Eiendomsavdelingen Plan for avfallshåndtering ved UiO

Transkript

1 Eiendomsavdelingen Plan for avfallshåndtering ved UiO 15. desember 2014

2 2/69 Prosjektorganisasjon og deltakere i utarbeidelse av «Plan for avfallshåndtering ved UiO» Prosjekteier: Drifts- og vedlikeholdsdirektør, Eiendomsavdelingen, Åke Appelqvist Prosjektleder: Seksjonssjef park, Eiendomsavdelingen, Jorun Hovind Prosjektgruppe: Seksjonssjef park, Eiendomsavdelingen, Jorun Hovind Innkjøpssjef, Eiendomsavdelingen, Robert Onarheim Seniorarkitekt Plan- og prosjektavdelingen, Eiendomsavdelingen, Ronni Stene-Strøm Kjetil Hansen, Hjellnes Consult Kommunikasjonsrådgiver, Eiendomsavdelingen, Marit Skaatan (fra oktober 2014) Kristine Strøm-Gundersen, Lund Hagem arkitekter (fra oktober 2014) Referansegruppe, ca. 35 medlemmer: Representanter fra Vernelinjen UiO v/lokale hovedverneombud og verneombud Enhet for HMS, HMS-koordinatorer UiO Studentparlamentet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) Naturhistorisk museum Eiendomsavdelingen ved bygningsdrift, renhold, park, bud/repro, prosjekt, plan og utredning, miljørådgiver Arbeidsgruppe for utarbeidelse av kommunikasjonsplan: Kommunikasjonsrådgiver, Eiendomsavdelingen, Marit Skaatan (leder) Seksjonssjef for Kommunikasjonsseksjonen ved MN, Julie Øybø Kommunikasjonsrådgiver UV, Øyunn Syrstad Høydahl Kommunikasjonsrådgiver SiO, Anne-Bente Skaarud Hjellnes Consult as, rådgiver avfall: Prosjektleder Kjetil Hansen Saksbehandler Jørgen Saxegaard Saksbehandler Fredrik Gaustad Lund Hagem Arkitekter as: Prosjektleder Kristine Strøm-Gundersen Arkitekt Torger Wendelbo

3 3/69 Innhold Sammendrag... 5 Ordliste Rammene for prosjektet Prosjektmandat Avgrensning Forankring Arbeidet med avfallsplanen Delrapporter Grønt UiO Mål Nasjonale målsettinger Hovedmål UiO Dagens avfalls mengder og renovasjonsordning Drift av dagens ordning Avfallsmengder Dagens renovasjonsordning Oppsamling og innsamling av avfall Avfallssammensetning Renovatørens avfallsbehandling Avfallsreduserende tiltak Generelt Tiltak som gir umiddelbare resultater Miljøfyrtårn-sertifisering Anskaffelser Gjenbruk av møbler Tilrettelegging for ombruk Fremtidig kildesortering Generelt Avfallstyper og krav til disponering av avfallet Innsamlingssted og avfallstype Løsninger innendørs Vurdering av «Oslo-modellen» Krav til oppsamlingsutstyr Krav til transportutstyr Valg av poser Dimensjonering av oppsamlingsutstyr SiOs kantinedrift Utendørs standplasser Valg av løsning for utendørs standplasser Tilpasning av standplasser Drift av kildesorteringen Rutiner og oppgaver i daglig drift Rutiner for avfallshåndtering ved behov utover daglig drift Hovedgrep for utforming Merking av ulike avfallstyper Minikjøkken/etasjeløsning Visualisering av prinsipp, minikjøkken/ etasjeløsning Fellesarealer Konsept «modulbasert kilde sorteringsutstyr» Fellesarealer inne Visualisering av prinsipp, fellesarealer inne, «Bikuben» Eksempel på dagens løsning, fellesarealer inne Eksempel på nytt prinsipp, fellesarealer inne Fellesarealer ute Visualisering av nytt prinsipp, fellesarealer ute... 43

4 4/ Eksempel på dagens løsning, fellesarealer ute Eksempel på nytt prinsipp, fellesarealer ute Askebeger Standplass for avfall, stedstilpasset Standplass, lokal tilpasning, eksempel ved Niels Henrik Abels hus Standplass for avfall, prinsipp ved bruk av parkeringsplasser Gjennomføring, kommunikasjon og budsjett Budsjett for anskaffelser og drift av renovasjonsavtalen Drift av renovasjonsavtalen Anskaffelser Organisasjonsplan for gjennomføring Gjennomføringsplan Prosjektanvisning for avfallshåndtering Kommunikasjonsplan Rapportering og måloppnåelse Rapportering i prosjektet Rapportering for avfallsplanens hovedmål Beskrivelse av pilot Eksisterende beholdere til bruk i pilotprosjektet Ideer og referanser Diverse ideer og referanser Papp og espresso Forslag til synliggjøring av standplassene Figurer og tabeller Vedlegg... 69

5 SAMMENDRAG 5/69 Sammendrag Kildesortering Problemstilling Hvor mye avfall skal ansatte og studenter produsere, hvor mange avfallstyper skal de sortere og i hva og hvor skal dette avfallet leveres? Hovedgrep Fokus på avfallsreduserende tiltak som innføring av «pullprint» og alternativer til tørkepapir. Innføring av et system for innlevering og ombruk av brukte møbler. Matavfall skal sorteres som en egen avfallstype. Avfallsbeholdere for restavfall foreslås fjernet fra kontorer. Avfallsbeholdere innendørs og utendørs merkes godt, gis en gjennomgående og helthetlig profil, plasseres synlig og gjøres tilgjengelige. Antallet avfallsbeholdere og dimensjoneringen av disse tilpasses tømmefrekvensen. Utformingen av avfallsbeholderne skal møte kravene til universell utforming og god håndtering for driftspersonalet ved UiO. Standplasser Problemstilling Hvordan skal driftspersonalet ved UiO frakte avfallet fra innsamlingsplassene til standplassene? Hvor skal det leveres, hva skal avfallet leveres i og hentes fra av renovatøren? Hovedgrep Reduksjon av den ergonomiske belastningen på renholdspersonell og øvrig driftspersonell ved færre innsamlingssteder og innføring av hjulgående transportutstyr innendørs. Der avfallet hentes av renovatør, erstattes kontainere for restavfall og papir/papp i stor grad av komprimatorer. Nedgravd oppsamlingsutstyr foreslås i områder der standplassens beliggenhet stiller krav til tilpasning til arkitektur eller at standplassene er eksponert for publikum. Renovatører Problemstilling Hvordan skal UiO sikre at renovatøren håndterer avfallet på en forsvarlig og avtalt måte? Hovedgrep Det stilles krav til renovatør om disponering av avfallet og rapportering, slik at graden av måloppnåelse kan vurderes løpende. Rapporten fra renovatør må gi grunnlag for vurdering av mulige avfallsreduserende tiltak. Antallet avfallstyper og kravene til sortering hos leverandøren må kunne justeres med sikte på best mulig dokumentert måloppnåelse.

6 ORDLISTE 6/69 Ordliste Avfallsbeholder: Flyttbar oppsamlingsenhet for avfall, normalt i plast, i varierende størrelser, vanligvis fra 10 liter og oppover. Avfallsreduksjon: Reduksjon av avfallsmengdene gjennom redusert forbruk eller vridning i forbruksmønstre, endrede produksjonsprosesser, bedre utnyttelse av råvarer og energi samt gjennom endringer av produktvalg og krav til emballasje. Avfallstype: Fellesbetegnelse for avfall med en klart avgrenset opprinnelse, sammensetning eller egenskap, f.eks. kasserte produkter av papir, plast, glass, metall m.m. Behandling av avfall: Fysiske/kjemiske/biologiske prosesser som endrer avfallets egenskaper og som er nødvendige eller hensiktsmessige for disponering av avfallet. Kontainer: Oppsamlingsenhet i metall, størrelse fra 2,5 m 3 og oppover. EA: Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Oslo. Disponering av avfall: Se «Behandling av avfall». EE-avfall: Elektrisk og elektronisk avfall er alt som har gått på strøm eller batterier. Knappcellebatterier, batterier, vaskemaskiner, komfyrer, klokker, vaffeljern, strykejern, TV, radioer, tørketromler, stereoanlegg, video/foto, elektriske leker, lommelykter, lysstoffrør, sparepærer, lyspærer, telefoner, mobiltelefoner, datautstyr og kabler, kjøleskap og frysere. Energigjenvinning: Utnyttelse av energien i avfall gjennom forbrenning. Energien brukes til produksjon av strøm og fjernvarme. Farlig avfall: Avfall som kan forårsake skader på dyr, mennesker eller miljø dersom det ikke tas forsvarlig hånd om. Gjenvinning: Avfallsbehandlingsmetode der produktet i seg selv blir destruert, men der det forsøkes å dra maksimal nytte av energien eller materialene i det utrangerte produktet. Vi skiller mellom materialgjenvinning og energigjenvinning. Gjenvinningsgrad: Forteller hvor stor del av avfallet som gjenvinnes i forhold til hvor stor del som går på deponi. Innsamling av avfall: Tømming av oppsamlingsenheter på standplasser og transport og levering til mottaks- eller behandlingsanlegg. Kildesortering: Sortering av avfallet der avfallet oppstår og etter hvilken type avfall det er. Kildesorteringsgrad: Forteller hvor stor del av avfallet som sorteres i forhold til restavfall. Komprimerende utstyr: Stasjonær ballepresse eller mobil presskontainer for reduksjon av avfallets volum. Materialgjenvinning: Gjenvinning av materialer på en slik måte at materialene kan brukes på nytt. Noen materialer får redusert kvalitet i hver gjenvinningsrunde, og av og til blir kvaliteten så dårlig at det gjenvunnede materialet må tilsettes nytt, jomfruelig materiale for å kunne brukes. Oppsamlingsenhet og oppsamlingsutstyr: Fellesbetegnelse for sekk, beholder og kontainer samt kildesorteringsmøbel plassert over eller under bakkenivå til oppsamling av avfall.

7 ORDLISTE 7/69 Prosjektavfall: Avfall som oppstår i forbindelse med rehabilitering av bygninger og ved nybygg. Dette avfallet har egne krav til og rutiner for kildesortering, og er ikke en del av denne avfallsplanen. Renovatør: Ekstern renovasjonsentreprenør som foretar tømming av UiOs oppsamlingsenheter og har ansvaret for videre behandling av avfallet. Restavfall: Den delen av avfallet som er igjen når avfall til materialgjenvinning og farlig avfall er sortert ut. Risikoavfall: Avfall som av helsemessige årsaker (smittefarlig) krever særskilt håndtering. Risikoavfall kan deles inn i to kategorier: 1. stikkende, skjærende avfall og 2. smitteavfall. Standplass: Sted der oppsamlingsenheter for ulike avfallstyper er plassert for henting av ekstern renovasjonsentreprenør.

8 1. RAMMENE FOR PROSJEKTET 8/69 1. Rammene for prosjektet Sammendrag Oppgaven og mandatet til prosjektet har vært å utarbeide plan for fremtidsrettet, effektiv og ressursvennlig avfallshåndtering ved UiO, slik at definerte målsettinger kan nås. Planen omfatter ikke håndtering av risikoavfall og prosjektavfall. Prosjektmandatet er bredt forankret ved UiO. Hovedfokus i arbeidet har vært å lage en plan for ny og utvidet kildesortering for daglig avfallsflyt. Avfallshåndteringen skal profileres under paraplyen Grønt UiO.

9 1. RAMMENE FOR PROSJEKTET 9/ Prosjektmandat Oppgaven til prosjektet har vært å utarbeide plan for fremtidsrettet, effektiv og ressursvennlig avfallshåndtering ved UiO med følgende målsettinger: Reduksjon av total avfallsmengde 70 % kildesortering innen 2020, delmål 50 % i løpet av 2015 Enhetlige og estetisk tilpassede løsninger Økonomisk mest gunstige løsning Brukervennlig for både drift og brukere Videre skal UiO gjennom planen ha fått beskrivelse av tiltak for at UiO skal oppnå sine mål beskrivelse av organisering, styringsstruktur, bemanning og øvrige sentrale elementer for en vellykket gjennomføring grunnlag for økonomisk budsjettering fra og med 2015 til planen er gjennomført 1.2. Avgrensning Planen angir hovedgrep og prinsipper for ny avfallsordning. Nødvendig prosjektering, valg av utstyr og etablering av driftsrutiner gjøres ved gjennomføring og i tett samarbeid med både seksjon for plan og utredning og de som skal drifte løsningen. Planen omhandler ikke risikoavfall o.l. som brukerne har ansvar for. Planen omfatter ikke håndtering av prosjektavfall Forankring Prosjektmandatet er forankret i UiOs strategi, UiOs årsplan og Studentparlamentet. Videre er det forankret i ELG, ledergruppen til Eiendomsavdelingen og i UiOs miljøplan. UiO Strategi 2020 UiO vil ta et ansvar for å møte miljø- og klimautfordringene gjennom forskning og utdanninger med miljørelevans og ved bærekraftig drift. Gjennom den økte og samlede innsats på miljøområdet, skal UiO etablere seg som et grønt universitet. UiO Årsplan Hentet fra milepæler for UiO sin generelle miljøsatsing: « Nødvendige systemer for avfallshåndtering og energibruk er etablert slik at fakultetene er i stand til å miljøsertifisere seg.» Studentparlamentet Studentparlamentet har vedtatt politikk på at det skal innføres kildesortering i alle bygg som UiO disponerer. Universitetsdirektøren og eiendomsdirektøren Underveis i prosessen er hovedgrepene i fremtidig kildesortering og gjennomføringsplan samt overordnede økonomiske rammer forankret hos både universitetsdirektøren og eiendomsdirektøren Arbeidet med avfallsplanen Hovedfokus i arbeidet har vært å lage plan for ny og utvidet kildesortering for daglig avfallsflyt. Det vil lages egne rutiner for håndtering av avfall fra annen aktivitet, som arrangementer, større ryddeaksjoner, utstillinger m.m. For å få en løsning tilpasset daglig drift av kildesorteringen, er det gjennomført flere befaringer og møter med representanter fra renhold, områdevis med bygningsdrift og SiO. Det er holdt tre møter med en bredt sammensatt referansegruppe. Rapporten fra 2013 med oversikt over avfallsmengde i kilogram per avfallstype, både per standplass, områder og totalt, har vært utgangspunkt for planlegging av fremtidig kildesortering. For å få et bedre grunnlag for valg av avfallstyper og potensiale for kildesortering, ble det gjennomført en stikkprøvebasert plukkanalyse i oktober Resultatene fra plukkanalysen er vedlagt (se vedlegg 10). Prosjektgruppen gjennomførte en enkel spørreundersøkelse i slutten av oktober Målet var å kartlegge kunnskap om dagens avfallshåndtering, få innspill til behov for kildesortering av flere avfallstyper og svar på konkrete forslag. Det ble også spurt om forslag til avfallsreduserende tiltak. Spørreundersøkelsen ble sendt til medlemmene i referansegruppen til prosjekt «Plan for avfallshåndtering ved UiO» og nettverket for HMS-koordinatorer. Resultatene fra spørreundersøkelsen er vedlagt (se vedlegg 11). Prosjektgruppen og ansvarlig for renovasjonsavtalen ved UiO gjennomførte i oktober en todagers studietur til Stockholms universitet og

10 1. RAMMENE FOR PROSJEKTET 10/69 Linköpings universitet, der avfallshåndtering og erfaringer fra innføring og drift av kildesorteringsordningene ble gjennomgått og diskutert med de renovasjonsansvarlige. Rapport fra fagturen med resultater og inntrykk er vedlagt (se vedlegg 13). Det har vært gjennomført møter med flere leverandører av utstyr for avfallshåndtering. Møtene har vært avholdt for å få en bedre oversikt over ulike typer oppsamlingsutstyr og undersøke mulighetene for produksjon av modulbaserte beholdere spesielt tilpasset fellesarealer ved UiO Delrapporter Det er utarbeidet delrapporter underveis i arbeidet med avfallsplanen. Delrapportene ligger som vedlegg til denne rapporten, se vedleggsliste Grønt UiO Avfallshåndteringen skal profileres under paraplyen Grønt UiO, og således følge Grønt UiOs designprofil. Se vedlegg 5.

11 2. MÅL 11/69 2. Mål Sammendrag UiO har satt ambisiøse mål for avfallsreduksjon og kildesorteringsgrad de nærmeste årene. Gjennom innføring av nytt avfallssystem og etablering av rutiner, vil UiO arbeide for 5 prosent reduksjon i generert avfallsmengde per ansatt fra 2014 til 2020, ombruk av eksempelvis møbler og 80 prosent kildesortering innen Kildesortert avfall skal håndteres i henhold til kravene til disponering. UiO har tatt utgangspunkt i internasjonale og nasjonale målsettinger ved fastsettelse av egne mål. UiO prioriterer avfallsreduksjon og ombruk. Avfall som ikke kan ombrukes, skal materialgjenvinnes eller energiutnyttes. Resten tillates deponert ved godkjente avfallsdeponier. UiO har utarbeidet følgende hovedmål: Avfallsreduksjon: UiO skal innen utgangen av 2016 ha stoppet økningen i avfallsproduksjon per ansatt, og skal innen 2020 ha redusert avfallsproduksjonen med 5 prosent per ansatt i forhold til Kildesortering: I løpet av 2018 skal minimum 80 prosent av avfallet kilde sorteres. Farlig avfall: Skal samles inn og leveres til godkjente mottak. Estetikk: Nye løsninger skal være enhetlige og estetisk tilpasset omgivelsene. Økonomi og rapportering: Valgt løsning skal være økonomisk mest fordelaktig i et langsiktig perspektiv. Rapportene fra renovatøren skal gi grunnlag for vurdering av måloppnåelse. Brukervennlig: Løsningene skal være brukervennlige for ansatte, studenter og driftspersonell.

12 2. MÅL 12/ Nasjonale målsettinger «Avfallspyramiden» (avfallshierarkiet) illustrerer både de nasjonale og internasjonale (EU) prioriteringer innen avfallsområdet (se figur 2.1). Figur 2.1 Avfallspyramiden I Miljøverndepartementets avfallsstrategi, fremlagt 5. august 2013, er det beskrevet følgende nasjonale mål for avfall og gjenvinning: Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med det som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret god nok nasjonal behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenholdt med 2005-nivå. I tillegg til avfallsstrategien er det varslet nye gjenvinningsmål fra Kretsløpsøkonomipakken som ble lagt fram av EU-kommisjonen 2. juli 2014 har som mål å styrke ressurseffektiviseringen. Et av punktene er ønsket «towards a circular economy» og inneholder ambisiøse mål for gjenvinning. Målene oppsummeres slik: 70 % resirkulering/ombruk av husholdningsavfall innen % resirkulering/ombruk av husholdningsavfall innen 2030, inndelt i 90 % resirkulering/ombruk av papp/papiremballasje innen % resirkulering/ombruk av jernholdig metall-, aluminium- og glassemballasje innen % resirkulering/ombruk av treemballasje innen % resirkulering/ombruk av plastemballasje innen % reduksjon i matavfall innen 2025 UiO har lagt følgende premisser til grunn for sine hovedmål: Håndtering av avfall ved UiO skal gjenspeile nasjonale mål. Materialgjenvinning prioriteres fremfor energigjenvinning. UiO skal benytte utprøvde og velfungerende tekniske løsninger. Kildesortering gir bedre renhet i sortert avfall og høyere gjenvinningsgrad enn mekanisk sentralsortering av blandet avfall. Det er i dag ikke tilgjengelige anlegg for sentralsortering av tørre avfallstyper. Det forventes ingen vesentlige endringer i tekniske muligheter for levering av avfall i planperioden.

13 2. MÅL 13/ Hovedmål UiO UiO har lagt følgende justerte hovedmål til grunn for ny avfallshåndtering: Avfallsreduksjon UiO skal innen utgangen av 2016 ha stoppet økningen i avfallsproduksjon pr ansatt, og skal innen 2020 ha redusert avfallsproduksjonen med 5 % pr. ansatt i forhold til mengden i Kildesortering I løpet av 2018 skal minimum 80 % av avfallet kildesorteres.* Farlig avfall Alt farlig avfall som oppstår, skal samles inn og leveres til godkjente mottak. Estetikk Løsningene skal være enhetlige og estetisk tilpasset. I tilknytning til ny avfallsordning er det også satt opp et eget hovedmål med tilhørende delmål for håndteringen/innsamlingen av farlig avfall: Farlig avfall som Eiendomsavdelingen (EA) genererer selv og som EA har ansvaret for, skal håndteres i henhold til gjeldende forskrifter gjennom innsamling, dokumentasjon og levering til godkjente mottak. Innen 1. mai 2015 skal ny struktur og rutiner for EAs håndtering av eget farlig avfall være utarbeidet. Innen 1. oktober 2015 skal ny struktur og rutiner for håndtering av farlig avfall være innført og ansatte ha fått opplæring. Forsvarlig håndtering av farlig avfall har i mange år vært et prioritert område fra myndighetenes side. Prosjektet anser at UiO må prioritere hånd tering av farlig avfall som oppstår på eget område. Utdyping av hovedmål finnes i Vedlegg 7. Økonomi og rapportering Løsningene skal være økonomisk mest fordelaktig i et langsiktig (minimum 5 10 års) perspektiv. Brukervennlighet Løsningene skal være brukervennlige for ansatte, studenter og driftspersonell. * Målet fremskyndes to år og økes fra 70 til 80 prosent i forhold til gjeldende plan. Det er gjennomført en plukkanalyse som grunnlag for bl.a. vurdering av ny målsetting for UiO. Resultatene fra denne viser at målsetting om 80 prosent bør være en fornuftig målsetting for UiO.

14 3. DAGENS AVFALLSHÅNDTERING 14/69 3. Dagens avfallsmengder og renovasjonsordning Sammendrag UiO produserer i dag ca tonn avfall årlig. 32 prosent av avfallet kildesorteres. Av dette utgjør papir/papp ca. 22 prosent, farlig avfall ca. 6 prosent og diverse ca. 4 prosent Avfallets sammensetning har vært vurdert ved visuelle gjennomganger på flere ulike oppsamlingssteder og gjennomføring av en plukkanalyse. Disse gjennomgangene konkluderer med at potensialet for økt kildesortering er betydelig, slik at målene som er satt vurderes realistiske å oppnå. UiO har i dag gode rutiner for registrering og rapportering av avfallsmengder som oppstår ved universitetet. Det er etablert ordninger for håndtering av farlig avfall, risikoavfall og EE-avfall. Det har i flere år vært kildesortering av papir/papp med egne oppsamlingsenheter ved alle kontorarbeidsplasser. I 2013 ble det sortert ut ca. 325 tonn papir/papp, ca. 85 tonn farlig avfall/risikoavfall og EE-avfall og ca. 58 tonn annet avfall (glass, plast, brennbart avfall m.m.). 450 tonn avfall ble levert som blandet næringsavfall, der renovatør sorterer ut gjenvinnbare avfallstyper. Samlet kildesortering i 2013 er oppgitt til ca. 32 prosent. Utførte plukkanalyser av restavfall indikerer et betydelig potensial for økt kildesortering. Det er påvist stor andel papir/ papp i restavfallet, men den dominerende avfallstypen er matavfall (25 vektprosent i uttatte prøver for sortering). Møbler utgjør i dag en betydelig andel av avfallet. Det er i liten grad rutiner for ombruk eller gjenvinning av dette.

15 3. DAGENS AVFALLSHÅNDTERING 15/69 Avfallshåndteringen ved UiO omfatter all bygningsmasse og alle lokaler og utearealer i Oslo. Det omfatter ca m 2 med bygningsareal og tilsvarende uteareal. Nye kildesorteringsløsninger skal tas i bruk av i størrelsesorden en middels stor norsk by. Det er i dag ca studenter og 7000 ansatte ved Universitetet i Oslo Drift av dagens ordning Eiendomsavdelingen har ansvaret for drift av avfallshåndteringen ved UiO. Renholdspersonell har ansvaret for transport av restavfall fra kontorer og fellesarealer til ca. 70 standplasser. Transport av papir/papp utføres noen steder av renholdspersonell og andre steder av bygningsdrift. Seksjon for bygningsdrift har ansvar for øvrig avfall som oppstår i tilknytning til bygningene, samt for standplassene. For publikumsarealer utendørs er det delt ansvar for tømming av avfallsbeholdere og askebegre, samt å holde parkarealene rene for avfall. Parkseksjonen har ansvar på Blindern, mens bygningsdrift har ansvar på øvrige områder. Gartneravdelingen i Botanisk hage har ansvar på Tøyen. Transport fra standplassen og avfallsbehandling utføres av ekstern renovatør, og tjenesten er regulert i rammeavtale. Beholdere og kontainere for oppsamling av ordinært avfall leies fra renovatøren, mens komprimerende utstyr leies gjennom en separat leieavtale. Det er separat avtale med renovatør for innsamling og behandling av farlig avfall og risikoavfall. EA har ansvaret for forsvarlig håndtering av farlig avfall fra egen virksomhet. Fakultetene og museene har ansvaret for deklarering og forsvarlig oppbevaring av det de genererer gjennom sin virksomhet. EA besørger forsvarlig avhending av alt farlig avfall, inkludert farlig avfall fra fakultetene. Avfall som oppstår ved rehabilitering av bygg og etablering av nybygg (prosjektavfall) håndteres gjennom de aktuelle prosjektene og utenom den ordinære renovasjonsordning. Prosjektavfall inngår ikke i denne planen Avfallsmengder Basert på renovatørens avfallsstatistikk, genererer UiO 29 tonn avfall i uken, noe som tilsvarer ca tonn/år. I tillegg kommer avfall fra deler av SiOs kantine drift, prosjektavfall og avhending av møbler. Avfallsmengder, avfallstyper og kildesortering for 2013, fremgår av tabell 3.1 og figur 3.1. På fagturen ble det opplyst at Stockholms universitet og Linköpings universitet generer henholdsvis ca og ca. 500 tonn avfall pr år. Prosjektavfall er inkludert ved begge universitetene. Spesifikk avfallsproduksjon ved UiO er vesentlig større enn i Stockholm og Linköping, noe som kan indikere høyere forbruk og muligens tilførsel av «fremmed» avfall til UiOs oppsamlingsordning. Se vedlegg 13. Renovatør rapporterer månedlig i henhold til UiOs rapportmal. Rapporten gir oversikt over mengde per avfallstype per standplass. Tabell 3.1 Avfallstype og sorteringsgrad for Avfallstype Tonn Prosent Kildesortering Papp/papir 324,1 22,2 % 22 % EE/farlig/smitte 85,4 5,8 % 6 % Annet 57,9 4,0 % 4 % Blandet næringsavfall 451,3 30,9 % Brennbart restavfall 542,8 37,1 % Sum 1461,5 100,0 % Kildesorteringsgrad 32 % Dagens kildesortering omfatter hovedsakelig papp/papir. I tillegg leveres en andel av avfallet som blandet næringsavfall til sentralsortering. Dette er avfall som er sammensatt av ulike avfallstyper UiO ikke kildesorterer i dag, men som mottaker foretar en ettersortering av på sitt anlegg. Det er ikke kjent hvor stor andel av dette avfallet som blir sortert ut til materialgjenvinning eller hvor stor andel som blir klassifisert som brennbart restavfall.

16 3. DAGENS AVFALLSHÅNDTERING 16/69 Figur 3.1 Avfallsmengder fordelt på avfallstyper Tonn Animalske biprodukter (abp) Park- og hageavfall Blandet bearbeidet trevirke Papp/papir/kartong Glass/metall EE-avfall Forurensede masser Plast Smittefarlig avfall Utsortert brennbart avfall Farlig avfall Blandet næringsavfall til sortering Matavfall (SiO)

17 3. DAGENS AVFALLSHÅNDTERING 17/ Dagens renovasjonsordning Oppsamling og innsamling av avfall Avfallet samles i dag opp i ulike typer beholdere og kontainere. I tabell 3.2 er det vist en oppsummering av oppsamlingsenhetene for alle lokaliteter som omfattes av UiO. Som vist i tabellen brukes det i liten grad komprimerende utstyr for reduksjon av avfallets volum. UiO har kun to komprimatorer for restavfall og tre komprimatorer for papir/papp. I tillegg håndterer fakultetene/museene eget farlig avfall og risikoavfall som farlig avfall: organiske løsemidler, kjemikalier i faste stoffer og uorganiske kjemikalier, fotokjemikalier risikoavfall (smittefarlig avfall), radioaktivt avfall, EE-avfall spesielle typer avfall og døde dyr/fisk fra laboratorier Isopor sorteres ut som egen avfallstype noen steder. Hvordan avfallet tømmes/hentes varierer, og er for mange avfallstyper beskrevet som «etter behov». For de ulike avfallstypene er tømmefrekvensen som følger: Restavfall fra kontorer og fellesarealer: Daglig, dvs. 5 ganger/uke. Noen steder hver andre dag (3 ganger/uke). Noen steder 1 gang/uke. Blandet usortert restavfall: Etter behov. Papir/papp: Ukentlig (hovedløsning). Krokkontainer og komprimator for restavfall og papir/papp: Etter behov, ca. 1 gang/måned. Øvrige avfallstyper: Etter behov. Mesteparten av avfallet som hentes av renovatør er ikke komprimert, og har derfor lav egenvekt. Lav egenvekt gir et høyere antall avfallstransporter (og unødig høye transportkostnader) enn om avfallet hadde vært komprimert (høyere egenvekt). Tabell 3.2 Oppsamlingsenheter totalt for UiO. Avfallstype/type enhet Restavfall Antall enheter 240 l l 148 Kontainer, l 15 Molok/nedgravd, 5000 l 2 Krokkontainer, l 1 Komprimator, / l 2 Glass 240 l l 14 Kontainer, l 2 Papir/papp 240 l l 209 Kontainer l 1 Molok/nedgravd, 3000 l 1 Komprimator, / l 3 Avfallstype/type enhet Antall enheter Plast 240 l l 4 Hardplast, 1500 l 3 Usortert Kontainer, / l 9 EE-avfall 240 l l 34 Sikkerhetsmakulering 240 l l 2 Smitte/risiko Gul boks, 50 l 10 Brennbart 660 l 1

18 3. DAGENS AVFALLSHÅNDTERING 18/ Avfallssammensetning For bedre å kunne bedømme avfallets sammensetning, ble det i oktober 2014 gjennomført plukkanalyser av avfall klassifisert som restavfall, «husholdningsavfall» fra 660 liters beholdere og «grovavfall» fra åpne kontainere. I alt ble ca. 4 tonn avfall sortert. Plukkanalysen er dokumentert i egen rapport (se vedlegg 10). I figur 3.2 er resultatet fra sortering av restavfall samlet inn i 660 liters beholdere og avfallssekker vist, mens figur 3.4 viser sammensetningen av avfall samlet inn fra restavfallskontainere. Det gjøres oppmerksom på at kun en liten mengde avfall er sortert. Visuelle vurderinger av avfallets sammensetning i den innledende kartleggingsfasen viste stor variasjon i sammensetningen mellom de ulike standplassene. Som figur 3.2 viser, er det en betydelig andel tørkepapir i restavfallet (ca. 25 vektprosent). Andelen matavfall i restavfallet fra beholderne er også stor (nærmere 25 vektprosent). I tillegg utgjør mengden papp/papir/kartong, som det er tilgjengelig kildesorteringsordning for, mer enn 15 vektprosent. Andelen plast er ca. 15 vektprosent. Fraksjoner som glass- og metallemballasje, trevirke, farlig avfall og EE-avfall er tilsvarende det vi kjenner fra utførte sorteringsanalyser av avfall fra husholdninger i en rekke norske kommuner. Potensialet for økt sortering vurderes som betydelig. Figur 3.2 Plukkanalyse av restavfall fra 660 liters beholdere. 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Brennbart restavfall Avfallstyper egnet for sortering/gjenvinning: 73 % Avfallstyper ikke egnet for sortering/gjenvinning: 27 % Ikke-brennbart restavfall Papp/papir/kartong Plast EPS/isopor Glass-/metallemballasje Matavfall Trevirke Jern/metall EE-avfall Farlig avfall/risikoavfall Parkavfall Tørkepapir

19 3. DAGENS AVFALLSHÅNDTERING 19/69 I figur 3.4 er resultatene fra sortering av restavfall fra kontainere vist. Generelt ligner avfallet på avfall som vanligvis betegnes som grovavfall (se også figur 3.3). Grovavfall er normalt avfall som ut fra størrelse og/eller form ikke kan håndteres som vanlig avfall. Totalt utgjør avfall egnet til sortering og gjenvinning en andel på 62 vektprosent. Metall og møbler var dominerende avfallstyper. Andelen trevirke utgjør i størrelsesorden ca. 10 vektprosent. Figur 3.4 Plukkanalyse restavfall fra kontainere (grovavfall). 25% Avfallstyper egnet for sortering/gjenvinning: 62 % Avfallstyper ikke egnet for sortering/gjenvinning: 38 % 20% 15% 10% 5% 0% Brennbart restavfall Ikke-brennbart restavfall Papp/papir/ kartong Plast EPS/isopor Glass-/metallemballasje Matavfall Trevirke (inkl. fra møbler) Jern/metall (inkl. fra møbler) EE-avfall Farlig avfall/ Risikoavfall Møbler (hele skuffer/stoler) Gipsplater Parkavfall Tørkepapir Figur 3.3 Restavfallskontainer (oktober 2014). (Foto: Hjellnes Consult as)

20 3. DAGENS AVFALLSHÅNDTERING 20/69 Avfallstype Tonn (2013) Kildesortering (2013) 100 % kildesortering av restavfall Tonn/år kildesortering Prosent kildesortering Tonn/år kildesortering Prosent kildesortering 50 % kildesortering av restavfall Tonn/år kildesortering Prosent kildesortering Papp/papir 324,1 324,1 22,2 % 324,1 22,2 % 324,1 22,2 % EE/farlig/smitte 85,4 85,4 5,8 % 85,4 5,8 % 85,4 5,8 % Annet 57,9 57,9 4,0 % 57,9 4,0 % 57,9 4,0 % Blandet næringsavfall 451,3 277,6 19,0 % 138,8 9,5 % Brennbart restavfall 542,8 397,3 27,2 % 198,7 13,6 % Sum 1461,5 467,4 32,0 % 1142,3 78,2 % 804,9 55,1 % Tabell 3.3 Effekt av ulik sorteringsgrad for restavfall basert på plukkanalysen. I tabell 3.3 er det vist en oppsummering av mulig gjenvinningsgrad totalt sett, basert på resultatet fra sorteringen av stikkprøvene og dagens kildesortering av gjenvinnbare avfallstyper (papp/papir mv.). Som det fremgår av tabellen vil det oppnås en samlet kildesorteringsgrad på ca. 78 vektprosent dersom alt gjenvinnbart avfall i restavfallet sorteres ut. Dersom halvparten av hver gjenvinnbar avfallstype i restavfallet sorteres ut, vil den samlede gjenvinningsgraden bli ca. 55 vektprosent. UiOs reviderte målsetting om sorteringsgrad er derfor realistisk Renovatørens avfallsbehandling Avfallet fra UiO disponeres i dag på følgende vis: Restavfall fra kontorer: Forbrenning m/ energigjenvinning Blandet usortert avfall: Ettersorteres hos renovatør, der restavfall går til energigjenvinning og gjenvinnbare avfallstyper går til materialgjenvinning. Andel materialgjenvinning ved sentralsortering er ikke kjent Papir/papp: Materialgjenvinning Glass-/metallemballasje: Materialgjenvinning EE-avfall: Demontering og materialgjenvinning Farlig avfall: Destruksjon, energigjenvinning Smittefarlig avfall/risikoavfall: Direkte forbrenning, energigjenvinning Plastfolie: Materialgjenvinning Matavfall: Kun fra SiO, leveres anlegg for produksjon av biosubstrat for eksport til Danmark (substratet brukes til biogassproduksjon) Parkavfall: Kompostering (Botanisk hage komposterer eget avfall, mens øvrig parkavfall leveres Oslo kommune for kompostering). Grus/ sand deponeres Møbler: Settes på lager eller leveres som blandet, usortert avfall I 2013 ble ca. 160 tonn møbler avhendet som brennbart restavfall gjennom eksternt flyttebyrå.

21 4. AVFALLSREDUSERENDE TILTAK 21/69 4. Avfallsreduserende tiltak Sammendrag Avfallshierarkiet beskriver både internasjonale og nasjonale prioriteringer innen avfallsområdet. Avfallsreduksjon er prioritert fremfor ombruk og materialgjenvinning. UiO har som mål å redusere sin avfallsproduksjon per ansatt med 5 prosent innen 2020 i forhold til avfallsproduksjonen i For å nå dette målet, vil blant annet miljøkrav ved innkjøp videreutvikles, tiltak for reduksjon av papirforbruk og tilrettelegging for ombruk gjennomføres. Avfallsreduserende tiltak som enkelt kan gjennomføres: Låsing av kontainere for å hindre uønsket bruk. Innføring av printerstyring «pullprint» utskrift som vil bidra til redusert papirforbruk og mengde papiravfall. Utfasing av engangsbestikk. Tiltak for å redusere bruken av tørkepapir. Etablere en ordning for ombruk av møbler Vurdere etablering av ombrukssentral til bruk for studentene. Det er et mål at miljøbelastningen knyttet til anskaffelser ved UiO minimeres. Miljøkrav videreutvikles og det legges vekt på levetidsvurderinger, kostnader for avhending og mulig retur av emballasje. En Miljøfyrtårn-sertifisering av alle virksomheter ved UiO vil bidra til systematisk oppfølging av avfallshåndteringen og kontinuerlig vurdering av forbedringsmål.

22 4. AVFALLSREDUSERENDE TILTAK 22/ Generelt Avfallsreduksjon er det tiltaket som naturlig nok har den mest gunstige effekten på miljøet. Se også figur 2.1 Avfallspyramiden på side 12. God administrativ oppfølging av nye rutiner og høy bevissthet hos alle ansatte er et suksesskriterium for å få til reduksjon av mengden avfall som produseres. I den begrensede spørreundersøkelsen i oktober 2014 ble det invitert til å komme med forslag til tiltak som kan bidra til redusert mengde avfall. Relevante forslag til tiltak var: Adgangskontroll på kontainere. Det er et pågående pilotprosjekt om bedre printerstyring, se utskrift/hjelp/pullprint/. Sørge for at alle innkjøpsavtaler etterspør avfallsminimerende tiltak. Grundigere behovsanalyser før innkjøp med vurdering av alternative løsninger utover kjøp. Håndtørkere på toalettene, der dette er hygienisk akseptabelt. Kafedriften faser ut engangsbestikk, papp og plast, og bruker kun porselen og metallbestikk. Det er gitt tilbakemelding på at en del av dagens oppsamlingsordning benyttes til privat avfall. Dette gir økt avfallsmengde for UiO, samtidig som både innsamlings- og behandlingskostnader økes Tiltak som gir umiddelbare resultater Utført plukkanalyse viser at mengden tørkepapir er svært stor. Aktuelle tiltak kan være å erstatte tørkepapir med elektiske håndtørrere, bomullsrull, beholdere for tørkepapir som gir bare ett tørk om gangen eller andre løsninger som begrenser eller fjerner mengden tørkepapir. Erfaring viser imidlertid at fjerning av tørkepapir i tilknytning til toaletter kan medføre bruk av toalettpapir ved vaskene, noe som kan gi forsøpling og økt behov for renhold. Renholdsseksjonen prøver ut ulike alternativer, og erfaringene fra denne utprøvingen samt estetikk og hygienehensyn vil legges til grunn ved valg av løsning. UiO har et betydelig forbruk av pappkrus og engangsbestikk. Det anbefales at engangsbestikk, pappkrus etc. i størst mulig grad fases ut. Dette gjelder spesielt for serveringssteder, møterom mv. Printerstyring og standard tosidig kopiering for reduksjon av papirmengden kan innføres så snart dette er praktisk mulig. Videre foreslås økt grad av digitalisering i kommunikasjon. Elektroniske informasjonstavler bør også vurderes. Formålet med dette er reduksjon av papirforbruket. Befaring og møter med bygningsdrift viser at flere av de åpne kontainerne kan fjernes. I tillegg vil overgang til låsbart oppsamlingsutstyr redusere avfallsmengden som UiO må håndtere og UiOs kostnader for transport og behandling av avfall. En risiko er imidlertid hensetting i en overgangsfase av avfall ved låst kontainer. I tilknyting til SiOs kjøkken er det noen steder allerede etablert kjølerom, og således tilrettelagt for å starte med sortering av matavfall Miljøfyrtårn-sertifisering Miljøsertifiseringen vil bidra til stadig nye forbedringsmål, og vurderes som et hensiktsmessig verktøy for UiOs arbeid med avfallsreduksjon Anskaffelser Det er et mål at miljøbelastningen knyttet til anskaffelser ved UiO skal minimeres. Miljøvennlig innkjøp inngår også som en del av Miljøfyrtårn-sertifiseringen. Det foreslås innført en egen rutine for behovsvurdering i forkant av alle anskaffelser. Samtidig skal levetidsvurdering og kostnader for avhending inkluderes i kriteriene for valg av produkter. Ved anskaffelse av møbler bør også mulighet for gjenvinning eller demontering og sortering i ulike gjenvinnbare materialer vurderes. Ved alle anskaffelser skal det vurderes krav om retur av emballasje.

23 4. AVFALLSREDUSERENDE TILTAK 23/ Gjenbruk av møbler UiO har i dag to lagre for møbler som av ulike grunner er skiftet ut eller blitt overflødige. Det er et potensiale for ombruk av brukbare møbler. Det anbefales en profesjonalisering av systemet for innlevering av brukte møbler, slik at brukte møbler kan distribueres på en effektiv måte. Et annet tiltak kan være at profesjonelle aktører får tilgang til møbler med sikte på ombruk og/eller salg. UiO bør utrede muligheten for å tilby ferdig møblerte lokaler for nye leietakere. Dermed unngås kassering av brukbare møbler Tilrettelegging for ombruk Ved andre universiteter finnes det eksempler på etablering av en ombrukssentral for studenter, der studentene kan levere inn brukte møbler, sykler, sportsutstyr mv. som derved kan stilles til disposisjon for andre studenter. Dette er en god idé som bør vurderes også ved UiO i samarbeid med studentorganisasjonene.

24 5. FREMTIDIG KILDESORTERING 24/69 5. Fremtidig kildesortering Sammendrag Basert på en detaljert kartlegging av innsamlingsstedene og avfallstypene ved UiO, er det utarbeidet et konkret forslag til kildesortering av avfallstypene i ulike lokaliteter/innsamlingssted. Mest mulig av oppsamlingsutstyret for avfall som UiO disponerer/eier i dag, tenkes benyttet også i fremtidig kildesortering. Bruk av dette utstyret ut levetiden, vurderes som en god miljømessig løsning. Den mest merkbare endringen for alle ansatte ved UiO, er forslaget om fjerning av dagens avfallsbeholdere fra kontorarbeidsplassene. Disse foreslås erstattet med sentralt utplasserte beholdere for restavfall i alle kontoretasjer. Det legges vekt på reduksjon av den ergonomiske belastningen på renholdspersonell og øvrig driftspersonell ved håndtering av avfallet fra innsamlingsstedet, blant annet ved færre lokaliteter og at det benyttes triller for avfallssekkene. Den viktigste endringen av dagens oppsamlingsløsning er overgang fra et stort antall beholdere på hjul til bruk av komprimerende utstyr, som hovedsakelig benyttes til oppsamling av papir/papp og restavfall, noen steder også for plast. Avfallets volum reduseres og kan derfor hentes sjeldnere. UiO vil stille konkrete krav til renovatøren for disponering/håndtering av de ulike avfallstypene, og krav om rapporter slik at UiO kan kontrollere at målsettingene nås. Det er foreslått nye rutiner for håndtering av avfall som oppstår ved ulike typer arrangementer, utstillinger m.m.

25 5. FREMTIDIG KILDESORTERING 25/ Generelt I det etterfølgende er forslag til utvidet kildesorteringsordning beskrevet. Beskrivelsen omfatter løsning i alle bygg relatert til type virksomhet, publikumsarealer ute og forslag til utstyrsvalg for de ulike standplassene. Aktuelle løsninger for transport av avfall fra der avfallet oppstår til standplass er også beskrevet. I den begrensede spørreundersøkelsen, gjennomført oktober 2014, ble det kartlagt hva respondentene anser som de viktigste faktorene for å bruke den fremtidige kildesorteringsordningen. Svarfordelingen er vist i tabell 5.1. God tilgjengelighet til ordningen er viktig for de aller fleste. Behovet for god informasjon understrekes. Dette gjelder plassering av oppsamlingsutstyret, hvilket avfall som skal sorteres hvor mv. Tabell 5.1 Svarfordeling for spørsmål om suksesskriterier for kildesorteringsordningen. Svar Antall Prosent God informasjon 14 34,1 % Kort avstand til avfallsbeholdere for de nye fraksjonene 21 51,3 % Oppsamlingsutstyret har et pent design 3 7,3 % Annet 3 7,3 % 5.2. Avfallstyper og krav til disponering av avfallet Oversikt over avfallstyper for kildesortering er vist i tabell 5.2. Tabellen viser også hvilke krav det anbefales at UiO stiller til renova tøren for disponering av de ulike avfallstypene. Det er ønskelig å sortere all plast i en samlet plastavfallstype. En blandet plastavfallstype (definert som plastemballasje) er tilgjengelig for husholdningsavfall. Næringsavfall, som UiOs avfall er definert som, må i henhold til opplysninger fra dagens renovatør ved UiO kildesorteres i minst to avfallstyper. Det vil trolig etableres nye løsninger for næringsavfall, og det kan være en mulighet for UiO å etterspørre materialgjenvinningsløsning for plastemballasje som én avfallstype ved konkurranseutsetting av renovasjonstjenesten våren Dersom denne tjenesten tilbys, er det viktig at tilbyder dokumenter løsningen overfor UiO. Brukte tonerkassetter må håndteres separat. Det foreslås videre at det etableres en egen ordning for pantbar drikkevareemballasje, både «selvtømmende» løsning, hvor panteflaskene legges i åpen beholder, og panteautomater kan benyttes. Ved bruk av panteautomater anbefales at inntektene tilfaller formål som forskning, ideelle organisasjoner o.l. Farlig avfall, EE-avfall og risikoavfall skal oppbevares i låst rom. Brukte pappbegre osv. samles opp i egne beholdere i fellesarealer. Pappbegre avhendes imidlertid sammen med øvrig restavfall. Grunnen til at det foreslås egen oppsamling er for å unngå at begre med kaffeskvetter o.l. kastes i papp/papir og forurenser denne avfallstypen. Ved Chateau Neuf er det behov for spesialløsning for innsamling av plastglass ifm. arrangementer. Plastglassene kan samles opp i sekker og komprimeres i en emballasjepresse. Plastglass leveres i dag som «energiplast», en ordning som kan videreføres. Komposterbare «plastglass» er tilgjengelige i markedet (PLA-plast), og det kan vurderes å bruke disse i stedet for dagens plastglass. PLA-plastglass skal ikke komprimeres. Årlig kasseres det betydelige mengder møbler ved UiO (se også kapittel 4 om avfallsreduksjon). I fremtidig avfallshåndtering kildesorteres møblene i avfallstypene trevirke, metaller, restavfall og eventuelt andre. Det foreslås at kostnadene for demonteringen/sorteringen belastes den som avhender møbelet. Alternativt demonterer eier av møbelet selv.

26 5. FREMTIDIG KILDESORTERING 26/69 Tabell 5.2 Avfallstyper og disponering. Avfallstype Omfatter Disponering EE-avfall Alt som går på strøm eller batteri: PC-er, printere, elektrisk lab-utstyr, mobiltelefoner, ledninger, kabler, lamper, barbermaskiner, hårfønere etc. Materialgjenvinning Farlig avfall Glass- og metallemballasje Rengjøringsmidler, maling, lakk, lim, løsemidler, batterier, sparepærer, lysstoffrør, plantevernmidler, smøremidler (oljeprodukter), impregnert trevirke. Rengjort/skylt emballasje av glass, glassflasker, syltetøyglass, vinflasker, aluminiumsformer, hermetikkbokser, andre metallbokser, metallokk, drikkevarebokser uten pant, telyskapsler, metalltuber. Destruksjon, energiutnyttelse Materialgjenvinning Hage- og parkavfall Løv, gress, kvist, røtter. Materialgjenvinning/ kompost Matavfall Matrester og ubrukt eller kassert mat som frukt, bakverk, kjøtt, bein, fisk, skalldyr, grønnsaker, eggeskall, nøtter, skall, skrell. I tillegg teposer, kaffegrut, kaffefiltre m/kaffe, tilgriset tørkepapir. Energiproduksjon (biogass) og biogjødsel Matolje/frityrfett Brukt olje/frityr. Energiproduksjon (biogass) Metall Papir/papp Jern og stål, aluminium, komposittmaterialer av metall, kobber, sink, galvanisert. Kontorstoler, hyller, bordunderstell etc. Kopipapir, printerpapir, datautskrifter, aviser, magasiner, tidsskrifter, reklame, drikkekartong, pizzaesker, pappesker for kopipapir, ren pappemballasje, konvolutter. Tilgriset papp/papir sorteres til restavfall. Materialgjenvinning Materialgjenvinning Restavfall Alt som blir igjen etter at annet gjenvinnbart avfall er sortert ut: Bind, bleier, potteplanter, stearinlys, kulepenner, plasttuber, tilgriset plast, tilgriset papir, keramikk, porselen, støvsugerposer, luftfiltre, tekstiler. Energiutnyttelse Rene masser Jord, stein etc. Deponering Trevirke (ikke impregnert) Alt av tre (ikke impregnert). Bordplater, paller, trehyller etc. Energiutnyttelse Plast Myk plast (plastfolie) Hard plast (plastflasker/-kanner) Isopor Plastemballasje Plastposer og annen myk folie av plast, bobleplast, krympeplast, transportplast. All plast må være rengjort. Plastflasker for vaskemidler, spann, brett, begre, engangskasser, lokk, blomsterpotter, plastflasker uten pant, plastkanner, ketchup- og sennepsflasker i plast. All plast må være rengjort. Isopor sorteres ut ved behov. Kildesorteres der det oppstår vesentlige mengder. Ønsket ny avfallstype for å levere plast som en samlet avfallstype. Materialgjenvinning

27 5. FREMTIDIG KILDESORTERING 27/ Innsamlingssted og avfallstype I tabell 5.3 vises forslag til ny kildesorteringsordning for ulike lokaliteter. Løsningene må tilpasses de stedlige forholdene i hvert bygg/hver etasje, og ikke minst til det avfall som oppstår de ulike steder (mengde/sammensetning). Tabell 5.3 Forslag til kildesortering i ulike lokaliteter. Lokalitet Kontorer Papir/ papp x Myk Plast Hard Isopor Matavfall Glass-/ metallemballasje Makulat Tonere Kopirom x x x Minikjøkken/ etasjeløsning x x x (x) x Restavfall Pantbart Trevirke Metall Verksted/lab. x x x (x) x x (x) Auditorier/møte- og grupperom (x) Fellesarealer inne x (x) (x) x x Toaletter/garderober x x Varemottak/lager x x x (x) x x (x) Kjøkken x x x (x) x x x x Spisesteder/Kafèer x x x x x Publikumsarealer ute x x x (x) Publikumsarealer ute Botanisk hage x x x EE avfall, farlig avfall og risikoavfall krever særskilt håndtering og skal oppbevares i låste rom. Matolje/ frityrfett

28 5. FREMTIDIG KILDESORTERING 28/ Løsninger innendørs Det legges til grunn at mest mulig av oppsamlingsutstyret for avfall som UiO disponerer/eier i dag, benyttes i fremtidig kildesortering. Bruk av dette utstyret i utstyrets levetid vurderes som en god miljømessig løsning. Den mest merkbare endringen for alle ansatte ved UiO er at dagens avfallsbeholdere for restavfall fjernes fra alle kontorarbeidsplasser. Dagens ordning erstattes med sentralt utplassert(e) beholder(e) for restavfall i alle kontoretasjer. Alle ansatte må selv bringe sitt restavfall til denne enheten. Problemstillingen ble tatt opp i spørreundersøkelsen, med en svarfordeling som vist i tabell 5.6. Spørsmålet hadde følgende ordlyd: I dag har dere avfallskurver for restavfall på alle kontorer og ved alle arbeidsplasser i kontorlandskap. Er det i orden for deg om du selv må bringe ditt restavfall til en felles avfallsbeholder plassert på et sentralt sted i din etasje? Som tabell 5.6 viser, er omtrent ni av ti i den begrensede spørreundersøkelsen positive til at dagens ordning avvikles og at den ansatte selv må bringe sitt restavfall til oppsamlingssted. I det etterfølgende er forslag til innendørs løsning for de ulike lokalitetene ved UiO oppsummert. Tabell 5.6 Svarfordeling for spørsmål om restavfallskurv ved alle kontorarbeidsplasser. Svar Antall Prosent Ja 36 87,8 % Nei 5 12,2 % Vet ikke / ingen oppfatning 0 0,0 % Kontorer Pappeske for oppsamling av papir/papp på alle kontorarbeidsplasser. De ansatte tømmer esken med papir i etasjeløsning eller ved oppsamlingsenhet i tilknytning til bygningen. Kontoransatte benytter etasjeløsning for annet avfall enn papir/papp. Kopirom Oppsamling av papir/papp i 240-liters beholder. Myk plast leveres etasjeløsning. Eget oppsamlingsutstyr for tonerkassetter på alle kopi- og printerrom (leverandørens returordning brukes der det er mulig). Egen låsbar beholder for makulat, alternativt makuleringsutstyr i hvert bygg og bruk av ordinær beholder for papir/papp. Makulatur Det er enhetene selv som er ansvarlige for at sensitive dokumenter blir behandlet på en forskriftsmessig måte. Dokumenter kan enten kastes ved at de legges i plombert makulaturbeholder, makuleres i egne makuleringsmaskiner eller destrueres ved brenning. Eiendomsavdelingen besørger henting av plomberte makulaturkontainere og dokumenter som skal gå til forbrenning. Forbrenning er kostbart og ressurskrevende. Det foreslås derfor økt bruk av makuleringsmaskiner. Det er viktig å bruke makuleringsmaskiner med «cross cut»-teknologi som tilfredsstiller de høyeste sikkerhetskrav. Ved at hver enkelt makulerer sine dokumenter, vil papiret materialgjenvinnes i stedet for å brennes. Minikjøkken/etasjeløsning I minikjøkken benyttes eksisterende Rørosbeholdere. Av hensyn til rasjonelt renhold er det ikke ønskelig at beholdere plasseres inne i innredninger. Det foreslås fast oppstilte beholdere for papir fra kontorer (gir fleksibilitet i tømmingen av esker fra kontorarbeidsplassene). Auditorier, grupperom/møterom og fellesarealer inne Oppsamlingsutstyr plasseres sentralt i fellesarealer, og det anbefales således ikke å sette beholdere for kildesortering i auditorier, gruppeog møterom. Ved spesielle behov kan det vurderes å plassere beholdere for papir/papp i auditorier. Kjøkken Matavfall i 140-liters plastbeholder på hjul (kjøle rom eller -kabinett), egen beholder for matolje/frityrfett. Kjøkkenet vurderer selv om de vil bruke mindre beholdere for transport til avfallsrom eller om de vil bruke en 140-liters beholder fra kjølerommet. Beholder/spann for fett/matolje må ha tett lokk for å unngå søl, og kan tømmes over på større fat/ palletank. Papir/papp, glass- og metallemballasje, restavfall til beholdere på hjul, plastfolie til gjennomsiktig sekk.

29 5. FREMTIDIG KILDESORTERING 29/69 Spisesteder/kafeer Matavfall sorteres til 140-liters beholder på hjul (transporteres til kjølerom/-kabinett). Papir/papp, restavfall til beholder, alternativt gjennomsiktig sekk. Ved bruk av sekker benyttes tralle/vogn. Toaletter Sortering av restavfall til gjennomsiktige sekker Sortering av tørkepapir: leveres til ordinær papiroppsamling på standplass, alternativt som restavfall avhengig av fremtidig renovatørkontrakt Verksteder og laboratorier Papir/papp, glassemballasje og restavfall til beholdere på hjul Kontainere for metall, trevirke Myk plast til gjennomsiktige sekker Hard plast til egen beholder Eventuelle andre avfallstyper vurderes basert på stedlige forhold Varemottak og lager Papir/papp, glassemballasje og restavfall til beholdere på hjul Kontainere for metall, trevirke Myk plast til gjennomsiktige sekker Hard plast mv. til egen beholder Eventuellt andre avfallstyper vurderes basert på stedlige forhold Publikumsarealer ute Papir/papp, glass- og metallemballasje og restavfall Papir/papp, myk plast og restavfall til Botanisk hage 5.5. Vurdering av «Oslo-modellen» Prosjektet har spesielt vurdert å «adoptere» den såkalte «Oslo-modellen». Oslo kommune har siden 2010 innført kildesortering i alle husstander basert på optisk sentralsortering. Alle husstander skal sortere sitt avfall i blå pose (plastemballasje), grønn pose (matavfall) og valgfri pose (restavfall). Fordelen ved bruk av «Oslo-modellen» vil være at mange er vant til dette hjemmefra. Systemet er imidlertid tilrettelagt for husholdningsavfall, mens avfallet til UiO er definert som næringsavfall og leveres i henhold til dette. Dette vil medføre utfordringer blant annet ved sortering av plast, samtidig som man binder seg til kommunens sortering. Med bakgrunn i dette anbefales ikke «Oslo-modellen» for UiO Krav til oppsamlingsutstyr Kriterier ved valg av oppsamlingsutstyr: Tilstrekkelig oppsamlingsvolum Lave vedlikeholds-, service- og levetidskostnader Høy grad av sikkerhet i forhold til faste brukere og uvedkommende Adgangskontroll der oppsamlingsutstyret kan brukes av uvedkommende Enhetlig og robust materialbruk Ergonomiske forhold både for de som skal kaste avfall og driftspersonell (f.eks. riktig «arbeidshøyde», ingen tunge løft) Tilpasset rasjonell drift Enkelt renhold Størst mulig grad av maskinell tømming med standard renovasjonsbiler eller kontainerbiler Utstyret skal i størst mulig grad ivareta krav til universell utforming (f.eks. innkasthøyder) Krav til transportutstyr Det er lagt vekt på å redusere den ergonomiske belastningen på renholdspersonell og øvrig drifts personell. Dette skjer blant annet gjennom reduksjon i antallet enheter som skal tømmes (restavfalls kurver fjernes fra alle kontorplasser) og overgang til hjulgående transportutstyr innendørs. Der det fortsatt skal brukes avfallssekker, skal disse ikke bæres, men trilles. En tilleggseffekt av trilling av avfall i sekker i stedet for bæring er redusert risiko for stikkskader. Figur 5.1 Ulike løsninger for innendørs transport av avfall (svært mange løsninger er tilgjengelig). Det anbefales at beholdere for innendørs avfall som skal trilles manuelt ut til utendørs standplass, har et øvre volum på normalt 240 liter. Dette begrunnes ut fra vekt (gjelder ikke for lette avfallstyper som f.eks. plastfolie). 660-liters beholdere

30 5. FREMTIDIG KILDESORTERING 30/69 kan brukes der dette er egnet. Det anbefales at beholdere (inntil 240 liter) har tre eller fire hjul, mens beholdere større enn 240 liter har fire hjul store hjul ved utendørs trilling. Matavfall samles opp i beholdere med maksimalt volum 140 liter Valg av poser Et viktig tiltak uansett type utstyr, er å erstatte dagens bruk av svarte og ugjennomsiktige avfallssekker med gjennomsiktige sekker, eventuellt kombinert med egne fargetoner for hver avfallstype. Oppsamling av matavfall ved minikjøkken mv. forutsetter bruk av poser, og det anbefales bruk av gjennomsiktige poser i plast. Det er tilgjengelig bioposer av ulike materialer, og maisposer har vært vanlig for kildesortering av matrester. Erfaring med ulike bioposer ved UiO er at de foreløpig er tungvinte i bruk og ikke har tilstrekkelig styrke Dimensjonering av oppsamlingsutstyr Ved beregning av avfallsmengder og volumer er det tatt utgangspunkt i avfallsmengdene i 2013 og antatt kildesorteringsgrad av restavfallet på 50 prosent. Ved dimensjonering av oppsamlingsutstyret kan det tas utgangspunkt i volumene, men faktisk volum på oppsamlingsutstyr bør være noe mer (25 prosent) for å unngå overfylling. For dimensjonering av innendørs utstyr er volumer iht. tabell 5.4 lagt til grunn, mens utendørs utstyr (standplasser) baseres på volumer i tabell 5.5. Tabell 5.4 Oppsamlingsvolumer innendørs. Volum/ uke (liter) Volum/ uke (liter/ ansatt) Avfallstype Tonn/år Romvekt (kg/m3) Volum/ år (m3) Papir/papp ,4 Plast , ,5 Glass/ metall Matavfall ,6 Restavfall ,2 Annet avfall Sum Ved 50 % kildesortering av restavfallet Tabell 5.5 Oppsamlingsvolumer utendørs. Volum/ uke (liter/ ansatt) Avfallstype Tonn/år Romvekt (kg/m3) Volum (m3/år) Volum/uke (liter) Papir/papp ,0 Plast , ,4 Glass/ metall Matavfall ,5 Restavfall ,2 Annet avfall Sum Romvekten for papir/papp og restavfall er basert på at det benyttes komprimatorkontainere

31 5. FREMTIDIG KILDESORTERING 31/ SiOs kantinedrift Oversikt over dagens løsning og forslag til innføring av fremtidig kildesortering for SiOs serveringssteder er vist i vedlegg 2. Det vil ikke være spesielt ressurskrevende å oppgradere dagens ordning til ønsket nivå, siden det allerede i stor grad er tilrettelagt for beskrevet fremtidig kildesortering. Det vil være nødvendig å anskaffe noen kjølekabinetter for å dekke SiOs behov til oppbevaring av matavfall. En matavfallsløsning for SiOs kantiner vil ved behov også kunne benyttes av minikjøkken i de ulike byggene. Eventuell felles bruk bør baseres på en formalisert avtale med SiO. Spisesteder som drives av andre enn SiO, men i UiOs lokaler, må inkluderes i ordningen. Det anbefales å starte med kildesortering av matavfall de stedene det allerede er tilrettelagt for dette Utendørs standplasser Det er utarbeidet egne faktaark for alle utendørs standplasser (se vedlegg 1). Faktaarkene viser standplassenes plassering, nåværende oppsamlingsutstyr for avfall og foreslått oppsamlingsutstyr for fremtidig kildesortering. Generelt anbefales det bruk av låsbart utstyr der det er risiko for at fremmed avfall kan bli kastet i beholdere/kontainere av uvedkommende. Det anbefales bruk av UiOs adgangskort. Det understrekes at alt EE-avfall, risikoavfall og farlig avfall skal mellomlagres i låste rom. Der avfallet samles opp i beholdere på hjul, må det monteres løftevendere for tømming av beholderne i kontainere. Løftevendere er ikke nødvendig der oppsamlingen av restavfall skjer med sekk. Leverandørene av løftevendere og komprimerende utstyr har egne sikkerhetsrutiner for drift og vedlike hold, som UiOs personell må følge. Komprimatorer og nedgravde løsninger kan utstyres med adgangskontroll og med automatisk varsling (SMS/mail) til driftsoperatør/renovatør når enheten er på vei til å bli full. Adgangskontroll kan løses ved at personlige adgangskort kan benyttes til å åpne/starte enhetene, eventuellt i kombinasjon med nøkkel. Figur 5.2 Komprimator med løftevender for tømming av beholdere på hjul Valg av løsning for utendørs standplasser Følgende hovedløsninger for utstyrsvalg er aktuelle for utendørs standplasser: Beholdere på hjul Kontainere i ulik utforming inkl. komprimerende utstyr Nedgravd oppsamlingsutstyr Mobilt avfallssug Stasjonært avfallssug Vedlegg 8 gir en nærmere presentasjon av de ulike løsningene og vurderingskriterier for valg. Ulike løsninger for avfallssug er ikke vurdert som aktuelt for UiO, med hovedbegrunnelse i høye etableringskostnader i forhold til forventet effekt. Ved valg av utstyr er blant annet følgende momenter vurdert: Tilgjengelighet og brukervennlighet Estetisk utforming Personsikkerhet Driftssikkerhet Arbeidsmiljø for driftspersonalet og renovatør Figur 5.3 Dypoppsamling av avfall (Foto: Til venstre Innherred Renovasjon, til høyre Hjellnes Consult as).

32 5. FREMTIDIG KILDESORTERING 32/69 Ved endelig plassering av utstyr må følgende forhold vurderes: Adkomst og trafikale forhold Brannsikkerhet Personsikkerhet Lukt og støy Snøproblematikk Annen teknisk infrastruktur (belysning, tilgang til spylepunkter for rengjøring etc.) Den viktigste endringen når det gjelder nytt oppsamlingsutstyr for avfall er en betydelig utskiftning av beholdere som i dag brukes til restavfall og papir/ papp. I stedet foreslås det å benytte komprimerende utstyr, dvs. kontainere med komprimator. Avfallets volum reduseres vesentlig ved komprimeringen og avfallet kan hentes sjeldnere. Bruk av komprimerende utstyr vil gi en vesentlig reduksjon i innsamlings- og transportkostnader. Dette på grunn av at det blir færre enheter som skal tømmes, redusert behov for antall tømminger og vesentlig mer avfall pr tømming. Bruk av komprimerende utstyr krever opplæring og rutiner for personsikkerhet. Det foreslås nedgravde løsninger for standplasser med spesielt eksponert beliggenhet. Nedgravd løsning har oppsamlingsvolumet (vanligvis 3 5 m 3 ) under terrengnivå, og kun innkastet er synlig over bakken. Slike løsninger vil kunne gi et nøytralt inntrykk, og ivaretar på en god måte kravene til tilgjengelig volum og funksjonalitet for brukerne kombinert med tiltalende estetisk uttrykk. Nedgravde oppsamlingsløsninger krever grave- og byggearbeider, og det er derfor relativt kostbart å etablere slike løsninger. Årsaken til at nedgravd løsning ikke er anbefalt i større omfang, er at det er en kostbar investering. Nedgravde løsninger er et mer permanent valg enn komprimatorer og kontainere, og det er behov for å prøve ut både teknikk, funksjon og utvidet kildesortering noen steder før eventuell innføring i større omfang Tilpasning av standplasser Standplassen utformes med tydelig avgrensning mot tilstøtende arealer og grunnen gis en plan utforming. Det bør være tilstrekkelig belysning samt at det etableres et bestandig dekke for oppstilling av utstyret. For å redusere brannrisiko, bør ikke oppsamlingsutstyret plasseres inntil bygninger. Det må videre være tilgjengelig areal, slik at innsamlingskjøretøy kan snu på en trygg måte. For nedgravde løsninger må det være tilstrekkelig plass for bruk av kran og løfteutstyr for tømming Drift av kildesorteringen Fremtidig kildesortering med flere avfallstyper og nye hentesteder gir behov for tilpasning og endring av dagens rutiner for daglig drift Rutiner og oppgaver i daglig drift For velfungerende og rasjonell drift er det viktig med gode rutiner og konkret avklaring av ansvarsfordelingen. Det er utarbeidet forslag til nye rutiner. Disse må gjennomgås nærmere i drifts- og vedlikeholdsavdelingen. Det vil bli arbeidsmøter med de som skal stå for daglig drift for utarbeiding av rutiner og valg av utstyr for interntransport av avfall til standplass. Før igangsetting vil det gis opplæring i fremtidig kildesortering for de som skal drifte ordningen. Bygningsdrift i det enkelte område har ansvaret for avfallshåndteringen i sitt område. Det innebærer: Sørge for at det ser rent og ordentlig ut. Rutiner for daglige sjekkerunder og opprydding av avfall som ligger rundt omkring i området, f.eks. paller, farlig avfall, plast m.m. Holde det rent og ryddig på standplassene. Kvalitetssikring av renovasjonsavtalen ved å sjekke at det er samsvar mellom det som utføres og det som blir fakturert. Drift og ettersyn av komprimatorer. Forskriftsmessig håndtering av farlig avfall som EA selv genererer. Samle møbler som skal kasseres på faste steder i området. Tømme avfallsbeholdere og holde det rent for avfall i utearealene (unntatt Blindern og Botanisk hage). Renhold har ansvar for daglig tømming av kildesortert avfall i etasjer og fellesarealer og frakt til standplass eller miljørom. Papp og papir Dagens praksis med bruk av 660-liters beholdere med tilbud til brukerne om ukentlig henting, foreslås erstattet av ny ordning. Dette med begrunnelse i at store beholderne er tunge å håndtere, det er vanskelig å unngå at de skumper

33 5. FREMTIDIG KILDESORTERING 33/69 borti vegger m.m., de tar mye plass i etasjene og brukerne har kun ukentlig tilbud. Det foreslås å bruke 240-liters beholdere med tre eller fire hjul som står permanent i hver etasje. De tømmes ved behov, anslagsvis 2 3 ganger pr uke. Det må utredes nærmere hvem som skal ha ansvar for ettersyn og tømming. I tillegg vil det tilrettelegges for og oppmuntres til at brukerne kan kaste papir og papp direkte i beholder på nærmeste standplass. Publikumsarealer ute Ansvar for å tømme avfallsbeholdere og holde det rent for avfall i utearealene: Blindern: Parkseksjonen Botanisk hage: Gartneravdelingen ved Botanisk hage Øvrige utearealer: Bygningsdrift i det enkelte område Henteordning og Grønt driftsteam Det foreslås å etablere «Grønt driftsteam» med ansvar for henteordning av ulike avfallstyper fra driften. Det etableres både rutiner for fast henting og rutiner for henting ved ekstra behov. Henteordningen vil blant omfatte: Hente farlig EE-avfall fra faste hentesteder i området, fast rutine og ved ekstra behov. Hente kasserte møbler fra faste hentesteder i områdene. Skru fra hverandre møbler og kildesortere i aktuelle fraksjoner. Hente paller, plastkanner, planker, plast m.m. fra faste hentesteder i områdene. Distribusjonsordning for nitrogenbeholdere mv. SIO SIO har ansvar for kildesortering i kjøkkenarealene til kafe- og kantinedrift. Ansvaret i publikumsdelen må avklares nærmere Rutiner for avfallshåndtering ved behov utover daglig drift Arrangementer Det er behov for å etablere et effektivt og miljømessig godt sorteringstilbud i forbindelse med ulike arrangementer som seminarer, konferanser mv. Oppsamlingen av avfall skal dekke de ulike arrangementenes behov både når det gjelder sortering i ulike avfallstyper og oppsamlingskapasitet (mengde avfall). EA kjøper beholdere til bruk for kildesortering ved arrangementer. Oppsamlingsutstyret bør lagres på et sentralt sted. Det må etableres gode rutiner for bestilling, distribusjon, innhenting etter bruk, rengjøring og vedlikehold av utstyret. Utstillinger Det etableres rutiner for å ivareta kildesortering i forbindelse med utstillinger. Flytting, ryddesjau m.m. Det etableres rutiner for å ivareta kildesortering ved flytting, ryddesjau m.m.

34 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 34/69 6. Hovedgrep for utforming Sammendrag Innsamlingsenhetene på de forskjellige lokalitetene skal plasseres sentralt og i tilknytning til naturlige bevegelseslinjer for brukere av miljøet de skal stå i. Enhetene skal ha fleksibilitet med hensyn til både plassering og antall avfallstyper på hver lokasjon. Merkingen skal være så god at brukere intuitivt skjønner hvilken type avfall som skal hvor. For utendørs standplasser er målet å utvikle rasjonelle og estetiske systemer innenfor gitte økonomiske rammer definere et helhetlig fleksibelt system som kan brukes mange steder gi noe mer tilbake til omgivelsene enn en standplass for avfall

35 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 35/ Merking av ulike avfallstyper Problemstilling: Varierende symbolbruk Varierende fargebruk Målsetting: Lage et tydelig intuitivt system Bygge videre på det systemet som er mest kjent og brukt i Norge («Loop»). Se vedlegg 6. Enkel å montere Et helhetlig fleksibelt system som kan brukes mange steder Tiltak: Bruke Loop-system der det er mulig. Utvikle nye symboler der disse er utydelige. Merking av avfallstyper er et rundt merke med symbol og tekst innenfor sirkelen for tydelighet og enkel montering. Alltid representert på samme måte. Ved eventuell fargebruk kun én farge innenfor samme valør. Vurdere om merkingen skal være tospråklig (norsk og engelsk). Eksempler på fargebruk: Valører i samme tone for å markere forskjell, vurderes nærmere og testes ut i omgivelsene Eksempler på klistremerke: Tydelige symboler fra loop, tekst og symbol innenfor samme sirkel

36 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 36/ Minikjøkken/etasjeløsning Problemstilling: Uoversiktlig Mange forskjellige løsninger Mange unødvendige bøtter Målsetting: Muliggjøre gjenbruk av eksisterende bøtter Enkle/økonomiske virkemidler for å ivareta systemet Tiltak: Redusere antall søppelbøtter Synlige avfallspunkter pr. etasje ved å innføre et grafisk system: Bruke «Grønt UiO»s etablerte symbolikk Markere godt synlige punkter på gulv Bruke avfallsbøtte fra Rørosprodukter med like innkast Markere bøtte med tydelig klistremerke godt synlig i front + =

37 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 37/ Visualisering av prinsipp, minikjøkken/etasjeløsning Symbol på gulvet markerer tydelig en sone Avfallspunkt pr etasje, sentralt plassert Synlig fra lang avstand

38 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 38/ Fellesarealer Det er i dag ingen overordnet plan for valg av oppsamlingsutstyr for avfall i fellesarealer ved UiO. Utemiljøene er møblert med ulike typer innsamlingsenheter for avfall. På Blindern-området er det flere ulike typer oppsamlingsenheter. De to det er flest av er en firkantet modell med lokk og en rund modell i lakkert stål med brede vertikale lameller. Denne har sideinnkast tilgjengelig fra nær 360 grader rundt enheten. I innemiljøene finnes en rekke ulike løsninger. Det er et ønske fra prosjektgruppen å sikre en enklere identifiserbarhet av oppsamlingsutstyret for den enkelte bruker, uavhengig av både bygg og område. Det må forventes at lokale tilpasninger må gjøres Konsept «modulbasert kildesorteringsutstyr» Prosjektgruppen har definert følgende kriterier til nye innsamlingsenheter for bruk i fellesarealer: Modulbasert for flere avfallstyper, enkelt å legge til eller fjerne beholdere. Har tydelig og gjenkjennbar form. Er uten tydelig bakside. Tydelig merking i form av piktogrammer og/ eller farge. Brukervennlig overfor både publikum, renholdere og driftspersonell. Må kunne plasseres der det er hensiktsmessig, både fritt ute på gulv og inn mot vegg. Plasseres sentralt og i tilknytning til naturlige bevegelseslinjer for brukerne av miljøet de skal stå i. Beholderne plassert én og én eller i grupper på flere skal besørge oppsamling av avfall i ønskede avfallstyper i ulike miljøer ved UiO. Enhetene er tenkt utplassert i ulike størrelser, hvor høyde er variabel mellom de ulike modellene. Tverrsnittet må være ens for at enhetene skal kunne plasseres tett mot hverandre i system. På bakgrunn av disse kriteriene har Lund og Hagem arkitekter utarbeidet skisser på hvordan en modulbasert løsning for UiO kan se ut. Konseptet er gitt arbeidsnavnet «Bikuben». «Bikuben» er en sekskantet oppsamlingsenhet som tilfredsstiller kriteriene, rydder opp og gir en helhetlig løsning både ute og inne Fellesarealer inne Problemstilling: Mange forskjellige løsninger Mange unødvendige bøtter Dagens løsning er ikke tilpasset kvaliteten på dagens bygningsmasse Målsetting: Rydde opp og sentralisere avfallspunkter til de nødvendige. Avfallspunkt må være synlig og lett tilgjengelig. Avfallspunkt må være lett å utvide. Avfallspunkt må motivere til å resirkulere. Avfallspunkt må være lett å bruke og drifte. Avfallspunkt må ha sammenheng med resten, ute og inne. Løsningen må være av høy kvalitet og kunne tilpasses en variert bygningsmasse. Løsningen bør fristilles fra veggen unngå kroker der rusk og rask kan samles være et møbel man kan bevege seg rundt være et møbel man passerer på veien være et møbel med identitet være et møbel som skaper nysgjerrighet og som oppfordrer til bruk være godt og synlig markert unngå horisontale flater være lett å rengjøre Tiltak: Oppsamlingsenhet uten bakside. Modulbasert løsning som kan stå alene og i gruppe. Innkast utformet spesifikt for enkel og optimal bruk og for å unngå horisontale flater. Innkast av avfall er i topp og vinklet ned og inn mot senter av enheten for å gi størst mulig innkastflate og for ikke å gi en horisontal flate hvor det er lett å sette fra seg kopper o.l. Alle bøtter har likt utformet innkast fordi forskjellig utformet innkast kan svekke brukbarheten ved at det kastes i det enkleste hullet. Synlig plassert merking ved innkast. Tilrettelagt for rasjonell drift ved hensiktsmessighet med tanke på funksjon, betjening og renhold. Ingen oppkant i bunn av bøtta for enkelt renhold.

39 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 39/ Visualisering av prinsipp, fellesarealer inne, «Bikuben» Eksempel ved tre avfallstyper Mulighet til å bygge noen høyere for økt kapasitet Eksempel ved én avfallstype Eksempel på «Bikuben» i varierende høyder

40 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 40/ Eksempel på dagens løsning, fellesarealer inne Søppelbøtter plassert ved søyler

41 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 41/ Eksempel på nytt prinsipp, fellesarealer inne Synlig sentral plassering

42 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 42/ Fellesarealer ute Problemstilling: Uoversiktlig Mange forskjellige løsninger Mange unødvendige bøtter Dagens løsning er ikke tilpasset kvaliteten på dagens bygningsmasse Målsetting: Rydde opp og sentralisere avfallspunkter til de nødvendige. Avfallspunkt må være synlig og lett tilgjengelig. Avfallspunkt må være lett å utvide. Avfallspunkt må motivere til å kildesortere. Avfallspunkt må være lett å bruke og drifte. Avfallspunkt må ha sammenheng med resten, ute og inne. Løsningen må være av høy kvalitet og kunne tilpasses en variert bygningsmasse. Tiltak: Oppsamlingsenheter uten bakside Modulbasert løsning som kan stå alene og i gruppe Innkast utformet spesifikt for enkel og optimal bruk og for å unngå regn og snø i sekken Synlig plassert merking ved innkast Tilrettelagt for rasjonell drift ved hensiktsmessighet med tanke på funksjon, betjening og renhold Løsningen bør ha samme visuelle uttrykk ute som inne ha innkast fra siden for å skjerme mot regn og snø fristilles fra veggen unngå kroker der rusk og rask kan samles være et møbel man kan bevege seg rundt være et møbel man passerer på veien være et møbel med identitet være et møbel som skaper nysgjerrighet og som oppfordrer til bruk være godt og synlig merket

43 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 43/ Visualisering av nytt prinsipp, fellesarealer ute

44 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 44/ Eksempel på dagens løsning, fellesarealer ute

45 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 45/ Eksempel på nytt prinsipp, fellesarealer ute Startegisk og synlig plassering

46 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 46/ Askebeger Problemstilling: Uoversiktlig Mange forskjellig askebegre Mange unødvendige askebegre Behovet for askebegre er langt mindre enn tidligere fordi det røykes mindre Løsning: Det anbefales separate askebegre, og ikke løs ninger hvor askebegrene er en del av avfallsbeholderen. Dette på grunn av følgende: Plassering er forskjellig. Avfallsbeholderne får en sentral plassering i forbindelse med ganglinjer. Askebegrene blir trukket vekk fra ganglinjene og ut fra vegger, plasseres i forhold til benker og får en mer skjult plassering. Sure sneiper på toppen av avfallsbeholderen kan være en grunn for mange til å unngå å bruke disse siden askebegeret kan lage mye søl, rot og vond lukt. Eksempel på løsning askebeger GM11525 produsent Enviropac HEKLA produsent Enviropac

47 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 47/ Standplass for avfall, stedstilpasset Problemstilling: Åpne kontainere og beholdere generer mye avfall ved at de brukes av andre utenom UiO. Mange forskjellige standplasser. Målsetting: Rydde opp og sentralisere standplassene til de nødvendige. Gi noe mer tilbake til omgivelsene enn en standplass for avfall. Løsning: Grønt tak og utvidelse av grøntareal. Låsbar standplass under tak sikrer kontroll på avfallet. Sammenslåing av flere standplasser til én gir mer rasjonell drift og tømming. Svært gunstig plassering for fremtidig tilkobling på eksisterende kulvertsystem. Denne standplassen kan i fremtiden dekke et langt større område enn dagens. Fjerning av parkeringsplassen åpner opp en viktig akse.

48 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 48/ Standplass, lokal tilpasning, eksempel ved Niels Henrik Abels hus Fjerne biler, åpne aksen Utgang avfall og forbindelse til kulvert Fjerne biler, åpne aksen Best plassering standplass Utgang avfall

49 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 49/69 Fotomontasje grønt tak, eksempel ved Niels Henrik Abels hus Skisse sett mot trappa Kristine Bonnevies hus

50 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 50/69 Planskisse for utforming av standplass, Niels Henrik Abels hus

51 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 51/ Standplass for avfall, prinsipp ved bruk av parkeringsplasser Problemstilling: Lite konsekvente løsninger. Åpne kontainere og beholdere generer mye avfall ved at de brukes av andre utenom UiO. Svært mange standplasser. Målsetting: Utvikle rasjonelle og estetiske systemer innenfor fornuftige økonomiske rammer. Et helhetlig fleksibelt system som kan brukes mange steder. Gi noe mer tilbake til omgivelsene enn en standplass for avfall. Løsning: Ta utgangspunkt i parkeringsgridet som er det gridet det finnes mest av. Mulighet for standplass under tak sikrer kontroll på avfallet.

52 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 52/69 Oversikt over store P-plasser, Blindern P-grid

53 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 53/69 Standplass basert på parkerings gridet: Lukket løsning med kompressor og 660 liters beholdere (4 plasser). Åpen løsning tak over 660 liters beholdere (2 plasser).

54 6. HOVEDGREP FOR UTFORMING 54/69 Planskisse for utforming av standplass, bruk av parkeringsplasser Eksempel på organisering 3 plasser Eksempel på organisering 2 plasser Eksempel på organisering 1 plass

55 7. GJENNOMFØRING, KOMMUNIKASJON OG BUDSJETT 58/69 7. Gjennomføring, kommunikasjon og budsjett Sammendrag Innføring av ny kildesortering vil gi reduksjon av årlige kostnader til eksterne renovatører ved at de får færre hentinger. Etableringen av ordningen har et budsjett på NOK ekskl. mva. Prosjektet gjennomføres i henhold til Eiendomsavdelingens modell for prosjektgjennomføring. Det foreslås at innføringen av ny ordning gjøres bygg for bygg og over en periode på to år. Innføringen i det enkelte bygg må drøftes og samordnes med de som drifter bygningen, de enkelte administrative enheter osv. Det er utarbeidet en egen beskrivelse av krav og designkriterier for fremtidige oppsamlingsløsninger og standplasser samt en kommunikasjonsplan for gjennomføringen. Første halvår 2015 gjennomføres en test for utprøving av ulike løsninger. Piloten vil bli gjennomført i fellesarealer inne og ute. Det skal utvikles rutiner for rapportering av måloppnåelse, med spesiell vekt på målene om 50 % kildesortering i 2015 og 80 % i 2018.

56 7. GJENNOMFØRING, KOMMUNIKASJON OG BUDSJETT 59/ Budsjett for anskaffelser og drift av renovasjonsavtalen Drift av renovasjonsavtalen Innføring av ny kildesortering vil gi reduksjon av årlige kostnader til drift av renovasjonsavtalen, som innebærer innsamling og behandling av avfall. Tabell 7.1 gir en oversikt over faktiske kostnader i 2013 og estimerte kostnader for ny ordning. De årlige besparelsene er i størrelsesorden kr De største besparelse er innen transport, som i hovedsak skyldes færre turer pga. hovedgrepet med flere komprimatorer. Det er budsjettert med en økning i leiekostadene på ca. kr Dette begrunnes i hovedsak med leie av flere komprimatorer (økt fra 2 til 19) og leie av kjølekabinett for matavfall. Ved innføring av ny kildersortering er det valgt å budsjettere med leie av komprimatorer, kjølekabinett og diverse beholdere til oppsamling av ulike avfallstyper på standplassene. Dette fordi at leie er mer fleksibelt i en oppstartsfase, og at vedlikehold av utstyret utføres som en del av leieavtalen. Diverseposten i 2013 var bruk av konsulenter til diverse rådgivning, mens den høye utgiftsposten til bomturer er behov for flere turer på grunn av feilparkerte biler eller andre hindringer. Ny kildesortering er planlagt for at behovet for konsulenter vil være mindre, og det vil etableres løsninger som sikrer fremkommelighet for renovasjonsbilene. Tabell 7.1 Årlige kostnader til drift av renovasjonsavtalen. Årskostnader Leie Behandlingsavgift Transport Diverse Bomturer Totalt inkl. mva Anskaffelser Tabell 7.2 viser oversikt over budsjetterte kostnader til anskaffelse av nytt utstyr. Til standplassene er det budsjettert med innkjøp av nedgravde løsninger og nødvendig installasjon av komprimatorer, kjølekabinett m.m. Nedgravde oppsamlingsløsninger er å betrakte som permanente installasjoner, og bør derfor eies av UiO. Det er budsjettert med innkjøp av utstyr til publikumsarealer inne og ute. Videre er det budsjettert med ca. kr 3,5 millioner til prosjektering og estetiske tiltak i tilknytning til standplassene. Tabell 7.2 Budsjett anskaffelsene av nytt utstyr. Anskaffelser Profilering/skjerming av standplasser (RS) Standplasser, oppsamlingsutstyr Minikjøkken og kontorer Innendørs kildesorteringsstasjoner Fellesarealer bygninger Kildesortering utomhusarealer Håndtørkere/ett-tørk papirbeholdere Prosjektering Totalt ekskl. mva

57 7. GJENNOMFØRING, KOMMUNIKASJON OG BUDSJETT 60/ Organisasjonsplan for gjennomføring Prosjektet gjennomføres i henhold til Eiendomsavdelingens modell for prosjektgjennomføring. Organisasjonen for gjennomføring består av styringsgruppe, prosjekteier, støttefunksjoner og delaktiviteter (se figur 7.1) Figur 7.1 Organisasjonsplan for gjennomføring. Avfallsprosjekt, organisasjonsplan Styringsgruppe bygningen, de enkelte administrative enheter osv. Utplassering og idriftsettelse kan skje relativt raskt. For store bygg kan det ta inntil en arbeidsuke å få den nye løsningen operativ. Kildesorteringsløsningen i byggene gjøres når standplassene er operative. Tilrettelegging for kildesortering i flere kantiner kan gi umiddelbare resultater. Dette er betinget av at det kjøpes inn flyttbare kjølekabinetter, slik at flere kantiner kan sortere matavfall. Komprimatorer har en leveringstid på 6 8 uker, og det kan regnes med tilsvarende også Tabell 7.3 Fremdrift for innføring av ny kildesorteringsordning. for beholder leveranser. Det er usikkert hvor lang leveringstid det vil bli på en eventuell egenutvikling av oppsamlingsutstyr. Hjellnes anbefaler UiO å innføre den nye kildesorteringsordningen raskt. Alle ansatte og studentene er kjent med kildesortering av avfall hjemmefra, og det antas følgelig at den nye ordningen vil bli godt mottatt. Kildesortering av avfall er helt naturlig for de aller fleste. Det foreslås at standplassene med ny innredning tas i bruk trinnvis. Standplassen for hvert bygg må være ferdigstilt før det settes ut nytt utstyr innomhus og ny kildesortering iverksettes. Som vist i tabell 7.3 foreslås det at ny ordning innføres områdevis over to år. Kommunikasjon Sekretariat Byggeleder Prosjekteier Prosjektleder Stø;efunksjoner - Innkjøp - Miljørådgiver Daglig dri8 og rammeavtale 7.3. Gjennomføringsplan Overordnet u;rykk Forslag til gjennomføringsplan for innføring av ny kildesorteringsordning ved UiO er vist i tabell 7.3. Fremdriftsplanen viser kun hovedaktiviteter knyttet til beskrevne tiltak, og må oppdateres i forbindelse med detaljplanleggingen av ny løsning. Det foreslås at innføringen av ny ordning gjøres bygg for bygg. Innføringen i det enkelte bygg må drøftes og samordnes med de som drifter Aktivitet Kontrahering renovasjon Ny renovatør driftsklar * Etablering av driftsorganisasjon med nye rutiner Kommunikasjon: se kommunikasjonsplan Pilot med utprøving av løsninger Detaljering ny løsning Etablering miljøstasjon (farlig avfall) Etablering/tilrettelegging lager for utstyr Anbudskonkurranse oppsamlingsutstyr Levering/utsetting av utstyr Innfasing ny ordning Område 1 Område 2 Område 3 Område 4 Rapportering månedlig Tiltak avfallsreduksjon

58 7. GJENNOMFØRING, KOMMUNIKASJON OG BUDSJETT 61/ Prosjektanvisning for avfallshåndtering utfyllende beskrivelse av kommunikasjonsplanen. Hovedmål i kommunikasjonsplanen: Følgende målgrupper er definert for informasjonsarbeidet: Det er utarbeidet en egen beskrivelse av UiOs krav og designkriterier for avfallshåndtering ved rehabiltering og nybygg. Beskrivelsen angir type utstyr og krav til merking. Prosjektanvisningen er gitt i vedlegg Kommunikasjonsplan Det er laget en plan for utarbeidelse av kommunikasjonsplanen vedrørende gjennomføring av fremtidig kilde sortering. Tabell 7.4 viser hovedgrepene med tiltak i de ulike fasene. Vedlegg 3 gir en mer Tabell 7.4 Kommunikasjonsplan, hovedgrep. Skape motivasjon for kildesortering blant studenter og ansatte ved UiO. Bidra til å nå de vedtatte målene om 50 % kildesortering i løpet av 2015 og 80 % kildesortering i løpet av Oppnå stor grad av riktig sortering. Skape bevissthet om avfallsreduksjon, gjenbruk og gjenvinning. Styrke UiOs grønne profil. Fase Informasjonstiltak Tidspunkt 1 Forankring, forkantsnakking og produksjon av informasjonsmateriell 2 Informasjon før utrulling bygg for bygg 3 Kontinuerlig informasjon, justeringer, oppdateringer om sorteringsgrad, tilpasning av skilting og anvisninger Informasjon på UiOs nettside og i sosiale medier Dekning av pilotordning Informasjonsmøter Informasjonsstunt Kick-off-kampanje Infopakke til fakultetene Informasjon på nett Kildesorteringsguide praktisk informasjon og instrukser Kildesorteringskonkurranse Rektors taler Informasjon på nett Storytelling Januar mai 2015 Følger utrullingsplanen (oppstart høsten 2015) 2016 Studenter ved UiO Ansatte ved UiO (vitenskapelige og tekniskadministrativt ansatte) Besøkende og øvrig publikum 7.6. Rapportering og måloppnåelse Rapportering i prosjektet Det lages rutiner for rapportering av framdrift, økonomi og innhold, Rapporten legges frem for styringsgruppen og øvrig ledelse Rapportering for avfallsplanens hovedmål Det må utvikles rutiner for rapportering av måloppnåelse, med spesiell vekt på å nå målene til 50 % kildesortering i 2015 og 80 % i Dagens rapportering med mengde per avfallstype per standplass videreføres. Videre må det utvikles metodikk for rapportering på målet om reduksjon i avfallsmengde og avfallsreduserende tiltak. Det må stilles krav i avtalen som inngås med ekstern renovatør, slik at kravene til UIOs rapportering blir ivaretatt. Fremtidig rapportering om avfallsmengder fra renovatør og levering til ombruk/gjenvinning må legges opp slik at pålitelige oversikter om avfallsproduksjonen kan etableres. Årsrapportering bør angi spesifikk avfallsproduksjon, f.eks. som mengde avfall produsert per ansatt ved UiO. Det

59 7. GJENNOMFØRING, KOMMUNIKASJON OG BUDSJETT 62/69 foreslås videre at tiltak for avfallsreduksjon beskrives i den årlige oppfølging av avfallsordningen Beskrivelse av pilot Første halvår 2015 gjennomføres en test for utprøving av ulike løsninger. Piloten vil gjennom føres i fellesarealer inne og ute. For testing av konseptet kjøpes det inn egnede innsamlingsenheter som er i markedet i dag. Enhetene plasseres sammen i system, med eventuell tilpasning, for på best mulig vis å prøve ut konseptet «Modulbasert kildesorteringsutstyr for flere avfallstyper». Innledningsvis må det velges ut aktuelle arealer og områder for utprøvingen. Det vil være nødvendig å prøve ut konseptet i forskjellige miljøer for å sikre bredest mulig grunnlag for evaluering. Piloten igangsettes så snart som mulig i 2015 og gjennomføres 1. kvartal Arbeidet med pilot vil bestå i følgende: Identifisere lokasjoner i fellesarealer inne og ute for utprøving av konsept. Innkjøp av egnede enheter som tilpasses i størrelse (antall enheter i gruppe) og farger. Registrering av bevegelsesmønstre på de ulike lokasjonene. Utplassering i henhold til hva registreringen av bevegelsesmønstre avdekker. Utprøving av konseptet både plassert fritt i rom og inn mot faste elementer som vegger og/eller søyler eller annet. Evalueringskriterier må formuleres før pilot prøves ut i praksis. Renhold og driftspersonell må involveres i pilotprosjektet. Erfaringer fra pilotprosjektet vil danne grunnlag for valg av beholdere Eksisterende beholdere til bruk i pilotprosjektet Utfordringer: Det er vanskelig å finne eksistende beholdere som oppfyller definerte kriterier. Krav: Modulbasert Tilpasset drift Kunne stå fritt i rommet og mot vegg Det er gjort søk på å finne eksisterende beholdere, både gjennom arbeidsmøter med leverandører og generelle søk. Det er imidlertid vanskelig å finne eksisterende modeller som oppfyller kriteriene til beholdere i fellesarealene. Figur 7.2. viser beholdere som kan være egnet for utprøving av konseptet i piloten.

60 7. GJENNOMFØRING, KOMMUNIKASJON OG BUDSJETT 63/69 Figur 7.2 Aktuelle beholdere til pilot. Oppe og nede URBAN: urban-kildesortering Vroom, oppe og nede: The HUB.20/20Bin: Catalogue/hub-20.20bin#

61 8. IDEER OG REFERANSER 64/69 8. Ideer og referanser Sammendrag Dette er en samling av diverse ideer og referanser som har kommet til i arbeidet med avfallsplanen og som kan være nyttig i videre arbeid med gjennomføring av planen.

62 8. IDEER OG REFERANSER 65/ Diverse ideer og referanser Her er bedriften som sykler rundt og samler inn kaffegrut. I forhold til markedsføring og oppmerksomhet rundt prosjektet, vil et samarbeid med disse være veldig bra. Avfallsmessig er dette i gullklassen i og med at den tar tak i en enkelt avfallstype og foredler denne på en effektiv måte. «Hurtiggruten» (elsyklene som henter gruten) skaper oppmerksomhet mens de står oppstilt, og det etableres umiddelbart en følelse av at her tar man avfall og resirkulering på alvor. Firmaet er godt profilert, blant annet gjennom Næring for klima der UiO med Lessons i learned integrating a campus recycling system... God oppsummering av erfaringer fra innføring av ny avfallsordning ved Newcastle University. Mye av dette understøtter hovedvalgene i avfalls prosjektet ved UiO. Noen påminnelser kan være lurt å ta med seg i UiO-prosjektet. De har også valgt en søyle som fungerer som et sorteringsbarometer. NTNU sitt «gi bort»-prosjekt De har et samarbeid med finn.no der de legger ut gjenstander for ombruk og reduksjon av avfallsmengden. forste-universitet-ut/ NTNU, gjenbruksordninger Første universitet ut Stiftelsen Miljøfyrtårn Her er et tips i forhold til HMS- og avviksrapportering. Det har nå kommet en ny norsk gratis app for rapportering av avvik, forbedringer og uønskede hendelser i App Store. Appen har vanlig funksjonalitet med kategorisering av hendelsen og mulighet for å kunne legge inn bilder. Appen genererer en PDF-rapport som så må legges inn i styringssystemet f.eks. i en mappe som heter Hendelser Kjøp og salg av brukte paller og pallekarmer. environmental-responsibility Royal Botanic Garden Edinburgh har gjennomført et omfattende arbeid på miljøområdet. Motiverende info UiOs avfallsbil går på matavfall fra UiO Incitament for økt kildesortering Til renovatør, for å oppnå kildesortering over en definert prosentsats Til fakulteter og museer ved at de får tilbakebetalt til FoU aktivitet, f.eks. 50 % av sparte utgifter for EA ved kildesorteringsgrad over en definert prosentsats Premiere avfallsreduserende tiltak Visualisere resultater kildesortering Søylebarometre sentrale steder, f.eks. per fakultet eller bygning Til piloter og ved innføring av kildesortering Studentoppgaver, f.eks. adferdsstudier

63 8. IDEER OG REFERANSER 66/ Papp og espresso + Mobil enhet f.eks. «Papp og espresso»: En fast dag i uka kommer det en elektrisk mobil enhet og parkerer i 20 minutter utenfor SV-fakultetet, etterpå kjører den videre til neste bygg. Den har en fast rute og timeplan. Her leverer de ansatte papiret som har samlet seg opp i pappesken under pulten. Mange benytter seg også av tilbudet om å få kjøpe en kaffe siden bilen er utrustet med en usedvanlig bra kaffemaskin. Noen kommer ut med halvfulle pappesker, og det er tydelig at de egentlig bare ønsker en pause og få skravlet litt med kollegaene. Etter hvert går også sykefraværet ned på fakultetene pga. den ekstra mosjonen og friske luften. Renovasjonsarbeiderne er også fornøyde med å slippe å dytte de tunge 660 liters kontainerene rundt i trange korridorer, lage hakk i gipsvegger og forstyrre de vitenskapelige ansatte med høye romlelyder.

64 8. IDEER OG REFERANSER 67/ Forslag til synliggjøring av standplassene Intensjon: Gi noe tilbake til omgivelsene

65 FIGURER OG TABELLER 68/69 Figurer og tabeller 1. Rammene for prosjektet Figur 2.1 Avfallspyramiden Dagens avfalls mengder og renovasjonsordning Figur 3.1 Avfallsmengder fordelt på avfallstyper Figur 3.2 Plukkanalyse av restavfall fra 660 liters beholdere Figur 3.3 Restavfallskontainer (oktober 2014) Figur 3.4 Plukkanalyse restavfall fra kontainere (grovavfall) Gjennomføring, kommunikasjon og budsjett Figur 7.1 Organisasjonsplan for gjennomføring Figur 7.2 Aktuelle beholdere til pilot Tabell 7.1 Årlige kostnader til drift av renovasjonsavtalen...59 Tabell 7.2 Budsjett anskaffels av nytt utstyr...59 Tabell 7.3 Fremdrift for innføring av ny kildesorteringsordning Tabell 7.4 Kommunikasjonsplan, hovedgrep Tabell 3.1 Avfallstype og sorteringsgrad for Tabell 3.2 Oppsamlingsenheter totalt for UiO Tabell 3.3 Effekt av ulik sorteringsgrad for restavfall basert på plukkanalysen Fremtidig kildesortering Figur 5.1 Ulike løsninger for innendørs transport av avfall (svært mange løsninger er tilgjengelig) Figur 5.2 Komprimator med løftevender for tømming av beholdere på hjul Figur 5.3 Dypoppsamling av avfall Tabell 5.1 Svarfordeling for spørsmål om suksesskriterier for kildesorteringsordningen Tabell 5.2 Avfallstyper og disponering Tabell 5.3 Forslag til kildesortering i ulike lokaliteter Tabell 5.4 Oppsamlingsvolumer innendørs Tabell 5.5 Oppsamlingsvolumer utendørs Tabell 5.6 Svarfordeling for spørsmål om restavfallskurv ved alle kontorarbeidsplasser

66 VEDLEGG 69/69 Vedlegg Vedleggene er først og fremst grunnlags- og tilleggsopplysninger for «Prosjekt gjennomføring i henhold til avfallsplanen. Det henvises til prosjektleder, om noen ønsker å få tilsendt ett eller flere av vedleggene. 1. Faktaark for utendørs standplasser 2. Plan kildesortering SiO 3. Kommunikasjonsplan 4. Prosjektanvisning 5. Grønt UiO designmal 6. Loop avfallssymboler 7. Målsettinger for framtidig avfallshåndtering 8. Vurderingskriterier utvendig oppsamlingsutstyr 9. Politiske føringer og trender 10. Rapport plukkanalyse 11. Resultater spørreundersøkelse 12. Vurdering Osloløsning 13. Rapport fra fagtur 14. Bruk av kulverter 15. Kontantstrømanalyse investering 16. Grunnlagsopplysninger 17. Rapport kartlegging forprosjekt Rapport fra befaringer i Osloområdet 2013