Til: MN - fakultetsstyret

Transkript

1 Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 26 Møtedato: Notatdato: Saksbehandler: Jan Melåen Sakstittel: Revidert regelverk for studier og eksamener ved fakultetet De viktigste problemstillingene: Forskrift for studier og eksamener ved Universitetet i Oslo ble vedtatt i revidert utgave i møte i Universitetsstyret og gjort gjeldende fra Med bakgrunn i forskriften og i erfaringer fra de tre første studieår under Kvalitetsreformen, utarbeidet en administrativ prosjektgruppe med medlemmer fra institutter og fakultetsadministrasjon et utkast til revidert regelverk for fakultetets studier og eksamener. Utkastet har vært på høring til institutter og programmer med frist 1. juni. Noen sentrale temaer ble diskutert i møte 11. mai i fakultetets studieutvalg, og det har for øvrig vært løpende kontakt med valgte og administrativt ansatte på institutter og programmer. På grunnlag av dette legger fakultetsledelsen frem følgende dokumenter for styret: -Forslag til beslutningsnivå der Forskrift for studier og eksamener ved Universitetet i Oslo med utfyllende regler pålegger eller gir mulighet for fakultetet til å fatte beslutninger. Forslagene er skrevet inn i UiO-forskriften og i utfyllende regler til denne (vedlegg 1 og 2). I begge dokumenter er de ord som utløser beslutningshandling understreket (eksplisitt ved ordene fakultetet selv/fakultetet eller implisitt ved for eksempel kan og ordinært ), mens våre forslag til beslutningsnivå er angitt med fet og understreket kursiv i parentes. I selve forskriftsteksten er det benyttet kursiv og fet kursiv en lang rekke steder, men denne er aldri understreket eller satt i parentes slik våre forslag er. -Regler for emner, emnegrupper og grader ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (vedlegg 3) -Regler for eksamener ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (vedlegg 4) I de to siste dokumenter er det foreslått at dekanen får fullmakt til å dispensere fra og å endre reglene. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret fastsetter beslutningsnivå slik det er foreslått i dokumentene Forskrift for studier og eksamener ved Universitetet i Oslo og i utfyllende regler til denne, og delegerer til dekanen å endre dette. Fakultetsstyret vedtar videre Regler for emner, emnegrupper og grader ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Regler for eksamener ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet slik de er fremlagt, og delegerer til dekanen å dispensere fra og å endre reglene. Vedlegg: 1: Forskrift for studier og eksamener ved Universitetet i Oslo 2: Utfyllende regler til 2.4, 2.5, 2.6, 5.1, 7.1.6, 7.2 og : Regler for emner, emnegrupper og grader ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 4: Regler for eksamener ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1

2 FORSKRIFT OM STUDIER OG EKSAMENER VED UNIVERSITETET I OSLO VEDLEGG 1 Fastsatt av Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo 20. desember 2005 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler (UH-loven av ) Deleted: XX. Forskriften gjelder ikke grader, studier og eksamener som opphører i samsvar med Forskrift om overgangsordninger, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. juli 2002 og Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler, fastsatt ved kongelig resolusjon 11. oktober For disse gjelder fortsatt Forskrift for studiene ved Universitetet i Oslo og Forskrift om avleggelse og gjennomføring av eksamener og prøver ved Universitetet i Oslo, fastsatt i VIRKEOMRÅDE Forskriften gjelder fra og med 1. januar 2006 for grader, studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, unntatt grader, studier og eksamener på doktorgradsnivå eller som spesialistutdanning. Om overgangsregler, se Forskriften gjelder studenter som har opptak til og er deltagere i flerårige, ettårige, mer kortvarige studier eller i enkeltemner, herunder i ulike typer videreutdanningstilbud og i studieopphold tilknyttet utvekslingsavtaler. Forskriften gjelder også personer som avlegger eksamen etter Lov 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler (UH-loven av ), 3-10, uten å være opptatt som student. 2.. GRADER Fastsatt med hjemmel i 3-2 i UH-loven av og Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler av 11. oktober Tildeling av grader Fakultetet selv (Dekan og fakultetsdirektør) tildeler gradene bachelor og master for de studieprogram som fakultetet administrerer. Om studieprogram, se 3.1. Det teologiske fakultet selv, Det juridiske fakultet selv, Det medisinske fakultet selv, Det humanistiske fakultet selv, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet selv (Dekan og fakultetsdirektør), Det samfunnsvitenskapelige fakultet selv og Det utdanningsvitenskapelige fakultet selv tildeler graden bachelor for fritt sammensatte grader med emnegruppe av minst 80 studiepoengs omfang innen fakultetets fagområder. Om emner og emnegrupper, se 3.1. Det juridiske fakultet selv tildeler gradene master i rettsvitenskap og Master of Laws (LL.M.). Det samfunnsvitenskapelige fakultet selv tildeler graden Master of Arts (M.A.). Det teologiske fakultet selv tildeler graden candidata/candidatus theologiae (cand. theol.). Det medisinske fakultet selv tildeler graden candidata/candidatus medicinae (cand. med.). Det samfunnsvitenskapelige fakultet selv tildeler graden candidata/candidatus psychologiae (cand. psychol.). 2

3 2.2 Tilleggsbetegnelser for graden bachelor med engelsk oversettelse Ved Universitetet i Oslo skal graden bachelor ha følgende tilleggsbetegnelser, norsk med engelsk oversettelse, i samsvar med studiets faglige tyngde: a) Bachelor i kultur- og samfunnsfag/bachelor of Arts for studier med faglig tyngde i kultur og samfunnsfag innen fagområder ved Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det medisinske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og/eller Det utdanningsvitenskapelige fakultet. b) Bachelor i realfag/bachelor of Science for studier med faglig tyngde i matematisknaturvitenskapelige fag innen fagområder ved Det medisinske fakultet og/eller Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. c) Bachelor i teologi/bachelor of Theology for studiet i teologi ved Det teologiske fakultet. d) Bachelor i tannpleie/bachelor of Dental Hygiene for tannpleiestudiet ved Det odontologiske fakultet. e) Bachelor i tegnspråk og tolking/bachelor of Sign Language and Interpreting for studiet i tegnspråk og tolking ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. 2.3 Tilleggsbetegnelser for graden master med engelsk oversettelse og engelsk oversettelse av graden master i rettsvitenskap Graden master Ved Universitetet i Oslo skal graden master ha følgende tilleggsbetegnelser, norsk med engelsk oversettelse, i samsvar med studiets faglige tyngde: a) Master i (programnavn)/master of Philosophy in (engelsk oversettelse av programnavn) på grunnlag av 2-årig studieprogram med faglig tyngde i kultur og samfunnsfag innen fagområder ved Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det medisinske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og/eller Det utdanningsvitenskapelige fakultet. b) Master i (programnavn)/master of Science in (engelsk oversettelse av programnavn) på grunnlag av 2-årig studieprogram med faglig tyngde i matematisk-naturvitenskapelige fag innen fagområder ved Det medisinske fakultet og/eller Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. c) Master i farmasi/master of Pharmacy på grunnlag av studieprogrammet i farmasi ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. d) Master i informatikk/master of Informatics på grunnlag av 5-årig studieprogram og Master i informatikk/master of Science in Informatics på grunnlag av 2-årig studieprogram i informatikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. e) Master i odontologi/master of Dentistry på grunnlag av studieprogrammet i odontologi ved Det odontologiske fakultet. 3

4 f) Master i samfunnsøkonomisk analyse/master of Economic Theory and Econometrics på grunnlag av 5-årig studieprogram og Master i samfunnsøkonomi/master of Philosophy in Economics på grunnlag av 2-årig studieprogram i samfunnsøkonomi ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. g) Master i kultur- og samfunnsfagutdanning/master of Philosophy and Education på grunnlag av 5-årig studieprogram for lektor- og adjunktutdanning, studieretning kultur, språk og samfunnsfag, eller eventuelt studieretning for fremmedspråk, studieretning for nordisk og studieretning for kultur og samfunnsfag. h) Master i realfagutdanning/master of Science and Education på grunnlag av 5-årig studieprogram for lektor- og adjunktutdanning, studieretning realfag. i) Master of Laws in (programnavn)/master of Laws in (programnavn) på grunnlag av fastsatte studieprogram av studiepoengs omfang ved Det juridiske fakultet. j) Master i (programnavn)/master of Arts in (engelsk oversettelse av programnavn) på grunnlag av 1½-årig studieprogram for erfaringsbasert mastergrad. k) Master of Arts in (programnavn)/master of Arts in (programnavn) på grunnlag av fastsatte studieprogram av studiepoengs omfang. I tilknytning til a) og b) ovenfor gjelder i tillegg følgende: Rektor kan i Utfyllende regler likevel fastsette at en mastergrad på grunnlag av 2-årig studieprogram med flere studieretninger kan benytte en studieretnings navn istedenfor studieprogrammets navn i tilleggsbetegnelsen der dette synes hensiktsmessig Graden master i rettsvitenskap Ved Universitetet i Oslo skal graden master i rettsvitenskap ha følgende engelske oversettelse: Master of Laws. 2.4 Krav til innhold og sammensetning av graden bachelor Innhold og sammensetning Ved Universitetet i Oslo kan graden bachelor oppnås på bakgrunn av følgende sammensetninger: a) Et 3-årig studieprogram, tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive: - examen philosophicum (10 studiepoeng) - examen facultatum (10 studiepoeng) - programdefinerte emner (minst 120 studiepoeng) - eventuelt emner (inntil 40 studiepoeng) som kan velges fritt når studieprogrammet har sin faglige tyngde innen fagområder ved følgende fakulteter: Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det medisinske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og/eller Det utdanningsvitenskapelige fakultet, eller: - examen philosophicum (10 studiepoeng) - programdefinerte emner (minst 120 studiepoeng) - eventuelt emner (inntil 50 studiepoeng) som kan velges fritt 4

5 når studieprogrammet har sin faglige tyngde innen fagområder ved følgende fakulteter: Det medisinske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og/eller Det odontologiske fakultet. b) Et 3-årig studieprogram tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive: - examen philosophicum (10 studiepoeng eller mer) - examen facultatum (10 studiepoeng eller mer) - en emnegruppe (minst 80 studiepoeng) - en emnegruppe (minst 40 studiepoeng) - øvrige emner (inntil 40 studiepoeng) som kan velges fritt når studieprogrammet har sin faglige tyngde innen fagområder ved følgende fakulteter: Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og/eller Det utdanningsvitenskapelige fakultet, eller - examen philosophicum (10 studiepoeng eller mer) - en emnegruppe (minst 80 studiepoeng) - en emnegruppe (minst 40 studiepoeng) - øvrige emner (inntil 50 studiepoeng) som kan velges fritt når studieprogrammet har sin faglige tyngde innen fagområder ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet. c) 3 års studier, tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive: - examen philosophicum (10 studiepoeng eller mer) - examen facultatum (10 studiepoeng eller mer) - en emnegruppe (minst 80 studiepoeng) - en emnegruppe (minst 40 studiepoeng) - øvrige emner (inntil 40 studiepoeng) som kan velges fritt når studiet har sin faglige tyngde innen fagområder ved følgende fakulteter: Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og/eller Det utdanningsvitenskapelige fakultet, eller - examen philosophicum (10 studiepoeng eller mer) - en emnegruppe (minst 80 studiepoeng) - en emnegruppe (minst 40 studiepoeng) - øvrige emner som kan velges fritt når studiet har sin faglige tyngde innen fagområder ved følgende fakulteter: Det medisinske fakultet og/eller Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Om krav til graden bachelor mht omfang av emner avlagt ved Universitetet i Oslo, se Examen philosophicum og examen facultatum Universitetsstyret kan fastsette at enkelte 3-årige studieprogram til graden bachelor kan ha egne studieenheter som innholdsmessig dekker examen philosophicum (10 studiepoeng) og/eller examen facultatum (10 studiepoeng). 5

6 Universitetsstyret fastsetter i Utfyllende regler hva som for øvrig kan inngå som examen philosophicum og/eller examen facultatum i graden bachelor ved Universitetet i Oslo. 2.5 Krav til innhold og sammensetning av graden master og graden master i rettsvitenskap Fastsatt med hjemmel i 3-2 i UH-loven av og i Forskrift om krav til mastergrad av 1. desember Mastergrad av 2 år/120 studiepoengs omfang Ved Universitetet i Oslo kan graden master av 2 år/120 studiepoengs omfang oppnås på grunnlag av de studieprogram som det enkelte fakultet tilbyr til denne mastergraden. Om krav til masteroppgave i mastergrad av 2 år/120 studiepoengs omfang, se Om krav til omfang av emner avlagt ved Universitetet i Oslo, se Mastergrad av 5 år/300 studiepoengs omfang a) Innhold og sammensetning Ved Universitetet i Oslo kan graden master av 5 år/300 studiepoengs omfang oppnås på grunnlag av de studieprogram som det enkelte fakultet tilbyr til denne mastergraden, dvs. på bakgrunn av studieprogrammene i farmasi, informatikk, odontologi, samfunnsøkonomi samt for lektor- og adjunktutdanningen. Om krav til masteroppgave i mastergrad av 5 år/300 studiepoengs omfang, se Om krav til omfang av emner eller studieenheter avlagt ved Universitetet i Oslo, se b) Examen philosophicum og examen facultatum Examen philosophicum skal inngå i grunnlaget for mastergrad av 5 år/300 studiepoengs omfang, unntatt for studieprogrammet i farmasi. Examen facultatum skal inngå i grunnlaget for mastergrad av 5 år/300 studiepoengs omfang når denne graden oppnås på grunnlag av studieprogrammet i samfunnsøkonomi. Fakultetet selv (Fakultetsadministrasjonen) kan likevel gjøre unntak fra kravet om examen philosophicum og/eller examen facultatum i grunnlaget for mastergrad av 5 år/300 studiepoengs omfang for bachelorgrad eller annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang fra norsk eller utenlandsk utdanningsinstitusjon, hvor det ikke er krav om examen philosophicum og/eller examen facultatum, når graden eller utdanningsløpet kan inngå i den 5-årige mastergraden. Universitetsstyret kan fastsette at enkelte studieprogram til mastergrad av 5 år/300 studiepoengs omfang kan ha egne studieenheter som innholdsmessig dekker examen philosophicum (10 studiepoeng) og/eller examen facultatum (10 studiepoeng). Universitetsstyret fastsetter i Utfyllende regler hva som for øvrig kan inngå som examen philosophicum og/eller examen facultatum i mastergrad av 5 år/300 studiepoengs omfang. 6

7 2.5.3 Erfaringsbasert mastergrad av 1 1/2 år/90 studiepoeng eller 2 år/120 studiepoengs omfang Ved Universitetet i Oslo kan graden master som erfaringsbasert mastergrad av 1 1/2 år/90 studiepoeng eller 2 år/120 studiepoengs omfang oppnås på grunnlag av de studieprogram som det enkelte fakultet tilbyr til denne mastergraden. Om krav til masteroppgave i erfaringsbasert mastergrad, se Om krav til omfang av emner avlagt ved Universitetet i Oslo, se Gradene Master of Laws og Master of Arts Ved Universitetet i Oslo kan graden Master of Laws oppnås på grunnlag av fastsatte studieprogram ved Det juridiske fakultet. Deleted: Ved Universitetet i Oslo kan graden Master of Arts oppnås på grunnlag av fastsatte studieprogram ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Om krav til masteroppgave i gradene Master of Laws og Master of Arts, se Om krav til omfang av emner avlagt ved Universitetet i Oslo, se Graden master i rettsvitenskap Ved Universitetet i Oslo kan graden master i rettsvitenskap av 5 år/300 studiepoengs omfang oppnås på grunnlag av studieprogrammet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet. Examen philosophicum og examen facultatum skal inngå i grunnlaget for denne graden. Universitetsstyret fastsetter i Utfyllende regler hva som kan inngå som examen philosophicum og/eller examen facultatum i graden master i rettsvitenskap. Om krav til masteroppgave i graden master i rettsvitenskap, se Om krav til omfang av emner eller studieenheter avlagt ved Universitetet i Oslo, se Masteroppgaven i graden master og graden master i rettsvitenskap Ved Universitetet i Oslo skal masteroppgaven utgjøre det selvstendige arbeidet som kreves for å oppnå graden master og graden master i rettsvitenskap. Det er obligatorisk med veiledning av masteroppgaven. Fakultetet (Programrådet) oppnevner eller godkjenner veilederen. Masteroppgaven må være levert ved Universitetet i Oslo. Fakultetet selv (Studiedekanen) kan likevel avgjøre at en masteroppgave kan leveres ved annen samarbeidende institusjon og studieenheten godkjennes av Universitetet i Oslo. Ved Universitetet i Oslo skal masteroppgaven ha følgende omfang i graden master og graden master i rettsvitenskap: a) Mastergrad av 2 år/120 studiepoengs omfang: - tilsvarende studiepoeng ved Det teologiske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det utdanningsvitenskapelige fakultet - tilsvarende 60 studiepoeng ved Det juridiske fakultet - tilsvarende 30 eller 60 studiepoeng ved Det medisinske fakultet og Det matematisknaturvitenskapelige fakultet 7

8 b) Mastergrad av 5 år/300 studiepoengs omfang: - tilsvarende studiepoeng c) Erfaringsbasert mastergrad av 1 1/2 år/90 studiepoeng eller 2 år/120 studiepoengs omfang: - tilsvarende studiepoeng d) Gradene Master of Laws og Master of Arts: - tilsvarende 30 studiepoeng e) Graden master i rettsvitenskap: - tilsvarende studiepoeng 2.6 Krav til innhold og sammensetning av gradene cand. theol., cand. med. og cand. psychol Graden cand. theol. Ved Universitetet i Oslo kan graden candidata/candidatus theologiae (cand. theol.) oppnås på grunnlag av fastsatt studieprogram ved Det teologiske fakultet. Examen philosophicum og examen facultatum skal inngå i grunnlaget for graden cand. theol. Fakultetet selv kan likevel gjøre unntak fra kravet om examen philosophicum og/eller examen facultatum i grunnlaget for graden cand. theol. for bachelorgrad eller annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang fra norsk eller utenlandsk utdanningsinstitusjon, hvor det ikke er krav om examen philosophicum og/eller examen facultatum, når graden eller utdanningsløpet kan inngå i graden cand. theol. Universitetsstyret fastsetter i Utfyllende regler hva som for øvrig kan inngå som examen philosophicum og/eller examen facultatum i graden cand. theol. Om krav til omfang av emner eller studieenheter avlagt ved Universitetet i Oslo, se Graden cand. med. Ved Universitetet i Oslo kan graden candidata/candidatus medicinae (cand. med.) oppnås på grunnlag av fastsatt studieprogram ved Det medisinske fakultet. Examen philosophicum skal inngå i grunnlaget for graden cand. med. Universitetsstyret fastsetter i Utfyllende regler hva som kan inngå som examen philosophicum i graden cand. med. Om krav til omfang av emner eller studieenheter avlagt ved Universitetet i Oslo, se Graden cand. psychol. Ved Universitetet i Oslo kan graden candidata/candidatus psychologiae (cand. psychol.). oppnås på grunnlag av fastsatt studieprogram ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Examen philosophicum og examen facultatum skal inngå i grunnlaget for graden cand. psychol. Universitetsstyret fastsetter i Utfyllende regler hva som kan inngå som examen philosophicum og/eller examen facultatum i graden cand. psychol. 8

9 Om krav til omfang av emner eller studieenheter avlagt ved Universitetet i Oslo, se Krav til grad mht omfang avlagt ved Universitetet i Oslo Graden bachelor a) Ved Universitetet i Oslo må emner av til sammen minst 90 studiepoengs omfang eller emnegruppe av 80 studiepoengs omfang til graden bachelor være avlagt ved Universitetet i Oslo når studiet har sin faglige tyngde innen fagområder ved Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det humanistiske fakultet og/eller Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Det enkelte fakultet selv kan likevel godkjenne at emner av bare til sammen minst 60 studiepoengs omfang til graden bachelor er avlagt ved Universitetet i Oslo dersom graden har sin faglige tyngde fra Universitetet i Oslo. b) Ved Universitetet i Oslo må emner av til sammen minst 60 studiepoengs omfang til graden bachelor være avlagt ved Universitetet i Oslo når studiet har sin faglige tyngde innen fagområder ved Det medisinske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og/eller Det utdanningsvitenskapelige fakultet. I tilknytning til a) og b) ovenfor gjelder i tillegg følgende: Det enkelte fakultet selv (Fakultetsadministrasjonen) kan etter nærmere vurdering godkjenne at av emnene av 90/80/60 studiepoengs omfang kan emner av inntil 30 studiepoengs omfang være avlagt ved utenlandsk universitet eller høyskole som del av utvekslingsavtale med Universitetet i Oslo Graden master av 1-2 års omfang Ved godskrivning eller godkjenning ved Universitetet i Oslo av emner fra annet universitet eller fra høgskole i graden master av 1 år/60 studiepoeng, 1 1/2 år/90 studiepoeng eller 2 år/120 studiepoengs omfang må ordinært emner eller studieenheter, inkludert masteroppgave, tilsvarende minst 60 studiepoengs omfang være avlagt ved Universitetet i Oslo. (Studiedekanen fatter vedtak i unntakssaker.) Gradene av 5-6 års omfang For Lektor- og adjunktprogrammet må ordinært emner eller studieenheter, inkludert masteroppgaven, tilsvarende 60 studiepoengs omfang være avlagt ved Universitetet i Oslo. Det enkelte fakultet selv (Studiedekanen) kan for øvrige studieprogram til graden master av 5 år/300 studiepoengs omfang, til graden master i rettsvitenskap og til gradene cand. theol., cand med. og cand. psychol. fastsette at emner eller studieenheter av mindre eller større omfang enn 60 studiepoeng må være avlagt ved Universitetet i Oslo. 2.8 Krav til innhold og sammensetning av grad ved tildeling av samme grad på ny eller av flere grader på helt eller delvis samme grunnlag Rektor kan i Utfyllende regler og i samsvar med eventuelle nasjonale bestemmelser fastsette hvilke krav som skal gjelde ved mulig behov for å tildele samme grad på ny eller annen grad på et grunnlag som helt eller delvis inkluderer en tidligere tildelt grad. 2.9 Krav til innhold og sammensetning av grad i samarbeid med andre institusjoner Grad i samarbeid med utenlandske institusjoner 9

10 Rektor kan i Utfyllende regler fastsette krav til innhold og sammensetning av graden master som fellesgrad (Joint Degree) ut fra inngått samarbeidsavtale med utenlandske institusjoner og fastsette tilleggsbetegnelse med engelsk oversettelse for den enkelte grad Grad i samarbeid med andre norske institusjoner Rektor kan i Utfyllende regler fastsette krav til innhold og sammensetning av graden bachelor og graden master som grad i tilknytning til samarbeidsavtale med andre norske institusjoner. 3. STUDIER OG STUDIEENHETER Fastsatt med hjemmel i 3-3 i UH-loven av Begreper i tilknytning til studier og studieenheter Studieprogram Ved Universitetet i Oslo skal studiene organiseres i studieprogram. Et studieprogram kan organiseres i studieretninger, avdelinger, semesterenheter, emnegrupper, emner og/eller andre studieenheter. Et studieprogram skal ordinært omfatte studier med fra 1 til 6 års omfang. Ethvert studium som skal utgjøre et søknadsalternativ i den nasjonale samordningen av opptak, må organiseres som et studieprogram eller en studieretning i et studieprogram. Et studieprogram kan ha et mindre omfang enn 1 år som videreutdanning og/eller som desentralisert undervisning og/eller med helt eller delvis ekstern finansiering eller egenbetaling fra studenter, jf 3.2.1, eller som del av utvekslingsavtale med utenlandsk institusjon Emne og annen studieenhet Ved Universitetet i Oslo skal et emne være den ordinære studieenheten. Antallet studiepoeng for et emne må ordinært være delelig med 5. Minste emnestørrelse skal ordinært tilsvare 5 studiepoeng. (Fakultetsadministrasjonen fatter vedtak i unntakssaker.) Ved Universitetet i Oslo kan likevel en annen studieenhet enn emne være den ordinære studieenheten og med annen minste enhetsstørrelse i et studieprogram til en av følgende grader: - graden master av 5 år/300 studiepoengs omfang - graden master i rettsvitenskap - gradene cand. theol., cand. med. og cand. psychol Emnegruppe Ved Universitetet i Oslo skal en emnegruppe være en kombinasjon av emner fra ett eller fra flere fagområder hvor emnene er definert til å utgjøre en samlet enhet. Samme emne kan inngå i flere emnegrupper Programplan, emne- og annen studieenhetsbeskrivelse Ved Universitetet i Oslo skal studieplanen for studiene fremgå av: - en programplan for studieprogrammet, eventuelt en studieretningsplan for studieretningen innenfor studieprogrammet - en emnebeskrivelse for emnet og en studieenhetsbeskrivelse for annen studieenhet Om krav til en programplan, eventuelt en studieretningsplan, se

11 Om krav til en emnebeskrivelse og til en annen studieenhetsbeskrivelse, se Etablering, endring og nedlegging av studieprogram og studieenheter Etablering, endring og nedlegging av et studieprogram a) Etablering Universitetsstyret oppretter et studieprogram, herunder eventuelle studieretninger som alene kan gi en grad. Fakultetet selv (Studiedekanen) kan likevel opprette et studieprogram av mindre omfang enn 1 år som videreutdanning eller som del av utvekslingsavtale med utenlandsk institusjon. Universitetsstyret fastsetter om et studieprogram som Universitetsstyret oppretter, skal være helt/delvis finansiert gjennom ordinært budsjett, gjennom ekstern finansiering eller gjennom egenbetaling fra studenter. Fakultetet selv (Studiedekanen) skal fastsette om et studieprogram som fakultetet selv oppretter, skal være helt/delvis finansiert gjennom ordinært budsjett eller gjennom ekstern finansiering, men kan ikke fastsette finansiering gjennom egenbetaling fra studenter. b) Endring Fakultetet selv (Studiedekanen) kan fastsette endringer i et studieprogram eller en studieretning. For Lektor- og adjunktprogrammet skal likevel Rektor fastsette endringer. Fastsettelsen av en endring i et studieprogram eller en studieretning skal fremgå under særskilte forhold i studieprogrammets programplan. Om programplan, se 3.3. Fakultetet selv (Studiedekanen) skal årlig orientere Universitetsstyret om vesentlige endringer som fakultetet har fastsatt det siste året i et studieprogram eller en studieretning. Universitetsstyret fastsetter endringer i et studieprograms finansieringen når Universitetsstyret har opprettet studieprogrammet eller fastsatt finansieringen ved opprettelsen. Fakultetet selv (Studiedekanen) kan fastsette endringer i et studieprograms finansiering når fakultetet selv har fastsatt finansieringen av studieprogrammet ved opprettelsen, men kan ikke fastsette finansiering gjennom egenbetaling fra studenter. c) Nedlegging Universitetsstyret nedlegger et studieprogram når studieprogrammet er opprettet av Universitetsstyret og fastsetter omfang og ordning for overgangstid. Fakultetet (Studiedekanen) kan nedlegge et studieprogram når studieprogrammet er opprettet av fakultetet, og skal da fastsette overgangstid for undervisning og eksamen Etablering, endring og nedlegging av en emnegruppe a) Etablering Universitetsstyret oppretter en emnegruppe av 80 studiepoengs omfang eller mer innenfor et nytt fagområde og en emnegruppe av studiepoengs omfang når den skal utgjøre eller inngå i et 1-årig studieprogram som søknadsalternativ i den nasjonale samordningen av opptak. Universitetsstyret fastsetter form for finansiering av utvikling og drift av emnegruppens emner. 11

12 Fakultetet (Studiedekanen) kan opprette en emnegruppe av til sammen mindre enn 80 studiepoengs omfang innenfor et nytt fagområde ved fakultetet, men bare en emnegruppe av mindre enn 40 studiepoengs omfang hvis den skal inngå i et 1-årig studieprogram som søknadsalternativ i den nasjonale samordningen av opptak. Fakultetet skal fastsette form for finansiering av utvikling og drift av emnene i emnegruppen som fakultetet oppretter. Fakultetet (Studiedekanen) kan opprette en emnegruppe av til sammen 80 studiepoengs omfang eller mer innenfor et eksisterende fagområde ved fakultetet når det allerede finnes minst én 2-årig mastergrad ved fakultetet hvor en bachelorgrad med denne emnegruppen kan være opptaksgrunnlaget. Fakultetet skal da fastsette form for finansiering av utvikling og drift av emnegruppens emner. b) Endring Fakultetet selv (Fakultetsadministrasjonen) kan fastsette endringer i en emnegruppe av 80 studiepoengs omfang eller mer. For Lektor- og adjunktprogrammet skal likevel Rektor fastsette endringer. Fakultetet selv (Studiedekanen) skal årlig orientere Universitetsstyret om vesentlige endringer i en emnegruppe av 80 studiepoengs omfang eller mer. Fakultetet (Fakultetsadministrasjonen) kan fastsette endringer for øvrige emnegrupper innen fakultetets fagområde. Fastsettelsen av en endring i en emnegruppe skal fremgå under særskilte forhold i emnebeskrivelsen for tilhørende emner. Om emnebeskrivelse, se 3.4. c) Nedlegging Universitetsstyret nedlegger en emnegruppe når emnegruppen er opprettet av Universitetsstyret og fastsetter overgangstid for undervisning og eksamen. Fakultetet (Studiedekanen) kan nedlegge en emnegruppe når emnegruppen er opprettet av fakultetet og skal da fastsette overgangstid for undervisning og eksamen Etablering, endring og nedlegging av et emne a) Etablering Universitetsstyret oppretter emner av til sammen 80 studiepoengs omfang eller mer innenfor et nytt fagområde og emner av til sammen studiepoengs omfang når disse skal utgjøre eller inngå i et 1-årig studieprogram som søknadsalternativ i den nasjonale samordningen av opptak. Universitetsstyret fastsetter form for finansiering av utvikling og drift av emnene. Fakultetet (Studiedekanen) kan opprette emner av til sammen mindre enn 80 studiepoengs omfang innenfor det enkelte fagområde ved fakultetet, men bare emner av til sammen mindre enn 40 studiepoengs omfang når disse skal inngå i et 1-årig studieprogram som søknadsalternativ i den nasjonale samordningen av opptak. Fakultetet (Studiedekanen) skal fastsette form for finansiering av utvikling og drift av emnene som fakultetet oppretter. Fakultetet (Studiedekanen) kan opprette emner av til sammen 80 studiepoengs omfang eller mer innenfor et eksisterende fagområde ved fakultetet når disse ikke skal utgjøre en emnegruppe av minst 40 studiepoengs omfang eller mer. Fakultetet (Studiedekanen) skal da fastsette form for finansiering av utvikling og drift av emnene. b) Endring 12

13 Fakultetet (Fakultetsadministrasjonen) kan endre emner innenfor fakultetets fagområde. Fakultetet (Fakultetsadministrasjonen) må da vurdere om endringen er så vesentlig at den innebærer nedlegging av emnet og oppretting av nytt emne, jf a) Etablering og c) Nedlegging. Fastsettelsen av en endring av et emne skal fremgå under særskilte forhold i emnebeskrivelsen for emnet. Om emnebeskrivelse, se 3.4. c) Nedlegging Universitetsstyret nedlegger emner av til sammen 40 studiepoengs omfang eller mer innenfor et fagområde når emnene er opprettet av Universitetsstyret, og fastsetter overgangstid for undervisning og eksamen. Fakultetet (Studiedekanen) kan nedlegge øvrige emner innenfor et fagområde ved fakultetet når emnet/emnene er opprettet av fakultetet, og skal da fastsette overgangstid for undervisning og eksamen Etablering, endring og nedlegging av en annen studieenhet enn emne Fakultetet selv (Studiedekanen) kan opprette, endre og nedlegge en studieenhet i et studieprogram til en av følgende grader, jf også 3.1.2: - graden master av 5 år/300 studiepoengs omfang - graden master i rettsvitenskap - gradene cand. theol., cand. med. og cand. psychol. Fastsettelsen av en endring av en studieenhet skal fremgå under særskilte forhold i studieenhetsbeskrivelsen for studieenheten. Om studieenhetsbeskrivelse, se Programplan En programplan skal omfatte faglige krav, struktur og innhold, undervisning, eksamen og særskilte forhold tilknyttet studieprogrammet. Om visse krav til hva som må fremgå av eller fastsettes i en programplan, se 3.2.1, 4.4, og Rektor fastsetter øvrige krav til en programplan. Fakultetet selv (Studiedekanen) skal fastsette programplanen og/eller studieretningsplanen for det enkelte studieprogram som administreres av fakultetet. Andre deltagende fakulteter må godkjenne sin del av programplanen. For Lektor- og adjunktprogrammet skal likevel Rektor fastsette programplanen. Om studieprogresjon og tap av studierett for et studieprogram, se og 7.2.1/7.2.2 med Utfyllende regler. 3.4 Emne- og annen studieenhetsbeskrivelse Krav til en emne- eller annen studieenhetsbeskrivelse En emnebeskrivelse for et emne og en studieenhetsbeskrivelse for en annen studieenhet enn emne skal omfatte faglige krav, omfang og innhold, undervisning, eksamen og særskilte forhold tilknyttet emnet eller studieenheten. For et emne må det fremgå hvilke emnegrupper det kan inngå eller inngår i. Dersom emnet inngår i en tverrfaglig emnegruppe, må andre deltagende fakulteter godkjenne omtalen av emnegruppen. Om emnegrupper, se

14 Om visse krav til hva som må fremgå av eller fastsettes i en emnebeskrivelse eller i en studieenhetsbeskrivelse for annen studieenhet enn emne, se 3.2.2, 3.2.3, 4.2, 4.4, 5.3, 5.4, 5.6.2, 6.2.1, og 6.3. Rektor fastsetter øvrige krav til en emnebeskrivelse. Fakultetet selv (Studiedekanen) skal fastsette kravene til en studieenhetsbeskrivelse for en studieenhet innenfor en av de 5-6-årige gradene, jf 3.2.4, så langt det er mulig i samsvar med de krav som fastsettes til en emnebeskrivelse Fastsettelse av emne- eller annen studieenhetsbeskrivelse Fakultetet (Fakultetsadministrasjonen) skal fastsette emnebeskrivelsen for det enkelte emne innen fakultetets fagområde. For examen philosophicum skal likevel Rektor fastsette emnebeskrivelsen. Fakultetet (Fakultetsadministrasjonen) skal fastsette studieenhetsbeskrivelsen for den enkelte studieenhet innen fakultetets studieprogram til en av de 5-6-årige gradene, jf Godskrivning og godkjenning av annen utdanning Godskrivning av grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra institusjon som går inn under UH- loven av Fastsatt med hjemmel i 3-4 i UH-loven av Rektor kan i Utfyllende regler og i samsvar med eventuelle nasjonale bestemmelser fastsette hvordan grad, yrkesutdanning, emnegruppe, emne og/eller annen studieenhet fra en institusjon som går inn under UH-loven av , kan inngå som del av grad eller studium som gis ved Universitetet i Oslo. Fakultetet (Fakultetsadministrasjonen) avgjør søknad om godskriving av grad, yrkesutdanning, emnegruppe, emne og/eller annen studieenhet fra en institusjon som går inn under UH-loven av , som del av grad eller studium som gis ved fakultetet Godkjenning av grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk institusjon som ikke går inn under UH-loven av Fastsatt med hjemmel i 3-4 i UH-loven av Fakultetet selv avgjør søknad om å få godkjent grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk institusjon som ikke går inn under UH-loven av , som: a) jevngod med grad som gis ved fakultetet (Studiedekanen fatter vedtak i slike saker.) b) del av grad eller studium som gis ved fakultetet (Fakultetsadministrasjonen fatter vedtak i slike saker.) 3.6 Fritak for eksamen eller prøve Fastsatt med hjemmel i 3-5 i UH-loven av Rektor kan i Utfyllende regler fastsette bestemmelser om fritak for eksamener eller prøver på bakgrunn av avlagt tilsvarende eller annen velegnet eksamen eller prøve ved Universitetet i Oslo eller ved annen institusjon, eller på bakgrunn av dokumentert realkompetanse. Fakultetet (Studiedekanen) avgjør søknad om fritak for eksamen eller prøve innen fakultetets fagområde. 14

15 4. UNDERVISNING Fastsatt med hjemmel i 3-7 og 3-8 i UH-loven av Semestrenes varighet Høst- og vårsemesteret Ved Universitetet i Oslo har semestrene følgende varighet: - Høstsemesteret, 19 uker: ca 13. august - ca 21. desember - Vårsemesteret, 21 uker: ca 7. januar - ca 15. juni Innen disse tidsrom skal undervisning og ordinær eksamen avholdes. Medisin-, Odontologiog Ernæringsstudiet kan imidlertid ha annen semesterinndeling. Denne må kunngjøres før studie- og/eller semesterstart for de aktuelle studentene. I vårsemesteret skal det ikke være undervisning mandag, tirsdag og onsdag før skjærtorsdag. Helligdager som kan falle i månedene mars, april, mai og juni samt 1. og 17. mai, innebærer årlige tilpasninger av undervisningsopplegget. Etter slutten av høst- og vårsemesteret kan likevel utsatt eksamen, ny eksamen og ekstraordinær eksamen, jf 5.5, tilhørende avsluttet semester avholdes. Om årlig fastsettelse av nøyaktig dato for start og avslutning av kommende studieårs høst- og vårsemester, se Andre semester Før starten av høst- og vårsemesteret kan ulike typer kurs og prøver som er nødvendige for å begynne på undervisningen, avholdes. (Studiedekanen fatter vedtak i slike saker.) For tidsrommet mellom vårsemesteret og høstsemesteret gjelder følgende: a) Ulike typer feltkurs som inngår i studieprogram, emne eller studieenhet, kan av faglige årsaker avholdes om sommeren. (Studiedekanen fatter vedtak i slike saker) b) Praksisopphold kan avvikles om sommeren. (Studiedekanen fatter vedtak i slike saker.) c) Den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo har studietilbud som i hovedsak gis om sommeren. d) Ulike studietilbud kan gis som videreutdanning om sommeren eller i deler av denne. (Studiedekanen fatter vedtak i slike saker.) Tidsrommet mellom høst- og vårsemesteret kan ved behov i vitnemål eller på karakterutskrift, jf 8.1 og 8.2, angis som henholdsvis vintertermin og sommertermin. (Studiedekanen fatter vedtak i slike saker.) 4.2 Undervisningssted Undervisningsstedet er Universitetet i Oslo, herunder Universitetet i Oslos datanettverk og sykehusene med universitetsundervisning. 15

16 Det enkelte fakultet (Instituttet) kan likevel for enkelte emner eller studieenheter fastsette annet undervisningssted i emne- eller annen studieenhetsbeskrivelse. Om emne- og annen studieenhetsbeskrivelse, se Undervisningstilbud Fakultetet (Studiedekanen) fastsetter undervisningstilbudets omfang for emner og studieenheter ut fra Universitetsstyrets fastsettelse av opptaksrammer for det enkelte studieprogram. Fastsettelsen av undervisningstilbudets omfang kan innebære begrenset kapasitet mht adgangen til: - ikke-obligatoriske emner eller studieenheter i et semester - obligatoriske emner eller studieenheter i et semester ved forsinkelse i studieprogrammet Rektor kan i Utfyllende regler fastsette nærmere bestemmelser om undervisningstilbudets omfang. Om krav til søknad om undervisningsopptak, melding til undervisningsaktiviteter eller fremmøte til undervisningen ved semesterstart, se Obligatorisk undervisningsaktivitet Ved Universitetet i Oslo kan det enkelte fakultet (Fakultetsadministrasjonen) fastsette krav for det enkelte studieprogram i programplanen, og for emner eller studieenheter i emne- eller studieenhetsbeskrivelsen, om obligatorisk deltagelse i undervisningen og/eller obligatorisk undervisningsaktivitet som del av studiegjennomføringen. Om programplan og emne- /studieenhetsbeskrivelse, se 3.3 og 3.4. Uundervisningsaktivitet som er blitt godkjent, kan ordinært ikke gjentas når den ikke teller i sluttresultatet. Det enkelte fakultet (Institutt) kan dispensere etter nærmere vurdering. Ikke-godkjent undervisningsaktivitet uten gyldig fravær gir rett til ny undervisningsaktivitet, men først når kapasitetshensyn muliggjør det. Ikke-godkjent undervisningsaktivitet med gyldig fravær gir rett til ny undervisningsaktivitet så snart det er praktisk mulig og særlige regler i Utfyllende regler til og/eller til ikke er til hinder for dette. Det skal stilles de samme krav til dokumentasjon av gyldig fravær fra obligatorisk undervisningsaktivitet som til dokumentasjon av gyldig forfall til eksamen. Det enkelte fakultet (Institutt) kan imidlertid etter nærmere vurdering godta egenmelding ved fravær fra obligatorisk aktivitet. Om gyldig forfall til eksamen, se Ved bruk av obligatorisk aktivitet som krav for å kunne avlegge eksamen må oppfølgingen av manglende godkjenning og/eller nødvendig klageprosedyre så vidt mulig gjennomføres på en måte som innebærer at eksamen kan avlegges i tilknytning til semesteret. 5. EKSAMEN Fastsatt med hjemmel i 3-9 i UH-loven av Eksamensformer 16

17 Universitetsstyret fastsetter i Utfyllende regler hvilke eksamensformer, herunder former for løpende vurdering i studiet som del av en eksamen, Universitetet i Oslo kan benytte hver for seg eller sammen for et emne eller en studieenhet. Rektor kan i Utfyllende regler fastsette også annen eksamensform ved behov. 5.2 Tidsrom av semester for eksamen for examen philosophicum Eksamen for examen philosophicum skal ordinært ha fast ukedag og tilnærmet en fast uke i semesteret. Andre eksamener kan ordinært ikke legges til dette tidspunkt. Om årlig fastsettelse av eksamensdato for examen philosophicum for kommende studieårs høst- og vårsemester, se Eksamenssted Eksamensstedet er ordinært Universitetet i Oslo, herunder Universitetet i Oslos datanettverk og sykehusene med universitetsundervisning. Fakultetet ( Fakultetet eller instituttet (den som arrangerer eksamen)) kan fastsette annet eksamenssted i emne- eller annen studieenhetsbeskrivelse. Om emne- og annen studieenhetsbeskrivelse, se 3.4. Fakultetet ( Fakultetet eller instituttet (den som arrangerer eksamen)) kan i særlige tilfeller gi dispensasjon mht fastsatt eksamenssted. 5.4 Eksamensoppgavers målform og eksamensbesvarelsers språk Eksamensoppgavers målform Skriftlig, norsk eksamensoppgave skal foreligge på bokmål og/eller nynorsk i samsvar med den målform eksamenskandidatene har valgt for eksamensoppgaven i det enkelte eksamensemne ved sin bekreftelse av utdanningsplanen eller semesterregistrering med melding til eksamen for semesteret. Unntak kan imidlertid forekomme i overensstemmelse med Kultur- og kirkedepartementets forskrift "Forskrift om målform i eksamensoppgåver" Eksamensbesvarelsers språk Ved Universitetet i Oslo skal eksamensbesvarelser kunne foreligge på svensk eller dansk som alternativ til norsk. Fakultetet (Studiedekanen) kan i emne- eller annen studieenhetsbeskrivelse fastsette bruk av engelsk i eksamensbesvarelser som alternativ til norsk. Fakultetet (Studiedekanen) skal i emne- eller annen studieenhetsbeskrivelse fastsette regler om bruk av annet språk i tilknytning til det enkelte studieprogram i språk. Om emne- og annen studieenhetsbeskrivelse, se Utsatt eksamen, ny eksamen, ny praksisperiode og eventuell ekstraordinær eksamen Utsatt eksamen 17

18 Ved Universitetet i Oslo avholder det enkelte fakultet utsatt eksamen for studenter med gyldig forfall til ordinær eksamen dersom det ikke avholdes ordinær eksamen i det påfølgende semester. Om gyldig forfall til eksamen, se Det medisinske og Det odontologiske fakultet avholder imidlertid for medisinstudiet og odontologistudiet utsatt eksamen hvert semester for studenter med gyldig forfall til ordinær eksamen. Dette gjelder også for ernæringsstudiet i semestrene som er felles for de tre studiene. Utsatt eksamen avholdes snarest mulig etter ordinær eksamen. Det avholdes ordinært ikke ny utsatt eksamen ved gyldig forfall til utsatt eksamen. Det enkelte fakultet (Studiedekanen) kan for øvrig avholde utsatt eksamen for ulike studentgrupper etter behov. Det enkelte fakultet (Studiedekanen) avgjør søknad om adgang til utsatt eksamen Ny eksamen, ny praksisperiode og eventuell ekstraordinær eksamen Det medisinske og Det odontologiske fakultet avholder for medisinstudiet og odontologistudiet ny eksamen for studenter som har fått "ikke bestått" til ordinær eksamen. Dette gjelder også for ernæringsstudiet i semestrene som er felles for de tre studiene. Det enkelte fakultet (Studiedekanen) kan for øvrig avholde ny eksamen, ny praksisperiode og ekstraordinær eksamen for ulike studentgrupper etter behov. Det enkelte fakultet (Fakultetsadministrasjonen) avgjør søknad om adgang til ny eksamen, ny praksisperiode og eventuell ekstraordinær eksamen ved stryk eller ikke gyldig forfall til ordinær eksamen. Om gyldig forfall til eksamen, se Antall forsøk til eksamen Eksamen er ikke tidligere bestått Ved Universitetet i Oslo kan det ordinært ikke gis adgang til mer enn totalt tre eksamensforsøk for den enkelte eksamen når eksamen tidligere har oppnådd et ikke-bestått resultat. Om hva som regnes som tellende eksamensforsøk, se 7.6.1, 7.6.3, og En masteroppgave som har fått et ikke-bestått eksamensresultat, kan likevel bare én gang leveres på ny som et nytt eksamensforsøk, og da innen avtalt tidspunkt og i bearbeidet form. I bestemmelser om studiegjennomføringen for 5- og 6-årige grader og for øvrige eksamener og grader, jf med Utfyllende regler, kan det også fastsettes færre antall eksamensforsøk eller praksisforsøk enn tre for den enkelte eksamen eller praksis. Om hva som regnes som 5- og 6-årige grader, se Begrensningen i antallet eksamensforsøk gjelder totalt for emnet, også om emnet av ulike grunner ikke har samme emnekode i de forskjellige studieprogrammene, men inngår i flere studieprogram, eller inngår i ny form i et studium eller et studieprogram i tilknytning til en overgangsordning. Begrensningen i antallet eksamensforsøk gjelder også for examen philosophicum, likevel slik at det i en overgangstid frem til og med våren 2007 kan gis adgang til å avlegge denne eksamen mer enn tre ganger. 18

19 Fakultetet (Studiedekanen) avgjør søknad om dispensasjon mht antallet eksamensforsøk ved ikke-bestått eksamen Eksamen er tidligere bestått En masteroppgave som har fått et bestått resultat til eksamen, kan ikke leveres på ny i bearbeidet form. Fakultetet (Studiedekanen) kan for øvrig i programplan eller emne-/studieenhetsbeskrivelse fastsette: a) om det ordinært skal være totalt to eller tre eksamensforsøk for et emne eller en studieenhet når eksamen i emnet eller studieenheten tidligere er bestått, men med de samme begrensninger mht antallet eksamensforsøk som for ikke-bestått eksamen, se 5.6.1, 4., 5. og 6. avsnitt b) at flere eksamener må avlegges på ny når eksamen som tidligere er bestått, ønskes gjentatt, og det finnes senere eksamen(er) som bygger på denne Om programplan og emne-/studieenhetsbeskrivelse, se 3.3 og 3.4. Fakultetet (Studiedekanen) avgjør søknad om dispensasjon mht antallet eksamensforsøk ved bestått eksamen, mht hva som må avlegges på ny når eksamen tidligere er bestått og mht gjentak av masteroppgaven. 6. KARAKTERSYSTEM OG SENSUR Fastsatt med hjemmel i 3-9 i UH-loven. 6.1 Karaktersystem Gradert karakterskala Ved Universitetet i Oslo er det for UH-lovens graderte karakterskala fastsatt følgende generelle, kvalitative beskrivelser: Bokmål: Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Brukbar En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Nynorsk: Symbol Nemning Generell, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium A Framifrå Framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende. 19

20 B C D E F Mykje god God Nokså god Tilstrekkeleg Ikkje greidd Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende. Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda. Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende. Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende. Engelsk: Symbol Description General, qualitative description of valuation criteria A Excellent An excellent performance, clearly outstanding. The candidate demonstrates excellent judgement and a high degree of independent thinking. B Very good A very good performance. The candidate demonstrates sound judgement and a very good degree of independent thinking. C Good A good performance in most areas. The candidate demonstrates a reasonable degree of judgement and independent thinking in the most important areas. D Satisfactory A satisfactory performance, but with significant shortcomings. The candidate demonstrates a limited degree of judgement and independent thinking. E Sufficient A performance that meets the minimum criteria, but no more. The candidate demonstrates a very limited degree of judgement and independent thinking. F Fail A performance that does not meet the minimum academic criteria. The candidate demonstrates an absence of both judgement and independent thinking. Ved behov for beregning av gjennomsnittet av bokstavkarakterene for de ulike emnene i en emnegruppe må karakteren fra de enkelte emnene inngå i forhold til det antall studiepoeng det enkelte emnet tilsvarer. Et eventuelt tidligere beregnet gjennomsnitt for emner i en mindre emnegruppe kan dermed ikke benyttes ved beregningen av gjennomsnittskarakteren for en større emnegruppe. Avrunding skal skje kun én gang. For slik beregning fastsettes følgende tallverdier for bokstavkarakterene: Symbol Tallverdi A 65 20

21 B 64 C 63 D 62 E 61 F 60 Gjennomsnittet beregnes med én desimal. Etter ordinære avrundingsregler foretas det så avrunding til helt tall, som gir bokstavkarakter i samsvar med ovenstående tallverdi. Det skal med grunnlag i foreliggende forskrift ikke foretas omregning mellom tidligere graderte karaktersystemer med tallkarakterer og gjeldende graderte karaktersystem med bokstavkarakterer Karakterskalaen Bestått/Ikke bestått Når UH-lovens karakterskala Bestått/Ikke bestått benyttes ved Universitetet i Oslo, skal dette være et selvstendig vurderingsuttrykk uten sammenheng med den graderte karakterskalaen. Om gradert karakterskala, se Sensur Sensorer Ved bedømmelsen av masteroppgaven, jf 2.5.6, og ved ny sensurering etter klage på karakterfastsettingen, hvor det etter UH-loven er krav om minst to sensorer, benevnt bedømmersensorer ved Universitetet i Oslo, må den eksterne bedømmersensoren hentes utenfor institusjonen. Ved Universitetet i Oslo skal det ordinært ved muntlig eksamen være minst to bedømmersensorer. Fakultetet (Instituttet) kan gjøre unntak for visse typer løpende vurderinger/eksamener hvor dette kan være vanskelig å praktisere. Fakultetet selv (Studiedekanen) kan for øvrig i emne- eller annen studieenhetsbeskrivelse fastsette antallet sensorer og bruk av ekstern bedømmersensor ved den enkelte eksamen i emnet/studieenheten. Fakultetet oppnevner sensorer. (Fakultetsadministrasjonen oppnevner tilsynssensorer. Instituttene oppnevner bedømmersensorer med unntak for masteroppgaven hvor programrådet oppnevner.) Tidspunkt for sensur for større skriftlige arbeider På bakgrunn av behovet for lengre sensurfrist enn 3 uker for større skriftlige arbeider fastsetter Universitetet i Oslo at sensuren for masteroppgaven, jf 2.5.6, og tilsvarende skriftlige arbeider skal foreligge senest 8 uker etter fristen for innleveringen av slike arbeider Seneste tidspunkt for sensur Sensur skal foreligge senest 31. august for vårsemesteret og 31. januar for høstsemesteret. Sensur for utsatt eller ny eksamen kan likevel foreligge senere. For studier med annen semesterinndeling kan fakultetet selv (Studiedekanen) i programplan eller emne- /studieenhetsbeskrivelse fastsette annet tidspunkt. Om programplan og emne- /studieenhetsbeskrivelse, se 3.3 og Sensur ved gjentak av eksamen Dersom samme eksamen avlegges flere ganger, vil den beste karakteren gjelde som endelig karakter. Om antallet forsøk ved tidligere bestått eksamen, se

22 6.3 Anonymitet ved sensur og ved klage over karakterfastsettingen Eksamenskandidatens anonymitet skal sikres ved skriftlig eksamen med tilsyn så langt det er faglig eller praktisk mulig. Fakultetet selv (Studiedekanen) fastsetter i emne- eller annen studieenhetsbeskrivelse på hvilken måte eksamenskandidatens anonymitet kan sikres ved eksamen uten tilsyn. Om emneog annen studieenhetsbeskrivelse, se 3.4. Klagerens anonymitet skal ved klage over karakterfastsettingen sikres dersom dette er praktisk mulig. Karakterfastsettingen fra første sensurering skal fakultetet (Instituttet) imidlertid alltid gjøre kjent for bedømmersensorene som foretar ny sensurering av masteroppgave eller tilsvarende større skriftlige arbeider. Karakterfastsettingen fra første sensurering kan fakultetet (Studiedekanen) etter nærmere vurdering gjøre kjent ved ny sensurering av emne eller annen studieenhet av mindre omfang enn en masteroppgave. 6.4 Klage over karakterfastsettingen ved løpende vurdering/eksamen Fastsatt med hjemmel i 5-3 i UH-loven av 1. april Ved løpende vurdering som skal eller kan inngå i eksamen i et emne eller en studieenhet, kan klageprosedyre i tilknytning til karakterfastsettingen finne sted først når det samlede resultat fra emnet eller studieenheten er kunngjort. Fakultetet selv (Studiedekanen) kan fastsette at klageprosedyre kan finne sted allerede etter separat prøve eller annen vurdering/eksamen når resultatet er til hinder for videre studieprogresjon i semesteret. 7. PROGRAMSTUDENT, ENKELTEMNESTUDENT OG PRIVATIST Fastsatt med hjemmel i 3-6 og 3-7 i UH-loven av 1. april Krav til en programstudent mht studierett Oppnå studierett til et studieprogram Person/Søker En person må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf 10.1, søke om opptak til et studieprogram for å få tilbud om studieplass. (I de tilfellene søknad om opptak sendes til fakultetsadministrasjonen eller programråd, kan disse dispensere fra fastsatt frist.) Søkeren må innen fastsatt frist takke Ja til tilbudet om studieplass for å oppnå studierett til studieprogrammet og dermed bli programstudent. ( Dersom fakultetsadministrasjonen eller programråd er mottaker av slik aksept, kan disse dispensere fra fastsatt frist.) Studiestart - Programstudent En programstudent må ved starten av det første semesteret i sitt studieprogram, dvs. ved studiestart, oppfylle følgende betingelser: a) generelle betingelser som er fastsatt for alle studieprogram: - betale semesteravgift for første semester, i samsvar med lov og forskrift om studentsamskipnader, og ev. annen fastsatt avgift - bekrefte sin utdanningsplan, med undervisningsopptak og eksamensmelding for første semester b) spesielle betingelser dersom en eller flere slike er fastsatt for studieprogrammet (Programrådet fatter vedtak om slike betingelser): - levere fastsatt dokumentasjon - delta ved obligatorisk fremmøte til informasjonsmøte og/eller undervisningsstart 22

23 Om tap av studierett hvis betingelsene ved studiestart ikke oppfylles, se Undervisningsopptak, melding til og fremmøte til undervisning - Programstudent En programstudent i et studieprogram som har krav om søknad om opptak til undervisningen for et eller flere av emnene i semesteret, må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf 10.1, søke om undervisningsopptak til emnet/emnene for semesteret. (Instituttet som er emneeier kan dispensere fra fastsatt frist.) En programstudent i et studieprogram som har krav om melding til undervisningen for et eller flere av emnene i semesteret, må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf 10.1, melde seg til undervisningen i emnet/emnene for semesteret. (Programrådet kan dispensere fra fastsatt frist.) En programstudent i et studieprogram som ikke har krav om at programstudenten selv må søke om undervisningsopptak eller melde seg til undervisningen for et eller flere av emnene/ studieenhetene i semesteret, men hvor det er krav om obligatorisk fremmøte ved semesterstart til undervisningen i emnet/studieenheten, må på fastsatt måte møte frem til undervisningen. Om tap av studierett hvis kravene i ikke følges, se Om begrensninger mht emner eller studieenheter som en programstudent kan søke/få undervisningsopptak til, eller melde seg til, se Betaling av semesteravgift m.m. hvert semester - Programstudent En programstudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf 10.1, hvert semester: a) betale semesteravgift, i samsvar med lov og forskrift om studentsamskipnader b) betale eventuell annen fastsatt avgift Om eventuell annen fastsatt avgift, se Om permisjon osv, se 7.1.7, og om tap av studierett, se Bekreftelse av utdanningsplanen hvert semester - Programstudent En programstudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf 10.1, hvert semester bekrefte sin utdanningsplan, med undervisningsopptak og eksamensmelding for semesteret. Om permisjon osv, se 7.1.7, og om tap av studierett, se Studieprogresjonen i studieprogrammet - Programstudent En programstudent må ordinært følge studieprogresjonen for studieprogrammets fastsatte emner for det enkelte semester, eller av disse ha bestått: - emner med minst 10 studiepoeng etter 1 semester i et ett- eller flerårig studieprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet - emner med minst 20 studiepoeng etter 1 år i et ett- eller flerårig studieprogram ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet - emner med minst 30 studiepoeng etter 1 år i et ett- eller flerårig studieprogram ved andre fakulteter enn Det utdanningsvitenskapelige fakultet - emner med minst 60 studiepoeng etter 2 år i et ett- eller flerårig studieprogram - emner med minst 90 studiepoeng etter 3 år i et flerårig studieprogram - emner med minst 120 studiepoeng etter 4 år i et flerårig studieprogram 23

24 - emner med minst 150 studiepoeng etter 5 år i et flerårig studieprogram - emner med minst180 studiepoeng etter 6 år i et flerårig studieprogram En programstudent i et 5-6-årig studieprogram og i enkelte 2-årige masterprogram kan likevel måtte følge egne studieprogresjonsregler som er fastsatt for studieprogrammet i særlige regler i Utfyllende regler til Om tap av studierett på grunn av manglende studieprogresjon, se En programstudent med avtale om deltidsopplegg for studieprogrammet må følge en viss studieprogresjon som en del av avtalen. Om søknad om deltidsopplegg, se Utsatt studiestart, permisjon, forsinkelse - Programstudent En programstudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf 10.1, søke om å få beholde studieretten uavhengig av studieprogresjonsregler, jf 7.1.6, og særlige regler i Utfyllende regler til og 7.2.1/7.2.2, i tilknytning til følgende behov for endring av utdanningsplanen (Programrådet kan dispensere fra fastsatt frist): a) utsettelse med å begynne på studieprogrammet ("utsatt studiestart") med inntil to semester b) permisjon fra studieprogrammet med inntil to semester om gangen c) endring av sin utdanningsplan ved forsinkelse i studiegjennomføringen Om tap av studierett, se Studieprogram med egenbetaling - Programstudent En programstudent i studieprogram som har egenbetaling fra studenter, må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf 10.1, betale det beløp som er fastsatt som egenbetalingen for studieprogrammet. Om tap av studierett, se Behov for tilrettelagt undervisning eller deltidsopplegg - Programstudent a) Tilrettelagt undervisning En programstudent som på grunn av funksjonshemming, helsetilstand eller annen spesiell grunn trenger tilrettelagt undervisning, må på fastsatt måte i søknad til fakultetet og innen fastsatt frist, jf 10.1, søke om tilrettelagt undervisning. En programstudent som får behov for tilrettelagt undervisning etter den fastsatte fristen, må sende søknaden snarest mulig etter at behovet oppsto. Om tilrettelagt eksamen, se b) Deltidsopplegg En programstudent som trenger deltidsopplegg for å beholde studieretten til studieprogrammet, jf studieprogresjonsreglene i og særlige regler i Utfyllende regler til 7.1.6, må på fastsatt måte i søknad til fakultetet og innen fastsatt frist, jf 10.1, søke om deltidsopplegg, som ordinært må tilsvare minst 50 % studieprogresjon av normal studieprogresjon. (Programrådet kan dispensere fra fastsatt frist.) Om studieprogresjonen i deltidsopplegg, se

25 7.2 Krav til en programstudent mht tap av studierett og ny studierett til et studieprogram Tap av studieretten til studieprogrammet - Programstudent En programstudent mister studieretten til studieprogrammet dersom programstudenten: a) ikke fyller de krav som er angitt i b) tilhører et studieprogram som har særlige regler for studieprogrammet i Utfyllende regler til og/eller 7.2.1/7.2.2 og ikke fyller kravene i disse c) har benyttet maksimalt antall eksamensforsøk uten å ha bestått eksamen i et emne/en studieenhet som er obligatorisk for studieprogrammet d) har oppnådd grad eller slutteksamen, og fakultetet har ikke gitt forlengelse av studieretten I tilknytning til a) gjelder likevel: En programstudent kan beholde studieretten gjennom ett semesters fravær fra Universitetet i Oslo uten å ha søkt om permisjon, jf 7.1.7, men bare dersom særlige regler i Utfyllende regler til og/eller 7.2.1/7.2.2 ikke er til hinder for dette. Om antallet forsøk til eksamen, se 5.6 og særlige regler i Utfyllende regler til og/eller 7.2.1/ Om ny studierett, se Ny studierett etter tap av studieretten - Programstudent En programstudent som mister sin studierett til studieprogrammet, jf 7.2.1, og ønsker ny studierett til samme eller annet studieprogram, må søke på ny på fastsatt måte. Ny studierett er imidlertid mulig bare dersom særlige regler i Utfyllende regler til og/eller 7.2.1/7.2.2 ikke er til hinder for dette. 7.3 Krav til en programstudent mht eksamen Eksamenskandidat - Programstudent I tillegg til de generelle bestemmelsene i 5 og 6 samt bestemmelsene i 7.1 gjelder også 7.6 gjennom begrepet eksamenskandidat for en programstudent mht eksamen. 7.4 Krav til en enkeltemnestudent Undervisningsopptak til emne uten opptak til noe studieprogram Person/Søker En person som ønsker undervisningsopptak til emne eller studieenhet uten (gyldig) studierett til noe studieprogram ved Universitetet i Oslo, må: - ha generell studiekompetanse eller realkompetanse for emnet eller studieenheten - fylle eventuelle spesielle opptakskrav og andre forkunnskapskrav for emnet eller studieenheten - på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf 10.1, søke om undervisningsopptak til emnet eller studieenheten for det aktuelle semester (Fakultetet kan fatte vedtak om andre frister for enkelte emner.) Dersom søkeren får undervisningsopptak til emnet eller studieenheten, blir søkeren enkeltemnestudent i emnet eller studieenheten for semesteret. Om undervisningstilbudet, se 4.3. Om en person uten opptak til noe studieprogram eller emne (privatist), se Betaling av semesteravgift m.m. - Enkeltemnestudent 25

26 En enkeltemnestudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf 10.1, betale semesteravgift for semesteret, i samsvar med lov og forskrift om studentsamskipnader, og eventuell annen fastsatt avgift. Om eventuell annen fastsatt avgift, se Semesterregistrering og eksamensmelding - Enkeltemnestudent En enkeltemnestudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf 10.1, semesterregistrere seg og melde seg til eksamen i eksamenssemesteret Emne eller studieenhet med egenbetaling - Enkeltemnestudent En enkeltemnestudent i emne eller studieenhet som har egenbetaling fra studenter, må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf 10.1, betale det beløp som er fastsatt som egenbetalingen for emnet eller studieenheten Eksamenskandidat - Enkeltemnestudent I tillegg til de generelle bestemmelsene i 5 og 6 samt bestemmelsene i 7.4 gjelder også 7.6 gjennom begrepet eksamenskandidat for en enkeltemnestudent mht eksamen. 7.5 Krav til en privatist Fastsatt med hjemmel i 3-10 i UH-loven av 1. april Uten opptak til noe studieprogram eller emne - Person En person som ikke har (gyldig) studierett til noe studieprogram ved Universitetet i Oslo, og som ønsker å avlegge eksamen i emne eller studieenhet ved Universitetet i Oslo uten å ønske eller kunne få undervisningsopptak til emnet eller studieenheten, jf UH-lovens 3-10, må: - ha generell studiekompetanse eller realkompetanse for emnet eller studieenheten - fylle eventuelle spesielle opptakskrav og andre forkunnskapskrav for emnet eller studieenheten - oppfylle de faglige krav som gjelder for å avlegge eksamen i emnet eller studieenheten - på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf 10.1, melde fra om ønsket om å avlegge eksamen i emnet eller studieenheten i aktuelt semester Dersom det er mulig å avlegge eksamen i emnet eller studieenheten uten å ha hatt eller ha undervisningsopptak til emnet eller studieenheten for semesteret, kan personen bli privatist i eksamenssemesteret Betaling av semesteravgift - Privatist En privatist må for eksamenssemesteret på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf 10.1, betale semesteravgift i samsvar med lov og forskrift om studentsamskipnader Semesterregistrering og eksamensmelding - Privatist En privatist må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf 10.1, semesterregistrere seg og melde seg til eksamen i eksamenssemesteret Betaling av eksamensgebyr og eventuell refusjon - Privatist En privatist må for eksamenssemesteret på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf 10.1, betale fastsatt eksamensgebyr i samsvar med UH-lovens

27 Om årlig fastsettelse av eksamensgebyrets størrelse og ordningens omfang ved Universitetet i Oslo, se En privatist som trekker seg fra eksamen i et eller flere emner eller studieenheter før fristen for slikt trekk er over, jf 7.6.1, og som ønsker innbetalt eksamensgebyr delvis refundert, må søke på fastsatt måte og innen fastsatt frist om slik refusjon Påføring på vitnemål m.m. av egen eksamen - Privatist En privatist som ønsker å avlegge eksamen i et emne/en studieenhet som har annen eksamen for privatist enn den som er fastsatt for en programstudent eller en enkeltemnestudent med undervisningsopptak, må ved bestått slik eksamen få påført på vitnemål eller karakterutskrift at annen eksamen er avlagt enn den som gjelder for en programstudent eller en enkeltemnestudent. Om påføring på vitnemål eller karakterutskrift, se også 8.1 og Eksamenskandidat - Privatist I tillegg til de generelle bestemmelsene i 5 og 6 samt bestemmelsene i 7.5 gjelder også 7.6 gjennom begrepet eksamenskandidat for en privatist mht eksamen. 7.6 Krav til en programstudent, enkeltemnestudent og privatist som eksamenskandidat Endring av plan om eksamen - Eksamenskandidat En eksamenskandidat som ønsker å endre plan om eksamen for et semester etter at fastsatt frist, jf 10.1, for bekreftelse av utdanningsplanen for en programstudent og fastsatt frist, jf 10.1, for semesterregistrering for en enkeltemnestudent eller privatist er over, må trekke seg fra eksamen på fastsatt måte og innen fastsatt frist i forhold til tidspunktet for start av eksamen. Trekk fra eksamen må således skje senest 2 uker før følgende tidspunkt for start av eksamen: - den aktuelle eksamensdato - første eksamensdag ved flere eksamensdager - fristen for innlevering av semesteroppgave eller tilsvarende - dato for utlevering av hjemmeeksamensoppgave - fristen for siste innlevering ved mappelevering eller annen form for eksamen eller vurdering gjennom store deler av undervisningsperioden En eksamenskandidat som trekker seg fra eksamen etter den angitte frist, har benyttet et eksamensforsøk. Om antallet forsøk til eksamen, se 5.6. Slikt trekk fra eksamen kan eksamenskandidaten imidlertid foreta bare dersom studieprogresjonsreglene i eller særlige regler i Utfyllende regler til og/eller 7.2.1/7.2.2 ikke er til hinder for dette. Om særlige regler om trekk før eksamen, om den angitte frist og om eksamensforsøk, se Utfyllende regler til Om gyldig forfall til eksamen, se Behov for tilrettelagt eksamen - Eksamenskandidat En eksamenskandidat som har behov for tilrettelagt eksamen, må søke til fakultetet om dette på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf

28 Om tilrettelagt undervisning, se Fremstilling til eksamen - Eksamenskandidat En eksamenskandidat må fremstille seg, dvs møte, til eksamen på fastsatt måte. En eksamenskandidat ansees ved eksamen med tilsyn for å ha fremstilt seg til eksamen når eksamenskandidaten er til stede i eksamenslokalet idet første oppgave gjøres kjent. Ved eksamen uten tilsyn ansees eksamenskandidaten for å ha fremstilt seg til eksamen når oppgaven er delt ut eller eksamen på annen måte er definert som påbegynt. Om tidspunktet for start av eksamen, se Trekk under eksamen - Eksamenskandidat En eksamenskandidat som ønsker å trekke seg under eksamen, må gjøre dette på fastsatt måte. En eksamenskandidat som trekker seg under eksamen, dvs. etter de tidspunkt som er angitt i 7.6.1, har benyttet et eksamensforsøk. Om antallet forsøk til eksamen, se 5.6. Om gyldig forfall til eksamen, se Gyldig forfall til eksamen - Eksamenskandidat En eksamenskandidat som på grunn av sykdom eller annen gyldig grunn må trekke seg under eksamen, eventuelt ikke kan levere fastsatt oppgave, må levere legeattest eller tilsvarende dokumentasjon til fakultetet (Fakultetsadministrasjonen) hvis eksamenskandidaten ønsker å få godkjent grunnen til trekk under eksamen som gyldig forfall og ikke få fremmøtet regnet som eksamensforsøk. Om antallet forsøk til eksamen, se 5.6. En eksamenskandidat som på grunn av sykdom eller annen gyldig grunn må trekke seg før eksamen, men etter at 2 ukers fristen gikk ut, jf 7.6.1, må på tilsvarende måte som ved trekk under eksamen levere legeattest eller tilsvarende dokumentasjon for å få manglende fremmøte til eksamen godkjent som gyldig forfall. Legeattest eller tilsvarende dokumentasjon må ved trekk før eller under eksamen opplyse om at den er utstedt i anledning forfall til en eksamen ved Universitetet i Oslo samt at forfallet gjelder følgende tidspunkt: - den aktuelle eksamensdato - første eksamensdag ved flere eksamensdager - fristen for innlevering av semesteroppgave eller tilsvarende - dato for utlevering av hjemmeeksamensoppgave - fristen for siste innlevering ved mappelevering eller annen form for eksamen eller vurdering gjennom store deler av undervisningsperioden I tillegg må legeattest ved trekk under eksamen med tilsyn være utstedt på den aktuelle eksamensdag. Eksamenskandidaten må sørge for at legeattesten eller tilsvarende dokumentasjon er poststemplet eller blir levert senest 3 dager etter tidspunktet for eksamen Sensur av eksamen - Eksamenskandidat En eksamenskandidat som har levert besvarelse til eksamen, kan ikke unndra seg sensur Bruk av hjelpemidler til eksamen med tilsyn - Eksamenskandidat 28

29 En eksamenskandidat må ved fremstillingen til eksamen, jf 7.6.3, kjenne til hvilke regler som gjelder for og hvilke hjelpemidler som eventuelt kan benyttes til den enkelte eksamen med tilsyn, den ordning for kontroll av hjelpemidler som gjelder for den enkelte eksamen, hvordan fakultetet foretar den og hva som ansees som fusk/forsøk på fusk i tilknytning til bruk av hjelpemidler Bruk av hjelpemidler og kilder til eksamen uten tilsyn - Eksamenskandidat En eksamenskandidat må kjenne til hvilke regler som gjelder i tilknytning til bruk av hjelpemidler eller kilder til den enkelte eksamen uten tilsyn og hva som ansees som fusk/forsøk på fusk i tilknytning til bruk av hjelpemidler og kilder Programstudent, enkeltemnestudent og privatist - Eksamenskandidat a) Programstudent For en programstudent som eksamenskandidat gjelder 7.1 og 7.2 i tillegg til 7.6. En programstudent som ikke har hatt og av kapasitetshensyn ikke får undervisningsopptak til noen av de planlagte emnene eller studieenhetene for semesteret, og hvor disse heller ikke kan inngå i studieprogrammet, men hvor det er anledning til å avlegge eksamen i dem som privatist, kan, ved ønske om å avlegge eksamen i emnene/studieenhetene uten undervisningsopptak, ikke være programstudent for semesteret og må avlegge eksamen som privatist, jf 7.5. Om eksamensgebyr, se Om søknad om permisjon fra studieprogrammet, se b) Enkeltemnestudent For en enkeltemnestudent som eksamenskandidat gjelder 7.4 i tillegg til 7.6. En enkeltemnestudent som ikke har hatt og ikke får undervisningsopptak for et semester til et emne eller en studieenhet av kapasitetshensyn, jf 4.3, og hvor det er anledning til å avlegge eksamen i emnet eller studieenheten som privatist, må, ved ønske om å avlegge eksamen i emnet eller studieenheten uten undervisningsopptak, gjøre dette som privatist, jf 7.5. Om eksamensgebyr, se c) Privatist For en privatist som eksamenskandidat gjelder 7.5 i tillegg til 7.6. En person som i emner eller studieenheter tilhørende visse 5-årige masterprogram, har avlagt eksamen som privatist i emner eller studieenheter med et omfang tilsvarende 180 studiepoeng eller mer med gjennomsnittlig karakter C eller bedre, kan søke til fakultetet om å kunne avlegge eksamen i de resterende emnene som programstudent på bakgrunn av særlige regler i Utfyllende regler til 7.6.9, fastsatt av Rektor. (Studiedekanen fatter vedtak i slike saker.) 8. VITNEMÅL M.M. Fastsatt med hjemmel i 3-11 i UH-loven av 1. april Vitnemål 29

30 8.1.1 Vitnemål om fullført grad Vitnemål om fullført grad skal opplyse om grunnlaget for tildeling av graden. Alle studieenheter som inngår i graden, skal fremkomme på vitnemålet. Vitnemål om fullført grad på grunnlag av fullført studieprogram skal opplyse om studieprogrammets navn samt navn på eventuell studieretning. Vitnemål om fullført grad som krever fordypning innen emnegruppe, skal ordinært inneholde en eller flere emnegrupper hvor både karakter fra enkeltemnene og eventuelt gjennomsnittet er angitt. Universitetsdirektøren kan i Utfyllende regler fastsette øvrige bestemmelser om utformingen av vitnemål for Universitetet i Oslos grader, herunder: a) i hvilken utstrekning studieenheter fra andre institusjoner skal angis med karakter, og hvor spesifisert studieenheter fra andre institusjoner skal angis b) hvordan resultatet av annen eksamens- eller prøveform enn den som gjelder programstudenter og enkeltemnestudenter, skal komme til uttrykk på vitnemålet for en privatist c) hvordan fellesgrader med andre institusjoner i inn- eller utland, jf 2.9, skal komme til uttrykk på vitnemålet Fakultetet selv (Dekan og Fakultetsdirektør) utsteder vitnemål, og bare én gang for den enkelte grad. Fakultetet kan likevel ved tap av vitnemål utstede duplikat Vitnemål om fullført studieprogram eller utdanning som ikke gir grad Vitnemål om fullført studieprogram eller utdanning som ikke gir grad, skal opplyse om grunnlaget for utstedelsen av vitnemålet. Universitetsdirektøren kan i Utfyllende regler fastsette bestemmelser om utformingen av vitnemål om fullført studieprogram eller utdanning som ikke gir grad. Fakultetet selv (Dekan og Fakultetsdirektør) utsteder vitnemål, og bare én gang for det enkelte studieprogram eller den enkelte utdanning. Fakultetet kan likevel ved tap av vitnemål utstede duplikat. 8.2 Karakterutskrift En karakterutskrift kan inneholde både emner som ikke inngår i en grad eller fullført utdanning, og emner som gjør det. Universitetsdirektøren kan i Utfyllende regler fastsette øvrige bestemmelser om utformingen av karakterutskrifter for emner som ikke inngår i en grad, herunder: a) i hvilken utstrekning studieenheter fra andre institusjoner skal inngå i karakterutskriften 30

31 b) hvordan resultatet av annen eksamens- eller prøveform enn den som gjelder programstudenter eller enkeltemnestudenter, skal komme til uttrykk på karakterutskrift for en privatist Fakultetet (Fakultetsadministrasjon) sørger for utstedelsen av karakterutskrifter. 8.3 Diploma Supplement Fastsatt med hjemmel i 3-11 i UH-loven av 1. april Universitetsdirektøren kan i Utfyllende regler fastsette bestemmelser om utformingen av Diploma Supplement for gradene og utdanningene. 8.4 Autorisasjon for helsepersonell Fastsatt med hjemmel i 3-11 i UH-loven av 1. april Universitetsdirektøren kan i Utfyllende regler fastsette nærmere bestemmelser om autorisasjon. 9. ANNULLERING AV EKSAMEN ELLER PRØVE. UTESTENGING 9.1 Annullering av eksamen eller prøve og utestenging Fastsatt med hjemmel i 4-7 og 4-8 i UH-loven av 1. april Fakultetet selv (Studiedekan) kan fremme sak for Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Oslo med forslag om annullering av eksamen eller prøve eller av godkjenning av kurs, og med forslag om utestenging, som følge av fusk eller forsøk på fusk eller som følge av falsk vitnemål eller annen form for uredelig opptreden som har gitt adgang til eksamen eller til å delta i kurs. Fakultetet selv (Studiedekan) kan fremme sak for Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Oslo med forslag om annullering av godskriving eller godkjenning av utdanning eller fritak for eksamen eller prøve som er oppnådd ved hjelp av falsk vitnemål eller annen form for uredelig opptreden. 10. TIDSPUNKT OG SATSER. UTFYLLENDE REGLER. OVERGANGSREGLER 10.1 Tidspunkt og satser Datoer og frister Universitetsdirektøren fastsetter årlig før 1. februar følgende i Utfyllende regler: a) Nøyaktig dato for start og avslutning av kommende studieårs høst- og vårsemester, jf Om annen semesterinndeling, se nedenfor. b) Eksamensdato for examen philosophicum for kommende studieårs høst- og vårsemester, jf 5.2. c) Søknads-, betalings-, og meldingsfristene som skal gjelde for kommende studieårs høst- og vårsemester, jf 7.1, 7.4, 7.5, og Universitetsdirektøren kan etter søknad dispensere fra fristene i 7.1.4, 7.1.5, og

32 Fakultetet kan etter søknad dispensere fra øvrige frister i 7. I tilknytning til a) ovenfor gjelder: Det medisinske og Det odontologiske fakultet selv fastsetter i programplanen tidligere enn 1. februar eller for flere kommende år dato for start og avslutning av semestrene for sin semesterinndeling Avgifter og eksamensgebyr Universitetsstyret fastsetter årlig før 1. februar følgende i Utfyllende regler: a) Eventuelle kopiavgiftssatser som skal gjelde for kommende studieårs høst- og vårsemester, jf og b) Eksamensgebyrsatsene som skal gjelde for kommende studieårs høst- og vårsemester for privatister, jf Utfyllende regler Utfyllende regler fra Universitetsstyret Universitetsstyret fastsetter Utfyllende regler til 2.4, 2.5, 2.6, 5.1, 7.1.6, og Universitetsstyret fastsetter årlig Utfyllende regler til Universitetsstyret kan fastsette egne utfyllende regler for examen philosophicum Utfyllende regler fra Rektor Rektor kan fastsette Utfyllende regler til 2.3, 2.8, 2.9, 3.5, 3.6, 4.3, 5.1 og Rektor kan i Utfyllende regler fastsette bestemmelser i tilknytning til øvrige paragrafer i forskriften med senere orientering til Universitetsstyret. Om fastsettelser av Universitetsstyret og av Universitetsdirektøren, se likevel og Utfyllende regler fra Universitetsdirektøren Universitetsdirektøren fastsetter årlig Utfyllende regler til 4.1.1, 5.2, 7.1, 7.4, 7.5, og Universitetsdirektøren kan fastsette Utfyllende regler til Overgangsregler Enkeltparagrafer i denne forskrift For studier og grader som er påbegynt, men ikke sluttført før vårsemesteret 2006, og ikke opphører i samsvar med Forskrift om overgangsordninger, fastsatt av Utdannings- og 32

33 forskningsdepartementet 1. juli 2002, og Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler, fastsatt ved kongelig resolusjon 11. oktober 2002, gjelder følgende overgangsregler (Studiedekanen fatter vedtak i saker etter ) : a) 2.7 Der den enkelte bestemmelse i 2.7 er til ugunst for en student i forhold til bestemmelse i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, vedtatt av Universitetsstyret 6. mai 2003 og endret senest 15. november 2004, skal 2.7 gjelde som om studiet ble påbegynt vårsemesteret b) 5.6 Der den enkelte bestemmelse i 5.6 er til ugunst for en student i forhold til bestemmelse i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, vedtatt av Universitetsstyret 6. mai 2003 og endret senest 15. november 2004, skal 5.6 gjelde som om studiet ble påbegynt vårsemesteret c) og/eller 7.2.1/7.2.2 Der den enkelte bestemmelse i og/eller 7.2.1/7.2.2 med Utfyllende regler til og/eller 7.2.1/7.2.2 er til ugunst for en student i forhold til bestemmelse i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, vedtatt av Universitetsstyret 6. mai 2003 og endret senest 15. november 2004, og med Utfyllende regler til nevnte forskrift, vedtatt av Universitetsstyret 6. mai 2003 og endret senest 14. juni 2005, skal og/eller 7.2.1/7.2.2 med Utfyllende regler til disse gjelde som om studiet ble påbegynt vårsemesteret d) Øvrige paragrafer i denne forskrift Der den enkelte bestemmelse i annen paragraf i denne forskrift enn 2.7, 5.6, og/eller 7.2.1/7.2.2 skulle få en utilsiktet virkning for en student i forhold til bestemmelse i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, vedtatt av Universitetsstyret 6. mai 2003 og endret senest 15. november 2004, kan det enkelte fakultet etter nærmere vurdering gi overgangstid. 33

34 VEDLEGG 2 UTFYLLENDE REGLER TIL 2.4, 2.5, 2.6, 5.1, 7.1.6, 7.2 og 10.1 I FORSKRIFT OM STUDIER OG EKSAMENER VED UNIVERSITETET I OSLO Fastsatt med hjemmel i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, fastsatt av Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo 20. desember 2005 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (UH-loven av 1. april 2005), og endret senest 30. januar 2006, samt med tilføyelse av frister for høsten , 2.5 og 2.6 Krav til innhold og sammensetning av gradene bachelor, master av 5 år/300 studiepoengs omfang, master i rettsvitenskap, cand. theol., cand. med. og cand. psychol. Fastsatt av Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo 20. desember a) Examen philosophicum Ved Universitetet i Oslo kan bestemte emner inngå i grad eller på karakterutskrift som examen philosophicum (ex.phil.) på følgende måte: - Ex.phil. uten tallfestet normering eller med normering 7 vekttall skal tilsvare 30 studiepoeng: Gjelder det emnet som til og med våren 1996 var fastsatt som ex.phil. ved hvert enkelt av de norske universitetene eller ved følgende statlige høgskoler i Norge: Høgskolen i Agder, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Stavanger, Høgskolen i Sogn og Fjordane og Høgskolen i Telemark. - Ex.phil. med tallfestet normering 5 vekttall/15 studiepoeng skal tilsvare 15 studiepoeng: Gjelder det emnet som til og med våren 1996 var fastsatt som ex.phil. ved Universitetet i Bergen. Gjelder det emnet som fra og med høsten 1996 var fastsatt som ex.phil. ved hvert enkelt av de norske universitetene og ved visse statlige eller private høgskoler i Norge. - Ex.phil. med tallfestet normering 10 studiepoeng skal tilsvare 10 studiepoeng: Gjelder det emnet som fra og med høsten 2003 eller senere er fastsatt som ex.phil. ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Stavanger, Universitetet for miljø- og biovitenskap og ved visse statlige eller private høgskoler i Norge. - Ex.phil. med tallfestet normering minst 10 studiepoeng skal tilsvare minst 10 studiepoeng: Gjelder de emner som fra og med høsten 2003 er fastsatt ved annet norsk universitet og ved visse statlige eller private høgskoler i Norge til å til sammen utgjøre ex.phil. med minst 10 studiepoeng (sp.). Dersom flere emner til sammen utgjør krav til grad i tilknytning til ex.phil. og/eller ex.fac. ved annet norsk universitet eller ved visse statlige eller private høgskoler i Norge, må dette ivaretas ved godskrivning av slike emner i grad ved Universitetet i Oslo. Bestemte emner ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) vil likevel kunne gi følgende godskrivning ved Universitetet i Oslo: Bestått eksamen i kun innføringsemnet/fellesemnet Emne 1/Ex.phil. (7,5 sp.) av de tre innføringsemnene/fellesemnene ved NTNU godskrives som ex.phil. (7,5 sp.) ved Universitetet i Oslo. 34

35 Bestått eksamen i de to innføringsemnene/fellesemnene Emne 1/Ex.phil. (7,5 sp.) og Emne 2/Perspektivemne av de tre innføringsemnene/fellesemnene ved NTNU godskrives som ex.phil. (15 sp.) ved Universitetet i Oslo. Bestått eksamen i alle tre innføringsemnene/fellesemnene (totalt 22,5 sp.) ved NTNU godskrives som både ex.phil. og ex.fac. (22,5 sp.) ved Universitetet i Oslo. (Se også b) om ex.fac.) b) Examen facultatum Ved Universitetet i Oslo kan bestemte emner med studiepoeng inngå i grad eller på karakterutskrift som examen facultatum (ex.fac.) på følgende måte: - Ex.fac. med tallfestet normering 5 vekttall/15 studiepoeng skal tilsvare 15 studiepoeng: Gjelder det emnet som fra og med høsten 1996 var fastsatt som ex.fac. ved hvert enkelt av de fire universitetene og ved visse statlige eller private høgskoler i Norge. - Ex.fac. med tallfestet normering 10 studiepoeng fra Universitetet i Oslo skal tilsvare 10 studiepoeng: Følgende enkeltemner med 10 studiepoeng: Emnekode EXFAC03-AAS EXFAC03-ANT EXFAC03-FIL EXFAC03-HIS EXFAC03-IT EXFAC03-LIT EXFAC03-KULT EXFAC03-MVIT EXFAC03-SPR TFEXFAC03 JFEXFAC04 SVEXFAC03 Emnenavn Examen facultatum, asiatiske og afrikanske studier Examen facultatum, antikkvariant Examen facultatum, filosofivariant Examen facultatum, historievariant Examen facultatum, introduksjon til kognitive vitenskaper Examen facultatum, tekst og tolkning Examen facultatum, kultur og samfunn Examen facultatum, teorier om kommunikasjon i medier Examen facultatum, språk og språkvitenskap Examen facultatum, teologivarianten Examen facultatum, rettsvitenskapelig variant Examen facultatum, samfunnsvitenskapelig variant Følgende to emner med til sammen 10 studiepoeng: HEXFAC1 Examen facultatum del 1, helseledelsesstudiet 6 studiepoeng HEXFAC2 Examen facultatum del 2, helseledelsesstudiet 4 studiepoeng Følgende to emner med til sammen 10 studiepoeng: MUS1101 Elementær musikkteori 5 studiepoeng MUS1105 Musikktenkningens historie 5 studiepoeng Studenter som har bestått emner ved Universitetet i Oslo som innholdsmessig kan dekke ex.fac., eksempelvis examen paedagogicum (expaed), gis automatisk fritak for eksamen i ex.fac. ved overgang til studium eller grad hvor det kreves ex.fac. - Ex.fac. med tallfestet normering 10 studiepoeng fra annet universitet eller fra visse høgskoler i Norge skal tilsvare 10 studiepoeng: Gjelder det emnet som fra og med høsten 2003 eller senere er fastsatt som ex.fac. ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Stavanger, Universitetet for miljø- og biovitenskap og ved visse statlige eller private høgskoler i Norge. 35

36 - Ex.fac. med tallfestet normering minst 10 studiepoeng skal tilsvare minst 10 studiepoeng: Gjelder de emner som fra og med høsten 2003 er fastsatt ved annet norsk universitet og ved visse statlige eller private høgskoler i Norge til å til sammen utgjøre ex.fac. med minst 10 studiepoeng (sp.). Dersom flere emner til sammen utgjør krav til grad i tilknytning til ex.phil. og/eller ex.fac. ved annet norsk universitet eller ved visse statlige eller private høgskoler i Norge, må dette ivaretas ved godskrivning av slike emner i grad ved Universitetet i Oslo. Bestemte emner ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) vil likevel kunne gi følgende godskrivning ved Universitetet i Oslo: Bestått eksamen i kun innføringsemnet/fellesemnet Emne 3/Ex.fac. (7,5 sp.) av de tre innføringsemnene/fellesemnene ved NTNU godskrives som ex.fac. (7,5 sp.) ved Universitetet i Oslo. Bestått eksamen i de to innføringsemnene/fellesemnene Emne 2/Perspektivemne og Emne 3/Ex.fac. (totalt 15 sp.) av de tre innføringsemnene/fellesemnene ved NTNU godskrives som ex.fac. (15 sp.) ved Universitetet i Oslo. Bestått eksamen i alle tre innføringsemnene/fellesemnene (totalt 22,5 sp.) ved NTNU godskrives som både ex.phil. og ex.fac. (22,5 sp.) ved Universitetet i Oslo. (Se også ovenfor om ex.phil.) c) Fritak for examen facultatum på grunnlag av examen philosophicum Godskriving av examen philosophicum som tilsvarende 30 studiepoeng, innebærer fritak for examen facultatum. Tidligere gitte fritak for examen facultatum gjelder også fortsatt. d) Begrensning mht studiepoeng tilknyttet examen facultatum Bare ett av de emner som er fastsatt til (alene eller til sammen) å utgjøre examen facultatum, kan inngå med studiepoeng i en students grad eller emneoversikt på karakterutskrift. 5.1 Eksamensformer Fastsatt av Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo 20. desember 2005 Ved Universitetet i Oslo kan følgende eksamensformer benyttes hver for seg eller sammen for det enkelte emne og for annen studieenhet enn emne: - skriftlig individuell prøve med tilsyn - muntlig prøve - klinisk/praktisk prøve - praktisk prøve - skriftlig gruppeprøve - muntlig gruppeprøve - mappelevering - praksis - hjemmeeksamensoppgave - skriftlig gruppeoppgave - muntlig gruppeoppgave - prosjektoppgave - semesteroppgave - masteroppgave - seminarinnlegg - posterpresentasjon - prøveforelesning 36

37 7.1.6 og 7.2.1/7.2.2 Studieprogresjonen i studieprogrammet, tap av studieretten til studieprogrammet og ny studierett etter tap av studieretten Fastsatt av Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo 20. desember 2005 a) Særlige regler for 5- og 6-årige studieprogram a1) 6-årig studieprogram til cand. med. graden Det er ingen frist for å trekke seg fra eksamen i medisinstudiet. Manglende fremmøte til eksamen uten gyldig forfall regnes ikke som eksamensforsøk og utløser ikke rett til ny eller utsatt eksamen. En programstudent kan ikke avlegge eksamen i et studieprogramsemester før eksamen i foregående semestre er bestått. En programstudent som ikke har bestått eksamen tilhørende et bestemt studieprogramsemester senest tredje semester etter at programstudenten begynte i semesteret, mister studieretten til studieprogrammet. Dersom manglende eksamen, evt. manglende godkjent undervisning, skyldes sykdom som er dokumentert med legeattest innen gitte frister, kan programstudenten etter søknad gå opp til eksamen i fjerde semester etter at programstudenten begynte i semesteret. En programstudent som blir mer enn fem semester forsinket totalt i medisinstudiet, mister studieretten til dette studieprogrammet. En programstudent som er fem semester forsinket i medisinstudiet etter fullført 10. semester, og som ikke består eksamen i 12. semester, eller har gyldig forfall til ordinær og utsatt eksamen i 12. semester, kan likevel etter søknad gå opp til ny eksamen tilhørende 12. semester i semesteret etter ordinært eksamenssemester. En programstudent som har mistet sin studierett i medisinstudiet etter disse bestemmelsene, etter bestemmelsene i c) eller etter tilsvarende bestemmelser ved andre medisinstudier i Norge, kan ikke få nytt opptak til studieprogrammet. a2) 5-årig masterprogram i odontologi I tillegg til bestemmelsene i forskriftens og gjelder følgende: Det er ingen frist for å trekke seg fra eksamen i odontologistudiet. Manglende fremmøte til eksamen uten gyldig forfall regnes ikke som eksamensforsøk og utløser ikke rett til ny eller utsatt eksamen. En programstudent kan ikke avlegge eksamen i et studieprogramsemester før eksamen i foregående semestre er bestått. En programstudent som har mistet sin studierett i odontologistudiet etter bestemmelsene i a) eller c) kan ikke få nytt opptak til studieprogrammet. a3) 5-årig masterprogram i farmasi En programstudent som ikke har bestått et emne etter ny eller utsatt eksamen, overføres til kullet under og følger dette kullet videre i studiet såfremt det er plass. Programstudenten har 37

38 ikke krav på å følge obligatorisk undervisning dersom vedkommende har fått denne godkjent tidligere. Programstudenten kan følge den obligatoriske undervisningen i et emne inntil to ganger. (Instituttet fatter vedtak i saker om å få følge undervisningen andre gang.) Studieretten bortfaller dersom eksamen i et emne ikke er bestått innen to år etter det tidspunktet eksamen etter ordinær studieprogresjon skulle være bestått. Dersom en programstudent oppnår karakteren F/ikke bestått, er registrert som Ikke møtt eller med Trekk under eksamen til sammen totalt 3 ganger for et emne, mister programstudenten studieretten. Dersom en programstudent får innvilget og bestått et 4. forsøk, tapes ikke studieretten. Dersom en programstudent oppnår karakteren F/ikke bestått, er registrert som Ikke møtt eller med Trekk under eksamen til sammen totalt 5 ganger i emner i løpet av grunnstudiet av studieprogrammet, mister programstudenten studieretten. En programstudent som mister sin studierett etter disse bestemmelsene, kan ikke få nytt opptak til studieprogrammet. En slik programstudent kan heller ikke være hospitant eller privatist i emner i studieprogrammet i farmasi. a4) 5-årig masterprogram i informatikk En programstudent kan etter hvert semester være inntil 20 studiepoeng på etterskudd i forhold til full studieprogresjon pr det aktuelle semester. Blir programstudenten ytterligere forsinket, mister programstudenten studieretten med mindre han/hun får innvilget søknad om å gå ned et kull. Overgang til kullet under er avhengig av ledig kapasitet. ( Programrådet fatter vedtak i saker om å gå ned et kull.) a5) 5-årig studieprogram for master i rettsvitenskap En programstudent som ikke har fått godkjent en utdanningsplan som omfatter forsinkelse, mister studieretten dersom eksamen ikke er bestått, masteroppgave ikke er levert eller praksis ikke er godkjent senest i det 4. semesteret etter fastsatt semester i studieprogrammet. b) Særlige regler for 3-årig bachelorprogram b1) Bachelorprogram med faglig tyngde ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Bestemmelsen i 7.2.1, tillegget til a), om fravær uten å ha søkt om permisjon, gjelder ikke for studieprogram til graden bachelor med faglig tyngde ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet. Hvis ikke annet er sagt i programplanen, vil en programstudent som har fravær uten permisjon, miste studieretten. b2) Bachelorprogram i tannpleie I tillegg til bestemmelsene i forskriftens og gjelder følgende: En programstudent kan ikke avlegge eksamen i et studieprogramsemester før eksamen i foregående semestre er bestått. c) Særlige regler for 2-årig masterprogram c1) 2-årig masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet I tillegg til bestemmelsene i forskriftens gjelder følgende: Hvis frist for innlevering av masteroppgave i 2-årig studieprogram til graden master ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ikke overholdes, vil studieretten ordinært bli inndratt. Studenten må da søke opptak på nytt. Ved nytt opptak må studenten velge en oppgave som 38

39 faglig er forskjellig fra den oppgaven som ikke ble innlevert. Det teoretiske pensum knyttet til opprinnelig oppgave vil ved nytt opptak bli vurdert i forhold til ny oppgave. Studenten må regne med justering av teoripensum selv om ny oppgave velges fra samme område som den første. ( Programrådet fatter vedtak i saker etter c1.) c2) Det 2-årige masterprogrammet i entreprenørskap En programstudent må følge studieprogresjonen for studieprogrammets fastsatte emner for det enkelte semester, eller av disse ha bestått: - Gründerskolens emner med 30 studiepoeng bestått etter første semester - i tillegg nærmere fastsatte emner med 20 studiepoeng etter andre semester - i tillegg nærmere fastsatte emner med 20 studiepoeng etter tredje semester - studieprogrammets totale antall emner etter 4 år Hvis programstudenten blir ytterligere forsinket, vil studieretten ordinært bli inndratt. Hvis frist for innlevering av masteroppgave ikke overholdes, vil studieretten ordinært bli inndratt. Studenten må da søke opptak på nytt. Ved nytt opptak må studenten velge en oppgave som faglig er forskjellig fra den oppgaven som ikke ble innlevert. Det teoretiske pensum knyttet til opprinnelig oppgave vil ved nytt opptak bli vurdert i forhold til ny oppgave. Studenten må regne med justering av teoripensum selv om ny oppgave velges fra samme område som den første. ( Programrådet fatter vedtak i saker etter c2.) d) Særlige regler for 1-årig studieprogram 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning kan ha særlige regler i programplanen, blant annet mht gjentak av praksis, som følge av rammeplan fastsatt av departementet Tidspunkt og satser Datoer og frister Fastsatt av Universitetsdirektøren ved Universitetet i Oslo Dato Høst Dato Vår Startdato for semesteret 14. august 2006 * Sluttdato for semesteret 22. desember 2006 * Eksamen Examen philosophicum - selvstudiumvarianten 12. desember 2006 * Eksamen Examen philosophicum - seminarvarianten 14. desember 2006 * * Fastsettes i løpet av våren 2006 (etter fullmakt fra Rektor 30. januar 2006) Programstudent, ordinært opptak Søknad om opptak til grunnstudier via Samordna opptak (Egen tidligere frist for opptak av internasjonale søkere) Søknad om opptak til 1-2-årige masterprogrammer Frist Høst 1. mars og 15. april 2006 avhengig av søkerkategori Fastsettes av det enkelte fakultet Programstudent, undervisningsopptak til bachelorprogram ved HF, SV, TF, UV, Jur fak Start for søknad om undervisningsopptak for studenter 1. juni 2006 * underveis i studiet Frist for søknad om undervisningsopptak for studenter 15. juni 2006 * underveis i studiet første runde Start for søknad om undervisningsopptak for studenter som 14. august 2006 * får opptak til studieprogram sommeren 2006 (nye studenter) Frist for søknad om undervisningsopptak første runde for 17. august 2006 * Frist Vår 39

40 nye studenter, andre runde for studenter underveis i studiet Programstudent, undervisningsopptak til bachelorprogram ved Mat nat Start for søknad om undervisningsopptak for studenter underveis i studiet Start for søknad om undervisningsopptak for studenter som får opptak til studieprogram sommeren 2006 (nye studenter) Frist for søknad om undervisningsopptak for studenter underveis i studiet og for nye studenter 1. juni 2006 * 14. august 2006 * 17. august 2006 * Programstudent, undervisningsopptak til 5-årig master i rettsvitenskap ved Jur fak Start for søknad om undervisningsopptak 9. august 2006 * Frist for søknad om undervisningsopptak 17. august 2006 * Programstudent, undervisningsopptak til øvrige masterprogram Frist for søknad om undervisningsopptak før semesterstart Fastsettes av det enkelte fakultet Programstudent, alle fakulteter Frist Høst Frist Vår Bekreftelse av utdanningsplan/semesterregistrering/ 1. september 2006 * undervisningsopptak/eksamensmelding - siste frist Betaling av semesteravgift, SAIH-tierne og kopiavgift 1. september 2006 * Søknad om tilrettelagt undervisning/eksamen 1. september 2006 * Søknad om deltidsopplegg (gjelder bare visse studier) 1. september 2006 * Søknad om utsatt studiestart, medisin-, odontologi- og Innen svarfrist for * ernæringsstudiet studieplasstilbud Søknad om utsatt studiestart, øvrige studier enn ovenfor 1. september 2006 Søknad om planlagt permisjon, medisin-, odontologi- og 15. mai 2006 ernæringsstudiet Søknad om planlagt permisjon, øvrige studier enn ovenfor 1. september 2006 * Enkeltemnestudent Frist Høst Frist Vår Søknad om å være enkeltemnestudent på bakgrunn av 15. juli 2006 * realkompetanse Søknad om å være enkeltemnestudent på bakgrunn av 4. august 2006 * generell studiekompetanse Start for søknad om undervisningsopptak 22. august 2006 * Siste frist for søknad om undervisningsopptak 1. september 2006 * Semesterregistrering med eksamensmelding 1. september 2006 * Søknad om tilrettelagt eksamen 1. september 2006 * Betaling av semesteravgift, SAIH-tierne og kopiavgift 1. september 2006 * Privatist Frist Høst Frist Vår Søknad om å være privatist på bakgrunn av realkompetanse 15. juli 2006 * Søknad om å være privatist på bakgrunn av generell 4. august 2006 * studiekompetanse Melding til eksamen og semesterregistrering ved manglende 1. september 2006 * undervisningsopptak, jf ovenfor Søknad om tilrettelagt eksamen 1. september 2006 * Betaling av semesteravgift og SAIH-tierne 1. september 2006 * Betaling av eksamensgebyr 1. oktober 2006 * * Fastsettes i løpet av våren 2006 (etter fullmakt fra Rektor 30. januar 2006) Avgifter og eksamensgebyr Fastsatt av Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo 20. desember 2005 og endret senest 25. januar a) Kopiavgift Fastsatt av Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo 20. desember 2005, og med tilføyelse av fullmakt fra Rektor 30. januar * 40

41 For våren 2006 er det fastsatt følgende kopiavgift for: - heltids studieprogram: kr deltids studieprogram: kr 50 For høsten 2006 og våren 2007 vil ev kopiavgiftssatser bli fastsatt i løpet av våren 2006 (etter fullmakt fra Rektor 30. januar 2006). b) Eksamensgebyr for en privatist Fastsatt av Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo 20. desember 2005 og endret 25. januar For våren 2006, høsten 2006 og våren 2007 er det fastsatt følgende eksamensgebyr for en privatist, for det enkelte emne når eksamen er felles for en privatist og en programstudent eller enkeltemnestudent: - et emne med mindre enn 30 studiepoeng kr et emne med 30 studiepoeng kr et emne med 40 studiepoeng kr et emne med 50 studiepoeng kr et emne med 60 studiepoeng eller mer kr 6000 For våren 2006, høsten 2006 og våren 2007 er det fastsatt følgende eksamensgebyr for en privatist for det enkelte emne når det arrangeres annen eksamen for en privatist enn for en programstudent eller enkeltemnestudent: - et emne med mindre enn 30 studiepoeng kr et emne med 30 studiepoeng kr et emne med 40 studiepoeng kr et emne med 50 studiepoeng kr et emne med 60 studiepoeng eller mer kr12000 Ordningen med eksamensgebyr gjelder for våren 2006, høsten 2006 og våren 2007 for Universitetet i Oslos grunnstudiumsemner, men ikke for ex.phil. og de emner som det enkelte fakultet unntar fra ordningen. 41

42 VEDLEGG 3 Regler for emner, emnegrupper og grader ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Fastsatt i fakultetsstyremøte 19. juni 2006 med hjemmel i 3.3 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, fastsatt av Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo 20. desember Reglene inngår i programplanene for fakultetets programmer. Programplanene er hjemlet i 3.3 i forskriften. Reglene gjelder fra og med 1. august Reglene omfatter ikke ph.d.-graden. Emner Ved valg av emnekode skal prefikset være tilknyttet det fag som tilbyr emnet. Prefiks tilknyttet to fag eller et tverrfaglig fagområde kan etter nærmere vurdering benyttes hvis emnet er del av et formalisert samarbeid. Emnekodens 1. siffer skal knyttes til emnets faglige nivå så langt det er naturlig. 1. siffer lik 1,2 eller 3 benyttes for bacheloremner, 4 og 5 for masteremner og 9 for ph.d-emner. 0 benyttes normalt for visse innføringsemner utenom eget fag, for evu-emner m.m. Emner som normalt vil kunne forekomme så vel i bachelorgraden som i mastergraden avhengig av den enkeltes studieløp, skal tilbys i to varianter og ordinært på 3- og 4000 nivå. Emner som normalt vil kunne forekomme så vel i mastergraden som i ph.d.-graden avhengig av den enkeltes studieløp, skal tilbys i to varianter og ordinært på 4/5- og 9000 nivå. Bacheloremner skal ordinært være på 10 studiepoeng. Masteremner skal fortrinnsvis være på 10 studiepoeng, men kan også være på 5, 15 eller 20. Emner tilknyttet spesialpensum kan opprettes for masterstudiet og ha et omfang som avviker fra det som er ordinært for masteremner. Spesialpensumemner benyttes ordinært for individuelt utformet pensum eller hvis det for øvrig er ønskelig å tilby et pensum for en begrenset periode uten at det er naturlig å opprette et ordinært emne. Spesialpensumemner kan også benyttes for andre formål etter nærmere vurdering. Når en student har bestått to av fakultetets emner som overlapper faglig, skal det alltid reduseres hvis faglig overlapp er på minst 3 studiepoeng. Ved mindre overlapp enn 3 studiepoeng skal det normalt ikke reduseres. Ved faglig overlapp mot ekstern utdanning skal det reduseres hvis det samlede overlapp er på minst 3 studiepoeng. Godkjenning av ekstern utdanning skal fastsettes i hele studiepoeng. Emner som ikke er faglig helt overlappende skal også kunne sees i sammenheng når man avgjør antall tellende eksamensforsøk for en student i et emne. Emnegrupper Det institutt som tilbyr en emnegruppe skal også avgjøre individuelle søknader om å få godkjent andre kombinasjoner, herunder 80-grupper godkjent for Lektor- og adjunkt programmet (LAP). 60-grupper godkjent for LAP tilfredsstiller ordinært krav om 40-gruppe i fritt sammensatt bachelorgrad. 80-gruppe og 40-gruppe for fritt sammensatt bachelorgrad må velges fra forskjellige fag. Hvis disse overlapper slik at summen blir mindre enn 120 studiepoeng, må det suppleres med fritt valgte emner 42

43 innen et av 80- eller 40-gruppens fag. Hvis en 40-gruppe i et fag kan settes sammen uten faglig overlapp mot fagets 80-gruppe, kan disse to allikevel kombineres i en fritt sammensatt bachelorgrad. Grader BACHELORGRADEN Bachelorprogrammene omfatter examen philosophicum, programdefinerte emner og frie emner. Programdefinerte emner på minst 120 studiepoeng består av emner som er felles for alle studenter på programmet, samt emner som er valgbare fra et angitt fag eller fagområde, fra en liste eller på annen måte fra et begrenset utvalg emner. Frie emner kan studentene velge helt fritt selv. Et bachelorprogram skal ordinært gi plass for noen frie emner. De tre første semestre i programmene skal i hovedsak utgjøres av felles emner for programmet. Der det er nødvendig kan programmet ha valgbare emner, men fortrinnsvis ikke i 1. semester. Inntil 20 studiepoeng masteremner kan inngå etter søknad. Masteremner som også tilbys som bacheloremner kan ikke inngå. For programgraden avgjøres dette av programrådet, mens fakultetet avgjør saker knyttet til fritt sammensatt grad. Oppnåelse av graden knyttes til det semester hvor siste eksamen er avlagt. Hvis siste eksamen bestås ved utsatt prøve i begynnelsen av påfølgende semester, utstedes vitnemålet på semesteret for ordinær eksamen. Programvitnemål utstedes hvis alle krav om programdefinerte emner er tilfredsstilt, og studenten har opptak på programmet. 2-ÅRIG MASTERGRAD OG MASTERSPESIALISERINGEN I 5-ÅRIGE MASTERGRADER 1. Undervisningen Undervisningen gis i tilknytning til emner, spesialpensa og som individuell veiledning. Veileder oppneves av programrådet som også fastsetter rollefordeling hvis det er flere veiledere, herunder at en av dem oppnevnes som hovedveileder. Dersom veileder/hovedveileder ikke er fast ansatt eller ansatt i II stilling ved fakultetet, skal programrådet også oppnevne en intern veileder som er ansatt i fast vitenskapelig stilling eller i II. stilling. Fast ansatte ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo betraktes i denne sammenheng som interne veiledere. For tverrfakultære programmer fastsetter dekanen egne regler. 2. Modulstørrelse og emnenivå Masterpensum utgjøres av emner på nivå. Inntil 20 poeng bacheloremner kan inngå etter søknad. Søknaden som må være anbefalt av kontaktperson/veileder, avgjøres av programrådet. Programrådet kan gi regler for bruk av spesialpensum. Instituttene kan - i samarbeid med involverte programråd opprette emner til nødvendig eller ønskelig opplæring i laboratorie- og instrumenthåndtering, bibliotekrutiner, skriveteknikk og i faglig formidling. Det forutsettes at man ikke isolerer enkeltelementer, men at det lages en pakke av flere elementer. 43

44 3. Mastergradsstudiet Mastergradsstudiet omfatter mastergradsoppgave og teoretisk pensum. Mastergradsoppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid, gjennomført under veiledning. Det teoretiske pensum kan bestå av emner og spesialpensa, også av ikke-realfaglig karakter. Metodeopplæring kan inngå i pensum. Fakultetet tilbyr mastergradsoppgaver på 30 og 60 studiepoeng for de 2-årige masterstudiene og det 5- årige masterstudiet i informatikk. Programrådet avgjør om programmet (og de enkelte studieretninger) skal tilby begge typer eller bare en av dem. For det 5-årige masterstudiet i farmasi tilbys oppgaver på 45 studiepoeng. Arbeidet med en mastergradsoppgave på 30 studiepoeng skal utgjøre 17 ukers sammenhengende fulltidsstudium. De påfølgende 3 uker benyttes til studentens forberedelser til avsluttende mastergradseksamen, til sensur av avhandlingen og til avsluttende mastergradseksamen. For oppgaver som utføres i høstsemesteret vil dette kunne bety at avsluttende mastergradseksamen først kan avholdes i begynnelsen av neste semester, dog senest innen utgangen av januar. Programrådet kan når det er nødvendig og i samråd med studenten, avvike fra regelen om 3 uker fra innlevering til avsluttende eksamen. Arbeidet med en mastergradsoppgave på 60 studiepoeng skal utgjøre 36 ukers fulltidsstudium. Etter innlevering av avhandlingen skal de påfølgende 4 uker benyttes til studentens forberedelser til avsluttende mastergradseksamen, til sensur av avhandlingen og til avsluttende mastergradseksamen. Programrådet kan når det er nødvendig og i samråd med studenten, avvike fra regelen om 4 uker fra innlevering til avsluttende eksamen. Arbeidet med en mastergradsoppgave på 45 studiepoeng inkludert avsluttende eksamen skal utgjøre 30 ukers fulltidsstudium. Dekanen fastsetter nærmere regler for dette. For studier med oppgave på 60 poeng anbefales minimum 40 poeng realfaglig pensum og maksimum 20 poeng av ikkerealfaglig karakter, tverrfakultært tilbud og metodeopplæring. For studier med oppgave på 30 poeng anbefales minimum 50 poeng realfaglig pensum og maksimum 40 poeng av ikke realfaglig karakter, tverrfakultært tilbud og metodeopplæring. Programrådet fastsetter endelig fordeling innenfor disse rammeverdiene. Dekanen fastsetter egne regler for det 5-årige farmasiprogrammet og for de tverrfakultære programmene etter forslag fra det enkelte programråd. 2-årige fulltidsstudier som starter i august/januar skal gå over 4 semestre og normalt avsluttes ved utgangen av vårsemesteret/høstsemesteret se dog punkt 7. 1 ½ årig fulltidsstudium i farmasi som starter i januar/august skal gå over 3 semestre og normalt avsluttes ved utgangen av vårsemesteret/høstsemesteret. Unntak kan fastsettes av programrådet. 4. Oppgaven - tilbud og godkjenning Programrådet og de institutter som inngår i programmet er ansvarlig for at det foreligger oppgaveprosjekter slik at de som er tatt opp kan starte arbeidet når det er hensiktsmessig for den enkelte. Oppgaveprosjektet skal normalt være godkjent av programrådet før det igangsettes. Til grunn for godkjenning utarbeider veileder en prosjektbeskrivelse som også skal sannsynliggjøre at det er mulig å gjennomføre oppgaven på normert tid. Endringer i prosjektbeskrivelsen i ettertid skal også godkjennes av programrådet. Tilgang til nødvendig eksperimentelt utstyr, programvare, datamateriell og økonomi skal være dokumentert. Hvis studenten i samråd med veileder starter arbeidet med oppgaven før prosjektet er godkjent av programrådet, må veileder på forhånd ha vurdert om det er mulig å gjennomføre arbeidet på normert tid. Hvis studenten begynner arbeidet med oppgaven på egen hånd skjer det på eget ansvar. 44

45 5. Mastergradsavtale I tilbudsbrevet for opptak til mastergradsstudiet, eller senest ved starten på dette, skal studenten tildeles en kontaktperson. Kontaktpersonen utpekes av programrådet og skal normalt være en vitenskapelig ansatt. Kontaktpersonen skal hjelpe til slik at studenten får avtalt og igangsatt et velegnet emnestudium. Kontaktpersonen skal videre sørge for at studenten får tildelt veileder og oppgave så snart dette synes hensiktsmessig og senest innen de frister som gjelder. Avtaler mellom student og kontaktperson skal undertegnes av begge og inngår som en del av mastergradsavtalen. Når veileder for mastergradsoppgaven er oppnevnt overtar denne kontaktpersonens oppgaver. Hvis veileder oppnevnes ved starten av studiet bortfaller ordningen med kontaktperson. Programrådet har ansvaret for å følge opp at så vel kontaktperson som veileder utfører de oppgaver de er pålagt. Der hvor slik oppfølging ikke er tilstrekkelig følges dette opp av det institutt hvor veileder/intern veileder er ansatt. En mastergradsavtale skal inngåes så snart dette er hensiktsmessig og senest innen utgangen av 2. semester av studentens mastergradsstudium ved fulltidsstudium. For deltidsstudier og når emner gjenstår fra grunnlaget for masterstudiet, gjelder samme frist. I slike tilfeller kan allikevel programrådet vedta å utsette avtaleinngåelse for enkeltpunkter hvor det er hensiktsmessig, dog senest til utgangen av 3. semester. For farmasistudiet skal avtalen inngåes innen 1 måned etter start på masterspesialiseringen. I avtalen fastsettes innholdet i det teoretiske pensum og om oppgaven skal være på 60 poeng eller 30 poeng. For farmasi er oppgaven på 45 studiepoeng. En fremdriftsplan inngår i avtalen. Fremdriftsplanen omfatter planlagt studieprogresjon og eventuelle avtaler om deltid og permisjon. Avtalen undertegnes av student, alle veiledere, programråd og etter behov av det/de institutt(er) som bidrar med viktige ressurser. Programrådet fastsetter frister for inngåelse av avtale innenfor de rammer som er angitt ovenfor, og har ansvar for å følge opp prosessen frem mot at avtale inngåes. Hvis studenten ikke følger opp sin del av prosessen kan opptaket bli trukket tilbake. Ved opptak til mastergradsstudiet før alle faglige krav er tilfredstilt, skal studiet forlenges. Tilsvarende skal studiet forlenges om det gjenstår emner for å oppnå bachelorgraden. Dersom en student ved opptak til master-gradsstudiet får godkjent allerede avlagte eksamener som del av mastergradspensum, skal studiet forkortes. Forlengelse/forkortning tar utgangspunkt i normert tid for de emner som gjenstår eller som tas inn i pensum. Programrådet kan bestemme at studenten skal levere statusrapporter. Slike rapporter kan inngå i grunnlaget for programrådets oppfølging av den enkelte students progresjon. Ved forsinkelser utover gjeldende avtale kan programrådet vurdere om opptaket skal trekkes tilbake. 6. Prosjektbeskrivelse Prosjektbeskrivelsen som er utarbeidet som grunnlag for programrådets godkjenning av mastergradsoppgaven se punkt 4 skal inngå som del av mastergradsavtalen. For oppgaver på 45 poeng (farmasistudiet) og 60 poeng skal prosjektbeskrivelsen godkjennes sammen med resten av mastergradsavtalen hvis ikke programrådet har bestemt noe annet. For oppgaver på 30 studiepoeng skal godkjenning finne sted før studenten begynner arbeidet med oppgaven. 7. Gjennomføring av arbeidet med oppgaven og innlevering av avhandlingen. Fullføring av teoretisk pensum. Oppgaver på 30 poeng skal gjennomføres i siste semester hvis programrådet ikke har bestemt noe annet, og med innleveringsfrist 17 uker etter oppstart. Oppgaver på 60 poeng skal også ha en gitt frist. Ved fulltidsstudium skal innlevering normalt finne sted mot slutten av 4. semester hvis programrådet ikke har bestemt noe annet. Programrådet kan innføre faste frister der dette er hensiktsmessig. For 45

46 øvrig settes individuelle frister. Tilsvarende gjelder for farmasistudiet, men der er innleveringen i slutten av 10. semester. Et arbeid eller deler av et arbeid som tidligere er innlevert for mastergraden ved norsk eller utenlandsk universitet eller høgskole kan ikke antas til vurdering selv om arbeidet innleveres i omarbeidet form. Unntatt fra dette er reviderte avhandlinger innlevert etter punkt 11. Teoretisk pensum skal som hovedregel være fullført og bestått ved avslutning av nest siste semester. Siste ordinære eksamen må avholdes senest ved midten av siste semester. Ved ordinær eksamen i siste semester skal utsatt og ny eksamen avholdes så snart det er praktisk mulig og senest samtidig med avsluttende mastergradseksamen. For utsatt prøve må tidspunkt avtales i samråd med studenten. Programrådet kan gjøre unntak fra dette hvis de har bestemt at innlevering skal finne sted tidligere i studiet. 8. Regler for forsinkelse teoretisk pensum, deltidsstudium, permisjon og utsatt innlevering. Fakultetet utarbeider nærmere regler til dette punkt etter behov og med sikte på å oppnå mest mulig enhetlig praksis på fakultetet. Programrådet behandler søknader. Vedtak etter punkt 8 innarbeides i mastergradsavtalen. 8.1 Deltidsstudium Gyldige grunner for å søke om godkjent studium på deltid kan blant annet være undervisningsoppgaver, faglig relevant eller annet arbeid, uforskyldte problemer med prosjektet, organiserte studentaktiviteter av et visst omfang, omsorgsarbeid, verneplikt eller sykdom o.l. Det kreves skriftlig dokumentasjon og redegjørelse. Programrådet kan innkalle til en samtale med studenten hvor en representant for programrådet er tilstede sammen med kontaktperson eller veileder. Såfremt grunnene er kjent, skal søknad om deltid foreligge senest ved slutten av semesteret før det semester det søkes deltid for. Deltidsstudium for hele masterstudiet kan bare innvilges ved valg av oppgave på 60 poeng. Ved valg av oppgave på 30 poeng kan deltidsstudium bare innvilges for teoridelen av studiet. Det kan søkes om å få studere i % av full tid hvis ikke annet er vedtatt av programrådet. 8.2 Permisjon full tid Gyldige grunner for å søke om godkjent permisjon kan blant annet være undervisningsoppgaver, faglig relevant eller annet arbeid, uforskyldte problemer med prosjektet, organiserte studentaktiviteter av et visst omfang, omsorgsarbeid, verneplikt eller sykdom o.l. Det kreves skriftlig dokumentasjon og redegjørelse. Programrådet kan innkalle til en samtale med studenten hvor en representant for programrådet er tilstede sammen med kontaktperson eller veileder. Såfremt grunnene er kjent, skal søknad om permisjon foreligge senest ved slutten av semesteret før det semester det søkes permisjon fra. Programrådet kan i samråd med veileder og student vurdere om permisjonens art gjør det naturlig å gi ny oppgave. Permisjon innvilges ikke under arbeid med oppgave på 30 poeng. 8.3 Forsinkelse teoretisk pensum Hvis studenten ikke greier å følge tidsplanen for det teoretiske pensum slik det er angitt i mastergradsavtalen skal programrådet i samarbeid med student og kontaktperson/veileder vurdere muligheten av endret studieopplegg. Tilsvarende gjelder for eventuelle gjenstående emner for å oppnå bachelorgraden eller fra det faglige grunnlag for masterstudiet. 8.4 Utsatt innlevering av avhandlingen Gyldige grunner for å søke om utsatt innlevering for avhandlingen kan være uforskyldte problemer med prosjektet eller sykdom o.l. Det kreves skriftlig dokumentasjon og redegjørelse og søknaden må 46

47 omfatte en plan for fullføring. Ved lengre fravær eller når andre forhold gjør det naturlig skal programrådet i samråd med veileder og student vurdere om det er aktuelt å skifte oppgave. Innvilget utsatt innlevering skal ikke påvirke vurdering av avhandlingen. 9. Avsluttende mastergradseksamen Alle krav til bachelorgrad eller tilsvarende og til det faglige grunnlag for mastergradsstudiet må være tilfredsstilt senest semesteret før avsluttende mastergradseksamen. Eksamen i det teoretiske pensum må være bestått før eller senest samtidig med avsluttende mastergradseksamen. Etter at avhandlingen er innlevert og det er avklart at den står til minst E/bestått, avsluttes studiet med en muntlig mastergradseksamen. Denne eksamen består først av en presentasjon på minimum 30 minutter hvor studenten selv gir en oversikt over avhandlingen. Presentasjonen skal være offentlig og de som skal sette karakter på avhandlingen skal være tilstede, eventuelt via telefon- eller videokonferanse. Etter presentasjonen følger en muntlig eksaminasjon/samtale om avhandlingen med de som skal sette karakter. Presentasjonen kan sammen med den påfølgende muntlige eksaminasjonen/samtalen være justerende på karakteren på avhandlingen. Hvis avhandlingen slik den er innlevert vurderes til F/ikke bestått og slik at avsluttende eksamen ikke kan endre på dette, gjennomføres ingen avsluttende mastergradseksamen. Hvis det ligger an til endret karakter på avhandlingen som følge av klage på sensur, skal offentlig presentasjon med påfølgende eksaminasjon/samtale gjennomføres på ny for ny kommisjon før den setter endelig karakter. Avhandlingen skal innleveres i et antall eksemplarer fastsatt av programrådet, inkludert 2 eksemplarer til fakultetsbiblioteket. Programrådet gir nærmere regler. 10. Vurdering av avhandlingen Programrådet gir regler for hvem som skal delta i karaktersetting av avhandlingen og oppnevner disse i hvert tilfelle. Hovedveileder skal normalt delta. Det innleverte arbeid legges til grunn for vurderingen, men veileder skal bidra med opplysninger om i hvilken grad arbeidet er selvstendig utført. Fakultetet bestemmer om det skal benyttes bokstavkarakter eller bestått/ikke bestått for programmets studenter. Avhandlinger med karakter A-E eller bestått kan ikke innleveres på ny. Avhandling med karakter F/ikke bestått kan innleveres på ny i bearbeidet form, se pkt. 11. Ved sensur av bearbeidet avhandling vil de normalt bli lagt vekt på at det er benyttet lengre tid enn det som er normert for oppgavetypen. Hvis en avhandling ikke blir levert innen fristens utløp og det ikke foreligger søknad om utsatt frist, vil studieretten ordinært bli inndratt. Hvis en slik søknad foreligger ved fristens utløp, men blir avslått vil studieretten ordinært bli inndratt. Studenten må da søke opptak til masterstudiet på nytt. Ved nytt opptak må studenten velge en oppgave som faglig er forskjellig fra den oppgaven som ikke ble avsluttet med innlevering av avhandling. Det teoretiske pensum knyttet til opprinnelig oppgave vil ved nytt opptak bli vurdert i forhold til ny oppgave. Studenten må regne med justering av teoripensum selv om ny oppgave velges fra samme område som den første. 47

48 11. Ny eksamen Avhandling med karakter F/ikke bestått kan innleveres på ny i bearbeidet form som et nytt eksamensforsøk, og da innen 6 uker for oppgave på 30 studiepoeng, 9 uker for oppgave på 45 studiepoeng og innen 3 måneder for oppgave på 60 studiepoeng. Programrådet i samarbeid med veileder (e) må vurdere om det er faglig grunnlag for å levere inn på nytt. Student og veileder(e) må i så fall inngå en skriftlig avtale om dette som godkjennes av programrådet. Avtalen som skal undertegnes av student, alle veiledere og programråd, skal angi innleveringstidspunkt, eventuelle avtalte milepæler og andre forhold av betydning. Avtalen inngår som et vedlegg til den opprinnelige mastergradsavtalen. Etter at sensuren er bekjentgjort for studenten får studenten 3 døgn på å bestemme seg mht å bearbeide avhandlingen. Hvis studenten bestemmer seg for å bearbeide innen denne frist, løper 6 uker/9 uker/3 måneder fra dette tidspunkt. Avtale om at avhandlingen skal bearbeides inngåes deretter umiddelbart. Eventuelle milepæler m.m. kan skrives inn i avtalen senere, og så snart det er praktisk mulig. Hvis innlevert avhandling vurderes til F/ikke bestått og den ikke blir innlevert på ny i revidert form, eller hvis avhandlingen i revidert form fortsatt vurderes til F/ikke bestått, må det søkes om opptak på nytt for å få ny oppgave. Ved nytt opptak må studenten velge en oppgave som faglig er forskjellig fra den oppgaven som ikke ble fullført med bestått avhandling. Det teoretiske pensum knyttet til opprinnelig oppgave vil ved nytt opptak bli vurdert i forhold til ny oppgave. Eksamen i det teoretiske pensum må være bestått før avsluttende mastergradseksamen, se pkt. 7. Nytt forsøk for eksamen i et emne i dette pensum følger de regler som gjelder for fakultetets emner. Karakterforbedring for ett eller flere pensumemner oppnådd etter avsluttende mastergradseksamen får ingen innvirkning på vitnemålet for mastergraden, men blir dokumentert ved karakterutskrift på vanlig måte. 12. Vitnemål Oppnåelse av graden knyttes til det semester hvor siste eksamen er avlagt. Hvis siste eksamen bestås ved utsatt prøve i begynnelsen av påfølgende semester, utstedes vitnemålet på semesteret for ordinær eksamen. For oppgaver på 30 studiepoeng som gjennomføres i høstsemesteret, utstedes vitnemålet på høstsemesteret hvis avsluttende eksamen holdes innen den frist som følger av pkt Utklarering Instituttet kan gjøre vedtak om utklarering av mastergradstudenter som har sin arbeidsplass der. Dette kan bl.a. omfatte rydding av studieplass, fjerning av materiale, innlevering av bøker og nøkler/nøkkelkort. Programrådet skal i så fall sørge for at vitnemålet ikke utleveres før utklarering er gjennomført. Endring, dispensasjon og overgangsregler Dekanen kan endre disse reglene og orienterer styret årlig om vesentlige endringer. Dekanen kan dispensere fra disse reglene og fastsetter overgangsregler for studenter som har startet opp studiet vårsemesteret 2006 eller tidligere. 48

49 VEDLEGG 4 Regler for eksamener ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Fastsatt i fakultetsstyremøte 19. juni 2006 med hjemmel i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, fastsatt av Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo 20. desember Reglene inngår i emnebeskrivelsene for fakultetets emner. Emnebeskrivelsene er hjemlet i 3.4 i forskriften. Reglene gjelder fra 1. august Definisjoner Deleksamen avlegges underveis i undervisningsperioden og inngår i grunnlaget for karakterfastsetting. En deleksamen teller normalt mindre enn 50 % av endelig karakter. Avsluttende eksamen avlegges etter at undervisningsperioden er gjennomført, og teller normalt 50 % eller mer av den endelige karakteren. Eksamen omfatter deleksamen og avsluttende eksamen. Gyldig forfall omfatter sykdom eller annen gyldig grunn og må dokumenteres tilfredsstillende. Utsatt eksamen avholdes for studenter med gyldig forfall ved eksamen dersom det ikke avholdes ordinær eksamen i emnet hvert semester. Se for øvrig pkt. 4.3 og 5.3. Ny eksamen kan avholdes for studenter som stryker til eller trekker seg under deleksamen eller avsluttende eksamen, og slik det er angitt under punktene nedenfor. Obligatoriske øvelser inngår ikke i grunnlaget for karakterfastsetting, men må være godkjent for at studenten skal få adgang til avsluttende eksamen, eventuelt også deleksamen hvis instituttet har fastsatt dette. Obligatoriske øvelser kan overføres til senere semestre slik instituttet bestemmer. Ved eksamen kan man benytte de eksamensformer som er angitt i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, Informasjon om eksamen Forhold av betydning for eksamen generelt og for den enkeltes eksamen spesielt skal det informeres om i god tid på emnepresentasjonene, og/eller på semestersidene for emnene. Hvis ikke annet er sagt, må hva som er god tid relateres til det aktuelle forhold og den betydning dette kan ha for studentenes prestasjoner ved eksamen. 3. Forkunnskapskrav Forkunnskapskrav for et emne må være oppfylt før man kan melde seg til undervisning og eksamen i emnet. Studenter med 120 studiepoeng eller mer kan imidlertid med unntak for farmasiemner og med de unntak som forøvrig er fastsatt av fakultetet, følge undervisning og gå opp til eksamen i de emner fakultetet tilbyr uten å fylle kravene til forkunnskaper. Adgang til et emne på dette grunnlag forutsetter at alle som fyller forkunnskapskravene har fått plass på emnet. Emner som er bestått under henvisning til denne bestemmelse kan ikke brukes i en grad, kompetanse eller lignende før eksamen i emner som er forkunnskapskrav for vedkommende emne er bestått. 4. Deleksamen 4.1 Varighet tidspunkt Ved skriftlig prøve med tilsyn kan varigheten være opp til og med 3 timer. For øvrig fastsetter instituttet varigheten. Deleksamen kan legges til andre tidspunkter på dagen enn de som gjelder for avsluttende eksamen (pkt. 5.1). 49

50 4.2 Møte til deleksamen Kandidater som ikke møter til deleksamen mister opptaket til emnet hvis de ikke kan dokumentere gyldig forfall. Ved deleksamen uten tilsyn gjelder tilsvarende når kandidaten ikke leverer besvarelse. Det kan med unntak for farmasistudiet, søkes om fritak fra deleksamen i spesielle tilfeller. Dette kan f.eks. være ved innkalling til militær repetisjonsøvelse, ved innkalling som vitne i rettssaker eller uttak til idrettskonkurranser på landslagsnivå. Søknad må sendes fakultetet senest 1 uke før deleksamen avvikles. Hvis det arrangeres utsatt eller ny eksamen for den aktuelle deleksamen, må vedkommende avlegge denne hvis den ikke tidsmessig dekkes av fritaksgrunnen. Programstudenter fra UiO som er på studieopphold i utlandet gjennom en bilateral avtale kan gis anledning til å ta deleksamen ved det universitetet der de studerer såfremt vertsuniversitetet kan garantere tilfredsstillende sikkerhet under avviklingen og såfremt dette ikke medfører kostnader for UiO. Det forutsettes at emnet er obligatorisk i bachelor- eller masterprogrammet eller som grunnlag for et masterprogram, og at det ikke allerede er bestått. Søknad sendes fakultetet senest 1. juli/1. desember semesteret før deleksamen skal avvikles. Dekanen har fastsatt Regler for eksamenskandidater ved skriftlige eksamener. 4.3 Gyldig forfall ved deleksamen Studenter med gyldig forfall skal tilbys utsatt eksamen dersom det ikke avholdes ordinær eksamen i emnet hvert semester. Hvis det holdes ordinær eksamen hvert semester, avholdes likevel utsatt eksamen hvis emnet har ordning med ny eksamen. Unntak kan gjøres for deleksamen som omfatter laboratoriearbeid, feltkurs og lignende som det er for ressurskrevende eller vanskelig å arrangere på nytt. I slike tilfeller må instituttet vurdere om deler av pensum for deleksamen kan prøves ved utsatt prøve på en annen måte enn ved laboratoriearbeid, feltkurs og lignende. I så fall skal slik utsatt eksamen tilbys. Hvis ikke kan man velge å ikke tilby utsatt eksamen. For tidspunkt for utsatt eksamen, se pkt. 6. Studenter kan få fritak fra maksimalt 1 deleksamen forutsatt at den teller mindre enn 35 % av den samlede karakteren. Dersom det er et krav om at utsatt eksamen må tas etter gyldig forfall må det informeres om dette på emnepresentasjonene og/eller semestersidene. Utsatt eksamen for deleksamener må avholdes før avsluttende eksamen starter. For emner med flere deleksamener vil det ikke være mulig å fullføre eksamen dersom studenten har vært fraværende fra mer enn 1 deleksamen. Dette gjelder også ved gyldig forfall. 4.4 Stryk ved deleksamen ny eksamen klage på sensur ved deleksamen Studenter som stryker til en deleksamen har anledning til å avlegge etterfølgende deleksamener og avsluttende eksamen, hvis instituttet ikke har fastsatt at den aktuelle deleksamen må bestås for å kunne gå videre. Instituttet avgjør om det for det enkelte emne skal tilbys ny eksamen for studenter som stryker til deleksamen eller trekker seg under deleksamen. Informasjon om dette skal stå i emnebeskrivelsen ved undervisningsstart. For tidspunkt for ny eksamen, se pkt. 6. Studenten kan klage på sensur først når samlet resultat for emnet er kunngjort. Hvis en deleksamen må være bestått for å kunne fortsette på emnet kan det likevel klages på sensur for denne deleksamen. Hvis slik deleksamen har ny eksamen, skal en eventuell klage være avgjort før ny eksamen. Hvis det ikke er ny eksamen skal en eventuell klage være avgjort før neste deleksamen eller avsluttende eksamen. 4.5 Overføring av deleksamener Deleksamener som er avlagt kan med unntak for laboratorie- eller feltarbeid, ikke overføres til et senere semester. Dette gjelder også selv om kandidaten ikke har kunnet fullføre emnet grunnet gyldig forfall. Deleksamen som er laboratorie- eller feltarbeid kan overføres til senere semester slik instituttet avgjør, dog begrenset til maksimalt 4 semestre etter at arbeidet ble gjennomført. 4.6 Anonymitet Eksamenskandidatens anonymitet skal sikres ved eksamen så langt det er faglig eller praktisk mulig. 50

51 4.7 Mistanke om forsøk på fusk ved deleksamen Mistanke om forsøk på fusk ved deleksamen behandles etter UiOs retningslinjer for dette. 5. Avsluttende eksamen Avsluttende eksamen kan også omfatte pensum som er prøvet ved deleksamen. 5.1 Varighet tidspunkt Ved skriftlig prøve med tilsyn kan varigheten være opp til og med 3 timer. For øvrig fastsetter instituttet varigheten. Skriftlige prøver med tilsyn som skal avlegges i slutten av semesteret og som skal arrangeres av fakultetet, avholdes samlet i en periode. Det gjennomføres 2 økter pr eksamensdag, med en formiddags- og en ettermiddagsøkt. For farmasistudiet fastsetter dekanen egne regler. 5.2 Møte til avsluttende eksamen Programstudenter fra UiO som er på studieopphold i utlandet gjennom en bilateral avtale kan gis anledning til å ta avsluttende eksamen ved det universitetet der de studerer såfremt vertsuniversitetet kan garantere tilfredsstillende sikkerhet under avviklingen og såfremt dette ikke medfører kostnader for UiO. Det forutsettes at emnet er obligatorisk i bachelor- eller masterprogrammet eller som grunnlag for et masterprogram, og at det ikke allerede er bestått. Søknad sendes fakultetet senest 1. juli/1.desember semesteret før avsluttende eksamen skal avvikles. Dekanen har fastsatt Regler for eksamenskandidater ved skriftlige eksamener. 5.3 Gyldig forfall ved avsluttende eksamen Studenter med gyldig forfall skal tilbys utsatt eksamen dersom det ikke holdes ordinær eksamen i emnet hvert semester. Hvis det avholdes ordinær eksamen hvert semester, avholdes likevel utsatt eksamen hvis emnet har ordning med ny eksamen. Unntak kan gjøres for avsluttende eksamen som omfatter laboratoriearbeid, feltkurs og lignende som det er for ressurskrevende eller vanskelig å arrangere på nytt. Studenter som kan dokumentere sammenhengende sykdom i mer enn 4 uker i semesteret, kan søke om å få melde seg til utsatt eksamen. Alle krav til obligatorisk arbeid og deleksamener må være oppfylt. For tidspunkt for utsatt eksamen, se pkt Stryk ved avsluttende eksamen ny eksamen Ny eksamen for studenter som har strøket eller trukket seg under avsluttende eksamen tilbys for emner på 1000-nivå som inngår som programdefinerte emner i et av bachelor-programmene ved fakultetet. For øvrige emner kan instituttene selv bestemme om ny eksamen skal tilbys. For tidspunkt for ny eksamen, se pkt. 6. Dersom det vedtas mulighet for ny eksamen i et emne, så må ordningen være i virksomhet i minst 2 år etter at ordningen ble innført. Terminering av ordningen må varsles på emnepresentasjonene og/eller semestersidene for emnene senest ved semesterstart det semesteret ordningen bortfaller. For farmasistudiet fastsetter dekanen egne regler. 5.5 Fødsel Kvinner som skal føde og er oppmeldt til eksamen har rett til å fremstille seg til utsatt prøve hvis fødselsdato eller forventet fødselsdato kommer innenfor en 6-ukersperiode før eller etter eksamensdatoen. I slike tilfeller har kandidaten også rett til utsatt prøve selv om ordinær eksamen holdes to ganger om året. Utsatt prøve kan avholdes før eller etter den ordinære eksamen og skal finne sted minst 6 uker før eller etter fødselen. Kandidater som ønsker utsatt prøve på dette grunnlaget må sende søknad om dette til eksamensinspektøren og legge ved erklæring fra lege om når fødselen forventes. Dersom forventet fødselsdato ligger utenfor 6-ukersperioden vil det likevel bli innvilget utsatt prøve dersom fødselen kommer innenfor perioden. I slike tilfeller må kopi av fødselsattest sendes til eksamensinspektøren så snart denne foreligger. 51

52 5.6 Anonymitet Eksamenskandidatens anonymitet skal sikres ved eksamen så langt det er faglig eller praktisk mulig. 5.7 Mistanke om forsøk på fusk ved eksamen Mistanke om forsøk på fusk ved eksamen behandles etter UiOs retningslinjer for dette. 6. Utsatt eksamen og ny eksamen Kun studenter med gyldig forfall har adgang til utsatt eksamen, se pkt 5.3. Kun studenter som stryker eller trekker seg under deleksamen eller avsluttende eksamen kan møte til ny eksamen, se pkt 5.4. For avsluttende eksamen i slutten av semesteret avholdes utsatt og ny eksamen i begynnelsen av påfølgende semester før undervisningen starter, ca 10. januar og 10. august. Når avsluttende eksamen avholdes tidligere i semesteret kan utsatt og ny eksamen avholdes senere samme semester. Nøyaktig angivelse av tid og sted vil foreligge på emnepresentasjonene og/eller semestersidene for emnene senest 3 dager før den enkelte utsatte eksamen eller nye eksamen. For deleksamen avholdes utsatt eksamen og ny eksamen slik instituttet fastsetter. For farmasistudiet fastsetter dekanen egne regler. Studenter som ønsker å gå opp til avsluttende utsatt eksamen eller ny eksamen må selv melde seg til denne. For utsatt eksamen eller ny eksamen knyttet til avsluttende eksamen finner oppmelding sted etter at sensuren for avsluttende eksamen foreligger. Fristen for oppmelding til utsatt eksamen eller ny eksamen er den samme som fristen for å trekke seg fra utsatt eksamen eller ny eksamen. Fristen fastsettes og informeres om på emnepresentasjonene, semestersidene for emnene, programsidene eller fakultetets eksamenssider senest før fakultetets sentrale eksamensavvikling begynner i slutten av hvert semester. For deleksamen gjelder de frister som instituttet fastsetter. Utsatt eksamen eller ny eksamen kan avholdes i en annen form enn deleksamen eller avsluttende eksamen. Dersom det benyttes en annen eksamensform, skal det informeres om dette senest 1 uke før den enkelte utsatte eksamen eller ny eksamen. Når det både avholdes utsatt eksamen og ny eksamen for en deleksamen eller for avsluttende eksamen, skal de to arrangeres sammen hvis ikke annet er bestemt. Utsatt eksamen for avsluttende eksamen erstatter denne. Eventuelle deleksamener avlagt før avsluttende eksamen teller med i endelig karakter med den vekting som gjelder i forhold til avsluttende eksamen. Ny eksamen for avsluttende eksamen erstatter avsluttende eksamen. Det kan bli gitt oppgaver også fra pensum som var prøvet ved deleksamener. Eventuelle deleksamener avlagt før avsluttende eksamen teller med i endelig karakter med den vekting som gjelder i forhold til avsluttende eksamen. Eksamenskandidatens anonymitet skal sikres ved eksamen så langt det er faglig eller praktisk mulig. 7. Eksamensordning - Karakterberegning Før undervisningsperioden tar til for det enkelte emne skal instituttet ha fastsatt hvilke eksamenselementer som skal inngå som grunnlag for endelig karakter. Hvis emnets eksamen består av flere eksamenselementer skal det angies hvilken vekt den enkelte deleksamen og eventuell avsluttende eksamen skal ha hver for seg ved karakterberegningen. Hvis det settes minstekrav til antall beståtte deleksamener eller til at bestemte deleksamener eller avsluttende eksamen skal være bestått, skal dette også fastsettes før undervisningsperioden tar til. Tilsvarende gjelder også for eventuelle andre regler som skal benyttes ved karakterberegningen. Informasjon om dette skal stå i emnebeskrivelsen ved undervisningsstart. Endringer i dette etter at undervisningen har startet kan bare finne sted i samråd med emnets studenter. Hvis endringen kan påvirke studentenes eksamensprestasjoner kreves enighet blant emnets studenter for at endring skal kunne finne sted. Dekanen har fastsatt Regler for begrunnelse og klage på sensur. 52

53 8. Antall eksamensforsøk Studenten har ordinært 3 eksamensforsøk pr. emne. Avsluttende eksamen og ny eksamen teller som separate forsøk. For realfagsstudiet kan søknad om et 4. forsøk innvilges hvis emnet er obligatorisk i et program og de øvrige obligatoriske emner er bestått. Søknad kan også innvilges hvis emnet er obligatorisk i en emnegruppe som er nødvendig for å oppnå en grad og det er det siste emnet som gjenstår for å oppnå emnegruppen. Videre kan søknad innvilges hvis det foreligger sterke personlige eller sosiale grunner som må være dokumentert. For farmasistudiet fastsetter dekanen egne regler for behandling av søknader om 4. forsøk. Fakultetet behandler søknader om 4. forsøk. 9. Studieplanendringer Ved endringer i emnetilbudet som kan føre til forlenget studietid skal det i minst 2 år etter at nyordning trer i kraft være anledning til å avlegge avsluttende eksamen etter gammel ordning. Hvis ingen av dem som er eksamensmeldt etter gammel ordning har emnet som obligatorisk eller anbefalt i sitt studieopplegg, eller på annen måte kan begrunne hvorfor det er faglig ønskelig å gå opp etter gammel ordning, kan instituttet likevel avslå å tilby avsluttende eksamen utover 1 år etter at nyordning trer i kraft. Hvis emnet har hatt deleksamener kreves det avlagt tilsvarende deleksamener fra andre emner som helt eller delvis overlapper med gammel ordning. Instituttet avgjør om slike deleksamener skal avlegges og hvordan dette skal gjennomføres. Dersom slike deleksamener ikke finnes, skal instituttet tilby avsluttende eksamen uten krav om slike deleksamener. Slik avsluttende eksamen kan også omfatte stoff som ble prøvet ved deleksamen etter gammel ordning. Ved endringer i emnegrupper eller programmer som kan føre til forlenget studietid skal det normalt i minst 2 år etter at nyordning trer i kraft være anledning til å gjennomføre etter gammel ordning. 10. Endring, dispensasjon og overgangsregler Dekanen kan endre disse reglene og orienterer styret årlig om vesentlige endringer. Dekanen kan dispensere fra disse reglene og fastsetter overgangsregler for studenter som har startet opp studiet vårsemesteret 2006 eller tidligere. 53