IAKHs årlige rapport om studiekvalitet 2009

Transkript

1 IAKHs årlige rapport om studiekvalitet 2009 Rapporten er primært ment for instituttets/sentrets styre og ledelse som et viktig dokument i arbeidet med å forbedre studiekvaliteten, som et redskap for informasjonsoverføring til institutter, programmer og fakultetet. Rapporten vil også være offentlig tilgjengelig bl.a. fra fakultetets nettsider. Frist for oversendelse til fakultetet er 1. mars Rapporten må være behandlet i styret før oversendelse. 1 Emner utvikling av/endring i emneporteføljen Fag (= alt med samme stedkode) antall opprettet antall nedlagt Arkeologi 3 4 Historie 1 20 I arkeologi ble det i 2009 nedlagt 2 emner (ARK2050 og ARK2051) som ble opprettet i Emnene var et forsøk på innsparing av ressurser, men emnene fikk svært dårlig evaluering fra både lærere og studenter. Som det ble bemerket i rapporten fra 2008 ønsket avdelingen å prøve ut en modell med en bacheloroppgave på 20 studiepoeng som del av fordypningen. Følgende variant ble valgt: - ARK3011 Fordypning i forhistorisk arkeologi (BA-avhandling) - ARK3021 Fordypning i klassisk arkeologi (BA-avhandling) - ARK3031 Fordypning i historisk arkeologi (BA-avhandling) Bacheloroppgaven er ikke obligatorisk, og studenten kan velge mellom en fordypning på 10 sp (ARK2011/2021/2031) eller bacheloroppgaven. Undervisningen i emnene er felles i de enkelte periodene/områdene, men studentene som velger BA-oppgaven må selv utarbeide 2/3 av pensum, og de må også selv finne et tema for oppgaven under veiledning av lærer. Høsten 2009 viser det seg at 24 studenter har valgt varianten på 10 studiepoeng, og 11 studenter har valgt bacheloroppgaven. I tillegg ble 2 emner på masternivå nedlagt: ARK4150 (feltkurs i Sør-Afrika) og ARK4160 (Lithic Technology) I historie ble det opprettet 1 nytt emne, HIS2359/4359 Ideologi og terror: Totalitære regimer, ideer og bevegelser fra Benito Mussolini til Osama bin Laden, som kan tas både på bachelor- og masternivå. Emnet hadde en meget stor søkning, og alle studentene som ønsket det fikk dessverre ikke plass. Dette vil det bli tatt høyde for neste gang emnet settes opp. 1

2 Vår 2009 ble det satt i gang en stor opprydding i emneporteføljen på bachelor, og hele 20 emner ble nedlagt. Dette gjelder følgende emner: HIS1120, HIS1121, HIS1130, HIS1131, HIS1320, HIS1321, HIS1330, HIS1331, HIS2113/4113, HIS2132/4132, HIS2138/4138, HIS2139/4139, HIS2152/4152, HIS2154/4154, HIS2156/4156, HIS2175/4175, HIS2313/4313, HIS2352/4352, HIS2391/4391 OG HIS2392/4392 Konservering hadde sitt første opptak på studieretningen Kulturarv og bevaringskunnskap (KUBE). Emnegruppa 40KONS er derfor lagt ned ettersom flere av emnene som inngikk i 40-gruppa enten ikke eksisterer lenger eller inngår i 80- gruppa (80KUBE) utvikling av/endring i emneporteføljen for engelskspråklige emner (bl.a. forholdet mellom nedleggelse/opprettelse, emner med undervisningstilbud siste år, aktivitet/antall studenter per emne) Fag (= alt med samme stedkode) antall opprettet antall nedlagt Arkeologi 1 I arkeologi ble det opprettet et nytt engelskspråklig emne ARK2120/ARK4120 Hunters and Gatherers and Stone Age Technology som kan tas både på BA- og MA-nivå. For vår 2010 følger 25 personer undervisningen. Emne ARK2120/4120 Hunters and Gatherers and Stone Age Technology HIS2171 Diverging Paths: social and economic development in the West and the East since c HIS2172 Kings, Gods and Temples in Pre-Colonial South Asia HIS2358 Genocide in Historical Contet KONS1000 Introduction to conservation and collection care KONS2061 Understanding the indoor climate in museums, galleries and archives Eksamen V09 Antall studenter bestått eksamen Eksamen H09 Antall studenter bestått eksamen 37 2

3 Målsetningen for 2010 er at vi må få opprettet flere engelskspråklige emner på instituttet, slik at så vel historie- som ARKO-programmet kan tilby minst 30 studiepoeng på engelsk hvert år (jf instituttets årsplan 2010). Konservering oppfyller sin del av dette, men arkeologi og historie trenger noen flere engelskspråklige emner for å ha et stabilt tilbud. 1.2 karakterfordeling Kommenter bruken av bokstavkarakterskalaen. Kan det identifiseres vurderingsformer, emnetyper, nivåer, fag der skalaen brukes skjevt? Tilsynssensor på arkeologi Torun Zachrisson er i utgangpunktet meget fornøyd med vurderingsformer og bruk av karakterskalaen på de fleste emnene, med unntak av 2 emner hvor hun er uenig i karakterfastsettelsen på besvarelsene hun har mottatt (i alt 8). Her mener hun at karaktergivningen har vært for generøs. Begge emnene som hun er kritisk til når det gjelder karaktergivning, har hatt samme kommisjon. Generelt er hun fornøyd med at strykprosenten på emnene samlet har gått ned. Tilsynssensor på historie Hallvard Tjelmeland påpeker at karaktergivningen på en del emner han har gått gjennom, spesielt på 2000-nivå, kan være for slepphendt, og at karakterskalaen ikke er blitt benyttet fullt ut. Han mener at kommisjonen i enkelte tilfeller må ha sett bort fra de kvalitative karakteromtalene. Han anbefaler avdelingen å se på grensa mellom B og C. Når det gjelder heisemnene, synes han det er problematisk at det er så liten forskjell på og 4000-nivå i utforming av emnene. Hvis vi skal fortsette med heisemner, foreslår han at studentene på masternivå får et mer krevende pensum enn bachelorstudentene. Aller helst så han at vi kuttet ut heisemnene. Han hadde for øvrig den samme anmerkningen i fjor. Når det gjelder HIS4090 Masteroppgave er han også noe kritisk til bruk av den øvre del av karakterskalaen, men at dette har bedret seg i forhold til Imidlertid anbefaler han avdelingen å se på hvilke kriterier som skal gjelde for A og C. Tilsynssensor på konservering René Larsen har ingen kritisk bemerkninger når det gjelder bruk av karakterskalaen på konservering. Av de 21 besvarelsene han har sjekket, er han kun uenig i et tilfelle. Han mener at det skjer en upartisk og betryggende prøvning og vurdering af studenternes kundskaber og færdigheter. 1.3 Underveisevaluering 3

4 Hvordan sikres at underveisevaluering skjer administrativt og opplæringsmessig? Virker bestemmelsen om at emneansvarlig må rapportere at underveisevaluering har funnet sted, når det skjedde og hvilken metode som ble benyttet, for å få uttelling for emneansvar i arbeidspliktsregnskapet? I 2009 har vi dessverre ikke lyktes i vårt forsett om bedre kvalitetssikring gjennom underveis- og periodisk evaluering slik det ble skissert i forrige rapport. Dette gjelder spesielt historie hvor vi i 2010 vil gå mer målrettet til verks. For høst 2009 har vi mottatt kun 2 rapporter fra de emneansvarlige. På arkeologi mangler vi kun et par rapporter for høst 2009, mens på konservering har alle emneansvarlige foretatt evalueringene som planlagt for både vår og høst. Dersom emneansvarlig ikke gjennomfører underveis- eller periodisk evaluering, får han/hun ikke godskrevet de 10 timene i arbeidsregnskapet som emneansvar innbærer. De fleste evalueringene foretas ved hjelp av et referansepanel, som består av 3-5 studenter, i samtale med faglærer og/eller gruppeleder eller ved utdeling av (standard)skjema direkte til studentene eller gjennom Fronter. 1.4 Er det emner der statistikk over klager på eksamen kan være en indikasjon på sviktende kvalitet? For 2009 har vi kun en foreløpig statistikk over klager på eksamen de endelige tallene har vi ikke før enn i slutten av uke 7. Klagene som gjaldt høstsemesteret på historie er fremdeles ikke ferdigbehandlet da disse dessverre ble registrert i ephorte på feil saksbehandler. Dette ble oppdaget på et svært sent tidspunkt. Arkeologi: I alt 13 klager hvorav 11 studenter ble stående på samme karakter og 2 studenter oppnådde bedre karakter. Historie: foreløpig i alt 61 klager. For våren mottok historie 35 klager, 28 studenter ble stående på samme karakter, 5 studenter fikk bedre karakter og 2 studenter dårligere. HIS1110 Eldre norsk historie har fått flest klager i alt 11 (252 studenter gikk opp til eksamen). Konservering: I alt 3 klager, alle ble stående på samme karakter. 2 Årsenheter Instituttet har ikke hatt noen årsenhet Årsenhet i historie starter opp høsten

5 3 Generelt 3.1 utgår. 3.2 Vurdering av studiekvaliteten Indikasjoner/eksempler på særlig god kvalitet på emner og emnegrupper? Hvordan er de fulgt opp? I 2009 ble det satt i gang et pilotprosjekt på arkeologi med bruk av såkalte TA s (teaching assistants) eller lærerassistenter. Det ble først tatt i bruk på emnet ARK2120/4120 Hunters and Gatherers and Stone Age Technology og var en udelt suksess. Referansepanelet uttrykker bl.a.: et av de beste kursene på bachelornivå. Ordningen ble videreført på emnene som ble undervist høst 2009, i alt 5 emner. Evalueringene viser at studentene setter pris på tiltaket, men de ønsker enda flere gruppetimer og forelesninger enn det som er satt opp i dag. Introduksjonsemnet i arkeologi ARK1000 hadde en urovekkende strykprosent høst 2008 (av 63 frammøtte var det 15 stryk). I 2009 endret dette seg i en positiv retning (av 64 frammøtte var det 4 stryk). Avdelingen mener forbedringen skyldes den tettere oppfølgingen studentene har fått gjennom den obligatoriske gruppeundervisningen. I historie ble det høst 2009 inngått et samarbeid med Riksarkivet og Oslo Bymuseum om utplassering av et visst antall studenter som ønsket å skrive bacheloroppgaven sin i HIS3090 på materiale fra de to institusjonene. Formålet med samarbeidet er å gi studentene verdifull arbeidslivserfaring samtidig som de forsker på relevante problemstillinger for de to institusjonene. Hospitantene får veiledning i kildebruk på stedet av institusjonenes ansatte, men hovedveiledningen ligger fortsatt ved IAKH. Studentene har tatt i mot denne muligheten med stor entusiasme det er i dag 10 hospitanter ved Oslo Bymuseum og 3 i Riksarkivet. På konservering har de utviklet et godt samspill mellom lærer og student (og studentstudent) gjennom Fronter som brukes meget effektivt i undervisningen. I mange av emnene er det opprettet diskusjonsfora i forbindelse med arbeidsgrupper og case studies og det er laget detaljerte planer for hver undervisningstime. Der hvor det er gruppearbeid som kvalifiseringsoppgaver, legges dette åpent ut i Fronter. I slutten av oktober ble det arrangert et to dagers vellykket seminar i muntlig presentasjonsteknikk for masterstudentene på instituttet. Rundt 30 studenter fra alle våre tre fag, meldte sin interesse. Forelesere var Arne Skodvin fra Pedagogisk forskningsinstitutt ved UiO og Hanne Riege fra Kunsthøgskolen i Oslo. 5

6 Tilsynssensorene er samstemte om at kvaliteten på studietilbudet på våre 3 fag holder et høyt nivå. Når det gjelder konservering som er et nytt fag i Norge - er det interessant å se hva René Larsen skriver om IAKHs nivå på undervisningstilbudet i sammenligning med tilsvarende studier i utlandet: mit generelle indtryk (er), at det er fuldt på højde på både bachelor og masterniveau hvad angår de mere bløde fagområder som formuleringsevne, kritisk litteratur analyse m.m. inden for de historiske, kunsthistoriske og arkæologiske områder samt hvad angår genstandproduktion, produktinsteknikker og ikke mindst konserveringsfagets historie, udvikling og rolle i samfundet og på arbejdsmarkedet. På de sidste områder ligger niveauet meget højt. Der i mod syntes niveauet at være lavere på områderne materialer, materialeegenskaber, analyse, nedbrydning samt eksperimenter og baggrunden for den praktiske og præventive del af konserveringen og restaurering Indikasjoner på sviktende kvalitet på emner og emnegrupper? Hvordan er de fulgt opp? I 2008 ble obligatorisk innlevering av kvalifiseringsoppgave fjernet på alle emner i historie. Det ble imidlertid opprettholdt en frivillig ordning med innlevering. I dag har vi den samme frivillige ordningen. Kun et fåtall studenter benytter seg av denne. Tilsynssensorene på arkeologi og historie påpeker i sin rapport at kvalifiseringsoppgaver må tilbake i undervisningen. Vi tar sikte på at vi fra høsten 2010 igjen vil kunne gi studentene en eller annen form for obligatoriske kvalifiseringsoppgaver med skriftlig tilbakemelding på to av fire emner på 1000-nivået og på alle emner på nivået. Tilsynssensor på konservering tar igjen til orde for at flere emner med praktisk gjenstandsarbeid legges inn i bachelorstudiet Hva er det fokusert spesielt på i denne perioden mht utvikling av studiekvalitet? I høstsemesteret har man konsentrert seg om læringsutbyttebeskrivelser på emner som skulle gå vår 2010 dette kommer til å fortsette inn i I arkeologi har fokus vært på å få flere undervisningstimer, spesielt i gruppeundervisningen hvor man har satt i gang pilotprosjektet med TA s (teaching assistants). Kanskje vil dette kunne benyttes også på de andre fagene. I historie har man lagt opp til et strammere studieløp for studentene det første studieåret. Dette vil slå ut for fullt for nye studenter som starter høst Forhåpentligvis vil dette kunne fremme kullfølelsen blant studentene. Konserveringsstudiet har vært i kontakt med Kjemisk institutt med forespørsel om KJM1110 organisk kjemi, som er et obligatorisk emne for konserveringsstudentene, 6

7 kan gjøres mer tilpasset konservering gjennom bruk av case studies. Kjemisk institutt har reagert positivt på dette. KJM1110 har vist seg å være vanskelig og tidkrevende for våre studenter. Vi må informere nye studenter bedre med hensyn til hvilken bakgrunn som faktisk kreves for å komme gjennom de obligatoriske kjemiemnene på en god måte. 3.3 Utviklingen av etter- og videreutdanningstilbudet På arkeologi er det utviklet et kursopplegg innen kulturminnevern som henvender seg til politi- og tolletaten. Disse institusjonene har vist stor interesse for kursopplegget, men de har dessverre ikke greid å reise midler slik at vi kan sette i gang kurset. 3.4 Beskrivelse av studentmobilitet: utreisende, innreisende, engelske emner (internasjonalisering hjemme), eksisterende utvekslingsavtaler og planer for videreutvikling av avtaleporteføljen Ved utgangen av 2009 har IAKH 23 Erasmusavtaler; fire av disse er i arkeologi, en er delt mellom arkeologi og historie mens de øvrige er i historie. Ved instituttet har vi et Nordplusnettverk i arkeologi. I dette nettverket inngår det 18 forskjellige nordiske og baltiske universiteter i tillegg til UiO. Og vi har en bilateral avtale med Russian State University of the Humanities i Moskva som gjelder historie. 3.5 Beskrivelse av lærer- og administrativ mobilitet ved instituttet mobilitet inn med kommentarer I 2009 tok vi i mot tre Erasmuslærere, John Hudson fra University of St. Andrews, Benjamin Ziemann fra University of Sheffield og Emilia Denkiewicz-Szczepaniak fra Universitetet i Torun mobilitet ut med kommentarer Vi har hatt en lærer som reiste ut på Erasmusutveksling, Helge Pharo i september evaluering av avtaleporteføljen (nye avtaler, avsluttede avtaler, spesielt bra/dårlig samarbeid vedrørende enkelte avtaler) I 2009 fikk vi totalt 6 nye avtaler. To i historie med Sorbonne Paris4 og med Universitetet i Valencia. Fire avtaler i arkeologi med University College Dublin, University of Aberdeen, University of Cork og Universitetet i Valencia. Konservering har også fått sine første Erasmusavtaler for masterstudenter med København, Gøteborg og Helsinki som kan tas i bruk fra Generelt synes utfordringen fremover å være å få studenter og ansatte til å ta i bruk de mange avtalene som er opprettet. 7

8 3.6 utgår. 3.7 Tiltak Oppfølgingen av tiltakene i forrige rapport Emne Forholdet mellom arbeidstidsregnskap, administrative oppgaver og undervisningsressurser er gjennomgått, og ledelsen har nå kontroll både over den enkelte ansattes regnskap og over ressursbruken innenfor hvert fag og totalt ved instituttet. Teori- og metodeundervisningen i historieundervisningen på BA-nivå vil bli innført som en egen del i det obligatoriske emnet HIS1300 Nyere verdenshistorie. Det har også vært diskutert behovet for å legge inn skrivetrening og muntlige ferdigheter inn i emnene på historie. Dette vil bli lagt inn i emner fra høst Opplegget for emnene både vår og høst vil se ut som følger: Muntlig aktivitet Skriftlig kvalifiseringsoppg. EXFAC03-HIS HIS1100 Eldre verdenshistorie HIS1110 Eldre norsk historie HIS1300 Nyere verdenshistorie HIS1300EU Nyere europeisk historie for Europastudier (EU) HIS1310 Nyere norsk historie HIS2000-emner HIS3090 fordypningsoppgave Skriftlig - utkast til emneoppg./bacheloroppg Nye tiltak med tidshorisont Nytt Efac-emne som kan benyttes av alle tre fagene på instituttet utvikles i Efac03-kult som er blitt benyttet av arkeologi og konservering, legges ned. Det er utviklet et praksisemne for masterstudenter i arkeologi institusjoner har sagt seg villig til å ta i mot studentene, men emnet er lagt på is inntil videre pga ressurssituasjonen på arkeologi; selve emnet må være faglig forankret på instituttet. Endre masterporteføljen på master arkeologi. a) Opprettelse av nytt feltemne i Hellas (med støtte fra Lånekassen) b) Dele ARK4100 i et feltkursemne (10 sp) og et databehandlingsemne (10 sp) c) Endre ARK4200 Prosjektbeskrivelse (20 sp) til et emne på 10 sp Vurdere å opprette arbeidslivsrelevante emner på HIS-master Gjennomgå emneportefølje på HIS2000-nivå 8

9 4. Treårsplan for periodisk evaluering av emner V2010-H2012 der alle emner tilbudt gjennom hele perioden må være periodisk evaluert minst en gang (vedlagt) Tallmateriale/statistikk finnes her: