Oppsummering informasjonsdag: Vegdirektoratet, 8. februar 2005, kl

Transkript

1 GJENBRUKSPROSJEKTETS Oppsummering informasjonsdag: Vegdirektoratet, 8. februar 2005, kl Oppsummering v/dag Atle Tangen Gjenbruksprosjektets informasjonsdag ble gjennomført i Vegdirektoratets auditorium tirsdag 8. februar Det møtte i alt 84 miljøbevisste deltagere. De fikk med seg innlegg som gikk på forskjellige sider ved gjenbruk av bygningsmaterialer og avfallshåndtering. I år ble det fokusert på riveprosessen, og hvor viktig det er for gjenbruksprosessen at man har kontroll på denne. PROGRAM Gjenbruksprosjektet Statens vegvesen Hovedpunktene fra 2004 og litt om dagens temavalg Miljøkartlegging nødvendig for alle aktører men byggherrens ansvar Forurensning i bymiljø Hvor ren er gammel asfalt? Pause Kartlegging, opprydding og gjenbruk av asfalt med PCB på Fornebu Vegvesenprosjekter med riving og rehabilitering Vegvesenets krav i rive- og rehabiliteringsprosjekter Diskusjon Lunsj E6 Klemetsrud Assurtjern gjenbrukstiltak Vi tøyer grensene for gjenbruk Feltforsøket ved E6 Verdens best overvåkede påkjørsel? Bildekk, skumglass og aske Muligheter og «umuligheter» Diskusjon/Pause Gjenbruksfjellet er lite tilgjengelig Resirkulert tilslag Positive opplevelser med gjenbruksfjellet Gode erfaringer med resirkulert tilslag Forsøpling langs våre veger «Hold Norge Rent» og Vegvesenets rolle Databasen for gjenbruksprosjekter Er det flere prosjekter som skal tas med? Diskusjon Slutt

2 Oppsummering informasjonsdagen 8. februar 2005 Gjenbruksprosjektets informasjonsdag ble gjennomført i Vegdirektoratets auditorium tirsdag 8. februar Det møtte i alt 84 miljøbevisste deltagere. De fikk med seg innlegg som gikk på forskjellige sider ved gjenbruk av bygningsmaterialer og avfallshåndtering. I år ble det fokusert på riveprosessen, og hvor viktig det er for gjenbruksprosessen at man har kontroll på denne. Emneord: Kontor: Møteledelse: Referent: Gjenbruk, rammeverk, normaler, praktiske eksempler, diskusjon Veg- og trafikkfaglig senter Jan Erik Lien og Roald Aabøe, Vegdirektoratet Dag Atle Tangen Gjenbruksprosjektet Velkommen og et lite tilbakeblikk Gordana Petkovic, Gjenbruksprosjektet Deltagerne ble ønsket velkommen av prosjektleder Gordana Petkovic som trakk linjene tilbake til siste års samling og gikk gjennom organisering av prosjektet og de mest sentrale aktiviteter. Detaljer om Gjenbruksprosjektets organisering, de ulike delprosjekt, en rekke interessante artikler, rapporter osv. finnes på informasjonssidene: Gjenbruksåret 2004: Rammeverk for bruk av avfallsbaserte produkter. Brukes materialet til det beste formål? Interessante aktiviteter på E6 Klemetsrud Assurtjern: forsøksfelt og betongstøp med gjenbruksmaterialer Avfallshåndtering og gjenbruk på egne anlegg Betydningen av miljøsanering og forhåndskontroll av massene Flyveaske fra Norske skog er utprøvd i kalksement peler En planlagt bildekkfylling måtte utgå pga avslag fra SFT. Et planlagt internordisk samarbeidsprosjekt (GB-veg) ble skrinlagt I stedet er det satt i gang et bransjeprosjekt på skumglass Gjenbruksprosjektet har hittil utgitt fem prosjektrapporter. Det er mange rapporter som er nesten ferdige. Disse vil etter hvert bli lagt ut på hjemmesidene til prosjektet. Her ligger også presentasjoner, referat fra informasjonsdag osv. Gjenbruksprosjektet har ansvaret for en Workshop i tilknytning til BCRA konferansen (Bearing Capasity of Road and Airfields) lørdag 25. juni i Oslo i år. Det blir ca 40 deltagere, mange fra utlandet. Informasjon om dette blir snart tilgjengelig på Gjenbruksprosjektets nettside. En engelsk utgave av nettsiden er under utarbeidelse. På denne samlingen er riveprosessen i fokus. Som mottager av rivematerialer er Statens vegvesen avhengig av et velfungerende system for levering og bearbeiding av rivemassene, inklusive kvalitetssikring som går gjennom hele prosessen med riving, mottak, produksjon og salg. Jo bedre kontroll i starten, jo mindre behov for produkttesting, og jo bedre kontroll med hele prosessen.

3 Miljøkartlegging Nødvendig for alle aktører men byggherrens ansvar Bjørn Smits, AT Decom Bjørn Smits ga i sitt innlegg en systematisk og grundig gjennomgang av begrepet miljøkartlegging, hvordan denne skal utføres, hvem som har ansvaret og hvilke ulike stoffer man skal være oppmerksom på. En mer utførlig oppsummering av innlegget er lagt ut på Gjenbruksprosjektets informasjonssider. På begynnelsen av 90-tallet begynte man å kildesortere avfall fra riving. I forbindelse med rivearbeidene på Gardermoen gjennomførte SFT et pilotprosjekt som konkluderte med at det lønner seg å kildesortere bygningsavfall. Miljøsanering Helse- og miljøfarlige stoffer bør i gitte tilfeller fjernes eller saneres. En miljøsanering kan deles i følgende trinn: Miljøkartlegging/registrering -> Beskrivelse -> Miljøsanering/utførelse -> Rapportering Miljøkartlegging starter gjerne med en grundig befaring med en god fotodokumentasjon. Det er også viktig å få rede på hvilke virksomheter som har vært i bygget, og derav mulige forurensninger. Miljøsaneringsbeskrivelse blir også kalt miljøsaneringsrapport eller miljøsaneringsplan. Den redegjør for hva som er funnet av helse- og miljøfarlige stoffer, samt hvordan dette skal håndteres. Hvis beskrivelsen er grundig nok, er den godt egnet som basis for et konkurransegrunnlag. Miljøsaneringsbeskrivelse kreves som vedlegg til avfallsplan i kommuner som har innført forskrifter om bygge og anleggsavfall. Selv om dette kun gjelder kommuner, forlanger mange store byggherrer en slik kartlegging uansett. Enkelte entreprenører har også innført egne rutiner, slik at avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse utarbeides i alle prosjekter uansett hvilken kommune det gjelder. Lover og regelverk De viktigste lovene i forhold til helse- og miljøfarlige stoffer i bygg som skal rives er forurensningsloven, produktkontrolloven, arbeidsmiljøloven, kommunehelsetjenesteloven samt plan- og bygningsloven. Avfall med innhold av helse- og miljøfarlige stoffer bestemmes og klassifiseres ut fra avfallsforskriften, produktforskriften, diverse særforskrifter, prioritetslisten og normverdier for mest følsom arealbruk. HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Asbest (rørisolasjon, gulvbelegg, ulike typer bygningsplater, pakninger, bremsebånd mm.) PCB (isolerglassruter, kondensatorer, fugemasser, mørtel, betong, maling mm.) Kvikksølv (lysrør, termostater, pressostater, termometre, vippebrytere, vannlåser mm.) Bly (blyskjøter i soilrør, blybatterier, forsegling av eldre isolerglassruter, blyinnfattet glass, bygningsbeslag mm.) NiCd (knappcellebatterier og større batterier i brann-/alarmsentraler, nødlys/ledelys o.l.) Freon/KFK (kuldemøbler, kjøle- /fryseanlegg, skumplast i dører, porter eller bygningsdeler mm.) Halon (brannslukkingsanlegg) PAH (finnes i gammel tjærepapp, sot, murstein og mørtel på innsiden av piper mm.), Også i tjære/bek benyttet til tetning mot vann Radioaktive forbindelser (brannvarslere, røykdetektorer mm.) Impregnert trevirke (saltimpregnert trevirke med innhold av kobber, krom og arsen, samt kreosotimpregnert trevirke) Maling, lim og lakk (uherdet maling, lim og lakk) Bromerte flammehemmere (elektrisk og elektronisk avfall, kabinetter, isolasjonsmaterialer, tekstiler, møbler mm.) Olje (oljetanker, oljeavskillere, fyrkjeler, oljeholdige installasjoner, oljefat, oljeforurenset betong mm.) Brannrester (mulig innhold av PAH, dioksiner, tungmetaller mm.) Forurenset grunn (ved eller under bygninger) Elektrisk og elektronisk avfall (mulig innhold av helse- og miljøfarlige stoffer - kreves separat utsortering og levering til godkjent mottak) Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av forskrift om farlig avfall

4 Farlige stoffer i bygningsmaterialer Asbest ble mye brukt i perioden Stoffet har høy mekanisk styrke og god varmebestandighet. Arbeidsmiljøloven inneholder en egen forskrift om håndtering av asbest. Det er verdt å merke seg at asbest ikke er miljøfarlig, men kun helsefarlig. Asbest kan derfor deponeres på vanlig deponi, så fremt håndteringen foregår forskriftsmessig. Asbest kan typisk finnes som brann- og varmeisolasjon i ulike konstruksjoner, i ventilasjonskanaler, som veggkledning, i himlinger, akustiske plater, fugemørtel, lim, maling, gulvbelegg og andre spesialområder. Helsefaren er forbundet med innånding av støvet. Asbest i hele plater, som er forsvarlig innkapslet, representerer ikke noen helserisiko så lenge de forblir uberørt i bygningen. Løs asbest er farlig avfall som må fjernes av godkjent saneringsfirma og leveres forseglet til godkjent mottak. PCB (polyklorerte bifenyler) er i sin naturlige form et oljelignende stoff med god isolasjonsevne. Det har lang holdbarhet, lav brennbarhet og god kjøleevne. PCB brytes langsomt ned, og har derfor meget lang oppholdstid i naturen. PCB finnes i isolerglassruter fra perioden Det kan også være benyttet PCB-holdig fugemasse ved innfesting av vinduet i ytterveggen. PCB ble brukt i mørteltilsetning i perioden Spesielt bør man være oppmerksom på murpuss, avrettingsmasse, flissetting og fuging, reparasjoner, bassenger og fontener. PCB finnes i maling fra perioden , i kondensatorer i lysarmaturer fra før 1980, i fugemasser fra og i transformatorer fram til 1980, Dersom det ikke er foretatt tilstrekkelig kartlegging av PCB i fuger, maling og mørtel før riving er det risiko for ukontrollert spredning av PCB ved disponering av knust betong og tegl til oppfyllingsformål. Kartlegging av PCB i disse materialer utføres i alt for liten grad i dag. Kvikksølv finnes blant annet i nivåvipper, termometre, ulike trykk og mengdemålere, avløp, vannlåser (OBS tannlegekontor), lysstoffrør samt ulike typer brytere og relé. Kadmium ble anvendt mye i 60- og 70-årene. Stoffet finnes typisk som tilsetning til plastmaterialer som er brukt i bygninger, i ytterbehandling av bygningsbeslag, plastisolasjon på kabler og i nikkel-/ kadmiumbatterier. Bly kan finnes i skjøter i soilrør/avløpsrør, som bygningsbeslag på tak, i blyinnfattede glass, som blykappe på elektriske kabler i blyakkumulator, som tilsetningsstoffer i plast, maling, glassert teglstein og fugemasse. Bly sorteres ut og leveres skraphandler for gjenvinning. KFK (klorfluorkarboner) ble brukt som kuldemedium i varmepumper, kjølemaskiner, kjøleskap og frysere før Det er også en bestanddel i isolasjon som extrudert polystyren, isolering av varmerør, kjøleskap, samt plater (hard PUR) og akustisk isolering (PE-skum). KFK bryter ned ozonlaget. Kuldemøbler skal leveres til eget mottak. Radioaktive forbindelser (Americum) finnes blant annet i røykdetektorer/brannvarslere. Disse leveres som elektrisk og elektronisk avfall.

5 Impregnert trevirke forekommer ofte i klimautsatte bygningsdeler, kjellere, terrasser etc. Trevirket kan være satt inn med kobber, krom og arsen (forbudt fra ) eller tinnorganiske stoffer. Kreosotimpregnert trevirke (PAH) er giftig og kreftfremkallende. Impregnert trevirke leveres godkjent mottak for farlig avfall. Kreosotimpregnert trevirke kan energigjenvinnes i godkjente anlegg. Oljeforurensninger i bygg finnes gjerne i forbindelse med tanker, fyringsanlegg, verksteder og lignende. Kan observeres som søl, oljefilm eller lukt. Man bør analysere betong og rivningsmasser mht C10-C40 PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) kan finnes i sot i piper og ildsteder, takpapp fra før 1930, asfalt og kreosotimpregnert trevirke. Materialer forurenset med PAH leveres som egen fraksjon til mottak Bromerte flammehemmere klassifiseres som farlig avfall fra De har mye av de samme egenskaper som PCB, f.eks. hormonforstyrrende. Stoffet kan finnes i elektriske produkter, cellegummi, EPS og tekstiler. Elektriske og elektroniske produkter inneholder mange miljøfarlige stoffer. Det er først og fremst næringselektro som havner i BA-avfallet, spesielt i riveavfallet. Vanlige eksempler er lysrør, sparepærer og andre kvikksølvholdige lyskilder, kabler og ledninger, små elektriske enheter osv. Prioritetslisten Prioritetslisten er en liste over miljøgifter der utslippene skal reduseres vesentlig eller stanses. Listen finnes i stortingsmelding nr 58. Listen kan benyttes for å vurdere materialer som er i bruk eller tenkt brukt. Konkurranseforhold Det er viktig at avfall og helse- og miljøfarlige stoffer må være kartlagt før rivearbeidene tar til. Det bør være egne prisbærende poster for avfall og miljøsanering, med regulerbare mengder. Konkurranse på like vilkår sikrer forsvarlig håndtering av avfallet. Det er viktig å legge opp arbeidet slik at entreprenøren ikke taper på å gjøre en god jobb. Begrensninger Bare norske kommuner har vedtatt forskrift om bygge- og anleggsavfall slik at de kan kreve avfallsplan og miljøkartlegging i forbindelse med rivearbeider. Det finnes også en rekke kommuner som ikke har tilstrekkelig mottak eller anlegg for denne type avfall. Mange miljøsaneringsbeskrivelser er utilfredsstillende på grunn av manglende kompetanse hos bestiller eller utøver. For å gjøre en god jobb er det nødvendig med bredest mulig kompetanse om avfallshåndtering samt helse- og miljøfarlige stoffer. Spesialister må trekkes inn ved behov, f.eks. elektro, VVS, miljøgeologi etc. Dårlig kartlegging gjør det vanskelig for seriøse entreprenører å konkurrere. Man vil også oppleve overraskende funn av helse- og miljøfarlige stoffer. Enda verre er det hvis disse ikke blir oppdaget og fjernet, hvilket får uheldige konsekvenser for miljøet. Et utvalg av hjelpemidler for miljøkartlegging: RIF: Miljøkartlegging av bygninger, hvordan lage en miljøsaneringsbeskrivelse. BNL: Identifisering av PCB i norske bygg SFT: Disponering av avfall fra bygging rehabilitering og riving Renas: PCB alarm og Kvikksølv alarm Norges Miljøvernforbund: Miljøsaneringsveileder Byggforsk: Byggforskserien om forvaltning, flere blad om riving GRIP: Avfallsplan for bygg og anlegg veileder Norsas: Miljøriktig riving, et ledd i byggets kretsløp, håndbok er et nyttig nettsted som er under utvikling

6 Forurensing i bymiljø Hvor ren er gammel asfalt? Rolf Tore Ottesen, NGU Rolf Tore Ottesen innledet med å reise spørsmålet om vi har kontroll med miljøgiftene på land. I motsatt fall, vet vi hva vi tilfører sjøen? NGU har kartlagt jordforurensning i Bergen, Trondheim og Tromsø. De har satt søkelys på at bruk av trykkimpregnert trevirke fører til arsenforurenset jord i norske barnehager og at PCB i murpuss og maling kan forurense jorda inntil enkelte bygninger. Pågående prosjekter tar for seg problematikken rundt anleggs- og riveavfall. Hvilke undersøkelser gjør NGU i bymiljøet? Systematiske miljøundersøkelser i de store byene Prøvetaking og kjemisk analyse av naturlig og menneskelaget jord, avfall, sandfangsmasser, luft, vann og produkter Hovedfokus har vært helserisiko og spredning av miljøgifter Eksempler på forurensningskilder Blyforurensning kommer fra maling (blyhvitt), biler osv. PAH stammer fra branntomter, bybranner, gamle søppelplasser osv. Arsen finnes særlig i nærheten av barnehager og andre utemiljø hvor det brukes trykkimpregnert trevirke. PCB finnes i maling, puss/betong, asfalt osv PCB Ved å måle og kartlegge PCB i sandfang, kan man så søke seg tilbake til kildene. Det viste seg at 5% av analyserte betongprøver er sterkt forurenset med PCB. I Bergen ble det påvist PCB i 30 % av de undersøkte bygg. Det er primært i boligblokker og skolebygg man finner PCB, ikke i industribygg Helserisiko Barn spiser jord. I Bergen måtte jorda i mange barnehager erstattes da den var over normverdiene. Asfalt Det ble gjort til dels store funn av PCB på Fornebu. Prøver tatt i Trondheim viser at det er noe PCB i asfalten Prøvene i Trondheim er under normverdien for PCB i ren jord (SFT) som er 10 µg/kg Alle asfaltprøvene fra Trondheim inneholder ftalater Man vet ikke hvilke type ftalater som er påvist, noen er hormonhermere, mens andre er ufarlige NGU og Trondheim kommune har igangsatt en lokal kartlegging av PCB-innholdet i asfalt. Det er tatt kjerner fra hovedveier (ny asfalt), boliggater (gammel asfalt) fra gjenbrukslager og nyprodusert asfalt Spørsmålet er om vi er sikre på at funnene av PCB på Fornebu er et engangstilfelle, eller om det bør gjennomføres en systematisk miljøkjemisk kartlegging av ny og gammel asfalt, samt gjenbruksasfalt Konklusjon Det er økende fokus på asfaltprodukter og gjenvinning (PCB og ftalater). Avfallsgjenvinning er i utgangspunkt positivt, men vi må ta miljøgiftene ut av denne syklusen.

7 Kartlegging, opprydding og gjenbruk av asfalt med PCB på Fornebu Tone Westby, Statsbygg Statsbygg og Oslo kommune overtok forvalteransvaret for Fornebu fra 8. oktober Oppgaven var kort og godt å rydde opp i områdene. Det ble krevd et miljøoppfølgingsprogram (MOP). Bilde til venstre: Luftfoto av Forenbu før miljøsanering tok til. Målsetninger for oppryddingen Mest mulig gjenbruk lokalt på Fornebu Massetransport ut og inn av Fornebu må begrenses. Forurensninger i grunnen skal ryddes opp Det ble utarbeidet en miljøoppfølgingsplan hvor miljøhensyn og samfunnsøkonomi ble ivaretatt. 75 % av forurensede masser gjenbrukes. Kompostering skjedde på eget behandlingsanlegg Miljømål for oppryddingen 1. Det må ikke forekomme forurensninger i jord som kan skade menneskers helse 2. Det skal ikke foreligge fare for spredning av miljøskadelig forurensning 3. Ingen miljøskadelig utlekking til sjø skal forekomme 4. Eventuelt stoffer som kan omdannes til farligere stoffer må klarlegges 5. Flyktige stoffer som gir ubehagelig lukt eller mistrivsel skal ikke forekomme Manglende erfaring kompensert med FOU Det forelå liten erfaring med gjenbruk av masser med restforurensing. Det var heller ikke gitt klare myndighetskrav. Spredningsvurderinger er et viktig grunnlag for å kunne gjenbruke lettere forurenset jord i nytt terreng, under et toppdekke av rene masser på 0,5 m. Det ble gjort forsøk med ulike innbygninger av bære- og asfaltmassene for å belyse miljømessige virkninger av gjenbruk. Utviklingsarbeid ble gjort vedrørende mobilitet av PAH- og PCB-forurensninger. Det var et godt samarbeid med infrastrukturprosjektet som hadde ansvar for terreng og hovedveier Tjæreforurenset bærelag Under asfalten på Fornebu ble det i tidsrommet benyttet tjærestoffer som vedheftsmiddel mellom asfaltdekke og pukklag ( m2). Dette laget er ca 5 cm tykt. Tjære inneholder Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner (PAH) Tjæreforurenset bærelag sanering Følgende fremgangsmåte ble benyttet da man fjernet tjæren: Fresing av overliggende asfalt for gjenbruk Tjæreforurensede masser graves av og kontrolleres Miljøkontroll under og etter utgraving Tjæren ble fjernet fra området Noe mindre forurenset masser kunne plasseres lokalt

8 PCB forurenset asfalt Det ble gjennomført prøvetaking av ulike asfaltlag, opptil 8 lag. PCB finnes i hovedsak i asfalt lagt etter 1950, men ikke i nyere asfalt. Målinger viser høyest konsentrasjon av PCB i overgangen mellom asfaltlag. Mulig årsak er PCB i asfaltlim. Midt i asfaltlagene finnes PCB-innhold inntil 70 mg/kg Kontroll og gjenbruk av asfalt mhp PCB Det var PCB-konsentrasjon helt opp mot 1900 mg/kg PCB7 der hvor det var brukt merkemaling. Det er ingen målbar utlekking av PCB fra asfalt Det ble tatt prøver av all asfalt som var gravd opp og lå på mellomlager Asfalt med maling ble sortert ut fra lageret Prøver av knust asfalt ble tatt før gjenbruk Asfalt med PCB-konsentrasjon <0,15 mg/kg kan gjenbrukes fritt Asfalt med PCB konsentrasjon opptil 0,65 mg/kg kan gjenbrukes i fremtidige terrengformer, under 0,5 m rent toppdekke Asfalt med PCB konsentrasjon opptil 1,02 mg/kg kan gjenbrukes i veifyllinger, under bærelag Asfalt med høyere PCB-konsentrasjon avhendes NOAH Langøya tonn. Omfattende prøveprogram Det ble gjennomført en miljøkontroll med mer enn 5000 prøver og ca 1500 PCB analyser GIS er brukt som verktøy for kartlegging og dokumentasjon av det som er gjort. Alle rapporter ligger i systemet som overtas av Bærum kommune Det gjennomføres et overvåkingsprogram med årlig prøvetaking som skal pågå i to år etter avsluttet tiltak Dette inkluderer grunnvann, overvann, sedimenter og blåskjell Fra diskusjonen etterpå: Andre kilder til PCB kan være asfaltlimet mellom lagene eller hydraulikkolje som har rent ut.

9 Vegvesenprosjekter med riving og rehabilitering Ine Louise Gressetvold, Statens vegvesen Region midt Ny E6 forbi Melhus er 8 km lang og tilstøtende Rv 708 er 2 km lang. Trafikken varierer mellom biler pr døgn. Anlegget startet 2001 og blir ferdig i løpet av 2005 Berørte bygninger 7 industribygg 23 eneboliger 7 campinghytter 1 stall og et tårn fra travbanen 1 sanitærbygg, campingplass 1 gård/småbruk 1 tømmerbygg Metoder for riving Hel flytting Selektiv riving med maskiner eller håndarbeid Nedriving til deponi/avfallsmottak Private, folk fra Stavne-gjengen osv Styrketesting og annen forskning. 5 hus ble brukt til brannøvelser/testing av nytt utstyr etter at de var miljøsanert HMS Hensynet til HMS gjør at mindre aktører uten nødvendig kompetanse ikke kan ta oppdrag med riving. Det gjelder også privatpersoner. Risikoen øker med høyere grad av gjenbruk/ selektiv riving. Det er fare forbundet med arbeide i høyden, fallende gjenstander, asbestsanering, tomme hus som lekeplass, problem med private plukkere osv. Kostnader Erfaringene fra Melhus tyder på at det er dyrere med selektiv riving enn massiv riving. Verdien i forhold til tradisjonell riving ligger i gjenbruksgevinsten samt redusert fare for å få farlig avfall på feil sted. Problemet er hvordan man skal vurdere denne gevinsten. Konkurransegrunnlag - byggherre For Samsonmælens seks industribygg gjorde byggherren kun en overflatisk kartlegging i forhold til synlig asbest, vinduer av spesiell årgang osv. I kontrakten stod det: Entreprenøren er selv ansvarlig for å lokalisere eventuelt spesialavfall i bygningene og prise kostnadene med å fjerne disse på godkjent måte. Ved tildelingen ble det lagt vekt på pris kombinert med gjenbruksgrad, som skulle oppgis i prosent. Resultat Anlegget var heldig med entreprenør som ble Reinertsen Anlegg A/S. De utarbeidet miljøsaneringsplan med innleid konsulent. Ett bygg ble ombrukt helt og satt opp nytt sted, mens fem bygg ble delvis ombrukt. Asbest/eternitt ble kjørt til mottak, PCB-forurenset betong gikk til internt deponi og ren betong gikk til veg/sidefylling. Det kom tilleggskrav på ca 8 % pga innvendig asbest.

10 Neste gang Miljøsaneringsplanen er byggherrens ansvar men den kan legges inn i entreprisen. Å legge kartleggingen til entreprenør kan medføre uventede kostnader. På den andre siden kommer de kanskje likevel. Det vil være på sin plass med en bedre definisjon av ombruk/gjenbruk/gjenvinning/ spesialavfall som grunnlag for tildeling. Det bør vurderes om det kan være mulighet for å åpne mer for private og mindre bedrifter. Vegvesenprosjekter med riving og rehabilitering Riving av Kåkern bru Berit Tora Sand, Statens vegvesen Region nord Kåkern hengebru lå langs Ev 10 i Flakstad kommune. Den ble bygget i og revet i Brua var 228 m lang med hengespenn på 160 m og 3,5 m kjørebredde. Massen fra rivingen omfattet 850 m3 betong, 85 tonn armering og 120 tonn stål, herav 60 t overflatebehandlet Det ble under rivingen lagt vekt på å utføre arbeidene i henhold til regelverket, samtidig som man prøvde man å få til mest mulig gjenbruk på stedet. Miljøsanering betong Betong ble knust og brukt til utfyllingsformål. Ut fra tidspunkt for støp og senere flikkarbeider ble det konkludert med at tilsetningsstoffene brukt i betong i byggeperioden ikke var miljøfarlige, og at det ikke var foretatt flikkarbeid med PCB. Kildene som ble brukt som støtte for avgjørelsen var PCB-veileder fra ØkoBygg og SFTs fakta-ark. Miljøsanering stål Følgende overflatebehandling var brukt: Alle ståldeler inkl skruer og bolter var galvanisert Kablene var spunnet i blymønje Grunning (1960): Calsiumplumbat (blymønje) Dekkstrøk (1960): Aluminiumsmaling Grunning (1969): Episeal (epoxy) Dekkstrøk (1969): Lagoline Ny maling (1980): SVV spek. alkyd/kk Ut fra tilgjengelige opplysninger konkluderte man med at det ikke var brukt PCB i denne overflatebehandlingen. Alt stål ble sendt til Fundia AS for gjenvinning. Blymønje og andre tungmetaller i maling ble tatt hånd om i gjenvinningsprosessen av stålet. Bortsett fra noe vanlig asfalt var det betongdekke og heller ingen asfaltmembran av noe slag på brua. Djupfjorden hengebru fra 1959 ble erstattet av ny bru i Den ble revet og gjenbrukt på tilsvarende måte.

11 Vegvesenets krav i riveog rehabiliteringsprosjekter Jan Erik Lien, Gjenbruksprosjektet Jan Erik Lien er leder for Delprosjekt 1 Avfallshåndtering som arbeider med innspill til handlingsprogram, avfallshåndtering på anlegg, nasjonal handlingsplan for byggeavfall, forsøpling langs veg, revisjon av håndbøker osv. Overordnet HMS-mål Statens vegvesen har som byggherre og arbeidsgiver det mål, at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker og miljø påføres skade. Rutinene har så langt ikke vært gode nok, selv om etaten har kommet et godt stykke på vei i enhetlig oppførsel. I arbeidsrapporten fra delprosjektet foreslås at etaten som byggherre skal både kreve og godkjenne avfallsplanen, også i kommuner der krav om avfallsplan ikke stilles. En avfallsplan som opererer med 100 % deponering vil ikke bli godkjent. Det kommer en oppdatering av mal for tilbudsgrunnlaget i løpet av februar. Dagens krav i entreprisekontrakter Avfallshåndtering/kildesortering Avfallsplan Oppfordring til gjenbruk Fremtidige krav i entreprisekontrakter Avfallshåndtering/Kildesortering Godkjent avfallsplan med sluttdokumentasjon Miljøsanering ved rive- og rehabiliteringsarbeider Gjenbruk og gjenvinning Avfallshåndtering og gjenbruk på prosjekt/anlegg På veganlegg er det spesielt viktig å være oppmerksom på om arbeidene berører gamle synder av typen glemte deponier, områder forurenset med utslipp fra tidligere virksomhet og lignende. Disse er det viktig å få kartlagt i tidlig fase slik at kostnadene kommer opp på bordet. Gjenbruk på stedet bør tilstrebes. Målet er å kildesortere og gjenvinne 70 % av alt avfall. Det er imidlertid ikke sikkert det vil bli lagt inn noen grense i malen for konkurransegrunnlag. Krav om miljøsaneringsplan må bli en del av konkurransegrunnlaget. Arbeidsrapport og resultat Det er laget en mal for avfallsplan med sjekkliste. Det er også satt opp prosedyrer for gjenbruk av riveavfall av betong i Statens vegvesen m/ tilhørende sjekkliste. Man må være på vakt ovenfor er PCB, sot i skorsteiner, rehabiliteringsarbeider/puss, oljeforurensinger osv. Ved rivejobber må man gjøre vurderinger og supplere disse med prøvetaking og undersøkelser. Det er laget prosedyre for åpning av både kjent og ukjent avfallsdeponi. Erfaringene viser at det går et drøyt år fra man søker om godkjenning til arbeidene kan begynnes. Derfor er det viktig å avdekke slike forhold i en tidlig fase. Prosedyrene er lagt ut på nettet og kan tas inn i konkurransegrunnlaget. Forslag til forbedringer Når det gjelder krav til avfallshåndtering og gjenbruk bør man tilstrebe følgende: Avfallsplan som viser gjenvinnings- og gjenbruksgrad Godkjent avfallsplan med sluttdokumentasjon Gjennomføre miljøsanering i forkant av rive- og rehabiliteringsarbeider Ta i bruk prosedyrer for avfallshåndtering og gjenbruk Etablere en miljøpolicy for avfallshåndtering og gjenbruk Byggherrevirksomheten integreres i etatens arbeid med Grønn stat

12 Fra diskusjonen: Odd Arild Lindseth påpekte at det har vært brukt forskjellige stoffer i asfalten. Ta prøver for sikkerhets skyld. (Fakta har ødelagt mang en god diskusjon) Gordana Petkovic påpekte at man er klar over faren for at PCB-holdig mørtel kunne ha vært brukt i forbindelse med påstøp på bruer. I Puddefjorden Bru har man registrert noe PCB og det gjøres vurderinger av mulige kilder. En mulighet er at en tidligere maling etterlot spor av PCB, selv etter den ble fjernet. En annen mulighet som utredes er at overflatebehandlingen på brua inneholder PCB. Utredningen foregår i NGU sin regi. Arnt Olav Håøya presiserte at man må vite hvorfor man tar en prøve for å ha noen glede av den. Én prøve av én bru er lite verdt som beslutningsgrunnlag. Rolf Tore Ottesen poengterte at prøvetaking er en profesjon. Er det mindre enn tyve prøver er man ikke trygg.

13 E6 Klemetsrud Assurtjern gjenbrukstiltak Vi tøyer grenser for gjenbruk Dag Atle Tangen, Gjenbruksprosjektet På E6 Klemetsrud ble gjenbrukssirkelen lukket ved at det grove tilslaget i ny betong ble erstattet av 100% resirkulert tilslaget. Dag Atle Tangen åpnet sitt innlegg med å spørre om dette er noen målsetning i seg selv. For flere detaljer henvises til arbeidsrapporten om gjenbruksbetong i ny betong og prosjektrapporten om E6 Klemetsrud Assurtjern. E6, parsell Assurtjern Klemetsrud ble åpnet september Parsellen på 7 km er i hovedsak en utvidelse fra to til fire felt motorveg. I gjenbruksprosjektets delprosjekt 6 Gjenbruksvegen er dette anlegget utpekt til å være en av to spesielle gjenbruksprosjekt. Det andre er E6-Melhus i Trondheim. Prosjektet har flere gode gjenbrukselement. Her har man bevisst prøvd nye materialer og metoder. Dette har gitt enkelte resultat som uforstandige kanskje vil betegne som feil, men faktum er at Gjenbruksprosjektet har lært mye på dette prosjektet, og er glad for den store velvilje de har møtt. Forsøksfelt for utlekking Det er lagt ut et omfattende forsøksfelt for utlekkingstesting av en normal vegkonstruksjon. Her testes knust betong, skumglass og et referansefelt med knust fjell. Etableringen var vellykket, og vil gi oss verdifulle måledata de neste par år. Se Christian Engelsens innlegg om dette. Skumglass Det ble brukt skumglass på flere steder på E6 Klemetsrud Assurtjern. Ved at man brukte om igjen skumglass fra en midlertidig fylling til en permanent krysning fikk man her dobbelt gjenbruk. Se Roald Aabøes foredrag for detaljer om skumglass. Midlertidig vei over hovedvannledning 1000 m3 Ombruk av midlertidig vei 700 m3 Permanent kryssing av ledningen 1100 m3 Fylling ned mot bekkeløp med dårlig grunn 1400 m3 Ny kjørekulvert på Åsland 2700 m3 Frest asfalt på skuldrene Det er vanskelig å få til varm gjenbruk av asfalt da dette krever en del investeringer fra entreprenøren. Også på E6 ble det lagt opp til kald gjenbruk. Fresemasser ble lagt ut på ytre skulder i 2*65 mm. Lagene ble vannet og valset. Dette ga en billig skulderløsning i forhold til tradisjonell oppbygging. Skulderavrundingen ble også utført med frest asfalt. Dette er en løsning som på en elegant måte forhindrer at vannet graver i grusen. Kompostmasser som mykgjøring mot fjell Ideen var at man skulle mykgjøre inn mot fjellet for å få en trafikksikker løsning uten bruk av rekkverk. For å greie dette ble det lagt på et tykt lag kompost. Dessverre fikk man også grobunn for store mengder burot. Dette problemet løses av prosjektet. Siste sommers burotforekomst på E6 før tiltak ble iverksatt. E134 markblomster, men ingen busker eller ugras

14 Dag Atle Tangen poengterte at erfaringene på E6 ikke uten videre betyr at kompostmaterialer er uegnet på vegskråninger. Vikersundbakken og E134 i Buskerud er vellykkede eksempler på at kompostmaterialer brukt i tynne lag (2-4 cm) på skrint underlag gir perfekte egenskaper for vegskråninger: - God motstand mot erosjon og utvasking - Nok næring til markblomster, men ikke til busker - Meget billig, i mange tilfelle gratis Støttemur med resirkulert tilslag Gjenbruksprosjektet har fra før flere gode erfaringer med knust betong i ny betong, men fortrinnsvis fra forsøk hvor kun en del av det grove tilslaget ble erstattet av knust betong. Da man støpte støttemuren under Taraldrud bru nov tok man skrittet fullt og erstattet 100 % av det knuste tilslaget med gjenbruksbetong. Målsetningen var å få anleggsteknisk erfaring med støp av betong tilsvarende Statens vegvesens brubetong. Samtidig ønsket man for ettertiden å ha en klimautsatt konstruksjon for videre observasjon. Konstruksjonen Den valgte konstruksjon er en enkel støttemur. Sålen for muren ble støpt med vanlig betong, mens selve støttemuren ble utført i betong hvor det grove tilslaget var erstattet av gjenbruksbetong. Det gikk med ca 13 m 3 gjenbruksbetong i selve muren. Vikersundbakken god motstand mot regnskyll Problemer med tilslaget På anlegget E-6 Klemetsrud - Assurtjern ble det produsert tre typer knust betong fra henholdsvis gamle vegdekker, bruer som ble revet og betongheller tilført fra gatearbeider i Oslo. To lass av den knuste betongen i sortering mm ble kjørt ned på Asfalt i tilslaget blanderiet, men ved ankomst viste det seg at man hadde fått med gjenbruksbetong som hadde ligget under asfalt. Det var ca 5 % asfaltrester i massen. Støpen ble derfor forskjøvet fem dager mens man brukte tiden på å finne et annet tilslag. Nytt tilslag, men problem med støpen BA-gjenvinning A/S er den eneste produsenten av resirkulert tilslag fra tunge rivemasser i Norge. De la om produksjonen på kort varsel, skaffet ny sikteduk og kunne levere deklarert tilslag til rett tid. Prøvestøpen ble gjort ved å blande 1 m 3 betong og la denne gå langsomt i en trommelbil en halv times tid. Betongen så fortsatt god ut, så resten av lasset ble blandet og betongen sendt av gårde. Det viste seg imidlertid at etter hvert som tiden gikk, falt slumpen helt ned til 8 cm og det ble problem med å få pumpet betongen. Det andre lasset ble tilsatt tre liter SP-stoff på byggeplassen. Dette ga mye bedre støpelighet, selv om det også her kom et slumptap etter en tid. God overflate Da forskallingen ble revet, viste det seg at støpemannskapet hadde gjort jobben sin. Til tross for dårlig synk hadde betongen nesten perfekt overflate.

15 Bildene over: Første lass hadde slump 8, andre lasset fikk tilsatt SP og oppnådde slump på 20 cm Lavere fasthet Fastheten var vesentlig dårligere enn for normalt tilslag. Det var forventet 55 Mpa i snitt, men målingene viste 42 Mpa. Ser man på de knekte terningene så går bruddet gjennom disse svake kornene. Det er ca 5 % andre materialer enn betong i tilslaget. På bildet til høyre er svake korn rammet inn med rød strek. Disse består av tegl, murpuss, siporex, kull, kritt osv. Den manglende fastheten vil ikke få noen betydning for støttemuren, da denne er en rent kosmetisk konstruksjon med lett fylling bakom. Formelle krav Det forelå to standarder for gjenbruksbetong i ny betong. Kontrollrådet for betongprodukter har i sine Tekniske bestemmelser for klasse V resirkulert tilsag gitt rom for inntil 5% andre materialer enn betong. Norsk betongforenings Publikasjon nr 26 er langt strengere med maks 1% fremmedlegemer og bare delvis bruk av resirkulert tilslag. Konklusjon Det er fullt mulig å bruke mye knust betong i ny betong. I dette tilfellet ga det ingen teknisk gevinst, men i spesielle tilfeller kan det allikevel forsvares å bruke knust betong i ny betong, fortrinnsvis med mindre andel gjenbruksbetong. Eksempel er gjenbruk av 5000 tonn returbetong under byggingen av Gardermoen, og arbeidet som nå planlegges utført på Pilestredet park med bruk av resirkulert tilslag. Det de manglet på E6 Dag Atle Tangen påpekte i sitt innlegg at prosjekt manglet ett produkt for å være et komplett gjenbruksprosjekt: Støyskjermer av resirkulert plast. I rettferdighetens navn må det sies at det var ikke noe stort behov for støyskjerm på E6 Flere og flere har etter hvert fått øynene opp for fordelene med disse støyskjermene som er laget av resirkulert landbruksplast: De sprekker ikke opp på grunn av sol og regn De er ikke er spesialavfall når de demonteres De er laget av gjenbruksmaterialer Skjermene er laget av omsmeltet plast iblandet sagflis og koster omtrent det samme som en tradisjonell treskjerm. Detaljer på Gjenbruksprosjektets nettside.

16 Feltforsøket ved E6 Verdens best overvåkede påkjørsel? Christian Engelsen, NBI Selv om feltet kanskje ikke er verdens best overvåkede er det allikevel utført med stor eleganse og omfattende bruk av forskjellig måleinstrumentering. Formålet I laboratoriet prøves gjenbruksmaterialene etter forskjellige utlekkingsmetoder under kontrollerte betingelser. Resultatene modelleres for å tilnærme seg de reelle betingelsene slik at langtidsutlekking kan beregnes. Hensikten med feltforsøket er derfor å dokumentere hvor gode beregningene fra laboratoriet og påfølgende modellering er. Dette gjøres ved å se parametere i felt som funksjon av tiden, for eksempel gjennomstrømningshastighet, fryse-tine påvirkning og materialets ph Når ph verdien i materialet synker gir dette helt andre betingelser for utlekking fra materialet. De samlede resultatene gir et godt dokumentert grunnlag for å beregne den reelle risikoen på lang sikt Materialene Sprengstein forkilt med pukk i vegkonstruksjonen - som referansestrekning mm Knust betong i vegkonstruksjonen 0-50 mm Skumglass i vegkonstruksjonen mm Asfalt/knust betong i vegkonstruksjonen (blir ikke målt for utlekking) mm Knust betong i åpen konstruksjon - for ekstra gjennomstrømning Feltbeskrivelse Påkjørsel er fra kontrollfeltet inn på E6 (nordgående kjørefelt) rett syd for Åsland. Det er ca 100 meter med forskjellige materialer i overbygningen. Infiltreringsvann oppsamles via et system med membraner og rør som ledes inn i kummer med prøvetakingssystem. Sensorer er innlagt i vegkroppen Sensorer er innlagt i vegkroppen for å måle temperatur og fuktinnhold. I tillegg er det lagt inn PH-målere i systemet. Infiltreringsvannet samles i målekummen hvor vektceller leses av automatisk. Nedbørsmåler er plassert i nærheten for å måle hva som faktisk kommer ned. Alle måleresultat kan fjernlogges. Slukpotter er lagt ut i underliggende lag, før duk og deretter membran legges over og sveises fast. Over dette legges så duk, beskyttelseslag og til sist vegoverbygningen.

17 Måleprogram Kjemisk analyse av infiltrat: Metaller og organisk karbon Nedbørsmålinger på stedet Total vanngjennomstrømming sammenlignet med nedbørsmåling Temperatur- og fuktighetsprofiler i forsterkningslag Materialets ph som funksjon av tiden Setningsmålinger Nytteverdi Feltforsøket gjør det mulig å danne seg et bilde av reell utlekking over tid. Ved å se på oppholdstid for infiltrat kan man få opplysninger om hvilken kjemisk mekanisme som er gjeldende. Temperatur- og fuktighetsprofiler sammen med PH og andre målinger vil gi et godt grunnlag for arbeidet med utlekkingsmodelleringen. Resultater Det er for tidlig å trekke konklusjoner av målingene siden disse nettopp er igangsatt. Det er imidlertid observert endringer i PH, hvilket er lovende med tanke på å få registrert utvikling over tid. Videre arbeid Det videre arbeidet vil bestå i fortsatt overvåkning, kjemiske analyser og modellering. Christian Engelsens doktorgrad støttes av Statens vegvesen, Norcem FoU, Elkem ASA og BA Gjenvinning.

18 Bildekk, skumglass og aske Muligheter og umuligheter Roald Aabøe, Gjenbruksprosjektet Roald Aabøe holdt et innlegg som tok utgangspunkt i geotekniske egenskaper til gjenbruksmaterialer. Det er i hovedsak tre ulike materialer som er interessante i den sammenheng: Skumglass (er allerede for en stor del implementert i Hb 018) Flyveaske Bildekk (avsluttet) Skumglass som isolasjon Lettfylling med bildekk SFTs krav for å kunne kalles gjenvunnet materiale Egenskapene til materialet må være slik at de har en reell funksjon i konstruksjonen. Lettfylling, isolasjon eller drenering er egenskaper som ivaretas av lette gjenbruksmaterialer. Materialet må tilfredsstille forhåndsbestemte spesifikasjoner. Standarder er nå på vei for skumglass og oppkuttede bildekk. Materialet må ha en verdi og kunne omsettes i et marked. Det er imøtekommet ved at er stor interesse for aktuelle gjenbruksmaterialer innenfor bygg og anlegg. Det stilles krav om at materialet skal være rent. Det reiser spørsmålet om hvordan gjenbruksbransjen skal forholde seg til målsettingen om nullutslipp. Bransjeprosjekt Sentralt i arbeidet med aske, bildekk og hasopor er bransjeprosjektene. Disse har som oppgave å se nærmere på forhold som pilotprosjekter/oppfølging i felt, materialtekniske parametere, utlekkingsforsøk, materialkarakterisering, testmetoder, artikler og presentasjon på konferanser og ikke minst implementering i standarder og håndbøker. Samarbeidspartnere i bransjeprosjektet: Skumglass: Aske Oppkuttede bildekk: Hasopor Norske skog Kjelforeningen (Norsk Energi) Rambøll Ecoloop (Sverige) Ragnsells Prosjektrapporter I forbindelse med lette gjenbruksmasser er det utgitt både norske rapporter og internasjonale papers : Bruk av bildekk støyvoller - livsløpsvurdering Gjenbruk av bildekk i vegbygging - tekniske og miljøtekniske vurderinger Overvåkingsrapport oppkuttede bildekk Overvåkingsrapport oppkuttede bildekk fram til 2006 Skumglassrapporten (Lette masser) Skumglass som frostsikringsmateriale ETA Skumglass Askeinnblanding i kalksement peler Aske et materiale egnet for forsterkning og som lett masse oppfølging av feltforsøk

19 Priser Det er verdt å merke seg at hvis man tar hensyn til densiteten, så ligger lettklinker, skumglass og EPS omtrent likt i pris. Skumglass - Hasopor 300 kr/m 3 * Lettklinker - Leca 200 kr/m 3 * EPS 350 kr/m 3 * Bildekk ~ 0 kr/m 3 Forbruk Antall m 3 i perioden : Lett fylling Isolasjon Bygg Veg Bygg Veg Norge Sverige Irland * 770 Total * i forbindelse med utvidelse av N 4 i Irland hadde de store problem med setninger. Vegen ble fundamentert med norskprodusert skumglass i 2004 Måleprogram - felt Det er gjennomført omfattende målinger på mange av feltforsøkene. Deformasjoner og kryp måles normalt med slangesetningsmålere. Det er målt effekter av komprimering og evt. Nedknusning, densitet, vanninhold, utlekking bæreevne, temperatur osv. Se gjenbruksprosjektets hjemmeside for flere detaljer Miljødeklarasjon Skumglass er miljødeklarert ved utlekkingsforsøk i laboratoriet. Dette verifiseres nå ved hjelp av forsøksfelt på Klemetsrud. Her er det også et 3 m tykt skumglasslag som blir fulgt opp med setningsmåler ett år etter utlegging. Ny håndbok 018 Vegbygging Skumglass har fått sin plass i ny håndbok 018 som tar for seg dimensjonering av veger. Skumglass i lette fyllinger konkurrerer bruksmessig med lettklinker og EPS. Skumglass som frostsikringsmateriale er likestilt med lettklinker Konklusjon Skumglassgranulat er et teknisk og økonomisk fullgodt alternativ til andre lette fyllmasser. Materialet viser ingen tegn til nedbryting over tid. Det foreligger etter hvert gode erfaringer fra mer enn 25 prosjekter i Norge Oppkuttede bildekk i fyllinger Et pågående bransjeprosjekt har blitt stoppet, mye på grunn av SFT sin tolking av nullutslippsprinsippet. De har nedlagt midlertidig forbud mot bruk av bildekk i lettfyllinger og vil ikke gi tillatelse til lignende prosjekter før det foreligger erfaringstall fra overvåking og analyser. Roald Aabøe kunne fortelle at i andre land som f.eks. USA kjenner man ikke til at bildekk er gjenstand for samme skepsis. Her er oppkuttede og hele bildekk en handelsvare til bruk blant annet i vegfyllinger. På den andre siden trenger ikke Statens Vegvesen materialet. Spørsmålet blir derfor om samfunnet ønsker at Statens Vegvesen bruker det isteden for at man brenner det eller deponerer materialet. Roald Aabøe stilte spørsmålet hvem det er som har ansvaret for å utføre denne konsekvensanalysen?

20 Forsøksfelt i Østfold På E6 ved Huggenes i Østfold er det en 450 m lang støyvoll av oppkuttede bildekk, som blir miljøovervåket i perioden Fig: Prinsippskisse bildekkfylling E6 Huggenes i Aske I bransjeprosjektet for gjenbruk av aske samarbeider Gjenbruksprosjektets med Norske Skog i Skogn, Kjelforeningen (Norsk energi), Rambøll og Ecoloop i Sverige. Flyveaske i kalksement peler Etter mer enn fire måneders ventetid kom klarsignalet fra SFT og forsøkene kunne starte desember Forsøkene gjøres med kalksement peler som er 80 cm i diameter og bruker mellom 5 og 7,5 kg aske pr løpemeter. Det virker som om kalksement peler med tilsetning av aske er spesielt gunstig i siltige masser Det tas ulike prøver av de ferdige pelene. Det måles på tekniske egenskaper utlekking og kjemisk sammensetning av asken. Nordiske erfaringer Svenskene har målt den kjemiske sammensetningen av asken til å ligge innenfor samme området som naturlige materialer. Finnene har god erfaringen med blanding av aske og grus, aske som lett fyllmasse osv. Fra diskusjonen: Erik Stoltenberg Hanson påpekte at han så på flyveaske som et standardisert materiale fra kullfyring og pulverfyrte kraftverk. Asken fra Skogn er noe helt annet og vil ikke egne seg for innmaling i betong, da den blant annet ikke er volummessig stabil. Roald Aabøe svarte at finske prosjekt er utført med tilsvarende aske som fra norske skog. I forhold til rene kalksement peler ser asken ut til å gi bedre styrkeutvikling. Asketilsetting forsterker effekten av denne stabiliseringsmåten og erstatter til en viss grad den leirfraksjonen som man ikke har. Per Jahren sa seg enig i at man burde bruke et annet navn enn flyveaske. For øvrig er det 80 millioner tonn aske på avveie i verden, så gjenbruk er en høyaktuell problemstilling.

21 Arnstein Watn mente at det er stor forskjell på regelverk og hvordan dette blir anvendt. Det er viktig å få oversikt over de ulike typene aske, hvilken egenskap har de, hvor kan de brukes og hvor kan de ikke brukes Erik Werner utrykte bekymring for miljøgiftene i asken og var skeptisk til å bruke materialet i vegbygging. Han så heller ikke poenget i at Statens Vegvesen overtar denne type restavfall. Turid Winther-Larsen utrykte skepsis til hvor man velger å bruke gjenbruksmaterialer. Det må ikke brukes forurensede materialer i områder hvor det fra før ikke er forurensing, De må heller ikke brukes der det er fare for erosjon og utlekking. Guro Brendbekken mente det måtte være en total samfunnsinteresse for å lage nye gjenbruksprodukter. Vi kan ikke ha en vegring mot å prøve noe som totalt sett kan være positivt. Miljøgifter må selvfølgelig tas alvorlig. Per Jahren sa at det er mange forskjellige typer aske på avveier. 90 % av dem kan gjenbrukes hvis man tar de nødvendige hensyn. Arnt Olav Håøya minnet om at DP2 ser nærmere på miljødeklarasjon, miljørisikovurdering og akseptkriterier for gjenbruksmateriale i vegbygging. Roald Aabøe minnet om at Finland har overvåket sine veier over 10 år. I USA har man også lang tids erfaring med bruk av gjenbruksmaterialer. Merknad fra referenten: Norske Skogs aske er filtrert ut fra avgassene i forbrenningen. Den må ikke forveksles med bunnaske. Gjenbruksfjellet er lite tilgjengelig Resirkulert tilslag kort om status etter bransjemøtet Gordana Petkovic, Gjenbruksprosjektet Gjenbruksprosjektet fokuserer for tiden på rammeverk for gjenbruk av tungt bygge- og anleggsavfall, masseflyt, nyanser og tolkinger av regelverket og ansvarsfordelingen. Statens Vegvesen ønsker at massene brukes til best mulig formål. Regelverket tolkes imidlertid på forksjellige måter. Det har vært en markert nedgang i masser levert til Grønmo. Det virker som at transportørene må bære en del av ansvaret for at massene ikke havner der de kan bli gjenbrukt på en mer høyverdig måte. Det er få sanksjonsmuligheter for de som ikke følger reglene. Noe ulovlig deponering foregår, men klare ulovligheter er ikke prosjektets oppgave. Det som er mer interessant er at mange synes de følger reglene og gjør jobben sin, men trenden er allikevel uheldig.

22 Oppsett for dokumentasjon av resirkulert tilslag, regelverk og tekniske krav er nå på plass. Det er nødvendig å se nærmere på hva som ligger i uttrykket godkjent mottak. SFT mener det er nok at det er et lovlig avfallsanlegg. Statens vegvesen v/gjenbruksprosjektet etterlyser en bedre nyansering. Noen foreløpig konklusjoner: Det er ønskelig med styring av rivemassene iht. plan- og bygningsloven og ikke kun forurensningsloven. Statens vegvesen kan ikke alene ta på seg ansvaret for å snu trenden mot en mer høyverdig bruk av betongavfall. Bare en felles innsats kan gi gjenbruk på høyt nivå i Norge. Gjenbruksprosjektet holder fokus på rammevilkårene for håndtering og gjenbruk av betong avfall og på håndtering og gjenbruk av eget avfall. Det er stort håp om at NHP nettverkets arbeidsgrupper fører til forbedringer på dette området Det har vært gjennomført et innledende møte om rammevilkår for gjenbruk. Dette vil bli fulgt opp av et oppsummerende møte på slutten av Gjenbruksprosjektet.

23 Positive opplevelser med gjenbruksfjellet Gode erfaringer med resirkulert tilslag Joralf Aurstad, SINTEF og Gjenbruksprosjektet Knust betong (Gjb) ble lagt ut som forsterkningslag på ny E6 Melhus desember Samtidig som man la ut forsøksfeltet gjorde man parallell funksjonstesting i laboratorium. Forsøksfeltene består av 2 * 80 m hvor cm pukk ble erstattet med tilsvarende lag av knust betong. Formålet med funksjonstesting i laboratorium er i størst mulig grad å gjenskape forholdene i felt. Den knuste betongen stammer fra betongelement rett fra fabrikk. Man var derfor sikker på ren betong av høy kvalitet. Elementene ble kuttet opp, knust og sortert. Anleggsfolkene var i utgangspunkt skeptiske både til tynne lag og redusert kapasitet, men de ble mer entusiastiske etter hvert Det ble lagt vekt på rikelig vanning. Det er nesten umulig å vanne for mye, da porøsiteten gjør at betongen trekker til seg mye vann. Videre oppfølgingsprogram av forsøksfeltet består i å måle bæreevne, spor og jevnhet.

24 Imponerende laboratorieforsøk Treaks-forsøk etterligner i stor utstrekning det som skjer i vegen og gir resultat som er direkte sammenlignbare med felt. Etter gjennomført forsøk ble den knuste betongen avformet. Normalt raser prøvene ut i en haug på gulvet. Denne prøven viste seg å ha egenskaper langt ut over normale vegbyggingsmaterialer. Ikke en gang fire mann på toppen av prøven kunne få den til å bryte sammen! Gjenbruksmaterialer er ikke bare like gode som vanlige vegbyggingsmaterialer. Noen ganger er de bedre. Forsøpling langs våre veger «Hold Norge Rent» og Vegvesenets rolle Pål Rosland, Gjenbruksprosjektet Det er en utfordring å lage gode tilbud til de vegfarende. Det skal være pent og ryddig, samtidig som det må være oversiktlige og trafikksikre forhold. Arbeidsgruppe I statens vegvesen er det satt ned en arbeidsgruppe med deltagere fra regionene for å se på hvordan rasteplassene skal utformes og drives for å dekke opp de ulike behovene. Det blir blant annet brukt spørreundersøkelser for å finne fram til hva som er en god rasteplass. Det er også en målsetning å komme fram til en klassifisering for å gjøre dem enhetlige. Gruppa skal også se på forholdet til andre stoppesteder som trafikantene benytter seg av. En rasteplass skal fylle flere funksjoner: Hvile Handle Spise Toalettbesøk Kaste søppel

25 Avfall En sentral problemstilling er hva slags avfallshåndtering man legger opp til og hvordan denne kan ses i sammenheng med holdningskampanjer som Hold Norge Rent. Erfaringen med miljøstasjoner er så langt dårlige. På den andre siden er erfaringer med Molok gode. (se skisse til høyre) Man vil heretter konsentrere seg utelukkende om restavfall. Arbeidsgruppas arbeid vil være ferdig i oktober. Databasen for gjenbruksprosjekter Er det flere prosjekter som skal tas med? Synnøve A. Myren, Gjenbruksprosjektet Hensikten med databasen er å samle erfaringer med bruk av gjenbruksmaterialer på en slik måte at andre kan dra nytte av det. I dag ligger det inne ca 40 prosjekt. Viktige opplysninger i databasen er Type materialer Hvor materialene er brukt Til hvilket formål Erfaringer Prøveresultater Det er flere søkemuligheter i databasen. Bidrag ønskes Det er viktig at vi får med alle gjenbruksprosjekt som er gjennomført. De som sitter på opplysninger kan få tilsendt en tom Access-database eller et regneark for utfylling av data. Merknad fra salen. Eirik Werner lurte på om han kunne få se hva som lå inne i basen. På den måten ble det enklere å se hva som ikke lå der. Gjenbruksprosjektet vil sende ut en oversikt med det første. Vel hjem og neste gang Prosjektleder Gordana Petkovic takket for godt fremmøte, gode foredrag og en aktiv forsamling Vi satser på å arrangere en informasjonsdag ved prosjektets avslutning i begynnelsen av 2006.