Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Kvaløyna - Storøy 0 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Kvaløyna - Storøy, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Rogaland NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland 2015 Kommune: Vindafjord Inventør: GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: Sammendrag Storøyna ligger nær Kvaløyna noen kilometer øst for Imsland i Vindafjord kommune. Denne øya og tilstøtende deler av den tilliggende Litløyna ble undersøkt av Geir Gaarder, på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Rogaland fylke dette året. Etter Moen (1998) kan det plasseres i sørboreal vegetasjonssone og klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen skal primært bestå av granitt, noe som normalt gir grunnlag for relativt kalkfattig, nøysom vegetasjon. Dette stemmer for Storøyna sin del, mens det derimot er noe mer kalkkrevende vegetasjon på Litløyna. Storøyna er litt småkupert i østre halvdel, mens den har en markert kolle (129 m oh.) i vestre del. Litløyna er mer flat og lav. Litløyna er relativt kulturpåvirket, uten eldre skog, og ble bare overfladisk vurdert under feltarbeidet. Storøyna har også noe kulturpåvirkning, der ikke minst et større hyttefelt på østsiden er i ferd med å endre landskapet sterkt på den delen. Vestre deler har derimot noe mer intakt natur, men da for det aller meste fattig blåbær- og lyngfuruskog, og bare småflekker av litt rikere svak lågurtskog. Det beiter noe sau på sørsiden i østre halvdel, men det ble ikke observert noe semi-naturlig eng der (dels går dyrene på skogsmark og dels på mer oppgjødslet eng). Det går en enkelt traktorveg (gjengroende skogsveg) litt oppe i lia på sørsiden av øya. Dels er det enkelte granplantfelt her, men også naturlig furuskog av litt varierende alder. Det er nokså små dimensjoner og god vekst på skogen i nord og nordvest, stedvis noe eldre, delvis hogstmoden skog mot sør/ sørvest. Det ble forgjeves søkt etter indikasjoner på regnskog på øya, og bare sparsomt forekomst av suboseaniske arter som storstylte ble registrert på nordsiden, i de potensielt mest fuktige partiene. Det er funnet grunnlag for å avgrense i alt 7 kjerneområder her, derav 5 lokaliteter med store og gamle trær (tidligere styvede eik- og lindetrær) på Storøyna og to lokaliteter (med grunnlag i Dalen (2010) sin kartlegging) med rik berglendt mark på Litløyna. Enkelte krevende arter er påvist på Storøyna, inkludert sparsomt forekomst av ask (VU). Flere er funnet på Litløyna, særlig av kulturbetingede arter, deriblant rødlisteartene steinstorkenebb (NT), vrangjordtunge (NT) og røykkøllesopp. Med grunnlag i mangelanalyser for skogvern (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så gis ikke området poeng (0). Litløyna mangler tilsynelatende omtrent helt skogfaglige verdier, men har derimot antagelig klare verdier som verdifullt kulturlandskap, se ikke minst Dalen (2010) sine vurderinger. De skogfaglige verdiene på Storøyna vurderes å være for lave og relevant areal noe for lite (det er de sørvestlige delene som er aktuelle) til å forsvare noe forvaltningsforslag der. Feltarbeid Lokaliteten ble undersøkt i løpet av noen timer en formiddag i slutten av september Undersøkelsesområdet var ikke spesielt stort, samtidig som det var relativt oversiktlig og der deler raskt kunne utelukkes som følge av inngrep mv. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær og mye sol under arbeidet. Tidspunktet var velegnet for lav og moser og en del karplanter. Det burde også fungere for sopp, men praktisk talt ingen marklevende skogsopp ble funnet. Lite skogsopp skyldes nok delvis en dårlig soppsesong, men det så ikke ut til å være særlig potensial for krevende og interessante skoglevende arter her heller. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Rogaland 2015 i regi av Miljødirektoratet. Grunnlaget for utvelgelse er ikke nærmere kjent, men Lars og Randi Dalen registrerte enkelte krevende arter her under en tur Samlet areal var på 609 dekar. Tidligere undersøkelser Ingen lokaliteter ligger inne på Naturbase herfra (men et par områder med tareskog i sjø ligger helt inntil, samt inntil Litløyna i nordre del). På Artskart så er det enkelte funn fra sørsiden av Storøyna, der Lars og Randi Dalen fant arter som breiflangre, lind, ametystkantarell og noen mindre krevende arter den Fra Litlaøyna så foreligger det flere funn, av arter som murburkne, steinstorkenebb (NT), diverse beitemarksopp, breiflangre, blankburkne, kyståkermåne, vårmarihand, dvergmispel og norsk asal. Også mange av disse funnene er gjort av Lars og Eydis Dalen (m.fl.), samt John Inge Johnsen, og de er stort sett fra 2000-tallet. Eydis Dalen (2010) avgrenset to naturtypelokaliteter på Litløyna på grunnlag av disse artsfunnene, se beskrivelser under kjerneområder.

2 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kvaløyna - Storøy. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Storøyna 1 Areal:,9daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordøstre del av Storøyna ved Kvaløyna. Den begrenser seg stort sett til ett tre som ligger i ei nordøstvendt skråning med litt blokkmarkspreg. Berggrunnen består av granitt og virker ikke særlig kalkrike. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Antagelig er det svak lågurtmark her. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet virker gammelt, men deler seg nokså raskt, der groveste stamme kanskje er cm i dbh. Rundt står det skog i aldersfase med enkelte grove furutrær. Artsmangfold: Det er snakk om et lindetre. Ingen spesielle arter ble funnet på treet, med arter som gaukesyre og vendelrot nær inntil. Fremmede arter: Gran er plantet i nærområdet, men ikke helt inntil. Del av helhetlig landskap: Det forekommer flere grove og gamle edellauvtrær på Storøyna, inkludert flere slike lindetrær. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten muligens lav vekt på størrelse (treet er mangestammer og derfor vanskelig å vurdere), lav vekt på rødlistearter og treegenskaper og høy vekt på landskapsøkologi. Dette gir verdien lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå fysiske inngrep i nærområdet til treet. En bør også være varsom med hogst, og særlig flatehogst eller treslagskifte er negativt. 2 Storøyna 2 Areal: 1,5daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordøstre del av Storøyna ved Kvaløyna. Det er snakk om to trær med ca 30 meters avstand i ei lita sørvendt skråning (berglendt). Berggrunnen består av granitt og virker ikke særlig kalkrike. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Antagelig er det bærlyngskog bare her (veldrenert, litt tørkeutsatt, fattig skogsmark). Bruk, tilstand og påvirkning: Lindetreet er svært grovt ved basis, men deler seg raskt, mens eiketreet ikke er utpreget grovt. Innslag av hulrom på lindetreet ved basis. Det går en nybygd veg til et hyttefelt under opparbeiding nær inntil gjennom søkket. Artsmangfold: Det er snakk om et lindetre i øst og et eiketre i vest. Ingen spesielle arter ble funnet på trærne. Fremmede arter: Ingen nær inntil. Del av helhetlig landskap: Det forekommer flere grove og gamle edellauvtrær på Storøyna, flest lindetrær, men også noen eiker. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse, lav vekt på rødlistearter og treegenskaper og høy vekt på landskapsøkologi. Dette gir verdien lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå fysiske inngrep i nærområdet til trærne. En bør også være varsom med hogst, og særlig flatehogst eller treslagskifte er negativt. 3 Storøyna 3 Naturtype: Store gamle trær - Eik Areal:,7daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Storøyna ved Kvaløyna. Det er snakk om et enkelt tre. Berggrunnen består av granitt og virker ikke særlig kalkrike. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er snakk om blåbærskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet er over 1 m i dbh (men deler seg omtrent ved brysthøyde). Opprinnelig i 3 deler, men den ene har nylig falt ned. Litt hulrom i treet, men ikke noe rødmold. Litt tendenser til sprekkebark, men ikke så grov. Artsmangfold: Det er snakk om et eiketre. Det ble funnet vanlig rurlav og eikebroddsopp på treet. Fremmede arter: Gran er plantet helt inntil på nedsiden, og kan på sikt gi skyggevirkning for treet. Del av helhetlig landskap: Det forekommer flere grove og gamle edellauvtrær på Storøyna, flest lindetrær, men også noen eiker. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse, lav vekt på rødlistearter og treegenskaper og høy vekt på landskapsøkologi. Dette gir verdien lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå fysiske inngrep i nærområdet til treet. De grantrærne som er plantet nærmest på nedsiden kan med fordel avvirkes i løpet av noen år for å unngå negativ utskygging.

3 4 Storøyna 4 BMVERDI: B Areal: 7daa ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Lars og Randi Dalen kartla ganske sikkert på samme lokalitet , jf funn på Artskart (Artsdatabanken 2016). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørvestsiden av Storøyna ved Kvaløyna. I alt er det snakk om nærmere 15 grove trær som hovedsakelig står på nedsiden av en traktorveg her, men også et par på oversiden. Berggrunnen består av granitt og virker ikke særlig kalkrik, men enkelte litt krevende innslag er likevel her registrert i floraen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er nok en del blåbærskog her, men også noe fattige til intermediære bergvegger, samt svak lågurtskog (og i mindre partier også lågurtskog) og bærlyngskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Flere av trærne er over 1 meter i dbh (men også noen under) og eiketrærne har samtidig hulrom (men trolig lite rødmold). Det er granplantefelt nær inntil i sørøst. En gjengroende traktorveg går gjennom øvre deler av lokaliteten, men har ikke påvirket trærne som nå står her negativt. Artsmangfold: Det ble telt opp 10 lindetrær og minst 3 eiketrær. Ellers er skogen furudominert. På enkelte trær ble det registrert litt lungenever-samfunn, med arter som rund porelav, lungenever, kystnever, grynfiltlav (på berg) og vanlig blåfiltlav. I tillegg vanlig rurlav og eikebroddsopp. På marka nedenfor vegen var det lokalt forekomst av breiflangre (ganske sikkert samme sted som Lars og Randi Dalen fant arten ). De fant også ametystkantarell (tidligere rødlisteart) innenfor lokaliteten samme dag. Fremmede arter: Et granplantefelt er plantet tett ved i sørøst. Del av helhetlig landskap: Det forekommer flere grove og gamle edellauvtrær på Storøyna, flest lindetrær, men også noen eiker. Dette er den største konsentrasjonen. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse, lav vekt på rødlistearter, lav til middels vekt på treegenskaper og høy vekt på landskapsøkologi. Dette gir verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå fysiske inngrep i nærområdet til trærne. På sikt er det en fordel om granplantefeltet i sørøst avvirkes og erstattes med stedegne treslag. Opprusting av traktorvegen kan lett skade flere av de gamle trærne og vil derfor være konfliktfylt. 5 Storøyna 5 Areal:,6daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vestsiden av Storøyna ved Kvaløyna. Den begrenser seg stort sett til ett tre som ligger i et vestvendt lite søkk. Berggrunnen består av granitt og virker ikke særlig kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Antagelig er det svak lågurtmark her. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet virker gammelt og er ganske grovt (ikke målt). Rundt står det skog i eldre optimalfase til tidlig aldersfase. Artsmangfold: Det er snakk om et lindetre. Det ble funnet noe vanlig rurlav og vinflekklav på treet. Fremmede arter: Ingen i nærområdet. Del av helhetlig landskap: Det forekommer flere grove og gamle edellauvtrær på Storøyna, inkludert flere slike lindetrær. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse, lav vekt på rødlistearter og treegenskaper og høy vekt på landskapsøkologi. Dette gir verdien lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå fysiske inngrep i nærområdet til treet. En bør også være varsom med hogst, og særlig flatehogst eller treslagskifte er negativt. 6 Litløyna sørøst Naturtype: Rik berglendt mark - Rik grunnlendt mark Areal: 1daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , i sin helhet basert på Eydis Dalen (2010) sin naturtyperapport for lokaliteten. Hennes beskrivelse var basert på eget feltarbeid , sammen med Lars Dalen og sammen med John Bjarne Jordal. Den oppdaterte beskrivelsen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser her. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ute på en liten odde på sørøstsiden av Litløyna ved Kvaløyna. Den grenser mot sjøen i sør og øst, samt mot lokalvegen i vest. Berggrunnen består av granitt og skal i utgangpsunktet ikke være særlig kalkrik, men flere artsfunn vitner om rikere forhold her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dette er litt usikkert. Dalen (2010) betegnet dette som rikt strandberg, men ut fra artsmangfold og tidligere bruk av denne naturtypebetegnelsen er det sannsynligvis snakk om rik berglendt naturmark i en uklar overgang mot semi-naturlig eng (i gjengroing). Bruk, tilstand og påvirkning: Det er ungskog og kratt her, samt at Dalen (2010) nevner mer generelt for Litløyna at den er en del brukt som turområde, (men kanskje ikke partiene nær sjøen mot sør), inkludert plukking av sopp og bær. Artsmangfold: Dalen (2010) nevner funn av følgende arter herfra; gjeldkarve, grov nattfiol, strandkvann, knopparve, liljekonvall, lodnebregne, prikkperikum, rundbelg, musestarr, brudespore. Fremmede arter: Ingen konkrete nevnt herfra. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av rik vegetasjon i nærområdet, men med litt ulik artssammensetning. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse, lav vekt på rødlistearter, middels til lav vekt på tilstand og muligens middels vekt på påvirkning (litt usikkert). Dette gir verdien lokalt viktig - C.

4 Skjøtsel og hensyn: Dalen (2010) er positiv til fortsatt bruk av området som turområde, men bare en unngå for mye tråkkskader, samtidig som hun fremhever trusselen gjengroing representerer. Sannsynlig er det en klar fordel for naturverdiene her om en fjerner en del busker og småtrær og åpner opp igjen landskapet. Fysiske inngrep er selvsagt negative. 7 Litløyna sør Naturtype: Rik berglendt mark - Rik grunnlendt mark BMVERDI: B Areal: 4daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , i sin helhet basert på Eydis Dalen (2010) sin naturtyperapport for lokaliteten. Hennes beskrivelse var basert på eget feltarbeid , sammen med Lars Dalen og sammen med John Bjarne Jordal. Den oppdaterte beskrivelsen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser her. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ute på sørsiden av Litløyna ved Kvaløyna. Den grenser mot sjøen i sør, mot lokalvegen i øst, mot mer kulturpåvirket mark i vest, samt mot antatt fattigere småskog i nord (antatt ut fra flyfoto). Berggrunnen består av granitt og skal i utgangpsunktet ikke være særlig kalkrik, men flere artsfunn vitner om rikere forhold her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dette er litt usikkert. Dalen (2010) betegnet dette som rikt strandberg i mosaikk med rik edellauvskog, men ut fra artsmangfold og tidligere bruk av førstnevnte naturtypebetegnelse er det sannsynligvis snakk om rik berglendt naturmark i en uklar overgang mot semi-naturlig eng (i gjengroing). Det er samtidig få funn av typiske edellauvskogsarter her, selv om det virker svært sannsynlig at dette opprnnelig har vært en rik edellauvskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er ungskog og kratt her, samt at Dalen (2010) nevner mer generelt for Litløyna at den er en del brukt som turområde, (men trolig i liten grad disse partiene nær sjøen mot sør), inkludert plukking av sopp og bær. Artsmangfold: Dalen (2010) nevner funn av følgende arter herfra; akeleie, bergasal, bergflette, bergfrue, breiflangre, fingerstarr, lodnebregne, steinstorkenebb (NT), svartburkne, dvergmispel, kyståkermåne, murburkne, norsk asal, olavsskjegg, vårmarihand. Sopp: røykkøllesopp (NT), vrangjordtunge (NT), gul småfingersopp, sadelmorkel, kantarellvokssopp, flammefotrødskivesopp, kjeglevokssopp, bronserødskivesopp, lillaflekket slørsopp, mandelriske, lodden kvitriske, gulnende slørsopp, svarthvit sølvpigg, grå trompetsopp. Dalen (2010) skriver videre at det er potensial for flere interessante arter her, noe da også artsliste klart peker i retning av. Fremmede arter: Akeleie er en innført art. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av rik vegetasjon i nærområdet, men med litt ulik artssammensetning. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (4 daa), middels vekt på rødlistearter, middels til lav vekt på tilstand og muligens høy vekt på påvirkning (litt usikkert). Dette gir verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Dalen (2010) er positiv til fortsatt bruk av området som turområde, men bare en unngå for mye tråkkskader, samtidig som hun fremhever trusselen gjengroing representerer. Sannsynlig er det en klar fordel for naturverdiene her om en fjerner en del busker og småtrær og åpner opp igjen landskapet. Fysiske inngrep er selvsagt negative. Tabell: Artsfunn i Kvaløyna - Storøy. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Agrimonia procera kyståkermåne 7 Anthyllis vulneraria rundbelg 6 Asplenium ruta-muraria murburkne 7 Cotoneaster integerrimus dvergmispel 7 Epipactis helleborine breiflangre 4 7 Geranium columbinum steinstorkenebb NT 7 Gymnadenia conopsea brudespore 6 Orchis mascula vårmarihand 7 Pimpinella saxifraga gjeldkarve 6 Sorbus rupicola bergasal 7 Tilia cordata lind Lav Arthonia vinosa vinflekklav 5 Lobaria pulmonaria lungenever 4 Lobaria virens kystnever 4 Pannaria conoplea grynfiltlav 4 Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav 4 Sticta fuliginosa rund porelav 4 Thelotrema lepadinum vanlig rurlav Sopper Cantharellus amethysteus ametystkantarell 4 Clavaria fumosa røykkøllesopp NT 7

5 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopper Clavulinopsis corniculata gul småfingersopp 7 Entoloma exile flammefotrødspore 7 Entoloma formosum bronserødspore 7 Hygrocybe cantharellus kantarellvokssopp 7 Hygrocybe conica kjeglevokssopp 7 Hymenochaete rubiginosa eikebroddsopp 3 4 Microglossum atropurpureum vrangjordtunge VU 7 Phellodon melaleucus svarthvit sølvpigg 7 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kvaløyna - Storøy. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Storøyna 1 Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi 2 Storøyna 2 3 Storøyna 3 4 Storøyna 4 5 Storøyna 5 6 Litløyna sørøst 7 Litløyna sør Samlet vurdering ** * 0 * 0 ** ** ** * * * * ** 0 Referanser Dalen, E Naturtypekartlegging i Vindafjord kommune. UMB, inst. naturforv. Masteroppgave, 100 s. Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s.

6 Kvaløyna - Storøy (Vindafjord, Rogaland). Areal 0daa, poeng 0 n 6 Køyla 5 Kvaløyna 7 6 Djupe- Litløyna Storøyna 1 2 vik mN Herøyna 3 Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) ± Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mE -6000mE

7 Bilder fra området Kvaløyna - Storøy Den første grove eik nedenfor vegen innenfor kjerneområde 4, dvs lengst nordøst (og nær granplantefeltet). Foto: Geir Gaarder Lindetrærne langs vegen i vestre del av kjerneområde 4. Foto: Geir Gaarder Den grov linda i forgrunnen og eika bakenfor, innenfor kjerneområde 2. Foto: Geir Gaarder Det nye hyttefeltet på østre del av øya. De fysiske inngrepene er omfattende, og det er ukjent hvilke naturtyper som kan ha gått tapt, men vegetasjonen rundt virket gjennomgående fattig. Foto: Geir Gaarder