Michel Foucault Om tingenes orden,1996:7

Transkript

1 Denne boken har sitt utspring i en tekst av [Jorge Luis] Borges, i den latter som ved lesningen av den ryster alt det tanken er fortrolig med det vår tanke er fortrolig med, den tanke som bærer vår tids og vår geografis merke; en latter som rokker ved alle de velordnede overflater og inndelinger som for oss bringer orden og fornuft i vrimmelen av skapninger, en latter som får den tusenårige håndhevelsen av skillet mellom det Samme og det Andre til å vakle, og som for lang tid fremover foruroliger. Teksten siterer et visst kinesisk leksikon hvor det heter at dyr inndeles i følgende grupper: a) dyr som tilhører Keiseren, b) balsamerte dyr, c) tamme dyr, d) pattedyr, e) sirener, f) fabeldyr, g) løshunder, h) de dyr som inneholdes i herværende klassifikasjon, i) som løper rundt som gale, j) som er utallige, k) som tegnes med en svært fin pensel av kamelhår, l) etcetera, m) som nettopp har knust vannkrukken, n) som på lang avstand ser ut som fluer.. I forbløffelsen over denne taksiomien er det én ting vi fatter umiddelbart: Det som ved denne belærende fabelens hjelp holdes frem for oss som det fortryllende eksotiske ved en fremmed tanke, er vår egen tankes grense den rene umuligheten av å tenke dette Michel Foucault Om tingenes orden,1996:7

2 DET RELEVANTE MUSEUM 2015 Dokumentasjonssystemet i utvidet betydning Bård Bie-Larsen, seniorrådgiver, Museumsseksjonen i Kulturrådet bard.bie-larsen@kulturradet.no

3 Dokumentasjon Dokumentasjonssystem i utvidet betydning: verktøy og praksis i museet grunnleggende strukturering av kunst- og kulturdata kontrollerte vokabularer, felles innhold skjema for deling av data fra museene

4 Spørreundersøkelse SPECTRUM CIDOC-CRM AAT LIDO - standard for samlingsforvaltning - modell for strukturering av data - kontrollert vokabular - skjema for utveksling av data

5 Dokumentasjonssystem i utvidet betydning: verktøy og praksis i museet grunnleggende strukturering av kunst- og kulturdata kontrollerte vokabularer, felles innhold skjema for deling av data fra museene God dokumentasjon forutsetter god praksis, gode verktøy og kompetanse hos de ansatte.

6 Presentasjon av SPECTRUM utformet av Per Øyvind Riise til seminar på Vemork, 29. sept. 2015

7 Hva er Spectrum?

8 En standard...

9 som gjenspeiler en felles forståelse av god samlingsforvaltning...

10 ... basert på ekspertise og erfaringer fra museer i Storbritannia og internasjonalt.

11 eid og forvaltet av Collections Trust.

12 Hvorfor SPECTRUM?

13 For samlingsfolkene

14 For ledelsen

15 For samlingene

16 Mer enn en standard

17 Superbrukere Avtalepartner Kommersielt Alle partnerskap av som med SPECTRUM kan yte støtte CollectionsTrust, med i museer leverandører nasjonalt, over hele og deltaker av verden, i promotere arbeid systemer som kan med for gi bruken videreutvikling tilbakemeldinger av SPECTRUM av samlingsforvaltning og standarden. bidra til å både forbedre mot (CMS). museer SPECTRUM og styresmakter. og støtte Norsk KulturIT hverandre. kulturråd partner i nasjonal Norge, Dere? partner 18+ internasjonalt. i Norge. Samlingsavdelinger over det ganske land Fellesskap av ulike miljøer og personer

18 Men hva er SPECTRUM?

19 To PDF-dokumenter

20 Innledning, med spesiell vekt på behovet for policyer.

21 21 prosedyrer, hvorav 8 primære prosedyrer; grunnlaget for akkrediteringen av engelske museer

22 Museets formål Policy for samlingsforvaltning Utvikling av samlingene policy, prosesser og prosedyrer Dokumentasjon av samlingene policy, prosesser og prosedyrer Tilgang til samlingene policy, prosesser og prosedyrer Skjøtsel av samlingene policy, prosesser og prosedyrer Forberedelse til aksesjon Mottak Aksesjon Avhending Inventarkontroll Kontroll med plassering og flytting Katalogisering Forsikrings- og garantiordninger Verdifastsetting Revisjon Rettighetshåndtering Utlevering av objekter Retrospektiv dokumentasjon Innlån Bruk av samlingene Utlån Prosedyrene i SPECTRUM Transport Tilstandsvurdering Konservering og skjøtsel av samlinger Forsikrings- og garantiordninger Risikohåndtering Tap og skade

23 Strukturen i prosedyrene Definisjon Minimumsstandard Flytskjema

24 Definisjonen beskriver virkeområdet til prosedyren og avklarer begrep. Minimumsstandarden legger listen for hva museet må innfri for å følge SPECTRUM.

25 Arbeidsprosessen Håndteringen Et Kolonnen Stegene steg i i for av -informasjon kan er i koblet innebære av til suksessive gjøres ulike viser at en i steg museets annen informasjonen personer og prosedyre beslutningspunkter samlingsforvaltning gjennomføres systemer som som har skal for skal ulike dokumenteres, roller i - dette (CMS) vises knyttet handlingen som -det felles koblede aktuelle som for skal alle prosedyrene. prosedyrer. steget utføres. i prosessen. Informasjonen er nærmere definert i appendikset.

26 Hva vil Kulturrådet med SPECTRUM?

27 Tilby et verktøy til norske museer for å styrke samlingsforvaltningen. Ingen planer om akkreditasjon eller plikt til å bruke SPECTRUM.

28 Sammen med museene finne vår norske utgave av SPECTRUM. Underveis - gode samtaler om norsk praksis i forvaltning og terminologi.

29 Siktemålet er et kranselag for SPECTRUM på norsk rundt nyttår!

30 SPECTRUM appendiks Informasjonselementene dokument nr sider 45 grupper av informasjonselementer 486 informasjonselementer (715 elementer har vært del av SPECTRUM)

31

32 Dokumentasjonssystem i utvidet betydning: verktøy og praksis i museet grunnleggende strukturering av kunst- og kulturdata kontrollerte vokabularer, felles innhold skjema for deling av data fra museene Kunst- og kulturdata er i bunn og grunn informasjon om steder, personer, ting og hendelser, i bred forstand.

33 Alt det museene dokumenterer henger sammen på bestemte, faste måter. Det går an å lage en generell struktur som beskriver disse sammenhengene. Denne strukturen bør ligge implisitt i dokumentasjonssystemets grunnleggende ordning av data, dersom sammenhengene mellom disse dataene skal kunne gjenkjennes av andre systemer

34 CIDOC Conceptual Reference Model (CRM) definerer og strukturerer begreper og relasjoner som brukes i dokumentasjon av kulturarv fremmer felles forståelse av kulturarvsinformasjon gjennom å tilby et felles semantisk rammeverk som all kulturarvsinformasjon kan mappes mot er et felles språk for domeneeksperter og systemutviklere til bruk for å formulere krav til informasjonssystemer kan være det "semantiske limet" som behøves for å koble sammen informasjon fra forskjellige kilder, som eksempelvis museer, arkiver og biblioteker CIDOC CRM er resultatet av over 10 års arbeid i CIDOC Documentation Standards Working Group og CIDOC CRM Special Interest Group, begge arbeidsgrupper under CIDOC. Siden 9/12/2006 har CIDOC CRM vært en ISO-standard: ISO 21127:2006. I desember 2014 kom en ny versjon: ISO 21127:

35 Dette bildet av en globus fant jeg på Digitalt museum under forberedelsene til innlegget mitt på Det relevante museum Passet greit med en globus fordi den minner om at museene samler og dokumenterer alt under skyene. Huskelapp Det krever litt av hvert av informasjonssystemene! Særlig dersom de skal kunne dele og koble sammen informasjon med andre. Ikke glem å kreditere Anne Lise Reinsfeldt / Norsk Folkemuseum!

36

37 Dokumentasjonssystem i utvidet betydning: verktøy og praksis i museet grunnleggende strukturering av kunst- og kulturdata kontrollerte vokabularer, felles innhold skjema for deling av data fra museene Kunst- og kulturdata er informasjon om bestemte steder, faktiske personer, typer ting og faktiske hendelser.

38 Forskjellige museer (og andre kulturarvsinstitusjoner) refererer i veldig mange tilfeller til de samme personene, tingene, stedene og hendelsene i dokumentasjonssystemene sine. Det går an å bli enige om å referere til disse størrelsene ved hjelp av felles «lister». Felles identifikatorer gjør det mulig for systemer (og mennesker) å skjønne at Museum A snakker om samme Oslo som Bibliotek B, dersom begge bruker samme identifikator til å referere til samme Oslo i en felles liste over steder.

39 Kontrollerte vokabularer Dokumentasjonssystemet trenger en grunnleggende strukturering av informasjonen det skal brukes til å forvalte. CIDOC CRM gir en slik, men stopper med det generelle. I tillegg må dokumentasjonssystemet tilby brukerne strukturerte lister, tesauri, etc. med oversikt over gjenstandstyper, faktiske personer, bestemte steder og hendelser. Slike sett av strukturert informasjon er det vi kaller kontrollerte vokabularer. Eksempler er: AAT (Art and Architecture Thesaurus - Getty Research Institute) ULAN (Union List of Artists Names Getty ) Fotografregisteret (Preus museum / KulturNAV) Geonames Den største fordelen med slike lister er at de kan deles og gjenbrukes av alle som trenger dem. De gjør det mulig å skjønne når vi «snakker om det samme», på tvers av mange datasett, språk etc.

40

41

42 <rdf:rdf xmlns:knav-type=" xmlns:dbpprop=" xmlns:skos=" xmlns:dcat=" xmlns:void=" xmlns:edm=" xmlns:gn=" xmlns:knav-property=" xmlns:whois=" xmlns:rdagr2=" xmlns:cidoc-crm=" xmlns:wdrs=" xmlns:bio=" xmlns:rdf=" xmlns:foaf=" xmlns:cc=" xmlns:owl=" xmlns:dcterms=" xmlns:knav=" xmlns:dbpedia-owl=" xmlns:time=" xmlns:rdfs=" xmlns:wgs84_pos=" > <rdf:description rdf:about=" <cc:license rdf:resource=" <dcterms:license rdf:resource=" <dcterms:modified rdf:datatype=" <dcterms:creator>6a07513b-ea a0e5-5a b3e</dcterms:creator> <dcterms:created rdf:datatype=" <foaf:primarytopic rdf:resource=" <rdf:type rdf:resource=" <dcterms:identifier>02d08b c-b76d-eda5502afc0a</dcterms:identifier> </rdf:description> <rdf:description rdf:about=" <foaf:homepage rdf:resource=" <dcterms:title xml:lang="no">fotografregisteret</dcterms:title> </rdf:description> <rdf:description rdf:about=" <cidoccrm:p98i_was_born rdf:resource=" <rdf:type rdf:resource=" <foaf:gender>male</foaf:gender> <foaf:lastname xml:lang="no">albertsen</foaf:lastname> <foaf:firstname xml:lang="no">ragnar H.</foaf:firstName> <rdf:type rdf:resource=" <rdagr2:biographicalinformation xml:lang="no">albertsen er utdannet fotograf med mesterbrev og har arbeidet frilans som pressefotograf i Trondheim / Midt Norge. Fotoarkivar ved Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane Fra 1996 har han vært ansatt som fotoarkivar ved FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal.</rdagr2:biographicalInformation> <rdf:type rdf:resource=" <wdrs:describedby rdf:resource=" <knav-property:superconcept.webreference rdf:resource=" <knav-property:person.nationality rdf:resource=" <knavproperty:entity.changenote xml:lang="no">konvertert fra Fotografregisteret </knav-property:entity.changeNote> <rdf:type rdf:resource=" <knav-property:superconcept.status rdf:resource=" <cidoccrm:p14i_performed rdf:resource=" <foaf:name xml:lang="no">albertsen, Ragnar H.</foaf:name> <void:indataset rdf:resource=" <dcterms:bibliographiccitation xml:lang="no">kilder.fotografi 10(1977) : 2, s Skjema Fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal, Aalesund Museum Upublisert materiale i Preus museum (2012), (2013).</dcterms:bibliographicCitation> <knavproperty:entity.alternativeid rdf:resource=" </rdf:description> <rdf:description rdf:about=" <rdagr2:fieldofactivityoftheperson rdf:resource=" 0fcb133417a0"/> <cidoc-crm:p14_carried_out_by rdf:resource=" <rdf:type rdf:resource=" <rdf:type rdf:resource=" </rdf:description> <rdf:description rdf:about=" <knav-property:alternativeid.system>fr</knavproperty:alternativeid.system> <knav-property:alternativeid.id>3309</knav-property:alternativeid.id> </rdf:description> <rdf:description rdf:about=" <cidoc-crm:p98_brought_into_life rdf:resource=" <dbpprop:birthdate rdf:datatype=" <rdf:type rdf:resource=" </rdf:description></rdf:rdf>

43 URI Uniform Resource Identifier c-b76deda5502afc0a

44 Dokumentasjonssystem i utvidet betydning: verktøy og praksis i museet grunnleggende strukturering av kunst- og kulturdata kontrollerte vokabularer, felles innhold skjema for deling av data fra museene

45 Når et museum tilbyr data til andre er det en stor fordel om dataene kan forstås av systemet de leveres til. Det er som et bankebrett gjennom den firkantete åpningen kommer det firkantklosser Har du bare bruk for firkantklosser så trenger du bare en firkantåpning. MEN, det må være mulig, på begge sider av brettet, å skjønne hva som kommer gjennom

46 Det finnes en rekke forskjellig skjemaer for leveranse av data om museumsobjekter. Noen er enkle og pakker informasjonen på måter som gjør at de blir søkbare på tvers av forskjellige datasett. Noen er spesialiserte og gjør det mulig å presentere kompleks informasjon på fagspesifikke måter. Alle er dokumenterte og forklarer hva som overleveres. LIDO Lightweight Information Describing Objects Dublin Core EDM Europeana Data Model CIDOC-CRM

47 Dokumentasjonssystem i utvidet betydning: verktøy og praksis i museet grunnleggende strukturering av kunst- og kulturdata kontrollerte vokabularer, felles innhold skjema for deling av data fra museene Dokumentasjonssystemet må la brukerne gjøre jobben sin (støtte SPECTRUM) og brukerne må ha den rette kompetansen. Innholdet i dokumentasjonssystemet skal hentes fra felles ressurser, kontrollerte vokabularer med unike identifikatorer, der det er mulig. Dataene i dokumentasjonssystemet må ha / være mulige å uttrykke i en struktur som er felles med kulturarvsdata fra andre kilder (CRM) Dataene i dokumentasjonssystemet skal kunne deles på forskjellige, standardiserte formater, etter hvilken bruk de skal settes i.

48 DET RELEVANTE MUSEUM 2015 Museumsstatistikken hva sier tallene oss? Bård Bie-Larsen, seniorrådgiver, Museumsseksjonen i Kulturrådet bard.bie-larsen@kulturradet.no

49 MUSEUMSSTATISTIKK FOR museer med mer enn ett fast årsverk 73 under Kulturdepartementet 46 andre (bl. a. 6 universitetsmuseer) Alle data hentes inn av Kulturrådet via

50 Hva forteller tallene?

51 om museenes planer 100% 90% 80% 70% 66% 67% 70% 72% 77% Plan for formidling til barn og unge 60% 50% 51% 53% 53% 58% Plan for formidling Plan for bevaring 40% 40% Plan for sikring Plan for katalogisering 30% Plan for innsamling 20% Plan for forskning 10% 0%

52 om inntektene i museene 3% 4% 4% 3% 3% 3% 5% 3% 3% 3% 10% 7% 7% 6% 9% 5% 6% 8% 6% 7% 7% 8% 8% 8% 7% 6% 7% 8% 8% 9% 8% 7% 8% 7% 7% 7% 8% 7% 7% 6% 15% 12% 12% 10% 16% 13% 11% 10% 12% 10% 56% 60% 60% 63% 62% 64% 62% 66% 65% 65% SPONSORINNTEKTER OG GÅVER EKSTRA OFFENTLEG TILSKOT VARER OG TENESTER BILLETTINNTEKTER ANDRE EIGENINNTEKTER ORDINÆRT OFFENTLEG TILSKOT

53 INNTEKTSFORDELING (i mill. kroner) SPONSORINNTEKTER OG GÅVER EKSTRA OFFENTLEG TILSKOT VARER OG TENESTER BILLETTINNTEKTER ANDRE EIGENINNTEKTER ORDINÆRT OFFENTLEG TILSKOT

54 Konsumprisindeksen kr i 2005 tilsvarte 1189,4 kr i gir en prisstigning på 18,9 % i perioden Offentlige tilskudd til museene: 1,70 mrd. i 2005, 3,17 mrd. i 2014 offentlige tilskudd har økt med 86,2 %

55 om utgiftene 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2% 2% 2% 2% 2% 2% 2% 2% 2% 2% 10% 11% 9% 11% 10% 9% 8% 8% 8% 7% 9% 10% 9% 18% 3% 11% 17% 3% 9% 10% 9% 8% 8% 8% 8% 9% 9% 9% 10% 11% 11% 10% 9% 10% 18% 17% 19% 18% 18% 17% 19% 19% 4% 4% 4% 4% 4% 5% 5% 5% 48% 46% 48% 48% 47% 47% 49% 49% 49% 49% AVSKRIVINGAR DRIFT / VEDLIKEHALD AV LOKALE VARER OG TENESTER HUSLEIGE ANDRE UTGIFTER PENSJON LØN

56 Samlingene TAL GJENSTANDAR OG FOTOGRAFI (per ) Kunsthistoriske gjenstandar Kulturhistoriske gjenstandar Arkeologiske gjenstandar Naturhistoriske gjenstandar Fotografi

57 og i tillegg 89 museer forvalter til sammen kulturhistoriske bygninger 66 museer forvalter til sammen fartøy (219 av dem er flytende) 33 museer rapporterte om totalt 71 teknisk-industrielle anlegg 34 av museene forvalter kulturlandskap med et samlet brutto areal på mer enn dekar 44 av museene har ansvar for til sammen dekar med hageanlegg en stor del av samlingene av privatarkiv i Norge er i museene

58 TILVEKST AV GJENSTANDAR (arkeologi ) Arkeologiske gjenstandar Naturhistoriske gjenstandar Kulturhistoriske gjenstandar Kunsthistoriske gjenstandar

59 TILVEKST AV FOTOGRAFI Tilvekst fotografi

60 RAPPORTERT TILVEKST SOM DEL AV HELE SAMLINGEN PER ÅRSVERK TILKOMMET SIDEN % 14% 14% 21% 14% 50% TILVEKST (2007 for arkeologi) I SAMLINGANE PER 2005 (2007 for arkeologi) Kunsthistoriske gjenstandar Naturhistoriske gjenstandar Arkeologiske gjenstandar ( ) Kulturhistoriske gjenstandar Fotografi

61 ARKEOLOGISKE GJENSTANDAR 57% 62% 64% 66% 80% 73% TILFREDSSTILLANDE REGISTRERT MED DIGITAL REPRESENTASJON TILGJENGELEGGJORT MED DIGITAL REPRESENTASJON 2% 2% 2% 2% NATURHISTORISKE GJENSTANDAR 49% 49% 51% 52% 51% TILFREDSSTILLANDE REGISTRERT MED DIGITAL REPRESENTASJON 19% TILGJENGELEGGJORT MED DIGITAL REPRESENTASJON 1% 1% 1% 1%

62 KUNSTHISTORISKE GJENSTANDAR 35% TILFREDSSTILLANDE REGISTRERT MED DIGITAL REPRESENTASJON 21% 16% 13% 14% 14% 15% 12% 12% 11% 4% 6% 6% 2% 3% TILGJENGELEGGJORT MED DIGITAL REPRESENTASJON KULTURHISTORISKE GJENSTANDAR 36% 38% 37% 40% 50% 30% TILFREDSSTILLANDE REGISTRERT MED DIGITAL REPRESENTASJON 16% 6% 18% 20% 22% 9% 10% 10% 16% TILGJENGELEGGJORT MED DIGITAL REPRESENTASJON

63 FOTOGRAFIER 16% 12% 12% 12% 10% 8% 8% 9% 9% 7% 4% 4% 4% 5% 4% TILFREDSSTILLANDE REGISTRERT MED DIGITAL REPRESENTASJON TILGJENGELEGGJORT MED DIGITAL REPRESENTASJON

64 Realendringer i etterslep Ser vi endring i antall tilfredsstillende registrerte, digitaliserte og publiserte kulturhistoriske gjenstander og fotografier siden 2010 i forhold til tilveksten i samme periode, hvordan ser situasjonen ut da? REALENDRING I ETTERSLEP FERDIG OM HVOR MANGE ÅR «NYE» SIDEN ETTERSLEP KULTURHISTORISKE GJENSTANDER 2010 PER TILFREDSSTILLANDE REGISTRERT MED DIGITAL REPRESENTASJON TILGJENGELEGGJORT MED DIGITAL REPRESENTASJON REALENDRING I «NYE» SIDEN ETTERSLEP ETTERSLEP FOTOGRAFI PER FERDIG TILFREDSSTILLANDE REGISTRERT MED DIGITAL REPRESENTASJON TILGJENGELEGGJORT MED DIGITAL REPRESENTASJON

65 hvordan er det mulig at prosentdelen tilfredsstillende fotografier stiger, samtidig som det totale etterslepet stiger? TOTALENDRING ETTERSLEP REGISTRERT TOTALTALL etterslep prosentdel ok 1 % 17 %

66 Tal besøk på Digitalt Museum Tal besøk på Digitalt Museum

67 Besøk (i mill.) 12,00 10,00 8,00 8,55 8,92 9,40 10,20 10,20 10,18 10,55 10,57 10,66 10,95 10,86 6,00 4,00 4,56 4,72 4,47 5,39 5,06 4,87 5,14 5,70 5,73 5,37 5,92 BESØK TOTALT BESØK BETALANDE 2,00 0,

68 FYLKENE SORTERT ETTER BESØK PER INNBYGGER I 2014 FYLKE FOLKETALL BESØK BESØK PER INNBYGGER Oslo ,6 Sør-Trøndelag ,5 Oppland ,5 Troms Romsa ,2 Nord-Trøndelag ,1 Finnmark Finnmárku ,0 Hordaland ,9 Nordland ,7 Møre og Romsdal ,6 Hedmark ,5 Rogaland ,4 Buskerud ,4 Vest-Agder ,1 Telemark ,0 Sogn og Fjordane ,0 Vestfold ,5 Akershus ,5 Aust-Agder *Aust-Agder museum og arkiv stengt ,4 Østfold ,4 HELE LANDET ,1 GJENNOMSNITT ,8 MEDIAN ,5

69 Formidlingstilbud på andre språk enn norsk

70 1% 3% 3% Kunsthistoriske gjenstander, oppbevaringsforhold 8% Kulturhistoriske gjenstander, oppbevaringsforhold 25% Svært gode Tilfredsstillande 11% 27% Svært gode Tilfredsstillande Ikkje tilfredsstillande Ikkje tilfredsstillande 68% Dårlege Ikkje rapportert 24% 29% Dårlege Ikkje rapportert 26% 23% Arkeologiske gjenstander, oppbevaringsforhold Svært gode 2% 14% 17% Naturhistoriske gjenstander, oppbevaringsforhold Svært gode 0% 14% Tilfredsstillande Ikkje tilfredsstillande Dårlege Ikkje rapportert 9% Tilfredsstillande Ikkje tilfredsstillande Dårlege Ikkje rapportert 38% 59%

71 OPPBEVARINGSFORHOLD KULTURHISTORISKE GJENSTANDER OG FOTO 3% 4% 3% FOTOGRAFIER (Finnmark) 24% 67% Svært gode forhold Tilfredsstillende forhold Ikke tilfredsstillende forhold Dårlige forhold Ikke rapportert 25% 2% 6% 21% 46% Fotografier, hele landet Svært gode Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Dårlige Ikke rapportert KULTURHISTORISKE GJENSTANDER (Finnmark) Kulturhistoriske gjenstander, hele landet 25% 14% 5% 16% 40% Svært gode forhold Tilfredsstillende forhold Ikke tilfredsstillende forhold Dårlige forhold Ikke rapportert 11% 24% 8% 29% 27% Svært gode Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Dårlige Ikke rapportert

72 Prosentdel kulturhistoriske gjenstander som oppbevares under Svært gode eller tilfredsstillend forhold Prosentdel kulturhistoriske gjenstander som oppbevares under Ikke tilfredsstillende forhold eller dårlige forhold Prosentdel kulturhistoriske gjenstander ikke rapportert på oppbevaringsforhold Fylke Svalbard 100 % 0 % 0 % Oslo 72 % 14 % 14 % Aust-Agder 69 % 31 % 0 % Akershus 67 % 33 % 0 % Nord-Trøndelag 66 % 34 % 0 % Sør-Trøndelag 64 % 27 % 9 % Møre og Romsdal 62 % 38 % 0 % Hedmark 61 % 38 % 1 % Oppland 60 % 34 % 6 % Rogaland 59 % 41 % 0 % Hordaland 58 % 42 % 0 % Buskerud 56 % 44 % 0 % Finnmark 56 % 39 % 5 % TOTALT 56 % 36 % 8 % Vestfold 49 % 51 % 0 % Vest-Agder 46 % 54 % 0 % Troms 42 % 58 % 0 % Sogn og Fjordane 32 % 68 % 0 % Nordland 27 % 41 % 32 % Telemark 26 % 74 % 0 % Østfold 0 % 0 % 100 %

73 Prosentdel fotografier som oppbevares under Svært gode eller Tilfredsstillende forhold Prosentdel fotografier som oppbevares under Ikke tilfredsstillende eller Dårlige forhold Prosentdel fotografier ikke rapportert på oppbevaringsforhold Fylke Svalbard 100 % 0 % 0 % Vest-Agder 91 % 5 % 4 % Sør-Trøndelag 89 % 0 % 11 % Møre og Romsdal 89 % 11 % 0 % Oppland 87 % 9 % 3 % Troms 83 % 11 % 5 % Hordaland 80 % 20 % 0 % Oslo 79 % 19 % 2 % Buskerud 78 % 22 % 0 % Hedmark 77 % 21 % 2 % Aust-Agder 77 % 23 % 0 % Akershus 72 % 28 % 0 % Finnmark 71 % 26 % 3 % TOTALT 67 % 27 % 6 % Vestfold 63 % 37 % 0 % Nord-Trøndelag 60 % 39 % 1 % Rogaland 54 % 46 % 0 % Nordland 23 % 48 % 30 % Telemark 14 % 86 % 0 % Sogn og Fjordane 0 % 0 % 100 % Østfold 0 % 0 % 100 %