Mal for forvaltningsplan for statlig sikrede friluftslivsområde bakgrunn og veiledning

Transkript

1 Mal for forvaltningsplan for statlig sikrede friluftslivsområde bakgrunn og veiledning Innledning bakgrunn for kravet om forvaltningsplaner Vilkår om forvaltningsplan For å få statlig støtte til tilrettelegging av statlig sikrede friluftslivsområde, stilles det fra og med 2013 krav om at det er utarbeidet forvaltningsplan for friluftslivsområdet. Gjennom utarbeiding av forvaltningsplan blir behovet for tilrettelegging av området grundig vurdert, og slike planer gir en samlet oversikt over behovet for tilrettelegging i statlige friluftslivsområder. Lokale forvaltningsplaner skal danne grunnlag for en fylkesvis sammenstilling over behovet for tiltaksmidler. Fylkenes behov for tiltaksmidler vil igjen være utgangspunkt for statens overføring av tiltaksmidler til fylkeskommunene. Fylker som gjennom fylkesvis sammenstilling kan dokumentere faktisk behov for tiltaksmidler, vil belønnes ved å få en større andel av de statlige tiltaksmidlene enn fylker uten slike planer. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeidet en mal for forvaltningsplan for statlig sikrede friluftslivsområder. Av malen går det fram hvilke opplysninger forvaltningsplanen skal inneholde. Malen illustrerer også at det er tilstrekkelig med enkle forvaltningsplaner. Krav om bruk av mal Det stilles i utgangspunktet krav om at alle kommuner bruker malen ved utarbeiding av forvaltningsplan. Det vil sikre at fylkeskommunen og DN får nødvendige og sammenlignbare opplysninger fra kommunene. Bruk av malen gjør at det offentlige på en enkel måte får oversikt over kostnadene ved det totale tiltaksbehovet. Det gjøres unntak fra kravet om bruk av mal der kommuner/friluftsråd allerede har utarbeidet forvaltningsplan som inneholder de opplysninger det bes om i malen. Hvis forvaltningsplanen mangler opplysninger om for eksempel behov for tiltak og kostnadsoverslag, vil det være tilstrekkelig om kommuner/friluftsråd fyller ut malen vedrørende disse manglene. Unntak fra kravet forutsetter også at forvaltningsplanen er gjeldende for aktuell planperiode. Der det allerede foreligger forvaltningsplan, kan utfylt mal bli et vedlegg til eksisterende forvaltningsplan. I enkelte friluftslivsområder vil det ikke være aktuelt med tilrettelegging, og det vil ikke være behov for tiltaksmidler i planperioden. Det stilles ikke krav om forvaltningsplan for denne type områder. Det er likevel ønskelig at kommunen i forkant av planperioden gjør en grundig vurdering av tilretteleggingsbehovet i alle statlige friluftslivsområder. Det er fint om kommunen informerer fylkeskommunen om at en slik vurdering er foretatt for de konkrete områdene, men at det ikke foreligger behov for tilrettelegging i de konkrete områdene. 1

2 Oversending og lagring av forvaltningsplaner Kommunen skal sende forvaltningsplanene til fylkeskommune og fylkesmann. Det er fylkeskommune som setter frist for utarbeiding av planer i forkant av planperiode. Fra og med høsten 2011 vil det foreligge mulighet for at kommunene kan lagre forvaltningsplanene i den statlige eiendomsbasen Fylkesmannen skal godkjenne forvaltningsplanene Fylkesmannen skal som statens representant som grunneier og servitutthaver (rettighetshaver) vurdere om tiltakene kan gjennomføres i de statlige friluftslivsområdene. Fylkesmannens aksept er da å regne for grunneiers aksept for gjennomføring av tiltaket. I servituttområder er det å regne for rettighetshavers aksept for gjennomføring av tiltaket. En godkjenning blir da gitt under forutsetning av at tiltaket: er i tråd med formålet for sikringen utføres på en naturvennlig måte ikke er ødeleggende for biologisk mangfold og kulturminner En godkjenning av forvaltningsplan er kun en aksept for at tiltaket kan gjennomføres. I tilegg er det en forutsetning at alle andre nødvendige tillatelser blir innhentet før gjennomføring av tiltaket. Hvis foreslått tilrettelegging ikke er i tråd med det som er ønskelig i statlige friluftslivsområder skal fylkesmannen gi beskjed om det til kommunen og fylkeskommunen. Planperiode og frist for fylkesvis sammenstilling Forvaltningsplanen er gjeldende i 5 år og første planperiode er Frist for fylkeskommunen for å sende fylkesvis sammenstilling over behov for tiltaksmidler til DN for neste planperiode er satt til Hva er et statlig sikret friluftslivsområde? Et område karakteriseres som sikret når det offentlige (stat, kommune/friluftsråd eller fylkeskommune) har skaffet seg rådighet over arealet som friluftslivsområde ved erverv/kjøp eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale). Det kan være behov for statlig sikring av et område når det er så mye brukt at ferdselen totalt sett går ut over det allemannsretten gir allmennheten rett til, eller når et område er så egnet for friluftsliv at det offentlige bør ta ansvar for fysiske tilretteleggingstiltak, noe som krever eiendomsrett eller bruksrett til området. Ved statlig sikring av friluftslivsområder får kommunen drift- og tilsynsansvaret for området. Ansvaret omfatter forvaltningsoppgaver som for eksempel løpende drift, tilrettelegging, skjøtsel, informasjonstiltak mv. Tilskuddsordning for tilrettelegging i statlige friluftslivsområder 2

3 I områder som er statlig sikrede kan staten gi økonomisk støtte til opparbeiding, tilrettelegging, vedlikehold og skjøtsel. Aktuelle tiltak er for eksempel informasjonstavler, tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne, opparbeiding av turveier og turstier, plasser for parkering, toalett og renovasjonsordning, badebrygge, tilplantning mv. Skjøtsel er tiltak som blir gjennomført på økologisk grunnlag, for å opprettholde en bestemt natur- eller kulturtilstand. Tilskuddsordningen er forbeholdt kommuner og interkommunale friluftsråd, og søknad sendes til fylkeskommunen. Det gis ikke statlig støtte til drift av friluftslivsområder. Eksempler på driftsoppgaver er plenklipping og tømming av søppel. Mer informasjon: Veiledning til utfylling av mal Før utfylling av malen: se teknisk brukerveiledning side 7 9. Del 1: Fakta om kommunen Oversiktskart over kommunen Her innsettes oversiktskart over kommunen der de statlig sikrede friluftslivsområdene er avmerket. Kartet kan enklest hentes fra kommunens egen karttjeneste. Kartet som settes inn i malen bør inneholde informasjon som stedsnavn og infrastruktur, slik at det er enkelt å finne friluftslivsområdets beliggenhet. I tillegg kan det være nyttig å legge inn befolkningsdata/bosettingskonsentrasjon ved å avmerke utbredelsen av byer/tettsteder. Dette vil illustrere om friluftslivsområdet er et nærfriluftslivsområde, det vil si lokalisert ved eller i tettbefolket strøk, eller av type dagsutfart/ferieområde. Oversiktskartet skal kun inneholde de statlig sikrede friluftslivsområdene for å gi oversikt over hvilke friluftslivsområder som omfattes av tilskuddsordningen Tiltak i friluftslivsområder. Fakta om kommunen Informasjon om befolkning/antall innbyggere kan hentes fra Statistisk Sentralbyrå ( Befolkning pr kommune finnes i Ferdige tabeller og figurer. Informasjon om kommunens statlig sikrede friluftslivsområder kan hentes fra Naturbase ( Gå inn via link fylkesvise eller kommunevise lister over områder i 3

4 Naturbase. Velg deretter datasett: Statlig sikra friluftslivsområde, fylke og kommune. Et faktaark gir informasjon om området og områdets beliggenhet. Del 2: Om friluftslivsområdet Kart over friluftslivsområdet Her innsettes kart over friluftslivsområdet. Hvis kommunen ikke har områdeavgrensning for friluftslivsområdet i egen karttjeneste, kan kartet hentes fra Naturbase. Dette gjelder for områder som allerede er sikret. Det er ønskelig at eksisterende og planlagte/ønskede tiltak avmerkes på kartet. 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/bnr, FS-nummer, sikringsår og areal For områder som allerede er sikret kan informasjon om gnr/bnr, FS-nummer, sikringsform, sikringsår og areal for eksempel hentes fra Naturbase. Et friluftslivsområde kan bestå av flere gnr/bnr, og alle gnr/bnr skal fylles inn i malen. FS-nummer (for eksempel FS ) finnes i parentes bak områdenavn. Et område som er under sikring har ikke fått FS-nummer. Det blir gitt i forbindelse med at området legges inn i Naturbase etter gjennomført sikring. Hvis kommunen ikke har kjennskap til om friluftslivsområdet er sikret gjennom kjøp eller avtale med grunneier, kan informasjon om dette finnes i Naturbase. Grunneier Her gis opplysninger om nåværende eier av eiendommen. Ved erverv av et friluftslivsområde er det vanlig at stat eller kommune/friluftsråd blir grunneier. Det er også tilfeller der fylkeskommunen blir grunneier. Hvis kommunen er ukjent med hvem som eier friluftslivsområdet, kan informasjon hentes fra det statlige eiendomsregisteret Forvaltning/drift Her gis opplysninger om det er kommunen eller friluftsrådet (i noen få tilfeller fylkeskommunen) som har det formelle ansvaret for drift og tilsyn med friluftslivsområdet. Drifts- og tilsynsansvaret omfatter daglig tilsyn, holde orden i området, etablering av tilretteleggingstiltak, drift og vedlikehold av eksisterende tilretteleggingstiltak og atkomstveier, vedlikehold av informasjonsskilt o.l. 4

5 Det er ikke noe i veien for at det praktiske drifts- og tilsynsansvaret kan overlates til for eksempel en ideell organisasjon eller velforening gjennom egen avtale, men slike avtaler fritar ikke kommunen eller friluftsrådet (evt fylkeskommunen) fra det formelle ansvaret. Nærområde Med nærområde menes et friluftslivsområde som ligger i eller ved by/tettsted, det vil si i gåeller sykkelavstand for store befolkningsgrupper. Det er ønskelig at kommunen gjennom tilrettelegging for friluftslivsutøvelse i nærområder, stimulerer til økt aktivitet og bruk. Ved tildeling av tiltaksmidler vil det offentlige prioritere områder som kommer store befolkningsgrupper til gode. Nærområder og turveger i og ved byer og tettsteder har derfor høy prioritet både ved sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder. Beskrivelse av området Her beskrives området. Beskrivelsen skal på en kortfattet og god måte fungere som informasjon til potensielle brukere av området. Ved sikring av nye friluftslivsområder vil beskrivelsen av området kunne bli lagt ut i Naturbasen. Når området beskrives, er det derfor viktig å tenke på hva som er nyttig informasjon for potensielle brukere av området. Også for områder som allerede er sikret vil områdebeskrivelsen kunne bli lagt ut i Naturbase for å supplere opplysninger. Kulturminner Eventuelle kulturminner i området føres opp her. Det kan være alt fra rester av steinalderbosettinger til kulturminner fra nyere tid. I noen tilfeller har kulturminnene vært en medvirkende årsak til sikringen av området. Med riktig tilrettelegging vil kulturminner innenfor et friluftslivsområde kunne øke den totale opplevelsesverdien for besøkende. Dersom det finnes kulturminner i friluftslivsområdet, skal det tas hensyn til disse ved forvaltningen av området. Forvaltningen skal skje i samråd med den regionale kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen og samisk kulturminneråd der det er aktuelt. Inngrep i fredede kulturminner er ulovlig etter 3 og 16 i kulturminneloven. Skjøtsel og tilrettelegging for friluftsliv må ikke forringe kulturminnet eller opplevelsen av dette i omgivelsene. Ofte vil skjøtsel av et område i friluftslivssammenheng være en god mulighet for å få synliggjort kulturminner og informere om dem. Bygninger Eventuelle bygninger i friluftslivsområdet føres opp her. I noen områder har det offentlige valgt å la bygninger bli stående, for eksempel av hensyn til kulturminneinteresser, kystledordninger eller servicefunksjoner for brukere av området. I slike tilfeller er det 5

6 kommunen/friluftsrådet som har ansvaret for framtidig forvaltning av bygningene som for eksempel vedlikehold og restaurering/utbedring. Adkomst/kommunikasjon Her beskrives hvordan brukerne kan komme seg til friluftslivsområdet, blant om viktige målgrupper som ikke nødvendigvis disponerer bil lett kan nå området. Egnet bruk Her gis opplysninger om hvilken bruk og aktivitet området er egnet til (både aktuell og potensiell). Det kan krysses av i flere ruter. Eksisterende tilrettelegging Her skal det informeres om hvilke tilretteleggingstiltak som allerede eksisterer i området. Det skal også informeres om det er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er ønskelig at alle kommuner har friluftslivsområder som er tilrettelagt for funksjonshemmede. Det må foretas en vurdering av hvilke områder i kommunen som er egnet eller ønskelig for slik tilrettelegging. Mer informasjon om tiltak for å bedre funksjonshemmedes muligheter til friluftsliv finnes i utredningen Friluftsliv for funksjonshemmede (publikasjoner). Annet Her gis informasjon om området som ikke dekkes av punktene over, og som kan ha relevans for om området bør prioriteres med tiltaksmidler. 2. Behov for tiltak i planperioden I tabellen skal både tiltak som er nødvendige å gjennomføre for at området skal kunne brukes, og tiltak som er ønskelig for å øke bruken av området føres opp. I tilfelle det er utarbeidet en plan for gjennomføring av tiltaket, skal dette føres inn i tabellen. Planen skal vedlegges forvaltningsplanen. Under kostnad skal de forventede kostnadene ved gjennomføring av tiltaket føres opp. I noen tilfeller er det vanskelig å beregne kostnadene, men det er viktig at de beregnes så godt som mulig. Dette kan for eksempel gjøres ved innhenting av anbud, eller ved å undersøke erfaringstall hos andre kommuner eller friluftsråd. Tiltak som kan gjøre området mer attraktivt 6

7 Dette er tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt for allmennheten å bruke området, men som av ulike årsaker ikke er aktuelt for kommunen å gjennomføre i gjeldende planperiode. 3. Driftsplan for planperioden Det er valgfritt om kommunen fyller ut tabellene knyttet til driften av friluftslivsområdet. Staten gir ikke økonomisk støtte til drift og tilsyn av området. Det kan likevel være nyttig for kommunen/friluftsrådet, og også for fylke/stat, å ha oversikt over områdets årlige driftsutgifter. Fotografier Det er ønskelig at det settes inn fotografier av friluftslivsområdet. Dette for å vise områdets naturkvaliteter og tilrettelegging av området. Navn på fotograf må oppgis. Kommunen må informere fotograf om at forvaltningsplanen inkludert fotografier vil kunne bli lagret i Naturbase med mulighet for bruk i offentlige brosjyrer, rapporter og lignende som omhandler sikring og forvaltning av friluftslivsområder. Innsetting av nye områder Hvis kommunen har flere statlige friluftslivsområder, skal Del 2 fylles ut for hvert område. Det gjøres ved å kopiere Del 2, lim inn etter det første området og fyll ut. Del 3: Oppsummering Tabell 1 gir en oversikt over kommunens samlede behov for tilrettelegging i statlig sikrede friluftslivsområder i planperioden. Tabellen er en oppsummering av tiltakene for områdene hentet fra tiltaksplanen i Del 2. Tiltakene skal prioriteres slik at fylkeskommunen får et grunnlag for tildeling av tiltaksmidler i planperioden Tabell 2 gir en oversikt over kommunens samlede kostnader for drift og tilsyn av de statlige friluftslivsområdene. Teknisk brukerveiledning 1 Microsoft Office 2003' 1.1 Generelt om utfylling av klikkbare felter: Klikk på de grå feltene og skriv inn ønsket tekst. Feltet "[kommunenavn]" behøves bare å fylles ut på frontsiden, da resten av "[kommunenavn]"-feltene i dokumentet vil hente sin verdi derfra når dokumentet blir skrevet ut eller vises i utskriftsvisning. 7

8 1.2 Innsetting av oversiktskart og kart over friluftsområdet (Figur 1) Klikk og merk et det gråe feltet merket med "[sett inn oversiktskart med avmerkede friluftsområder]", eventuelt "[sett inn kart over friluftsområdet]". Gå til verktøylinjen og velg Sett inn-> Bilde -> Fra fil... Naviger frem til ønsket bilde og klikk Sett inn. Figur Autosummering i tabeller Aktiviser 0 i felt for total kostnad høyreklikk og trykk oppdatert kostnad. NB tall for total kostnad må skrives fortløpende. Ikke bruk mellomrom. 1.4 Innsetting av nye områder Kopier del 2 og lim inn i dokumentet. 2 Microsoft Office Avkrysningsbokser Hvis du opplever at det ikke er mulig å krysse av avkryssingsboksene, skyldes dette at sikkerhetsinnstillingen for ActiveX-kontroller er satt for lavt. Dette endrer du ved å gå til Officeknappen -> Alternativer for Word -> Klareringssenter -> Innstillinger for klareringssenter - > ActiveX-innstillinger. Velg alternativet Spør meg før aktivering av alle kontroller med minimale begrensninger og klikk OK. (Figur 3) 8

9 Figur Generelt om utfylling av klikkbare felter Klikk på de grå feltene og skriv inn ønsket tekst. Feltet "[kommunenavn]" behøves bare å fylles ut på frontsiden, da resten av "[kommunenavn]"-feltene i dokumentet vil hente sin verdi derfra når dokumentet blir skrevet ut eller vises i utskriftsvisning. 2.3 Innsetting av oversiktskart og kart over friluftsområdet (Figur 3) Klikk og merk et det grå feltet merket med "[sett inn oversiktskart med avmerkede friluftsområder]", eventuelt feltet "[sett inn kart over friluftsområdet]". Gå til Sett inn-fanen på Office-båndet, og velg Bilde Naviger frem til ønsket bilde og klikk Sett inn. Figur 3 9

10 2.4 Autosummering i tabeller Aktiviser 0 i felt for total kostnad høyreklikk og trykk oppdatert kostnad. NB tall for total kostnad må skrives fortløpende. Ikke bruk mellomrom. 2.5 Innsetting av nye områder Kopier del 2 og lim inn i dokumentet. 3 OpenOffice.org Writer 3.1 Generelt om utfylling av klikkbare felter Klikk på de grå feltene og skriv inn ønsket tekst. Feltet "[kommunenavn]" behøves bare å fylles ut på frontsiden, da resten av "[kommunenavn]"-feltene i dokumentet vil hente sin verdi derfra når dokumentet blir skrevet ut eller vises i utskriftsvisning. 3.2 Innsetting av oversiktskart og kart over friluftsområdet Klikk og merk et det gråe feltet merket med "[sett inn oversiktskart med avmerkede friluftsområder]", eventuelt "[sett inn kart over friluftsområdet]". Gå til verktøylinjen og velg Sett inn-> Bilde -> Fra fil... Naviger frem til ønsket bilde og klikk Åpne. 3.3 Innsetting av nye områder Kopier del 2 og lim inn i dokumentet. 10