Forslag til klimalov - høring

Transkript

1 Høringsinstanser ihht. liste Deres ref Vår ref Dato 13/ Forslag til klimalov - høring Vedlagt følger et notat med forslag til "Lov om klimamål (klimaloven)". Forslaget er en oppfølging av Stortingets vedtak om klimalov av 24. mars Utredning av klimalov i Norge Spørsmålet om en norsk klimalov ble første gang reist i 2012 i forbindelse med Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk, hvor regjeringen uttalte at den, "basert på erfaringene med dagens lovgivning og virkemiddelbruk", ville "vurdere hensiktsmessigheten av en egen klimalov". Under komitebehandlingen av meldingen viste flertallet i Stortingets energi- og miljøkomité til at de hadde merket seg forslaget og ba Regjeringen "utrede hensiktsmessigheten av en slik lov". Klima- og miljøministeren sendte vinteren på høring notatet "Perspektiver på en klimalov". Notatet hadde til formål å konsultere bredt om hensiktsmessigheten av denne type overordnet og rammepreget lovgivning. Notatet la fram argumenter for og mot en klimalov og ba om innspill på (1) om en klimarammelov vil gi merverdi i norsk sammenheng, (2) om det er behov for mer rapportering og formidling av informasjon i Norge om klimagassutslipp og effekter av tiltak, og (3) om et uavhengig klimaråd vil være et hensiktsmessig nytt tilskudd til norsk klimapolitikk og hvilken rolle det i så fall bør fylle. Det kom inn over 200 høringsuttalelser, hvorav 57 fra organisasjoner og instanser, de øvrige er avgitt fra enkeltpersoner. Departementet avholdt også et høringsmøte på bakgrunn av konsultasjonsnotatet. Postadresse Kontoradresse Telefon* Klimaavdelingen Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate Kirsten Jacobsen NO-0030 Oslo Org no [email protected]

2 Senere samme vinter behandlet Stortinget et representantforslag 32 S ( ) fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Rigmor Andersen Eide og Marit Arnstad, Dokument 8:32 S ( ). På bakgrunn av Innst. 212 S ( ) fra energi- og miljøkomiteen fattet et flertall 24. mars 2015 følgende vedtak: "I Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag for Stortinget hvor de nasjonale utslippsmålene i 2030 og 2050 fastsettes. Lovforslaget skal regulere hensiktsmessige rapporterings- og styringsmekanismer mellom storting og regjering på klimaområdet. Lovforslaget må fremlegges for Stortinget slik at forslaget blir behandlet i denne stortingsperioden. II Stortinget ber regjeringen gjennomgå eksisterende lovgivning som kan ha betydning på klimaområdet, og eventuelt foreslå, der hvor det ansees som hensiktsmessig for klimaarbeidet, en samordning og overbygging av lovgivningen på klimaområdet, i forbindelse med lovforslaget hvor de nasjonale utslippsmålene i 2030 og 2050 er fastsatt. III Stortinget ber regjeringen i forbindelse med innføringen av en klimalov rapportere i de årlige budsjettene hvordan Norge kan nå klimamålene for 2020, 2030 og frem mot 2050, og hvordan budsjettet påvirker Norges klimagassutslipp." Klima- og miljødepartementet startet på bakgrunn av konsultasjonsrunden, høringsmøtet og Stortingets vedtak, utredning av et konkret forslag til klimalov i Norge. Departementet har i arbeidet med loven hatt direkte kontakt med myndigheter og aktuelle miljøer i Storbritannia, Finland og Danmark om deres klimalover. Videre har departementet hatt kontakt med den såkalte "Miljømålsberedningen" under Sveriges Riksdag, som har utredet et forslag til en svensk klimalov. Den svenske klimaloven foreslås som en integrert del av et bredere, nytt "rammeverk" for svensk klimapolitikk. Høringsnotatet gir en oversikt over de aktuelle klimalovene og forslaget i Sverige. Departementet har også trukket på norsk ekspertise, blant annet gjennom et miniseminar i departementet i oktober 2015 med deltakere fra organisasjoner og kompetansemiljøer i Norge. I arbeidet med loven er det lagt til grunn at lovgivningen må tilpasses og ta hensyn til norsk styresett og lovteknikk, virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk, forholdet til EUs klimapolitikk og betydningen av EUs klimakvotesystem. Loven legger videre til grunn Norges internasjonale forpliktelser på klimaområdet, og eksisterende politisk vedtatte klimamål. Loven er i tråd med regjeringens klimapolitikk og fullt forenlig med felles oppfyllelse med EU av klimamålet for 2030 slik det fremgår av Meld. St. 13 ( ) Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU. Innhold i forslaget Det legges fram forslag til en kortfattet og overordnet lov som etablerer en ramme om norsk klimapolitikk for omstilling til et lavutslippssamfunn i Side 2

3 Klimamål for 2030 og 2050 foreslås lovfestet. For 2030 er målet at Norge skal bidra til å redusere klimagassutslipp med minst 40 % sammenlignet med 1990 slik regjeringen har presentert det i Meld. St. 13 ( ) Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU, og som Stortinget har sluttet seg til. Målet om minst 40 % utslippsreduksjon er meldt inn til FN som Norges forpliktelse. Regjeringen legger opp til at målet oppfylles felles med EU, og klimaloven nedfeller også dette eksplisitt i 2. For 2050 er målet at Norge skal bli et lavutslippssamfunn slik det fremgår av klimaforlikene og Meld. St. 13 ( ) Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU. Formålet med å lovfeste målet om lavutslippssamfunnet er å legge til rette for en langsiktig omstilling i klimavennlig retning i Norge. Loven forplikter regjeringen til hvert år og på egnet måte å rapportere til Stortinget om utviklingen i klimagassutslippene, utslippsframskrivninger og gjennomføring av lovfestede klimamål, synliggjøre sektorvise utslippsbaner for ikke-kvotepliktig sektor, og oppdatere status for arbeidet med klimatilpasning. Loven forplikter beslutningstakerne på det øverste beslutningsnivået i det norske samfunnet, regjering og storting, og retter seg ikke mot borgerne. Vedlagte notat gjennomgår også norsk relevant lovgivning og drøfter spørsmålet om ytterligere samordning og overbygging av lovgivningen på klimaområdet. Høringsmøte Klima- og miljødepartementet vil invitere til et åpent høringsmøte om forslaget. Informasjon om tidspunkt, sted, påmelding og program vil bli lagt ut på regjeringen.no på nettsiden for høringssaken. Høringsfrist Høringssvar bes sendt inn ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no. Dersom det skulle by på problemer kan høringssvar i stedet sendes til [email protected]. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentleglova, jf. også miljøinformasjonsloven, og blir publisert på nettsidene under høringsuttalelser. Høringsinstansene bør vurdere om saken skal sendes til eventuelle underliggende etater eller tilsluttede virksomheter. Liste over høringsinstanser er vedlagt. Side 3

4 Alle som ønsker det kan uttale seg, selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser. Vi ber om at eventuelle merknader til forslagene er Klima- og miljødepartementet i hende senest fredag 9. desember Med hilsen Ingvild Sæverud (e.f.) ekspedisjonssjef Vidar Vik (e.f.) avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Kopi: Miljødirektoratet Høringsinstanser: Departementer og direktorater Arbeids- og sosialdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Direktoratet for forvaltning og informasjons- og kommunikasjonsteknologi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Enova Finansdepartementet Fiskeridirektoratet Forsvarsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Jernbaneverket Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Konkurransetilsynet Kulturdepartementet Kunnskapsdepartementet Kystverket Side 4

5 Landbruks- og matdepartementet Landbruksdirektoratet Luftfartstilsynet Norges vassdrags- og energidirektorat Norsk polarinstitutt Nærings- og fiskeridepartementet Olje- og energidepartementet Oljedirektoratet Politidirektoratet Riksantikvaren Sametinget Samferdselsdepartementet Sjøfartsdirektoratet Statens vegvesen Statistisk Sentralbyrå Toll og avgiftsdirektoratet Utenriksdepartementet Forskninginstitusjoner Bjerknessenteret for klimaforskning CICERO Senter for klimaforskning Fridtjof Nansens Institutt Handelshøyskolen BI Norges forskningsråd Norges Handelshøyskole Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Norsk institutt for bioøkonomi Norsk institutt for luftforskning Norsk institutt for naturforskning Norsk institutt for skog og landskap Norsk institutt for vannforskning SINTEF Transportøkonomisk institutt Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Nord universitet Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Interesseorganisasjoner Abelia Akademikerne Side 5

6 Avfall Norge Besteforeldrenes klimaaksjon Energi Norge Forum for utvikling og miljø Fremtiden i våre hender Greenpeace Norge Hovedorganisasjonen Virke Industri Energi Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Landsorganisasjonen i Norge Miljøstiftelsen Bellona Natur og Ungdom Naturvernforbundet Norges Miljøvernforbund Norsk Industri Norsk klimastiftelse Norsk olje og gass Næringslivets Hovedorganisasjon Spire Unio Verdens Naturfond WWF Norge Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Zero Emission Resource Organization Utviklingsfondet Vedlegg: Høringsnotat Side 6