LM UTDANNINGSPOLITISK PLATTFORM

Transkript

1 LM UTDANNINGSPOLITISK PLATTFORM Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller 1 Nei 2222 FFPK FFPK Alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning i Norge, uavhengig av sosial bakgrunn. Endring Fjerne "uavhengig av sosial bakgrunn". Alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning i Norge. Det er flere faktorer enn kun sosial bakgrunn som er avgjørende for like muligheter til høyre utdanning. For ikke å utelukke noen grupper mener vi at det er bedre ikke å nevne noen.

2 2 Nei 3135 Madeleine Sjøbrend FFPK Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har definert nasjonale rammer for læringsutbytte basert på utdanningsnivå. Læringsutbyttet definerer hvilken kunnskap, ferdighet og generell kompetanse en student skal ha etter endt studie og karakterene sier noe om i hvilken grad disse er oppnådd. Hvert emne skal ha sin egen læringsutbyttebeskrivelse. Læringsutbyttet skal speile samfunnets behov innenfor det aktuelle fagområdet i tillegg til å være relevant for videre karriere. Endring Fjerne situasjonsbeskrivelsene av Kvalifikasjonsrammeverket. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har definert nasjonale rammer for læringsutbytte basert på utdanningsnivå. Læringsutbyttebeskrivelsene skal klart kommunisere hvilken kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten innehar etter endt studie. I forbindelse med høringene som har blitt sendt ut til ulike ledd i organisasjonen har vi fått tilbakemeldinger på at plattformen er for lang, og ønsker dermed å kutte situasjonsbeskrivelser fra plattformen. Det som strykes her er hva det står i Kvalifikasjonsrammeverket at læringsutbytter skal være, og vi mener det dermed er overflødig.

3 3 Nei 5659 Madeleine Sjøbrend FFPK NSO mener det skal legges fram en stortingsmelding om høyere utdanning hvert fjerde år. Meldingen bør ta inn over seg forholdet mellom forskning og utdanning, og ta for seg rammevilkårene for høyere utdanning, kvalitet og relevans og en gjennomgang av institusjonslandskapet med tanke på dimensjonering. Endring Fra stortingsmelding hvert fjerde år til langtidsplan hvert tiende år. NSO mener det skal legges fram en langtidsplan for høyere utdanning hvert tiende år, som skal evalueres og eventuelt revideres to ganger i løpet av perioden. Planen skal ha fokus på kvalitet, samt inneholde konkrete, ambisiøse mål og strategier for videreutvikling av høyere utdanning. Den skal utarbeides med spesielt fokus på studentenes oppfatning og kvalitetsutvikling av utdanningene, med innspill fra alle relevante aktører i sektoren. Det er heftig med en stortingsmelding hvert fjerde år som skal ta for seg både forholdet mellom forskning og utdanning, og ta for seg rammevilkårene for høyere utdanning, kvalitet og relevans og en gjennomgang av institusjonslandskapet med tanke på dimensjonering. Vi mener at en langtidsplan med et lengre tidsperpektiv vil gi mer forutsigbarhet. Med to evalueringer/revideringer i løpet av perioden vil man kunne justere underveis.

4 4 Nei Madeleine Sjøbrend FFPK Dersom eksamen i to eller flere obligatoriske emner faller på samme dato skal studenten ha krav på utsatt eksamen. Endring Presisere at studenten har krav på at utsatt eksamen skal gjennomføres i samme eksamensperiode. Dersom eksamen i to eller flere obligatoriske emner faller på samme dato skal studenten ha krav på utsatt eksamen i samme eksamensperiode. Dersom eksamen i to obligatoriske emner havner på samme tidspunkt skal ikke studenten måtte vente til neste eksamenperiode for å få gjennomført eksamen i et obligatorisk emne. Om dette ikke tilbys vil det gå utover studentens studieprogresjon.

5 5 Nei Madeleine Sjøbrend FFPK NSO mener alle studenter skal ha mulighet til å studere også i sommermånedene. Flere utdanningsinstitusjoner må derfor utarbeide gratis studietilbud i form av sommerskole, og Lånekassen må gi støtte til studenter som ønsker å delta på dette. Strykning Stryke teksten. Må sees i sammenheng med AUs forslag 17 til Velferdspolitisk plattform. Her foreslår de å legge til et avsnitt om støtte fra Lånekassen for å delta på kurs i sommermånedene. Vi mener det ikke trengs å omtales i begge plattformer, og at det dermed kan strykes her.

6 6 Nei Madeleine Sjøbrend FFPK Alle som er utdannet under samme rammeplan skal ha det samme basislæringsutbyttet etter endt studium uavhengig av studiested. Disse utdanningene skal dermed styres gjennom rammeplaner. Rammeplanene må ikke ha et for stort nivå av detaljstyring, men skissere de viktigste linjene for et studium, særlig når det kommer til læringsutbytte. Endring Forkorting av tekst, samt få frem at institusjonene skal få sette preg på læringsutbyttebeskrivelsene med egen faglig profil i forbindelse med utdanninger styrt av rammeplaner. Alle som er utdannet under samme rammeplan skal ha det samme basislæringsutbyttet etter endt studium uavhengig av studiested. Rammeplanen skal dog ikke være så detaljert at institusjonene ikke kan sette preg på læringsutbyttebeskrivelser med egen faglig profil. Sier mye av det samme, men med færre ord og et tydeligere språk.

7 7 Ja Madeleine Sjøbrend FFPK Alle som er utdannet under samme rammeplan skal ha det samme basislæringsutbyttet etter endt studium uavhengig av studiested. Disse utdanningene skal dermed styres gjennom rammeplaner. Rammeplanene må ikke ha et for stort nivå av detaljstyring, men skissere de viktigste linjene for et studium, særlig når det kommer til læringsutbytte. Endring Flyttes til linje 35. Alle som er utdannet under samme rammeplan skal ha det samme basislæringsutbyttet etter endt studium uavhengig av studiested. Disse utdanningene skal dermed styres gjennom rammeplaner. Rammeplanene må ikke ha et for stort nivå av detaljstyring, men skissere de viktigste linjene for et studium, særlig når det kommer til læringsutbytte. For å samle alt som omhandler læringsutbytte på studier på samme sted i dokumentet.

8 8 Nei Madeleine Sjøbrend FFPK Tillegg Legge til at Arbeidstilsynet i større grad må føre tilsyn med studenters læringsmiljø. Arbeidstilsynet må i større grad føre tilsyn med studentenes læringsmiljø både i form av uanmeldte besøk og ved at studenter innrapporterer avvik. Ved avvik skal Arbeidstilsynet foreta enkeltvedtak og gi institusjonen pålegg om loven ikke blir overholdt. Studenter skal være med på tilsynsrundene. Arbeidstilsynet har i dag tilsynsansvar ovenfor studenters læringsmiljø (UHloven 4.3 (6)), og dette må foregå i mye større grad enn hva det gjør i dag for å sikre dette.

9 9 Nei Madeleine Sjøbrend FFPK NSO mener at all høyere utdanning skal være basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. FoUarbeid er viktig for at utdanningene skal være oppdaterte og relevante for å kunne delta i utviklingen av å løse globale, nasjonale og lokale utfordringer. Endring Ikke så FoUspesifikk, og mer om koblingen mellom forskning og utdanning. Ny setning om at det skal benyttes ny kvalitetssikret forskning i utdanningene. Utdanning gis av fagmiljøene ved de respektive utdanningsinstitusjonene. Fagmiljøene har som kjernevirksomhet å bedrive forskning og utdanning. Dette betyr at vitenskapelige ansatte utøver forskning på fagområdet i takt med å formidle sin kompetanse til studenter og samfunnet. Ved å forankre undervisningen til et fagmiljø vil man derfor kunne sikre høy faglig kvalitet i studiene. Dette gir gode vilkår for å løse samfunnsmessige problemstillinger man står overfor lokalt, nasjonalt og globalt. For øke den kritiske refleksjonsevnen hos studentene og relevans i studiet skal fagmiljøene benytte seg av ny kvalitetssikret forskning i utdanningene. Vi ønsker å tydeliggjøre viktigheten av at de vitenskapelige ansatte både forsker og underviser for å sikre god utdanning. I tillegg bør forskning som benyttes i utdanningene være både ny og kvalitetssikret for å sikre at studenene har tilgang til det beste og nyeste innen forskning.

10 10 Nei Madeleine Sjøbrend FFPK For å legge til rette for god FoUbasert utdanning mener NSO at undervisning og formidling knyttet til det aktuelle forskningsprosjektet skal være et kriterium for å få tildeling fra NFR. Strykning Stryke setningen. Ivaretatt av Forskningspolitisk plattform.

11 11 Nei Tine Borg og Susann Strømsvåg AU Tillegg Legge til en setning om pliktarbeid NSO mener betegnelsen «pliktarbeid» ikke skal kunne benyttes om en primæroppgave ved en institusjon, som undervisning og utdanning er. Det er en utfordring at undervisning og forskning ikke har like høy status blant ledere i sektoren og vitenskapelige ansatte ved universiteter og høyskoler. Denne holdningen til status ser vi blant annet ved at undervisningsarbeid i forskrifter og reglementer både nasjonalt og ved institusjoner omtales som pliktarbeid.

12 12 Nei Madeleine Sjøbrend FFPK Tillegg Legge til at NSO vil ha et system for gradering av undervisning. For at undervisning skal vektes i like stor grad som forskning mener NSO at det skal opprettes et system for gradering av undervisning, samt nasjonale retningslinjer for hvordan og hvilken undervisningskompetanse som skal vurderes. Dette skal fungere som et insentiv for å drive med fremragende undervisning, og skal vektlegges på lik linje som forskningsaktivitet i ansettelses og opprykksprosesser. Vi mener at et graderingssystem og retningslinjer vil gjøre det enklere å vektlegge undervisning på lik linje som forskning i ansettelsesprosesser.

13 13 Nei Madeleine Sjøbrend FFPK NSO mener at undervisnings og formidlingskompetanse skal vektlegges ved ansettelser og forfremmelser på lik linje med forskningsaktivitet. Strykning Stryke teksten. Må sees i sammenheng med tilleggforslaget på linje 248, hvor vi foreslår å få med samme meningsinnhold.

14 14 Nei 2800 Madeleine Sjøbrend FFPK Tillegg Legge til avsnitt om digital infrastruktur Utdanningsinstitusjonene behøver tilstrekkelige og brukervennlige digitale løsninger. NSO mener at det derfor må eksistere en totalt integrert søknadsplattform til høyere utdanning, databaser for vitnemål, skikkethetsregister, og politiattester, som institusjonene har tilgang til.en forutsetning for kommunikasjon mellom utdanningsinstitusjon og student er en modulbasert læringsplattform. Plattformen skal sammenfatte dagens digitale læringsplattformer, studentweb og epost sine funksjoner. Dette vil være en forutsigbar og enklere møteplass mellom utdanningsinstitusjon og student. Hvis det er ønskelig kan institusjonene og studentene bli enige om en alternativ plattform for kommunikasjon. Forslaget er todelt, hvor første del går på digitale infrastrukturer som er nødvendig for institusjonen å drive kontinuerlig oppdatering og lagring av studenters data og personalia. Dette er nødvendig for å sikre at essensiell informasjon er riktig og oppdatert til en hver tid og tilgjengelig. Dette er i hovedsak digitaliseringstiltak som er iverksatt hos FSAT og vil bli implementert i stor skala i løpet av Andre del går på studenter og ansattes kommunikasjon og digital struktur av studiet. Ved å redusere antallet plattformer for kommunikasjon, altså mail, læringsplattformer som fronter og itslearning, altså låste systemer, kan man heller benytte seg av et modulbasert system hvor man kombinerer flere funksjoner på et sted. Dette vil forutsette at man vil få en mest mulig sømløs studiehverdag. Det er for tiden lite politikk som er relevant på digitalisering og IKT. KD har satt ned gruppe for å lage en IKT strategi. Derfor er det viktig at NSO har politikk på området.

15 15 Nei Madeleine Sjøbrend FFPK Norsk studentorganisasjon mener at alle innleveringer og eksamener skal innleveres og avlegges digitalt hvor dette er mulig. Endring Fra hvor dette er mulig til at hele eksamensprosessen skal bli digital. NSO mener at hele eksamensprosessen skal bli digital. Bruk av digitale hjelpemidler i forbindelse med arbeid o.l. er noe alle benytter seg av. Da er det fryktelig bakvendt at mange av eksamene i dag foregår på gjennomslagspapir. De digitale verktøyene for å gjøre eksamner heldigitale(med dette menes det at studentene får, gjennomfører, leverer og får begrunnelse og karakter digitalt ) eksisterer allerede og vi mener det bør gjennomføres på alle studier.

16 16 Nei Madeleine Sjøbrend & co. FFPK Alle utdanningsinstitusjoner skal ha lisenser på programvare som er relevante for studiet. Det skal være mulig for studentene å benytte seg av denne programvaren på sine egne, private maskiner. Endring Det skal være nasjonale og fagspesifikke programvarelisenser som studenter skal på lik linje som ansatte ha tilgang til. Programmene skal kunne installeres på privat datamaskin. Dette vil sikre en forutsigbar studiehverdag og garantere mobilitet mellom studiesteder. Siden man kjøper et større antall lisenser samtidig vil man spare på dette. Samtidig sikrer det at studenter har lik tilgang på programvare de trenger for studiet, uavhengig av utdannelsesinstitusjonen man har bakgrunn fra.

17 17 Nei 2990 Madeleine Sjøbrend FFPK Tillegg Legg til mulighet for bruk av opensource Som hovedregel skal lisensiert programvare benyttes. Derimot, hvis det er ønskelig av student eller ansatt, kan open sourcebaserte løsninger benyttes. Grensesnittet for bruk av lisensiert og opensource baserte programmer er i dag nærmere sømløst. Overgangen mellom for eksempel tekstbehandlingsprogrammer som Microsoft Word og Google docs er i større grad minimalt, og begge har sine fordeler og ulemper. Dette er gjeldende for mye av opensource og lisensierte programmer. Det er derimot at undervisere og studenter har egne preferanser for hva de fortrekker å bruke. Derfor bør det, hvis NSO skal mene noe om lisenser, at det skal være mulighet for å velge ulisensiert programvare, altså opensource, også.

18 18 Nei Madeleine Sjøbrend & co. FFPK Bestått/ikkebestått kan benyttes når det er sentralt at studentene har kjennskap til emnets innhold fremfor å se hvilket nivå studenten er på. Bestått/ikkebestått skal brukes for å vurdere praksisperioder. Bestått/ikkebestått skal ikke omregnes til en karakter i opptak til andre grader eller studier. Nivået for bestått skal tilsvare karakteren C eller bedre. Endring Endre til at skalaen kan benyttes der det kan begrunnes faglig og at det er i henhold til nasjonale retningslinjer, samt at det skal være mulig å oversette til AFskalaen. For å benytte seg av karakterskalaen bestått/ikke bestått må institusjonen kunne begrunne det faglig og være i henhold til nasjonale retningslinjer, men bruken skal begrenses. For å sikre studentmobilitet skal denne skalaen kunne oversettes til karakter på AFskalaen. En arbeidsgruppe i UHR har utarbeidet retningslinjer for bruk av karakterskalaen bestått/ikke bestått, og legger seg på linje med disse. At bestått/ikke bestått skal benyttes i praksis er omfattet av disse. Angående oversetting til karakterskalaen er dette viktig for studenter med en stor andel emner med bestått/ikke bestått siden dette ofte blir sett på som en E i utlandet.

19 19 Nei Madeleine Sjøbrend & co. FFPK Alle studenter skal kun vurderes ut fra egen prestasjon. NSO mener man skal gå bort i fra normalfordelingsprinsippet. Endring Legge til at man kan benytte karakterfordeling over tid for å evaluere faglig nivå. Alle studenter skal utelukkende vurderes ut fra egen prestasjon. NSO mener man ikke skal benytte seg av normalfordeling ved enkelteksamener, da det ikke viser en students reelle kompetanse. Karakterfordeling kan derimot benyttes for å evaluere faglig nivå på et emne over tid. Ved å se på karakterfordelingen over tid vil kan kunne evaluere det faglige nivået ved et emne eller et studieprogram. Dette kan bidra til kvalitetssikringssystemene ved institusjonen.

20 20 Nei 3230 Madeleine Sjøbrend & co. FFPK Tillegg Legge til etterprøvbarhet og klaging på muntlig eksamen. Etterprøvbarhet og klaging på muntlig eksamen kan sikres ved hjelp av film eller lydopptak under eksaminering. For å sikre personvern er det nødvendig med studentens samtykke. Det er et problem at man ikke kan etterprøve en muntlig eksamen. Ved hjelp av film eller lydopptak kan dette være mulig. Studenten må selvsagt samtykke, men dette gir en sårt tiltrengt mulighet for etterprøvbarhet for muntlig eksamen og kan omfatte mer bare formelle feil.

21 21 Nei Madeleine Sjøbrend & co. FFPK I utdanninger som utdanner mennesker som skal jobbe innen utdanning, helse og omsorg eller andre yrker hvor det naturlig stilles spesielt høye krav til yrkesetikk har utdanningsinstitusjonene et ansvar for å sikre at kandidatene er skikket til det aktuelle yrket. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å sikre at studentene de uteksaminerer er skikket til å utføre yrket de utdanner seg til. Gjennom hele studiet og i praksisperiodene skal det i utdanninger som er underlagt forskriften om skikkethetsvurdering[1] foregå en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter. NSO mener at forskriften om skikkethetsvurdering også bør gjelde for videreutdanninger innenfor de aktuelle utdanningene. Endring Fjerner gjentakelse, et videre begrep om hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsforskriften, samt får med at skikkethetsvurdering også gjelde etter og videreutdanning. I forskrift om skikkethet i høyere utdanning er det regulert hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering. Utdanninger som omfattes av skikkethetsforskriften skal være utdanninger der kandidatene gjennom utdanningsløp og yrkesliv kommer i kontakt og jobber med særlig sårbare og utsatte samfunnsgrupper. For de utdanningene som allerede omfattes av skikkethetsforskriften skal skikkethetsvurdering være en del av utdanningsløpet på alle nivåer av utdanning. Også etter og videreutdanning. Mer presist å si at det skal være der man kommer i kontakt med særlig sårbare og utsatte samfunnsgrupper, fremfor en oppramsning som slutter med eller andre yrker. Det er de sårbare og utsatte samfunnsgruppene skikkethetsforskriften er til for. Det er også viktig at forskriften omfatter etter og videreutdanning, da man frem til nå har hatt problemstillinger knyttet til dette i sektoren.

22 22 Nei 3360 Madeleine Sjøbrend & co. FFPK Tillegg Legge til at studenter skal få spesifikk veiledning, samt tilbud om utvidet veiledning også etter en skikkethetssak er avsluttet. I tilfeller hvor det er tvil om studentenes skikkethet skal studenten få veiledning som er spesifikt rettet mot grunnlaget for tvilsmelding. I etterkant av en skikkethetssak hvor studenten ikke blir ansett som uskikket skal studenten allikevel få tilbud om utvidet veiledning også etter at saken er avsluttet. Det er viktig at den utvidete veiledningen som gis i forbindelse med tvilsmeldingen er spesifikt rettet mot det studenten sliter med. I tillegg er det viktig at studenten får tilbud om utvidet veiledning selv om hen ikke blir ansett som uskikket for å sikre studenten god oppfølging.

23 23 Nei Madeleine Sjøbrend & co. FFPK For å sikre like muligheter til å ta høyere utdanning mener NSO at alle ekstra utgifter i forbindelse med studiepoenggivende praksis skal dekkes av Kunnskapsdepartementet, gjennom bevilgninger til utdanningsinstitusjonen. Endring Forkorting av setning og endring av begrep slik at det stemmer overens med de andre endringsforslagene. Alle ekstra utgifter tilknyttet obligatorisk praksis skal dekkes av Kunnskapsdepartementet, gjennom bevilgninger til utdanningsinstitusjonen. Forkorting av setning og endring av begrep slik at det stemmer overens med de andre endringsforslagene.

24 24 Nei 4230 Madeleine Sjøbrend & co. FFPK Tillegg Der det ikke er tilstrekkelig med ressurser hos nærmeste enhet på utdanningsinstitusjonen skal karriereveiledningstjenester kompensere for veiledningen av studenten i praksis. Avtaler som institusjonen tilbyr skal være fattet i samsvar med Råd for Samarbeid med Arbeidslivet (RSA), fagmiljøene og tilsvarende tillitsvalgte studenter ved studieprogrammene. Det skal aktivt utlyses praksisstillinger for studenter lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Praksisstillingen skal regulere arbeidsforholdene ved praksisstedet gjennom en tilstrekkelig arbeidskontrakt. Vi mener det er viktige tiltak for å sikre et tilstrekkelig antall praksisplasser, samt kvalitetssikre disse. Dersom det ikke er nok muligheter for studenten å nytte seg av praksis gjennom avtaler institusjonen har, skal man fortsatt ha muligheten til å kunne ta dette via praksisstillinger som utlyses gjennom andre kanaler.

25 25 Nei 4230 Madeleine Sjøbrend & co. FFPK Tillegg Legge til at det skal være mulig å få godskrevet praksis i etterkant om det oppfyller visse vilkår. Studenter skal ha mulighet for å få godskrevet praksis i etterkant i form av studiepoeng. Dette krever at studenten må fremlegge dokumentasjon som viser til tilstrekkelig utøvelse av kunnskap, metode og erfaringer som er relevant for utdanningen, og som kan vurderes. Om en student tidligere har hatt et praksisopphold som er relevant for studiet mener vi at studenten burde kunne få utbytte av dette i form av studiepoeng, på samme måte som man kan få godskrevet fag fra andre institusjoner.

26 26 Nei 4230 Madeleine Sjøbrend & co. FFPK Tillegg Nytt underkaptittel. At alle studier skal ha tilbud om arbeidslivsrelevant praksis. X.X. ArbeidslivspraksisAlle studier skal ha et tilbud om arbeidslivsrelevant praksis i løpet av studiet. Praksis skal være studiepoenggivende i seg selv eller integrert i et emne. Dette omfatter studier som ikke er styrt av dagens eksisterende rammeplaner. En forutsetning for dette er at praksisen er ulønnet og at studenten har tilgang til samme ordninger for veiledning, kvalitetssikring og varsling som ved obligatorisk praksis. Det skal også være mulig å ta denne praksisen i utlandet. Vi menter at alle studenter skal ha dette tilbudet for å trene på reelle arbeidssituasjoner.

27 27 Nei Madeleine Sjøbrend & co. FFPK Minst 30 prosent av medlemmene i alle kollegiale beslutningsorgan i universitetene og høyskolene skal være studenter. Strykning Ivaretatt av Politisk dokument om styring og ledelse.