VEGETASJONEN I NORMALOMRÅDER OG PÅ NATURLIG KOBBERFORGIFTET JORD VED RÁITEVÁRRI, KARASJOK - et bidrag til verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark

Transkript

1 RAPPORT nr VEGETASJONEN I NORMALOMRÅDER OG PÅ NATURLIG KOBBERFORGIFTET JORD VED RÁITEVÁRRI, KARASJOK - et bidrag til verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark Jarle N. Kristiansen November 2004

2 RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under Miljøvern på Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner. ISSN RAPPORT nr gis hovedsakelig ut på nett, og mangfoldiggjøres etter behov Trykk/layout: Fylkesmannen i Finnmark Henvendelser kan rettes til: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 985 VADSØ Forfatteren: Jarle N. Kristiansen er cand.real. fra Universitetet i Trondheim 975, med bl.a. hovedfag i spesiell botanikk (plantesosiologi). Han har vært museumslektor ved Tromsø Museum (975-76), stipendiat på prosjektet Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning (977-80), kulturkonsulent i Hemne kommune (982-85), vitenskapelig assistent i Økoforsk (985-88), miljøvernrådgiver i Sunndal kommune ( ), miljøvernleder i Malvik kommune ( ), samt hatt flere kortere vikariater i undervisningssammenheng. Fra 2000 og fram til i dag jobber han som miljøvernleder i Hattfjelldal kommune i Nordland, og driver også enkeltpersonforetaket Gentiana Miljøutredning. Forsidebilde: Kobberblomsten fjelltjæreblom Lychnis alpina. Foto: Jarle N. Kristiansen.

3 Innholdsfortegnelse FORORD. SAMMENDRAG INNLEDNING KLIMA, BERGGRUNN OG LØSMASSER SKOG- OG HEIVEGETASJON Lav- og moserik fjellbjørkeskog ( Ab ) Dvergbjørk-fjellkreklinghei ( S2a, S2b ) Dvergbjørkfukthei ( S2 prov.) Rik høystaude-eng (S7) Rikt høystaudekratt ( S7 ) Fuktbjørkeskog (gruppe E) MYRVEGETASJON Myrkompleks/morfologi Åpen nedbørmyr ombrotrof tuevegetasjon (J2b, J3) Palsmyr (J2 ) Åpen fattigmyr ( K2-K4) Skog-/krattbevokst fattigmyr ( Kd ) Åpen rikmyr (M2, M3) Kratt/skogkledd intermediær myr/rikmyr (L, M ) Høystarrsump ( O3 ) NATURLIG TUNGMETALLFORGIFTET VEGETASJON Generelt Forekomster i Norge NATURLIG KOBBERFORGIFTET VEGETASJON VED RÁITEVÁRRI Generelt om vegetasjonen Jordbunnsforhold Heivegetasjon på kobberforgiftet jord (F6b) Rabbesivhei Sauesvingelhei Dvergbjørk-rabbesivhei Rabbesiv-sølvbunkehei Rabbesiv-torvullhei Sauesvingel-sølvbunkehei Krekling-rabbesivhei Dvergbjørkfukthei Myr-og kildevegetasjon på kobberforgiftet jord (F6b) Dvergbjørk-krekling- torvull -myr (J2) Bjønnskjegg-levermose/alge-sump Sølvbunke-torvull-sump Stolpestarr-sump Sølvbunke-pistremose/alge-sump Sølvbunke-klomose-kildesump Sølvbunke-kildemyr SAMMENLIGNING MED PARALLELLE PLANTESAMFUNN I NORGE Tørrgrasheier Sump- og kildevegetasjon Fuktheier PLANTESOSIOLOGISKE ANALYSER VURDERING Naturtyper Plantegeografi og rødlistearter

4 0.2. Karplanter Østlige/nordøstlige arter Moser Lav Sopp Vurdering av verneverdi Konklusjon FORSLAG TIL OMRÅDEAVGRENSNING SOM GRUNNLAG FOR ET EVENTUELT VERN OPPFØLGING REFERANSER...56 Tab Vedlegg. Bisentriske fjellplanter og rødlistearter ved Ráitevárri. Vedlegg 2. Rødlistete sopp i Karasjok kommune. 4

5 FORORD Oppdraget er gitt av Fylkesmannen i Finnmark i brev av I forbindelse med ferdigstilling av myrreservatplanen for fylket, er det uttrykt ønske om en nærmere utredning om myrvegetasjonen i Ráitevárri-området, Karasjok. Rapporten er basert på tidligere undersøkelser av myr- og skogvegetasjonen i denne delen av indre Finnmarksvidda (se Innledning). Ved en inkurie ble mye av det innsamlede plantematerialet fra denne undersøkelsen kassert ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) etter avsluttet prosjekt. Særlig gjelder dette kryptogamer, som i felten oftest bare ble bestemt til slekt i en hektisk prosjektperiode. Karplantefloraen er bedre dokumentert gjennom belegg og fotos. Lektor Kjell M. Sarre, Karasjok har med støtte fra Fylkesmannen i Finnmark vært behjelpelig med noe innsamling av kryptogamer i viktige vegetasjonstyper på forgiftningsfeltene.materialet ble imidlertid ikke mottatt i tide til denne rapporten. Sommeren 2005 gjorde forfatteren nye, omfattende innsamlinger av moser og lav. Disse er ennå ikke bearbeidet. Naturforvalter Ørjan W. Jenssen, Fylkesmannen i Finnmark har digitalisert vegetasjonskartene. Stein Rune Karlsen, NORUT IT har gitt verdifulle tips, førsteamanuensis Torbjørn Alm, Universitetet i Tromsø og avd.ing. Tommy Prestø, NTNU, Vitenskapsmuseet, Trondheim har velvilligst hjulpet til med datautskrifter for karplanter, moser, lav og sopp for Karasjok fra universitetsherbariene. Lav er ikke dataregistrert ved Vitenskapsmuseet (TRH). Fra Universitetet i Oslo har vi ikke mottatt herbarieutskrifter. Følgende instanser og personer har hjulpet til med litteratur og opplysninger: Gregory F. Durocher, US Geological Survey, Krzysztof Raciborski, Finnish Zoological and Botanical Publishing Board, Helsinki, Norges geologiske undersøkelse, biblioteket, Universitetsbiblioteket i Trondheim, Nordland fylkesbibliotek, Nasjonalbiblioteket, Mo i Rana og Universitetsbiblioteket i Tromsø. En spesiell takk til Hattfjelldal folkebibliotek for velvillig hjelp.. SAMMENDRAG Vegetasjonen i et område på 6 km 2 ved Ráitevárri i Karasjok kommune er kartlagt, inkludert kobberforgiftningsfeltene. Hovedtypene av skog- og myrvegetasjon omkring disse feltene omtales i denne rapporten som normalvegetasjon (kap. 4 og 5). Kap. 6 gir en kort oversikt over naturlig tungmetallforgiftet jord i Norge og noe av bakgrunnen for forskningen omkring dette. Forekomster i Sør-, Midt- og Nord-Norge med atypisk vegetasjon som skyldes høye anrikninger av tungmetaller i jordsmonnet er omtalt. Kobbervegetasjonen ved Ráitevárri i Karasjok kommune er særegne plantesamfunn i myr- og heiserien der fjelltjæreblom gir plantesamfunnene et spesielt preg. På kobberanomaliene ved Ráitevárri beskrives 5 provisoriske plantesamfunn, det vil si at de mangler en fullstendig vitenskapelig beskrivelse (kap. 7). Flere er trolig unike i nasjonal sammenheng. Kobber anrikes først og fremst i humussjiktet, noe som gjenspeiler seg i plantesamfunnenes artssammensetning. Plantesamfunn med vedaktige planter har overveiende lavere kobberkonsentrasjoner i humussjiktet enn graminiddominerte samfunn. De fleste utformingene er svært artsfattige og har en uvanlig artssammensetning, med arter fra tørre og våte habitat i ett og samme plantesamfunn. Det er fremstilt to digitaliserte vegetasjonskart, ett i målestokk :25000 over normalvegetasjonen ved Ráitevárri (fig. 9) og ett i målestokk :3000 over det største forgiftningsfeltet (fig. 32). En sammenligning av kobbersamfunnene med parallelle normaltyper er kort omtalt (kap. 8). Plantesosiologiske analyser over de kobberforgiftete plantesamfunnene er presentert i tabeller som viser artenes konstansprosent, gjennomsnittlig dekningsgrad og antall plantesosiologiske analyser (kap. 9). Plantegeografi, utsatte (truete) naturtyper og rødlistearter beskrives kort i kap. 0. To rødlistete karplanter er registrert i undersøkelsesområdet: trillingstarr og lappsoleie. Ultrabasisk og tungmetallforgiftet mark, palsmyrer, rikmyrer, rik fuktskog og rike høystaudekratt 5

6 (flommarksutforminger) er vurdert som utsatte naturtyper. I kap. fremmes det forslag til områdeavgrensning som grunnlag for et eventuelt vern. Endelig foreslås en oppfølging av denne utredningen (kap. 2). 2. INNLEDNING Ráitevárri-området er kjent for sine store felt med kobberanomalier (Bølviken 967, Bølviken et al. 977, Bølviken & Låg 977, Låg & Bølviken 974, Røsholt 977). Denne særegne vegetasjonen på kobberforgiftet jord ved Ráitevárri er undersøkt og beskrevet av Kjærnes & Kristiansen (977) og Kristiansen (978a, 978b, 980, 982a, 982b, 982c, 982d, 982e, 982 f). Området ligger på indre Finnmarksvidda ca. 40 km SV for Karasjok. I forbindelse med NAVF -prosjektet Vegetasjonsklassifisering, naturlig tungmetallforgiftning og fjernanalyse, ble et område på ca. 6 km 2 myr- og skogvegetasjon kartlagt, inkludert forgiftningsfeltene (Kristiansen 978a, 982e). Johansen & Karlsen (996, 2000) har en omfattende undersøkelse av reinbeiters og reingjerders innvirkning på vegetasjonen. Hovedtyper vegetasjon i Karasjok kommune er kartlagt ved hjelp av LANDSAT-data (Karlsen & Johansen 2000a). Det foreligger et vegetasjonskart over Karasjok kommune (Karlsen & Johansen 2000b) og botaniske undersøkelser fra Øvre Anárjohka (Karlsen, Sarre & Johansen 2000). Heivegetasjonen i det nordlige Fennoskandia er beskrevet av Haapasaari (988), Oksanen & Virtanen (995) og Virtanen et al. (999). Skog- og myrvegetasjon på indre Finnmarksvidda ved Masi er beskrevet av Thannheiser (975), ellers er myrvegetasjon tidligere knapt undersøkt plantesosiologisk (Karlsen e-post). Vorren (979) har undersøkt myrvegetasjon i Nordland, Troms og Finnmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen. Ingen lokaliteter fra indre Finnmark ble undersøkt i den forbindelse. Vegetasjonen ved Ráitevárri er fremstilt på digitaliserte vegetasjonskart. Normalutformingene av vegetasjon er påvirket av de kobberrike bergartene (Røsholt 977). Den spesielle vegetasjonen på naturlig kobberforgiftet jord ved Ráitevárri beskrives mer detaljert i denne rapporten. Norsk og vitenskapelig nomenklatur for karplanter følger Lid & Lid (994), med noen få unntak fra den nynorske skrivemåten. Nomenklaturen for moser, lav og sopp på herbarieutskriftene er uendret. 3. KLIMA, BERGGRUNN OG LØSMASSER Klimaet på indre Finnmark er utpreget kontinentalt med lite nedbør. Midlere årsnedbør er 366 mm (Førland 993) og årstemperatur -2,4 ºC (Aune 993). Undersøkelsesområdet ved Ráitevárri ligger innen den nordboreale vegetasjonssone, svakt kontinental seksjon (Nb C, Moen 998). Berggrunnen tilhører Karasjok-gruppen og består av metamorfe sedimentære og vulkanske bergarter. Svartskifer, amfibole gneiser og diorittiske gneiser med kopper dominerer innen det undersøkte området (Skålvoll 972). Løsmassene domineres av sandig morenemateriale med høyt innhold av forvitringsmateriale (Kjærnes & Kristiansen 977). Norges allmennvitenskapelige forskni ngsråd 6

7 Figur. Undersøkelsesområdets lokalisering. Karasjok kommune, Finnmark fylke. 7

8 4. SKOG- OG HEIVEGETASJON Kartreferanse: 2033 IV Iešjohka, MS 7 20, UTM-sone 35. Kartlagt areal: ca. 6 km 2 Grunneier: Statskog/Finnmarkseiendommen Det undersøkte området avgrenses i nord av Luossajárvárri (359 m o.h.), i øst av Ráitevárri (380 m o.h.) og Goržžiroavvi (346 m o.h.) i vest. Noaidatjohka renner gjennom den sentrale del av området og munner ut i Kárášjohka. En jevn topografi med lave bjørkekledte koller og flate myrer preger området. Langs Noaidatjohka i sørlige del av området er det til dels store terrengforsenkninger. Ráitevárri ligger i den subalpine sone og mangler de typisk alpine plantesamfunnene. På tørr morene forekommer mindre bestand med tyttebærfuruskog, mens det i fuktige terrengforsenkninger finnes mindre arealer med gras/urterik bjørkeskog. Disse utformingene er ikke beskrevet i denne rapporten. 4. Lav- og moserik fjellbjørkeskog ( Ab ) Fjellbjørkeskog av reinlav-typen Fjellbjørkeskog av husmose-typen Fjellbjørkeskog av saltlav-typen Finnmarksvidda har en utpreget kontinental vegetasjon (jf. Thannheiser 975). Mesteparten av vegetasjonen i det undersøkte området ved Ráitevárri er lyng- og lavrik fjellbjørkeskog (type Ab lavskog, lav-fjellbjørk-utforming, jf. Fremstad 997). Fjellbjørkeskogen preges av åpne bestand med enkeltstående trær eller klynger med flerstammede trær. Lyngvekster og dvergbjørk omgir bjørkeklyngene som veksler med åpne, lavrike flekker. Skogtypen opptrer i en lavrik (reinlav, saltlav) og en moserik type (etasjehusmose, furumose, bjørnemose) og forekommer over store arealer på grunnlendt, sandholdig morene med stedvis stor mektighet. Fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum og lav preger den tørre typen, blokkebær Vaccinium uliginosum og husmoser den fuktige typen. Den moserike typen finnes på steder med middels fuktighet. Andre vanlige arter i feltsjiktet er blåbær Vaccinium myrtillus, tyttebær V. vitis-idaea, smyle Deschampsia fleuosa og sauesvingel Festuca ovina. Utforminger med dvergbjørk eller einer i busksjiktet forekommer. Podsolprofilet er normalt velutviklet. Observasjoner av snømerkelav (Parmelia olivacea) antyder et gjennomsnittlig snødekke på cm. Reinbeiting er vanlig i området og med sterk slitasje på lavdekket (særlig Cladonia-arter). Småvokst furu i den lavrike typen var sterkt nedbeitet av elg (jf. Kristiansen 978b). 4.2 Dvergbjørk-fjellkreklinghei ( S2a, S2b ) Fattig dvergbjørk-fjellkreklinghei Ri k dvergbjørk-fjellkreklinghei Chionofil (snøelskende), relativt artsfattig og lavproduktiv heitype på kalkfattig grunn dominert av dvergbjørk Betula nana, fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum, husmoser og lav. Blokkebær Vaccinium uliginosum og tyttebær V.vitis-idaea forekommer. En fattig og en rik vegetasjonstype er skilt ut. Dvergbjørkheiene finnes som en sone mellom fjellbjørkeskog og myr på flat mark eller i svakt skrånende terreng. De kartlagte dvergbjørkheiene er særlig utbredt på de store løsavleiringene og elveavsetningene ved Noaidatjohka. Dvergbjørk-dominerte arealer uten tresjikt er vanlig i fjellbjørkeskogen. 8

9 Dvergbjørkheiene opptrer i to strukturelle utforminger, en med lavvokst dvergbjørk og en med opp til m høye busker. Vanlige graminider i feltsjiktet er smyle Deschampsia fleuosa og sauesvingel Festuca ovina, i enkelte bestand også stivstarr Care bigelowii, seterstarr C. brunnescens, fjellstarr C. norvegica coll. og slirestarr Care vaginata. Spredt forekommer ellers stri kråkefot Lycopodium annotinum coll., finnmarksrøyrkvein Calamagrostis lapponica, rabbesiv Juncus trifidus, aksfrytle Luzula spicata, kattefot Antennaria dioica, blåklokke Campanula rotundifolia, bleikmyrklegg Pedicularis lapponica, gullris Solidago virgaurea og skogstjerne Trientalis europaea. I bunnsjiktet er etasjemose Hylocomium splendens, furumose Pleurozium schreberi, bjørnemoser Polytrichum spp. og kvit reinlav Cladonia arbuscula coll. vanlig. Spredt forekomst av bl.a. sigdmoser Dicranum spp., frynsemose Ptilidium ciliare, filtmyrmose Aulacomnium palustre, islandslav Cetraria islandica, gulskinn C. nivalis, kvitkrull C. alpestris, grå reinlav C. rangiferina, storvrenge Nephroma arcticum, årenever Peltigera sp. og saltlav Stereocaulon paschale coll. Einer Juniperus communis er relativt sjelden i denne heitypen og den klassiske einer-dvergbjørk-heia erstattes av dvergbjørk-fjellkreklinghei innen det kartlagte området. I den rike utformingen inngår arter som indikerer gunstige bergarter, bl.a. svarttopp Bartsia alpina, flekkmure Potentilla crantzii, åkerbær Rubus arcticus, fjelltistel Saussurea alpina, dvergjamne Selaginella selaginoides, fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum og gullmose Tomenthypnum nitens. I noen bestand, som floristisk har stor likhet med rike høystaudekratt forekommer sporadisk gulmjelt Astragalus frigidus og ballblom Trollius europaeus. Enkelte dvergbjørkbestand har stedvis vannfylte stein-/blokkgroper (på vegetasjonskartet betegnet som rike morenesøkk) med tegn på kobberforgiftning. Observerte arter her er bl.a. sølvbunke Deschampsia cespitosa (klorotisk), nordlandsstarr Care aquatilis, duskull Eriophorum angustifolium, piperensermose Paludella squarrosa og gullmose Tomenthypnum nitens. En annen utforming uten kobberforgiftning er seterstarr-bjørnemosehei dominert av frisk og død seterstarr Care brunnescens og små grupper av dvergbjørk. I bunnsjiktet er bjørnemoser Polytrichum spp., begerlav Cladonia spp., lys reinlav C. arbuscula coll., saltlav Stereocaulon paschale coll. og storvrenge Nephroma arcticum vanlige arter. 4.3 Dvergbjørkfukthei ( S2 prov.) Fattig utforming Ri k utforming Artsfattig og heterogen heitype med eller uten busksjikt av vier i svakt hellende terreng på dårlig drenert jord (torvaktig humussjikt). Sporadisk innslag av bjørk og einer i busksjiktet. Typen har en uklar systematisk stilling og kan trolig klassifiseres som en fuktig utforming av einer-dvergbjørkhei (S2). Den er provisorisk delt i en fattig og en rik utforming. Dominerende/vanlige arter er dvergbjørk Betula nana, fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum, blokkebær Vaccinium uliginosum, tyttebær V.vitis-idaea, åkerbær Rubus arcticus og molte R. chamaemorus. Ligner fysiognomisk meget på ombrotrof myrvegetasjon dominert av dvergbjørk, men skiller seg fra denne bl.a. ved forekomst av fastmarksarter som smyle Deschampsia fleuosa og sauesvingel Festuca ovina. Skrubbær Cornus suecica er viktig i noen utfigurerte enheter. Andre viktige fuktindikatorer er kornstarr Care vaginata, molte og myrfiol Viola palustris, med torvull Eriophorum vaginatum og finnmarkspors Ledum palustre som felles arter med ombrotrof myrvegetasjon. Artsrikt bunnsjikt med en blanding av nøysomme og kravfulle moser. Torvmoser og lav er vanlig, levermoser av mindre betydning. 9

10 4.4 Rik høystaude-eng (S7) Urte- og grasdominert engvegetasjon som har stor floristisk likhet med feltsjiktet i de rike vierkrattene. Vanlige arter er blåklokke Campanula rotundifolia, geitrams Epilobium angustifolium, åkerbær Rubus arcticus, fjelltistel Saussurea alpina, dvergjamne Selaginella selaginoides, gullris Solidago virgaurea, fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum og ballblom Trollius europaeus. Spredt forekomst av bl.a. gulmjelt Astragalus frigidus, kvitbladtistel Cirsium helenoides, myrmaure Galium palustre, sumpmaure G. uliginosum, sjuskjære Geranium sylvaticum, jåblom Parnassia palustris og storveronika Veronica longifolia. 4.5 Rikt høystaudekratt ( S7 ) Vierfukteng med heterogen vegetasjon og varierende og rik floristisk sammensetning. Vanlig og til dels dominerende type på elvesedimenter langs Noaidatjohka. Ellers forekommer den i mindre grad langs myr- og skogbekker, med overgang til høystaude-eng eller gras/urterik bjørkeskog (lavurtskog) på steder som ligger over flomvannsnivå. Noen utforminger domineres av dvergbjørk Betula nana. Disse har diffus overgang til næringsrik myr med dvergbjørk. Normalt velutviklet og høyvokst busksjikt av vier, stedvis over 2 m høyt. Varierende innslag av grønnvier Sali phylicifolia, sølvvier S. glauca, bleikvier S. hastata, lappvier S. lapponum, svartvier S. myrsinifolia, sjeldnere einer Juniperus communis, rips Ribes rubrum eller lavvokst fjellbjørk. Det artsrike feltsjiktet har et markert innslag av østlige arter som lappflokk Polemonium acutiflorum, lappsoleie Ranunculus lapponicus, åkerbær Rubus arcticus, ballblom Trollius europaeus og storveronika Veronica longifolia, sjeldnere av dvergmaure Galium trifidum. Typiske arter ellers er sumpmaure Galium uliginosum, jåblom Parnassia palustris, myrhatt Potentilla palustris og fjellstjerneblom Stellaria borealis. Andre vanlige arter er bl.a. stolpestarr Care nigra ssp. juncella, mjødurt Filipendula ulmaria, sjuskjære Geranium sylvaticum, fjelltistel Saussurea alpina og fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum. Gulmjelt Astragalus frigidus forekommer sporadisk. Heterogent bunnsjikt og rikelig med fagermoser Mnium spp., samt en rekke andre arter, herunder torvmoser Sphagnum spp. 4.6 Fuktbjørkeskog (gruppe E) Fattig utforming Ri k utforming Typen er vanskelig å plassere i systemet til Fremstad (997). Tresjikt av fjellbjørk Betula pubescens ssp. czerepanovii. Dvergbjørk Betula nana, einer Juniperus communis, sølvvier Sali glauca og grønnvier Sali phylicifolia er viktige arter i busksjiktet. Spredt innslag av villrips Ribes spicatum og rogn Sorbus aucuparia. Lyngvekster er vanlig. Gras- og urterikt feltsjikt, med slirestarr Care vaginata, finnmarksrøyrkvein Calamagrostis lapponica, smyle Deschampsia fleuosa, sauesvingel Festuca ovina og hengefrytle Luzula parviflora. Dominerende arter i feltsjiktet i den fattige typen er skrubbær Cornus suecica, skogsnelle E. sylvaticum og molte R. chamaemorus. I fuktbjørkeskogen forekommer også arter som indikerer en bedre næringstilgang, som for eksempel myrsnelle Equisetum palustre, fjelltistel Saussurea alpina og myrfiol Viola palustris. Andre arter med varierende frekvens er engsnelle Equisetum pratense, sjuskjære Geranium sylvaticum, linnea Linnaea borealis, bleikmyrklegg Pedicularis lapponica, lappsoleie Ranunculus lapponicus, åkerbær Rubus arcticus, skogstjerne Trientalis europaea og storveronika Veronica longifolia. Meget sparsomt forekommer lappflokk Polemonium acutifolium, tågebær Rubus saatilis og fjellstjerneblom Stellaria borealis. Heterogent bunnsjikt med næringskrevende moser. Torvmoser er vanlig. 0

11 5. MYRVEGETASJON 5. Myrkompleks/morfologi Myrkompleksene ved Ráitevárri er karakterisert av fire hydromorfologiske hovedtyper: ombrotrof tuevegetasjon, palsmyr, strengblandingsmyr og flatmyrer ( jf. Moen 998). Egentlige høymyrer finnes ikke i Finnmark (NOU 978:5). De minerotrofe myrtypene omfatter fattigmyr, intermediær myr og rikmyr. I høljer og flarker mellom tuene i hhv. ombrotrofe og minerotrofe myrkompleks forekommer en rekke krevende mosearter, bl.a. piperensermose Paludella squarrosa (jf. Kristiansen 978a). Minerotrofe myrer dominerer, særlig krattkledde rikmyrer. Store strengblandingsmyrer er spesielt godt utviklet øst for h. 345 (Ráitevárri). Figur 2. Distinkt grense mellom minerotrof og ombrotrof myrvegetasjon. Foto: J.N. Kristiansen, Åpen nedbørmyr ombrotrof tuevegetasjon (J2b, J3) Dette er ekstremt næringsfattige myrer som i det vesentlige bare får tilført vann og næring gjennom nedbøren. Artsfattig feltsjikt av dvergbusker og lyng i tuevegetasjonen. Nøysomme torvmoser i bunnsjiktet. Tilnærmet flatt myrplan med store, sammenhengende tuepartier uten nevneverdig matte- og løsbunnvegetasjon, som bare forekommer på små arealer. Vannhull med torv- og levermoser er relativt vanlig. Myrtypen forekommer som en mer eller mindre sammenhengende randsone omkring flate eller svakt hellende minerotrofe myrpartier (fig.2). Lagg synes å mangle eller er dårlig utviklet. Myrstrukturen på nedbørmyrene er dominert av lave tuer på et underlag av minerogen torv. Nedbørmyrene er fysiognomisk dvergbjørkmyrer (fig. 3). Den utflatete tuestrukturen domineres av dvergbjørk Betula nana, fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum og molte Rubus chamaemorus. Tørre tuer har lokalt mye sigdmose-arter Dicranum spp., etasjemose Hylocomium splendens, furumose Pleurozium schreberi, bjørnemoser Polytrichum spp. og reinlav Cladonia spp. Finnmarkspors Ledum palustre kan dominere lokalt. På særlig fuktige tuer er rusttorvmose Sphagnum fuscum viktig i bunnsjiktet. Her vokser også dvergtettegras Pinguicula villosa. Nedbørmyrene grenser mot dvergbjørkheier og fjellbjørkeskog. Fastmattevegetasjon er mindre markert, men et karakteristisk trekk flere steder er våte, minerotrofe partier mellom tuene (flarker). I disse

12 kan det finnes rikmyrarter, bl.a. bjønnbrodd Tofieldia pusilla, myrstjernemose Campylium stellatum og makkmose Scorpidium sp., noe som kan tyde på at enkelte deler av de ombrotrofe myrelementene har utviklet seg på en minerogen myr. Disse partiene av myrområdene kan også klassifiseres som blandingsmyr (jf. Fremstad 997). Mindre arealer skogkledd nedbørmyr med finnmarkspors forekommer. Jordbunnsforhold Dyp, næringsfattig torv med sur humus (ph = 3.9) og lavt kobberinnhold (6 ppm, n=). ph i vann: 4.3 ( ), total Cu i vann: 0.02 ppm ( , n = 2). Figur 3. Ombrotrof myrvegetasjon dominert av dvergbjørk. Foto: J.N. Kristiansen, Palsmyr (J2 ) Palsene har ombrotrof myrvegetasjon på torvhauger (frosttuevegetasjon) med en kjerne av frossen minerogen torv isprengt sjikt av nesten ren is. Ved Ráitevárri kan de nå en høyde på ca. 2 meter. De har vanligvis en flat og langstrakt tueform (fig. 4). Overflata på palsene har sprekker, noe som skyldes overflatespenning ved høydetilvekst og/eller kontraksjon ved sterk tørking/avkjøling. Godt utviklede palser har karakteristiske sprekker med mosesamfunn. I kanten av større palser er det åpne vannansamlinger dannet av smeltevann fra iskjernene. Palser forekommer både på nedbør- og jordvannmyrer. Vegetasjonen på frosttuene består for det meste av nøysomme moser, lyse lavarter og lavvokste dvergbusker og lyng. Dvergbjørk Betula nana, fjellkrekling Empetrum nigrum spp. hermaphroditum og molte Rubus chamaemorus dominerer i feltsjiktet. Bunnsjiktet domineres av torv- og bladmoser (sigdmoser Dicranum spp., bjørnemoser Polytrichum spp.), gulskinn Cetraria nivalis, lys reinlav Cladonia arbuscula og grå reinlav C. rangiferina. I noen palslagger forekommer det spesielle, flytende torvmosesamfunn, andre er uten synlig smeltevann og danner en randsone med bjørk og vier. Jordbunnsforhold Sur humus (n = ): ph = 3.8, lavt kobberinnhold (78 ppm). Overflatevann/palslagg (n = 3): ph , Cu ppm. 2

13 Figur 4. Palsmyr sør for bajit Sitka. Foto: J.N. Kristiansen, Åpen fattigmyr ( K2-K4) Minerotrofe fattigmyrkompleks (flatmyr) med varierende torvdybde og helning (flat eller svakt hellende). Åpen fattigmyr (fig. 5) er av de mest næringsfattige av jordvannmyrene. Myroverflata har starrdominert mattevegetasjon i mosaikk med ombrotrofe tuer og strenger, med eller uten jordvannindikatorer. Fysiognomisk fremtrer mange bestand som dvergbjørk moltemyrer. Løsbunnvegetasjon er sjelden og har en sparsom karplantevekst. Myroverflata kan også bestå av sammenvokste lavtuekomplekser i mosaikk med små fastmattepartier og vannhull. Dette tyder på at flere av de undersøkte fattigmyrene er av typen øyblandingsmyr. Fattigmyrene er rike på graminider og fattige på urter. Flere arter enn på nedbørmyrene indikerer en stabil tilførsel av jordvann. Tuevegetasjonen er stort sett den samme som på åpen nedbørmyr (dvergbjørk, lyngvekster og torvull). Spredte busker, særlig av sølvvier Sali glauca coll. og lappvier Sali lapponum finnes. Vegetasjonen mellom tuepartiene består i hovedsak av rene bestand av graminider, først og fremst nordlandsstarr Care aquatilis, flaskestarr Care rostrata og duskull Eriophorum angustifolium. De viktigste urter er myrhatt Potentilla palustris og molte Rubus chamaemorus. Spredt forekomst av smårøyrkvein Calamagrostis stricta, seterstarr Care brunnescens, åkersnelle E. arvense, myrsnelle E. palustre, skogsnelle E. sylvaticum og bleikmyrklegg Pedicularis lapponica. Bunnsjiktet domineres av torvmoser Sphagnum spp., tørre partier av sigdmoser Dicranum spp., furumose Pleurozium schreberi, bjørnemoser Polytrichum spp., levermoser og lys reinlav Cladonia arbuscula coll. Elementer av ombrotrof tuevegetasjon kan inngå i kartleggingsenheten, jf. forekomst av dvergtettegras Pinguicula villosa. Jordbunnsforhold ph i humus: 4.5 ( ) med lavt kobberinnhold (7 287 ppm, n=4). ph i overflatevann: , total Cu : ppm Skog-/krattbevokst fattigmyr ( Kd ) Skiller seg i hovedsak fra de åpne fattigmyrene ved å ha et busksjikt av vier. Spredt fjellbjørk Betula pubescens ssp. czerepanovii. Vanlig innslag av lyngvekster, dvergbjørk Betula nana og graminider. Typen er dårlig undersøkt. 3

14 Figur 5. Åpen fattigmyr. Foto: J.N. Kristiansen Åpen rikmyr (M2, M3) Rikmyrene omfatter flate (topogene) eller svakt hellende myrer med tilførsel av næringsrikt jordvann. Kompleks gruppe med varierende torvdybde og helning. Myrplanet er smårelieffert med vekslende fuktige og våte søkk eller markerte tuer i mosaikk med flarker. Grunnvannet står nær eller i overflata, noe som gir ulike fuktighetsforhold og forskjellige rikmyrsamfunn. Vegetasjonen er middelsrik til ekstremrik. Rikkilder, oftest som diffuse grunnvannsfremspring forekommer relativt hyppig. I de fleste bestand dominerer dvergbjørk. Spredte busker av bl.a. myrtevier Sali myrsinites og bleikvier Sali hastata forekommer. Lyngvekster er mindre viktig på rikmyrene og de fleste er lokalisert til tuer. Glissent feltsjikt med flere rikmyrindikatorer: rynkevier Sali reticulata, hårstarr Care capillaris, hodestarr Care capitata, sveltull Trichophorum alpinum, svarttopp Bartsia alpina, myrsnelle Equisetum palustre, dvergsnelle E. scirpoides, jåblom Parnassia palustris, fjelltistel Saussurea alpina, fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum, myrsaulauk Triglochin palustre og bjønnbrodd Tofieldia pusilla. Ellers finnes spredt kvitlyng Andromeda polifolia, småtranebær Vaccinium oycoccus ssp. microcarpum, frynsestarr Care paupercula, fjellstarr C. norvegica ssp. norvegica, taigastarr C. norvegica ssp. inferalpina, slirestarr C. vaginata, myrmjølke Epilobium palustre, åkersnelle Equisetum arvense, engsnelle E. pratense, skogsnelle E. sylvaticum, myrhatt Potentilla palustris, lappsoleie Ranunculus lapponica, åkerbær Rubus arcticus og myrfiol Viola palustris. Variabelt og heterogent bunnsjikt, i det vesentlige dominert av brunmoser og torvmoser. Viktige moser i bunnsjiktet er tuffmoser Cratoneuron spp., klomoser Drepanocladus spp., fagermoser Mnium spp., sagmose Fissidens sp., piperensermose Paludella squarrosa, frynsemose Ptilidium ciliare, makkmose Scorpidium scorpioides, gullmose Tomenthypnum nitens og flere arter torvmoser, herunder rosetorvmose Sphagnum warnstorfii. Jordbunnsforhold Sterkt humifisert svart torv. ph i humus: opp til 6., i myrvann (n = 7). Total Cu i humus: ppm, i myrvann: ppm. 4

15 5..6 Kratt/skogkledd intermediær myr/rikmyr (L, M ) Heterogen vegetasjonstype, vekslende mellom tresatte partier med glissent til tett tresjikt av 3-4 m høy fjellbjørk Betula pubescens ssp. czerepanovii og et svært tett busksjikt av høyvokst vier og dvergbjørk Betula nana. Bjørka er hovedsakelig knyttet til tuekanter. Viktigste bestandsdannende art er grønnvier Sali phylicifolia som danner tette bestand på opp til 3 meters høyde. Lappvier Sali lapponum og sølvvier Sali glauca er vanlig sammen med dvergbjørk, og danner kratt på om lag meters høyde (fig. 6). Ellers spredt forekomst av bl.a. bleikvier Sali hastata, myrtevier S. myrsinites og blokkevier S. myrtilloides. Overflatestrukturen er mer eller mindre sammenflytende lave tuer, stedvis med våte søkk eller diffuse kildeframspring. Viktige arter i feltsjiktet på opphøyde partier (tuer) er dvergbjørk, fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum, molte Rubus chamaemorus, blokkebær Vaccinium uliginosum og tyttebær Vaccinium vitis-idaea. Bunnsjiktet på tuene preges av filtmyrmose Aulacomnum palustre, furumose Pleurozium schreberi, bjørnemose Polytricum sp., rusttorvmose Spagnum fuscum og reinlav (Cladonia arbuscula coll., C. rangiferina). Vanlige arter i feltsjiktet på fastmattene er myrsnelle Equisetum palustre, skogsnelle E. sylvaticum, myrmjølke Epilobium palustre, myrhatt Potentilla palustris, nordlandsstarr Care aquatilis, gråstarr C. canescens og duskull Eriophorum angustifolium. Det er registrert spredt forekomst av tvebustarr Care dioca, stolpestarr C. nigra ssp. juncella, nubbestarr C. loliacea, frynsestarr C. paupercula, hengjefrytle Luzula parviflora, stri kråkefot Lycopodium annitinum coll., fjellpestrot Petasites frigidus, lappflokk Polemonium acutiflorum, lappsoleie Ranunculus lapponicus, åkerbær Rubus arcticus, rynkevier Sali reticulata og en rekke andre arter. Bunnsjiktet mellom den tuelignende strukturen er svært heterogent og domineres av blad- og torvmoser. Vanlige bladmoser er bl.a. klomoser Drepanocladus spp., piperensermose Paludella squarrosa, filtmyrmose Aulacomnium palustre, Calliergon sp. og tvebladmose Scapania sp. Torvmoser er ikke artsbestemt. Levermoser, som fagermoser Mnium spp. inngår hyppig. Mindre elementer av fattigmyr inngår i kartleggingsenhetene. Jordbunnsforhold ph i humus: (n=5). ph i overflatevann, ph Total Cu i humus: 8 53 ppm (n=5). Total Cu i overflatevann: ppm (n=7). Figur 6. Krattbevokst rikmyr. Foto: J.N.Kristiansen,

16 5..7 Høystarrsump ( O3 ) Vegetasjonstypen (fig. 7) er kartlagt, men dårlig beskrevet. Artsfattig oligotrof-mesotrof sumpvegetasjon i myrtjønner dominert av bl.a. nordlandsstarr Care aquatilis coll., stolpestarr C. nigra ssp. juncella eller flaskestarr C. rostrata. Vier kan danne en randsone rundt tjønner. Jordbunnsforhold ph i humus (torv) 5.5 (n=) Total Cu i humus (torv): 46 ppm (n=). Figur 7. Høystarrsump. Foto: J.N. Kristiansen,

17 E Rik fuktbjørkeskog 25 S7 Rikt høgstaudekratt Vegetasjonst yper S2 prov. Fukthei med dvergbjørk eller vier L, M Skog/krattkledd rikmyr S2a, S2b Dvergbjørkfjellkreklinghei K2 - K4 Åpen fattigmyr Abn Subtype av fjellbjørkeskog med dvergbjørkdominans M2, M3 Åpen rikmyr J2b, J3 Åpen nedbørmyr Figur 8. Midlere antall karplanter i kartlagte vegetasjonstyper i normalområder. 7

18 Figur 9. Vegetasjonskart Ráitevárri. Målestokk : Etter Kristiansen 982e. 8

19 6. NATURLIG TUNGMETALLFORGIFTET VEGETASJON 6. Generelt Geobotanikk er en omfattende vitenskap (se f.eks. Cannon 960, Brooks 972, Ernst 993). Tungmetallvegetasjon på malmrike bergarter og slagghauger fra gruvedrift er beskrevet fra hele verden, men det er svært lite litteratur om vegetasjon på kobberrik jord. Det meste som er beskrevet synes å være om kombinert tungmetallforgiftning, særlig på bly- og sinkrik jord (jf. Ernst 974) eller på spesiell berggrunn (serpentin og olivin, jf. bl.a. Bjørlykke 938). I tillegg til Ernsts (op.cit.) omfattende beskrivelse av tungmetallforgiftet vegetasjon fra alle florariker i verden, er bl.a. studiene til Malaisse et al. (994, 999) og Chand & Venu (994) om plantelivet på kobber- og sinkrik jord i Afrika og India noen av de få publikasjoner som omhandler vegetasjonen og ikke bare indikatorarter eller tungmetallstress, kobberinnhold i jord og planter og lignende. Serpentinflora og -vegetasjon er vel den vanligst siterte naturtypen i litteraturen. Bioindikatorer for kartlegging av malmforekomster er en kjent metode. Innsamlet plantemateriale som analyseres for unormalt høye verdier (langt over bakgrunnsverdier) kan gi grunnlag for avgrensning av lokaliteten. På denne måten er det påvist anomalier 2 for ulike tungmetaller verden over (Cannon op.cit.). Den overveiende del av kobberlitteraturen omhandler kobber i jord og planter (se Loneragan et al. 98 the 0th International Conference on Heavy Metals in the Environment), forurensning fra smelteverk (Løbersli 99, Ginocchio 2000, Salemaa et al. 200, Koptsik et al. 2003, 2004, Johnson et al. 2003) og metallopptak i planter (Løbersli op.cit., Poulsen et al. 995). Herbariemateriale kan brukes som indikasjon på tungmetallanomalier (Brooks et al. 980). Kobbermoser er også benyttet som indikasjon på malmrike bergarter. Persson (956) rapporterer slike moser fra Torne Lappmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, foruten en rekke steder i europeiske, asiatiske og sør-amerikanske land. Det eksisterer en omfattende litteratur om tungmetallresistens hos planter (se for eksempel the International Conference on Heavy Metals in the Environment). Tungmetallresistens er undersøkt hos smyle (Borren 975, Høiland & Oftedal 980), fjelltjæreblom (Brooks et al. 979, Hansen 980) og sølvbunke (Thurman et al. 98). Sissolak (986) viser en plantefysiologisk tilnærming til spørsmål vedrørende fjellplanters tungmetalltoleranse på kobberrikt substrat. 6.2 Forekomster i Norge Forekomst av naturlig tungmetallforgiftet jord skyldes naturlige prosesser, der det frigjøres ulike tungmetaller ved kjemisk forvitring av sulfidmineraler i berggrunn og overdekke (glasial morene). Forgiftningen kan skyldes anrikning av ett enkelt tungmetall, for eksempel bly, eller en kombinert forgiftning av flere tungmetaller (Cd, Cu, Pb, Zn). Metallene transporteres med grunnvannet og anrikes til giftige konsentrasjoner i den humusrike delen av jordsmonnet. Dette gir ofte en synlig lokal forgiftning av vegetasjonen (Bølviken & Låg 976). Undersøkelse av planteveksten på malmforekomster ble tidlig anvendt som en metode for geokjemisk og geobotanisk malmleting. Mest kjent er beskrivelsen av planteveksten ved de kobberrike Rørosmalmene (Vogt 939, 942a, 942b, Vogt & Braadlie 942, Vogt & Bugge 943, Vogt, Braadlie & Berg 943, Rosenqvist 950). Vegetasjonen ble betegnet som kispåvirket plantevekst, med spesiell vekt på kisplanten" fjelltjæreblom Lychnis alpina, også kjent som kobberplanten. Den vokser både på serpentin og andre malmforekomster. Vogt & Braadlie (942) nevner at kobberinnholdet i normal jord ved Rørosmalmene er 8 ppm, mens det i forgiftet (kispåvirket) jord er ca. 300 ganger høyere. Dette ligger noe over 2 anomali unormalt høye konsentrasjoner i forhold ti l naturlig bakgrunnsnivå. 9

20 middelverdiene ved Ráitevárri 3. Her ligger gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon i humussjiktet (n=29) på ca ppm (Kristiansen 982a). Vogt (942b) gir i sin beskrivelse av planteveksten på Rørosmalmene et bilde som det er noe vanskelig å sammenligne forgiftningsfeltene i Karasjok med. Det viktigste i hans oppsummering er at bjørk synes å være nogenlunde motstandsdyktig [dvs.vokser på kispåvirket mark] og at sølvbunke vokser utenfor kispåvirket mark. Dette er det motsatte av hva tilfellet er på kobberforgiftningsfeltene i Karasjok. Spredte busker av fjellbjørk finnes riktignok i noen av de tørre heitypene med middels til sterk forgiftning, men aldri i de sterkest kobberforgiftete plantesamfunnene. Mer spennende er Vogts beskrivelse av vegetasjonen på naken, svart myrjord der torvull er enerådende art (jf. sølvbunke-torvull-sumpene ved Ráitevárri). Videre at hundekvein Agrostis canina er svært vanlig på kispåvirket mark. Rabbesiv forekommer i følge Vogt ved overgangen til normal jord. Med dette mente Vogt at denne arten ikke vokser på de mest kobberforgiftede stedene ved Rørosmalmene. Lyngvekster ser også her ut til å unngå kobberforgiftet jord. Dette stemmer overens med forholdene i Karasjok. Vogts undersøkelser gjelder gamle bergvelter og kispåvirkede steder, mens Ráitevárri er et tilnærmet urørt område (uten gruvedrift) med naturlig tungmetallforgiftet jord in situ. I utgangspunktet er det derfor rimelig å anta at vegetasjonen ikke er forstyrret noe særlig av menneskelig aktivitet i dette området. Nyere geokjemisk kartlegging i Norge er beskrevet av Bølviken (967). Påvisning av sterke geokjemiske anomalier i forbindelse med NGUs regionale undersøkelser av bekkesedimenter i Karasjok (Bølviken & Næss 968) var nøkkelen til funn av felter med atypisk, naturlig tungmetallforgiftet jord ved Ráitevárri. Bekkesedimentundersøkelsene avslørte her høye anomalier og var en viktig indikator for at det kunne finnes forgiftet jord i området. Jordprøver nær slike anomalier viser svært høye verdier av enkelte tungmetaller. I tilknytning til tungmetallforgiftet jord er det påvist atypisk og ofte døende vegetasjon (Låg et al. 969, Låg & Bølviken (974), Bølviken & Låg (976, 977), Henningsen & Bølviken (985) og Henningsen & Krill (985). Satellittdata (LANDSAT) er også benyttet i kartleggingen av de naturlig tungmetallforgiftede områdene i Karasjok (Bølviken et al. 977, Bølviken & Låg 977, Ottesen 983). I Norge kjenner en så langt i underkant av 20 områder med atypisk vegetasjon på tungmetallforgiftet jord. En geokjemisk undersøkelse og beskrivelse av hovedtrekkene i vegetasjonen på flere forgiftningsfelt i Norge er utført av Låg & Bølviken (974). På lokaliteter med markert forgiftning er den høyere vegetasjonen oftest atypisk, sykelig/deformert eller død. I stedet dominerer ofte moser, alger og naken jord. Noen forgiftningsfelter er lokalisert til kildefremspring (Henningsen & Krill op.cit.). Dette er et typisk trekk også for visse utforminger i Karasjok. Blysulfid (PbS) i berggrunnen gir opphav til blyforgiftet vegetasjon. Områder med slik vegetasjon er funnet ved Kastad og i Snertingdal, Gjøvik kommune, ved Kalvetjern i Nord- Aurdal kommune (Oppland), ved Galåa og Skavern, Nordre Osen i Åmot kommune (Hedmark) og ved Krokvann i Stabbursdalen, Alta (Finnmark). Dominerende art på naturlig blyforgiftet jord er lavvokst smyle Deschampsia fleuosa uten aks. Med økende blykonsentrasjon i humussjiktet hindres plantenes normale vekst og de blir kortvokste og misfarget. Lavere humusproduksjon og hemmet utvikling av bleikjord i podsolprofilet er en følge av forgiftningen (Låg & Bølviken op.cit.). På forgiftningsfeltet ved Kastad er smyle, pulverbrunbeger Cladonia chlorophaea og fjellreinlav Cladonia mitis de mest blytolerante artene (Låg et al. 969). I Snertingdal dominerer smyle og lyngskjeggmose Barbilophozia floerkei på forgiftningsfelter med en konsentrasjon mellom 0.2% og 0% Pb i humussjiktet. Plantesamfunnet i Snertingdal er under utredning av Kristiansen (i manus). Nikkelforgiftet vegetasjon er kjent fra Råna og kombinert sink kadmiumforgiftning fra Sinklien, begge Ballangen i Troms. Masseforekomst av fjellsmelle Silene acaulis finnes på 3 Ulike analysemetoder og jordarter gjor tallene ikke direkte sammenlignbare. 20

21 en lokalitet med sink-, bly-, kobber- og kadmiumforgiftning i Mosbergvik, Balsfjord i Troms (Bølviken et al. 977). En lignende kombinert forgiftning (kobber, sink, bly) fra Tverrfjellet på Hjerkinn, Dovre i Oppland har mosedominerte og vegetasjonsfrie felt. Områder med aluminiumsforgiftning er i de senere år oppdaget i Nesset og Sunndal kommuner, Møre og Romsdal. Vegetasjonen på disse feltene domineres av moser, lav og alger (Henningsen & Bølviken op.cit., Henningsen & Krill op.cit.). Serpentin- og olivinvegetasjon er undersøkt av flere forfattere (se Fremstad 997). Dette er også den tungmetallvegetasjonen en oftest finner beskrevet i litteraturen. Kobberforgiftningsfeltene i Karasjok er undersøkt av Kjærnes & Kristiansen (977) og Kristiansen (978a, 978b,980, 982a, 982b, 982c, 982d, 982e, 982f). Fig. 0 viser tre delområder som har høyt kobberinnhold i humussjiktet: et område like øst for Stuorragorži (Storfossen), det sentrale forgiftningsfeltet øst for h. 305 ved Ráitevárri og selve Ráitevárri-området i SØ. Prøver fra NGUs prosjekter over en rekke år fra området er ikke plottet inn. Dette arbeidet er for omfattende og faller utenfor rammen for denne rapporten. Fig. 0. Kobber i humussjiktet i normalområder og på tungmetallforgiftet jord. Ráitevárri. Etter Kristiansen 982e. 2

22 7. NATURLIG KOBBERFORGIFTET VEGETASJON VED RÁITEVÁRRI Kartreferanse: Kbl IV Iešjohka. UTM: MS Grunneier: Statskog/Finnmarkseiendommen. 7. Generelt om vegetasjonen Vegetasjonen på kobberforgiftet jord er delt i en heiserie med tørrheier, fuktheier og dvergbuskheier og en myrserie med sump- og kildevegetasjon. De fleste kobberutformingene er forskjellig fra omkringliggende normalvegetasjon ved artsfattigdom og en sterkt endret artssammensetning. Det er konstant innslag (> 50%) av kobberindikatoren fjelltjæreblom Lychnis alpina (fig. ) og den kuprofile 4 varieteten/formen av sølvbunke Deschampsia cespitosa i de fuktige og våte kobberforgiftete plantesamfunnene. Sølvbunken er trolig en økotype for tungmetallforgiftet jord som ennå ikke er vitenskapelig beskrevet (fig. 30). Den naturlig kobberforgiftete vegetasjonen opptrer på åpne, treløse felt i fjellbjørkeskogen, som myr-, kilde- og heivegetasjon eller på naken jord med et sparsomt plantedekke. Konsentrasjonen av kobber i humussjiktet kan nå opp i over ppm (tab. ). Det er skilt ut 5 provisoriske plantesamfunn (fig. 32, tab. 4-2) på det største forgiftningsfeltet. Det kartlagte feltet dekker ca m 2. Et karakteristisk trekk ved denne typen vegetasjon er et lavt antall arter, men relativt høye individantall. Fremtredende er også dvergvekst (for eksempel hos småsyre Rume acetosella) og klorose (hos sølvbunke). Kobberinnholdet er lavest i samfunn med sterke innslag av vedaktige planter, mens det øker i tørre og fuktige grasheier og er spesielt høyt i sumpsamfunn. På grunnlag av arealdekning og kobberinnhold i humussjiktet, kan det trekkes den slutning at den kuprofile økotypen av sølvbunke, samt torvull, sauesvingel, rabbesiv og fjelltjæreblom er de dominerende artene på sterkt kobberforgiftet jord (fig. 4, 5). Antall arter av karplanter avtar sterkt ved økende kobberkonsentrasjon i humus og overflatevann (tab. 2 og 3). Det er lavest antall karplanter i tørrgrasheiene og sølvbunke-sumpene (fig. 6). Normaltyper som grenser til forgiftningsfeltene, eller utforminger med utydelige forgiftningssymptomer kan inneholde høyere konsentrasjoner enn normalt. Bakgrunnsnivået for kobber i jord ved Ráitevárri er ca. 50 ppm (jf. Bølviken & Låg 977). Dette er noe høyere enn vanlig bakgrunnsnivå i jord (-300 ppm, middel ca. 20 ppm, jf. Aubert & Pinta 977). På grunnlag av den store variasjonen i tungmetallkonsentrasjonen av kobber i jord ved Ráitevárri (opp til ca. 2% ppm total Cu), kan kobberforgiftet vegetasjon tentativt inndeles i følgende klasser (tab. ): 0 50 ppm Cu: normal vegetasjon ppm Cu: vegetasjon på svakt kobberforgiftet jord ppm Cu: vegetasjon på middels kobberforgiftet jord ppm Cu: vegetasjon på sterkt kobberforgiftet jord ppm Cu: vegetasjon på meget sterkt forgiftet jord ppm Cu: vegetasjon på ekstremt sterkt forgiftet jord Jordprøver fra forgiftningsfeltene viser gjennomsnittsverdier på ca ppm Cu (n=29). Tabell viser amplitude- og gjennomsnittsverdier for kobber i humus på normal og tungmetallforgiftet jord. Det er store ulikheter i plantesamfunnenes kobberkonsentrasjon i humussjiktet. Variasjonsbredden er størst i sumper og fuktheier etterfulgt av de tørre grasheiene. Den er minst i plantesamfunn med dominans av dvergbjørk ( kuprofil - kobberelskende 22

23 dvergbjørkfukthei, 7..7 krekling-rabbesivhei og 7.2. ombrotrof myrvegetasjon) hvor kobberkonsentrasjonen varierer fra normal til meget sterk forgiftning. De kan best karakteriseres som kobberpåvirket normalvegetasjon med sterke svingninger i kobberkonsentrasjon. 7.2 Jordbunnsforhold Jordprofiler fra normalområder i fjellbjørkeskog viser et typisk podsolprofil med humus-, bleikjord- og utfellingslag (jf. Kjærnes & Kristiansen 977, Kristiansen 982d). På sterkt kobberforgiftet jord mangler bleikjord og utfellingslag, og humuslaget er meget tynt. Enkelte steder er det helt borte. Generelt er kobberinnhold og glødetap høyest i humussjiktet ettersom kobber og andre tungmetaller binder seg til organisk materiale (jf. Bølviken & Låg 976). Unntaksvis kan kobberkonsentrasjonen i humus enkelte steder være svært høy i tilsynelatende normale utforminger. Det er i noen få jordprofiler funnet høyere verdier i mineraljord enn i humus. Figur. 'Kobberblomsten' fjelltjæreblom Lychnis alpina i sølvbunke-sump. Merk algemattene i overflatevannet. 23

24 Tab.. Forgiftningsklasser for normalvegetasjon (grønn) og kobberforgiftet vegetasjon (rød), Ráitevárri. Gjennomsnittlige amplitudeverdier med mørkere farge. Vegetasjonstype Normal Svakt Middels Sterkt ppm Cu i humus Normalvegetasjon Fjellbjørkeskog Dvergbjørk-fjellkreklinghei Høystaudekratt (vierfukteng) Fuktbjørkeskog Dvergbjørkfukthei Krattkledd nedbørmyr, med elementer av kildepreget rikmyr Åpen nedbørmyr Palsmyr Åpen fattigmyr Skog/ krattkledd fattigmyr Åpen rikmyr Skog/ krattkleded intermediær myr Høystarrsump Kobberforgiftet vegetasjon Rabbesivhei Sauesvingelhei Dvergbjørk-rabbesivhei Rabbesiv-sølvbunkehei Rabbesiv-torvullhei Sauesvingel-sølvbunkehei Krekli ng-rabbesivhei 4 Dvergbjørkfukthei 5 Krekli ng-torvull-myr 6 Bjønnskjegg-levermose/alge-sump Sølvbunke - torvull - sump 7 Stolpestarr - sump Sølvbunke-pistremose/alge-sump Sølvbunke-klomose-kildesump Sølvbunke-sump Meget sterkt Ekstremt Kobberpåvirket nornalvegetasjon 7 Sumptorv i tue-/matteutforming (sterk forgiftning) 7 Sumptorv i hovedutformingen (meget sterk forgiftning) 24

25 Tab. 2. Forholdet mellom kobber i humussjikt og antall arter på tungmetallforgiftet jord. Middelverdier for alle kobberforgiftete plantesamfunn. Ant.arter Middelverdi Cu ppm Amplitudeverdier Cu ppm Ant.prøver Tab. 3. Forholdet mellom kobber i overflatevann (myr, kilde, sump) og antall arter på tungmetallforgiftet jord. Middelverdier for alle kobberforgiftede plantesamfunn. Ant.arter Middelverdi Cu ppm Amplitudeverdier Cu ppm Ant.prøver ph i humus Min. Ma. Fjellbjørkeskog Dvergbjørkhei Høgstaudekratt (vierfukteng) Fuktbjørkeskog Dvergbjørkfukthei Krattkledd nedbør- /kildepreget rikmyr Åpen nedbørmyr Palsmyr Åpen fattigmyr Åpen rikmyr Skog/krattkledd intermediær/rikmyr Høgstarr-sump Figur 2. ph-amplitude for humus i normalområder. Middelverdier. 5-8 Statistisk svakt grunnlag. 25

26 ph i humus Min. Ma. Rabbesivhei Dvergbjørkrabbesivhei Rabbesivtorvullhei Kreklingrabbesivhei Krekling-torvullmyr Sølvbunketorvull-sump Sølvbunke- dymose/alge- Sølvbunke-sump Figur 3. ph-amplitude for humus i kobberforgiftet jord. Middelverdier. D-grad og Cu-konsentrasjon (ppm) i humussjikt 2500 Vaccinium uliginosum ppm D-grad 5 D-grad 4 D-grad 3 Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum Deschampsia fleuosa Betula nana Figur 4. Forholdet mellom gjennomsnittlig dekningsgrad og kobberinnhold i humus. Dvergbusker og smyle. D-grad og Cu-konsentrasjon (ppm) i humussjikt Juncus trifidus Festuca ovina ppm D-grad 5 D-grad 4 D-grad 3 Eriophorum vaginatum Deschampsia cespitosa Care nigra ssp. juncella Figur 5. Forholdet mellom gjennomsnittlig dekningsgrad og kobberinnhold i humus. Kobbertolerante arter 0. 0 Fjelltjæreblom oppnår ikke så høy dekning i snitt som i diagrammene ovenfor, men arten har en frekvensprosent mellom 80 og 00 i mange av fuktheiene og sumpsamfunnene ved Ráitevárri.

27 Sølvbunke-torvullsump 7 Rabbesivhei 23 rik type Krekling-torvullmyr 2 Sølvbunke-torvullsump/torvull-rabbesivtuer Krekling-rabbesivhei 4 Dvergbjørkfukthei 9 Rabbesiv-sølvbunkehei Dvergbjørk-kreklingmyr 20 Krekling-rabbesivhei 3 Rabbesiv-sølvbunkehei 0 Sølvbunke-kildemyr 24 Dvergbjørk-rabbesivhei 8 Stolpestarrsump 3 Rabbesiv-sølvbunkehei 4 Sauesvingel-sølvbunkehei 6 Sølvbunke-torvullsump 2 Sauesvingel-sølvbunkehei 28 Sølvbunke-dymose/alge-sump 7 Sølvbunke-torvullsump 2 Rabbesivhei 23 vanlig type Bjønnskjegg-dymose/alge-sump Sølvbunke-dymose/alge-sump 9 Rabbesivhei 22 Sølvbunke-dymose/alge-sump 26 Sølvbunke-dymose/alge-sump 8 Sølvbunke-dymose/alge-sump 5 Sauesvingelhei 6 Sauesvingel-grusmark Figur 6. Midlere antall arter (karplanter) i plantesamfunn på naturlig kobberforgiftet jord. Ráitevárri. Tallene bak navnene på plantesamfunnene i fig. 6 refererer til numrene i tabell 4 2.

28 7.. Heivegetasjon på kobberforgiftet jord (F6b) Åpen, artsfattig og svakt chionofil vegetasjon dominert av graminider og dvergbusker. 7.. Rabbesivhei Tørrgrashei på svakt til meget sterkt forgiftet jord dominert av rabbesiv Juncus trifidus, lys reinlav Cladonia arbuscula coll., saltlav Stereocaulon paschale coll. og moser (fig. 7). Sauesvingel Festuca ovina og smyle Deschampsia fleuosa forekommer konstant. Spredt forekomst av stri kråkefot Lycopodium annotinum coll., dvergbjørk Betula nana, slåttestarr Care nigra ssp. nigra, fjelltjæreblom Lychnis alpina, kuprofil rase av småsyre Rume acetosella, skinntryte Vaccinium uliginosum og tyttebær V. vitis-idaea. En rik utforming av rabbesivheia kjennetegnes med forekomst av rynkevier Sali reticulata, hårstarr C. capillaris, fjellarve Cerastium alpinum og tuvearve Minuartia biflora. I begge typene inngår kobberindikatorplanten fjelltjæreblom. Jordbunnsforhold Tørt, brunjordlignende jordsmonn (humus) med relativt høyt mineraljordinnhold. Humus: ph (M = 5.0, n=44) Total Cu i humus: ppm (M = 2774, n=5) Figur 7. Rabbesivhei. Til høyre i bildet sauesvingel-hei på naken mineraljord. Foto: J.N. Kristiansen, Sauesvingelhei Åpen, artsfattig tørrgrashei på sterkt til ekstremt sterkt forgiftet jord med sauesvingel Festuca ovina som dominerende art (fig. 8). Smyle Deschampsia fleuosa kan være lokalt konstant. Sparsom forekomst av fjelltjæreblom Lychnis alpina. Lav- og moserikt bunnsjikt. Jordbunnsforhold Tynt humuslag. Humus: ph (M = 4.8, n=0) Total Cu i humus: ppm (M = 4747 ppm, n=0). 28

29 Figur 8. Sauesvingelhei. Foto: J.N. Kristiansen, Dvergbjørk-rabbesivhei Krattkledd tørrgrashei på sterkt forgiftet jord med klynger av dvergbjørk og et relativt glissent feltsjikt av rabbesiv Juncus trifidus (fig. 9). Konstant, men sparsom forekomst av blåbær Vaccinium myrtillis, tyttebær V. vitis-idaea, smyle Deschampsia fleuosa og sauesvingel Festuca ovina. Saltav Stereocaulon spp. dominerer i bunnsjiktet. Jordbunnsforhold Tynt humuslag (-2 cm). Humus: ph (M = 4.3, n = 5). Total Cu i humus: ppm (M = 240 ppm, n = 5) Rabbesiv-sølvbunkehei Fysiognomisk heterogen, åpen, sesongfuktig hei på middels til meget sterkt forgiftet jord dominert av rabbesiv Juncus trifidus i små tuer og med sølvbunke og levermoser/alger på flatene imellom (fig. 20). Konstant forekomst av dvergbjørk Betula nana, torvull Eriophorum vaginatum, sauesvingel Festuca ovina og fjelltjæreblom Lychnis alpina. Fuktindikatorene sølvbunke Deschampsia cespitosa og torvull skiller mot den tørre kobberutformingen av rabbesivhei. Bunnsjikt av levermoser/alger som et svart belegg. Lav dominerer i en tørrere utforming. Floristisk kan vegetasjonstypen trolig deles i en normaltype og en utforming med et svart skorpelignende belegg av levermoser, alger og skorpelav i bunnsjiktet. Jordbunnsforhold Tynt humuslag. Humus: ph (M = 4.7, n = 24) Total Cu i humus: ppm (M = 350 ppm, n = 24). 29

30 Figur 9. Dvergbjørk-rabbesivhei med saltlav. Foto: J.N. Kristiansen, Figur 20. Dvergbjørk-rabbesivhei med langstrakte forsenkninger av uttørket sølvbunkepistremose/alge-sumpsamfunn og tørre, steinfylte groper. Foto: J.N. Kristiansen,

31 7..5 Rabbesiv-torvullhei Myraktig heivegetasjon på sterkt til meget sterkt forgiftet jord dominert av rabbesiv Juncus trifidus og torvull Eriophorum vaginatum. Konstant forekomst av dvergbjørk Betula nana, tyttebær Vaccinium vitis-idaea, blåbær V.myrtillus, fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum, smyle Deschampsia fleuosa og sauesvingel Festuca ovina. Lav- og moserikt bunnsjikt. Tuestruktur i mosaikk med fuktige/-vannfylte eller tørre flate partier, stedvis med naken mineraljord. I markerte forsenkninger dominerer levermoser, her er forekomsten av karplanter sparsom. Jordbunnsforhold Middels tykt humuslag. Humus: ph (M = 4.3, n=0). Total Cu i humus: ppm (M = 3800 ppm, n = 6) Sauesvingel-sølvbunkehei Sesongfuktig grashei (våt eller tørr småtuete overflate) på middels til meget sterkt forgiftet jord dominert av sauesvingel Festuca ovina og med et markert innslag av sølvbunke Deschampsia cespitosa coll. Tuene er oppbygd av små jordforhøyninger eller døde basisdeler av sauesvingel. Lokalt konstant forekomst av smyle Deschampsia fleuosa, torvull Eriophorum vaginatum og fjelltjæreblom Lychnis alpina. Lav- og moserikt bunnsjikt. Lys reinlav Cladonia arbuscula og saltlav Stereocaulon spp. er viktige arter. Kryptogamene finnes ved basis av tuene og er ofte dekket av et slimaktig algebelegg. Jordbunnsforhold Tynt eller manglende humuslag. Humus: ph (M = 4.6, n = 22). Total Cu i humus: ppm (M = 377 ppm, n = 22). Figur 2. Sauesvingel-sølvbunkehei med uttørket algelag (skrukkete svarte klumper) og naken mineraljord. Foto: J.N. Kristiansen,

32 7..7 Krekling-rabbesivhei Kobberpåvirket normaltype. Mosaikkpreget heivegetasjon på normal til sterkt forgiftet jord med tuestruktur (dominert av fjellkrekling og blokkebær) i mosaikk med rabbesivbestand og levermose-samfunn. Dvergbjørk Betula nana, blåbær Vaccinium myrtillus, tyttebær V.vitisidaea, fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum og kvitlyng Andromeda polifolia inngår konstant. Lokalt konstant forekomst av finnmarkspors Ledum palustre, rabbesiv Juncus trifidus, sauesvingel Festuca ovina og finnmarksrøyrkvein Calamagrostis lapponica. Bladmoser og lav preger bunnsjiktet på tuene. Kvitlyng, finnmarkspors, torvull Eriophorum vaginatum og sølvbunke Deschampsia cespitosa er viktige fuktindikatorer. Fjelltjæreblom Lychnis alpina inngår spredt. Levermosene har stedvis et voksgrått overtrekk av krypsnømose Anthelia juratzkana. Jordbunnsforhold Varierende tykkelse på humuslag. Humus: ph (n = 4). Total Cu i humus: ppm (n = 4) Dvergbjørkfukthei Kobberpåvirket normaltype (fig. 22). Fukthei på normal til sterkt forgiftet jord dominert av høyvokst dvergbjørk og et moserikt bunnsjikt. Sparsomt med lav. Konstant forekomst av fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum, blåbær Vaccinium myrtillus, blokkebær V. uliginosum, tyttebær V.vitis-idaea, finnmarksrøyrkvein Calamagrostis lapponica og molte Rubus chamaemorus. Jorbunnsforhold Tykt råhumus- og humuslag. Humus: ph (M = 4.0, n = 6). Total Cu i humus: ppm (M =333 ppm, n = 6). Figur 22. Dvergbjørkfukthei. Foto: J.N. Kristiansen,

33 7.2 Myr-og kildevegetasjon på kobberforgiftet jord (F6b) Denne serien omfatter åpen ombrotrof og fattig myrvegetasjon, samt sump-og kildelignende samfunn på kobberforgiftet jord. Forekomst av sølvbunke skiller mot rene myrsamfunn, men peker i retning av kildesamfunn. Noen utforminger har et mer tydelig kildepreg enn andre. Kobberinnholdet i jord (humussjiktet) i myrserien varierer mellom % Dvergbjørk-krekling- torvull -myr (J2) Kobberpåvirket normaltype. Ombrotrof myrvegetasjon på normal til meget sterkt forgiftet jord med dvergbjørk Betula nana og fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum, eller fjellkrekling og torvull Eriophorum vaginatum som dominerende arter på dyp torv med utflatet tuestruktur. Konstant forekomst av blokkebær Vaccinium uliginosum, tyttebær V.vitis-idaea, finnmarkspors Ledum palustre og molte Rubus chamaemorus. Kvitlyng Andromeda polifolia, småtranebær Vaccinium oycoccus ssp. microcarpum og blåbær V.myrtillus finnes spredt. Bunnsjiktet preges av blad- og torvmoser. Lav er relativt hyppig. Myrtypen er omgitt av sølvbunke-torvull-sumper. Myroverflata har stedvis små sumpflekker med sølvbunke Deschampsia cespitosa, bjønnskjegg Trichophorum cespitosum og levermoser mellom de ombrotrofe tuene. I utformingen med fjellkrekling og torvull preges bunnsjiktet av bladmoser og lav, særlig gulskinn Cetraria nivalis. Jordbunnsforhold Tykt råhumus- og humuslag. Humus: ph (n = 26) Total Cu i humus: ppm (n = 26) Bjønnskjegg-levermose/alge-sump Småtuete samfunn på sterkt forgiftet jord dominert av bjønnskjegg Trichophorum cespitosum ssp. cespitosum på sumpig torvjord med stagnerende overflatevann. Konstant forekomst av dvergbjørk Betula nana og sølvbunke Deschampsia cespitosa. Mellom bjønnskjeggtuene danner levermoser med algebelegg et innskrumpet bunnsjikt med stedvis eksponert (naken) torv. Algene danner ofte stive, skrukkete klumper. En tørrere utforming forekommer også (fig. 23). Ombrotrofe tuer med bl.a. dvergbjørk og lys reinlav Cladonia arbuscula forekommer spredt i typen. Jordbunnsforhold Dyp torv (5 cm). Humus: ph 4.7 (n = ). Overflatevann: ph 4.4 Total Cu i humus: 2245 ppm. Total Cu i overflatevann: 0.9 ppm 33

34 Figur 23. Bjønnskjegg-samfunn. Foto: J.N. Kristiansen, Sølvbunke-torvull-sump Grasrikt sumpmattesamfunn på sterkt til ekstremt sterkt forgiftet jord dominert av 5-30 cm høy sølvbunke Deschampsia cespitosa, torvull Eriophorum vaginatum og lokalt av levermoser/alger (fig. 24, 26, 27). Stagnerende og rennende overflatevann. Mosaikk av små sumpmatter og åpne, opp til 30 cm dype vannhull. Konstant forekomst av fjelltjæreblom Lychnis alpina. Dårlig utviklet bunnsjikt med noen bladmoser. En annen utforming har i tillegg tuevegetasjon med torvull og rabbesiv. Begge strukturene har konstant forekomst av dvergbjørk Betula nana, kvitlyng Andromeda polifolia, fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum, finnmarkspors Ledum palustre, rynkevier Sali reticulata, småtranebær Vaccinium oycoccus ssp. microcarpum, blokkebær V. uliginosum, bjønnskjegg Trichophorum cespitosum, sauesvingel Festuca ovina, fjelltjæreblom Lychnis alpina og tettegras Pinguicula vulgaris. Jordbunnsforhold: sølvbunke-torvull-sumpmatte Sumptorv med høyt vanni nnhold, opp til 5 cm dyp, godt omdannet humus. Et torvlignede råhumussjikt bestående av tett sammenvevde planterøtter ligger oppå humuslaget. Humus: ph (M =5.0, n = 60). Total Cu i humus (sumptorv): ppm (M = 5037 ppm, n = 60). ph i ki ldevann: (M = 5.4, n = 56). Cu i kildevann: ppm (M = 0.40 ppm, n = 56). Jordbunnsforhold: tue-sumpmatte-utforming: Total Cu i sumpmattetorv: ppm (M = 3467 ppm, n = 5). Humus (sumpmattetorv): ph (M = 4.9, n= 5). Total Cu i tuetorv: ppm (M = 3880 ppm, n = 5). Humus i tuetorv: ph (M = 4.8, n = 5). Overflatevann: ph (M = 5.2, n = 7) Total Cu i overflatevann: (M = 0.22 ppm, n = 7). 34

35 Figur 24. Sølvbunke-torvull-sump. Foto: J.N. Kristiansen, Stolpestarr-sump Grasrikt sumpsamfunn på sterkt forgiftet jord, dominert av stolpestarr Care nigra ssp. juncella med stagnerende og rennende overflatevann (fig. 25). Stedvis kildepreg. Tuestruktur (5 30 cm høye tuer) i mosaikk med sumpmatter og åpne vannhull (dybde 5 25 cm). Sølvbunke Deschampsia cespitosa og fjelltjæreblom Lychnis alpina forekommer konstant, lokalt er dvergbjørk Betula nana og torvull Eriophorum vaginatum viktig. Ellers spredte innslag av kvitlyng Andromeda polifolia, fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum, lappvier Sali lapponum og blokkebær Vaccinium uliginosum. Bunnsjikt rikt på levermoser, noe bladmoser på tuene. Jordbunnsforhold Dyp sumptorv (opp ti l 25 cm), godt omdannet. Total Cu i sumptorv (humus): ppm (M = 3990 ppm, n = 0). ph i sumptorv: (M = 5.4, n = 0). Overflatevann: ph (M = 5.7, n = 0). Total Cu i overflatevann: ppm (M = 0.4 ppm, n = 0). 35

36 Figur 25. Stolpestarr-sump. Foto: J.N. Kristiansen, Sølvbunke-pistremose /alge-sump Dette er det mest særpregete plantesamfunnet på kobberforgiftet jord ved Ráitevárri (fig ). Jordsmonnet er sterkt til ekstremt sterkt forgiftet. Utformingen kan karakteriseres som en mellomting mellom myr- og sumpvegetasjon. Det stagnerende overflatevannet tørker noe ut i løpet av sommeren. Stedvis kildepreg med rennende vann hvor det er en mosaikk av vannhull og sumpmatter. Flatt eller svakt hellende terreng (0 5 grader). I bestand med vannhull (2 30 cm dype) inneholder disse døde, flytende plantedeler av sølvbunke Deschampsia cespitosa. Feltsjiktet er artsfattig og glissent, totalt preget av en meget lavvokst sølvbunke ( 0 cm steril og fertil), sannsynligvis en kuprofil økotype (fig. 30). Unntaksvis kan arten bli opp til 30 cm høy i denne utformingen. Lokalt er det konstant forekomst av fjelltjæreblom Lychnis alpina. Spredte innslag av kvitlyng Andromeda polifolia, dvergbjørk Betula nana, fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum, finnmarkspors Ledum palustre, lappvier Sali lapponum, småtranebær Vaccinium oycoccus ssp. microcarpum, blåbær V. myrtillus, blokkebær V.uliginosum, rabbesiv Juncus trifidus, tettegras Pinguicula vulgaris og bjønnbrodd Tofieldia pusilla. Bunnsjiktet er mer eller mindre oppsplittet og domineres av pistremose Cephaloziella i tette, svarte/mørkbrune matter og alger. Krypsnømose Anthelia juratzkana danner stedvis et gråaktig og vokslignende belegg på levermosemattene. Foreløpig bestemt til slekten pistremose Cephalozi ella. 36

37 Figur 26. Sølvbunke-torvull-sump med store mengder fjelltjæreblom. Legg merke til vannhullene (mørke partier). Foto: J.N. Kristiansen, Sølvbunken vokser i små, lave og tette tuer eller som enkeltstående individ (se fig. 28). Arten mangler den grasgrønne fargen, noe som gir den et klorotisk utseende. Basisbladene kan være grønne. Ved bladbasis og i de små, tette og lave tuene som arten danner, er det et slimete algebelegg. Noen bestand er uten vegetasjon der mineraljorda er eksponert og med flytende detritus i overflatevannet. Vegetasjonstypen kan fysiognomisk deles i to utforminger: sølvbunkesump med et sammenhengende bunnsjikt av pistremose og en sølvbunkesump med sterkt oppsplittet bunnsjikt, dvs. naken mineraljord. Floristisk og økologisk synes sumptypen å fremvise en blanding av faktorer fra myr, kilder og snøleier (torv, overflatevann, snøleiemose, naken mineraljord). Jordbunnsforhold Total Cu i sumptorv: ppm (M = 3060 ppm, n = 34). Humus (sumptorv): ph (M = 4.5, n = 34). Overflatevann: ph 5.6 Total Cu i overflatevann: ppm (M = 0.52 ppm, n = 27). 37

38 Figur 27. Sølvbunke-pistremose/alge-sump med store mengder fjelltjæreblom. Foto: J.N. Kristiansen, Sølvbunke-klomose-kildesump Kaldkilde med godt omdannet og meget sterkt kobberforgiftet kildehumus og et mer eller mindre glissent feltsjikt med høyvokst sølvbunke med grønne basalblad (ellers klorotisk utseende). Klomose Drepanocladus sp. og alger i bunnsjiktet. Flatt eller svakt hellende terreng (0 2 grader) med langsomt rennende overflatevann (fig. 3). Lokalt med konstant forekomst av fjelltjæreblom. Langs kildekantene og på tuer er det spredte innslag av dvergbjørk Betula nana, fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum, sølvvier Sali glauca, grønnvier S. phylicifolia, rynkevier S. reticulata, finnmarkspors Ledum palustre, torvull Eriophorum vaginatum, sauesvingel Festuca ovina og fjellarve Cerastium alpinum coll. Stedvis erstattes mosedekket av et dylignende lag av alger, halvråtne blad av sølvbunke og humus. Jordbunnsforhold ph i kildehumus: 5.8 (n = 5). Total Cu i ki ldehumus: ppm (M=6756 ppm, n = 5). ph i kildevann: (M = 6.9, n = 2). Total Cu i ki ldevann: ppm (M = 0.08 ppm, n = 2). 38

39 Figur 28. Sølvbunke-pistremose/alge-sump. Sesongfuktig, noe tørrere utforming. Foto: J.N. Kristiansen, Figur 29. Sølvbunke pistremose/alge-sump med stagnerende overflatevann. Foto: Kjell M. Sarre,

40 Figur 30. Kuprofil økotype av sølvbunke. Foto: Kjell M. Sarre, Sølvbunke-kildemyr Heterogent sumpsamfunn ( kildemyr ) med sterkt til meget sterkt kobberforgiftet kildehumus. Høy grunnvannstand. Enheten preges av elementer av rikmyr og diffuse kildefremspring, dominert av høyvokst, klorotisk sølvbunke og en frodig mosematte. Spredt forekomst av dvergbjørk Betula nana, finnmarkspors Ledum palustre, småtranebær Vaccinium oycoccus ssp. microcarpum, blokkebær V. uliginosum, tyttebær V.vitis-idaea, hengefrytle Luzula parviflora og åkersnelle Equisetum arvense. Frodig, tykk mosematte med blad-, lever- og torvmoser. Jordbunnsforhold ph i humus: (M = 5.5, n = 4). Total Cu i ki ldetorv: ppm (M = 3986 ppm, n = 4). ph i overflatevann: (M = 5.5, n = 4). Total Cu i overflatevann: ppm (M = 0.06 ppm, n = 4). Figur 3. Sølvbunke klomose-kildesump. Foto: J.N. Kristiansen,

41 Figur 32. Vegetasjonskart over det store kobberforgiftningsfeltet ved Ráitevárri. M :3000. Etter Kristiansen 982e. 4

42 8. SAMMENLIGNING MED PARALLELLE PLANTE- SAMFUNN I NORGE Fjelltjæreblom Lychnis alpina er en amfi-atlantisk 2 art (Lid & Lid 994) og er vanlig på den nordlige halvkule (fig. 33). I Norge er arten først og fremst knyttet til tørre heier og grasrabber i fjellet, men er særlig vanlig på slagghauger og ved kisgruver. Det er ikke kjent om den inngår i myr- og kildelignende samfunn andre steder enn ved Ráitevárri i Karasjok. I dette kapitlet kan det på det nåværende tidspunkt bare gis en sammenligning mellom artene i feltsjiktet, ettersom det opprinnelig innsamlede kryptogam-materialet fra forgiftningsfeltene er gått tapt. Det er derfor ikke lagt vekt på en utfyllende behandling i form av eksempelvis floristisk likhetsindeks med sammenlignbare plantesamfunn i litteraturen. 8. Tørrgrasheier Tørrgrasheier og dvergbjørkheier er vanlige vegetasjonstyper i den lav- og mellomalpine sone (jf. Nordhagen 943, Dahl 957). Rabbesivheiene hører til den svakt chionofile 3 grasrabbvegetasjonen (Fremstad 997). Kobberutformingen av rabbesivheia har naturlig nok noen arter felles med rabbesivheiene i Sør-Norge, men er langt mer artsfattig. Ifølge Nordhagens (op.cit.:78) analyser fra Sikilsdalen viser fjelltjæreblom en ubetinget forkjærlighet for tørrgrasheier i forbundet Juncion trifidi (sauesvingel- og rabbesivheier) på kalkfattige bergarter. En artsblokk i kobberutformingen av rabbesivhei ved Ráitevárri har rabbesiv, sauesvingel, smyle og fjelltjæreblom felles med den sørnorske typen (Nordhagen 943: 223). Kobberutformingen mangler derimot en gruppe følgearter som finnes i den sørnorske typen (stivstarr Care bigelowii, aksfrytle Luzula spicata, kattefot Antennaria dioica, gullris Solidago virgaurea, skogstjerne Trientalis europaea). Den største likheten er med Nordhagens Juncus trifidus-stereocaulon paschale sosiasjon (rabbesiv-saltlavsamfunn), hvor antall arter (karplanter, M= 8.6) også er lavere enn i de andre av Nordhagens sosiasjoner. Høyest frekvens i den sørnorske rabbesivheia har rabbesiv, sauesvingel, stivstarr, tyttebær og fjellsveve Hieracium alpinum. Oksanen & Virtanen (995) beskriver et snøleiepreget Juncus trifidus-deschampsia fleuosa- samfunn (JtDfT) fra Ivggegaisat som har en viss likhet med kobberutformingen ved Ráitevárri, men samfunnet mangler fjelltjæreblom. Karplanter med høyest frekvens i den nordfennoskandiske utformingen er rabbesiv, smyle og musøyre Sali herbacea. Sistnevnte art er ikke registrert i noen analyser fra Ráitevárri. Det kobberforgiftete plantesamfunnet ved Ráitevárri er artsfattigere enn de nevnte sørlige og nordlige heitypene. Dette gjelder trolig også bunnsjiktet. Saltlav er imidlertid vanlig og ofte dominerende i heivegetasjonen på kobberforgiftningsfeltene. Økotypen av småsyre Rume acetosella som bare er funnet i rabbesivhei og rabbesiv-/sauesvingel-sølvbunkeheiene ved Ráitevárri er muligens unik for kobberforgiftningsfeltene i det kartlagte området. 8.2 Sump- og kildevegetasjon Sumpvegetasjonen på kobberforgiftet jord skiller seg klart fra den normale myr- og sumpvegetasjonen ved Ráitevárri gjennom konstant forekomst av klorotisk sølvbunke og fjelltjæreblom, samt den uvanlige artskombinasjonen. Økologisk er sumpvegetasjonen ved Ráitevárri trolig en utarmet kobbervegetasjon av både ombrotrof og fattig/intermediær mykmatte/løsbunn/hølje/gjøl-vegetasjon. ph i myrvannet ligger mellom 4. og 7.0, mens ph i humussjiktet varierer mellom 3.5 og 5.9. Disse verdiene indikerer både fattig og rik 2 amfi-atlantisk: fjellplanter som har forekomst på begge sider av Atlanterhavet på den nordlige halvkule. 3 chionofil: snøelskende, dvs. vegetasjon som krever en viss snøbeskyttelse. 42

43 myrvegetasjon. Sumpvegetasjonen, med unntak av kildemyrvegetasjonen mangler torvmoser. Kildesamfunn i fjellet beskrevet av Nordhagen (943) viser knapt noen floristisk likhet med de beskrevne plantesamfunn i denne rapporten. Av karplanter er bare sølvbunke felles, men arten har lav frekvens i Nordhagens subalpine kildesamfunn. Det er en svak likhet mellom sølvbunkesumpene ved Ráitevárri og McVean & Ratcliffes (962) snøleiesamfunn Anthelia- Deschampsia caespitosa provisional nodum fra det skotske høylandet med hensyn til artsfattigdommen i feltsjiktet. Det er også liten floristisk likhet med plantesamfunn beskrevet av Nordhagen (928) fra Sylene og Gjærevolls (956) snøleievegetasjon. At fjelltjæreblom opptrer som sumpplante er svært uvanlig og er så langt ikke funnet beskrevet i litteraturen. 8.3 Fuktheier De graminiddominerte fuktheiene på kobberforgiftningsfeltene er floristisk og økologisk en mellomting mellom de tørre og våte plantesamfunnene, særlig gjelder dette rabbesivsølvbunkehei, rabbesiv-torvullhei og sauesvingel-sølvbunkehei. ph varierer mellom 4.0 og 5.. Rabbesivheias innslag av sølvbunke og torvull kan forklares der de grenser til sumpene. For tilsvarende utforming av sauesvingelhei som grenser til tørr lav- og fjellkreklingbjørkeskog, kan grunnvannsstrømmer på steder med tynt morenedekke forklare hvorfor fuktighetskrevende arter opptrer i fysiognomisk tørre vegetasjonstyper (Kjærnes & Kristiansen 977). Det er så langt ikke funnet noen parallelle samfunn i litteraturen. Det synes heller ikke å være noen vesentlig floristisk likhet med eng- eller fjellvegetasjon generelt. Jf. likevel grassnøleie (Te) hos Fremstad (997). Figur 33. Utbredelsen til fjelltjæreblom på den nordlige halvkule. Fra Den virtuella floraen. 43

44 9. PLANTESOSIOLOGISKE ANALYSER Analysene er vist med gjennomsnittsverdier for konstansprosent (klasse I: <20%, II: 2-40%, III: 4-60%, IV: 6-80%, V: 8-00%) og dekningsgrad etter en modifisert Hult-Sernanderskala (: </6, 2:/6-/8, 3:/8-/4, 4:/4-/2, 5:/2-3/4, 6: >3/4 av analyseruta). Tab. 4. Dvergbjørk-rabbesivei 8 Krekling-rabbesivhei 3,4 Konstansprosent Samfunn nr Betula nana Juncus trifidus Festuca ovina Vaccinium vitis-idaea Deschampsia fleuosa Vaccinium myrtillus Care nigra ssp. nigra 20 Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum Vaccinium uliginosum Andromeda polifolia Calamagrostis lapponica 60 Ledum palustre Arctostaphylos alpina 20 Care sp.(uten aks) 20 Eriophorum vaginatum 20 Loiseleuria procumbens 20 Lychnis alpina 20 Phyllodoce caerulea 20 Bladmoser Lav Alger 60 Antall analyser Tab. 5. Dvergbjørkfukthei 9 Dvergbjørk kreklingmyr 20 Krekling torvullmyr 2 Konstansprosent Samfunn nr Betula nana Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum Rubus chamaemorus Vaccinium uliginosum Vaccinium vitis-idaea Vaccinium myrtillus Calamagrostis lapponica 60 Deschampsia fleuosa 20 Ledum palustre Andromeda polifolia Vaccinium oycoccus ssp. microcarpum Eriophorum vaginatum 80 3 Bladmoser Torvmoser Lav Alger Antall analyser : Skrift: 8 pt 44

45 Tab. 6. Rabbesivhei (23,22) Rabbesiv-sølvbunkehei (0,4) Rabbesiv-torvullhei () Konstansprosent tabell Samfunn nr Juncus trifidus Festuca ovina Deschampsia fleuosa Lychnis alpina Rume acetosella coll Betula nana Minuartia biflora 20 Sali reticulata 20 Vaccinium vitis-idaea Care sp.(uten aks) 6 0 Cerastium alpinum 6 Vaccinium uliginosum Care capillaris 2 Lycopodium annotinum coll. 8 Deschampsia cespitosa Vaccinium myrtillus Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum Care nigra ssp. nigra 4 6, Pedicularis lapponica 4 Eriophorum vaginatum Phyllodoce caerulea 5 5 Betula pubescens ssp. czerepanovii 6,7 Ledum palustre 6,7 Andromeda polifolia 5 Loiseleuria procumbens 0 Rubus chamaemorus 5 Trichophorum cespitosum ssp. cespitosum 5 Bladmoser Levermoser Lav Alger 5 75 Antall analyser Samf. 22 vanlig utforming av rabbesivhei Samf. 23 rik utforming av rabbesivhei 45

46 Tab. 7. Sauesvingelhei 6 Sauesvingel sølvbunkehei 6, 28 Sauesvingel grusmark 25 Konstansprosent Samfunn nr Festuca ovina Deschampsia fleuosa Lychnis alpina Juncus trifidus 6, Betula pubescens ssp. czerepanovii 6,7 5 Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum 6,7 Vaccinium vitis-idaea 6,7 Deschampsia cespitosa coll Eriophorum vaginatum Care nigra ssp. nigra 6,7 Rume acetosella coll. 6,7 Bladmoser Levermoser Lav Alger Antall analyser Tab. 8. Stolpestarrsump 3 Samfunn nr. 3 Lychnis alpina 00 Deschampsia cespitosa coll Care nigra ssp.juncella 00 4 Eriophorum vaginatum 60 Betula nana 50 Vaccinium uliginosum 0 Sali lapponum 0 Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum 0 Andromeda polifolia 0 Bladmoser 00 Levermoser 00 Lav 0 Antall analyser 0 46

47 Tab. 9. Sølvbunke-levermose/alge-sump 5, 7, 26, 9,8 Sølvbunke kildemyr 24 Bjønnskjegg levermose sump 27 Konstansprosent Samfunn nr Deschampsia cespitosa coll Lychnis alpina 65 Festuca ovina 50 Juncus trifidus 5 Eriophorum vaginatum , Betula pubescens ssp. czerepanovii 20 Deschampsia fleuosa 20 5,3 4, Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum 0 5,3 4,4 80 Vaccinium oycoccus ssp. microcarpum 0 Andromeda polifolia 0 Ledum palustre 0 Vaccinium myrtillus 0 5,3 4, Vaccinium uliginosum 0 Betula nana Care sp.(uten aks) 30 Equisetum arvense 20 Luzula parviflora 20 Pinguicula vulgaris 3 Sali lapponum 4,4 Sali phylicifolia 0 Sali reticulata 0 Tofieldia pusilla 4,4 8, Trichophorum cespitosum ssp. cespitosum 00 Vaccinium vitis-idaea 60 6 Bladmoser Levermoser Torvmoser 60 Lav Alger Antall analyser

48 Tab. 0. Sølvbunke-torvullsump 2, 7, 2 Torvull-rabbesivtuer Konstansprosent Samfunn nr Deschampsia cespitosa coll Lychnis alpina Eriophorum vaginatum Care nigra ssp.juncella 6 Andromeda polifolia 2 00 Vaccinium uliginosum 8 00 Betula pubescens ssp. czerepanovii 4 00 Juncus trifidus 4 Pinguicula vulgaris 4 Betula nana 00 Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum 00 Sali reticulata 00 Vaccinium oycoccus ssp. microcarpum 00 Trichophorum cespitosum ssp. cespitosum Ledum palustre 60 Vaccinium myrtillus 40 Vaccinium vitis-idaea 40 Festuca ovina 20 Care sp. (uten aks) Sali lapponum 0 Bladmoser Levermoser Torvmoser 0 Lav Alger 6 60 Antall analyser : Tysk (Tyskland) :, Engelsk (USA) : Skrift: 8 pt, Tysk (Tyskland) : Skrift: 8 pt, Tysk (Tyskland) : Tysk (Tyskland) :, Tysk (Tyskland) : Skrift: 8 pt, Tysk (Tyskland) : Skrift: 8 pt, Tysk (Tyskland) :, Tysk (Tyskland) : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : 48

49 Tab.. Samletabell for plantesosiologiske analyser på forgiftningsfeltene ved Ráitevárri, Karasjok. Plantenavnene er forkortet (jf. tab. 22). Konstansprosenter. Samfunn nr Jun tri , Fes ovi Des fle Lych alp Rum ace ,7 30 Bet nan Min bif 20 Sal ret 20 Vac v-id , Car sp Cer alp 6 Vac uli Car cap 2 Lyco ann 8 Des ces Emp nig * her , Car nig 4 6, ,7 20 Ped lap 4 Vac myr Eri vag Phy cae Bet pub 6,7 6,7 00 And pol Arc alp 20 Cal lap Car nig *jun Led pal 6, Loi pro 0 20 Luz par Pin vul Rub cha Sali lap Sal phy Tof pus Tric ces * ces 5 Vac oy * mic Bladmoser Lav Levermoser Alger Torvmoser Samfunn nr. 23, 22 : rabbesivhei; 0, 4: rabbesiv-sølvbunkehei; : rabbesiv-torvullhei; 6: sauesvingelhei; 6,28: sauesvingel-sølvbunkehei; 25: sauesvingel-grusmark; 8: dvergbjørk-rabbesivhei; 3,4: krekling-rabbesivhei;9: dvergbjørkfukthei; 20: dvergbjørk-kreklingmyr (ombrotrof myr); 2: krekling-torvull-myr (ombrotrof myr). 49

50 Tab. 2. Samletabell for plantesosiologiske analyser på forgiftningsfeltene ved Ráitevárri, Karasjok. Plantenavnene er forkortet (jf. tab. 22). Konstansprosenter. Samfunn nr Des ces Bet nan Tric ces * ces Vac uli , Lych alp Eri vag Car nig *jun 6 00 And pol ,4 Bet pub ,3 4, Jun tri Pin vul Emp nig * her ,3 4,4 80 Sal ret Vac oy * mic ,3 60 Arc alp Cal lap Car cap Car nig Car sp Cer alp Des fle 20 Fes ovi , Led pal Loi pro Luz par 20 Lyco ann Min bif Ped lap Phy cae Rub cha Rum ace. Sali lap 0 0 4,4 Sal phy 0 Tof pus 4,4 Vac myr 40 0 Vac v-id Bladmoser Lav Levermoser Alger Torvmoser 0 60 Samfunn nr. 2,7,,2: sølvbunke-torvull-sump; 3: høystarrsump; 5,7,26,9,8: sølvbunkelevermose/alge-sump; 24: sølvbunke-kildemyr; 27: bjønnskjegg-levermose/alge-sump. 50

51 0. VURDERING Ráitevárri-området er undersøkt geologisk, geokjemisk og geofysisk av Norges geologiske undersøkelse (Bølviken & Næss 968, Røsholt 977, Dalsegg & Ihlen 989, 990). Det er foretatt en rekke grunnundersøkelser, uten at dette har påvirket vegetasjonen i noen særlig grad. 0. Naturtyper Plantesamfunnene på naturlig kobberforgiftet jord ved Ráitevárri er artsfattige og har en uvanlig artssammensetning. Områder med med kobberforgiftning er kjent fra flere kisforekomster ved kobbergruver. Her kan nevnes Kåfjord i Alta, Sulitjelma i Fauske og Røros i Sør-Trøndelag (Vogt 942a). Om planteveksten ved Rørosmalmene skriver Vogt (939:8): I enkelte områder, for eksempel ved Sulitjelma, er det vel kjent at Viscaria alpina trives særlig godt ved kisens utgående. Ved Røros er det imidlertid fremfor alt den nærstående Melandrium dioecum [ Silene dioica rød jonsokblom ] som er kisplanten. Det spesielle i Karasjok er de mange og varierte utformingene av tørre og fuktige heier, samt den høyst spesielle myrvegetasjonen. Fjelltjæreblom (fig. 34) har trolig en av de mest interessante forekomstene her i landet. Arten opptrer i store mengder i våte og fuktige plantesamfunn, særlig i sølvbunke- og torvullsumpene. Dette er trolig helt unikt. Det er så langt ikke funnet lignende beskrivelser i litteraturen og muligheten for hittil ikke vitenskapelig beskrevne plantesamfunn er overveiende sannsynlig. For forskning er dette en forekomst av betydelig verdi. Den svært spesielle artssammensetningen i det enkelte plantesamfunn med forekomst av arter fra myr og hei, samt kobberindikatoren fjelltjæreblom synes å være unik for de hydrofile utformingene. Antall arter (karplanter) er lavt, og det avtar ved økende konsentrasjon av kobber i humussjiktet. Det verdifulle med naturtypene ved Ráitevárri er forekomsten av varierte naturtyper/utforminger innen et begrenset område. Dette gjelder følgende naturtyper som regnes som truet i Norge (jf. Direktoratet for naturforvaltning 999b, Fremstad & Moen 200): Ultrabasisk og tungmetallforgiftet mark. Palsmyrer (sjeldne i nasjonal sammenheng) Ri kmyrer, ki lder og kildebekker nedenfor skoggrensa Ri k fuktskog og rike vierkratt/høystaudekratt langs vassdrag (kommer nærmest en kontinental utforming av flommarksskog). 0.2 Plantegeografi og rødlistearter 4 Grunnlaget for foreliggende rapport ble utført 26 år siden, lenge før begrepet rødlisteart ble allment brukt, og som nå omfatter en større andel av plantene i Norge (Størkersen 992). Undersøkelsen av normalvegetasjonen hadde som formål en grovkartlegging med henblikk på tolkning av LANDSAT-data (Kristiansen 978a). Vegetasjonsklassifiseringen var basert på Hesjedals (973) system og det ble ikke fokusert spesielt på plantegeografiske spørsmål. Myrvegetasjonen på indre Finnmarksvidda er dårlig undersøkt og flere arter som kan forventes å forekomme på denne delen av vidda ble ikke registrert i nevnte undersøkelse. I følge Hultén (97) kan bl.a. følgende plantegeografisk interessante arter forventes på myr på indre Finnmarksvidda: tuvestarr Care cespitosa, smalstarr Care parallella, kjevlestarr Care diandra, strengstarr Care chordorrhiza, huldrestarr Care heleonastes, lappstarr Care lapponica, nubbestarr Care loliacea, trillingstarr Care tenuiflora, granstarr Care globularis, snipestarr Care rariflora, finnmarksstarr Care laa, vierstarr Care stenolepis, 4 Det tas forbehold om at ikke alle artsdata er registrert. Krysslister for Karasjok kommune er ikke gjennomgått. 5

52 finnmarkssiv Juncus arcticus og myrsildre Saifraga hirculus. På grunnlag av datautskrifter fra TROM og TRH er det bare kjevlestarr og granstarr som ikke er registrert i Karasjok kommune. I Ráitevárri-området er strengstarr, nubbestarr, vierstarr og trillingstarr funnet i undersøkelsen. I Karasjok kommune for øvrig er tuvestarr, huldrestarr og nubbestarr registrert med én lokalitet, lappstarr og finnmarksstarr med to, men ingen lokalitet for granstarr. Myrsildre synes å være ytterst sjelden i Finnmark og det er så langt bare registrert én lokalitet. Dette belegget er fra 864 (J.M. Norman på dataetiketten står det 964, men Norman levde fra ). Figur 34. Fjelltjæreblom. Fra Den virtuella floraen. Fjelltjæreblom er vanlig i hele fjellkjeden (fig. 36), først og fremst på tungmetallrik jord. Det er innsamlet et stort materiale fra Ráitevárri som ikke er bearbeidet. Det er rimelig å anta at det er en kuprofil varietet, jf. serpentinformen på ultrabasisk og kobber- og molybdenrik jord. Rasen, som kan vokse fuktigere enn hovedarten er utbredt fra Sør-Trøndelag til Troms og Finnmark (jf. Nilsson 995). Tab. 6 viser belegg av arten fra Karasjok kommune Karplanter Det er påvist 2 rødlistearter (karplanter) ved Ráitevárri (tab.4, 5) Utskrift fra universitetsherbariene i TROM og TRH viser at det er trillingstarr og lappsoleie (fig. 39, 40). Disse er registrert tidligere i undersøkelsen (Kristiansen 982c). To plantegeografisk interessante fjellplanter i Ráitevárri-området ble funnet i undersøkelsen: gulmjelt Astragalus frigidus og hengjefrytle Luzula parviflora, begge bisentriske fjellarter (fig. 37, 38). Rødlistete vannplanter: Stautpiggknopp sjøpiggknopp Sparganium emersum gramineum er funnet ved Anarjohka nær Bassevuovde (belegg fra 93). Foreldrearten sjøpiggknopp er rødlistet (R sjelden). Potamogeton pusillus (V sårbar) er registrert i herbarieutskriftene fra TRH og TROM. Dette er en sørlig art og er ikke nevnt for Finnmark i Lid & Lid (994). Det er sannsynligvis snakk om granntjønnaks Potamogeton berchtoldii, tidligere P. pusillus auct., non L. Denne arten finnes spredt i hele landet og er ikke rødlistet. 52

53 Hovedforekomsten av disse artene i Ráitevárri-området er knyttet til rike vierkratt og rik fuktskog. Dahls 5 (934) undersøkelser i Finnmark omfattet ikke Ráitevárri-området. Tab. 3. Lokaliteter for rødlistearter og bisentriske fjellplanter ved Ráitevárri. Referanse til numrene i Kristiansen 982e. Art Vegetasjonstype nr. Ranunculus 59, 23, 24, 26, 28, 223, lapponicus 248 Care tenuiflora 33 Luzula parviflora 32, 33, 23, 28, 29, 225, 226 Astragalus frigidus 50, Østlige/nordøstlige arter Det er registrert 5 østlige/nordøstlige karplanter i Ráitevárri-området (tab. 4): finnmarksrøyrkvein, nordlandsstarr, hovudstarr, nubbestarr, taigastarr, trillingstarr, brannull, dvergmaure, finnmarkspors, kongsspir, dvergtettegras, lappflokk, lappsoleie, åkerbær, blokkevier og storveronika Moser Blant moser skjuler det seg trolig arter av interesse. Det er ingen registrerte rødlistete moser i datautskriftene pr. nov fra TROM og TRH (tab. 7, 8). Det er nødvendig med ytterligere innsamling av kryptogamer Lav Ingen rødlistete lav i Norsk Lavdatabase (Univ. i Oslo) er registrert fra Karasjok kommune (vedlegg 2). Fig. 35 viser hvor i Karasjok kommune det foreligger innsamlinger av lav som er registert i databasen. Figur 35. Lokaliteter for innsamlet lav i Karasjok kommune. Norsk Lavdatabase, UiO. Merk grenselokalitene langs Anárjohka. 5 Dahl rapporterer rødlisteartene lappsoleie Ranunculus lapponicus fra Trakten ved Lappojavrre mellom Kautokeino og Karasjok; Anarjokkas dalføre nær Gossejokka ved Galgoguoika og trillingstarr Care tenuiflora fra Vuodasjavrre og Sjuosjavrre, på myrene ved fjeldstuen samt under Astejavrre og fleresteds over mot Nuorrejokka og Bæivasgiedde. Den bisentriske arten hengjefrytle Luzula parviflora rapporteres fra Isjkuras, mens gulmjelt Astragalus frigidus ikke nevnes med noen lokalitet fra Karasjok. For andre rødlistearter nevnes følgende lokaliteter: Finnmarksstarr Care laa (Sjuosjavrre i Karasjok), russefrøstjerne Thalictrum kemense (Anárjohka) og tanatimian Thymus serpyllum ssp. tanaënsis (samløpet av Anárjohka og Kárášjohka, Njullasjohka, Suollevárri). For gaissakattefot Antennaria nordhageniana, sølvkattefot A..villifera, lappstarr Care lapponica og myrsildre Saifraga hirculus nevnes ingen lokaliteter fra Karasjok. 53

54 0.2.5 Sopp I Norsk soppdatabase (Norwegian Mycology Database) ved Universitetet i Oslo er det registrert 0 rødlistete sopp fra Karasjok kommune (tab. 9, vedlegg 2). Alle rødlisteartene er funnet i Anárjohka-området Vurdering av verneverdi Ráitevárri-området foreslås vernet som spesialområde for myr på naturlig tungmetallforgiftet jord i Norge. Begrunnelsen for forslaget er forekomsten av varierte myr-, hei- og skogtyper i det ikke-forgiftete normalområdet, samt den svært atypiske og spesielle artssammensetningen på de naturlig kobberforgiftete feltene. Området sett under ett vurderes botanisk som regionalt viktig grunnet forekomsten av rødlistearter og truete naturtyper. Lokalt kan de to rødlisteartene være relativt vanlig på enkelte rikmyrer og i rike vierkratt. I Finnmark er trillingstarr likevel bare registrert på 5 lokaliteter og lappsoleie på 8 lokaliteter. I utgangspunktet er de to rødlisteartene nasjonalt sjeldne. I Finnmark må de betraktes som regionalt sjeldne. Normaltypene av myr-, kilde- og sumpvegetasjon er vurdert som lokalt viktige (kontinentale utforminger med sterkt innslag av østlige arter). Den kobberforgiftete vegetasjonen må betegnes som nasjonalt viktig. Tilsvarende kobbervegetasjon er ikke kjent andre steder. Ut fra en botanisk vurdering er den kobberforgiftete vegetasjonen ved Ráitevárri den mest verdifulle og interessante på tungmetallforgiftet jord i Norge. Det betydelige arealet som dekkes av de spesielle plantesamfunnene er svært sjeldent. Plantesamfunnene på kobberforgiftningsfeltene antas å være av internasjonal vitenskapelig interesse Konklusjon Området bør sikres som spesialområde for myr- og kildevegetasjon. All kobberforgiftet vegetasjon bør inkluderes, særlig er det store forgiftningsfeltet viktig (jf. fig. 32). 54

55 . FORSLAG TIL OMRÅDEAVGRENSNING SOM GRUNNLAG FOR ET EVENTUELT VERN Området foreslås avgrenset av Luossajárvárri og Siktavárri i nord, Ráitevárri i øst og Noaidatjohka i sørvest, begrenset av følgende UTM-koordinater: Vest - øst: MS Sør - nord: MS Området inneholder normalvegetasjon, kobberpåvirket normalvegetasjon og kobberforgiftet vegetasjon. Drenering og uthogging av skog i nærheten av kobberforgiftningsfeltene må anses som svært uheldig eller skadelig dersom grunnvannstrømmene vil kunne påvirkes av dette. Grunnvannsstrømmene er sannsynligvis av avgjørende betydning for forekomsten av den kobberforgiftete vegetasjonen. Minimumskravet må være vern av det store forgiftningsfeltet (MS ). Det bør innledes en diskusjon med brukerinteresser (NGU, AS Sydvaranger og Karasjok kommune) om ivaretakelse av den kobberforgiftete vegetasjonen. Feltene i øst (UTM: MS ca. 20-2, 85-87) er kanskje det mest utsatte for inngrep i forbindelse med prøvetakinger. 2. OPPFØLGING Arbeidet som er utført til nå bør følges opp av ytterligere undersøkelser og analyser: Innsamling av viktige kryptogamer og plantegeografisk viktige arter Artsbestemmelse av innsamlet materiale Morfologisk undersøkelse av sølvbunke og fjelltjæreblom TWINSPAN-analyse av plantesamfunnsdata Det bør vurderes å innhente eksterne prosjektmidler til en bredere utredning om vegetasjon på interessante malmforekomster i Fennoskandia (EU-midler, Nordisk Råd, DN m.fl.). 55

56 3. REFERANSER Aubert, H. & Pinta, M Trace elements in soils. Developments in Soil Science 7. Amsterdam, Oford, New York. 395 s. Aune, B Temperaturnormaler, normalperiode DMNI Rapp. 02/93 Klima. 63 s. Bjørlykke, B Vegetasjonen på olivinsten på Sunmøre. Nyt Mag. Naturv. 79: Borren, K.H Atomabsorbsjonsanalyse og elektronmikroskopisk lokalisering av bly i planter fra et naturlig blyforurenset område i Nøssmarka, Snertingdal. Hovedoppgave i alminnelig botanikk, Universitetet i Trondheim. 56 s. Brooks, R.R Geobotany and Biogeochemistry in Mineral Eploration. Harper & Row, New York. 290 s. Brooks, R.R., Trow, J.M. & Bølviken, B Biogeochemical copper anomalies in Fennoscandia: A study of copper, lead and nickel levels in Melandrium dioicum and Viscaria alpina. J. Geochem. Eplor. : Brooks, R.R., Trow, J.M. & Fredskild, B Lead levels in Viscaria alpina from Greenland. Oikos 35: Bølviken, B. & Låg, J Naturlig tungmetallforgiftning av jordsmonn. Naturen 00 (): 6. Bølviken, B. & Låg, J Natural heavy-metal poisoning of soils and vegetation: an eploration tool in glaciated terrain. I: Prospecting in areas of glaciated terrain. Trans. Instn. M. Metall. 86: B Bølviken, B. & Næss, G Geokjemiske undersøkelser, Karasjok 967. NGU- rapport 76. A/S Sydvaranger. Bd. I-IV. Bølviken, B Recent geochemical prospecting in Norway, s i: Kvalheim, A. (red.). Geochemical prospecting in Fennoscandia. Interscience Publishers, New York. Bølviken, B., Honey, F., Levine, S.R., Lyon, R.J.P. & Prelat, A Detection of naturally heavy-metal poisoned areas by LANDSAT- digital data. J. Geochem. Eplor. 8 (-2): Cannon, H.L Botanical prospecting for ore deposits. Science 32 (3427): Chand, G. & Venu, P A study of the plant-communities in relation to copper mineralizazation around Rahka mines, Singhbhum copper belt, Bihar. J. Geol. Soc. India 44 (6): Dahl, E Rondane. Mountain vegetation in South Norway and its relation to the environment. Skr. Norske Vidensk. Akad. Mat.- naturv. Kl. 956 (3): 374. Dahl, O Floraen i Finnmark fylke. Nyt Mag. Naturv. 69: pl. 56

57 Dalsegg, E. & Ihlen, P Geologiske og geofysiske undersøkelser over Raitevarre Cu- Au-forekomst, Karasjok, Finnmark. NGU- rapport : bl. Dalsegg, E. & Ihlen, P Geologiske og geofysiske undersøkelser over Raitevarre Cu- Au-forekomst, Karasjok, Finnmark 990. NGU- rapport 9.00: bl. Direktoratet for naturforvaltning, 999a. Nasjonal rødliste for truete arter 998. Norwegian Red List 998. DN-rapport 993-3: -62. Direktoratet for naturforvaltning, 999b. Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 3: vedl. Ernst, W.H.O Geobotanical and biogeochemical prospecting for heavy metal deposits in Europe and Africa, s i: Marked, B. Plants as bioindicators indicators for heavy metals in the terrestrial environment. Weinheim, Germany: VCH. Ernst, W.H.O Schwermetallvegetation der Erde. Geobot. Selecta 5: 94. Stuttgart. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA temahefte 2: Fremstad, E. & Moen, A Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser : 23. Førland, E.J Nedbørnormaler, normalperiode DNMI Rapp. 39/93 Klima. 63 s. Ginocchio, R Effects of a copper smelter on a grassland community in the Puchuncavi Valley, Chile. Chemosphere 4 (-2): Gjærevoll, O The plant communities of the Scandinavian alpine snow-beds. K. norske Vidensk. Selsk. Skr. 956 (): 405. Hansen, E. Å.980. Kobber-toleranse hos Viscaria alpina (L.) G. Don: belyst ved undersøkelser på forskjellige biologiske organisasjonsnivå og tungmetall-toleranse hos planter generelt. Hovedoppgave i botanikk. Univ. Trondheim, (3) 74 bl. Henningsen, T. & Bølviken, B.985. Naturlige forgiftningsfelter i Sunndal og Nesset kommuner, Møre og Romsdal. NGU- rapport Nr pp. + 4 kart. Henningsen, T. & Krill, A.985. Undersøkelse av naturlige forgiftningsfelt på Møre. NGUrapport Nr s. Hesjedal, O Vegetasjonskartlegging. Ås, NLHT. Kompendium, 8 s. Hultén, E. 97. Atlas över väternas utbredning i Norden. Stockholm. 2. uppl., 53 s. Høiland, K. & Oftedal, P Lead-tolerance in Deschampsia fleuosa from a naturally lead polluted area in S Norway. Oikos 34: Haapasaari, M.988. The oligotrophic heath vegetation of northern Fennoscandia and its zonation. Acta Bot. Fennica s. + tabeller. Helsinki. Johansen, B.E. & Karlsen, S.R Reingjerder på Finnmarksvidda. Virkninger på flora, vegetasjon og endringer av vegetasjonsdekket. Sluttrapport 996. NORUT Rapp. IT2033/0-96:

58 Johansen, B.E. & Karlsen, S.R Finnmarksvidda kartlegging og overvåking av reinbeiter status 998. NORUT IT Rapport 583/ Johnson, D., MacDonald, D. & Hendershot, W Metals in northern forest ecosystems: Role of vegetation in sequestration and cycling, and implications for ecological risk assessment. Human and Ecological Risk Assessment 9 (4): Karlsen, S.R, Sarre, K.M.& Johansen, B.E Utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonalpark botaniske undersøkelser. NORUT IT Rapport 582/ Karlsen, S.R. & Johansen, B.E. 2000a. Kartlegging av biologisk mangfold - Karasjok kommune. Notat til CD-rom. NORUT IT Rapport 585/ s. Karlsen, S.R. & Johansen, B.E. 2000b.Vegetasjonskart Karasjohka gielda Karasjok kommune : NORUT IT Kart 585/ Kjærnes, P.A. & Kristiansen, J.N Geobotanisk studium på forgiftningsfelter i Raitevarre, Karasjok. NGU- rapport 570: pl. Koptsik, S.V., Koptsik, G.N. & Meryashkina, L.V Ordination of plant communities in forest biogeocoenoses under conditions of air pollution in the Kola Peninsula. Russ. J. Ecol. 35 (3): Koptsik, S.V., Koptsik, G.N., Livantsona, S., Eruslankina, L., Zhmelkova, T. & Vologdina, Z Heavy metals in soil near the nickel smelter: chemistry, spatial variation, and impacts on plant diversity. J. Environ. Monitoring 5 (3): Kristiansen, J.N. (i manus). A study of the vegetation on soils high in lead in Snertingdal, Oppland, Southern Norway. Kristiansen, J.N. 978a. Kartlegging og klassifisering av normalvegetasjonen, Noai datjåkka Rai tevarri, Karasjok, Finnmark. NGU- rapport 570B: 66 + kart. Kristiansen, J.N. 978b.Tungmetaller i vegetasjon og jord på naturlige forgiftningsfelter og i normalområder, Noai datjåkka Rai tevarri, Karasjok, Finnmark. NGU- rapport 570C, 44 s. Kristiansen, J.N Plantesamfunn på bly- og kobberforgifta jord, s i: Baadsvik, K., Klokk, T. & Rønning, O.I. (red.): Fagmøte i vegetasjonsøkologi på Kongsvoll K.norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser Kristiansen, J.N. 982a. Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning. I. Vegetasjon og miljøkjemi, Rai tevarri, Karasjok, Finnmark. NGUrapport 570F: 92. Kristiansen, J.N. 982b. Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning. II. Detaljbeskrivelse av plantesamfunnene med miljøkjemiske data. NGU-rapport 570F. Appendiks I. 78 s. Kristiansen, J.N. 982c. Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning. NGU-rapport 570F. Appendiks II. 04 tabeller. Kristiansen, J.N. 982d. Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning. NGU-rapport 570F. Appendiks III. 79 figurer. 58

59 Kristiansen, J.N. 982e. Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning. NGU-rapport 570F. Appendiks IV. 5 kart. Kristiansen, J.N. 982f. Populærversjon. Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning. NGU-rapport 570G. Lid, J. & Lid, D.T Norsk flora. 6.utg. ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget. LLLXXIII + 04 s. Oslo. Loneragan, J.F., Robson, A.D. & Graham, R.D. (red.) 98. Copper in soils and plants: proceedings of the Golden Jubilee International Symposium on Copper in Soils and Plants. Australian Academy of Technological Sciences, XV s. Løbersli, E.M. 99. Soil acidification and metal uptake in plants. Thesis dr.scient. Papers I IV. Univ. Trondheim, AVH. Låg, J.& Bølviken, B.974. Some naturally heavy-metal poisoned areas of interest in prospecting, soil chemistry, and geomedicine. Norges geol. Unders. 304: Låg, J., Hvatum, O.Ø. & Bølviken, B An occurence of naturally lead-poisoned soil at Kastad near Gjøvik, Norway. Norges geol. Unders. 266: MacVean, D.N. & Ratcliffe, D.A Plant communities of the Scottish Highlands. London. 445 s. Malaisse, F., Baker, A.J.M. & Ruelle, S Diversity of plant communities and their leaf heavy metal content at Luiswishi copper/cobalt mineralization, Upper Katanga, Dem. Rep. Congo. Biotechnol. Agron. Soc. Environ. 3 (2): Malaisse, F., Brooks, R.R. & Baker, A.J.M Diversity of vegetation communities in relation to soil heavy-metal content at the Shinkolobwe copper cobalt uranium mineralization, Upper Shaba, Zaire. Belg. J. Bot. 27 (): 3-6. Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 99 s. Nilsson, Ö Nordisk fjellflora. Norsk utgave ved Reidar Elven. J.W. Cappelens Forlag a.s. 272 s. Nordhagen, R Die Vegetation und Flora des Sylenegebietes. I. Die Vegetation. Skr. Norske Vidensk.-Akad. Mat.-Naturv. Kl. 927 (): 62. Nordhagen, R Sikilsdalen og Norges fjellbeiter. Bergens Mus. Skr. 22: 607. Norges offentlige utredninger, 978. Bruken av Finnmarksvidda. Innstilling fra Ressursutvalget for Fimmarksvidda. NOU 978:8B. 70 s. + kart. Oksanen, L. & Virtanen, R Topographic, altitudinal and regional patterns in continental and suboceanic heath vegetation of northern Fennoscandia. Acta. Bot. Fennica 53: Ottesen, D Spektrale signaturer i LANDSAT- data og multispektrale flybilder over et forgiftningsfelt. NGU- rapport 570/G2. 9 s. Persson, H Studies of the so-called copper mosses. J. Hattori Bot. Lab. 7: 8. 59

60 Poulsen, T., Steinnes, E. & Reimann, C Passive uptake of metals in two terrestrial mosses Hylocomium splendens and Sphagnum fuscum Implications for environmental studies and mineral deposit eploration. Miljøgeologisk konferanse i Norge, Bergen, 7 9 June 995. Upaginert. Rosenqvist, A.M Geokjemisk og geobotanisk malmleting XIV. Et forsøk på å anvende hydrofile laver til geobotanisk malmleting. Kjemisk analyse av Cu i vannprøver. K. Norske Vidensk. Selsk. Forhandl. B.XXII nr. 20: Trondheim. Røsholt, H Case history of copper mineralization with naturally copper-poisoned areas at Raitevarre, Karasjok, Finnmark county, Norway. I: Prospecting in areas of glacial terrain. Instn. Min. Metall.: Salemaa, M., Vanha-Majamaa, I. & Derome, J Understory vegetation along a heavymetal pollution gradient in SW Finland. Environmental Pollution 2 (3): Sissolak, M Toizitäts- und Fertilitätsgrenzen gegenüber Kupfer bei einigen Alpenpflanzen von Standorten mit verschiedener Kupferbelastung (Limits of toicity and fertility with copper stressed alpine plants from habitats differing in soil copper contents). Flora 7 (5-6): Skålvoll, H Geologisk kart over Norge, berggrunnskart KARASJOK : Norges geol. Unders. Størkersen, Ø.R Truete arter i Norge. Norwegian Red List. DN-rapp. 6: -89. Thannheiser, D Vegetationsgeographische Untersuchungen auf der Finnmarksvidda im Gebiet von Masi/Norwegen. Westf. Geogr. Stud. 3: 78. Thurman, D.A., Rankin, J.A., Collins, J.C. & Godbold, D. 98. Organic acids and metal tolerance in Deschampsia caespitosa. 0 th Int. Conference on Heavy Metals in the Environment, s Virtanen, R., Oksanen, L. & Razzhivin, V Topographic and regional patterns of tundra heath vegetati on from northern Fennoscandia to the Taimyr Peninsula. Acta Bot. Fennica 67: Vogt, Th. & Braadlie, O Geokjemisk og geobotanisk malmleting IV. Plantevekst og jordbunn ved Rørosmalmene. K. Norske Vidensk. Selsk. Forhandl. 5: Vogt, Th. & Bugge, J Geokjemisk og geobotanisk malmleting VIII. Bestemmelse av kobber i planter fra Rørosfeltet ved kvantitativ røntgenanalyse. K. Norske Vidensk. Selsk. Forhandl. 6: Vogt, Th Kjemisk og botanisk malmleting ved Røros I. K. Norske Vidensk. Selsk. Forhandl. B.2 nr. 23: Trondheim. Vogt, Th. 942a. Geokjemisk og geobotanisk malmleting II. Viscaria alpina (L.) G. Don som kisplante. K. Norske Vidensk. Selsk. Forhandl. B.5: 5-8. Nr. 2. Trondheim. Vogt, Th. 942b. Geokjemisk og geobotanisk malmleting III. Litt om planteveksten ved Rørosmalmene. K. Norske Vidensk. Selsk. Forhandl. B.XV, Nr. 6: Trondheim. Vogt, Th., Braadlie, O. & Bergh, H Geokjemisk og geobotanisk malmleting IX. Bestemmelse av Cu, Zn, Pb, Mn og Fe i planter fra Rørosfeltet. K. Norske Vidensk. Selsk. Forhandl. 6:

61 Vorren, K.-D Myrinventeringer i Nordland, Troms og Finnmark, sommeren 976, i forbindelse med den norske myrreservatplanen. Tromura Naturvit. 3: 7. 6

62 Tab. 4. Plantegeografisk viktige arter på myr 6, i kilde-, sump, vierkratt og flomsoner langs vassdrag i Karasjok kommune. Kilder: Universitetsherbariene i Tromsø (TROM) og Trondheim (TRH), 0.. og Rl = rødlistestatus, Plantegeogr.= plantegeografisk element, Rv = forekomst ved Ráitevárri, Kk = forekomst i Karasjok kommune. NORSK NAVN VITENSKAPELIG NAVN RL PLANTE- GEOGR. Rv Kk ANGITT VOKSESTED Gaissakattefot Antennaria nordhageniana R-sjelden Endemisk N- Rikmyr. Nyeste belegg fra 954. Fennoskandi a Sølvkattefot Antennaria villifera R-sjelden N. u.sentrisk Rikmyr. Belegg fra 976. Gulmjelt Astragalus frigidus Bisentrisk Flommark, rike vierkratt Finnmarksrøyrkvein Calamagrostis lapponica Østlig Krekling-fjellbjørkeskog, ombrotrof myr, fattigmyr Nordlandsstarr Care aquatilis ssp. aquatilis Østlig Sump, elvestrand Hovudstarr Care capitata Nordøstlig Kildepreget rikmyr Tuvestarr Care cespitosa Østlig Rik kildemyr Granstarr Care globularis Østlig - - Furuskog (Dahl 934) Huldrestarr Care heleonastes Østlig Vierkjerr myraktig Lappstarr Care lapponica R-sjelden Nordøstlig Ombrotrof myr. Nyeste belegg 983. Finnmarksstarr Care laa R-sjelden Østlig Belegg 900 (muligens tidligere, jfr. J.M. Norman belegg uten dato) Nubbestarr Care loliacea Østlig Sump, kildemyr Taigastarr Care norvegica ssp. Nordøstlig Rikkilde, vierkratt inferalpina Smalstarr Care parallellla Bisentrisk Myr Trillingstarr Care tenuiflora R-sjelden Nordøstlig Vierkratt. Nyeste belegg 984. Snauarve Cerastium alpinum ssp. Bisentrisk Elveører glabratum Dvergmaigull Chrysosplenium tetrandrum Nordøstlig Rike kildesig i vierkratt Brannull Eriophorum russeolum Nordøstlig Strengmyr Dvergmaure Galium trifidum Østlig Rikmyr, sump, vierkratt Finnmarkssiv Juncus arcticus ssp. arcticus Sv. bisentrisk Sibirturt Lactuca sibirica Østlig Flompregede vierkratt, elvekanter Finnmarkspors Ledum palustre Østlig Ombrotrof myr Hengjefrytle Luzula parviflora Bisentrisk Rike vierkratt, myrkanter Kongsspir Pedicularis sceptrumcarolinum Svakt østlig Vierkratt, myraktig Dvergtettegras Pinguicula villosa Østlig Ombrotrof myr Lappflokk Polemonium acutiflorum Østlig Vierkratt, eng Lappsoleie Ranunculus lapponicus R-sjelden Nordøstlig Rike høystaudekratt. Nyeste belegg 984. Åkerbær Rubus arcticus Østlig Vierkratt Russevier Sali glauca ssp. stipulifera Svakt østlig Elvekantkratt Blokkevier Sali myrtilloides Østlig Tuer på mesotrof myr Myrsildre Saifraga hirculus R-sjelden Belegg 864 (jfr. kommentar i tekst) Russefrøstjerne Thalictrum kemense R-sjelden Østlig Flomsoner langs vassdrag. Nyeste belegg 984. Tanatimian Thymus serpyllum ssp. tanaënsis R-sjelden Nordøstlig Elveører, gruset hei i fjellet. Nyeste belegg 99. Storveronika Veronica longifolia Østlig Vierkratt 6 Vorren (979) regner også disse artene som østlige/nordøstlige, og som forekommer ved Raitevarri: rundstarr Care rotundata, fjellsnelle Equisetum variegatum, dvergsnelle E. scirpoides, gytjeblærerot Utricularia intermedia, villrips Ribes rubrum ssp. lapponicum, fjellpestrot Petasites frigidus og sennegras Care vesicaria. : Skriftfarge: Automatisk : Skrift: (Standard) Arial, Fet, Skriftfarge: Automatisk tabell : Skriftfarge: Automatisk : Norsk (bokmål) : Skrift: Ikke Kursiv, Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) : Skrift: Ikke Kursiv, Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) : Skrift: Ikke Kursiv, Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) : Skrift: Ikke Kursiv, Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) : Skrift: Ikke Kursiv : Norsk (bokmål) Slettet: X : Skrift: Ikke Kursiv : Norsk (bokmål) Slettet: Sideskift 62

63 Tab. 5. Lokaliteter for forekomst av plantegeografisk interessante arter på myr, i kilde, sump og vierkratt langs vassdrag i Karasjok kommune. Kilder: Universitetsherbariene i TRH ( ) og TROM ( ). For UTM henvises det til datautskriftene. NORSK NAVN VITENSKAPELIG NAVN LOKALITETER 7 Gaissakattefot Antennaria nordhageniana Suoidnegaissa, Stuorra Suoidneoaive, Ullokoaive, ml. Sarasskaide og Levajokka Sølvkattefot Antennaria villifera Giellenjavrit Gulmjelt Astragalus frigidus Auarjåkka, Jesjåkka, Caddjejokka, Gadgevaddevarre, Nammajåtujalbini innmarksrøyrkvein Calamagrostis lapponica Gorzzejokdalen, Jotkajavre, Karasjok, Mannevarnjarga, Stierkkomyra, Store Iskuras, Baisjåkka, Dilljjokka. Nordlandsstarr Care aquatilis ssp. Anarjokka, Karasjok tollsted, Jergulujavri, Karasjåkka, Store Iskuras aquatilis Hovudstarr Care capitata Anarjokka, Assebakte, Cappisvarre. Tuvestarr Care cespitosa Guorrasjavri Granstarr Care globularis Ingen belegg. Dahl 934: Bassevuovdde ved Anarjohka. Huldrestarr Care heleonastes Suossjavri Lappstarr Care lapponica Bærtusnjar ga, Sulajæg gi Finnmarksstarr Care laa Igjavre, Sjuosjavri, Igjajavre Nubbestarr Care loliacea Sulajaggi Taigastarr Care norvegica ssp. Inferalpina Ráitevárri, Luossajarvarri, Annarjokdalen, munningen av Suojajokka, Sumpesuolo, Gamehisjokka, Nammajåtujalnini Smalstarr Care parallellla Ved Dilljavarre, ved Ravddojokka Trillingstarr Care tenuiflora Iskurasjokka, Sjusjavre, Vuollesainjargga, Råggejavri, Karasjok, ved Dilljavarre, Suossjavri, Vuollesainjargga Snauarve Cerastium alpinum ssp. glabratum Anarjokka, Karasjok, Gorzzejokka, Baddjevuoppenjarga, Gumpesuolo, Karasjok tollsted Dvergmaigull Chrysosplenium Anarjokka, Guorrasjavri, Iskurasjåkka, Gorzzejokdalen tetrandrum Brannull Eriophorum russeolum Ráitevárri, Suossjav ri, Sjuvujavre, Gorzzejokka-Annarjokka, Dilljavarre, Sulajæggi, Stierkkomyra Dvergmaure Galium trifidum Anarjokka, Råggejavri, Suolgasavo, Jambælesnjarga, Suossjavri Finnmarkssiv Juncus arcticus ssp. Holmen bru, Giellenjavrit, Jesjavre, Suonjergaissa arcticus Sibirturt Lactuca sibirica Mellom Karasjok kirkested og Anarjokka, Javremuotkegnjarga, Gåssjåkka, Gorzzejokka, Jambælesnjarga, Jårrenjarga, N for Cuvgesujar, Raidesuolo Finnmarkspors Ledum palustre Anarjokka, Karasjok, Buordnavarri, Karasjok, Raidesuolo, Siosjavri, Sturrasuola, Valljohka Hengjefrytle Luzula parviflora Anarjokka, Ráitevárri, Svartvatnene, Oazessajsuolo, N Divvrejavrre, Suossjavri, Karasjok tollsted Fjelltjæreblom Lychnis alpina Anarjokka, Ráitevárri, Karasjok, Iesjåkka, Karasjåkka, Mannevarnjar ga, Stuorra Suoiudneoaivre, Karasjok tollstasjon Kongsspir Pedicularis sceptrumcarolinum Karasjok, Jesjåkka Dvergtettegras Pinguicula villosa Nattvatnet, Svartvatnene, Karasjok, Iskurasjokka Lappflokk Polemonium acutiflorum Anarjokka, Karasjok kirkested, Ráitevárri, mellom Karasjok kirkested og grensen, Dorvvenjargga, Iskurasjokka, Jergguljavri, Jesjavre, Jesjokka, Beaivasgieddi, Jæmbælesnjarga, N for Cuvgesnjarga, Vazessajsuolo, Raidesuolo, Mikhilsuolo Lappsoleie Ranunculus lapponicus Ved Noai datjåkka, Anarjåkka, N for Iskurasjokka, Soajajokka, Gamehisjokka, Iskurasjokka. Åkerbær Rubus arcticus Anarjokka, Karasjok, Ráitevárri, Karasjåkka, Ljuesjavre, Nitusjok, S for Baisjohka. Russevier Sali glauca ssp. stipulifera Dilljavarre, Jesjåkka, Karasjåkka, Vajamåkkenjar rga. Blokkevier Sali myrtilloides Igjajavre, Livetjokka, Sjuosjavre, Raggejavri, Myrsildre Saifraga hirculus Suossjavri Russefrøstjerne Thalictrum kemense Anarjokka, Iskurasjokka Tanatimian Thymus serpyllum ssp. Anarjokka, Iskurasjokka, Tana Baisjåkka), Karasjok tollsted tanaënsis Storveronika Veronica longifolia Karasjok, Ráitevárri, Noai detjåkka, Basevuovdi, Bæivasgiedde, Dorvvenjargga, Karasjok, Iskuras, Barta. : Skrift: Fet, Skriftfarge: Automatisk : Skriftfarge: Automatisk tabell : Skrift: (Standard) Arial, Fet, Skriftfarge: Automatisk : Skrift: Ikke Kursiv : Skrift: Ikke Kursiv : Skrift: Ikke Kursiv : Skrift: Ikke Kursiv : Skrift: Ikke Kursiv : Skrift: Ikke Kursiv 7 Lokalitetsnavnene angir området for artenes utbredelse i Karasjok kommune. Navnene på herbarieutskriftene er ikke skrevet fullt ut i tabellen, skrivemåten for stedsnavn varierer og behøver heller ikke stemme med dagens navn på N 50-kartene. Elvenavn, f.eks. Anarjohka omfatter en rekke del-lokaliteter som ikke er listet opp. Tabellen indikerer derfor grovt hvor arten er samlet. For en nærmere detaljering henvises det til herbarieutskriftene. 63

64 Tab. 6. Registrerte lokaliteter 8 for fjelltjæreblom Lychnis alpina i Karasjok kommune. Kilder: Universitetsherbariene TRH og TROM, 0. og TROM: Karasjok: Mannevarnjar'ga v.a.v. Riidanjar'ga. Sandskrent ved elva MT 44,06 Karasjok: Iesjåkka: ører V f. Mandirujarga. Grov Grusete elveør MT 27,03 Karasjok: Karasjåkka: Jårrenjarga, sandbanke MT 3,04 Karasjok: Karasjåkka: holme N.f. Cuvgesnjarga, Åpen grusbanke MS 27,94 Karasjok: Karasjåkka: ør på V-sida av Hæstanjarga, Åpen tørr grusør MT 273,003 Karasjok: Karasjåkka: holme V f. Appemåkki. Åpen steinør. grovsand MS 275,997 Karasjok: Karasjåkka: Vazessajsuolo Grusør på S-enden av holmen MS 27,96 Karasjok: Omlag 20 km ovenfor Karasjokka. Iskuras Karasjok: Polmak: Stuorra Suoiudneoaivre Karasjok: Skogkant v. elva nær tollstasjonen. Skygge. Prøve sendt Massey Univ., TRH: Karasjok: Anárjohka I sandskråningene (Gjærevoll 958) : Skriftfarge: Automatisk : Skriftfarge: Automatisk Figur 36. Utbredelselsen til fjelltjæreblom Lychnis alpina i Norden. Fra: Den virtuella floraen (etter Hultén 97). 8 Forfatteren har samlet inn et stort materiale i 2005 fra Ráitevárri som ennå ikke er innlemmet i offentlige herbarier. 64

65 Tab. 7. Moser fra Karasjok kommune registrert ved Universitetsherbariet TRH, VITENSK APELIG NAVN LOKALITET VOKSESTED UTM Aulacomnium palustre Myr N for Vuollevuoppevarri. Rikmyr. MT 50-5,05 Barbilophozia lycopodioides Biersajæggi S, Iskuras. Fattigmyr, minerogen MS 32,88 Barbilophozia lycopodioides Itkujågas ved Vuollevuoppevarri. Ved bekk. MT 5,04 Bartramia cf. halleriana Vuollevuoppevarri Bergknaus (-vegg). MT 50,04 Bryum Mellom Gæimejåkka og Balnjåkka Glimmerskiferberg MT 30,06 Bryum arcticum Gollevarrebakte Bryum arcticum Ø. Anarjokka nasj.park.: Gåssjåkka strand MS 20,53 Cf. Hygrohypnum Øvre Anarjåkka nasj.park. Gåssjåkka Kildebekk fra Haipagurra MS 2,52 Ø.Anarjokka nasj.park.: Gåssjåkka v. Dicranella palustris Muoi'donjåkka elvestrand MS 2,54 Distichium capillaceum Mellom Gæimejåkka og Balujåkka. Glimmerskiferberg sammen med Woodsia glabella MT 30,06 Drepanocladus Myr, N. for Vuollevuoppevarri (?) Rikmyr MT 50-5,05 Glimmerskiferberg, sammen med Woodsia Encalypta cf. rhaptocarpa Mellom Gæimejåkka og Balujåkka. alpna. MT 30,06 Fissidens osmundoides Mellom Gæimejåkka og Balujåkka. Glimmerskifer-berg. MT 30,06 På glimmerskiferberg sammen med Woodsia Grimmia Mellom Gæimejåkka og Balnjåkka glabella MT 30,06 Leskea polycarpa Rastegaissa Loeskypnum badium Myr N for Vuollevuoppevarri. Rikmyr. MT 50,05 Myurella julacea Mellom Gæimejåkka og Balujåkka. Glimmerskiferberg sammen med Woodsia glabella MT 30,06 Oncophorus virens Mellom Gæimejåkka og Balujåkka. Glimmerskifer-berg. MT 30,06 Paludella squarrosa Myr N for Vuollevuoppevarri. Rikmyr, i matte sammen med Sphagnum. MT 50,05 Paludella squarrosa Ved myr E for Gæimejåkka Kildekant, sammen med Paludella squarrosa MT 30,06 Sammen med Sph.warnst., Toment. sp., i Paludella squarrosa Ved myr E Gæimejåkka kilde (Vert for Mitrula gracilis.) MT 30,06 Philonotis tomentella Myr N for Vuollevuoppevarri. Rikmyr. MT 50-5,05 Philonotis tomentella Ø. Anarjokka nasj.park.: Gåssjåkka strand MS 20,53 Pohlia Vuollevuoppevarri Bergknaus (-vegg). MT 50,04 Pohlia drummondii Rastegaissa Pohlia obtusifolia Gaskabåkki på Iskuras. MS 33,89 Polytrichum Itkujågas ved Vuollevuoppevarri. Ved bekk. MT 5,04 Polytrichum juniperinum Biersajæggi S, Iskuras. Fattigmyr, minerogen MS 32,88 Ptilium crista-castrensis Mellom Gæimejåkka og Balujåkka Glimmerskiferberg MT 30,06 Racomitrium ericoides Ø. Anarjokka nasj.park.: Gåssjåkka v. Muoi'donjåkk elvestrand MS 2,54 Racomitrium fasciculare Rastagaise Rhizomnium Myr N for Vuollevuoppevarri Rikmyr MT 50,05 Scapania cf. irrigua Gaskabåkki på Iskuras. MS 33,89 Scorpidium cossonii Myr W for Vuollevuoppe-jåkka Rikmyr sammen med: cf. Calliergon sarmentosum (ph: 6,9-7,5) MT 49,05 Sphagnum Myr N for Vuollevuoppevarri. Rikmyr. MT 50-5,05 Sphagnum angustifolium Myr N for Vuollevuoppevarri Rikmyr, i matte sm. Paludella squarrosa MT 50,05 Sphagnum angustifolium W of Gukkesnjævran Topogenous, transitional poor fen mediumlevel MT,03 Topogenous, intermediate fen high-level Sphagnum annulatum W of Gukkesnjævran carpet MT,03 Topogenous, transitional poor fen high-level Sphagnum aongstroemii Måkkejåkka carpet EB 87,66 Sphagnum capillifolium Måkkejåkka Poor fen hummock EB 87,66 Sphagnum capillifolium W of Gukkesnjævran Poor fen hummock MT,03 Sphagnum centrale W of Gukkesnjævran Topogenous, intermediate fen low-level hummock MT,03 Sphagnum compactum Måkkejåkka Topogenous transitional poor fen, low-level lawn EB 87,66 Sphagnum fimbriatum W of Gukkesnjævran Topogenous, transitional poor fen mediumlevel MT,03 Sphagnum fuscum W of Gukkesnjævran Intermediate fen hummock MT,03 Sphagnum girgensohnii Baddjevuoppejåkka Vierkratt/bjørkeskog, skyggefullt sted ved bekk NT 47,05 Sphagnum lindbergii Måkkejåkka Topogenous, transitional poor fen high-level carpet EB 87,66 : Skrift: 0 pt, Fet : Skriftfarge: Automatisk tabell Slettet: Aulacomnium palustre... [] tabell Slettet: Grimmia tabell Slettet: Racomitrium fasciculare : Engelsk (USA) tabell Slettet: Scorpidium cossonii... [4] : Engelsk (USA) tabell... [2]... [3] 65

66 Sphagnum lindbergii Spierkujæggi Mykmatter med Eriophorum russeolum MS 27,54 Sphagnum lindbergii Sulajæggit ved Jergul Minerogen myr, sm. Montia MT 08,0 Sphagnum lindbergii W of Gukkesnjævran Topogenous, transitional poor fen carpet MT,03 Sphagnum riparium Spierkujæggi Våtere renner i myrhavet MS 27,54 Sphagnum riparium W of Gukkesnjævran Topogenous, transitional poor fen carpet MT,03 Sphagnum russowii W of Gukkesnjævran Topogenous, transitional poor low-level hummock MT,03 Sphagnum subsecundum W of Gukkesnjævran Topogenous, intermediate fen low-level lavn MT,03 Sphagnum teres Myr N for Vuollevuoppevarri. rikmyr (m/loeskypnum badium etc.) MT 50,05 Sphagnum teres Sulajæggit ved Jergul Myr E for BaddjevuoppejåkkaRikmyr MT 47,05 Sphagnum warnstorfii Myr N for Vuollevuoppevarri Rikmyr ca. MT 50,05 Sphagnum warnstorfii Ved myr E Gæimejåkka Kildekant, i matte sm. Paludella squarrosa ca. MT 30,06 Sphagnum warnstorfii Ved myr E Gæimejåkka Rikmyr sm. gullmose og filtmose ca. MT 47,05 Sphagnum warnstorfii W of Gukkesnjærvan Topogenous, intermediate fen lawn MT,03 Sphagnum warnstorfii Ø-siden av Noaiddetjåkka Fukteng med vierkratt MS 8,85 Splachnum luteum Anarjokka, 2 km. ovenfor veibrua Straminergon stramineum Gaskabåkki på Iskuras. MS 33,89 Tetraplodon mnioides Dilljavarre, ved varden (MS 4-42,96-97) Tomentypnum nitens Myr N for Vuollevuoppevarri Rikmyr MT 50-5,05 Tomentypnum nitens Ved myr E for Gæimejåkka Kildekant, sammen med Paludella squarrosa MT 30,06 Warnstorfia cf. eannulata Biersajæggit S Iskuras Fattig, minerogen myr MS 32,88 Warnstorfia eannulata Biersajæggi S Iskuras Fattig minerogen myr MS 32,88 Warnstorfia eannulata Myr N for Vuollevuoppevarre I rikmyr MT 50,05 Warnstorfia sarmentosa Myr N for Vuollevuoppevarre I rikmyr MT 50,05 Warnstorfia sarmentosa Myr N for Vuollevuoppevarri. Rikmyr. MT 50,05 Warnstorfia sarmentosa Myr W for Vuollevuoppevarri Rikmyr sammen med Drepanocladus cf. revolvens (ph: 6,9-7,5) MT 49,05 Tab. 8. Moser fra Karasjok kommune registrert ved Universitetsherbariet i TROM, UTM ikke oppgitt. VITENSK APELIG NAVN LOKALITET ANGITT VOKSESTED Sammen med Sph. girg.. og Sphagnum aongstroemii C.Hartm. Karasjokk. S.nemo.. Sphagnum balticum (Russow) Russow e C.E.O.Jensen Karasjok Mire in Pinus wood. Sphagnum compactum DC. e Lam. & DC. Karasjok, mire in Pinus wood. Sphagnum fuscum (Schimp.) H.Klinggr. Karasjok Mire in Pinus wood. Sphagnum capillifolium (Ehrh.) Hedw. Sphagnum angustifolium (C.E.O.Jensen e Russow) C.E.O.Jensen Karasjok Karasjok Sphagnum girgensohnii Russow Karasjokka hd. Ved Iskujasjokka. Myr Sphagnum girgensohnii Russow Karasjok Mire in Pinus wood. Sphagnum angustifolium (C.E.O.Jensen e Russow) C.E.O.Jensen Karasjok Sphagnum capillifolium (Ehrh.) Hedw. (Karasjok kommune) Mire in Pinus wood. Sphagnum russowii Warnst. (Karasjok kommune) Mire in Pinus Wood. Aulacomnium palustre (Hedw.) Schwägr. Dicranum fuscescens Sm. Splachnum luteum Montin e Hedw. Polytrichum juniperinum Willd. e Hedw. Sphagnum L. Ved Iskurasjokka. Karasjok: i skråningen ovafor veidelet til Vullusnjarg Dorvvenjargga, nedre del av Gaunalisjokka I skråningen ovafor veidelet til Vullusnjarga Anarjohka. Jorgastat. Furuskog Myrlende ved kröttersti, rikelig Furuskog Slettet: Sphagnum teres... [5] : Tysk (Tyskland) tabell Slettet: Sphagnum warnstorfii... [6] tabell Slettet: Tomentypnum nitens... [7] tabell Slettet: Warnstorfia eannulata : Norsk (bokmål) tabell : Skriftfarge: Automatisk tabell : Skrift: Ikke Kursiv Slettet: Sphagnum aongstroemii C.Hartm. : Skrift: Ikke Kursiv, Engelsk (Storbritannia) tabell : Skrift: Ikke Kursiv : Skrift: Ikke Kursiv : Skrift: Ikke Kursiv Slettet: Sphagnum girgensohnii Russow : Skrift: Ikke Kursiv tabell : Skrift: Ikke Kursiv : Skrift: Ikke Kursiv : Skrift: Ikke Kursiv Slettet: Sphagnum angustifolium (C.E.O.Jensen e Russow) C.E.O.Jensen : Skrift: Ikke Kursiv Slettet:. Slettet: Slettet: Sphagnum capillifolium (Ehrh.) Hedw. Slettet: Mire in Pinus wood. Slettet: Slettet: Sphagnum russowii Warnst.... [] : Skrift: Ikke Kursiv, Tysk (Tyskland) : Skrift: Ikke Kursiv tabell : Skrift: Ikke Kursiv... [8]... [9]... [0]... [2]... [3] : Skrift: Ikke Kursiv 66

67 Tab. 9. Sopp fra Karasjok kommune registrert ved Universitetsherbariet TRH, VITENSKAPELIG NAVN LOKALITET ANGITT VOKSESTED UTM Agaricus semotus Anarjokka v. Portfossen MS 4,4 Anthracobia maurilabra Uccagorzze Bålflekk MS 2,6 Arrhenia auriscalpium Ved Karasjok tollstasjon MT 5,0 Ascobolus carbonarius Øvre Anarjokka nasjonalpark v. Anarjokka nær Anders Nilsa-stua. Bålflekk. MS 3,4 Ascobolus roseopurpurascens Caskenjokka På bjørnemøkk MS 3,4 Boudiera cf. purpurea Ved sykehjemmet På fuktig, finkornet sand (MT 4,07) På finkornet kvartssand i nedre flomsone blant Pohlia sp. sammen med Lamprospora ovalispora. MT 4,06 Boudiera purpurea Vullusnjargga ved Karasjokka (N-side) Bovista dryina Tollstasjonen (nedl.) Elvesand under Sali MT 5,0 Bovista dryina Tollstasjonen (nedl.) Sandjord v. veikant MT 5,0 Bovista pusilla Tollstasjonen (nedl.) Elvesand m. Elymus MT 5,0 Cf. Pyronema Caskenvarre Brannfelt Cheilymenia stercorea Caskenjokka På bjørnemøkk MS 3,4 Clavaria argillacea Anarjokka v. Portfossen MS 4,4 Clavariadelphus Anarjokka v. Portfossen MS 4,4 Clavulinopsis corynoides Anarjokka v. Anders Nilssa-stua, på taket. MS 3,4 Coprinus angulatus Cas`kinjåkka MS 4,4 Coprinus angulatus Caskenvarre MS 3,5 Cystoderma amianthinum Anders Nilssa- stua (2,5 km ovenfor Portfossen) MS 3,4 Cystoderma granulosum V. Anarjokka nær Anders Nilsa-stua På morken ved av Betula MS 3,4 Daedaleopsis confragosa Gorzzejokka ved Gurbis- nussir MS 2,5 Fayodia maura V. Anarjokka nær Anders Nilssa-stua MS 3,4 Geoglossum umbratile Karasjok kirksted MT 4,0 Gloeoporus dichrous Anarjokka ved Portfossen MS 4,4 Gloeoporus dichrous V. Portfossen MS 4,4 Gloeoporus dichrous Øver Anarjokka, nedenfor Soajajavvre MS 2,4 Gyromitra Ved Anarjåkka ca 3 km. S f. Storfossen MS 4,4 Gyromitra cf. ambigua V. Karasjok tollstasjon Veikant MT 5,0 Helotium Øvre Anarjokka nasjonalpark. Basevucco MS 3,4 Hygrocybe reai V. Karasjok tollstasjon MT 5,0 Hygrophoropsis aurantiaca Karasjok kirkested MT 4,0 Hymenochaete cinnamomea Øvre Anarjokka. Stierkkojokka MS 2,5 Hymenochaete tabacina Øvre Anarjokka nasjonalpark. V. Portfossen MS 4,4 Hymenochaete tabacina Øvre Anarjokka. Nær Stierkkojokka På Sali, trolig glauca MS 2,5 Hypholoma Rai`denjar`ga MT 5,0 Hypsizygus ulmarius Ovenfor Basevuocco MS 3,4 Lachnellula suecica Anarjokka v. Portfossen MS 4,4 Lamprospora cf. rugensis Assebak'te: Man'dirnjar'ga Jord med tråkkslitasje, Pohlia MT 27,04 Lamprospora ovalispora Anarjåkka, 3 km S for Storfossen Tette grupper, stor apoth. MS 4,4 Lamprospora ovalispora V. Karasjok tollst. På sandjord MT 5,0 Lentinellus omphalodes Portfossen. MS 4,4 Lycoperdon Rai`denjar`ga MT 5,0 Lyophyllum anthracophilum Øvre Anarjåkka National Park. Caskenvarre MS 3,5 Mellom Paludella & Sphagnum i Mitrula gracilis Ved myr E Gæimesjåkka kildekant MT 30,06 Mycena vulgaris Anarjokka v. Portfossen MS 4,4 Nidularia farcta V. Karasjok tollst. Sandjord MT 5,0 Octospora Anarjokka, 3 km. S for Storfossen Veikant, fuktig Polytrichum MS 5,5 Octospora humosa Assebak'te Elvestrand m. Polytrichum MT 27,04 Octospora humosa Karasjok kirkested MT 4,0 Octospora humosa Rai'denjar'ga MT 5,0 Octospora humosa V. Karasjok tollst. MT 5,0 Panellus ringens Øvre Anarjokka nasjonalpark, v. Anarjokka nær Anders Nilssa-stua MS 3,4 Peniophora violaceolivida Stierkkojokka, Øvre Anarjokka MS 2,5 Peziza Caskinjåknjalbmi På bålplass MS 46,46 Peziza badia Anarjåkka, Gårsjåkka Veikant MS 4,7 Peziza badia Sav'kadesjåkka Traktorvei MT 54,5 Peziza cf. badia Vei Ef Nammajåkka (344 moh.) På sand/ åpen jord MS 29,93 : Skriftfarge: Automatisk tabell 67

68 Peziza praetervisa Uccagorzze Bålflekk MS 2,6 Peziza praetervisa V. Ravddojokka MT 3,0 Phlebia radiata Øvre Anarjokka nasjonalpark, Anarjokka like nedf. Skieccamjokka MS 3,4 Pholiota highlandensis Caskenvarre Brandflate MS 3,5 Pholiota spumosa Muotkenjarg MT 5,0 Rhizina undulata Vullusnjargga På bålsted i furuskog MT 4,0 Scutellinia crinita Anarjåkka 3 km S f. Storfossen MS 4,4 Scutellinia crinita Øvre Anarjokka nasjonalpark, Anarjokka v. Basevuocco, Salicetum MS 3,4 Scutellinia kerguelensis ANARJÅKKA, 3 km. S for Storfossen På fuktig Betula MS 4,4 Scutellinia olivascens Rai'denjar'ga MT 5,0 Scutellinia scutellata Rai'denjar'ga MS 5,0 Scutellinia scutellata Sevdnesluppu jågas På avhugd Sali phylicifolia i bekk MT 29,06 Scutellinia scutellata Sf. Havgajavri På furustamme i Utlopsbekken MT 30,08 Scutellinia scutellata V. Karasjok tollst. På sandjord MT 5,0 Scutellinia scutellata Ved Anarjåkka ca. 3 km. S f. Storfossen MS 4,4 Scutellinia scutellata Øvre Anarjokka nasjonalpark, v. Basevuocco MS 3,4 Scutellinia superba Assebak'te: Man'dirrjar'ga Hjulspor i scooterløype MT 27,04 Scytinostroma praestans Gorzzejokka: Uccagorzze In ramis Juniperi MS 2,6 Spathularia flavida V. Anarjokka ca. km. nedenf. utl. av Basevuocco Betuletum MS 3,4 Tomentella bryophila Øvre Anarjokka nasjonalpark, Anarjokka v. Base- vuocco. Salicetum MS 3,4 Xeromphalia caulicinalis Portfossen MS 4,4 Tab. 20. Sopp fra Karasjok registrert ved Universitetsherbariet i TROM, UTM ikke oppgitt. Slektsnavn Artsepitet Lokalitet Økologi Agrocybe praeco Karasjok på grasjord Arrhenia acerosa Karasjok-Nederneset one find on rotten stamp of Betula Arrhenia auriscalpium between Karasjok and Nederneset on firm roadbank slope Arrhenia auriscalpium between Karasjok and Nederneset on road bank slopes Arrhenia auriscalpium Karasjok på sand ved bekk Arrhenia auriscalpium Karasjok i kant av sti, spredt mose Ascobolus carbonarius Gorzzejokdalen ovenf.uccagorzze på bålplass fra året før Atopospora betulina Buddasnjargga Atopospora betulina Nederneset Boletus subtomentosus NW-side av elva,brua-nederneset (noe rødfarget øverst på foten) Bovista nigrescens Nær rikgrensen Finland (Anarjok),ca 5 Dorwenjarrga, Buddasnjargge km ovf. Bovista plumbea Karasjokka:Karasjok-Nederneset nær sagflisdynge Cantharellula umbonata Karasjok i dyp mose Cantharellula umbonata Karasjok, brua - Nederneset mosemark Cantharellula umbonata Karasjok. Netanjarga. Mosemark i lauvskog. Cerrena unicolor Karasjok Chroogomphus rutilus Buddasnjarggo lyngmark Clavulinopsis corynoides Karasjok - Nedereneset. A small slope at the road bank among low mosses, numerous. Clitocybe candicans Karasjok - Nederneset Clitocybe dealbata Karasjok - Nederneset Coleroa alchemillae Valnok Collybia putilla Annarjokdalen, Jorgastak furuskogbakke ca. km ovenfor gården Coltricia perennis Buddasnjargga Coltricia perennis Karasjok. Sandet jord. Conocybe Karasjok gressplen Conocybe Karasjok på hestegjødsel Conocybe tenera Buddasnjargga i veikanten Conocybe tenera Karasjok på gressplen Coprinus atramentarius Dorvvinjargga-Buddasnjargga -Ø-helling nær elva, sandig jord ved veien Dorvvevarre Coprinus hiascens Buddasjargga mosemark, fuktig sandjord Coprinus hiascens Buddasnjargga mosemark, fuktig sandjord Coprinus martinii Karasjok moseaktig eng Cortinarius Karasjok i Dryas-vegetasjon, ned mot elva Cortinarius armillatus Lakselv nær Caddjejokka løvskog, noe fuktig, lyng Cortinarius cinnamomeus Karasjok i løvskog Slettet: Scutellinia scutellata... [4] tabell Slettet: Tromsø : Skrift: 8 pt, Skriftfarge: Automatisk tabell tabell :, Engelsk (USA) tabell tabell tabell :, Engelsk (USA) : Engelsk (USA) :, Engelsk (USA) tabell Slettet: Conocybe :, Engelsk (USA) Slettet: tenera Slettet: Karasjok : Engelsk (USA) Slettet: på gressplen : Engelsk (USA) Slettet: Conocybe Slettet: tenera Slettet: Buddasnjargga Slettet: i veikanten tabell Slettet: Coprinus tabell tabell Slettet: Pholiota Slettet: lubrica Slettet:, Dorvvenjargg -... [7] Slettet: for krysset, E-helling... [8] Slettet: Lactarius Slettet: rufus Slettet: Karasjok, nordside... [9] av Slettet: sykestua, Slettet: Lactarius Slettet: vietus Slettet: N-side av Karasjokka,... [2] Slettet: blandingsskog Slettet: Psilocybe... [5]... [6]... [20]... [22] 68

69 Cortinarius decipiens Dorvvenjargg-Buddasnjargga, 3 km opp fra E-helling av Dorvvevarre, nær elva, bjørkeskog krysset Cortinarius obtusus Karasjok Cortinarius porphyropus Karasjok. Boden???jarga. Barskog (furu) - blandskog. Cortinarius porphyropus mellom Karasjok og Nederneset Cortinarius traganus Lakselv Rivdnjesvadde lyngmark Cudonia confusa Buddasnjargga, 3 km fra krysset furuskog, moser i lyngmark Cudoniella clavus Dorvvinjargga-Buddasnjargga, 3 km fra i bekk, på ved (Sali) krysset Cystoderma granulosum sandskråning med Polytrichum v.veien nær tollst. Cytidia salicina Gamehisjokka, et stykke oppe Cytidia salicina Karasjok Ditiola radicata Karasjok på gammel barved Entoloma anthracinellum Karasjok-Nederneset open country with cultivated ground, and dampmossy grassland Entoloma cetratum Buddasnjargga Entoloma jubatum Karasjok - Nederneset open country with cultivated ground, and dampmossy grassland Entoloma papillatum Karasjok - Nederneset open country with cultivated ground and dampmossy grassland Entoloma sericellum Karasjok (publ. Lange & Skifte 967) Entoloma sericeum Karasjok i gress Entoloma sericeum Kirkestedet, sandbanker opp langs elva grasmark ved et gjerde ca. 500 m Entoloma serrulatum Annarjokdalen, Helligskogen fjellstue ved skogssti i furuskog Entoloma turbidum Karasjok (publ. Lange & Skifte 967) Epichloë typhina Raidesuolo i åmotet sumpete elvekant Karasjåkka/Anarjåkka Erysiphe graminis Bakkeljoknjargga Erysiphe graminis Buddasnjargga Erysiphe graminis Valjok Eidia recisa Gorzzejokka ved munning av På vier (Sporer mest i samsvar med E.recisa Stierkkojokka Eobasidium myrtilli Gorzzejokka ovenfor Muoidonjokka Eobasidium myrtilli Valjok Eobasidium vaccinii Bakkeljoknjargga Eobasidium vaccinii Buddasnjargga Eobasidium vaccinii Buddasnjargga Eobasidium vaccinii Nederneset Eobasidium vaccinii Valjok Eobasidium vaccinii Valjok Eobasidium vaccinii W for Svineng Eobasidium vacciniiuliginosi Bakkeljoknjargga Eobasidium vacciniiuliginosi Buddasnjargga Eobasidium vacciniiuliginosi Karasjok, Nederneset Eobasidium vacciniiuliginosi Karasjok, W for Svineng Eobasidium vacciniiuliginosi Valjok Fayodia leucophylla Karasjok in moss on a meadow covered with old sawdust Galerina Karasjok, S-sida av elva, N for brua på grasjord Galerina marginata Karasjok på jord nær bjørk Galerina vittaeformis N-side av Karasjokka på bjørnemose Geoglossum starbaeckii kirkestedet,sandbanker langs elva,grasmark på et. har Skifte kalt den G.nigritum,ombest.avS.Olsen Geoglossum starbaeckii W-sida av elva, Nederneset på sagmugg Gomphidius roseus Karasjok, N for Vajamåkkenjarga Gymnopilus sapineus Karasjok på tørr skogbunn Gymnosporangium cornutum Buddasnjargga O+I Gyromitra ambigua Nederneset,along gravel road in coniferous woodl. Gyromitra infula Nederneset,along gravel road in coniferous woodl. Hebeloma crustuliniforme Karasjok under Betula Hebeloma crustuliniforme Karasjok, Samisk Ungdomsskole under Betula Hebeloma longicaudum Kirkestedet, sandbanker opp langs elva sandig grasjord ca. 500 m Hebeloma mesophaeum Karasjok på brannflekk Hebeloma mesophaeum N-side av Karasjokka fra brua opp mot sykestua sandig grasjord 69 tabell... [23] Slettet: Panaeolus... [24] tabell tabell... [25]... [26] Slettet: cinnamomeus... [27]... [28] Slettet: Cortinarius... [29] Slettet: cinnamomeus... [30] Slettet: Karasjok tabell... [3] Slettet: Pholiota... [32] Slettet: Pholiota... [33] Slettet: Hygrocybe... [34]... [35] Slettet: Leccinum... [36] Slettet: roseofractum... [37] Slettet: Lakselv, Caddejejokka Slettet: i Betula nana,... [38]... [39]... [40] Slettet: Cortinarius... [4] Slettet: armillatus... [42] Slettet: Lakselv nær... [43]... [44] Slettet: løvskog, noe fuktig,... [45]... [46] Slettet: Laccaria... [47] Slettet: laccata... [48] Slettet: Nattavatn... [49] Slettet: Rozites... [50] Slettet: Polyporus... [5] tabell... [52]... [53] Slettet: Leptotrochila... [54] Slettet: bartsiae... [55] Slettet: Buddasnjarrga... [56] Slettet: Leptotrochila... [57] Slettet: bartsiae... [58] Slettet: Leptotrochila... [59] Slettet: Mitrula... [60] Slettet: Mitrula Slettet: gracilis... [6]... [62] tabell... [63]... [64]... [65]... [66]... [67]... [68]

70 Hebeloma mesophaeum Ved den samiske ungdomsskolen moserik lyngmark nær vegen Helvella lacunosa Gamehisjokka,et stykke oppe i kildemose, vått Hygrocybe coccinea Nederneset grass with scattered Betula and Sali Hygrocybe coccineocrenata Baddasnjargga fuktig mose Hygrocybe lilacina Lakselv Rivdnjesvadde leriskole Hygrocybe miniata Karasjok i Dryas og krekling ved elva Hygrophorus Karasjok, ved kirken grasjord Hypholoma elongatum Buddasnjargga fuktig mosemark Hypholoma elongatum Buddasnjargga i Sphagnum Hypholoma elongatum Karasjok Inocybe Karasjok på grasbunn i barskog Inocybe Karasjok i Dryas-vegetasjon, ned mot elva Inocybe Karasjok i våt muld Inocybe boltonii Nordside av Karasjokka, fra brua opp på sandjord ved veg mot sykestua Inocybe flocculosa Karasjok Inocybe lacera Karasjok Inocybe lanuginosa mell. Karasjok og Nederneset (på ett. sto I.lanuginosa var.longicystis) Inocybe rimosa Karasjok Laccaria altaica Karasjok graseng og mose Laccaria laccata Dorovinjargga Laccaria laccata Dorvvinjargga Laccaria laccata Karasjok i Dryas, krekling og i gråmose Laccaria laccata Karasjok på mose i grøft Laccaria laccata Karasjok i Dryas-vegetasjon ned mot elva Laccaria laccata Karasjok grøftekant, åpen mosejord Laccaria laccata Karasjok, nær gjestgiveriet Laccaria laccata Karasjok, ovenfor elva, brua Laccaria laccata Karasjok, ved en samiske moserik lyngmark nær veien ungdomsskolen Laccaria laccata Karasjok. Nord mot Oalgesjokka. Sandet jord. Laccaria laccata Leirbunn lauvskog + lyngmark Laccaria laccata Leirbunn bjørkeskog Laccaria laccata Nattavatn åpne felt v.veg med brannflekk, løvskog Laccaria laccata N-siden av Karasjokka gras-skråning, utenfor den samiske ungdomsskolen Laccaria proima Karasjok i lauvskog Lactarius aurantiacus Karasjok mosemark Lactarius mammosus mell. Karasjok og Nederneset Lactarius moseri Karasjok. Barskog. Lactarius pallescens Karasjok Lactarius rufus Karasjok i furuskog Lactarius rufus Karasjok, i barskog bortenfor gjestgiveriet Lactarius rufus Karasjok, mell. Kafe Vinkel og posthuset Lactarius rufus Karasjok, nordside av Karasjokka fra brua opp mot sykestua, blandingsskog ned for sykehus, mose oglyng Lactarius torminosus Ved Den Samiske Ungdomsskolen moserik lyngmark Lactarius vietus N-side av Karasjokka, mellom brua og blandingsskog sykestua Leccinum roseofractum Lakselv, Caddejejokka i Betula nana, lyngmark, fuktig grunn Leccinum scabrum Karasjok, km E for sentrum Leccinum scabrum Karasjok, km W for sentrum Leccinum scabrum Karasjok, E for sentrum, ca. km Leccinum scabrum Karasjok, N-side Karasjokka mot under bjørk sykestua Leccinum scabrum Karasjok, ovenf. gjestgiveri barskog Leccinum scabrum Karasjok, på N-side av Karasjokka under bjørk like W for brua Lentinellus omphalodes Karasjok. On wood. Lentinus lepideus Karasjok. På gamle trær. Lepista sordida Karasjok. I parker. Leptotrochila bartsiae Buddasnjarrga Leptotrochila bartsiae Valjok Leptotrochila ranunculi Bakkeljoknjargga Leptotrochila verrucosa Buddasnjargga Lophodermium maculare Buddasnjargga Lycoperdon Karasjok (umoden:eckblad) tabell Slettet: Leptotrochila tabell Slettet: miniata Slettet: Karasjok Slettet: i Dryas og krekling ved elva Slettet: Hygrocybe tabell Slettet: Hypholoma tabell Slettet: Inocybe Slettet: rimosa tabell :, Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) :, Norsk (bokmål) :, Norsk (bokmål) Slettet: flocculosa :, Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) tabell :, Engelsk (USA) : Engelsk (USA) tabell Slettet: Lactarius tabell Slettet: Leccinum Slettet: scabrum Slettet: på N-side av Karasjokka Slettet: under bjørk like W for brua tabell Slettet: km W for sentrum Slettet: Karasjok, km E for sentrum Slettet: Arrhenia Slettet: acerosa Slettet: -Nederneset Slettet: one find on rotten stamp of Betula : Norsk (bokmål)... [70]... [7]... [72]... [73] 70

71 Lycoperdon like N for Anarjokka,ca 5 km ovf.der "hovedvegen" krysser riksgrensa, Buddosnjargga Lycoperdon perlatum Karasjok Lycoperdon perlatum like W for Anarjokka,SØ-side Dorvevarre,ca. 5 km ovf. "hovedvegen" krysser riksgrensa,buddasnjargga Lycoperdon umbrinum Karasjok Lyophyllum anthracophilum Gamehisjokka nær riksveien Lyophyllum tylicolor Karasjok, near a brook på bålrester Marasmiellus rosellus between Karasjok and Nederneset Marasmius androsaceus Karasjok Melampsora Valjok på bjørk Melampsora epitea Bakkeljokajargga Melampsora epitea Bakkeljoknjargga (II) Melampsora epitea Buddasnjargga (O+I) Melampsora epitea Buddasnjargga (O+I) Melampsora epitea Nederneset (II) Melampsora epitea SW of Karasjok near Vajamåkkenjarga (II) Melampsoridium betulinum Buddasnjargga Melampsoridium betulinum Nederneset (II) Melampsoridium betulinum Svineng (II) Melanoleuca cognata Karasjok, Nederneset (II) Melanoleuca escissa between Karasjok and Nederneset Mitrula gracilis Buddasnjargga, 3 km opp fra krysset (på kapsel sto M. ovine (Fr.)Kühn.& Mn.) Mitrula gracilis Gamehisjokka fuktig mosemark Mitrula paludosa E for Karasjok ved Diljjokka i kildemyr m. Philonotis Mitrula paludosa E for Karasjok, ved Diljjokka dyvått myr i tett kratt Mycena amicta Karasjok, Nederneset dyvåt myr i tett kratt Mycena citrinomarginata Karasjok, Nederneset eng m/sagmugg Mycena epipterygia Buddasnjargga bjørkebestand med rik urtevegetasjon Mycena haematopus Karasjok-Nederneset Mycena simia Karasjok-Nederneset bjørkebestand m/rik urteveg.,på bjørk Mycosphaerella aurea Buddasjargga furuskog, lavblandet mosemark Mycosphaerella aurea Valjok Naucoria Buddasnjargga Naucoria celluloderma Karasjok fuktig brannflekk Naucoria langei Buddasnjargga Omphalina ericetorum Karasjok Omphalina hudsoniana Karasjok i oppkastet grøft, på torvjord på lav Omphalina obscurata Karasjok på brannflekk Omphalina obscurata Karasjok mosegrodd vegkant Omphalina pyidata Doruvinjargga, 3 km opp fra krysset på sandet,tørr jord,vegkant Omphalina pyidata Doruvinjargga-Buddasnjargga på brannflekk Panaeolus semiovatus Karasjok mosemark og lyng, fuktig på gjødsel Panaeolus sphinctrinus Karasjok på ekskrement Panellus serotinus Buddasnjargga på ekskrement Paillus involutus Karasjok på Sali ved,nær elva Paillus involutus Karasjok, nær gjestgiveriet under Betula Paillus involutus Karasjok, nær gjestgiveriet på tørrt sted i barskog Peltigera Skaiti - Peskenjarg. barskog i tørr bakke Peniophora incarnata Dorvvinjargga-Buddasnjargga Peniophora incarnata Sokkobaden, NE-helling på bjørkegreiner Peziza badia Karasjok sentrum på bjørk Peziza badioconfusa Anarjokkdalen/Buddasjargga i veikant Peziza badioconfusa Buddasjargga på strandkant Peziza echinospora Gamehisjokka, et stykke oppe på vei Peziza echinospora Uccagorzze, bålplass på bålplass Phaeomarasmius erinaceus Karasjok, bebyggelsen N-sida elva Phellinus igniarius Buddasnjargga på Sali Phellinus igniarius Dorvvejarg-Buddesnjargga,E-helling på olderstamme Dorvvevarre Phellinus igniarius Karasjok på bjørk Phellinus lundellii E-helling av Dorvvevarre, nær elva på rot av bjørk Pholiota alnicola Karasjok på gammel nedfalt bjørk tabell Slettet: Mycena Slettet: amicta Slettet: Karasjok, Nederneset Slettet: eng m/sagmugg tabell Slettet: Mycena tabell tabell :, Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) Slettet: Naucoria : Norsk (bokmål) tabell Slettet: Omphalina tabell Slettet: Marasmiellus Slettet: rosellus Slettet: between Slettet: and Nederneset Slettet: Marasmiellus Slettet: Panaeolus :, Norsk (bokmål) : Norsk (bokmål) tabell tabell... [74]... [75]... [76]... [77]... [78] 7

72 Pholiota highlandensis Karasjok ved lauvved Pholiota lignicola Kirkestedet, sandbanker opp langs elva ca. 500 m på brent trestubbe Pholiota lubrica Karasjok, Dorvvenjargg - Buddasnjarga, på grasjord 3 km opp Pholiota lubrica Karasjok, NNW-siden av elva,mell.brua og Nedernes for krysset, E-helling av Dorvvevarre, nær elva,sandig jord sammen med Galerina sp. Pholiota lubrica Karasjok, NNW-siden av elva,mell.brua og Nedernes mosemark,blandingsskog, i knipper mosemark v. veg Pholiota lubrica mellom Karasjok og Azebakte,S-vendt skråning Pholiota mutabilis Buddasnjargga i lavfuruskog Pholiota mutabilis Karasjok Pleurotus ostreatus Annarjokdalen,Gorzzejokdalen ved på bjørkestubbe Golmak Pluteus atricapillus Buddasnjargga på død bjørk Pluteus petasatus Karasjok-Nederneset Polyporus brumalis Buddasnjargga in meadow with sawdust Polyporus brumalis karasjok-lakselv,ved Cadjejonka,mel.vei og elv Psathyrella Kirkestedet, sandbanker opp langs elva på bjørk Psathyrella lacrymabunda Dorvvinjargga sandig jord Psilocybe magnivelaris Buddasnjargga sandjord Psilocybe magnivelaris Buddasnjargga Psilocybe magnivelaris Kirkestedet, sandbanker opp langs elva ca. 200 m W Psilocybe montana Buddasnjargga av brua, sandig jord Psilocybe montana Karasjok Psilocybe montana Karasjok åpen grasjord, sandet Psilocybe montana Kirkestedet,sandbanker opp langs elva grasmark, fuktig jord Psilocybe percevalii Annarjokdalen v. Portfossenskogstue på brannflekk, mose, sand i vierkratt på vedrester Rhodocollybia maculata Karasjok. Rhodocybe hirneola ved den samiske ungdomsskole Mosemark i furuskog. Rhodocybe nitellina Karasjok-Nederneset nær furu og bjørk Rhytisma salicinum Bakkeljoknjargga Rhytisma salicinum Corzzejok-dalen, Gurbis-nussir,toppen av skaret Rickenella fibula Between Karasjok and Nederneset Rickenella fibula Buddesnjargga in moss om meadow covered wit sawdust Rickenella fibula Dorvvinjargga Rickenella fibula Dorvvinjargga, Buddasnjargga moserik lyngmark nær veien Rickenella fibula Karasjok på mosemark Rickenella pseudogrisella Karasjok district. på mosejord Rickenella pseudogrisella Karasjok, Buddasnjarga. Wet gravel in conferous woodland, on Blasiapusilla. Rickenella pseudogrisella Karasjok. Elveør, på Blasia Rickenella pseudogrisella Kirkestedet, like vest for brua. Wet gravel in coniferous woodland. On thallus ofblasia pusilla. Rozites caperatus Lakselv, Rivdnuvadde Sandig grunn, på Blasia. Russula Karasjok løvskog m/tørr lyng, nær vegen Russula Karasjok i løvskog Russula aeruginea Karasjok utkant av brannflekk Russula consobrina Karasjok i løvskog among mosses and lichens in coniferous woodland Russula versicolor Buddasnjargga i furuskog Russula erampelina Karasjok,in grass with scattered Betula under Betula? and Sali Sphaerotheca epilobii Buddasnjargga Sphaerotheca fuliginea Bakkejoknjargga Stereum sanguinolentum Buddasnjargga Stropharia Karasjok.Netanjarga. Stropharia semiglobata Buddasnjargga Lauvskog. Sett flere steder. Stropharia semiglobata Kirkestedet, sandbanker opp langs elva ca. 500 m Suillus bovinus Karasjok, N for Vajamåkkenjarga på hestegjødsel sammen med Anellaria semiovata ogpanaeolus sp. tabell Slettet: lubrica Slettet: Karasjok, NNW-siden av elva,mell.brua og Nedernes Slettet: mosemark,blandingss kog, i knipper tabell Slettet: Pholiota Slettet: Pholiota tabell :, Engelsk (USA) :, Norsk (bokmål) tabell tabell :, Engelsk (USA) tabell Slettet: montana Slettet: Karasjok Slettet: Psilocybe : Norsk (bokmål) tabell : Norsk (bokmål) Slettet: Rickenella tabell Slettet: fibula Slettet: Dorvvinjargga Slettet: moserik lyngmark... nær [84] tabell Slettet: Karasjok Slettet: på mosejord : Engelsk (USA) tabell Slettet: Russula tabell Slettet: Psilocybe Slettet: magnivelaris Slettet: Buddasnjargga Slettet: Psilocybe Slettet: percevalii Slettet: Annarjokdalen v.... [87] Slettet: i vierkratt på vedrester : Engelsk (USA)... [79]... [80]... [8]... [82]... [83]... [85]... [86] 72

73 Suillus grevillei Karasjok. Ajonjarga. Suillus luteus km E for sentrum,langs veien til Tana Innplanta lerk på gammelt brannfelt. Suillus luteus km E for sentrum,mot Kautokeino Suillus luteus nær vegen ved Samiske Folkehøgskolen blandingsskog bjørk/furu Suillus variegatus Buddasnjargga furuskog Taphrina betulina Buddasnjargga under furu Taphrina betulina Svineng Taphrina pruni Bakkeljoknjargga Thelephora terrestris N-side av Kasasjokka Trametes ochracea Buddasnjargga vegskråning Tremella mesenterica Karasjok, Bosminjavrre, ved boplassen Tricholoma virgatum W for Karasjok, i stigning mot Hal'di på lauvved Tricholomopsis decora Annarjokdalen, Gorzzajokdalen ved Golmak Tricholomopsis decora Karasjok på morken furustubbe Tubaria confragosa Buddasnjargga Tubaria furfuracea Dorvvinjargga-Buddasnjargga Uredo festucae Nederneset. på bjørkestubbe Uromyces lapponicus Bakkeljoknjargga Uromyces lapponicus Gorzzejokka ml.muoidinjk. og (0+I) Stierkkjk.elvestrand Venturia tremulae Valjok Xeromphalia caulicinalis Gurbisskogen Tab. 2. Lav fra Karasjok kommune registrert ved Universitetsherbariet TROM, UTM ikke oppgitt. VITENSKAPELIG NAVN Alectoria nigricans (Ach.) Nyl. Alectoria nigricans (Ach.) Nyl. LOKALITET Finmarken: Mosefjeldet i Karasjok Mikkelskog, Sjuosjavre Amandinea punctata (Hoffm.) Coppins & Scheid. Ad sepes pagi Karasjok Finmarkiæ. Arctoparmelia centrifuga (L.) Hale Arthonia patellulata Nyl. Arthonia patellulata Nyl. Arthonia patellulata Nyl. Baeomyces carneus Flörke Baeomyces placophyllus Ach. Baeomyces rufus (Hudson) Rebent. Skaidi - Beskenjarg Ad Assebakte juta Karasjok Finmarkia interioris Assebakte Assebakte Beskenjarg Beskenjarg Beskenjarg Bryoria divergescens (Nyl.) Brodo & D. Hawksw. Mikkelskog - Sjuosjavre Bryoria furcellata (Fr.) Brodo & D. Hawksw. Bryoria simplicior (Vainio) Brodo & D. Hawksw. Catolechia wahlenbergii (Ach.) Körber Cetraria aculeata (Schreb.) Fr. Cetraria ericetorum Opiz Cetraria nigricans Nyl. Cetraria sepincola (Ehrh.) Ach. Cetraria sepincola (Ehrh.) Ach. Cladonia amaurocraea (Flörke) Schaerer Cladonia amaurocraea (Flörke) Schaerer Cladonia bellidiflora (Ach.) Schaerer Cladonia bellidiflora (Ach.) Schaerer Cladonia bellidiflora (Ach.) Schaerer Cladonia bellidiflora (Ach.) Schaerer Cladonia botrytes (Hagen) Willd. Cladonia carneola (Fr.) Fr. Cladonia chlorophaea (Sommerf.) Sprengel Karasjok Skaiti - Beskenjarg Karasjok Mosefjeldet Karasjok Finmarken: Mosefjeld i Karasjok Karasjok Mosefjeld Beskenjarg Mosefjeld Beskenjarg Dakteroaivvi Daktervarri Karasjok Mosefjeld Beskenjarg Skaidi - Beskenjarga tabell tabell... [88]... [89] Slettet: Suillus... [90]... [9]... [92] Slettet: Karasjok, near a brook tabell... [93]... [94]... [95] Slettet: tylicolor... [96] tabell... [97] tabell... [98]... [99] Slettet: Boletus Slettet: subtomentosus Slettet: NW-side av elva,brua- Slettet: (noe rødfarget... øverst [00]... [0]... [02] tabell... [03]... [04]... [05] Slettet: Trametes... [06] tabell... [07]... [08] Slettet: Arthonia patellulata... [09] tabell... [0] Slettet: Cetraria ericetorum... []... [2] Slettet: Karasjok... [3] Slettet: Bryoria furcellata... [4] (Fr.) tabell... [5]... [6] tabell... [7] Slettet: Vulpicida juniperinus... [8]... [9] Slettet: Juta flumen Karasjok... [20]... [2] tabell... [22] tabell... [23] Slettet: Cetraria sepincola... [24] tabell... [25] tabell... [26] Slettet: Cladonia bellidiflora... [27] tabell... [28]... [29] 73

74 tabell... [30] tabell... [3] Slettet: crispata (Ach.) Flotow Cladonia cornuta (L.) Hoffm. Cladonia crispata (Ach.) Flotow Cladonia crispata (Ach.) Flotow Cladonia deformis (L.) Hoffm. Cladonia digitata (L.) Hoffm. Cladonia fimbriata (L.) Fr. Cladonia gracilis ssp. elongata (Wulfen) Vain. Cladonia gracilis ssp. elongata (Wulfen) Vain. Cladonia macilenta Hoffm. Cladonia macrophylla (Schaerer) Stenham. Cladonia macrophylla (Schaerer) Stenham. Cladonia subfurcata (Nyl.) Arnold Cladonia subfurcata (Nyl.) Arnold Cladonia sulphurina (Michau) Fr. Cladonia uncialis (L.) Wigg. Cyphelium tigillare (Ach.) Ach. Cyphelium tigillare (Ach.) Ach. Cyphelium tigillare (Ach.) Ach. Cyphelium tigillare (Ach.) Ach. Epilichen glauconigellus (Nyl.) Hafellner Hymenelia lacustris (With.) M. Choisy Hypogymnia physodes (L.) Nyl. Hypogymnia vittata (Ach.) Parr. Icmadophila ericetorum (L.) Zahlbr. Icmadophila ericetorum (L.) Zahlbr. Imshaugia aleurites (Ach.) S. L. F. Meyer Imshaugia aleurites (Ach.) S. L. F. Meyer Imshaugia aleurites (Ach.) S. L. F. Meyer Lecanora allophana Nyl. Lecanora phaeostigma (Körber) Almb. Lecidea subfuscescens Vainio Melanelia olivacea (L.) Essl. Nephroma arcticum (L.) Torss. Nephroma arcticum (L.) Torss. Nephroma bellum (Sprengel) Tuck. Nephroma laevigatum Ach. Nephroma parile (Ach.) Ach. Ochrolechia frigida (Sw.) Lynge Parmelia fraudans (Nyl.) Nyl. Parmelia sulcata Taylor Parmeliopsis ambigua (Wulfen) Nyl. Parmeliopsis hyperopta (Ach.) Arnold Peltigera Peltigera aphthosa (L.) Willd. Peltigera scabrosa Th. Fr. Peltigera scabrosa Th. Fr. Pertusaria sommerfeltii (Sommerf.) Fr. Pertusaria sommerfeltii (Sommerf.) Fr. Physcia aipolia (Ehrh.) Fürnr. Protomicarea limosa (Ach.) Hafellner 74 Karasjok: Skaiti - Beskenjarg Beskenjarg Mosefjeld Skaiti - Beskenjarg Karsjok Assebakte Beskenjarg Karasjok Beskenjarg Beskenjarg Sjuosjavre, paa brandfeltet Daktervarre Mosefjeldet Skaiti - Beskenjarg Beskenjarg Beskenjarg Karasjok Karasjok supra Assebakte Skaiti - Beskenjarg Beskenjarg Mosefjeld ved Karasjok Beskenjarg. Skaiti - Beskenjarg Beskenjarg Sjuosjavre. Finmarken: Karasjok Skaiti - Beskenjarg Skaiti, Beskenjarg. Karasjok Karasjok: Supra Assebagte Karasjok Kirkested. Beskenjarga. Karasjok Karasjok: Mikkelskog - Sjuosjavre Karasjok: Juta flumen Karasjok ad Assebakte Karasjok: Juta flumen Karasjok ad Assebakte Karasjok: Beskenjarg Finmarken: Mikkelskog - Sjuosjavre Skaidi - Beskenjarg Skaiti - Beskenjarg Finmarken: Karasjok Finmarken: Karasjok Skaiti - Peskenjarg. Skaiti, Beskenjarg. Beskenjarg. Karasjok Karasjok, juta flumen Karasjok Lappajavre - Luobbal Gåv'daroavvi. Karasjok: Beskenjarg Pyrrhospora cinnabarina (Sommerf.) M. Choisy Karasjok: Mosefjeld v. Karasjok Karasjok: Anarjok prope Gorsejok Pyrrhospora elabens (Fr.) Hafellner Finmarkiae orientalis Stereocaulon cumulatum (Sommerf.) Timdal Stereocaulon paschale (L.) Hoffm. Finmarken: Daktervarre v. Karasjok Beskenjarg... [32] Slettet: gracilis ssp. elongata... [33]... [34] Slettet: Cladonia fimbriata... [35] (L.) tabell... [36]... [37] tabell... [38] Slettet: Cladonia macrophylla... [39] tabell... [40] Slettet: Cladonia deformis... [4] (L.) tabell... [42] Slettet: Cetraria aculeata... [43]... [44] Slettet: Mosefjeldet... [45] Slettet: Bryoria divergescens... [46] Slettet: Cyphelium tigillare... [47] tabell... [48] Slettet: Karasjok supra... [49]... [50] Slettet: Cyphelium tigillare... [5] tabell... [52] Slettet: Baeomyces... [53] tabell... [54] Slettet: Beskenjarg tabell... [55] Slettet: Lecanora allophana... [56]... [57] tabell... [58] tabell... [59] Slettet: Nephroma arcticum... [60]... [6] tabell... [62] Slettet: Arctoparmelia... [63] tabell... [64] Slettet: Melanelia olivacea... [65] (L.)... [66] tabell... [67] Slettet: Imshaugia aleurites... [68]... [69] Slettet: Skaiti - Beskenjarg... [70] Slettet: Imshaugia aleurites... [7] tabell... [72] Slettet: Imshaugia aleurites... [73]... [74] Slettet: Skaiti, Beskenjarg.... [75] tabell... [76] Slettet: Peltigera scabrosa... [77] Th. tabell... [78] Slettet: Stereocaulon... [79]... [80] tabell... [8]

75 Stereocaulon paschale (L.) Hoffm. Stereocaulon paschale (L.) Hoffm. Strangospora moriformis (Ach.) B. Stein Trapeliopsis granulosa (Hoffm.) Lumbsch Varicellaria rhodocarpa (Körber) Th. Fr. Varicellaria rhodocarpa (Körber) Th. Fr. Verrucaria elaeina Borrer Vulpicida juniperinus (L.) J.-E. Mattsson & M. J. Lai Xanthoria candelaria (L.) Th. Fr. Sjuosjjavrre Skaiti - Beskenjarg Mosefjeld. Karasjok: Beskenjarg Assebakti Beskinjarga. Beskenjarga. Juta flumen Karasjok Finmarkia ad Norsjokgortsje Beskenjarg Slettet: Stereocaulon paschale (L.) Hoffm. tabell Slettet: Icmadophila ericetorum (L.) Zahlbr. : Norsk (bokmål) Slettet: Sjuosjavre. : Norsk (bokmål) Slettet: Icmadophila ericetorum (L.) Zahlbr. : Engelsk (USA) Slettet: Sjuosjavre. : Engelsk (USA) Slettet: Icmadophila ericetorum (L.) Zahlbr. : Engelsk (USA) Slettet: Sjuosjavre. : Engelsk (USA) Slettet: Stereocaulon cumulatum (Sommerf.)... Timdal [83] tabell Slettet: Varicellaria rhodocarpa (Körber) Th. Fr. Slettet: Assebakti Slettet: Varicellaria rhodocarpa (Körber) Th.... Fr. [84] tabell : Engelsk (Storbritannia)... [82] Slettet: Parmeliopsis ambigua (Wulfen) Nyl.... [85] 75

76 Tab. 22. Artsliste (karplanter) for normal (N) og kobberforgiftet (Cu) myr-, kilde- og heivegetasjon, Ráitevárri, Karasjok. Planter som er registrert på myr (inkl. sump og våte/ rike vierkratt innen øvrige del av kartblad 2033 IV og utenfor kartbladet (kolonne Karasjok kommune) er krysset av. Kilder: Kristiansen 978a, 982a, 982b,982c og datautskrifter fra universitetsherbariene TROM og TRH. (X) = belegg finnes: unøyaktig lokalitet eller andre voksesteder enn myr. Øvrige del Karasjok Norsk navn Vitenskapelig navn N Cu Kbl IVkommune. Fjellkvein Agrostis borealis () 2. Hundekvein Agrostis canina 3. Bergkvein Agrostis vinealis () 4. Kvitlyng Andromeda polifolia () Kattefot Antennaria dioca 6. Fjellskrinneblom Arabis alpina 7. Rypebær Arctostaphylos alpina 8. Gulmjelt Astragalus frigidus 9. Stakekarse Barbarea stricta 0. Svarttopp Bartsia alpina. Dvergbjørk Betula nana 2. Dvergbjørk fjellbjørk Betula nana pubescens ssp. czerepanovii 3. Fjellbjørk Betula pubescens ssp. czerepanovii 4. Harerug Bistorta vivipara 5. Finnmarksrøyrkvein Calamagrostis lapponica 6. Smårøyrkvein Calamagrostis stricta 7. Småvasshår Callitriche palustris 8. Røsslyng Calluna vulgaris 9. Blåklokke Campanula rotundifolia 20. Nordlandsstarr Care aquatilis coll. 2. Nordlandsstarr stivstarr Care aquatilis bigelowii 22. Stivstarr Care bigelowii 23. Seterstarr Care brunnescens 24. Seterstarr nubbestarr Care brunnescens loliacea 25. Seterstarr ssp. vitilis Care brunnescens ssp. vitilis 26. Klubbestarr Care bubaumii ssp. bubaumii 27. Tranestarr Care bubaumii ssp. mutica 28. Gråstarr Care canescens 29. Hårstarr Care capillaris 30. Hovudstarr Care capitata 3. Tuvestarr Care cespitosa 32. Strengstarr Care chordorrhiza 33. Tvebustarr Care dioca 34. Gulstarr Care flava 35. Huldrestarr Care heleonastes 36. Kluftstarr Care holostoma 37. Lappstarr Care lapponica 38. Trådstarr Care lasiocarpa 39. Finnmarksstarr Care laa 40. Dystarr Care limosa 4. Blystarr Care livida 42. Nubbestarr Care loliacea 43. Slåttestarr Care nigra ssp. nigra 44. Stolpestarr Care nigra ssp.juncella 45. Taigastarr Care norvegica ssp. inferalpina 46. Fjellstarr Care norvegica ssp. norvegica 47. Frynsestarr Care paupercula () () () () () () () () () () () ()) () () () () () () () () tabell Slettet: var.... [86]... [87]... [88]... [89]... [90]... [9]... [92]... [93]... [94]... [95]... [96]... [97]... [98]... [99]... [200]... [20]... [202]... [203]... [204]... [205]... [206]... [207]... [208]... [209]... [20]... [2]... [22]... [23]... [24]... [25]... [26]... [27]... [28]... [29]... [220]... [22]... [222]... [223]... [224]... [225]... [226]... [227]... [228]... [229]... [230]... [23]... [232]... [233]

77 Norsk navn Vitenskapelig navn N Cu 48. Flaskestarr Care rostrata 49. Flaskestarr var. borealis Care rostrata var. borealis 50. Flaskestarr rundstarr Care rostrata rotundata 5. Rundstarr Care rotundata 52. Vierstarr Care stenolepis 53. Trillingstarr Care tenuiflora 54. Slirestarr Care vaginata 55. Sennegras Care vesicaria 56. Fjellarve Cerastium alpinum 57. Snauarve Cerastium alpinum ssp. glabratum 58. Vanlig arve Cerastium fontanum ssp. fontanum 59. Dvergmaigull Chrysosplenium tetrandum 60. Kvitbladtistel Cirsium helenoides 6. Skrubbær Cornus suecica 62. Sølvbunke Deschampsia cespitosa coll. 63. Smyle Deschampsia fleuosa 64. Fjelljamne Diphasiastrum alpinum 65. Småsivaks Eleocharis quinqueflora 66. Fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum 67. Kjeldemjølke Epilobium alsinifolium 68. Geitrams Epilobium angustifolium 69. Linmjølke Epilobium davuricum 70. Setermjølke Epilobium hornemannii 7. Myrmjølke Epilobium palustre 72. Åkersnelle Equisetum arvense 73. Elvesnelle Equisetum fluviatile 74. Myrsnelle Equisetum palustre 75. Engsnelle Equisetum pratense 76. Dvergsnelle Equisetum scirpoides 77. Skogsnelle Equisetum sylvaticum 78. Fjellsnelle Equisetum variegatum 79. Duskull Eriophorum angustifolium 80. Brannull Eriophorum russeolum 8. Torvull Eriophorum vaginatum 82. Sauesvingel Festuca ovina 83. Mjødurt Filipendula ulmaria 84. Dvergmaure Galium trifidum 85. Sumpmaure Galium uliginosum 86. Sjuskjære, skogstorkenebb Geranium sylvaticum 87. Fugletelg Gymnocarpium dryopteris 88. Lusegras Huperzia selago 89. Finnmarkssiv Juncus arcticus 90. Finnmarkssiv trådsiv Juncus arcticus filiformis 9. Trådsiv Juncus filiformis 92. Rabbesiv Juncus trifidus 93. Trillingsiv Juncus triglumis 94. Einer Juniperus communis 95. Finnmarkspors Ledum palustre 96. Linnea Linnaea borealis 97. Greplyng Loiseleuria procumbens 98. Bleikfrytle Luzula pallidula 99. Hengjefrytle Luzula parviflora 00. Aksfrytle Luzula spicata 77 Øvrige del Karasjok Kbl IVkommune () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () tabell... [234]... [235]... [236]... [237]... [238]... [239]... [240]... [24]... [242]... [243]... [244]... [245]... [246]... [247]... [248]... [249]... [250]... [25]... [252]... [253]... [254]... [255]... [256]... [257]... [258]... [259]... [260]... [26]... [262]... [263]... [264]... [265]... [266]... [267]... [268]... [269]... [270]... [27]... [272]... [273]... [274]... [275]... [276]... [277]... [278]... [279]... [280]... [28]... [282]... [283]... [284]... [285]... [286]... [287]

78 Norsk navn Vitenskapelig navn N Cu 0. Myrfrytle Luzula sudetica 02. Mjuk kråkefot Lycopodium clavatum 03. Fjelltjæreblom Lychnis alpina 04. Stri kråkefot Lycopodium annotinum coll. 05. Gulldusk Lysimachia thyrsiflora 06. Bukkeblad Menyanthes trifoliata 07. Tuvearve Minuartia biflora 08. Kjeldeurt Montia fontana 09. Jåblom Parnassia palustris 0. Bleikmyrklegg Pedicularis lapponica. Myrklegg Pedicularis palustris 2. Kongsspir Pedicularis sceptrum-carolinum 3. Fjellpestrot Petasites frigidus 4. Blålyng Phyllodoce caerulea 5. Dvergtettegras Pinguicula villosa 6. Tettegras Pinguicula vulgaris 7. Furu Pinus sylvestris 8. Myrrapp Poa palustris 9. Lappflokk Polemonium acutiflorum 20. Osp Populus tremula 2. Flekkmure Potentilla crantzii 22. Myrhatt Potentilla palustris 23. Perlevintergrøn Pyrola minor 24. Nyresoleie Ranunculus auricomus 25. Setersoleie Ranunculus hyperboreus 26. Lappsoleie Ranunculus lapponicus 27. Krypsoleie Ranunculus repens 28. Villrips Ribes spicatum ssp. lapponicus 29. Åkerbær Rubus arcticus 30. Molte Rubus chamaemorus 3. Tågebær Rubus saatilis 32. Småsyre Rume acetosella coll. 33. Vasshøymole Rume aquaticus 34. Sølvvier Sali glauca 35. Sølvvier setervier Sali glauca myrsinifolia ssp. borealis 36. Bleikvier Sali hastata 37. Ullvier Sali lanata 38. Ullvier kjertelvier Sali lanata ssp.glandulifera 39. Lappvier Sali lapponum 40. Lappvier blokkevier Sali lapponum myrtilloides 4. Lappvier grønvier Sali lapponum phylicifolia 42. Svartvier Sali myrsinifolia coll. 43. Myrtevier Sali myrsinites 44. Blokkevier Sali myrtilloides 45. Grønvier Sali phylicifolia 46. Rynkevier Sali reticulata 47. Fjelltistel Saussurea alpina 48. Myrsildre Saifraga hirculus 49. Dvergjamne Selaginella selaginoides 50. Gullris Solidago virgaurea 5. Rogn Sorbus aucuparia 52. Fjellstjerneblom Stellaria borealis 78 Øvrige del Karasjok Kbl IVkommune () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () tabell tabell Slettet: rubrum... [288]... [289]... [290]... [29]... [292]... [293]... [294]... [295]... [296]... [297]... [298]... [299]... [300]... [30]... [302]... [303]... [304]... [305]... [306]... [307]... [308]... [309]... [30]... [3]... [32]... [33]... [34]... [35]... [36]... [37]... [38]... [39]... [320]... [32]... [322]... [323]... [324]... [325]... [326]... [327]... [328]... [329]... [330]... [33]... [332]... [333]... [334]... [335]... [336]... [337]... [338]... [339]... [340]... [34]

79 Norsk navn Vitenskapelig navn N Cu 53. Fjellstjerneblom rustjerneblom Stellaria borealis longifolia Fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum 55. Bjønnbrodd Tofieldia pusilla 56. Sveltull Trichophorum alpinum 57. Bjønnskjegg Trichophorum cespitosum ssp. cespitosum 58. Skogstjerne Trientalis europaea 59. Myrsaulauk Triglochin palustre 60. Ballblom Trollius europaeus 6. Gytjeblærerot Utricularia intermedia 62. Blåbær Vaccinium myrtillus 63. Småtranebær Vaccinium oycoccus ssp. microcarpum 64. Blokkebær Vaccinium uliginosum coll. 65. Tyttebær Vaccinium vitis-idaea 66. Storveronika Veronica longifolia 67. Stor myrfiol Viola epipsila 68. Myrfiol Viola palustris Øvrige del Karasjok Kbl IVkommune () () () () () () () tabell : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Norsk (bokmål) : : : Skrift: pt, Skriftfarge: Automatisk, Norsk (bokmål) Slettet: Sideskift Referanser Aubert, H. & Pinta, M Trace elements in soils. Developments in Soil Science 7. Amsterdam, Oford, New York. 395 s. Aune, B Temperaturnormaler, normalperiode DMNI Rapp. 02/93 Klima. 63 s. Bjørlykke, B Vegetasjonen på olivinsten på Sunmøre. Nyt Mag. Naturv. 79: Brooks, R.R Geobotany and Biogeochemistry in Mineral Eploration. Harper & Row, New York. 290 pp. Brooks, R.R., Trow, J.M. & Bølviken, B Biogeochemical copper anomalies in Fennoscandia: A study of copper, lead and nickel levels in Melandrium dioicum and Viscaria alpina. J. Geochem. Eplor. : [342]

80 Vedlegg Bisentriske fjellplanter og rødlistearter ved Ráitevárri. Figur 37. Gulmjelt Astragalus frigidus. Bisentrisk. Fra Den virtuella floraen. Figur 38. Hengjefrytle Luzula parviflora. Bisentrisk. Fra Den virtuella floraen. Figur 40. Rødlistearten lappsoleie Ranunculus lapponicus. Fra Wisconsin Botanical Information System. Figur 39. Rødlistearten trillingstarr Care tenuiflora. Fra Den virtuella floraen. 80