RBK UTREDNINC. """Si. ""'""illliii;,^,, "'"I'lllHii; OM ET TREPARTS SAMARBEID FOR FELLESDRIFT AV DATAANLEGGET PA KJELLER SEPTEMBER 1979

Transkript

1 UTREDNINC OM ET TREPARTS SAMARBEID FOR FELLESDRIFT AV DATAANLEGGET PA KJELLER ""'""illliii;,^,, "'"I'lllHii; """Si.,P..5. ' * *' SB SEPTEMBER 1979 RBK REGNEANLEGGET BLINDERN-KJELLER Postboks 70, N-2007 Kjeller Telefon (02)

2 HERMED FREMLEGGES U T R E D N I N G om den praktiske og budsjettmessige gjennomf0ring av et trepartsamarbeide mellom FFI, IFA og UiO om fellesdrift av dataanlegget pa Kjeller i arene. Avgitt av et utvalg nedsatt etter institusjonslederm0te pa RBK 8 juni 1979 med representanter fra Forsvarets forskningsinstitutt Institutt for Atomenergi Universitetet i Oslo Regneanlegget Blindern-Kjeller har fungert som sekretariat for utvalget. Kjeller/Oslo i September 1979 Spangen /j Fakultetssekretaer Formann for utvalget

3 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E Side 1. INNLEDNING 1 2. UTREDNINGSUTVALGETS MANDAT. TOLKNING AV MANDATET 2 3. GENERELLE BETRAKTNINGER 2 4. TJENESTESPEKTRET FOR DET NYE RBK-SAMARBEIDET SAMARBEIDETS TIDSPERSPEKTIV 5 6. AVTAI.EVERKET. ADMINISTRASJON OG LEDELSE Avtaleverket Den ytre administrasjon 5 7. STYRE OG DAGLIG LEDELSE 6 8. BYGNINGER OG TOMT. MASKINER OG INVENTAR Bygninger og tomt Maskiner og inventar 7 9. N0DVENDIGE INVESTERINGER Den datatekniske utrustning Programutrustning PERSONELLRAMME. STILLINGSPLAN OVERSLAG OVER DRIFTSUTGIFTER NTNF/NORSAR SAMARBEIDET EKSTERN OPPDRAGSVIP-KSOMHET UTGIFTSFORDELING BUDSJETTSKISSE TIDSPLANER FOR GJENNOMF0RING AV DET NYE SAMARBEIDET UTVALGETS KONKLUSJONEP S^RUTTALELSE FRA DE ANSATTES OBSERVAT0R I UTVALGET 12 Vedlegg 1 Avtaleutkast " 2 Stillingsplaner " 3 Driftsutgifter " 4 Budsjettskisse

4 1. INNLEDNING Representanter for de fire institusjonene Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Institutt for Atomenergi (IFA), Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsrad (NTNF) og Universitetet i Oslo (UiO) kom 8 mai 1979 sammen for a behandle "Innstillingen om samarbeid om en park av datatekniske ressurser". Etter Universitetets brev av 3 mai til RBK for var det klart at anbefalingen i innstillingen ikke kunne f01ges, og det ble ingen realitetsbehandling av innstillingen i nevnte m0te. Pa grunnlag av UiOs forslag til fortsatt datasamarbeid ble det imidlertid fra de tre institusjonene FFI, IFA og UiOs representanter fattet folgende prinsipperklasring: "FFI, IFA og UiO er enige om et samarbeid utover det pagaende RBK, med sikte pa fellesdrift av et fornyet CYBER-dataanlegg ut 1980-arene. Den 0konomiske minsteramme skal vare kr 3 mill til investeringer og kr 1 mill i arlige driftstilskudd fra hver av de tre institusjoner, med adgang for den enkelte til a 0ke sin andel. Bel0pene forstas som kroner. NORSARs databehandlingsbehov dekkes i n0dvendig utstrekning ved en passende avtale med NTNF." For videre utredning om den praktiske gjennomf0ring besluttet man at FFI, IFA og UiO utpeker hvert sitt medlem med fast m0tende varamann til a danne et utredningsutvalg. De ansatte ved RBK stiller med en observat0r i gruppen. RBK fungerer som sekretariat. Den velger selv sin formann. Til utredningsutvalget ble det oppnevnt f01gende medlemmer/ varamenn; Fra FFI: Forskningssjef K Holberg/Forsker S Braathen " IFA: Forskningssjef J 0 Berg/Overingeni0r H Moen " UiO: Fakultetssekretaer E Spangen/Konsulent A Jansen Observat0r for de ansatte ved RBK: Kontorsjef H Keilhau Daglig leder for RBK, direkt0r S A 0vergaard har deltatt i utvalgets m0ter. Utvalget valgte fakultetssekretaer E Spangen som sin formann. Som utvalgets sekretaer fung planleggingsleder D Gytri. Utvalget hadde sitt f0rste konstituerende m0te den 22 juni, og sitt avsluttende m0te den 2 oktober Utvalgets konklusjoner finnes i pkt 17, side 12. De ansattes observat0r har avgitt en saaruttalelse til utredningen. Denne er gjengitt i pkt 18, side 12.

5 - 2 - UTREDNINGSUTVALGETS MANDAT. TOLKNING AV MANDATET Utvalget ble gitt f01gende mandat: "Gruppen skal innen 1 oktober gi en utredning om den praktiske og budsjettmessige gjennomf0ring av samarbeidet innen de rammer det er truffet prinsippbeslutning om. Den ma saerlig diskutere de n0dvendige driftsfunksjoner og den personellmessige og 0konomiske dekning av disse. Gruppen ventes dog ikke a gi endelig anbefaling om alle organisasjonssp0rsmal innen den nevnte frist." Hovedideen og tanken bak det nye samarbeidet ma etter utvalgets oppfatning ligge i 0nsket om en videre utnyttelse av den faglige kompetanse og datatekniske utrustning som finnes ved RBK, 0nsket om 0konomisk samarbeid for a muliggj0re anskaffelse av ny moderne datakraft i 80-arene, og praktisk samarbeid om evaluering, anskaffelse og utnyttelse av ny programutrustning. Utvalget har saledes ansett det som sin oppgave a legge fram forslag til den praktiske gjennomf0ring av trepartssamarbeid om fellesdrift av dataanlegget pa Kjeller i arene, herunder bl a legge fram forslag om hvilke tjenester som det mener b0r legges til fellesanlegget, legge fram forslag til bemanning, maskin- og programutrustning, driftsordninger og ledelse. Utvalget ma legge fram overslag over forventede driftsutgifter og forslag til dekning av disse. Utvalget har i sine vurderinger forutsatt at driftstilskuddene anvendes til a dekke l0pende l0nns- og driftsutgifter ved det sentrale anlegget pa Kjeller, og for n0dvendige datatransmisjonslinjer til Blindern. Tilskuddene forutsettes ikke a dekke utgifter forbundet med distribusjon av datakraften ute hos de tre institusjonene. Utvalget har vasrt i tvil om det i praksis kunne vaere av interesse a fores la ordninger som vil kreve h0yere driftstilskudd enn den angitte minsteramme. Det har ogsa vaart en viss meningsforskjell om varigheten av det nye samarbeidet, og tjenestebehovene gjennom 1980-arene. Utvalget har ansett det som sin oppgave a foresla ordninger tilpasset behovene for de f0rste arene av det nye trepartssamarbeidet. GENERELLE BETRAKTNINGER LTtvalget har tatt utgangspunkt i at de tre institusjoner alle har brukermilj0er med h0y faglig kompetanse, relativt lang erfaring i bruk av EDB i sitt arbeid, og at en betydelig del av deres databehandlingsbehov blir og vil bli l0st pa lokale anlegg.

6 - 3 - Datakraftbehovene hos de samarbeidende institusjoner for 80-arene antas a kreve en moderat kapasitetsvekst for fellesanlegget i forhold til dagens behov. Utvalget er av den oppfatning at man i det nye samarbeidet ma opprettholde livskraftige kompetente datamilj0er savel innen de samarbeidende institusjoner som ved det felles datasentret. Utvalget har ogsa merket seg den generelle debatt som pagar med hensyn til hvilken rolle et generelt, felles datasenter vil og b0r ha i 1980-arene. Uten a. diskutere utviklingstendensene noe saerlig inngaende, vil utvalget peke pa noen generelle trekk: Prisene pa sentralenheter og primaerlager, samt vedlikehold av dette blir stadig rimeligere. Det er postulert ca 20-30% pris/ytelsesforbedring pr ar. Den direkte kapasitetsgevinst i forhold til pris ved store anlegg synes stadig a bli mindre. Prissettingen pa programvarene blir direkte knyttet til anleggenes ytelse. Disse to forhold gj0r at noen av fordelene ved stormaskindrift synes a bli stadig mindre. En utvikling mot mindre, spesialiserte anlegg med stor regnekapasitet/primarlager, vel egnet til a dekke begrensede tjenestebehov. Drift av anleggene gj0res mindre personellkrevende. Stadig st0rre behov for lett tilgjengelige tjenester ved interaktiv bruk gjennom terminalnett, bade fra egne og andre anlegg. Dette krever st0rre kompetanse pa kommunikas jonssp0rsmal. Generelle stormaskiner vil allikevel vaere konkurransedyktig i mange ar, bl a pa grunn av generelle operativsystemer med bredt tjenestetilbud, stor kapasitet for interaktive tjenester, bedre kommunikasjonsutrustning etc. Tjenestetilbudet pa mini/mikro-anlegg vil fortsatt i endel ar vaere for lite til a kunne dekke alle oppgaver. Likeledes synes det a vare 0konomisk a samarbeide om spesielt utstyr som hver av institusjonene ikke kan utnytte fullt ut. Hovedgevinsten ved stormaskindrift med flere brukere antas fortsatt a ligge i ordningen med felles programutrustning, felles stab til operasjon, deling av vedlikeholdsutgifter m v.

7 - 4 - TJENESTESPEKTRET FOR DET NYE RBK-SAMARBEIDET Funksjonene som ma tillegges en felles organisasjon ma vasre mere begrenset i omfang enn for dagens RBK. En ma unnga dublering av funksjonene og kun de funksjoner som det er rasjonelt a samarbeide om legges til fellesorganisasjonen. Utvalget anser at en etterf0lgervirksomhet til det navaerende RBK b0r ta sikte pa a kunne tilby andelshaverne omtrent det samme tjenestespekter som RBK idag tilbyr, dvs i hovedsak: Tilgjengelighet til datamaskintid og datalagerplass ved et fellesanlegg, utrustet med tidsmessig kommunikasjonsutrustning og operativsystem og med en for brukerne tilfredsstillende operat0rbetjening. Foresta evaluering, anskaffelse, vedlikehold og tilpassing av den sentrale programutrustning, eller programmer av felles interesse. Yte bistand til brukerne i metode- og systemvalg, i programmeringstekniske sp0rsmal, og orientere om og gi veiledning i bruk av det tilgjengelige tekniske utstyr og den sentrale programutrustning. Det vil bl a innebaere at fellesforetaket ma s0rge for avtaler med leverand0rer om kj0p, leie og vedlikehold av utstyr og programutrustning, kraftforsyning, kj0ling, rekvisitaforsyning m v.' hensiktsmessige driftsopplegg som sikrer en god utnyttelse av de investeringer som gj0res og gir en noenlunde like god adgang til anlegget for de tre institusjonene. oversikt over brukernes anvendelse av anlegg, programutrustning og personell, herunder bl a bruk av CP, datalagringsressurser, oversikt over brukernes filer, permanentfiler, magnetband m v. den generelle informasjonstjenesten overfor brukerne hvor det kan informere om driftsopplegg, kj0replaner, endringer i operativsystemene m v. For a kunne bista sine brukere med forannevnte tjenester ma fellesforetaket gis anledning og muligheter til den n0dvendige kompetanseoppbygging, og det ma gis anledning for personalet til egen etterutdanning, til seminarvirksomhet m v.

8 5 - SAMARBEIDETS TIDSPERSPEKTIV Utvalget anser at et nytt hovedanlegg av den st0rrelse det her kan vaare tale om, vil vasre interessant som er samarbeidsobjekt og ogsa drivverdig og l0nnsomt fra en 0konomisk synsvinkel over en tidsperiode pa minst fern ar fra anskaffelsen, selv uten videre investeringer i arene etter nyanskaffelsen. Dersom man tar sikte pa en vesentlig lengre levetid enn 5 ar, vil der bli behov for gjennomsnittlige arlige investeringssummer pa 1-2 millioner kroner til n0dvendige utskiftinger av nedslitt materiell og moderniseringer. Utvalget forutsetter at samarbeidspartnerne s0rger for a opprettholde en rullerende femarsplan for til enhver tid a kunne vurdere anleggets status pa fem ars sikt. Utvalget er imidlertid av den oppfatning at samarbeidet b0r vasre avtalefestet til a strekke seg utover levetiden til et hovedanlegg. For navasrende situasjon vil utvalget foresla et samarbeide som har et tidsperspektiv fram til AVTALEVERKET. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 6.1 Avtaleverket If01ge direktiv for RBK ma endringer i avtalen, utmelding og innsetting av nye samarbeidspartnere forelegges for de tre departementene. Det nye trepartssamarbeidet krever en ny avtale. Innholdet i avtalen kan likevel pa de fleste punkter holdes uendret i forhold til navaerende. Direktivet som fulgte avtalen ma imidlertid omarbeides. Samarbeidet fortsetter mellom de samme departmentene, men omfatter na bare tre institusjoner, og pa et noe annet grunnlag. Utvalget vil foresla at de tre institusjonene med henvisning til prinsipperklaering av 8 juni 1979 og til avl0sning av denne snarest inngar avtale om det nye samarbeidet. I vedlegg 1 er det formulert et forslag til ny avtale om RBK. 6.2 Den ytre administrasjon Utvalget er av den oppfatning at fellesdriften av dataanlegget pa Kjeller mest praktisk kan videref0res under en administrativt og regnskapsmessig selvstendig institusjon og under samme navn som na. Det nye samarbeidet overtar rettigheter og forpliktelser fra det tidligere, bl a i forhold til kunder, leverand0rer m v.

9 - 6 - Dette skulle innebaere, an tar utvalget, at det ikke blir n0dvendig med noen endringer i forholdet til overordnet myndighet, trekk- og avgiftsmyndigheter m v. RBK foreslas fortsatt underlagt Forsvarsdepartementet (FD) slik at FD patar seg de n0dvendige administrative funksjoner pa departementsplan. RBKs budsjettforslag fremmes til FD under Statens forretningsdrift under kap 2463 som hittil. Arsregnskap og melding om virksomheten legges fram for FD. RBK beholder sitt arbeidsgivernr, sitt nr hos trekk- og avgiftsmyndigheter, Statens Pensjonskasse m v. STYRE OG LEDELSE Utvalget foreslar at RBK ledes av et styre bestaende av minst 2 representanter fra hver av de samarbeidende institusjonene, og to representanter for de ansatte. Oppnevningen av disse kan som hittil gj0res av Forsvarsdepartementet etter forslag fra institusjonene, og de ansatte. Dersom departementet 0nsker det kan det oppnevne en eller to representanter til spesielt a ivareta koordineringshensynene til den 0vrige offentlige databehandlingsvirksomhet. Styrets virkeomrader fastlegges i avtalen om RBK. Den daglige ledelse overlates til en daglig leder som er ansvarlig overfor Styret. Til st0tte for daglig leder foreslas etablert et bredt sammensatt brukerrad. 8 BYGNINGER OG TOMT. MASKINER OG INVENTAR 8.1 Bygninger og tomt Bruksrett til bygninger og anlegg ut0ves idag av Styret for RBK med den delegering til daglig leder som finnes hensiktsmessig. Bruksretten har vaert regulert i henhold til Bilag 1 til "Avtale om RBK" av 24 mai Det ma her bemerkes at det ikke finnes henvisninger til dette dokument hverken i direktiv, avtale eller St prp nr 1 ( ). Utvalget er av den mening at det enten i direktiv eller avtale ma vaere uttalt RBKs bruksrett til tomt, bygninger og anlegg. Denne rett ma vaere sikret for perioden med muligheter for forlengelse. Eiendomsforholdet til eksisterende bygninger ma vaere avklart, likeledes eventuell husleie for samarbeidet og dets adgang til videre framleie av lokaler, kontorer m v.

10 Maskiner og inventar I henhold til tilleggsavtalten til RBK antar Utvalget at gjenstaende datateknisk hovedmateriell, innredninger, kontorutstyr, rekvisita m v pr 31 des 1982, anskaffet av RBKs fellesmidler og inventarf0rt tilh0rende RBK, vil bli overf0rt vederlagsfritt til det nye samarbeidet. Det nye samarbeidet ma imidlertid akseptere de heftelser som hviler pa dette utstyret som f eks I0pende leie- og/eller vedlikeholdskontrakter. Eiendomsforholdene til det utstyr som overtas av det nye samarbeidet 1 jan og utstyr som senere anskaffes b0r vaere avtalt. Styret antas a matte ha en bruksrett som na. 9. N0DVENDIGE INVESTERINGER 9.1 Den datatekniske utrustning En av hovedideene bak det videre samarbeidet er "fellesdrift av et fornyet CYBER-dataanlegg ut 80-arene". Til den datatekniske opprustning er det i prinsipperklsringen foreslatt anvendt minimum 9 mill kr. Navxrende anlegg er ved den gjennomf0rte moderniseringsplan godt opprustet nar det gjelder periferutstyr som datalagringsutstyr, magnetband- og platelagerutstyr, kortlesingog linjeskriverutstyr. Det utstyr som utvalget mener ma anskaffes vil som uttalt i tidligere utredninger vaere en avl0sning for den na. installerte sentralenhet og kommunikasjonsutrustning. I tillegg vil det vaere n0dvendig med utskifting av kommunikasjonsutstyr hos de tre samarbeidende institusjoner. Utviklingen synes a ga i retning av st0rre behov for interaktive tjenester, mens det totale behov for databehandlingskapasitet antas vil vise en moderat 0kning. Utvalget er av den oppfatning at fornyelsen ma hentes blant Control Datas produkter. Det har skaffet seg en del informasjon om Control Datas nye serier som ventes pa markedet om et par ars tid. Det synes som et anlegg i CYBER "180-serien" vil gi en tilstrekkelig kapasitets0kning og ligge innenfor de investeringsrammer som har vaert antydet. 9.2 Programutrus tningen De samarbeidende institusjoner ma ha en fortl0pende vurdering av sin programkolleksjon. Utvalget ma ikke vaere for knapt, men pga de stramme driftstilskuddsrammer er det n0dvendig med en meget streng prioritering. Den sentrale programutrustningen i det nye samarbeidet antas som minimum a matte besta. av de programprodukter som de tre institusjonene gj0r bruk av idag. Disse inkluderer:

11 - 8 - FORTRAN COBOL5 SORT/MERGE NDRE SIMULA PASCAL IMSL BMDP CERNLIB GPGS Operativsystemer o 1 n0dvendige kontroll- og styreprogrammer er ikke tatt med i denne oversikten. Den sentrale programutrustningen ma tilpasses den forventede 0kning i interaktiv bruk av anlegget og til en i st0rre grad ubetjent driftsform. Det b0r vaere adgang for en bruker til a anskaffe de programprodukter som han 0nsker a benytte i sin databehandling nar han selv dekker utgiftene til produktet, og anvendelsen av det ikke sjenerer 0vrige brukere av anlegget. Prissettingen pa programvarer ventes koblet til anleggets kapasitet. Programavgiftene er vanskelig a ansla og i kostnadsoverslag har man gitt ut fra dagens produktpriser. 10. PERSONELLRAMME. STILLINGSPLAN Forutsetningen for utvalgets forslag til personellramme for fellesforetaket er at dette tillegges funksjoner som nevnt under punkt 5 foran. Fellesforetaket forutsettes drevet som en fortsettelse av RBK, som en selvstendig administrativ enhet med de funksjoner som dette innebaerer. Utvalget har dr0ftet personellbehovene for a kunne ivareta hovedfunksjonene for fellesorganet som kort kan sammenfattes i f0lgende maskinoperasjon systemvedlikehold og tilpassing informasjons- og veiledningstjeneste - administrasjon og hjelpetjenester. Oppfatningene om hvilke personellbehov som er tilstede har vaert forskjellig ettersom det har vasrt ulike krav til hvilke ytelser institusjonene 0nsket fra fellesorganet. Utvalget har dr0ftet 3 alternativer hvor den ene ma betraktes som en minimumsl0sning og som forutsetter driftsorganet organisert som et institusjonsinternt dataanlegg; et annet alternativ hvor driftsorganet organiseres som en administrativ selvstendig enhet og hvor driften i hovedsak finansieres ved tilskudd fra de tre samarbeidspartnerne. Det tredje alternativ er organisert etter m0nster av navaerende RBK, men antall stillinger redusert med ca 1/3 og forutsetter salg av tjenester til brukere utenom de samarbeidende institusjonene i en st0rrelse svarende til dagens omsetning. Personellbehovene for de tre alternativene er anslatt til henholdsvis 10, 16 og 26 personer. Utvalget har ikke utredet det f0rste alternativet som forutsetter st0ttetjenester fra den institusjon som skal sta for fellesdriften.

12 - 9 - Det andre alternativet er etter utvalgets oppfatning en n0ktern bemanning tilstrekkelig til a. ivareta de n0dvendige driftsfunksjoner, administrasjon og hjelpetjenester ved et anlegg organisert som en selvstendig institusjon. Utvalget antar imidlertid at denne 10sningen ikke vil kunne danne grunnlag for opprettholdelse av et eget datamilj0. Bemanningen antas ikke a vaere tilstrekkelig til a kunne yte saerlig bistand til brukerne i form av veiledningstjeneste og radgiving i programmeringstekniske sp0rsmal, eller foresta evaluering av systemer og videreutvikling av programutrustningen. Driftsorganet antas ikke a kunne yte tjenester til utenforstaende. Dette alternativet innebaerer ogsa en desimering av den kompetanse som er bygget opp ved det navaerende anlegg ettersom det foretas en halvering av bl a systemgruppen. Utvalget har dr0ftet en ordning med innlan av personell fra de samarbeidende institusjoner som skulle fylle noen av de funksjonene som driftsorganet selv ikke har mannskap til. Det tredje alternativet vil bl a pga den forventede bedring i driftssikkerheten av de nye programprodukter muliggj0re opprettholdelse av navasrende tjenesteyting til brukerne, samtidig som det vil kunne foresta tjenesteyting til andre i et omfang som for dagens situasjon. Ved dette alternativet mener utvalget man bevarer det store aktivum som ligger i den kompetanse og know-how som er oppsamlet i navaerende RBK-organ. Utvalget vil ellers peke pa at det er vanskelig idag a antyde noen bestemt personellramme passende for forholdene i 1983 og videre. De framsatte forslag til rammer ma betraktes som omtrentlige. Utvalget har festet seg ved disse to alternativene som kan skisseres som f0lger: Ledelse og planlegging Administrasjon og hjelpetjenester Systemgruppe Leder Systemarbeid Kommunikas j on Intern veiledningstjeneste Brukerprogrammer Eksterne oppdrag Alt A Alt B 3 5^ Driftsgruppe Leder Kommunikasjon Operat0rer Statistikk, avregning, dataarkiv Sum 16 26*5

13 Den detaljerte stillingsplan vil til en viss grad vaere avhengig av hvilket alternativ som velges. I vedlegg 2 er antydet aktuelle stillingsplaner for de to alternativene og l0nnsutgiftene er beregnet pa grunnlag av disse. 11. OVERSLAG OVER DRIFTSUTGIFTER I vedlegg 3 er det gitt et overslag over antatte driftsutgifter i det nye samarbeidet. Det er gjort anslag over l0nnsutgiftene for alternativene, under pkt 10 kalt A og B. Man antar a kunne bestemme disse med en rimelig grad av n0yaktighet ut fra dagens l0nnsforhold. Den andre hovedposten som vedr0rer leie og vedlikehold av driftsmidler ma imidlertid bygge pa grove anslag. Man har gatt ut fra arlige vedlikeholdsutgifter pa 6% av investert utstyr. Utgiftene til programutrustning er ogsa usikre. De avhenger selvsagt av hvilket produktutvalg man 0nsker. 0vrige driftsutgifter knyttes til maskinrekvisita, kraftleie, renhold, vakt, kontorholdsutgifter m v. Samlede driftsutgifter anslas til ca 3.8 og 5.0 mill kr for h h v alternativ A og B. 12. NTNF/NORSAR SAMARBEIDET Pa bakgrunn av brev av 20 august fra NTNF/NORSAR til RBK angaende utredning av samarbeidstiltak med sikte pa databehandlingstjenester i 80-arene, synes det na a vaere klart at NTNF/NORSAR vil spille en mindre rolle i det nye samarbeidet. Prosjektet regner med at det vil bli et visst behov for eksterne datatjenester pa RBK nar det gjelder spesielle oppgaver, i f0rste rekke oppgaver som krever stor regnekapasitet. NORSAR 0nsker derfor a kunne engasjere RBK pa oppdragsbasis i slike tilfelle. Utvalget mener likevel det b0r s0kes truffet avtale med NTNF/NORSAR snarest. Den 0konomiske rammen for en slik avtale er vanskelig a ansla pa navaerende tidspunkt. I budsjettskissen for vedlegg 4 - har man antatt kr for datatjenester til NTNF/NORSAR. 13. EKSTERN OPPDRAGSVIRKSOMHET Utvalget vil sterkt presisere at det ikke anser ekstern oppdragsvirksomhet som noe mai i seg selv, den kan vaere et middel til a fa driften til a balansere i en situasjon der driftstilskuddene fra anleggets primaere brukere ikke alene er tilstrekkelige. Utvalget finner likevel a kunne ga inn for en videref0ring av eventuell ekstern oppdragsvirksomhet ved opph0r av det navarende samarbeide. Forutsetningen for fortsatt salg av ytelser til andre brukere ma vaere at det kan skje uten nevneverdige ulemper for brukerne ved de samarbeidende ins ti tus j onene.

14 UTGIFTSFORDELING Utvalget har sett pa alternative utgiftsfordelingsmodeller. Ettersom det ikke er framkommet noen konkrete forslag fra noen av institusjonene om andre investerings- og/eller driftstilskudd utover det som er uttalt i prinsipperklaeringen vil utvalget foresla den enkleste fordelingsmodellen, dvs like investerings- og driftstilskudd. Med like tilskudd vil de tre institusjonene ha den samme adgang til de tjenester fellesforetaket skal yte. Utgifter i forbindelse med saertjenester krevet av en andelshaver ma dekkes av denne. Likeledes b0r det tas hensyn til en andelshavers indirekte tilskudd til fellesdriften, f eks ordnet bud og transporttjeneste, hushold, vedlikeholdstjenester m v. 15. BUDSJETTSKISSE Vedlegg 4 viser forslag til budsjett for Forslaget tar utgangspunkt i overs lag over driftsutgifter - se vedlegg 3. Bel0pene er a forsta i kroner. 16. TIDSPLANER FOR GJENNOMF0RING AV DET NYE SAMARBEIDET I tilleggsavtalen til RBK-avtalen heter det at RBKs virksomhet, basert pa en datateknisk utrustning med CYBER 74 som grunnenhet, fortsettes inntil utgangen av 1982 i stort sett samme omfang som i De uttredende andelshaveres ansvar for RBK opph0rer fra 1 jan I god tid f0r dette tidspunkt ma det foreligge godkjente investeringsplaner for n0dvendig nytt ustyr, godkjent driftsbudsjett og godkjent personellramme for etterf01gervirksomheten. Vedtaket om fortsatt samarbeid antas a ha umiddelbare budsjettmessige konsekvenser for institusjonenes interne dataplanlegging, og b0r derfor inngas umiddelbart, og senest innen 1 desember Personellrammen ma vaere avklart i god tid slik at det er mulig a sikre seg n0dvendig personell blant ansatte ved RBK. Mht utstyrsanskaffelser ma de tre institusjonene fremme eventuelle investeringsforslag til senest 1982-budsjettet. Bestilling/kontrakt om levering av nytt utstyr skulle dermed vaere mulig a innga h0sten Dette innebaerer at eventuelle investeringsplaner for det nye samarbeidet ma foreligge hos institusjonene h0sten Forslag til driftsbudsjett og stillingsplan ma ogsa foreligge til samme tid.

15 UTVALGETS KONKLUSJONER Utvalget vil anbefale at man for den videre planlegging legger til grunn Alternativ A, som innebaerer en stabsramme pa 16 personer og et brutto driftsbudsjett pa 3.8 mill kr. Utvalget mener at det er rimelig a anta at ca 0.8 mill kan inntjenes ved salg av ledig kapasitet basert pa langtidskontrakter med offentlige kunder, slik at andelshavernes bidrag begrenses til 3 mill kr. Utvalget anser at Alternativ A representerer en minimumsdimensjon for samarbeidet dersom dette skal drives i regi av en egen institusjon. Det vil muligens vaere rasjonelt at en av de tre institusjonene patar seg ansvaret for driften av fellesanlegget, men Utvalget har i sansvar med mandatet ikke gjennomdiskutert de organisatoriske sidene ved en slik ordning. Alternativet tar sikte pa investering i nytt utstyr innenfor en 0konomisk ramme pa 9 mill kr. Investeringene b0r dekkes over institusjonenes budsjetter i 10pet av arene 1982 og Utvalget anbefaler at man gar inn for et likeverdig treparts samarbeid der hver av de tre institusjonene dekker en tredjedel av investeringer og netto driftsutgifter. Av hensyn til den videre planlegging anbefaler Utvalget at de tre parter inngir en samarbeidsavtale sa snart som mulig og heist innen utgangen av Avtalen b0r f0lge hovedlinjene i utkastet i vedlegg 1. Alternativ B har et brutto driftsbudsjett pa ca 5 mill kr og vil kreve arlige oppdragsinntekter pa ca 2 mill kr. Utvalget anser det for lite sannsynlig at et slikt oppdragsvolum kan realiseres uten a konkurrere aktivt om oppdrag pa det private marked. Utvalget kan ikke anbefale at de tre institusjonene gar inn for en slik oppdragsaktivitet. 18. SffiRUTTALELSE FRA DE ANSATTES OBSERVAT0R I UTVALGET Da det pa Utvalgets avsluttende m0te 2/10 ble klart at Utvalget ville konkludere med a anbefale det sakalte alternativ A, fant observat0ren fra de ansatte ved RBK, H Keilhau, a matte avgi nedenstaende saeruttalelse: Etter min oppfatning har utredningsutvalget bare i matelig utstrekning fors0kt a oppfylle sin oppgave. De i mandatet anf0rte summer for investeringstilskudd (3 millioner kroner fra hver av partene) og driftstilskudd (1 million kroner fra hver) var helt klart formulert som minimumsbel0p av utvalgets oppdragsgivere. Utvalget har pavist - etter mitt skj0nn helt korrekt - at et samlet arlig driftstilskudd pa 3 millioner kroner ikke alene er tilstrekkelig til a opprettholde en forsvarlig drift av et dataanlegg til en anskaffelsesverdi av ca 9 millioner kroner.

16 13 - Utvalget har fatt seg forelagt et vel fundert driftsbudsjett for en etterf0lgervirksomhet; dette budsjettet balanserer pa ca 5 millioner kroner og bygger pa en personellramme pa 26% ansatte. Personalet ved RBK er innforstatt med og aksepterer at en reduksjon fra den navaerende personellramme ned til det nevnte antall vil vaere naturlig, hovedsakelig som f0lge av overgang til lengre perioder med ubetjent drift. Dette skulle etter mitt skj0nn utpeke to ekstreme alternativer: a) Hver av partene 0ker sitt driftsbidrag til 1 2/3 mill kroner pr ar, og man anser seg fritatt for a betjene eksterne kunder. (Partene kan selvsagt enes om en annen fordelingsn0kkelj det er imidlertid uinteressant for de prinsipielle betraktninger). b) Arlige driftstilskudd pa 1 million kroner fra hver av partene pluss 2 millioner kroner i inntekter fra eksterne kunder. (Det b0r her nevnes at det er et historisk faktum at det navasrende RBK har innkassert eksterne inntekter av st0rrelsesorden 2 millioner kroner pr ar under hele sin levetid, notabene uten det ringeste fors0k pa a drive markedsf0ring, og uten gene for noen av andelshaverne). En fornuftig utvalgsanbefaling matte vel da vaere et eller annet middel mellom disse to ytterpunkter, avveiet etter partenes rimelige ydeevne. IFAs og UiOs medlemmer/varamenn har isteden valgt a se totalt bort fra at institusjonenes driftstilskudd kan 0kes med selv det aller minste bel0p utover 1 millioner kroner pr ar. De har videre foretrukket a tro og mene (i motstrid med gjengs oppfatning ellers i verden og i Norge) at ettersp0rselen etter datakraft pa det apne marked i arene vil synke sa sterkt at man ikke kan vaere sikker pa at en etterf0lgervirksomhet, med en malrettet markedsf0ringsinnsats som er inkludert i den tidligere anf0rte personellramme pa 26% ansatte, vil makte a opprettholde det eksterne inntektsniva som: RBK hvert ar har flytt pa uten a beh0ve a I0fte en finger. IFAs og UiOs medlemmer/varamenn konkluderer derfor med at den eneste -mulige I0sning er en nedskjaering av driftsutgiftene fra 5 til 3.8 millioner kroner pr ar. Denne nedskjaering ma i det alt vesentlige skje pa personellsiden, da de andre driftsutgiftene (teknisk vedlikehold, programavgifter etc) er a betrakte som mer eller mindre faste for et moderne dataanlegg av gitt st0rrelse. 1.2 millioner kroner pa l0nnskapitlet tilsvarer, nar sosiale utgifter inkluderes, ca 10 ansatte og reduserer den av RBK foreslatte bemanning pa 26% til anslagsvis 16 personer. Det ma understrekes at beinanningsreduksjonen ingensteds er begrunnet ut fra faglige vurderinger, ei heller ut fra totale 0konomiske betraktninger. Utvalget har benyttet personellstyrken som en ren salderingspost.

17 Jeg anser - ikke bare som representant for de ansatte, men ogsa som fagmann - at en si desimert stab ikke kan makte a drive det patenkte regneanlegg som en frittstaende institusjon. En institusjonsintern organisasjonsform, slik som den utvalget bes0kte ved Studsvik i Sverige, ville kunne tenkes, men de faglige og organisasjonsmessige konsekvenser av dette er ikke blitt utredet. Man har i stedet antydet halvhjertede hjelpetiltak slik som at personellrammen b0r kunne revurderes nar og hvis markedssituasjonen for eksterne kunder skulle bli bedre enn utvalget har forutsett, eller at eierinstitusjonene kunne bidra med innlan av eget personell for a I0se de underbemanningsproblemer som vil oppsta. Som de ansattes utpekte observat0r vil jeg hertil bemerke: 1) De ansatte kan ikke godta at staben skal bygges ned under det faglig forsvarlige minimum under henvisning til at eierinstitusjonene kan tre st0ttende til ved innlan av eget personell til a utf0re visse funksjoner sasom veiledningstjeneste, administrative tjenester etc, som hittil har vaert bes0rget av RBK selv. Det personell som gj0res overtallig pa RBK har mangearig erfaring i a utf0re nettopp den jobben de utf0rer, mens personell fra eierinstitus jonene i alle fall ma gjennomga en opplaeringsperiode. 2) De ansatte kan ikke godta at staben skal bygges ned under det faglig forsvarlige minimum for a slippe a vaere avhengig av eksterne inntekter under henvisning til at dersom eksterne inntekter allikevel skulle komme inn, kan personellsp0rsmalet revurderes. Det er her snakk om arbeidstagere, ikke om buskap man kan slakte ned eller remplassere ved gjenkj0p alt etter hva den 0yeblikkelige markedssituasjon tilsier. Ogsa her gjelder at de som pa denne maten gj0res overtallige vil vaere h0yt kvalifisert personell med mangearig erfaring i sitt arbeid, mens de som eventuelt matte bli a tilsette i deres sted vil trenge en tilsvarende lang opplaeringsperiode for a bli fullgode medarbeidere. Dette ville representere en oppsiktsvekkende uhensiktsmessig sl0sing med personellressursene. 3) De ansatte kan ikke godta at staben skal bygges ned under det minimum som gj0r det mulig a drive dataanlegget pa en forsvarlig og tilfredsstillende mate. En kontinuerlig pagang av misforn0yde brukere som klager over manglende driftssikkerhet og service grunnet for lav bemanning, vil gj0re RBK til en svaert utrivelig arbeidsplass for de gjenvaarende ansatte. En sa sterk reduksjon av staben som utvalget anbefaler med et bemanningstall pa 16 vil, etter mitt skj0nn, innebaere en meget slett utnyttelse av de midler som planlegges investert. Institusjonene b0r derfor satse pa en I0sning som innebaerer noe h0yere driftstilskudd og endel eksterne inntekter og bygger pa en bemanning pa ca 26 personer. Dette vil sikre at den mest verdifulle komponent ved det navaerende RBKanlegg, nemlig den h0yt kvalifiserte stab, videref0res til etterf01gervirksomheten.

18 Det navaerende RBK b0r, i tiden fram til 5-partssamarbeidets avvikling, gis anledning til a drive aktiv oppdragsakkvisisjon slik at der ved overgangen til etterf0lgervirksomheten er opparbeidet en kundekrets som vil sikre oppdragsinntekter pa. det niva. man matte velge a sikte seg inn pa.

19 UTKAST Vedlegg 1 AVTALE OM REGNEANLEGGET BLINDERN-KJELLER Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) Institutt for Atomenergi (IFA) og Universitetet i Oslo (UiO) senere kalt andelshavere, inngir hermed f0lgende avtale med sikte pi en videref0ring av driften av Regneanlegget Blindern-Kjeller utover det pigiende fempartsamarbeidet som forutsettes avsluttet 31 desember FORMAL Den fortsatte driften av RBK med en fornyet sentralutrustning far sikte pi i dekke de behov andelshaverne har for I0sning av beregningsoppgaver karakterisert ved h0ye krav til regnehastighet og hurtiglager st0rrelse, og andre oppgaver som hver enkelt andelshaver ikke finner det teknisk eller hensiktsmessig i I0se pi egen hind. Driften skal s0kes best mulig koordinert med virksomheten i de separate lokale dataanlegg som andelshaverne har eller planlegger i opprette. Anleggets driftsopplegg skal planlegges, videreutvikles og gjennomf0res i former som under hensyntagen til andelshavernes spesielle behov tilgodeser deres bruksinteresser pi en i prinsippet likeverdig mite. DATAANLEGG De tre andelshaverne gar sammen om en overtagelse av dataanlegget og bruksrett til RBK-bygningen pi Kjeller. Ved investeringstilskudd pi minst 3 mill kr (1979-kr) fra hver av andelshaverne tas det sikte pa i gjennom-- f0re en fornyelse av nivaerende Cyber-anlegg i til et anlegg som vil vaere formilstjenlig for de tre andelshaverne for en periode ut 1980-irene. 0KONOMI De tre andelshaverne er ansvarlig for dekningen av de I0pende driftsutgifter og hver andelshaver har ved i-nngiel.se av denne avtale forpliktet seg til i bidra med minst 1 mill kr (1979-kr) iflig til dekning av disse.

20 - 3 - Det tilligger styret: a) i lede samarbeidet mellom andelshaverne i overensstemmelse med den inngitte avtale og'opptrukne retningslinjer. b) i fremsette forslag til driftsbudsjett (utgifter og inntekter), forslag til anskaffelse av utstyr, forslag til fordeling av utgiftene pi partene (jfr pkt 4), og forslag til personellramme med stillingsplan. c) i fremlegge irsberetning, regnskapsoversikter og revidert regnskap for andelshaverne og departementene. Arsberetningen settes opp etter den disposisjon som er angitt i Dok. nr 7, Stortingets kontroll med forvaltningene m v pkt d) i disponere i henhold til gjeldende bestemmelser de midler som innenfor godkjent driftsbudsjett og godkjente investeringer blir stillet til styrets disposisjon. e) i fastsette funksjoner og arbeidsoppgaver for daglig leder i form av stillingsinstruks, og ved behov i gi innstilling til Forsvarsdepartementet om tilsetting av daglig leder. f) i f0re tilsyn med at tilsetting av annet personale skjer i samsvar med fastsatt personellramme og stillingsplan, og i samsvar med "Tilsettingsreglement for sivile tjenestemenn i forsvaret" si langt dette kan komme til anvendelse innen RBK. Andelshaverne kan med styrets samtykke stille personell til disposisjon for Regneanlegget Blinder-Kjeller. g) a fremsette forslag overfor departementene om endringer i denne avtale, dersom det viser seg a vaere behov for dette, eventuelt ogsi om oppl0sning. Styret holder m0ter sa ofte det selv finner det n0dvendig. Det skal holde m0te nar ett av medl.emmene ber om det. Innkalling til m0te b0r normalt skje med minst 8 dagers varsel. Styret er beslutningsdyktig nir minst en representant for hver institusjon er tilstede. Beslutninger treffes ved stemmeflertall, og i tilfelle av stemmelikhet legges saken fram pi nytt styrem0te. DAGLIG LEDER Den daglige leder er ansvarlig overfor Styret. vaere tilstede pi styrem0tene uten stemmerett. Han skal

21 Vedlegg 2 FORSLAG TIL STILLINGSPLAN FOR DET NYE SAMARBEIDSFORETAKET SKO Kategori/status/grad L0nns- D Sivil stillinger Faste regulativl0nte 1220 Direkt0r for RBK Kontorsjef Konsulent Adm & hjelpetjenester 0011 Konsulent/f0rstesekr 14-21^ 0009 Administrasjonssekr Kontorassistent Vaktmester Kj0kkenass/ rengj0ringshjelp Antall stillinger Alternativ A B Funksjon 1 Daglig leder 1 Planlegging 1 Tekniske installasjoner 1 Personell- og 0konomiforv 1 Sekr tjeneste daglig ledelse 2 Sentralbord og resepsjon, post- og arkivtjeneste 1 Vedl hold bygg og anlegg % Kantinetjeneste Dataavdeling 1210 Kontorsjef 0012 F0rstekonsulent Avdelingsleder Datakommunikasjonssaker Systemgruppen 0013 F0rstekonsulent F0rstekonsulent Konsulent Konsulent/ 0010 f0rstesekretaer Administrasjonssekr 10-16J Gruppen disponeres til: Systemarbeid 2 Brukerpakker 2 Intern veiledning 2 Ekst oppdrag 2 Driftsgruppe 0011 Konsulent 0009 Administrasjonssekr 1247 EDB-fullmektig 0014 Kontorassistent Sum % Driftsleder Maskinoperasjon (4), statistikk og avregning (1) Dataarkiv, jobbforb Datapreparat0r Antatte l0nnsutgifter inklusiv sosialutgifter: Alternativ A: " B: 1.7 mill kr 2.9

22 Vedlegg 3 OVERSLAG OVER ARLIGE DRIFTSUTGIFTER I DET VIDERE RBK- SAMARBEIDET 1. GENERELT Utgiftene knytter seg til bemanning og drift av et fellesanlegg bestiende av sentralenhet og periferutrustning i RBKs lokaler. De samlede investeringer anslis til ca 12 mill kroner. Foruten l0nnsutgifter til personell knyttet til driften av fellesanlegget er det gitt overslag over alle de 0vrige n0dvendige utgifter for- i holde anlegget driftsklart for brukerne. Her inngir leie og vedlikehold av datamaskiner og programtekniske hjelpemidler, utgifter til kraftleie, kj01ing, kontor- og maskinrekvisita, kontorutstyr, porto, telefon m v. Alle utgiftene er anslitt i 1979-kroner, dvs pi grunnlag av dagens priser. Anslagene over utgiftene er i stor utstrekning gjort pi grunnlag av erfaringstall fra tidligere regnskaper for RBK- fra perioden , naturligvis med vekt pi regnskap fra siste ir. Utgiftslanslagene er ordnet i poster som f01ger postinndeling benyttet. i dagens RBK-regnskaper. 2. DE ENKELTE UTGIFTSPOSTENE» Post 100 L0nninger L0nnsutgiftene er beregnet pi grunnlag av en stillingsramrrie pi tilsammen 16 stillinger for alternativ A og 26% stilling for alternativ B. Det vises til forslag til stillinger ved det fortsatte RBK-samarbeJdet {vedlegg 2). Bruttol0nn er "beregnet ut fra gjeldende 10nnsregulativ pr 1 juli 1979 og tillagt 25% i sosialutgifter Alternativ A kr Alternativ B "

23 - 3 - til ca kr Med et tillegg pi kr for diverse andre programavgifter blir de irlige avgifter kr Post 105 Kontorrekvisita, porto, telefon Utgiftene til kontorrekvisita, porto, telefon m v antas i bli noe mindre enn hva de er idag som f0lge av utflyttingen av LFK-personell og faerre ansatte ved RBK. For kontorplasser som eventuelt kan stilles til disposisjon for eksterne brukere vil RBK s0ke refundert sine kontorholdsutgifter. kr Post 106 Maskinrekvisita Av dagens utgifter tj1 maskinrekvisita er innkj0p av datalister den betydeligste, dernest innkj0p av magnetplatesett og magnetbind. Utgiftene til datalister ventes i bli betydelig redusert nar LFK avslutter sine kj0ringer ved RBK. Behovene for nye magnetbind og platesett ventes ikke bli saerlig store. Det kan bli tale om fornyelse av eldre band og platesett. Det ventes mindre forbruk av hullkort og programmeringsskjema som b0r utgi som lagervare ved RBK. Bruken av plotter ventes a 0ke og f0lgelig ogsi utgiftene til rekvisita. kr Post 107 Bibliotek og trykking Utgiftene til trykking og kopiering, tidsskrifter og b0ker har de seneste irene kommet opp i St0rstedelen av utgiftene har gitt til Xerox-kopiering. Disse utgiftene b0r ikke 0kes. Kopieringsarbeidene i forbindelse med Teknisk Rid og Styret, RBKmeldinger, terroinrapporter m v antas i bli mindre i det nye samarbeidet. kr Post 108 Reiser og transport Rei.se, m0te- og kursavgiftene antas i bli omtrent som ved RBK idag. Forutsatt samme ordning med bud- og transporttjeneste fra FFI, antar man at irlige utgifter kan settes til kr

24 Vedlegg 4 BUDSJETTSKISSE FOR 1983 Driftsutgifter Bel0p i 1000 kr 1. L0nning/er Alt A Alt B 1. Ordinaer l0nn 2. Skifttillegg 3. Sosialutgifter Materiellutgifter 1. Innkj0p varig materiell 2. Leie/vedlikehold driftsmidler 3. Maskinrekvisita Andre driftsutgifter 1. Programutrustning 2. Kontorutgifter 3. Reiser, transport 4. Diverse Sum drift Inntekter og tilskudd. 1^ Tilskudd_fra_andelshaverne 1. Tilskudd fra FFI " " IFA " " UiO " " Andre Eks terne_ogpdrac/s inntekter 1. Off og private institusjoner ^ NORSAR^kontrakten 1. Refusjon kontorholdsutgifter 2. Datatjenester 15, Jk Siye^se^re^usjoner 1. Refusjon kontorholdsutgifter 2. Terminaltilkn Sum tilskudd og inntekter m v Driftsresultat