PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for Moan del av gnr. 314/82

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for Moan del av gnr. 314/82 Kommune: Levanger Forslagsstiller: BE Moafjæra 3 AS Planlegger: Trønderplan AS Dato:

2 2 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» Rapportnavn: Planbeskrivelse, reguleringsplan «Moan del av gnr. 314/82» Prosjektnummer: 1614 PlanID: L Forslagsstiller: BE Moafjæra 3 AS Oppdragsgiver: BE Moafjæra 3 AS Oppdragsgivers kontaktperson: Arild Berg Rådgiver: Trønderplan Rådgivers oppdragsleder: Jan Ola Ertsås Rådgivers saksbehandler: Erlend Gystad Kommunens kontaktperson: Håvard Kvernmo

3 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» 3 Innhold 1. INNLEDNING FORMÅL MED PLANARBEIDET BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET OMRÅDETS BELIGGENHET EIENDOMSFORHOLD PLANSTATUS DAGENS AREALBRUK KULTURMINNER BARN- OG UNGES INTERESSER GRUNNFORHOLD NATURMANGFOLD LANDSKAP VANN- OG AVLØPSANLEGG PLANPROSESSEN VARSLING OG MEDVIRKNING INNKOMNE MERKNADER BESKRIVELSE OG VIRKNING AV PLANFORSLAGET GENERELT BYGGEOMRÅDER Forretning/kontor Fjernvarmeanlegg/næring SAMFERDSELSANLEGG GRØNNSTRUKTUR UNIVERSELL UTFORMING VANN- OG AVLØPSANLEGG ROS-ANALYSE FORMÅLET MED ROS-ANALYSEN METODE RISIKOFORHOLD (KARTLEGGING AV POTENSIELLE FARER) OPPSUMMERENDE ROS-MATRISE VURDERING AV RISIKOREDUSERENDE TILTAK Hendelser med lav risiko (grønt felt) Avklarte forhold REFERANSER VEDLEGG... 22

4 4 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» 1. INNLEDNING 1.1 Formål med planarbeidet Planområdet omfatter gnr/bnr 314/393 og deler av 314/82. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for etablering av flisfyringsanlegg som skal kunne levere fjernvarme til næringsliv, boliger og andre aktører i Levanger sør (Moan). Reguleringsplanen er en revisjon av eksisterende reguleringsplan. Planen er utarbeidet som detaljregulering. Planen er vurdert av kommunen til ikke å få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og det er derfor ikke utarbeidet planprogram. Planen er vurdert av kommunen opp mot Konsekvensutredningsforskriften for planer etter plan- og bygningsloven. Planen utløser ikke krav om konsekvensutredning. Det forutsettes at planbeskrivelsen gir tilstrekkelig utfyllende opplysninger som grunnlag for vurdering av planen.

5 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» 5 2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 2.1 Områdets beliggenhet Planområdet omfatter eiendommen gnr/bnr 314/393 og deler av 314/82 på Moan, Levanger kommune (se oversiktskart Figur 1). Innenfor planområdet er det i dag et toetasjes bygg som huser næringsaktivitet. Planområdet har sentral beliggenhet på Moan, med omkringliggende næringsvirksomhet av ulik art (forretning, kontor, tjenesteyting, lager, camping mm.). Ned mot Eidsbotn er det også regulert bolig kombinert med andre formål. Oversiktskart, planområdet. 2.2 Eiendomsforhold Planområdet omfatter følgende eiendom (se Figur 2): Eiendom, gnr/bnr Eier 314/82 Levanger kommune 314/393 BE Moafjæra 3 AS Tabell over grunneiere 2.3 Planstatus Det er meldt oppstart for revisjon av kommunedelplan for Levanger, men selve planarbeidet er ikke iverksatt. Revisjonen er derfor vurdert til ikke å ha betydning for reguleringsplanen. Gjeldende reguleringsplan for området er L «Moan del av gnr. 314/82», ikrafttredelsesdato (se Figur 3). Planen omfatter i hovedsak kombinert formål

6 6 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» «forretning/kontor» og «parkbelte». Maksimalt bebygd areal er angitt til BYA = 50 %. Maksimalt tillatt gesimshøyde og mønehøyde er angitt til hhv. 7,5m og 10m. Utsnitt fra reguleringsplan «Moan del av gnr. 314/82». Parkbelte skal fungere som vegetasjonsskjerm mot kommunens lagerareal mot nord. Parkbeltet korresponderer med et bredere belte vest for Moafjæra (se Figur 4). Utsnitt fra reguleringsplan «Moan del av gnr. 314/82» og tilgrensende reguleringsplaner.

7 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» Dagens arealbruk Området inneholder i dag et næringsbygg i to etasjer (se Figur 5). Næringsbygg på planområdet, tatt fra andre siden av vegen Moafjæra. Området har adkomst fra kommunal veg Moafjæra. Kommunen har lagerarealer nord for planområdet (se Figur 6). Kommunens lagerområde/terrengvoll mot vest (foto tatt fra bakside av næringsbygg og ortofoto). 2.5 Kulturminner Søk i kartinnsynsløsningen fra miljostatus.no viser ingen registrerte automatisk freda kulturminner innenfor planområdet.

8 8 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» 2.6 Barn- og unges interesser Planområdet omfatter ingen spesielle forhold av betydning for barn- og unges interesser. 2.7 Grunnforhold Figur 7 angir at løsmasser i området består av elveavsetninger. Utsnitt fra Nasjonal løsmassedatabase, NGU. Det vises til rapport «Industriområde Eidsbotn, orientering om grunnforhold og fundamenteringsforhold», utarbeidet av Kummeneje (6126, rapport nr. 2). Rapporten er ment som en innledende orientering til interessenter og utbyggere på Eidsbotn industriområde, Levanger. Utdrag fra rapporten: - «Det ble ikke registrert kvikkleire eller særlig sensitiv leire ved noen av boringene på eller ved området.» - «Dybden til fjell er ukjent, men stor.» - Delområde O3, som omfatter planområdet: «Grunnforholdene er ikke kjent i detalj på dette området. Sannsynligvis består orginal grunn mest av silt og leire, men med lag av sand. Dette området har vært oppfylt en tid, slik at konsolideringsprosessen har kommet forholdsvis langt. Området egner seg likevel best for relativt lette bygg, som kan fundamenteres direkte i fyllingen forutsatt at denne består av rene og gode fyllmasser. Erfaringer fra eksisterende bygg kan trekkes inn». 2.8 Naturmangfold Søk i kartinnsynsløsningen fra miljostatus.no viser ingen registrerte rødlistearter eller viktige naturtyper innenfor planområdet. 2.9 Landskap Planområdet ligger i et område som er utfylt. Ortofoto fra 1965 over området (se Figur 8) viser at strandsonen tidligere gikk i østkanten av planområdet.

9 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» 9 Ortofoto fra 1965 (norgeibilder.no) Regulert parkbelte over kommunens lagerarealer nord for planområdet er ikke opparbeidet Vann- og avløpsanlegg Innenfor planområdet er det eksisterende vann- og avløpsledninger (vannledning PVC 315mm og spillvanns pumpeledning PVC 110mm) som kan komme i konflikt med fjernvarmeanlegget (se Figur 9). Eksisterende vann- og avløpsledninger

10 10 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» 3. PLANPROSESSEN 3.1 Varsling og medvirkning Det ble avholdt oppstartsmøte med kommunen Arbeidene ble kunngjort i april 2016 i samsvar med bygningslovens Varsel om oppstart av planarbeidet ble annonsert i avisa «Innherred» og på kommunens hjemmeside. Varsel er også sendt til følgende myndigheter, naboer og øvrige parter med interesse i planområdet: - Nord-Trøndelag fylkeskommune - Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - NTE Nett - NVE, region Midt-Norge - Statens vegvesen, region Midt - NTNU Vitenskapsmuseet - Moan Bilsenter AS - Levanger Kommune - Norges Automobil Forbund 3.2 Innkomne merknader Følgende uttalelser (sammendrag) er kommet inn i forbindelse med varsel om oppstart av reguleringsplan (forslagsstillers kommentar i kursiv): Nord-Trøndelag fylkeskommune - Parkbeltet korresponderer med et tilsvarende, bredere parkbelte på vestsiden av Moafjæra som forbindelse ned mot sjøen. Forutsetter at et minst like bredt parkbelte blir opprettholdt i ny plan. Kommentar: Parkbelte er opprettholdt men redusert fra 10,0 til ca. 6,0 meters bredde langs ny veg. Det siste stykket fram til skråning (utenfor BFA) er parkbeltet redusert til ca. 4,2 meters bredde. Formålet med parkbeltet er å ha en skjermbeplanting mellom næringsarealene, som korresponderer med parkbeltet på vestsiden av Moafjæra. Forslagsstiller mener det lar seg gjøre å få til et fullgodt parkbelte selv om bredden er noe redusert. - Planendringene må for øvrig tilpasses de eksisterende forhold på Moan, og ikke medføre vesentlig ulempe i forbindelse med omkringliggende virksomhet. Kommentar: Innspillet er vektlagt under planleggingen. Forslagsstiller mener planendringene ikke vil medføre vesentlig ulempe for omkringliggende virksomhet. - Har ingen kulturminnefaglige merknader. Kommentar: Tas til etterretning. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Tilrår at parkbeltet avsatt i eksisterende reguleringsplan opprettholdes, ut fra hensyn til landskap, støy og støv. Kommentar: Forslagsstiller mener parkbeltet vil ha en like god effekt ved beplantning f.eks. med busker og trær, landskapsmessig sett, selv om bredden er noe redusert. Parkbeltet vil ikke ha noen særlig dempende virkning på støy, verken om beltet er på 10 eller 6 meter. Om det beplantes en allé av trær vil en kunne oppnå en støvdempende effekt på støv fra omgivelsene, selv om bredden reduseres. - Minner om at grenseverdiene til støy må overholdes. Kommentar: Dette er tatt inn i bestemmelsene.

11 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» 11 - FMNT har i den siste tiden registrert naboklager på biobrenselanlegg, også små anlegg. Ber om at kommunen er oppmerksom på dette. Kommentar: Tas til etterretning. - ROS-analyse må gjennomføres. Kommentar: ROS-analyse er gjennomført, se eget kapittel. Statens vegvesen - Har ingen kommentarer til varsel om oppstart. Kommentar: Tas til etterretning. NVE - Har sendt over sjekkliste for vurdering av NVEs forvaltningsområder pr Kommentar: Sjekkliste er gjennomgått som en del av ROS-analysen.

12 12 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» 4. BESKRIVELSE OG VIRKNING AV PLANFORSLAGET 4.1 Generelt Reguleringsplanen er utarbeidet som detaljregulering jfr. plan- og bygningslovens Plankartet er utarbeidet ved hjelp av FKB kartdata basert på koordinatsystem 22 og høydegrunnlag NN2000. Tilhørende sosi-fil er utarbeidet i versjon 4.5. Planens ID i kommunens digitale planarkiv (PlanID) er L Byggeområder Forretning/kontor Formål er ikke endret i forhold til gjeldende plan. Kravet om parkeringsfelt foreslås redusert fra ett felt pr. 50 m2 til ett felt pr. 75 m2 brutto gulvflate i bygning. Dette vil være tilstrekkelig antall plasser. Maksimalt tillatt bebygd areal %-BYA foreslås endret fra 50 % til 80 %, som en konsekvens av at områdets areal er redusert. Eksisterende bygning er på ca. 802 m2, i to etasjer, dvs. et brutto gulvareal på 1604 m2. Parkeringskravet utløser et areal på 275 m2 (22 stk parkeringsfelt med dimensjon 2,5m x 5,0m). Ut fra eksisterende bygningsmasse og nødvendig parkeringsareal, vil %-BYA i dagens situasjon være på 68 %. Høyde på bygg er justert i forhold til gjeldende plan. Gjeldende plan har maksimalt tillatt gesims- og mønehøyde på hhv. 7,5m og 10,0m. Det foreslås å endre maksimalt tillatt gesimshøyde til 10,0m, dvs. lik mønehøyde. Dette er justert for å tilpasse bestemmelsene til dagens situasjon Fjernvarmeanlegg/næring Generelt Arealet er avsatt som kombinert formål Fjernvarmeanlegg/næring. Årsaken til at en ønsker et kombinert formål, er å få en fleksibilitet i planen med tanke på å utnytte evt. restareal utenfor fjernvarmeanlegget til eventuell framtidig næringsvirksomhet. Det er planlagt etablering av flisfyringsanlegg innenfor planområdet. Anlegget vil gi oppvarming med fornybar energi til bl.a. boliger, kjøpesenter og næringsbygg på Moan i Levanger. Anlegget vil omdømmemessig være positivt for næringsvirksomhet på området. Overgang fra fossilt brensel til biobrensel (flis) vil gi en betydelig miljøeffekt. Anlegget skal kunne dekke varmebehovet for de fleste aktører og boliger på Moanområdet. Dette er et av de største næringsområdene i Nord-Trøndelag i sitt segment. Det er startet boligbygging på området, som ferdig utbygd vil omfatte ca. 150 leiligheter. I tillegg har Nord-Trøndelag fylkeskommune meldt interesse for evt. forsyning til Levanger videregående skole. Det er innhentet tillatelse fra grunneiere til å legge fjernvarmerør i bakken. Innovasjon Norge har gitt tilsagn på økonomisk støtte til anlegget.

13 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» 13 Konsesjon Statkraft Varme har fjernvarmekonsesjon i Levanger og det er innført tilknytningsplikt innenfor konsesjonsområdet. Levanger sør, dvs. Moanområdet, ligger innenfor konsesjonsområdet. Statkraft varme har i dag ikke planer om å etablere fjernvarme til det aktuelle området. Ved evt. etablering av varmeforsyning gjennom Statkraft Varme vil aktuelle bygg i Levanger sør få fritak fra tilknytningsplikten (jfr. brev datert , se vedlegg). Det pågår arbeid for å tilpasse konsesjonsområdet (se Figur 10). Forslag til nytt konsesjonsområde, Statkraft. Anlegg Fyringsanlegget er planlagt med en størrelse på i underkant av 1 MW. Anlegget skal benytte flis som brensel. Foreløpig prinsippskisse for fyringsanlegget er vist i Figur 11. Det bemerkes at nødvendige dimensjoner på bygg ikke er eksakt avklart, men kan tilpasses innenfor de rammene som planforslaget setter. Foreløpig prinsippskisse plan/profil av fyringsanlegg.

14 14 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» 3D-modell flisfyringsanlegg. Maksimalt tillatt byggehøyde er i bestemmelsene satt til 10,0 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Dette samsvarer med gjeldende reguleringsplan. Del av anlegget som omfatter tippsjakt etableres under terrengnivå slik at flis kan tippes ned i sjakta. Sjakta vil ha luker på bakkenivå som åpnes ved tilkjøring av flis. 4.3 Samferdselsanlegg Adkomst Adkomst til fjernvarmeanlegg er planlagt fra Moafjæra via ny veg (SV2) fram til formålsområdet. Det er planlagt snuplass slik at traktor/lastebil skal kunne snu og rygge seg inn til tippsjakt. Veg har bredde 5,0 meter. Det er lagt inn frisiktlinje med mål 4m x 24m. Offentlig veg og fortau Eksisterende veg Moafjæra (o_sv1) er synliggjort i planforslaget, fram til planavgrensning for tilstøtende reguleringsplan «Levanger sør». Del av o_sv1 utenfor linje for kant kjørebane er trafikkområde på tømmestasjon for bobil. Avgrensningslinjer for fortau er hentet fra innmålte veglinjer i kartgrunnlaget, det samme gjelder avgrensning av annen veggrunn (grøft). 4.4 Grønnstruktur I gjeldende reguleringsplan har parkbelte mot kommunens lagerareal en bredde på 10,0 meter. For å sikre adkomst til fjernvarmeanlegget, er parkbeltet redusert til ca. 6,0 meter langs veg og 4,2 meter langs BFA.

15 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» 15 Formålet med parkbeltet er å ha en skjermbeplanting mellom næringsarealene, som korresponderer med det bredere parkbeltet på vestsiden av Moafjæra. Forslagsstiller mener det lar seg gjøre å få til et fullgodt parkbelte selv om bredden er noe redusert. Tiltaket er derfor vurdert til ikke å ha særlig virkning på landskapsbildet. 4.5 Universell utforming Nye byggverk for publikum og arbeidsbygning, med uteområder, skal tilfredsstille krav om universell utforming iht. byggteknisk forskrift (TEK10). Kravet er ikke spesifisert i bestemmelsene, ettersom en i hovedregel ikke skal henvise til andre lovverk i bestemmelsene. 4.6 Vann- og avløpsanlegg Trolig må kommunens hovedvannledning PVC 315mm og spillvanns pumpeledning PVC 110mm omlegges for å få plass til fyringsanlegget. Det er avtalt med kommunen at utbygger har tillatelse til å legge om ledningsnettet og at omlegging bekostes av utbygger. Detaljer omkring omfang er foreløpig ikke avklart. Eksakt beliggenhet av ledninger samt nødvendig størrelse på flisfyringsanlegget må avklares før en kan avklare hvordan omlegging skal gjennomføres.

16 16 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» 5. ROS-ANALYSE 5.1 Formålet med ROS-analysen Ved utarbeidelse av planer for utbygging stiller plan- og bygningsloven krav til at det skal utarbeides ROS-analyse for planområdet ( 4-3). Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Hensikten med ROS-analysen er å legge grunnlaget for en arealbruk som fremmer en god samfunnsutvikling. Det stilles derfor krav om at reguleringsplanen tar hensyn til forhold som kan true liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. 5.2 Metode Metoden i ROS-analysen er bygget på veileder «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Skjematisk kan arbeidsgangen og metoden i arbeidet framstilles som i Figur 13. Arbeidsmetode Kartlegging av mulige farer Relevante kilder gjennomgås og det lages en oversikt over hvilke potensielle farer som regnes som relevante (tenkbare) for analyseobjektet. I arbeidet er det benyttet flere kilder av fakta, spesielt og andre nettsteder med informasjon fra offentlige instanser. Vurdering av sannsynlighet Sannsynligheten for hver type fare vurderes. Sannsynligheten for at en hendelse skal inntreffe klassifiseres ved at det anslås hvor hyppig hendelsen kan forventes å inntreffe. Denne vurderingen bygger på informasjon innhentet fra kildemateriale, kjennskap til lokale forhold, erfaring og eventuelt vurderinger fra ekstern ekspertise. Det er benyttet følgende kategorier i sannsynlighetsvurderingen (se Figur 14). Sannsynlighetsgraden er beregnet som gjennomsnittlig frekvens av hendelser over tid. Sannsynlighet Hyppighet 1.) Lite sannsynlig Hendelse mindre enn en gang hvert 50. år 2.) Mindre sannsynlig Hendelse mellom hvert 10. og hvert 50. år 3.) Sannsynlig Hendelse mellom hvert år og hvert 10. år 4.) Meget sannsynlig Hendelse mer enn en gang pr. år Sannsynlighetsvurdering

17 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» 17 Vurdering av konsekvens Konsekvensene av en farlig hendelse beskrives og vurderes. Konsekvens er i denne sammenhengen et forventet (sannsynlig) skadeomfang av den aktuelle hendelsen og beskriver mulige skader. I denne sammenhengen vurderes mulige skader på liv/helse, miljø, materielle verdier/økonomi og samfunnsviktige funksjoner/kommunikasjonssystemer. Det er benyttet følgende kategorier i konsekvensvurderingen (se Figur 15): Liv/helse Miljø Materielle verdier/økonomi 1.) Ufarlig Ingen Ingen Tap lavere enn 0,5 mill. kr. 2.) En viss fare Få og små Mindre skader, lokale skader 3.) Kritisk Alvorlige Omfattende skader, regionale konsekvenser med mindre restitusjonstid 4.) Farlig Alvorlige, en død 5.) Katastrofalt Flere døde Konsekvensvurdering Alvorlige skader, regionale konsekvenser med lang restitusjonstid Uopprettelige miljøskader lokalt eller regionalt Tap mellom 0,5 10 mill. kr. Tap mellom mill. kr. Tap mellom mill. kr. Tap over 1 mrd. kr. Samfunnsviktige funksjoner/ kommunikasjonssystemer Systemet settes midlertidig ut av drift, mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer og ingen personskader eller miljøskader som følge av driftsstans. Systemet settes midlertidig ut av drift. Behov for reservesystemer, mindre person- og miljøskader kan forekomme ved mangel av dette. Driftsstans i systemet i flere døgn; konsekvens personskader og evt. omfattende miljøskader. Systemet ute av drift over lengre tid, avhengige systemer rammes midlertidig. Konsekvens kan være til alvorlige personog miljøskader og dødsfall (en person). Hovedsystem og avhengige systemer permanent ute av drift, konsekvenser kan være flere døde og alvorlige/langvarige miljøskader. Vurdering av risiko Risikoen uttrykkes i en risikomatrise som vist i Figur 16. Risiko beskrives som en funksjon av sannsynlighet og konsekvens (Risiko = Sannsynlighet x konsekvens). Konsekvens 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt Sannsynlighet 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Risikomatrise - Rødt felt (høy risiko). Indikerer en uakseptabel risiko, og tiltak må iverksettes for hendelser som faller innenfor dette området. - Gult felt (middels risiko). Indikerer at risikoen må vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. - Grønt felt (lav risiko). Indikerer en akseptabel risiko, og tiltak er ikke nødvendig.

18 18 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» 5.3 Risikoforhold (kartlegging av potensielle farer) Hendelse/situasjon Risiko Konsekvens Sannsynlighet Aktuelt Ja/Nei Kommentar/tiltak Natur- og miljøforhold Er området utsatt for evt. kan plan/tiltak medføre risiko for: 1) Ustabile løsmasser/geoteknisk ustabil grunn N Det vises til kapittel 2. 2) Snøskred N 3) Flom i sjø/elv/bekk eller springflo i sjø J 1 2 Se egen vurdering 4) Sårbar flora og fauna N Det vises til kapittel 2. 5) Verneområder N 6) Vassdragsområder N 7) Kulturminner/miljø N Det vises til kapittel 2. 8) Ekstreme værforhold N Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan plan/tiltak få uheldige konsekvenser for: 9) Vei, bru, knutepunkt N 10) Flyplass N 11) Havn, kaianlegg N 12) Industri og næringsliv N 13) Helse- og omsorgsinstitusjoner N 14) Skole/barnehage N 15) Brann/politi/sivilforsvar N 16) Kraftforsyning N 17) Telefonkommunikasjon N 18) Vannforsyning N 19) Forsvarsområde N 20) Område for idrett/lek N 21) Park/rekreasjonsområde land/vann N Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 22) Støy (trafikk, industri, havn, andre kilder) N 23) Akutt eller permanent forurensning N 24) Forurensning i grunn på land eller i N sjø/sjøbunn 25) Høyspentlinje, elektromagnetiske felt (emf) N 26) Risikofylte anlegg (kjemikalier, eksplosiver, N olje/gass, radioaktivitet) Medfører planen/tiltaket: 27) Fare for akutt eller permanent forurensning N Se egen vurdering 28) Støy (fra trafikk eller andre kilder) N Se egen vurdering 29) Risikofylte anlegg (kjemikalier, eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) N Transport/trafikksikkerhet. Er det spesielle farer for: 30) Ulykke med farlig gods N 31) Vær- og førebegrensning av tilgjengelighet N 32) Ulykke i avkjørsler N 33) Ulykke med myke trafikanter N 34) Ulykke i sjø/båt N 35) Ulykke ved anleggsgjennomføring N 36) Andre ulykkespunkter N Andre forhold:

19 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» 19 37) Er tiltaket evt. nærområdet potensielt N sabotasje/terrormål 38) Regulerte vannmagasiner (usikker is ol) N 39) Farlige terrengformasjoner (stup ol) N 40) Gruver, åpne sjakter, steintipper N 41) Spesielle forhold ved utbygging N Risikoforhold (kartlegging av potensielle farer). 5.4 Oppsummerende ROS-matrise Figur 18 gir et samlet bilde av denne planens uheldige hendelser (Figur 17). Matrisen beskriver risikoen etter at mottiltaket er vurdert. Tiltak må iverksettes dersom hendelsene faller innenfor rødt område, og vurderes dersom hendelsene faller innenfor gult område. For flere aktuelle hendelser vil lover og forskrifter pålegge tiltak uansett i hvilket område hendelsen faller innenfor. Konsekvens 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt Sannsynlighet 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Oppsummerende risikomatrise Vurdering av risikoreduserende tiltak Hendelser med lav risiko (grønt felt) 3. Flom i sjø/elv/bekk eller springflo i sjø Det vises til rapport «Havnivåstigning», revidert utgave (2009). For Levanger er det for år 2100 beregnet en 100-års stormflo på kote +3,03 relativt til NN1954 (usikkerhetsmargin kote +2,83 kote +3,38). Det er da tatt i betraktning en landheving på 53 cm og en havstigning på 37 cm (usikkerhet 17 til 72 cm). Beregningen for år 2100 er relativt til år Det vises også til rapport «Levanger havn. Nivå på bakkeplan» utarbeidet av Multiconsult i Rapporten er utarbeidet i forbindelse med utvidelse av Levanger havn, for å gi utbyggeren råd om fyllingsnivå for å unngå oversvømmelser. Rapporten anbefaler at 1. etasje golv for bygninger ikke legges lavere enn kote +3,8 (NN1954), vurdert fra en 200-årsperiode. Vurdert for en 100-årsperiode kan nivået reduseres med 0,2 meter. Reguleringsplan «Levanger sør» vedtatt er tilgrensende plan på andre siden av Moafjæra. Planen angir nivå på 1.etasje gulv til minimum kote +3,4 (NN54). Dette gir en rimelig god sikkerhet i forhold til å hindre ødeleggelser ved flom, og er under usikkerhetsmargin ved 100-års stormflo for år 2100 jfr. rapporten «Havnivåstigning». Det anbefales at minimum høyde på 1. etasje gulv settes til kote +3,4 (NN54).

20 20 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» Avklarte forhold 27 og 27. Utslipp av støv/avgasser og støy Aktuell leverandør av fyringsanlegg er kontaktet for å avklare problemsstillinger vedrørende støv og støy. Generelt vil det være lite støv og støy fra slike typer anlegg. Det vil være noe støy fra vifte i prosessen, men denne vil stå innendørs. Yttervegger vil dempe denne støyen slik at utomhus vil støy være minimal. Det er angitt i bestemmelsene at T-1442/2012 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» eller senere vedtatte forskrifter, vedtekter eller retningslinjer skal tilfredsstilles. På avgassiden har anlegget fra aktuell leverandør en egen røykgassyklon for å rense svevestøv. Det er grunn til å anta at lokal forurensning av avgasser, støv og støy vil være på et så lavt nivå at anlegget ikke vil påvirke nærområdet i særlig negativ grad. Anlegges vil samtidig redusere lokal forurensning gjennom at eksisterende oljefyringsanlegg legges ned, slik at totalt sett vil lokal forurensning bli redusert. Det bemerkes også i miljøsammenheng at anlegget vil være klimanøytralt med forbrenning av flis fra skogbruk i nærområdet. Ettersom anlegget vil erstatte eksisterende oppvarming med fossilt brensel vil tiltaket gi en stor miljøgevinst.

21 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» REFERANSER Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave (2009). Multiconsult Levanger havn. Nivå på bakkeplan. Miljøstatus.no ( Kummeneje, Industriområdet Eidsbotn. Orientering om grunnforhold og fundamenteringsforhold.

22 22 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «MOAN DEL AV GNR. 314/82» 7. VEDLEGG - Tilbakemelding vedr. fjernvarmeleveranse til «Levanger sør», datert