoner for turforslag etablert av andre eller kommunen. Det skal være relevant friluftlivsinformasjon og gode områdekart på alle skilttavler på utfartsplasser og på badeplasser i Lier. Kommunen skal påbegynne arbeidet med å utarbeide et kart over lovlige ridestier. 5. Videreutvikling av aktivitetstiltak og flere opplevelsesmuligheter Kommunen skal videreutvikle etablerte aktivitetstiltak i samarbeid med frivillige organisasjoner, f.eks. Ukas kulturminnepost i samarbeid med Lierbygda O-lag, turer i samarbeid med Drammen og Oplands Turistforening og andre. Kommunale virksomheter skal samarbeide i utvikling av fysiske aktivitetstiltak og tilrettelegge for at inaktive barn og unge og andre grupper som trenger tilrettelegging sikres fysisk aktivitet. Kommunen skal ha som mål å rekruttere nye brukergrupper til aktivitet i marka ved å koble skole, barnehage, barnevern og voksenopplæring med frivillige organisasjoner i samarbeid med bl.a. Statskog

84 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Det skal arrangeres minst fire utendørs kulturarrangementer i Lier per år; i tilknytning til Lierdagene eller andre lokale festivaler, Verdens aktivitetsdag, Kulturminnedagen, Ukas kulturminnepost eller som markering av ferdigstilt videreutvikling av et friluftsområde. Utvalgte friluftsområder skal vurderes gjort mer attraktive ved hjelp av kunstnerisk utsmykning, tilrettelegging som turmål og informasjon om kulturminner. 6. Initiativ til interkommunalt samarbeid Lier kommune skal ta initiativ til interkommunale drøftinger og mulig samarbeid om anleggsutvikling for arealkrevende anlegg som skiskytteranlegg og motorsport. 6. Handlingsprogram for anleggsutvikling Spillemidlenes totale ramme varierer fra år til år, avhengig av overskuddet til Norsk Tipping AS. I 2012 var den totale rammen kr til idrettsanlegg (inkl også friluftsanlegg og nærmiljøanlegg) i kommunene, hvorav kr gikk til Buskerud fylke. Av dette beløpet fikk Lier kommune tildelt kr (søknadssum kr ). Drammen kommune får for tiden mesteparten av midlene til Buskerud fylke fordi de søker om mest og i hht. behandlingskriteriene. Det er et stort etterslep på innvilgelse av spillemidler, og dette er økende. Årsaken er ikke flere søknader, men at anleggene blir stadig dyrere. Overskuddet fra Norsk Tipping AS dekker ikke behovet. Det kan derfor ta flere år fra første gangs søknad til spillemidler blir innvilget. Dette kan føre til forsinkelser i anleggsstart og at kommunens handlingsplan for anlegg ikke blir gjennomført i det tempo som er vedtatt

85 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Finansiering av ordinære anlegg og nærmiljøanlegg vil normalt skje ved hjelp av følgende kapital i tillegg til spillemiddeltilskudd: kommunale tilskudd/investeringer, egenkapital fra private utbyggere, dugnad, gaver/rabatter og lån Handlingsplan ordinære anlegg og rehabiliteringer Handlingsplanen omfatter utbygging av ordinære idrettsanlegg, rehabiliteringer og anlegg for friluftsliv. Med ordinære anlegg menes anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet. For ordinære idrettsanlegg gis det spillemiddeltilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad begrenset oppad til kr Til større kostnadskrevende anlegg som idrettshaller eller kunstgressbaner, er tilskuddsbeløpet høyere. Friluftsanlegg får støtte på 50 % begrenset oppad til Handlingsplan med prioriteringsliste må gjennomgå en årlig rullering etter hvert som aktuelle prosjekter blir klargjort for søknad om spillemidler. Dette gjelder både prosjekter som idrettslagene vil stå som byggherre for og kommunale prosjekter. Rekkefølgen nedover på prioritetslista er derfor av mindre betydning i denne omgang. Det viktigste er at alle anlegg som er aktuelle i den kommende fireårsperioden er ført opp på prioritetslisten. De sju første søknadene på prioriteringslisten er anlegg som sto i forrige plan og som må fornyes hvert år inntil det blir utbetalt spillemidler. PRIORITERINGSLISTE ORDINÆRE ANLEGG Nr Anlegg Beliggenhet Ansvarlig Totalkostnad Spillemidler Kommunal egenkapital tilskudd Bygge år 1 Kunstsnøanlegg Martinsløkka Lier IL/Sjåstad VL Undervarme kunstgressbane 3 Rehabilitering av Lierhallen 4 11-er kunstgressbane 5 St. Hallvardhallen Rehabilitering 6 Aktivitetssal 1 St. Hallvardhallen 7 Aktivitetssal 2 St. Hallvardhallen 8 Nytt gulv i Syllinghallen Lier stadion Lier kommune Stoppen Lier kommune Tranby idrettspark Stoppen Stoppen Stoppen Sylling skole, Sylling 9 Heiahallen Heia skole, Lierskogen 10 7-er kunstgressbane Lier stadion, Stoppen Lier IL St. Hallvardhallen eiendom AS St. Hallvardhallen eiendom AS St. Hallvardhallen eiendom AS Lier kommune Lier kommune Sparta Bragerøen m.fl ?

86 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Hegghallen Hegg skole, Lierbyen er kunstgressbane 13 Oppgradering/reh abilitering av ridehall 14 Tur-, sykkel og skiløype 15 Rehabilitering gressbane 2 Lier kommune Hegg skole, Lier kommune ? 2014 Lierbyen Linnesvollen DOR??? 2014 Sylling skole Holtsmark golfanlegg Tranby idrettspark Lier kommune???? Lier kommune???? 6.3 Nærmiljøanlegg Med nærmiljøanlegg menes utendørs anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet hovedsakelig beliggende i tilknytning til skoler, bo- og/eller oppholdsområder. Rene lekeplasser (sandkasser, husker, sklier, vipper, klatrehus osv.) faller utenfor ordningen. Grunnlag for tilskudd er begrenset oppad til kr Det kan gis tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnad, begrenset oppad til kr Nærmiljøanlegg med kostnadsramme over skal være med i kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet for å kunne søke spillemiddelfinansiering. Det kan søkes om spillemidler inntil tre omganger (3 byggetrinn). Maksimalt tilskuddsbeløp til ett enkelt anleggssted er dermed kr (godkjent totalkostnad kr ). Prioritering av nærmiljøanlegg avhenger i stor grad av fremdriften i planarbeidet for de ulike prosjekter. Foruten bygging av nye anlegg i forbindelse med skolerehabiliteringer, er det først og fremst lokale arbeidsgrupper som foreldreutvalg ved skoler eller velforeninger som må stå for en betydelig del av både planlegging og gjennomføring av prosjektene. Det kan bare søkes spillemidler innen den årlige fristen for prosjekter som er kommet så langt at de kan forhåndsgodkjennes, og har kostnadsoverslag og finansieringsplan klar. Derfor vil det være nødvendig med en årlig rullering av handlingsplanen for nærmiljøanlegg, slik at man får prioritert de prosjekter som er klare for gjennomføring. Ved denne behandlingen vil også nye prosjekter kunne tas inn på prioritetslisten. Den første søknaden på listen, tursti ved Lierelva, er med fra forrige plan. Resten av anleggene er nye prosjekter. PRIORITERINGSLISTE NÆRMILJØANLEGG Nr Anlegg Beliggenhet Utbygger/ ansvarlig Total kostnad Spillemidler Kommunal egenkapital Bygge år 1 Tursti Lierelva Lier kommune Treningspark/ Hegg gamle Lier kommune

87 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet utendørs treningsapparater skole, Lierbyen 3 Skateanlegg Hegg skole Lier kommune? Hinderløype Hegg skole Lier kommune? Div. Hegg skole Lier kommune? Ballbinge Hennummarka skole 7 Aktivitetsløype Hennummarka skole Lier kommune m/fl Lier kommune m/fl 8 Nærmiljøanlegg Sylling skole Lier kommune m/fl 9 Sandvolleyballbane Sylling idrettspark 10 Div. anlegg Gullaug skole Lier kommune m/fl 11 Sandvolleyballbane 12 O-kart jfr. prioriteringsliste? ?????????? Sylling IF???????? Damtjern Lier kommune???? Flere steder Lierbygda O- lag???? 6.3 Uprioritert langtidsplan år framover Denne listen viser mindre avklarte anleggsprosjekter som er innmeldt i forbindelse med planarbeidet, oppført i uprioritert rekkefølge. Anleggene på denne listen kan ved årlig rullering av handlingsprogrammet føres over til prioritert handlingsprogram, og realiseres dersom utbyggingsansvar og driftsansvar avklares, ev. når nødvendige grunneieravtaler og reguleringsplaner foreligger. Noen anleggsprosjekter er ført opp med hensyn til antatte langsiktige behov på grunn av boligbygging og arealsikring til idretts- og friluftsaktiviteter. UPRIORITERT LANGTIDSPLAN Anlegg Beliggenhet Utbygger/ansvarlig Utvikling av skytteranlegg Sørumlia Lier skytterlag Overnattingshytter Eiksetra Drammen og Oplands Turistforening (DOT) Dagsturhytter og andre anlagte turmål Finnemarka DOT m.fl. Friluftslivsanlegg Eiksetra Eiksetra DOT m.fl. Forlenget/ny lysløype fra Eiksetra Eiksetra-området Lier kommune m.fl. Lysløype Flåtan? Skiskytterarena, rulleskiløype og Leirdalen Lier IL/Lier kommune, m.fl.? kunstsnøanlegg Kyststi * Lahell-Drammen, Lier kommune 25 87

88 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Utsettingsbrygger for kano/kajakk etappevis Lierelva og ved fjordene Lier kommune m.fl. O-kart ordinære anlegg Flere steder Lierbygda O-lag m.fl. Ishall Brakerøya Drammen kommune/ Lier kommune 7-er kunstgressbane Brakerøya Drammen kommune/ Lier kommune Sykkeltrase i skiløype Kraft Asdøltjern Lier kommune Sykkeltraseer i Finnemarka Finnemarka? Idrettsanlegg og nærmiljøanlegg * Gullaughalvøya Lier kommune m/fl Utbedringer av anlegg på Gilhusodden * Gilhusodden Lier kommune i samarbeid med Drammen kommune (grunneier) Idrettsanlegg og nærmiljøanlegg Lierstranda Lier kommune m/fl 11-er kunstgressbane Tranby idrettspark Lier IL 11-er kunstgressbane Sylling idrettspark Sylling IF Friidrettsbane Tranby idrettspark Lier kommune? Kampsporthall Lier? Nærmiljøanlegg Heia skole Lier kommune m/fl * Anlegg aktuelle å søke om statlig sikring for - Kyststien vil på enkelte deler kunne møte på grunneierproblemstillinger der bare offentlig sikring kan gjøre framføring mulig. - Strandområdene på Gullaughalvøya forutsettes sikret for allmenheten ved regulering, og kan bl.a. være aktuelt som statlig sikret område mht. opparbeidelse. En første innmelding om dette ble foretatt allerede da eiendommen var påtenkt som sykehustomt. - Gilhusodden er et mye brukt område som nå trenger omfattende renovering og videreutvikling. Området eies av Drammen kommune, men driftes av Lier. Muligheten for å få statlig sikret området bør vurderes. 6.4 Avsluttende kommentarer Handlingsplanlistene omfatter spillemiddelpotensielle anlegg som krever innarbeidelse i kommunal plan for å kunne søke tilskudd. Rekkefølgen her kan bli endret ved årlig prioritering ut fra hvilke prosjekter som blir klargjort og lar seg realisere først. Små enkle anlegg behandles fortløpende og trenger ikke konkret innarbeidelse i denne planen. I tillegg til tiltak og anlegg listet opp over vil det også fortsatt søkes friluftslivsmidler til flere av de statlig sikrede områdene. Alle eksterne tilskuddsordninger og samarbeidsmuligheter skal utnyttes til beste for planens målsetninger

89 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

90 Lier kommune Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kontaktinfo: Idretts- og friluftslivsrådgiver i Lier kommune er Ingrid Buck epost ingrid.buck@lier.kommune.no Styreleder Lier Idrettsråd 2013 er Pål Thommassen epost: pal.thomassen@imstalentor.no Frister/rutiner: Søknadsfrist treningstider kommunale bygg og anlegg. Søknadsfrist tilskudd til drift av private anlegg Søknadsfrist til kommunen for spillemiddelsøknader og søknader om kommunale investeringstilskudd i hht. kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Har du spørsmål om spillemiddelsøknadsordningen, spør Ingrid Buck! Søknadsfrist til fylkeskommunen etter kommunal prioritering er Tilfeldig leie Gjør forespørsel via kommunenes hjemmesider under Leie av lokaler fortløpende behandling Åpne arrangementer bør markedsføres bl.a. via Hva skjer i Lier, en arrangementskalender på der alle kan legge inn arrangementer. Husk også å benytte ut@dt.no og Lierposten! Oppdatert kontaktinfo for lagene må sendes til kommunen bl.a. via Ingrid Buck. Bare slik kan kommunen informere riktig videre til publikum gjennom våre oversikter! 28 90

91 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/308 Arkiv: C20 Saksbehandler: Ingrid Buck Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2016 Formannskapet Revidert utkast til Ny samarbeidsavtale Lier Idrettsråd og Lier kommune Rådmannens forslag til vedtak: Vedlagte utkast til «Samarbeidsavtale mellom Lier idrettsråd og Lier kommune», datert vedtas slik den foreligger. Sammendrag: Ny samarbeidsavtale med Lier idrettsråd ble lagt fram for politisk behandling vinteren 2016, men ble sendt tilbake til administrasjonen for bearbeiding og oppstramming mht. form og roller/kompetanse. Revidert avtale legges herved fram etter en god prosess med idrettsrådet. Vedlegg: 1. SBK-utvalgsak 2016/308-1«Ny samarbeidsavtale., med vedlagt eksisterende samarbeidsavtale (lage linker til utskrift av møtebok + vedlegget) 2. Forslag til ny samarbeidsavtale datert 5 september Saksutredning: Vi viser til tidligere SBK-utvalgssak 2016/308-1 «Ny samarbeidsavtale mellom Lier idrettsråd og Lier kommune» som ble sendt tilbake for videre revidering, se vedlegg. Den nye avtalen skiller seg fra den eksisterende ved at denne samarbeidsavtalen ønskes vedtatt politisk, slik at våre politikere blir bedre kjent med fagområdet og hvem som har ansvar for hva. Vi har i den nye avtalen utarbeidet felles mål som gir begge parter en bedre forutsigbarhet og forutsetning for å nå disse. Samarbeidet og det politiske nivå er også beskrevet mer omfattende slik at idrettslagene i større grad forstår de ulike roller og funksjoner. Det er nå også utarbeidet et årshjul over de viktigste oppgavene som en del av avtalen og som bidrar til en bedre forståelse og letter planlegging for begge parter. Vi har etter forrige gangs behandling i samarbeidet med Lier idrettsråd og med innspill også fra GBK-utvalgets Hanne Garås, kommet frem til en revidert utgave som vi mener er bedre i samsvar med de politiske innspillene, da vi nå har gjennomgått partenes kompetanse og arbeidsmetoder. Avtalen tilstreber å være kort, presis og konkret. Det er viktig at begge parter også ser de «uorganisert» som er brukere vi ønsker å tilrettelegge for i et 91

92 folkehelseperspektiv, noe som er spesielt viktig for kommunen. Idrettsrådet representerer imidlertid kun de organiserte men de vil observere og varsle dersom det er forhold som hindrer god utvikling av anlegg og idrettsglede og bidra til samarbeide skole, SFO, idrett for å sikre fysisk aktivitet innenfor skolene, se de nye punktene 9 og 10 under punkt 3.3 Lier idrettsråd. I den foreliggende reviderte avtalen har vi erstattet idrettsrådet arbeidsoppgaver som «utreder, klageinstans, etc» til «gir råd, bidrar til, behandler etc». Dette er gjort for å synligjøre at hovedansvaret og beslutningsmyndigheten ligger hos kommunen, men at kommunen bruker idrettsrådet i størst mulig grad som høringspartner siden de kjenner så godt til hvor skoen trykker. Rådmannen vurderer foreliggende avtaleforslag som et godt utgangspunkt for samarbeidet mellom kommunen og idrettsrådet framover. 92

93 SAMARBEIDSAVTALE mellom Lier Idrettsråd og Lier kommune 1 Avtalepartene 1.1 Lier Idrettsråd (LIR) Idrettsrådene utgjør et ledd i Norges Idrettsforbunds (NIFs) organisasjonsstruktur. LIR representerer alle idrettslagene i Lier kommune som er tilsluttet NIF Lier kommune (LK) Kommunestyret er på overordnet nivå part i avtalen. Kommunestyret har det formelle politiske ansvaret for alle kommunens tjenester og rammer. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget (GBK) er delegert det løpende politiske ansvaret bl.a. for idrettssaker. Ordføreren er kommunestyrets og Lier kommunes politiske leder. Virksomheten Kultur og fritid er praktisk ansvarlig for idrettsområdet og fungerer som daglig hovedkontakt for idretten, med rådmannen som overordnet administrativt ansvarlig leder. 2 Hensikt og bakgrunn 2.1 Hensikt Hensikten med avtalen er å fastsette rammen for samarbeid mellom partene samt å tydeliggjøre ansvarsfordeling mellom Lier idrettsråd (LIR) og Lier kommune (LK) knyttet til idrettsrelaterte saker. 2.2 Bakgrunn LIR og LK ser det som en felles utfordring å skape gode oppvekst- og levevilkår for Lier innbyggere. Partenes samarbeid er basert på felles verdier og mål. Hovedmålet er at Lier skal være et levende lokalsamfunn der folk opplever trygghet, mening, tilhørighet og trivsel. Samarbeidsavtalen skal være et redskap i arbeidet for å videreutvikle idretten og styrke fysisk aktivitet blant kommunens innbyggere, herunder sikre gode og allsidige anlegg. Avtalen skal: Styrke det nødvendige samspillet mellom LK og LIR 1 Bedriftsidretten er også tilsluttet NIF Samarbeidsavtale mellom Lier Kommune og Lier Idrettsråd, inngått dd/mm/åååå 93

94 Bidra til klargjøring av viktige prinsipper og gjensidige krav og forventninger Sikre bedre kontinuitet i beslutninger Skape forutsigbarhet for begge parter Bidra til forståelse og respekt for hverandres synspunkter og arbeidsmåter LK har også ansvar for å tilrettelegge for den uorganiserte idretten og for fysisk aktivitet som foregår utenfor LIR s organisasjon, og skal sikre en helhetlig og rimelig fordeling av ressurser der også dette ivaretas. 2.3 Felles mål Samarbeidsavtalen skal legge grunnlag for at: 3 Samarbeidet 1. Innbyggerne i Lier gis gode muligheter til å utøve allsidig idrettslig aktivitet i et livsløpsperspektiv. 2. Allsidig idrettslig aktivitet tilbys i nærheten av der folk bor, i tilknytning til skolene og i idrettslagene. Nærhet til tilbud er særlig prioritert for barn og unge. 3. Innbyggerne i Lier gis gode muligheter til å utøve friluftsliv og annen fysisk aktivitet i et livsløpsperspektiv. 4. Lier skal ligge på KOSTRA nivå i ressursinnsats til idrett i forhold til kommuner i gr. 13 eller andre sammenlignbare kommuner ved utgangen av LK og LIR vil ha god dialog og evt. konkret samarbeide om utvikling av nye idrettsanlegg der behovene er tilstede. Dette gjelder både i form av arealsikring til idrettsanlegg ved større utbyggingsprosjekter, oppgradering av eksisterende kommunale eller idrettslagseide anlegg i kommunen og ved interkommunale samarbeidsprosjekter. 6. Ingen barn og unge skal utestenges fra idretten grunnet familiens økonomi. 7. Idrettsarenaer og idrettstilbud skal aktivt kunne brukes av alle. Det er et særlig mål å sikre integrering og deltagelse av innvandrere og flyktninger og grupper som trenger særlig tilrettelegging som blant annet innbyggere med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelser. 3.1 Generelle retningslinjer Et hovedprinsipp er at saker som er av felles interesse for den organiserte idretten, skal formidles til kommunen gjennom idrettsrådet. Dette hovedprinsippet skal likevel ikke være til hinder for at idrettsrådet og kommunen kan avtale at en sak (videre)behandles direkte mellom idrettslag og kommunen. I samsvar med alminnelige demokratiske tradisjoner og rettigheter, innebærer dette hovedprinsippet ikke begrensninger på et klubbmedlems eller idrettslags adgang til å ha den direkte kontakt med LK, politikere og administrasjon, som gjelder for enhver borger i vårt samfunn. Når generell informasjon sendes fra LK til idrettslagene, skal kopi sendes LIR til orientering. Hvis det dreier seg om saker av stor eller prinsipiell betydning, skal LIR være forhåndsorientert. Partene påtar seg gjensidig løpende informasjonsplikt med hensyn til hendelses etc. som kan være av betydning for den andre parts oppgaveutførelse Samarbeidsavtale mellom Lier Kommune og Lier Idrettsråd, inngått dd/mm/åååå 94

95 3.2 Lier kommune Politiske nivå De folkevalgte prioriterer og fastsetter mål og prinsipper, samt beslutter omfang, kvalitet og fordeling av ressurser. Kommunestyret behandler og fatter vedtak i alle prinsipielle og overordnede idrettssaker, og fastsetter økonomiske rammer. GBK behandler og fatter vedtak i alle løpende saker innenfor de rammene kommunestyret har fastsatt. Gode politiske vedtak skal bygge på kunnskap om hva som rører seg innenfor idretten, og forutsetter god og løpende kontakt mellom partene. Det avholdes et fast dialogmøte mellom partene hver høst. LK forutsetter LIR s deltakelse i arbeidet med kommunale planer, og at LIR s synspunkter skal komme klart fram i saksframlegg eller vedlegg til politiske saker. Rådmannen/administrasjonen: 1) Utreder og forslår saker til politisk behandling 2) Forvalter lover og regler innenfor tildelt myndighet 3) Rådfører seg med LIR i saker om angår idretten i Lier. Sikrer at LIR er en høringsinstans i saker som angår idretten i Lier herunder plansaker og byggesaker der idrettsanlegg er involvert. 4) Sørger for at LIRs innspill gjøres kjent i saker der idrettsrådet har uttalt seg. 5) Stiller tid til rådighet for idrettsrelaterte saker som berører flere kommunale instanser, der det er behov for en tverrfaglig vurdering. 6) LK v/virksomhet Kultur og Fritid møter LIR fast to ganger i året for å drøfte status og fremdrift i viktige saker. 7) LK v/ virksomhet Kultur og fritid er ansvarlig for tjenester ift idrett, friluftsliv og tilrettelegging for fysisk aktivitet. LK sikrer drift, utvikling av anlegg, utleie, tilskudds saker og ulike samarbeidsprosjekter. 3.3 Lier idrettsråd Idrettsrådet: 1) Fungerer som et rådgivende organ for idrettssaker i Lier 2) Er arena for samarbeid mellom lagene tilsluttet NIF og de kommunale myndigheter 3) Behandler administrasjonens innstillinger til prioritering med hensyn til økonomiske rammer, utleie, anleggsutnyttelser, anleggsinvesteringer, tildeling av kommunale tilskudd, spillemiddelprioriteringer mm. 4) Gir innspill og faktainformasjon til utarbeidelse til planutkast (kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og kommuneplandeler) 5) Gir høringsuttalelser forut for politisk behandling 6) Gir råd vedrørende utarbeidelse og revidering av kriterier for tildeling av treningstider i kommunens haller og med hensyn til kriterier/prinsipper for tildeling av tilskuddsmidler. 7) Bidrar som løsningsorientert diskusjonspartner med LK vedrørende tildeling av treningstider. 8) Deltar aktivt i arbeidet med Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i kommunen, samt årlige prioriteringer som følge av denne. 9) Varsler LK når de selv observerer forhold eller misforståelser som hindrer videre utvikling av gode anlegg og idrettsglede i Lier. 10) Bidrar til å utrede muligheter for å samarbeide mellom skole og idrett, innenfor eksisterende SFO eller som egne IFO-løsninger, evt. også for å sikre fysisk aktivitet innenfor skoletilbudet ellers. Samarbeidsavtale mellom Lier Kommune og Lier Idrettsråd, inngått dd/mm/åååå 95

96 4. Kommunikasjon og media All kommunikasjon og møter mellom LIR og LK baseres på åpenhet og meroffentlighet. LIR skal kunne be om møter med ordfører, formannskap eller GBK-utvalget avhengig av hvilke tema som ønskes drøftet. Temaene skal prinsipielt være av politisk karakter. Partene skal ha respekt for hverandres egenart og akseptere at de kan ha ulikt syn på prioriteringer og løsninger. Det er fullt ut legitimt for LIR å benytte media for å oppnå støtte for sin sak i allmennheten og blant politikerne og for å påvirke de som tar beslutninger innenfor LK s administrasjon eller politiske system. Denne muligheten stiller imidlertid krav til ansvarlighet og profesjonalitet. All dialog med media skal skje med saklighet, og fakta skal være korrekte. 5. Revisjon/gyldighet/oppsigelse av avtalen Denne avtale erstatter alle tidligere samarbeidsavtaler mellom partene. Samarbeidsavtalen skal være behandlet og vedtatt både i LIR og i LK. For LIR skal avtalen normalt være behandlet og godkjent av LIRs årsmøte, med mindre årsmøtet har gitt sitt styre retningsgivende fullmakt. For LK skal samarbeidsavtalen behandles og vedtatt politisk i GBK-utvalget dersom ikke annet blir bestemt. Partene (LK og LIR) foretar i fellesskap en gjennomgang og evaluering av avtalen, første gang etter ett år og deretter i løpet av første året etter hvert kommunevalg. Hver av partene kan si opp avtalen skriftlig med 6 måneders varsel. Hver av partene kan til en hver tid be om reforhandling av avtalen. Lier, For Lier kommune For Lier Idrettsråd Ordfører Styreleder Samarbeidsavtale mellom Lier Kommune og Lier Idrettsråd, inngått dd/mm/åååå 96

97 Vedlegg til samarbeidsavtale: Årshjul for samarbeid LIR og LK Måned Aktivitet Ansvar Januar 15. januar Oversende alle spillemiddelsøknader til BFK LK Planleggingsmøte LK-LIR LK/LIR Februar Mars 15.mars Søknadsfrist for fast treningstid i haller og gymsaler 15. mars Siste frist for korrigeringer av årets spillemiddelsøknader Årsmøte LIR April Møte med idrettslagene om årets tildeling av halltid 15. april Siste frist for søknader om støtte til private idrettsanlegg Mai Idrettslagene LK LIR/idrettslagene LK/idrettslagene LIR/idrettslagene Juni Dialogmøte LK LIR om budsjett kommende år LK/LIR August Søknadsfrist for LAM, spesielle tiltak LIR/idrettslagene September Fordeling av LAM, rapportering til NIF LIR Oktober Dialogmøte idretten - GBK-utvalget LK/LIR 15. oktober Frist for spillemiddelsøknader fra idrettslagene til LK 15. oktober Frist for innspill til rullering av kommunal plan idrett og friluftsliv November Behandling av spillemiddelsøknader, legge frem for politisk behandling Prioritering av spillemiddelsøknader Idrettslagene/LIR Idrettslagene/LIR LK LIR Desember HP-behandling og behandling av neste års anleggspriporiteringer LK I tillegg: Månedlige styremøter LIR med mulighet for å invitere LK og politikere Regelmessige dialogmøter mellom LIR og avdeling Kultur og Fritid i konkrete saker Ved behov: LIR møter aktuelt politisk utvalg Samarbeidsavtale mellom Lier Kommune og Lier Idrettsråd, inngått dd/mm/åååå 97

98 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3398 Arkiv: Saksbehandler: Hans-Petter Christensen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2016 Formannskapet Ny kommunelov - høringsuttalelse Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune oppfatter utkast til ny kommunelov som en nødvendig oppdatering av bestemmelsene om kommunenes lokaldemokratiske selvstyre, organisering og drift og slutter seg i hovedsak til kommunelovutvalgets forslag. Lier kommune bemerker likevel følgende: 1. Legalitetsprinsippet bør ligge til grunn for kommunenes virksomhet og i forholdet mellom kommune og stat. Det understrekes at den tilsiktede effekten bare oppnås ved betydelige endringer i statens opptreden overfor kommunene; lovendringen er ikke tilstrekkelig i seg selv. 2. Kommunikasjonsformene har endret seg betydelig de senere årene og vil fortsatt gjøre det. Lier kommune slutter seg til de grunnleggende prinsippene mht. innbyggermedvirkning vs. det representative demokratiet, men peker på at kommunene vil bli utfordret og at det kan være behov for å vurdere om lovteksten er dekkende. 3. Bestemmelsene om kommunens organisering fremstår som hensiktsmessig; formannskapet bør imidlertid gis anledning til å oppnevne arbeidsutvalg på linje med andre utvalg. Forslaget til klargjøring av forholdet mellom folkevalgt nivå og kommunedirektøren bifalles. 4. Lier kommune støtter den foreslåtte adgangen til direkte valg til ordførervervet. Det foreligger ikke innvendinger til ordførerens utvidede rolle; likevel er det vesentlig at konsekvensene av den i klargjøring av forholdet til administrasjonen og med tanke på behovet for administrativ støtte synliggjøres. 98

99 Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Ingen Utredning: Bakgrunn og innledning Kommunelovutvalget la frem sitt forslag til ny kommunelov våren 2016 (NOU 2016:4). Utkastet er sendt ut og en rekke instanser invitert til å delta i høringen som skal danne grunnlag for det videre arbeidet frem mot en ny kommunelov. Utvalget ble oppnevnt i 2013 og gitt et forholdsvis tydelig og detaljert mandat. Det kan slås fast at så vel mandatet som utvalgets faktiske arbeid bygger på at stammen i den gjeldende kommuneloven videreføres slik den, med enkelte endringer underveis, har fungert fra ikrafttreden 1. januar Lovutvalget har lagt noen sentrale hensyn og vurderinger til grunn for det utkastet som nå foreligger: 1. Det kommunale selvstyret styrkes. 2. Den folkevalgte styringen i kommunene skal styrkes. 3. Kommunene skal være effektive, tillitsskapende og bærekraftige. 4. Kommunenes økonomiforvaltning skal underbygge selvstyret og lokal handlefrihet. 5. Kravet til egenkontroll skjerpes og statlig kontroll og tilsyn samordnes. 6. Loven skal fremstå enklere og mer tilgjengelig. Det er foretatt avveininger på en rekke områder som bygger på omfattende utredninger. Materialet blir derfor svært omfangsrikt og det er vanskelig å oppnå en fullverdig oversikt. Utredningen er i helhet tilgjengelig på departementets nettsider. Selve lovutkastet er å finne i slutten av utredningen. Lier kommune har ikke særskilte retningslinjer for behandling av høringssaker; utvelgelse og prosedyrer. I enkelte saker etableres det samarbeid med andre kommuner, i mer omfattende spørsmål vil KS gjerne utarbeide grunnlag for drøfting i kommunene og innspill til organisasjonens egne uttalelser på kommunenes vegne. For utkast til ny kommunelov foreligger det et eget debatthefte; KS vil avgi sin høringsuttalelse i høst. Kommunene og andre som ønsker å avgi høringsuttalelse har frist til 6. oktober i år. I denne saksutredningen hentes frem noen av de sentrale spørsmålene om prinsipper og/eller endringer i kommuneloven. Det kan medføre at ikke alle forhold blir omtalt eller like grundig behandlet; det ville da også være tilnærmet umulig i en lokalt initiert sak. Kommunalt selvstyre 99

100 For få måneder siden ble det kommunale selvstyret grunnlovsfestet i Norge. Selv om det prinsipielt sett er viktig gir det likevel ikke betydelige endringer i kommunenes praktiske situasjon; det skjer først når selvstyreprinsippet får sin ytterligere tolkning gjennom lov. Kommunelovutvalget foreslår at det kommunale selvstyret skal fremkomme i loven ved at viktige elementer lovfestes: - Kommunen er et selvstendig rettssubjekt (ikke underlagt statens hierarkiske organisasjon) - Kommunen fatter avgjørelser på eget initiativ, men også ansvar - Kommuner har både geografiske grenser og demokratiske lokalvalg Stortinget vil uansett gi kommunene deres rammer via lov, men utvalget foreslår at legailitetsprinsippet skal ligge til grunn; det resulterer i at mulige føringer eller begrensninger knyttet til kommunenes virksomhet må ha hjemmel i lov; statsforvaltningen vil ikke ha anledning til å pålegge kommunene oppgaver eller kreve at de utføres på en spesiell måte. I forslaget ligger det også at kommunene skal kunne prøve mulig statlig overstyring rettslig. Rådmannen bemerker: Lovutvalgets forslag er et bidrag til å styrke det kommunale selvstyret og markere uavhengighet fra en kompleks statlig styring. Lovteksten er likevel ikke tilstrekkelig; det er til syvende og sist departementenes, direktoratenes og fylkesmennenes atferd som vil avgjøre om nyvinningen har sin berettigelse uten stadige konflikter. Stortingets premisser vil under enhver omstendighet ligge til grunn for lokalforvaltningen og innbyggernes rettigheter. Kommunenes informasjonsplikt og Innbyggerdeltakelse I utvalgets forslag er det forutsatt at kommunens informasjonsplikt utvides. Det sier ikke mer om offentlighetens grenser eller innsyn, men utvalget konstaterer at kommunikasjonsformene endrer seg og at det også må gjenspeiles i kommunens egen informasjonsaktivitet. Spesielt legges det vekt på at andre rettssubjekter enn kommunen selv som handler på kommunens vegne, for eksempel selskaper som produserer tjenester, bør tilhøre kommunens informasjonsansvar; lovforslaget er utformet for å dekke dette. Utvalget peker på behovet for en informasjonsstrategi, men har ikke foreslått å lovfeste en plikt til å utforme en slik. Det legges betydelig vekt på innbyggerdeltakelsen, men presiseres at det uansett skal være et supplement til det representative lokaldemokratiet (representanter valgt for å fatte beslutninger på innbyggernes vegne). Nettopp nye, alternative kommunikasjonsformer bidrar til et mangfold av muligheter for innbyggernes medvirkning i prosesser av forskjellig slag. Utvalget understreker behovet for å benytte de mulighetene som finnes, men viderefører i sitt forslag i hovedsak dagens regler om innbyggerdeltakelse og folkeavstemninger. I utredningen finnes behørig omtale av forskjellige varianter av deltakelse, fra de uformelle og til dels uforpliktende over til formelle innbyggerforslag og folkeavstemninger. Kapittelet anbefales dersom en ønsker å se nærmere på erfaringer og mulighetene. 100

101 Rådmannen bemerker: Kommunestyrets kommunikasjon med innbyggerne vil være avgjørende for den tilliten folkevalgte nødvendigvis må ha. Medienes endrede rolle, nye kanaler og digitale flater og de sosiale medienes (fra tid til annen uberegnelige) kraft stiller helt andre krav til hvordan kontakten med innbyggere og næringsdrivende skal foregå. Her fornemmer nok lovutvalget bare en liten del av de utfordringene kommunene vil komme til å stå overfor. Lovteksten er likevel så vidt rund at den trolig langt på vei favner også det som vil komme. Når lovutvalget slår fast at det er det representative lokaldemokratiet som er kommunens ryggrad er det prinsipielt viktig, men ikke nødvendigvis enkelt å styre etter. Derfor er det av stor betydning at kommunestyret er bevisst sin rolle og aktivt diskuterer bruk av alternative former for innbyggermedvirkning og hvilken innflytelse resultatet skal ha; det kan gjelde folkemøter, brukerpaneler, nettmøter, undersøkelser eller aksjoner via sosiale medier osv. Folkevalgte organer og administrasjonen Organiseringen av det folkevalgte nivået og forholdet mellom de folkevalgte organene og administrasjonen står sentralt i utredningen og lovforslaget. Utvalget endrer ikke adgangen til å etablere parlamentarisk styringsform som et alternativ til formannskapsmodellen som er den mest brukte i kommunene i dag. Her omtales ikke annet enn normalmodellen, I hovedsak videreføres de folkevalgte organene slik vi kjenner dem i dag, riktignok med enda tydeligere angivelse enn hva tilfellet er nå. På dette viset kommer det også til uttrykk hvem som er å betrakte som folkevalgte i lovens forstand. Kommunestyrets adgang til å delegere er tydelig i lovutkastet, men rammene er omtrent de samme. Også formannskapet har sin plattform i hovedtrekk slik den er nå. Derimot fjernes skillet mellom komitéer og faste utvalg og kommunestyret tildeles myndigheten til å avgjøre mandat, oppgaver og myndighet, utvalgenes levetid mv. Nytt er det at de samme saksbehandlingsreglene skal gjelde for alle utvalg, uavhengig av hvilken form eller oppgave de har. Utvalgene skal ha anledning til å oppnevne arbeidsutvalg; den regelen er ikke inntatt for formannskapets del. Lovutvalget mener at det er behov for å tydeliggjøre folkevalgtes og administrasjonens ulike roller, funksjoner og oppgaver for å unngå misforståelser og sikre et godt samspill mellom de to. Det gir seg utslag i noen konkrete endringer/presiseringer: - Øverste administrative leders ledelsesansvar gjelder innenfor de instrukser, retningslinjer eller pålegg kommunestyret eller fylkestinget gir ( 13-1, 2. ledd). - Øverste administrative leder tillegges et presisert ansvar for forsvarlig utredning av saker til folkevalgte organer: Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak ( 13-1, 3. ledd). - Øverste administrative leder gis et selvstendig ansvar for å gjøre folkevalgte organ oppmerksom på særskilte iverksettingsutfordringer; «Hvis kommunedirektøren blir oppmerksom på faktiske og rettslige spørsmål som har sentral betydning for 101

102 iverksettelsen av vedtaket, skal han eller hun gjøre det folkevalgte organet oppmerksom på det på en egnet måte.», (jf. 13-1, 4. ledd) - Øverste administrative leder får lovfestet ansvar for løpende personalansvar for den enkelte. Utvalget nevner ansettelse, oppsigelse og tjenestlig reaksjon som eksempler på dette ( 13-1, 7. ledd). - Kommunestyret har fortsatt ansvar for ansettelse av øverste administrative leder samt et overordnet ansvar for kommunens arbeidsgiverpolitikk. - Organer (utvalg, arbeidsgrupper mm) skal enten være folkevalgte eller administrative (og følge ulike organers regelsett). Rådmannen bemerker: Det er nyttig at loven bidrar til å klargjøre skillet mellom folkevalgte og andre som på ett eller annet vis deltar i det politiske arbeidet gjennom utvalg e.a. Det som oppfattes å være en forenkling av utvalgsdefinisjonene bifalles. Det er likevel et paradoks (en forglemmelse) at formannskapet i lovutkastet ikke er gitt adgang til å oppnevne arbeidsutvalg innen sitt mandatområde; det kan fortone seg som en forglemmelse. Klargjøringen av forholdet mellom folkevalgte organer og administrasjonen (kommunens øverste administrative leder) er trolig nødvendig. For kommunedirektøren (tilsv. rådmann) er endringene både å betrakte som et pålegg og en hjemmel til å påpeke svakheter (rettslige og faktiske) i et vedtak som fører til at det ikke kan gjennomføres uten vanskeligheter, - eller helt. Det kan se ut som om kommunestyret mer aktivt enn tidligere må forholde seg til grensene mellom administrativt og folkevalgt nivå gjennom bl.a. aktiv delegering. Ordføreren - direkte valg og utvidet myndighet Kommunelovutvalget foreslår at kommunestyret selv kan bestemme om det skal gjennomføres direkte valg av ordfører. Dette har tidligere vært en forsøksordning som etter flere vellykkede forsøk ikke ble videreført ved lovendring før det nå tas opp igjen. Samtidig og uavhengig av direkte valg foreslås en utvidet rolle for ordfører som innebærer at den eksisterende tale- og forslagsretten i folkevalgte organer utvides til også å gjelde forslagsrett (bortsett fra i kontrollutvalget). Lovforslaget åpner også for at ordføreren kan opprette utvalg på eget initiativ, tildeles myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning og til å fatte enkelte hastevedtak. Om kommunestyret delegerer slik myndighet skal det også rapporteres tilbake hvordan myndigheten er disponert. Rådmannen bemerker: Ordningen med direkte valg av ordfører har tilsynelatende vært godt mottatt i forsøkskommuner fra tidligere. Begrunnelsen for at ordningen ikke ble videreført gjennom lovgivningen er uklar. Det kan se ut til at direkte ordførervalg kan bidra til større interesse og oppslutning om lokalvalget; på den annen side vil de politiske 102

103 partiene måtte vurdere om det fører til at oppmerksomheten tas vekk fra partiprogrammene og i større grad dreier seg om kandidatenes egen profilering. En sterk og tydelig ordfører vil som regel være en styrke for kommunen som trenger en representant med legitimitet ved en rekke anledninger. Slik loven nå formes kan det se ut til at både avklart delegert myndighet til ordføreren er nødvendig og det må vurderes om ordføreren skal ha sitt eget sekretariat for å ivareta de oppgavene som nå (kan) tillegges funksjonen/rollen. I den norske kommunemodellen etter formannskapsprinsippet er nettopp administrasjonssjefens integritet og selvstendighet i forholdet til kommunestyret et poeng. Kommunale foretak og interkommunale samarbeidsmodeller Lovutvalget foreslår et alminnelig krav til at kommunestyret behandler en eiermelding for selskapsorganisert virksomhet og kommunale oppgavefellesskap, vertskommunesamarbeid mv. minst en gang i valgperioden. Kommunale foretak er og forblir en del av j kommuneorganisasjonen; utvalget finner det imidlertid nødvendig å klargjøre valgbarhetsbegrensninger som fører til at medlemmer av kommunestyret og daglig leder ikke kan være styremedlemmer. For øvrig skal de ordinære valgbarhetsreglene gjelde. Så langt en kan forstå innebærer det slik de er tolket i dag at kommunale foretak ikke kan ha styremedlemmer som ikke er bosatt i kommunen. Kommunelovutvalget mener det er behov for bestemmelser som regulerer situasjoner der kommuner ønsker å løse oppgaver sammen og etablerer en ordning med oppgavefellesskap som organiseres med representantskap der alle deltakende kommuner er representert. Dagens 27-regel fjernes. Samtidig innføres egne regler for organisering av regionråd som i dag er hjemlet på forskjellig vis rundt om i landet med de uklarhetene det kan innebære. Det er ikke adgang til å delegere myndighetsutøvelse til et regionråd slik forslaget nå lyder. Vertskommunesamarbeidet skal fortsatt være en mulig samarbeidsform; det gis regler for hvordan myndighet delegert til administrasjonen skal ivaretas og omgjøring av administrativt fattede vedtak etter forvaltningsloven. Det kan for øvrig opprettes vertskommunesamarbeid med felles, folkevalgt nemnd som kan ha et utvidet mandat, fatte vedtak også i spørsmål av prinsipiell betydning. Rådmannen bemerker: Endringene avstedkommer ingen særskilte merknader når det gjelder organisasjonsformer. Det er et spørsmål om valgbarhetsreglene for medlemmer av styre i kommunale foretak er tilstrekkelig vurdert, men det dreier seg ikke om de prinsipielle avklaringene som er foretatt ved lovendringen. Kommunens økonomiforvaltning I utredningen og gjennom lovforslaget kommer behovet for en langsiktig økonomiforvaltning tydelig frem. Samtidig legger utvalget betydelig vekt på det lokale selvstyret og har valgt å legge inn en økonomisk formålsbestemmelse i loven. 103

104 Kommunene skal ikke ta finansiell risiko av betydning og fremstillingen av budsjett og rapporter styrkes gjennom lovfesting av finansielle måltall. Lovforslaget inneholder en ny plikt til å ta inn alle deler av kommunen som juridisk enhet i ett, samlet regnskap. Det er derimot ikke foreslått at andre rettssubjekt skal omfattes av en plikt til å utarbeide konsernregnskap (selskaper der kommunen er hel- eller deleier). Lånefinansiering av investeringer foreslås utvidet slik at kjøp av aksjer i visse typer eiendomsselskaper mv. aksepteres på linje med slik adgang for formål fastsatt i lov. Men kommunen kan fortsatt ikke bruke lånefinansiering til alminnelig kjøp av aksjer, kapitalinnskudd i selskaper og tilsvarende. Det foreslås en ny beregningsmetode for minimumsavdrag på lån for å sikre at lånene er nedbetalt når investeringens (økonomiske) levetid er ute. Rådmannen bemerker: Økonomibestemmelsene i forslaget til ny kommunelov synes å ivareta de fleste hensyn når det gjelder å bygge opp under det kommunale selvstyret. Samtidig stilles det skjerpede krav til så vel den løpende som langsiktige finansforvaltningen. Anvendelsen av finansielle indikatorer i planlegging/budsjettering og rapportering er en en utvikling i riktig retning, men er avhengig av at det utarbeides standarder som er gjennomførbare og som minimerer feilkildene dersom de også skal benyttes til sammenlikning kommuner imellom og som grunnlag for tilsyn og kontroll. 104

105 68/2016 Meldinger 105

106 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/1960 Saksbehandler: Live Brekke Planutvalget Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Miljøutvalget Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Formannskapet Kommunestyret Folkehelse i alt vi gjør Vi håndterer mange løpende saker, møter mennesker og utarbeider planer for framtida. Alle disse anledningene gir muligheter til å gjøre små og store skritt for et helsefremmende samfunn. Meldingen skal bidra til å gi økt kunnskap om folkehelse som grunnlag for videre arbeid. Folkehelsearbeidet må få en bevisst plass og gi en tydeligere retning Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer utfordrer Lier kommune til å gi folkehelse en tydeligere plass i kommuneplanens samfunnsdel. Tiltak for god folkehelse må innarbeides i temaplaner og sektorplaner der det har sentral betydning for folkehelsen. Dette gjelder spesielt kvalitetsplan for skole og barnehage, omsorgsplan, plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet samt landbruksplan. Vi samler satsingen som framkommet i disse planene i en strategisk handlingsplan for folkehelse. Denne vil hjelpe oss å vurdere om folkehelsearbeidet har fått tilstrekkelig fokus og prioritering for et helsefremmende Liersamfunn. God oversikt en forutsetning for god folkehelse Med utgangspunkt i Folkehelseloven og Forskrift om oversikt over folkehelsen har vi utarbeidet Folkehelserapporten en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune. Rapporten har til hensikt å: gi kunnskap om folkehelsa i Lier konkretisere hvilke utfordringer som er spesifikke for kommunen gi innspill til hvordan Lier kan løse sine folkehelseutfordringer Rapporten gir følgende hovedfunn: Generelt god folkehelse, men ikke for alle 106

107 Folkehelsedata viser at Folkehelsen i Lier ligger noe over landsgjennomsnittet. Liunger har generelt gode levekår, bra helsetilstand og gode levevaner, men går vi bak gjennomsnittstallene ser vi utfordringer spesielt med sosiale ulikheter og psykisk helse. Folkehelseutfordringer i Lier kommune Lier skiller seg i liten grad fra resten av landet, men forskjellen er at omfanget av utfordringene er noe mindre (dvs en mindre andel av befolkningen). Folkehelsedata viser at hovedutfordringene er sosiale ulikheter og psykisk helse, men vi har som i resten av landet utfordringer relatert til barn & unge og levevaner. Disse 4 områdene er innsatsområdene for folkehelsearbeidet i Lier. Hvordan løser vi utfordringene? Folkehelseutfordringene er komplekse utfordringer som krever sammensatte løsninger og helhetlig innsats. Lier har utviklet en metodikk for folkehelsearbeidet som bygger på samfunn/systemutvikling og tjenesteutvikling. Det er blant annet utviklet en folkehelsetrapp som differensierer folkehelsearbeidet i grønne, gule og røde folkehelse tiltak Kartlegging av tjenestetilbudet til 80+ viser at andelen som jevnlige trenger omsorgstjenester i hjemmet (gult nivå) eller på institusjon (rødt nivå) er fra 2008 til 2014 redusert med 11%. Et resultat som først og fremst er gunstig for seniorer i Lier, men også for kommuneøkonomien. Lier har med grønn folkehelsesatsning mulighet til å oppnå den samme positive utviklingen og gode resultater for hele befolkningen - «det gode liv for alle». Rapporten kommer med følgende innspill til løsning på folkehelseutfordringene: Styrke videreutvikling av folkehelsearbeidet rettet mot sosiale ulikheter og «utenforskap». Videreutvikle helsefremmende lokalsamfunn Innføre modell for trygge lokalsamfunn Videreutvikle satsning på helsefremmende levevaner Innføre modellen ABC (Act, Belong & Commit) for mentalt velvære. 107

108 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune FOLKEHELSE Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Mål Helsefremmende Liersamfunn Status Generell god folkehelse, men ikke for alle Innsatsområder Sosiale ulikheter Psykisk helse Barn og unge Levevaner 1 108

109 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Forord Helsefremmende Liersamfunn. I Lier er vår visjon at vi skal ha et helsefremmende samfunn der man har noe å leve av og for. Et godt sted å bo og leve begynner med en god oppvekst. I våre barnehager og skoler skal barna føle tilhørighet og mestring, og ha venner. Barn og unge skal ikke oppleve mobbing. Det skal være lett tilgjengelige og inkluderende møteplasser, og kultur- og fritidstilbud for alle. Dette gjelder også for ungdom, voksne og eldre. Det er et mål at våre innbyggere er i arbeid eller i en annen meningsfylt aktivitet. God helse er avgjørende for den enkeltes livskvalitet, men sikrer også en produktiv befolkning som bidrar til vårt velferdssamfunn. Arbeidet for å bedre befolkningens helse går derfor som en rød tråd gjennom utviklingen i det norske velferdssamfunnet. God folkehelse skapes gjennom god samfunnsutvikling. En rekke forhold i samfunnet påvirker folkehelsa, som bolig, utdanning, arbeid og fysiske og sosiale miljøer. I Lier har vi også, og vil fortsatt jobbe for, et godt samarbeid med frivillige lag og foreninger. Målet for folkehelsearbeidet i Lier kommune er å legge til rette for flest mulig leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Vi har alle et ansvar for å utvikle et samfunn som fremmer god fysisk og psykisk helse, der hver enkelt av oss har et ansvar for egen helse. Vi skal samtidig ta vare på hverandre. For å nå målet om bedre folkehelse, må vi alle bidra; den enkelte liung, frivillige organisasjoner, næringslivet og kommunale virksomheter. Sammen skaper vi et helsefremmende Liersamfunn. God oversikt en forutsetning for god folkehelse. Alle kommuner trenger god oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer, folkehelseutfordringer og ressurser, slik at de kan planlegge og gjennomføre effektive tiltak. God oversikt bidrar til et mer treffsikkert folkehelsearbeid. På de følgende sidene gis en slik oversikt for Lier kommune. Lykke til med din innsats for et helsefremmende Lier! 2 109

110 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Innhold side 1. Sammendrag og hovedbudskap 4 2. Innledning God oversikt gir bedre folkehelse Folkehelse og folkehelsearbeid 5 3. Kommunens rolle i folkehelsearbeidet Samfunnsaktør og tjenesteyter Føringer for folkehelsearbeidet 6 4. Folkehelsemetodikk System- og tjenesteutvikling Folkehelsetrappa Grønne tjenester 8 5. Folkehelsedata Lier kommune Folkehelse et resultat av mange faktorer Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd og levevaner Helsetilstanden i Lier God folkehelse, men ikke for alle Folkehelseutfordringer i Lier Sosiale ulikheter Psykisk helse Barn og unge Levevaner Innspill til videre folkehelsesatsning Grønn folkehelsesatsning 7.2 Styrke videreutvikling av folkehelsearbeidet rettet mot sosiale ulikheter og utenforskap 7.3 Videreutvikle helsefremmende lokalsamfunn 7.4 Innføre modell for trygge lokalsamfunn 7.5 Videreutvikle satsning på helsefremmende levevaner 7.6 Innføre modellen ABC (Act, Belong &Commit) for mentalt velvære 8. Folkehelsearbeidet må få en tydeligere prioritering Litteratur henvisninger

111 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 1. Sammendrag og hovedbudskap God oversikt gir bedre folkehelse God oversikt gjør det mulig å måle effekt av folkehelsetiltak og er en forutsetning for at folkehelsearbeidet blir treffsikkert. Denne rapporten har som hensikt å bidra til å: gi kunnskap om folkehelsa i Lier konkretisere hvilke folkehelse utfordringer som er spesifikke for kommunen gi innspill til hvordan vi kan løse Lier sine folkehelse utfordringene. Generelt god folkehelse, men ikke for alle Folkehelsedata viser at Folkehelsen i Lier ligger noe over landsgjennomsnittet. Liunger har generelt gode levekår, bra helsetilstand og gode levevaner, men går vi bak gjennomsnittstallene ser vi utfordringer spesielt med sosiale ulikheter og psykisk helse. Folkehelse utfordringer i Lier kommune Folkehelse utfordringene i Lier skiller seg i liten grad fra utfordringene i Norge. Forskjellen er at omfanget er noe mindre. Folkehelsedata viser at hovedutfordringene er sosiale ulikheter og psykisk helse, men vi har også som i resten av landet folkehelseutfordringer relatert til barn & unge og levevaner. Disse 4 områdene er innsatsområdene for Lier sitt folkehelsearbeid. Hvordan løse Lier sine folkehelse utfordringer? Folkehelseutfordringene er komplekse utfordringer som krever sammensatte løsninger og helhetlig innsats. Lier har utviklet en metodikk for folkehelsearbeidet som bygger på samfunn/systemutvikling og tjenesteutvikling. Det er blant annet utviklet en folkehelsetrapp som differensierer folkehelsearbeidet i grønne, gule og røde folkehelse tiltak Kartlegging av tjenestetilbudet til 80+ viser at andelen som jevnlige trenger omsorgstjenester i hjemmet (gult nivå) eller på institusjon (rødt nivå) er fra 2008 til 2014 redusert med 11%. Et resultat som først og fremst er gunstig for seniorer i Lier, men også for kommuneøkonomien. Lier har med grønn folkehelsesatsning mulighet til å oppnå den samme positive utviklingen og gode resultater for hele befolkningen - «det gode liv for alle». Rapporten kommer med følgende innspill til løsning på folkehelseutfordringene: Styrke videreutvikling av folkehelsearbeidet rettet mot sosiale ulikheter og «utenforskap». Videreutvikle helsefremmende lokalsamfunn Innføre modell for trygge lokalsamfunn Videreutvikle satsning på helsefremmende levevaner Innføre modellen ABC (Act, Belong & Commit) for mentalt velvære. Folkehelsearbeidet må få en tydeligere prioritering Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer utfordrer Lier kommune til å gi folkehelse en tydeligere plass i kommuneplanens samfunnsdel. Tiltak for god folkehelse må innarbeides i temaplaner og sektorplaner der det har sentral betydning for folkehelsen. Dette gjelder spesielt kvalitetsplan for skole og barnehage, omsorgsplan, plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet samt landbruksplan. Lier er ved et veiskille og må vurdere om utarbeiding av en strategisk handlingsplan for folkehelse vil være et nyttig verktøy for å styrke prioritering og videreutvikling av et helsefremmende Liersamfunn

112 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 2. Innledning 2.1 God oversikt gir bedre folkehelse Folkehelse er et resultat av mange faktorer, og den enkelte liung, frivillige organisasjoner, næringslivet og kommunale virksomheter er alle folkehelseaktører som er med å påvirke folkehelsen. Folkehelsemålet i Lier er flere leveår med god helse og å redusere sosiale helseforskjeller. Skal vi lykkes med å nå målet, må vi jobbe målrettet og langsiktig sammen for et helsefremmende Liersamfunn. God oversikt gjør det mulig å måle effekt av folkehelsetiltak og er en forutsetning for at folkehelsearbeidet blir treffsikkert. Tilstrekkelig oversikt over folkehelsedata om befolkningsutvikling, helsetilstand og påvirkningsfaktorer er nødvendig for å synliggjøre de folkehelseutfordringene man står overfor. Oversiktsdata gir grunnlag for beslutninger om folkehelsearbeid og videre innsats. Hensikten med denne fakta rapporten med folkehelsedata er å: gi oss kunnskap om folkehelsa i Lier. konkretisere hvilke folkehelse utfordringer som er spesifikke for kommunen være grunnlag for beslutninger om hvordan vi kan løse Lier sine folkehelse utfordringene på kort sikt og knyttet opp til langsiktig planlegging. Folkehelseloven 5 understreker behovet for å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. 2.2 Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er vitenskapen og kunsten å forebygge sykdom, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbasert valg av samfunnet, organisasjoner, offentlige og private, lokalsamfunn og enkelt personer. (CEA Winslow). I Folkehelseloven 3 defineres folkehelse og folkehelsearbeid på følgende måte: Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. 3. Kommunens rolle i folkehelsearbeidet 3.1 Samfunnsaktør og tjenesteyter Kommunen er både en tjenesteyter og viktig samfunnsaktør. Kommunens virksomhet gir et naturlig utgangspunkt for å være pådriver og mobilisere til samarbeid på tvers av både offentlige tjenester, frivillig sektor og lokalt næringsliv. Erfaring viser at i samarbeid på tvers skapes nye handlingsrom og 5 112

113 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune muligheter for å løse folkehelseutfordringer. Kommunen har en viktig rolle i å samordne lokale initiativ med føringer fra nasjonale og regionale organer i folkehelsearbeidet. Kommunen kan påvirke hvordan lokalmiljøene utformes via lokal arealplanlegging, trafikksikkerhetsarbeid, universell utforming og gode møteplasser. Ved sine velferdstjenester (oppvekst, helse og omsorg samt kultur og fritid) kan kommunen fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Et viktig mål i folkehelsearbeidet er å bidra til at liunger tar ansvar for egen helse. 3.2 Føringer for folkehelsearbeidet Det er mange føringer for folkehelsearbeidet; et internettsøk gir mer enn 350 treff på bl.a veiledere, stortingsproposisjoner, aktivitet og kostråd m.m. Her presenteres de mest sentrale føringene for folkehelsearbeidet i Lier. Folkehelseloven i løfter frem fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet; prinsippet for å utjevne sosiale helseforskjeller, «helse i alt vi gjør», bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning. Folkehelseloven gir kommunen ansvaret for å: Fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt Ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som virker inn på folkehelsa Identifisere sine folkehelseutfordringer, fastsette mål gjennom planarbeidet og iverksette nødvendige tiltak Plan- og bygningsloven ii skal «fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner» ( 1-1). Planer etter loven skal «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet»( 3), samt «legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet». Samhandlingsreformen iii innebærer bl.a å: forebygge framfor å reparere tidlig innsats og flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom flere oppgaver til kommunene og mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet Kommuneplan for Lier kommune iv beskriver at Lier har alle forutsetninger for å kalle seg en helsefremmende kommune, om vi legger til grunn kommunens visjon, beliggenhet og muligheter, satsning på skole, kulturtilbud, samt idrett og friluftsliv som grunnlag for rekreasjon, aktivitet og opplevelse. I kommuneplanen beskrives følgende utfordringer i folkehelsearbeidet: Utvikle og forankre et tverrsektorielt folkehelsearbeid i kommunen Utvikle et Liersamfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil Redusere sosiale ulikheter i befolkningens helse gjennom å igangsette nye og videreutvikle eksisterende lavterskeltiltak for befolkningsgrupper. Øke hverdagsaktivitet ved å bedre befolkningens helse gjennom å anlegge flere gang- og sykkelveier og stimulere til økt bruk av de eksisterende 6 113

114 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 4. Folkehelsemetodikk 4.1 System- og tjenesteutvikling Folkehelseutfordringer er komplekse utfordringer som krever samtidig og koordinert innsats. Lier har utviklet en metodikk for folkehelsearbeidet som bygger på to elementer; 1. Systemutvikling 2. Tjenesteutvikling System utvikling er et innovasjonsarbeid som har til hensikt å sikre optimal koordinering og samhandling av Lier sitt folkehelsearbeid. Erfaring og forskning viser at skal vi lykkes med å løse våre folkehelseutfordringer må vi løfte i flokk. Lier kommune har med sin system og modell utvikling for folkehelsearbeid tatt tak i behovet for samarbeid på tvers av sektorer for å bedre folkehelsen. Bakgrunnen for behovet for samtidig innsats er blant annet utdypet i Folkehelsemeldingen; mestring og muligheter v Tjenesteutvikling er et kontinuerlig utviklingsarbeid som skal sikre bredde, variasjon og lokaltilpasning av folkehelsearbeidet. Befolkningen i Lier består, som i resten av landet, av en rekke forskjellige individer, og dette gjør at vi må ha mange verktøy i verktøykassa vår for å lykkes med å skape et helsefremmende Lier samfunn. Behovet for folkehelsetiltak er utdypet i Veiviser for lokalt folkehelsearbeid vi og Folkehelseloven 7, folkehelsetiltak: «Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunenes folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk» I tillegg til system og tjenesteutvikling består folkehelsemetodikken av 6 prinsipper som skal sikre at Lier sitt folkehelsearbeid oppnår ønsket folkehelse effekt. 1. Systematisk, målrettet og langsiktig 2. Samtidig innsats - bred involvering og god koordinering 3. Alle skal med tilrettelegg med alternative aktiviteter som stimulerer til deltagelse 4. Forskning og erfaringsbaserte tiltak 5. Smart ressursbruk - videreutvikle 2/3 og nye tiltak 1/3, og fra individ til gruppe der det er mulig 6. Lokal tilpasning 4.2 Folkehelsetrappa Lier kommune har som en del av systemutvikling for folkehelsearbeid utviklet en folkehelsetrapp som differensierer folkehelsearbeidet i grønne, gule og røde folkehelsetiltak. 1. Grønt nivå helsefremmende tiltak for alle liunger 2. Gult nivå - helsefremmende og forebyggende tiltak for liunger i risikogruppe for leve- og helsevansker 3. Rødt nivå - forebyggende tiltak til liunger som har behov for særskilt oppfølging i forhold til leve- og helsevansker 7 114

115 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 4.3 Grønne tjenester Lier kommune har ved å bruke trafikklysfarger på folkehelsetrappa utviklet et eget begrep for helsefremmende lavterskeltjenester og tilbud til liunger. De beskrives som grønne tjenester. Det er en rekke tiltak i Lier samfunnet som stimulerer Liunger til å ta helsefremmende og sunne valg. Tjenesteutviklingen er strukturert utfra inndelingen av de grønne tjenestene. Holdningsendrede tiltak - helseopplysning med infohefter, nettsider og folkehelsemarkeringer m.m. Atferds endrede tiltak - aktivitetstilbud med trimgrupper, sosiale møteplasser, kurs. ol. Veiledningstiltak Endringsfokusert veiledning (MI metodikk) for gruppe- og individuell veiledning. 5. Folkehelsedata Lier kommune 5.1 Folkehelse et resultat av mange faktorer Whitehead og Dahlgren viser i sin viftemodell at det er mange faktorer som påvirkere helsa. Disse spenner fra personlige egenskaper som alder og kjønn, til samfunnsforhold som kultur, arbeid, bo- og nærmiljø, utdanning og sosiale nettverk. De bakenforliggende faktorene kan fremme helsa, eller det motsatte; øke risikoen for sykdom. Dette gjør at arbeid med folkehelse krever en helhetlig innsats. Folkehelse et resultat av mange faktorer Forskrift om oversikt over folkehelsen presiserer i 3 at kommunens oversikt skal omfatte opplysninger og vurderinger av følgende temaer/områder: Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd og levevaner Helsetilstand 8 115

116 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 5.2 Befolkningssammensetning Befolkningen i Lier Per 1. januar 2016 bodde det innbyggere i Lier kommune. Gjennom 2015 vokste Lier med totalt 353 innbyggere, som innebærer en vekst på 1,4 prosent. Dette er høyere enn veksten i 2014, men omtrent på gjennomsnittet for de 10 siste årene. Fødselsoverskuddet ligger relativt stabilt på personer per år. Dette betyr at befolkningsveksten i stor grad kommer som en følge av en netto innflytting. Av figuren under kan vi også se at den årlige nettoinnflyttingen varierer mye fra år til år. I 2011 var netto innflytting på 500 personer, mens den i 2014 var på 100 personer. Årsaker til befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Tilflytningen fra utlandet (innvandring) har betydd mye for befolkningsveksten i Lier. I 2006 begynte den å skyte fart, og nådde topp i 2011 (arbeidsinnvandring fra Øst Europa). Ved inngangen til 2016 bodde det personer med innvandrer bakgrunn i Lier. Dette utgjør 16 prosent av kommunens folkemengde. For ti år tilbake, ved inngangen til 2006, utgjorde innvandrerbefolkningen 8 prosent av folkemengden. Andelen innvandrere har altså doblet seg i løpet av de siste ti årene

117 Antall innbyggere Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Den desidert største gruppen med innvandrere kommer fra Polen, som utgjør personer. Polen står for en stor del av veksten av innvandrere de siste ti årene, som i stor grad er arbeidsinnvandrere. Europa og Norge opplevde i 2015 en stor tilstrømning av flykninger og asylsøkere. Det er ventet at dette vil fortsette i 2016 og trolig i årene som kommer. Dette vil påvirke norske kommuner og det er forventet at kommunene bosetter flere i de kommende årene. Det har siden år 2006 vært en markant endring i kjønnsfordelingen i befolkningen i Lier. Andelen menn har økt fra 49,8 % i 2006 til 50,8 % i 2013, og kvinneandelen er redusert tilsvarende. Tidspunktet for endringen er sammenfallende med starten på arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa. Befolkningsprognose Det forventes fortsatt en sterk vekst i kommunen. Gitt forutsetningene i framskrivningen forventes det at befolkningen i 2040 vil være på omtrent innbyggere i mellomalternativet, altså flere enn i dag Befolkningsprognose Folketall Prognose lav Prognose middels Prognose høy Aldersgruppen år er gruppen med flest mennesker, og forventes også å være det i Dette er likevel den gruppen som forventes å vokse minst i antall frem til 2030, sett bort i fra de over 90 år. Det er personer i aldersgruppen år som forventes å vokse mest i antall

118 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Befolkningssammensetning 2015 og år år år år 0-9 år Antall personer Vurdering av folkehelsetiltak rettet mot befolkningsgrupper Lier har hatt fokus på å utvikle et helsefremmende Liersamfunn og det er iverksatt en rekke folkehelsetiltak rettet mot barn og unge, innvandrere og seniorer. Folkehelsemelding 2013 viser at flere kommunale virksomheter, sammen med frivillige og kommersielle aktører tilbyr helsefremmende tjenester til disse 3 gruppene. Folkehelseutfordringene er som sagt komplekse og krever sammensatte løsninger. Ved å rette innsatsen samtidig mot samme mål fra ulike virksomheter og sektorer oppnås større gevinst enn ved ukoordinerte enkelt vedtak. Bred involvering og god koordinering var noe av det Lier lyktes med i videreutviklingen av helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer (grønt nivå). Kartlegging av tjenestebehov viser at andelen 80 år og eldre som har behov for jevnlig omsorgstjenester i hjemmet (gult nivå) eller på institusjon (rødt nivå) er fra 2008 til 2014 redusert med 11%. Lier har nå mulighet til å oppnå den samme positive utvikling og gode resultater for hele befolkningen gode resultater kan overføres. Utviklingstrekk befolkningssammensetning Data om befolkningssammensetning viser følgende utviklingstrekk i Lier Liers befolkning er ung. Lier har en høy andel med innvandrere. Aldersgruppen med seniorer vokser sterkest. Samtidig folkehelseinnsats gir ønsket resultater Dataene støtter bred involvering og samtidig innsats for å sikre god folkehelse i Lier sin prioritering av folkehelsetiltak rettet mot barn og unge, innvandrere og seniorer

119 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 5.3 Oppvekst og levekårsforhold Oppvekst og utdanning Oppvekst og utdanning peker seg ut som en av de viktigste faktorene for å oppnå god folkehelse. Liunger som ikke fullfører videregående skole, og som strever med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, løper en betydelig helserisiko. Det er fordi utdanning bidrar til utvikling av psykologiske ressurser og legger grunnlag for yrkeskarriere, mens manglende utdanning disponerer for uførepensjon og sykdom. Arbeid gir inntekt, sosialt fellesskap, trygghet og mening. Forskning viser at arbeidsledighet, uførepensjon og/eller lav inntekt bidrar til dårligere psykisk og kroppslig helse. (Se data om sosial ulikhet s 15) Dette betyr at barnehage og spesielt skolene har en essensiell samfunn- og folkehelseoppgave med å tilstrebe at elever har tilegnet seg grunnleggende ferdigheter som danner grunnlag for videre læring og gjør elevene rustet til å delta i arbeidslivet. «Skolen skal bidra fram mot de krav som et liv som samfunnsborger og arbeidstaker vil stille» sitat fra Kvalitetsplan for skolene i Lier vii Folkehelseprofilen 2016 har valgt 4 indikatorer på skole for å synliggjøre status og trender for oppvekst og utdanning; trivsel på skolen, laveste mestring lesning, laveste mestring regning og frafall videregående skole. Dataene viser at Lier på disse 4 indikatorene ligger Lier signifikant bedre an enn landet som helhet. Dataene spesielt på frafall i videregående skole viser en positiv utvikling. I perioden 2013 til 2016 har frafallet sunket fra 23 % til 19 %. Det er dog fortsatt en omfattende folkehelse utfordring at 1 av 5 unge liunger ikke fullfører videregående skole. Forskning viser at frafall fra videregående skole reduserer mulighetene i arbeidsmarkedet og øker risikoen for uføretrygd og dårligere leveår og helse

120 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Folkehelseprofilen for hadde i tillegg en indikator på mobbing. Denne indikatoren er ikke med i folkehelseprofilen for 2016, men vi har data fra elevundersøkelsen. Dataene viser gult nivå (4,74), og mobbing er konkretisert som en utfordring i Lierskolen. Det ble bl.a. i 2015 etablerte et beredskapsteam mot mobbing som skal hjelpe skoler og barnehager i forhold til forebygging, avdekking og håndtering av mobbing. Teamet skal også være et ombud for elever og foreldre dersom de opplever at mobbingen ikke opphører. Levekår Folkehelsedata viser at Lier har gode levekårsindikatorer i forhold til landsgjennomsnittet og Buskerud fylke. Figuren under viser at Lier har lavere andel av husholdninger med lavinntekt, arbeidsledige (15-29 år), Uføretrygdede (18-44 år) og barn av enslige forsørgere enn Norge og Buskerud. Kilde Folkehelseprofilen Bolig I kommunen var det totalt ca boliger per Eneboligene står for den desidert største andelen, med over 6000 enheter. Tomannsboliger, rekkehus og boligblokk består av henholdsvis ca , og enheter

121 Antall personer Antall boligenheter Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Boligsammensetning Enebolig Tomannsbolig Rekkehus Boligblokk Det bor flest personer i enebolig innenfor alle aldersgrupper. Det er likevel flest barn, unge og personer mellom 50 og 66 år som bor i enebolig. For barn og unge utgjør andelen ca. 70 prosent. Etter passerte 50 år synker gradvis andelen som bor i enebolig. For denne gruppen er det andelen som bor i boligblokk som øker, mens andelen som bor i tomannsbolig eller rekkehus holder seg forholdsvis konstant Antall personer bosatt i ulike boligtyper, Alder Enebolig Tomannsbolig Rekkehus Boligblokk Tross i en økende befolkningsvekst gjennom hele 2000-tallet har antallet nye boliger vært relativt konstant siden 2000 med ca. 100 nye boliger pr år. Lier kommune har flere vedtatte reguleringsplaner som ikke er ferdig realisert, men det er få føringer som styrer boligtypefordelingen. Dette gjør at kommunen i liten grad styrer utviklingen i befolkningssammensetningen i de ulike skolekretsene, noe som igjen har konsekvenser for bosettingsmønsteret og utviklingen av de kommunale tjenestene. Arbeidsplasser Lier har i en lang sammenhengende periode hatt stor vekst både i antall arbeidsplasser, befolkning og personinntekt. I 2014 var personer sysselsatt i kommunen, og ca av Lier sin befolkning er arbeidstakere. Til tross for full dekning av arbeidsplasser i egen kommunen er arbeidspendlingen stor. På landsbasis er det bare 14 kommuner som har større grad av pendling enn Lier. Mye av pendlingen er nok drevet av at det er et misforhold mellom liungenes utdanningsnivå og arbeidstilbudet i kommunen. 34 % av arbeidstakerne bosatt i Lier har utdanning ut over vgs nivå, mens 27 % av sysselsatte på arbeidsplasser i Lier har tilsvarende

122 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Arbeidsledige Ifølge SSB sin arbeidsstatistikk utgjør arbeidsledige pr. november ,6 % i Norge. Dette er en økning fra 2012 hvor andelen var 3,5 %. Antallet personer uten arbeid er økende, men økningen i Lier er noe lavere enn på landsbasis. Folkehelseprofilen viser at andelen år som er uten arbeid i Lier har i perioden 2014 til 2016 økt fra 1,3% til 2,1 %. Utviklingen er urovekkende. Sykefravær Ifølge SSB sin statistikk var sykefraværet i Lier pr. september ,5 %. Dette er det samme som i På landsbasis har sykefraværet gått ned fra 5,6% 2012 til 5,4%. Sosial ulikhet Indikatorene for levekår viser at de fleste liunger har god levestandard, samtidig er det i Lier som i resten av landet en andel av befolkningen som har lav inntekt og/eller mottar sosialhjelp. Denne andelen er i Lier lavere enn landsgjennomsnittet, men det gjør det ikke mindre krevende for de som har begrensede ressurser og av den grunn faller utenfor felleskapet utenforskap. Utenforskap betegner mennesker eller grupper som står på utsiden av fellesskapet. Det kan være personer som står utenfor skole- og arbeidsliv, som har et svært begrenset sosialt nettverk eller som ikke opplever tilhørighet til storsamfunnet. Nyere forskning tyder på at helseutviklingene mellom inntektsgruppene er økende. Personer som har lav inntekt og lite utdanning, har ikke tatt del i den samme bedringen i helse som resten av befolkningen. Denne gruppen har ofte en opphopning av dårlige levekår på ulike områder, og de ulike belastningene virker inn på helsa. I følge Fattigdomsmeldingen 2015 mottar ca. 80 barnefamilier med ca. 220 barn sosial hjelp. Forskning sier at de som har lavest utdanning og lavest inntekt har statistisk flere helseplager enn andre. Vi ser det særlig i forekomsten av kroniske sykdommer, psykiske symptomer og lidelse, daglige smerter i kroppen, samt fedme og røyking. Slik er det også i Lier. Følgende graf, basert på statistikk fra SSB viii, illustrerer de sosiale ulikhetene i sykdommer, helseplager og levevaner:

123 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Vurdering av folkehelsetiltak for å redusere sosiale ulikheter Utfordringen med sosiale ulikheter kan best løses gjennom samarbeid og målrettede tiltak. Folkehelsemelding 2013 viser at flere kommunale virksomheter sammen med frivillige og kommersielle aktører har fokus på å redusere sosiale helseforskjeller og «utenforskap». De senere årene er det etablert et bredere og mer systematisk samarbeid. Det å høre til, være aktiv og gjøre noe sammen er tre viktige kjerneverdier som flere nå jobber ut fra. Tiltak for å redusere sosiale ulikheter er blant annet behovsvurdert kostnad til barnehage, gratis skole/utdanning, dekning av deltakergebyrer og billettutgifter til fritidsaktiviteter, utstyrsutlån samt andre velferdstjenester og tiltak. Kommunen samarbeider tett med lag og foreninger om aktuelle tilbud for å sikre deltakelse og aktivitet for flest mulig. Tilskuddsmidler og tilretteleggingstiltak som vil styrke og sikre dette samarbeidet er etablert og under utvikling. Det er utfordrende å måle resultater av folkehelsearbeid på oppvekst og levekår, men noen måleindikatorer har vi. Indikator i folkehelseprofilen for skole omfatter; trivsel på skolen 10 kl. og frafall fra videregående skole. Denne viser en positiv utvikling fra , noe som indikerer at systematisk satsning gir ønsket effekt. Indikatorer på arbeidsledige (15-29år) viser en negativ utvikling, og indikerer en utvikling som kan øke sosiale helseforskjeller og utenforskap i Lier. 2,5 2 1,5 1 1,3 1,8 2, , Arbeidsledige (15-29 år) Kort sagt det er fortsatt mange utfordringer å løse, men Lier er på rett vei

124 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Utviklingstrekk oppvekst og levekårsforhold Forskning og erfaringsdata om hvordan oppvekst og levekårsforhold påvirker folkehelsa Områder Funn Oppvekst vilkår Gode oppvekst vilkår er en forutsetning for god kroppslig og mentalhelse, og starter i svangerskapet med mors kosthold, røykevaner og bruk av rusmidler. Omsorgssvikt, lite stimulerende oppvekst miljø og foreldre med psykiske lidelser gir risiko for dårlig helse senere i livet. Utdanning Utdanning bidrar til utvikling av psykologiske ressurser og påvirker yrkeskarriere Lav utdanning disponerer for uføretrygd og sykdom, og den største risikoen har de som ikke fullfører videregående skole. Arbeid og inntekt Arbeid gir inntekt, sosialt felleskap, trygghet og mening, mens arbeidsledighet, uføretrygd og/eller lav inntekt gir risiko for psykiske helseplager og dødelighet. Data om oppvekst og levekårsforhold viser følgende utviklingstrekk i Lier Generelt gode oppvekst- og levekårsforhold, men ikke for alle. Lier har utfordringer med sosiale ulikheter og utenforskap. 19 % frafall fra videregående skole Arbeidsledige i gruppen år i Lier har i perioden 2014 til 2016 økt fra 1,3% til 2,1 %. Dataene konkretiserer at sosiale ulikheter og «utenforskap» er en vesentlig folkehelseutfordring både på kort og lang sikt i Lier som i Norge. 5.4 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Miljørettet helsevern Miljøet som omgir oss er grunnleggende for helse, trivsel og livskvalitet. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Dette omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Helsehensyn skal så langt det er mulig ivaretas gjennom de ordinære prosesser for planlegging, drift og avvikling av eiendommer og virksomheter. Det er likevel en kommunal oppgave etter folkehelseloven å føre et risikobasert tilsyn med eiendommer og virksomheter som omfavnes av miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter alt i vårt miljø som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, det være seg fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale miljøfaktorer. Noen oppgaver som for eksempel kommunal planlegging, drift av veier, offentlig vannforsyning og avløpsnett, samt ulike former for offentlig beredskap, er oppgaver som er underlagt strengt lovverk og tilsyn fra statlig myndighet. Viktige hensyn innen miljørettet helsevern ivaretas gjennom disse oppgavene. Som del av arbeidet innen miljørettet helsevern skal kommunens øverste medisinskfaglige rådgiver høres i saker som gjelder disse oppgavene. For andre forhold i virksomheter og eiendommer fører kommunen et risikobasert tilsyn. Eksempler på slike forhold er støy, utendørs luftkvalitet, innemiljø i skoler og barnehager, strålingsfare fra radon og solarier, skadedyr, smittefare, og hygieniske forhold

125 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Miljørettet helsevern skal føre et løpende tilsyn med at helsehensyn ivaretas på eiendommer og virksomheter. I arbeidet vurderes det om forhold utgjør brudd med lovverket ut fra etablerte standarder og normer. Kunnskapen om miljøets innvirkning på helsen er under utvikling, og det avdekkes stadig nye sammenhenger mellom miljøfaktorer og folks helse. Noen ganger avdekkes nye risikomomenter, mens andre ganger finner man ut at forhold som vi tidligere engstet oss for, ikke har så store negative konsekvenser likevel. Mer informasjon finnes på Lier kommune sin nettside om Miljørettet helsevern ix Drikkevannskvalitet Om lag 83 % av Lier kommune sine innbyggere er tilkoblet kommunal vannforsyning, og resterende har private drikkevannsløsninger. Innbyggerne som mottar sitt drikkevann fra kommunal vannforsyning, mottar vann fra trygge drikkevannskilder, og vannkvaliteten overvåkes kontinuerlig. De som har private løsninger er selv ansvarlig for å trygge sitt drikkevann. Undersøkelser har vist at drikkevann fra private brønner kan være beheftet med problemer hvis de ikke følges opp forsvarlig. Hvis de private drikkevannsløsningene ikke er trygge så kan uheldige smitteepisoder oppstå. Det er i Lier kommune om lag 5000 innbyggere tilknyttet privat vannløsning, og om lag 6500 personer tilknyttet private avløpsløsninger. Lier kommune er vertskommune i en egen interkommunal avdeling som arbeider med private avløpsløsninger. Arbeidet som her gjøres vil på sikt minimere problematikken. Fornying og utbygging av de kommunale løsningene er også en pågående prosess som i framtiden vil redusere problematikken. Radon Radon er en kilde til radioaktiv stråling og utgjør en risiko for lungekreft ved innånding. Kreftrisikoen øker med radonkonsentrasjonen og med tiden man oppholder seg i radonholdig luft. Utfordringen knyttet til radon gjelder for store deler av det sentrale østlandsområdet, noe som skyldes at området har mye av de bergartene som inneholder uran, som i sin tur gir opphav til radon. Det er ingen kjente ekstremområder i Lier kommune (områder hvor flere av husstandene har > 2000 Bq/m3 luft.) Myndighetene har en tredelt strategi for å redusere radonkonsentrasjonen i boliger og andre bygg mennesker oppholder seg i. 1. Planlegge bebyggelse der risikoen for radoninnstrømming fra berggrunn og løs masser er minst mulig. Radon er derfor et tema når slik bebyggelse skal planlegges i henhold til plan- og bygningsloven. 2. Implementere tiltak mot radon i byggefasen av nybygg. Her påhviler det tiltakshaver plikt til å prosjektere bygg med radontiltak, og utbygger må gjennomføre tiltakene. 3. Måle og gjøre tiltak i eksisterende bygningsmasse. Eiere av bygg må besørge måling og tiltak selv. Det er lovpålagt at skoler, barnehager og utleieenheter skal ha lavere radonkonsentrasjon enn 200 Bq/m 3 luft, og at tiltak skal gjennomføres hvis konsentrasjonen overstiger 100 Bq/m 3 luft. Radon Antall virksomheter med avvik pr Barnehager 2 Skoler

126 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Barnehager og skoler blir fulgt opp av kommunen sitt tilsynsarbeid. Hvis tilsynet avdekker manglende etterlevelse av lovverket, blir virksomheten pålagt å utbedre forholdet. Skoler og barnehager med for høye radonverdier har ofte ventilasjonsanlegg som bringer radonkonsentrasjonene til svært lave verdier i brukstid. Støy Støy defineres ofte som uønsket lyd, og er det miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge. Støy påvirker menneskers trivsel og mentale helse, økning av stressrelaterte helseplager, redusert søvnkvalitet, og tap av hørsel ved høye støynivåer. Det er et nasjonalt mål å redusere støyplager gjennom implementering av støyregelverk i planlegging av virksomheter og eiendommer. Eksempler på vesentlige støykilder er veitrafikkstøy, støy fra jernbane, og støy fra industri- og næringsaktiviteter. Det er mange mennesker som lever i influensområdet av disse kildene i Lier kommune. Den vesentligste støykilden i Lier er støy fra veibane. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at annenhver nordmann eier en bil, og bruken av personbil har blitt mer enn femdoblet siden Kommunen arbeider med støy gjennom å: 1. stille krav til tilfredsstillende nivåer av støy ved planlegging av virksomheter og eiendommer 2. fremskaffe bedre kunnskap om hvor mange mennesker som er utsatt for støy fra ulike kilder 3. drive et risikobasert tilsynsarbeid innen miljørettet helsevern Forurenset grunn Oversikt over forurenset grunn og fyllinger med avfall/forurensning finnes i Miljødirektoratets database Grunnforurensning. Pr. 1. februar 2016 var det registrert 37 lokaliteter i Lier kommune. Hvis man bygger boliger og andre bygg med oppholdsrom over forurenset grunn, kan stoffer som har uheldig helsevirkning sige inn i bygningen, og mennesker kan dermed bli eksponert for stoffene. Noen av disse stoffene kan ha skadelige effekter på arvematerialet, reproduksjon, eller hormonsystem. Forurenset grunn må derfor håndteres før man kan grave og bygge på eiendommen. På Lierstranda har kommunen tenkt at det skal utvikles en fjordby. Dette er et område som siden 1960-tallet har vært utsatt for deponering av avfall, samt industri og næringsaktiviteter som har medført forurensning av grunnen. Statlig forurensningsmyndighet følger med på virkningen av denne grunnforurensningen, og har stilt mange krav til tiltak mot forurensning og overvåkning av sig til Drammensfjorden. Mye av forurensningen er ryddet vekk, og status i dag er at Lierstranda har en tilfredsstillende kvalitet for den aktivitet som pågår i dag (næring/industri). Andre problemer med forurenset grunn er eksponering ved lek og aktivitet på forurenset grunn, og sig til grunnvann/drikkevann, bekker, elver, og til sjøen. Inneklima i skoler, barnehager og andre offentlige bygg Inneklima i kommunale skoler og barnehager blir regelmessig kontrollert og fulgt opp etter et internkontrollsystem. Kontrollen inkluderer regelmessig måling av radon, co2, lufttemperatur, og luftfuktighet. Rutinen beskriver ansvarsforhold, og hvem som skal gjøre hva, ved mistanke om- eller oppdagede avvik. Skoler og barnehager må fremlegge dokumentasjon på disse parameterne for å bli godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. I etterkant av godkjenning føres

127 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune rutinemessig tilsyn med virksomhetene. Ved slikt tilsyn etterspørres inneklimadokumentasjon, og eventuelle avvik blir pålagt rettet. Gang- og sykkelveier Gang og sykkelveier er godt utbygd i Lier kommune. Til sammen har Lier kommune 36 km gang- og sykkelvei med kommunalt driftsansvar, og i tillegg kommer 6-7 km gang- og sykkelvei langs statlige veier. Fordi det er mye spredt bebyggelse i kommunen, er det likevel veistrekninger hvor det bor folk uten at det er anlagt gang- og sykkelvei. Noen veistrekninger hvor det er etterspurt gang og sykkelvei er langs Vestsideveien (flere strekninger), Ringeriksveien mellom Nordal skole og Sylling, langs Eikseterveien opp til Sønderhellene og Nøsteveien. Rekreasjon og friluftsliv I Lier kommune finnes et variert tilbud av områder for rekreasjon og friluftsliv. I alle deler av Lier kommune har beboerne nær tilgang til marka, og flere utfartsparkeringer er tilrettelagte og holdes åpne vinter som sommer. Herfra går et godt utbygd nett av stier, skogsbilveier og skiløyper. Lier har spesielt godt ry for sine skiløyper. Det finnes flere tilrettelagte rekreasjonsområder både ved sjøen, og ved flere vann og tjern. Tilretteleggingen varierer fra enkel renovasjon til vedlikehold av toaletter og aktivitetsanlegg. De fire mest besøkte områdene er Engersand, Gilhusodden, Svangstrand og Damtjern. Disse områdene egner seg fint både til rasting, lek og bading. Her overvåkes vannkvaliteten i sommerhalvåret, og resultatene publiseres på kommunens nettsider. Lier best på friluftsliv Lier ble i 2015 kåret til Norges beste friluftslivskommune Se nettsiden Skolene er satsningsområde for nærmiljøanlegg. Enkelte av disse trekker til seg mennesker fra lengre avstander, for eksempel uteområdene på Hegg og Høvik skole. Sosiale møteplasser Når mennesker møter mennesker skapes sosiale møteplasser. Latter, glede og samhold mellom mennesker bidrar til bedre livskvalitet. Et sosialt liv forutsetter steder der folk kan møtes og har lyst til å oppholde seg. Gode møteplasser og sosialt liv gir økt livskvalitet Hvordan legger Lier samfunnet til rette for et sosialt liv? Tabellen under konkretiserer avstand målt i kilometer til sosiale møteplasser som bibliotek, kafe, lekeplass, butikk m.m. Tabellen viser at liunger bosatt i de forskjellige skolekretsene har varierende mulighet til å delta på sosiale møteplasser. Temaet utdypes mer på side

128 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Tema: Tilgang til funksjoner (avstand målt i km) delt på de ulike skolekretsene i Lier Skolekrets Regulær bussrute Marka Lekeplass Tilrettelagt rekreasjonsområde Nærmiljøanlegg Butikk Kjøpesenter Kafé/serveringssted Bensinstasjon Legesenter Apotek Legevakt Minibank Bibliotek Helsestasjon Lierbyen 0,3 0,4 1, ,3 1,3 1,3 1,6 1,3 1,3 9,5 1,4 1,3 2,6 4,7 Tranby/Hallingstad 0,3 0,1 0, ,1 3,9 0,3 0,3 0,1 3,9 12,9 3,9 6,4 0,1 1,4 Hegg 0,1 1, ,4 0,4 0,3 0,1 0,4 0,4 7,3 0,3 0,4 0 1,6 Høvik 0,3 1, ,2 2,3 1,2 2 4,1 2,3 4,1 2,3 4,1 3,8 3 Egge 0,1 2 4, ,9 3,9 3,9 4,2 3,9 3,9 11,5 4 3,9 4,6 5,1 Nordal 0,1 0,2 5, , , ,8 7 5,5 4 2,5 Sylling 0,1 0,4 0, ,5 13 0,3 0,3 10, , ,7 0 2 Oddevall 0,2 0,5 0, ,2 10,8 10,8 8,3 10,8 10, ,8 10,8 8,5 2,1 Hennummarka 0,1 1,6 0, ,6 3,5 1,1 1,1 1,6 3,5 14,2 3,5 7,7 0,1 2,1 Gullaug 0,2 0,1 1, ,5 4,7 1,9 0,4 6,5 4,7 6,9 4,7 6,5 6,3 0,2 Heia 0,2 0,1 0, ,4 2,1 0,2 0,5 0,2 2,1 15,3 2,1 10,6 5,2 0,3 kirke Smittsomme sykdommer Oversikt over innmeldte tilfeller av smittsomme sykdommer kan hentes fra folkehelseinstituttets meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Det er ikke observert særskilte trender som gjelder Lier kommune. For mer informasjon henvises til nettsiden x. Vurdering av folkehelsetiltak rettet mot miljørettet helsevern Flere kommunale virksomheter, sammen med frivillige og kommersielle aktører har fokus på fysiske og sosiale miljøfaktorer som påvirker folkehelsa. Som på oppvekst og levekår er det utfordrende å måle resultater av folkehelsearbeidet på dette området. Folkehelseprofilen har i 2016 valgt 6 indikatorer Norge Buskerud Lier Dataen indikerer at folkehelsearbeidet på miljørettet helsevern i Lier har ønsket effekt. Indikatorene god drikkevannsforsyning og skader behandlet i sykehus har verdier som er signifikant bedre enn landet som helhet. Mens data på ensomhet, fornøyd med lokalmiljøet og medlem i

129 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune fritidsorganisasjon fra Ungdata har verdier som ikke er signifikant forskjellig fra landet forøvrig. Dataene på forsyningsgrad drikkevann er ikke testet for statistisk signifikant. Utviklingstrekk fysisk, biologisk, kjemisk og sosiale miljøfaktorer Forskning- og erfaringsdata om hvordan fysiske og sosiale miljøfaktorer påvirker folkehelsa Områder Fysiske miljøfaktorer Sosiale miljøfaktorer Funn Dårlige boforhold, luftforurensning, støy, stråling, miljøgifter og kjemikaler kan påvirke kroppslig og psykisk helse Sosial støtte og deltagelse, sterke nettverk og velfungerende familieliv beskytter kroppslig og mental helse, mens isolasjon og ensomhet medvirker til dårlig helse. Data om fysiologisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø viser følgende utviklingstrekk i Lier Lier har ikke folkehelseutfordringer som skiller seg vesentlig fra landsgjennomsnittet når det gjelder fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. Vi har likevel utfordringer i forhold til: o Bomiljø; Mange mennesker bor langt unna miljøfaktorer mennesker ønsker å ha i sitt nærmiljø. Det er viktig å implementere helsehensyn i planlegging av arealbruk. o Støy, spesielt fra veitrafikk o Innemiljø i skoler og barnehager o Mobbing o Radon o Grunnforurensning o Private drikkevannsløsninger o Lokal luftkvalitet o Skadedyr o Smittevern, vannkvalitet i friluftsbad, legionellaforebygging, hygieniske forhold i virksomheter og eiendommer hvor mange mennesker oppholder seg o Helserådgivning til private Lier har svært gode muligheter for rekreasjon og aktivitet i friluft. Lier er best i Norge på friluftsliv (2015). Mulighetene for deltagelse på sosiale møteplasser varierer i kommunen. Dataene viser at Lier er som resten av landet når det gjelder fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. Skulle man trekke frem et område som trenger økt fokus så ville det utfra datagrunnlaget være folkehelse hensyn i planlegging og spesielt tilgjengelighet av sosiale møteplasser. 5.5 Skader og ulykker Skadefakta Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft i Norge målt i tapte leveår. Spesielt for ulykker med personskader, er at det tar relativt mange unge liv og det er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Det foreligger ingen oversikt over ulykker og skader i Lier, men vi vet utfra nasjonal kartlegging at hver dag trenger omlag personer i Norge legehjelp etter en ulykke. Av disse vil ca 140 bli lagt inn på sykehus, og 4-5 vil dø. Det er vanskelig å dokumentere hva disse ulykkene koster samfunnet i

130 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune personlig lidelse og faktiske kostnader, men det finnes tall som anslår kostnadene til minimum 50 milliarder per år. Vi vet at et enkelt lårhalsbrudd koster i gjennomsnitt ca kr i behandling og rehabilitering, og vi har nærmere lårhalsbrudd pr år i Norge. Kommunale helse og omsorgstjenester utgjør ca. 50% av disse kostnadene. Under følger noen skadefakta, kilde skadeforebyggende forum. De fleste skade- og dødsulykker skjer i hjemmet og på fritiden For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken, og menn er mer utsatt enn kvinner 34 % av alle dødsfall hos norske barn i alderen 1 14 år skyldes ulykker Nærmere behandles av lege for en ulykkesskade hvert år av disse får varige mén, ca halvparten får ulik grad av funksjonshemming dør og blir uførepensjonert. Store barn og ungdom (10 20 år) er de som totalt sett har høyest ulykkes hyppighet, samt eldre over 80 år. Gutter og menn skader seg oftere enn kvinner opp til vel 50 år, deretter er det kvinner som blir mest skadd Erfaring fra kommuner som jobber strategisk og langsiktig med skadeforebygging viser at skadeforebyggende arbeid er tidkrevende, omfattende og ofte krever lange perspektiver. Gevinsten er likevel tydelig. 1. Tryggere innbyggere 2. Færre skader 3. Penger spart over tid Forebygging av skader og ulykker kan gi stor helsegevinst i form av økt livskvalitet og flere leveår i befolkningen. Vurdering av folkehelsetiltak skader og ulykker Kartlegging viser at flere kommunale virksomheter, sammen med frivillige og kommersielle aktører har fokus på skadeforebyggende arbeid, men det er lite data på effekt av Lier sitt skadeforebyggende arbeid. Vi vet fra forskning og erfaring fra andre kommuner at det skadeforebyggende arbeid på trafikksikkerhet, brann og fall har effekt, men vi vet lite om omfanget av tiltakene i Lier er tilstrekkelig til å gi ønsket folkehelseeffekt. Kun indikatoren personskader behandlet på sykehus, hvor Lier ligger signifikant bedre an enn landet som helhet, sier noe om effekten av det skadeforebyggende arbeidet i Lier. Tabellen under viser at Lier fra 2013 til 2016 har en positiv utvikling med redusert andel skader, behandlet i sykehus. (Kilde; Folkehelseprofilen)

131 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Utviklingstrekk skader og ulykker Forskning- og erfaringsdata om hvordan skader og ulykker påvirker folkehelsa Områder Funn Ulykker og skader Årlig dør 1800 personer i Norge av ulykker, mens får varige men. Det er et stort potensial for å forebygge skader og ulykker Data om skader og ulykker viser følgende utviklingstrekk i Lier Skader og ulykker er i Lier som i Norge en omfattende folkehelseutfordring, men våre muligheter for ytterligere å forebygge ulykker og skader er gode ved å videreutvikle eksisterende skadeforebyggende arbeid og beredskapsplaner om trafikksikkerhet, brann og fall. Dataene understreker behovet for skadeforebyggende folkehelsearbeid og trygge lokalsamfunn. 5.6 Helserelatert atferd og levevaner Helseutfordringene i Norge og Lier kan i stor grad knyttes til egen adferd og levevaner. Økt fysisk aktivitet, sunnere kosthold og redusert bruk av tobakk og alkohol kan forebygge 80% av alle hjerte og karsykdommer, KOLS og diabetes, samt 1/3 av alle krefttilfeller. Fysisk aktivitet virker også positivt for psykisk helse. WHO utaler at følgende faktorer kan styrke helsa Fysisk aktivitet og bruk av kroppen Regelmessig og sunn ernæring Sosialt liv, nettverk og møteplasser Gode søvnvaner og tilstrekkelig hvile Mens følgende faktorer kan redusere helsa Tobakk og rusmidler Fysisk aktivitet og bruk av kroppen Fysisk aktivitet er en kilde til overskudd, helse og trivsel, og er nødvendig for normal vekst og utvikling blant barn og unge. Ved å stimulere befolkningen til økt fysisk aktivitet, kan helseproblemer både forebygges og behandles. Det er en rekke data, fakta og statistikk om fysisk aktivitet xi som dokumenterer at den norske befolkningen blir mer og mer inaktive og stillesittende. Særlig etter 1950 har den fysiske aktiviteten gått ned. Maskiner gjør mye av det daglige arbeidet, vi bruker kjøretøy til transport og i fritiden tilbringer vi mye tid i stillesittende aktiviteter. Forskning viser at de yngste barna er mest fysisk aktive. Aktivitetsnivået faller fram mot voksen alder, særlig hos jenter. Både helse-undersøkelser blant ungdom i norske fylker og Helsedirektoratets kartlegginger bekrefter dette mønsteret. Tabellen under viser resultatet av en kartlegging i 2011 der aktiviteten ble registrert med aktivitetsmåler. Vi ser at i 15-årsalderen er det bare om lag halvparten som tilfredsstiller anbefalingene om 60 minutters daglig moderat fysisk aktivitet

132 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Andelen 6-, 9- og 15-åringer som tilfredsstiller anbefalingen om 60 minutters daglig moderat fysisk aktivitet (Helsedirektoratet 2012). Alder Jenter Gutter 6-åringer 87 % 96 % 9-åringer 70 % 86 % 15-åringer 43 % 58 % Resultat fra kartlegging av fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge xii viste at kun 1 av 5 (20%) oppfyller helsemyndighetenes anbefaling om minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet. Kartleggingen viste at siden de fleste i dag har et arbeid hvor de sitter mye stille og bare er i lett aktivitet, har fritiden stor betydning for total mengde fysisk aktivitet og for mengden aktivitet med moderat og høy intensitet. Det finnes lite data over nivået av fysisk aktivitet i Lier. Dataene vi har er fra Ungdata undersøkelsen i Dataene viser at 58% av våre ungdommer 8-10 kl. er aktive minst 3 dager i uka. Kartleggingen viser at elevene i Lier er noe mer aktive enn ungdomsskoleelever fra andre kommuner. Folkehelseprofilen har i 2016 en ny indikator på levevaner, fysisk inaktivitet. Dataene viser at 13% er inaktive, noe som samsvarer med data fra Buskerud og Norge. Datene er hentet fra Ungdata. Lier kommune har god oversikt over mulighetene til å være fysisk aktiv i Lier. Informasjonsheftene xiii «Aktiv i Lier barn og unge» og «Aktiv i Lier voksne og seniorer» gir oversikt over det fysiske aktivitetstilbudet i Lier. Disse heftene blir oppdatert årlig, og revideringsarbeidet viser at det fysiske aktivitetstilbudet i Lier øker i omfang spesielt tilbudet om å være aktiv i friluft. Regelmessig og sunn ernæring Sunn og variert mat er viktig for helse og trivsel. Sammen med fysisk aktivitet kan et riktig kosthold også redusere risikoen for utvikling av en rekke livsstilssykdommer. Det har over lang tid skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet. Forbruket av grønnsaker og frukt har økt betydelig over tid, og forbruket av sukker og sukkerholdig brus har gått ned de siste ti årene. Men fremdeles bruker vi tre ganger så mye penger på søtsaker som på fisk, og inntaket av mettet fett øker. Saltinntaket er dessuten dobbelt så høyt som det bør være. På tross av flere positive utviklingstrekk i matvareforbruket de siste årene, har store deler av befolkningen fortsatt et kosthold som medvirker til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, forstoppelse, tannråte og jernmangel. Dersom Helsedirektoratets anbefalinger for kostholdets sammensetning xiv følges, vil forekomsten av disse sykdommene reduseres. Mangel på fysisk aktivitet bidrar også til nevnte helseproblemer Ofte kan små grep gi stor forskjell, enten grepene handler om å velge vann fremfor brus når man er tørst, ta trappene i stedet for heisen, eller stille søt-suget med litt frisk frukt. Det er videre en stor utfordring å utjevne forskjeller i kostholdsvaner som fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen

133 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Vi har noe data om ernæring og kostholdsvaner til liunger Folkehelsebarometeret 2016 viser at overvekt inkl. fedme 17 år er 17%. Tallet er høyt men signifikant bedre enn landet som er 21%. Ernæringsstatus seniorer. I 2011 via prosjektet «Et godt liv livet ut» ble det gjennomførte en kartlegging av ernæringsstatus blant 272 seniorer/eldre på institusjon og i hjemmetjenesten som mottok ernæringstjenester. Resultatene viste at 38% av seniorene var i ernæringsmessig risikogruppe. Ernæringsstatus barn og unge. I 2013 i forbindelse med prosjektet «Sunne og aktive liunger» ble det gjennomført en kartlegging av kostvaner blant barn og unge. 210 barn fra barneskolene i Øvre Lier deltok i kartleggingen. Resultatet viste at 51% av elevene var i grå sone/risikogruppe (gult nivå) i fht ernæringsvaner. Sosialt liv, nettverk og møteplasser I jakten på bedre helse og et langt liv, søker mange hjelp fra leger, selvhjelpsbøker, helsekost eller alternativ behandling. Det er overraskende lite fokus på hvilken betydning sosialt liv, nettverk og møteplasser har på vår helse. Forskning viser at det er sammenheng mellom å ha gode personlige nettverk og det å ha det bra psykisk. Venner er viktig, ikke minst i alderdommen. Et sosialt nettverk og sosial støtte kan sees på som et nødvendig sikkerhetsnett og et sosialt immunforsvar. (Kilde: Fhi.no, sosial støtte og ensomhet xv ) Det er helse i sosiale relasjoner Å pleie vennskap, sosialt nettverk og forhold kan være med å sikre et godt liv med god helse. Sosial støtte er individets opplevelse av å bli omfattet med kjærlighet og omsorg, å bli aktet og verdsatt og tilhøre et sosialt nettverk med gjensidige forpliktelser (Cobb,1976) Det motsatte av god sosial støtte er ensomhet. Lier har en rekke møteplasser med aktivitet og kulturtilbud. Møteplassene er bl.a beskrevet i Aktivitetstilbud for seniorer og Kulturkalender, som oppdateres to ganger pr år. Det finnes dog ingen data som beskriver i hvor stor grad disse eller andre sosiale møteplasser benyttes, og som tidligere omtalt på side 20, varierer mulighetene for å delta på sosiale møteplasser utfra hvor du bor i Lier. Folkehelseprofilen har i 2016 en ny indikator om ensomhet. Dataene viser at 17% av ungdomsskoleelevene utrykker at de er ensomme. Dataene er ikke signifikant forskjellige fra landsnivået og indikerer behov for sosiale møteplasser som gir mulighet for å etablere vennskap og sosial støtte i hele kommunen

134 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Gode søvnvaner og tilstrekkelig hvile Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en opprydding i hjernen som gjør oss opplagte til å ta fatt på en ny dag. Søvnhygiene Søvnproblemer kan forebygges om du følger rådene for bedre søvn. Søvnvansker er en av de vanligste helseplagene i befolkningen. Hvor mye vi sover, og hvor mye søvn vi faktisk trenger, varierer. Det er store individuelle forskjeller i søvnbehov. (Kilde: Helsenorge.no xvi ) Det finnes i dag få data om søvn og søvnvansker hos liunger, noe som er viktig for å kunne sette inn målrettede tiltak. Søvn og søvnproblemer er satt på agendaen spesielt hos fastleger og på Frisklivssentralen, og morgendagen vil vise hvilke resultater dette gir. Tobakk og rusmidler Det er godt dokumentert at tobakk, alkohol og rusmidler øker risikoen for sykdom. På helsenorge.no kan man lese mer om skadevirkninger av tobakk, snus, alkohol og andre rusmidler. Tobakk og rusmidler øker risiko for sykdom og dårlig helse Røyking skader helsen og kan gi alvorlige sykdommer. Hjerte- og karsykdom, kols og lungekreft er blant de alvorlige sykdommene som kan forårsakes av røyking. Snus inneholder helseskadelige og avhengighetsskapende stoffer. Bruk av snus øker risikoen for flere typer kreft og har andre negative helseeffekter. Når man bruker snus, er det ingen tobakk som forbrennes og heller ingen røyk som pustes inn av deg eller andre. Selv om også snus er negativt for helsa, er det ikke like helseskadelig som røyking. Et unntak er for gravide, siden fosteret utsettes for mye av den samme risikoen ved snusbruk som ved røyking. Data fra Folkehelsebarometeret viser at det er andelen som røyker er synkende. I 2016 viste data at 6,9 % av kvinner i Lier røker, mens det i 2013 var 18%. Dette er signifikant bedre enn landet som helhet. Man tar en helserisiko når man bruker rusmidler. Hvor stor risikofaktoren er, avhenger av hvilket rusmiddel det gjelder og hvor mye man bruker av det. Alkohol er det rusmiddelet som fører til overlegent flest helseskader og dødsfall. Folkehelseprofilen har i 2016 en ny indikator på levevaner; Alkohol, vært beruset. Dataene viser at 14% av ungdomsskoleelevene oppgir å ha vært beruset, noe som samsvarer med data fra Buskerud og Norge. Vurdering av folkehelsetiltak rettet mot levevaner Folkehelsearbeid for å stimulere til helsefremmende levevaner er kanskje det området hvor Lier kommune sammen med den enkelte liung, frivillige og kommersielle aktører har jobbet mest systematisk over tid. Kartlegging av tjenestebehov 80+ viser at behovet for kommunale hjelpetjenester er redusert med 11%. (Se tabell side 11) Som tidligere omtalt er det er en rekke tiltak i Lier samfunnet som stimulerer Liunger til å ta helsefremmende og sunne valg. Arbeidet er strukturert utfra inndelingen av de grønne tjenestene; holdningsendrede tiltak, atferds endrede tiltak og veiledningstiltak. (Se side 8)

135 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Figuren til under viser Liermodellen av omsorgskjeden, med grønne, gule og røde tjenester Spesielt satsningen på Lier som frilufts kommune, kultur- og fritidstiltak samt Liermodellene Friskliv Lier og Sunne og Aktive Liunger gjør at Lier har svært gode forutsetninger for å stimulere Liunger til å ta helsefremmende og sunne levevanevalg. Friskliv Lier xvii en modell for samarbeid på tvers av virksomheter og sektorer om helsefremmende levevaner til voksne og grupper som trenger tilrettelagt frisklivstilbud. Det er i perioden etablert, Friskliv basis (Frisklivssentralen),Friskliv barn og unge, Friskliv Psykisk helse, Friskliv Ny i Norge, Friskliv Ansatt og Friskliv Senior. Sunne og Aktive Liunger xviii en modell for fysisk aktivitet og gode matvaner i barnehage og skole. Formålet er å videreutvikle og styrke barnas læringsmuligheter ved å gi barna helsefremmende aktivitet og kostvaner. Resultat Friskliv Evaluering fra brukere og de som henviser til Frisklivstilbud, viser at de er svært fornød og at tjenestene gir ønsket levevaneending. Årsmelding 2015 om tjenestetilbudet Friskliv Lier viser at ca liunger har mottatt Frisklivstjenester i 2015 Frisklivstjenester Ca. antall brukere Folkehelsemarkeringer; verdens aktivitetsdag, informasjonsdag for seniorer og 1150 verdensdagen for psykisk helse Friskliv basis; helseveiledning og gruppetrening 120 Friskliv barn og unge; helseopplysning, helseveiledning og gruppetrening 450 Friskliv Psykisk helse; helseveiledning og gruppetrening 45 Friskliv Ny i Norge; helseveiledning og gruppetrening 15 Friskliv senior; helseopplysning, helseveiledning og gruppetrening 1000 Sum

136 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune I hvor stor grad levevandreendringene frisklivs tjenestene bidrar til blir varige, har vi mer data på om noen år. Sitat fra deltager på Frisklivssentralen «Jeg ville først ikke være med på dette da jeg fikk resepten av legen. Nå skjønner jeg at det er det beste som har skjedd meg» Resultater Sunne og Aktive Liunger Resultatene fra de 5 pilotvirksomhetene i Lier og tilsvarende tiltak i andre kommuner er svært gode. Modellen SAL har utviklet en fremdriftsplan som konkretiserer at følgende 3 trinn må gjennomføres om SAL modellen skal ha ønsket effekt. Trinn 1: bevisstgjøring om matvaner og aktivitetsvaner Trinn 2: endring av matvaner og aktivitetsvaner Trinn 3: endring av læringsevne Under følger resultater fra mat kartlegging og fysisk test, som viser en svært positiv utviklingstrend for mat- og aktivitetsvanene til barna i pilotvirksomhetene. Tabell som viser resultater fra matvane kartlegging i 2013 og 2015 Matvaner Barnehage Barneskole Ungdomsskole Grønt nivå 60 % 79 % 48 % 70 % 40 % 56 % Sunne matvaner Gult nivå 27 % 21 % 51 % 30 % 56 % 37 % Gråsone Rødt nivå Usunne matvaner 13 % 0 % 1 % 0 % 4 % 7 % Tabell som viser resultater fra Fysisk test (Anderson testen) i 2014 og 2015 Fysisk test Barneskole Ungdomsskole Grønt nivå 82 % 96 % 92 % 97 % God/svært god utholdenhet Gult nivå 18 % 3 % 7 % 3 % Noe utholdenhet Rødt nivå Lite utholdenhet 0 % 1 % 1% 0 % Det er i kommunestyremøte 15. desember 2015 vedtatt en moderat og trinnvis innføring av Liermodellen Sunne og Aktive Liunger i alle barnehager og skoler i Lier i HP perioden Innføringen starter høsten

137 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Utviklingstrekk hvordan levevaner påvirker folkehelsa Forskning- og erfaringsdata om hvordan levevaner påvirker folkehelsa Områder Funn Fysisk aktivitet Innaktivitet og stillesitting gir store helseutfordringer trolig er stillesitting like helsefarlig som røyking. Ernæring Positiv utvikling av kostvaner, men fortsatt har store deler av den norske befolkning et kosthold som øker risiko for sykdom Sosialt liv Ensomhet og sosial isolasjon øker risiko for sykdom Søvn Søvnvansker er en av de vanligste helseproblemene i befolkningen Tobakk og Tobakk og rusmidler øker risiko for sykdom og dårlig helse rusmidler Helserelatert atferd og levevaner 80 % av alle hjerte- og karsykdommer, kols og diabetes, samt mer enn 1/3 av alle krefttilfeller og et ukjent antall psykiske plager, kan forebygges ved økt fysisk aktivitet, sunnere kosthold samt redusert bruk av tobakk og alkohol Data om Helserelatert atferd og levevaner viser følgende utviklingstrekk i Lier Lier har som Norge helseutfordringer som i stor grad kan knyttes til egen atferd og levevaner. Stillesitting, usunne kostvaner, ensomhet, søvnvansker og tobakk- og rusavhengighet øker risiko for sykdom og dårlig helse. Lier jobber systematisk med utvikling av grønne tjenester for å stimulere liunger til å ta helsefremmende livsvalg. Dataene støtter Lier sin prioritering av folkehelsetiltak mot levevaner som øker risiko for sykdom og dårlig helse. 5.7 Helsetilstanden i Lier Helse og sykdom Den norske befolkningen har fått bedre og bedre helse i løpet av de siste tiårene, og forventet levealder er stigende. For hundre år siden var det infeksjonssykdommene som dominerte, mens dagens sykdomsbilde domineres av ikke-smittsomme sykdommer; psykiske lidelser, diabetes, hjerte-/karsykdom, kols og kreft Rapporten sykdomsbyrde i Norge som ble utgitt i mars 2016 konkretiserer at for Norges befolkning under 70 år, er det røyking som tar flest liv etterfulgt av usunt kosthold, høyt blodtrykk, høy kroppsmasseindeks og bruk av rusmidler. Muskel- og skjelettsykdommer, samt psykiske lidelser og ruslidelser er de viktigste årsakene til helsetap. Rapporten viser at sykdomsbyrden varierer med alder. Det er relativt liten sykdomsbyrde blant barn under 15 år, men fra tenårene øker spesielt helsetap knyttet til psykiske lidelser og rusbruk. Omtrent en tredjedel av helsetapet blant unge voksne skyldes psykiske lidelser. Korsrygg- og nakkesmerter utgjør ytterligere en fjerdedel av helsetapet. Kilde: Sykdomsbyrde i Norge xix Helsetilstanden i befolkningen er et resultat av lange og komplekse årsakskjeder som strekker seg gjennom hele livsløpet. Tiltak kan rette seg mot ulike deler av denne kjeden

138 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Det øverste leddet i figuren til høyre omfatter tilgangen til materielle og sosiale ressurser som inntekt, arbeid, oppvekst vilkår og utdanning. Tiltak som påvirker dette grunnleggende leddet, påvirker hele livsløpet, og er således potensielt svært effektive. For eksempel vil tiltak som bedrer folks økonomi ha betydning for deres helse. Personlig økonomi påvirker mange andre og mer direkte risikofaktorer for helse og uhelse slik som bomiljø og kosthold. Helsetilstanden er et resultat av lange og komplekse årsakskjeder. Tiltak for å bedre folkehelsa kan rettes mot ulike deler av denne kjeden. Det neste leddet i årsakskjeden omfatter de mer tradisjonelle helsepåvirkningsfaktorene, slik som levevaner, bomiljø og arbeidsmiljø. For eksempel vet vi mye om hvordan ernæring og røyking direkte påvirker enkeltmenneskets helse. Men siden kostholds- og røykemønsteret i befolkningen er påvirket av bakenforliggende årsaker som økonomi og utdanningsbakgrunn, er det ikke tilstrekkelig å rette all forebygging direkte mot dette leddet. Det nest siste leddet i årsakskjeden omfatter først og fremst helsetjenesten. Det er denne som har den mest direkte og enklest målbare påvirkningen på helse. Samtidig er det en fordel om skadene som behandles i helsetjenesten, i størst mulig grad forebygges tidligere i årsakskjeden. Det er avgjørende for å redusere presset mot en helsetjeneste som allerede er hardt presset. Stadig flere eldre og en økende andel kroniske sykdommer vil øke presset ytterligere, og uten et folkehelsearbeid som lykkes i dag, vil behovet for fremtidige helsetjenester true samfunnets bærekraft om få tiår. Vurdering av folkehelsetiltak mot helsetilstanden og spesielt psykisk helse Helsetilstanden i Lier skiller seg lite fra helsetilstanden i resten av landet. Data fra Folkehelseprofilen 2016 gir følgende data på helse og sykdom. Indikator Helse og sykdom Enhet Vurdering av data Levealder, menn 77,5 77,7 78,1 År Stigende, ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet Levealder, kvinner 82,4 82,7 83,2 År Stigende, ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet Utdanningsforskjell i forventet levealder Psykiske symptomer (15-29) Per 1000 Psykiske lidelse legemiddelbruk Per 1000 Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten Hjerte og kar behandlet på sykehus Type 2 diabetes, legemiddelbrukere - 5,2 5,2 År Stabilt, ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet Per ,8 Per Per 1000 Stigende, ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet Nedgang fra 2015 til 2016, signifikant bedre enn landet som helhet. Økende andel, ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet Økning fra 2014 til 2015, signifikant dårligere enn landet som helhet. Økende, ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet

139 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Lungekreft, nye tilfeller Per Antibiotika, legemiddelbrukere Per 1000 Vaksinasjonsdekning meslinger, 9 åringer 93,1 91,9 91,9 Prosent Svakt synkende, ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet Synkende, signifikant dårligere enn landet som helhet. Synkende fra 2014 til 2015 i 2016 sammen nivå som 2015, signifikant dårligere enn landet som helhet. Lier kommune har som resten av landet en rekke gule og røde helsetjenester, mens de grønne lavterskeltilbudene er mangelvare. Slik er også helsetilbudet til de med psykiske utfordringer. Lier har i en årrekke hatt godt ry for tjenestetilbudet til voksne liunger som har fått diagnostisert en psykisk lidelse og mottar jevnlige helsetjenester. Data fra Folkehelseprofilen viser at Lier er signifikant bedre enn landet som helhet på legemiddelbruk for psykiske lidelser Psykiske lidelser, legemiddelbruk Norge Buskerud Lier Utviklingstrekk - hvordan sykdommer og helseplager påvirker folkehelsa Forskning- og erfaringsdata om hvordan sykdommer og helseplager påvirker folkehelsa Områder Funn Sykdomsbyrden i Norge For Norges befolkning under 70 år, tar røyking flest liv. Deretter kommer usunt kosthold, høyt blodtrykk, høy kroppsmasseindeks og bruk av rusmidler. Muskel- og skjelettsykdommer, samt psykiske lidelser og ruslidelser er de viktigste årsakene til helsetap. Psykiske plager Depresjon er den sykdommen som er ansvarlig for flest tapte leveår med god helse i land med høy inntekt (WHO) 1/3 av helsetap blant unge voksne skyldes psykiske lidelser Hjerte- og karsykdom Hjerte og karsykdom er den vanligste dødsårsaken i Norge (35%), selv om dødeligheten er redusert de siste 40 år Kreft Hvert fjerde dødsfall skyldes kreft 5 års-overlevelsen har økt fra 30% i 1970 til 60% i dag. For personer <50år er 5 års-overlevelsen 80%. Type 2 Diabetes Antallet Type 2 diabetes øker pga. overvekt, usunt kosthold og mangel på fysisk aktivitet. Muskel og skjellet Korsrygg og nakkesmerter utgjør ¼ av helsetap for unge voksne

140 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Data om sykdom og helseplager viser følgende utviklingstrekk i Lier Helsetilstanden i Lier skiller seg lite fra helsetilstanden i resten av landet, hovedutfordring er psykiske plager og livsstilssykdommer Psykiske plager og lidelser utgjør en økende andel av den totale sykdomsbyrden i Norge. Personer med psykiske vansker har også statistisk flere helseplager enn andre. Slik er det også i Lier. Andelen med muskel og skjelettplager øker i Lier som i Norge. Dataene støtter Lier sin prioritering av satsning på psykisk helse, spesielt til unge liunger. 5.8 God folkehelse, men ikke for alle Lier har de siste årene styrket sin folkehelsesatsning, og av de 34 indikatorene som er valgt i Folkehelseprofilen for å beskrive status for folkehelsa, har Lier i indikatorer som viser at vi ligger bedre an enn landsgjennomsnittet (merket grønt) og 3 indikatorer som viser at vi ligger dårligere an. (merket rødt) Grønn - signifikant bedre enn landet som helhet Gul - ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet Rød - signifikant dårligere enn landet som helhet grå - ikke testet for statistisk signifikans Folkehelsedata viser at Folkehelsen i Lier er noe over landsgjennomsnittet. Liunger har generelt gode levekår, bra helsetilstand og gode levevaner. Går vi bak gjennomsnittstallene ser vi utfordringer med spesielt sosiale ulikheter og psykisk helse. Som i resten av landet har kommunen også utfordringer relatert til barn og unge samt levevaner. Dette er innsatsområdene for kommunens folkehelsearbeid

141 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 6. Folkehelseutfordringer i Lier Analysen av Folkehelsedata forteller at Lier er på rett vei, men understreker også Lier kommune sitt behov for fortsatt satsning på et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid som stimulerer til samtidig innsasts for et helsefremmende Lier samfunn. Dataene støtter fortsatt prioritering av de fire innsatsområdene for folkehelsearbeid, de er hovedutfordringene for folkehelsa i Lier: Sosiale ulikheter Psykisk helse Barn og unge Levevaner 6.1 Sosiale ulikheter Sosiale ulikheter og «utenforskap» er en vesentlig folkehelseutfordring både på kort og lang sikt i Lier. Utenforskap betegner mennesker eller grupper som står på utsiden av felleskapet. Det kan være personer som står utenfor skole- og arbeidsliv, eller som har et begrenset sosialt nettverk. «Utenforskap» er en nasjonal utfordring som krever lokale løsninger «Konsekvensene av utenforskapet er store, både for den enkelte og for samfunnet. Et mer inkluderende samfunn er derfor viktig for dem som i dag står utenfor, men det er også viktig for oss som akkurat nå står innenfor.» Sitat adm. dir. KS Lasse Hansen. Se KS sin film om utenforskap. xx I Lier er sosial ulikhet og psykisk helse særlig problemområder, hvor mobbing på skolen, frafallet i videregående skole og arbeidsledighet står sentralt. Gode løsninger krever samarbeid på tvers av ulike sektorer, og nye former for samtidig innsats og tjenesteutvikling. Kilde : Helsedirektoratet, sosiale ulikheter i helse xxi 6.2 Psykisk helse Psykisk helse er prioritert som et satsningsområde i handlingsprogrammet , og vurdering av folkehelsedata støtter denne prioriteringen. Det er behov for å videreutvikle og styrke folkehelsearbeidet rettet mot psykisk helse, spesielt lavterskeltilbud rettet mot ungdom og unge liunger. Psykisk helse regnes som en av Norges største folkehelse utfordringer De psykiske helseutfordringene er komplekse. I tillegg til utvikling og styrking av tjenester (tjenesteutvikling) er det også behov for system og samfunnsutvikling som gir liunger bedre mulighet til å beskytte og fremme sitt eget mentale velvære. Kilde: Helsedirektoratet, psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet xxii

142 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 6.3 Barn og unge Godt helsefremmende og forebyggende arbeid krever at vi starter tidlig og tenker og handler langsiktig. Gode fellesskapsløsninger er en forutsetning for et inkluderende oppvekstmiljø som fremmer sunne barn og unge som håndterer framtidige utfordringer og risikoer. Å ta vare på barn og unge er et felles ansvar En god barndom varer livet ut Det er behov for å videreutvikle og styrke både tjeneste- og samfunnsutvikling for å sikre et helsefremmende Liersamfunn for barn og unge. Tilbakemeldinger fra de virksomhetene som jobber spesifikt med ungdom sier noe om at vi bør utvikle folkehelsetiltak som er bedre tilpasset ungdom og unge voksne. Det er forslag om at gruppen barn og unge bør deles i barn 0-12 år og ungdom og unge voksne år, for å sikre et mer treffsikkert folkehelsearbeid. Kilde: Regjeringen, satsning på barn og ungdom 2015 xxiii 6.4 Levevaner Levevaner som øker risikoen for sykdom og dårlig helse er en omfattende folkehelseutfordring i Norge som i Lier. Sunne levevaner gir bedre helse Lier bør opprettholde prioritering og videreutvikling av folkehelsearbeidet på dette området. Spesielt satsningen på Lier som Frilufts kommune, kultur- og fritidstiltak samt Liermodellene Friskliv Lier og Sunne og Aktive Liunger gjør at Lier har svært gode forutsetninger for å stimulere Liunger til å ta helsefremmende og sunne levevane valg. Kilde: Helsedirektoratet, hvorfor Frisklivssentral xxiv 7. Innspill til videre folkehelsesatsning 7.1 Grønn folkehelsesatsning Erfaring viser at helsefremmende (grønn) folkehelsesatsning er smart, men folkehelseparadokset sier noe om at selv om vi vet at folkehelsesatsning og helsefremmende valg er gunstig både for den enkelte og samfunnet er det krevende å gjennomføre. Innspill til videre folkehelse satsning i Lier er prioritering og utvikling av grønne lavterskel tilbud. Lier bør i kommende år: Styrke videreutvikling av folkehelsearbeidet rettet mot sosiale ulikheter og «utenforskap». Videreutvikle helsefremmende lokalsamfunn Innføre modell for trygge lokalsamfunn Videreutvikle satsning på helsefremmende levevaner Innføre modellen ABC (Act, Belong & Commit) for mentalt velvære

143 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 7.2 Styrke videreutvikling av folkehelsearbeidet rettet mot sosiale ulikheter og «utenforskap» Liunger har generelt gode oppvekst og levekårsforhold, men går vi bak gjennomsnittstallene ser vi spesielt utfordringer med sosiale ulikheter og «utenforskap». Vi kjenner alle eventyret om piken med fyrstikkene, hun som fryser i hjel i ensomhet. Eventyret er dessverre evig aktuelt. Vi har alle et ansvar for å hindre ensomhet og utenforskap. Lier bør styrke videreutvikling av folkehelsearbeidet rettet mot sosiale helseforskjeller og «utenforskap». Det bør utredes hvilke faktorer som fører til sosiale helseforskjeller og «utenforskap» i Lier, og utfra denne kartleggingen utarbeide en tiltaksplan som sikrer at vi gjør de rette tingene, på rett måte, til rett tid og oppnår ønsket folkehelseeffekt. Samtidig innsats med bred involvering, god koordinering og evaluering blir svært viktig. 7.3 Videreutvikle helsefremmende lokalsamfunn Vurdering av data om fysiske og sosiale miljøfaktorer understreker Lier sitt behov for å opprettholde og styrke innsatsen med å videreutvikle helsefremmende lokalsamfunn. Dette er et fokusområde i eksisterende lokalsamfunn, men også særs viktig når vi tilrettelegger for utvikling av nye lokalsamfunn som Gullhaug og Fjordbyen på Lierstranda. Vi må utrede hvilke faktorer som styrker helsefremmende lokalsamfunn i Lier, og utfra denne kartleggingen utarbeide plan for gjennomføring av tiltak som sikrer at vi opprettholder og videreutvikler et helsefremmende Liersamfunn. 7.4 Innføre modell for trygge lokalsamfunn En viktig forutsetning i et helsefremmende lokalsamfunn er at det er trygt. Vi lever våre liv i våre nærmiljø, og vi ønsker sikkerhet og vi søker trygghet også fra ulykker. Personskader forebygges best lokalt, med utspring i lokale behov og ved bruk av lokal kunnskap. Skadeforebyggende forum xxv understreker behovet for kunnskap, kartlegging og forskning slik at vi kan lære mest mulig om ulykker og årsakssammenhenger for å kunne forebygge på best mulig måte. De konkretiserer 3 typer tiltak i forebyggende arbeid: Holdningsendrende tiltak som informasjonsbrosjyrer, kampanjer og foredrag med formål å endre den enkeltes holdning til sikkerhet. Atferds endrende tiltak som trimgrupper og kurs. Disse har som mål å endre den enkeltes sikkerhetsatferd. Strukturelle tiltak som undervisning i hjemmetjenesten og installering av sikkerhetsutstyr med formål å endre miljøet og organisasjonen mht. sikkerhet. Trygge lokalsamfunn er en nasjonal modell og metode som styrker sikkerhet og skaper trygghet, tilpasset norsk virkelighet og lokale utfordringer. BYGD PÅ KUNNSKAP BASERT PÅ MEDVIRKNING BIDRAR TIL FOLKEHELSE

144 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Vurdering av data om skader og ulykker konkretiserer at Lier kommune bør vurdere å innføre den norske modellen for å utvikle Safe Communeties - Trygge lokalsamfunn. 7.5 Videreutvikle satsning på helsefremmende levevaner Helsefremmende levevaner er et satsningsområde i Lier, og vurdering av data om helserelatert atferd og levevaner forteller at Lier bør opprettholde denne satsningen. Prioritert folkehelsearbeidet som stimulerer til helsefremmende levevaner: Lier som Frilufts kommune Kultur- og fritidstiltak - ung i Lier xxvi Friskliv Lier Sunne og Aktive Liunger Det må vurderes om en strategisk handlingsplan for folkehelse vil optimalisere koordinering og samhandling av levevane tiltakene i Lier. 7.6 Innføre modellen ABC (Act, Belong & Commit) for mentalt velvære Det er tidligere omtalt at psykisk helse er et prioritert satsningsområdene, og at det er behov for å videreutvikle og styrke folkehelsearbeidet rettet mot psykisk helse og spesielt lavterskeltilbud rettet mot ungdom og unge liunger. Prosjektet Helhetlig helsetjenester for ungdom xxvii konkretiserte 6 innsatsområder: 1. Utvikle en oversikt over helse- og hjelpetilbud og sørge for at det er én dør inn - et sted der ungdom kan henvende seg når de trenger hjelp eller bistand 2. Bidra til at voksne som bistår ungdom endrer fokus fra «hva er problemet ditt?» til «hva er viktig for deg?» 3. Styrke skolehelsetjenesten ved å etablere lavterskel helseteam med lege, psykolog, sykepleier og helsesøster 4. Sikre god informasjonsflyt og gode overganger i hjelpeapparatet 5. Lage et verdiløft til ungdom 6. Foreslå tiltak som kan fremme den psykiske helsen for hele ungdomsbefolkningen i Lier kommune De psykiske helseutfordringene er sammensatte og det er behov for både styrking av tjenester (tjenesteutvikling) samt system og samfunnsutvikling. Kommuneoverlege Kristian Sandbukt Krogshus m.fl. foreslår at Lier bør vurderer å innføre den forskningsbaserte Australske modellen Act-Belong-Commit. En samfunnsbasert modell som oppfordrer folk til å iverksette tiltak for å forbedre sin mentale helse. ABC modellen er bl.a. innført i Danmark og gir en enkel tilnærming til å fremme psykisk helse og velvære. "Vi ønsker at folk skal være aktive (Act) på måter som øker deres følelse av tilhørighet (Belong) og med et engasjement (commit) som gir mening i livet» Se film om Act-Belong-Commit xxviii

145 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 8. Folkehelsearbeidet må få en tydeligere prioritering Denne rapporten har utfra tilgjengelige folkehelsedata gitt kunnskap om folkehelsa i Lier, konkretisert folkehelseutfordringer og kommet med innspill til videre folkehelseinnsats. Det er en fellesnevner i innspillene til hvordan kan løse Lier sine folkehelseutfordringer grønn folkehelsesatsning hvor folkehelsearbeidet får en tydeligere prioritering. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer utfordrer Lier kommune til å gi folkehelse en tydeligere plass i kommuneplanens samfunnsdel. Tiltak for god folkehelse må innarbeides i temaplaner og sektorplaner der det har sentral betydning for folkehelsen. Dette gjelder spesielt: Kvalitetsplan for skolen Kvalitetsplan for barnehagene Omsorgsplan Plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Landbruksplan Det må satses på system og tjenesteutvikling som sikrer at vi gjør de rette tingene, på rett måte, til rett tid for å oppnå ønsket folkehelseeffekt. Denne satsningen vil først og fremst gi goder for den enkelte liung i form av et helsefremmende Liersamfunn som tilrettelegger for gode levekår, bra helsetilstand og sunne levevaner. Men satsningen vil også være positiv for kommunekassa i form av reduserte kostnader til spesielt helse og omsorgstjenester som vil gi noe økonomisk handlingsrom til å løse fremtidens utfordringer. Lier er ved et veiskille og må vurdere om utarbeiding av en strategisk handlingsplan for folkehelse vil være et nyttig verktøy for å styrke prioritering og videreutvikling av et helsefremmende Liersamfunn

146 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 9. Litteratur henvisninger i Folkehelseloven - ii Plan og bygningsloven - iii St.meld. nr 47, Samhandlingsreformen dddpdfs.pdf iv Kommuneplan for Lier kommune v Folkehelsemelding; Mestring og muligheter - vi Veivisere i lokale folkehelsetiltak - vii Kvalitetsplan for skolene i Lier viii SSB. Statistikk banken - ix Miljørettet helsevern - x Fhi.no, msis - xi Fakta om fysisk aktivitet =6464:0:25,6047:1:0:0:::0:0&List_6212=6218:0:25,6052:1:0:0:::0:0 xii Kartlegging fysisk aktivitet - xiii Informasjonshefter - xiv Kostholdsråd - xv Fhi.no, sosial støtte og ensomhet - xvi Helsenorge.no, søvn og søvn problemer - xvii Friskliv Lier - xviii Sunne og Aktive Liunger - xix Sykdomsbyrde i Norge - t_6261=6496:0:25,9090&content_6496=6178:118054:25,9090:0:6562:1:::0:0 xx Film Utenforskap - xxi Helsedirektoratet, sosial ulikhet i helse - xxii Helsedirektoratet, Psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet - xxiii Regjeringen, satsning på barn og ungdom xxiv Helsedirektoratet, hvorfor Frisklivssentral - xxv Skadeforebyggende forum - xxvi Nettsiden ung i Lier - xxvii Helhetlig helsetjenester for ungdom - xxviii Act-Belong-Commit

147 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/3441 Saksbehandler: Julie Blom Landmark 35/2016 Formannskapet Orientering om regionreformen Dette er en kort orienteringssak om regionreformen og Lier kommunes innspill til Buskerud fylkeskommune. Bakgrunn og innstilling til fylkeskommunen 23. juni i år fikk formannskapet tilsendt et saksframlegg via e-post fra rådgiver Julie Blom Landmark hvor formannskapets mening ble etterspurt på fire spørsmål. Dette var fire spørsmål formulert av fylkeskommunen som hadde sendt likelydende brev til alle kommunene i Buskerud. Lier kommunes svarfrist til fylkeskommunen er 20. august. Det kom inn syv svar fra formannskapet, hvor et klart flertall støttet rådmannens forslag til innstilling (alternativ 1): Lier kommune gir sin tilslutning til regjeringens mål om større og mer funksjonelle regioner, gitt en utvidet og reell oppgavefordeling mellom staten og regionene som bidrar til at målene oppfylles. 1. Lier kommune anbefaler en løsning for den fremtidige regionen som omfatter dagens fylkeskommuner Akershus, Buskerud og Østfold. 2. Den fremtidige regionen må sikres rammevilkår som ivaretar behovet for en sterk samhandling med Oslo. I tråd med formannskapets tilbakemeldinger, er Lier kommunes svar oversendt fylkeskommunen. Se for øvrig vedlegg 1 Rådmannens saksframlegg om regionreformen for mer informasjon om reformen og den videre prosessen. 147

148 Til formannskapet: Forslag til vedtak (i alternativer): Alternativ 1 (rådmannens innstilling) Lier kommune gir sin tilslutning til regjeringens mål om større og mer funksjonelle regioner, gitt en utvidet og reell oppgavefordeling mellom staten og regionene som bidrar til at målene oppfylles. 1. Lier kommune anbefaler en løsning for den fremtidige regionen som omfatter dagens fylkeskommuner Akershus, Buskerud og Østfold. 2. Den fremtidige regionen må sikres rammevilkår som ivaretar behovet for en sterk samhandling med Oslo. Alternativ 2 (ikke anbefalt av rådmannen) Lier kommune gir sin tilslutning til regjeringens mål om større og mer funksjonelle regioner, gitt en utvidet og reell oppgavefordeling mellom staten og regionene som bidrar til at målene oppfylles. 1. Lier kommune anbefaler en løsning for den fremtidige regionen som omfatter dagens fylkeskommuner Akershus og Vestfold. 2. Den fremtidige regionen forutsettes å etablere et nært samarbeid med en mulig ny region rundt hovedstaden og med Oslo. Alternativ 3 (ikke anbfealt av rådmannen) Lie kommune anbefaler at det ikke etableres en ny og større region basert på Buskerud og en eller flere nåværende fylkeskommuner. Om reformen I Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver, foreslås det at landet deles inn i om lag ti folkevalgte regioner. Regjeringen mener tiden er moden for større og mer funksjonelle regioner. Større regioner vil være bedre rustet til å møte utfordringer og muligheter samlet, som f. eks. klima og klimatilpasning, samordnet areal og transportplanlegging, omstilling i næringslivet og utvikling av den kompetansen som samfunnet trenger. Regjeringen foreslår at større regioner skal få et tydeligere ansvar for samfunnsutviklingen i sin region. Det foreslås også tiltak for å styrke regionene som premissleverandør for egen utvikling og bedre samordning mellom kommuner, region og stat. Det foreslås overføring og vurdering av oppgaver og ansvar innen en rekke områder, blant annet innenfor samferdsel, kulturminnevern, kultur, næringsutvikling og friluftsliv. Utredninger For Buskerud sin del er det foretatt utredninger og samtaler med både Telemark/Vestfold og Akershus/Østfold om framtidig sammenslåing. Å fortsette som eget fylke synes ikke å være et realistisk alternativ ut fra de signaler som foreligger. 148

149 Det er skrevet to utredninger som omhandler regionreformen i Buskerud: Oppsummering fra Buskerud/Telemark/Vestfold-utredningen (skrevet av Oxford Research): Utredningen viser til en rekke fordeler ved en slik region som kommer som følge av økt innbyggertall. Dette gjelder stordriftsfordeler på administrasjon og sterkere fagmiljøer innen privat næringsliv og offentlig tjenesteproduksjon. Videre påpeker rapporten hvordan Vestfoldbanen/E18 og Sørlandsbanen/E134 binder regionen sammen og kan støtte opp under en samordnet samfunnsutvikling som binder regionen bedre sammen enn det den er i dag. Rapporten nevner også et synergipotensial i Kongsberg-Horten-Grenland som kan styrke næringslivet. Det pekes også på at det allerede finnes inngåtte avtaler på regionalt nivå og eksisterende samarbeid om høgskole, som kan lette en integrering av fylkene til en region. Utredningen viser at det også er svakheter ved en BTV-region. Det er lite integrert bo og arbeidsmarked innad i de tre fylkene og det forekommer lite næringsøkonomisk samarbeid. Det påpekes at Buskerud er tett integrert med Akershus og Oslo, og at Drammen (og for så vidt Lier) tilhører Oslos lokalarbeidsmarked. Regionen vil ha begrensede ressurser til næringsutvikling og innovasjonsarbeid. Her vil situasjonen endres noe til det bedre etter hvert, pga størrelse. Telemark skiller seg også vesentlig fra de to andre med en klar fylkesidentitet. Det er også slik at utfordringene med å bygge en felles kultur kan gi svakere deltakelse ved valg. Oppsummering fra Østfold/Buskerud/Akershus-utredningen (skrevet av de tre fylkene i fellesskap): Utredningen viser at ØBA er en attraktiv region som appellerer til tilflytting, arbeidskraften er høyere utdannet enn ellers i landet, og regionen har opplevd vekst i sysselsettingen. Oslo og Akershus har i dag landets høyeste innovasjonskraft, og ØBA vil være en sterk region med nasjonal og internasjonal gjennomslagskraft. Det eksisterer allerede et tett næringssamarbeid som strekker seg fra Kongsberg mot Drammen, Asker og helt til Bærum. Det er allerede slik at deler av Buskerud (Drammen, Lier, Røyken og Hurum) er integrert i bo og arbeidsmarkedet rundt hovedstaden. Regionen har mulighet til å stimulere til en flerkjernet utvikling, som igjen kan motvirke sentraliseringen inn mot Oslo. En større region vil også lette muligheten til en sterkere og mer helhetlig politisk styring og satsing innenfor næringsutvikling og innovasjon. Alle tre fylkene har en større østlandsidentitet, enn fylkesidentitet. Regionen blir stor med hensyn til innbyggertall. Dette gir lokaldemokratiske utfordringer som må løses for å sikre deltagelse og identitetsbygging. Akershus har en del samferdselsutfordringer med Oslo, som må ivaretas også i en større region. Buskerud har områder som ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, noe Østfold og Akershus ikke har. Det vil være politisk krevende å etablere felles forståelse og prioriteringer i en ØBA-region. Dette vil også gjelde satsninger innen samferdsel mellom Østfold og Buskerud. Siste nytt i prosessen 9. juni gjennomførte Buskerud, Vestfold og Telemark et møte om regionreformen og videre samarbeid. Her redegjorde fylkesordfører Roger Ryberg (A) for Buskeruds ståsted og gjorde det klart at Buskerud ønsker å fortsette den gode dialogen med Vestfold, men at det ikke anses som naturlig å ha med Telemark videre i prosessen. 149

150 16. og 17. juni var fylkesutvalgene fra Buskerud, Akershus og Østfold samlet til dialog om en mulig sammenslåing. Vestfold var tilstede som observatør, og Buskerud gjorde det klart at de ønsker Vestfold med videre i denne prosessen. Alle fylkeskommunene har nå nedsatt forhandlingsutvalg som følger opp de videre diskusjonene. Det vi bli et felles fylkesting på Hurum 8. og 9. september. Hva skjer i andre kommuner? Drammen kommune behandlet saken i sitt bystyre 21. juni, og rådmannen gjør det klart at Drammen ønsker en ny region med Buskerud, Akershus og Østfold. I rådmannens saksfremlegg står det også at de vil vurdere grensejustering hvis Buskerud likevel ser mot Vestfold når det skal dannes ny region. Rådmannens vurdering: Buskerud, Akershus og Østfold vil utgjøre en betydelig region med hensyn til innbyggertall (den nye regionen vil ha nesten innbyggere, dette er ikke medregnet om Vestfold 1 ). Samtidig er dette en region med høy attraktivitet når det gjelder arbeidsplasser, en høy andel av befolkningen har høyere utdannelse, og regionen opplever vekst i sysselsetting og tilflytning. Regionen vil representere en motvekt til sentraliseringen i og rundt Oslo. Oslo har signalisert at de ønsker å fortsette som i dag, dette betyr at en ny regioninndeling på Østlandet fortsatt må finne løsninger og samarbeidsordninger med Oslo, blant annet når det kommer til samferdselsutfordringer. En region bestående av Buskerud, Akershus og Østfold kan legge til rette for en flerkjernet byutvikling som kan skape en balansert regional utvikling og motvirke tendensene til sentralisering i og tett rundt hovedstaden 2, noe som er i tråd med Liers interesser. Slik kan man bidra til at veksten ikke bare skjer i Oslo, men i tettsteder og i andre, mindre byer i regionen. Slik vil arbeidsmarkedet bli mer spredt, bedriftene får tilgang på mer spredt kompetanse og man vil oppleve mindre inn og utpendling av Oslo. Dette er positivt for Lier og Drammensområdet da vi selv vil nyte godt at et styrket arbeidsmarked i regionen samtidig som det er i Liers interesse at Drammen vil utvikle seg videre som regionsentrum med de muligheter det fører med seg. Den nye regionen vil bidra til å løse de felles utfordringene som kommunene rundt Oslo har med hensyn til samferdsel, næringsutvikling og arealplanlegging i større grad enn en region bestående av Buskerud og Vestfold. Samtidig har Buskerud områder som ligger innenfor det distriktspolitiske området, noe Akershus og Østfold ikke har. Det kan således være mer krevende å etablere felles forståelse og prioriteringer i denne regionen. Dette kan også gjelde for hvilke prioriteringer som skal gjøres innen samferdsel mellom Østfold og Buskerud. En region bestående av Buskerud og Vestfold vil på sin side bidra til en mer sammenhengende enhet hvor man har større muligheter for å se på ulike infrastrukturinvesteringer og prioriteringer i sammenheng sørover. Man vil kunne se samferdsel, infrastruktur og arealbruk i en større helhet i Buskerud/Vestfold-området. Den nye regionen vil også i større grad være i stand til å fylle rollen som samfunnsutvikler enn dagens fylkeskommuner er hver for seg. Næringsutvikling og 1 Faktagrunnlag Akershus, Østfold og Buskerud. 2 Nasjonal transportplan

151 innovasjonsarbeidet vil styrkes, noe som kan bidra til å utløse regionens vekstpotensial knyttet til folketall, sysselsetting og verdiskapning. Telemark er på nåværende tidspunkt ikke lenger aktuell å slå seg sammen med 3. Dermed er det kun aktuelt med Buskerud og Vestfold, men signaler fra politisk hold i Buskerud tyder på at en sammenslåing med Buskerud og Vestfold er lite sannsynlig. At Buskerud etter innledende forhandlinger velger å orientere seg østover, henger i stor grad sammen med at kommunene i Nedre Buskerud inngår i hovedstadsregionens bo og arbeidsmarked. Dette samsvarer i stor grad med Liers interesser. Det er imidlertid verdt å merke seg at ØBA-regionen (og særlig hvis Vestfold også blir inkludert) vil sammen utgjøre en stor andel av Norges befolkning. Spørsmålet er om dette blir for stort og omfattende og vanskelig å realisere. Det er en region som vil strekke seg fra Hemsedal i nord til Halden i sør med mange ulike interesser. Fylkespolitikerne er tydelige på at særinteresser må vike hvis en sammenslåing skal bli mulig. NB! Rådmannen har ikke tatt opp eller vurdert mulige grensejusteringer eller deling av fylkeskommunene ved dannelsen av en eller flere ny(e) regioner. Det foreligger ikke tilstrekkelig grunnlag i utredningene til betraktninger over dette temaet. Spørsmål til kommunene På tross av den siste tids utvikling, er utredningene er oversendt kommunene, med følgende spørsmål som ønskes besvart til fylkeskommunen innen 20. august: 1. Har din kommune/kommuneregion generelle synspunkter på regionreformen? 2. Dersom det blir en regionreform; ønsker din kommune eller kommuneregion at Buskerud skal slå seg sammen med Vestfold og Telemark? 3. Dersom det blir en regionreform; ønsker din kommune eller kommuneregion at Buskerud skal slå seg sammen med Akershus og Østfold? 4. Dersom den foretrukne regioninndeling ikke blir valgt, vil det da være aktuelt å melde overgang til en annen region/fylkessammenslutning? Høringen er sendt med forbehold om at det kan skje endringer i prosessen underveis, noe som er tilfelle gitt det faktum at Telemark er ute av prosessen på nåværende tidspunkt, og at Buskerud har tatt en tydelig retningsvalg i de møtene som har vært gjennomført. Med bakgrunn i videre drøftinger med Vestfold, Akershus og Østfold, skal fylkestinget i Buskerud fylkeskommune velge retning for videre samarbeid om en større region, 30. og 31. august. I oktober skal fylkestinget eventuelt vedta intensjonsavtale om deltakelse i en større region, og vedtak om sammenslåing skal fattes innen 1. desember Videre fremdrift i Lier Som det ble bestemt i Lier kommunes formannskapsmøte 9. juni 2016, skal dette diskuteres og avgjøres på mail da vi ikke har politiske møter før fristen 20. august. For at vi skal rekke denne fristen, 3 På møte mellom de tre fylkene 9. juni ble det klart at Buskerud ikke anser det som naturlig å gå videre med Telemark i prosessen. 151

152 ønsker vi tilbakemeldinger fra dere innen onsdag 10. august. De kan sendes til undertegnede på e- post: Slik situasjonen er nå, ser det ut som Buskerud er i ferd med å ta et tydelig retningsvalg på tross av denne høringen. Det har likevel vært formannskapets entydige ønske at Lier skal la seg høre i spørsmålet om den fremtidige regionstrukturen og kommunens uttalelse vil bli oversendt fylkeskommunen innen fristen 20. august. Vedlagt ligger rapportene om de to retningsvalgene. 152

153 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2015/634 Saksbehandler: Julie Blom Landmark 36/2016 Formannskapet Orientering om kommunereformen lokalt og nasjonalt Dette er en kort orientering om de prosessene som skjer lokalt og nasjonalt i kommunereformen. Det gis også en kort orientering om regionreformen som nå skjer parallelt med kommunereformen. Lokale prosesser Kommunene Asker, Røyken og Hurum vedtok før sommeren å gå sammen om å danne en ny storkommune. Den 1. september trer fellesnemda sammen og starter arbeidet med å forberede kommunesammenslutningen. Fellesnemda skal bestå av tre representanter fra hver kommune. Kommunene Drammen og Svelvik gjorde også vedtak før sommeren om å slå seg sammen. I Øvre Eiker var saken oppe i kommunestyret 22. juni, men posisjonen fremmet forslag om å utsette det endelige vedtaket. Det ble samtidig fremmet forslag om å nedsette et oppgaveutvalg som skal jobbe videre med kommunereformen utover høsten. Forslaget ble vedtatt med 19 mot 18 stemmer. Oppgaveutvalget skal utarbeide et saksframlegg som vil ligge til grunn for kommunestyrets endelige vedtak 21. september. Nedre Eiker vedtok å stå alene, mens Sande gjorde vedtak om å slå seg sammen med Hof og Holmestrand. Nasjonale prosesser Innen 1. oktober 2016 skal fylkesmennene vurdere om kommunenes vedtak er i tråd med kommunereformens intensjoner. Fylkesmennene skal også gi sine anbefalinger om ny kommunestruktur i sin region til regjeringen. Våren 2017 legger kommunal og moderniseringsdepartementet frem en proposisjon med forslag til helhetlig kommunestruktur. Det vil også legges frem en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene. I løpet av juni 2017 vil Stortinget behandle både proposisjon om ny kommunestruktur og proposisjon om nye oppgaver. For de kommunene som gjorde vedtak allerede høsten 2015, la departementet til rette for at sammenslåingen kunne vedtas gjennom kgl. resolusjon våren Disse sammenslåingene kan tre i kraft fra Vedtakene som ble gjort i kommunene innen , behandles våren

154 De sammenslåingene som vedtas av Stortinget i løpet av våren 2017, kan tre i kraft fra 1. januar 2019 hvis ønskelig lokalt. Øvrige sammenslåinger som vedtas av Stortinget i løpet av våren 2017, trer i kraft fra 1. januar Regionreformen I Mld. St. 14 Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner foreslo regjeringen å invitere fylkeskommunene inn i kommunereformen, slik at det regionale nivået utvikles parallelt med kommunene. Sommeren 2015 ble fylkeskommunene invitert til å innlede nabosamtaler med sikte på å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Frist for å melde tilbake ulike sammenslåingsalternativer er 1. desember Deretter vil fylkesgrenene kunne vurderes av Stortinget sammen med kommunegrensene våren Etter at Buskerud fylkeskommune ba om kommunenes innspill, har det vært gjennomført en høringsrunde pr. mail her i Lier hvor formannskapet ble bedt om å gi sine innspill til hvilken retning Buskerud skal gå. Flertallet av de tilbakemeldingene som har kommet, støtter rådmannens forslag til innstilling hvor det anbefales en løsning for den fremtidige regionen som omfatter Akershus, Buskerud og Østfold. Dette er i tråd med de signalene som fylkeskommunen selv har sendt i forbindelse med ulike sonderingsmøter som har vært gjennomført 1. Lier kommune skal gi sine tilbakemeldinger til fylkeskommunen innen 20. august Vedlegg: 1. Saksframlegg: Orientering om kommunereformen i styringsgruppemøte for kommunereformen 9. juni 2. Rådmannens saksframlegg om regionreformen, sendt ut pr. mail 23.juni

155 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/634 Arkiv: 000 Saksbehandler: Julie Blom Landmark Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Styringsgruppe kommunereformen Statusrapport om kommunereformen Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram uten forslag til vedtak. Rådmannens redegjørelse for kommunereformen i Lier Sammendrag og konklusjon Dette er å betrakte som en statusrapport. Rapporten viser hvilke prosesser som foregår i kommunene rundt oss og legger grunnlaget for en vurdering av når situasjonen er slik at vedtakets «sikkerhetsventil» utløses. Drammen, Svelvik, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Sande ble 12. mai enige om en politisk plattform, men hvilke av disse kommunene som vil inngå i en ny storkommune vet vi fortsatt ikke. Parallelt med dette kan det tyde på at det dannes en ny storkommune med kommunene Asker, Røyken og Hurum. Lier vedtok å starte opp med arbeidet med kommunereformen november 2014, og utredet opprinnelig fire alternativer. Underveis i prosessen ble valgene snevret inn til enten å stå alene eller å gå inn i forhandlinger med Drammen/Svelvik og evt. andre. 15. mars 2016 vedtok kommunestyret at det beste for Lier var å fortsette som egen kommune, men det ble samtidig åpnet for at saken kan tas opp igjen på et senere tidspunkt dersom forutsetningene rundt oss endrer seg 1. Kommunestyret åpnet samtidig opp for at Lier har kunnet delta som observatør i de forhandlingene som har vært gjennomført, og styringsgruppen har vært orientert om utviklingen i prosessen. Drammen og Svelvik vil sammen danne en ny kommune. Nedre Eiker skal gjennomføre folkeavstemning 7. juni som vil være sentral for deres vedtak i kommunestyret 15. juni. Samtidig vet vi at Øvre Eiker forhandler med Modum og at Sande forhandler med Hof og Holmestrand. Se tabell senere i denne saken for en oversikt over viktige datoer i omkringliggende kommuner. På andre siden av Lier har Asker, Røyken og Hurum utarbeidet en intensjonsavtale. 9. mai gjennomførte Hurum kommune folkeavstemning som gikk i favør av Asker/Røyken/Hurum

156 alternativet. Fram til da hadde Hurum også deltatt i forhandlinger med Drammen m.fl. Slik saken står i dag, er det sannsynlig at Asker, Røyken og Hurum vil danne en ny kommune fra 1.januar Se tabell i denne saken for viktige datoer i Asker, Røyken og Hurum. Prosessen er fortsatt preget av mye usikkerhet, og vi vil ikke vite før sent i juni hva som skjer i våre nabokommuner. Samtidig er det en utfordrende øvelse å spå fremtiden. Det vi vet sikkert er at Lier i dag er en velfungerende kommune med stabil økonomi som sikrer gode tjenester til sine innbyggere. Samtidig vil Lier utfordres av en stadig aldrende befolkning som skal sikres tjenester i en tid med mer usikre økonomiske rammer. Det kan bli vanskelig å imøtekomme krav om kapasitet og kompetanse, og det store spørsmålet er om kommunen slik vi kjenner den i dag er organisert på den beste måten for å møte framtiden. Nasjonale og regionale prosesser Kort om kommunereformen Stortinget besluttet i juni 2014 at alle kommuner skal vurdere fremtidig kommunestruktur innen 1. juli Dette innebærer at alle kommuner skal utrede temaet og gå i dialog med sine nabokommuner. Behandlingen i kommunene skal munne ut i et vedtak om hvorvidt man ønsker å bestå som egen kommune eller inngå i en ny kommunekonstellasjon. Regjeringens mål med reformen er: Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen nedsatte i 2014 et ekspertutvalg 2 som fikk i oppdrag å utarbeide et sett med kriterier som må være oppfylt for at kommunene skal ivareta sine roller som myndighetsutøver, tjenesteutvikler, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Ekspertutvalget foreslo følgende kriterier: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet I tillegg anbefaler ekspertutvalget to kriterier som er rettet mot staten hvor det oppfordres til mindre detaljstyring av kommunal sektor, samt at staten bør legge til rette for en bredere oppgaveportefølje: 11. Bred oppgaveportefølje 12. Statlig rammestyring Kort om regionreformen

157 Samtidig foregår det en regionreform som kjennetegnes ved uklare statlige føringer, foreløpig antydning av en lite hensiktsmessig oppgavefordeling og betydelige utfordringer hva geografisk inndeling angår. Regjeringen la fram i april 2016 stortingsmelding «Nye folkevalgte regioner roller, struktur, oppgaver» hvor det legges opp til regioner med direkte folkevalgt styre mot dagens 19 fylker. I arbeidet med regionreformen har Buskerud foretatt utredninger og samtaler med både Telemark/Vestfold og Akershus/Østfold om framtidig sammenslåing. Fylkestinget i Buskerud fylkeskommune skal den 30. og 31. august 2016 velge retning for videre samarbeid om en større region 3. Parallelt med regionreformen vurderes strukturen og organiseringen innen de regionale statlige instansene, som for eksempel fylkesmannsembetet. Fra tidligere vet en at regionaliseringen innen andre felt (eks. helseforetakene og politiet) i betydelig grad påvirker kommunens hverdag og tjenesteleveranser. Fylkesmannens rolle i kommunereformen Fylkesmannens rolle i arbeidet er å koordinere prosessene i kommunene i deres region, og gi en samlet vurdering av ny kommunestruktur i sin region til regjeringen. Innstillingen skal sendes kommunal og moderniseringsdepartementet innen 1. oktober Fylkesmannen i Buskerud kom 2. mai 2016 med rapporten «Kommunereformen i Buskerud. Muligheter for kommunene Fylkesmannens foreløpige skisse». Rapporten sa noe om hvordan bildet tegner seg i Buskerud, samt kom med forslag til ulike kommunekonstellasjoner i Buskerud. Fylkesmannen påpekte at de ønsker rapporten skal være et innspill til den videre prosessen. Spesielt om Lier i rapporten I sin rapport bekrefter Fylkesmannen at Lier oppfyller kravet om størrelse for å være stor nok til å stå alene (ekspertutvalgets størrelseskriterium på ), samtidig som Fylkesmannen mener vi er et eksempel på en kommune som vokser inn i nabokommunene. Avsnittet om Lier lyder som følger 5 : Lier kommune er stor nok til å stå alene etter ekspertutvalgets størrelseskriterium, men det er ikke gitt at å stå alene er det best alternativet for innbyggerne. Lier er et eksempel på en kommune som vokser inn i andre kommuner. Blant annet innebærer et større Drammensdistrikt uten Lier at målet om en samordnet og helhetlig samfunnsutvikling ikke vil bli tilfredsstilt i forbindelse med planarbeidene for Lierstrandaområdet med ny fjordby, ny R 23, E 18, nytt dobbeltspor for tog, ny stasjon og muligens nytt sykehus, selv om Fylkesmannen er kjent med avtalen om plansamarbeid i området. Om Lier kommune velger å stå alene vil Fylkesmannen gjøre departementet oppmerksom på dette og be om at grensejustering vurderes. Drammensområdet og forholdet til Lier Kommunereformen i Buskerud. Muligheter for kommunene Fylkesmannens foreløpige skisse, s. 47. Fylkesmannen i Buskerud. 157

158 Fylkesmannen anbefaler videre en løsning der flest mulig av kommunene i Drammensområdet danner en ny kommune og Lier oppfordres til å delta aktivt i arbeidet med å finne en felles plattform sammen med de andre kommunene. Fylkesmannen henviser til de økonomiske vurderingene fra KS som også viser at en stor kommune i Drammensregionen er det mest økonomisk robuste alternativet. For Lier sin del er det i første rekke areal og samfunnsutviklingsproblematikken som kommer til uttrykk i Fylkesmannens rapport. Fylkesmannen har ikke gjort noen dyptgående vurdering av kommuneplanens virkning, befolkningsveksten og den framtidige tjenesteproduksjonen i Lier, ei eller økonomiske forhold. Grensejustering og videre prosess mot fylkesmannens frist for uttalelse Når det gjelder spørsmålet om grensejustering, er det fortsatt knyttet stor usikkerhet til dette. Fylkesmannen har ikke mandat til å tvinge gjennom grensejusteringer, men skal bistå der det er aktuelt. Torsdag 12. mai møtte rådmann og ordfører i Lier fylkesmannen for å diskutere innholdet i rapporten. Fylkesmannen har forståelse for Liers argumenter bak vedtaket som ble fattet i kommunestyret 15. mars. Det ble samtidig gjort klart for fylkesmannen at en eventuell grensejustering der Lierstranda blir en del av Drammen vil være ødeleggende for Liers muligheter til å være en bærekraftig kommune også i fremtiden. Inndelingsloven er under behandling i Stortinget og vil kunne føre til endringer i hva som regnes å være grensejustering og dermed kunne avgjøres av regjeringen, fremfor slik sakene nå behandles (som deling) og som krever stortingsbehandling. For øvrig skriver Fylkesmannen i sin rapport at de fremover vil gå inn i grundig dialog med de ulike kommunene i Buskerud, før endelig innstilling vil bli oversendt Kommunal og moderniseringsdepartementet innen 1. oktober Kommunereformen i Lier Lier kommune mottok i august 2014 et brev fra statsråden med oppfordring om å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Som et resultat av dette, ble Lier kommunes arbeid med kommunereformen vedtatt startet opp av formannskapet 27. november Følgende mandat ble vedtatt for arbeidet: Lier kommune utreder og foretar vurderinger av flere alternative modeller for kommuneinndeling dels i egenregi, dels sammen med andre kommuner. 1. Utredningsarbeidet fasedeles, der et forstudium av alternativene inngår. Betydningen av nasjonale føringer, lokale og regionale beslutninger for prosessen vurderes av styringsgruppen (formannskapet). Styringsgruppen avgjør hvilke alternativer som forelegges kommunestyret for avgjørelse i endelig utredning 2. Lier kommune velger innledningsvis å utrede følgende alternative retninger for fremtidig kommuneinndeling: 1. Alternativ 0 Lier som egen kommune 2. Alternativ Vest Drammen og Andre 3. Alternativ Øst Asker og andre 4. Alternativ Sør Røyken og Hurum 3. Muligheter og utfordringer belyses i hvert av alternativet for flg. tema: 4. a. Innbyggerne 158

159 b. Lokaldemokratiet c. Kommunen som tjenesteleverandør d. Kommunen som samfunnsaktør e. Kommunen som myndighetsutøver f. Kommunen som bærer av lokal identitet og kultur 5. Som en del av utredningen gjennomføres det i tidlig fase en representativ undersøkelse blant innbyggerne i kommunen. I tillegg kartlegges synspunkter i kommunens egen organisasjon som et ledd i utvikling av kunnskapsgrunnlaget og medarbeidernes medvirkning. 6. Rådmannen setter sammen en egen prosjektorganisasjon for å håndtere utredningsarbeidet og prosessen. Rådmannen fremmer egne sak om finansiering av utredningene. 7. Endelig utredning legges fram for styringsgruppen i mars Styringsgruppen fremmer innstilling til kommunestyret om videre behandling av saken. Styringsgruppen besluttet senere en revidert fremdriftsplan, med sikte på overlevering av utredninger og saksgrunnlag fra Rådmannen i november Styringsgruppen behandlet saksgrunnlaget første gang som orienteringssak i sitt møte 10. desember 2015, og besluttet samtidig at saken skulle behandles av kommunestyret 15. mars Med utgangspunkt i formannskapets mandat og bestilling er det utarbeidet to fellesutredninger i samarbeid med nabokommunene og en egen utredning av Lier som egen kommune. I tillegg er det utarbeidet rapporter og notater fra innbyggerundersøkelsen, medarbeiderundersøkelsen og medvirkningsarbeidet som er utført. Underveis i prosessen fattet både Asker og Bærum kommuner vedtak der de ikke oppfattet det som naturlig å videreføre dialogen med Lier. Av de fire retningsvalgene som var nedfelt i det opprinnelige mandatet, sto man dermed igjen med kun to reelle alternativer den 15. mars da kommunestyret skulle fatte sitt endelige vedtak; Lier som fortsatt egen kommune eller om Lier skulle gå inn i forhandlinger med Drammen og andre nabokommuner. Vedtak i Lier kommunestyre 15. mars 2016 Formannskapet vedtok sin innstilling til kommunestyret og kommunestyret fattet sitt vedtak 15. mars. Vedtaket lyder som følger: 1. Følgende utredninger og innbyggerundersøkelse tas til orientering: a. Kommunereform i Drammensregionen (Drammen, Nedre Eiker, Sande, Lier, Svelvik, Øvre Eiker, Hurum og Røyken) fellesutredning for retningsvalg mot en ny kommune juni 2015 b. Konsekvenser og muligheter ved alternativ kommunestruktur Asker, Bærum, Røyken, Hurum, Lier og Hole kommuner oktober 2015 c. Lier 2040 Muligheter og utfordringer som egen kommune november 2015 d. Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune sammendrag for Lier juni Lier kommune ser seg best tjent med å fortsette som egen kommune ut fra de fakta som fremkommer av utredningene og de vedtak Stortinget har fattet 159

160 3. I og med at kommunen fortsetter som egen kommune faller spørsmålet om folkeavstemning bort, ref. vedtak i kommunestyret i sak 50/2015 om at det skulle avholdes en rådgivende folkeavstemning i forkant av en eventuell realitetsbehandling om kommunesammenslåing 4. Dersom forutsetningene endrer seg i det videre arbeidet med kommunereformen ved at det etableres ulike konstellasjoner av kommuner «regionkommuner» - på begge sider av Lier, eller en fjordkommune bestående av Hurum, Røyken, Svelvik og Drammen, vil spørsmålet kunne reises på nytt. Punkt 4 i vedtaket betyr at det finnes en «sikkerhetsventil» som kan utløses dersom forholdene rundt oss tilsier det. Hva skjer rundt oss? Da vedtaket ble fattet 15. mars var det Drammen og Svelvik som gjennomførte forhandlinger. Siden har kommunene Nedre og Øvre Eiker, Hurum og Sande kommet til og deltatt i forhandlingene. Hurum gjennomførte folkeavstemning 9. mai som viste et flertall for å orientere seg mot Asker og Røyken. De gikk dermed ut av forhandlingene på dette tidspunktet. 12. mai 2016 ble den politiske plattformen mellom kommunene Drammen, Svelvik, Nedre og Øvre Eiker og Sande ferdigforhandlet. Lier kommune har vært tilstede på alle forhandlingsmøtene som observatør og har rapportert tilbake til styringsgruppen. Sande forhandler også sørover med Hof og Holmestrand, mens Øvre Eiker forhandler med Modum. Nedre Eiker orienterer seg kun mot Drammensregionen. Viktige datoer i den videre prosessen: Kommune Folkeavstemning Vedtak i kommunestyre/bystyre Nedre Eiker 7. juni 15. juni Sande 16. juni 22. juni Svelvik Nei 20. juni Drammen Nei 21. juni Øvre Eiker Nei 22. juni Når det gjelder prosessen i Asker, Røyken og Hurum er situasjonen slik at dette med stor sannsynlighet blir en ny kommune. Resultatene fra Hurums folkeavstemning og innbyggerundersøkelsen i Røyken gikk i favør av dette alternativet. Innbyggerundersøkelsen i Asker viste derimot at 32 % mente Asker og Bærum var det beste alternativet når de ble spurt om retningsvalg, mens 22 % ønsket konstellasjonen Asker, Røyken, Hurum. Likevel har både Asker Høyre og Asker Arbeiderparti vedtatt å gi fusjonsplanen med Røyken og Hurum sin støtte når avgjørelsen skal tas i kommunestyret 14. juni 6. Datoer for vedtak i kommunestyrene: Kommune Dato Asker: 14. juni Hurum: 16. juni Røyken: 21. juni

161 Rådmannens vurderinger Lier kommune må i dag betraktes som en velfungerende kommune som sørger for trygge tjenester til sine innbyggere. Kommunen har et driftsbudsjett på ca. 1,6 mrd. kroner og har de siste årene hatt stabil økonomi, men må likevel utvise forsiktighet og måtehold i årene som kommer. I likhet med andre kommuner det er naturlig å sammenligne oss med, har vi siste året hatt et overforbruk innenfor omsorgs og velferdsområdene. Kommunen hadde ved utgangen av ansatte fordelt på 43 virksomheter. Det pågår for tiden endringer i organisasjonen og antallet enheter reduseres. Innbyggertallet nærmer seg Samtidig står Liersamfunnet overfor utfordringer de neste tiårene. Dette er utfordringer som kommunen skal håndtere gjennom tjenesteproduksjon til innbyggerne, som lokal myndighetsutøver og som tilrettelegger for samfunnsutviklingen i Lier kommune. Det mangfold av tjenester som skal tilbys, videreutvikles og tilpasses et stadig større mangfold og innbyggere med nye og gjerne større krav. Rammevilkårene skal legges for et bærekraftig lokalsamfunn med etablering av Fjordbyen som det store samfunnsprosjektet. Lier vil sannsynligvis oppleve sårbarhet på både kompetanse og kapasitet, og det store spørsmålet er om kommunen slik vi kjenner den i dag er organisert på den beste måten for å møte framtiden. Oppsummering av utredninger gjort om de to retningsvalgene Alternativ 0: Lier 2040 muligheter og utfordringer som egen kommune Utredningen er utført av Pwc på oppdrag fra Lier kommune og med betydelige egenbidrag fra kommunen selv. I rapporten beskrives muligheter og utfordringer for Lier som egen kommune fram mot 2040 for følgende hovedområder: (kap 3.1) Samfunnsutvikling, (kap 3.2) Administrasjon, fagmiljøer og kompetanse, (kap 3.3) Kommunal tjenesteproduksjon, (kap 3.4) Lokaldemokrati og styring, (kap 3.5) Kultur og identitet og (kap 3.6) Kommuneøkonomi. Rapporten legger vekt på å beskrive muligheter og utfordringer for Lier kommune på kort og lang sikt med følgende hovedkonklusjoner: Med nærhet til både Drammen og Oslo har innbyggerne i kommunen gode forutsetninger for å bo i Lier og samtidig ha et stort nedslagsfelt for sitt daglige virke. Dette gjenspeiles blant annet i pendlingsgraden fra kommunen i dag. Kommunens økonomi er preget av god økonomisk styring over tid og rammevilkår på inntektssiden gir mulighet for stabil drift også for de nærmeste årene fremover. Hovedutfordringene som egen kommune fram mot 2040: tilgang på kompetanse, sårbarhet på enkelte utsatte fagområder/funksjoner, evne til å bære fram den ønskede samfunnsutviklingen og kapasitetsutfordringer i den eksisterende tjenestestrukturen som følge av befolkningsvekst. På kort sikt, og slik man kjenner endringsbildet per nå, har Lier kommune gode forutsetninger for å takle de utfordringene som kommunens tår overfor når det gjelder samfunnsutvikling, tjenesteyting, økonomi, myndighetsutøvelse og demokrati. Alternativ vest: Kommunereform i drammensregionen Utredningen er utført av Pwc og Asplan Viak på oppdrag fra Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande og Svelvik. Kommunene Røyken og Hurum fulgte utredningsarbeidet som observatører. Rapporten behandler følgende temaer: Drammensregionen et felles bo- og 161

162 arbeidsmarked (kap 8), Tjenesteyting (kap 9), Myndighetsutøvelse (kap 10), Samfunnsutvikling og identitet (kap 11), Demokratisk arena (kap 12), Økonomi og solidaritet (kap 13), Nye oppgaver (kap 14), Prosessen fram mot ny kommune (kap 6 og 15). Hovedmomenter med særlig relevans for Lier: Det å samordne strukturen og organiseringen rundt de største tjenestegruppene vil ha åpenbare fordeler i en ny kommune, både med tanke på kvalitet, tilgang på kompetanse og muligheter til å redusere kostnadsnivået. Det er grunn til å anta at en ny kommune vil gi regionen de beste forutsetninger for å få til en tjenesteproduksjon som både har tilstrekkelig kvalitet og kompetanse. Tjenesteproduksjonen vil også være mer tilpasningsdyktig i forhold til strammere økonomiske rammebetingelser, økende krav til innhold og valgfrihet og ventede befolkningsendringer i regionen fram mot Plan og areal trekkes fram som det fagområdet kommunene opplever størst sårbarhet på, noe som rammer både enkeltpersoner og næringslivet. I tillegg nevnes habilitetsutfordringen som følger av tette bånd mellom berørte parter. Tar en kommunenes visjoner på alvor kan kommunene utfylle hverandre. Lier kan styrke sin posisjon som en grønn kommune som utnytter både utviklingspotensialet på Lierstranda og sine store grønne landbruksarealer. I en ny storkommune vil det sannsynligvis bli færre folkevalgte totalt sett. Det vil bli vanskelig å opprettholde den samme graden av nærhet som innbyggerne i mindre kommuner har hatt til sine folkevalgte. Formelle lokalutvalg, kommunedelsutvalg og uformelle nærdemokratiske ordninger kan kompensere for dette. De fleste kommunene har hatt en positiv økonomisk utvikling fram mot 2014, kanskje med unntak av Nedre Eiker. Samlet sett ville regionen hatt et netto driftsresultat i 2014 på ca. 1,9 %, noe som er ca. 0,8 % bedre enn landsgjennomsnittet for kommunene i Buskerud. Drammen har høyest gjeldsnivå av kommunene. Kommunereformen og interkommunale selskaper Lier kommune inngår i dag i en rekke interkommunale samarbeid, hvorav syv er organisert som interkommunale selskap. De øvrige i form av vertskommunesamarbeid, der Lier kommune er vertskommune for tre samarbeid. Flertallet av samarbeidene (selskapene medregnet) er etablert ved å samle kommunenes kompetanse på et utvalgt område, for deretter å kunne tilby innbyggerne effektive tjenester med riktig kvalitetsnivå. Samarbeidene er dermed en måte å organisere tjenestetilbudet, eller andre behov, på tvers av de eksisterende kommunegrensene. En endring i kommunestrukturen i vårt område vil med stor sannsynlighet berøre de interkommunale samarbeidene. For det enkelte samarbeid kan en ny kommunestruktur innebære alt fra en mindre endring på eiersiden til oppløsning av samarbeidet. Ved eventuelle oppløsninger kan tjenestene enten føres tilbake i kommunal regi, overføres til et nytt interkommunalt samarbeid eller kjøpes i markedet. Konsekvensene og fremtidige veivalg vil avhenge både av hvilket samarbeid det er snakk om og hvordan den fremtidige kommunestrukturen blir seende ut. Det vil være en krevende øvelse å skulle belyse konsekvensene for hvert enkelt samarbeid for alle scenarier for fremtidig kommunestruktur. Det er derfor lite hensiktsmessig å starte dette arbeidet før kommunestrukturen er besluttet. Med mindre kommunestrukturen i vår region i fremtiden kun vil bestå av svært store kommuner, er det grunn til å tro at det også vil kunne være behov for et innslag av 162

163 interkommunale løsninger. Det er også grunn til å tro at eventuelle storkommuner i vår region i større grad enn i dag vil dominere de interkommunale samarbeidene dersom de store kommunene inngår i disse. En mulig avvikling av de interkommunale selskapene og samarbeidene reiser flere problemstillinger som dels kan underlegges en prinsipiell håndtering, dels må ivaretas individuelt: a) Avklaringer og forberedelser knyttet til kommunenes vedtak om (u)endret kommunestruktur og konsekvensene av dem. b) Iverksette tiltak etter lov om interkommunale selskaper, i hovedsak c) Vurdere hel eller delvis virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens kap. 16 d) Reorganisere virksomhetsområder i regi av nye enheter, velge organisasjonsform og foreta overføringer av mannskaper og maskiner/utstyr mv. Selskapsavtalene (eiernes avtale som erstatter eller er identisk med vedtekter etter lov om interkommunale selskaper) regulerer endringer i eierkonstellasjon, en eiers uttreden eller oppløsning, lovens 6, 26, 30 og 32 og kan være bidrag til å takle konsekvensene av reformen. Under finnes en oversikt over interkommunale selskap og vertskommunesamarbeid: Interkommunale selskap: Vertskommunesamarbeid: Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS (Internt Selskap), med Buskerud fylkeskommune som vert, men ikke eget organisasjonsnummer. Lier og Hurum IKT-tjeneste (73 %), med Lier kommune som vert, men ikke eget organisasjonsnummer. Landbrukskontor for Lier, Røyken, Hurum og Drammen, med Lier kommune som vert, men ikke eget organisasjonsnummer. Felles lønningskontor for Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker, med Nedre Eiker kommune som vert, men ikke eget organisasjonsnummer. Region Vestviken med Røyken kommune som vert, men ikke eget organisasjonsnummer. Drammensregionens interkommunale havnevesen (18 %), (Drammen Havn) registrert som organisasjonsledd i Drammen kommune, men med eget organisasjonsnummer. 163

164 Drammensregionen interkommunale krisesenter, registrert som organisasjonsledd i Drammen kommune, men med eget organisasjonsnummer. Vestregionens styringsgruppe med eget organisasjonsnummer. Buskerudregionens incestsenter (BRiS) med Drammen kommune som vert, men ikke eget organisasjonsnummer. Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen (Modum, Øvre og Nedre eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik) Fordeler og ulemper for Lier I lys av kunnskapsgrunnlaget som finnes, er det forsøkt listet opp fordeler og ulemper ved at Lier enten fortsetter som egen kommune eller velger å inn i en ny storkommune i tabellene under. Fordeler ved å forbli egen kommune Lier kommune er en stor kommune sett i norsk målestokk, noe som sikrer tilstrekkelig distanse, kompetanse og kapasitet pr. i dag Lier kommune har en stabil økonomi med relativt høye skatteinntekter Lier kommune har en sterk identitet og innbyggere kjenner tilhørighet til kommunen sin Lier leverer jevnt over trygge velferdstjenester til sine innbyggere Lokaldemokratiet i Lier fungerer godt, og vi har en valgdeltakelse som ligger omtrent på landsgjennomsnittet Ulemper ved å forbli egen kommune Mindre påvirkningskraft i regionale og nasjonale prosesser (dette gjelder særlig for transport og samferdsel). Lier har noe sårbare fagmiljøer og kan oppleve utfordringer med å rekruttere og beholde spisskompetanse i konkurranse med store omkringliggende kommuner Mindre muligheter til å kunne overta statlige og regionale oppgaver 7 Fortsatt stor inn og utpendling av kommunen. Manglende helhetlig planlegging som kan redusere transportbehovet gjennom kortreiste arbeidsplasser. Fordeler ved å inngå i ny storkommune Større muligheter for å påvirke regionale og nasjonale prosesser Bli med på potensialet til å planlegge, utvikle og påvirke en helhetlig samferdselsutvikling i regionen Helhetlig planlegging av boområder med tilhørende tjenester og næringsområder En større kommune vil være bedre i stand til å overta oppgaver fra regionalt eller statlig nivå Ulemper ved å inngå i ny storkommune Det vil bli flere innbyggere bak hver folkevalgt, og den direkte kontakten mellom innbygger og folkevalgt kan svekkes Noen områder må prioriteres foran andre og dette kan føre til «kamp» mellom tettstedene Sterke lokale krefter som består i en ny kommune kan hemme utviklingen av en helhetlig politikk Flere organisasjonsledd som kan føre til større avstander mellom brukerne og det 7 Når det gjelder oppgaveoverføring til kommunalt nivå fra stat/fylkeskommune, er dette fortsatt uavklart. Endelig avklaring om oppgaveoverføring kommer ikke før

165 Nye oppgaver kan gjøre lokalpolitikken mer interessant og på den måten bidra til å styrke lokaldemokratiet En ny storkommune kan gi bedre betingelser for å rekruttere og beholde spesialiserte fagmiljøer lokale hjelpeapparatet Større avstander i organisasjonen med flere ledernivåer Større organisasjoner kan også føre til stordriftsulemper (behov for økt administrativ innsats) Tidsrammer for prosessen og muligheter etter 1. juli Regjeringen har lagt opp til følgende tidsfrister i forbindelse med reformen: 1. Lokale vedtak om sammenslåing senest innen Sammenslåing behandles som Kgl. resolusjon våren Sammenslåinger gjennomføres Lokale vedtak om sammenslåing senest innen Sammenslåing behandles gjennom en samlet proposisjon med forslag til en ny helhetlig kommunestruktur våren Sammenslåing gjennomføres eller fra dersom det er ønskelig lokalt. Lier har underveis i prosessen lagt opp til å følge løp nr. 2. Om man skulle ønske å se på saken på nytt (jfr. Pkt. 4 i vedtaket fra kommunestyret 15. mars), er tiden knapp fram til 1. juli. Om man ikke rekker denne fristen, er det viktig å være klar over handlingsrommet etter sommeren. Slik vi forstår kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, er fristen absolutt og melder man seg på senere i prosessen mister man de økonomiske støtteordningene som et positivt vedtak utløser. Et mulig unntak er Re kommune hvor de muligens får utsatt frist for å avgjøre hvilken retning de ønsker å gå. Vedtak om sammenslåing er fattet 8. Når det gjelder Liers tilfelle tolker vi statsråden dithen at 1. juli-fristen står fast. Inndelingsloven inneholder bestemmelser om hvordan kommuner som skal slå seg sammen skal organisere arbeidet, bl.a. gjennom et oppstartmøte mellom kommunestyrene etter initiativ fra fylkesmannen ( 25) og etablering av den såkalte fellesnemnda ( 26) som i realiteten er sammenslåingsprosjektets kommunestyre. Det er grunn til å tro at kommuner som har bestemt seg for sammenslåing vil forsere arbeidet ved å starte opp så snart som mulig. Dermed kan mange av brikkene i den nye kommunen være lagt før etteranmeldte kommuner trer inn

166 Til formannskapet: Forslag til vedtak (i alternativer): Alternativ 1 (rådmannens innstilling) Lier kommune gir sin tilslutning til regjeringens mål om større og mer funksjonelle regioner, gitt en utvidet og reell oppgavefordeling mellom staten og regionene som bidrar til at målene oppfylles. 1. Lier kommune anbefaler en løsning for den fremtidige regionen som omfatter dagens fylkeskommuner Akershus, Buskerud og Østfold. 2. Den fremtidige regionen må sikres rammevilkår som ivaretar behovet for en sterk samhandling med Oslo. Alternativ 2 (ikke anbefalt av rådmannen) Lier kommune gir sin tilslutning til regjeringens mål om større og mer funksjonelle regioner, gitt en utvidet og reell oppgavefordeling mellom staten og regionene som bidrar til at målene oppfylles. 1. Lier kommune anbefaler en løsning for den fremtidige regionen som omfatter dagens fylkeskommuner Akershus og Vestfold. 2. Den fremtidige regionen forutsettes å etablere et nært samarbeid med en mulig ny region rundt hovedstaden og med Oslo. Alternativ 3 (ikke anbfealt av rådmannen) Lie kommune anbefaler at det ikke etableres en ny og større region basert på Buskerud og en eller flere nåværende fylkeskommuner. Om reformen I Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver, foreslås det at landet deles inn i om lag ti folkevalgte regioner. Regjeringen mener tiden er moden for større og mer funksjonelle regioner. Større regioner vil være bedre rustet til å møte utfordringer og muligheter samlet, som f. eks. klima og klimatilpasning, samordnet areal og transportplanlegging, omstilling i næringslivet og utvikling av den kompetansen som samfunnet trenger. Regjeringen foreslår at større regioner skal få et tydeligere ansvar for samfunnsutviklingen i sin region. Det foreslås også tiltak for å styrke regionene som premissleverandør for egen utvikling og bedre samordning mellom kommuner, region og stat. Det foreslås overføring og vurdering av oppgaver og ansvar innen en rekke områder, blant annet innenfor samferdsel, kulturminnevern, kultur, næringsutvikling og friluftsliv. Utredninger For Buskerud sin del er det foretatt utredninger og samtaler med både Telemark/Vestfold og Akershus/Østfold om framtidig sammenslåing. Å fortsette som eget fylke synes ikke å være et realistisk alternativ ut fra de signaler som foreligger. 166

167 Det er skrevet to utredninger som omhandler regionreformen i Buskerud: Oppsummering fra Buskerud/Telemark/Vestfold-utredningen (skrevet av Oxford Research): Utredningen viser til en rekke fordeler ved en slik region som kommer som følge av økt innbyggertall. Dette gjelder stordriftsfordeler på administrasjon og sterkere fagmiljøer innen privat næringsliv og offentlig tjenesteproduksjon. Videre påpeker rapporten hvordan Vestfoldbanen/E18 og Sørlandsbanen/E134 binder regionen sammen og kan støtte opp under en samordnet samfunnsutvikling som binder regionen bedre sammen enn det den er i dag. Rapporten nevner også et synergipotensial i Kongsberg-Horten-Grenland som kan styrke næringslivet. Det pekes også på at det allerede finnes inngåtte avtaler på regionalt nivå og eksisterende samarbeid om høgskole, som kan lette en integrering av fylkene til en region. Utredningen viser at det også er svakheter ved en BTV-region. Det er lite integrert bo og arbeidsmarked innad i de tre fylkene og det forekommer lite næringsøkonomisk samarbeid. Det påpekes at Buskerud er tett integrert med Akershus og Oslo, og at Drammen (og for så vidt Lier) tilhører Oslos lokalarbeidsmarked. Regionen vil ha begrensede ressurser til næringsutvikling og innovasjonsarbeid. Her vil situasjonen endres noe til det bedre etter hvert, pga størrelse. Telemark skiller seg også vesentlig fra de to andre med en klar fylkesidentitet. Det er også slik at utfordringene med å bygge en felles kultur kan gi svakere deltakelse ved valg. Oppsummering fra Østfold/Buskerud/Akershus-utredningen (skrevet av de tre fylkene i fellesskap): Utredningen viser at ØBA er en attraktiv region som appellerer til tilflytting, arbeidskraften er høyere utdannet enn ellers i landet, og regionen har opplevd vekst i sysselsettingen. Oslo og Akershus har i dag landets høyeste innovasjonskraft, og ØBA vil være en sterk region med nasjonal og internasjonal gjennomslagskraft. Det eksisterer allerede et tett næringssamarbeid som strekker seg fra Kongsberg mot Drammen, Asker og helt til Bærum. Det er allerede slik at deler av Buskerud (Drammen, Lier, Røyken og Hurum) er integrert i bo og arbeidsmarkedet rundt hovedstaden. Regionen har mulighet til å stimulere til en flerkjernet utvikling, som igjen kan motvirke sentraliseringen inn mot Oslo. En større region vil også lette muligheten til en sterkere og mer helhetlig politisk styring og satsing innenfor næringsutvikling og innovasjon. Alle tre fylkene har en større østlandsidentitet, enn fylkesidentitet. Regionen blir stor med hensyn til innbyggertall. Dette gir lokaldemokratiske utfordringer som må løses for å sikre deltagelse og identitetsbygging. Akershus har en del samferdselsutfordringer med Oslo, som må ivaretas også i en større region. Buskerud har områder som ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, noe Østfold og Akershus ikke har. Det vil være politisk krevende å etablere felles forståelse og prioriteringer i en ØBA-region. Dette vil også gjelde satsninger innen samferdsel mellom Østfold og Buskerud. Siste nytt i prosessen 9. juni gjennomførte Buskerud, Vestfold og Telemark et møte om regionreformen og videre samarbeid. Her redegjorde fylkesordfører Roger Ryberg (A) for Buskeruds ståsted og gjorde det klart at Buskerud ønsker å fortsette den gode dialogen med Vestfold, men at det ikke anses som naturlig å ha med Telemark videre i prosessen. 167

168 16. og 17. juni var fylkesutvalgene fra Buskerud, Akershus og Østfold samlet til dialog om en mulig sammenslåing. Vestfold var tilstede som observatør, og Buskerud gjorde det klart at de ønsker Vestfold med videre i denne prosessen. Alle fylkeskommunene har nå nedsatt forhandlingsutvalg som følger opp de videre diskusjonene. Det vi bli et felles fylkesting på Hurum 8. og 9. september. Hva skjer i andre kommuner? Drammen kommune behandlet saken i sitt bystyre 21. juni, og rådmannen gjør det klart at Drammen ønsker en ny region med Buskerud, Akershus og Østfold. I rådmannens saksfremlegg står det også at de vil vurdere grensejustering hvis Buskerud likevel ser mot Vestfold når det skal dannes ny region. Rådmannens vurdering: Buskerud, Akershus og Østfold vil utgjøre en betydelig region med hensyn til innbyggertall (den nye regionen vil ha nesten innbyggere, dette er ikke medregnet om Vestfold 1 ). Samtidig er dette en region med høy attraktivitet når det gjelder arbeidsplasser, en høy andel av befolkningen har høyere utdannelse, og regionen opplever vekst i sysselsetting og tilflytning. Regionen vil representere en motvekt til sentraliseringen i og rundt Oslo. Oslo har signalisert at de ønsker å fortsette som i dag, dette betyr at en ny regioninndeling på Østlandet fortsatt må finne løsninger og samarbeidsordninger med Oslo, blant annet når det kommer til samferdselsutfordringer. En region bestående av Buskerud, Akershus og Østfold kan legge til rette for en flerkjernet byutvikling som kan skape en balansert regional utvikling og motvirke tendensene til sentralisering i og tett rundt hovedstaden 2, noe som er i tråd med Liers interesser. Slik kan man bidra til at veksten ikke bare skjer i Oslo, men i tettsteder og i andre, mindre byer i regionen. Slik vil arbeidsmarkedet bli mer spredt, bedriftene får tilgang på mer spredt kompetanse og man vil oppleve mindre inn og utpendling av Oslo. Dette er positivt for Lier og Drammensområdet da vi selv vil nyte godt at et styrket arbeidsmarked i regionen samtidig som det er i Liers interesse at Drammen vil utvikle seg videre som regionsentrum med de muligheter det fører med seg. Den nye regionen vil bidra til å løse de felles utfordringene som kommunene rundt Oslo har med hensyn til samferdsel, næringsutvikling og arealplanlegging i større grad enn en region bestående av Buskerud og Vestfold. Samtidig har Buskerud områder som ligger innenfor det distriktspolitiske området, noe Akershus og Østfold ikke har. Det kan således være mer krevende å etablere felles forståelse og prioriteringer i denne regionen. Dette kan også gjelde for hvilke prioriteringer som skal gjøres innen samferdsel mellom Østfold og Buskerud. En region bestående av Buskerud og Vestfold vil på sin side bidra til en mer sammenhengende enhet hvor man har større muligheter for å se på ulike infrastrukturinvesteringer og prioriteringer i sammenheng sørover. Man vil kunne se samferdsel, infrastruktur og arealbruk i en større helhet i Buskerud/Vestfold-området. Den nye regionen vil også i større grad være i stand til å fylle rollen som samfunnsutvikler enn dagens fylkeskommuner er hver for seg. Næringsutvikling og 1 Faktagrunnlag Akershus, Østfold og Buskerud. 2 Nasjonal transportplan

169 innovasjonsarbeidet vil styrkes, noe som kan bidra til å utløse regionens vekstpotensial knyttet til folketall, sysselsetting og verdiskapning. Telemark er på nåværende tidspunkt ikke lenger aktuell å slå seg sammen med 3. Dermed er det kun aktuelt med Buskerud og Vestfold, men signaler fra politisk hold i Buskerud tyder på at en sammenslåing med Buskerud og Vestfold er lite sannsynlig. At Buskerud etter innledende forhandlinger velger å orientere seg østover, henger i stor grad sammen med at kommunene i Nedre Buskerud inngår i hovedstadsregionens bo og arbeidsmarked. Dette samsvarer i stor grad med Liers interesser. Det er imidlertid verdt å merke seg at ØBA-regionen (og særlig hvis Vestfold også blir inkludert) vil sammen utgjøre en stor andel av Norges befolkning. Spørsmålet er om dette blir for stort og omfattende og vanskelig å realisere. Det er en region som vil strekke seg fra Hemsedal i nord til Halden i sør med mange ulike interesser. Fylkespolitikerne er tydelige på at særinteresser må vike hvis en sammenslåing skal bli mulig. NB! Rådmannen har ikke tatt opp eller vurdert mulige grensejusteringer eller deling av fylkeskommunene ved dannelsen av en eller flere ny(e) regioner. Det foreligger ikke tilstrekkelig grunnlag i utredningene til betraktninger over dette temaet. Spørsmål til kommunene På tross av den siste tids utvikling, er utredningene er oversendt kommunene, med følgende spørsmål som ønskes besvart til fylkeskommunen innen 20. august: 1. Har din kommune/kommuneregion generelle synspunkter på regionreformen? 2. Dersom det blir en regionreform; ønsker din kommune eller kommuneregion at Buskerud skal slå seg sammen med Vestfold og Telemark? 3. Dersom det blir en regionreform; ønsker din kommune eller kommuneregion at Buskerud skal slå seg sammen med Akershus og Østfold? 4. Dersom den foretrukne regioninndeling ikke blir valgt, vil det da være aktuelt å melde overgang til en annen region/fylkessammenslutning? Høringen er sendt med forbehold om at det kan skje endringer i prosessen underveis, noe som er tilfelle gitt det faktum at Telemark er ute av prosessen på nåværende tidspunkt, og at Buskerud har tatt en tydelig retningsvalg i de møtene som har vært gjennomført. Med bakgrunn i videre drøftinger med Vestfold, Akershus og Østfold, skal fylkestinget i Buskerud fylkeskommune velge retning for videre samarbeid om en større region, 30. og 31. august. I oktober skal fylkestinget eventuelt vedta intensjonsavtale om deltakelse i en større region, og vedtak om sammenslåing skal fattes innen 1. desember Videre fremdrift i Lier Som det ble bestemt i Lier kommunes formannskapsmøte 9. juni 2016, skal dette diskuteres og avgjøres på mail da vi ikke har politiske møter før fristen 20. august. For at vi skal rekke denne fristen, 3 På møte mellom de tre fylkene 9. juni ble det klart at Buskerud ikke anser det som naturlig å gå videre med Telemark i prosessen. 169

170 ønsker vi tilbakemeldinger fra dere innen onsdag 10. august. De kan sendes til undertegnede på e- post: Slik situasjonen er nå, ser det ut som Buskerud er i ferd med å ta et tydelig retningsvalg på tross av denne høringen. Det har likevel vært formannskapets entydige ønske at Lier skal la seg høre i spørsmålet om den fremtidige regionstrukturen og kommunens uttalelse vil bli oversendt fylkeskommunen innen fristen 20. august. Vedlagt ligger rapportene om de to retningsvalgene. 170

171 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/515 Saksbehandler: Jan Kåre Melsæther 37/2016 Formannskapet Arbeidsledighet august 2016 Positiv utvikling i arbeidsmarkedet i Buskerud I Lier var det registrert 316 helt ledige personer, en økning på 21 arbeidsledig sammenlignet med august i fjor, men en reduksjon på 15 personer fra forrige måned. Ledigheten i Lier var på 2,3 prosent og Buskerud var på 2,8 prosent av arbeidsstyrken. Ledigheten for hele Norge er uendret sammenlignet med samme tidspunkt året før, og var nå på 3,1 prosent av arbeidsstyrken. Det var 187 helt ledige menn i juni, en økning på 41 personer (+ 28,1 prosent) fra året før. For kvinner var antall helt ledige 129, en reduksjon på 20 personer (- 13,4 prosent). Den største nedgangen i ledigheten var innen industri, og det var i august 21 helt ledige innen denne bransjen. Dette er en nedgang på 30 prosent fra året før. Vi ser også en nedgang i ledigheten innen gruppen med uoppgitt yrkesbakgrunn, butikk og serviceyrker. Antall helt ledige innen ingeniør- og ikt-fag var 41 personer, en økning på 57,7 prosent i forhold til samme tidspunkt året før. Tilgang stillinger Det ble registrert 884 nye stillinger i august, 383 flere enn samme måned i fjor. Det ble registrert 126 nye stillinger innen bygg og anlegg, 166 stillinger innen helse-, pleie og omsorg, og 186 innen butikk- og salgsarbeid. Nøkkeltall Buskerud Det var registrerte arbeidsledige i Buskerud. Det utgjør 2,8 prosent av arbeidsstyrken og en nedgang på 6 prosent sett i forhold til august i fjor. Det var en nedgang for menn på 5 prosent (- 119 personer), mens det for kvinner var en nedgang på 7 prosent (- 146 personer). Antall arbeidssøkere på tiltak utgjorde 749 personer. Det var 239 flere enn på samme tid i fjor. NAV i Buskerud registrerte 884 nye ledige stillinger i august. Antall helt ledige i aldersgruppen år var 495. Prosentvis høyest ledighet var det i aldersgruppen år, med 580 helt ledige (4,2 prosent). Flere tall på Kontakt: NAV-Leder, Jan Kåre Melsæther // mobil Kommunikasjonsrådgiver, Laila Kjeldsen // mobil

172 Lokale tall for Lier kommune Endr aug 16 - aug 15 Endr juli 16 til aug 16 jul.16 aug.16 aug.15 Antall % Antall % Helt ledige ,1 % -15-4,5 % Kvinner ,4 % -7-5,1 % Menn ,1 % -8-4,1 % ,1 % år og under ,3 % -3-37,5 % år ,7 % -9-28,1 % år ,6 % -1-2,3 % år ,0 % -6-6,5 % år ,2 % -3-3,5 % år ,6 % 6 11,8 % 60 år og over ,9 % 1 5,3 % ,1 % Under 4 uker ledig ,6 % ,0 % 4-7 uker ledig ,9 % ,4 % 8-12 uker ledig ,0 % 17 51,5 % uker ledig ,8 % -3-4,7 % uker ledig ,1 % -4-8,0 % uker ledig ,3 % 6 66,7 % uker ledig ,7 % -5-31,3 % 81 uker og mer ,1 % 1 11,1 % ,1 % -15 Ledere ,3 % 0 0,0 % Ingeniør og ikt-fag ,7 % -1-2,4 % Undervisning ,0 % 1 14,3 % Akademiske yrker ,0 % 0 0,0 % Helse, pleie og omsorg ,0 % 0 0,0 % Barne- og ungdomsarb ,0 % 6 30,0 % Meglere og konsulenter ,3 % -1-7,1 % Kontorarbeid ,5 % -2-6,5 % Butikk og salgsarbeid ,3 % -8-15,4 % Jordbr., skogbr og fiske ,0 % -2-40,0 % Bygg og anlegg ,3 % 1 3,2 % Industriarbeid ,0 % -1-4,5 % Reiseliv og transport ,6 % -5-16,7 % Serviceyrker o.a ,3 % 6 26,1 % Ingen yrkesbakgr oppgitt ,8 % -9-50,0 %

173 Arbeidsledige i Buskerud Arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak etter kommune - AUGUST 2016 ARBEIDSLEDIGE ARBEIDSSØKERE PÅ TILTAK KOMMUNE Antall % av arb.styrken Endr.fra mnd.før Endr.fra året før Antall % av arb.styrken Endr.fra mnd.før Endr.fra året før Drammen , , Kongsberg 344 2, , Ringerike 458 3, , Hole 76 2, ,1 0 0 Flå 8 1, ,5 0 3 Nes 23 1, ,1 0-2 Gol 31 1, , Hemsedal 45 3, ,1 1 0 Ål 22 0, , Hol 22 0, ,1 0 2 Sigdal 22 1, ,2 0-1 Krødsherad 21 1, ,2 1-2 Modum 195 2, ,5 9 9 Øvre Eiker 279 2, , Nedre Eiker 487 3, , Lier 313* 2, , Røyken 278 2, , Hurum 142 3, , Flesberg 22 1, ,5 1 2 Rollag 4 0, ,4-2 0 Nore og Uvdal 12 0, ,1-1 0 BUSKERUD , , LANDET , , *Tallene i tabellen er avvikende grunnet ulike dato for datauttak. 173

174 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/3449 Saksbehandler: Stine Riser 28/2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2016 Formannskapet Status boligsosialt arbeid Meldingen gir en oppsummering på hvor langt vi har kommet med iverksettelse av tiltakene i boligsosial handlingsplan, inkludert tilskuddsmidler til Mestringsteam (ambulerende team) og deltakelse i kommuneprogrammet. Boligsosial handlingsplan: Den boligsosiale handlingsplanen for ble vedtatt av kommunestyret Handlingsplanen er retningsgivende for det boligpolitiske arbeidet i kommunen. De ulike tiltakene vil bli konkretisert og tatt opp i handlingsprogrammet. Status på tiltakene for 2016 pr august 2016: 1. Boligtilbudet for autister utvides jfr. sak om disponering og omgjøring av Gifstadbakken 9: Forprosjekt for bruk av Gifstadbakken 9 ble lagt frem til behandling og vedtatt på møterunden i juni. Det ble vedtatt at Gifstadbakken 9 anmodes overdratt fra Lier boligselskap AS til Lier eiendomsselskap KF og bygges om til åtte bemannede / tilrettelagte boliger for mennesker med autisme/ personer med behov for ressurskrevende tjenester. 2. Tilbud om midlertidig bolig for personer med rett på boliger på særskilte vilkår: Lier boligselskap AS har fått vår bestilling av forprosjekt vedrørende forsterka midlertidige boliger. Det er utarbeidet kravspesifikasjon for tomtevalg og boligløsning. Det er satt frist for levering av forprosjektrapport til Det har vært ett møte i arbeidsgruppen og det er avtalt besøk i to andre kommuner for å se på og innhente erfaringer fra deres boligløsninger. 3. Endre bostøtte ordningen for leietakere i kommunale boliger: Helse-, sosial og omsorgsutvalget vedtok nye regler for den kommunale bostøtten Ordningen ble utvidet til å gjelde flere adresser og ikke begrenset til at boligene må være tilrettelagte. I tillegg ble det satt et fast tak for egenandel på husleie. Den nye ordningen ble 174

175 iverksatt fra og det er laget en overgangsordning for brukere som allerede mottok kommunal bostøtte. Alle skal være inne i den nye ordningen i løpet av Ordningen evalueres etter utbetaling av bostøtten for juni 2017, for å se effekt av omleggingen. Det er for tidlig å trekke konklusjoner, men det har vært en liten økning i antall mottakere av kommunal bostøtte de første 6 måneden av Første halvår 2015 var det gjennomsnittlig 41,2 mottakere av kommunal bostøtte pr måned, for samme perioden 2016 er det 55,5. Gjennomsnittlig beløp i bostøtte første halvår av 2015 var kr 2 406,5 pr måned, for samme periode i 2016 er det kr 2 359,-. NAV har samlet sett fått færre sosialhjelpsmottakere men per nå er det for tidlig å si hvilken rolle den kommunale bostøtte har i det. 4. Utvide den kommunale husleiegarantien til dekning av skade i leide boliger i det private utleiemarkedet: Ordningen er iverksatt hos NAV, men de har ikke noe datagrunnlag foreløpig. Per nå antydes det at det ikke er flere enn før som får utvidet garanti og for tidlig å si noe om effekt. 5. «Leie til eie» iverksettes ved at det disponeres 6 millioner kroner til innkjøp av private boliger. Finansieres ved å ta i bruk investeringsmidler vedtatt i «boligstrategien». «Leie til eie prosjektet» organiseres under Lier Boligselskap AS: Lier Boligselskap AS kjøpte den første leiligheten rett før nyttår 2015 og den ble umiddelbart solgt til en bruker med spesielle behov på boligmarkedet. Vi søkte tilskuddsmidler for å igangsette et «leie til eie» prosjekt, men fikk avslag på dette. Vi er ikke ferdige med å beskrive hvordan «Leie til eie» skal praktiseres hos oss i Lier kommune. Det fins mange ulike varianter av «leie til eie» og vi må finne vår måte. Vi har nedsatt en arbeidsgruppe som ser på «leie til eie» i Lier. Gruppen har vært i Drammen for å høre deres erfaringer med denne måten å jobbe på. Utarbeidelse av rutiner og målgrupper fortsetter i arbeidsgruppen. 6. Rammen for startlån økes fra 25 til 30 millioner. Av disse reserveres 5 millioner til potensielt «leie til eie» prosjekt: Lier kommune søkte om 30 millioner startlån, men fikk i første omgang bare utbetalt 21 millioner. Per er midlene nesten brukt opp og det er søkt Husbanken om å få utbetalt resten av det omsøkte beløpet, 9 millioner kroner. En familie fikk innvilget startlån og tilskudd i 2015, som ble forlenget i 2016 da de ikke hadde klart å finne bolig. Familien er innvilget 3 millioner i lån og det er da 2 millioner igjen av de 5 millionene av startlånet avsatt til «leie til eie». Kommuneprogrammet: Husbanken starter nytt kommuneprogram for perioden : «Bolig for velferd». Lier kommune fikk tilbud om å være med i programmet i januar. I april ble det gjennomført dialogmøte mellom Husbanken og Lier kommune og i kommunestyret ble det vedtatt å søke opptak i programmet. 175

176 Søknaden ble sendt og fikk vi tilsagn om boligsosialt kompetansetilskudd og opptak i programmet. Lier kommune fikk innvilget kr ,- i boligsosialt kompetansetilskudd. Det er usikkert hvorvidt vi får anledning til å søke boligsosialt kompetansetilskudd til neste år da regjeringen vurdere å gjøre endringer i tilskuddsordningen. Det skal være en programansvarlig på ledernivå og en på operativt nivå både i Husbanken og kommunen. I følge programavtalen skal: «Ledelsen i kommunen og Husbanken skal som minimum møtes årlig for å drøfte helhetlig måloppnåelse og status i arbeidet, samt å vurdere behovet for eventuelle justeringer av avtalen. Fra kommunen skal administrativ og politisk ledelse, samt programledelse møte. Husbanken møter med regiondirektør og programledelse. Ansvarlige på operativt nivå i kommunen og Husbanken skal holde løpende kontakt gjennom hele avtaleperioden og møtes minimum månedlig for drøfting av arbeidet.» Ansvarlige på operativt nivå har pr avholdt 2 møter og skal ha nytt møte igjen 1.september. Det skal være oppstartsseminar for alle kommunene i Sør regionen i oktober hvor programansvarlig på operativt og ledernivå fra kommunen deltar. Kommuneprogrammet gjelder for perioden I programavtalen står det at det skal lages handlingsplan med en langsiktig del, og en del som beskriver den årlige innsatsen i arbeidet. Vi har allerede utarbeidet den langsiktige delen i vår boligsosiale handlingsplan. Den årlige innsatsen for første året er beskrevet i søknad om opptak i programmet (boligsosialt kompetansetilskudd). For de andre årene vil innsatsen bli utarbeidet ved rullering av handlingsprogrammet. Delprosjekter / arbeidsgrupper første året: Hovedmål 1: Alle skal ha et godt sted å bo Leie til eie: Det jobbes videre med å utarbeide rutiner og målgruppe for prosjektet. Vestsideveien 100: Det er igangsatt et forprosjekt for å se på mulig bruk av Vestsideveien 100. Resultatet vil bli presentert i November. Botilbud til brukere med rus- og / eller samtidig psykisk lidelse (ROP): Arbeidet er ikke igangsatt. Kartlegge og utvikle botilbud til brukere i aktiv rus: Arbeidet er ikke igangsatt. Det skal settes ned en arbeidsgruppe for å se på mulige boligløsninger for brukere i en aktiv russituasjon. Hovedmål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet Mestringsteam: Prosjektet er igangsatt. Hovedmål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv 176

177 Utvikle rutiner for samspill og ansvar mellom Lier kommune, Lier boligselskap AS og Lier eiendomsselskap KF. Få de ulike brukergruppenes behov med i kommuneplanens arealdel og se det i sammenheng med regulerings- og bebyggelsesplaner. Mestringsteam (ambulerende team): Med bakgrunn i boligsosial handlingsplan og samhandlingsreformen, ble det søkt om tilskuddsmidler til å opprette et ambulerende team for brukere som ikke klarer å nyttiggjøre seg det ordinære tjenesteapparatet. Lier kommune søkte om midler til to stillinger, til sammen kr ,- og fikk tildelt kr Formålet med tiltaket er å tilby helhetlige og samordnede tjenester til brukere med sammensatt problematikk, herunder rus- og samtidig psykisk lidelse. Oppgaven er å legge til rette for mindre bostedsløshet, økt livskvalitet og helhetlige og samordnede tjenester. Bakgrunn for søknaden: I boligsosial handlingsplan er brukere med rus- og /eller samtidig psykisk lidelse en av målgruppene det skal jobbes med. Kartleggingen i forbindelse med planen viste at kommunen har et lite differensiert botilbud og at vi har en forholdsvis stor brukergruppe med rus- og eller psykisk lidelse som har vansker med å skaffe og beholde bolig. Brukergruppen har økt i omfang og de har vansker med å nyttiggjøre seg det ordinære tjenesteapparatet. De har utfordringer med å møte til avtaler på et kontor, og å holde faste tidspunkt. Flere har store vansker med å mestre boforhold og opplever å ha en ustabil bosituasjon med mye midlertidighet og avslutning av leieforhold. Det å ha et stabilt og trygt sted å bo er med på å øke livskvaliteten og er en forutsetning for å kunne ta tak i andre områder i livet, for eksempel skole, jobb, nettverk, helse m.m. Tilbud og målgruppe: Mestringsteamet skal tilby helhetlige og samordnede tjenester til brukere med sammensatt problematikk, herunder rus- og samtidig psykisk lidelse, for å gjøre de i stand til å skaffe seg, og bli værende, i bolig. I tillegg til mestringsteamet har kommunen også avgitt ressurs til samhandlingsteamet. Samhandlingsteamet er tverrfaglig sammensatt med medarbeidere fra spesialisthelsetjenesten, NAV og kommunal rus- og helsetjeneste fra ulike kommuner. De vil ha en noe annen målgruppe enn brukere av mestringsteamet. Målgruppen er brukere med alvorlig psykisk lidelse og / eller rusmiddelproblemer som har vansker med å nyttiggjøre seg ordinære tjenester i kommunen og det øvrige hjelpeapparatet. Dette er brukere som har behov for at oppfølging skjer i egen bolig og med lite krav til struktur og faste rammer. Mestringsteamet er organisert i virksomhet psykisk helse og rus, men vil ha nært samarbeid med andre kommunale virksomheter, i tillegg til samhandling med fastleger, spesialisthelsetjenesten og andre aktuelle aktører. Tilbud skal være lavterskel og fleksibelt med rask responstid og tett oppfølging etter behov. Det skal som et utgangspunkt utarbeides samarbeidsavtaler med brukerne. Samarbeidsavtalene og oppfølgingen skal ta utgangspunkt i brukers uttalte ønsker og behov. 177

178 Det gjennomføres grundige kartlegginger, hvor også mulige pårørende og samarbeid / dialog med disse vil inngå. Der det er hensiktsmessig og bruker ønsker det skal man lage individuell plan. Mange i målgruppen får ikke de tjenestene de skulle hatt, nettopp fordi de ikke klarer å nyttiggjøre seg det ordinære tjenesteapparatet hvor det som oftest legges opp til at bruker må dra et sted for å møte til avtaler, i stedet for at avtalene skjer hjemme hos bruker. Status per august 16: Vi har ansatt prosjektleder internt fra virksomheten. Det har vært lyst ut 2 stillinger, 1 som erfaringskonsulent og 1 med krav til helse- eller sosialfaglig bakgrunn. Søknadsfrist var og vi fikk mange godt kvalifiserte søkere til begge stillingene. Målet er å ha avklart søkerne innen Teamet vil foruten prosjektleder bestå av 4 medarbeidere, hvorav en har egenerfaring (erfaringskonsulent). Teamet skal jobbe to og to, prosjektleder vil kunne delta i brukeroppfølging ved fravær. Vi er allerede i gang med oppfølging av noen brukere som har hatt oppfølging fra virksomheten fra før. Vi har videre kartlagt aktuelle brukere for teamet og vil starte opp med flere utover høsten. 178

179 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/536 Saksbehandler: Kjartan Askim 39/2016 Formannskapet Status og videre fremdrift i arbeidet med strategisk næringsplan I henhold til vedtatt mandat utarbeides nå et revidert utkast av strategisk næringsplan. Endringene baseres på signaler gitt i formannskapets behandling av 1. utkast til strategisk næringsplan, kommunestyrets behandling av planstrategi for Lier kommune, og innspill fra referansegruppen. Et administrativt høringsutkast av planen vil - i henhold til mandatet - legges ut til høring i løpet av september. I løpet av høringen planlegges også gjennomføring av et åpent høringsmøte. Som følge av flere parallelle planprosesser og begrenset kapasitet høsten 2016, er det behov for å skyve en måned på den opprinnelige fremdriften. Strategisk næringsplan vil bli fremmet for politisk behandling i desember

180 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/3598 Saksbehandler: Liv Bente Alvestad 40/2016 Formannskapet Oppfølging av vedtak - formannskapet - 1.halvår 2016 Vedlagt følger til orientering rapport med vedtaksoppfølging for saker behandlet i formannskapet 1.halvår Rapportene viser kun de saker formannskapet har hatt vedtaksmyndighet i, ikke alle saker som har vært til behandling. Status viser ferdig/iverksatt, eventuelt en orientering i merknadsfeltet som gir opplysning om videre oppfølging. Rapportene legges frem hvert halvår. 180

181 Vedtaksoppfølging ephorte Seleksjon: Formannskapet, Vedtaksdato: Rapport generert: /141-1 Omdisponering av investeringsmidler til Linnes renseanlegg - oppgradering og Industrigata - rehabilitering av avløpsledning Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Omdisponering av investeringsmidler til Linnes renseanlegg - oppgradering og Industrigata - rehabilitering av avløpsledning Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt RÅDMT - Rådmannen EIJ - Einar Jørstad Merknad: Vedtak: Formannskapets vedtak: Følgende omdisponering av investeringsmidler til vann- og avløpsprosjekter i 2016 godkjennes: 2 mill. kr. omdisponeres fra prosjekt 9734 (Klimaendringer, brukerinteresser, mm) til prosjekt 9735 (Linnes renseanlegg oppgradering) 2,5 mill. kr omdisponeres fra prosjekt 9100 (mindre anlegg avløp) til prosjekt Industrigata rehabilitering av avløpsledning. 2014/1688- Søknad om skjenkebevilling Holtsmark Golf Eiendomsselskap AS 18 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Søknad om skjenkebevilling Holtsmark Golf Eiendomsselskap AS Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt RÅD - Rådgivningsenheten ELSO - Elisabeth Sommerfelt Merknad: Vedtak: Formannskapets vedtak: Det gis alminnelig bevilling til skjenking av øl og vin (med alkoholprosent over 2.5 % og under 60 %) til: Bevillingshaver: Holtsmark Golf Eiendomsselskap AS (org.nr ) Skjenkested: Restaurant i golfklubbens klubbhus på Holtsmark Styrer/stedfortreder: Per Gullberg født / Bjørn Martin Simensen f Restauranten gis alminnelig bevilling til skjenking av alkohol i alkoholgruppe 1,2 og 3. Bevillingen gjelder for bevillingsperioden fra møtedato til Utøvelse av bevillingen er betinget av at andre tillatelser til enhver tid foreligger. Bevillingen er videre betinget av at styrer og stedfortreder begge utviser uklanderlig vandel. Begge har avlagt kunnskapsprøve i alkoholloven og vandel er kontrollert. Skjenking godkjennes innenfor gjeldende retningslinjer i Lier, fra kl til kl på alle dager som omsøkt. Brennevin kun fra kl på søndager. 2015/403-8 Etablering av arbeidsutvalg i eierorganet (E) Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Etablering av arbeidsutvalg i eierorganet (E) Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt RÅDMT_ - Rådmannen BHS - Bjørn Harry Støle Merknad: Vedtak: Formannskapets vedtak: Ad-hoc-utvalg vurderes fra sak til sak. Eierorganet beslutter selv når arbeidsutvalget skal tre i funksjon, med hvilket formål og for hvilken tidsperiode. Før eventuelle eierbeslutninger tas, legges saken frem for eierorganet i plenum. Rådmannen sikrer kompetanse og kapasitet i administrasjonen for å betjene eierorganet i saksforberedelsen. 181

182 2014/3609- Salg av aksjer i Enter Kompetanse AS (E) 5 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Salg av aksjer i Enter Kompetanse AS (E) Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt RÅDMT_ - Rådmannen BHS - Bjørn Harry Støle Merknad: Signert avtale med Drammen kommune Vedtak: Formannskapets vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å selge Lier kommunes aksjer i Enter Kompetanse AS. I og med at selskapet ikke har et økonomisk forhold, selges aksjene under forutsetning av at dersom kjøper i løpet av de neste 10 år fra kjøpstidspunktet skulle selge eller på annen måte skaffe seg økonomisk gevinst på aksjene, skal gevinsten deles 50/50 mellom Lier kommune og kjøper. 2014/3608- Tranby Varme- og Servicesentral AS - Lier kommunes eierskap (E) 8 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Tranby Varme- og Servicesentral AS - Lier kommunes eierskap (E) Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt RÅDMT_ - Rådmannen BHS - Bjørn Harry Støle Merknad: Formannskapet tok saken til orientering Vedtak: Formannskapets vedtak: Saken ble tatt til orientering. 2015/634- Kommunereformen - spørsmål og svar formannskapsmøte Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Kommunereformen - spørsmål og svar formannskapsmøte Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt RÅD - Rådgivningsenheten JBL - Julie Blom Landmark Merknad: Vedtak: Formannskapets vedtak: Debatt tas til orientering. Saken legges frem med tilleggsopplysninger som er tatt opp i debatten så raskt som mulig for behandling i partiene. 2008/1095- Drøftingssak Buskerudbypakke 2 86 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Drøftingssak Buskerudbypakke 2 Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt SAMF - Sektor for JAF - Jon Arvid Fossum samfunnsutvikling Merknad: Vedtak: Formannskapets vedtak: Saken tas til orientering. 182

183 2016/594-1 Inntektssystemet høring 2016 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Inntektssystemet høring 2016 Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt ØKO - Økonomienheten OGR - Øystein Granheim Merknad: Vedtak: Formannskapets vedtak: Høringen om nytt inntektssystem besvares med følgende merknader: Lier kommune ønsker at skatteutjevningen over landsgjennomsnittet reduseres ned til 50 %. Lier ønsker at skjønnsmidlene fordeles likt pr innbygger pr fylke. 2015/4694- Drift av Eikseterveien - nye innspill 2 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Drift av Eikseterveien - nye innspill Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt KULFRI - Kultur og Fritid HANSS - Hans Støvern Merknad: Vedtak: Formannskapets vedtak: Lier kommune overtar ikke driftsansvaret for øvre deler av Eikseterveien f.o.m. Eggevollen. Dagens driftsform videreføres gjennom det private veistyret for strekningen Eggevollen og opp til Solvang. Ved behandling av HP 2017 vurderes det om Lier kommune finner dekning for kommunal driftsansvar uten bom. Det gis fritak for betaling for funksjonshemmede og idrettsledere/trenere. 2015/ /3 Lier - Kirkerudveien 4 - Dispensasjon 2 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 175/3 Lier - Kirkerudveien 4 - Dispensasjon Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt LAN L - MFJ - Marit Helene Fjelltun Landbruksforvaltningen Lier Merknad: Er under behandling. Skal oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse etter behandling i kommunen. Vedtak: Formannskapets vedtak: Utkast til lokal forskrift «Forskrift om stengning av Kirkerudveien for ferdsel med hest i vekstsesongen, Lier kommune» legges ut på offentlig høring som den foreligger. Etter høring og eventuelle nødvendige justeringer oversendes forskriften til Fylkesmannen for stadfesting. 2015/4996- Prinsippvedtak om makeskifte mellom eiendom 65/41 og deler av 65/5 5 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Prinsippvedtak om makeskifte mellom eiendom 65/41 og deler av 65/5 Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt SAMF - Sektor for KJAS - Kjartan Askim samfunnsutvikling Merknad: Ny sak legges fra i løpet av 2016 Vedtak: Formannskapets vedtak: Formannskapet tar til etterretning det arbeidet som er i gang i regi av grunneierne og Lindum Egge AS for å tilbakeføre Eggemorenen til sin opprinnelige profil og primært 183

184 for landbruksformål. Skissen til det ferdigstilte prosjektet omfatter også kommunens eiendom som i dag benyttes til mottak av asfalt og asfaltfresverk. Formannskapet ser skissen som interessant og legger til grunn at: Samfunnsmessige og økonomiske hensyn tilsier at en reetablering av Eggemorenen som også omfatter kommunens eiendom bør utredes nærmere. En samlet løsning forutsetter relokalisering av kommunens asfaltdeponi. Muligheter for alternative arealer, kostnader og fremdrift avklares. Forutsatt en løsning for asfaltdeponiet gjennomføres en verdivurdering av kommunens eiendom der makeskifte med grunneier utgjør ett av alternativene. Rådmannen legger frem resultatet av arbeidet til endelig politisk behandling med anbefaling om løsning i løpet av høsten /536-2 Mandat for arbeidet med strategisk næringsplan Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Mandat for arbeidet med strategisk næringsplan Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt SAMF - Sektor for KJAS - Kjartan Askim samfunnsutvikling Merknad: Strategisk næringsplan er besluttet vedtatt i løpet av november 2016 Vedtak: Formannskapets vedtak:_ Arbeidet med kommunens strategiske næringsplan gjennomføres i henhold til følgende mandat: Strategisk næringsplan skal legge til rette for trygge arbeidsplasser i Lier kommune. Planen skal være et verktøy som viser hvordan kommunen vil spille på lag med næringslivet for vekst og utvikling. Næringsplanen skal bygge på Grønne Liers muligheter, og vise noen av de utfordringene vi står ovenfor. Planen skal inneholde kortsiktige og langsiktige tiltak for næringslivets utvikling i vår kommune. Det er et mål at næringslivet skal oppleve kommunen som en god samarbeidspartner._ Næringsplanen er ikke en plan for næringslivets eller bedriftenes egen utvikling i Lier, men redegjøre for hva kommunen kan gjøre som tilrettelegger for næringsutvikling i kommunen._ Næringsplanen benyttes som underlag for revisjon av kommuneplanen._ Arbeidet med næringsplanen gjennomføres i ht fremlagte tidsplan, dvs 1. gangs behandling i kommunestyret i juni 2016 og sluttbehandling i november Avvik meldes fortløpende._ Referansegruppen består av følgende personer: Cecilie Bjørgan Brunsell, Knut Andreas Kran og Jolanta Øen fra Lier Næringsråd, Wiggo Andersen og Hans Solberg fra Lier Bondelag, Inger-Iren Eriksrud og Anders Hafskjold fra Gartnerforeningen, Martin Myrekrok fra Aker Solution. Ivar Johansen fra POB Entreprenør AS._Eidos Eiendomsutvikling AS forespørres om deltakelse i referansegruppen. Politisk deltakelse: Gunn Cecilie Ringdal (H) Knut Eilert Sørnes (FRP) Tove Hofstad (V) Silje Norheim (AP) 2015/4808- Valg av representant til styret i LHL's dagsenter 71 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Valg av representant til styret i LHL's dagsenter Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt POL - Politisk sekretariat AO - Anne K. Olafsen Merknad: Vedtak: Formannskapets vedtak: Som medlem i styret i LHL s dagsenter velges: Reidar Lauritsen (H) Som varamedlem velges: Tonje Evju (AP) 2014/3607- Lier kommunes eierskap i Eidos Eiendomsutvikling AS (E) 15 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Lier kommunes eierskap i Eidos Eiendomsutvikling AS (E) Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt RÅDMT_ - Rådmannen BHS - Bjørn Harry Støle 184

185 Merknad: Gjennomført møte med ROM Eiendom AS og drøftet mulige prosesser. Vedtak: Formannskapets vedtak: Lier kommune ønsker å benytte sin forkjøpsrett av Drammen Interkommunale Havnevesens aksjer i Eidos Eiendomsutvikling AS, ref. selskapets vedtekter paragraf 7. Ordfører gis nødvendig fullmakt til å forhandle med øvrige eiere i Eidos Eiendomsutvikling AS om fremtidig eierstruktur i selskapet. Rådmannen fungerer som sekretariat på vanlig måte. Etter forhandlinger skal ordfører konferere med formannskapet om resultatet.» 2015/5647- Forhandlinger vedrørende Vestsideveien Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Forhandlinger vedrørende Vestsideveien 100 Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt RÅDMANNSTEAM - JABO - Johanna Anneke Borgli Rådmannen Merknad: Vedtak: Formannskapets vedtak: Rådmannen gis flg. mandat: Fremforhandle og inngå kjøpsavtale vedrørende Vestsideveien 100 innenfor de juridiske og økonomiske rammene som er skissert i saksfremlegget. Uten videre politisk behandling tillates justeringer innenfor en margin for kostnader på maksimalt 15% på den i saksfremlegget beregnede totalsummen for lånefri avhending. Kjøpet finansieres i første omgang ved at det omdisponeres kr. fra investeringsprosjekt "9952 Tomtekjøp" Fullmakt til å gå i dialog med Lier Boligselskap og Lier Eiendom KF om eierskap, forvaltning og/eller drift av eiendommen med påstående bygninger. Fremme en sak som omhandler: Bruk av husbankens økonomiske virkemidler Fastsetting av brukergruppe, basert på boligsosial handlingsplan Finansiering av driftskostnader forbundet med eiendommen og formålet 2014/3620- VIVA IKS - Daglig leder 13 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 VIVA IKS - Daglig leder Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt RÅDMANN - Rådmannen HPC - Hans-Petter Christensen Merknad: Vedtak: Formannskapets vedtak: Ordføreren ber styreleder om en juridisk vurdering av arbeidsavtalen. Det skal forhandles med Gudmund Notøy om ny arbeidsavtale som er skadebegrensende. Avklare hva som er aktuell AFP-alder. 2016/211-2 Utbyggingsavtale mellom Inn Eiendomsinvest AS og Lier kommune om utbygging av Ekeberg (Ekebergfeltet) på Lierskogen. Godkjenning Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Utbyggingsavtale mellom Inn Eiendomsinvest AS og Lier kommune om utbygging av Ekeberg (Ekebergfeltet) på Lierskogen. Godkjenning Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt SAMF - Sektor for JMO - Jan Moen samfunnsutvikling Merknad: Vedtak: Formannskapets vedtak: Forslag til utbyggingsavtale mellom Inn Eiendomsinvest AS, org.nr og Lier kommune, utkast datert , godkjennes. 185

186 2015/4374- Utbyggingsavtale for Engersand - endring av tilleggsavtale om 3 ansvarsforhold Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Utbyggingsavtale for Engersand - endring av tilleggsavtale om ansvarsforhold Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt SAMF - Sektor for JMO - Jan Moen samfunnsutvikling Merknad: Vedtak: Formannskapets vedtak: Tilleggsavtale mellom Ticon Engersand Havn AS og Lier kommune, utkast datert , godkjennes. Gjennomføringsavtale mellom Block Watne og Lier kommune, utkast datert godkjennes. 2016/1298- Vennskapskommunebesøk Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Vennskapskommunebesøk 2016 Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt RÅDMANN - Rådmannen HPC - Hans-Petter Christensen Merknad: Vedtak: Formannskapets vedtak: Lier kommune deltar i nordisk konferanse/samling i Mariagerfjord juni 2016 med slik delegasjon: Varaordfører Utvalgsleder HSO Utvalgsleder GBK Opposisjonens representant, Anne Mari Westlie Eidal Rådmannens stedfortreder (kommunalsjef tjenester) Rådmannen avklarer med vertskapet om det er mulig å ha med fire folkevalgte, slik at også opposisjonen kan delta; normalt er antallet tre. Dersom slik utvidet representasjon ikke er mulig, avgjøres kommunens deltakelse ut fra samlingens tema. Rådmannen avgjør administrativ medvirkning i programmet ut over stedfortreder Det utarbeides en rapport til kommunestyret om det faglige utbyttet av vennskapskommunebesøket. 2014/3608- Salg av aksjer i TVSS AS (E) 12 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Salg av aksjer i TVSS AS (E) Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt RÅDMT_ - Rådmannen BHS - Bjørn Harry Støle Merknad: Saken ble utsatt i påvente av avklaringer. Det fremmes ny sak. Vedtak: Formannskapets vedtak: Saken utsettes i påvente av avklaringer. 2015/879- Låneavtale med Lier Everk Holding AS (E) 10 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Låneavtale med Lier Everk Holding AS (E) Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt RÅDMT_ - Rådmannen BHS - Bjørn Harry Støle Merknad: 186

187 Vedtak: Formannskapets vedtak: I en avveiing mellom selskapsinteressene, eierinteressene og samfunnsinteressene, besluttes følgende knyttet til det eksisterende ansvarlige lån gitt til Lier Everk Holding AS (tidligere Lier Everk AS): Det ansvarlige lån på 45 mill. kroner, videreføres med en oppsigelsesklausul for en nærmere avtalt periode. Det fastsettes hvordan og hvor lang oppsigelsestiden skal være. Klausulen skal dekke den situasjon som oppstår dersom Lier kommune i den nærmeste tiden vil ha behov for hele eller deler av kapitalen. Det forutsetter at partene kommer til enighet om innholdet i en revidert låneavtale, og at denne behandles i samsvar med aksjeloven 3-8 dersom det vurderes å være nødvendig. Ordføreren gis fullmakt til å forhandle lånevilkår og låneavtalen forelegges formannskapet for godkjenning innen rammen av dette vedtaket. 2016/1594- BAMA Industrier og muligheter i Lier 4 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 BAMA Industrier og muligheter i Lier Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt PLAN - Planseksjonen THB - Thorgeir Bjerknes Merknad: Vedtak: Formannskapets vedtak: Formannskapet ser positivt på at Bama Industrier AS fortsatt ønsker å være lokalisert i Lier og jobber videre med planer om en reetablering av virksomheten på Tranby. Det vises for øvrig til det videre arbeid med reguleringsplan for Høgda-Tranby ref planutvalgets vedtak i sak 33/2016. Fastsettelse av planprogram detaljregulering for del av Høgda-Tranby. Formannskapet vil spesielt peke på utfordringer knyttet til trafikk, støy- og støvforhold samt naturmangfold, verneområder og friluftsliv. Det forutsettes at disse løses på en god og fremtidsrettet måte. Dette medfører at rekkefølgekrav om opparbeidelse av gang- og sykkelvei, utbedring av krysset Joseph Kellers vei/gjellebekkveien og utbedring av undergangen ved E18, eventuelt overgang i form av ny bro er å betrakte som forutsetninger for en mulig etablering. Protokolltilførsel fra AP: Saken avvises fordi reguleringsarbeidet må gjøres første og et område kan ikke reguleres til en bestemt industri. Lier Arbeiderparti vil påpeke viktigheten av ryddige planprosesser. Lier AP vil uttrykke at BAMA er en viktig bedrift som bør lokaliseres i Lier og Lier kommune må være aktive i arbeidet med å finne aktuell plassering. Det er maktpåliggende at næringsplanen uttrykker hva slags næring vi ønsker i Lier og hvor, samt også hva slags industri eller næring som ikke er ønskelig. Næringsvirksomhet må plasseres slik at bokvalitet ikke vil bli vesentlig redusert. Protokolltilførsel fra MDG: Saken avvises fordi reguleringsarbeidet må utføres først. MDG påpeker at ryddige planprosesser er viktige. Vi kan ikke gi Bama trygghet for å etablere seg på Tranby før vi vet resultatet av konsekvensutredningen. 2016/1129- Tranby Varmesentral AS - fastsettelse av eierstrategi (E) 2 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Tranby Varmesentral AS - fastsettelse av eierstrategi (E) Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt RÅDMT_ - Rådmannen BHS - Bjørn Harry Støle Merknad: Vedtak: Formannskapets vedtak: Utkast til eierstrategi, datert 4. april 2016, fastsettes som Lier kommunes eierstrategi overfor Tranby Varmesentral AS. 187

188 2015/879- Lier Everk Holding AS - fastsettelse av eierstrategi (E) 11 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Lier Everk Holding AS - fastsettelse av eierstrategi (E) Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt RÅDMT_ - Rådmannen BHS - Bjørn Harry Støle Merknad: Vedtak: Formannskapets vedtak: Utkast til eierstrategi, datert 3. juni 2015, fastsettes som Lier kommunes eierstrategi overfor Lier Everk Holding AS. Utkast til vedtekter for Lier Everk Holding AS, datert 3. juni 2015, vedtas som forslag overfor selskapets generalforsamling, den 9. juni /879- Godkjenning av låneavtale med Lier Everk Holding AS (E) 12 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Godkjenning av låneavtale med Lier Everk Holding AS (E) Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt RÅDMT_ - Rådmannen BHS - Bjørn Harry Støle Merknad: Vedtak: Formannskapets vedtak: Vedlagte låneavtale mellom Lier kommune og Lier Everk Holding AS, godkjennes. 2014/3608- Salg av aksjer i TVSS AS (E) 13 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Salg av aksjer i TVSS AS (E) Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt RÅDMT_ - Rådmannen BHS - Bjørn Harry Støle Merknad: Vedtak: Formannskapets vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med Boligbyggelaget Usbl om salg av Lier kommunes 113 aksjer i TVSS AS. I forhandlingene med USBL bes det om at rådmannen forhandler om bygningsmassen kan beholdes av kommunen, eller et av kommunens eierselskaper, før overdragelsen av aksjene finner sted. Avtalen legges fram for formannskapet til orientering. 2014/3607- Eierskapet i Eidos Eiendomsutvikling AS (E) 18 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FSK 1 Eierskapet i Eidos Eiendomsutvikling AS (E) Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2016 Ferdig/Iverksatt RÅDMT_ - Rådmannen BHS - Bjørn Harry Støle Merknad: Formannskapet oppnevnte et politisk forhandlingsutvalg som skulle bringe saken videre Vedtak: Formannskapets vedtak: Forhandlingsutvalget bestående av ordfører Gunn Cecilie Ringdal (H), Tov H. Tovsen (AP) og Per Hægstad (H) gis fullmakt til å forhandle med Drammen kommune og ROM Eiendom AS om en intensjonsavtale om det fremtidige eierskap i Eidos Eiendomsutvikling AS, der Lier kommunes eierandel skal være minimum 51 %. Lier kommune kjøper sin proratariske andel av Drammen Havns aksjer dersom de blir lagt ut for salg, og oppnår ved dette en eierandel på 78,6 % i Eidos Eiendomsutvikling AS. 188

189 Forhandlingsutvalget gis fullmakt til å forhandle med Drammen Havn, Drammen kommune og ROM Eiendom AS om pris på aksjene i Eidos Eiendomsutvikling AS. Resultatene av forhandlingene legges frem for formannskapet til godkjenning og kjøpet finansieres gjennom salg av eierandeler/eieruttak i andre selskap eid av Lier kommune og gjennom revisjon av vedtatt årsbudsjett og økonomiplan. På bakgrunn av godkjent intensjonsavtale inngås en aksjonæravtale mellom eierne i Eidos Eiendomsutvikling AS. Aksjonæravtalen legges frem for formannskapet til godkjenning. 189

190 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/1343 Saksbehandler: Julie Blom Landmark 41/2016 Formannskapet Kommunestyret Tolkningsuttalelse - valg av styremedlemmer Det vises til brev fra Kommunal og moderniseringsdepartementet. Brevet er svar på henvendelsen fra Lier kommune hvor det ble bedt om en lovtolkning av om valgreglene i kommuneloven gjelder for valg av medlemmer til styret i kommunale foretak. Vedlegg 1: Anmodning om lovtolkning valg av styremedlemmer. 190

191 Lier kommune PB LIER Deres ref Vår ref Dato JABO/2016/1343/ 16/ Anmodning om lovtolkning - valg av styremedlemmer Vi viser til brev 14. april 2016, hvor det bes om en lovtolkning av om valgreglene i kommuneloven 14, herunder bostedskravet i nr. 1 bokstav a, gjelder for valg av medlemmer til styret i kommunale foretak. Departementets vurdering Departementet vil i det følgende gi uttrykk for vårt syn på hvilke regler som gjelder ved valg av medlemmer til styret i kommunale foretak. Kommuneloven 14 inneholder bestemmelser om hvem som er valgbare til ulike folkevalgte organer. Det følger av 14 nr. 1 bokstav a at en person er valgbar til folkevalgte organer i kommunen dersom vedkommende har stemmerett ved valg til kommunestyret og står innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen når valgte finner sted. Denne bestemmelsen gjelder imidlertid ikke for valg til styret i kommunale foretak, jf. innledningen i bestemmelsen. For valg av medlemmer til andre folkevalgte organer enn de som er nevnt i 14 nr. 1, gjelder 14 nr nr. 2 lyder: Den som har tapt sin stemmerett eller foretar revisjon for vedkommende kommune eller fylkeskommune, er utelukket fra valg til også andre folkevalgte organer enn nevnt i nr. 1. Kommuneloven 65 inneholder regler om sammensetning av styret i kommunale foretak. I forarbeidene til denne bestemmelsen, jf. Ot. Prp. nr. 53 ( ) s. 121, står det følgende: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Jan Morten Sundeid NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no